OverStortinget

Som representanten Hagerup viser til i sitt spørsmål, er Helse Stavanger HF i en krevende økonomisk situasjon. Sykehuset ligger per november 248 mill. kr bak budsjett, og må derfor iverksette tiltak for å bedre økonomien. Sykehuset har selv foreslått et resultatkrav på 200 mill. kr i 2025, noe som er en økning fra 159 mill. kr fra tidligere økonomisk langtidsplan. Denne økningen ble begrunnet med at sykehuset begynner å betale ned på lånet til det nye sykehuset noe senere enn tidligere lagt til grunn. En viktig årsak til den vanskelige økonomiske situasjonen er en bemanningsvekst utover det budsjettet gir grunnlag for. Som følge av innflyttingen på Ullandhaug i november 2025 vil avskrivninger og renter øke kraftig i 2026. Dette kommer i tillegg til et for høyt kostnadsnivå i 2025. Helse vest RHF har forutsatt at sykehuset skal tilpasse driften neste år til et resultatkrav på minus 440 mill. kr for at sykehuset skal få mer tid til å tilpasse driften til de økte kapitalkostnadene i det nye sykehuset. Styret i Helse Stavanger HF vedtok 15. desember flere tiltak for å bedre økonomien, bl.a. en midlertidig stillingsstopp og redusert bruk av leide lokaler. Driften av sykehuset og nødvendige tiltak for å tilpasse driften til rammene er helseforetakets ansvar, sammen med Helse vest RHF, som har sørge-for-ansvaret. Jeg legger til grunn at driften er forsvarlig, og at gjennomføring av tiltak skjer i nært samarbeid med ansatte. Representanten spør om styrings- og finansieringsmodellen for investeringer i sykehusbygg gjør det for krevende for sykehusene å ivareta sin løpende drift, når den samme budsjettrammen skal dekke både drift og investeringer. Det er riktig at investeringsmodellen vi har, innebærer at lån fra staten som skal betales tilbake, skal betales tilbake med renter. Rentekostnader, kapitalkostnader, var en del av beslutningsgrunnlaget da sykehusbyggingen i sin tid ble vurdert og senere vedtatt av både styret i Helse Stavanger HF og Helse vest RHF. Regjeringen er opptatt av å legge til rette for investeringer i helseforetakene. Som varslet i Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 har denne regjeringen gjort flere konkrete forbedringer i modellen for sykehusfinansiering og finansieringen av investeringer. I 2018 innførte den forrige regjeringen en ny rentemodell for investeringslån til de regionale helseforetakene som var basert på mer markedsmessige vilkår. Fra 2025 har denne regjeringen gått tilbake til den mer gunstige rentemodellen som ble benyttet fram til 2018, hvor renten på investeringslån knyttes til statens innlånsrente. I dag er det de regionale helseforetakene selv som vurderer hva som skal til for at større investeringer skal kunne gjennomføres i helseforetakene. Lån er en sentral del av finansieringsmodellen som bl.a. legger til rette for at nødvendige investeringer kan gjennomføres til rett tid. Alternativet er at denne beslutningen gjøres av staten. La meg til slutt si at regjeringen er åpen for å vurdere alle endringer som kan gjøre helse- og omsorgstjenestene våre bedre. Derfor har vi satt ned et helsereformutvalg som allerede ser på og skal foreslå nye modeller for både styring, finansiering og organisering av helse- og omsorgstjenestene våre. Minst én av de modellene som nå utredes, handler om å skille mellom drift og investeringer i sykehusene våre.