• 18. jun 202616:29· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2026 under Finansdepartementet og Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (lønsregulering for arbeidstakarar i det statlege tariffområdet 2026 m.m.) (Innst. 461 S (2025–2026), jf. Prop. 100 S (2025–2026))

  Hanne Beate Stenvaag (R) [16:29:55] (komiteens leder): For Rødt står de fagorganisertes forhandlingsfrihet sentralt, men det skal ikke være tvil om at vi samtidig er glade for at det på nytt er etablert en felles avtale for statsansatte. Det er i tråd med tidligere flertallsvedtak i Stortinget, som har bedt regjeringen initiere nettopp dette. Slik var situasjonen før 2016, og slik skal den være framover. Rødt mener at dette etablerer nødvendige rammer for i framtiden å kunne sikre lik lønn for likt og likeverdig arbeid i staten. Det vil bidra til å forhindre usaklig forskjellsbehandling av ansatte. Partene i oppgjøret har videre blitt enige om at årets lønnsdannelse skal avgjøres lokalt, og da blir det sånn, men da ligger det et stort ansvar på staten som arbeidsgiver. Rødt er glad for signalene fra statens personaldirektør, Bente Kraugerud, som kom 3. juni. I en offentlig orientering til alle ansatte sa hun følgende: «Det er ganske lenge siden det ble ført felles forhandlinger mellom alle partene som er representert i virksomheten med en felles lønnspott, men det er altså det man skal gjøre i år. Med denne profilen, med all lønnsfordeling til lokale forhandlinger, så er det partene lokalt som må ivareta en rimelig lønnsutvikling for alle. Det er fortsatt statens lønnspolitikk, men dette ansvaret skal nå løftes lokalt.» Felles lønnsmasse med felles forhandlinger er nettopp måten staten kan oppfylle sitt ansvar for en helhetlig lønnspolitikk på. Da påligger det staten som arbeidsgiver et stort ansvar for å sørge for at det skjer på en måte som ivaretar statens lønnspolitikk, altså i tråd med hva personaldirektøren i staten selv nylig har understreket. I Rikslønnsnemnda i november 2024 gikk staten langt i å stadfeste at splittingen i to avtaler, sånn den hadde vært praktisert spesielt de to siste årene, hadde ført til ulikebehandling og urimelige lønnsforskjeller mellom ansatte med ellers like oppgaver. Det er det nå slutt på. Jeg merker meg samtidig at staten har i underkant av 200 ulike virksomheter, og i alle disse skal det nå forhandles lokalt. Det vil medføre en betydelig ressursbruk, både for dem som representerer arbeidstakerne, og for dem som representerer arbeidsgiver. Men sånn er det denne gangen, og det er det partene har blitt enige om. Jeg vil gratulere de fagorganiserte i staten med igjen å ha fått en felles avtalestruktur. Det var på høy tid.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. jun 202612:16· Replikk

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Menneskerettighetene i Norge 2025 – NIMs årsmelding (Innst. 323 S (2025–2026), jf. Dokument 6 (2025–2026))

  Takk for svaret. Det er bra å høre at det gjør inntrykk. Sånn er det når man stiller to spørsmål: Tiden gikk for fort. Siden jeg da fikk lov til å fortsette, tenkte jeg jeg skulle ta opp igjen dette som gjelder om man skal ha lov til å ha med seg tolk og advokat i den veldig, veldig spesielle situasjonen som er at man blir avhørt av hjemlandets myndigheter mens man er internert på Trandum.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. jun 202612:14· Replikk

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Menneskerettighetene i Norge 2025 – NIMs årsmelding (Innst. 323 S (2025–2026), jf. Dokument 6 (2025–2026))

  Jeg vil gjerne følge opp det som gjelder Trandum. For det første lurer jeg på om det gjør inntrykk på statsråden å se listen over alle som har kommet med kritikk av forholdene på Trandum. For det andre vil jeg også gjerne benytte anledningen til å ta opp spesifikt det som gjelder retten til å ha med tolk og advokat ved avhør av hjemlandets myndigheter på Trandum. Verden er jo ikke alltid så svart-hvitt som vi kan tenke at den er. Hvis en norsk flyktning hadde blitt sendt til Sverige under krigen i Norge og skulle blitt avhørt av nazistiske myndigheter i Sverige på et utlendingsinternat, kan vi jo selv tenke oss hvordan det ville være. Jeg lurer på: Har man rett til å ha med tolk og advokat ved avhør av hjemlandets myndigheter, eller har man ikke det?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. jun 202612:08· Innlegg

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Menneskerettighetene i Norge 2025 – NIMs årsmelding (Innst. 323 S (2025–2026), jf. Dokument 6 (2025–2026))

  Det er interessant å få ordet etter et parti som snakker ned menneskerettighetene på en sånn måte, vil legge ned NIM og også vil legge ned f.eks. Sametinget, noe som ville være med på å svekke rettighetene til samer, noe som også blir tematisert i årsmeldingen. Jeg vil takke NIM for årsrapporten og mener at NIM har en utrolig viktig rolle i å peke på utfordringer i samfunnet vårt. I mitt innlegg vil jeg fokusere på NIMs anbefaling om forholdene på Trandum. Anbefalingen peker på at det over lang tid har vært fremmet kritikk fra mange instanser om ivaretakelsen av menneskerettighetene på Trandum utlendingsinternat, og de lister opp både seg selv, Sivilombudet, Tilsynsrådet for Trandum, Europarådets torturkomité, FNs menneskerettighetskomité og FNs torturkomité. Det er nesten ikke til å tro – en sånn liste. Hvorfor gjør ikke regjeringen og statsråden noe med dette? Er det fordi det er en gruppe mennesker som er nederst på alle rangstiger for tiden? Men er det ikke nettopp der vi skal måles som samfunn i forbindelse med menneskerettighetene – hvordan vi behandler dem som av mange ses på som nederst på rangstigen? Jeg vil minne om at mange av dem som sitter på Trandum, er mennesker som har prøvd å flykte fra hjemlandet sitt uten å bli anerkjent som flyktninger. Det er mennesker som har opplevd mer enn mange av oss kan forestille seg. Det er mennesker Norge ikke vil ha. Ikke desto mindre er det viktig at vi har en standard på behandlingen som ikke får kritikk av alt som kan krype og gå på feltet. Kritikken handler om et betydelig fengselsliknende preg med store restriksjoner. Det er bekymringsfullt at arbeidet med nye regler for internatet ikke prioriteres av Justis- og beredskapsdepartementet, og det er viktig å lytte til NIM når de mener at forslagene bør forbedres. De sier at det må gjøres individuelle vurderinger som gjør at man ikke rutinemessig har veldig inngripende tiltak når det ikke er nødvendig. Det gjelder f.eks. innlåsing og å bli fratatt kommunikasjonsmidler. Som jeg har vært inne på, snakker vi om mennesker som er i en utrolig vanskelig situasjon, og som har en stor grad av sårbarhet. Tilsynsrådet for Trandum var ute med en skarp kritikk av praksisen med å la andre land avhøre folk mens de sitter internert på Trandum, uten å ha med advokat eller tolk. Denne praksisen har fortsatt. Statsråden sier at man skal kunne ha med seg advokat og tolk, men det er stadig eksempler på at dette ikke skjer, også uten at det gis svar på hvorfor og hva slags regelverk som egentlig gjelder. Det var nettopp oppslag i media om en etiopisk kvinne som fikk ha med advokat, men advokaten måtte sitte bak et skjermbrett, og det var ikke anledning til å ha med tolk, noe som gjorde situasjonen ganske meningsløs. Forholdene ved Trandum er en verkebyll. Jeg vil takke alle instanser, bl.a. NIM, som tar opp forholdene igjen og igjen. Dette må rett og slett tas ordentlig tak i og gjøres noe med.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 16. jun 202612:57· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))

  Jeg vil gjerne fortsette med å trekke fram et forslag til som vi er veldig fornøyd med at det blir flertall for. Det er det som tar for seg situasjonen til vertskommunene etter HVPU-reformen. Når man kjører gjennom Borkenes, i Kvæfjord kommune i Troms, ser man med en gang at bygda skiller seg ut fra mange andre bygder, med store institusjonsbygg, fra det som var Trastad gård, sentralinstitusjon for mennesker med utviklingshemming, fra 1954 til 1991. På det meste var det 375 pasienter der. Da HVPU-reformen kom, valgte mange å bli boende i institusjonskommunen, og Kvæfjord, sammen med andre vertskommuner, tok på seg et stort ansvar. Pensjonsforpliktelsene for disse kommunene vil fortsette videre i flere tiår, og det er urimelig at disse kommunene skal ha en stor økonomisk ekstrabelastning på grunn av historien og det ansvaret de tok på seg. Så tenkte jeg jeg skulle argumentere for noen forslag vi ikke har fått med oss flertallet på, så da er det bare å høre ordentlig etter. Det ene handler om forslaget fra kommunekommisjonen om å forenkle investeringstilskuddet til omsorgsboliger og sykehjem og å myke opp kravene knyttet til størrelse og antall boenheter. Flere brukerorganisasjoner har uttrykt stor bekymring for at dette kan føre til mer institusjonsliknende løsninger, der kommunene i større grad kan samle mennesker med funksjonsnedsettelser i store institusjoner med felles bemanning. Fra i år er FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne inkorporert i menneskerettsloven, hvor det bl.a. er en forpliktelse om at mennesker med funksjonsnedsettelser ikke pålegges en bestemt boform. Jeg håper at grunnen til at dette forslaget ikke får flertall er at noen mener dette er en selvfølge, men mange av dem som er berørt, er bekymret for at det ikke er det. Det andre er flere forslag vi har som handler om premieavviket, hvor særlig spørsmålet om kompensasjon for rentetapet kommunene har fått gjennom denne ordningen, burde fått flere stemmer. Dagens ordning innebærer at kommunene har gitt staten rentefrie lån på til sammen 63 mrd. kr, og kommunenes rentekostnader utgjør om lag 3 mrd. kr i året. Dette er ikke min påstand, det mener også departementet. Premieavviket er generelt en dårlig deal for kommunene, og at fattige kommuner skal gi rentefrie lån til en søkkrik stat, gir ingen mening. Det tredje forslaget jeg vil slå et slag for, er å åpne for at kommuner kan sette ulik eiendomsskattesats på ordinære boliger og fritidsboliger for å øke det lokale selvstyret. I dag er det lov å sette ulik sats for eiendomsskatt på boliger, ubebygde tomter og næringseiendom, og det er lov til å skille mellom bymessig bebyggelse og rurale deler av kommunen. Det er derimot ikke lov å sette ulik skattesats på ordinær bolig og fritidsbolig, noe vi mener det burde vært større handlingsrom for kommunene til å kunne vedta, nettopp for å øke det lokale selvstyret.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 16. jun 202612:03· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))

  Når det gjelder kommuneøkonomi, står det i proposisjonen at kommunesektoren reelt sett reduserte utgiftene i 2025, at det ble kuttet i vikarbruk, ekstravakter og overtid, at investeringene har avtatt, og også dette med at 40 pst. av kommunene reduserte antall årsverk innenfor helse- og omsorg. I mitt hode er det litt ulogisk at vi både snakker om at vi trenger arbeidskraft, særlig innenfor helse- og omsorg, og at behovet øker i forhold til demografien – og likevel reduseres utgiftene. For meg sier det noe om en presset økonomi, på tross av at det har blitt bevilget mye til kommunene de siste årene. Med dette som bakteppe: Vil statsråden friskmelde kommuneøkonomien, og tenker statsråden at 0,5–1 mrd. kr i økte frie midler er nok?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 16. jun 202611:23· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))

  I Rødt er vi ikke imot ideelle aktører innenfor velferden, men det er jo helt hevet over enhver tvil at de kommersielle aktørene innenfor velferden driver for å tjene penger. For oss er det en grunnleggende forskjell. Det er jo ikke sånn at det blir billigere om private driver, så det handler bare om pengene skal gå til felles velferd, eller om de skal gå i lommen til folk som vil tjene penger på å tilby velferdstjenester. Når det gjelder barnehager, har vi sett at noen av dem som kanskje har lykkes best med store barnehagekjeder, har blitt skatteflyktninger i Sveits og dratt av gårde med milliarder i lommen – som er hentet fra våre felles skattepenger. Her står vi på helt forskjellige kloder. Vi mener at folk skal ha gode tilbud, og at skattepengene skal gå til velferd og ikke i lommen på det vi – ja – kaller for velferdsprofitører, som de ofte også er.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 16. jun 202611:21· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))

  Her var det mange spørsmål på en gang. Når det gjelder hvem som skal bestemme over f.eks. arealpolitikken i kommunene, er det jo åpenbart at kommunestyret bestemmer veldig mye. Det er også åpenbart – og det vil jeg tro at representanten fra Fremskrittspartiet er enig i – at kommunestyret må forholde seg til nasjonalt lovverk og regelverk. Så vil det være situasjoner hvor det vil være konflikter. I veldig mange tilfeller løses dette på minnelige måter. Hadde det vært så vel at det var Rødt som bestemte på Stortinget, hadde vi kanskje vært i en annen situasjon, men jeg mener at det at det er mulig å komme med innsigelser, at Sametinget skal ha en stemme når man skal avgjøre arealsaker, er utrolig viktig for demokratiet. Vi kan heller ikke ha det sånn at det er næringslivet som skal få fullstendig frie rammer til å gjøre akkurat hva de vil. Dette er en demokratisk prosess som involverer mange.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 16. jun 202611:15· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))

  Hanne Beate Stenvaag (R) [11:15:27] (komiteens leder): Kommunene i Norge er hjertet i den felles velferden og et hovedverktøy i kampen mot Forskjells-Norge. Alle skal kunne leve et godt liv, uavhengig av hvor en bor eller hvor mye penger en har. Sterke og gode velferdsløsninger er garantisten for små forskjeller og at det er lys i husene over hele landet. Trang kommuneøkonomi fører til det motsatte – da blir det kutt i og sentralisering av tjenester til innbyggerne. Barnehager, skoler og sykehjem blir lagt ned, og nødvendige helsetilbud flyttes lenger unna der folk bor. 2024 var et annus horribilis i norske kommuner, det er hevet over enhver tvil. 2025 ser bedre ut på et overordnet nivå, men det er ingen grunn til å friskmelde kommuneøkonomien, noe vi er helt enige med KS om. Forskjellene mellom kommunene er store. En av tre kommuner gikk med underskudd i 2025, og en av fire gikk med underskudd både i 2024 og 2025. En av ti kommuner har ikke disposisjonsfond, og mange kommuner har kuttet seg til overskudd. I proposisjonen står det rett ut at kommunesektoren reelt sett reduserte utgiftene i 2025, at kommunene kuttet i vikarbruk, ekstravakter og overtid, og at investeringene har avtatt. Tall fra Fagforbundet viser at der den gjennomsnittlige økningen i antall årsverk i kommunene de siste ti årene har ligget på rundt 3 200 i året, var økningen i 2025 på usle 264 årsverk. Faktisk reduserte over 40 pst. av kommunene antall årsverk innenfor helse og omsorg i 2025, og det samtidig som behovene øker fordi befolkningen blir eldre. Hva blir resultatene av denne utviklingen? Jo, redusert velferdstilbud for brukere, færre som får tilbud og en mer krevende arbeidshverdag for de ansatte. Utfordringen med en aldrende befolkning og at det vil mangle arbeidskraft, særlig i distriktene, er en helt reell utfordring. Det sies at penger alene ikke kan løse disse problemene, men det som er helt sikkert, er at mangel på penger ikke gjør det noe lettere. Hvis man skal omstille i kommunene, er ikke det noe som bare skal skje inne i hodene til befolkningen, som å forvente mindre, eller i beina til de ansatte, som å løpe fortere. Hvis omstilling skal være noe annet enn ren kuttpolitikk, koster god omstilling ofte mer i en periode. Det kan f.eks. være investering i bygg som er tilpasset, eller i omstillingsprosjekter som gir ansatte og brukere reell medvirkning. Kommuner som har kniven på strupen, dårlig økonomi og primært fokuserer på effektivitet, kan fort komme til å velge kortsiktige løsninger og kutt framfor god omstilling. Vi mener det fortsatt er et stort behov for å styrke kommunesektoren. Vi er glade for at de rød-grønne samarbeidspartiene fikk til en økning på 5 mrd. kr i budsjettforliket i desember, og sammen med flere av budsjettpartnerne sier vi klart fra om at den økningen i frie midler som er foreslått fra regjeringen, 0,5–1 mrd. kr, ikke er nok. Også fylkeskommunene har store utfordringer knyttet til vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene og til de store kostnadsøkningene innenfor kollektivtrafikken, som de siste årene har vært veldig mye høyere enn kommunal deflator. Jeg vil trekke fram noen gledelige flertall vi er en del av i forslagene til vedtak i dagens sak. For det første er det en samlet komité som vil at den utvidede TT-ordningen skal videreføres som et øremerket tilskudd. En samlet tilbakemelding fra organisasjonene til de som trenger utvidet TT-ordning, har vært at å fjerne øremerkingen ville være et enormt tilbakeslag for deres menneskerettigheter, likestilling og muligheter til å delta fullt ut i samfunnet – og at de geografiske forskjellene ville øke. Jeg er også glad for at en samlet komité står bak å be regjeringen vurdere om ansvaret for den utvidede TT-ordningen skal flyttes til Nav, noe mange av de samme organisasjonene har tatt til orde for. For det andre er det veldig gledelig, særlig for meg som er representant fra Troms, at en samlet komité står bak å be regjeringen vurdere å likestille innsatssonen i Nord-Troms med innsatssonen i Finnmark i distriktstilskudd Nord-Norge. I fjor var det bare Rødt og SV som fremmet et tilsvarende forslag. I dag er satsen per innbygger nesten dobbelt så høy i Finnmark som i innsatssonen i Troms. Troms fylkesting har nettopp kommet med en enstemmig uttalelse hvor de peker på at Nord-Troms og Finnmark har hatt et historisk fellesskap knyttet til tvangsevakuering og nedbrenning under andre verdenskrig, og at gjenreisingen var et felles nasjonalt prosjekt. Utfordringene knyttet til lange avstander, spredt bosetting, krevende klima, små arbeidsmarkeder og befolkningsnedgang er også felles for hele tiltakssonen, og når det gjelder personrettede virkemidler, behandles allerede hele tiltakssonen likt. Å likestille innsatssonen i Nord-Troms er god distriktspolitikk, og ikke minst god beredskapspolitikk. I samme slengen kunne vi kanskje ha gjort som Troms fylkeskommune foreslår: å lage en navnekonkurranse for å finne et litt kulere navn enn innsatssonen. Jeg tar opp forslagene Rødt har alene.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 16. jun 202610:50· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))

  Jeg vil også ta opp dette med kommunesammenslåing, som jo Høyre har veldig stor tro på skal løse mange utfordringer. Da har jeg lyst til å trekke fram et eksempel fra Senja kommune, som jo også er høyrestyrt, hvor man hadde en intensjon om å beholde en desentralisert tjenestestruktur ved kommunesammenslåing, men etter kun kort tid er alle sykehjem lagt ned, bortsett fra det i den tidligere største kommunen, nemlig på Finnsnes. Jeg har to spørsmål. Det ene er hvordan kommunesammenslåing skal føre til bedre økonomi uten at det nødvendigvis betyr sentralisering av tjenestetilbud. Det andre er om representanten deler min tolkning av motstanden blant folk f.eks. nå på Toten mot kommunesammenslåing, at det er en motstand mot en sånn type lokal sentralisering.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 10. jun 202611:56· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Julie E. Stuestøl, Ingrid Liland og Frøya Skjold Sjursæther om karantene mot svingdør mellom politikk og lobbyvirksomhet (Innst. 412 S (2025–2026), jf. Dokument 8:259 S (2025–2026))

  Først vil jeg bare benytte anledningen til å si at jeg er litt overrasket over naiviteten som har kommet fram på talerstolen her, særlig fra høyresiden, når man sier at det bare er fint at folk får litt forskjellig erfaring. Det framstår ikke som om man tar på alvor de utfordringene som også kan ligge i denne problemstillingen. Men konkret vil jeg gjerne spørre statsråden om det forslaget som vi har omtalt, og som ligger fra et mindretall i karantenelovutvalget, om at ved karantene skal godtgjørelsen settes til 80 pst. av lønna. Hva tenker statsråden om dette forslaget, særlig tatt i betraktning av det høye nivået på lønna til de aller fleste dette vil gjelde?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 10. jun 202611:40· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Julie E. Stuestøl, Ingrid Liland og Frøya Skjold Sjursæther om karantene mot svingdør mellom politikk og lobbyvirksomhet (Innst. 412 S (2025–2026), jf. Dokument 8:259 S (2025–2026))

  Hanne Beate Stenvaag (R) [11:40:36] (komiteens leder): Jeg vil gi ros til MDG for å ta opp dette viktige temaet om svingdør mellom politikk og lobbyvirksomhet. Forsker Marte Lund Saga kom i fjor med en artikkel hvor hun peker på en kraftig vekst i det hun kaller svingdørbånd mellom politikk og næringsliv. Tallene hun kommer med, sier sitt: I 2005 hadde rundt 3 pst. av de 500 største norske selskapene tidligere politikere i styret, og i 2020 var tallet 17 pst. – altså en voldsom økning i løpet av ikke så lang tid. Hun mener at dette ikke er uproblematisk, fordi ekspolitikerne tar med seg politisk og sosial kapital – både innsidekunnskap om hvordan systemet fungerer, og ikke minst et relevant politisk nettverk. Hun sier at makt i økende grad utøves utenfor det åpne, demokratiske rommet – noe hun kaller for «stille makt». Det er bra at det tidligere i år ble flertall for å utrede et lobbyregister. Det er et demokratisk problem at noen har mye penger til å påvirke politiske beslutninger. Selv om vi ikke skal være naive og tro at det løser alt, er det klart at et lobbyregister vil føre til mer åpenhet. Rødt er enig i at det økende omfanget av overganger mellom politikk og ulike former for lobbyvirksomhet er på vei til å bli et samfunnsproblem, og noe som på sikt kan svekke demokratiet. Vi er også enig i at seks måneders karantenetid ikke er mye. Samtidig er det ganske kort tid siden karanteneloven ble gjennomgått. Blant annet er informasjonsplikten utvidet fra 12 til 18 måneder, og statsråder, statssekretærer og politiske rådgivere kan ilegges saksforbud i inntil 18 måneder. Derfor har vi sammen med SV et litt mildere forslag enn det som ligger i representantforslaget, fordi vi mener at lovendringer med så potensielt inngripende virkning for enkeltpersoner bør utredes tilstrekkelig før de eventuelt innføres. Vi støtter likevel MDGs løse forslag subsidiært. Det er bedre å innføre en slik endring enn å beholde status quo. Hvis man blir ilagt karantene, får man i dag full lønn eller godtgjørelse som tilsvarer full lønn. Vi mener dette er en god anledning til å plukke opp et forslag fra et mindretall i karantenelovutvalget, som foreslo at godtgjørelsen skulle settes til 80 pst. istedenfor full lønn. Det er rimelig hvis man blir ilagt karantene, at man er sikret inntekt, men det er heller ikke urimelig å lage ordninger som gjør at det ikke er noe insentiv til å velge løsninger som gir karantene – men heller ordninger som oppfordrer til å søke seg til virksomheter som ikke innebærer karantene. Dessuten vil 80 pst. av de lønningene vi snakker om, uansett være nok til salt i grøten, for å si det sånn. Jeg vil derfor slå et slag for forslaget om å redusere godtgjørelsen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 10. jun 202611:11· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Lov om datadeling og dataforvaltning (dataforvaltningsloven) (Innst. 387 L (2025–2026), jf. Prop. 54 LS (2025–2026))

  Hanne Beate Stenvaag (R) [11:11:03] (komiteens leder): Mer åpenhet om offentlige data er viktig, og det er i all hovedsak bra. Jeg vil særlig trekke fram et av de definerte formålene med lovendringene som nå kommer: å sikre og å lette innbyggernes tilgang til offentlig informasjon og datasett. Norge har i mange år gått i front internasjonalt på dette området. Det er naturlig å se dagens lovendringer som en forlengelse av regler vi allerede har. Offentlighetsloven er noe vi med rette kan skryte av. På liknende måte har vi miljøinformasjonsloven. Norge har gått i front for å gi egne innbyggere innsyn i offentlig sektors aktivitet. Bare sånn kan vi kontrollere, vurdere og ettergå det som skjer i det offentlige. Det gjør jobben for mediene lettere. Det motvirker korrupsjon og kameraderi. Gjennomsiktighet på alle nivåer er noe vi trenger enda mer av. Derfor er det litt pussig at lovendringene vi behandler i dag, kommer som et resultat av et EU-direktiv og ikke et eget norsk initiativ, men sånn er det. Rødt stemmer i dag for lovendringene, men mot å innlemme direktivet og forordningene i EØS-avtalen. Det er det gode grunner til. Forslaget er å innlemme et komplisert og detaljert regelverk i norsk lov. Det utfordrer norsk datasuverenitet. De samlede og langsiktige konsekvensene av å innlemme omfattende digitale regelverk i EØS-avtalen er ikke kjent. Vi er også skeptiske til andre ting, som også er påpekt i høringene. Hvordan ivaretas personvernet? Hvordan sikrer vi anonymitet? Sånne spørsmål er ikke besvart godt nok. Dette åpner også opp for en større kommersiell utnyttelse av offentlige data. Det følger med på kjøpet når vi gjør offentlige datasett tilgjengelige. Men det reiser også viktige spørsmål. Rødt vil advare mot det som ofte kalles sosialisering av kostnader og privatisering av inntekter. Direktivet legger opp til dette. Private firmaer som utnytter offentlige data kommersielt, skal slippe å betale for dem, mens det offentlige, inkludert små kommuner, kan bli sittende med regningen for å sammenstille dataene. Direktivet burde her ha trukket et skille – på den ene siden journalistikk og ideelle aktører, på den andre siden kommersiell utnyttelse. Målet med å dele data fra offentlige sektor må være å styrke fellesskapet og styrke demokratiet. Vi må sikre at verdiene som skapes, kommer hele samfunnet til gode.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. jun 202610:02· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ove Trellevik, Anne Kristine Linnestad, Haagen Poppe og Tage Pettersen om å be regjeringen stanse Statsforvalteren i Agder sin prosess med å omgjøre rettskraftige kommunale dispensasjonsvedtak (Innst. 421 S (2025–2026), jf. Dokument 8:230 S (2025–2026))

  Jeg minner om hva denne saken handler om: Statsforvalteren i Agder har avdekket en rekke ulovlige forhold og mangler i byggesaksbehandling i strandsonen. Strandsonen langs sørlandskysten er under sterkt press. Til tross for at det ikke er tillatt å bygge i strandsonen, bygges det stadig mer. Det er det saken handler om. Jeg vil sterkt advare mot å stanse den videre oppfølgingen av disse sakene. Å stanse oppfølgingen av enkeltsaker vil kunne få som konsekvens at utbygging som ikke skulle hatt dispensasjon, nå vil finne sted. Det er i ytterste konsekvens irreversibelt. Det alene tilsier at Statsforvalterens arbeid bør få fortsette. Å instruere regjeringen til å stanse Statsforvalteren vil svekke tilliten til offentlig forvaltning. Jeg vil minne om funnene i Agder: Det er avdekket mangler i om lag 80 pst. av de 178 dispensasjonsvedtakene som er gjennomgått. Det er funnet vesentlige mangler i samtlige av de 23 sakene som har vært gjenstand for nærmere undersøkelser. Lovlighetskontrollen som pågår nå, gjelder et lite utvalg av disse sakene. Det gjelder bare de mest alvorlige. Denne saken handler også om langt mer. Det er Stortinget, gjennom kommuneloven § 27-1 annet ledd, som har gitt mulighet til å iverksette kontroll dersom det foreligger særlige grunner. Og Stortinget har gitt klart beskjed om at det er kontrollorganets såkalte frie skjønn som skal avgjøre om det foreligger særlige grunner. Det er akkurat det statsforvalter har gjort. De har brukt sitt frie skjønn til å sette i gang lovlighetskontroll i de mest alvorlige sakene. De følger bokstavelig talt reglene Stortinget har laget. Det er oppsiktsvekkende at flere partier ønsker å blande seg inn i dette. Hvordan ville reaksjonene vært hvis Stortinget grep direkte inn for å stanse granskninger og lovlighetskontroller på andre områder, for eksempel innen helse og omsorg? Det ville selvsagt ikke skjedd. Det er bygget opp en merkelig allianse det siste året hvor flere partier ønsker å svekke Statsforvalterens rolle i alle typer plan- og bygningssaker. Det er negativt for naturen. Det er negativt for naboer og andre berørte. De risikerer å få svekket sin mulighet til å klage. Det er også negativt for rettsstaten. De eneste det er positivt for, er dem som ønsker å bygge der det ikke bør være tillatt å bygge. Og i strandsonen i pressområder bør det definitivt ikke være tillatt å bygge.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. jun 202609:43· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Samisk språk, kultur og samfunnsliv (Innst. 417 S (2025–2026), jf. Meld. St. 8 (2025–2026))

  Jeg vil kommentere at slik Fremskrittspartiet legger fram sin politikk, tar man jo ikke i det hele tatt på alvor at minoriteters rettigheter ikke alene kan sikres gjennom de ordinære institusjonene. Det sier seg selv: En minoritet vil aldri kunne nå fram med et flertall, selv ikke i Finnmark, hvor den samiske befolkningen er stor. Jeg vil støtte Arbeiderpartiets innlegg som ble holdt tidligere, som beskriver konsekvensene av den politikken Fremskrittspartiet står for. Det ville være en alvorlig svekking av det samiske folks rettigheter og en utrolig stor utfordring som i hvert fall ikke ville gi noen større frihet for den samiske befolkningen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. jun 202609:33· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Samisk språk, kultur og samfunnsliv (Innst. 417 S (2025–2026), jf. Meld. St. 8 (2025–2026))

  Det siste sier jeg meg absolutt enig i. Jeg opplever likevel at det åpenbart er en uenighet mellom Sametinget og regjeringen i spørsmålet om budsjettprosessene er gode nok. Sametinget peker som sagt på at de ønsker en evaluering av budsjettordningen og ivaretakelse av konsultasjonsretten. Er dette et synspunkt som statsråden har forståelse for, eller tenker statsråden at det er ivaretatt gjennom den ordningen som ble beskrevet her?

  Les innlegget →
• 5. jun 202609:31· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Samisk språk, kultur og samfunnsliv (Innst. 417 S (2025–2026), jf. Meld. St. 8 (2025–2026))

  Sametinget peker på at det er stor forskjell mellom de budsjettbehovene de ser, og de faktiske bevilgningene, og peker på at konsultasjonsretten ikke gjelder for budsjettprosessen. Ellers må jeg jo kommentere at jeg var forundret over at det første statsbudsjettet etter behandlingen av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport ikke inneholdt en større styrking av bevilgninger til samiske forhold enn det gjorde. Hva står i veien for en evaluering av budsjettordningen, og hvordan mener statsråden at konsultasjonsretten i større grad også kan gjelde for budsjettprosessen?

  Les innlegget →
• 5. jun 202609:17· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Samisk språk, kultur og samfunnsliv (Innst. 417 S (2025–2026), jf. Meld. St. 8 (2025–2026))

  Hanne Beate Stenvaag (R) [09:17:24] (komiteens leder): «Den norske stat er grunnlagt på territoriet til to folk – nordmenn og samer», sa kong Harald ved åpningen av Sametinget i 1997. Det har blitt stående som et veldig viktig sitat. I Grunnloven står det at det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at det samiske folk, som urfolk, kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Det er ikke en liten oppgave. Alvoret som ligger i denne oppgaven, har blitt anerkjent på en grunnleggende ny måte gjennom sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, hvor Stortinget fikk omfattende kunnskap om fornorskingspolitikk og urett. Stortinget ga sin dype beklagelse for de overgrepene fornorskingspolitikken innebar, og fattet mange anmodningsvedtak til oppfølging av sannhets- og forsoningskommisjonen. Når vi leser Sametingets årsmelding, får vi et godt bilde av det store og mangfoldige arbeidet som gjøres for å styrke samisk kultur, språk og samfunnsliv, men det er underlig at denne meldingen til Stortinget ikke inneholder noen tiltak med økonomiske og administrative konsekvenser. Det er en tydelig uenighet mellom regjeringen og Sametinget om den økonomiske situasjonen for Sametinget. Sametinget peker på stor forskjell mellom budsjettbehovene og de faktiske bevilgningene, og at andelen av statsbudsjettet som settes av til samiske formål, har vært fallende eller stått på stedet hvil de siste 20 årene. Vi beklager at ikke flere partier stiller seg bak forslaget om at budsjettordningen skal evalueres, og at det skal sikres konsultasjonsrett og reell medbestemmelse for Sametinget i budsjettprosessen. Både i høringer og på komiteens reise til Finnmark har det kommet tydelig fram at midlene til tospråklighet i samiske forvaltningskommuner ikke strekker til, og at kommunene må bruke frie midler på å dekke utgiftene. Dette er en stor utfordring for små kommuner, i en situasjon hvor man må prioritere hardt mellom gode formål. Vi mener det trengs mer penger til tospråklighet. De samiske forvaltningskommunene er helt sentrale i arbeidet med å styrke samisk språk i hverdagen, sammen med de samiske språksentrene, som også har utfordringer med økonomien. Heldigvis er det en økt interesse fra mange for å lære samisk og ta tilbake språket, men vi må huske på at det er et stort og møysommelig arbeid, som er et veldig konkret resultat av en fornorskingspolitikk som dessverre i for stor grad lyktes. Leder for Sametinget skriver i sin beretning at 2025 har vist at samiske rettigheter fortsatt utfordres i møte med statlige vedtak om arealbruk og ressursutnyttelse, og peker særlig på konfliktene knyttet til Melkøya og Fosen. Hun peker på at manglende konsultasjoner og mangelfulle prosesser svekker rettighetsvernet i praksis, og sier at rettigheter uten reell håndheving blir bare symbolske rettigheter. Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport pekte på at oppfølgingen av Fosen-saken særlig har vært med på å svekke tilliten i den samiske befolkningen til norske myndigheter. Bildene av samisk ungdom som gang på gang måtte demonstrere og bæres bort fordi staten ikke fulgte opp høyesterettsdommen som konkluderte med menneskerettighetsbrudd, sitter på netthinnen vår. Vi har en lang vei å gå. Forsoning krever bred deltakelse fra hele samfunnet, og det krever at vi tar på alvor det som har kommet fram, og forstår at mange år med bruk av store ressurser på fornorsking forplikter til mange år med bruk av betydelige ressurser til å motvirke noen av de alvorlige konsekvensene av denne langvarige politikken staten Norge har ført.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 3. jun 202610:38· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i utlendingsloven (gjennomføring av Eurodac-forordningen, forordning om asyl- og migrasjonshåndtering og kriseforordningen i norsk rett) (Innst. 391 L (2025–2026), jf. Prop. 37 LS (2025–2026))

  Jeg registrerer at Fremskrittspartiet med Erlend Wiborg fortsetter korstoget sitt mot flyktninger og innvandrere, ikke minst med informasjon som ikke stemmer med den norske virkeligheten. Vi har ingen ukontrollert innvandring til Norge. I 2025 var det litt over 17 000 personer som søkte om beskyttelse i Norge, og av disse var den store majoriteten flyktninger fra Ukraina. Det er flyktninger som Fremskrittspartiet hele tiden har vært positive til å ta imot i Norge, fordi man har en politikk som sier at vi ønsker å ta imot og beskytte flyktninger i nærområdene. Her er det viktig ikke å bidra til en debatt som ofte har lite kunnskapsgrunnlag, og hvor man av og til kan lure på om Fremskrittspartiet er interessert i å spre skrekkvisjoner som ikke er i overensstemmelse med virkeligheten. Jeg vil på den andre siden si at Fremskrittspartiet kanskje av og til er mer ærlige ved å si: Vi ønsker egentlig ikke å beskytte flyktninger, og vi ønsker egentlig å si nei til flyktningkonvensjonen og mener den har utspilt sin rolle. Vi ser jo at flyktningkonvensjonen er under voldsomt press. Det som forundrer meg da, er at Fremskrittspartiet ikke tar til orde for i større grad å benytte den ordningen som vi faktisk har i verden, for å beskytte de mest utsatte flyktningene, nemlig kvoteflyktningordningen. Når det gjelder retur, er det jo sånn at det i Norge ikke er et stort problem at folk ikke returnerer. Vi har brukt utrolig mye ressurser på å tvangsreturnere folk som har fått avslag på asylsøknadene sine, i tillegg til at de aller fleste som kom til Norge som flyktninger i 2025, har fått asyl i Norge. Vi har ikke et problem med at mange mennesker som kommer til Norge, ikke har rett på asyl og oppholder seg ulovlig i Norge. Det å ha en redelig debatt hvor man ikke maler fram skrekkbilder, vil jeg oppfordre Fremskrittspartiet til å være med på i større grad. (Innlegg er under arbeid)

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 3. jun 202610:33· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i utlendingsloven (gjennomføring av Eurodac-forordningen, forordning om asyl- og migrasjonshåndtering og kriseforordningen i norsk rett) (Innst. 391 L (2025–2026), jf. Prop. 37 LS (2025–2026))

  Flere av organisasjonene som jobber med menneskerettigheter og barns rettigheter, er bekymret for at dette med rett til juridisk veiledning, som er blitt styrket i AMMR, i liten grad har blitt fulgt opp av den norske implementeringen. Hvordan tenker statsråden at rett til juridisk veiledning gjennom hele prosessen skal ivaretas i Norge, eller er det ikke planer om å ivareta denne delen av asyl- og migrasjonspakten?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 3. jun 202610:20· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i utlendingsloven (gjennomføring av Eurodac-forordningen, forordning om asyl- og migrasjonshåndtering og kriseforordningen i norsk rett) (Innst. 391 L (2025–2026), jf. Prop. 37 LS (2025–2026))

  Hanne Beate Stenvaag (R) [10:20:57] (komiteens leder): Jeg er oppriktig bekymret for utviklingen vi har sett både i Europa og her hjemme i Norge de siste årene når det gjelder hvordan vi behandler og møter mennesker på flukt. Eurodac-forordningen representerer en videre utvikling i dette, og det er et prinsipielt skifte. En går fra å se og behandle mennesker på flukt som rettighetshavere til å behandle dem som kontrollobjekter. Jeg vil minne om at flyktningkonvensjonen sier at alle mennesker har rett til å søke beskyttelse i et annet land, og at flyktninger ikke kan returneres til et land der de vil bli forfulgt. Flyktninger er mennesker med rettigheter og legitime behov for beskyttelse. Definisjonen av hvem som er en flyktning, har ikke endret seg siden flyktningkonvensjonen ble vedtatt. Hvordan stater ser på og behandler flyktninger, har dessverre endret seg. Det har vi fått bekreftet gjennom EUs nye asyl- og migrasjonspakt som Norge nå vil gjennomføre i norsk lov. Rødt er særlig kritisk til den betydelige utvidelsen av hvilke personer som skal registreres i Eurodac, og den utvidede bruken av biometrisk registrering som det nå legges opp til. Særlig bekymringsverdig er det at dette også skal gjelde barn, og at det åpnes for bruk av tvang for å sikre biometrisk registrering av barn. Barn på flukt er en særlig sårbar og utsatt gruppe, og hensynet til barnets beste må få forrang for effektivitets- og kontrollbehovet i utlendingsforvaltningen. Det er derfor skremmende at det åpnes for inngripende tiltak som internering av barn. Samtidig gir AMMR rett til juridisk veiledning gjennom alle stadier i prosessen, uten at dette er fulgt opp i noen særlig grad fra regjeringens side. Derfor fremmer Rødt sammen med SV, bl.a. et forslag om at det må sikres at barn unntas fra tvang ved innsamling av biometriske data etter Eurodac-forordningen, og et forslag om å sikre at barn aldri interneres i forbindelse med utlendings-, asyl- eller Dublin-prosedyrer. Vi fremmer også et forslag om å etablere en uavhengig og helhetlig ordning for juridisk veiledning og bistand i alle saker etter AMMR som er tilgjengelig for barn og andre asylsøkere gjennom hele prosessen, for fastsettelse av ansvarlig stat, og som stiller krav til barnefaglig kompetanse hos dem som skal gi juridisk veiledning og bistand til barn. Rødt stemmer i dag imot de foreslåtte endringene i utlendingsloven for å gjennomføre Eurodac-forordningen, AMMR-forordningen og kriseforordningen i norsk rett. Vi mener disse forordningene representerer en dreining i europeisk og norsk syn på flyktninger som vi ikke kan stå inne for, og at dette vil legge et ytterligere press på flyktningers rettsstilling og flyktningkonvensjonen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 1. jun 202615:52· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mari Holm Lønseth, Helene Røsholt, Tone Wilhelmsen Trøen og Margret Hagerup om skjerpet straff for psykisk vold (Innst. 287 S (2025–2026), jf. Dokument 8:160 S (2025–2026))

  I samfunnet, i møte med lovverk, politi og domstoler, er det ikke tvil om at fysisk vold har forrang framfor all annen vold, særlig hvis den setter spor på kroppen så det kan dokumenteres. Erfaring fra mange års arbeid på krisesenter, viser det samme: Fysisk vold er prioritert. Samtidig sier de aller fleste voldsutsatte, også de som er utsatt for alvorlig fysisk vold, at det verste var den psykiske volden. Det er en stor utfordring hvordan rettssystemet skal forholde seg til vold i nære relasjoner. Det er ikke tvil om at det er store mørketall, og at det er mange som ikke anmelder, og av dem som anmelder mishandling i nære relasjoner, henlegges rundt 75 pst. av sakene. Det betyr at vi er nødt til å ha flere strategier for hvordan vi som samfunn forholder oss til vold og mishandling i nære relasjoner. De aller fleste som er utsatt for vold, er mer opptatt av at volden skal ta slutt, enn at voldsutøver blir dømt. Derfor bør vi satse mer på hjelpetiltak, som f.eks. lavterskel behandlingstilbud for voldsutsatte. Vi bør i mye større grad arbeide for å forhindre fortsettelsesvold, særlig knyttet til situasjoner der voldsutøver og -utsatt har felles barn, og for beskyttelsestiltak, som lav terskel for å bruke omvendt voldsalarm, og for at politiet bør føre statistikk over brudd på besøksforbud – noe de ikke gjør i dag. Vold i nære relasjoner er et kjønnsproblem, hvor kvinner er særlig utsatt, og dermed er det et stort likestillingsproblem. Siste omfangsundersøkelse viser at en av ti kvinner har vært utsatt for alvorlig partnervold. Selv om det er mye straffesporet ikke kan løse når det gjelder vold i nære relasjoner, er ikke det en grunn til å ikke jobbe videre med det. Derfor støtter Rødt forslaget om at regjeringen må fremme et lovforslag som tydeliggjør straffansvar for psykisk vold, slik utvalget bak NOU 2024: 13 foreslo. Vi trenger en tydeliggjøring av straffansvaret for psykisk vold. Vi må gjøre det vi kan på alle områder. For noen år siden hadde politiet en kampanje som handlet om vold i nære relasjoner. Der var budskapet: Hvor lite skal du finne deg i? For oss på krisesenteret var det en kampanje der vi til slutt hadde lyst til å rive i stykker plakaten, for all vår erfaring tilsier at voldsutsatte må tåle utrolig mye og i mange tilfeller står alene på tross av hva samfunnet sier om vold i nære relasjoner. Vold ødelegger mennesker, det bryter dem ned, fratar dem menneskeverdet og livsgleden. Vold setter varige spor som det vil ta lang tid å lege, også når volden ikke er fysisk. Derfor støtter Rødt forslagene som debatteres her i dag, og vi er glad for at et flertall i komiteen går inn for å avskaffe foreldelse av straffansvar for grov mishandling i nære relasjoner.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 1. jun 202612:48· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i utlendingsloven mv. (straff for utilbørlig utnyttelse av utlendinger) (Innst. 308 L (2025–2026), jf. Prop. 80 L (2025–2026))

  Nå fikk jeg lov til å spørre litt videre, for en gangs skyld. Jeg tenker også at ganske mye vil være ivaretatt av dette med opphold på bakgrunn av mishandling, men samtidig er det veldig mye som er likt. Selv om ikke oppholdstillatelsen er avhengig av en arbeidstillatelse, er man i en spesielt sårbar situasjon når man er kommet på familiegjenforening, hvor det ikke er sikkert at f.eks. det å bli presset til å jobbe masse uten lønn i familiens bedrift vil falle inn under opphold på bakgrunn av mishandling. Derfor tenker jeg: Hvorfor ikke ta med dette oppholdsgrunnlaget også i samme slengen? For det er så veldig mye som er likt det som er tematisert i disse lovendringene.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 1. jun 202612:46· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i utlendingsloven mv. (straff for utilbørlig utnyttelse av utlendinger) (Innst. 308 L (2025–2026), jf. Prop. 80 L (2025–2026))

  Jeg hadde egentlig tenkt å spørre hvordan statsråden tenker at loven skal kunne følges opp uten at en også sikrer forholdene for dem som ber om hjelp og er villige til å vitne, men det høres ut som det er et tema det skal jobbes videre med. Min erfaring fra å ha jobbet på krisesenter, er i hvert fall at i saker som involverer menneskehandel eller mistanke om menneskehandel, er folk livredde og vet i veldig liten grad hvem de kan stole på, så denne beskyttelsen vil være veldig viktig for at loven skal kunne fungere. Men da skal jeg heller spørre hva statsråden tenker er begrunnelsen for å ikke inkludere mennesker som har kommet på familiegjenforening eller familieetablering, i lovgrunnlaget når det er såpass konkret hvem som er omfattet, og om det vil kunne føre til situasjoner som ikke omfattes av regelverket om opphold på bakgrunn av mishandling.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 1. jun 202612:27· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i utlendingsloven mv. (straff for utilbørlig utnyttelse av utlendinger) (Innst. 308 L (2025–2026), jf. Prop. 80 L (2025–2026))

  Hanne Beate Stenvaag (R) [12:27:25] (komiteens leder og ordfører for saken): Jeg vil begynne med å takke komiteen for godt samarbeid i denne viktige saken, som har en enstemmig tilråding fra komiteen bak seg. Det har gjennom flere tiår vært et stort fokus på menneskehandel, både gjennom politiets arbeid og gjennom tiltak for å identifisere og gi bistand til ofre for menneskehandel. Saken vi behandler i dag, kommer av et behov for å ramme flere tilfeller av utnyttelse av en utlendings situasjon som ikke når opp til terskelen for menneskehandel. Straffansvaret blir utvidet, sånn at det rammer flere tilfeller av utilbørlig utnyttelse av en utlendings sårbare situasjon, og strafferammen blir hevet. Omfanget av arbeidslivskriminalitet er omfattende og voksende, og det vi klarer å avdekke, er antakeligvis bare toppen av isfjellet. Derfor er denne lovendringen viktig, fordi den kan bidra til at alvorlig utnytting som ikke når opp til grensen som handler om tvang som skal til når det gjelder menneskehandel, i større grad blir etterforsket og straffet. Når det gjelder menneskehandelssaker, er antallet anmeldelser på et forholdsvis lavt nivå, og det har i flere år ligget på rundt 30 anmeldelser i året. Siden straffebestemmelsen om menneskehandel ble innført i 2003, var det til og med 2024 avsagt 55 dommer. De fleste av dem – 43 stykker – gjaldt utnyttelse til prostitusjon eller andre seksuelle formål, 16 omfattet utnyttelse av mindreårige, og bare 11 gjaldt utnyttelse til tvangsarbeid eller tvangstjenester. Jeg tenker at disse tallene bekrefter behovet for dagens lovforslag. I saken har Rødt sammen med SV flere forslag, som jeg undrer meg over at ikke flere partier vil stemme for. Fordi sakene denne lovendringen vil gjelde, har mye som ligner på menneskehandel, men ikke juridisk sett når helt opp, er det også veldig relevant å ta med seg den erfaringen vi har fra menneskehandelsaker, nemlig at mange av dem som er ofre for menneskehandel, er i ekstremt sårbare situasjoner, hvor de har mye å miste ved å melde fra, be om hjelp og vitne. Det samme vil gjelde dem som er utsatt for utilbørlig utnyttelse av utlendinger, og som denne lovendringen rommer. Forslagene handler om å sikre dem som er villige til å vitne – at de ikke risikerer negative konsekvenser for eget oppholdsgrunnlag, at de har mulighet til å få midlertidig oppholdstillatelse i forbindelse med etterforskning av saken, og at de sikres et reelt nivå av beskyttelse og bistand. Jeg håper og tror at dette er områder som vil måtte ivaretas hvis loven skal fungere i praksis, og at det går an å bruke noe av hjelpeapparatet og erfaringen knyttet til menneskehandel, men det ville vært et veldig tydelig signal om et flertall på Stortinget hadde stått bak. Det siste forslaget synes jeg det er enda mer underlig at ikke flere partier støtter opp om, nemlig forslaget om å inkludere mennesker som har kommet til Norge på familiegjenforening, som en gruppe som skal være inkludert i denne bestemmelsen om utilbørlig utnyttelse. Selv om denne gruppen har mulighet til å søke om opphold på bakgrunn av mishandling, har bl.a. JURK kommet med veldig gode argumenter for å inkludere dette oppholdsgrunnlaget, hvor kvinner, som det ofte er, kan bli utnyttet til uforholdsmessige husholdsoppgaver, eller pålagt arbeid i ektefellens næringsvirksomhet uten vederlag eller prostitusjon. Rødt mener disse forslagene ville styrket loven betraktelig.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 1. jun 202612:21· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i utlendingsloven (saksbehandlingsregler for kollektiv beskyttelse) (Innst. 311 L (2025–2026), jf. Prop. 65 L (2025–2026))

  Hanne Beate Stenvaag (R) [12:21:51] (komiteens leder): Vi i Rødt vil også stemme imot dette lovforslaget. Vi mener at det er forskjell på en situasjon der en ordning med kollektiv beskyttelse fortsatt er i funksjon, og en situasjon der den opphører, og at så lenge vi har en ordning med kollektiv beskyttelse, er det rimelig å ha en klageadgang i saker hvor det faktisk foreligger feil, sånn at man ikke mister beskyttelsen på feilaktig grunnlag. Jeg vil tro at dette ikke er et veldig stort ressursspørsmål. Det handler om rettssikkerhet. Jeg vil også peke på at det løse forslaget fra MDG tar opp et viktig tema som jeg tror kommer til å bli en stor diskusjon i det norske samfunnet, nemlig hvordan vi skal forholde oss til alle de ukrainske flyktningene som jo lenger krigen varer, vil ha vært i Norge lenge og vil ha slått rot. Senest i dag er det en sak i Nordlys som illustrerer de store dilemmaene. Det handler om en familie som bor i Nordreisa, der begge foreldrene har arbeid, og barna går på skole. De skal sendes tilbake til Ukraina fordi de kom fra Polen, fordi de allerede hadde flyktet dit. Hvor mange ganger har vi her fra talerstolen snakket om at vi trenger arbeidskraft i kommunene, ikke minst i distriktene? Dette er en sak som vekker stort engasjement i lokalbefolkningen. Jeg tror vi er mange her som er nødt til å tenke oss grundig om med tanke på å finne gode ordninger for hva vi skal gjøre den dagen krigen er over. Så langt støtter i hvert fall vi forslaget fra MDG.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202614:41· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø, Andreas Sjalg Unneland, Audun Hammer Hovda, Marthe Hammer, Mirell Høyer-Berntsen, Ingrid Fiskaa, Marian Hussein, Lars Haltbrekken og Anne Lise Gjerstad Fredlund om en sosial boligpolitikk og et tryggere leiemarked (Innst. 275 S (2025–2026), jf. Dokument 8:221 S (2025–2026))

  Hanne Beate Stenvaag (R) [14:41:03] (komiteens leder): Vi er i ferd med å bli et samfunn som ikke henger sammen, når utgiftene til bolig er så høye at mange vanlige folk med vanlige inntekter ikke har sjanse til å kjøpe seg bolig og leieprisene er rekordhøye. Sykepleierindeksen viser det tydelig – for ikke å snakke om fagarbeiderindeksen. Bolig er blitt en forskjellsmaskin hvor situasjonen din på boligmarkedet faktisk blir påvirket av om besteforeldrene dine eide bolig, og hvor den lå. Vi har overlatt for mye til markedet alene. Bolig er en driver for forskjeller i samfunnet, mellom dem som kommer seg inn på boligmarkedet, og dem som leier, men ikke minst mellom by og distrikt. Jeg forstår ikke hvorfor Arbeiderparti-regjeringen er så motvillig til å tenke litt nytt og supplerende når det gjelder boligpolitikk. Det er ingen her som har som formål å utfordre eierlinjen grunnleggende sett, men en tredje boligsektor etter modell av de danske allmennboligene er det behov for i Norge. Jeg har ingen tro på at det vil ødelegge boligmarkedets balanse på noen som helst slags måte. Det er bare å se til Danmark, hvor det ikke ser ut til å ha skjedd. Det kan ta tid å bygge opp, men det er rett og slett et godt forslag – det som foreligger i dag – å ta utgangspunkt i erfaringene med studentboliger. Det er en fortvilet situasjon for den stadig økende gruppen langtidsleietakere som ikke har noen overskuelig mulighet for å kunne kjøpe seg bolig. Vi ser at de tradisjonelle virkemidlene for å hjelpe dem som er vanskeligstilt på boligmarkedet, nemlig bostøtte og startlån, ikke holder tritt med kostnadsutviklingen. Jeg må si jeg ikke skjønner motviljen mot i det minste å gjøre avklaringer og lage et lovverk som kunne gjøre det mulig for ideelle og kommuner å komme i gang med ikke-kommersiell boligbygging. Vi må også innom korttidsutleie. Den 20. mai trådte EU-forordningen om innsamling og deling av data i forbindelse med korttidsutleie i kraft. Det er ikke så ofte man kommer til å se meg stå her på talerstolen og be om at vi må forte oss å innføre EU-forordninger, men dette er altså en anledning. Forordningen beskriver hvordan omfanget av korttidsutleie har økt eksplosivt i forbindelse med framveksten av plattformselskaper. Den peker på at hvis man ikke har god og nøyaktig informasjon om hva som leies ut, og om omfanget, blir det vanskelig for myndighetene å bedømme hvordan det påvirker boligmarkedet, vanskelig å bestemme relevante politiske tiltak, og vanskelig å sørge for at de etterleves. Derfor er denne forordningen viktig. Den har også en veldig presis beskrivelse av grunnmuren for eventuelt å kunne innføre reguleringer, gjerne tilpasset situasjonen og behovet i hver kommune, som vi altså mangler i Norge. Det er mange gode forslag vi trenger å jobbe videre med, og som sikkert vil bli jobbet videre med selv om de ikke blir vedtatt i dag. Det er ikke så store endringer, men de er veldig viktige. Jeg tar opp Rødts forslag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202611:55· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i integreringsloven (integreringserklæring) (Innst. 309 L (2025–2026), jf. Prop. 70 L (2025–2026))

  Av og til kan jeg lure på om vi leser ting med veldig forskjellige briller. Det er ingen som er uenig i innholdet i den foreslåtte integreringserklæringen, men det handler jo ikke om informasjon, det handler om noe man skal skrive under på, og at det nå også foreslås at det skal sanksjoneres og straffes hvis du ikke følger opp det som står der. Så å kalle dette å bli møtt med tillit gjør meg veldig forundret. Og som om ikke denne integreringserklæringen er ille nok, selv om det på en måte i utgangspunktet kan kalles for symbolpolitikk, har altså Arbeiderpartiet gått i en uhellig allianse med høyresiden om å ville ha sanksjoner knyttet til brudd på integreringserklæringen, f.eks. ved å knytte det til permanent oppholdstillatelse og statsborgerskap og gå inn for konsekvenser ved manglende oppfyllelse, inkludert økonomiske sanksjoner. Men hvordan skal dette operasjonaliseres? Hvordan skal brudd på en verdibasert erklæring defineres, dokumenteres og vurderes, og hvordan skal rettssikkerheten ivaretas? Jeg fikk ikke noe godt svar på spørsmålet mitt om det fra statsråden i stad. Så sent som i går kunne vi lese i FriFagbevegelse om en kvinne som ikke finner seg jobb. Hun kommer fra Kenya, har lært seg norsk, har studert i Norge og har gjennom 20 år ikke fått annet enn vikariater. Er hun blant dem som skal straffes for ikke å ha jobb og kommet seg inn i arbeidslivet? Eller: Hvem skal vurdere om du har gitt barnet ditt god nok omsorg og støttet nok opp om barnets utvikling? Hvordan skal det bedømmes om du har levd godt nok opp til anerkjennelsen av frihet til å være den man er? Utdanningsforbundet skriver det godt i høringsuttalelsen sin: «Det er uetisk å kreve at nyankomne skal signere en erklæring før de forstår det norske samfunnet. Likestilling, demokratiske prosesser og omsorg er ulikt oppfattet og nyankomne må kurses i dette før de signerer erklæringen. Erklæringen kan derfor oppfattes som diskriminerende i seg selv; siden områder knyttet til egen overbevisning, kan synes å måtte fravikes.» Det er også sånn at Arbeids- og velferdsdirektoratet mener at brudd på integreringserklæringen ikke bør sanksjoneres. De sier kloke ting. Dersom det skal innføres flere sanksjoner, må det sikres at det er tydelig for flyktningen hvilke av punktene i integreringserklæringen som eventuelt skal eller kan sanksjoneres, hva som utløser sanksjoner, og hvilke sanksjoner som er aktuelle, fordi formuleringer som «følge opp», «delta aktivt», «oppdra» og «forsørge» ikke er egnet som kriterier for sanksjoner. Integrering er et gjensidig ansvar og samarbeid, så det å bytte ut det som i dag fremmer både gjensidighet og fokus på det konkrete introduksjonsprogrammet med dette merkelige byggverket, kommer ikke til å fungere. Det er trygghet, vennlighet og tillit, ikke trusler, sanksjoner og mistillit, som fremmer integrering.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202611:47· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i integreringsloven (integreringserklæring) (Innst. 309 L (2025–2026), jf. Prop. 70 L (2025–2026))

  Jeg la merke til en formulering i statsrådens innlegg, nemlig formuleringen «på lik linje med alle andre borgere». Og det er nettopp det som er poenget her, for verken statsråden eller jeg må skrive under på selvfølgeligheter som at vi skal følge loven eller ha omsorg for barna våre. Det er mange høringsinstanser som er kritiske til å skulle straffe eller sanksjonere brudd på en eventuell integreringserklæring, særlig fordi det er mange verdibaserte, åpne, holdningsorienterte begreper i denne erklæringen. Hvordan tenker statsråden at denne type straff eller sanksjoner skal se ut, og hvordan skal for eksempel rettssikkerheten ivaretas?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202611:26· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i integreringsloven (integreringserklæring) (Innst. 309 L (2025–2026), jf. Prop. 70 L (2025–2026))

  Hanne Beate Stenvaag (R) [11:26:34] (komiteens leder): Når vi debatterer denne saken om integreringserklæring, tenker jeg på hun som har kommet til Norge som forfulgt forfatter og opposisjonell i hjemlandet; han som kommer fra et land hvor ulike bøker er forbudt å lese – men han leste dem likevel – hvor posten din overvåkes, hvor moralpolitiet passer på hvordan du oppfører deg, og helst hvordan du tenker; han som har risikert livet i motstandsbevegelsen mot et undertrykkende regime; hun som har vært aktivt medlem av et forbudt parti som kjemper for sin minoritets rettigheter; hun som kommer fra et land hvor kvinner nektes å leve et fritt liv, som kom til Norge nettopp for å kunne være fri, og så måtte kjempe i årevis for å få bli; han som har vært fengslet og torturert. Og så blir jeg så flau. Jeg blir så flau over hvordan de skal bli tatt imot i Norge, selv om jeg kommer til å stemme mot det som foreslås vedtatt i dag. Det er altså disse menneskene vi gjennom en integreringserklæring skal få til å si: Ja, jeg anerkjenner at jeg må lære norsk. Jeg anerkjenner at jeg må bli økonomisk selvstendig. Jeg anerkjenner at kvinner og menn har like rettigheter og plikter. Jeg anerkjenner at alle mennesker har rett til å leve i frihet og trygghet. Kanskje noen av dem som faktisk har kjent på kroppen hva det vil si ikke å leve i frihet og trygghet, vil tenke: Ja, er det noe jeg anerkjenner, så er det det – men er det ikke litt rart at jeg må skrive under på det? Og videre: Dersom jeg har barn, anerkjenner jeg at jeg skal oppdra og forsørge barnet og gi det god omsorg. Jeg anerkjenner at det kan medføre straff dersom jeg ikke følger norske lover. Kanskje vi også skulle lagt til: Jeg anerkjenner at jorden er rund. Eller: Jeg anerkjenner at dette nye landet, Norge, har behov for at jeg skal skrive under på et papir at jeg anerkjenner at hvis jeg har barn, må jeg oppdra og forsørge barnet og gi det god omsorg. Jeg blir så flau over at vi skal ta imot mennesker som kommer til Norge som flyktninger, med en sånn paternalisme, mistillit, ydmykelse, stigmatisering og undervurdering. Vi liker å tenke at vi er et samfunn som bygger på gjensidighet og tillit. Da er det rart å gå fra en integreringskontrakt som inneholder både plikter og rettigheter, til en ensidig erklæring. Antirasistisk Senter skriver i høringssvaret sitt: «Etter vårt syn hviler både kontrakten og erklæringen på feilaktige og stigmatiserende premisser, og de bidrar til å forsterke en utvikling i integreringspolitikken preget av mistillit, symbolpolitikk og stigmatiserende forestillinger om innvandrere og flyktninger.» God integrering skapes ikke gjennom å signere et dokument eller en formell erklæring, og særlig ikke av en sånn karakter. Det skjer gjennom mellommenneskelig kontakt, møter med lokalsamfunn og konkrete tiltak som gir den enkelte muligheten til å delta i arbeidsliv, utdanning og samfunnsliv. Så enkelt er det.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202610:46· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Lov om særskilt innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold (Innst. 307 L (2025–2026), jf. Prop. 69 L (2025–2026))

  Hanne Beate Stenvaag (R) [10:46:55] (komiteens leder): Som mange har sagt her: Negativ sosial kontroll og æresmotivert vold er alvorlige problemer og krenkelser av grunnleggende rettigheter. Som samfunn er vi forpliktet til å arbeide for å forebygge negativ sosial kontroll og æresmotivert vold og ikke minst ha god hjelp til dem som utsettes for det. Vi har allerede instanser som jobber særskilt mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold, og som gjør en viktig jobb. Denne loven blir vedtatt fordi det er et behov for å sette det arbeidet inn i mer ordnede juridiske rammer, både når det gjelder kvalitet og ikke minst personvern. Dette er et felt med mange utfordringer. Vi må klare å se både hva som er særegent med negativ sosial kontroll og æresmotivert vold, og hva som er likt med, og som rommes av vold og mishandling i nære relasjoner generelt. Jeg deler flere av høringsinstansenes bekymring for at dette kan bli begreper som kan stå i fare for å opprettholde stereotype koblinger mellom etnisitet, kultur og vold. Det er alltid lettere å se og forklare «de andres vold». Samtidig er det flere høringsinstanser som er opptatt av at fenomener som negativ sosial kontroll finnes i flere ulike kontekster, og at det er bra at loven har formuleringer som rommer det. Det har også vært et økende fokus på kunnskap om negativ sosial kontroll og æresmotivert vold, og det er viktig å ha et særskilt fokus på dette feltet. Vold i nære relasjoner er generelt komplekst, nettopp fordi det rammer i relasjoner hvor man egentlig skal være trygg, og ofte i hjemmet eller i helt andre nære arenaer. Negativ sosial kontroll og æresmotivert vold er minst like komplekst enten det er i relasjon mellom barn eller ungdom og foreldre, i ekteskap og samliv, i religiøse sammenhenger eller i storfamilien. Både å skjønne hva som skjer, be om hjelp og ikke minst motta hjelp er store skritt, som i ytterste konsekvens kan bety at du må bryte med familien din og kanskje leve på hemmelig adresse. Det er vanskelig å sette seg inn i hvor utfordrende det kan være, og det å ha gode tjenester innenfor dette feltet er kjempeviktig. Det er også innebygde dilemmaer knyttet til deling av personopplysninger. Hvis definisjonen av negativ sosial kontroll skal være vid nok til å favne fenomenet, er det grunn til å være bekymret for at vurderingen av når det er nødvendig å behandle personopplysninger, kan bli for uklare – ikke minst tatt i betraktning at det ofte vil være sensitive personopplysninger det dreier seg om. Den andre siden av saken, som også er viktig, er imidlertid synspunktene som blant annet Selvhjelp for innvandrere og flyktninger, SEIF, trekker fram, at det i dag er mange prosesser som stopper opp fordi tjenestene er usikre på samarbeid og deling av informasjon, og at man da kan risikere å komme for sent inn til å ivareta sikkerheten til dem som er utsatt. De peker på at mange risikerer å falle mellom stoler på grunn av manglende samarbeid og deling av informasjon. Derfor er det viktig å kunne dele personopplysninger, men vi mener at det også er viktig å presisere vilkårene for deling, at det stilles krav til vurdering og begrunnelse når personopplysninger deles uten samtykke, og at barn må ha rett til alderstilpasset informasjon og medvirkning når opplysninger om dem behandles og deles etter denne loven.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202622:28· Replikk

  Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Jørgensen, Hanne Beate Stenvaag og Remi Sølvberg om å heve vraket av fregatten KNM Bergen utenfor Andøya (Innst. 289 S (2025–2026), jf. Dokument 8:153 S (2025–2026))

  I denne saken kan det framstå som at Forsvaret i for stor grad får operere som de vil, uten hensyn til folk og natur og uten grundige prosesser i en sak med store konsekvenser, i en situasjon hvor det ikke ville være nødvendig av forsvarsmessige hensyn ikke å kunne ha en ordentlig og åpen prosess på forhånd. Er statsråden fornøyd med måten denne saken har vært håndtert på? Spørsmål to: Hva skjedde med instruksen fra Forsvarsdepartementet fra 2009 om at KNM «Bergen» og KNM «Trondheim» ikke skulle senkes?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202622:20· Innlegg

  Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Jørgensen, Hanne Beate Stenvaag og Remi Sølvberg om å heve vraket av fregatten KNM Bergen utenfor Andøya (Innst. 289 S (2025–2026), jf. Dokument 8:153 S (2025–2026))

  Denne saken handler om hvordan staten forholder seg til fiskerinæringen, naturen og kystsamfunnene våre. Under militærøvelsen Ægir valgte Sjøforsvaret altså å senke fregatten KNM «Bergen» på 125 meters dyp ved fiskefeltet Svensgrunnen utenfor Senja. Fregattvraket og vrakdeler ligger nå som en permanent driftshindring for fiskeflåten. For folk langs kysten er dette vanskelig å forstå, for Svensgrunnen er ikke et ubrukt, tomt område. Det er en viktig fiskegrunne med stor aktivitet, særlig under vinterfisket. Her driver fiskeflåten med garn, line og snurrevad, og rett ved siden av ligger gyteområder og sårbare korallrev. Fiskarlaget har uttalt at fortsatt fiske i Svensgrunnen vil føre til redskapstap og spøkelsesfiske, altså at tapte fiskeredskap som ligger på havbunnen, fortsetter å fange og drepe sjødyr. Dette er virkelig en spesiell sak. Dette skjedde altså på tross av at Forsvarsdepartementet allerede i 2009 instruerte Forsvaret om at denne fregatten ikke skulle senkes, fordi havet ikke skal brukes som avfallsplass. Det skjedde til tross for at Fiskeridirektoratet tydelig advarte mot plasseringen og sa at denne delen av fiskefeltet ville bli sperret for mange fiskere og mange bruk. Det skjedde uten å spørre Havforskningsinstituttet om råd, som i så fall kunne bekreftet at Svensgrunnen og områdene rundt er blant de mest sårbare områdene og et viktig gyte- og oppvekstområde for fisk. Ikke minst skjedde det uten dialog med fiskeriorganisasjonene, som faktisk har anmeldt Forsvaret for ulovlig forurensning og for unødvendig å etterlate gjenstander på havbunnen som kan skade marint liv. Det er en skremmende utvikling hvis Forsvaret skal kunne gjøre akkurat som det passer dem, uten å innhente nok informasjon, uten åpenhet og uten dialog med dem det virkelig angår. Det er helt urimelig at fiskerne og naturen må betale prisen for dette. Det bør ikke være for mye forlangt at regjeringen sørger for en opprydning. Havressursloven slår fast at det er forbudt å etterlate gjenstander på havbunnen som kan skade marint liv eller hindre fiske. Den slår også fast at den ansvarlige har plikt til å fjerne slike gjenstander, men fregatten ligger der fortsatt. Det er underlig at denne loven ikke skal gjelde også i dette tilfellet. Dessverre er denne saken et godt eksempel på hvordan folk langs kysten altfor ofte opplever å bli behandlet. Beslutninger blir tatt over hodet på dem som faktisk lever av og med havet. Fiskerinæringen er en bærebjelke for norsk matberedskap, verdiskaping og bosetting langs hele kysten. Nå må regjeringen sørge for at KNM «Bergen» blir hevet fra Svensgrunnen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. mai 202612:09· Replikk

  Møte onsdag den 13. mai 2026 kl. 10

  Vi mener fortsatt at dette avløpsdirektivet risikerer å tvinge fram store utgifter uten miljøeffekt. Samtidig synes vi at det er et stort apropos at regjeringen gjør lite med forurensing fra oppdrettsindustrien. Denne rapporten viser også at der det er store utslipp fra oppdrett, vil det å rense vannet fra kommunale avløp bety veldig lite, siden størsteparten av belastningen kommer fra oppdrett. Vi mener det er viktig å få vite hva politikken koster. Sommeren 2025 opplyste Klima- og miljødepartementet at Miljødirektoratet planla for å lage en nettbasert oversikt over avløpsanleggene og en vurdering av om de ville bli omfattet av dette reviderte avløpsdirektivet eller ikke. I mars ble det sagt at det likevel ikke kommer. Vil man revurdere det synspunktet etter den rapporten som nå foreligger, og sikre mer åpenhet om kostnadene?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. mai 202612:07· Replikk

  Møte onsdag den 13. mai 2026 kl. 10

  Takk for svaret. Det er veldig mye vi er veldig enige om, f.eks. at det er viktig å rense avløp, at det er et etterslep, at det er behov for investeringer, og at vi må ta vare på naturen. Vi trekker imidlertid litt forskjellige konklusjoner. Det er jo ingen tvil om at det er områder langs kysten som har dårlig miljøtilstand, f.eks. Oslofjorden og Sørfjorden i Hardanger, men derfor mener vi at man må prioritere de stedene som trenger det. Denne rapporten sier noe om at EUs avløpsdirektiv treffer ganske dårlig når det gjelder Norge, fordi vi har en veldig annerledes geografi og et veldig annerledes bosettingsmønster enn Europa, og at dette kan ende med at vi blir nødt til å innføre tiltak der miljøtilstanden er god, og ta penger bort fra områder hvor man kunne gjort en tydelig innsats. Kan regjeringen forsikre oss om at innføringen av avløpsdirektivet ikke vil føre til en pengebruk som totalt mangler en miljøgevinst?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. mai 202612:03· Innlegg

  Møte onsdag den 13. mai 2026 kl. 10

  «Innføringen av EUs avløpsdirektiv vil koste kommuner og innbyggere i Norge dyrt. Klima- og miljøministeren har forsvart dette med at «Dette er nødvendige kostnader for å ivareta miljøet og helsen vår». Rødt har lenge sagt at dette ikke stemmer, men at direktivet fører til feilinvesteringer, og at pengene ikke brukes der det trengs for å sikre rent vann. En ny analyse fra Oslo Economics og NIVA gir oss rett. Direktivets krav gir store kostnader i områder hvor tilstanden allerede er god. Vil statsråden nå revurdere hele direktivet?»

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. mai 202619:44· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Margret Hagerup, Tage Pettersen, Mari Holm Lønseth og Tone Wilhelmsen Trøen om å sikre forutsigbar finansiering for krisesenterbygg (Innst. 242 S (2025–2026), jf. Dokument 8:170 S (2025–2026))

  Jeg har stor forståelse for kritikken fra den foregående taleren fra Fremskrittspartiet, og også fra Høyre. Jeg vil legge til at krisesentrene egentlig er ganske vant til å vente, sånn at å vente en liten stund for å ha en større sjanse for at de som i størst grad sitter på pengesekken, blir med på dette forslaget – som det har vært en enstemmig, positiv holdning til her i salen i dag – tenker jeg at ikke er så dumt. Jeg vil fortsatt si at jeg mener at det er søkt å lage et så skarpt skille mellom kommunenes boligpolitiske arbeid, det at Husbanken gir tilskudd til sykehjem og omsorgsboliger, og krisesentrene, for i manges hode er det en logisk sammenheng fordi krisesenteret også er et botilbud, selv om det er et midlertidig botilbud. Det er ikke sikkert at det må være Husbanken, men jeg tror at det overordnede budskapet er kommet ganske klart fram her i dag. Det er at krisesentrene på en måte har falt mellom flere stoler når det gjelder bygg, for det er en virksomhet som ikke alltid er så lett å plassere, men en utrolig viktig virksomhet i samfunnet vårt. Krisesentrene har ventet lenge nok. Vi ser med optimisme på hvordan denne saken skal gå videre, og kommer til å følge den videre sammen med helt sikkert flere andre her i salen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. mai 202619:41· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Margret Hagerup, Tage Pettersen, Mari Holm Lønseth og Tone Wilhelmsen Trøen om å sikre forutsigbar finansiering for krisesenterbygg (Innst. 242 S (2025–2026), jf. Dokument 8:170 S (2025–2026))

  Så bra, tusen takk!

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. mai 202619:40· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Margret Hagerup, Tage Pettersen, Mari Holm Lønseth og Tone Wilhelmsen Trøen om å sikre forutsigbar finansiering for krisesenterbygg (Innst. 242 S (2025–2026), jf. Dokument 8:170 S (2025–2026))

  Er statsråden enig i at det er et problem at mange krisesenterbygg ikke er tilpasset bruken og behovene, og kan det bety at kommunene, selv om det er kommunenes ansvar, har et behov for hjelp til å få farten opp med å bygge nye tilpassede sentre, på samme måte som kommunene har behov for støtte til f.eks. sykehjem og omsorgsboliger?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. mai 202619:20· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Margret Hagerup, Tage Pettersen, Mari Holm Lønseth og Tone Wilhelmsen Trøen om å sikre forutsigbar finansiering for krisesenterbygg (Innst. 242 S (2025–2026), jf. Dokument 8:170 S (2025–2026))

  Hanne Beate Stenvaag (R) [19:20:57] (komiteens leder og ordfører for saken): Jeg vil begynne med å takke for samarbeidet i komiteen i denne saken om finansiering av krisesenterbygg, og ellers bruke tiden på å argumentere for vårt syn. Av alle de sakene vi hittil har hatt til behandling, er vel dette den saken hvor jeg føler meg aller mest på trygg grunn når jeg uttaler meg. Da jeg startet å jobbe på krisesenter i Tromsø, holdt vi til i et gammelt kommunalt bygg som hadde vært en tomannsbolig, som ble litt pusset opp og tilrettelagt for så å bli en «mangekvinnsbolig». Der var det masse hjerterom, som det stort sett er på krisesentre. Husrom gjorde vi det beste ut av, men jeg vil si det var en slags dårlig leirsted-standard: ett bad på deling, og hvis noen snorket eller et barn gråt om natten, ble alle vekket. Det viktigste sikkerhetstiltaket var at vi prøvde å holde beliggenheten skjult. Vi hadde ikke botilbud til menn, for det var ikke mulig ut fra bygget. Det var ikke mulig å bo på krisesenteret hvis man ikke kunne gå i trapper, det var begrenset plass, og det var ganske ofte vi måtte sende folk til andre krisesentre fordi det var fullt. Jeg har vært med på å planlegge et nytt krisesenter, og der kan jeg love at nøkternhet og sparekniv hang over oss hele tiden. Jeg har også jobbet i et nytt krisesenterbygg og vet hvor viktig det kan være. Vi pleide å si at vi flyttet fra rønne til palass, men det var en lang og seig vei for å komme fram til å få på plass et nytt bygg. Krisesentrene har en spesiell historie. De er bygd opp som en grasrotbevegelse med stor andel av frivillig innsats som en del av den moderne kvinnebevegelsen på 1970-tallet, og det er helt utrolig hva de fikk til. På få år ble det startet krisesentre over hele landet. Likevel: Hvert skritt, hver forbedring, hver krone har vært kjempet fram. Alle mener krisesentertilbudet er viktig, men finansieringen har vært, og er, for dårlig. Jeg tror dessverre ikke det er tilfeldig at et tilbud hvor majoriteten av brukerne er kvinner, og også majoriteten av de ansatte er kvinner, ofte blir forventet at skal drives på dugnad og for knapper og glansbilder. Nettopp på grunn av denne historien er det fortsatt mange krisesentre som trenger nye bygg, tilpasset driften som krisesentre og tilpasset den profesjonaliseringen som har skjedd bl.a. gjennom at det ble lovpålagt med krisesentertilbud. Da holder det ikke bare å si at det er kommunenes ansvar. Med dagens kommuneøkonomi trengs det gode ordninger for å få hjelp til å få på plass nye og gode krisesenterbygg. Akkurat hvordan dette skal organiseres, kan regjeringen få komme tilbake med en vurdering av, men jeg mener at det er for enkelt bare å si at fordi krisesentrene gir et midlertidig tilbud, faller det utenfor Husbankens samfunnsoppdrag. Jeg mener man godt kan se krisesentre som en del av det boligpolitiske arbeidet til kommunene og kommunenes arbeid mot bostedsløshet, akkurat som kommunene er avhengige av å ha tilbud om midlertidige boliger også for folk som ikke har et sted å bo. Krisesentrene er åpenbart ikke bare et botilbud, men de er også et botilbud, og mange bor på krisesentre i flere måneder. Akkurat hvordan det løses, er underordnet, men med dette vedtaket uttrykker Stortinget en klar forventning om at det skal tas tak i.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. mai 202618:42· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingrid Liland, Marius Langballe Dalin, Oda Indgaard om å ta tomme bygg og boliger i bruk (Innst. 248 S (2025–2026), jf. Dokument 8:152 S (2025–2026))

  Jeg har hørt ganske mange ganger om Kobo. Jeg tenker det er veldig fint, men det er ganske mye når det gjelder kommunale boliger, som ikke løses gjennom et sånt digitalt verktøy. Derfor handlet litt av utfordringen – og det kan hende det ikke er det største spørsmålet – om det med å gå inn i og se på hvordan regnskapet føres, og hva slags konsekvenser det får for vedlikehold av kommunale boliger. Man kan gjerne si at kommunene burde ha vedlikeholdt bedre, men jeg tror det er en realitet i veldig mange kommuner at vedlikeholdsbudsjettet for boliger er noe av det som kuttes i først når kommunene har dårlig råd. Spørsmålet er om det vil være mulig å gå en runde til for å se om det ligger noe her som kunne gjøre det lettere for kommunene å ta de litt store grepene som må til når man ikke har vedlikeholdt på lang tid.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. mai 202618:40· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingrid Liland, Marius Langballe Dalin, Oda Indgaard om å ta tomme bygg og boliger i bruk (Innst. 248 S (2025–2026), jf. Dokument 8:152 S (2025–2026))

  Jeg hadde lyst til å spørre litt videre om muligheten for å endre lovverket for kommunene, for å klassifisere også mindre rehabilitering av boliger som investering, sånn at kommunene kan finansiere det gjennom lov. Som jeg var litt inne på i innlegget, er det en utfordring at det lønner seg mer å ha kommunale boliger som et aksjeselskap heller enn som et kommunalt foretak på grunn av reglene om avskriving – hva som regnes som investering, og hva som regnes som drift. Ser statsråden problemstillingen, særlig i lys av det store etterslepet som er i mange kommuner på vedlikehold av bygg?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. mai 202618:30· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingrid Liland, Marius Langballe Dalin, Oda Indgaard om å ta tomme bygg og boliger i bruk (Innst. 248 S (2025–2026), jf. Dokument 8:152 S (2025–2026))

  Hanne Beate Stenvaag (R) [18:30:45] (komiteens leder): Det er synd at ingen av forslagene i dette representantforslaget ser ut til å få flertall, for det er et viktig tema. Ingenting er bedre enn å kunne bruke bygg om igjen; det gjelder for både miljø og klima. Selv om man kan tenke at dette med tomme boliger går av seg selv fordi det ikke lønner seg å ha tomme boliger og bygg stående, fungerer kanskje ikke alltid markedskreftene så godt som en del ønsker å tro. Derfor er det viktig at politikken er med og dytter i riktig retning, og derfor mener jeg det er synd at man ikke er villig til f.eks. å se på erfaringene fra Frankrike om skatt eller gebyr på boliger som står tomme over tid. Det argumenteres først og fremst fra statsrådens side om at dette vil være særlig uheldig for distriktene, der de er preget av fraflytting. Jeg tenker likevel at dette ville vært interessant å gå mer inn på, for noen steder er det også sånn i distriktene at det er mangel på boliger for folk som har lyst til å bo og jobbe der, fordi det som tidligere var boliger, beholdes som feriehus eller blir stående tomme fordi det f.eks. er flere arvinger som ikke blir enige. En statusrapport om leiemarkedet i 2025 som nettopp kom fra Husbanken, viser interessant nok at det har vært en reduksjon i antall sekundærboliger i Oslo de siste årene, med nesten 3 500 boliger. Det har samtidig vært en økning i antall husstander som leier bolig eid av andre privatpersoner, med 1 750 husstander. Det betyr at det må ha vært boliger som sto tomme eller ble brukt som hytte i byen, og som fordi det ble dyrere, enten da ble solgt, eller at eierne startet med utleie, for på noen annen måte er det ikke mulig å tolke de tallene. Jeg synes det er synd at man ikke kunne gått videre med en sånn idé og sett på hvordan den kunne vært tilpasset norske forhold. Et annet forslag jeg mener det er synd man ikke går videre med, er forslaget om å endre lovverket for å gjøre det mulig å klassifisere mindre rehabilitering av boliger som investering, sånn at kommunene kunne finansiert dette gjennom lån. Det er et særegent problem i mange kommuner at vedlikeholdsbudsjettet for kommunale bygg og boliger alltid blir kuttet i, og at etterslepet dermed bli stort. I Tromsø kommune har vi hatt en diskusjon om dette. Der har de kommunale boligene blitt organisert i et kommunalt foretak, riktignok mot Rødts stemmer, men på grunn av disse reglene er det et kraftig insentiv til å ta skrittet enda lenger ut fra politisk styring og gjøre det til et aksjeselskap. Det er beklagelig at statsråden ikke ønsker å se nærmere på denne problemstillingen. I fare for å gjenta meg selv vil jeg avslutte med å si: For øvrig mener jeg at Kartago bør ødelegges, dvs.: Korttidsleie må reguleres, og vi er mange som venter utålmodig på statsråden i dette spørsmålet. Med det tar jeg opp forslag nr. 7, fra Rødt og MDG.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 7. mai 202617:16· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sofie Marhaug, Hanne Beate Stenvaag, Geir Jørgensen og Hege Bae Nyholt om å styrke vernet av samisk kultur- og næringsutøvelse (Innst. 231 S (2025–2026), jf. Dokument 8:127 S (2025–2026))

  Er det noen områder statsråden ser at dette vil bli særlig utfordrende på, eller tenker statsråden at dette nok vil ordne seg?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 7. mai 202617:14· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sofie Marhaug, Hanne Beate Stenvaag, Geir Jørgensen og Hege Bae Nyholt om å styrke vernet av samisk kultur- og næringsutøvelse (Innst. 231 S (2025–2026), jf. Dokument 8:127 S (2025–2026))

  Har statsråden forståelse for at det for tiden er et enormt trykk på reindriftsområdene i Finnmark knyttet til vindkraftprosesser, og er statsråden bekymret for at vi kan få en ny sak som Fosen-saken, med menneskerettighetsbrudd, som vi har hatt for ikke lenge siden?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 7. mai 202617:04· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sofie Marhaug, Hanne Beate Stenvaag, Geir Jørgensen og Hege Bae Nyholt om å styrke vernet av samisk kultur- og næringsutøvelse (Innst. 231 S (2025–2026), jf. Dokument 8:127 S (2025–2026))

  Hanne Beate Stenvaag (R) [17:04:04] (komiteens leder): Jeg har tidligere her på talerstolen snakket om Ellinor Utsi, som kommer fra reinbeitedistriktet på Nordkyn. Hun fikk sju mulige vindkraftverk med 600 vindturbiner å kjempe mot i sitt reinbeitedistrikt – uten én krone i støtte til å gjøre jobben. På vegne av familien har hun tatt på seg kampen og har sagt til etterkommerne sine: Vær dere i reindriften, så skal jeg ta kampen, selv om jeg blir frarøvet livet mitt. Det er mange fine ord her om hvor viktig det er å ta vare på det samiske, men jeg tror dessverre at den tankegangen som har kommet til syne her, er at man sier som Ole Brumm, at vi bare kan få alt sammen – vi kan få samiske tradisjonelle næringer, men vi kan også få masse kraft og gruver og det vi måtte ønske. Så er det mange samer som sier: Det er ikke sånn det fungerer, arealkonfliktene er reelle, og særlig i Finnmark. Mange vil gå så langt som til å kalle det grønn kolonialisme. Som majoritetsbefolkning har vi et ansvar for å verne om minoritetsgruppene i samfunnet og rettighetene deres, og det gjelder i aller høyeste grad for våre nasjonale minoriteter og urfolk. De siste årene har flere store utbyggingssaker i samiske områder, som Fosen-saken og beslutningen om å elektrifisere anlegget på Melkøya, skapt høyt konfliktnivå og dessverre også brudd på urfolks rettigheter. Når hele seks av ti velgere ved sametingsvalg har lav tillit til norske myndigheter, så er det et stort apropos. Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport peker på at oppfølgingen av Fosen-saken særlig har vært med på å svekke tilliten i den samiske befolkningen til norske myndigheter. Troen på at man blir hørt og lyttet til, at man har en rettferdig sjanse, og at rettssystemet faktisk jobber for deg, er helt grunnleggende for tilliten mellom individ og myndigheter og mellom majoritet og minoritet i samfunnet. Den tar lang tid å bygge opp, men kan også rives ned på kort tid. Det understreker helt tydelig at energi- og arealpolitikken Stortinget og regjeringen velger å føre framover, er viktig for mange samers tillit til norske styresmakter. I omstillingen til et mer miljøvennlig samfunn er vi som samfunn avhengig av å finne løsninger som ikke overkjører urfolks rettigheter, og at man unngår løsninger som skaper unødvendig splid og konflikt. Uten en samlet vurdering av de kumulative effektene av utbygging av vindenergi, nettutbygging og andre inngrep vil elektrifiseringen av Melkøya med vindkraft fra land kunne føre til økt risiko for menneskerettighetsbrudd, slik som på Fosen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 7. mai 202616:15· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bengt Fasteraune og Bent-Joacim Bentzen om bedre integrering av familieinnvandrere og om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg, Bjørn Larsen, Rune Midtun, Helge André Njåstad og Tom Staahle om innstramninger i familieinnvandringspolitikken (Innst. 230 S (2025–2026), jf. Dokument 8:141 S (2025–2026) og Dokument 8:144 S (2025–2026))

  Hver dag foregår det et viktig integreringsarbeid i landets kommuner og lokalsamfunn. Vi vet at når vi satser skikkelig på integrering, så funker det. Derfor er det viktig at vi styrker dette integreringsarbeidet framfor å svekke det. Vi må gi dem som kommer hit gjennom familiegjenforening eller familieetablering, muligheten til å lære seg norsk og til å bli en del av arbeidsmarkedet og lokalsamfunnet. Derfor støtter Rødt forslaget om at regjeringen skal vurdere å gi alle som kommer til Norge gjennom familieinnvandring, tilbud om å delta i introduksjonsprogrammet og rett og plikt til norskopplæring. Vi støtter også forslaget om å utarbeide en nasjonal veileder for etablering av et velkomsttilbud i kommunene til familieinnvandrere, for å støtte og styrke kommunenes integreringsarbeid. Mange av dem som kommer til Norge gjennom familieetablering, er kvinner. De kommer ofte til et nytt land med et fremmed språk og helt nye regler, normer og systemer som kan virke overveldende. De er ofte helt avhengig av referansepersonene for all hjelp og støtte i det nye i hjemlandet. For mange går det bra, men vi vet også at en del av disse kvinnene er særlig sårbare, og at en del dessverre også opplever vold i nære relasjoner. Rødt fremmer i dag et forslag om å utrede hvordan vi bedre kan styrke oppfølgingen og beskyttelsen av personer som kommer til Norge gjennom familieetablering. Vi mener at en sånn utredning kan føre til tiltak som kan avdekke og forebygge skadelige mønster som personer som kommer til Norge gjennom familieetablering, kan utsettes for, og gi føringer for hvordan myndighetene bedre kan følge opp og beskytte disse. I tillegg kommer Rødt til å støtte forslaget fra Fremskrittspartiet om at regjeringen skal fremme forslag som sikrer at en person fratas retten til ny familieetablering dersom man har vært dømt for vold i nære relasjoner. Med krisesentererfaring i bagasjen vet jeg at det er et reelt problem. Samtidig vil det bare være toppen av isfjellet man vil kunne ramme med en slik endring, fordi veldig mange av dem som anmelder vold i nære relasjoner, får saken henlagt. 75 pst. av sakene som gjelder vold i nære relasjoner som blir anmeldt, henlegges. Det er også veldig mange som ikke anmelder. Likevel mener vi at det er et forslag som er verdt å støtte, selv om det kommer fra Fremskrittspartiet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 7. mai 202616:01· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bengt Fasteraune og Bent-Joacim Bentzen om bedre integrering av familieinnvandrere og om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg, Bjørn Larsen, Rune Midtun, Helge André Njåstad og Tom Staahle om innstramninger i familieinnvandringspolitikken (Innst. 230 S (2025–2026), jf. Dokument 8:141 S (2025–2026) og Dokument 8:144 S (2025–2026))

  Det ser ut til at det vil bli et flertall på Stortinget for å heve inntektskravet til over 520 000 kr. Hva tenker statsråden om dette, sett opp mot lønnsnivået for f.eks. ufaglærte og fagarbeidere i norske kommuner eller andre tilsvarende jobber, kanskje med en refleksjon rundt arbeidslinja, som jo innebærer både plikter og kanskje et rimelighetskrav til en sammenheng mellom arbeidsliv og de kravene som stilles?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 7. mai 202615:49· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bengt Fasteraune og Bent-Joacim Bentzen om bedre integrering av familieinnvandrere og om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg, Bjørn Larsen, Rune Midtun, Helge André Njåstad og Tom Staahle om innstramninger i familieinnvandringspolitikken (Innst. 230 S (2025–2026), jf. Dokument 8:141 S (2025–2026) og Dokument 8:144 S (2025–2026))

  Det å ha familie i et annet land og ha høye krav til å kunne få hente dem versus det å ha familien i Norge – tenker statsråden at dette har noe med integrering å gjøre?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 7. mai 202615:29· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bengt Fasteraune og Bent-Joacim Bentzen om bedre integrering av familieinnvandrere og om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg, Bjørn Larsen, Rune Midtun, Helge André Njåstad og Tom Staahle om innstramninger i familieinnvandringspolitikken (Innst. 230 S (2025–2026), jf. Dokument 8:141 S (2025–2026) og Dokument 8:144 S (2025–2026))

  Jeg har fått flere henvendelser fra mennesker som er fortvilet over at inntektskravet for familiegjenforening ble økt i fjor. Ei forteller om at hun er nødt til å leve i et langdistanseforhold og ikke kan leve et normalt familieliv, og skriver: Jeg har ingen mulighet for å få en så god jobb at jeg kan tjene 416 512 kr i året. Det er rett og slett for mye. Jeg er nettopp ferdig med utdanningen min, så dette kravet er for stort. Vi elsker hverandre høyt, men situasjonen gjør oss fortvilte. Beløpet 520 640 kr er altså det nye beløpet som det ser ut til at et flertall her i salen mener er rimelig som inntektskrav for å kunne få familiegjenforening. Det betyr at hvis du jobber i en norsk kommune, må du altså ha treårig utdanning for å oppnå inntektskravet. Er du fagarbeider, vil du oppnå inntektskravet verken med en grunnlønn, med seks års ansiennitet, med åtte års ansiennitet eller med ti års ansiennitet. Du kommer deg så vidt over hvis du har seksten års ansiennitet. Jobber du i en norsk kommune i en ufaglært stilling, vil du aldri kunne oppnå inntektskravet i en 100-prosentstilling. Jeg skjønner at FrP er villig til å gjøre nesten hva som helst for å hindre innvandrere i å komme til Norge, men jeg vil minne om at inntektskravet også gjelder for norske som f.eks. vil gifte seg med noen fra et land utenfor Schengen. Jeg må helt ærlig si at det er vanskelig å forstå at partier som Høyre, Senterpartiet og ikke minst KrF faktisk kan stå inne for et sånt krav. Til Høyre: Synes dere virkelig det er rimelig å ha et inntektskrav langt over mange vanlige lønninger i Norge? Til Senterpartiet: Hvem skal jobbe på sykehjem og i hjemmetjenesten i distriktskommunene når du uansett aldri når opptil inntektskravet? Til KrF: Politikken deres om familien først gjelder åpenbart ikke for dem som har familie i et annet land, med mindre de har ganske høy inntekt. Da blir det familien sist. Jeg mener det er rimelig å stille noen inntektskrav for å kunne få familiegjenforening, men det må være en sammenheng mellom kravet som stilles, og de lønningene vi har, særlig når vi vet at mange som er nye i Norge, jobber i lavtlønnede, men helt nødvendige og viktige jobber. Dette er en urettferdig politikk og en hjerteløs politikk. Familie er viktig for oss alle, og denne politikken rammer jo ikke bare voksne som vil gifte seg med noen fra et annet land utenfor Schengen; den rammer flyktninger, og den rammer dem som har barn i et annet land, hvor tiden og barndommen går fra både barna og foreldrene.

  Lås opp opptak →Les innlegget →

Viser de 50 siste av 131 innlegg

• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  Fravær
• Innstillingens tilråding

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 1 og 2 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 2 og 3 på vegne av SV og R.

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  Fravær
• Stor bokstav A samtlige romertall Stor bokstav B samtlige romertall Stor bokstav C romertall I-XXVIII

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 22 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 20 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Fravær

• Endringer i straffeloven (selvstendig inndragning m.m.)

  2026-05-26 13:26:05.23 · Stemte MOT · partiet FOR

  Mot
• Representantforslag frå stortingsrepresentantane Kjersti Toppe og Erling Sande om tiltak for å sikre nok jordmødrer i helsetenesta

  2026-05-26 13:03:16.663 · Stemte FOR · partiet MOT

  For
• Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingrid Fiskaa, Marthe Hammer, Sunniva Holmås Eidsvoll, Mirell Høyer-Berntsen, Kirsti Bergstø og Anne Lise Gjerstad Fredlund om digital suverenitet i en urolig tid

  2026-05-07 12:07:55.433 · Stemte FOR · partiet MOT

  For
• Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trygve Slagsvold Vedum, Maren Grøthe og Erling Sande om «avdirektørifisering»

  2025-12-02 14:04:01.3 · Stemte FOR · partiet MOT

  For

• RepresentantforslagEnergi- og miljøkomiteenDokument 8:6 S (2025-2026), Innst. 100 S (2025-2026)

  Representantforslag om å stanse den videre elektrifiseringen av Melkøya-anlegget

  Fremmet av Geir Jørgensen (R), Hanne Beate Stenvaag (R), Sofie Marhaug (R)

  Ferdigbehandlet

  • R

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagKommunal- og forvaltningskomiteenDokument 8:123 S (2025-2026), Innst. 223 S (2025-2026)

  Representantforslag om å evaluere kommunereformen

  Fremmet av Bjørnar Moxnes (R), Hanne Beate Stenvaag (R)

  Ferdigbehandlet

  • R

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagKommunal- og forvaltningskomiteenDokument 8:127 S (2025-2026), Innst. 231 S (2025-2026)

  Representantforslag om å styrke vernet av samisk kultur- og næringsutøvelse

  Fremmet av Geir Jørgensen (R), Hanne Beate Stenvaag (R), Hege Bae Nyholt (R), Sofie Marhaug (R)

  Ferdigbehandlet

  • R

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagUtenriks- og forsvarskomiteenDokument 8:153 S (2025-2026), Innst. 289 S (2025-2026)

  Representantforslag om å heve vraket av fregatten KNM Bergen utenfor Andøya

  Fremmet av Geir Jørgensen (R), Hanne Beate Stenvaag (R), Remi Sølvberg (R)

  Ferdigbehandlet

  • R

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagArbeids- og sosialkomiteenDokument 8:200 S (2025-2026), Innst. 325 S (2025-2026)

  Representantforslag om arbeidstidsreduksjon for turnusarbeidere

  Fremmet av Hanne Beate Stenvaag (R), Marie Sneve Martinussen (R), Seher Aydar (R)

  Ferdigbehandlet

  • R

  Stortinget.no →

• I hvor stor grad dekkes kommunenes reelle merutgifter til bosetting og integrering av flyktninger, og kan statsråden si noe om utviklingen i denne dekningen de siste fem årene?

  skriftlig

  26. jun 2026

• I hvor stor grad dekkes de faktiske utgiftene som vertskommuner for asylmottak og omsorgssentre har?

  skriftlig

  23. jun 2026

• Internerte på Trandum blir avhørt av hjemlandets myndigheter uten å ha tolk til stede, og flere av de internerte har heller ikke fått ha med advokat. Mener statsråden dette er i tråd med det hun tidligere har uttalt, og når er arbeidet med å ferdigstille regulering av retten til la seg bistå av advokat ved fremstilling for hjemlandets myndigheter av utlendinger som er pågrepet etter utlendingsloven?

  skriftlig

  4. jun 2026

• Hvor mange ganger de siste tre årene har adgangen til å benytte vandelsopplysninger, jf. utlendingsloven § 85 medført avslag på søknad om familieetablering eller familiegjenforening?

  skriftlig

  8. mai 2026

• Innføringen av EUs avløpsdirektiv vil koste kommuner og innbyggere i Norge dyrt. Klima- og miljøministeren har forsvart dette med at «Dette er nødvendige kostnader for å ivareta miljøet og helsen vår». Rødt har lenge sagt at dette ikke stemmer, men at direktivet fører til feilinvesteringer, og at pengene ikke brukes der det trengs for å sikre rent vann. En ny analyse fra Oslo Economics og NIVA gir oss rett. Direktivets krav gir store kostnader i områder hvor tilstanden allerede er god. Vil statsråden nå revurdere hele direktivet?

  sporretime

  7. mai 2026

• Flere organisasjoner som over lang tid har fått støtte fordi de er nasjonale ressursmiljøer på integreringsfeltet har mistet all støtte etter at midlene ble overført til en søkbar ordning som IMDi administrerer. Dette gjelder blant annet organisasjoner som LIM, Minotenk og OMOD. Flere av organisasjonene melder at de må legges ned hvis de blir stående uten tilskudd. Mener statsråden denne situasjonen er ønsket, og vil statsråden gå i dialog med IMDi for å undersøke om dette er oppstartsproblemer ved innføring av en ny ordning?

  skriftlig

  17. apr 2026

• Det har nylig kommet både en rapport fra Husbanken og en veileder fra departementet om korttidsutleie. I arbeidet med veilederen har departementet tilsynelatende funnet så få norske eksempler at det i stedet må vises til rettspraksis i våre naboland. Veilederen gir få råd til kommunene om hvordan man konkret skal håndtere grenseoppgang mot næringsvirksomhet. Hva er egentlig nytt i veilederen, og hvordan mener statsråden at den vil kunne hjelpe kommunene som har størst utfordring med korttidsutleie?

  sporretime

  9. apr 2026

• En norsk statsborger og menneskerettighetsforkjemper risikerer utlevering til Hellas, til tross for flere advarsler fra menneskerettighetsorganisasjoner om at det greske rettssystemet kan brukes til politisk motivert rettsforfølgelse for å stanse ham og andre i å dokumentere og varsle om menneskerettighetsbrudd mot flyktninger. Mener statsråden at Norge fremdeles kan hevde å være et land som beskytter menneskerettighetsforsvarere, dersom nordmannen blir utlevert, i tråd med FNs erklæring om menneskerettighetsforsvarere?

  sporretime

  19. mar 2026

• Når vil Miljødirektoratets nettbaserte oversikt over alle avløpsanlegg med en vurdering av om de omfattes av revidert avløpsdirektiv eller ikke være klar, og hvorfor er arbeidet forsinket?

  skriftlig

  17. mar 2026

• Hvilke tiltak kan myndighetene gjennomføre for å dempe eller kompensere for økende leiepriser på henholdsvis kort og mellomlang sikt, og vurderer regjeringen å evt. gjennomføre noen av disse tiltakene?

  skriftlig

  9. mar 2026