• 6. jan 2026· Replikk

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringer i helsepersonelloven og pasientjournalloven mv. (taushetsplikt og tilgjengeliggjøring av pasientopplysninger) (Innst. 71 L (2025–2026), jf. Prop. 154 L (2024–2025))

  Vi må tilbake til definisjonen av hva som er privat formål. Det vi mener med dette, er at taushetsbelagte opplysninger ikke skal kunne utnyttes for helsepersonellets egne personlige eller økonomiske interesser. Det er det vi mener skulle forstås bredt, men det er altså ikke et privat formål etter regjeringens lovendringsforslag når helsepersonellet er i en behandlerrelasjon til pasienten. Det er heller ikke til hinder at pasientopplysningene brukes til andre legitime lovfestede formål hvis helsepersonellet har et tjenstlig behov for å bruke opplysningene. Om det er på arbeidsstedet eller på fritiden, skiller vi ikke mellom så lenge vedkommende er helsepersonell og har autorisasjon. Som sagt ville det med dette forslaget fra regjeringen fortsatt vært fullt mulig å yte helsehjelp på fritiden, men da skal det altså journalføres, og det skal man også i dag. Det er det heller ingen uenighet med Legeforeningen om. Derfor er fortsatt min klare vurdering at dette ikke var noe annet enn en videreføring av gjeldende rett, men ettersom det har oppstått en misforståelse om det, en uklarhet, mener jeg det er ryddig, slik et enstemmig storting nå gjør, ikke å innta det.

  Les innlegget →
• 18. jun 202617:04· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2026 under Helse- og omsorgsdepartementet (som følgje av endra takstar for legar, psykologar og fysioterapeutar) (Innst. 449 S (2025–2026), jf. Prop. 101 S (2025–2026))

  Å stabilisere fastlegeordningen er jo en interessant diskusjon, som vi gjerne kan ta, og da må jeg bare minne om hva som var utgangspunktet da denne regjeringen tiltrådte. Da hadde vi en situasjon der fastlegene rømte fra yrket. De hadde advart år etter år etter år, og det var en fullstendig handlingslammelse fra det borgerlige flertallet på Stortinget. Det var denne regjeringen som tok ansvar, som bevilget mer penger, som tok fastlegene på alvor – og hva er resultatet av det? Vi har nå rekruttert om lag 800 flere fastleger, og over 250 000 flere nordmenn har fått fastlege. Gjennomsnittlig listelengde har gått ned fra over 1 000 til under 1 000. Det er igjen skapt optimisme og framtidshåp i ordningen, og undersøkelser viser nå at en langt større andel av fastlegene enn før kan tenke seg å stå lenge i yrket. Med all respekt: Det er det som er å stabilisere fastlegeordningen, og det kan denne regjeringen et og annet om. Så har jeg svart på spørsmålene fra representanten Eilertsen, for jeg har sagt at det er satt ned en arbeidsgruppe mellom staten og Legeforeningen. Det er protokollert full enighet på alle punkter i takstforhandlingene med Den norske legeforening, og denne arbeidsgruppa skal vurdere hvordan dette kan gjøres på en hensiktsmessig måte, hvordan det kan bidra til forutsigbarhet i denne ordningen, men også på en måte som gjør at vi har en bærekraftig finansieringsmodell framover. Det arbeidet starter nå, og jeg er veldig trygg på at vi skal kunne klare å finne gode løsninger på dette, bl.a. se på om det er andre ting vi kan gjøre for å styrke innretningen av basistilskuddet. Der har som sagt Legeforeningen allerede presentert flere forslag. Vi vil bl.a. se på om det går an å knytte andre kvalitetsparametere til denne finansieringen, og vi vil også sørge for at den gode utviklingen som vi nå har i denne ordningen vil fortsette. Så jobber selvfølgelig regjeringen ut fra de rammene som Stortinget har gitt. Denne stortingsmeldingen som det henvises til, var gjennom helt ordinær behandling på Stortinget. Det er der redegjort for hva disse endringene betyr i praksis. Stortinget sluttet seg til disse endringene, og det er altså det regjeringen har fulgt opp, og det er også den enigheten med Legeforeningen vi nå bygger videre på, når vi skal sikre at denne finansieringsordningen også kommer til å stå seg godt for framtiden. Det er ingenting i denne saken som tyder på at vi ikke skal få til det, og derfor synes jeg hele diskusjonen er litt rar.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. jun 202617:00· Replikk

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2026 under Helse- og omsorgsdepartementet (som følgje av endra takstar for legar, psykologar og fysioterapeutar) (Innst. 449 S (2025–2026), jf. Prop. 101 S (2025–2026))

  La meg si at det også er en rekke distriktsfastleger som ville ha tjent på den omleggingen, så jeg synes historieframstillingen er litt selektiv. Nå får vi uansett se framover, og vi er blitt enige med Legeforeningen om en prosess der det nå settes ned en arbeidsgruppe. Dette skal også kobles til det oppdraget Helsedirektoratet allerede har fått, om å se på finansieringen av hele fastlegeordningen. Vi er blitt enige om at hvis det blir endringer i demping og utjevningstilskudd, skal det skje gradvis – det skal først kunne skje fra 1. januar neste år – og vi er også enige om at vi her skal diskutere om det er andre måter å gjøre dette på. Jeg vil si at Legeforeningen har vært veldig konstruktive. De har flere gode forslag, og det kan absolutt være aktuelt å følge opp. Nå synes jeg vi skal ha litt tillit til partssamarbeidet, tillit til at denne prosessen går sin gang. Jeg kan gjerne informere Stortinget om framdriften i det arbeidet, og så jobber jeg ut fra et mål om at vi her skal finne en god løsning som også Legeforeningen kan stille seg bak. Det er det vi har erfaring med i Norge.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. jun 202616:58· Replikk

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2026 under Helse- og omsorgsdepartementet (som følgje av endra takstar for legar, psykologar og fysioterapeutar) (Innst. 449 S (2025–2026), jf. Prop. 101 S (2025–2026))

  Jeg kjenner ikke det konkrete eksemplet, men tidligere var basistilskuddet mer eller mindre basert på hvor mange pasienter man hadde på listen. Med omleggingen mener vi, og Stortinget har vært enig i det, at det er mer rettferdig at disse tilskuddene også gis med tanke på hvem man har på listen, for det er forskjell på pasientene. Noen fastleger har lettere lister enn andre fastleger, og de som har f.eks. flere eldre skrøpelige, flere med sammensatte helseutfordringer eller flere hvor det er sosioøkonomiske utfordringer som gjerne tilsier at en bruker helsetjenester mer, bør få bedre betalt. Alt annet ville ha vært urettferdig. Det er ikke slik at disse endringene er mer byvennlige eller byfiendtlige, eller mer distriktsvennlige eller distriktsfiendtlige. Dette handler om hvilken type innbyggere den enkelte fastlege har på listen sin. Derfor mener vi at det er viktig å gjøre endringer over tid, men nå er vi enige med Legeforeningen om en prosess for hvordan det skal skje.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. jun 202616:55· Replikk

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2026 under Helse- og omsorgsdepartementet (som følgje av endra takstar for legar, psykologar og fysioterapeutar) (Innst. 449 S (2025–2026), jf. Prop. 101 S (2025–2026))

  Her er det veldig mye som blandes sammen, for vi har både kommunale fastleger og selvstendig næringsdrivende fastleger, og jeg mener fastlegene selv må få bestemme hvilken tilknytningsform de skal ha. Det er ikke riktig at disse endringene utelukkende ville påvirket selvstendig næringsdrivende fastleger. Det er heller ikke riktig at dette ville medført kutt i fastlegeordningen. Vi har aldri brukt mer penger på fastlegeordningen enn vi gjør nå. Regjeringen har økt bevilgningene til fastlegeordningen med – permanent – mer enn 1 mrd. kr. Det er derfor vi fikk orden på den fastlegekrisen som Høyre og Fremskrittspartiet skapte i forrige regjeringsperiode. Når man gjør justeringer i finansieringen, vil noen få noe mer, og noen vil få noe mindre. Sånn er det ved alle omlegginger av dette systemet. Regjeringen har som sagt fulgt opp stortingsbehandlingen av denne stortingsmeldingen. Vi fikk innspill fra bl.a. Legeforeningen om at den ønsket lengre tid og å vurdere alternativer. Det har vi vært enige med Legeforeningen om nå i snart to uker, så denne saken er for alle praktiske formål løst.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. jun 202616:53· Replikk

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2026 under Helse- og omsorgsdepartementet (som følgje av endra takstar for legar, psykologar og fysioterapeutar) (Innst. 449 S (2025–2026), jf. Prop. 101 S (2025–2026))

  La meg bare si at regjeringen har ikke gjort noe annet enn å følge opp den stortingsmeldingen som ble behandlet her i salen for ett år siden, og der kom det veldig tydelig fram at demping og utjamningstilskudd skulle fjernes fra 1. juli 2026. Det ville vært oppsiktsvekkende hvis helseministeren ikke fulgte opp det som har vært igjennom ordinær stortingsbehandling, så jeg er ikke enig i den virkelighetsbeskrivelsen. Når det er sagt, lytter vi selvfølgelig til de innspillene som kommer, og jeg er veldig glad for at vi nå har kommet til enighet, bl.a. med Legeforeningen, om at det nå settes ned en arbeidsgruppe og gjøres en ny gjennomgang av dette. Vi er enige om at endringer i basistilskuddet først eventuelt skjer fra 1. januar. Det skal skje gradvis, og vi skal også vurdere måter å gjøre dette på som er mer hensiktsmessig. Så vil jeg bare understreke at er det én ting denne regjeringen har vært opptatt av, er det å stabilisere fastlegeordningen. Vi overtok en fastlegeordning i fritt fall. Nå er det rekruttert over 800 nye fastleger, 250 000 flere nordmenn har fått fastlege, arbeidsmengden har gått ned, og listelengden har gått ned. Vi har fått orden på ordningen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. jun 202616:49· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2026 under Helse- og omsorgsdepartementet (som følgje av endra takstar for legar, psykologar og fysioterapeutar) (Innst. 449 S (2025–2026), jf. Prop. 101 S (2025–2026))

  Hvert år blir det gjennomført takstforhandlinger med Legeforeningen, Psykologforeningen og de tre fysioterapeutorganisasjonene. I år var ikke forhandlingene med Legeforeningen og fysioterapeutorganisasjonene avsluttet før takstproposisjonen gikk i trykken. Nå er det imidlertid enighet med Legeforeningen og Norsk Manuellterapeutforening, som er en av fysioterapeutforeningene, om å inngå avtale. Redusert sykefravær er et viktig mål for regjeringen. Fastlegene har en sentral rolle i arbeidet her. Sykefraværet starter ikke hos fastlegen, men fastlegene har en viktig rolle. Derfor er jeg glad for at staten har kommet til enighet med Legeforeningen om alle punkter i endringer i takstsystemet. Nå får vi et takstsystem som gir fastlegene betaling for den tiden de bruker når de jobber med godt sykefraværsarbeid. Blant annet skal fastlegene få betalt for å bruke mer tid med pasienter der sykmelding ikke er riktig medisin og det brukes tid til å finne alternativer. Det gis derfor lavere takst ved full sykmelding, noe høyere takst ved gradert sykmelding og høyest takst for ingen sykmelding. Det er viktig å understreke at det er de medisinske behovene som fortsatt skal være førende. I tillegg innføres det flere andre takster som skal understøtte godt sykefraværsarbeid. Vi innfører et følg-eller-forklar-prinsipp, ved at fastleger begrunner det i journal dersom sykmeldingen ikke er gradert, og vi starter også arbeidet med en faglig normerende retningslinje for sykmeldinger. De pasientene som skal ha sykmelding og har behov for det, skal selvsagt få det, men vi vet også at det er bra for helsa å holde kontakt med arbeidsplassen. Da er det viktig at en bruker tid og ressurser på å finne alternativer til full sykmelding. Det er bra for den enkelte, og det er bra for samfunnet. Jeg vil altså understreke at på samtlige av disse punktene er det full enighet, protokollert, mellom staten og Legeforeningen. Det er også riktig, som det blir sagt, at andelen basistilskudd økes noe. Det er i tråd med Stortingets behandling av stortingsmeldingen om allmennlegetjenestene. Der heter det at andelen basistilskudd skal opp med 10 prosentpoeng. Jeg har hele tiden lyttet til Legeforeningen, som har vært opptatt av at dette ikke må skje for raskt, og derfor har vi også blitt enige med Legeforeningen om en opptrapping av basistilskuddet som vil ta lenger tid enn det regjeringen forutsatte i stortingsmeldingen, og som Stortinget også sluttet seg til. Det er bra at vi lytter til hverandre i Norge og finner løsninger. Vi forsto at endringene i pasienttilpasset basistilskudd og utjamningstilskuddet var en endring mange fastleger syntes kom for brått, selv om det ble varslet for ett år siden. Derfor har vi nå blitt enige om at disse endringene vil vi komme tilbake til senere.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. jun 202614:28· Replikk

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonen si undersøking av helsetenestenes samhandling om eldre (Innst. 447 S (2025–2026), jf. Dokument 3:10 (2025–2026))

  Jeg hører at representanten hele tiden legger ansvaret på spesialisthelsetjenesten. Jeg tror at dette er mer nyansert enn som så. Så får andre vurdere hvor tillitvekkende det jeg sier, er. Jeg mener bare å være ærlig om utfordringsbildet, og jeg har en klar og bestemt oppfatning av at det ikke vil hjelpe bare å skru på det vi allerede har. Hvis det hadde hjulpet, hadde vi ikke stått i denne situasjonen nå, år ut og år inn, hvor vi snakker om akkurat de samme samhandlingsutfordringene. Da må vi faktisk tørre å tenke nytt og annerledes. Hvis det var slik at vi hadde et ferdig faglig og/eller politisk grunnlag for dette, og vi visste nøyaktig hvordan vi skulle gjort det, kunne vi jo satt i gang og skrevet lovproposisjonen med en gang. Sannheten er at vi foreløpig ikke har gode nok løsninger på hvordan dette skal håndteres. Derfor har vi satt ned dette utvalget, som har det bredeste og største mandatet på 25 år. Derfor har vi satt i gang Prosjekt X, som nå gir veldig lovende resultater. Derfor er vi i gang med rekrutterings- og samhandlingsprosjektene, og det er summen av dette som vil gi oss det grunnlaget vi trenger for en ny helsereform.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. jun 202614:26· Replikk

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonen si undersøking av helsetenestenes samhandling om eldre (Innst. 447 S (2025–2026), jf. Dokument 3:10 (2025–2026))

  Jeg får si: Hva er alternativet til å tro på det? Da må vi jo nesten slutte med politikk. Jeg mener bestemt at det er mulig å få til, og jeg mener at flere av disse prosjektene som nå testes ut, er kimen til noe som kan bli veldig bra. De viser at kommunene og spesialisthelsetjenesten tar disse utfordringene inn over seg, og så jobber de ikke ut fra teoretiske modeller, men de tester i praksis helt nye måter å levere tjenestene på. Så langt virker det veldig lovende. Skal vi få til en slik reform, vil jeg igjen bare understreke at ambisjonsnivået ikke kan være at vi skal flikke litt her og justere litt der, for det kommer ikke til å virke. Det er veldig flott å høre at representanten er så positiv til samhandlingsreformen. Vi har et felles ansvar for den fra Stoltenberg II-regjeringen. Jeg må bare si at jeg dessverre ikke deler den positive beskrivelsen. I mitt hode har det gått 15 år uten at vi egentlig har kommet så fryktelig mye lenger. Derfor mener jeg at vi nå må benytte anledningen til å røske skikkelig opp og gjøre ting annerledes, så vi slipper å få nye riksrevisjonsrapporter om akkurat det samme temaet og med akkurat samme konklusjon.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. jun 202614:24· Replikk

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonen si undersøking av helsetenestenes samhandling om eldre (Innst. 447 S (2025–2026), jf. Dokument 3:10 (2025–2026))

  Jeg mener vi skal se på alt, og det håper jeg representanten også er enig i. Da må vi se på både regler, finansiering, styring og organisering av spesialisthelsetjenesten. Vi må også se på kommunenes rolle. Vi har et felles ansvar på tvers av forvaltningsnivåene for å ivareta disse pasientgruppene. Jeg nevnte tidligere fra talerstolen Prosjekt X i Tromsø, som er veldig interessant. Der har universitetssykehuset og kommunen gått sammen om å løse disse problemene på en ny måte. Der har sykehuset 96 timer oppfølging av pasientene etter utskrivning. Det betyr at da har sykehuset også insentiver til å ikke skrive ut pasientene for tidlig, samtidig som de er med og har et ansvar for at pasientene får god oppfølging i kommunene. De innfører ambulerende sykepleiebil og styrking av eksisterende legevaktbil, sånn at flere får hjelp hjemme, og nye forløpsavtaler. Dette er prosjekter vi bør heie på, for det kan være oppskriften på hvordan vi bør organisere disse tjenestene framover.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. jun 202614:22· Replikk

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonen si undersøking av helsetenestenes samhandling om eldre (Innst. 447 S (2025–2026), jf. Dokument 3:10 (2025–2026))

  Det går jo an å gjøre flere ting parallelt. Dette er et forslag fra kommunekommisjonen. Det skal nå på høring, og så får vi se hva høringsinstansene sier, før vi fatter en endelig beslutning om det. Så er jeg glad for og takker representanten for spørsmålet om virkemiddelpakken, for der mener jeg representanten er inne på noe helt sentralt. Spør du meg, burde dette vært gjort for lenge siden. Det vi nå utreder og ser på, er: Hva kan vi gjøre for i enda større grad å bistå, tilrettelegge, veilede og gå inn og hjelpe kommuner som over tid har vedvarende styringsutfordringer? Det er jo litt paradoksalt at hvis en kommune ikke leverer økonomiske resultater, så havner den på ROBEK-listen, og statsforvalterne og staten tar kontrollen. Men hvis en over tid ikke klarer å levere forsvarlige helse- og omsorgstjenester til innbyggerne sine, har staten veldig få virkemidler. Jeg tror på gulrot, ikke først og fremst på pisk. Men jeg mener også det er viktig at vi da må kunne diskutere om det er noe vi kan gjøre for å bistå de kommunene, slik at det ikke er postnummeret som avgjør hvor gode omsorgstjenester man får.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. jun 202614:20· Replikk

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonen si undersøking av helsetenestenes samhandling om eldre (Innst. 447 S (2025–2026), jf. Dokument 3:10 (2025–2026))

  Jeg tror aldri det blir for mye kompetanse. Hvis det var sånn at dagens lovgiving, som altså ikke sier noe som helst annet enn at kommunene må tilknytte seg visse typer personellgrupper, hadde gitt så gode resultater, så er det litt merkelig at vi har denne riksrevisjonsrapporten. Denne riksrevisjonsrapporten tar også opp i seg utviklingen fra 2015 til 2024 og 2025, og i flere av de årene hadde vi disse kravene. Dette er et forsøk som skal på høring, og kommunal- og distriktsministeren har vært veldig tydelig på at det er en reell høring. Regjeringen merker seg at det er stort engasjement om dette. Det er et forslag som kom fra kommunekommisjonen fordi en mener at kommunene er nærmest til å vurdere hvordan de skal innrette tilbudet sitt. Det er faglig forsvarlighet og pasient- og brukerrettighetene som skal være styrende for alle tjenestene. Om de blir bedre, eller om de svekkes, ved at man har en sånn formulering eller ikke, mener jeg er ganske uklart.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. jun 202614:18· Replikk

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonen si undersøking av helsetenestenes samhandling om eldre (Innst. 447 S (2025–2026), jf. Dokument 3:10 (2025–2026))

  La meg være helt tydelig på det, og det mener jeg at jeg har vært før, jeg har ikke avfeid det problemet: Tempoet er for lavt. Det hjelper likevel ikke å bevilge mer penger til en ordning som i dag ikke brukes opp. Det er, med all respekt, som å skvette vann på gåsa. Hvis vi skal bygge flere sykehjemsplasser, må vi ha en tilskuddsordning som kommunene faktisk bruker. Da mener regjeringen det har vært viktigere å gjøre strukturelle endringer i den tilskuddsordningen, slik at den faktisk treffer. Jeg har reist på kryss og tvers i hele landet og lyttet til kommunene, og de sier at vi har laget en ordning som er altfor byråkratisk og har altfor mange krav. Det får vi ta ansvar for alle sammen, også Fremskrittspartiet, som bl.a. innførte krav i sin tid om hva slags kjøkken en skulle ha på disse sykehjemmene. Det finner kommunestyrene ut selv. Når vi nå har tatt bort disse kravene, ser vi at ordningen brukes mye bedre. Vi vet det er behov for om lag 18 000 flere sykehjemsplasser det neste tiåret, og det må vi sammen ta ansvar for å sette kommunene i stand til å kunne bygge.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. jun 202614:16· Replikk

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonen si undersøking av helsetenestenes samhandling om eldre (Innst. 447 S (2025–2026), jf. Dokument 3:10 (2025–2026))

  Den virkelighetsbeskrivelsen deler jeg ikke. Det er vel ingen regjering, og det stortingsflertallet vi har nå, som har bevilget mer penger til norske kommuner. Jeg er også veldig glad for å se at de endringene vi har gjort i tilskuddsordningen for sykehjemsplasser og heldøgns omsorgsboliger, har vært helt nødvendig. Hvis jeg ikke husker feil, har vel antall tilsagn gått opp med to–tregangeren i år. Det er bl.a. fordi vi har tatt bort en del av disse ganske byråkratiske kravene som gjorde at kommunene hadde for liten fleksibilitet i hvordan de ville bygge. Nå varsler vi også at vi kommer til å ta bort resterende krav, slik at så lenge kommunene forholder seg til bygningskravet i TEK17, mener jeg at de må få kunne bygge sykehjemsplasser og heldøgns omsorgsboliger på den måten de ønsker å gjøre det. Det er også en annen riksrevisjonsrapport som har kommet, som også er veldig bra, men den skal vi ikke diskutere i dag. Den tar opp mangelen på helsepersonell som en av de aller største utfordringene. Nå har vi en helsepersonellplan som jeg håper vi kan diskutere i Stortinget, som viser hvordan vi kan tette dette gapet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. jun 202614:14· Replikk

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonen si undersøking av helsetenestenes samhandling om eldre (Innst. 447 S (2025–2026), jf. Dokument 3:10 (2025–2026))

  Jeg mener at de politiske initiativene vi nå har satt i gang, er helt riktig, og de kommer til å virke. Jeg må også minne om at denne riksrevisjonsrapporten bruker registerdata helt tilbake fra 2015, så det er for så vidt et bilde og en utvikling over ti år. Det er ikke slik at skiftende regjeringer ikke har forsøkt å gjøre noe med dette. Stoltenberg-regjeringen innførte samhandlingsreformen. Høyre–FrP-regjeringen innførte helsefellesskapene. Det er gjort forsøk på forbedringer, men min klare analyse og vurdering er at hvis vi fortsetter å flikke på systemer som ikke virker godt nok, kommer vi ikke til å løse denne samhandlingsfloken, for vi har mer enn nok av erfaring nå til å si at det kommer ikke til å virke. Det er derfor jeg mener vi må gå fundamentalt til verks på finansiering, på styring, på organisering og på ansvar. Vi må rett og slett tenke helt nytt om disse pasientforløpene og hva kommunene og spesialisthelsetjenesten skal ha ansvaret for, for dagens tjenester er rett og slett ikke gode nok.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. jun 202614:09· Innlegg

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonen si undersøking av helsetenestenes samhandling om eldre (Innst. 447 S (2025–2026), jf. Dokument 3:10 (2025–2026))

  Tusen takk til Riksrevisjonen, som nok en gang har skrevet en lesverdig rapport – denne gangen en undersøkelse som viser at samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten og de kommunale helse- og omsorgstjenestene ikke fungerer godt nok for eldre pasienter. Det er et faktum. Det er for mange eldre i dag som opplever at tjenestene våre ikke henger godt nok sammen. Det er hele bakgrunnen for regjeringens tydelige prioritering av arbeidet med en helsereform, som en del av Regjeringens plan for Norge og trygghet for helsen. Målet er en mer sammenhengende tjeneste og bedre pasientforløp. Vi har vært tydelige om målbildet. De kravene vi stiller til forløp, til kvalitet, til frister og til ventetider, skal følge pasienten hele veien gjennom, uansett om det er kommunene eller spesialisthelsetjenesten som har ansvaret. For å få til det må vi tenke helt nytt. Det gjelder ikke, nytter ikke og er ikke tilstrekkelig bare å flikke på det vi har. Vi må faktisk være villige til å gjøre ting på helt nye måter. Derfor har vi nå et utvalg og mange prosesser som jobber med å få fram alternative måter å styre, organisere og finansiere helsetjenesten på. Da må vi bl.a. diskutere hva spesialisthelsetjenesten skal ha ansvar for, hva kommunene må ha ansvar for, hvordan vi får finansieringssystemer som faktisk insentiverer, prioriterer og vektlegger at pasientene skal få behandling på lavest mulig nivå – det har vi ikke i dag – og hvordan vi får samhandlingsløsninger og også IKT-løsninger som gjør at data på trygge måter kan flyte fritt mellom kommune og spesialisthelsetjeneste, slik at vi har god innsikt om pasientene våre. Det er mye å ta tak i her. Riksrevisjonens rapport viser det samme bildet. Derfor er jeg glad for denne rapporten. Jeg anbefaler alle dem som fortsatt måtte stille spørsmål ved om vi har kasteballer i norsk helsetjeneste, om det finnes svingdørpasienter i norsk helsetjeneste, eller om det er behov for en helsereform, å lese denne rapporten. Da tror jeg en får et klart og tydelig svar på hvorfor det er behov for en ny helsereform. Jeg vil også vise til Prosjekt X, som er et samarbeid mellom regjeringen og KS, der innovative kommuner og innovative sykehus nå samhandler på helt nye måter og leverer helsetjenestene på helt nye måter. I prosjektet på Lillehammer er det sømløs integrasjon mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, slik at langt flere får hjelp hjemme, der de bor, i kommunene sine. Det har bidratt til færre sykehusinnleggelser, færre reinnleggelser – med den risikoen det også er for eldre og skrøpelige pasienter – og bedre ressursutnyttelse. De eldre og deres pårørende er fornøyde, kommunene er fornøyde, og spesialisthelsetjenesten er fornøyd. Et annet viktig prosjekt er i Tromsø, der kommunen sammen med sykehuset nå samhandler på nye måter. Allerede få uker etter at dette prosjektet ble innført, har antall utskrivningsklare pasienter gått ned. Sykehuset skal ta ansvar for pasientene etter at de er skrevet ut, i to–tre døgn etterpå. Det er også viktig for å unngå unødvendige reinnleggelser. Jeg kan også vise til prosjektene på Ahus og i Østfold, der en nå jobber med integrerte helsetjenester som gir spesielt hjemmeboende og skrøpelige eldre felles oppfølging fra kommune, fastlege og sykehus. Ambisjonen min er at vi når vi får rapporten fra helsereformutvalget og konklusjonene fra Prosjekt X, vil gå til Stortinget med skisse til en helsereform som skal løse disse strukturelle utfordringene vi har. Der håper jeg det vil være mulig med et bredt politisk samarbeid, for jeg tror alle politiske partier deler den samme problemforståelsen, og jeg tror alle politiske partier kan ha konstruktive innspill og forslag til hvordan vi skal gjøre det bedre framover. Inntil videre er det veldig viktig at vi fortsetter arbeidet med å rekruttere og beholde helsepersonell. Derfor la regjeringen på fredag fram Helsepersonellplan 2040, som viser – tiltak for tiltak og virkemiddel for virkemiddel – hvordan vi skal sette både kommuner og sykehus i stand til å møte behovet for 42 000 helsepersonell fram mot 2040. Vi må sette kommunene i stand til å bygge flere sykehjemsplasser. Det handler om tilskuddene fra Stortinget, men også om at ordningen må avbyråkratiseres og gjøres vesentlig enklere for kommunene. Vi må fortsette å styrke allmennlegetjenesten, førstelinjen vår, for den er avgjørende også for eldre og skrøpelige pasienter.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. jun 202613:37· Replikk

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av tjenester til barn og unge med psykiske plager og lidelser (Innst. 360 S (2025–2026), jf. Dokument 3:8 (2025–2026))

  Det er selvfølgelig viktig å følge med på dette. Samtidig vil jeg advare litt mot en generell beskrivelse av at helsesykepleierne ikke har den nødvendige kompetansen til å kunne ta disse samtalene. Det er alltid en balansegang hvor mye lavterskeltjenester og -tilbud vi skal ha, som er enkle å oppsøke, som ikke krever verken henvisning eller faglig utredning og vurdering, og hvor mye av denne hjelpen som må være spesialisert. De retningslinjene vi har, er veldig tydelige på hvilke oppgaver helsesykepleierne kan gjøre, og, som jeg sa, de er også tydelige på at en skal henvise videre når det er behov for å gjøre det. Vi tror på den prøveordningen vi nå setter i gang med, at helsesykepleierne kan henvise direkte hvis de er faglig usikre, hvis de ser at dette er et barn eller en ungdom som trenger rask hjelp og oppfølging eller hjelp og oppfølging som en ikke kan tilby på en faglig forsvarlig måte innenfor skolehelsetjenesten, at de får muligheten til det, og det vil vi få på plass.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. jun 202613:36· Replikk

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av tjenester til barn og unge med psykiske plager og lidelser (Innst. 360 S (2025–2026), jf. Dokument 3:8 (2025–2026))

  Takk for et godt og helt relevant spørsmål. Vi har, som sagt, en nasjonal retningslinje for helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom, og den anbefaler at skolehelsetjenesten bør tilby oppfølging først og fremst til barn og ungdom som har psykiske plager og lidelser. Innholdet i en sånn type oppfølging er nærmere beskrevet i retningslinjen, men det handler bl.a. om å tilby oppfølgende samtaler. Det kan være individuelt, eller det kan være i grupper. Det er også tydelig i retningslinjen at helsesykepleier skal henvise til andre tjenester dersom oppfølgende samtaler eller andre tiltak som kan skje innenfor faglig forsvarlige rammer i skolehelsetjenesten, ikke er tilstrekkelig. Vi planlegger nå bl.a. for en nasjonal prøveordning der helsesykepleiere kan henvise videre til BUP. Det er nettopp for å kunne sikre raskere hjelp til de barna og ungdommene det gjelder, og ikke minst sørge for at de får hjelp med riktig kompetanse på riktig sted og til riktig tid.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. jun 202613:33· Replikk

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av tjenester til barn og unge med psykiske plager og lidelser (Innst. 360 S (2025–2026), jf. Dokument 3:8 (2025–2026))

  Jeg takker igjen for spørsmålet. Jeg vil gjerne presisere dette, og det er det jeg forsøkte å gjøre i det forrige innlegget også: Det er slik i dag at helsesykepleiere kan yte helsehjelp dersom de har faglige kvalifikasjoner til å gjøre det, men det er helt klart at behandlingen som krever spisskompetanse for det, skal gjøres av behandlere som har den spisskompetansen. Et premiss for all ansvars- og oppgavedeling i helse- og omsorgstjenestene er faglig forsvarlighet, pasientsikkerhet, kvalitet og selvfølgelig at en bruker riktig kompetanse på riktig sted og til riktig tid. Så her er det viktig at alle personellgruppene virker godt sammen, at det er sømløse overganger fra det ene tilbudet til det andre tilbudet. Noe av det Riksrevisjonens rapport tar opp, er jo at det er for mange ungdommer som blir kasteballer, som verken får hjelp her eller der. Det er det vi må søke å løse i helsereformarbeidet, sånn at vi kan følge opp alle barn og unge.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. jun 202613:31· Replikk

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av tjenester til barn og unge med psykiske plager og lidelser (Innst. 360 S (2025–2026), jf. Dokument 3:8 (2025–2026))

  Takk for spørsmålet. La meg da presisere: Helsestasjons- og skolehelsetjenesten, inkludert helsestasjon for ungdom, har først og fremst en forebyggende og helsefremmende funksjon. Men i virkeligheten møter de også barn og unge som har uttalte psykiske plager og lidelser. Helsesykepleiere kan yte helsehjelp til barn og unge med psykiske plager og lidelser dersom de har faglige kvalifikasjoner til å gjøre det. Det betyr at helsesykepleiere, på linje med annet helsepersonell, må utføre arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra egne kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. Det er flere i den offentlige debatten som har etterlyst en tydeliggjøring av hvilken rolle helsesykepleierne skal ha i arbeidet med barn og unge som har psykiske plager og lidelser. Vår vurdering er at dette allerede er ivaretatt i den nasjonale faglige retningslinjen for helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. jun 202613:26· Innlegg

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av tjenester til barn og unge med psykiske plager og lidelser (Innst. 360 S (2025–2026), jf. Dokument 3:8 (2025–2026))

  Riksrevisjonens undersøkelse viser flere utfordringer i tjenestene til barn og unge med psykiske plager og lidelser, som ulikt tilbud i kommuner, variasjon i spesialisthelsetjenesten, utilstrekkelig koordinering og mangelfull styringsinformasjon. Dette er funn regjeringen tar på stort alvor. La meg understreke at psykisk helse er høyt prioritert. Regjeringen la i 2023 fram Opptrappingsplan for psykisk helse. Planen skal styrke feltet med 3 mrd. kr fram til 2033. Så langt er feltet styrket med om lag 1,2 mrd. kr, og en rekke tiltak er igangsatt. Vi ser f.eks. en økning i lavterskeltilbud for barn og unge, der vi har gått fra 55 pst. i 2024 til 72 pst. nå. Vi ser at ventetidene har gått ned. Så vidt jeg vet, har Folkehelseinstituttet aldri registrert kortere ventetid for å starte helsehjelpen innen psykisk helsevern for barn og unge enn det de registrerte i mai 2026. Det er også gledelig at flere barn og unge får behandling i BUP. Samtidig vil jeg understreke at det gjenstår mye arbeid. Vi må fortsette innsatsen for å sikre at det er lavterskeltilbud i alle landets kommuner. Vi må fortsette å bygge ut ambulante tjenester, som FACT Ung, og vi må ha tydeligere oppfølging av både ventetider, forløp og kapasitet i psykisk helsevern for barn og unge. Opptrappingsplanen skal justeres underveis. Helsedirektoratet rapporterer årlig på tiltak og resultatmål, og SINTEF gjennomfører følgeevaluering. Sammen med et bredt flertall her i Stortinget har vi vedtatt å legge fram en midtveisevaluering av denne planen innen utgangen av 2027. Det kommer regjeringen selvfølgelig til å gjøre. Vi vil også bruke Riksrevisjonens rapport i arbeidet med å følge opp midtveisevalueringen. Sammen vil dette legge et godt grunnlag for en oppdatert og forsterket opptrappingsplan. Jeg vil også legge til at vi tar en rekke grep for å bidra til bedre samhandling. Vi har nedsatt et helsereformutvalg, som skal se på nye modeller for samhandling og hvordan vi best organiserer helsetjenestene. Helsedirektoratet vurderer nå også ulike samarbeidsmodeller innen psykisk helse og hvordan de kan breddes ut. Et eksempel jeg har vist til i Stortinget flere ganger tidligere, er modellen «Én vei inn» i Vestfold. Der sitter kommune og spesialisthelsetjeneste sammen og vurderer henvisningene. Målet er at ingen pasienter skal avvises, og at en skal starte opp helsehjelp innen 14 dager. Hvis og når dette lykkes – for jeg har stor tro på dette prosjektet – mener jeg at modeller som dette må bli den nye nasjonale standarden. Det håper jeg at Stortinget er enig i. Rapporten viser også til at det er mangler i kunnskapsgrunnlaget. Det er jeg helt enig med Riksrevisjonen i at vi må forbedre. Vi er i gang med å bedre rapportering og datagrunnlag, bl.a. gjennom utvikling av et helt nytt kommunalt pasient- og brukerregister og et nytt kvalitetsregister innen psykisk helsevern for barn og unge. Avslutningsvis vil jeg understreke igjen at regjeringen tar Riksrevisjonens funn på alvor. Jeg mener det er en svært god rapport som jeg har lest med stor interesse. Det er flere konkrete forslag til oppfølging vi kommer til å følge opp. Vi skal jobbe for at barn og unge skal møte et mer tilgjengelig, mer likeverdig og bedre samordnet helsetilbud. I det arbeidet er Riksrevisjonens anbefalinger helt sentrale.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202623:18· Replikk

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse og Erlend Svardal Bøe om en bedre oppfølging av foreldre som venter barn med funksjonsvariasjon (Innst. 419 S (2025–2026), jf. Dokument 8:265 S (2025–2026))

  Det er sikkert enkelte familier som ønsker seg dette. Jeg mener den runden vi hadde om dette for noen år siden, og den diskusjonen som var etterpå, viste at det er mange ulike meninger, og jeg vil i hvert fall fortsette å lytte til ulike stemmer. Jeg tar ikke så lett på de etiske dilemmaene med slike ordninger som enkelte andre gjør. Jeg synes at en litt for enkelt hopper over dette som at det ikke er et problem, og store organisasjoner tar opp at hvis dette ikke gjøres på en riktig måte, kan det sette familier som har barn med funksjonsvariasjon, i en vanskelig situasjon. Det kan sette familier som står overfor et valg, i en vanskelig situasjon, og det er i hvert fall innramminger av et sånt tilbud som må være på plass for å sikre at de situasjonene ikke oppstår. Det blir jo vår oppgave nå å finne ut hvordan vi skal organisere det.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202623:17· Replikk

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse og Erlend Svardal Bøe om en bedre oppfølging av foreldre som venter barn med funksjonsvariasjon (Innst. 419 S (2025–2026), jf. Dokument 8:265 S (2025–2026))

  Grunnprinsippet mener jeg må være at det er kvinnens valg, og det er bred enighet i Stortinget om den abortlovgivningen vi har i dag. Det er jeg glad for. Det er en trygg og ansvarlig lovgivning som setter dette inn i trygge og ansvarlige rammer. Representanten spør om vi kan gjøre mer for å legge til rette for barn som har funksjonsvariasjoner, og for familier og foreldre som står i den situasjonen. Svaret på det mener jeg er ja. Det har jeg også sagt fra denne talerstolen tidligere. Jeg mener absolutt at vi bør kunne gjøre mer for å legge til rette, for vi vet at det er utfordringer. Vi vet at det offentlige tilbudet ikke alltid strekker til. Vi vet at det av og til er sånn at ressursene ikke finner hverandre. Det er det flere foreldre som har tatt opp med oss, og det mener jeg absolutt vi skal ta på alvor. Hvis vi kan gjøre noe for å gjøre hverdagen enklere for de familiene, vil jeg absolutt være positiv til det.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202623:15· Replikk

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse og Erlend Svardal Bøe om en bedre oppfølging av foreldre som venter barn med funksjonsvariasjon (Innst. 419 S (2025–2026), jf. Dokument 8:265 S (2025–2026))

  Det har jeg akkurat svart på, og det jeg sa da – og jeg gjentar det gjerne –, er at det er et veldig viktig prinsipp i vår felles helsetjeneste at alle pasienter og innbyggere som er i befatning med helsetjenesten, får objektiv, saklig informasjon. En bør få veiledning og rettledning, og i forbindelse med ny abortlov lovfestet vi jo blant annet en rett til god informasjon. Den skal selvfølgelig være objektiv, og jeg mener at det ikke er andre enn kvinnen som bærer fram barnet, som kan ta den endelige beslutningen som angår henne, hennes kropp og hennes liv. Det skal selvsagt ikke være slik at noen opplever at det offentlige ikke gir objektiv informasjon, eller at en føler press til å ta et bestemt valg. Men jeg vil advare mot å generalisere og si at dette er tilstanden i norsk helsetjeneste, for det er veldig mange eksempler også på det motsatte, og jeg tror at helsepersonell gjør så godt de kan for å veilede.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202623:13· Replikk

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse og Erlend Svardal Bøe om en bedre oppfølging av foreldre som venter barn med funksjonsvariasjon (Innst. 419 S (2025–2026), jf. Dokument 8:265 S (2025–2026))

  Det er ingen uvilje mot å følge opp det Stortinget har vedtatt, men dette er en sak som har vært diskutert i flere omganger, med mange ulike perspektiver, og hvor mange har ytret seg. Noen er veldig for dette, andre er veldig imot det, og jeg håper at det gjør litt inntrykk på representanten at det er delte meninger om hvorvidt dette er lurt å gjøre eller ikke. Slik det framstilles fra enkelte i salen, høres det ut om at dette er rett fram og nærmest bare å innføre. Jeg synes det er litt rart at en så lett hopper over de innvendingene som kommer fra store organisasjoner som har saklige argumenter for hvorfor vi i alle fall bør være litt varsomme med hvordan vi innretter dette, slik at ikke vi setter familier i veldig vanskelige situasjoner, både de som skal ta et valg, og de som allerede har tatt et valg.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202623:11· Replikk

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse og Erlend Svardal Bøe om en bedre oppfølging av foreldre som venter barn med funksjonsvariasjon (Innst. 419 S (2025–2026), jf. Dokument 8:265 S (2025–2026))

  Jeg synes med all respekt at representanten i en sak som dette bør holde seg for god til å drive en slik type polemikk. Jeg har ikke sagt at det er uforsvarlig. Jeg har ikke sagt at jeg vil forby noen innbyggere å ta kontakt med verken Downs syndrom Norge eller andre. Jeg har stor respekt for de familiene som står i veldig tøffe valg, så la oss ha en saklig debatt om dette og ikke tillegge hverandre meninger som vi ikke har. Det jeg sier, er at organisasjonene som jobber med disse temaene i det daglige, selv har tatt opp at de mener det er noen etiske problemstillinger med dette. Derfor sier jeg at når Stortinget nå ønsker at vi skal gjøre dette, så blir det min oppgave å komme tilbake til Stortinget med en vurdering av de økonomiske rammene, men også av de faglige rammene, slik at dette kan skje på en ordentlig og verdig og forsvarlig måte. Det er i alles interesse.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202623:08· Replikk

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse og Erlend Svardal Bøe om en bedre oppfølging av foreldre som venter barn med funksjonsvariasjon (Innst. 419 S (2025–2026), jf. Dokument 8:265 S (2025–2026))

  Det kan være, men helsepersonell i vår felles helsetjeneste skal jo søke å gi objektiv informasjon. Og det at en familie som selv har barn med funksjonsnedsettelse, skal gi råd til andre familier som står i lignende situasjoner, har noen problemstillinger ved seg. Dette er ikke mine ord, dette er altså bl.a. FFO sine ord, som jeg mener at vi skal ta på alvor. Så registrerer jeg at det er flertall i Stortinget for å få dette på plass, og da vil jeg, som jeg sa, komme tilbake til Stortinget med en vurdering av økonomiske rammer for en sånn ordning. Men jeg mener også at ettersom dette ikke er utredet, og at det nå er fremmet slik det er fremmet, bør vi også gå igjennom de faglige rammene for en sånn ordning for å sikre at den blir så bra som mulig, og at vi også da har gode svar på de problemstillingene som er reist.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202623:06· Replikk

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse og Erlend Svardal Bøe om en bedre oppfølging av foreldre som venter barn med funksjonsvariasjon (Innst. 419 S (2025–2026), jf. Dokument 8:265 S (2025–2026))

  Som jeg sa i innlegget, er det etiske problemstillinger knyttet til dette. Det mener jeg vi må kunne anerkjenne, selv om vi har litt ulikt synspunkt på om det er fornuftig å etablere en slik ordning eller ikke. Jeg viste bl.a. til det som Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, FFO, som består av veldig mange organisasjoner for mennesker med nedsatt funksjonsevne, har tatt opp som problemstillinger de bekymrer seg for. Det er jo noe vi må lytte til. Så betyr ikke det at vi ikke nødvendigvis skal gjøre dette, men jeg mener vi også må lytte til de motargumentene som kommer. Jeg opplever at FFO er bekymret for at en undervurderer kompleksiteten i at familier som selv er så nært berørt, skal bistå andre familier i en beslutningsprosess.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202623:04· Replikk

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse og Erlend Svardal Bøe om en bedre oppfølging av foreldre som venter barn med funksjonsvariasjon (Innst. 419 S (2025–2026), jf. Dokument 8:265 S (2025–2026))

  Det er jo et veldig viktig prinsipp i vår felles helsetjeneste at helsepersonell skal legge fram faktabasert informasjon, veiledning, støtte, slik at foreldrene – og til syvende og sist kvinnen som bærer fram barnet – kan ta et valg basert på en egen vurdering. Det skal ikke være sånn i vår helsetjeneste at noen føler at det er andre som tar det valget på vegne av en selv, at en får selektiv informasjon, og at en ikke får all informasjon, eller at det er et press på å velge en bestemt beslutning. Vi skal absolutt ta på alvor de tilbakemeldingene som kommer fra enkelte. Samtidig tror jeg dette bildet er veldig nyansert. Vi hører også mange blivende foreldre som mener at de får veldig god og veldig balansert informasjon, og jeg mener vi må ha tillit til at helsepersonell gjør dette på en god måte.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202623:00· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse og Erlend Svardal Bøe om en bedre oppfølging av foreldre som venter barn med funksjonsvariasjon (Innst. 419 S (2025–2026), jf. Dokument 8:265 S (2025–2026))

  Vi er alle enige om at foreldre er i en sårbar situasjon hvis de i svangerskapet får vite at fosteret har en funksjonsvariasjon. Jeg støtter absolutt helse- og omsorgskomiteens vektlegging av balansert, faglig informasjon. Jeg tror også vi kan være enige alle sammen om at informasjonen skal hjelpe familien til en god forståelse av situasjonen, og at veiledningen ikke må gis på en måte som kan oppfattes som et press i retning av å avslutte eller fullføre svangerskapet. Det må være opp til familien selv å vurdere. Da kontaktfamilieordningen ble etablert var det også ulike synspunkter på om det er etisk riktig og forsvarlig å gi foreldre til barn med funksjonsvariasjon ansvar for å formidle informasjon til familier som vurderer om de vil avslutte eller fullføre svangerskapet. Jeg mener likepersonsarbeid i de fleste sammenhenger er verdifullt fordi det å snakke med noen som har opplevd det samme, kan gi en forståelse og anerkjennelse som helsepersonell ikke alltid kan tilby. Men jeg mener det er etiske utfordringer med at en likeperson som selv har et barn med funksjonsvariasjon, skal informere mennesker som står i en krevende valgsituasjon om å avslutte et svangerskap. Selv om likepersonene har de aller beste intensjoner, er jeg redd for at samtalene også for likepersonene kan bli opplevd som vanskelige i ettertid. Familier har ulike ressurser, de har ulike verdier og ulike livssyn, og barna med en diagnose, f.eks. Downs, er mer eller mindre rammet av sykdommen. Jeg mener derfor at flertallets forslag i dag innebærer samme etiske risiko som tidligere forslag om kontaktfamilieordning. Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, FFO, ønsket ikke kontaktfamilieordningen på grunn av etiske forhold knyttet både til kontaktfamiliene og til foreldrene som venter barn med redusert funksjonsevne. FFO sa i brev til departementet at de opplevde det som vanskelig å be familier med egne funksjonshemmede barn om å gi informasjon, som de mente lett oppfattes som råd eller veiledning, til familier som står i en valgsituasjon om de skal søke om abort eller ikke, fordi de vet at fosteret har en sykdom. Jeg mener, i likhet med FFO, at flertallet undervurderer kompleksiteten i dette forslaget, og at fagpersoner i sykehus og kommuner fortsatt har gode faglige forutsetninger for å gi trygg informasjon, støtte og forutsigbarhet. Jeg har tillit til at de forvalter kunnskapen til beste for familiene som er usikre på konsekvensene for familielivet framover. Jeg merker meg selvfølgelig komiteens tilrådning om å etablere en offentlig tilskuddsordning, og jeg vil på vanlig måte komme tilbake til Stortinget med forslag om faglige og økonomiske rammer, slik at dette kan gjennomføres på best mulig måte.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202622:39· Replikk

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kristian August Eilertsen, Julia Brännström Nordtug, Stig Atle Abrahamsen og Anne Grethe Hauan om å redusere ventetider for utredning, tilpasning og oppfølging av høreapparat (Innst. 413 S (2025–2026), jf. Dokument 8:258 S (2025–2026))

  Regjeringen har jo tatt tak i svært mange helsepolitiske utfordringer på vår vakt. Vi klarer ikke å løse alle utfordringer på et år. Noe av det første min forgjenger tok tak i, var en alarmerende og varslet krise i fastlegeordningen. Den var i full ferd med å kollapse. Den snuoperasjonen som ble gjennomført, var helt nødvendig, men den krevde vesentlige ressurser, bl.a. investeringer, 1 mrd. kr, og betydelig tid og energi, for å få den ordningen på fote. Det fikk vi til. Det første jeg tok tak i som helseminister, første dag på jobb, var å få ned ventetiden i spesialisthelsetjenesten. Det har vi klart. Det er 58 000 færre som nå venter på helsehjelp, og ifølge Folkehelseinstituttet har vi ikke hatt kortere ventetider for oppstart av helsehjelp på fem år. Nå jobber vi videre med full kraft for at ventetidene skal gå ytterligere ned. Vi løser utfordringer en etter en, men vi får ikke gjort alt på en gang.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202622:37· Replikk

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kristian August Eilertsen, Julia Brännström Nordtug, Stig Atle Abrahamsen og Anne Grethe Hauan om å redusere ventetider for utredning, tilpasning og oppfølging av høreapparat (Innst. 413 S (2025–2026), jf. Dokument 8:258 S (2025–2026))

  Det er jeg helt enig i. Det er en riktig beskrivelse fra representanten, og det er selvfølgelig det samme jeg hører i mine møter med Audiografforbundet. Vi må gjøre flere ting samtidig. Vi må utdanne flere, for det har vært altfor lav utdanningskapasitet. Derfor er jeg glad for at pengene er bevilget, og at antallet studieplasser er på vei opp. Dette kommer til å utgjøre en veldig viktig forskjell. Jeg mener at audiografene må få mer ansvar, at det må være mulig å delegere flere oppgaver til audiografene, og at de kan ta beslutninger selv. De har høy kompetanse på det de driver med. Noe av det som har overrasket meg litt når jeg har gått ordentlig detaljert inn i hørselsfeltet, er hvordan vi over tid har bygget såpass kompliserte systemer. Nå skal jeg ikke bringe mange nye ting inn i denne debatten, men en av de tingene som har overrasket meg veldig, er at det først gjøres en vurdering av om en pasient skal ha høreapparat eller ikke, og så må det altså fylles ut papirskjemaer som en saksbehandler i Nav skal sitte manuelt å innvilge. Alle får innvilget høreapparat. Da lurer jeg på: Hva er grunnen til at vi har så mange prosedyrer?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202622:35· Replikk

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kristian August Eilertsen, Julia Brännström Nordtug, Stig Atle Abrahamsen og Anne Grethe Hauan om å redusere ventetider for utredning, tilpasning og oppfølging av høreapparat (Innst. 413 S (2025–2026), jf. Dokument 8:258 S (2025–2026))

  Svaret til dem er at vi jobber hver eneste dag med å ta ventetidene ned. Det var regjeringen som erkjente at dette var et problem. Det gjorde veldig sterkt inntrykk på meg da jeg ble helseminister, å møte eldre mennesker som sa at de isolerte seg, at de ikke lenger hadde et sosialt liv, at de opplevde ensomhet og depresjon, rett og slett fordi de ikke hørte. Min vurdering av det er at sånn skal vi ikke ha det i velferdsstaten Norge. Det er helt hårreisende at vi har hatt mennesker som har ventet godt over et år på høreapparat. Sist jeg sjekket, var ventetidene på vei nedover. Nå er det vel i snitt åtte måneder. Det vil bli sju måneder, seks måneder, fem måneder, og det skal helt ned i fire måneder. Jeg er veldig glad for at et samlet hørselsfelt gir full tilslutning til regjeringens politikk på dette området, og det er fordi de tiltakene virker, og fordi de er basert på det fagmiljøene selv mener er nødvendig.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202622:31· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kristian August Eilertsen, Julia Brännström Nordtug, Stig Atle Abrahamsen og Anne Grethe Hauan om å redusere ventetider for utredning, tilpasning og oppfølging av høreapparat (Innst. 413 S (2025–2026), jf. Dokument 8:258 S (2025–2026))

  Det er for mange i dag som må vente for lenge på høreapparat, og det går ut over livskvalitet, kommunikasjon og muligheten til å delta fullt ut i arbeid og samfunnsliv. Høreapparat vet vi kan forebygge både isolasjon, kognitiv svikt og psykiske plager, og kanskje aller viktigst, det kan også bidra til å forebygge utvikling av demens. Derfor har regjeringen satt et veldig tydelig mål: Ingen i Norge som trenger det, skal måtte vente mer enn fire måneder på hørselsutredning, utprøving og tildeling av høreapparat. Høreapparatgarantien skal innfris senest innen 2029, men vi jobber på og forventer å se resultater fortløpende framover. Skal vi lykkes, nytter det ikke bare å sette et mål. Vi må gjøre akkurat som vi gjorde med Ventetidsløftet, gjennomføre konkrete handlekraftige tiltak som utgjør en forskjell. I dette tilfellet må vi øke kapasiteten og bruke kompetansen smartere. Derfor har regjeringen gitt de regionale helseforetakene i oppdrag å sette i verk kompetansehevende tiltak og legge bedre til rette for oppgavedeling i hørselsomsorgen. Vi har bevilget egne penger til dette formålet. Vi må også styrke utdanningskapasiteten. Det har vi også gjort i inneværende år, der NTNU er tildelt 10 mill. kr for å øke kapasiteten i audiografutdanningen etter en desentralisert modell – for vi er for desentraliserte løsninger –, og slik kan vi rekruttere flere audiografer i hele landet. Vi regner med at det tas opp studenter til et slikt tilbud senest høsten 2027. Vi må også fjerne unødvendige flaskehalser i pasientforløpet. Også der er regjeringen allerede godt i gang. Vi har allerede sendt forslag til regelverksendringer på offentlig høring. Der foreslår vi blant annet at det kan gis stønad for konsultasjoner delegert fra avtalespesialist til audiografer ansatt i legens praksis. Det vil gjøre at pasienter ikke trenger å undersøkes av øre-nese-hals-lege ved hver konsultasjon. Regjeringen foreslår også å gi audiografer som er ansatt hos avtalespesialist, og private aktører med avtale med regionale helseforetak mulighet til å begrunne søknader om høreapparat og tinnitusmaskerere. Regjeringen er også positiv til bedre bruk av audiografers kompetanse, også i kommunene, og vi mener det er viktig at kommunene har mulighet til å organisere tjenestene ut fra lokale behov. I Helsepersonellplan 2040 som snart legges fram, vil det også inngå vurderinger og tiltak for oppgavedeling og hensiktsmessig bruk av kompetanse. Dette handler om tryggere, raskere og mer sammenhengende tjenester for pasientene. Regjeringen har allerede tatt en lang rekke konkrete grep slik at høreapparatgarantien innfris, og slik at flere får den hjelpen de trenger, når de trenger den. Og hvis det skulle bli aktuelt med ytterligere tiltak for å realisere dette målet innen fristen, kommer vi selvfølgelig til å innføre det.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202622:13· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentant Kjersti Toppe om desentralisering av sjukehustilbodet og sikring av lokalsjukehus med breiddekompetanse i heile landet (Innst. 414 S (2025–2026), jf. Dokument 8:253 S (2025–2026))

  Det gjør jeg selvfølgelig gjerne. Vi har diskutert dette utallige ganger før, og vi kan gjerne holde det gående utover kvelden også. Det vi har sagt fra regjeringens side, er at antall døgnplasser i psykisk helsevern skal opp. Jeg er veldig glad for at vi nå ser at det er i ferd med å skje. Vi har stoppet nedbyggingen av kapasiteten innen psykisk helsevern. De offisielle tallene har ikke kommet ennå, men alt tyder på at det har vært en liten økning – for første gang på lenge – i 2025. Alt tyder på at vi også kommer til å ha en økning i 2026, og den økningen skal jeg sørge for at fortsetter de neste årene. Vi har også sagt at det er behov for om lag 430 flere døgnplasser over en del år framover, og det er basert på faglige framskrivninger. Representanten Eilertsen vet veldig godt at innenfor målet og kravet om å øke antall døgnplasser, må de regionale helseforetakene og helseforetakene få gjøre vurderinger av hvor dette tilbudet skal være. Da minner jeg igjen om at vi står overfor en ganske stor mangel på helsepersonell i Norge. Når vi da har enkelte tilbud i Norge der det enkelte dager og i enkelte perioder ikke finnes en eneste pasient, mener jeg det er riktig at de lokale sykehusstyrene kan få gjøre vurderinger av om deler av dette tilbudet skal flyttes dit hvor det er et faktisk pasientgrunnlag. Sykehusstyrene må også få gjøre vurderinger av hvordan de skal opprettholde et forsvarlig fagmiljø. Det å ha spesialiserte tjenester innenfor psykisk helsevern når det er svært få pasienter, svært få ansatte, mange ubesatte stillinger, vikarer og fagfolk som kommer og går, gir heller ikke gode helsetjenester. Jeg registrerer – og jeg har respekt for det – at det er partier på Stortinget som mener det er Stortingets oppgave da å gå inn og overprøve disse vurderingene og si at man mener og vet bedre enn det kompetente fagfolk, helsepersonell og ledere i helsetjenesten gjør. Jeg mener fremdeles at helsetjenesten vår bør styres nedenifra og opp, og at de lokale sykehusstyrene – uansett om det er Sykehuset Innlandet, UNN, Helse Fonna, Helse Førde eller Vestre Viken – må få gjøre vurderinger av hvordan de sikrer et best mulig kvalitativt tjenestetilbud til sine innbyggere og for sine ansatte.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202621:30· Replikk

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentant Kjersti Toppe om desentralisering av sjukehustilbodet og sikring av lokalsjukehus med breiddekompetanse i heile landet (Innst. 414 S (2025–2026), jf. Dokument 8:253 S (2025–2026))

  Jeg har tillit til at Helse Fonna, som er det lokale helseforetaket, finner gode løsninger. Jeg deler teknologioptimismen, og som jeg har sagt mange ganger i Stortinget før: Noe av det som gjør meg ordentlig optimistisk med tanke på hvordan vi kan utvikle lokalsykehus og lokalmedisinske senter framover, er nettopp teknologien. Der det tidligere var begrensninger, bl.a. på medisinsk-teknisk utstyr og tilgang på akuttberedskap og høyspesialisert kompetanse 24/7, kan vi nå – på grunn av digitalisering – gjøre svært avanserte prosedyrer langt borte fra de store akuttsykehusene og universitetssykehusene. Det er fantastiske framskritt, for det gjør at vi kan ha flere helsetjenester nær der folk bor. Jeg mener fortsatt det er et viktig prinsipp at det er faglige vurderinger som må ligge til grunn, ikke politiske, og de fattes best lokalt, ikke i Oslo.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202621:29· Replikk

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentant Kjersti Toppe om desentralisering av sjukehustilbodet og sikring av lokalsjukehus med breiddekompetanse i heile landet (Innst. 414 S (2025–2026), jf. Dokument 8:253 S (2025–2026))

  Takk for spørsmålet. Jeg skal svare på det, bare la meg først si at jeg også mener det er veldig gode grunner til å ha dette tilbudet på Tynset. Innlandet er veldig stort, det er veldig store avstander, og det er et fagmiljø her. Utfordringen er at vi har hatt en døgnenhet med fem senger og femdøgnsdrift, som kun har hatt 20 pst. belegg. Det er veldig vanskelig å forsvare et tilbud med 20 pst. belegg. Til tider har det ikke vært en eneste pasient der. Derfor må vi, når ressursene er knappe – da snakker jeg også om tilgangen på helsepersonell – se på andre løsninger. Representanten spør om hva en kan legge til grunn. Målet er at en skal ha et tilbud som kan være samlokalisert på Tynset sykehus, der en kan utvide dette til et syvdøgnstilbud. De faglige framskrivningene tilsier at det er behov for i hvert fall to plasser, så svaret på det er ja.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202621:27· Replikk

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentant Kjersti Toppe om desentralisering av sjukehustilbodet og sikring av lokalsjukehus med breiddekompetanse i heile landet (Innst. 414 S (2025–2026), jf. Dokument 8:253 S (2025–2026))

  Jeg har stor respekt for at representanten Toppe har et annet syn på dette. Jeg har stor respekt for det, men det jobber 150 000 årsverk i spesialisthelsetjenesten. Hvis regjeringen skulle gått inn på hver klinikk, hver avdeling, hvert lokalsykehus og overprøvd lokale vurderinger om hvilken bemanning en skal ha, hvilke faggrupper en skal ha der, hvordan en skal organisere tjenestene, hadde det vært en uoverkommelig oppgave, og det hadde ikke blitt bedre helsetjenester av det. Det ville i realiteten blitt en storstilt sentralisering av beslutninger, der vi skal sitte i Oslo og si at vi vet bedre enn et lokalsykehusstyre i Helse Fonna, at vi vet bedre enn Helse Førde, eller at vi vet bedre enn Finnmarkssykehuset. Jeg har faktisk tillit til at de lokale sykehusstyrene kan gjøre gode vurderinger ut fra sine lokalmiljøer og hva de har behov for. Det er grenser for hva vi skal sentralstyre fra Oslo.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202621:24· Replikk

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentant Kjersti Toppe om desentralisering av sjukehustilbodet og sikring av lokalsjukehus med breiddekompetanse i heile landet (Innst. 414 S (2025–2026), jf. Dokument 8:253 S (2025–2026))

  Jeg mener det er grenser for på hvilket detaljnivå vi som stortingspolitikere og regjeringspolitikere skal intervenere i lokalsykehusenes vurderinger. Jeg forstår godt det engasjementet på Stord sjukehus. Jeg har også besøkt Stord sjukehus for å snakke om radiologi. Jeg lytter også til helseforetaket, som sier at her har det vært en krevende situasjon, og de prøver å finne gode løsninger på dette. Vi må ikke sette likhetstegn mellom at det blir noen justeringer i tilbudet, bl.a. knyttet til stabil rekruttering av den kompetente arbeidskraften vi trenger, og at en bygger ned lokalsykehus nærmest over en lav sko. Det er det ikke grunnlag for å si. Vi skal opprettholde lokalsykehus, men det vil bli noen justeringer i tilbudet, slik det har vært tidligere også, for å tilpasse oss den situasjonen vi nå er i.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202621:22· Replikk

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentant Kjersti Toppe om desentralisering av sjukehustilbodet og sikring av lokalsjukehus med breiddekompetanse i heile landet (Innst. 414 S (2025–2026), jf. Dokument 8:253 S (2025–2026))

  Det var et stort spørsmål å svare på på 58 sekunder! Nå legger vi snart fram helsepersonellplanen. Jeg vil takke alle partiene på Stortinget for konstruktive samtaler om den. Jeg håper og tror at dette er et grunnlag og en skisse som det vil være mulig å forhandle om i Stortinget og forhåpentligvis finne en bred felles løsning på. Det er riktig som representanten sier, at målet må være å ha nok antall tiltak slik at vi får dekket det gapet som SSB, Statistisk sentralbyrå, nå har beregnet til at vi kan mangle 42 000 helsepersonell fram mot 2040. Det er også riktig som representanten sier, at regjeringen i kommuneproposisjonen har varslet at vi ønsker å sende på høring forslag om å oppheve disse kompetansekravene. Jeg registrerer at det er gode argumenter for begge deler. En del er bekymret, mens en del synes det er en god idé å gjøre dette. Det skal høres grundig, og så får en, basert på denne høringen, gjøre seg opp en endelig mening. Det er det som er regjeringens standpunkt.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202621:20· Replikk

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentant Kjersti Toppe om desentralisering av sjukehustilbodet og sikring av lokalsjukehus med breiddekompetanse i heile landet (Innst. 414 S (2025–2026), jf. Dokument 8:253 S (2025–2026))

  Takk, jeg synes det var et veldig godt spørsmål, og det er veldig relevant spørsmål også. Det er helt riktig som representanten Lie sier, vi har nå etter hvert et ganske omfattende kunnskapsgrunnlag å bygge en helsereform på. Vi har helsereformutvalget, som leverer i høst, vi har innovasjons- og samskapingsutvalget som nettopp har levert, vi har det forrige sykehusutvalget, hvor jeg mener det fortsatt er anbefalinger der som er interessant å se videre på, og ikke minst har vi Prosjekt X, der KS og regjeringen gikk sammen og finansierte og inviterte innovative kommuner og innovative sykehus til å teste helt nye måter å levere helsetjenester til innbyggerne på. Disse prosjektene har vært en stor suksess, og det er virkelig et eksempel på all den innovasjonskraften som finnes rundt i lokalkommuner og lokale sykehus. Vi skal nå ta ansvar for å få presentert dette samlet i høst, slik at Stortinget på en helhetlig og systematisk måte får seg forelagt dette kunnskapsgrunnlaget og et forslag til hvordan denne helsereformen bør se ut.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202621:18· Replikk

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentant Kjersti Toppe om desentralisering av sjukehustilbodet og sikring av lokalsjukehus med breiddekompetanse i heile landet (Innst. 414 S (2025–2026), jf. Dokument 8:253 S (2025–2026))

  Jeg mener det er viktig at helsetjenesten vår er underlagt demokratisk kontroll, og det innebærer bl.a. at Stortinget selvfølgelig skal vedta statsbudsjettet. Store beslutninger bør til Stortinget. Stortinget kan jo fremme hvilke saker Stortinget vil, og jeg følger opp alle de vedtakene som gjøres i Stortinget. Så registrerer jeg at det er ikke flertall i denne salen for å drive detaljert styring av sykehusene våre, og jeg mener det er klokt, for alt henger sammen med alt. Hvis Stortinget har veldig detaljerte oppfatninger av enkelte deler av dette tilbudet, som det er helt legitimt å mene i et demokrati, bare så det er sagt, vil det kunne få konsekvenser for andre deler av tjenestetilbudet. Derfor mener jeg at det må være opp til de lokale sykehusstyrene å involvere tillitsvalgte, vernetjeneste og kommunene rundt og finne gode løsninger når de trenger å omstille, og en del av den omstillingen kommer også av at befolkningen og tilgang på kvalifisert personell endrer seg.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202621:16· Replikk

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentant Kjersti Toppe om desentralisering av sjukehustilbodet og sikring av lokalsjukehus med breiddekompetanse i heile landet (Innst. 414 S (2025–2026), jf. Dokument 8:253 S (2025–2026))

  Som jeg sa, gjøres det omstillinger, og noen tjenester flytter rundt – jeg tok bare på alvor det representanten sa i det første spørsmålet, og det var noe slikt som at når en reiser rundt, er det kutt stort sett på lokalsykehus. Det hadde vært nyttig å høre hvilke lokalsykehus representanten henviser til, der det er store kutt. Når det gjelder radiologi på Stord sykehus – det er for øvrig et meget godt og veldrevet sykehus som vi skal utvikle for framtiden – er det, som vi har hørt tidligere i debatten, rekrutteringsutfordringer og utfordringer om å få vaktplanene til å gå opp, det er reelle utfordringer. Hadde DPS-en på Tynset vært belagt med nok pasienter, hadde den selvfølgelig blitt opprettholdt. Der er utfordringen at vi hadde en beleggsgrad på om lag 20 pst., hvis ikke jeg husker feil. Enkelte dager var det ingen pasienter der, og da må en tilpasse tilbudet, slik at flest mulig får hjelp der de faktisk bor. Det er ikke nødvendigvis negativt.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202621:14· Replikk

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentant Kjersti Toppe om desentralisering av sjukehustilbodet og sikring av lokalsjukehus med breiddekompetanse i heile landet (Innst. 414 S (2025–2026), jf. Dokument 8:253 S (2025–2026))

  Jeg skulle gjerne likt å høre ved hvilke lokalsykehus det har vært foretatt betydelige kutt i tjenestetilbudet. Det gjøres alltid tilpasninger i tilbudet, og noen oppgaver flyttes rundt. Et kjent eksempel er det ortopediske tilbudet i Lærdal, som har blitt nedskalert. Flere av operasjonene er flyttet til Sentralsykehuset i Førde, men til gjengjeld har lokalsykehuset i Lærdal fått, og får, poliklinikk innenfor hjerte og poliklinikk innenfor lunge. Det er mange tusen konsultasjoner som skal gjennomføres av avtalespesialister, og det jobbes også med ytterligere planer for å styrke det desentraliserte helsetjenestetilbudet. Tjenestene våre står i kontinuerlig omstilling. men jeg har ikke sett eksempler på at det er gjort drastiske eller store kutt i lokalsykehusene våre, for det er et mål for oss at vi skal ha gode lokalsykehus.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202621:10· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentant Kjersti Toppe om desentralisering av sjukehustilbodet og sikring av lokalsjukehus med breiddekompetanse i heile landet (Innst. 414 S (2025–2026), jf. Dokument 8:253 S (2025–2026))

  La meg først få takke representanten Toppe for å reise en viktig debatt. Lokalsykehusene engasjerer – og det med rette. De betyr mye for trygghet, beredskap, nærhet og tilgjengelighet i hele vårt langstrakte land. Lokalsykehusene har også en sentral rolle i samspillet mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. Regjeringen deler absolutt ønsket om å videreutvikle spesialisthelsetjenestetilbudet i hele landet. Målet vårt er at pasientene skal møte en mer tilgjengelig, mer sammenhengende og mer desentralisert helsetjeneste. Vi ser at det kan være gode grunner for å flytte mer av tjenestene folk bruker ofte, nærmere der de bor – når det er faglig riktig. Samtidig må vi være tydelige på at dette sannsynligvis ikke løses med én modell eller ett minstekrav for alle sykehus. Nærhet er viktig, men det er også kvalitet, pasientsikkerhet, tilgang på personell og det at vi har bærekraftige, kompetente fagmiljøer. Derfor må løsningene tilpasses lokale og regionale forhold. Regjeringen har sammen med Senterpartiet pekt ut en tydelig retning gjennom Nasjonal helse- og samhandlingsplan, og vi arbeider nå med en ny helsereform. Helseforetakene både regionalt og lokalt arbeider med nye og oppdaterte utviklingsplaner for neste fireårsperiode. Helsereformutvalget som regjeringen har nedsatt, vil i sitt arbeid også berøre lokalsykehusenes rolle og oppgavefordeling. Jeg mener det er riktig å la dette arbeidet få danne grunnlaget, framfor å binde det opp i en egen lokalsykehusplan nå. Når det gjelder Ringerike sykehus og prosessen i Vestre Viken, må vurderingene også her ivareta både robuste fagmiljøer, nærhet til tjenestene og behovet for å redusere ventetider. Samtidig ligger det fast at dagens fødetilbud skal opprettholdes i planperioden, gitt forsvarlig drift. Regjeringen følger opp Stortingets vedtak om en plan for videre utvikling av distriktspsykiatriske sentre i hele landet. Sykehuset Innlandet og Tynset kommune samarbeider nå om nye løsninger med samlokaliserte døgnplasser. Dette er nettopp den typen samhandling vi ønsker mer av i årene framover. Regjeringens retning er klar: Vi satser på spesialiserte tjenester i kombinasjon med å utvikle desentraliserte tilbud, vi vil styrke samhandlingen på tvers av alle nivåer, og vi skal sammen bidra til at folk i hele landet møter en helsetjeneste som er trygg, som er nær, og som er faglig sterk.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202620:41· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Julia Brännström Nordtug, Kristian August Eilertsen, Stig Atle Abrahamsen, Anne Grethe Hauan og Bård Hoksrud om justering av terskelverdien for legemidler (Innst. 416 S (2025–2026), jf. Dokument 8:238 S (2025–2026))

  I de sakene det har vært besluttet, har en fjerdedel fått innvilget sin søknad etter den nye tilgangsordningen. Det er 7 av 28 saker.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202620:34· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Julia Brännström Nordtug, Kristian August Eilertsen, Stig Atle Abrahamsen, Anne Grethe Hauan og Bård Hoksrud om justering av terskelverdien for legemidler (Innst. 416 S (2025–2026), jf. Dokument 8:238 S (2025–2026))

  Jeg hører at representantene fra Fremskrittspartiet omtaler det å ta en beslutning som beslutningsvegring. Men å ikke heve alternativkostnaden, basert på at våre beste fagmiljøer fraråder det, er jo også å ta en beslutning. Det er også en beslutning. Det er også en beslutning og gjøre det en mener er riktig å gjøre, når alternativet i verste fall bidrar til at færre pasienter får tilgang til nye legemidler. Alle i Norge mener at norske pasienter skal ha tilgang til de beste helsetjenestene i verden, og alle vi som sitter her, ønsker at flest mulig nye metoder skal tas i bruk – selvfølgelig vil vi det – men vis meg det landet som ikke har en eller annen måte å prioritere nye metoder på, ut fra f.eks. hvor mye nytte det gir, hvor alvorlig tilstanden er, og hvor ressurskrevende det er. Uansett, selv om vi hadde hatt nesten ubegrensede helsebudsjetter i Norge, måtte vi hatt mekanismer for å prioritere nye metoder. Alle land har det. Da mener jeg at hvis vi har kunnskap som tilsier at norske pasienter generelt har dårligere tilgang enn andre land, bør vi diskutere om det er behov for tiltak. Men når vi, bl.a. ut fra denne undersøkelsen, ser at vi ligger over snittet blant land der nye metoder kommer hele befolkningen til nytte, er jo det kanskje et uttrykk for at vi har funnet en måte å gjøre dette på som er ganske riktig likevel. Jeg hører representanten Eilertsen igjen og igjen si at betalingsviljen står stille, men det er jo ikke riktig. Det er riktig at vi har en norm på alternativkostnad på 275 000 kr, men jeg har sjekket 26 legemiddelsaker fra årene 2023, 2024 og 2025 hvor dette var aktuelt. Der var gjennomsnittlig kostnad på 550 000 kr, altså langt over alternativkostnaden. Vi har også en rekke eksempler på at vi tar i bruk nye metoder, spesielt for sjeldne og alvorlige sykdommer, der betalingsviljen har vært langt over 825 000 kr, som altså er den øverste terskelen. Så det er heller ikke riktig at staten nærmest er en gnien aktør som sier at vi skal bruke mindre og mindre penger på legemidler, og at vi ikke er villige til å betale mer for det mest innovative. Som jeg sa i stad: I Norge tar vi i bruk genbehandling til titalls millioner kroner som andre land sier nei til. Det er jeg glad for.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202620:21· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Julia Brännström Nordtug, Kristian August Eilertsen, Stig Atle Abrahamsen, Anne Grethe Hauan og Bård Hoksrud om justering av terskelverdien for legemidler (Innst. 416 S (2025–2026), jf. Dokument 8:238 S (2025–2026))

  Med all respekt for Stortinget: Det framsettes en del påstander her som er faktuelt feil. For det første: Det er ingenting som tyder på at det er dårligere tilgang til nye metoder i Norge enn i andre land. Sju av ti nye metoder tas i bruk i Norge. Vi bruker over 30 mrd. kr på legemidler i året. Hvis man regner på disse bevilgningene og sammenligner det befolkningstall, viser det at vi bruker mer penger på legemidler enn f.eks. Danmark. Når det gjelder kreft, som har noen av de dyreste legemidlene, ligger vi foran land som Sverige, Nederland og Storbritannia. Ja, vi ligger faktisk på tiende plass av alle land som er undersøkt, når det gjelder hvor mange av disse metodene som tas i bruk. Det høres ut som om alternativkostnaden sier noe om hva hvert enkelt legemiddel koster, men alternativkostnaden er ett av flere virkemidler for å prioritere nye metoder. Det er riktig at den har et tall, men erfaringen er jo at det godkjennes nye metoder som ligger langt over nivået på alternativkostnaden. Vi har eksempler på dyre legemidler innen genterapi, som kan koste titalls millioner kroner, som norske pasienter får tilgang til, men som pasienter i andre europeiske land ikke får tilgang til. Så påstanden fra Fremskrittspartiet, fremmet her i salen, om at Norge nærmest er å regne som et utviklingsland når det gjelder nye metoder, er rett og slett feil, og det er veldig lett å motbevise det. Kan vi ikke nå holde oss til en faktabasert diskusjon og prøve å ha en samtale om hva som eventuelt kan bli bedre. Det vi vet, er at hvis vi nå skulle hevet alternativkostnaden, basert på de faglige vurderingene vi har gjort, ville vi kunne risikere å bruke over 1 mrd. kr mer på akkurat de samme legemidlene som vi allerede kjøper. Jeg kan ikke fatte og begripe hvordan det skulle være en god prioritering i den offentlige helsetjenesten å betale internasjonal legemiddelindustri 1 mrd. kr for det vi allerede kjøper. Da vil jeg spørre Fremskrittspartiet: Hvor skal den milliarden tas fra, og hvordan skal vi sikre at flere pasienter får tilgang til nye metoder, hvis det er holdningen en har til offentlig pengebruk?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202620:04· Replikk

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Julia Brännström Nordtug, Kristian August Eilertsen, Stig Atle Abrahamsen, Anne Grethe Hauan og Bård Hoksrud om justering av terskelverdien for legemidler (Innst. 416 S (2025–2026), jf. Dokument 8:238 S (2025–2026))

  Rapporten skulle gi et faglig svar på om det er grunnlag for å justere alternativkostnad og terskelverdi. Hvis rapporten hadde kommet til at ja, det er det grunnlag for, bl.a. fordi vi har faglig belegg for å hevde at den er for lav, eller at det har vært en prisvekst i perioden som ikke har tatt dette opp i seg, eller at betalingsviljen generelt er for lav, ville jo saken stilt seg annerledes, og da hadde sannsynligvis også regjeringen foreslått noe annet i Stortinget. Jeg mener at denne faglige utredningen har gitt svar på det Stortinget spurte om, nemlig om vi kan justere alternativkostnaden, og hva den da eventuelt skal være, og rapporten kom fram til at det har vi ikke grunnlag for å si. Så er det selvfølgelig fritt fram for Stortinget å vedta å prisjustere, men hvis vi kanskje er i en situasjon der denne alternativkostnaden ikke er for lav, og vi velger å prisjustere, da skal vi altså betale mer til legemiddelindustrien for de samme legemidlene vi får i dag, og det gir dårligere prioritering i tjenesten vår.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202620:02· Replikk

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Julia Brännström Nordtug, Kristian August Eilertsen, Stig Atle Abrahamsen, Anne Grethe Hauan og Bård Hoksrud om justering av terskelverdien for legemidler (Innst. 416 S (2025–2026), jf. Dokument 8:238 S (2025–2026))

  Takk for spørsmålet. Hvis det er praktisk mulig, mener jeg det må være målet. Denne utredningen er også veldig viktig fordi den sier noe om hvorvidt dagens alternativkostnad er riktig – om den er for høy eller for lav, eller om den skal justeres. Like viktig er det at hvis vi nå gjør dette grundig, vil vi kunne innføre noe vi aldri har hatt i Norge før, nemlig en metodikk for at vi litt mer regelmessig kan vurdere dette, og det kan være en metodikk som gjør at alternativkostnaden justeres. Det vil være, mener jeg, et rammeverk som gir forutsigbarhet. Det er bra for pasientene, det er bra for helsetjenesten, og jeg tror det fanger opp i seg essensen i det Stortinget ønsker seg. Så må jeg bare si at jeg ikke er enig i den tidslinjen representanten framsetter, for det høres ut som det da ikke skjer noe på tre et halvt år. Men regjeringen fulgte altså opp til punkt og prikke og fikk på plass en alternativ utredning i løpet av veldig få måneder. Jeg registrerer også at det ikke er flertall i Stortinget nå for å heve alternativkostnadene, og jeg tror grunnen til det er at den rapporten sier at det ikke er faglig grunnlag for å gjøre det nå.

  Lås opp opptak →Les innlegget →

Viser de 50 siste av 1 460 innlegg