Jan Christian Vestre

Møte i Stortinget tirsdag den 6. januar 2026 kl. 10

04:29]: Vi må tilbake til definisjonen av hva som er privat formål. Det vi mener med dette, er at taushetsbelagte opplysninger ikke skal kunne utnyttes for helsepersonellets egne personlige eller økonomiske interesser. Det er det vi mener skulle forstås bredt, men det er altså ikke et privat formål etter regjeringens lovendringsforslag når helsepersonellet er i en behandlerrelasjon til pasienten. Det er heller ikke til hinder at pasientopplysningene brukes til andre legitime lovfestede formål hvis helsepersonellet har et tjenstlig behov for å bruke opplysningene. Om det er på arbeidsstedet eller på fritiden, skiller vi ikke mellom så lenge vedkommende er helsepersonell og har autorisasjon. Som sagt ville det med dette forslaget fra regjeringen fortsatt vært fullt mulig å yte helsehjelp på fritiden, men da skal det altså journalføres, og det skal man også i dag. Det er det heller ingen uenighet med Legeforeningen om. Derfor er fortsatt min klare vurdering at dette ikke var noe annet enn en videreføring av gjeldende rett, men ettersom det har oppstått en misforståelse om det, en uklarhet, mener jeg det er ryddig, slik et enstemmig storting nå gjør, ikke å innta det.

Møte onsdag den 25. mars 2026 kl. 10

55:18]: Med fare for å misforstå representanten høres det nesten ut som at det er et mål at flest mulig skal ha behov for helsetjenester. Representanten vet jo godt at befolkningen blir stadig eldre, og vi blir stadig friskere, og det at veldig mange flere mennesker nå enn for en og to generasjoner siden har gode, friske, lykkelige leveår etter alderspensjon, er noe vi må feire som et framskritt for velferdsstaten. Det er altså ikke et mål at flest mulig skal ha hjemmebaserte tjenester. Det er ikke et mål at vi skal sette flest mulig eldre inn på et sykehjem eller inn på en institusjon. Målet må jo være at mennesker i vårt land kan leve frie, gode, sunne og friske liv så lenge som mulig, og så skal velferdssamfunnet stille opp den dagen det er behov. Det at vi ser at stadig færre enn før får behov tidligere i alderdommen, er et uttrykk for at vi lever lenger enn det vi gjorde før, og er friskere. Det må vi feire som et framskritt, ikke som et nederlag.

Møte onsdag den 25. mars 2026 kl. 10

53:30]: Det trenger ikke å være slik. Det er jo ikke et mål at flest mulig skal få vedtak om hjelp. De fleste mennesker ønsker å klare seg selv så lenge som mulig, og det mener jeg vi må legge til rette for også som samfunn. Det at vi f.eks. i årets statsbudsjett har fått på plass en ordning der eldre som ønsker det, kan oppgradere og tilpasse boligen sin til mer seniorvennlig standard – f.eks. samle funksjoner på ett plan, ta ut et badekar for å sette inn et dusjkabinett, som det er enklere å komme seg inn og ut av, få bedre belysning, bedre rekkverk – slik at det er mulig å bo hjemme lenger uten hjelp, er jo positivt. Mange vil bo hjemme så lenge som mulig. Så skal alle være trygge på at velferdssamfunnet stiller opp den dagen en trenger enten det er hjemmebaserte tjenester, en omsorgsbolig eller en sykehjemsplass. Da må vi sørge for at det bygges nok, det må være tilstrekkelig med fagfolk, og vi må også legge til rette for at det er et mangfold av seniorvennlige boliger som passer til ulike deler av omsorgstrappen.

Møte onsdag den 25. mars 2026 kl. 10

49:42]: La meg få svare konkret på det siste spørsmålet først – og takk også for hele spørsmålet. Svaret på det siste spørsmålet er: Nei, regjeringen styrer ikke mot en krise i eldreomsorgen, snarere tvert imot. Vi har lagt fram et eldreløft, vi samarbeider godt med norske kommuner, KS, eldreorganisasjoner og Husbanken både for å forsterke de tiltakene som vi vet virker, og også for å identifisere, foreslå og gjennomføre nye tiltak. Jeg er opptatt av at eldre i hele landet skal få trygge og gode helse- og omsorgstjenester. De foreløpige KOSTRA-tallene for 2025 må tolkes med varsomhet. Vi vet bl.a. at antall disponible sykehjemsplasser alene ikke gir et fullstendig bilde av kommunenes samlede kapasitet, bl.a. fordi heldøgns omsorg, som også er en fullverdig omsorgsform, også gis i ulike boformer og med ulike tjenestemodeller. Så her er det viktig at vi ser på det samlede tilbudet i kommunene våre. Den demografiske utviklingen vi har framfor oss, krever god planlegging, tilstrekkelig kapasitet og rekruttering i kommunene. Dette er noe regjeringen jobber sammen med norske kommuner om hele tiden. Vi mener det er viktig at vi har gode statlige virkemidler for å støtte kommunene og deres lovpålagte arbeid med å møte det økende behovet. Det vil være behov for flere sykehjemsplasser framover, men en god eldreomsorg handler om mer enn antall sykehjem og heldøgns omsorgsplasser. Vi ser f.eks. at utviklingen i retning av flere tilrettelagte boliger kan komme både de eldre og tjenesteytingen til gode, og når flere bor lenger hjemme, kan det også bidra til å redusere og utsette behov for en heldøgns omsorgsplass. Så er det den enkelte kommune som har ansvaret og er tettest på hvordan de kan levere gode omsorgstjenester til sin befolkning. Regjeringens oppgave er å bistå med gode ordninger som gjør kommunene i stand til å gjøre sin jobb. Det gjør vi gjennom solide bevilgninger i budsjettet, men kanskje enda viktigere nå er det å forenkle regelverket for tilskuddene for å få opp søknadsinngangen. Jeg er bekymret når ikke hele tilskuddet brukes. Da er det en utfordring. I 2026 har vi innført flere forenklinger for at kommunene skal kunne jobbe raskere, billigere og bedre. Blant annet reduserer vi bindingstiden for disponering av plassene fra 30 til 20 år, og differensiert sats knyttet til lokalt produksjonskjøkken er avviklet. Vi ser også nå på hvordan vi kan gi ytterligere dispensasjonsadgang innenfor nærmere angitte vilkår, og vi jobber sammen med KS og Husbanken for ytterligere forbedringer av ordningen, slik at det skal gå raskere. Gode sykehjem krever også personell. Vi har fanget opp at enkelte kommuner kvier seg for å bygge, ikke på grunn av ressursene som kreves til selve bygget, men fordi de har utfordringer med å rekruttere og beholde helsepersonell. Derfor er det avgjørende at vi sammen får på plass Helsepersonellplan 2040.

Møte onsdag den 25. mars 2026 kl. 10

47:59]: Det siste representanten sier, er jeg helt enig i. Som jeg sa i forrige innlegg, er det avgjørende at sykehusene har gode rutiner, men også god kultur, at det er trygt å varsle, og at en vet hvilke rettigheter og plikter en har. Regelverket er tydelig på dette området. Det er også viktig å huske på at det nå er satt i gang en rekke tiltak som skal ha positiv effekt. Det at vi fra sommeren av får en helt ny meldeordning, tror jeg vil bidra positivt. Folkehelseinstituttet jobber nå også med et nytt nasjonalt register der vi kan fange opp avvik og hendelser som gjentas flere ganger, nettopp, som representanten sier, med sikte på læring og med sikte på å sette i gang systematiske tiltak for bedre å lukke avvik som gjør at den samme feilen ikke skal skje om igjen. Alt dette er viktig. Jeg kommer selvfølgelig til å følge med på at disse tiltakene har effekt, og det tror jeg de kommer til å ha.

Møte onsdag den 25. mars 2026 kl. 10

45:52]: Det er helt riktig at det var Stortinget som vedtok den endringen, og det var etter forslag fra denne regjeringen, også da Senterpartiet satt i regjeringen, så vi har et felles engasjement for denne saken. Det er veldig viktig at både ledere og helsepersonell er bevisst på de rettighetene og pliktene som følger med arbeidet, og det er tydelig i lovverket hvilke hendelser som skal varsles til Helsetilsynet. Det er også veldig viktig at det skjer. Det er viktigere å varsle en gang for mye enn en gang for lite. Når det er saker som gjelder f.eks. dødsfall, eller det er saker som har gitt svært alvorlig skade på pasient, og dette kan være uventet ut fra det som til enhver tid er en påregnelig risiko i sykehusene våre, skal det meldes. At det faktisk skjer, må det være rutiner for på sykehusene, og vi kommer selvfølgelig i vår dialog med de regionale helseforetakene til å følge opp at en påser at det er rutiner for dette.

Møte onsdag den 25. mars 2026 kl. 10

41:41]: Takk for et godt og viktig spørsmål. Tallene representanten viser til, kan virke urovekkende, og jeg vil på ingen måte forsøke å bagatellisere alvoret. Samtidig er det viktig å understreke at avvikssystemene vi har i sykehusene, rommer langt flere typer hendelser enn de som er varslingspliktige til Helsetilsynet. Det er også viktig at det er slik, ellers er jeg bekymret for at vi ville fått for få varsler om uønskede hendelser. Varslingsplikten gjelder dødsfall eller svært alvorlig skade på pasient når hendelsen skjer i helsetjenesten og er uventet ut fra det en må kunne si er påregnelig risiko. Sykehusene har i mange år jobbet for større åpenhet om uønskede hendelser og ikke minst for å melde med formål om å lære og forbedre rutinene sine. Det innebærer at også hendelser innenfor det vi kan si er påregnelig risiko og hendelser som i ettertid viser seg å ikke være forebyggbare, inkluderes i avvikssystemene. Begrepet «betydelig skade» i kodeverket NOKUP samsvarer heller ikke fullt ut med «svært alvorlig skade» i det som ligger i varselordningen. Når det er sagt, er det en veldig relevant og viktig problemstilling representant Toppe tar opp, for vi har erfaring med at hendelser som burde ha vært varslet, ikke blir det. Vi må gjøre det vi kan for å lære av uønskede hendelser for å forebygge pasientskader. Det er bakgrunnen for at jeg har endret varselordningen til en ny meldeordning med sterkere vekt på nettopp læring og forbedring. Jeg har også gitt Folkehelseinstituttet i oppdrag å etablere et kvalitetsforbedringsprosjekt for bedre læring av meldinger i sykehusenes avvikssystemer og for å få på plass et eventuelt nasjonalt register. Hensikten med dette er å bidra til at når den samme hendelsen skjer gjentatte ganger, enten på det samme sykehuset eller på tvers av sykehus, må det gå en alarmklokke, og vi må ha systemer for å følge opp, slik at det kan settes inn adekvate tiltak for å hindre at disse uønskede hendelsene gjentar seg. Det er et ansvar for myndighetene å ha nasjonal oversikt over uønskede hendelser. Derfor er jeg veldig opptatt av at det arbeidet jeg satte i gang med i fjor, nå følges opp. Så spør representanten Toppe hvordan jeg vil sikre forsvarlig meldepraksis. Rammeverk for bedre pasientsikkerhet ble lansert i Nasjonal helse- og samhandlingsplan. Der framheves trygg meldekultur og mer læring og forbedring som essensielt for å forebygge og redusere pasientskader. Dette arbeider vi nå etter. Målet er at Norge fortsatt skal være blant OECDs beste land på pasientsikkerhet.

Møte onsdag den 18. mars 2026 kl. 10

58:46]: Jeg er lei meg for alle som ikke får god nok behandling av vår felles helsetjeneste. Jeg synes ikke representanten skal karikere det jeg sier, for jeg har i denne replikkvekslingen sagt flere ganger at det er for mange pasienter som venter for lenge på helsehjelp. Vi har, som representanten er godt kjent med, satt i gang en rekke tiltak – opptrappingsplanen for psykisk helse, utbygge lavterskeltilbud i alle landets kommuner, øke behandlingskapasiteten, én vei inn til psykisk helsevern, slik at pasienter ikke blir kasteballer mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, og vi har lagt fram egne tiltak for dem som sliter med spiseforstyrrelser. Jeg er helt enig i at det er for mange eksempler nå på folk som forteller at de ikke har fått god nok hjelp, og jeg har møtt flere av dem og deres familier. Det gjør sterkt, sterkt inntrykk på meg. Men jeg skulle håpe at denne debatten i større grad kunne handle om hvilke nye tiltak vi kan gjøre, for jeg er helt sikker på at partiet Høyre også har konkrete forslag og ideer til ting vi kan samarbeide om for å styrke kvaliteten på tjenestene våre. Det gjør vi altså best med å fokusere på løsningene – og ikke så tvil om offisielle ventetidstall fra det norske folkehelseinstituttet.

Møte onsdag den 18. mars 2026 kl. 10

56:33]: La meg først si at det er litt selektiv historiefortelling her. Ventetidene begynte å gå opp i 2017. Så kom pandemien. Det snudde opp ned på sykehusene våre, og veldig mange konsultasjoner og planlagte behandlinger ble utsatt på ubestemt tid. Det gjorde at det ble et etterslep som vokste seg stort, som ikke bare Norge, men stort sett alle land jeg kommer på, har hatt problemer med å ta ned. Norge har tatt de ventetidene ned mer effektivt enn det mange av våre naboland har klart, og derfor ser også nå våre naboland til Norge, på hvordan vi har organisert dette gjennom Ventetidsløftet. Det er jeg glad for. Det er altså beviselig sånn at ventetidene har gått ned. Det er beviselig sånn at det er færre som venter på helsehjelp. Jeg er helt uenig i at dette har gått ut over sykehusøkonomien og sykefraværet. Snarere tvert imot ser vi at sykefraværet på mange sykehus nå er på vei nedover. Trivselsundersøkelser scorer vi høyt på. Når det gjelder andelen avvisninger, så er dette er noe vi jobber med, men dette er altså medisinske spørsmål som spesialisthelsetjenesten vurderer – hvem som skal få hjelp i sykehusene, og hvem som skal få hjelp i kommunen. Det er ikke et politisk spørsmål.

Møte onsdag den 18. mars 2026 kl. 10

52:25]: Takk for spørsmålet. Målet med Ventetidsløftet har vært å redusere ventetidene til påbegynt helsehjelp markant, og det har vi beviselig lykkes med. Det viser offisielle tall fra Folkehelseinstituttet. Dette er for øvrig akkurat det samme ventetidsmålet og indikatoren som ble fulgt da Høyre hadde helseministeren i åtte år. Så har jeg hele tiden kommunisert, og det er det utallige eksempler på, at dette arbeidet ikke skal gå på bekostning av pasienter som venter videre i forløpet. Siste tilgjengelige tall, også de offisielt fra Folkehelseinstituttet, viser at ventetidene til videre utredning og behandling – kanskje det nærmeste man kommer det folkelige begrepet «interne ventelister» – også går ned, men de har ikke gått ned like mye som ventetiden for påbegynt helsehjelp. Jeg vil legge til at også her følger vi akkurat de samme indikatorene som Høyre benyttet da Høyre styrte Helsedepartementet i åtte år. Men for den delen som kanskje ikke haster like mye, er jeg helt enig i at norske pasienter venter for lenge. Det har jeg tatt opp utallige ganger, også i helsetalen jeg holdt på Drammen sykehus i januar. Da sa jeg at gjennomsnittlig ventetid for det som heter «tid til tjenestestart», i dag er om lag fem måneder. Jeg varslet da, både i helsetalen i januar i år og i oppdragsdokumentet som sykehusene har fått, at vi før sommeren kommer til å fastsette et nytt konkret mål for hvordan ventetid til videre utredning og behandling skal markant ned. Sykehusene skal følge gjeldende lovverk for håndtering av henvisninger. Pasienter som vurderes å ha rett til helsehjelp, får en frist i tråd med prioriteringsveilederen og blir da registrert på en venteliste. Når pasienten tas inn til første kontakt for enten utredning eller behandling i helseforetaket, blir denne ventetiden avsluttet. Deretter gjelder forsvarlighetskravet for det videre pasientforløpet. Slik var regelverket også under den forrige regjeringen. I denne stortingsperioden skal ventetiden til påbegynt helsehjelp ned hvert år, samtidig som ventetidene til videre utredning og behandling skal markant ned. Vi har også gitt Helsedirektoratet i oppdrag å styrke arbeidet med gode henvisninger, slik at flere pasienter blir riktig vurdert. Dermed håper jeg at andelen avviste henvisninger også vil gå ned. Ventetidsløftet er reelt. Jeg mener at vi skal gi stor honnør til alle fagfolkene i sykehusene som har gjort en enorm innsats for å snu denne negative utviklingen, som begynte allerede i 2017. Nå er vi mer eller mindre tilbake på det nivået vi hadde for ventetider for påbegynt helsehjelp før pandemien. Det mener jeg er veldig positivt, men det er fortsatt for mange pasienter som venter for lenge. Derfor avslutter vi på ingen måte dette arbeidet, men vi gjennomfører det videre med fortsatt stor satsing og stor kraft, slik at pasienter i Norge skal få behandling så raskt det er praktisk mulig.

Møte onsdag den 18. mars 2026 kl. 10

50:18]: Eierstyring skjer i foretaksmøte, men alle spørsmål som er så store som dette, spesielt når det gjelder funksjonsfordeling og endring av sykehusstruktur – større endringer i tilbudet – skal behandles i foretaksmøte, og det er ikke unaturlig at det er sonderinger om hva som er mulig å få til og ikke. Det er innenfor helseforetaksmodellen. Strukturen på Helgeland har vært diskutert i 30 år. Det er argumenter for ett sykehus, det er argumenter for to sykehus. Det ble i 2020 tatt en beslutning – også etter en langvarig prosess, der Fremskrittspartiet satt i regjering og kanskje tapte den saken internt, det vet ikke jeg – om at man skulle ha en sykehusmodell med to akuttsykehus, i Sandnessjøen og i Mo i Rana. Vi har vært opptatt av at det skulle være forutsigbarhet og kontinuitet i dette og derfor i foretaksmøte stadfestet den overordnede strukturen.

Møte onsdag den 18. mars 2026 kl. 10

48:07]: Jeg registrerer bare at funksjonsfordeling på Helgelandssykehuset har vært diskutert over mange år, og det var diskutert da Fremskrittspartiet både satt i regjering og sågar hadde en statsråd i Helse- og omsorgsdepartementet. Det at Helse nord på egen hånd har vurdert et så stort og viktig spørsmål, som en vet kommer i foretaksmøte, uten å ha sondert med departementet, tror jeg er veldig lite sannsynlig. Jeg registrerer at Fremskrittspartiet også i denne saken bedriver ansvarsfraskrivelse – fører én politikk i posisjon, en annen politikk i opposisjon og går veldig høyt på banen og tar avstand fra et vedtak som ble fattet i et foretaksmøte, mer eller mindre umiddelbart etter at Fremskrittspartiet gikk ut av regjeringen. Det synes ikke jeg høres særlig troverdig ut, og jeg synes også Fremskrittspartiet skal være åpen og ærlig om den rollen de har hatt i denne saken tidligere.

Møte onsdag den 18. mars 2026 kl. 10

45:32]: Etableringen av en intermediærpost i Mosjøen var en del av det samlede oppdraget Helse nord fikk i fjor, som en del av endringer i funksjons- og oppgavedelingen ved Helgelandssykehuset. Etableringen forutsatte også kommunal deltakelse. I denne saken har jeg vært veldig utålmodig, og jeg er glad for at aktørene nå er enige, og at arbeidet med etableringen igangsettes med mål om å ta imot de første pasientene senest sommeren 2026. Gjennom denne nyetableringen skal Helgelandssykehuset sammen med Vefsn kommune drive tjenesteutvikling, særlig mot pasienter med kjente, sammensatte tilstander som bruker sykehusene ofte. Eldre med skrøpelighet vil være den mest sentrale målgruppen. Tilbudet skal levere helsetjenester på en måte som positivt utfordrer tradisjonelle modeller, og som fordrer nært samarbeid mellom tjenestenivåene. Intermediærposten skal etableres i Helgelandssykehusets lokaler i Mosjøen, der også kommunale døgnsenger skal bruke deler av denne kapasiteten. Intermediærposten er også en del av samarbeidet som har fått navnet Vefsna helseklynge. Denne helseklyngen skal være en samling av samhandlingsaktiviteter og tjenestetilbud utviklet i samarbeid mellom Helgelandssykehuset og kommunene Vefsn, Grane og Hattfjelldal. Målet er å gi pasienter med sammensatte behov et bedre og mer helhetlig tilbud nærmere hjemmet. Helse nord opplyser at antall senger ved oppstart ikke er endelig besluttet. Det opplyses at for å sikre at behandlingsforløpene i intermediærposten er trygge og forsvarlige, har aktørene beskrevet en gradvis og utprøvende tilnærming, med mulighet for utvidelse i takt med erfaringer fra prosjektet. Helse nord har også opplyst at antall senger ikke er beskrevet i søknaden om midler, men at kapasiteten bør tilpasses omfanget av aktuelle pasienter og behov.

Møte onsdag den 18. mars 2026 kl. 10

43:45]: Når representanten leser opp deler av retningslinjene ved OUS, kan jeg få lese opp resten av retningslinjene, for der står det også: «Unntak fra interne retningslinjer gjøres ut fra individuelle hensyn hos den enkelte pasient.» Vår vurdering er at sykehusene følger opp det som har vært Stortingets intensjon, og at en gjør individuelle vurderinger. Norge har et langt høyere forbruk av CGRP-hemmere enn våre naboland. Vi har fire ganger så høyt forbruk per innbygger enn de har i Sverige, så dette er en behandling vi bruker utstrakt i Norge. Men som sagt: Når samtlige av de faglige retningslinjene er så tydelig på at det er fordelaktig å ha et behandlingsstopp for å vurdere videre behandling, mener jeg vi må la det være opp til fagfolkene, ikke oss politikere her i Stortinget, å vurdere dette ut fra den individuelle situasjonen til pasienten.

Møte onsdag den 18. mars 2026 kl. 10

41:38]: Jeg vil at alle pasienter, uansett om de er migrenepasienter eller andre pasienter, skal få den beste behandlingen i Norge. Det fortjener de. Det er derfor vi har laget velferdsstaten, og velferdsstaten skal stille opp. Men jeg synes vi skal være litt forsiktig med å politisere det som er medisinskfaglige spørsmål. Det er ingen tvil om at de medisinskfaglige anbefalingene er at en innimellom har en behandlingspause for å vurdere effekten av denne behandlingen. Det er bl.a. en tydelig anbefaling fra European Headache Federations retningslinjer for bruk av disse hemmerne. Så antyder representanten at dette kan være et innsparingstiltak, men blåreseptordningen finansieres gjennom folketrygden, så sykehusene sparer ingenting ved at de gjør disse behandlingsstoppene for å vurdere om pasientene skal ha et annet tilbud. Helseforetakene og sykehusene sier at de gjør individuelle vurderinger. Det var også Stortinget opptatt av i 2022, og det legger jeg til grunn at sykehusene kommer til å fortsette med.

Møte onsdag den 18. mars 2026 kl. 10

38:32]: La meg først si at migrene er en tilstand som rammer mange innbyggere i Norge. For de som har mest uttalte kroniske plager, og som ikke oppnår tilstrekkelig effekt av førstevalgene for forebyggende behandling, er det bred enighet i fagmiljøet om at CGRP-hemmere har en viktig plass i behandlingen. Under særskilte vilkår kan det derfor for denne pasientgruppen innvilges individuell stønad for CGRP-hemmere på blå resept, og vedtaket er tidsbegrenset til tolv måneder fra søknadsdatoen. Skal behandlingen fortsette etter dette, må det søkes på nytt. Migrene har et naturlig forløp der mange pasienter kan oppleve stabilisering av tilstanden, og hvor andre, godt dokumentert og kostnadseffektive behandlingsalternativer kan være aktuelle. Derfor er det bred enighet om – og det kommer også tydelig fram både i de nasjonale og internasjonale retningslinjene – at en etter en tids behandling med CGRP-hemmere bør gjennomføre en behandlingspause for å vurdere om pasienten fortsatt har behov for behandlingen, og om vilkårene for individuell stønad fortsatt er oppfylt. Ifølge Helse vest viser systematiske studier av behandlingspauser at om lag en tredjedel av pasientene ikke trenger fortsatt behandling, og eventuell forverring skjer gradvis og vanligvis ikke tilbake til tidligere nivå. Derfor mener jeg det er all grunn til å si at det er god medisinsk praksis å gjennomføre behandlingspauser. Dette er et viktig tema som berører mange, og jeg er glad for at representanten reiser tematikken. Jeg har forespurt de regionale helseforetakene om praksisen deres er i tråd med Stortingets vedtak fra 2022. Ut fra de svarene jeg har mottatt, gjøres det individuelle vurderinger i alle regionene når behovet for fortsatt forebyggende behandling med CGRP-hemmere vurderes.

Møte onsdag den 18. mars 2026 kl. 10

36:47]: Jeg tror ikke foretaket gjør dette for å skape uro. Det er en reell utfordring med et sårbart fagmiljø, og det har vært forsøkt en rekke tiltak som ikke har gitt god effekt. For pasientene flest er vi opptatt av at vi får god behandling. Noen ganger betyr det at vi må reise litt lenger for at vi skal ha sterke og gode fagmiljøer som gjør at flere får god og riktig behandling. Det må tross alt være det viktigste målet i helsepolitikken. Jeg er også glad for at det nå vurderes hvilke tilbud som kan etableres både på Ringerike sykehus og på Kongsberg sykehus. Det er selvfølgelig mulig å tenke seg at man kunne hatt et urologisk dagtilbud, og så har vel helseforetaket vurdert at det er mest hensiktsmessig å samle det urologiske fagmiljøet andre steder. Dette er spørsmål som det lokale sykehuset og styret må vurdere, og det er jeg helt sikker på at de også gjør. Det foreligger ingen planer om å endre akuttilbudet, og hva gjelder fødetilbudet, har vi jo fra Stortingets side vært tydelig på at fødetilbudet skal bestå i denne planperioden, så fremt det er faglig forsvarlig.

Møte onsdag den 18. mars 2026 kl. 10

34:34]: Min generelle tilnærming er at det vi kan desentralisere, bør vi desentralisere, og det må vi sentralisere, må vi sentralisere. Det vil hele tiden bli gjort endringer i tjenestetilbudet, avhengig av tilgang på kompetanse, pasientenes behov, innbyggerantall, demografi og ny teknologi. I en del tilfeller innebærer det helt nye muligheter for å desentralisere helsetjenester som tidligere måtte sentraliseres, og det er veldig positivt at flere innbyggere kan få tilgang til spesielt de helsetjenestene de trenger ofte og mye, uten å måtte reise så langt. Egentlig ser jeg altså et stort potensial for lokalsykehusene våre framover. Samtidig tror jeg vi må være åpne for at det også sannsynligvis vil innebære noen endringer i oppgavedelingen. Her er utfordringen faglig begrunnet, nemlig at en har et sårbart miljø, og det har vært vanskelig å rekruttere og vanskelig å få kontinuitet i pasientbehandlingen. Da mener jeg at det er medisinske spørsmål som helseforetaket og det lokale sykehuset er bedre til å vurdere enn det jeg er.

Møte onsdag den 18. mars 2026 kl. 10

30:46]: Takk for spørsmålet. Helseforetaket Vestre Viken har over flere år hatt utfordringer med å rekruttere og beholde urologer ved Ringerike sykehus. Fagmiljøet har vært lite og sårbart, og det har i perioder til dels basert seg på vikarer. Kontinuiteten i pasientbehandlingen har vært utfordrende. Det har også vært en situasjon hvor utdanningsstatusen innen urologifaget for Vestre Viken har vært truet, etter at læringsarenaen ved Ringerike sykehus ble underkjent høsten 2024. Det skal derfor ha blitt iverksatt hastetiltak for å kunne beholde utdanningsstatusen, og det ble besluttet overflytting fra Ringerike sykehus til Bærum sykehus. Det ble også gjennomført risikovurdering og drøfting med tillitsvalgte og verneombud, og lagt en plan for å utarbeide en helhetlig utdanningsplan for urologi. Utfordringene rundt ivaretakelse av urologitilbudet skal dessverre ha tiltatt ytterligere gjennom første halvår 2025. Det ble da gjort en ny risikovurdering av situasjonen, og flere strakstiltak ble iverksatt. En arbeidsgruppe ble også satt ned, og den leverte sin rapport i november i fjor. Der ble ulike modeller utredet og risikovurdert. En ny organisasjonsmodell for urologi i Vestre Viken ble besluttet i januar i år, der urologi samles ved Drammen sykehus og ved Bærum sykehus. Det ble også vedtatt å etablere et gjennomføringsprosjekt, hvor det er vektlagt at prosessen skal følge reglene for omstilling. Parallelt med dette skal Vestre Viken se på hvordan ulike pasienttilbud ivaretas i helseforetaket. Jeg er glad for at Vestre Viken også uttaler at de ønsker å styrke Ringerike og Kongsberg sykehus, og i forbindelse med det vil de også se på annen aktivitet som kan etableres her når den urologiske aktiviteten flyttes. Den aktuelle sitasjonen skaper stort engasjement. Det har jeg stor forståelse for. Dette gjelder faglige forhold og faglige spørsmål som jeg mener at best vurderes og løses av fagmiljøene og ledelsen ved sykehusene som er berørt. Det foreligger ikke konkrete planer om å endre verken fødetilbud eller akuttfunksjoner i Vestre Viken, men det gjennomføres en mulighetsstudie for å se om det er grunnlag for eventuell videre utredning av alternativ organisering av tilbudene slik de er i dag.

Møte onsdag den 18. mars 2026 kl. 10

28:57]: Som sagt kjenner jeg ikke den konkrete bakgrunnen for dette spørsmålet, og jeg legger jo til grunn at alt norsk helsepersonell forholder seg til gjeldende rett, de rettighetene en har, og de pliktene en har. Som jeg også har sagt, har ikke vi kunnskap om at dette regelverket er mangelfullt eller utydelig. Hvis representanten har eksempler på det, eller innspill og forslag til hvordan regelverket eventuelt bør praktiseres, er jeg selvfølgelig interessert i å lytte til det, men vårt klare utgangspunkt er at regelverket følges, at regelverket er tydelig slik det er, og at de som er satt til å forvalte dette regelverket, og som jobber i tjenesten, vet hvilke plikter de har og bruker dette regelverket aktivt.

Møte onsdag den 18. mars 2026 kl. 10

27:05]: Som jeg redegjorde for i svaret, er det forskjeller i disse pliktene. Plikt til å avverge disse forholdene har vi etter gjeldende rett i dag, både etter helsepersonelloven og etter straffeloven. Som jeg sa, er det også slik at det er en rett, men ikke en plikt til å kunne gi andre typer opplysninger til politiet, men da er det klare utgangspunktet at pasienten selv må samtykke til at helsepersonellet kontakter politiet. Det skjer jo i en del tilfeller. På spørsmålet om dagens regelverk er tilstrekkelig, har i hvert fall ikke vi på nåværende tidspunkt kunnskap om at regelverket er mangelfullt, eller at regelverket praktiseres på feil måte, men dersom det skulle være eksempler på det som representanten kjenner til på generelt grunnlag, er det selvfølgelig noe vi kan se nærmere på.

Møte onsdag den 18. mars 2026 kl. 10

23:46]: Takk for spørsmålet. Jeg kjenner ikke den konkrete bakgrunnen for dette spørsmålet, men generelt er det sånn at helsepersonell har en plikt etter helsepersonelloven § 31 til å varsle politiet dersom det er nødvendig for å avverge alvorlig skade på en person. Helsepersonellet må vurdere hvor sannsynlig det er at handlingen kommer til å skje eller gjentas, og hvor alvorlige skader handlingen kan forårsake. Plikten inntrer hovedsakelig i nødrettssituasjoner. I slike tilfeller skal politiet varsles selv om pasienten ikke ønsker det. Helsepersonellet har også en plikt etter straffeloven § 196 til å forsøke å avverge nærmere opplistede lovbrudd eller følgene av slike lovbrudd. Da kommer vi bl.a. inn på voldtekt, voldtekt av barn under 14 år og grov seksuell omgang mv. med barn mellom 14 og 16 år. Helsepersonellet plikter å forsøke å avverge slike lovbrudd ved å anmelde til politiet eller på annen måte. Helsepersonell kan også ha en rett, men ikke en plikt til å gi opplysninger til politiet. Det vil være tilfellet dersom pasienten samtykker til at helsepersonellet kontakter politiet. For personer under 16 år er det som hovedregel foreldrene som skal samtykke til dette. Etter helsepersonelloven § 23 nr. 4 kan helsepersonell også varsle politiet dersom «tungtveiende private eller offentlige interesser gjør det rettmessig å gi opplysningene videre». Det kan være aktuelt ved seksuelle overgrep. Det er bare anledning til å utlevere opplysninger som er nødvendige for å avverge en skade. Bestemmelsen åpner ikke for å videreformidle informasjon som er nødvendig for politiets etterforskning av straffbare forhold. Helsepersonellet må gjøre en konkret vurdering av den aktuelle situasjonen og veie hensynene bak taushetsplikten opp mot interessen av å gi informasjon til politiet. I saker som gjelder mishandling, har en i praksis lagt vekt på om fornærmede selv ønsker at politiet skal kontaktes.

Møte tirsdag den 17. mars 2026 kl. 10

46:21]: Antallet anmodningsvedtak de senere årene har vært på et høyt nivå. Regjeringen følger opp de vedtakene Stortinget fatter, og så registrerer vi også at det er en diskusjon om bruken av anmodningsvedtakene. Jeg vil presisere at et stort antall vedtak i seg selv kan begrense mulighetene for en grundig oppfølging av den enkelte saken. Det bør absolutt være et felles mål for Stortinget og regjeringen at mengden utestående vedtak over tid reduseres. I tilbakemeldingen i Prop. 1 S for 2025–2026 anser departementene at det samlet sett er 424 utestående vedtak der rapporteringen ikke kan avsluttes. Det er på om lag samme nivå som i fjor. Jeg registrerer også at kontroll- og konstitusjonskomiteen i all hovedsak er enig i regjeringens vurdering av hvilke tiltak rapporteringen kan avsluttes på, men at komiteen ønsker at det skal rapporteres videre på om lag 65 punkter. Regjeringen vil naturligvis følge opp disse og rapportere videre.

Møte tirsdag den 17. mars 2026 kl. 10

28:40]: Jeg vil innledningsvis også takke saksordføreren for en meget god redegjørelse. Som det er blitt sagt av flere: Dette er den største ulykken i norsk industrihistorie, en enorm tragedie med forferdelige menneskelige konsekvenser. Vi kan bare forestille oss de scenene som utspant seg på denne plattformen, og ikke minst følgene etterpå for både overlevende, pårørende og etterlatte, de som ikke fikk sine kjære hjem. Som også denne saken viser, har nye fakta fått godt fram at de berørte av denne forferdelige ulykken har helseplager og redusert livskvalitet. At så mange av de berørte, både overlevende og etterlatte, har helseplager og redusert livskvalitet, noe som er godt dokumentert, er svært alvorlig. Det er ingen tvil om at de etterlatte skulle fått bedre hjelp og oppfølging i etterkant av ulykken. Det understøttes også med den nye undersøkelsen fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, NKVTS. I 1980 var kunnskapen om traumebehandling og oppfølging av overlevende og etterlatte begrenset. Heldigvis, får vi si, har mye skjedd med hensyn til oppfølging av berørte etter kriser og katastrofer i årene etter denne ulykken, slik Riksrevisjonen også påpeker. Kommunene er nå pålagt å ha planer for psykososial oppfølging etter større alvorlige hendelser som skjer innenfor kommunen. Ansvaret for psykososial oppfølging og beredskap er også tydeliggjort i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Helsedirektoratet har gitt ut en veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer. I denne veilederen understrekes bl.a. behovet for tidlig, proaktiv hjelp. Kompetanse er en annen viktig faktor som har bidratt til et mer robust system. NKVTS og de regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, RVTS, har gitt oss mer forskningsbasert kunnskap og kompetanseheving ut mot tjenestene. Jeg vil også benytte anledningen til å takke Kielland-nettverket for den jobben de har gjort, som har vært uvurderlig, for å støtte overlevende og etterlatte. Det er viktig for regjeringen å støtte kommunene i arbeidet med psykososial beredskap og oppfølging. Fra og med statsbudsjettet for 2023 er det derfor årlig bevilget 5 mill. kr til at RVTS-ene kan gi nødvendig tjenestestøtte til kommuner ved uforutsette og akutte kriser, ulykker og katastrofer. Denne regjeringen har også lagt fram en tiårig opptrappingsplan for psykisk helse. Planen omfatter hele befolkningen og hele bredden i det psykiske helsearbeidet, fra forebygging og helsefremming til hjelp, behandling og oppfølging, både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Denne planen styrker feltet med 3 mrd. kr over ti år.

Møte torsdag den 12. mars 2026 kl. 10

26:31]: Takk for oppfølgingsspørsmålet. Vi må i hvert fall passe på at de byggene vi prosjekterer, planlegger og bygger framover, bygges etter de standardene vi ønsker oss. Stortinget har senest i høst gitt klarsignal til store investeringsprosjekter, og flere blir det framover, så det må vi i hvert fall påse. Det er mitt ansvar, og det skal jeg selvfølgelig passe på. Som jeg sa i innlegget, jobber Sykehusbygg med systematisk oppfølging av de erfaringene de gjør seg underveis. Jeg tror de er veldig opptatt av å lære av hva som fungerer godt, tar med seg det videre, og også å lære av utfordringer og læringspunkter underveis, med tanke på både norske erfaringer og utenlandske erfaringer. Når man i denne jobben reiser rundt i Europa og besøker andre helsetjenester, tror jeg vi generelt kan si at vi i Norge bygger sykehus i verdensklasse, med veldig høy standard. Vi har en kvadratmeterpris på nye sykehusbygg som jeg tror ligger langt over veldig mange andre lands. De siste fem årene er det vel bygget, gjort vedtak om eller finansiering av om lag 118 mrd. kr i norske sykehus, så vi bygger og oppgraderer nå sykehus over hele Norge. Det er en enorm investering vi gjør fordi vi vil at vi skal ha verdens beste helsetjeneste. Jeg er veldig enig i det representanten sier om at hvis den felles helsetjenesten vi har, skal være det foretrukne stedet å jobbe, må vi være attraktive. Det handler selvfølgelig om bygg og fasiliteter og om arbeidsmiljø og arbeidsbetingelser. Det handler også om noe annet som er veldig viktig, og det er at våre ansatte opplever at de har faglig autonomi, at de blir vist tillit, at de har spennende og meningsfulle arbeidsoppgaver, at de har støttefunksjoner som fungerer godt, at de har eierskap til arbeidet sitt, og at de ikke bare blir tatt med på råd, men opplever reell medvirkning – alt det som gjør at vi mennesker kjenner at det er godt å gå på jobb, og at det er godt å tilhøre et arbeidsfellesskap fordi vi virkelig føler at vi får vært den beste utgaven av oss selv. Det må vi jobbe med, og der har vi fortsatt en jobb å gjøre med kulturen i våre felles sykehus. Selv om det er masse bra som skjer, mener jeg at vi har et potensial der. Derfor varslet jeg i helsetalen, som for øvrig ble holdt på det nevnte Drammen sykehus, at vi nå vil sette i gang et eget medarbeiderløft sammen med partene. Jeg er glad for at det er tatt veldig godt imot blant partene, spesielt blant fagforeningene – ikke uventet, kanskje. Til slutt, når det gjelder korridorpasienter: I 2024 var antallet korridorpasienter per døgn i Drammen 5,8. I 2025 ble det redusert til 3,5, og siden åpningen av det nye sykehuset er vi i snitt under 0,7. Der har det altså vært en formidabel utvikling i riktig retning. Det samme gjelder for Stavanger. Vi har registrert 186 korridorpasienter siden åpningen 16. november. Til sammenligning var det 1 645 korridorpasienter i henholdsvis desember 2024 og januar 2025. Verden går heldigvis framover, også for våre flotte, nye sykehus.

Møte torsdag den 12. mars 2026 kl. 10

17:38]: Takk til interpellanten. Jeg synes det er mange kloke refleksjoner i det hun sa. En av grunnene til at jeg har tydeliggjort dette i oppdragsbrevene, er nettopp at jeg har snakket med tillitsvalgte, vernetjeneste og fagforeninger, som sier at dette ikke har blitt godt nok ivaretatt i all prosjektering. Da er det mitt ansvar å synliggjøre og klargjøre overfor helseforetakene at dette må følges opp. Jeg har all grunn til å tro at det blir fulgt opp. Interpellanten stilte et konkret spørsmål om hva vi nå gjør for å sikre at framtidige sykehus dimensjoneres riktig. Hun nevnte også det nye og fantastisk flotte sykehuset vi skal bygge i Innlandet, med en investering på over 18 mrd. kr. Det nye Mjøssykehuset blir et av de mest avanserte sykehusene i Europa. Det kommer til å bli et kjempeløft for hele regionen. Helseforetaket, som er Helse sør-øst, har endret sine krav slik at en legger til grunn en utnyttelsesgrad på 85 pst. Da sykehuset på Kalnes i Østfold ble bygget, var det med en forutsetning om et belegg på 90 pst. Når det gjelder Østfold, skulle det i tillegg ha vært flere senger ved sykehuset i Moss enn det som ble bygget, sammenliknet med det som lå til grunn for forprosjektet. Jeg tror alle kan være enige om at sykehuset på Kalnes dessverre ble for lite. Det var veldig stas å få være med på åpningen av det nye akuttmottaket på Kalnes i forrige uke. Så nå utvider vi, og det var et ordentlig stort løft. De ansatte er veldig fornøyd med det. Det vil også bygges et nytt stråle- og somatikkbygg på Kalnes. Det har Stortinget og budsjettpartnerne sluttet seg til etter regjeringens budsjettforslag i fjor. Der har man lært av erfaringene fra tidligere og endret forutsetningene i beleggsprosenten slik at en tar høyde for at en trenger mer plass. Det er et eksempel på at en lærer av erfaringene underveis. Jeg mente ikke å si at representanten tegner et for svart bilde bare på grunn av mediene. Jeg har stor respekt for representanten og både kjenner hennes faglige bakgrunn og vet at hun har vært på besøk ved disse sykehusene. Men jeg blir litt bekymret når en avdelingssjef ved Drammen sykehus ser seg nødt til å rykke ut i NRK og fortelle innbyggerne at det er trygt å komme til Drammen sykehus. Avdelingssjefen sier til NRK at de har eksempler – enkelttilfeller – på pasienter som har kommet sent til behandling fordi de har vegret seg for å komme til det nye akuttmottaket fordi de ikke tror det er trygt der. Da mener jeg at ting blir tatt litt ut av sammenheng, og at disse problemene dessverre overdrives. Det må vi passe oss for, slik at folk ikke mister tilliten til helsetjenesten vår.

Møte torsdag den 12. mars 2026 kl. 10

08:59]: Representanten Toppe etterspør tiltak for å sikre tilstrekkelig areal og god kapasitet for både pasienter og helsepersonell i nye sykehus. Regjeringens mål er at vår felles helsetjeneste skal være pasientenes prioriterte behandler og fagfolkenes prioriterte arbeidsplass. Da er det viktig å huske på at fagfolkene er vår desidert viktigste ressurs. I oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene for 2026 har jeg stilt tydelige krav om at medarbeidernes behov skal ivaretas når sykehus planlegges eller renoveres. Dette gjelder bl.a. pauserom, garderober og gode arbeids- og vaktrom. I styringsdialogen er det også gitt klare føringer om at medarbeidere, vernetjeneste og tillitsvalgte skal involveres aktivt på alle nivåer, og at det skal være reell medvirkning i planlegging og endringsprosesser. Representanten tegner et svært negativt bilde av nye sykehus generelt, basert på medieoppslag om de nye sykehusene i Drammen og Stavanger. Når nye sykehus tas i bruk, vil det alltid være en fase med innkjøring, tilpasning og feilretting. Sånn er det i de fleste store byggeprosjekter, også i det private næringslivet. Moderne bygg, nye tekniske løsninger og oppdaterte arbeidsformer krever alltid litt tid før det fungerer optimalt. Det tror jeg vi bare må ha tålmodighet med også når det gjelder Drammen og Stavanger. Begge to er store og komplekse sykehus i norsk sammenheng. Men vi skal klare å lære av disse byggene – erfaringene med dem – og bli bedre framover. I Drammen har det vært bekymringer og særskilte utfordringer med akuttmottaket, der enkelte forutsetninger for driften ikke lot seg realisere uten justeringer. Det har også vært oppmerksomhet rundt håndtering av pauserom for ansatte, særlig sett opp mot nye arbeidstidsordninger med langvakter og tilhørende krav til hvile. I Stavanger erfarte en etter innflytting at ensengsrommene på intensivavdelingen ikke fungerte optimalt i daglig drift. Derfor er det besluttet å gjøre disse om til dobbeltrom. Helse vest opplyser samtidig at det ikke har vært mangel på pauserom eller garderober, og at alle ansatte som oppfyller kravene til personlig garderobeskap, har fått tildelt skap. Begge regionene rapporterer at antallet korridorpasienter så langt har vært betydelig lavere i de nye sykehusene enn i de gamle byggene. Det er bra, og det skulle også bare mangle. Helse vest viser videre til at høyt sykefravær blant operasjonssykepleiere har ført til redusert operasjonsaktivitet, og at dette følges særskilt opp. Sykefraværet etter åpningen av de to sykehusene må også sees i lys av en ekstra tidlig sesong for influensa og andre vinterinfeksjoner, noe som også gjelder for våre andre sykehus i Norge. Helseforetakene har ansvar for å sikre gode og forsvarlige spesialisthelsetjenester. De regionale helseforetakene bruker en felles framskrivningsmodell som benyttes som en del av helseforetakenes generelle planarbeid, og som grunnlag for dimensjonering av nye sykehusbygg. Erfaringene viser sterk vekst i poliklinisk aktivitet og dagbehandling, og dette hensyntas i planleggingen. Sykehusbygging er et langsiktig arbeid. Helseforetakene lærer fortløpende av hverandre og gjennom samarbeid med Sykehusbygg HF. Representanten Toppe har helt rett i at vi har gjort oss både gode og dårlige erfaringer som det er viktig at vi lærer av og tar med oss videre, slik at vi hele tiden kan forbedre oss. Sykehusbygg utvikler derfor felles kunnskapsgrunnlag basert på nettopp erfaringer. Men det er også viktig å huske på at tjenesten skal utvikles. Helseforetakene er ved planleggingen av nye sykehus derfor opptatt av å bevare det som de vet virker godt, samtidig som de utvikler og legger til rette for nye behandlingsformer og framtidsrettede prosesser. Regjeringen har sagt at den vil gjennomføre en helsereform. Helsereformutvalget vil innen 1. november i år legge fram ulike alternative modeller til finansiering, styring og organisering av helsetjenesten vår. Stortinget har bedt regjeringen om å utrede hvordan vi kan skille drift og investeringer og forbedre finansieringsmodellen. Det er vi i full gang med å følge opp. Jeg inviterer alle partiene på Stortinget med på diskusjon og samarbeid om hvordan vi bør organisere helsetjenesten vår best mulig framover. Det innebærer gjerne også diskusjon om hvordan vi bygger sykehusene våre.

Møte torsdag den 12. mars 2026 kl. 10

41:22]: Jeg vil advare representanten mot verbalt å gi uttrykk for at Stortinget vedtar noe annet enn det Stortinget nå vedtar. Forslag nummer to, som alle partiene er enige om, handler altså om at vi i påvente av ekspertgruppen skal sørge for at de pasientene vi snakker om, skal ha en reell mulighet til å benytte ordningen med godkjenningsfritak etter en individuell vurdering når dette blir vurdert som faglig forsvarlig av helseforvaltningen etter behandling fra behandlende lege. Så står det også i dette forslaget, og det synes jeg er godt formulert: Dersom en sånn praksisendring vil kreve lovendring, ber Stortinget regjeringen komme tilbake til saken så snart som mulig. Det er det jeg har sagt nå i flere innlegg at vi da vil gjøre. Men det er viktig at vi ikke skaper et inntrykk av at dette betyr at DMP automatisk skal endre standpunkt i disse sakene. De må fortsatt vektlegge forsvarlighet, selv om de skal se hen til det Stortinget har vedtatt.

Møte torsdag den 12. mars 2026 kl. 10

39:15]: Det svarte jeg på i det første spørsmålet fra representanten. Jeg vil selvfølgelig sørge for at det Stortinget vedtar, gjøres kjent for departementet, som jo kjenner dette godt. Det har vært med på å utarbeide det, og selvfølgelig også DMP. Så er det sånn at alle må forholde seg til de reglene som gjelder nå, og det betyr at DMP, når de vurderer disse sakene, fortsatt må vurdere forsvarligheten i disse søknadene. Stortinget har vært opptatt av å kommunisere at det må være en individuell vurdering, og at man også må ha med det i denne vurderingen. Det er en av tingene det er viktig at DMP ser hen til. Men igjen: DMP må forholde seg til det regelverket som er i dag. Jeg kan ikke instruere dem til å tolke det på en annen måte enn sånn de gjør det, og da er det vårt ansvar som politikere, og Stortinget som lovgivende organs ansvar, å endre reglene hvis det er behov for det. Det vil vi få anledning til etter at ekspertutvalget legger fram sin rapport.

Møte torsdag den 12. mars 2026 kl. 10

38:01]: Det rettslige utgangspunktet her vil nok være at det må sendes nye søknader, og det har jeg også kommunisert i møte med organisasjonene. Så kan det være at DMP også kan vurdere hvorvidt det vil være mulig å omgjøre sine egne vedtak. Da må det være i den grad gjeldende rett skulle åpne for dette.

Møte torsdag den 12. mars 2026 kl. 10

36:21]: For det første vil jeg selvfølgelig sikre at alle virksomheter som trenger å vite det, blir informert om Stortingets vedtak, og det tror jeg allerede de har sett gjennom innstillingen fra komiteen. Jeg skal også sørge for at Direktoratet for medisinske produkter (DMP) får den informasjonen, og at de føringene som Stortinget har gitt, blir kommunisert. Samtidig må jo DMP forholde seg til det regelverket vi har i dag. De må fortsatt gjøre vurderinger av hva som er forsvarlig, og hva som eventuelt ikke er forsvarlig. Det er viktig at vi nå ikke skaper et inntrykk av at dette vedtaket gjør at disse sakene nødvendigvis vil bli vurdert annerledes eller få et annet utfall, men DMP må selvfølgelig også se på det Stortinget har vedtatt. Hvis det er slik at det er behov for å gjøre regelverksendringer for å få til den praksisen som Stortinget ønsker seg, vil regjeringen komme tilbake til Stortinget med det.

Møte torsdag den 12. mars 2026 kl. 10

32:29]: La meg først si at jeg har veldig stor forståelse for det sterke ønsket om at pasienter med ALS skal gis tilgang til legemiddelet ILB, som nå prøves ut ved Oslo universitetssykehus, OUS. Når mennesker rammes av en alvorlig og livstruende sykdom som ALS, er det helt naturlig og forståelig at man søker absolutt alle mulighetene som kan tenkes å kunne gi håp. Jeg har også forståelse for at det regelverket vi har i dag, kan oppleves som strengt. Godkjenningsfritak etter legemiddelforskriften § 2-5 er en snever unntaksordning, som i henhold til dagens regelverk skal brukes restriktivt. Når et legemiddel ikke har markedsføringstillatelse, må det foreligge tilstrekkelig kunnskap til å kunne vurdere nytte og risiko på en forsvarlig måte. Det er forsvarlighetskravet som her er det sentrale. Det er viktig for meg å si at helseforskning og kliniske utprøvinger fortsatt må være hovedsporet for tilgang til legemidler i tidlig fase. Kliniske studier, som en del pasienter deltar i, er strengt regulert. Det gir en kontrollert oppfølging, og det gir en systematisk innsamling av data om effekt og sikkerhet som kommer hele samfunnet til gode. I mitt innspill til dette representantforslaget åpnet jeg for at det gjennom et hurtigarbeidende ekspertutvalg kan undersøkes nærmere om det bør foretas presiseringer i regelverket for slike pasienter, slik at det på visse vilkår kan være noe større rom for å innvilge godkjenningsfritak. Jeg er glad for – og vil også takke alle partiene på Stortinget for det – at vi har kommet til en enighet om behovet for å se bredere på dette. Jeg ønsker en grundig gjennomgang av ordningen med godkjenningsfritak. Dette handler ikke bare om ILB til behandling ved ALS, men det handler også om å sikre at alle pasienter med svært alvorlige og livstruende sykdommer møtes på en måte som både ivaretar pasientsikkerheten og samtidig åpner for behandling utenfor helseforskningsregelverket, når dette vurderes som faglig forsvarlig. Derfor er det avgjørende at ekspertgruppen utreder hvordan dette kan innrettes slik at pasientene ivaretas på en best mulig måte. Regjeringen kommer umiddelbart til å følge opp det vedtaket som nå blir fattet i Stortinget, og jeg skal sørge for at det har høy prioritet og god framdrift, slik at vi kan komme tilbake til Stortinget med eventuelle forslag til endringer av regelverket hvis det viser seg nødvendig.

Møte torsdag den 12. mars 2026 kl. 10

51:35]: Det forslaget vi nå skal ta stilling til, mener jeg har en iboende egenskap som innebærer at det kan utfordre en restriktiv alkoholpolitikk, fordi det er en generell adgang og åpning for at en skal kunne gjøre unntak fra alkoholreglene vi har i dag. Det forslaget som Stortinget ikke har fått ennå, men som vil komme fra regjeringen, og som nå er på høring, er en regulering som gjelder kun for en tidsbegrenset periode. Det forslaget som er sendt på høring, innebærer at det er kommunene som skal bestemme, men det er altså kun mulig å fravike alkoholregelverket og de tidene vi har for skjenking i dag, dersom en viser disse kampene. Det vil også være mulig for kommunene, når de fastsetter sine lokale regler om dette, å si at det kun skal være mulig når man f.eks. viser de norske kampene. Her har vi lagt opp til å gjøre dette på en stram, innrammet, regulert måte, og ja, det mener jeg er forenlig med en restriktiv alkoholpolitikk.

Møte torsdag den 12. mars 2026 kl. 10

49:18]: Takk for spørsmålet. Jeg vet ikke ordrett hva statsministeren sa, men jeg vet at statsministeren er veldig opptatt av at vi skal ha en restriktiv alkoholpolitikk. Statsministeren har også vært helseminister og vet veldig godt fra den tiden og fra da han jobbet Verdens helseorganisasjon, hvor viktig det er å ha en restriktiv alkoholpolitikk, og det mener heller regjeringen. Det er ikke så stor forskjell mellom Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti i synet på at vi skal ha en restriktiv alkoholpolitikk. Det er nå engang sånn at politikk også handler om at vi skal veie noen hensyn opp mot hverandre. Det har vært viktig for oss å bevare en restriktiv alkoholpolitikk, men med det forslaget som vi egentlig diskuterer nå, regjeringens forslag som ikke har kommet til Stortinget ennå, mener vi at vi har innrammet dette, avgrenset det og gjort det så stramt og strengt at det er forenlig med å beholde en restriktiv alkoholpolitikk. Det forslaget vi egentlig skal diskutere i dag, som altså går mye videre, mener jeg utfordrer prinsippet om en restriktiv alkoholpolitikk, og det er grunnen til at Arbeiderpartiet stemmer mot det.

Møte torsdag den 12. mars 2026 kl. 10

47:03]: Med all respekt – fra det ene til det andre: Hvis det er sånn at representanten er bekymret for at det er for mange som utvikler rusavhengighet, da bør jo representanten være opptatt av at vi har en restriktiv alkoholpolitikk, og at vi ikke åpner for en generell adgang til at når det er en internasjonal idrettsbegivenhet på høyt nivå med norsk deltakelse, skal kommunene kunne gjøre dette. Det representanten sier, er jo et argument for hvorfor vi må ha en restriktiv tilnærming. Jeg svarer imidlertid gjerne på dette spørsmålet også. Jeg er stolt over at vi har vedtatt forebyggings- og behandlingsreformen i Stortinget. Store deler av den har partiet Høyre vært med på. Jeg mener vi landet dette veldig godt sammen. Vi er i full gang å ruste opp rusfeltet, som representanten vet. Ventetidene innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling er på vei ned. Det anskaffes nye rusbehandlingsplasser. Vi har bygd opp både poliklinisk tilbud og tilbudet i nærsykehusene på en helt annen måte enn før. Skadereduserende tiltak er trappet opp. En rekke andre tiltak, også lavterskeltilbud i kommunene, gjør at flere nå kan få hjelpen tidligere, og det er bra.

Møte torsdag den 12. mars 2026 kl. 10

44:56]: Jeg skal svare på spørsmålet, men jeg vil også svare på det som ikke var et spørsmål, men som var godt formulert midt inni der, om fotball er viktigere enn andre idretter. All idrett og all kultur er viktig. Folk har også helt ulike interesser. Noen elsker fotball, noen elsker film. Nå håper vi alle at det skal gå bra på Oscar-utdelingen. Vi har utøvere i mange idrettsgrener og innenfor mange kulturuttrykk som gjør det utrolig bra ute. Selvsagt skal vi også legge til rette for at folk kan ha det hyggelig og gøy sammen. Men det er nå engang sånn at her er vi stilt overfor en helt konkret sak som kommer i sommer. Vi mener at det klare utgangspunktet er en restriktiv alkoholpolitikk, og så er det noen praktiske grunner som gjør at det i dette enkelttilfellet kan være grunnlag for å gi kommunene den muligheten. Så til spørsmålet fra representanten: Jo, selvfølgelig har vi tillit til norske kommuner, og det er grunnen til at vi mener at kommunene må avgjøre dette selv. Nå er kommunene i gang med sine forskrifter, og jeg vet at høyrestyrte Oslo har tenkt å innføre dette, men veldig begrenset, mens andre kommuner ikke har tenkt å gjøre det – og det mener jeg må være opp til kommunene selv.

Møte torsdag den 12. mars 2026 kl. 10

42:48]: Det er et helt relevant spørsmål representanten reiser. Prinsippet og utgangspunktet er en restriktiv alkoholpolitikk. Det må altså veldig gode grunner til for å gjøre eventuelle unntak. Hvis man skal gjøre eventuelle unntak, mener vi det er særdeles viktig at det er avgrenset i tid og omfang, og at det ikke åpner seg generelle hjemler for at kommunene kan tolke dette litt sånn som de vil, sånn at når det oppstår en situasjon der noen ønsker seg mer liberal alkoholpolitikk og skjenking til ut på morgenkvisten, er det mulighet for det. Det er det som ligger til grunn. Og så, som jeg redegjorde for i innlegget mitt, er det en helt ekstraordinær og spesiell situasjon vi nå står overfor, bl.a. knyttet til at fotball er den kanskje mest populære idretten, med tanke på å følge dette på tv, det er en enorm tv-begivenhet. Fotball har også en særegen pubkultur som ikke alle andre idretter og kulturarrangementer har. Så det er helt spesielle grunner i denne konkrete saken som gjør at vi mener man på en avgrenset, ansvarlig måte kan gi kommunene denne muligheten.

Møte torsdag den 12. mars 2026 kl. 10

40:29]: Det spørsmålet har jeg nå svart på. Jeg vil heller utfordre representanten. Representanten sier noe lignende som at det er uvesentligheter jeg bringer på banen, når jeg minner om at det forslaget Fremskrittspartiet har fremmet, innebærer at det er fritt fram for å utvide skjenketidene, når jeg minner representanten om at Fremskrittspartiet ved veldig mange viktige korsveier har stemt for, foreslått, drøftet og lansert forslag som bryter med norsk alkoholpolitikk, og når Fremskrittspartiet tidligere har ymtet frampå at vi burde kunne selge alkohol på bensinstasjoner. Jeg vet ikke om det er en fryktelig god idé å kombinere bilkjøring med å kjøpe alkohol. Fremskrittspartiet har i veldig mange viktige saker for norsk alkoholpolitikk stått på alkoholens side. Hvis representanten tar så lett på denne debatten som å si at det er å bringe inn en uvesentlighet, får det stå for representantens egen mening.

Møte torsdag den 12. mars 2026 kl. 10

38:41]: Det er nå engang sånn at den konkrete saken vi må ta stilling til, er fotball-VM for herrer i sommer. Det er like flott når damelandslaget kvalifiserer seg, og strengt tatt har de gjort det vesentlig bedre enn gutta de siste årene, men de får ikke all den oppmerksomheten de hadde fortjent av den grunn. Det er nå engang fotball-VM for herrer som skal arrangeres nå, i en helt annen tidssone enn i Norge, og som vi for første gang på en generasjon har kvalifisert oss til å være med på – en fest mange gleder seg til. Jeg er helt enig i det som ble sagt tidligere – at det er fullt mulig å nyte en fotballkamp uten å innta alkohol. Det er fullt mulig å være på en pub og ha det gøy uten å innta alkohol. Det er ikke sånn at idrettsglede er bare forbundet med alkohol, så for oss er det grunnleggende viktig at vi har en restriktiv alkoholpolitikk. Alkohol har mange negative skadevirkninger for dem som inntar for mye av det, og for omgivelsene, og derfor er det ikke aktuelt for oss å lage generelle uthulinger av alkoholregelverket. Jeg vet at Fremskrittspartiet mener det. Jeg tror Fremskrittspartiet tidligere også har ment det er en god idé å selge alkohol på norske bensinstasjoner, men det synes altså ikke Arbeiderpartiet.

Møte torsdag den 12. mars 2026 kl. 10

36:54]: Det er jo en vesensforskjell på disse forslagene. Det Fremskrittspartiet har foreslått, er at det gis en generell adgang til å kunne holde serveringsstedene åpne lenger og skjenke lenger. Det mener ikke regjeringen er riktig. Det mener vi strider mot en restriktiv alkoholpolitikk, og vi mener det strider mot de målene vi har for alkoholpolitikken i Norge, som det heldigvis er et bredt flertall som stiller seg bak. Det regjeringen har foreslått og sendt på høring – og igjen mener jeg det ble kommunisert ut før dette representantforslaget ble levert inn til Stortinget – var at man ville se på en avgrenset løsning akkurat for å håndtere fotball-VM. Det er fordi det dessverre, får vi vel si, er 20–30 år mellom hver gang det skjer, men vi får jo håpe at det skjer litt oftere framover. Det er sjelden at VM er i en tidssone som er så langt unna oss, som gjør dette såpass praktisk vanskelig for en del, og det er bakgrunnen for det forslaget som er sendt på høring, som regjeringen stiller seg bak.

Møte torsdag den 12. mars 2026 kl. 10

34:59]: Takk for å få det spørsmålet nok en gang. Det er en samlet regjering som står bak det forslaget som nå er sendt på høring. Det forslaget som er fremmet i Stortinget, er et annet forslag. Det handler jo om å gi en generell adgang til å avvike alkoholregelverket. Det regjeringen har sendt på høring, er et avgrenset og ganske stramt opplegg som innebærer at det kun vil være mulig i forbindelse med fotball-VM i sommer, og det er to helt forskjellige ting. Så husker ikke jeg nøyaktig hvilken dato representanten fremmet dette forslaget, men jeg mener å huske at forslaget ble levert inn i Stortinget etter at representanter fra Arbeiderpartiet sa at regjeringen vil jobbe fram et høringsforslag, som vi nå har gjort, og som nå er på høring. Så får vi se hva høringsinstansene melder inn. Mange kommuner er allerede i gang med å gjøre de tilpasningene som er nødvendige der, og så får det være opp til den enkelte kommune hvordan de eventuelt gjennomfører dette, hvis Stortinget slutter seg til.

Møte torsdag den 12. mars 2026 kl. 10

31:16]: Fotball er Norges mest populære idrett, og fotball-VM for herrer er blant verdens mest sette tv-begivenheter. Dette er fjerde gang det norske herrelandslaget deltar, og det er lang tid siden sist. Regjeringen ønsker å legge til rette for en folkefest i anledning at Norges herrelandslag deltar i fotball-VM i 2026. Vi mener det skal være mulig å være sammen og heie fram landslaget, også når kampene går om natten. Derfor har regjeringen sendt på høring et forslag om midlertidig endring av alkoholloven, som gir kommunene mulighet til å tillate skjenking utover lovens maksimaltid under fotball-VM for herrer i 2026. Forslaget legger opp til at kommunene kan tillate skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 etter kl. 3 under fotball-VM for skjenkesteder som viser direktesendte kamper. Høringsfristen er 13. mars. I etterkant av denne høringen vil regjeringen fremme en proposisjon for Stortinget i tide til at endringene kan tre i kraft før fotball-VM. Dersom proposisjonen får flertall i Stortinget, vil det altså være mulig for kommunene å tillate skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 etter kl. 3 når det spilles VM-kamper i fotball sommeren 2026. At vi foreslår et slikt midlertidig unntak betyr ikke at vi mener at det bør gis en varig mulighet for å avvike fra alkohollovens skjenketider, slik dette representantforslaget legger opp til. Det er veldig gode alkoholpolitiske grunner for å ha et forbud mot skjenking mellom kl. 3 og kl. 6. Alkohol er – som det har blitt sagt fra denne talerstolen flere ganger i dag – ingen ordinær vare, men et rusmiddel som kan medføre skader og problemer for den som drikker, tredjepersoner og samfunnet generelt. Formålet med skjenketidene er å begrense forbruket av alkohol og dermed også de samfunnsmessige og individuelle skadene alkoholbruk kan medføre. I Norge har vi en restriktiv og solidarisk alkoholpolitikk som begrenser alkoholkonsumet og derigjennom også reduserer skader og problemer som følge av alkoholbruk. Å åpne for en varig mulighet for å gi unntak fra skjenketidene vil kunne uthule den restriktive alkoholpolitikken vi har og bør ha i Norge. Av den grunn støtter jeg ikke dette forslaget.

Møte onsdag den 4. mars 2026 kl. 10

16:17]: Vår felles helsetjeneste skal ivareta alle innbyggernes behov for helsetjenester. Det er et veldig viktig prinsipp Stortinget har sluttet seg til, om at pasientene skal prioriteres etter hvor alvorlig tilstanden er, hvor stor nytte en vil ha av behandling, og hvor ressurskrevende det er. Dette er vurderinger fagfolkene i helsetjenesten – klinikerne, overlegene, medisinerne – står i hver eneste dag når de rettighetsvurderer pasientene. Jeg mener generelt at når en pasient er rettighetsvurdert for en behandling, og hun eller han skal ha den behandlingen, så bør den behandlingen – med mindre det er medisinske grunner til at en bør vente og se – skje så raskt som det er mulig å få det til. Det er derfor det er så viktig at vi får ned behandlingstidene i helsetjenesten vår. Mesteparten av den behandlingen vil alltid skje i de offentlige sykehusene, men jeg er positiv til at de offentlige sykehusene også bruker ledig privat kapasitet, og at de inngår langsiktige avtaler med private aktører der det er hensiktsmessig, og der vi kan bruke den samlede kapasiteten i helsetjenesten på en bærekraftig måte.

Møte onsdag den 4. mars 2026 kl. 10

14:08]: Det kan vi absolutt diskutere. Jeg er også enig i det representanten sier om at her henger alt sammen med alt, både vår fysiske helse og vår psykiske helse. Regjeringen jobber med å gjennomføre opptrappingsplanen for psykisk helse, som innebærer en varig økning på 3 mrd. kr i den innsatsen. Vi har snart kommet halvveis i opptrappingen, og vi ser nå bl.a. ganske god effekt av at det har blitt rullet ut en del mer lavterskeltilbud for psykisk helse i kommunene. Vi jobber nå med nye måter å organisere den hjelpen på, med «Én vei inn», som skal sikre at pasienter ikke blir kasteballer, men også sikre at ingen avvises, fordi de får behandling på riktig nivå til riktig tid. Det er veldig viktig. Det at vi nå øker behandlingskapasiteten i spesialisthelsetjenesten, er veldig viktig. Flere digitale selvhjelpsverktøy vet vi er bra også for folkehelsen. Jeg er helt enig i at her henger alt sammen med alt. Hvis vi skal gjøre nye, store investeringer knyttet til blåreseptordningen, må det prioriteres i statsbudsjettene. Det vil regjeringen da komme tilbake til Stortinget med på egnet måte.

Møte onsdag den 4. mars 2026 kl. 10

09:44]: Takk for spørsmålet. Det er flott at representanten og Fremskrittspartiet tar opp disse spørsmålene i dag, på denne dagen. Fedme er definert som en kronisk sykdom. Det kan være ulike årsaker til at en har dette. Derfor vil også behandling av fedme trolig kreve at vi har en helhetlig tilnærming til behandlingen. Som en del av dette vil regjeringen vurdere hvordan en kan gjøre legemidler mot fedme mer tilgjengelig for pasienter som har behov for slik behandling, gjennom blåreseptordningen. Det var det vi akkurat diskuterte i forrige spørsmål, så det jobber vi med. Som jeg sa til representantens kollega, må vi også se på hvordan innføring av slik behandling blir fulgt opp når det gjelder livsstil, ernæring, fysisk aktivitet, det å være ute, for erfaringene så langt tyder på at det er en ganske viktig faktor for at dette skal være vellykket over tid. Siden representanten spør om andre tiltak, vil jeg løfte fram frisklivssentralene, som jeg tror kan spille en veldig viktig rolle her, også for at pasienter får best mulig effekt av behandlingen. Det at det er sosiale møteplasser, det at frivilligheten – som vi nå har styrket tilskuddsordningene for – kan lage aktiviteter for dem som trenger å komme seg ut, er veldig viktig. Det at vi snakker om dette i samfunnsdebatten, det at vi får det på agendaen, og det at det finnes tilbud rundt omkring i hele landet vårt som tar ned terskelen, er veldig viktig. Jeg var bl.a. for noen dager siden på besøk på et treningssenter her i byen som samarbeider godt med den lokale frisklivssentralen, og ser en veldig positiv synergi og et godt offentlig-privat samarbeid. Da møtte jeg bl.a. innbyggere i byen vår som fortalte at de vel knapt hadde satt sin fot på et treningssenter før, syntes terskelen var høy, det var litt skummelt, visste ikke hvem en kunne møte der, kunne ikke alle apparatene og sånn. Likevel, på grunn av denne lavterskelinngangen gjennom frisklivssentralen, sa en av damene jeg møtte der, at nå kunne hun ikke tenke seg en uke uten at hun brukte dette tilbudet. Nå hadde dette riktignok ingenting med fedme å gjøre, men viktigheten av å komme seg i aktivitet og ha gode sosiale møteplasser og arenaer. Her mener jeg vi kan gjøre mer sammen med kommunene våre og ikke minst i gode offentlig-private samarbeid og også mobilisere frivilligheten og ideell sektor her. Når det gjelder blåreseptordningen, som også det forrige spørsmålet handlet om, skal den sikre at legemidler pasienter har behov for ved langvarig alvorlig sykdom, blir gjort tilgjengelig for alle i målgruppen, uavhengig av geografiske, sosioøkonomiske eller andre forskjeller. Derfor er det viktig at vi hegner om den ordningen, at vi tar vare på den. Den har veldig mange gode kvaliteter, bl.a. når det gjelder det representanten tar opp i spørsmålet, at vi sikrer at vi ikke får forskjeller i tilgang på behandling, og at det skal være lik behandling uansett hvor i landet man bor.

Møte onsdag den 4. mars 2026 kl. 10

07:42]: Nå gjennomgår vi de vurderingene som fagmyndighetene har gjort. Vi må også se dette i sammenheng med de andre sakene vi har til behandling, som jeg nevnte, som hormonbehandling for kvinner i overgangsalderen og RS-virus. Vi har også hatt en diskusjon her om vaksine mot helvetesild, og det er andre forslag om kandidater til utvidelse av voksenvaksinasjonsprogrammet. Det er veldig mange gode formål. Det hadde jo vært veldig behagelig hvis vi kunne si at alt dette skal vi bare gjøre, men det er sannsynligvis snakk om milliarder av kroner som skal finansieres i et ansvarlig statsbudsjett, og hvis vi bruker mer penger på noe, blir det nødvendigvis mindre penger til andre formål. Vi bruker mer penger på helse enn stort sett alle andre land. Vi bruker enorme summer på nye metoder, på medikamenter og på legemidler i Norge. Vi har generelt veldig gode ordninger. Det vil alltid være sånn at vitenskapen og industrien stadig utvikler nye metoder, og da er det selvfølgelig mange som ønsker at vi skal ta det i bruk. Veldig mye av det tar vi også i bruk, men vi må som sagt gjøre det etter en helhetlig vurdering, hvor vi har sett alle fordeler og ulemper og kan finansiere det.

Møte onsdag den 4. mars 2026 kl. 10

05:40]: Utgangspunktet er at vi skal prioritere alt etter hvor alvorlig det er, hvilken nytte pasienten har av behandlingen, og hvor ressurskrevende det er. Det må heller ikke være noen tvil om dette hvis man blir akutt alvorlig syk – livstruende syk. For veldig mange av de veldig alvorlige sykdommene man i verste fall kan dø av, bruker vi enorme summer på medikamenter i norske sykehus. Det er ingenting som tyder på at våre pasienter samlet sett får noe dårligere tilbud med tanke på tilgang på nye metoder enn det en får i andre land. Alt dette er imidlertid også et budsjettspørsmål. Jeg tror vi kan argumentere for at mange nye metoder vil ha en samfunnsøkonomisk nytteeffekt, og da bør vi selvfølgelig diskutere det mye mer inngående. Nå hadde vi akkurat en sak her i Stortinget hvor vi diskuterte hormonbehandling for damer i overgangsalderen. Det kan ha potensielt store investeringskostnader, men det er kan hende lurt for samfunnet å gjøre det likevel. Vi har diskutert RS-virus, vi diskuterer nye vaksiner, og nå diskuterer vi slankemedisiner. Alt dette har en kostnadsside, og vi klarer ikke å gjøre alt på en gang innenfor rammen av ansvarlige statsbudsjetter. Da må vi altså prioritere.

Møte onsdag den 4. mars 2026 kl. 10

01:42]: La meg først takke for et godt og interessant spørsmål. Dette er et veldig viktig tema, og jeg er glad for at representanten tar det opp. Vi har jo vedtatt en prioriteringsmelding her i Stortinget som legger til grunn at prioriteringsbeslutninger i helsetjenesten normalt skal bygge på et utvidet helsetjenesteperspektiv. Samtidig åpner meldingen for at det i særskilte saker – særlig i saker Stortinget må ta stilling til på grunn av svært store budsjettkonsekvenser – kan være relevant å belyse virkninger for samfunnet som går ut over helse- og omsorgsbudsjettet. Det er jo litt det representanten tar opp i spørsmålsstillingen, der representanten viser til samfunnsøkonomiske vurderinger. Departementet følger nå opp dette arbeidet, etter at Stortinget gjorde sitt vedtak, og ser på hvordan slike virkninger best kan synliggjøres i saker som legges fram for Stortinget framover. Helt konkret vil det typisk være at hvis vi går til Stortinget med forslag om innlemmelse av et legemiddel som har store kostnader, legger en fram for Stortinget også hva som vil være de samfunnsøkonomiske vurderingene, kanskje gevinstene, av å gjøre dette, knyttet til redusert sykefravær, økt arbeidsdeltakelse, redusert behov for dyre, omfattende helsetjenester, osv. Når det gjelder det konkrete temaet legemidler til behandling av fedme, har Direktoratet for medisinske produkter gjort faglige vurderinger av nytte, ressursbruk og budsjettkonsekvenser. Da har de sett på en avgrenset pasientgruppe med alvorlig fedme og tilleggssykdom. Selv om behandling kan vurderes som kostnadseffektiv innenfor et helsetjenesteperspektiv, kan de samlede budsjettkonsekvensene likevel bli svært store. Ettersom budsjettkonsekvensene er svært store, og langt over den fullmaktsgrensen som Stortinget har forutsatt, på 100 mill. kr, er denne saken nå sendt departementet for videre oppfølging, før vi kan legge fram for Stortinget hvordan vi tenker å ta dette videre. Det er bra at det er et stort engasjement for dette temaet. Det gjelder mange. Det er også i en del tilfeller hjelp å få. Det er positivt at legemiddelvitenskapen går framover, at vi forsker, og at nye gjennombrudd skjer. Det er selvfølgelig alltid i saker som dette viktig at vi har en grundig prosess før vi eventuelt fremmer en sak for Stortinget. Det er snakk om store penger. Da må vi vurdere både de finansielle og administrative sidene, og også hvordan vi eventuelt skal organisere et sånt tilbud slik at det gir best mulig effekt for pasientene våre. Vi bør også, siden vi snakker om behandling av fedme, se på hvordan dette eventuelt kan skje i sammenheng med nødvendig oppfølging, for fra erfaringene med disse medikamentene så langt vet vi at de virker mye bedre på lang sikt hvis en også endrer livsstil – gjennom ernæring, fysisk aktivitet, at en kommer seg ut i guds frie natur, osv. Vi bør også se på hvordan vi eventuelt skal ivareta dette i tjenesten.

Møte onsdag den 4. mars 2026 kl. 10

59:37]: Utgangspunktet er at denne situasjonen er i bedring, og at den er ventet å bli ytterligere forbedret utover våren. Det er veldig positivt. Det er egentlig to forskjellige ting vi snakker om her. Det ene er selvfølgelig at hvis det er snakk om å bruke andre tilgjengelige alternativer, er min vurdering at vi har et godt regelverk for det i dag. Det skjer jo på norske apotek hele tiden at en bruker tilgjengelige alternativer. Hvis det er snakk om bytte av behandling, er det et annet spørsmål, spesielt når vi snakker om hormoner. Det er ikke bare bare å skru på. Da skal en vite hva en gjør. Da er spørsmålet om det er den behandlende, forskrivende legen – i mange tilfeller er det fastlegen – som kjenner pasienten, som skal gjøre den kliniske vurderingen og ta den medisinskfaglige beslutningen, eller kan en som jobber i et apotek som ikke kjenner pasienten, ikke har journal og ikke kjenner sykdomshistorie, gjøre det. Det mener jeg er et annet spørsmål, og det kan vi ikke åpne for å diskutere med mindre vi er trygge på pasientsikkerhet, faglig forsvarlighet, kvalitet og god oppfølging. At vi kan se på det og andre tiltak, er jeg for.

Møte onsdag den 4. mars 2026 kl. 10

57:49]: Takk for oppfølgingsspørsmålet. Jeg er villig til å diskutere alle tiltak som kan bidra å bedre tilgangen. Det kan godt være at dette svaret ikke var noe nytt for representanten, da er representanten godt satt inn i dette allerede, og det er positivt. Vi kan ikke trylle fram medikamenter som det ikke er tilgang på. De produseres ikke i Norge, vi kjøper dem fra utlandet på lik linje med andre land, og på lik linje med de fleste andre legemidler. Når det stopper opp i forsyningslinjene, blir det dessverre tomme hyller i norske apotek. Det blir det på apotekene i mange andre land også. Jeg er veldig glad for at situasjonen nå er i bedring, og at det blir mer stabilt utover. Som sagt komme det også et nytt produkt på markedet, noe som er veldig positivt. Der en kan bruke andre metoder, vil det være positivt, og hvis det er forskrevet av legen eller er et tilsvarende produkt, er det tilgang på det i dag. Hvis det ikke er et direkte sammenlignbart produkt, er det spørsmål om apoteket alene kan ta beslutningen, eller om den forskrivende legen må involveres. Det får vi eventuelt se nærmere på om vi kan forenkle, men det må være faglig kvalitet i det vi gjør.

Møte onsdag den 4. mars 2026 kl. 10

53:49]: Takk for et viktig spørsmål fra representanten Hagerup. Tilgangen på hormonplaster og enkelte andre hormonpreparater har over tid vært ustabil. Det skyldes i hovedsak kapasitetsutfordringer i produksjon og forsyningskjeder i kombinasjon med økt etterspørsel. Det er viktig å huske på at dette ikke er et særnorsk fenomen eller en særnorsk problemstilling. Dette er en situasjon som berører mange land utover Norge. Legemiddelmangel gjelder dessverre også flere legemidler til behandling av ulike tilstander og sykdommer, det gjelder ikke bare østrogenpreparater. Direktoratet for medisinske produkter publiserer en oppdatert oversikt over legemiddelmangler, samt råd og tiltak. I mange tilfeller kan mangelsituasjoner avhjelpes gjennom bruk av utenlandske pakninger eller andre tilgjengelige alternativer. Bytte av behandling kan også være en mulighet, selv om det kan være mer krevende for kroppen, særlig når det er snakk om hormoner. Direktoratet arbeider aktivt for å forebygge, redusere og håndtere mangelsituasjoner i godt samarbeid med leverandørene, grossistene og apotekene. En kortsiktig løsning for enkelte hormonpreparater, som representanten her spør om, har vært å gi tillatelse til salg av utenlandske pakninger. Samtidig kan norske myndigheter alene i begrenset grad påvirke de strukturelle forholdene i verden som skaper risiko for legemiddelmangel. Tett samarbeid både i Norden og med EU er derfor helt avgjørende for å håndtere sårbarheter knyttet til globale avhengigheter og sårbarheter i verdikjedene våre. Heldigvis varsler direktoratet at situasjonen for hormonplaster er i bedring, og at forsyningen ventes å bli mer stabil utover våren, bl.a. ved at ytterligere et produkt kommer inn på det norske markedet. Det er bra, for dette er preparater som mange kvinner har satt sin lit til at bidrar til at de får en bedre hverdag. Jeg vil samtidig understreke at forsyningen også påvirkes av leverandørenes kommersielle prioriteringer. Norge er et forholdsvis lite marked, og vi kan derfor bli nedprioritert i mangelsituasjoner. Jeg vil legge til noe som er på siden av spørsmålet. Jeg vet at representanten har et ektefølt engasjement for kvinnehelse, og det har også jeg. Jeg er veldig glad for og stolt over å få legge fram Norges første kvinnehelsestrategi. Den har mange tiltak, og et av områdene i strategien er at vi vil bedre tilgangen til hormonbehandling og annen type hjelp for damer i overgangsalderen – det angår halve befolkningen. Vi vet at det går an å gi bedre hjelp enn i dag, og det kan virke veldig positivt på livskvalitet, arbeidsdeltakelse og redusert sykefravær. Det er veldig bra. Jeg er også veldig glad for at vi nå har fått en utredning fra direktoratet om hvordan vi kan gjøre tilgangen til denne behandlingen billigere, bl.a. ved å se på blåreseptordningen. Det er noe jeg håper vi kan samarbeide om i Stortinget også framover, og sammen se på hvordan vi kan løfte denne viktige saken på vegne av norske kvinner.

Møte onsdag den 4. mars 2026 kl. 10

51:55]: Det gjør det jo ikke, men vi må huske på å legge til at når en fødeenhet sommerstenger, er det ikke sånn at kvinner føder i det fri. De blir sendt til et annet sykehus, en annen fødeavdeling eller en annen fødestue. Det er ingen som blir overlatt til seg selv. Det var også grunnen til at jeg sa at det er viktig at vi har en god følgetjeneste. De aller, aller fleste fødeavdelingene holder åpent, og der får en ferieplaner og vaktplaner til å gå bra opp. Så er det enkelte steder der en ser at det er vanskelig å få til. Da kan det være en kombinasjon av at det kanskje er få planlagte fødsler der, og at det er en sårbar personellsituasjon, med ikke så mange ansatte. Når flere av dem skal ha ferie samtidig, blir det rett og slett for vanskelig å få kabalen til å gå opp. Det skal være like trygt å føde om sommeren, og jeg forventer at en så tidlig som mulig går ut med god informasjon, sånn at de som vet at de skal føde i sommer, så tidlig som mulig kan begynne å forberede seg på hvor de skal gjennomføre fødselen.

Møte onsdag den 4. mars 2026 kl. 10

49:51]: Jeg synes det er mye klokt i det. Vi må huske på at det er ingen sykehus eller helseforetak som har lyst til å sommerstenge et fødetilbud, men det er i enkelte avgrensede tilfeller sånn at det er den eneste muligheten for å kunne ha et forsvarlig fødetilbud, med tanke på personellsituasjonen vi opplever. Jeg er veldig glad for at vi har økt utdanningskapasiteten for bl.a. jordmødre. Det er veldig positivt. Jeg tror vi bør diskutere om den kapasiteten bør ytterligere opp. Vi jobber med en helsepersonellplan som skal være en forpliktende plan for hvordan vi skal sikre nok helsepersonell, herunder jordmødre, fram mot 2040. Jeg vet at også partiet Rødt har hatt gode og viktige forslag der. Jeg håper at alle partiene på Stortinget vil være med og diskutere hva som kan være en forpliktende plan framover, fordi – for å svare konkret på representantens spørsmål – for å unngå denne situasjonen, må vi satse på å rekruttere flere og beholde det personellet vi har.

Møte onsdag den 4. mars 2026 kl. 10

45:39]: Takk for et godt og viktig spørsmål. Norge er et av verdens tryggeste land å føde i, og kvinners helsetilbud er høyt prioritert av regjeringen. Jeg er ikke enig i at det gjøres for lite for å sikre et godt fødetilbud om sommeren. Helseforetakene starter tidlig med å planlegge sommerdriften ved fødeavdelingene. Som representanten sa, har de som jobber der, rett på ferie og trenger ferie. De gjør en strålende jobb gjennom hele året. Det er selvfølgelig også viktig for å sikre at de kvinnene som føder på sommeren, får et tilbud med god kvalitet. Vi fikk nettopp resultatene fra den siste brukerundersøkelsen – der partiet Rødt var veldig opptatt av at vi måtte spørre de damene som føder på sommeren. Det er jeg veldig glad for at representanten har vært så opptatt av at vi fikk på plass, for der kom det fram en del interessant. De som føder på sommeren er like fornøyd med fødselshjelpen de får, som dem som føder i andre måneder. Det er positivt, men det kom også fram forbedringspotensial. Blant annet ser vi at for dem som føder om sommeren, er det behov for enda bedre informasjon i barseltiden etterpå, så der har vi en jobb å gjøre. Vi har nasjonale kvalitetskrav som skal sikre et forutsigbasert fødetilbud, også om sommeren. Det er stor aktivitet ved fødeinstitusjonene samtidig som det skal avvikles denne nevnte sommerferien. Det stiller selvfølgelig særskilte krav til bemanningsplanlegging og prioritering. Enkelte steder er det derfor nødvendig å stenge en fødeinstitusjon i korte perioder om sommeren, for at helsepersonell skal kunne avvikle lovpålagt ferie på en forsvarlig måte. Det er heldigvis noen ytterst få fødeavdelinger dette gjelder. Flere års erfaring med nøye planlagt sommerstengning av enkelte av disse fødeinstitusjonene gjør at helseforetakene har gode rutiner for det. Representanten Aydar etterlyser et krafttak for fødselsomsorgen. Vi jobber med en stor og viktig helsereform for å få tjenestene til å henge mer sammen. Der er et av prosjektene vi tester ut, en mer sammenhengende svangerskaps-, føde- og barselomsorg. Det vet jeg representanten er opptatt av. Vi har også lagt fram en tipunktsplan for å forbedre svangerskaps-, - føde- og barseltilbudet. Vi er i gang med alle de punktene, og vi jobber hardt med å innfri disse forventningene. Vi vet at tilgangen på fagfolk er en av de største utfordringene framover. Det betyr at vi må utdanne flere spesialsykepleiere, inkludert jordmødre og helsesykepleiere, og vi må beholde flere jordmødre i tjenesten. Vi vet hva som virker: bedre oppgavedeling, redusert arbeidsbelastning, mer fleksible arbeidstidsordninger med bruk av ønsketurnuser, andre måter å jobbe på som gjør at belastningen, som for mange er høy i dag, kan gå litt ned, og selvfølgelig at en har en god arbeidsgiver som ser en. Det er helseregionene som har ansvaret for et forsvarlig fødetilbud. Sommerstenging er en langvarig praksis som helseforetakene har gode rutiner for. Det at vi også har en god følgetjeneste, bidrar til trygghet for gravide og fødende som får lengre reisevei til fødested på grunn av sommerstenging. Det er en kvalitet vi må ta vare på og videreutvikle.

Møte onsdag den 4. mars 2026 kl. 10

43:42]: Helgelandssykehusets vurdering er at denne situasjonen er fullt ut forsvarlig. De har fulgt foretaksmøtets føringer. Ambulansekapasiteten har gått fra to til fire biler. Det er ansatt 12 nye personer. Det er satset på Trygg akuttmedisin. Helgelandssykehuset har fulgt opp og gjort det som foretaksmøtet fastslo. Det er et faktum. Jeg forstår at det er mange som kunne ønske seg en annen modell. Representanten vet godt at strukturen på Helgelanssykehuset har det vært kranglet om i 40 år. På et eller annet tidspunkt må vi skjære gjennom for befolkningen vår, for innbyggerne våre, for pasientene, for pårørende, for dem som jobber i sykehusene. Vår vurdering var da at det beste ville være en ettsykehusmodell med to hovedlokasjoner, Sandnessjøen og Mo i Rana, et godt DMS i Brønnøysund og omfattende spesialisthelsetjenester i Mosjøen i Vefsn. Det er det jeg jobber for.

Møte onsdag den 4. mars 2026 kl. 10

41:33]: Vi skal ha gode spesialisthelsetjenester på hele Helgeland, også i Mosjøen i Vefsn. Jeg har vært på besøk der flere ganger, og jeg har sett hvor gode tjenester som tilbys. Det er derfor jeg i foretaksmøtet har vært så opptatt av å slå fast hvilke omfattende tjenester og funksjoner vi skal ha. Med en befolkning på 75 000 på Helgeland kan vi ikke ha et akuttsykehus. Det er ikke bærekraftig for framtiden. Derfor har Helgelandssykehuset og Helse nord foreslått justeringer, og vi har i foretaksmøtet fastslått hvordan strukturen skal være. Jeg gir meg ikke helt på det vi snakket om i sted. Helse nord hadde altså et styremøte 18. desember 2019. Da var Fremskrittspartiet i regjering. Det er helt utenkelig at Helse nord ikke har hatt dialog med Helse- og omsorgsdepartementet – som på det tidspunktet hadde to statsråder, en fra Høyre og en fra Fremskrittspartiet – om denne store beslutningen før den ble fattet. Det synes jeg faktisk Fremskrittspartiet skal ta ansvar for, at denne beslutningen ble tatt i styret da de satt i regjering, uten at det i foretaksmøtet ble slått fast hvilke funksjoner som skulle være igjen i Mosjøen.

Møte onsdag den 4. mars 2026 kl. 10

37:35]: Da beslutningen ble tatt om å avvikle akutt- og døgnplassene ved sykehuset i Mosjøen, la jeg i foretaksmøtet tydelig til grunn at de prehospitale tjenestene for innbyggerne i Vefsn, Grane og Hattfjelldal skulle styrkes. Jeg var også klar på at det skulle etableres døgnbasert slagalarm i Mosjøen før akuttfunksjonene ble flyttet. I tillegg forutsatte jeg at Helse nord skulle fortsette utrullingen av Trygg akuttmedisin. I tråd med disse føringene er det nå etablert en døgnåpen slagalarm i Mosjøen, og ambulansetjenesten er styrket fra to til fire biler – en døgnambulanse og en ny dagambulanse. Totalt er det besatt 12 nye stillinger. Denne betydelige veksten i ambulansekapasitet – altså en dobling, fra to til fire biler – innebærer at det også vil være behov for en ny garasje for disse ambulansene. Det har Helgelandssykehuset planlagt for. Det er satt av penger til det, og det er jobbet for å etablere det. Så har det blitt forsinkelser, og det er fordi kommunen avslo byggesøknaden i første fase. Statsforvalteren opphevet avslaget, og ny søknad er nå sendt til kommunen. Etter økningen i ambulanser er det ikke er plass til alle de ansatte på den eksisterende stasjonen. Derfor fungerer nå en bolig utenfor sykehuset midlertidig som base for en av døgnbilene. Jeg er blitt informert om at Vefsn kommune skal behandle saken 13. mars. Jeg håper behandlingen blir positiv, slik at arbeidet med den planlagte nye garasjen og ambulansestasjonen kan igangsettes så raskt som mulig. Siden vi snakker om å være sannferdige, vil jeg også utfordre representanten litt. Fremskrittspartiet satt i regjering og hadde statsråd i Helse- og omsorgsdepartementet på det tidspunktet – 18. desember 2019 – styret i Helse nord vedtok at det ikke skulle være sykehus i Mosjøen. Det var da det ble vedtatt at vi skulle ha en ettsykehusmodell med lokasjoner i Sandnessjøen og Mo i Rana. I foretaksmøtet som ble gjort etterpå, var det noe om at det skulle være distriktsmedisinsk senter, DMS, i Brønnøysund, og det ble antydet at det kanskje kunne komme noe poliklinisk aktivitet i samarbeid med Vefsn kommune. Det er ikke dette Fremskrittspartiets representanter nå reiser rundt på Helgeland og forteller. Jeg synes representanten kan være ærlig om at denne beslutningen opprinnelig ble tatt av Helse nord da Fremskrittspartiet satt med en av hendene på rattet. Det er jeg som har gått inn i foretaksmøtet og sikret at det igjen er et omfattende tilbud i Mosjøen i Vefsn – gjennom foretaksmøtene jeg har hatt i Helse nord så lenge jeg har hatt ansvaret som helse- og omsorgsminister. Vi har nå listet opp en lang rekke tilbud og tjenester som skal være i Mosjøen, som ikke lå der i under styremøtet i Helse nord som ble avholdt 18. desember 2019, da representantens parti satt i regjering.

Møte onsdag den 4. mars 2026 kl. 10

35:52]: Representanten sa noe i nærheten av: Hva gjør en med å ta ned ventetidene? Da må jeg få spørre hvor representanten har vært det siste halvåret. Det er jo ingenting vi snakker mer om enn hvordan vi tar ned ventetidene. Hvor mange sykehus har representanten egentlig besøkt, og snakket med dyktige leger, dyktige sykepleiere, dyktige helsefagarbeidere, dyktige ledere, som forteller med stolthet hvordan de nå jobber på en helt ny måte for å ta ned ventetidene? Jeg vil anbefale representanten å ta seg en tur rundt i Helse-Norge og se den jobben våre ansatte faktisk legger ned, når det gjelder bedre logistikk, bedre behandlingskapasitet, utvidede åpningstider, mer ansvars- og oppgavedeling, mer bruk av digitalisering og kunstig intelligens, mer bruk av private. Representanten sier vi har begynt å kjøpe litt privat kapasitet – 18,3 mrd. kr kjøpte vi privat kapasitet for i fjor. Alt dette er bare å slå inn åpne dører. Hvis Fremskrittspartiet har noen nye ideer å bringe til torgs om hvordan vi kan få ned ventetidene, imøteser jeg det med stor glede.

Møte onsdag den 4. mars 2026 kl. 10

33:44]: Jeg kan jo ikke beklage for pasientene at ventetidene går ned. Jeg synes de påstandene representanten her insinuerer, er grove. Det er altså Folkehelseinstituttet som har ansvar for offisiell statistikk om ventetider. Hvis representanten mener at jeg skal beklage til norske pasienter at ventetidene har gått ned, mener da også representanten at Folkehelseinstituttet må beklage til norske pasienter at ventetidene har gått ned? Ellers må jo representanten da mene at den måten å regne ventetider på – som for øvrig er nøyaktig den samme måten å måle ventetider på som Folkehelseinstituttet gjorde da Fremskrittspartiet satt i regjering i Norge og hadde ansvaret og til og med hadde statsråder i Helsedepartementet – er feil. Da må Fremskrittspartiet gjerne komme med andre forslag til måter å måle ventetidene på. Jeg sa i 2024 at ventetidene for påbegynt helsehjelp skal markant ned. Det leverte vi. De gikk ned med to uker, det var 40 000 færre i helsekø. Jeg sa også gjennom hele valgkampen at det er for mange som fortsatt venter for lenge, og derfor jobber vi også å ta med ventetidene for dem som skal ha operasjon.

Møte onsdag den 4. mars 2026 kl. 10

30:08]: I Ventetidsløftet har målet vært å redusere ventetidene til påbegynt helsehjelp markant. Det har vi lykkes med over all forventning takket være fremragende innsats fra dyktige helsearbeidere og gode ledere i sykehusene våre. Det har hele tiden vært kommunisert fra regjeringens side og ikke minst fra partnerskapet Ventetidsløftet – der både Legeforeningen, Sykepleierforbundet, Psykologforeningen, Delta, Fagforbundet og arbeidsgiverne i offentlig, ideell og privat sektor er med – at dette ikke skal gå utover ventetidene for pasienter som er i sitt videre forløp. De siste tilgjengelige offisielle tallene vi har fra Folkehelseinstituttet, viser at ventetidene til videre utredning og behandling også har gått ned, men ikke like mye som ventetiden til påbegynt helsehjelp. Jeg mener, som jeg også sa i helsetalen i januar, at det er for mange som venter for lenge på videre utredning og behandling, herunder også operasjoner. Derfor varslet jeg i den nevnte helsetalen og i oppdragsdokumentet for sykehusene i år at vi kommer til å fastsette et nytt konkret mål for ventetid til videre utredning og behandling før sommeren. Jeg har også gitt konkrete oppdrag som skal bidra til å redusere ventetidene til påbegynt helsehjelp og videre i pasientforløpene. Når det gjelder situasjonen i Helse Bergen, viser jeg til svar på spørsmål nr. 1563 fra Ida Lindtveit Røse for utfyllende informasjon. I svaret framgår det at Helse Bergen fra 1. september 2025 innførte endringer i registreringsrutiner og en ny rapport som enkelt gir oversikt over hvor mange pasienter som venter på hvilken operasjon, og hvor lenge de har ventet. Dette gjør det enklere å sette inn nødvendige tiltak for å redusere ventetidene. Helse Bergen jobber nå med en plan for å redusere sine ventetider til operasjon i tråd med de føringene jeg allerede har gitt i oppdragsdokumentet til alle de regionale helseforetakene. Helse Bergen opplyser også at de ikke har noen indikasjon på at praksisen knyttet til registrering av ventetider ikke er i tråd med lover og regelverk som gjelder for spesialisthelsetjenesten. Det medfører derfor ikke riktighet at foretaket reduserer ventetidene og forhindrer fristbrudd ved å flytte pasienter fra offentlige lister med rettigheter til en såkalt intern uoversiktlig venteliste. Endringene fra september vil snarere gi oss bedre oversikt og bedre grunnlag for også å kunne redusere ventetidene videre i pasientforløpene. Jeg jobber hver eneste dag for at våre pasienter skal komme raskere til hjelp i vår felles helsetjeneste, og det arbeidet fortsetter med uforminsket styrke.

Møte tirsdag den 24. februar 2026 kl. 10

40:50]: Jeg vil takke for en god debatt, og det er også her bra at flere partier engasjerer seg. Da jeg la fram regjeringens tipunktsplan for å styrke svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen for ni–ti måneder siden, var det etter omfattende innspillsrunder fra organisasjonene, fagforeningene, Jordmorforeningen, Jordmorforbundet og pasient- og brukerorganisasjonene, som alle var veldig tydelige på at mye fungerer bra. Men det er noen særskilte utfordringer vi må ta tak i. De ti punktene vi la fram, er å øke bruken av «caseload midwifery» – altså Min jordmor – og vurdere forløpsfinansiering, styrke ammeveiledningen, rett til å ha med partner under fødsel, gjennomføre brukerundersøkelser, bedre oppgavedeling, mer fleksible arbeidstidsordninger og noe vi ikke har snakket om i dag, men som også er innspill vi fikk fra en del som har født, som er at det er for dårlige anbefalinger om behandling av ruptur og rifter etter fødsel, særlig rifter av grad 1 og 2. Videre er punktene å ta i bruk Kjenn liv, fra LUB, mer tverrfaglig oppfølging på helsestasjonen samt å bevare dagens fødetilbud. Alle disse ti punktene er vi i full gang med å gjennomføre. På samtlige av disse ti punktene har vi god framdrift, og noen av dem er allerede utkvittert. Min hovedprioritering framover kommer til å være å påse at denne tipunktsplanen følges opp til punkt og prikke, sånn vi har sagt det. Så er jeg selvfølgelig åpen for at vi kan vurdere ytterligere tiltak, og da er jeg opptatt av at de må være godt forankret i fagorganisasjonene, blant fagfolkene, de som er tettest på, og som vet hvor skoen trykker. Så har jeg bare lyst til å understreke at det er veldig positivt at brukerundersøkelsen – jeg tror den gikk ut til nesten 20 000 kvinner – i stort er veldig positiv. Så ser vi at det er noen forbedringsområder, som vi er i gang med å ta tak i. Noe av dette handler om oppfølging etter fødsel. Det er riktig, som det blir sagt av flere, at om lag en tredjedel ikke har hatt hjemmebesøk av jordmor etter fødsel, men vi må huske på at det kun er 10 pst. som ikke har hatt besøk av verken jordmor eller helsesykepleier. Ni av ti kvinner får hjemmebesøk. Det er også damer som har født som ikke ønsker hjemmebesøk. Noen har kanskje født flere ganger, vet hva dette dreier seg om, og føler de har god kontroll – ting går bra, og de har ikke lyst på dette besøket. Så det kan være ulike grunner til at man ikke når 100 pst. Ni av ti får altså besøk, og det gjennomføres også kontroller i tråd med de faglige retningslinjene. Så vil jeg selvfølgelig ikke sette meg opp mot Stortinget når det gjelder ytterligere lovfesting, men jeg advarer bare litt mot at det ikke nødvendigvis vil løse problemene våre. Og hvis en sånn lovfesting tar bort jordmorkompetanse og kapasitet fra de familiene som trenger det aller mest, risikerer vi faktisk å gjøre situasjonen verre for dem som trenger hjelp. Det må vi i hvert fall tenke veldig nøye igjennom før vi gjør det.

Møte tirsdag den 24. februar 2026 kl. 10

17:34]: Interpellanten spør bl.a. om hva vi vil gjøre for å sikre at det er nok jordmødre. Det er et godt og viktig spørsmål. Vi har økt utdanningskapasiteten for jordmødre. Det ser vi har positiv effekt. Jeg er åpen for at den kapasiteten kan utvides ytterligere. Det er også mulig at vi skal se på mer desentraliserte utdanningstilbud, der en kan ta jordmorutdanning og spesialisering også andre steder i landet vårt, fordi vi vet vi kommer til å trenge flere jordmødre framover. Det er veldig viktig at vi i større grad klarer å ta vare på dem vi faktisk har. Der redegjorde jeg for noen av de tiltakene vi har satt i gang. For eksempel har vi stor tro på de forsøkene som nå gjennomføres, med nye måter å organisere dette tilbudet på. Jeg tror flere av oss har vært i Drammen og snakket med jordmødrene der som er en del av prosjektet Min Jordmor. De forteller at arbeidsbelastningen har gått ned, sykefraværet har gått ned, mammaene og pappaene er fornøyde, og de små så ganske fornøyde ut de også, skal jeg være helt ærlig. Det er bl.a. fordi jordmødrene som er kommunalt ansatt og ansatt i sykehus, nå deler på å gå tyngre vakter. Da blir belastningen mindre på flere. Det er også en faglig tilfredsstillelse i å få følge mammaene gjennom hele svangerskapet, gjennom fødsel og i barselperioden etterpå. Jeg tror dette prosjektet kommer til fortsatt å være vellykket. Nå får vi testet det ut i stor skala også i Oslo. I Prosjekt X har vi også et eget prosjekt på Voss som handler om kvinnehelse. Jeg heier på innovative kommuner og innovative sykehus også i distriktene, som tester ut nye måter å jobbe på. Regjeringen vil ta dette inn i arbeidet med en ny helhetlig helsereform. Hvis dette lykkes, mener jeg det skal bli den nye standarden for en sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg. I tillegg til det handler dette om bedre ansvars- og oppgavedeling. Vi vet at en del jordmødre, spesielt på sykehus, i dag gjør oppgaver andre yrkesgrupper kunne ha gjort. Derfor har vi gitt sykehusene i oppdrag å få på plass bedre ansvars- og oppgavedeling. Vi har satt i gang et stort arbeid med å fjerne tidstyver, for vi vet for mye av tiden til også jordmødrene går med på byråkrati, plunder og heft, fylle ut skjemaer – administrative oppgaver som ikke har noe som helst med jordmorfaget å gjøre, men som tar verdifull tid og kompetanse bort fra kjerneoppgavene. Vi gjennomfører nå prosjekter for å få på plass mer individuelle turnusordninger, flere heltidsstillinger, kompetanseutvikling og mer fleksible arbeidstidsordninger. Vi ser at jordmødrene er i ulike livsfaser og har andre preferanser enn det generasjonen før hadde. Da må vår felles helsetjeneste også tilpasse seg dette. I arbeidet med helsepersonellplanen, som jeg håper og tror at mange partier på Stortinget vil være med på, vil vi kunne lage en forpliktende plan for de neste 15 årene for hvordan vi skal sikre nok helsepersonell, herunder tilgangen på jordmødre.

Møte tirsdag den 24. februar 2026 kl. 10

09:46]: Takk til interpellanten. La meg først si at kvinner skal være trygge på at de får god og sammenhengende omsorg og oppfølging gjennom hele svangerskaps-, fødsels- og barseltiden. Vi vet at de tusen første dagene, fra svangerskapets start til barnet er to år, er svært viktige for både familien og barnet. Jeg er glad for at interpellanten i sitt innlegg også understreker at Norge er et av verdens tryggeste land å føde i. Og så er det alltid slik at vi kan bli bedre. En fødsel er en stor og viktig hendelse og betyr ofte store omveltninger for en familie. Vi vet at denne tiden betyr mye, og det som er trygt, er ikke alltid godt, og det som er trygt, er ikke alltid det beste. Derfor er vi enige i at det er forbedringspotensial. Derfor har regjeringen lagt fram en tipunktsplan for en bedre svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg, og vi er i full gang med å følge opp denne planen. Planen rommer tiltak som bedre ammeveiledning, rett til å ha med partner under fødsel, bedre forhold for de ansatte gjennom ansvars- og oppgavedeling, kompetanseutvikling og planer for å rekruttere og beholde jordmødre. En mer tverrfaglig helsestasjon inngår også. Flere deler i planen er allerede gjennomført. Helsedirektoratet har på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet gjennomført brukererfaringsundersøkelser om svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. Disse undersøkelsene gir verdifulle tilbakemeldinger, og de gir også en indikasjon på hva vi bør prioritere framover. Heldigvis viser brukererfaringsundersøkelsene i all hovedsak gode resultater, men det er rom for forbedring, særlig innenfor barselomsorgen. Ivaretakelsen av mors helse må også bli bedre. Jeg tar på alvor at ansatte rapporterer om økt arbeidspress i føde- og barselavdelingene på sykehus. Det er helseforetakene våre som har ansvaret for at fødetilbudet er forsvarlig, og de må også sørge for at det er en forsvarlig bemanning. Regjeringen jobber nå med Helsepersonellplan 2040. Dette skal være en konkret plan for hvordan vi kan sikre tilstrekkelig helsepersonell fram mot 2040, for å rekruttere og beholde personell er et sentralt tema som vi alle har et ansvar for. Totalt er det bevilget 1,16 mrd. kr av rammetilskuddet til kommunene i 2026 som er begrunnet med behovet for å styrke og utvikle helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Gjennom det helt nye tilskuddet «program for forebygging for barn og unge» er det avsatt over en halv milliard kroner til tiltak som også omfatter helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Det er også etablert et eget kompetansemiljø ved Folkehelseinstituttet for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Flere kvinner etterspør en mer sammenhengende tjeneste med mer omsorg og mindre samlebånd. Derfor må vi få i gang flere forsøk mellom kommuner og sykehus for å prøve ut nye løsninger, som for eksempel Min jordmor i Drammen og Prosjekt X i Oslo, der byrådet og regjeringen har gått sammen om å jobbe for at alle som føder i Oslo, skal ha et sammenhengende tilbud. Helsedirektoratet har sendt på høring utkast til reviderte retningslinjer for barselomsorgen, og her er det et eget kapittel om barselkvinnens helse. I retningslinjen er det anbefalt at helseforetaket bør legge til rette for at barselkvinnen kan henvende seg direkte til barselavdelingen uten henvisning minimum en uke etter hjemreise. Helseforetakene har fått i oppdrag å etablere rutiner for dette. Vi vet at hjemmebesøk er både nyttig og faglig anbefalt. Samtidig tror jeg ikke veien til bedre velferdstjenester alltid er å innføre nye rettigheter og lovpålagte oppgaver. Kommunene har vært tydelige på at de ønsker mer fleksibilitet i hvordan de organiserer tilbudet til innbyggerne sine. Derfor mener vi løsningen er å bruke de ressursene vi har i tjenestene, bedre enn i dag. Det er en nøkkeloppgave for alle politikere, både lokalt og nasjonalt. Derfor er jeg glad for at vi nå også ser stadig nye forslag og tiltak som gjennomføres med tanke på hvordan vi kan styrke dette tilbudet til innbyggerne våre.

Møte tirsdag den 24. februar 2026 kl. 10

02:12]: Jeg vil også takke for en god debatt og igjen takke interpellanten for å bringe denne saken inn i stortingssalen. Det er viktig, og jeg synes også det er veldig positivt å se at det er flere politiske partier som har et sterkt engasjement for dette, og som på hver sin måte bidrar til både en god debatt og å løfte fram ideer, forslag og tiltak vi bør se nærmere på. Jeg har bare lyst til å si at det vi har gjort så langt, er konkrete forbedringer og konkrete endringer som er og blir merkbare ute i sektoren, men jeg er ikke sikker på om det er nok. Jeg vil gjerne snakke med alle politiske partier som har ideer og forslag til hva vi kan gjøre for å styrke dette tilbudet ytterligere. Jeg er helt enig i det som har blitt sagt fra flere, at vi må se alt sammen med alt. Det starter med god forebygging. Det er selvfølgelig viktig at det er riktig kompetanse og riktig kapasitet på diagnostisering. Vi må ha tilstrekkelig behandlingskapasitet, og vi må ha best mulig oppfølging i etterkant av behandling, både for dem som har vært i behandling, og selvfølgelig også for deres pårørende. Jeg har også vært i dialog med foreldre som forteller hjerteskjærende historier om hvordan det er. Jeg inviterer til møte med dem og med organisasjonene, også for å få mer innsikt i deres hverdag og hvordan de opplever både det som fungerer godt, og der hvor det er forbedringspotensial, for det er det åpenbart. Jeg håper denne interpellasjonen kan være en slags markering på et arbeid vi kan gjøre sammen, også på å utforske mulighetene for ytterligere tiltak, ytterligere virkemidler og ting vi kan gjøre for at denne viktige gruppen får det beste mulige behandlingstilbudet i Norge av velferdsstaten.

Møte tirsdag den 24. februar 2026 kl. 10

34:49]: Takk til interpellanten for gode oppfølgingsspørsmål. Vi har åpenbart ikke løst alle problemene, men det har skjedd vesentlige endringer siden interpellanten reiste dette spørsmålet i 2021. Én av tingene er at Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering la fram en opptrappingsplan for psykisk helse, som det fulgte ganske mye penger med. Der lovet vi en varig opptrapping på 3 mrd. kr til formålet. Vi har snart nådd om lag halvparten av den opptrappingsplanen. Vi ser at det tas i bruk stadig flere lavterskeltilbud i kommunene. Vi ser at ventetidene for å få hjelp i psykisk helsevern er på vei nedover. Vi ser nå at vi ikke bare har klart å bremse nedbyggingen i døgnkapasitet, altså behandlingskapasiteten i spesialisthelsetjenesten, men også at oppbyggingen har kommet i gang, og at vi har en økning. Den er ganske liten foreløpig, men den kommer til å bli større i årene framover. Vi jobber nå også med helt nye måter å organisere dette tilbudet på. Det skal være én vei inn til psykisk helsevern, for det en del av innbyggerne – pårørende, foreldre – forteller om, er en følelse av avmakt i møte med systemet, der en blir kasteballer mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten. Det er en opplevelse av at ingen tar et helhetlig ansvar for at en skal få god hjelp. Med prosjektet Én vei inn, som vi nå tester ut, og som er en del av Prosjekt X, som er et samarbeid mellom regjeringen og KS, der innovative kommuner og innovative sykehus får jobbe på nye måter, ser vi nå at avvisningene går veldig ned. Målet er at ingen skal avvises, og at en skal komme raskt i gang med behandling. Så alt dette vil ha effekt. Dette er ikke lovnader; det er tiltak som implementeres, og som er implementert. Det samme gjelder for kommunenes kompetansepakke, som er laget. Tilskuddsordningene jeg redegjorde for, er styrket for inneværende år, også som en del av budsjettforliket som ble gjort med bl.a. Senterpartiet. Det betyr at organisasjoner som ROS og andre nå kan søke midler fra en større pott. Det at vi har satt i gang arbeidet med økt dagbehandling, kommer vi til å se effektene av. Det er ikke én dag for tidlig, for det er for mange i vårt land som ikke har fått god nok oppfølging. Interpellanten spurte om familiebasert behandling. Da vil jeg bare gjenta det jeg sa om at dette er i henhold til den nasjonale, faglige retningslinjen for spiseforstyrrelser, der denne behandlingsmåten er anbefalt som førstevalget for barn og unge som har spiseforstyrrelser. Men for en del vil ikke det være tilstrekkelig. Derfor er det selvfølgelig helt avgjørende at vi også har god kapasitet i helsetjenesten til både ordentlig utredning, ordentlig behandling og ordentlig oppfølging. Det skulle bare mangle.

Møte tirsdag den 24. februar 2026 kl. 10

26:13]: Først vil jeg takke interpellanten for å starte en veldig viktig diskusjon. Det setter jeg pris på at interpellanten gjør. Som vi vet, er spiseforstyrrelser en av de mest alvorlige psykiske lidelsene hos unge. Anoreksi kan, som representanten viser til, medføre helseskader og i ytterste konsekvens også fare for liv. Det er behov for både oppfølging og behandling over tid. Denne lidelsen medfører også stor belastning for den unge selv, og ikke minst for familien. Det har også de hjerteskjærende historiene vi har sett i mediene de siste ukene og månedene vist oss. Det gjør sterkt inntrykk, og la meg derfor være helt tydelig: Unge mennesker med alvorlig anoreksi skal få rask, koordinert og faglig god behandling. Vi må gjøre det vi kan for å forebygge strev med mat hos barn og unge, og samtidig sørge for at de som utvikler en spiseforstyrrelse, får rask og god helsehjelp. Sykdommen er kompleks og har sammensatte årsaker. Regjeringen arbeider på flere områder for å styrke forebygging og behandling av spiseforstyrrelser. For det første har Helsedirektoratet laget en kompetansepakke som skal hjelpe dem som jobber med barn og unge i kommunen. Tjenester som skolehelsetjenesten, fastlege og psykisk helsetjeneste i kommunen er viktige for å fange opp unge som har problemer, tidlig. Vi vet også at ungdom møter et massivt kroppsfokus på nett, med redigerte bilder og urealistiske idealer, gjerne i kombinasjon med usunne og motstridende råd om kosthold. Her er det viktig at det er god kompetanse i kommunene. For noen er denne sykdommen en metode for å få kontroll og håndtere vonde og vanskelige følelser. Derfor lyser vi også i år ut midler til utprøving og implementering av tiltak i kommunale tjenester som helsestasjoner og skolehelsetjenesten, fastleger og psykiske helsetjenester. Kommuner som Bærum, Kristiansand og Oslo har allerede fått midler. Vi har også i år økt ordningene som frivillige aktører kan søke på for å forebygge. Vi har nylig besluttet å etablere en nasjonal kompetansetjeneste som skal sikre at helsepersonell over hele landet får oppdatert kunnskap. Målet vårt er at pasienter alltid skal møte fagfolk som har god kompetanse om spiseforstyrrelser. Unge som utvikler en alvorlig spiseforstyrrelse som anoreksi, bør raskt få utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten. De kan ha behov for både somatisk helsehjelp og behandling i psykisk helsevern. Ifølge nasjonal faglig retningslinje for spiseforstyrrelser er familiebasert behandling anbefalt som førstevalg for barn og unge med spiseforstyrrelser. Behandlingen skal blant annet styrke foreldrenes kompetanse på å hjelpe barnet sitt med å overvinne sykdommen. Det er viktig for meg å understreke at foreldre skal få lov til å være foreldre og ikke være helsepersonell. Helsetjenesten må derfor sørge for god støtte og rådgivning, slik at foreldrene kan ivareta den veldig krevende rollen som foreldre til et barn med alvorlig sykdom. Jeg har stor forståelse for at det å ha et barn som ikke spiser, og som går ned i vekt, er svært krevende. Barn og unge skal ikke legges inn på sykehus dersom det kan unngås. Det er det bred faglig enighet om. Derfor bygges det ut flere tilbud som dagbehandling, ambulant behandling og hjemmesykehus. Det kan bidra til å styrke det helhetlige behandlingsløpet, støtte og hjelp i hverdagen, og tidlig fange opp om det skjer en forverring i tilstanden. Så må vi ha tilstrekkelig døgnbehandling, og det er spesielt viktig når andre alternativer ikke er tilstrekkelige. Derfor har vi gitt oppdrag til de regionale helseforetakene om å følge opp de faglige framskrivningene som er laget om økt døgnkapasitet. Dette gjelder også for spiseforstyrrelser. Vi forventer også at helseforetakene benytter og utvider avtalene de har med ideelle og private aktører, slik at den samlede kapasiteten i vår felles helsetjeneste utnyttes best mulig. Som interpellanten Toppe understreker, er anoreksi en svært alvorlig tilstand som er vanskelig å behandle. Samtidig er det viktig for meg å si at det er forskjellige måter å behandle spiseforstyrrelser på, og ulike metoder skal tas i bruk. De historiene vi nå ser og hører, viser dessverre at det fortsatt er for store variasjoner i tilbudet, og det er for mange som ikke får god nok hjelp, tidlig nok. Derfor kommer vi selvfølgelig til å følge med på utviklingen. Vi kommer til å se til at de tiltakene vi har varslet, og som jeg nå redegjorde for, blir iverksatt, og vi kommer til å fortsette å styrke arbeidet med både forebygging, oppfølging og behandling.

Møte tirsdag den 24. februar 2026 kl. 10

13:17]: Det er også et godt spørsmål, men jeg tror sannheten er at dette forslaget ikke vil endre på det, verken i positiv eller i negativ forstand. For hvis en person over 18 år går i lokalbutikken i dag og kjøper alkoholholdige drikkevarer og langer det videre, eller gir det videre, til barn og unge under 18 år på utsiden av butikken, har jo ikke butikkpersonalet noen kontroll over det. Det kan skje rett utenfor butikken, det kan skje rundt gatehjørnet, det kan skje på en fest, det kan skje hjemme, det kan skje i en bil, det kan skje hvor som helst. Så det dette forslaget innebærer, er at det er der hvor alkohollovgivningen kan ivaretas, bl.a. at det må være sikker aldersverifisering, og at en må være trygg på at en ikke selger alkohol til påvirkede personer, der hvor teknologien er god nok til å verifisere dette. Så jeg mener at det ikke er noen prinsipiell forskjell på om det er ansatte til stede i butikken, eller om det ikke er ansatte til stede i butikken. Det er jo det vi nå har bedt Helsedirektoratet om å utrede og vurdere, og jeg ser fram til den utredningen, som kommer ganske snart. Da vil vi få svar på noen av disse spørsmålene også.

Møte tirsdag den 24. februar 2026 kl. 10

11:29]: Det er et godt og viktig og helt betimelig spørsmål. Vi har jo lagt fram en forebyggings- og behandlingsreform, som Stortinget har vedtatt, og der fikk narkotikapolitikken mye oppmerksomhet. Det største rusmiddelproblemet i Norge er alkohol, og derfor er jeg veldig glad for at den reformen også inneholder en rekke tiltak nettopp for å begrense skadevirkningene av alkohol og begrense konsumet. Noe av det viktigste vi gjør, er å opprettholde en restriktiv lovgivning, opprettholde vinmonopolordningen, ikke gå inn for at en skal kunne kjøpe alkohol hvor som helst og når som helst, som jeg av og til har inntrykk av at enkelte partier mener ville vært en god idé. Jeg mener det ville vært en veldig dårlig idé. Det handler om holdningsskapende arbeid. Det handler spesielt om kampanjer rettet mot barn og unge, og det handler også om tiltak for å hjelpe mennesker som er i alkoholavhengighet, ut av den alkoholavhengigheten, for det vil ha stor betydning for dem og deres familier og omgivelsene rundt dem.

Møte tirsdag den 24. februar 2026 kl. 10

09:21]: Representanten skal ha for utholdenheten, for jeg har vel svart på to skriftlige spørsmål om akkurat det samme, og nå svarer jeg også i replikkvekslingen. Som jeg sa, er det en samlet regjering som står bak det forslaget som er sendt på høring. Det er et forslag som er innrammet på en ordentlig måte. Det er et forslag som ikke vil utfordre de viktigste prinsippene i alkoholpolitikken, som har vært viktig for meg å opprettholde, simpelthen fordi vi vet at alkohol har store skadevirkninger og store konsekvenser for samfunnet. Nå er dette forslaget på høring, og så vil vi gjennomgå disse høringsinnspillene. Kommunene har allerede satt i gang arbeidet med sine lokale forskrifter, og så er det Stortinget som til syvende og sist vil vedta dette forslaget. Det er en samlet regjering, inklusiv undertegnede, som står bak det forslaget regjeringen har sendt på høring.

Møte tirsdag den 24. februar 2026 kl. 10

07:39]: Nå handler jo denne saken om noe helt annet, og jeg er glad for at det er et bredt flertall i Stortinget som er for at vi skal ha en restriktiv alkoholpolitikk. Så handler denne saken om likevel å finne løsninger der det finnes teknologi som gjør at en kan selge alkohol i fjernbetjente butikker innenfor alkoholregelverket. Hvis det er behov for å gjøre tilpasninger i alkoholregelverket, vil vi gjøre det, men – igjen – det må være innenfor rammene av en restriktiv alkoholpolitikk. Hele regjeringen stiller seg bak det forslaget som er sendt på høring, om å gjøre midlertidige endringer i alkoholloven under fotball-VM. Det er et engangstilfelle, det er et helt spesielt unntak. Forslaget er nå sendt på høring, og det vil være opp til kommunene, som har ansvaret for skjenkebevillingene, hvordan de ønsker å håndheve dette. Jeg registrerer at noen kommuner har tenkt å bruke denne muligheten, og andre kommuner har ikke tenkt å bruke muligheten, og en vil velge ulike steder og ulike måter å ramme dette inn på. Det har jeg tillit til at kommunene gjør, hvis Stortinget slutter seg til de endringene regjeringen har foreslått.

Møte tirsdag den 24. februar 2026 kl. 10

05:30]: Takk for spørsmålet. Regjeringen har jobbet videre med den utredningen, og som varslet tar vi sikte på å sende et forslag på høring før sommeren i år. Samtidig må jeg si at dette er et ganske krevende farvann. Sverige har innført en modell som mange har latt seg inspirere av i Norge, men når vi ser nærmere på den modellen – som EU-kommisjonen foreløpig ikke har hatt motforestillinger mot – er det en veldig restriktiv og veldig innrammet løsning. Vi ønsker å finne løsninger på dette, og vi mener det er fullt mulig å tenke seg det innenfor rammene av den alkoholpolitikken vi har. Samtidig må vi gjøre det på en måte som ikke setter vinmonopolordningen på spill – det vet jeg at også partiet Høyre og representanten er opptatt av – og det må være et regelverk som er mulig å gjennomføre og kontrollere. Jeg har håp om at vi skal få det til.

Møte tirsdag den 24. februar 2026 kl. 10

01:16]: Fjernbetjente butikker i distriktene kan være av stor betydning for lokalsamfunnene våre, og det bidrar til et godt servicetilbud både for fastboende og for besøkende. Vi etterstreber derfor å finne løsninger som gjør det mulig å ha fjernbetjente butikker i Distrikts-Norge, og samtidig ivareta viktige alkoholpolitiske hensyn. Kontrollert salg og begrenset tilgjengelighet er sentrale virkemidler for å redusere skadene av alkohol. Ny teknologi åpner opp for nye muligheter, men kravene i alkoholregelverket må fortsatt oppfylles. Vi kan ikke si generelt at alt fjernbetjent salg er lov. Om det er eller skal være tillatt, vil være avhengig av om de konkrete løsningene og kontrollen med disse er god nok. Distriktssenteret – Kompetansesenter for distriktsutvikling – har bestilt utredninger fra et advokatfirma om forholdet mellom fjernbetjent salg og alkoholloven. Utredningene konkluderer som kjent med at systemene for fjernbetjent salg er tilrettelagt på en måte som tilsynelatende gjør det mulig å overholde kravene i alkoholregelverket, men at det er behov for å gjøre noen endringer i rutinene for det fjernbetjente salget. Helse- og omsorgsdepartementet har allerede sendt en bestilling til Helsedirektoratet om å gjøre en vurdering av ulike teknologiske løsninger for fjernbetjent salg opp mot alkoholregelverket. Direktoratet er bedt om å ta utgangspunkt i utredningene advokatfirmaet har utarbeidet på vegne av Distriktssenteret. Fristen for å besvare bestillingen er satt til 1. april 2026. Direktoratet skal gjøre en generell vurdering av hvilke elementer løsningene må sikre for å kunne oppfylle kravene i alkoholregelverket, bl.a. knyttet til forbudet mot salg til mindreårige og til åpenbart påvirkede personer. Departementet har også bedt om at direktoratet utreder behovet for eventuelle tilpasninger i alkoholregelverket, dersom det viser seg å være nødvendig. Jeg støtter de forslagene Stortinget skal vedta i dag, men jeg har lyst til å gi anerkjennelse til representanten Lindtveit Røse, som er den som faktisk også tar opp hvorfor vi skal ha en restriktiv alkoholpolitikk. Alkohol er ikke småtterier, og det har stort skadepotensial. Det er knyttet til store helsemessige utfordringer, mange sjukehusinnleggelser. Det gjør sterkt inntrykk å høre om alle de barna som vokser opp i alkoholiserte hjem, som gruer seg til høytider, og som opplever ting de aldri burde opplevd, som følge av alkohol. Jeg har bare lyst til på vegne av regjeringen å understreke at vi – i likhet med representanten Lindtveit Røse – er for en restriktiv alkoholpolitikk. Det er viktig at vi også har det i mente når vi diskuterer disse sakene. Jeg mener ikke at dette er en liberalisering av alkoholpolitikken, for dette handler egentlig om at man med ny teknologi skal kunne selge varene, men med de samme skrankene og begrensningene som gjelder av alkoholloven, når det gjelder bl.a. åpningstider, tilgjengelighet og styrke på alkoholen. Likevel synes jeg det representanten Lindtveit Røse sier, også er verdt å ta med seg i denne debatten.

Møte tirsdag den 24. februar 2026 kl. 10

14:32]: La meg igjen få si at det ikke er noen som synes det er hyggelig når tilbud blir lagt ned, flyttet eller nedjustert. Det er ingen av oss som liker det, så la oss ikke betvile hverandres motiver. Jeg tror alle i denne salen ønsker at vi skal ha et best mulig helsetilbud til befolkningen vår, men sykehusene våre står overfor en del realiteter de må forholde seg til. Jeg vil advare litt mot en økende tendens til at Stortinget griper inn i beslutninger helseforetakene tar, som ønsker å reversere beslutninger som er tatt av de lokale sykehusstyrene, uten at det følger finansiering med. Det er helt riktig at det er litt forskjell mellom de ulike partienes alternative statsbudsjetter, men jeg må minne om at sykehusbudsjettet er på 238 mrd. kr. Enkelte partier sier at de har 1 mrd. kr ekstra. Vel, den milliarden er brukt opp ganske mange ganger. Dette budskapet står ikke helt til troende, bl.a. fra Abrahamsen, som i innledningsinnlegget sitt sa at Fremskrittspartiet har fremmet et forslag som gjorde at den saken bare var løst. Det er bare noen dager siden flertallet i denne salen vedtok å pålegge de offentlige sykehusene å ta en halv milliard kroner ut av sine budsjetter, som skal gå til kommersielle og ideelle rehabiliteringstjenester, som de offentlige sykehusene mener det ikke er behov for. Den halve milliarden må vi nå finne inndekning for. Forslaget i dag om Lærdal, som har mye godt ved seg, følger det altså ikke en eneste krone med. Da har jeg lyst til å gjengi det Senterparti-ordfører Jenny Følling og formannskapet i Sunnfjord har sagt, gjengitt i avisen Firda: «Vi vil likevel åtvare mot konsekvensane av å stoppe innsparingstiltak uten at det følger med finansiering.» Følling har jeg møtt flere ganger. Hun er også en dyktig ordfører i regionen, og hun vet at hvis Stortinget her griper inn og sier at alle andre må bidra i omstillingen i Helse Førde, men Lærdal og Nordfjord skal være skånet for det, kommer alle kuttene på sentralsykehuset i Førde. Det er det ikke så mange i denne salen som opplyser om, men det er realiteten. Vi må framover være innforstått med at det vil bli endringer, det vil bli omstilling. Nesten uansett hvor mye penger vi bevilger til sykehusene, vil noen tilbud bli flyttet, noen tilbud vil bli lagt ned, og mange andre tilbud vil komme til. Jeg synes også det fortjener litt mer oppmerksomhet at Helse Førde etter det vedtaket som ble fattet i trontaledebatten – som det er helt riktig, som representanten fra MDG understreket, at i stort var et forslag fra nettopp MDG – har justert dette forslaget betraktelig. Det var altså forslag om å legge ned barseltilbud, legge ned skadepoliklinikk, ta bort ortopedien, uten noe annet. Nå består barsel, skadepoliklinikken består, det er ortopedi tre ganger i uken, og det kommer nye polikliniske tilbud i tillegg.

Møte tirsdag den 24. februar 2026 kl. 10

57:10]: Jeg er enig i at det som kan desentraliseres, bør desentraliseres, og jeg mener også det er potensial for at en kan gjøre mer ved både Lærdal sjukehus og Nordfjord sjukehus. Det står i styresaken til Helse Førde at administrasjonen skal legge fram en vurdering av det. Miljøpartiet De Grønne har fremmet et løst forslag i dag som i hvert fall Arbeiderpartiet har varslet at vi vil støtte, som ytterligere understreker betydningen av det, og det vil jeg selvfølgelig påse at følges opp. Jeg er helt sikker på at det er rom for å vurdere ytterligere styrking av tilbudet lokalt, spesielt det polikliniske tilbudet. Jeg vil legge til at det forslaget som lå fra Helse Førde i høst, også innebar at skadepoliklinikken skulle legges ned i både Lærdal og Nordfjord, og barseltilbudet Trygg start, som vi alle har vært og sett på, og som er veldig bra. Begge deler er nå sikret og vil bli videreført i en form, med det endrede forslaget. Det betyr også at en har lyttet til lokalbefolkningen.

Møte tirsdag den 24. februar 2026 kl. 10

55:12]: Takk for spørsmålet. Dette står det en del om i forarbeidene til § 30 i loven. En av de tingene som trekkes fram der, er vedtak som kan endre virksomhetens karakter. Det kan være vedtak om nedleggelse av et sykehus, det kan være omfattende endringer i sykehusstrukturen i helseregionen eller i tjenestetilbudet, for å peke på noe. Hvis det var slik at Helse Førde foreslo å legge ned lokalsykehusene – hvilket ville vært uaktuelt, fordi vi har garantert for at lokalsykehuset i Nordfjord og i Lærdal skal være der også i framtiden – ville det åpenbart vært en sak som måtte blitt behandlet av foretaksmøtet. Hvis en ville gått inn og gjort store endringer i det indremedisinske tilbudet som vesentlig svekket beredskapen eller vesentlig endret tjenestetilbudet, mener jeg også det ville vært en sak for foretaksmøtet. Med det forslaget som nå er behandlet av styret, som altså er et betydelig nedjustert forslag, er min klare vurdering at dette er innenfor hva helseforetaket selv kan beslutte.

Møte tirsdag den 24. februar 2026 kl. 10

53:19]: For det første, når det gjelder bevilgningene til operasjonskapasitet i Helse vest, så er det en beslutning Helse vest har fattet innenfor de budsjettene de har. Til det andre spørsmålet, så er jeg den første til å forstå at disse endringene skaper stor uro, at det er mange som er skuffet og lei seg. Det skjønner jeg, men realiteten er at det må gjøres omstilling for at sykehusene kan holde seg innenfor de budsjettene som er. I tillegg står det i styresaken at dette ikke bare er begrunnet med økonomi. Det står også at en vektlegger redusert sårbarhet i bemanning. Det står at en vil ha mer robuste fagmiljøer og bedre læringsmiljøene også for leger som er i spesialisering. Det er ingen lett beslutning for Helse Førde å ta, men jeg er veldig glad for at det er et vesentlig redusert kuttforslag som nå er besluttet, i forhold til det som lå på bordet i høst.

Møte tirsdag den 24. februar 2026 kl. 10

51:15]: Takk for oppfølgingsspørsmålet. Det var akkurat det jeg forsøkte å gjøre da jeg sa at fire av fem helsepersonell fortsetter, at disse forslagene ikke berører det indremedisinske tilbudet, og at anestesi fortsetter. Beredskapen ligger hovedsakelig i det indremedisinske tilbudet, og det er urørt. Det er riktig at elektiv ortopedi flyttes, men det skal være ortopedisk poliklinikk ved Lærdal sjukehus tre ganger i uken. Det kommer et poliklinisk tilbud innen lunge, innen lungerehabilitering, innen hjerte og kar. Det vil bli gjennomført opptil 5 000 konsultasjoner/behandlinger, bl.a. kataraktoperasjoner, øyeoperasjoner. I sum mister en noe, og så tilføres det noe nytt. Jeg mener at helheten i det Helse Førde har besluttet, er godt innenfor det Helse Førde selv kan beslutte. Jeg har stor respekt for at det er uenighet i salen om hvordan loven skal tolkes, men da har jeg i hvert fall redegjort for hva som er min forståelse av dette, og hvorfor jeg har handlet som jeg har gjort.

Møte tirsdag den 24. februar 2026 kl. 10

49:10]: Stortinget er fri til å vedta det Stortinget vil. Regjeringen må selvfølgelig følge opp det – og følger opp det. Vi har en lov som bestemmer hvordan sykehusene styres, som Stortinget selv har besluttet, som gir de regionale helseforetakene, som har sørge-for-ansvaret, og helseforetakene vesentlig myndighet til å tilpasse og innrette sitt tjenestebehov. Jeg mener at de endringene vi her står overfor, er innenfor det helseforetaket kan bestemme. Jeg har stor respekt for at det er uenighet om denne saken i salen, og vi diskuterer den jo også, men samtidig må jeg si hva jeg mener, og jeg mener at dette er innenfor. Fire av fem helsepersonell fortsetter i Lærdal. Dette forslaget er vesentlig nedskalert i forhold til det som lå på bordet i høst. Ja, elektiv ortopedi i sin helhet flyttes, men det blir altså ortopedisk poliklinikk tre ganger i uken, og det kommer nye polikliniske tilbud og avtalespesialister inn. Jeg mener at helheten i dette er innenfor det helseforetaket kan beslutte.

Møte tirsdag den 24. februar 2026 kl. 10

46:43]: Det er bare å se på resultatene – hva som har vært veksten til sykehusene de siste årene. Vi fortsetter å prioritere sykehus. Uansett hvor mye penger vi bevilger, løser vi likevel ikke alle problemene, for mange steder i landet er det også utfordringer med å få nok arbeidskraft – demografien endrer seg, bosetningene endrer seg. Vi er nødt til å gjøre endringer i tjenestetilbudet framover. Hvis vi tror at den strukturen vi har i dag, vil se uendret ut i løpet av 5–10–15–20 år, tar vi feil. Det er jo ikke riktig at det ikke ble gjort endringer i tjenestetilbudet også under den borgerlige regjeringen. Sykehusene våre har til alle tider gjort endringer i tjenestetilbudet. Det har berørt alle helseregionene. Så er spørsmålet: Har vi fått et dårligere helsetilbud, eller har vi fått et bedre helsetilbud? Vel, vi lever stadig lenger, vi kurerer stadig flere sykdommer, og vi behandler stadig flere pasienter. Sykehusene våre har aldri behandlet flere pasienter enn det de gjorde i fjor. Ventetidene går ned, det forskes, og vi utdanner mer helsepersonell enn før, så det er jo mye som går bra i helsetjenestene også. Det må vi ta vare på og bygge videre på, men da må vi også være åpne for omstilling når det er behov for det.

Møte tirsdag den 24. februar 2026 kl. 10

44:34]: Takk for oppfølgingsspørsmålet. Det er en realitet at sykehusbudsjettene er betydelig styrket under denne regjeringen. Det viser tall fra Teknisk beregningsutvalg. Jeg registrerer nå at opposisjonspartiene har mye penger ekstra til sykehusene når de er i opposisjon, men jeg er mer opptatt av å se på de resultatene en faktisk leverte. Da vil en se at i den perioden det var borgerlig flertall for statsbudsjettene, sto sykehusøkonomien mer eller mindre på stedet hvil. Med denne regjeringen har det vært en realvekst. Vi bruker mer penger på sykehus og helse enn stort sett alle andre land i verden, og vi øker sykehusbudsjettene hvert eneste år, også utover demografi og kostnadsvekst. Det betyr ikke at alle problemer er løst, og det har jeg sagt fra denne talerstolen mange ganger. Det betyr ikke at sykehusene ikke må forholde seg til budsjettene. Det har til alle tider vært gjennomført endringer i tjenestetilbudet. Det kommer til å bli endringer i tjenestetilbudet også framover, men det er viktig for meg i dag å understreke at lokalsykehusene vi har i Nordfjord og Lærdal, skal bestå. De skal videreutvikles, for de tilbyr viktige tjenester til befolkningen.

Møte tirsdag den 24. februar 2026 kl. 10

42:16]: Ja, som jeg har sagt to ganger, fattet Stortinget et vedtak i trontaledebatten før budsjettet var behandlet i Stortinget. Da var det godt kjent for hele Stortinget at det foregikk omstillingsplaner i Helse Førde. Jeg tror vi må være ærlige overfor befolkningen og si at det vil bli omstillinger framover. Det forslaget vi i dag skal ta stilling til, handler altså om at vi skal instruere Helse Førde om at de ikke får lov til å gjøre omstillinger ett sted, med den konsekvensen at all omstilling må skje et annet sted i helseforetaket. Dette forslaget kommer altså ikke med en eneste ekstra krone. Det er upopulært å gjøre kutt. Jeg synes heller ikke det er hyggelig at det må gjøres endringer, men helseforetakene og sykehusene våre må forholde seg til den rammen Stortinget har gitt – vi øker bevilgningene til sykehusene med mellom 3,5 mrd. kr og 4 mrd. kr i år. Det er det Stortinget har besluttet, og det må sykehusene forholder seg til. Hvis vi overstyrer det, kommer kuttene et annet sted.

Møte tirsdag den 24. februar 2026 kl. 10

40:30]: Som jeg sa i mitt første svar, har Stortinget fattet ett vedtak i denne saken, og det vedtaket har jeg fulgt opp. Så fremmes det en rekke forslag, og noen av forslagene får flertall og noen av forslagene får ikke flertall. Det er ikke praksis at forslag som fremmes med et uavklart flertall bak seg, medfører at vi skal instruere helseforetakene om å stoppe de prosessene som de lovlig har satt i gang i henhold til helseforetaksloven, som Stortinget har vedtatt. Vi må følge spillereglene, og det gjør vi. Alle de vedtakene som fattes i denne salen, og som får konsekvenser for helseforetakene, opplyser jeg selvfølgelig helseforetakene om. Det er også mitt ansvar som helse- og omsorgsminister å påse at de vedtakene følges opp.

Møte tirsdag den 24. februar 2026 kl. 10

38:57]: Når det gjelder denne saken, er det foreløpig bare fattet ett vedtak i Stortinget, og det ble fattet i trontaledebatten i høst. Jeg har selvfølgelig gjort Helse vest og Helse Førde kjent med det vedtaket, for det ga noen tydelige føringer for det videre omstillingsarbeidet. Helse vest og Helse Førde har forholdt seg til det vedtaket, som altså fikk flertall i denne salen, når de har gjort sitt omstillingsarbeid. Hvis Stortinget fatter andre vedtak som har betydning for dette arbeidet, vil jeg selvfølgelig sikre at helseforetakene følger opp det.

Møte tirsdag den 24. februar 2026 kl. 10

34:47]: Helse Førde så i fjor høst behov for å foreta en gjennomgang av ulike sider ved tjenestetilbudet ved sykehusene i Sogn og Fjordane. Dette ble besluttet av styret i september i fjor, og formålet var og er fortsatt å sikre mer bærekraftige spesialisthelsetjenester til befolkningen i en krevende økonomisk situasjon. Gjennomgangen omfattet kun deler av tjenestetilbudet. Jeg deler mange av intensjonene bak representantforslaget, og la det være helt klart: Jeg er tilhenger av gode lokalsykehustilbud, og jeg er opptatt av at det skal sikres fortsatt gode spesialisthelsetjenester i Sogn og Fjordane, som i landet for øvrig. Og la meg understreke så tydelig jeg bare kan: Lokalsykehusene i Lærdal og i Nordfjordeid skal bestå. Samtidig vet vi at både medisinen og pasientgrunnlaget endrer seg, slik at det er av og til nødvendig å gjøre noen endringer og justeringer i oppgaver mellom de ulike sykehusene i regionen. Etter et grundig arbeid med bred medvirkning og involvering av ulike berørte aktører har styret i Helse Førde nylig behandlet sak om omstillingstiltak og besluttet hvilke endringer de mener må gjennomføres. Jeg har merket meg at disse endringene er betydelig nedjustert i forhold til det man opprinnelig så for seg, og det er jeg glad for. Den største endringen berører ortopeditilbudet ved Lærdal sykehus, men samtidig er det besluttet å legge nye tilbud til lokalsykehusene. Jeg nevner bl.a. poliklinisk tilbud innen hjerte- og karsykdommer, poliklinisk tilbud innen lunge, lungerehabilitering, samt tilbud om øyeoperasjoner. Vi snakker da om inntil 5 000 andre polikliniske operasjoner og konsultasjoner, som kommer i tillegg til den aktiviteten som er i dag. Det skal anskaffes ny CT-skanner. Helse Førde vil også se på om det er ytterligere polikliniske tilbud som kan legges til lokalsykehusene. Der vedtakene medfører negative konsekvenser for ansatte, legger styret til grunn at det må foretas kompenserende tiltak, slik at berørte ansatte får ivaretatt sine rettigheter. Det er et stort folkelig engasjement rundt sykehusspørsmålet i Sogn og Fjordane. Jeg har vært på folkemøte med 1 000 innbyggere, og det gjorde sterkt inntrykk. Jeg har veldig stor forståelse i dag for alle dem som opplever seg berørt av endringer, og som uttrykker stor skuffelse over det. Jeg er helt sikker på at engasjementet som har vært fra befolkningen, fra kommunen, fra lokalpolitikere og fra andre, har bidratt til at omstillingsplanene nå har blitt kraftig nedjustert. Som jeg viser til i mitt svarbrev til Stortinget, er spesialisthelsetjenesten i stadig utvikling. Jeg mener at helseforetakene må ha mulighet til å gjøre vurderinger og fortløpende avveininger av sitt tjenestetilbud og sikre at driften kan skje på en god måte. Derfor mener jeg at helseforetaket selv har kompetanse til å ta avgjørelse i den aktuelle saken, og som nevnt gjelder altså dette avgrensede deler av tjenestetilbudet.

Møte tirsdag den 24. februar 2026 kl. 10

01:37]: På vegne av regjeringen har jeg den ære å overbringe en kongelig proposisjon om endringer i politiloven og tvangsfullbyrdelsesloven m.m. (kjønnsnøytrale betegnelser).

Møte torsdag den 12. februar 2026 kl. 10

04:55]: La meg først si at det jo er veldig bra at det er så stort engasjement rundt hvordan vi skal finansiere sykehusbyggene våre. Det er veldig bra, og at ulike partier har litt ulike tilnærminger og litt ulike synspunkter på hvordan det skal skje, er også bra. Jeg synes – med all respekt – at vi ikke bør så tvil om hverandres motiver. Alle i denne salen er opptatt av at sykehusene våre skal ha forutsigbarhet, at det skal være godt å jobbe der, at det skal være god pasientbehandling, og at det skal være skikkelig og ordentlig. Det vi egentlig diskuterer, er om vi nå skal forhåndskonkludere nøyaktig på modell, eller om vi skal si at regjeringen skal komme tilbake med en ny helhetlig finansieringsmodell som ikke skal gå utover driften i sykehusene. Det kan være ulike varianter av å skille drift og investeringer. Det kan være ulike måter å se på hvordan dette finansieres over statsbudsjettet. Det er mange gode forslag jeg er helt sikker på at vi kan diskutere sammen, og sammen lage en modell som står seg for framtiden. Det er bra med handlekraft, og det er bra med utålmodighet, men vi må ikke gjøre noe som kan risikere at det blir verre. Det er det ingen leger, sykepleiere og helsefagarbeidere i norske sykehus som har bedt oss om å gjøre – heller ingen andre personellgrupper, ingen pasienter, ingen pårørende. De vil at vi skal ta ansvar for at det fungerer, og da må vi faktisk gjøre ting i riktig rekkefølge. Det blir sagt fra f.eks. representanten Abrahamsen at – jeg tror det var ca. som dette – helt nødvendige investeringer skyves inn i evigheten. Til representanten Abrahamsen: Sykehusene har gjennomført investeringer for langt over 100 mrd. kr de siste årene. Jeg tror aldri vi har investert mer enn vi gjør nå. Representanten Hauan fra Fremskrittspartiet sier at pasientene må vente lenger, og at færre får behandling. Jeg vet ikke hvor representanten Hauan har det fra, for de siste offisielle tallene – hvis vi fortsatt stoler på fakta fra Folkehelseinstituttet – viser at ventetidene går nedover. Jeg tror det er kortere ventetider nå enn da Fremskrittspartiet gikk ut av regjering. Aldri har vi behandlet flere pasienter enn vi gjør nå. Vi kan jo ta med det i historiefortellingen også, og ikke skape et inntrykk som er galt, når det er beviselig feil. Jeg er enig med dem som sier at dette i bunn og grunn handler om sykehusøkonomi. Vi kan gjerne krangle om hvem som har bevilget mest og minst til sykehus. Vi har heldigvis et teknisk beregningsutvalg som gir offisielle tall på dette. Da Fremskrittspartiet hadde finansministeren, sto sykehusøkonomien mer eller mindre på stedet hvil. Det rød-grønne flertallet vi har nå, har tatt ansvar for en real vekst i sykehusbudsjettene. Representanten fra Fremskrittspartiet må gjerne snakke om renter, men det var Fremskrittspartiets finansminister i 2018 som krevde at sykehusene skulle betale markedsrente. Denne regjeringen har satt rentene ned for å legge bedre til rette for god drift. Litt sammenheng mellom liv og lære bør det være.

Møte torsdag den 12. februar 2026 kl. 10

28:33]: Jeg er helt uenig. Det foreligger ikke et forslag i salen i dag om hvordan en skal skille drift og investeringer. Det foreligger et Dokument 8-forslag, der en peker i en retning om å skille drift og investeringer. Det må jobbes grundig med. En tolkning av et sånt vedtak kunne vært at vi sa at vi tar inn igjen de 238 milliardene som i dag bevilges til sykehus. Så deler vi det ut igjen og sier at 200 milliarder er drift og 38 milliarder er investering – da hadde vi skilt drift og investeringer. Hadde det blitt mer pasientbehandling av det? Nei. Hadde det blitt flere investeringer av det? Nei. Hadde det blitt mer lokal medvirkning og medbestemmelse på hvilke prosjekter som skal prioriteres? Nei, det hadde blitt en massiv sentralisering av makt inn til hovedstaden. Det er ikke sånn at det foreligger et nøkkelferdig forslag om å skille drift og investeringer. Derfor satte Arbeiderparti-regjeringen ned helsereformutvalget, fordi vi vil gjøre endringer. De har fått en kort tidsfrist, og nå har vi fått en ekstra motivasjon i Stortinget i dag for å komme tilbake til Stortinget så raskt vi kan.

Møte torsdag den 12. februar 2026 kl. 10

26:27]: Det er et stort og komplisert spørsmål. For det første må vi ta vare på det som fungerer bra. Det er den klare tilbakemeldingen jeg får fra tillitsvalgte og vernetjeneste på sykehus over hele Norge: Ikke endre på ting som funker, for det er faktisk veldig mye som funker bra i helsetjenesten vår. Vi har nettopp gjennomført en enormt stor medarbeiderundersøkelse blant ansatte, hvor vi skårer høyt på arbeidsmiljø og teamarbeid. Så er det noen utfordringer vi må ta tak i, bl.a. på arbeidsbelastning. Vi har også noen erfaringer nå med nye sykehusbygg, der man ikke har tenkt godt nok gjennom gode fasiliteter for de ansatte. Det må løses, og det har jeg også adressert i helsetalen jeg holdt i januar. Det Stortinget i dag vedtar, er en klar beskjed om at vi nå også vil endre finansieringsmodellen for sykehusene. Jeg tror det er fullt mulig å finne en bedre finansieringsmodell enn i dag, som både gir forutsigbarhet og riktige insentiver, som setter pasientbehandlingen først, og som bidrar til at vi får god kvalitet i tjenestene over hele landet. Det gleder jeg meg til å jobbe sammen med Stortinget om å få til.

Møte torsdag den 12. februar 2026 kl. 10

24:08]: Takk for spørsmålet. La meg bare spole litt tilbake først, for i trontaledebatten i oktober i fjor fremmet Arbeiderpartiet et forslag som alle partiene, unntatt Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, sluttet seg til, der det heter at regjeringen bes utrede hvordan en kan skille drift og investeringer og komme tilbake til Stortinget med ulike måter å gjøre dette på. Så jeg er ikke imot å gjøre den jobben, men det jeg har sagt, også i utallige diskusjoner i denne salen, er at skal vi gå den veien – og det kan godt være at vi skal det, og nå har jo Stortinget en tydelig føring og linje på dette i dag – er det en rekke spørsmål som må besvares. I verste fall ender vi opp med at sykehusene ikke får større økonomiske rammer, men at vi sentraliserer beslutninger som i dag fattes av de lokale sykehusstyrene. Det tror jeg ingen ønsker, heller ikke Senterpartiet og representanten Toppe. Så vi må gjøre dette grundig. Det er enorme budsjetter vi snakker om. Når vi har den modellen på plass, vil vi ta det til Stortinget, og da håper jeg at mange partier vil kunne slutte seg til den løsningen.

Møte torsdag den 12. februar 2026 kl. 10

21:43]: Takk for spørsmålet. Svaret på det er ja. Helsereformutvalget vil legge fram sine forslag, som altså er ulike modeller for styring, finansiering og organisering av helsetjenesten, allerede 1. november. Jeg vil selvfølgelig sikre at det vedtaket som fattes i Stortinget i dag, blir fulgt opp både i departement og i regjering, også med tanke på det arbeidet utvalget skal gjøre. Det er en veldig tydelig retning på det Stortinget i dag vedtar, for en sier ganske klart og tydelig hva som er utfordringene med dagens system, og kommer også med noen klare føringer om hvilke alternativer det nå skal ses på. Det at Stortinget i dag sannsynligvis fatter et vedtak som innebærer at det skal være en ny finansieringsmodell, er nytt. Jeg kan ikke huske sist Stortinget vedtok noe slikt. Det kommer vi selvfølgelig til å følge opp, også fordi jeg er helt enig i det. Det var derfor vårt parti gikk til valg på en helsereform. Jeg er veldig glad for at det nå er mange partier som har lyst til å være med på dette, og det skal vi gjøre sammen.

Møte torsdag den 12. februar 2026 kl. 10

19:44]: Nå er vi i en periode med det jeg tror må være rekordhøye investeringer i nye sykehusbygg. Det er veldig positivt, og det er veldig bra. Det er en krevende økonomisk situasjon i enkelte helseforetak og i enkelte sykehus, og det tar vi selvfølgelig på alvor. Det viktigste vi kan gjøre da, er å sørge for at det er økonomiske rammer som gjør at sykehusene både får dekket kostnadsveksten knyttet til demografi, at de får dekket kostnadsveksten knyttet til inflasjon, og at det er noe mer til økt aktivitet på toppen. Det har denne regjeringen levert. Det viser også tallene fra teknisk beregningsutvalg. Så er jeg enig i det representanten sa i sitt innlegg i stad, at dette ikke bare kan handle om mer penger, det må også handle om hvordan vi bruker pengene. Hvilke oppgaver er det vi kan prioritere annerledes? Hva kan vi gjøre mer av? Hva kan vi gjøre mindre av? Hvordan utnytter vi de fantastiske fagfolkene vi har i helsetjenesten, på en best mulig måte, til glede for pasientene? Denne omstillingen i helsetjenesten skjer hele tiden.

Møte torsdag den 12. februar 2026 kl. 10

17:57]: La meg da gjenta det jeg sa. Stortinget skal nå behandle et forslag som innebærer at regjeringen skal komme tilbake til Stortinget med et forslag til en ny finansieringsmodell, der en skal se på å skille drift og investeringer, der en skal se på at store sykehusinvesteringer besluttes av Stortinget, og der en skal se på om dette helt eller delvis skal finansieres over statsbudsjettet.

Møte torsdag den 12. februar 2026 kl. 10

16:24]: Når Stortinget har fattet sitt vedtak, får vi se hva det vedtaket er. Det Arbeiderpartiet med flere tar til orde for, er at Stortinget skal vedta at regjeringen bes legge fram forslag til en ny finansieringsmodell for sykehus. Det er en del føringer i det forslaget, bl.a. hvordan en skal se på å skille drift og investeringer, hvordan en skal se på at nye sykehusprosjekter bestemmes av Stortinget, og hvordan det helt eller delvis skal fullfinansieres over statsbudsjettet. Regjeringen har allerede satt ned helsereformutvalget, det gjorde vi før valget. Vi har allerede fått i oppdrag å utrede hvordan en kan skille drift og investeringer, og nå vil regjeringen jobbe videre med det vedtaket som Stortinget fatter i dag, og komme tilbake til Stortinget med et forslag så snart det er klart. Da er vi opptatt av at vi gjør det på en grundig og god måte, slik at det Stortinget til slutt vedtar, er noe som forhåpentligvis kan stå seg også over de neste 20 årene.

Møte torsdag den 12. februar 2026 kl. 10

12:41]: La meg begynne med å si at Norge har en av de beste helsetjenestene i verden. Det skal vi ha også i fortsettelsen. Vi har aldri behandlet flere pasienter enn det vi gjør nå. Ventetidene er på vei nedover. Vi investerer rekordmye i nye sykehusbygg, og vi har flere leger og sykepleiere på jobb enn veldig mange andre land rundt oss. Vi har tjenester over hele landet, og hvis man blir akutt og alvorlig syk i Norge, vet man at man får tilgang til en av de beste helsetjenestene i verden. Det er ikke tilfeldigheter som har tatt oss dit. Det er kloke politiske valg som har tatt oss dit. Hvis vi skal fortsette å ha helsetjenester i verdensklasse, må vi beholde det som fungerer bra, og så må vi endre det som ikke er godt nok. Arbeiderpartiet mener at det er behov for å gjennomføre en helsereform i Norge. 25 år etter at staten overtok eierskapet til sykehusene, etter at vi innførte helseforetaksmodellen, fastlegeordningen og fritt sykehusvalg, er det på tide å se på helsetjenesten vår med nye øyne – hvordan vi styrer den, hvordan vi organiserer den, og hvordan vi finansierer den. Målet er ikke å endre på systemene for systemenes skyld, for det er ikke i systemene innbyggerne våre har hverdagen sin, og det er ikke i systemene våre fantastiske fagfolk i helsetjenesten har hverdagen sin. Innbyggerne våre er opptatt av at ting fungerer, at de ikke blir kasteballer mellom kommunen sin og sykehuset sitt, at det er korte ventetider, at en får god hjelp, og at vi tar i bruk nye metoder og nye behandlingsformer og kurerer stadig flere sykdommer. For våre ansatte handler det om at de har tillit, at de har frihet, at de har faglig autonomi, at det er nok folk på jobb, at de opplever eierskap til arbeidet sitt, at det er utviklingsmuligheter, at de får forske og utvikle – at vår felles helsetjeneste er en attraktiv arbeidsplass. Det er det denne saken handler om, og derfor har Arbeiderpartiet sagt at nå er tiden inne for å gjøre endringer. Vi må se på styring, organisering og finansiering, men vi må også gjøre det i riktig rekkefølge. Det er over 150 000 ansatte i sykehusene våre. Vi behandler tre millioner pasienter i året. Vi forvalter 238 mrd. kr i sykehusbudsjettet. Da kan man ikke snu opp ned på modellene uten at det er et godt nok kunnskapsgrunnlag for det. Da risikerer vi å gjøre ting verre. Jeg er veldig glad for at det ser ut til å være et flertall i denne salen for at vi nå skal lage en ny finansieringsmodell for sykehus. Hvis det blir vedtatt, kommer regjeringen selvfølgelig til å følge det opp og komme tilbake til Stortinget med forslag om en ny finansieringsmodell for sykehus.

Møte onsdag den 11. februar 2026 kl. 10

51:11] Nå har jeg jo svart ganske utfyllende på dette spørsmålet, basert på de dataene som det var enkelt å få ut av direktoratet, og jeg mener at de svarene i stort underbygger at det er svært få av disse sakene. Det har vært vanskelig å finne eksempler på dem. Jeg legger jo til grunn at direktoratet følger alle lover og regler om både journalføring og arkivering, og offentligheten kan be om innsyn i det offentligheten skal ha innsyn i. Så er det et annet spørsmål, med så store datasett, hva en enkelt kan hente ut til statistiske formål, og hva en ikke enkelt kan hente ut til statistiske formål. Her har man altså gjort et manuelt arbeid og sett på de dataene man har, og etter beste evne svart på det spørsmålet representanten har. Og hvis representanten har flere spørsmål, vil jeg selvfølgelig også sørge for å innhente svar på det fra direktoratet og opplyse så godt jeg kan.

Møte onsdag den 11. februar 2026 kl. 10

50:04]: Jeg svarer på alle de spørsmålene jeg får fra Stortinget, og representanten er selvfølgelig helt fri til å stille ytterligere spørsmål, hvis representanten ønsker at jeg skal innhente mer informasjon om dette. Dette er den vurderingen direktoratet har gjort fram til i dag, og dette er den vurderingen vi har gjort i departementet, når vi altså har gått mange år tilbake og sett på hvilke saker vi har. I spørsmålet ble det jo spurt om hvilke datagrunnlag vi bygger opplysningene på, og jeg håper at dette gir et svar på det datagrunnlaget. Så får vi eventuelt komme tilbake til det, hvis det er ubesvarte spørsmål etter denne runden.

Møte onsdag den 11. februar 2026 kl. 10

47:15]: Etter det Direktoratet for medisinske produkter opplyser, har norske leger og tannleger i perioden 2021–2025 sendt om lag 2,37 millioner søknader om bruk av legemidler via systemet for godkjenningsfritak. I tillegg kommer et betydelig antall søknader på papir. Disse søknadene omfatter i all hovedsak legemidler som har markedsføringstillatelse i et annet land, men ikke i Norge. Der slik markedsføringstillatelse i et annet land ikke foreligger, kan Direktoratet for medisinske produkter etter en medisinsk grunngitt søknad fra lege, og på dennes personlige ansvar, gjøre unntak fra kravet om markedsføringstillatelse etter bestemmelsen i § 2-5 åttende ledd. Som jeg opplyste om i mitt svar på spørsmål nr. 1 059, har legemiddelmyndighetene i perioden behandlet totalt ca. 230 000 søknader. Direktoratet har ikke kunnet opplyse hvor mange av disse søknadene som knytter seg til § 2-5 åttende ledd. Direktoratet fører heller ingen løpende oversikt over hvor mange av disse søknadene som har blitt innvilget. Da jeg i mitt tidligere svar opplyste at svært få avslag etter§ 2-5 åttende ledd blir påklaget, bygger denne opplysningen på informasjon mottatt fra Direktoratet for medisinske produkter. Direktoratet opplyste at de kun har løpende registreringer av klager fra 2021 og fram til i dag, og at det ikke er registrert klager knyttet til åttende ledd før høsten 2025. Før dette tidspunktet forelå det altså ingen klager i direktoratets systemer som gjaldt slike søknader som representanten spør om. Høsten 2025 mottok Direktoratet for medisinske produkter tre klagesaker etter bestemmelsen. Departementet har i tillegg gjennomgått egne klagesaksarkiver for perioden helt tilbake fra 2010 til 2025 for å identifisere eventuelle tidligere klagesaker etter § 2-5 åttende ledd. Denne gjennomgangen viser at departementet ikke har mottatt eller behandlet andre klager etter bestemmelsen enn dem som ble oversendt fra direktoratet høsten 2025. Så opplysningene bygger også på denne gjennomgangen.

Møte onsdag den 11. februar 2026 kl. 10

45:28]: Takk for oppfølgingsspørsmålet. Nå har jeg sagt to ganger at demensplanen kommer denne våren, ikke til neste år. Som jeg sa i mitt første svar, er det nå to bremsemedisiner mot Alzheimer som er til vurdering i Nye metoder. I tillegg til det gjøres det også en vurdering av blodprøvebaserte diagnostiske tester for å kunne utforske nye måter for tidligere å kunne stille diagnose. Så her er det mange initiativer som pågår parallelt, men det er altså foreløpig ingen nordiske land som har tatt i bruk disse bremsemedisinene på statens regning. Det er noen lovende resultater og noen forskningsresultater som viser at dette kan ha effekt på enkelte pasienter, men det er veldig ressurskrevende, og det er for tidlig å si om de medisinene vi i dag har, gir nok nytte sammenlignet med hvor mye de koster. Men som sagt, jeg er grunnleggende positiv til at det skjer framskritt. Vi skal selvfølgelig være foregangsland også innenfor demensomsorgen, og representanten vil se, når vi legger fram en ny demensplan, at Norge har alle ambisjoner om å fortsette det arbeidet.

Møte onsdag den 11. februar 2026 kl. 10

43:17]: For det første, takk for oppfølgingsspørsmålet. Jeg vil si at jeg er grunnleggende optimist med tanke på at det vil komme medisiner som kan bremse utviklingen av Alzheimer. Det vil skje medisinske gjennombrudd, det vil komme nye metoder som gjør at vi kan behandle bedre, og at flere kan ha flere gode leveår også med en veldig alvorlig diagnose. Jeg er helt sikker på at det kommer medisinske gjennombrudd som gjør at vi også kan diagnostisere på et enda tidligere stadium. Så her er vi positive til alle mulige framskritt. Vi er opptatt av at Norge også skal være et attraktivt land å gjøre kliniske studier i, at vi skal være en attraktiv samarbeidspartner for legemiddelindustrien, og at vi skal forske mer på demens, for det er store konsekvenser for dem som får ulike demensdiagnoser, og selvfølgelig også for deres pårørende og for helsetjenesten vår. Vi jobber med å følge opp, som jeg sa i svaret mitt, de anbefalingene vi har fått. Vi kommer om ikke så altfor lenge med en helt ny demensplan, og så vil disse nye metodene tas i bruk etter hvert som de blir vurdert og nytten står i forhold til kostnadene.

Møte onsdag den 11. februar 2026 kl. 10

39:57]: 115 000 nordmenn lever i dag med demens. Ifølge Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse kan tallet øke til rundt 235 000 innen 2050. Alzheimers sykdom er den vanligste formen for demens, og gruppen som kan ha behov for behandling, er derfor stor. Det er varslet at flere nye legemidler mot Alzheimer vil komme de neste årene. To slike legemidler er allerede til vurdering i systemet for Nye metoder. Foreløpig er det ingen nordiske land som har tatt i bruk disse medisinene på statens regning. De foreløpige vurderingene viser at slike behandlinger vil kreve betydelige ressurser. Det gjelder diagnostikk, hyppige MR-undersøkelser og kontinuerlig evaluering av effekt og sikkerhet. Det store pasientvolumet vil kreve mer personell med kompetanse både til å administrere legemidlene og følge opp respons og bivirkninger. Også behovet for medisinsk utstyr vil øke. Samtidig vet vi ennå lite om hvordan behandlingen vil påvirke behovet for pleie og omsorg i de senere fasene av sykdommen, når belastningen er størst. Regjeringen mener derfor at vi må forberede både den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten på nye og potensielt ressurskrevende behandlinger. Det gjelder vurderinger av personellbruk, organisering, legemiddelkostnader og annen ressursbruk. Regjeringen har satt i gang dette arbeidet. En ny demensplan skal legges fram allerede denne våren og gjelde fram til 2030. Planen vil vektlegge forebygging, tidlig diagnostikk og behandling, mer persontilpasset medisin, bedre tjenester og økt bruk av teknologi. Den vil også ta opp særskilte utfordringer i distriktene våre. Bo- og avlastningstilbud og dagaktivitetstilbud må utvikles og skaleres i takt med behovene til pasienter og pårørende. Dette handler dypest sett om å sikre trygghet, kvalitet og forutsigbarhet for en stor pasientgruppe. Regjeringen tar ansvar for å møte de endringene som kommer, og bygger på kunnskap, kapasitet og robuste strukturer for framtiden. Slik legger vi grunnlaget for en mer bærekraftig helse- og omsorgstjeneste – for pasientene våre, for de pårørende og for landet som helhet.

Møte onsdag den 11. februar 2026 kl. 10

38:10]: Jeg registrerer bare at Stavanger universitetssjukehus allerede har behandlet flere pasienter enn det de har gjort det siste året. De tilbyr verdensledende behandling til innbyggerne i Stavanger-regionen. Det er en god og populær arbeidsplass for mange av de ansatte, og jeg er helt sikker på at de som jobber ved Stavanger universitetssjukehus, ikke kjenner seg igjen i denne beskrivelsen. Jeg synes det er beklagelig at representanten her egentlig sier at innbyggerne ikke kan være trygge på at de får god helsehjelp i Stavanger. Jeg lurer på hvilket signal dette sender til hardtarbeidende leger, sykepleiere og helsefagarbeidere, som har jobbet intenst med å få ned ventetidene, som aldri før har behandlet flere pasienter, og som bare vil det beste for sine pasienter, når representanten og hans parti reiser land og strand rundt og driver med denne svartmalingen som det heller ikke er belegg for i fakta. Det er en tøff økonomisk situasjon for mange sykehus. Derfor har vi rekordstore overføringer til sykehusene, for å avhjelpe omstillingen. Dette er jeg helt sikker på at Stavanger universitetssjukehus kommer til å klare.

Møte onsdag den 11. februar 2026 kl. 10

36:02]: Det er det regionale helseforetaket som har sørge-for-ansvaret for at vi skal ha gode pasienttjenester. Det er den modellen vi har for å styre sykehusene, og den var også FrP med på å beslutte i sin tid. Jeg deler ikke denne uendelige svartmalingen fra Fremskrittspartiet. Jeg anbefaler representanten å ta noen besøk til SUS og snakke med de ansatte, tillitsvalgte og verneombud, gå rundt i avdelingene, se på det fantastisk flotte nye sykehuset vi har bygget, og alt det som faktisk fungerer bra. Skal vi gjøre noe med det som ikke fungerer, er det en fordel at vi ikke svartmaler absolutt alt. Jeg tror ikke det er oppskriften på å ta de ansatte på alvor, ei heller bidrar det til god rekruttering til sykehuset eller til at de som jobber der, skal være stolte. Ja, det er utfordringer med å flytte inn i et nytt bygg. Sånn vil det alltid være. Jeg tror alle de som er i private bedrifter som flytter inn i nye, store bygg, også opplever utfordringer i starten. Sånn er det med sykehusene også. Jeg mener at det med den økonomiske rammen som vi har lagt på bordet i statsbudsjettet, som både kompenserer for demografi og kostnadsvekst og også gir rom for aktivitetsøkning oppå der, vil være mulig å gjennomføre.

Møte onsdag den 11. februar 2026 kl. 10

32:45]: Det nye universitetssykehuset i Stavanger ble offisielt åpnet 14. januar i år. Som representanten Sivertsen viser til, har det vært et høyt sykefravær blant en del ansatte ved det nye sykehuset. Dette påvirker naturlig nok kapasiteten og situasjonen til de ansatte som er på jobb. Fra Helse vest og Helse Stavanger er det opplyst at sykefraværet for operasjonssykepleiere på Sentraloperasjon 1 og 2 har vært noe høyt over lengre tid. Per dags dato viser deres oversikter at det var et noe lavere sykefravær i januar enn det var i desember. Det er i så fall en positiv utvikling. Lokalt er det utarbeidet handlingsplaner med konkrete tiltak for oppfølging av sykefraværet – og for å øke operasjonsaktiviteten. Dette følges opp ukentlig. Når det gjelder antall operasjonssykepleiere i Sentraloperasjon 1 og 2 som har vært på jobb, det som gjerne kalles netto månedsverk, skal det ha vært relativt stabilt de siste årene. Det er også overført noen årsverk av operasjonssykepleiere fra en annen avdeling til sentraloperasjon på Ullandhaug. Vi vet av erfaring at det i oppstartsfasen alltid er utfordringer med nye, komplekse bygg, som sykehusene i aller høyeste grad representerer. Det er gjort et omfattende forberedelses- og innkjøringsarbeid. Det jobbes nå på alle nivåer for å få til god arbeidsflyt, god drift og gode tilbud til pasientene. Ikke minst vil jeg understreke at sykehusene også skal være gode arbeidsplasser for de mange ansatte. Helse Stavanger er en IA-bedrift som har stor oppmerksomhet rettet mot sykefraværsarbeid og fraværsoppfølging. Departementet holder seg naturligvis løpende orientert om denne situasjonen og ulike utfordringer som oppstår i alle helseregioner fra tid til annen. Den aktuelle situasjonen ved Stavanger universitetssjukehus følges med på, og den følges opp av helseforetaket både lokalt og regionalt. Jeg legger til grunn at situasjonen tas på alvor, og ikke minst at tiltak iverksettes for å sikre pasientsikkerheten så vel som arbeidsmiljøet for ansatte, og selvfølgelig også gode tjenestetilbud til pasientene på både Ullandhaug og Våland.

Møte torsdag den 5. februar 2026 kl. 10

25:12]: Dette er en viktig debatt, og jeg skal være den første til å si at jeg skjønner veldig godt at det er et sterkt folkelig engasjement for dette, spesielt i Nordland, og vi hører det delvis i Møre og Romsdal. Representantene som er innvalgt fra disse fylkene og valgdistriktene, er selvfølgelig opptatt av å tale denne saken i Stortinget. Det skulle også bare mangle, det er jo det som er det fine med demokratiet. Jeg har bare behov for å nyansere noen av de uttalelsene som er gitt, for det viktigste vi alle må ta ansvar for, er jo at vi kan redde flest mulig liv, at flest mulig får god behandling av høy kvalitet. Det er riktig, som representanten Svardal Bøe sier, at historien om behandling av akutt hjerteinfarkt i Norge egentlig har vært en sensasjon. Det er stadig flere som overlever, og jeg gjentar igjen: Det er altså høyere overlevelse i Norge enn alle de andre nordiske landene. Det er helt riktig at Sverige har flere PCI-sentre, men hva er det som er viktigst for innbyggerne våre – er det at de overlever, eller er det antall behandlingssentre som betyr noe? Jeg sier ikke at flere behandlingssentre ikke nødvendigvis hadde gitt høy kvalitet, jeg sier bare at denne debatten flytter oppmerksomheten litt bort fra det vi egentlig bør snakke om, og det er: Hva gjør vi for at flest mulig pasienter skal overleve, at flest mulig pasienter skal få god behandling? Det er flott at mange representanter har satt seg inn i de ulike fagterminologiene, lest rapporter og satt seg inn det, men denne debatten viser også at det er ganske store faglige uenigheter om hva som er best. Hvilke pasienter som vil ha størst utbytte av trombolyse-behandling, er et tungt medisinskfaglig spørsmål. Hvilke pasienter som skal ha tilgang til PCI, er et tungt medisinskfaglig spørsmål. Noen ganger er det sånn at kort reisevei til behandling er bra, men hvis det er til et tilbud som ikke har best kvalitet, kan kort reisevei andre ganger faktisk svekke sjansene for gode prognoser, heller enn å reise litt lenger for å få det beste tilbudet. Dette handler også om hvordan vi skal sikre nok fagfolk. Jeg tror det er mange regioner som kunne ønske seg ulike typer behandlingssentre. Jeg sa i stad at vi har store avstander i Finnmark. I Finnmark har vi ikke noe PCI-senter, men vi har satset beinhardt på trygg akuttmedisin, trombolyse og fremragende akuttmedisinske tjenester, og vi har høy overlevelse. Innlandet er også en stor region – det er et fylke som er på størrelse med Danmark, tror jeg – men vi har ikke PCI-senter der heller. De pasientene sender vi altså andre steder. Jeg mener fortsatt at det viktigste her må være hva som gir best kvalitet for pasientene. Derfor har vi nå satt i gang arbeidet med ny nasjonal faglig retningslinje. Jeg er glad for at Stortinget ber oss ta den til Stortinget. Hvis det etter den faglige gjennomgangen er behov for å gjøre endringer i tilbudet som også inkluderer Bodø, Ålesund og kanskje andre steder, er jeg sikker på at sykehusene kommer til å følge opp det.

Møte torsdag den 5. februar 2026 kl. 10

54:58]: Som representanten vet, er Arbeiderpartiet med på denne merknaden i komitébehandlingen. Det var litt overraskende for oss at det kom et løst forslag helt på tampen også, men merknaden er vi jo innforstått med og enig i. Jeg er helt sikker på at Helse nord merker seg det og framover vil se på hvordan dette kan gjøres. Det ble sagt noe her om hva fagmiljøer mener og ikke mener. Jeg mener vi skal lytte til alle fagmiljøer, men det må til syvende og sist være noen som fatter en konklusjon. Da er spørsmålet: Skal man i denne salen fatte detaljerte vedtak om hvilke behandlinger vi skal ha på hvilke sykehus, eller skal man la de lokale sykehusstyrene med de lokale fagfolkene, tillitsvalgte, verneombud, faggrupper og lokal ledelse få fatte disse beslutningene? Det er det jeg mener er riktig måte å gjøre det på. Hvis man med de nye nasjonale faglige retningslinjene kommer til at det er behov for å gjøre endringer i dette tilbudet, er jeg helt sikker på at sykehusene kommer til å følge det opp.

Møte torsdag den 5. februar 2026 kl. 10

52:38]: Jeg har svart på det spørsmålet. Jeg har ansvar for det som skjer i Helse-Norge. Denne salen har med overveldende flertall bestemt at mange typer beslutninger skal fattes av de regionale helseforetakene med styrer oppnevnt av staten, fellesskapet, med budsjetter bevilget av denne sal, innenfor lovverk som er besluttet av denne sal. Det er demokratiet. Det er sånn det fungerer. Og ja, jeg mener det er galt at vi skal flytte beslutninger om enkelte pasienttilbud inn i Stortinget, uten at vi har de nødvendige faglige forutsetningene for å vite om det er bra eller dårlig for pasienttilbudet. Det jeg sier nå, er ikke et argument mot døgnåpent PCI-senter i Bodø. Det kan godt hende det er mange gode grunner til å ha det, men den beslutningen skal det være opp til helseforetaket å fatte. Det er sånn vi sikrer at det er best pasientbehandling. Vi har ikke PCI-senter i Finnmark. Det er store avstander der. Vi har det ikke i Innlandet. Vi har det på sentrale steder i landet, slik at vi når over pasientene våre.

Møte torsdag den 5. februar 2026 kl. 10

50:30]: Ja, jeg forsvarer en modell vi har i Norge der disse faglige spørsmålene avgjøres av helseforetakene. Det er ikke fordi jeg skyver ansvaret fra meg, eller fordi jeg er opptatt av systemene. Det er en eneste grunn til det, og det er at jeg er hellig overbevist om at det er det som gir pasientene våre det beste tilbudet. At man skal sitte på Stortinget en sen nattetime og forhandle om hvor vi skal ha PCI-sentre, hvor vi skal ha kreftbehandling, hvilke typer medisiner vi skal gi til pasientene våre på hvilke sykehus, basert på ikke-kliniske vurderinger, basert på kanskje helt andre hensyn enn hva som faktisk gagner pasientene våre – jeg er mot den måten å jobbe på. Det er de samme svarene jeg gir i denne saken hver eneste gang. Så registrerer jeg at vi er på toppen i Norden når det gjelder overlevelse etter akutt hjerteinfarkt. Jeg ser at vi har hatt stort hell med å satse på trygg akuttmedisin i Nord-Norge. Jeg er veldig glad for at vi har et dagtilbud innenfor PCI i Bodø, og jeg er glad for at også pasientene i Nordland får den hjelpen de skal ha.

Møte torsdag den 5. februar 2026 kl. 10

48:16]: For det første synes jeg det er et klokt vedtak. Det er fornuftig å gjøre det. Jeg er veldig glad for at vi allerede hadde bedt Helsedirektoratet om å sette i gang arbeidet med nasjonale retningslinjer, for da er vi i gang med dette arbeidet. Så har Stortinget bedt om å få enda mer, og jeg synes det er et godt formulert forslag. Jeg er veldig glad for at det får flertall. Arbeiderpartiet stemmer selvfølgelig for, og jeg skal bidra til at vi følger det opp på best mulig måte. Så får vi komme tilbake til – og vil gjerne ha dialog med komiteen om det – på hvilken måte Stortinget ønsker å involveres i dette. Det er ikke noe vi har tenkt å bruke veldig lang tid på, men jeg mener det er viktig nå at Helsedirektoratet først får levere sitt oppdrag. Det må være en del av det faglige utgangspunktet for dette. Vi kommer selvfølgelig til å måtte involvere de regionale helseforetakene i dette. Det kan også være andre fagmiljøer vi skal snakke med her. Så må vi finne ut hvordan denne planen skal se ut, og hvordan vi skal involvere Stortinget i det, men dette kommer vi til å følge opp.

Møte torsdag den 5. februar 2026 kl. 10

46:00]: Dette er et faglig spørsmål, det er et faglig spørsmål som sykehusene har ansvar for å vurdere, og det har de gjort. De har kommet til den løsningen som nå ser ut til å fungere ganske godt. Så utelukker ikke jeg at det kan bli endringer i dette tilbudet framover. En av grunnene til at jeg ba Helsedirektoratet om å lage nasjonale retningslinjer for denne behandlingen, er fordi Norge er et ganske annet land enn mange andre land – det er store avstander, vi må ta høyde for vær og vind, og det kan være vanskelig å komme seg til sykehus. Derfor mener jeg vi må ha standarder tilpasset Norge. Vi må også huske på at det er veldig mange pasienter som ikke skal ha PCI ved akutt hjerteinfarkt, de skal ha trombolyse. Det er grunnen til at vi har satset veldig på en trygg akuttmedisin, bl.a. i distriktene, for at vi skal kunne gi god behandling på lavest mulig nivå. Tall jeg har sett fra OECD, viser at vi har best overlevelse etter akutt hjerteinfarkt i hele Norden, og det er vel et uttrykk for at dagens behandlingstilbud grunnleggende sett er bra.

Møte torsdag den 5. februar 2026 kl. 10

44:15]: En annen representant synes jeg sa det ganske bra – det er mange faglige synspunkter i denne saken. Det spørs litt hvilken bakgrunn man har, hvilken erfaring man har, og hvor i landet man jobber. Det har jeg selvfølgelig forståelse og respekt for. Men jeg kan ikke styre Helse-Norge etter innspill fra enkeltpersoner og enkeltfagaktører som mener de vet best. Dette stortinget har besluttet en modell å styre helsetjenestene på, som altså innebærer at det er helseforetakene, sykehusene, som har det faglige ansvaret for hvilken type behandling vi gir, og hvor vi gir denne behandlingen. Jeg brukte et annet eksempel i den forrige saken vi diskuterte, for det foregår også faglige debatter innenfor kreftområdet: Hvilke pasienter skal ha cellegift, hvem skal ha stråleterapi, og hvem skal ha immunterapibehandling? Det blir stadig mer persontilpasset behandling, og jeg mener at dette må sykehusene våre få avgjøre. Det er den beste måten vi kan sikre at flest mulig overlever på, ikke at vi bringer spørsmålene inn i stortingssalen.

Møte torsdag den 5. februar 2026 kl. 10

43:22]: Jeg svarer på de spørsmålene jeg får fra komiteen. Hvis komiteen har andre spørsmål, eller mer detaljerte spørsmål i forbindelse med behandlingen av enhver sak, er komiteen selvfølgelig fri til å sende spørsmål om det.

Møte torsdag den 5. februar 2026 kl. 10

40:31]: La meg begynne med å si at Norge har et godt tilbud for behandling av hjerteinfarkt. Forekomsten av hjerteinfarkt er betydelig redusert de siste 10–15 årene, og i internasjonal sammenheng har vi gode resultater for overlevelse etter hjerteinfarkt. Det er bra, det viser at dette helsesystemet vårt er ganske bra. Jeg har stor forståelse for det store engasjementet om behandlingstilbudet for hjerteinfarkt. Jeg har vært mange ganger i Bodø og møtt folk i tog, snakket med aksjonister, dyktige fagfolk, innbyggere og andre som brenner for sitt sykehus, og jeg forstår det veldig godt. Jeg har også vært i Ålesund og har stor forståelse for den diskusjonen som går der. Det er fordi dette handler om tryggheten vår, det at vi får best mulig behandling når det haster. Jeg mener fremdeles at det må være et faglig spørsmål hvilken behandling pasientene skal ha, og også hvor tilbudene skal ligge. Jeg ser at det er behov for å utvikle en retningslinje for behandling av hjerteinfarkt med anbefalinger som er tilpasset norske forhold. Derfor har jeg allerede gitt Helsedirektoratet i oppdrag å utarbeide en slik retningslinje. Jeg tror at en sånn retningslinje vil kunne gi et godt faglig grunnlag som kan anvendes i hele landet. Her skal selvfølgelig også pasientorganisasjonene involveres i arbeidet. Styret i Helse nord har vedtatt at invasiv kardiologi skal være faglig, organisatorisk og administrativt samlet i ett senter ved UNN. Dette senteret har to driftssteder: et døgnkontinuerlig senter lokalisert ved UNN i Tromsø og et dagtilbud lokalisert ved Nordlandssykehuset HF i Bodø. Vi skal selvfølgelig nå følge opp de retningslinjene som kommer, og legge til rette for at vi også i framtiden vil ha et godt tilbud innenfor behandling av hjerteinfarkt i Norge.

Møte torsdag den 5. februar 2026 kl. 10

05:56]: Jeg vil bare understreke at regjeringen har fulgt opp Riksrevisjonens rapport, og det har også Stortinget gjort – bl.a. da vi behandlet Nasjonal helse- og samhandlingsplan, gjennom de oppdragene vi har gitt til Helsedirektoratet, og gjennom omleggingen av rehabiliteringstilbudet som de regionale helseforetakene har gjennomført. Helseforetakene er altså er heleid av det norske folk, denne sal, 100 pst. eid av alle vi som bor i dette landet og betaler skatt. Alt det nevnte som er gjort, er oppfølging av Riksrevisjonens rapport. Men det Stortinget er i ferd med å gjøre nå, er egentlig å sette oppfølgingen av Riksrevisjonens rapport i revers. For akkurat de tingene Riksrevisjonen påpekte, og som vi har prøvd gjøre noe med, skal vi likevel ikke få lov til å gjøre noe med. Det er det store dilemmaet i denne saken. Til representanten Hoksrud: Som jeg sa i det første innlegget, og jeg har også svart på flere spørsmål fra Stortinget om dette tidligere: Den dreiningen som nå skjer fra døgn over til dag og poliklinikk, er altså i tråd med de beste faglige vurderingene som er gjort i de regionale helseforetakene. Fagmiljøene i helseregionene har i sine innspill anbefalt en tydelig dreining. Så er det viktig å si at de innbyggerne som har behov for døgntilbud, f.eks. fordi de har medisinske behov utover dagtid, gjennom hele natten eller helgen, de må selvfølgelig få et døgntilbud. Det er jo ikke sånn i denne anskaffelsen at det ikke lenger vil være døgntilbud, men det er også riktig at det blir langt flere dagtilbud. Det er jo det som er grunnen til at 70 pst. flere i Helse sør-øst nå kan få rehabilitering. Jeg synes det er et betimelig spørsmål å stille seg: Er ikke det viktigste at innbyggerne våre får god hjelp? Hvorfor skal vi på død og liv påtvinge et døgntilbud på dem som kan ha like stor nytte av et dagtilbud, hvis det også innebærer at langt flere enn i dag kan få denne hjelpen? Og for å stille et annet spørsmål: Hvis det for en del pasienter er like bra med et dagtilbud som et døgntilbud, hvorfor skal skattebetalerne da belastes for den dyreste løsningen, når den nest dyreste løsningen er like bra? Og for å stille et tredje spørsmål: Vi har fantastiske fagfolk i vår helsetjeneste. De er helter alle sammen: jobber i offentlig helse, ideell helse, privat helse – hver dag står de på for oss innbyggere for at vi skal ha et godt tilbud. Men det er mangel på helsepersonell. Hvorfor skal vi da påtvinge at helsepersonell skal sitte nattevakt når det ikke er medisinskfaglige grunner for det, og de heller kunne brukt det helsepersonellet der det er behov for det? Det er disse spørsmålene denne saken reiser, og det er derfor jeg mener de regionale helseforetakene bør få gjennomføre denne prosessen ut fra sine faglige vurderinger.

Møte torsdag den 5. februar 2026 kl. 10

49:04]: Dette har vært en lang og god debatt. Jeg tipper den heller ikke er ferdig helt ennå. Vi står overfor en situasjon hvor Stortinget ser ut til å ville instruere regjeringen til å skulle instruere helseforetakene – som altså utgår fra dette storting, og som er organisert på den måten dette storting demokratisk har besluttet at vi organiserer helsetjenestene våre på – å gjøre store endringer som ingen kan gi svar på hvordan skal løses. Jeg har stilt flere spørsmål fra denne talerstolen i dag som jeg legger merke til at flertallspartiene ikke svarer på. Hva med alle de aktørene som har fulgt anbudsreglene til punkt og prikke – flinke, norske, dyktige ideelle og private aktører som har levert anbud, konkurrert på like vilkår, og som helt siden i høst har trodd at de skal levere rehabiliteringstjenester? Hva skal vi fortelle de som nå rekrutterer, de som ansetter, de som begynner å ta imot pasientene? I Helse sør-øst har enkelte av de rehabiliteringsinstitusjonene som har vunnet kontrakt – som Stortinget vil at vi skal annullere – allerede tatt imot de første pasientene. Representanten Eilertsen kan snakke så mye han vil om handlekraft, men jeg antar at handlekraft for representanten Eilertsen er at vi nå skal sende barn og deres foreldre hjem fra rehabiliteringsinstitusjoner fordi vi skal annullere en anbudsrunde. Ingen gir svar på det. Dette er et klart brudd på loven om offentlige anskaffelser. Det er ikke lov å direktetildele på den måten stortingsflertallet ønsker å gjøre det. Hvordan skal vi løse det? Dette kommer til å påføre helseforetakene mange hundre millioner kroner i ekstrakostnader. Hvor skal vi ta de pengene fra? Representanten Sve kan snakke seg varm om at han skal finne to, tre eller fire hundre millioner kroner ekstra, og den leksen om utenlandssløsing har vi hørt en million ganger før, men det er ikke en krone til rehabilitering i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett. Jeg sjekket akkurat. Hvis det er så enkelt, hvorfor er det ikke gjort? Og hvis vi skal snakke om sykehusøkonomi: Det var da Fremskrittspartiet som hadde finansministeren som endret rentebetingelsene for sykehusene i 2018, sånn at de skulle betale markedsrente. Det var Fremskrittspartiet som hadde finansministeren som kompenserte 80 pst. istedenfor 100 pst. for demografien, som gjorde at vi fikk et nedtrekk i sykehusene. Litt sammenheng mellom liv og lære må det faktisk være. Det er ikke riktig at sykehusene våre ikke har vært opptatt av kvalitet i denne anskaffelsen. Kvalitet har vært et gjennomgående tema i anskaffelsen. Det er ikke riktig at færre får tilbud om rehabilitering. Flere får tilbud om rehabilitering. Med denne måten å styre helsetjenesten på – etter innfallsmetoden – blir det bare én skadelidende part, og det er norske pasienter.

Møte torsdag den 5. februar 2026 kl. 10

24:43]: Rehabiliteringstjenestene våre er til for innbyggerne våre og for pasientene våre, og de fortjener det beste tilbudet. Grunnen til at jeg blir så engasjert i denne saken, er at jeg er alvorlig bekymret for at tilbudene til pasientene våre nå ødelegges. Det snakkes en del i denne salen om de private tilbyderne som ikke har fått tildelt avtale. Jeg skjønner at det er vondt og vanskelig. Når en har levert et tilbud med kvalitet og kompetanse over tid, er det aldri hyggelig å se at det er noen andre som kommer foran i køen og vinner anbudsrunden. Men det er ingen i denne salen i dag som har snakket om alle de private og ideelle tilbyderne som faktisk nå har vunnet anbud. Dem har jo stortingsflertallet tenkt å stoppe. Dette er aktører som har vært med i en anskaffelsesprosess som har pågått over tid. Tildelingene ble gjort i fjor høst. Nå er vi i februar 2026. En sier også at en nå skal gjøre et skille – de som har rukket å sette navnetrekket sitt på kontrakten, skal få lov til å levere tjenester, mens de som ikke har inngått kontrakt, men som siden i fjor høst har hatt berettiget grunn til å tro at de skal levere, og som sikkert har begynt å ansette folk og bygge opp kompetanse og klargjøre for å ta imot innbyggere om kort tid, skal ikke få lov til å drive videre. Det som kommer til å skje, er at vi nå får et lappeteppe av rehabiliteringstilbud. Noen skal få fortsette, andre skal ikke få fortsette. Hvem er det det går ut over? Det er ikke byråkratene i Helsedepartementet – jo, kanskje hvis de bruker rehabiliteringstjenestene – det er jo folk som bruker tjenestene. En annen ting: Når vi gjentatte ganger fra regjeringens side har opplyst Stortinget om at med disse anskaffelsene er det i dag langt flere innbyggere enn før som får tilbud om arbeidsrettet rehabilitering, hvorfor stoler ikke Stortinget på den informasjonen? Og hva vil da flertallet i Stortinget si til alle de 70 pst. flere enn før i Helse sør-øst som nå ville fått et tilbud, men som ikke får det fordi vi skal påtvinge Helse sør-øst en anskaffelse de mener er feil? Jeg følger selvfølgelig opp Stortingets vedtak. Jeg har aldri sagt noe annet, men dette har altså blitt kastet på oss i tolvte time, og da – til representanten Eilertsen – plikter jeg faktisk å opplyse Stortinget om økonomiske og juridiske konsekvenser av det Stortinget har tenkt å vedta. Når jeg ikke fullt ut kjenner rekkevidden av de konsekvensene, bl.a. fordi Stortinget ikke engang selv vet hvordan dette forslaget skal tolkes, må jeg svare ærlig og si: Da må vi komme tilbake til Stortinget, hvis dette blir vedtatt, med hvordan dette forslaget skal gjennomføres. Til sist: Hvordan skal stortingsflertallet dekke opp de mange hundre millioner kronene som nå forsvinner? Til representanten Sve: Dette går ut over de offentlige sykehusene i Helse Møre og Romsdal, og det burde representanten Sve fortelle innbyggerne der.

Møte torsdag den 5. februar 2026 kl. 10

28:28]: Ja, absolutt. Arbeiderpartiet er også en del av flertallet i enkelte av disse forslagene. Vi har allerede bedt Helsedirektoratet om å lage nye faglige retningslinjer. Vi vil gjerne komme tilbake til Stortinget med en plan for dette. Det er helt sikkert mer vi kan gjøre bedre og annerledes. Denne saken viser noe veldig viktig, og det er spørsmålet om vi som politikere, folkevalgte og regjeringsmedlemmer skal gjøre vedtak som griper langt inn i det som ligger til fagmiljøene å beslutte. Da lurer jeg på: Er det neste at vi i denne salen skal sitte og bestemme om pasienter som får kreftbehandling, skal ha cellegift, om de skal ha strålebehandling, om de skal ha immunterapi? Skal vi i denne salen bruke tiden vår på dypt faglige spørsmål, og egentlig da i praksis utvise en dyp mistillit til de fagfolkene og de ekspertene vi har ansatt i våre direktorater og i våre sykehus, og det basert på innspill fra enkeltaktører som har tapt en anbudskonkurranse som er gjennomført i tråd med loven om offentlige anskaffelser? Jeg mener det er feil.

Møte torsdag den 5. februar 2026 kl. 10

26:04]: Jeg er litt opptatt av at vi skal bruke penger på det som har effekt. Det er skattebetalernes penger vi forvalter, og jeg understreker igjen at stortingsflertallet nå er i ferd med å påføre de offentlige sykehusene mange hundre millioner kroner i ekstrakostnader som ingen har inndekning for. Det er ikke sånn vi styrer et land. Jeg sjekket hva som har vært utnyttelsen av de døgnplassene vi har. I 2025 var det om lag 90 pst. av den tilgjengelige døgnkapasiteten i Helse sør-øst som ble brukt. Det betyr at en av ti døgnplasser står tomme, og likevel skal altså Stortinget pålegge de offentlig eide sykehusene å bruke massevis av penger på tomme døgnplasser. Det er ikke sånn vi styrer helsetjenesten. Jeg sa også i en tidligere replikkveksling at her har helseforetakene, de offentlige sykehusene, lagt vekt på et betydelig faglig kunnskapsgrunnlag over tiår, som viser at mange pasienter har godt utbytte av poliklinisk tilbud, dagtilbud, men det er noen som mener at Stortinget vet bedre enn det fagmiljøene våre og sykehusene våre gjør, og det må jeg bare erkjenne.

Møte torsdag den 5. februar 2026 kl. 10

23:48]: Vi behandlet jo bl.a. Nasjonal helse- og samhandlingsplan. Der ga stortingsflertallet noen tydelige føringer til denne anskaffelsesprosessen. Den har både Helse Midt-Norge og Helse sør-øst lojalt fulgt opp. Det var denne sal som sa at man vil ha en egen kategori på arbeidsrettet rehabilitering. Det har helseforetakene lojalt fulgt opp. Det var denne sal som sa at man ønsket at vi skulle satse på distriktstilbud, bl.a. at de som har reisevei, skulle få overnattingstilbud og kunne være igjen på rehabiliteringsinstitusjonen også i helgen, og ikke måtte reise hjem. Det har altså helseforetakene fulgt opp. Vi behandlet Riksrevisjonens rapport, som egentlig i praksis sier at vi bruker masse penger på å anskaffe noe vi ikke vet kvaliteten på. Det har vi lojalt fulgt opp gjennom at man nå har brukt de beste faglige vurderingene, jobbet grundig med dette i sykehusene og gjennomført en anskaffelse i henhold til loven om offentlige anskaffelser. Så er det altså noen som har vunnet, og noen som har tapt. Summa summarum er det langt flere enn i dag som vil få tilbud om rehabilitering. Så registrerer jeg at for enkelte er det viktigere å ta det enkeltaktører sier, for god fisk, enn å stole på det de offentlige sykehusene, som har ansvar for anskaffelser, sier.

Møte torsdag den 5. februar 2026 kl. 10

22:09]: Takk for også det spørsmålet. I mitt svarbrev gjorde jeg komiteen oppmerksom på at dette ville kunne ha juridiske og økonomiske implikasjoner, men det forslaget som nå ser ut til å ha flertall i denne salen, har altså kommet opp helt i innspurten. Departementet er ikke blitt bedt om å gjøre faglige vurderinger av dette. Jeg er enig med dem i denne salen som så langt har sagt at det ikke er sånn vi bør behandle så store saker. Vi snakker altså her om en sak som kan ha mange hundre millioner kroner i direkte ekstrakostnader for sykehusene. Vi vil nå utsette sykehusene for betydelig prosessrisiko. Her er det aktører som har fått kontrakter gjennomført etter loven om offentlige anskaffelser i fjor høst, som allerede har startet tilbudet. De aner ikke om dette skal drives videre eller ikke. Vi risikerer søksmål. Vi risikerer nå at vi får store hull i rehabiliteringstilbudet. Mange skal starte opp til sommeren, og vet ikke nå hva som eventuelt vil gjelde. Dette er ikke å forsvare pasientene. Dette er det motsatte: å sette pasientenes helsetilbud i fare.

Møte torsdag den 5. februar 2026 kl. 10

20:13]: For å svare på det andre spørsmålet først, avventer jeg Stortingets endelige vedtak, og så får jeg komme tilbake til Stortinget med hvilke konsekvenser det har. Men også Stortinget må forholde seg til de lovene Stortinget har besluttet. Når det gjelder det første spørsmålet, har jeg faktisk lest Riksrevisjonens veldig harde rapport, som har vist hvordan vi gjennom år i Norge har brukt store penger på å anskaffe rehabiliteringstjenester uten at vi har hatt nok kunnskap om effekten. På bakgrunn av den riksrevisjonsrapporten ba vi altså de offentlig eide sykehusene om å legge om praksisen i tråd med faglige rutiner. Det er ikke sant at dette tilbudet raseres. Det er flere enn i dag som kommer til å få tilbud om arbeidsrettet rehabilitering. Men ja, i alle offentlige anskaffelser vil det jo være sånn at noen private aktører vinner, og noen private aktører taper. Sånn er det når man leverer til det offentlige, og jeg mener ikke vi skal sette hele anskaffelsesregelverket ut av spill på grunn av den saken.

Møte torsdag den 5. februar 2026 kl. 10

18:12]: Jeg har vært på besøk hos flere aktører. Helseregionene, våre offentlige sykehus, har lagt til grunn et betydelig faglig vurderingsgrunnlag og kunnskapsgrunnlag, som over tiår dokumenterer god effekt av polikliniske tilbud og dagtilbud. Jeg må få stille spørsmålet annerledes, i en debatt der vi vanligvis er opptatt av at skattebetalernes penger skal brukes effektivt: Hvorfor i all verden skal vi pålegge sykehusene våre å kjøpe døgntjenester de ikke mener det er behov for? Det er sløsing med skattebetalernes penger. Hvorfor i all verden skal det være dyrt og viktig helsepersonell til stede på rehabiliteringsinstitusjoner på kvelder og helger når de ikke yter helsehjelp? Det flertallet nå legger opp til, er sløsing med skattebetalernes penger. Her flytter man altså faglige vurderinger – i enden av en anskaffelsesprosess som er gjennomført i henhold til loven om offentlige anskaffelser – inn i stortingssalen, med mange hundre millioner kroner i ekstrakostnad for skattebetalerne, som ingen av partiene har svart på hvordan de skal finansiere.

Møte torsdag den 5. februar 2026 kl. 10

16:09]: Jeg er helt uenig. Det er stortingsflertallet som nå legger opp til at mange færre pasienter enn de som kunne ha fått det, vil få tilbud om arbeidsrettet rehabilitering. De anskaffelsene Helse sør-øst nå har gjennomført, innebærer altså at 70 pst. flere pasienter vil få tilbud om arbeidsrettet rehabilitering. Så jeg lurer litt på hva representanten har tenkt å si til de menneskene som nå har utsikter om å skulle få bedre og mer rehabilitering, og som ikke får det. Det er et faglig spørsmål om våre innbyggere har behov for polikliniske tilbud, om de har behov for dagtilbud, om de har behov for dagtilbud med overnatting, eller om de har behov for døgntilbud. Det er ingen i denne salen som har kunnet legge fram dokumentasjon for meg som tilsier at vi politikere skal gripe inn i faglige vurderinger og pålegge de offentlige sykehusene å anskaffe tjenester de ikke mener er i innbyggernes interesse. Det stortingsflertallet nå legger opp til, er jo det stikk motsatte av det Riksrevisjonen ba oss om å gjøre.

Møte torsdag den 5. februar 2026 kl. 10

12:23]: Norge har et for høyt sykefravær og for mange som er utenfor arbeidslivet. Regjeringens prosjekt «En friskere befolkning» har mange initiativ for å redusere sykefraværet. Jeg deler motivasjonen for representantforslaget og er enig i at rehabiliteringstilbudet må styrkes, slik at flere kommer i arbeid. Samtidig mener jeg at flere av forslagene fra flertallet vil ha uheldige, utilsiktede og veldig negative virkninger. De regionale helseforetakene, altså våre offentlig eide sykehus, sørger for et variert tilbud innen arbeidsrettet rehabilitering. Vi har altså ikke et forskningsgrunnlag som tilsier behov for enda mer døgnbasert rehabilitering. Gjennom de nye avtalene med private leverandører vil mange flere pasienter få tilbud om arbeidsrettet rehabilitering, og det står nå i fare. Nav tilbyr som kjent arbeidsforberedende trening og arbeidsutprøving som en kan søke seg til. Helsetjenestens tilbud om arbeidsrettet rehabilitering er en viktig del av det hele, og det skjer etter en helsefaglig vurdering og henvisning fra fastlege. Pasientene blir vurdert og prioritert i tråd med pasientrettighetsloven, som Stortinget har sluttet seg til. Etter å ha sett komiteens innstilling kan jeg ikke bruke mer av innlegget til viktige initiativ for å få flere i arbeid. Forslaget om en annullering av rehabiliteringsanskaffelser, uten saklig grunn, vil ha alvorlige juridiske og økonomiske konsekvenser. Forslaget ble fremmet i slutten av komiteens behandling og er derfor ikke omtalt i mitt brev til komiteen. Stortinget pålegger helseregionene i realiteten en ulovlig anskaffelse, forlengelse av kontrakter med institusjonene, og dette er å anse som et ulovlig direktekjøp. Og jeg må gjøre Stortinget oppmerksom på at det her påløper en stor risiko for søksmål, krav om erstatninger og store tap for skattebetalerne. Riksrevisjonen var for en tid tilbake helt tydelige på at departementet måtte følge opp de regionale helseforetakenes avtaler og sørge for at «bruken av private rehabiliteringsinstitusjoner tar høyde for at ny og bedre praksis tas i bruk». Det sluttet Stortinget seg til, og det er den beskjeden våre offentlige sykehus har fått og må gjøre, og det er det de mener at de har gjort. Det vil alltid være sånn ved offentlige anbud, som gjøres i henhold til loven om offentlige anskaffelser, som denne salen har besluttet, at noen private aktører vil vinne og noen vil tape. For dem som vinner, er det positivt, for dem som taper, er det negativt. Men sånn er altså spillereglene, og det er disse spillereglene som det norske demokratiet har besluttet, som flertallet i denne sal nå ser ut til å se bort fra. Jeg mener det er uheldig hvis Stortinget ønsker å stoppe faglig begrunnede anskaffelser fordi flertallet ikke liker resultatet av anskaffelsen.

Møte onsdag den 4. februar 2026 kl. 10

21:25]: Dette er et ansvar styrene har i henhold til norsk lov, til eierskapsmeldingen og til prinsipper for god eierutøvelse, og eier har tillit til at styret gjør de riktige vurderingene. For å snu litt på det: Det ville jo vært litt rart når åpenhet om kostpris ikke er vanlig bransjestandard i tidligfasemarkedet, at eier skulle gått inn og pålagt våre egne investeringsselskaper å gjøre tilsvarende. Det ville vært en betydelig risiko for at vi da svekker måloppnåelsen, som altså er høyest mulig avkastning over tid, innenfor bærekraftige rammer. Det å eventuelt skulle pålegge selskaper med statlig eierandel helt eller delvis andre spilleregler eller andre vilkår som ikke er i tråd med kommersiell praksis og det konkurrerende virksomheter og selskaper gjør, mener jeg ville vært feil. Så er det full åpenhet om avkastning, om resultater, årsregnskapet offentliggjøres. Hvis Stortinget på et tidspunkt vil diskutere eierskapsutøvelse og eierskapsprinsipper, er det mulighet for å gjøre det når en behandler eierskapsmeldingen.

Møte onsdag den 4. februar 2026 kl. 10

19:40]: Takk for oppfølgingsspørsmålet. Dette er jo et ansvar styret har. Styret står ansvarlig overfor eier og skal levere på det som er eier, altså fellesskapets mål med eierskapet. Det er å sikre høyest mulig avkastning over tid, innenfor bærekraftige rammer. Da er det viktig at vi som eier også har tillit til at styret gjør de forretningsmessige vurderingene, de kommersielle vurderingene og avveiningene som i størst mulig grad er med på å bygge opp under dette. Når selskapene selv har gjort disse vurderingene og kommet til at den praksisendringen som nå er foretatt, den måten en her ønsker å rapportere på, er det som best fremmer eiers verdier i selskapet, har vi også tillit til at dette er den riktige måten å gjøre det på. Alternativet ville jo vært at staten som eier går inn og overprøver og gjør en helt annen vurdering enn det styret har gjort. Jeg mener det ville møtt mange utfordringer knyttet til rolle- og ansvarsfordelingen, hva som er styrets ansvar, og hva som er eiers ansvar. Det kunne rokket ved den jobben styrene faktisk skal gjøre, og jeg er bekymret for at det også kunne svekket statens verdier i disse selskapene.

Møte onsdag den 4. februar 2026 kl. 10

15:35]: Da Stortinget behandlet eierskapsmeldingen våren 2023, stilte Stortinget seg bak statens mål med eierskapet i Investinor og Nysnø. Det er altså høyest mulig avkastning over tid, innenfor bærekraftige rammer. Staten stiller forventninger til selskapene på en rekke områder. Det skal bidra til måloppnåelsen, som altså er høyest mulig avkastning over tid, innenfor bærekraftige rammer, og også til rapportering. Styrene i selskapene har ansvar for å vurdere hvordan selskapet skal vektlegge og arbeide med de ulike forventningene. Styret er ansvarlig for selskapets virksomhet i henhold til norsk lovgivning, og det er også ansvarlig for at selskapet rapporterer på en måte som gir eierne og allmennheten et rettvisende bilde av virksomheten, og som benytter anerkjente rapporteringsstandarder. Det er ikke uvanlig at selskaper fra tid til annen justerer eller videreutvikler sin rapportering innenfor gjeldende lovkrav og relevante regnskapsstandarder. Endringer i rapporteringspraksis kan derfor være en normal del av virksomhetsstyringen, f.eks. når markedsforhold, forretningsmodeller eller konkurransesituasjonen tilsier tilpasninger. Jeg minner igjen om at målet med dette eierskapet er høyest mulig avkastning over tid, innenfor bærekraftige rammer. Nysnø og Investinor gir uttrykk for at endringene i rapporteringen ble gjort basert på en forretningsmessig, kommersiell vurdering. Åpenhet om kostpris er altså ikke vanlig bransjestandard i tidligfasemarkedet. Det er heller ikke et krav i henhold til anerkjente rapporteringsstandarder. Selskapenes medinvestorer oppgir heller ikke kostpris på porteføljeselskapene i sine regnskapsrapporter. Selskapene gir uttrykk for at offentlig innsyn i kostpris kan svekke selskapenes posisjon i kommersielle forhandlinger. Det kan negativt påvirke måloppnåelsen og på den måten også ha negativ påvirkning på verdiskapingen og på statens verdier i de nevnte selskapene. Dette ville f.eks. kunne komme til uttrykk i forbindelse med forhandlinger om salg. Igjen: Statens mål med eierskapet skal være høyest mulig avkastning over tid, innenfor bærekraftige rammer. Ettersom disse selskapene også investerer sammen med private aktører og på like vilkår, det er også et viktig prinsipp, innebærer altså deling av kostpris at informasjon om medinvestorers posisjoner og verdsettelser også blir offentliggjort. Selskapene hevder at dette også kan skade medinvestorenes interesser, som igjen kan ha negativ utvikling for verdiene og statens mål med dette eierskapet. Jeg vil også legge til at statlig eierskap ikke urettmessig skal medføre andre konkurransevilkår, verken fordeler eller ulemper, sammenlignet med selskaper uten statlig eierandel. Det er ett av ti prinsipper for god eierutøvelse i staten, som også Stortinget i mange år har sluttet opp om. Statens forventninger til åpenhet og rapportering er beskrevet i statens eierskapsmelding, og selskapenes arbeid med dette følges også opp i den løpende eierdialogen.

Møte onsdag den 4. februar 2026 kl. 10

13:46]: Jeg skal ikke nå forskuttere hva som blir det endelige innholdet i dette, og hvordan denne samarbeidsavtalen kommer til å se ut, og akkurat hvilke konsekvenser det får for funksjonsdeling og struktur, både i fredstid og med tanke på å være forberedt på eventuelle andre scenarioer som kan skje. Men det jeg kan si, er at dette arbeidet er prioritert, og at det heldigvis har skjedd en del grep. Jeg er veldig glad for at representanten stilte spørsmålet, slik at jeg også fikk muligheten til å orientere Stortinget om det. Vi kommer til å følge tett med på dette framover. Det gjelder selvfølgelig Narvik, men jeg vil legge til at det gjelder hele landsdelen. Det gjelder for øvrig alle sykehusene våre i hele Norge, som nå framover er nødt til å tenke annerledes om sin beredskap. Jeg kan legge til at vi i fjor ga flere andre oppdrag til sykehusene akkurat når det gjelder beredskap. Vi har jo behandlet en helseberedskapsmelding, og vi jobber nå tett med EU om deltakelse i EUs helseunion. Vi ser også at det er et europeisk engasjement blant våre allierte rundt nettopp et sivilt-militært samarbeid, og at mange ser til Norge for inspirasjon.

Møte onsdag den 4. februar 2026 kl. 10

11:56]: Takk for oppfølgingsspørsmålet. Som jeg sa, er det allerede inngått en samarbeidsavtale med Hæren, og så er en i ferd med å inngå en avtale med Forsvarets sanitet. Jeg kan dessverre ikke svare eksakt nå på hvor langt unna det arbeidet er, men jeg opplever at det har høy prioritet, både i helseforetaket og i Forsvaret, og at alle forstår viktigheten og betydningen av dette. Jeg er også veldig glad for at representanten stiller spørsmål om dette, for jeg tror vi må innstille oss på å være forberedt på både sannsynlige og usannsynlige scenarioer i tiden framover. Vi har én helsetjeneste i fredstid, men vi har også én helsetjeneste i krisetid og i krigstid, som er den samme helsetjenesten. Vi må sørge for at den helsetjenesten er dimensjonert til å være robust nok, og at vi har gode beredskapsplaner innenfor en lang rekke ulike områder – det handler om logistikk, om intensiv- og akuttkapasitet, kompetanse, struktur. At dette er på plass, og at det er et godt samarbeid mellom sivil og militær sektor her, mener jeg er avgjørende, og det arbeidet må bare fortsette.

Møte onsdag den 4. februar 2026 kl. 10

09:29]: Takk for et godt og viktig spørsmål. Helseberedskap er, som representanten er inne på, en helt sentral del av totalforsvaret, og Helse Nord har en nøkkelfunksjon i Nord-Norge. I 2024 fikk Helse Nord RHF derfor en ekstrabevilgning nettopp for å kunne opprettholde akuttilbudet ved Narvik sykehus, for å understøtte Forsvarets behov. Det oppdraget er gjennomført ved at akuttilbudet holdes i drift. For Forsvaret har Narvik sykehus en særlig viktig rolle i forbindelse med alliert mottak, noe vi også ser tydelig i planleggingen av øvelsen Cold Response 2026. Forsvarets sanitet vil der bidrar med gjennomføring av krigskirurgikurs i Narvik, samtidig som det skal øves på å styrke kapasiteten ved Narvik sykehus med militært helsepersonell. Helse Nord RHF har over flere år brukt de årlige militære øvelsene i nord til å trene sammen med Forsvaret, bl.a. på massetilstrømming av pasienter til flere sykehus. Det samme vil vi gjøre i år, med Narvik sykehus som en viktig arena. Dialogen og samarbeidet mellom Forsvaret og Helse Nord oppleves som god og konstruktiv. Planverket vårt er nå i ferd med å bli synkronisert i tråd med NATOs krav og forventninger. Som ledd i dette har Helse Nord RHF også inngått en samarbeidsavtale med Hæren, og er også i ferd med å inngå en avtale med Forsvarets sanitet. Dette legger altså til rette for et tett og robust sivil-militært samarbeid om helseberedskap i nord.

Møte onsdag den 4. februar 2026 kl. 10

07:32]: Jeg har aldri sagt at vi skal gjenta feilene våre. Jeg vil gjerne høre hva som er representantens alternative forslag for å løse denne situasjonen, annet enn her og nå å finne en praktisk løsning. Jeg vet at representanten nå kommer til å si at vi må skille drift og investeringer, og det er helseforetaksmodellen som er roten til alt vondt i verden, men det hjelper ikke de ansatte ved Stavanger universitetssykehus at vi eventuelt kanskje kan diskutere og bli enige om en reform for sykehusene langt der framme. Vi må løse denne utfordringen her og nå. Jeg vil også ta avstand fra denne beskrivelsen av at det er noen som her tar beslutninger over hodene på dem som jobber der. Som jeg sa: Da denne avdelingen ble prosjektert i 2018, var altså fagmiljøene fornøyde med løsningen. Så erfarte man at da sykehuset sto ferdig, var det ikke så ideelt som man trodde likevel. Mener representanten at vi ikke skal involvere fagmiljøene, eller når at fagmiljøene sier at dette er en måte vi ønsker å gjøre dette på, skal vi da overprøve dem herfra og si nei? Eller skal vi da ha tillit til at de fatter beslutningene, og også gi dem tillit til å justere kursen hvis det er behov for det?

Møte onsdag den 4. februar 2026 kl. 10

05:24]: Jeg er helt enig i at det er lærdom i alle sykehusprosjekter. De fleste bygges jo heldigvis på tid og budsjett, og de fleste blir veldig gode sykehusbygg. Jeg vet ikke om representanten har besøkt nye Stavanger universitetssykehus – det kan godt være – men jeg håper representanten er enig i at det i stort er et fantastisk nytt sykehus. Sammenlignet med veldig mye av det som bygges og finnes i Europa, er det helt i toppklasse. Det er også litt viktig at vi ikke gjør denne saken mye større enn det den er. Det at man på én enkeltavdeling på et nytt sykehus etter noen uker og måneders drift, finner ut at man vil gjøre noen bygningsmessige tilpasninger, kunne kanskje ha vært unngått, eller kanskje kunne det ikke vært unngått. Noe av dette skyldes nok at man går inn i det nye bygget, lærer seg det å kjenne og finner ut at det er behov for å gjøre tilpasninger. Vi må ikke glemme at dette i stort er et enormt løft for hele regionen, for dem som jobber der, for pasientene og for pårørende, og at det er viktig at vi fortsetter denne prosessen, sånn at vi får realisert hele SUS – et moderne, framtidsrettet sykehus.

Møte onsdag den 4. februar 2026 kl. 10

01:15]: Takk for spørsmålet. Det nye sykehuset i Stavanger vil gi oppgraderte bygg for pasienter og ansatte. Det nye sykehuset er helt riktig bygget med ensengsrom. Jeg må minne om at det altså er helt i tråd med anbefalt løsning, hvor alle nye sykehus bygges med ensengsrom som hovedløsning. De aller fleste klinikerne jeg møter, mener det er til et gode for de ansatte, for pasientene og for de pårørende. Det er slik vi bygger moderne sykehusbygg. Det er riktig at ved det nye sykehusbygget i Stavanger er det nå bestemt at de skal rive vegger på intensivavdelingen, slik at det blir dobbeltrom på denne avdelingen. Helse vest har opplyst at intensivrommene ved det nye sykehuset på Ullandhaug har standard størrelse, og at utformingen av rommene ble gjennomført i samarbeid med de berørte fagmiljøene. Planlegging og utbygging av nye sykehus er, som vi vet, en lang prosess, og planlegging av intensivavdelingen ble gjort tilbake i 2018. Ifølge Helse vest var fagmiljøene den gangen fornøyd med utformingen som ble presentert i prosjektet, men da rommene var ferdige, erfarte de likevel at de ikke var gode nok i daglig drift. Hvis det er riktig, og jeg har ingen grunn til å betvile den informasjonen jeg har fått, mener jeg det er bra at feil avdekkes. Jeg tror ikke vi kommer dit i en ideell verden at vi kan bygge alt perfekt, og at det aldri etter innkjøring vil være behov for noen tilpasninger. Det jeg er redd for, er at hvis det blir slik at det aldri er lov til å gjøre en feil, eller hvis en gjør justeringer, blir det automatisk slått sammen med at det er krise, at det ikke er verdig, at det ikke er tillitsskapende, og at en ikke lytter til de ansatte. Hva gjør det egentlig med kulturen vår når det gjelder å melde fra om forbedringer? Vi må jo lære av feil, og det er bra vi gjør feil noen ganger, for da kan vi lære av det og gjøre det bedre neste gang, og igjen: finne praktiske løsninger på problemer. Jeg vet at Senterpartiet er et praktisk parti som er opptatt av å løse praktiske problemer som oppstår. Hvis man i denne spesifikke avdelingen har kommet til at erfaringene viste at det var kanskje ikke så lurt med enmannsrom likevel, en vil gjøre dem om til tomannsrom, finne praktiske løsninger på det – det tar en viss tid å få det på plass, så er det på plass og står der for all framtid – må sykehusene våre få lov til å gjøre det. Vi må ikke ha systemer som er så stivbeinte at det ikke går an å gjøre endringer når man ser at behovene endrer seg. Det er også slik at det er ikke uvanlig at det gjøres endringer i nye bygg. Helse Stavanger må selv vurdere dette, og jeg har full tillit til at de endringer som de nå gjør, kommer både pasienter og ansatte til gode. Jeg legger selvfølgelig til grunn at dette arbeidet gjøres i god dialog mellom ledelsen, ansatte og tillitsvalgte. At jeg eller Stortinget på noen som helst måte skal gripe inn og bestemme hvordan sykehusene detaljert skal se ut og hvordan de ulike avdelingene skal innrettes, mener jeg er feil. Det tror jeg heller ikke representanten mener er riktig vei framover.

Møte onsdag den 4. februar 2026 kl. 10

59:14]: Sykehuset er nyåpnet, og nå har vi det bildet vi har. Jeg gjentar bare det jeg har sagt tidligere, og takker igjen for oppfølgingsspørsmålet: Her mener jeg at det med den infrastrukturen som er, i hvert fall langt på vei må kunne finnes praktiske løsninger på dette. Det er ikke nødvendigvis sånn at man må ha dedikerte pauserom som kun brukes til pauser og ikke noe annet, og som står tomme når det ikke er pause. Det kan hende man kan ha flerfunksjonsrom eller finne andre løsninger på dette. Det mener jeg er et viktig ansvar ledelsen der har, og da må de involvere de tillitsvalgte og de ansatte. Så må vi som sagt lære av disse erfaringene og passe på at dette er best mulig ivaretatt når nye bygg prosjekteres. Det er helt riktig at ting skjer i verden. Byggekostnader går opp og ned. Det har vært inflasjon. Det har vært utfordringer i leverandørmarkedet. Det er virkeligheten der ute, og det er virkeligheten for kommunene, sykehusene, Forsvaret, husholdningene og næringslivet. Sånn er det, og vi må ikke skape et inntrykk av at hver gang noe endrer seg, finnes det bare en utømmelig kasse med ekstrapenger, for det gjør det altså ikke. Vi må prioritere, og det må være ansvarlig.

Møte onsdag den 4. februar 2026 kl. 10

57:14]: Takk for et veldig godt oppfølgingsspørsmål. Det er selvfølgelig mange ting vi må gjøre. Det må være en tilstrekkelig sykehusøkonomi til å ha riktig bemanning. Vi må slutte å ta ansatte for gitt. Skal vår felles helsetjeneste være førstevalget, må vi faktisk gjøre den til førstevalget. Da er de temaene representanten her tar opp, kjempeviktige: det at det er mulig å ta seg en pause, at arbeidsbelastningen ikke er for stor, og at vi har en god ansvars- og oppgavedeling som gjør at fagfolkene får brukt fagkompetansen sin. Jeg tar veldig på alvor at så mange som jobber i helsetjenesten, sier at en vesentlig større del av arbeidshverdagen deres nå sammenlignet med for 10–15 år siden går med til byråkrati, administrasjon, utfylling av skjemaer og rapporteringskrav. De opplever mindre tillit i hverdagen, mindre frihet i hverdagen og mindre eierskap til jobben sin. Dette er ganske alvorlige tilbakemeldinger, og dette medarbeiderløftet er det virkelig viktig at vi kommer i gang med nå på en god måte. Det er en enorm sektor, veldig mange ansatte og veldig mange sykehus. Det er investert om lag 118 mrd. kr bare de siste årene. Da vil det alltid være noen utfordringer, og da må vi prøve å finne praktiske løsninger på dem og ikke gjenta våre gamle feil.

Møte onsdag den 4. februar 2026 kl. 10

53:27]: Takk for spørsmålet. De nye sykehusene i Drammen og Stavanger er noen av de mest moderne og flotteste sykehusene i hele Europa. Samtidig er det helt nye sykehus, og det er lagt til grunn ny organisering av oppgaver. Da vil det ofte være nødvendig med tilpasninger, tilvenninger og noen justeringer i innkjøringen. Sånn er det med alle nye store bygg som tas i bruk, enten det er i offentlig sektor eller i privat sektor. De er helt riktig at jeg i helsetalen i forrige måned sa at vi skal gjennomføre et medarbeiderløft for å ta best mulig vare på de dyktige fagfolkene vi har i helse- og omsorgstjenestene våre. Det er fordi de er vår viktigste ressurs – uten dem er det ikke noen helsetjenester. Dette har jeg fulgt opp i oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene. Der står det at de regionale helseforetakene «bes om å ivareta medarbeideres behov når sykehus bygges eller renoveres, slik som pauserom, garderober og arbeids- og vaktrom». Dette er et uttrykk for at vi har fått mange tilbakemeldinger fra tillitsvalgte, verneombud, leger, sykepleiere, helsefagarbeidere og andre personellgrupper hvor de sier at dette vektlegges i for liten grad. Beslutningen om Drammen sykehus og hvordan det skulle se ut, og hvor mye det skulle koste, er tatt lenge før min tid. Jeg har ansvaret for alt som skjer i Helse-Norge, men jeg ber om forståelse for at jeg ikke kan ta ansvar for nøyaktig hvordan det sykehuset ble dimensjonert. Jeg skal selvfølgelig ta ansvar for de sykehusprosjektene som bygges framover, og derfor kommer jeg naturligvis til å følge med på at dette punktet ivaretas. Vi har også, som en del av oppdragsbrevene, gitt klare signaler om at medarbeidere, vernetjenesten og tillitsvalgte skal involveres aktivt på alle nivåer, og – som jeg har lagt til – det skal legges til rette for reell medvirkning. De regionale helseforetakene har ansvar for å planlegge og gjennomføre sine investeringsprosjekter innenfor de rammene som årlig bevilges. Jeg mener vi generelt har mange gode erfaringer med at helseforetakene gjennomfører sine prosjekter innenfor vedtatte rammer. Men vi ser også at økte inntektsrammer har gitt sykehusene større handlingsrom. Derfor har denne regjeringen i godt samarbeid med partiet SV og de andre rød-grønne partiene jobbet systematisk for å sikre bedre rammevilkår for landets sykehus. Vi bevilger nå mer penger til sykehus enn noen gang før, og det er jeg veldig glad for. Så har jeg lyst til å legge til at dette ikke løser alle problemene. For dem som jobber ved Drammen sykehus og nå ikke har tilgang til tilstrekkelig infrastruktur, er det en fattig trøst at vi skal gjøre noe med dette framover. Men det må ikke stoppe oss i å lære av feil som er begått før. Alternativet var å ikke nevne dette, ikke legge inn noen krav, ikke legge noen føringer for sykehusene og late som ingenting. Det er heller ikke å ta ansvar. Så håper og tror jeg at Vestre Viken og Helse Stavanger nå jobber for å finne gode løsninger. Jeg er opptatt av at det skal være god dialog her mellom ledelsen, tillitsvalgte og ansatte. Her tror jeg det er mulig å finne noen praktiske løsninger på dette med de byggene man har. Noen vil kanskje kreve litt tilpasninger, noen vil kanskje kreve litt andre måter å jobbe på, men at man i større grad forsøker å ivareta behovene til de ansatte, forventer jeg – også uten at det kommer mye ekstrapenger, eller at man må gjøre store omveltninger.

Møte onsdag den 4. februar 2026 kl. 10

51:33]: Alle pengene kommer jo fra det samme stedet. Dette handler også om diskusjonen om vi skal skille drift og investeringer. Regjeringen er åpen for å se på det, hvis det kan bidra til å bedre det økonomiske handlingsrommet, men ingen har så langt klart å forklare meg hvordan det nødvendigvis skal bli mer penger til sykehusene av at den potten de i dag får, som de selv fordeler mellom drift og investeringer, skal tas inn igjen for så å deles ut, bare at Stortinget da har satt «drift» på den ene sekken med penger og «investeringer» på den andre sekken med penger. Det er noen som mener at sykehusene ikke burde betalt renter. Nei, det kan godt være. Hvis de ikke eide byggene sine selv, ville de ikke betalt renter, men da måtte de leid byggene. Det er flere universitets- og høyskolebygg som leies, f.eks. av Statsbygg, men meg bekjent er det dyrere å leie et bygg enn det er å eie det selv. En av fordelene med at Stortinget kan gi lån til sykehusene, er at de kan komme i gang med sykehusoppgraderinger og nybygg mye før, for de trenger ikke da å ha all egenkapitalen tilgjengelig. Det kan godt hende at vi skal endre dette systemet, det er derfor vi har invitert til samarbeid om det, og jeg vil gjerne snakke mer med partiet Rødt om det, men da må vi vite hva vi gjør.

Møte onsdag den 4. februar 2026 kl. 10

49:23]: Jeg følger de forutsetningene Stortinget har besluttet. Det er de regionale helseforetakene som har sørge for-ansvaret i spesialisthelsetjenesten. Det ligger til ansvaret i styrene i helseforetakene og de regionale helseforetakene å vedta budsjetter, og selvfølgelig må de forholde seg til budsjettene fra landets nasjonalforsamling, i likhet med alle andre denne salen bevilger penger til. Tenk hvis det skulle vært sånn at kommunene får tildelt en viss sum penger basert på det kommuneopplegget Stortinget ble enige om, og så kan man etterpå si at man skal ha mer og annerledes, og hvis ikke noen da bevilger noe, er det ansvarsfraskrivelse. Det er jo ikke sånn vi styrer et land. Alle må forholde seg til de rammene de har fått. Hvis representanten mener det er for lave rammer til sykehusene – vel, representanten inngår jo i det flertallet som har ansvar for det statsbudsjettet som nå er vedtatt, så da må vi gjøre noe med det. Jeg er veldig glad for at vi har klart å få til en realvekst, og den realveksten ble enda større etter forhandlingene i Stortinget, men det betyr altså ikke at det er ekstrapenger midt i et år til utvalgte helseforetak. Sånn styrer vi ikke sykehusene.

Møte onsdag den 4. februar 2026 kl. 10

45:11]: Takk for spørsmålet. Som representanten viser til i sitt spørsmål, er Stavanger universitetssjukehus i en krevende økonomisk situasjon. Sykehuset i Stavanger har over tid hatt en bemanningsvekst utover det budsjettet gir grunnlag for. Innflytting i nytt sykehus gir også forventede økte kostnader som kommer i tillegg til et for høyt kostnadsnivå ved utgangen av 2025. Det er også en av grunnene til at helseregionens økonomiske langtidsplan gir sykehuset tid fram til 2030 til å tilpasse seg en ny driftssituasjon, for å legge til rette for at denne omstillingen skal bli litt enklere. Det nye sykehuset er bygget på en måte som gjør at det er enkelt å gjøre enkeltrom om til dobbeltrom ved behov. Det er sykehuset selv som vurderer hvordan den løpende driften skal legges opp, og behov for endringer når det nye sykehuset er tatt i bruk. Jeg har tillit til at de gjør endringer som kommer både pasienter og ansatte til gode, og at de selvfølgelig også har med de ansatte i disse beslutningsprosessene. Det skulle bare mangle. Dagens modell for sykehusinvesteringer innebærer at det er helseforetakene selv som beslutter investeringer innenfor de rammene de har til rådighet. Dette lå som et premiss for det nye sykehuset da det ble vurdert og senere godkjent av styrene i både Helse Stavanger og Helse vest. Innenfor den modellen vi nå har, er det regjeringens oppgave å sørge for budsjetter som tar høyde for både drift og investeringer, og man kan også gi lån når helseforetakene ber om dette. Som representanten er vel kjent med, har Stortinget vedtatt de økonomiske rammene for sykehusene i 2026. Jeg mener den rammen Stortinget har sluttet seg til for 2026, med det tillegget som kom i forhandlingene med bl.a. Rødt, er bra. Regjeringen er helt åpen for å se på måten vi både organiserer, styrer og finansierer sykehusene på. Derfor har vi satt ned helsereformutvalget. De leverer sin rapport med alternative modeller for hvordan dette kan gjøres, allerede i høst. Vi håper at alle partiene på Stortinget har lyst til å sette seg ned sammen og se på hvilke forbedringer vi sammen kan gjøre. Jeg vil også understreke at vi ikke kan endre en tjeneste som har over 150 000 ansatte og et budsjett på 238 000 mill. kr, og som behandler 3 millioner pasienter i året, uten at vi har grundige prosesser. Derfor er det viktig nå at vi får de beste faglige anbefalingene om hvordan ting eventuelt kan gjøres annerledes, og så får vi ta det derifra. Jeg fikk et helt konkret spørsmål fra representanten om statsråden vil foreta seg noe som helst. Det viktigste jeg kan gjøre, er å sørge for at vi sammen i det flertallet vi har for budsjettet, styrker bevilgningene til sykehusene. Teknisk beregningsutvalg viser at det under denne regjeringen og med et rød-grønt flertall på Stortinget har vært en realvekst i sykehusbudsjettene. Den har vært vesentlig høyere enn under den borgerlige regjeringen. Jeg er også glad for at vi her på rød-grønn side har gjort viktige endringer, bl.a. bedret rentebetingelsene og endret egenkapitalkravet. Vi kompenserer nå 100 pst. for demografien, ikke bare 80 pst., slik man gjorde i årene før oss. Alt dette vil bidra til å gjøre omstillingen litt enklere, men omstillingen må også fortsette.

Møte onsdag den 4. februar 2026 kl. 10

43:00]: Ja, en skal jo høre det fra Fremskrittspartiet. Kontrakten om Helseplattformen ble inngått i 2019. Da var det Fremskrittspartiet som satt i Helse- og omsorgsdepartementet. Denne plattformen ble besluttet i 2016. Da var det Fremskrittspartiet som satt i regjering og utgjorde en hel haug av statsråder. En må gjerne snakke om alt som er galt og feil, men det kan jo av og til være greit å ta litt ansvar for de beslutningene en selv har tatt. Denne regjeringen har lagt om hele digitaliseringsstrategien i sykehusene fordi vi ser at det er for høy risiko knyttet til innføring av så store, komplekse systemer. Vi kommer ikke til å gjøre dette flere ganger. Jeg er faktisk litt opptatt av at vi ikke skal sløse bort skattebetalernes penger og sette alt over styr etter innfallsmetoden. Vi kan ikke over natten skrote et system som det er investert milliarder av skattebetalernes penger i, som har titusenvis av brukere, og som alle sykehusene i Midt-Norge og en haug med kommuner bruker. Det er en uansvarlig måte å styre helsetjenestene på. Derfor må vi nå gjøre alt det vi kan for å få dette til å fungere, ikke ty til lettvintheter som setter pasientenes sikkerhet i fare.

Møte onsdag den 4. februar 2026 kl. 10

41:05]: Jeg tar selvfølgelig alle tilbakemeldinger på alvor, og så tror jeg jo denne saken er litt mer nyansert enn det representanten legger opp til i spørsmålsstillingen. Det er ulike erfaringer med bruk av Helseplattformen. St. Olavs hospital var først ute. Der var det store innkjøringsproblemer. Riksrevisjonen var veldig kritisk og kom med en veldig alvorlig rapport hvor de sa at innføringen ved St. Olavs hospital kunne ha truet pasientsikkerheten. Det er lært mye etter det. Når vi nå ser på erfaringene to år etterpå på St. Olavs hospital, går produksjonen opp, økonomien bedrer seg, og effektiviteten har blitt bedre. Heller ikke der er alt i orden, men dette har vært en stor omlegging, og vi må gi det litt tid til å fungere. Det er ikke sånn at det er åpenbare alternativer her og nå. Stortinget tok stilling til, for noe tid siden, om dette systemet skulle skrotes. Det er investert mange milliarder kroner i det. Det er lagt ned enormt med ressurser på opplæring av de ansatte, og dataene er overført. Nå mener jeg vi må gjøre alt det vi kan for å legge til rette for at dette systemet fungerer så godt som overhodet mulig, og ta det derifra.

Møte onsdag den 4. februar 2026 kl. 10

37:28]: Takk for spørsmålet. Jeg tar naturligvis på alvor at helsepersonell sier de er urolige for pasientsikkerheten. Jeg har selv vært på besøk flere ganger og sett den gode jobben som gjøres, og jeg lytter naturligvis til bekymringene som reises. Mye av det har jo handlet om brukervennligheten i Helseplattformen, som oppleves som tungvint. Jeg har selv sittet ned med klinikerne på flere av sykehusene i Midt-Norge og sett at det er et forbedringspotensial – ting kan gjøres enklere. Det er jo grunnen til at regjeringen har bevilget ekstra penger til et brukervennlighetsløft. Jeg har også vært veldig opptatt av at klinikerne må lyttes til, og alle tilbakemeldinger må tas på alvor. Det må være planer for fortløpende å luke ut feil og ikke minst de delene av brukergrensesnittet som er for tungvint og kan gjøres enklere, slik at personellet vårt får bruke mest mulig tid på pasientbehandling og minst mulig tid foran skjermen. Jeg har innhentet informasjon fra Helse Nord-Trøndelag om situasjonen. De formidler at de jobber systematisk med å ta ned risiko og sårbarhet. Helseforetaket har gått gjennom alvorlige hendelser, pasientklager og tilsynssaker. Gjennomgangen avdekker ikke hendelser som har medført alvorlige pasientskader forårsaket av Helseplattformen i Helse Nord-Trøndelag. Helseforetaket har interne avviksmeldinger der en ikke kan utelukke at Helseplattformen har vært medvirkende årsak, f.eks. på grunn av at journalløsningen er for komplisert å bruke. Disse avvikene brukes nå for å forbedre brukervennligheten. Det er nylig gjennomført en uavhengig analyse av fordeler og ulemper med Helseplattformen. Denne analysen viser at kvaliteten på pasientbehandlingen er på samme nivå som før innføringen av Helseplattformen. Det er fortsatt en del utfordringer knyttet til brukervennlighet, som jeg nevnte. Dette gjelder særlig for ansatte i sykehus. Det mener jeg ikke er godt nok. Derfor forventer vi nå at de ekstrapengene som er bevilget, brukes på en effektiv måte for raskt å forbedre brukervennligheten. Analysen av fordeler og ulemper viser også at Helseplattformen har hatt noen positive sider. Den har f.eks. gjort det lettere for sykehus og kommuner å samhandle. Helse Nord-Trøndelag formidler at behovet for utvikling og omstilling i sykehuset har vært kjent i flere år, også før innføringen av Helseplattformen. Omstillingen i foretaket er nødvendig av flere årsaker, og at det er brukt tid og ressurser for å lykkes med dette, kan altså ikke kobles til Helseplattformen alene. Helse Midt-Norge, som jo eier Helse Nord-Trøndelag, formidler at de samlede IT-kostnadene nå er på vei nedover. Det er gledelig. Det er viktig for meg at brukervennligheten forbedres, slik at vi får effektive systemer. Det kommer vi selvfølgelig til å følge med på at også skjer.

Møte onsdag den 4. februar 2026 kl. 10

35:35]: Jeg ser ikke at denne utnevnelsen av styreleder og styre svekker tilliten til Helse Midt-Norge. Snarere tvert imot mener jeg vi har fått et veldig kompetent og godt styre. Vi må være litt forsiktig og ikke blande flere diskusjoner i hverandre, for habilitet er ett spørsmål, mens pressens frihet og redaksjonelle uavhengighet til å kunne skrive akkurat det de vil – gjøre sin jobb og være kritisk og gå etter makten og tale folks sak – er en annen diskusjon. Det jeg forstår ligger bak dette spørsmålet, er at avisene som inngår i Polaris Media, da skal få innskrenket sin redaksjonelle frihet fordi en som har et ansvar der, nå også er styreleder for Helse Midt-Norge. Det mener jeg er å trekke det veldig langt. Jeg mener som sagt at dette er en vurdering de involverte må gjøre selv. Jeg kan ikke vurdere habiliteten på vegne av andre, og jeg kan heller ikke vurdere hvem som skal sitte i andre virksomheter enn dem jeg har ansvaret for.

Møte onsdag den 4. februar 2026 kl. 10

33:30]: Det er naturligvis helt legitimt å stille dette spørsmålet, men det er nå engang sånn i Norge at en del mennesker og en del av dem som har lederverv, gjerne har flere lederverv i ulike organisasjoner, i ulike virksomheter og gjerne privat og offentlig og i ulike deler av landet. Jeg tror ikke det er uvanlig at en støter borti tilfeller der en har flere verv og/eller møter andre som har flere verv. Det i seg selv er jo ikke et problem. Vi må ikke mistenkeliggjøre det. Det er viktig at vi bruker dyktige mennesker der hvor det er behov for dem, men igjen er det helt sentralt at den enkelte må vurdere sin habilitet. Jeg har ansvaret for utnevnelsen av styremedlemmene til helseforetakene. Eierne av Polaris Media må svare for hvem de setter til sine valgkomiteer og styrer. Eiere av andre virksomheter må svare for hvem de setter inn i sine styrer, og så er det til syvende og sist den enkelte som må vurdere sin habilitet. Hvis en mener at en er nær grensen for inhabilitet, bør en jo ta konsekvensene av det.

Møte onsdag den 4. februar 2026 kl. 10

29:34]: Takk for spørsmålet. Vi bør vel alle være litt forsiktige med å snakke på vegne av alle andre. Jeg tror denne debatten er vesentlig mer nyansert enn det representanten her legger opp til. For å svare på spørsmålet: Vi følger alltid retningslinjene når det gjelder utnevnelse av nye styreledere. Her bruker vi statens prinsipper for eierutøvelse. De er beskrevet i eierskapsmeldingen, som et bredt flertall i Stortinget har sluttet seg til. Jeg var næringsminister da den forrige eierskapsmeldingen ble behandlet, og jeg kan ikke huske at Fremskrittspartiet hadde avvikende syn på hvordan styrene skulle utnevnes eller la inn andre forslag i den forbindelse. Regjeringen legger lojalt til grunn det Stortinget har forutsatt. Et av de viktigste prinsippene her er at vi skal vektlegge relevant kompetanse. Det skal være hovedhensynet i statens arbeid med styresammensetning. Styrene skal være sikret kompetanse, kapasitet og et mangfold som samlet sett står i forhold til de oppgavene og det ansvaret styret har, og de utfordringene helseforetaket står overfor. For styrene i de regionale helseforetakene legger vi vekt på at de også skal ha medlemmer som har bred politisk og samfunnsmessig forståelse. Det er viktig å ha medlemmer med generell innsikt i styrearbeid, omstillingsprosesser og økonomistyring. Et sentralt prinsipp er at medlemmene i styret ikke representerer politiske organisasjoner, geografiske områder eller andre interessegrupper. Styremedlemmene velges som privatpersoner, og de skal ivareta eiers, altså fellesskapets, interesser. De fleste styremedlemmene har andre arbeidsforhold eller roller ved siden av styrevervet i det regionale helseforetaket. Et veldig viktig prinsipp når vi snakker om habilitet, er at det er det enkelte styremedlem som til enhver tid har ansvar for å vurdere sin egen habilitet før behandling av konkrete saker, og eventuelt stå over saker der en kan være inhabil. Hvis enkelte styremedlemmer som blir spurt om å påta seg et styreverv, av en eller grunn kommer til at det vil være så store habilitetsutfordringer at vedkommende av den grunn ikke bør takke ja til et sånt styreverv, regner jeg med at en da gjør den vurderingen og takker nei. Når det gjelder valget av ny styreleder i Helse Midt-Norge RHF, mener jeg at det har skjedd i tråd med retningslinjene. Der er det lagt vekt på relevant kompetanse. Helse Midt-Norge har fått en meget dyktig styreleder. Per Axel Koch har bakgrunn som siviløkonom, han har lang erfaring som toppleder og styreleder, og han har generelt god kjennskap til regionen. Det mener jeg er gode forutsetninger for å kunne ivareta rollen som styreleder i Helse Midt-Norge RHF på en god måte. Når det gjelder medias uavhengighet i viktige samfunnsspørsmål, legger jeg selvfølgelig til grunn at norske redaktørstyrte medier har redaksjonell frihet i tråd med Redaktørplakaten og medienes egne presseetiske regelverk. Min vurdering er som sagt at utnevnelsen av styreleder i Helse Midt-Norge RHF er gjort i tråd med retningslinjene som gjelder for statlig eierskap, med vekt på relevant kompetanse, og at det er innenfor rammene av gjeldende habilitetsregler.

Møte onsdag den 4. februar 2026 kl. 10

27:38]: Jeg må bare ærlig si at jeg ikke er kjent med at det er helt tilsvarende prosjekter som nå er under nedleggelse. Representanten viser til Helse Førde, og der var det et opprinnelig forslag fra administrasjonen som jo ikke ble besluttet av styret, som kunne ha fått større konsekvenser for barseltilbudet. Der mener jeg at når det gjelder Nordfjordeid, har man vel funnet en løsning – med forbehold om at jeg sier det korrekt nå – med de berørte kommunene. Det er vel også ønske om å gjøre det samme i Lærdal. ABC-klinikken svarte jeg jo på. Det var et tilbud til noen. Metodikken er jo den vi nå ønsker å gjøre tilgjengelig for flere. Jeg er veldig opptatt av at vi må teste hva som virker, og at innovative kommuner og innovative sykehus blir sluppet litt fri og får lov til å jobbe på nye måter. Det er da vi ser hva som kan gi gode effekter for pasientene. Jeg har personlig veldig tro på disse prosjektene. Nå tester vi det ut i både mindre og mellomstore kommuner og etter hvert i en veldig stor kommune, og jeg mener at hvis det viser seg vellykket, bør dette være en sentral del av den nye helsereformen.

Møte onsdag den 4. februar 2026 kl. 10

25:49]: Det var mye bra med ABC-tilbudet i Oslo. Noe av det viktigste med det var nettopp at det var et sammenhengende tilbud gjennom svangerskap, ved fødsel og i barsel. Den metodikken er mye av det samme som en jobber med i Drammen, og det er det vi nå skal få til i hele Oslo, ikke bare for utvalgte mammaer, men forhåpentligvis for hele befolkningen og alle som skal føde. Målet vårt i arbeidet med ny helsereform, som jeg håper at også KrF har lyst til å være med og samarbeide om, er at dette kan bli den nye standarden for hvordan vi skal lage dette tilbudet framover. Jeg tror det er mulig å få til. Erfaringene fra Drammen har vært veldig gode. Mammaene er fornøyde, pappaene er fornøyde, og de så ganske fornøyde ut, de små også. Jordmødrene er veldig fornøyde – jeg tror sykefraværet har gått ned, og arbeidsbelastningen går ned fordi det er flere som deler på de tyngre vaktene. Det er også noe faglig tilfredsstillende ved å få følge mammaene gjennom hele svangerskapet, gjennom fødsel og i barsel etterpå. Dette har altså veldig mange fordeler, og dette er en del av programmet for å modernisere helsetjenesten. Da er det viktig at vi tester det ut, og det som fungerer, mener jeg vi bør ta med videre, skalere opp og kanskje til og med gjøre til den nasjonale standarden.

Møte onsdag den 4. februar 2026 kl. 10

21:48]: Aller først vil jeg takke representanten for et godt spørsmål. Jeg er veldig glad for engasjementet, som jeg opplever er veldig ektefølt fra representantens side, for det er rom for å styrke hele svangerskaps-, føde- og barseltilbudet i Norge. Det er bra for mammaene, pappaene og barna, men det er også bra for Norge, for det kan bidra til at vi får flere barn i dette landet, noe som også er veldig positivt. Vi må ta vare på det som fungerer bra, og så må vi erkjenne det som ikke fungerer bra, og gjøre noe med det. Derfor er jeg glad for at dette temaet også kommer opp i dag. Det er ikke nok bare at det er trygt å føde i Norge, for det tror jeg vi er enige om at det er, men det skal også være godt å føde i Norge. Da er det viktig at kvinnene opplever at de får god og sammenhengende omsorg og oppfølging gjennom hele svangerskapet, gjennom fødsel og gjennom barsel. Vi vet at de tusen første dagene fra svangerskapets start til barnet er to år, er enormt viktige for familien og for barnet. Det er forbedringspotensial, og derfor er jeg veldig glad for at Helsedirektoratet nå har gjennomført store undersøkelser med veldig mange tusen familier som er spurt. Der ser vi at mye fungerer bra, og så er det noen svakheter som er avdekket. Ikke helt overraskende vet vi om dem, og derfor har vi også satt i gang en del tiltak. Vi har lansert en tipunktsplan – det gjorde vi før sommeren i fjor – som skal bygge en bedre svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg. Den handler bl.a. om bedre ammeveiledning og et lovendringsforslag vi snart er klare med, som gir rett til å ha med partner under fødsel. Videre handler den om bedre forhold for de ansatte – vi har jo vært gjennom en veldig utfordrende periode med mangel på jordmødre, og det er fortsatt en utfordring, men det går heldigvis litt framover for hver dag som går – og vi må også bruke kompetansen på en god måte med ordentlig ansvars- og oppgavedeling. I tillegg kommer kompetanseutvikling og selvfølgelig også gode planer regionalt for å både rekruttere og beholde fagfolk. Her jobber vi også med mer tverrfaglige helsestasjoner, noe som også skal gagne mammaene. Det er mange tiltak som er gjennomført, og vi har også gitt FHI og Helsedirektoratet et oppdrag om å følge opp nye tiltak i denne planen. Utover dette har vi også bedt de regionale helseforetakene om å etablere rutiner for at barselkvinnen kan henvende seg direkte til barselavdelingen uten henvisning minimum en uke etter hjemreise. Det er mange som ønsker seg mer sammenheng, og der tror jeg nok også representanten har sett prosjektet «Min jordmor» i Drammen, som er veldig positivt. Nå har også regjeringen gått sammen med Oslo kommune i et godt samarbeid med byrådet her, hvor vi ønsker å teste ut dette også i hele Oslo. Det betyr da at man har et sammenhengende forløp i svangerskap, fødsel og barsel. Helsedirektoratet har også laget reviderte retningslinjer for barselomsorgen. Der inngår kontroll hos fastlege eller jordmor fire til seks uker etter fødsel og systemer for at kvinnen skal informeres om viktigheten av denne kontrollen. Jeg vil også se på hvordan vi kan bruke det nye digitale helsekortet for gravide til en påminnelsesordning som gjør det enklere, for det er noen som glemmer det og ikke møter opp, så det tror vi kan være bra. Vi jobber også med å følge opp Stortingets vedtak om hjemmebesøk, som er både nyttig og faglig anbefalt.

Møte torsdag den 29. januar 2026 kl. 10

45:17]: Først takk til saksordføreren for en god presentasjon av sakskomplekset, som jeg støtter og stiller meg bak. I helsetalen for to uker siden var jeg tydelig på at Norge i 2030 skal ha den mest digitaliserte helsetjenesten. Riktig bruk av teknologi er helt nødvendig for å møte de store utfordringene vi står overfor i helsetjenesten framover. Skal vi klare å gi hele befolkningen i by og land, øst og vest, nord og sør gode og likeverdige tjenester også i framtiden, må vi endre måten vi jobber på. Vi må ta i bruk teknologi på nye måter og vesentlig raskere enn det vi gjør i dag. Dette har regjeringen et klart ansvar for gjennom en tydelig politikk, gjennom forutsigbar finansiering, gjennom å ta bort barrierer og hindringer som gjør at dette arbeidet tar tid, og ikke minst gjennom å fremme et regelverk som bidrar til innovasjon. Det er bra at Riksrevisjonen har valgt å undersøke status i arbeidet med å flytte spesialisthelsetjenester hjem ved hjelp av teknologi. Jeg tar selvfølgelig Riksrevisjonens funn og anbefalinger på alvor og har allerede stilt krav til de regionale helseforetakene om å legge rapporten til grunn i forbedringsarbeidet for 2026. Jeg slutter meg til Riksrevisjonens funn. Vi har kommet for kort i arbeidet med å flytte spesialisthelsetjenester nær pasienten ved hjelp av helseteknologi. Tilgangen på personell og ressurser blir mer krevende i årene som kommer. Vi må alle jobbe smartere for å sikre gode og bærekraftige helsetjenester nå og i framtiden. Teknologi gir oss muligheter til å møte disse utfordringene uten at det kompromisses på kvalitet, og kanskje viktigst av alt: Det kan gi pasientene mer tilpasset og bedre tilgjengelig behandling. Jeg vil gjerne vise til mandatet vi har gitt helsereformutvalget, om å gjøre en grundig og fordomsfri gjennomgang av hele helse- og omsorgstjenesten vår og foreslå nye modeller for framtidig organisering, styring og finansiering for å sikre en sammenhengende og bærekraftig helsetjeneste. Der går selvfølgelig også vurderinger av ny teknologi og digitalisering gjennom som en rød tråd. Det betyr i praksis at vi må være åpne for andre måter å organisere tjenestene våre på framover. En del av reformarbeidet bygger på Prosjekt X, der regjeringen sammen med KS har gått sammen om å løfte fram innovative kommuner og innovative sykehus, som nå jobber forpliktende sammen for å finne nye måter å levere helsetjenestene på. Et overordnet mål for Prosjekt X er også å skape en mer sammenhengende helsetjeneste nedenfra og opp, slik at innbyggerne våre opplever at de møter én helsetjeneste uansett om det er i kommunen, om det er på sykehuset eller om det er hjemme. Her er digital hjemmeoppfølging og det å kunne gi tjenester tettere på innbyggerne der de bor, uansett hvor i landet det er, helt avgjørende. Det er vårt ansvar å sikre at alle får gode og likeverdige helsetjenester. Derfor vil vi fortsette arbeidet med å prioritere tiltak som fremmer bruk av teknologi og digitalisering, som styrker samhandling i helsetjenesten, som gir oss bedre ressursutnyttelse, og som gir pasientene gode, trygge og effektive tilbud over hele landet.

Møte onsdag den 28. januar 2026 kl. 10

32:27]: Nå er det ikke det spørsmålet handler om, men jeg har redegjort i Stortinget for pakkeforløpene flere ganger før, og svart konkret på hva regjeringen gjør med det. Da har jeg bl.a. sagt at vi har bedt Helsedirektoratet om å oppdatere disse pakkeforløpene sånn at de er i tråd med den faglige utviklingen på feltet, som bl.a. må ta inn over seg at vi nå tilbyr annen og bedre behandling enn det vi har gjort tidligere. Vi har også strammet opp kravene for helseforetakene, og vi har bedt alle de fire helseregionene om å påse at de opprettholder og er innenfor de føringene vi har gitt i oppdragsbrevene om hvor lang tid en har. Vi har bedt dem gå spesifikt inn der hvor det har vært størst avvik, for å se på om det er noe med kapasiteten, eller om det er mangel på kompetanse eller samhandling. Da må en ta tak i de barrierene som gjør at dette problemet oppstår, og løse dem. Jeg har full tillit til at sykehusene nå følger opp dette, at det har høy prioritet, og at også disse tallene vil gå i riktig retning. Vi måler ventetider for påbegynt helsehjelp på akkurat samme måte som det den forrige regjeringen gjorde, men indikatorene for videre behandling – herunder operasjoner – har ikke vært gode nok. Derfor lager vi nå gode indikatorer på det, og også de ventetidene skal markant ned.

Møte onsdag den 28. januar 2026 kl. 10

30:14]: Takk for oppfølgingsspørsmålet. Da håper jeg vi kan være enige om – for å utkvittere det denne saken egentlig handlet om, nemlig om det er tydelige mål i oppdragsbrevene eller ikke – at det er tydelige mål i oppdragsbrevene, og at det er viktig at sykehusene nå leverer på dette. Når det gjelder pakkeforløpene: Tallene er ikke gode nok, og det har vi gitt klart uttrykk for i denne sal og overfor sykehusene og de regionale helseforetakene. Som representanten vet, kommer det fra Helsedirektoratet om forholdsvis kort tid reviderte retningslinjer og forløp. Det vi ser, er at den medisinske utviklingen går veldig fort. Det blir stadig mer persontilpasset medisin. Det gjør at man i forbindelse med enkelte diagnoser og behandlinger må bruke noe mer tid enn tidligere på diagnose, rett og slett for at behandlingen skal treffe best mulig. Da vil også pasientene ha bedre nytte av behandlingen. Det er ikke de pakkeforløpene vi har i dag, i stor nok grad rigget for å ivareta, og derfor er det viktig at vi nå oppdaterer disse sånn at pasientene får den beste hjelpen som er tilgjengelig. Det skal de få i vår felles helsetjeneste.

Møte onsdag den 28. januar 2026 kl. 10

26:05]: Først har jeg lyst til å takke norske sykehus, fremragende fagfolk og særs dyktige ledere for den snuoperasjonen som de nå har fått til gjennom Ventetidsløftet. Vi har altså nå det siste året kuttet ventetidene i snitt med over to uker. For syvende måned på rad er ventetidene nå kortere enn før pandemien. Det er titusenvis av færre pasienter som står i helsekø. Det hadde ikke vært mulig uten de førstnevntes fabelaktige innsats. Samtidig vil jeg legge til at det hadde heller ikke vært mulig uten at vi stilte tydelige krav til resultater. Det er ingen tvil om at ventetidene fortsatt skal ned. Selv om vi nå kan være fornøyd med at vi har nådd et delmål, er det fortsatt altfor mange pasienter som venter altfor lenge på den helsehjelpen de har rett på. Det mener jeg er helt uakseptabelt, og det har jeg tatt tak i siden dag én da jeg ble helse- og omsorgsminister. Jeg er helt sikker på at dette budskapet er godt forstått også ute i tjenestene. Det er feil at vi ikke har tydelige mål for dette oppdragsdokumentet. La meg da presisere: I oppdragsdokumentet for 2026 sier vi at gjennomsnittlig ventetid for påbegynt helsehjelp skal ned hvert år i denne stortingsperioden. I praksis betyr det altså at den gjennomsnittlige ventetiden for påbegynt helsehjelp for fagområdene samlet i 2026 må være kortere enn i 2025. De kan heller ikke være over 2019-nivået. For 2027 vil det da bety at de må være kortere enn i 2026, og da er en naturlig følge av det at de heller ikke da kan være høyere enn 2019-nivået. Jeg er også opptatt av at vi ikke bare ser på tiden det tar fra man blir henvist, til man påbegynner helsehjelpen, for en del blir jo da ferdig, men flertallet skal gjerne på videre utredning og videre behandling. For dem kan ventetiden fortsatt være for lang. Derfor har vi kommet til at vi trenger flere og gode nok indikatorer for å måle også dette. Det vi har i dag, er det som heter «Tid til tjenestestart», og vi har passert planlagt tid. Vi ser nå en positiv utvikling også på disse indikatorene. Tiden går ned, og det er færre som passerer planlagt tid, og det er bra. Samtidig ser vi at ventetidene for en del behandlinger, f.eks. for en del operasjoner, er altfor lange. Dette klarer vi ikke i god nok grad å fange opp og måle med de indikatorene vi har i dag. Derfor har vi i helsetalen og i oppdragsbrevene sagt at ventetid til videre utredning og behandling skal markant ned. Andelen ikke-overholdte pasientavtaler skal ikke få lov til å overstige 5 pst. – også det et veldig konkret måltall. Vi bruker nå disse ukene fram mot våren og sommeren til å få på plass en skikkelig indikator på hva pasientene opplever i hverdagen sin, som er det vi faktisk er ute etter. Før sommeren kommer vi da altså til å gi et revidert oppdrag til sykehusene om at de i tillegg til de målene de allerede har fått på tiden det tar til helsehjelpen starter, også skal gjennomføre det. Der vil altså ventetidene til utredning og behandling gå markant ned.

Møte onsdag den 28. januar 2026 kl. 10

24:09]: For å svare på det siste først, tror jeg at tilliten til vår felles helsetjeneste også handler om at vi tar beslutninger basert på de beste faglige vurderingene vi har, at vi ikke utsetter pasientene våre for unødvendig risiko, og at det er faglig forsvarlighet som ligger til grunn for de beslutningene vi tar. Det mener jeg er en kvalitet ved helsetjenesten vår som vi må ta vare på. Det er ikke riktig at en kun ser på nytte- og risikoforhold, eller kun ser på effekter og eventuelle konsekvenser eller risikoer. Som jeg sa i svaret, vurderes dette også opp mot sakenes øvrige omstendigheter, det være seg pasientens helsetilstand, at det kanskje ikke finnes andre behandlingsalternativer eller rammene for behandlingen. Det legges avgjørende vekt på hvis det er begrenset omfang av dokumentasjon. Da er det vist til at denne behandlingen bør skje innenfor rammene av kliniske studier, men det er altså ikke det eneste som vektlegges i disse vurderingene.

Møte onsdag den 28. januar 2026 kl. 10

22:11]: Som jeg viste til, er det jo ulikt regelverk, og det er også mulig å ta i bruk nye metoder som en del av ordinær pasientbehandling. Men kravene og reglene i dag, som alle virksomheter i helsetjenestene må forholde seg til, er altså at man kan dokumentere sikkerhet og effekt tilstrekkelig. Vi kan ikke utsette pasienter for eksperimenter uten at vi vet konsekvensene av det. Det er et viktig prinsipp som jeg mener vi må holde fast på. Når det er sagt, ser vi jo nå at den medisinske utviklingen går stadig fortere. Vi får stadig mer persontilpasset medisin. Det skjer heldigvis, får vi si, banebrytende innovasjoner hele tiden, og jeg er helt åpen for på generelt grunnlag å se på dette regelverket, se på om vi på en prinsipiell måte har de retningslinjene vi skal ha, eller om det er behov for å gjøre endringer i dette regelverket framover.

Møte onsdag den 28. januar 2026 kl. 10

18:08]: Tusen takk for spørsmålet. Først har jeg bare lyst til å si at jeg tror vi knapt kan sette oss inn i hvilken påkjenning det er å få en ALS-diagnose, både for den det gjelder og for familien rundt. Alle vil da søke alle muligheter for å finne håp, finne behandling og finne hjelp. Jeg tror mange er villige til å gå veldig langt, også for å teste nye medikamenter, om det kan gi et snev av håp for å bedre situasjonen. Jeg synes disse sakene er veldig vanskelige. Vi må forholde oss til det regelverket Stortinget har forutsatt, også når det gjelder vurdering av nye metoder og nye medikamenter. Når det gjelder behandling med ILB, utgjør dette utprøvende behandling der sikkerhet og effekt foreløpig ikke er dokumentert nok til å kunne være en del av det vanlige behandlingstilbudet. Det er ikke en vurdering jeg gjør; dette er altså en vurdering som våre fagmyndigheter, med de mandatene de har fått fra våre folkevalgte, gjør. Etter Helsedirektoratets veileder om utprøvende behandling skal slik behandling som utgangspunkt skje innenfor rammene av kliniske studier. For behandling i vanlig klinisk praksis kan det søkes om godkjenningsfritak, og da foretas det individuelle og skjønnsmessige vurderinger om søknaden godkjennes. De momentene som representanten riktig viser til, vil være relevante ved denne vurderingen. Her er det flere hensyn som må veies opp mot hverandre. Et av viktigste formålene med dagens legemiddelregelverk er beskyttelse av folkehelsen gjennom trygg legemiddelbruk. Ordningen med godkjenningsfritak er også en del av dette regelverket og skal ivareta dette formålet. Behandling som gis gjennom ordningen med godkjenningsfritak, skal – som ellers i helse- og velferdssektoren – være i tråd med kravet til faglig forsvarlighet. Utenfor forskning og kliniske studier innebærer dette at helsehjelpen skal bygge på anerkjent kunnskap og dokumentasjon, som fagmyndighetene i denne konkrete saken altså har vurdert at ikke foreligger. For legemiddelet ILB er det i dag svært liten dokumentasjon om legemiddelets nytte- og risikoforhold, og i lys av det kunnskapsbaserte forsvarlighetskravet vil dette måtte tillegges stor vekt ved vurderingen. Sånn er regelverket. Det vurderes fortsatt opp mot sakenes øvrige omstendigheter, slik som pasientens helsetilstand, manglende behandlingsalternativer og rammene for behandlingen. I tidligere avslag er likevel det begrensede omfanget av dokumentasjon blitt tillagt avgjørende vekt, og det er derfor vist til at behandlingen bør skje innenfor rammen av kliniske studier. Vurderingene skjer derfor i dag på bakgrunn av sakenes individuelle omstendigheter, men hvor det må tas særlig hensyn til at det er snakk om behandling i vanlig klinisk praksis, som altså skal bygge på anerkjent kunnskap og dokumentasjon for å anses faglig forsvarlig.

Møte onsdag den 28. januar 2026 kl. 10

16:23]: Det skal vi selvfølgelig gjøre. Jeg tror at det kan gå veldig fort hvis utredningen 1. april kommer til at dette er mulig, gitt bestemte teknologiske løsninger. Da vil man kunne få avklaring på dette i løpet av våren, tidlig i sommer, vil jeg anta. Men hvis det er behov for regelverksendringer, må vi fort utrede og gjennomføre det arbeidet vi må gjøre, i henhold til utredningsinstruksen. Så må dette sendes på høring. Denne saken kan vi ha forkortet høring på, det skal ikke forskuttere. Men representanten har selv vært statsråd og vet at vi har jo et apparat å spille på her, hvis det er mulig å få til, og så må jo da Stortinget ha sluttet seg til. Her opplever jeg at alle partier er opptatt av å finne løsninger. Jeg er også veldig glad, for representanten har vært opptatt av det, både i regjering og nå også i Stortinget, og jeg er sikker på at vi kan samarbeide om å finne gode løsninger.

Møte onsdag den 28. januar 2026 kl. 10

14:51]: Takk for et godt oppfølgingsspørsmål, jeg skal prøve å svare så konkret jeg kan på det. Jeg kan ikke forskuttere den utredningen vi nå får 1. april. Den kan jo gå i to hovedretninger. Den ene er at utredningen slår fast at dette vil være mulig med litt bruk av riktig teknologi, da er problemer på mange måter løst. Da vil den beskjeden gå ut at så lenge dere organiserer det på denne måten, er det i tråd med det regelverket som gjelder. Hvis utredningen 1. april kommer til at vi her må gjøre regelverkstilpasninger for å være helt på den trygge siden, skal jeg sørge for at arbeidet med regelverksprioriteringer har svært høy prioritet i departementet, for dette må vi fikse. Denne saken trenger ikke å utfordre alkoholpolitiske hensyn. Det er fullt mulig å finne jordnære, praktiske og smarte løsninger på dette, tilpasset de livene folk lever i dag, med den teknologien vi har. Og hvis regelverket står i veien for sunn fornuft, endrer vi regelverket.

Møte onsdag den 28. januar 2026 kl. 10

10:57]: Denne saken skal vi løse. Jeg mener at det å ha fjernbetjente butikker i distriktene er av enorm betydning for lokalsamfunnene, og det gjelder både fastboende og besøkende. Jeg har selv besøkt, brukt og vært innom disse og er dypt er fascinert over teknologien. Jeg er optimistisk på vegne av distriktspolitikken framover. Teknologien kan gi oss uante muligheter der vi før sentraliserte fordi det ikke var folk, eller fordi vi ikke hadde tilgang på de ressursene vi trengte. Så kan teknologien nå gjøre at vi kan desentralisere ikke bare helsetjenester, men også, som det jo viser det seg her, butikker som ellers ville holdt stengt fordi det ikke var nok grunnlag kommersielt til å holde dem åpne med vanlige åpningstider, og hvis vi skulle betale for full bemanning. Så heia distriktene, og heia ny teknologi. Vi må bare finne de praktiske løsningene som ivaretar de alkoholpolitiske hensynene, og som gjør det mulig med fjernbetjente butikker i Distrikts-Norge. Det er jeg helt sikker på vi skal få til. Jeg må bare minne om at kontrollert salg og begrenset tilgjengelighet er sentrale virkemidler for å redusere skadene av alkohol. Jeg vet at Senterpartiet og Arbeiderpartiet har en felles forståelse av og engasjement for norsk alkoholpolitikk, og at den skal være restriktiv. Når det nå kommer ny teknologi som gir nye muligheter, mener jeg vi må gripe de mulighetene. Så skal vi også sørge for at kravene vi har i regelverket, oppfylles, og vi må sikre at kontrollen er god nok, og derfor har det per nå ikke vært mulig å generelt si at fjernbetjent salg er lov. Om det skal være tillatt, vil altså være avhengig av en konkret vurdering av om de løsningene en har ute på f.eks. alderskontroll, at personen ikke er overstadig beruset – alle disse reglene som gjelder for ordinære butikker, også må gjelde for fjernbetjente. Så er det veldig bra og spennende at Distriktssenteret har fått en utredning fra advokatfirmaet CMS Kluge om forholdet mellom fjernbetjent salg og alkoholloven. Utredningene konkluderer som kjent med at systemene vi har for fjernbetjent salg, er tilrettelagt på en måte som tilsynelatende gjør det mulig å overholde kravene i alkoholregelverket. Men det påpekes også at det kan være behov for å gjøre noen endringer i rutinene for det fjernbetjente salget. På bakgrunn av den rapporten, som jeg leser oppløftende, har Helse- og omsorgsdepartementet gitt en bestilling til Helsedirektoratet om å gjøre en vurdering av ulike teknologiske løsninger for fjernbetjent salg opp mot alkoholregelverket. Direktoratet er da spesifikt bedt om å ta utgangspunkt i den nevnte utredningen som er gjort på vegne av Distriktssenteret. Fristen for å besvare bestillingen er satt allerede til 1. april 2026, så om forholdsvis få uker får vi altså svaret. Da vil direktoratet gjøre en generell vurdering av hvilke elementer løsningene må sikre for å kunne oppfylle kravene. Jeg nevnte forbudet mot salg til mindreårige og åpenbart påvirkede personer, og vi har også bedt direktoratet, bare for å være tidlig ute og føre var, om at de kommer tilbake med hvorvidt det er behov for tilpasninger i alkoholregelverket. Hvis det viser seg at det er behov for tilpasninger, kommer regjeringen til å ta initiativ til at vi gjør dem, og det tror jeg det er bredt flertall i Stortinget for.

Møte onsdag den 28. januar 2026 kl. 10

09:06]: Jeg mener handlekraft handler om å gjøre ting ordentlig, så det står seg. En av grunnene til at vi har så høy oppslutning om barnevaksinasjonsprogrammet i Norge – det er kanskje et av de beste programmene i verden – er at vi ikke tar beslutninger etter innfallsmetoden, og at fordi det er sesong nå, gjør vi store endringer i et vaksinasjonsprogram uten å vite konsekvensene av det. Jeg er redd for at et slikt hastverksarbeid over tid vil kunne svekke oppslutningen om dette vaksinasjonsprogrammet. Det er ganske alvorlig at vi ser at i stadig flere land vokser nå vaksinemotstanden. Det er stadig flere som stiller kritiske spørsmål til faglige råd fra myndighetene, og som sår tvil om evidensbasert kunnskap, legemiddelvitenskap. Her er det veldig viktig at vi gjør ting i riktig rekkefølge. Man kan gjerne lage polemikk om at det er lenge siden oktober, men så store anskaffelser vi her snakker om, hvor vi har fått en utredning etter at statsbudsjettet er laget – jeg tror folk skjønner at da må man faktisk få tid til å vurdere det fram til neste statsbudsjett. Så får vi se om det er dette som skal prioriteres først eller om det er en av de andre vaksinene som det er også er gode grunner til å innføre, som nå kommer først i køen.

Møte onsdag den 28. januar 2026 kl. 10

06:52]: Vi har bedt om denne vurderingen, fordi vi ønsker å se på hvordan dette kan innlemmes. Representanten får det til å høres veldig enkelt ut. Det er nesten som om vi bare kan trykke på en knapp, og så har vi vaksinene klare. Det tar litt tid. Det er f.eks. en faglig vurdering som må gjøres – skal vi gi antistoff, eller skal vi gi vaksine? Skal dette innlemmes i et program som alle har tilgang til, må vi sørge for at helsepersonell har nødvendig opplæring, det må gis informasjon, det skal anskaffes medikamenter. Dette kan i størrelsesorden være store beløp av skattebetalernes penger. Det skal prisforhandles. Alle lover og regler skal følges. Hvis det er slik at dette kan gi store besparelser i sykehusene våre, er det veldig bra, men regjeringen kan ikke midt i et budsjettår si til sykehusene at nå tar vi tilbake penger fra dere for å bruke på en vaksine dere ikke har hørt om. Slik styrer vi ikke Helse-Norge. Det gjorde man ikke under den borgerlige regjeringen, og vi kommer ikke til å gjøre det under Arbeiderparti-regjeringen, heller. Vi vurderer nå alle disse utredningene samlet, og det tidligste vi kan få til og komme tilbake til dette, er i de ordinære budsjettprosessene, og da kan Stortinget ta stilling hva man ønsker å prioritere først.

Møte onsdag den 28. januar 2026 kl. 10

02:38]: Takk for spørsmålet. Ifølge Folkehelseinstituttet er forekomsten av RSV nå økende. Det er ikke uventet, gitt årstiden. Hvert år blir 1 pst–2 pst. av barn under ett år innlagt på sykehus under den årlige RS-virussesongen i vintermånedene. Mange små barn har også kontakt med primærhelsetjenesten på grunn av RS-virus. Barn som er særlig utsatt for en alvorlig RS-virussykdom har i mange år hatt tilbudet om forebygging med et antistoff mot RS-virus. Dette antistoffet kan gis i RS-virussesongen til barn under to år med alvorlig medfødt sykdom, immunsvikt, alvorlig lunge- og/eller hjertesykdom eller ekstremt premature barn. Jeg er veldig glad for at dette er innarbeidet i norsk helsetjeneste. Det er helt riktig som representanten sier, Folkehelseinstituttet og Direktoratet for medisinske produkter har vurdert ytterligere forebyggende tiltak mot RS-virussykdom for alle spedbarn. I slutten av oktober 2025 ga Folkehelseinstituttet sin faglige anbefaling til Helse- og omsorgsdepartementet. Saken vurderes nå i departementet. Når vi vurderer endringer og nye tiltak i barnevaksinasjonsprogrammet, må det tas hensyn til nytten av tiltaket, bivirkninger, kostnadseffektivitet, budsjettmessige konsekvenser og juridiske forhold. Rapporten vi nå har fått fra Folkehelseinstituttet for forholdsvis kort tid siden, gir et godt kunnskapsgrunnlag med vekt på norske forhold – det er viktig, og det er et grunnlag for å foreta de nødvendige vurderingene. Så må dette tiltaket, som alle andre tiltak, vurderes og prioriteres helhetlig. Når nye vaksiner skal inn i vaksinasjonsprogrammet, må det også tas høyde for tiden det tar å anskaffe legemidler og tiden det tar med opplæring og informasjon. Alt dette er viktig for å opprettholde tilliten til og oppslutningen om et av de beste barnevaksinasjonsprogrammene som er tilgjengelig, som vi har i Norge. Vi tar absolutt barns helse på alvor. Derfor innførte vi kikhostevaksinering til gravide i 2024 for å beskytte de minste barna. Derfor har vi nå mottatt anbefalingen om forebyggende tiltak mot RS-virussykdom. Dette er selvfølgelig viktige innspill til det videre arbeidet. På grunn av tiltakets omfang – dette kommer ikke til å bli gratis – og de budsjettmessige konsekvensene av det, må spørsmålet om finansiering og eventuell innføring måtte behandles i de ordinære budsjettprosessene. Det er ikke slik at regjeringen midt i et budsjettår har x antall millioner kroner tilgjengelig utover det Stortinget har besluttet. Derfor må regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte i forbindelse med budsjettprosessene når de samlede faglige og økonomiske vurderingene er ferdigstilt. Jeg vil gjerne legge til til slutt at vi nå har bestilt og mottatt en rekke utredninger. Det gjelder RS-virus, det er mange som ønsker at vi skal utvide HPV-vaksinen, og vi har mottatt en utredning om hormonbehandling på blå resept for kvinner i overgangsalderen for å nevne tre eksempler. Alt dette skal prioriteres. Alt dette koster penger. Derfor er det viktig at vi kommer tilbake til Stortinget med dette på en helhetlig måte, så kan Stortinget bestemme.

Møte onsdag den 28. januar 2026 kl. 10

00:44]: Det generelle svaret på det er ja. Jeg vet ikke om representanten hørte helsetalen eller har lest oppdragsbrevene til sykehusene, men alt dette står der, og det er fordi jeg oppriktig mener at det er viktig at man prioriterer det. Vi har startet oppbyggingen av døgnkapasiteten igjen etter at den gjennom 20 år har vært bygd ned. Det står helt eksplisitt i oppdragsbrevene til sykehusene at de skal inngå flere langsiktige avtaler med de ideelle og private for å bruke den samlede kapasiteten best mulig, og selvfølgelig forventer jeg resultater. Hvis ikke kommer jeg til å stramme til ytterligere, for vi har som eiere vært helt tydelige på hva som skal skje. Nå registrerer jeg at det er stadig flere eksempler på at kapasitet bygges opp igjen. Det er bra, og jeg kan bare understreke at her har vi ingen tid å miste. Jeg er utålmodig, representanten er utålmodig – jeg tror hele Stortinget er utålmodig – så dette må rett og slett sykehusene levere på, og det skal de klare innenfor de økte rammene de nå har fått. Jeg må legge til at den saken på NRK i helgen gjorde enormt stort inntrykk, og jeg mener det er et uttrykk for hvordan vi ikke skal ha det. Da må folk komme foran systemer, og da må vi gjøre noe med disse problemene, og det er vi nå i gang med.

Møte onsdag den 28. januar 2026 kl. 10

58:31]: La meg kort gjenta svaret: Det er nå to tiltak som skjer helt spesifikt i Bergen. Det ene er en ny sengepost, som starter opp allerede 3. februar, og så vil det også komme flere døgnplasser, åtte nye, allerede fra 20. april. Dette vil jo ha betydning for behandlingskapasiteten, og det er helt nødvendig og riktig at det kommer på plass. Hvis Helse Bergen vurderer at heller ikke det er tilstrekkelig – ja, da forventer jeg selvsagt at de legger på ytterligere plasser. Så er den langsiktige løsningen på dette at vi får opp behandlingskapasiteten i alle helseforetakene der hvor de faglige framskrivningene tilsier at vi har havnet for lavt. Det tenker kanskje noen vil ta lang tid og mange år, men der er jeg veldig utålmodig. Vi sa allerede i fjor sommer at vi vil se resultater i 2025. Jeg har ikke de endelige tallene ennå, men det er mye som tyder på at vi har fått en liten oppgang i 2025. Den kommer til å være større i 2026, så det betyr at vi allerede i inneværende år vil se konkrete forbedringer. Det skulle også bare mangle.

Møte onsdag den 28. januar 2026 kl. 10

54:19]: Takk for spørsmålet. La meg først si at det skal ikke være normalen at pasienter innlagt på døgn i psykisk helsevern legges i korridor på grunn av manglende kapasitet. Slik skal vi ikke ha det. Helsetjenestene våre er til for folk, ikke for systemene, og når noe ikke funker for folk, må vi brette opp ermene og gjøre noe med det. Sykehusene har et stort ansvar for å legge til rette for at pasientene får nødvendig skjerming og tilfredsstillende behandling og omsorg. Det skulle bare mangle i velferdsstaten Norge i 2025. Så kan det være – i enkelttilfeller og ved enkelte situasjoner, men la meg bare legge til at det er snakk om i svært, svært begrenset omfang – at en i kortere perioder kan se seg nødt til å bruke ledig areal som samtalerom, møterom eller plass i tilknytning til korridor, men det skal være virkelig unntaksvis og kun der det er vurdert å være faglig forsvarlig. Nå har vi bedt Helse vest om nærmere informasjon om døgnkapasiteten ved Sandviken sykehus og om hvilke tiltak som er planlagt – i tråd med spørsmålet fra representanten. Helse Bergen bekrefter at de nå iverksetter strakstiltak. Det er riktig, og jeg er glad for at det skjer. Det skal etableres en foreløpig sengepost med oppstart allerede 3. februar, altså om veldig kort tid. Etter hvert vil en øke kapasiteten med åtte nye døgnplasser på Sandviken-området, fra 20.april. Så har de i dag utskrivningsklare pasienter, og det er nå dialog mellom Helse Bergen og Bergen kommune om framdrift med tanke på planlagt utskrivelse fra døgnpost. Dette vil også frigjøre plass, noe som gjør at andre pasienter som trenger den plassen, kan få den. Dette er en prekær utfordring, som det må tas tak i nå, men vi må jo bygge opp kapasiteten over tid, slik at vi ikke kommer hit framover. Derfor har vi i oppdragsbrevene gitt tydelig beskjed om å øke døgnkapasiteten. Det skal skje i alle fire helseregioner, over hele landet, og vi ser at det er særlig behov for å øke kapasiteten for dem med alvorlig psykisk lidelse og innenfor sikkerhetspsykiatri. Nå har vi styrket sikkerhetspsykiatrien med øremerkede midler i flere omganger de siste årene, senest i budsjettforliket, der det ble gitt 100 mill. kr ekstra til døgnplasser. Vi vil også se på ulike typer sikkerhets- og overgangsboliger og nye former for døgntilbud i samarbeid mellom helseforetak og kommuner. Det kan bidra til et bedre samarbeid om pasienter som er klare for utskrivning, og kan også frigjøre kapasitet. Vi har i oppdragsbrevene også sagt at vi forventer at de regionale helseforetakene allerede i år inngår flere langsiktige avtaler med ideelle og private aktører, slik at den samlede kapasiteten i vår felles helsetjeneste utnyttes best mulig. Når det gjelder døgnkapasiteten, skal den over noen år opp med om lag 430 plasser. Jeg er veldig glad for at vi har klart å stoppe den nedbyggingen av døgnplasser som har skjedd gjennom en 20-årsperiode. Noe av dette har nok vært riktig, fordi mer behandling gis poliklinisk, kortere opphold, dagtilbud, og flere får behandling hjemme. Jeg vil likevel si at utviklingen har gått altfor langt. Nå må vi ikke bare stoppe nedbyggingen, men vi må faktisk bygge opp igjen, og det skal vi se resultater av allerede i år.

Møte onsdag den 28. januar 2026 kl. 10

52:17]: Nei, snarere tvert imot! Det er jo denne helseministeren som har lagt inn i oppdragsbrevene at hensynet til ansatte skal ivaretas. Det er jo jeg som har skrevet inn i oppdragsbrevene at når en bygger nye sykehus og oppgraderer eksisterende sykehus, må en tenke på arealer til pauserom. Jeg mener jo dette, og det er derfor jeg tok det opp. Det er flott at det nå er mange partier som kommer etter og begynner å engasjere seg for dette, og det er veldig bra hvis vi kan bli enige om dette. Men dette har jeg også gitt sykehusene oppdrag om allerede, fordi jeg mener at det ikke er godt nok sånn som det er i dag, og når jeg har gitt det oppdraget, kommer jeg selvfølgelig også til å følge med på at det blir gjennomført. Så nevnte representanten 18 milliarder, og da regner jeg med at representanten henviser til det nye Mjøssykehuset, som jeg er veldig glad for at vi får på plass. Nå er jo også det i prosjekteringsfasen. Ingen gravemaskiner har begynt på tomta enda. Det er mye detaljering som gjenstår, og det er selvfølgelig viktig at Helse sør-øst og Sykehuset Innlandet, i dette tilfellet, nå bruker det oppdragsbrevet. Da må de gå igjennom disse planene, og hvis de ser at de her ikke har dimensjonert riktig, i tråd med de føringene vi som eier har gitt, da må de ta det inn over seg og gjøre nødvendige endringer før spadetaket tas.

Møte onsdag den 28. januar 2026 kl. 10

50:06]: Dette tror jeg kan løses betydelig enklere. Det handler om at en må ta høyde for at det skal være tilstrekkelige arealer allerede når en starter prosjektet, når sykehusene prosjekteres, og også tilstrekkelig areal til at medarbeiderne har gode arbeidsbetingelser. Ansatte, tillitsvalgte og verneombud involveres jo i prosjekteringen, de tas med på råd, men de må ikke bare tas med på råd, de må faktisk også lyttes til. En helt operativ ting jeg kommer til å gjøre framover, er at vi når vi får søknader om nye byggeprosjekter, som en del av kvalitetssikringen stiller spørsmål som: Er ansatte her godt involvert? Har en fulgt det som nå står i oppdragsbrevene for 2026 – og som selvfølgelig kommer til å stå i oppdragsbrevene i alle år framover, så lenge jeg er helse- og omsorgsminister – at ansattes behov skal ivaretas? Har en tenkt på tilstrekkelige arealer til bl.a. pauserom? Og hvis vi ikke får gode nok svar på det, får en gå en runde til før vi kan anbefale Stortinget å bevilge penger til nødvendige oppgraderinger. Det tenker jeg er en jordnær og praktisk måte å gjøre det på, og så får vi komme tilbake til større reformgrep senere.

Møte onsdag den 28. januar 2026 kl. 10

46:38]: Det er det ikke, og representanten vet utmerket godt at sykehuset i Drammen ble det fattet investeringsbeslutning om før min tid. Jeg er bekymret for de tilbakemeldingene vi får fra medarbeidere om at det er for liten plass til funksjoner som pauserom, et sted å kunne ta en kaffe med kollegaer, et sted å slappe av når en har muligheten til det i en stresset hverdag. Det er grunnen til at jeg i helsetalen varslet at sånn kan det ikke fortsette. Vi har også gitt sykehusene en helt konkret føring i oppdragsbrevene om at når nye sykehus bygges, og når vi oppgraderer og bygger om eksisterende sykehus, skal medarbeidernes behov ivaretas på en god måte. Det gjelder f.eks. at en må ha pauserom, steder å kunne trekke seg tilbake. Medarbeiderløftet, som vi nå skal gjennomføre sammen med partene i arbeidslivet, kommer til å være veldig viktig for at vi skal beholde fagfolk i vår felles helsetjeneste også framover. Så jeg er på ingen måte tilfreds med situasjonen. Det er derfor jeg har tatt tak i det, men jeg kan altså ikke svare for bygg som det er fattet investeringsbeslutning om lenge før min tid. Dette burde strengt tatt vært tatt tak i for mange år siden. Nå tar vi tak i det, og det er jeg veldig glad for, og det forplikter, og det skal vi også levere på. Når det gjelder det konkrete spørsmålet om Drammen sykehus og at jordmødre der har prøvd å finne praktiske løsninger, vil jeg for det første si at jeg synes det er bra at en forsøker å finne praktiske løsninger. Jeg forstår også at ledelsen er opptatt av å finne mer permanente løsninger på dette. Så der vil oppfordringen fra meg til ledelse, tillitsvalgte og verneombud klart være å sette seg ned sammen og se på hvordan man med den bygningsmassen en har, kan finne løsninger på dette som fungerer best mulig. Hvis det framover vil være behov for større tilpasninger, får man se på hvordan man klarer det, men det viktigste nå må i hvert fall være å løse den prekære utfordringen, som er mangelen på pauserom. Det har jeg tillit til at en skal kunne finne løsninger på. Så må vi ta lærdom av disse prosjektene og i hvert fall sørge for, når vi bygger nye sykehusbygg framover, at dette en del av planleggingen og prosjekteringen fra starten av.

Møte onsdag den 28. januar 2026 kl. 10

44:41]: Jeg er uenig i at det er dårlig sykehusøkonomi. Sykehusene får nesten 4 mrd. kr mer i år. Vi nærmer oss nå 240 000 mill. kr i sykehusbudsjett. Jeg vil gjerne at representanten peker på landene som bruker mer penger på sykehus enn Norge. Så denne virkelighetsbeskrivelsen er jeg ikke enig i. Jeg mener også at det er galt at en sier én ting i opposisjon og gjør noe helt annet i posisjon. Det mener jeg er å ikke snakke riktig om det som er konsekvensene av ens egen politikk. Det vil alltid være behov for omstilling i tjenestene. Det er riktig at noen tjenester flytter, og at noen tjenester bygges ned mens andre tjenester bygges opp. Det er en del av samfunnsutviklingen. Det kommer ny teknologi, folk flytter på seg, demografien endres. Man har alltid stått i omstilling i norsk helsetjeneste, og man kommer til å stå i omstilling i all framtid. Spørsmålet er om det blir bedre eller dårligere. Min bestemte oppfatning er at helsetjenestene våre generelt sett blir bedre hvert eneste år, og det er også fordi vi velger å investere mye penger i dem.

Møte onsdag den 28. januar 2026 kl. 10

42:25]: Det er jo feil at sykehusbudsjettene ikke er styrket. I år styrkes sykehusbudsjettene med 3,9 mrd. kr. Vi dekker fullt ut kostnadsveksten, vi dekker fullt ut kostnader knyttet til demografiske endringer, og det kommer også friske penger på toppen av dette. Jeg synes denne kritikken fra Høyre er litt hul. Nå har vi fått et teknisk beregningsutvalg, som altså er statens uavhengige organ, som gransker sykehusøkonomi. Dette er tall som er tilgjengelige fra regjeringens nettside, og som alle kan gå inn og lese. Der vil man kunne se at veksten i spesialisthelsetjenesten, budsjettene, har vært høyere i perioden 2022–2026, altså under denne regjeringen, enn den var i perioden 2016–2021, altså under den borgerlige regjeringen. Så jeg synes at dette er en litt hul kritikk. Nå, i opposisjon, er man veldig bekymret for sykehusenes økonomi, mens man i posisjon, beviselig og dokumenterbart, leverte en dårligere sykehusøkonomi. Jeg er da fristet til å stille noen spørsmål: Hvorfor endret den borgerlige regjeringen rentebetingelsene i 2018, slik at sykehusenes rentekostnader gikk opp? Hvorfor betalte man aldri fullt ut for demografiske endringer, slik denne regjeringen gjør? Det er noen av grunnene til at vi nå har økonomiske utfordringer i en del helseforetak.

Møte onsdag den 28. januar 2026 kl. 10

38:15]: Takk for spørsmålet. Selv om regjeringen har sørget for å styrke sykehusøkonomien de siste årene, er det noen helseforetak som er i en krevende økonomisk situasjon. Det er viktig at sykehusene våre har et kostnadsnivå som er tilpasset Stortingets bevilgning. Det er landets folkevalgte – denne salen – som bestemmer hvor mye penger vi skal bruke på sykehusene våre. Når den beslutningen er tatt, forventer jeg at det lojalt følges opp, og at en holder seg innenfor de bevilgningene en har fått. Det er skattebetalernes penger vi forvalter. Lønnskostnadene i sykehusene utgjør om lag 60 pst. av de samlede kostnadene, og flere av tiltakene som nå diskuteres, tar sikte på å bremse bemanningsveksten, ikke å redusere bemanningen. Jeg må minne om at Norge er blant de landene i verden som har høyest dekning av helsepersonell sett i forhold til andel av befolkningen. Det har vi fordi vi skal ha desentraliserte tjenester, fordi vi skal ha høy kvalitet – vi skal ha tjenester i verdensklasse, og det må vi være villige til å investere i – men vi må også erkjenne at det er svært få land i verden som bruker mer penger på helse enn Norge. Så vi må også diskutere hva vi får ut av disse pengene. Vi må forvalte ressursene på en effektiv måte, og helsepersonellet vårt må få tid, rom, tillit og frihet til å være godt helsepersonell og ikke måtte bruke tiden sin på oppgaver de selv mener ikke er nødvendige, de såkalte «tidstyvene» i sykehusene, som vi nå er i ferd med å fange. Det er alltid rom for forbedringer, f.eks. når det gjelder å gjøre mer av det som virker, og mindre av det som ikke virker. Vi har også et stort potensial når det gjelder ny teknologi, oppgradering av medisinskteknisk utstyr, bedre logistikkløsninger og bedre samhandling mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Dette er jeg helt sikker på at både representanten Svardal Bøe og jeg er enige om og opptatt av. Jeg er ikke uten videre enig i at norske sykehus i økende grad tar beslutninger basert på økonomi, og at det skulle stå i et motsetningsforhold til å vektlegge gode medisinskfaglige vurderinger. Norge har en av de aller beste helsetjenestene i verden, og vi leverer jevnt over svært gode resultater. Vi har aldri behandlet flere pasienter enn nå. Ventetidene har gått betydelig ned det siste året. Vi gjennomfører stadig nye medisinske gjennombrudd, folk lever lenger, vi behandler sykdommer bedre, og overlevelsesraten går opp. Innenfor enkelte sykdommer er vi på verdenstoppen når det gjelder overlevelse. Vi har fremragende fagfolk og dyktige medarbeidere i alle deler av tjenesten vår. Dette er kvaliteter å ta vare på framover. Jeg håper vi kan være enige om at ikke alle problemer bare løses med mer penger, når kanskje den største utfordringen framover er mangel på fagfolk. Derfor er det viktig at vi diskuterer hvordan vi kan bruke pengene smartest mulig, hvordan vi kan få mest mulig helse igjen for hver eneste krone, og hvordan vi kan omstille på en fornuftig måte. Der har jeg vært veldig tydelig overfor sykehusene: De ansatte, tillitsvalgte, verneombud – medarbeiderne – skal involveres i alle viktige prosesser og tas med på råd om hvordan vi kan skape verdens beste helsetjeneste.

Møte onsdag den 28. januar 2026 kl. 10

36:06]: Vi må puste litt med magen. Det er ikke sånn at gravemaskinene er i gang. Stortinget sluttet seg til dette utbyggingsprosjektet da forslaget til statsbudsjett ble vedtatt. Regjeringen foreslo å bevilge penger til det. Det sluttet Stortinget seg til i desember. Nå er vi i slutten av januar, så det er altså noen uker siden Stortinget ga klarsignal til dette byggeprosjektet. Vi har litt tid, men det er viktig for meg at vi gir svar på dette i god nok tid, slik at det kan inngå i prosjekteringen. Det er ikke bare å bygge tilfluktsrom. Det er også et spørsmål om hvilket tilfluktsrom det skal være, hvor stor beskyttelsesgrad det skal ha, hvor stort det skal være, hvordan det skal fungere sammen med øvrig infrastruktur i denne regionen, i Østfold, som er en viktig region, og hvem som skal finansiere det. Det er helt riktig som det blir sagt, at hvis dette er et rent tilfluktsrom som ikke har noen andre funksjoner, synes jeg det vil være vanskelig å belaste helsebudsjettene med dette. Hvis en kan tenke seg en dobbeltbruk, der en også kan bruke enkelte av disse arealene til andre formål i fredstid, er det kanskje annerledes. Det er dette vi nå jobber med. Avklaringene vil komme så snart vi er ferdige med dem, og i god nok tid til å få implementert dem i prosjektene.

Møte onsdag den 28. januar 2026 kl. 10

33:48]: Den kommer så fort vi er ferdige med dette arbeidet. Som jeg sa i svaret, er det også en faglig diskusjon om hvilke typer rom vi eventuelt skal bygge, hvor de skal være, og om dette skal være et krav vi stiller til alle nye sykehusutbygginger, eller om det skal være i områder hvor det er lav dekning av tilfluktsrom. Dette er spørsmål vi må svare ordentlig på. Det er ikke småinvesteringer vi snakker om. Nå bygger vi ut på Kalnes, og det er veldig bra. Vi skal bygge ut på Ahus, og det er også på høy tid. Vi bygger et nytt Mjøssykehus til over 18 mrd. kr, som blir et kjempeløft. Vi skal gjøre store oppgraderinger rundt omkring i sykehusene. Det er viktig at vi gir forutsigbarhet til alle disse byggeprosjektene. Hvis vi nå skulle hoppet på og sagt at nå skal alle bygge tilfluktsrom, snakker vi ikke om beløp i hundremillionersklassen, vi snakker kanskje om milliardklassen. Det er også skattebetalernes penger, og derfor er det viktig at vi gjør dette i riktig rekkefølge, men avklaringene må komme tidsnok til at vi ikke forsinker eller fordyrer prosessen på Kalnes sykehus.

Møte onsdag den 28. januar 2026 kl. 10

30:16]: La meg først si at Sykehuset Østfold Kalnes sto ferdig i 2015. Det er riktig at sykehuset ble bygget uten tilfluktsrom, dette som følge av vedtak etter den generelle midlertidige dispensasjonen som Stortinget ga tilbake i 1998 fra forskrift om tilfluktsrom for offentlige og private tiltakshavere. Nå er Sykehuset Østfold Kalnes under planlegging for et nytt stort stråle- og somatikkbygg med 168 nye senger og stråleterapi. I dagens nye sikkerhetspolitiske situasjon synes det klart at kritisk infrastruktur og tilhørende tjenester vil ha et endret beskyttelsesbehov. Dette gjelder også tilfluktsrom. Ny og oppdatert forskrift er ennå ikke ferdigstilt, slik at det til nå har vært vanskelig å vite hva man skal legge til grunn for videre planer. Det skjønner jeg at kan skape litt usikkerhet. Justisdepartementet og Direktoratet for samfunnssikkerhet er nå i prosess med nye anbefalinger og regelverk for bygging av tilfluktsrom. De opplyser at årsakene til at den gamle forskriften fra 1995 må endres, er at det bl.a. skal innføres to klasser tilfluktsrom med ulik beskyttelsesgrad. I Totalberedskapsmeldingen er den klassen med lavest beskyttelsesgrad omtalt som dekningsrom. Det er også behov for å se på de tekniske kravene til rommene i lys av dagens trusselbilde og erfaringer fra Ukraina. Justisdepartementet har opplyst at de vil sende forslag til ny forskrift på høring så snart som mulig. For meg er det en prioritert oppgave at Helse sør-øst og Sykehuset Østfold får en avklaring så tidlig som mulig om hvilke krav som skal gjelde. Jeg har selv besøkt sykehuset flere ganger. Jeg vet at dette er noe de ansatte er opptatt av, ledelsen er opptatt av og de tillitsvalgt er opptatt av. Men det er en beslutning som har store implikasjoner og store kostnader. Det er viktig at avklaringene kommer tidsnok, slik at en kan planlegge dette en gang for alle og ikke må få fordyrende tillegg når en er i gang med byggingen. Det mener jeg vil være en dårlig løsning, så her er det viktig at vi har hurtig framdrift. I forlengelsen av svaret på spørsmålet fra representanten vil jeg legge til at det nå pågår et arbeid for å forberede helsetjenestene våre på krise og eventuelt krig. Som en del av dette arbeidet utarbeides det nå oversikter over hva slags tilfluktsromarealer sykehusene har tilgang til, basert på erfaringer fra bl.a. Ukraina. Vi må sørge for at det finnes gode planer for tilfluktsrom og selvfølgelig også for evakuering.

Møte torsdag den 8. januar 2026 kl. 10

51:32]: Også jeg vil takke for en god debatt – en debatt som riktignok har handlet om ganske mange andre temaer enn det interpellanten opprinnelig tok opp. La meg likevel forsøke å svare ut et par av de spørsmålene som er reist. For det første er det et faktum at det har vært en realvekst i sykehusbudsjettene under denne regjeringen, mens det var en nedgang under den forrige regjeringen. Det er offisielle tall fra teknisk beregningsutvalg. Det er et faktum at denne regjeringen har bedret rentebetingelsene, sånn at det er billigere å betale renter enn da den forrige regjeringen satt. Så det er jo litt rart å høre på all denne kritikken fra Høyre og Fremskrittspartiet, som gjør det stikk motsatte når de er i posisjon enn det de gjør når de er i opposisjon. Jeg vet ikke hvor troverdig det er. Jeg har sagt flere ganger at vi gjerne kan diskutere og vurdere å endre finansieringssystemet, men jeg vil advare Stortinget mot å tro at det blir mer penger til sykehusene av den grunn. Det er simpelthen fordi det er ingen penger som bevilges fra denne salen, som er gratis. Et alternativ til at sykehusene eier byggene sine selv, og derfor må ta opp lån for å bygge dem, måtte være at de leide byggene sine. Det gjør universiteter og høyskoler, de betaler leie til Statsbygg. Men etter hva jeg forstår, er det dyrere å betale leie for et bygg du ikke eier, enn å betale gunstige renter for et bygg du selv er sjef i. Det kan godt være vi skal gjøre det, men vi må ikke lure oss selv eller de ansatte ved Stavanger universitetssykehus til å tro at det er en magisk løsning som skal gi dem bedre økonomi. Hvis vi vil bruke mer penger på sykehus, er det bare én ting å gjøre, og det er å bevilge mer penger til sykehusene. Det kan godt være at det er andre grep vi sammen i denne sal skal ta for å styre, finansiere og organisere helsetjenestene bedre enn i dag. Derfor har regjeringen selv tatt initiativ til det. Det er derfor vi har satt ned helsereformutvalget og invitert alle partiene på Stortinget med på et samarbeid, for å se på hvordan vi kan gjøre ting bedre. Så har jeg lyst til å understreke én ting: Det er trygt å få helsehjelp på Stavanger universitetssykehus. Det er et topp moderne sykehus i verdensklasse som nå innvies. Vi har noen av de beste fagfolkene i verden på Stavanger universitetssykehus. Og ja, det er krevende å stå i omstilling, det er aldri hyggelig med ansettelsesstopp, men vi må ha i mente at vi til tross for det har høyere personaltetthet i våre sykehus enn i veldig mange andre land i verden. Hvis vi ikke anerkjenner det, hvis vi bare svartmaler situasjonen og sier at alt er krise, alt er vanskelig og ingenting fungerer, da er jeg redd for at vi undergraver tilliten til vår felles helsetjeneste. Det er ikke sånn vi får fagfolkene til å ville jobbe i vår felles helsetjeneste, og det er ikke sånn vi skaper trygghet i befolkningen for at de faktisk får helsetjenester i verdensklasse ved norske sykehus.

Møte torsdag den 8. januar 2026 kl. 10

31:12]: Jeg har stor forståelse for at dette er en krevende situasjon for de ansatte i Stavanger. Samtidig tror jeg mange av de ansatte gleder seg over at vi tar i bruk helt moderne, nye sykehusbygg, at vi investerer i medisinsk-teknisk utstyr, og at vi investerer i helsetjenesten vår. Alle sykehus må forholde seg til de budsjettene som er gitt, og som utgår fra Stortinget. Beslutningen om flyttingen til Ullandhaug ble tatt tilbake i 2017. Da var det altså Høyre og Fremskrittspartiet som satt i regjering. Da denne prosessen ble startet, var det med en klar forutsetning om at en skulle få en mer effektiv drift med nytt areal og nye måter å jobbe på. Det har vært en forutsetning for dette prosjektet fra dag én, lenge før denne regjeringen tiltrådte. Jeg er opptatt av at spillereglene skal følges. Hvis det er forutsatt i et prosjekt at en får finansiering i milliardklassen for å bygge nye bygg, og et vilkår for det er at en også skal omstille og effektivisere driften, kan en ikke etter at bygget er satt opp og regningene skal betales, plutselig gå bort fra den forpliktelsen. Det ville bidratt til at vi fikk en mindre effektiv helsetjeneste. Det kunne sågar bidratt til at vi utnyttet skattebetalernes penger på en mindre effektiv måte. Jeg var i mitt første innlegg inne på hvordan vi legger til rette for en bedre sykehusøkonomi. Sykehusene har nå en realvekst hvert eneste år. Vi har bedret rentebetingelsene gjennom å gå bort fra den markedsmessige renten den forrige regjeringen innførte, nå knytter vi rentene til statens innlånsrente. Vi har kompensert fullt ut for de demografiske endringene. Det gjør også at vi sakte, men sikkert styrker sykehusøkonomien. Samtidig må vi erkjenne at vi i Norge bruker mer penger på helse enn stort sett alle andre land. Vi har høyere personaltetthet enn de fleste andre land. Det gjør vi med glede, for kvalitet koster penger. Vi skal ha verdens beste helsetjeneste, og da må vi også investere i den – det skulle bare mangle. Likevel må vi også se på hvordan vi kan få mest mulig helse ut av de kronene Stortinget bevilger. Derfor mener jeg det ikke er grunnlag for at vi skal gripe inn og gjøre ekstraordinære tiltak. Vår oppgave er å levere en forutsigbar og forsvarlig sykehusramme, og så har jeg faktisk tillit til at det regionale helseforetaket og helseforetaket gjør sine prioriteringer, at de gjennomfører denne omstillingen på best mulig måte. Det er selvfølgelig en selvsagt forutsetning at de involverer ansatte, tillitsvalgte, verneombud, lytter til bekymringer og finner best mulig løsninger slik at denne prosessen kan bli best mulig. Så får framtiden vise om Stortinget kan samles om en ny og bedre måte å gjøre dette på for framtidige prosjekter. Det skal i hvert fall ikke stå på regjeringens vilje.

Møte torsdag den 8. januar 2026 kl. 10

23:55]: Som representanten Hagerup viser til i sitt spørsmål, er Helse Stavanger HF i en krevende økonomisk situasjon. Sykehuset ligger per november 248 mill. kr bak budsjett, og må derfor iverksette tiltak for å bedre økonomien. Sykehuset har selv foreslått et resultatkrav på 200 mill. kr i 2025, noe som er en økning fra 159 mill. kr fra tidligere økonomisk langtidsplan. Denne økningen ble begrunnet med at sykehuset begynner å betale ned på lånet til det nye sykehuset noe senere enn tidligere lagt til grunn. En viktig årsak til den vanskelige økonomiske situasjonen er en bemanningsvekst utover det budsjettet gir grunnlag for. Som følge av innflyttingen på Ullandhaug i november 2025 vil avskrivninger og renter øke kraftig i 2026. Dette kommer i tillegg til et for høyt kostnadsnivå i 2025. Helse vest RHF har forutsatt at sykehuset skal tilpasse driften neste år til et resultatkrav på minus 440 mill. kr for at sykehuset skal få mer tid til å tilpasse driften til de økte kapitalkostnadene i det nye sykehuset. Styret i Helse Stavanger HF vedtok 15. desember flere tiltak for å bedre økonomien, bl.a. en midlertidig stillingsstopp og redusert bruk av leide lokaler. Driften av sykehuset og nødvendige tiltak for å tilpasse driften til rammene er helseforetakets ansvar, sammen med Helse vest RHF, som har sørge-for-ansvaret. Jeg legger til grunn at driften er forsvarlig, og at gjennomføring av tiltak skjer i nært samarbeid med ansatte. Representanten spør om styrings- og finansieringsmodellen for investeringer i sykehusbygg gjør det for krevende for sykehusene å ivareta sin løpende drift, når den samme budsjettrammen skal dekke både drift og investeringer. Det er riktig at investeringsmodellen vi har, innebærer at lån fra staten som skal betales tilbake, skal betales tilbake med renter. Rentekostnader, kapitalkostnader, var en del av beslutningsgrunnlaget da sykehusbyggingen i sin tid ble vurdert og senere vedtatt av både styret i Helse Stavanger HF og Helse vest RHF. Regjeringen er opptatt av å legge til rette for investeringer i helseforetakene. Som varslet i Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 har denne regjeringen gjort flere konkrete forbedringer i modellen for sykehusfinansiering og finansieringen av investeringer. I 2018 innførte den forrige regjeringen en ny rentemodell for investeringslån til de regionale helseforetakene som var basert på mer markedsmessige vilkår. Fra 2025 har denne regjeringen gått tilbake til den mer gunstige rentemodellen som ble benyttet fram til 2018, hvor renten på investeringslån knyttes til statens innlånsrente. I dag er det de regionale helseforetakene selv som vurderer hva som skal til for at større investeringer skal kunne gjennomføres i helseforetakene. Lån er en sentral del av finansieringsmodellen som bl.a. legger til rette for at nødvendige investeringer kan gjennomføres til rett tid. Alternativet er at denne beslutningen gjøres av staten. La meg til slutt si at regjeringen er åpen for å vurdere alle endringer som kan gjøre helse- og omsorgstjenestene våre bedre. Derfor har vi satt ned et helsereformutvalg som allerede ser på og skal foreslå nye modeller for både styring, finansiering og organisering av helse- og omsorgstjenestene våre. Minst én av de modellene som nå utredes, handler om å skille mellom drift og investeringer i sykehusene våre.

Møte i Stortinget tirsdag den 6. januar 2026 kl. 10

08:43]: Da må vi tilbake igjen til det diskusjonen handler om, nemlig hva et privat formål er. Privat formål her vil altså være hvis man på fritiden bruker taushetsbelagte opplysninger for egne personlige eller økonomiske interesser. Det at en legemamma som er med sønnen på fotballkamp, yter helsehjelp hvis enten sønnen, kompisen eller venninnen til sønnen skader seg og f.eks. begynner å blø eller det er mistanke om brudd i en fot, er ikke bare lov, men svært ønskelig. Dette ligger dypt i legegjerningen. Man er lege 24/7. For mange er det et kall, til og med. Det å yte forsvarlig helsehjelp og bistå venner og bekjente på fritiden når man ønsker det, skal man selvfølgelig kunne fortsette med i framtiden. Det det var snakk om her, var taushetsbelagte opplysninger som da ikke skulle kunne bli utnyttet for økonomisk vinning. Det er det det her er snakk om. Vi mener som sagt det ville vært en videreføring av gjeldende rett, men ettersom det har oppstått uklarhet, er det det beste sånn Stortinget nå vedtar det.

Møte i Stortinget tirsdag den 6. januar 2026 kl. 10

06:51]: Takk for oppfølgingsspørsmålet. Det er åpenbart at det har vært uklart og misforståelser om dette, så vi må bare ta på vår kappe at vi som regjering ikke har klart å kommunisere godt nok hva dette lovendringsforslaget innebar. Det er mitt ansvar og bare mitt ansvar, og det ansvaret tar jeg selvfølgelig. Jeg vil likevel si at det ikke er noen motsetning i de sitatene representanten henviser til, for det vi snakker om når vi snakker om private formål, er altså det som handler om egne personlige eller økonomiske interesser, og det mener vi skal forstås bredt. Man kan altså ikke utnytte en pasientrelasjon til egne økonomiske eller personlige interesser på den måten, men det å innta private formål i denne bestemmelsen, ville ikke vært til hinder for helsepersonell som yter helsehjelp, rett og slett fordi det ikke er et privat formål når en er i behandlerrelasjon til pasienten. Derfor mener vi at dette ville vært en videreføring av både retten som er i dag, praksisen som er i dag, og sånn leger opererer dette i dag. Jeg har full tillit til at de gjør det på aller beste måte, med pasientenes ve og vel som sitt viktigste formål.

Møte i Stortinget tirsdag den 6. januar 2026 kl. 10

02:23]: Jeg er uenig i den tolkningen som flere her legger til grunn av hva det er regjeringen har foreslått. Jeg har også hatt inngående dialog med Legeforeningen om dette, og jeg ser at når den misforståelsen er oppstått, er det ikke noe problem for oss å trekke den delen av forslaget. Det vil si: Formelt sett gjør vi jo ikke det, men vi stemmer da med flertallet i komiteen for ikke å gjøre denne endringen. Vår klare vurdering er at dette forslaget er en videreføring av gjeldende rett og ikke noe annet enn det. Vår klare vurdering er at det fortsatt med den endringen regjeringen foreslo, ville vært fullt mulig for helsepersonell å yte helsehjelp også på fritiden. Det har blitt brukt som eksempel hva som kan skje hvis man som lege er på en fotballkamp og noen skader seg – kan man da hjelpe vedkommende? Ja, selvfølgelig kan man gjøre det – det er jo fantastisk at man gjør det. Vi har leger i denne salen. Hvis legene i denne sal på sin fritid fjerner sting fra en kollega som har vært til en operasjon eller fått gjort et inngrep – selvfølgelig kunne man fortsatt også med det, men det måtte vært journalført, akkurat som i dag. Vi er rett og slett uenige om hva dette betyr, men nå har vi blitt enige om hvordan vi skal håndtere det, og det er det viktigste.

Møte i Stortinget tirsdag den 6. januar 2026 kl. 10

01:04]: Takk for oppfølgingsspørsmålet. Som jeg også sa sist vi diskuterte det i salen, har vi allerede gitt et oppdrag om nettopp å se på dette tjenestetilbudet – om det i større grad kan standardiseres, og hvilke faglige retningslinjer og veiledninger som bør finne sted. Jeg synes det er en god idé å tenke seg at hvis en i et helseforetak, en helseregion, har funnet smarte måter å gjøre dette på som fungerer godt, som oppleves trygt, som ivaretar tryggheten og sikkerheten til ambulansemedarbeiderne, samtidig som vi selvfølgelig må ivareta reglene om taushetsplikt, er det veldig fint hvis vi kan spre og videreføre det og få utvidet det også til andre områder. Det er jo det dette arbeidet nå vil vise oss. Vi er også veldig opptatt av dette, og da må vi i hvert fall sikre at vi har et regelverk som ikke er i veien for det. Det får vi nå på plass. Det er selvfølgelig viktig at det er gode retningslinjer og rutiner for dette, sånn at vi faktisk bruker det regelverket som et enstemmig storting nå slutter seg til.

Møte i Stortinget tirsdag den 6. januar 2026 kl. 10

59:18]: Takk for spørsmålet. Jeg er i stort enig i beskrivelsen, og også jeg er bekymret for den situasjonen som er. Ikke minst ble dette aktualisert etter det tragiske dødsfallet vi så i Sverige i fjor. Det er selvfølgelig veldig viktig at våre ambulansemedarbeidere har både god opplæring, god kompetanse, god støtte og også får den hjelpen som er nødvendig for å kunne identifisere og håndtere potensielt farlige pasienter. De skal selvfølgelig ikke måtte oppleve vold og trusler i hverdagen sin. Vi må gjøre alt det vi kan for å bekjempe det. La meg svare veldig konkret og veldig tydelig på det representanten spør om. Vår klare vurdering er at reglene om taushetsplikt ikke er til hinder for at informasjon om pasienten deles med ambulansepersonell. Som jeg sa sist vi diskuterte dette i Stortinget, er det derfor viktig at vi nå tar tak i den reelle utfordringen, som er å etablere gode, nyttige løsninger for informasjonsdeling som faktisk skaper en reell trygghet, og som ambulansemedarbeiderne opplever som nyttig og trygt i hverdagen.

Møte i Stortinget tirsdag den 6. januar 2026 kl. 10

55:49]: Det er viktig at helsepersonell har de verktøyene de trenger for å sikre at de har tilgang til nødvendige opplysninger i vår felles helsetjeneste. Samtidig må vi respektere taushetsplikten og pasientenes tillit til helsetjenesten, og lovendringene som vi nå behandler, legger til rette for dette. Vi tar viktige steg mot en mer effektiv og trygg helsetjeneste, og jeg er glad for at det er bred enighet om regjeringens forslag. Med de endringene vi har foreslått, vil det bli lettere å dele helseopplysninger mellom helsepersonell, reglene blir mer digitaliseringsvennlige, og de blir lettere å forstå og bruke. Dette vil også kunne bidra til bedre pasientsikkerhet. Jeg vil gjerne få framheve noen av de viktigste lovforslagene. Det lovfestes, for det første, at helsepersonellet som trenger opplysningene, selv skal vurdere om opplysningene er relevante og nødvendige for å yte helsehjelp. I dag er det helsepersonellet som har ansvaret for disse opplysningene, og som må vurdere dette, og dette snur vi altså på. For å sikre god kollegial støtte og at pasienter drar nytte av behandlingen andre pasienter har fått, utvides også adgangen til å bruke opplysninger om andre pasienter i behandlingen av egne pasienter. Alt autorisert helsepersonell skal gis denne muligheten, ikke bare utpekte leger og tannleger, som i dag. På denne måten legger vi til rette for bedre bruk av personellressurser og bedre oppgavedeling enn i dag. Vi er alle enige om at kvaliteten på helsehjelpen skal være best mulig. Mange pasienter behandles flere steder i samme behandlingsforløp. For å kunne kvalitetsforbedre behandlingsforløpene skal det kunne gis tilgang til opplysninger fra andre virksomheter der pasienten har fått behandling. Dette er viktig bl.a. for å øke kvaliteten i svangerskaps- og barselomsorgen. Jeg merker meg at flertallet i komiteen vil ta ut formuleringen om «private formål» og videreføre en regel om at opplysninger uten identifiserende kjennetegn tas ut. Det er ikke ideelt ut fra lovtekniske hensyn, men det rokker ikke ved helheten i regjeringens forslag. Derfor er også jeg glad for at det er et enstemmig storting som nå kan stå bak dette. Lovvedtakene som det ligger an til i dag, vil være sentrale for videre utvikling av et moderne helsevesen og vil bidra til mer effektiv pasientbehandling.

Møte i Stortinget tirsdag den 6. januar 2026 kl. 10

30:49]: Det er blitt stilt spørsmål om strukturen i Troms og hvilke faglige vurderinger som er gjort der. Det svarte jeg representanten Eilertsen på i et svar i høst, men jeg kan gjenta noe av det som ble sagt der. Det ene er at samlet antall døgnplasser i nord ikke skal ned, det skal opp, i likhet med i de fire andre helseregionene. Det er gjort en faglig vurdering av en arbeidsgruppe i nord som mener at dette vedtaket gir en forskyvning av døgnkapasitet, noe som er med på å skape et mer bærekraftig tjenestetilbud totalt sett, og et mer helhetlig og bedre differensiert tilbud til pasientene med de mest alvorlige og sammensatte lidelsene. Det er ikke bare økonomiske argumenter. Dette er faglige vurderinger av at pasientene i Troms vil ha bedre utnyttelse av tilbudet sånn som det nå er beskrevet. Så har Helse nord i tillegg bedt UNN, som er ansvarlig for dette, om å styrke polikliniske og ambulante tjenester for å kompensere for nedtaket av døgnplasser på DPS-nivå. Jeg har også vært på Storslett, jeg har også møtt klinikerne og lokalpolitikere der, og jeg har hatt møter også med de andre regionene. Jeg skjønner at dette er vanskelige spørsmål og krevende beslutninger. Det er ingen som ønsker at det tilbudet de har, og det tilbudet de jobber i, skal legges ned – selvsagt ikke. Derfor mener jeg det er veldig viktig å lytte til det en forteller lokalt. Til syvende og sist blir det et spørsmål om hvem som skal beslutte dette, og det har vi også i denne debatten vist at det er ulike synspunkter på mellom de politiske partiene. Det er helt ærlig og redelig, sånn er det. Jeg har lyst til å legge til at akkurat når det gjelder Troms, er ikke siste ord i denne saken sagt. Det er både fordi at etter at denne beslutningen ble tatt av UNN, har regjeringen i foretaksmøte bedt alle fire helseregioner om å bygge opp døgnkapasiteten i psykisk helsevern. Det vil kunne få betydning for DPS-strukturen i Troms. Det er ingen DPS-er som er nedlagt, men de er planlagt endret eller nedlagt fra 2028. Det er fortsatt et stykke fram til 2028. Nå må Helse nord beskrive hvordan de skal sikre at de får nok døgnkapasitet. Jeg utelukker ikke at de i den vurderingen kommer til at de ønsker å beholde deler av dette tilbudet. I tillegg til det, er det dialog med de berørte kommunene for å se på hvordan man kan legge til rette for halvannenlinjetjenester der også spesialisthelsetjenesten og kommunen jobber sammen. Så siste ord er ikke sagt. Til slutt: Det foreligger ikke planer ut over dette, så vidt jeg vet, om å endre DPS-strukturen. Det ble stilt spørsmål om Lofoten og Nordland. Det foreligger ingen planer om endringer der, og store deler av resten av landet vil også være uberørt av disse endringene.

Møte i Stortinget tirsdag den 6. januar 2026 kl. 10

23:09]: Jeg vil også benytte anledningen til å takke for en god debatt så langt. Det er veldig bra at det er så bredt og stort engasjement om dette. Jeg mener vi må ha takhøyde i denne salen for at vi har litt ulikt prinsipielt syn på hvor beslutninger skal fattes. Det er helt greit, det er en del av demokratiet. Det er selvfølgelig helt i orden å mene at sånne typer beslutninger bør fattes i denne sal. Det har jeg respekt for, og så ber jeg om respekt også for et annet standpunkt, som er at lokaliseringsdebatter bør tas i lokale sykehusstyrer og avgjøres av lokale sykehusstyrer. Representanten Hoksrud – som ikke er her nå – spurte om hvorfor ikke dette har vært brakt opp på foretaksmøtet. Det er nettopp fordi jeg mener at det er Sykehuset i Telemark som skal avgjøre hvordan de dimensjonerer sitt tilbud i Telemark. Jeg tror rett og slett at Sykehuset i Telemark er bedre egnet til å vurdere det enn det jeg er, som helse- og omsorgsminister. Kanskje tar jeg feil, men det er min mening, og det er jeg som har dette ansvaret, så da må jeg også følge min overbevisning. Det er veldig viktig igjen å understreke at det totale antallet døgnplasser betyr noe. Nå er det kommet mange påstander i denne salen, men la meg bare understreke at det totale antallet døgnplasser gikk opp i 2025. Det gikk opp i 2025, det skal opp i 2026, og det skal opp i 2027. Vi skal ha netto 430 flere døgnplasser gjennom en del år fram i tid. Det er mitt ansvar som helse- og omsorgsminister å sørge for at det skjer, og det kommer jeg selvfølgelig til å følge opp. Så var det et annet spørsmål fra representanten Hoksrud på om nye plasser innenfor psykose og sikkerhetspsykiatri kan kompensere for at man tar bort noen døgnplasser i DPS Seljord. Dette er jo veldig faglige spørsmål. La meg ta en sammenligning, uten å trekke det altfor langt: Tenk hvis vi her i denne salen skulle sitte og bestemme hvilke sykehus som skal ha kjemoterapi i kreftbehandling, hvem som skal tilby immunterapi, hvor vi skal ha strålebehandling. Dette er dypt faglige spørsmål vi har tillit til at onkologene og ekspertene i sykehusene avgjør. Det vi som folkevalgte må være opptatt av, er at flest mulig overlever, at flest mulig blir friske, at det er gode arbeidsvilkår for helsepersonellet vårt, at vi har et godt tilbud over hele landet, men diskusjonene om hva de ulike helseregionene trenger for å imøtekomme sin befolkning, mener jeg vi må ha tillit til at de avgjør selv. Jeg er glad for at forslag nr. 1, fra representanten Toppe, får bredt flertall i dag. Jeg kan love representanten Toppe og alle andre at regjeringen kommer til å følge det grundig, skikkelig og lojalt opp. Vi kommer til å legge fram en plan for å videreutvikle DPS-ene i Norge. Det er et viktig gjennombrudd denne salen nå gjør i dette arbeidet. Vi kommer selvfølgelig til å gjøre dette til en del av opptrappingsplanen vår for psykisk helsevern og følge det opp like aktivt som vi følger opp vår egen plan. Det skulle altså bare mangle.

Møte i Stortinget tirsdag den 6. januar 2026 kl. 10

45:17]: Noen tilbud legges ned, bl.a. fordi det ikke er pasientgrunnlag, fordi en ikke klarer å rekruttere helsepersonell, eller fordi en mener at pasientene vil ha større faglig utbytte og større kvalitet ved å få den helsehjelpen et annet sted – og ja, jeg mener at det er faglige spørsmål som sykehusstyrene lokalt bør få vurdere. Det er imidlertid ikke riktig at psykisk helsevern bygges ned, for antall døgnplasser går opp, og ventetidene går ned. Det er også stadig flere kommuner som utarbeider og utvikler lavterskeltilbud innenfor psykisk helsevern. Betyr det at alt er rosenrødt? Nei, på ingen måte. Jeg er like bekymret som det Stortinget er for at vi har for få døgnplasser. Det er derfor vi nå bygger opp antall døgnplasser. Jeg er like bekymret som det Stortinget er for at det fortsatt er for mange kommuner som ikke har lavterskeltilbud. Det er derfor vi bevilger mer penger til kommunene, sånn at de kan opprette lavterskeltilbud. Det er åpenbart utfordringer, men det er ikke det denne saken handler om. Det denne saken bl.a. handler om, er om vi skal gripe inn i et lokalt sykehusstyres ansvar og stoppe en omstillingsprosess. Da mener jeg vi flytter oppgaver bort fra sykehustyrene, og det er regjeringen imot.

Møte i Stortinget tirsdag den 6. januar 2026 kl. 10

43:05]: Begge representantene vet at det ikke har vært gjennomført foretaksmøte om DPS i Seljord. Det er offentlig tilgjengelig informasjon. Jeg er også litt overrasket over at representanten ikke hører hva jeg sier i innlegget mitt, så la meg gjenta det jeg sa. Jeg sa at i opptrappingsplanen er videre styrking av DPS et viktig mål. Selvsagt skal vi styrke DPS-ene. Vi er bare grunnleggende uenige om vi skal sitte i hovedstaden, i Oslo, og detaljstyre hvor plassene i distriktene skal være, eller om de lokale sykehusstyrene, med lokale tillitsvalgte, lokale verneombud og lokale fagfolk, og etter høringsinnspill fra de lokalt berørte kommunene, skal ha den myndigheten. Ja, jeg har faktisk større tillit til at lokale sykehusstyrer, som sitter tett på pasientene sine, kan vurdere hva som er hensiktsmessig struktur. Og ja, jeg tar på alvor når sykehuset i Telemark sier at de i to år har forsøkt å rekruttere til Seljord og ikke får det til. Vi kan jo ikke lukke øynene for det. Så er det et politisk ansvar å sikre nok døgnplasser, og det var også det jeg ga representanten ros og anerkjennelse for å bringe fram i dette forslaget.

Møte i Stortinget tirsdag den 6. januar 2026 kl. 10

40:41]: Akkurat tallet for 2026 husker jeg ikke. La meg likevel være helt tydelig på at det sykehusbudsjettet som Stortinget har vedtatt, er et godt sykehusbudsjett, og det er ikke bare fullt mulig, men jeg forventer også at sykehusene kommer til å levere på det oppdraget de har fått, med det budsjettet de har fått. Det er et budsjett som dekker fullt ut kostnadsveksten, det dekker fullt ut demografi, og det er på toppen av det noe midler til aktivitetsvekst. Vi bruker mer penger på helse enn stort sett alle andre land rundt oss. Vi har også høyere personelldekning i våre sykehus enn veldig mange andre land. Vi bruker mer penger på sykehusene nå enn vi gjorde før pandemien. Teknisk beregningsutvalg viser at det har vært en reell vekst i sykehusbudsjettene under denne regjeringen, mens det under den forrige regjeringen var det motsatte som skjedde. Alt kan ikke bare handle om å bevilge mer penger, vi har også et ansvar for å forvalte skattebetalernes penger på en effektiv måte. Vi må være like opptatt av hva vi får ut av hver skattekrone vi bruker på helse, som av hver skattekrone vi putter inn i helsetjenesten. Derfor er jeg ikke enig i premisset om at alle nye oppgaver må komme med nye midler.

Møte i Stortinget tirsdag den 6. januar 2026 kl. 10

38:44]: Det regjeringen har prioritert, er å stoppe nedbyggingen av antall døgnplasser. Det i seg selv har vært veldig viktig, men det har også vært krevende, fordi det har vært bygd ned over veldig mange år. Så har også vi vært utålmodige, og jeg er enig med representanten i at dette har gått for sakte. Det er også grunnen til at vi i styringsdialogen med de regionale helseforetakene har tydeliggjort dette målet. Det gjorde vi allerede før sommeren i fjor. Nå får vi se hva de endelige tallene for 2025 viser, men alle prognosene tilsier at vi for første gang på lang tid har en vekst i antall døgnplasser. Og som jeg sa i innlegget, kommer den veksten til å fortsette gjennom 2026, og den skal fortsette gjennom 2027. Dette stiller vi krav om i oppdragsbrevene, vi måler det, og vi kommer til å følge med på det. Så det er jeg helt sikker på at sykehusene faktisk kommer til å gjøre. Jeg er også glad for de signalene som kommer fra partiet Høyre i dag, nemlig at det er et politisk ansvar å sikre at vi har nok kapasitet – men hvor den kapasiteten skal være, og den nøyaktige arbeidsdelingen mellom de ulike institusjonene, bør det være opp til de lokale sykehusstyrene å bestemme.

Møte i Stortinget tirsdag den 6. januar 2026 kl. 10

36:35]: Innbyggerne i Vest-Telemark er like viktige som alle andre innbyggere i landet vårt, men jeg må også minne om at Sykehuset Telemark helt siden mai 2024 har forsøkt å rekruttere psykiater til DPS i Seljord uten å lykkes. Vi kan liksom ikke bare hoppe over det og late som at det rekrutteringsproblemet ikke eksisterer. Jeg har sjekket tallene i dag. Når det gjelder Sykehuset i Telemark, er det riktig at det nå er besluttet å avvikle ni døgnplasser ved Seljord DPS, men vi må også ha med i ligningen at en øker antallet sikkerhetspsykiatriske plasser med syv, og en oppretter også to nye psykoseplasser ved en annen lokasjon i Telemark. Veldig mange av dem som har brukt DPS i Seljord, kommer ikke fra Vest-Telemark. Det er mange innbyggere fra Grenland som bruker det tilbudet. Det har helt sikkert vært et godt tilbud, men nå er vi inne i veldig detaljerte spørsmål. Jeg lurer litt på hvordan representanten mener at vi på Stortinget skal ha bedre forutsetninger for å vite hva som gir det beste tjenestetilbudet til innbyggerne i Telemark, enn Sykehuset i Telemark, som er opptatt av sine innbyggeres ve og vel, og som kan gjøre de helhetlige faglige vurderingene.

Møte i Stortinget tirsdag den 6. januar 2026 kl. 10

34:16]: Sentralisering er ikke noe mål for regjeringen. Målet er at vi skal ha gode helsetjenester over hele Norge. Når de lokale helsemyndighetene er helt tydelige på at de trenger å flytte kapasitet, bl.a. for nettopp å ta vare på de aller sykeste pasientene ved Åsgård i Tromsø, som vi nå skal investere stort i, med helt nytt sykehusbygg, mener jeg vi skal lytte til hva de lokale helsemyndighetene sier. Jeg har møtt fagfolkene i UNN, som er veldig tydelige på at de mener dette er det beste for pasientene i Troms. Det er ikke sånn at alle tjenestene skal sentraliseres. Snarere tvert imot pågår det nå en prosess sammen med kommunene for å se på hvordan man kan lage halvannenlinjetjenester, hvordan man kan videreutvikle DPS-strukturen med tanke på samarbeid mellom kommune og spesialisthelsetjeneste. Det er allerede levert inn en søknad fra Helsefellesskapet Troms og Ofoten om rekrutterings- og samhandlingsmidler, og der ser man nå på både samdrift av KAD-senger og også døgnplasser ved DPS. Det kommer til å være tilbud også i framtiden.

Møte i Stortinget tirsdag den 6. januar 2026 kl. 10

32:08]: Jeg er enig i beskrivelsen av at det har vært bygd ned for mange døgnplasser i psykisk helsevern. Det har pågått over mange år. I forrige periode var det viktig for regjeringen å stoppe den nedbyggingen, og det klarte vi. Denne perioden har vi sagt at vi skal bygge opp. Vi har også lagt fram en plan for hvordan vi skal øke døgnkapasiteten i psykisk helsevern over en del år, med om lag 460 nye døgnplasser. Jeg mener det er et viktig prinsipp at vi som politikere bør legge de overordnede rammene, bl.a. være tydelig på oppbygging, være tydelig på hvilke tilbud og tjenester vi forventer at eksisterer, og så mener jeg det bør være opp til de regionale helsemyndighetene og de lokale sykehusstyrene å bestemme hvordan dette tilbudet skal innrettes. Da må de bl.a. ta hensyn til hvor det er behov, hvor det finnes fagkompetanse, det totale tjenestetilbudet i regionen. Helse nord har planer om å bygge opp kapasiteten, de har ikke planer om å bygge ned kapasiteten, men tjenestetilbudet vil kunne bli justert for bedre å ivareta pasientene.

Møte i Stortinget tirsdag den 6. januar 2026 kl. 10

27:54]: Godt nytt år! Aller først vil jeg takke representanten Toppe for å løfte fram et viktig tema. La meg begynne med å si at vi har gode desentraliserte tjenester innen psykisk helsevern i Norge. De distriktspsykiatriske sentrene, DPS-ene, står for hovedvekten av det polikliniske tilbudet til voksne pasienter over 18 år. Det gis tilbud om døgnbehandling ved DPS-ene eller i sykehus, avhengig av pasientens tilstand og behov. Det er verdt å minne om at vi har greid å snu nedgangen i antall døgnplasser til at det nå er en økning. Den økningen kommer til å fortsette gjennom 2026 og 2027. I de planene for økt døgnkapasitet som regjeringen har bestilt, og som de regionale helseforetakene leverte på i høst, er døgntilbudet ved de distriktspsykiatriske sentrene medregnet. Jeg kommer til å stille krav til de regionale helseforetakene om at denne økningen skal fortsette også i årene framover, i tråd med de behovene helseforetakene selv har pekt på gjennom framskrivningsmodellen. Jeg vil legge til at det også er gledelig at vi ser en nedgang i ventetider for psykisk helsevern. Vi ser at stadig flere kommuner bygger ut lavterskeltilbud innen psykisk helsevern. Det jobbes også med nye måter å organisere tjenestetilbudet på, slik at pasienter som har behov for tjenester, ikke skal være kasteballer mellom kommunehelsetjenester og spesialisthelsetjenester, men at de skal få én vei inn til psykisk helsevern. Alt dette er viktige tiltak. Å sikre tilgang til døgntilbud handler om å ta vare på de mest alvorlig psykisk syke. Også for denne gruppen pågår det en styrking av tilbudet, bl.a. gjennom en overordnet plan for sikkerhetspsykiatrien. Så trenger vi å satse enda mer på forebygging og lavterskeltilbud. Det bidrar til at sykdomsbyrden kan bli mindre, både for den enkelte og for samfunnet. Jeg deler komiteens bekymring for økningen i psykiske plager, særlig når det gjelder våre barn og unge. Derfor er innsats spesielt overfor barn og unge viktig i den videre oppfølgingen av Opptrappingsplan for psykisk helse. Her er også en videre styrking av DPS-ene et viktig mål. I videreutviklingen av disse tilbudene bygger vi på de framskrivningsmodellene vi har, og jobber for å sikre et best mulig og mest mulig helhetlig tilbud til målgruppen. Så må vi også vurdere konsekvensene av all politikk også når det gjelder tilgangen til helsepersonell og hvordan vi legger til rette for både å rekruttere og beholde de fagfolkene vi trenger framover. Jeg er glad for at komiteen er engasjert i tilbudet til dem med psykiske lidelser. Jeg er glad for at vi har gode desentraliserte tjenester. Innstillingen viser at det er bred enighet om mål og ambisjoner, men noe ulike syn på hvilke beslutninger vi skal ta nasjonalt, og hvilke som bør tas av dem som er nærmere pasientene. Til slutt vil jeg si at jeg naturligvis merker meg innstillingen, og regjeringen kommer naturligvis til å følge opp de vedtakene Stortinget vil gjøre.

Møte mandag den 15. desember 2025 kl. 10

15:47]: Jeg må bare si først at jeg har stor forståelse for dette spørsmålet, men jeg mener vi må være litt presise: Det er ikke penger som kuttes, det er penger som tas fra øremerkede ordninger og legges inn i kommunerammen, i tillegg til at vi legger på flere milliarder kroner til på kommunerammen. For å si det slik: Kommunene har aldri hatt bedre forutsetninger enn nå for å levere på nettopp disse oppgavene. Så er det jo noen fordeler med øremerkede tilskudd og programmer. Man har i større grad muligheten til å styre at midlene brukes akkurat som Stortinget har forutsatt, men på den andre siden fratar man også kommunene handlingsrom, lokalt skjønn, muligheten til å prioritere ressurser ut fra lokale behov og fratar dem muligheten til å løse velferdsoppgavene innenfor de lovene og reglene som er, på en mest mulig effektiv måte. Vi vet også at en del av disse ordningene kommer med en del byråkratiske rapporteringskrav og en del administrasjon, som ikke akkurat går til produksjon av velferd ute i kommunene. Kommunene har ønsket seg mindre styringstrykk. Det er det regjeringen og samarbeidspartiene har lyttet til når vi nå foreslår å legge mer av disse midlene over i rammen til kommunene.

Møte mandag den 15. desember 2025 kl. 10

13:21]: Det regjeringen signaliserer i planen for Norge, er helt i tråd med det vi har sagt i Ventetidsløftet, nemlig at bruk av private for å få ned ventetidene skal skje etter avtale med det offentlige. Det er i ganske klar motsetning til det såkalte frie behandlingsvalget som den borgerlige regjeringen innførte, som i praksis betydde at hvem som helst kunne etablere private tilbud i direkte konkurranse med det offentlige og nærmest ha garantert statsstøtte. Det er jeg veldig imot. Det er feil bruk av samfunnets ressurser. Men det at de offentlig styrte, offentlig eide helseforetakene selv inngår avtaler med private der de ser at det er hensiktsmessig for å utnytte den samlede kapasiteten på en god måte, og at det bidrar til at folk får raskere helsehjelp og god arbeidsdeling, synes jeg bare er positivt. Og dette er ikke noe nytt: Sånn har vi drevet i Norge i alle år, også under skiftende regjeringer, også da Arbeiderpartiet styrte tidligere. Det er det jeg har sagt i dag. Så er jeg veldig glad for at også partiet Rødt er opptatt av at vi skal få ned ventetidene. Hvis vår felles helsetjeneste skal være førstevalget til både innbyggere og fagfolk i tiden framover – og det vet jeg representanten er opptatt av – da må vår felles helsetjeneste være så god at den faktisk er førstevalget, og da må ventetidene ned.

Møte mandag den 15. desember 2025 kl. 10

11:05]: Helsereformen handler om å skape en helhetlig og sammenhengende helsetjeneste, der pasientene ikke blir kasteballer mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Jeg synes vi alle skal ta på alvor at veldig mange pasienter opplever det i dag. Jeg er ikke så opptatt av systemene. Jeg er opptatt av innbyggerne våre, skattebetalerne, de som går på jobb, de som finansierer velferden vår – at de har tjenester som er gode og tilpasset det moderne livet de lever i dag. Hvis vi ser bakover og ikke ser framover, og stopper å innovere i den offentlige helsetjenesten og lar det bare være opp til de helkommersielle tilbyderne å tilby nye alternativer, er jeg er redd for at vår felles helsetjeneste på sikt kan tape konkurransen om en del brukere. Det vil jeg vil i hvert fall ikke at skal skje på min vakt. Derfor er jeg åpen for å teste nye måter å jobbe på. Nettlegeprosjektet er et prosjekt som KS er med på og helhjertet støtter opp under, som vi nå skal evaluere, og som kommunene selv ønsker seg. Det er først og fremst distriktskommunene som har ønsket seg dette tilbudet, fordi de ser at det kan avlaste både kommunal legevakt og kommunal fastlegeordning. Så får vi hente erfaringer. Men hvis vi aldri prøver noen nye ting, vil vi heller ikke vite hva som fungerer, og derfor mener jeg dette prosjektet er viktig og riktig.

Møte mandag den 15. desember 2025 kl. 10

08:41]: Den aller viktigste jobben vi gjør, er å styrke vår felles helsetjeneste. Det kommer også tydelig fram i regjeringens plan for Norge, som statsministeren la fram i dag. Våre offentlige sykehus samarbeider med både ideelle og private aktører. Det har de alltid gjort, det er ikke noe nytt. Det er 25 år siden vi innførte fritt sykehusvalg, som innebærer at pasienter kan velge fritt om de vil ha behandling i offentlige sykehus eller private og ideelle sykehus med avtaler med det offentlige. Det mener jeg er en viktig pasientrettighet. Det er god sosialdemokratisk politikk, og jeg er opptatt av at vi skal styrke den rettigheten med bedre informasjon, bedre brukervennlighet og flere valgmuligheter. I den forbindelse vil vi også gi de regionale helseforetakene i oppdrag å inngå flere langsiktige avtaler med private. De kjøper i dag private tjenester for om lag 18,5 mrd. kr. Det er ikke noe mål for meg at det skal bli mest mulig. Målet for meg er at flest mulig pasienter skal få raskest mulig behandling, og at vi skal ha en sterk og god felles helsetjeneste. Men så lenge dette er offentlig styrt, offentlig finansiert, offentlig organisert og offentlig prioritert, og det er de regionale helseforetakene som har hånden på rattet, mener jeg at samarbeidet er positivt.

Møte mandag den 15. desember 2025 kl. 10

06:37]: Vi følger opp opptrappingsplanen for psykisk helse, som skal bidra til en permanent styrking på 3 mrd. kr over tiårsperioden. Jeg mener å huske at da den borgerlige regjeringen, med Høyre i spissen, la fram sin satsing på psykisk helse, kom det uten en eneste krone i opptrappingsplanen, så denne kritikken synes jeg er litt hul. Hvis man ser på tallene, vil en jo se at stadig flere kommuner bygger ut lavterskeltilbud, enten det er ACT, FACT eller FACT ung, det er andre måter å få rask psykisk helsehjelp på. Hvis representanten hadde fulgt med i timen, hadde representanten også sett at vi har stoppet nedbyggingen av døgnplasser i psykisk helsevern, og at vi nå har en forpliktende plan om å bygge det opp igjen. De resultatene vil vi få allerede før nyttår. Hvis representanten hadde fulgt med i timen, hadde representanten også sett at vi nå har veldig mye kortere ventetider innen psykisk helsevern, både for barn, unge og voksne, som er veldig viktig for å få hjelp raskt, og at vi nå også prøver ut helt nye måter å organisere dette tjenestetilbudet på – for å nevne noen av de helt konkrete, håndfaste resultatene av regjeringens opptrappingsplan.

Møte mandag den 15. desember 2025 kl. 10

04:35]: Svaret på det spørsmålet vet representanten veldig godt, for det er ikke snakk om å kutte i støtten til pårørende. Vi har gjort en enorm opprydding. Vi har gått fra veldig mange navngitte, øremerkede mottakere over statsbudsjettet til å overføre mer av disse midlene til brede tilskuddsordninger der det er likeverd, der det er konkurranse om midlene, og der alle aktører får muligheten til å søke om midler. Helsedirektoratet har vurdert at det ikke er noen grunn til å ta denne støtten bort fra hovedregelen om at det bør være brede tilskuddsordninger. Så har vi i budsjettenigheten likevel tatt dette inn igjen som en del av det som får øremerkede tilskudd over statsbudsjettet. Det er altså ikke snakk om å ta pengene bort fra feltet, men det er snakk om at senteret, på lik linje med andre, måtte søke om disse midlene i brede ordninger fra Helsedirektoratet.

Møte mandag den 15. desember 2025 kl. 10

02:18]: Jeg bare forteller at det er forskjell på liv og lære når Fremskrittspartiet er i posisjon og opposisjon. Fremskrittspartiet hadde hånden på rattet i den økonomiske politikken med Solberg-regjeringen i åtte år, og på de åtte årene ble det altså færre sykehjemsplasser. I de første fire årene til denne regjeringen har det blitt flere sykehjemsplasser, og vi kommer til å sette kommunene i stand til å bygge langt flere sykehjemsplasser også framover. Da får vi gjøre opp regningen: åtte år med borgerlig styre mot åtte år med rød-grønt styre. Dette føyer seg inn i rekken av veldig mange ting som blir sagt fra Fremskrittspartiet, f.eks. når det gjelder ventetider. Det er kortere ventetider i norske sykehus nå enn da FrP gikk ut av regjering. Fremskrittspartiet snakker om sykehusøkonomi. Det er bedre sykehusøkonomi nå enn da Fremskrittspartiet satt i regjering. Norske sykehus behandler flere pasienter nå enn de noen gang gjorde da Fremskrittspartiet satt i regjering. De må gjerne i opposisjon gå veldig hardt ut mot regjeringen og regjeringens resultater, men når det kommer til faktiske resultater, er jeg ikke redd for en sammenligning, for å si det forsiktig.

Møte mandag den 15. desember 2025 kl. 10

00:21]: Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forstå den kritikken. Fremskrittspartiet kan vel selv være kreative og komme på nye forslag istedenfor bare å snakke om sykehjemsplasser. Vi jobber så fort vi kan sammen med Husbanken for å etablere den ordningen vi har foreslått og gått til valg på, og som vi nå setter av penger til i statsbudsjettet. Den kommer til å være godt i gang i 2026, og den er ettertraktet og etterspurt av de eldre. Det vil også være veldig bra for samfunnet, for hvis vi med denne ordningen kan bidra til at de som faktisk har lyst til å bo hjemme lenger, får muligheten til det og faktisk gjør det, vil det avdempe noe av behovet for sykehjemsplasser framover. Jeg synes Fremskrittspartiet går veldig høyt på banen når vi vet fra KOSTRA-tall at det ble lagt ned sykehjemsplasser da Fremskrittspartiet styrte. Antall sykehjemsplasser øker på denne regjeringens vakt. I tillegg til å bevilge mer penger til at kommunene faktisk kan bygge flere sykehjemsplasser, har vi også satt i gang et stort arbeid for å avbyråkratisere denne ordningen, slik at kommunene kan bygge raskere, billigere, bedre og med større valgfrihet. Da kommer vi raskere til dette målet.

Møte mandag den 15. desember 2025 kl. 10

58:27]: Alle som går mot alderdommen, skal være trygge på at velferdssamfunnet stiller opp. Da er det en selvfølge at vi setter kommunene i stand til å bygge flere sykehjemsplasser. Der Fremskrittspartiet bare snakker om sykehjemsplasser, har vi i Eldreløftet litt større ambisjoner, for de aller fleste eldre har faktisk lyst til å bo hjemme så lenge de kan, i sitt eget hjem, og være sjef i sitt eget liv. Det er grunnen til at vi nå innfører en helt ny tilskuddsordning i Husbanken, der en kan få støtte til å oppgradere eget hjem, slik at det er mulig. Det er grunnen til at vi styrker kvaliteten i hjemmebaserte tjenester. Det er grunnen til at vi satser på hele, faste stillinger, bedre kompetanse, etter- og videreutdanning og tid til å gi god omsorg til den enkelte. Det er grunnen til at vi nå har satt i gang et kjempearbeid for å kutte ned på ventetidene for å få høreapparat. Det er grunnen til at vi innfører en helt ny aktivitetsgaranti, der eldre som har lyst til å delta i samfunnet, skal få muligheten til å være med på meningsfulle aktiviteter. Det er grunnen til at vi har invitert KS, NHO Byggenæringen, seniororganisasjonene og byutviklere med på et nytt samarbeid i en eldreboligallianse, for å bidra til at det realiseres et mangfold av eldrevennlige boliger. Det er Eldreløftet.

Møte mandag den 15. desember 2025 kl. 10

56:32]: Det er ingenting som har endret seg, men en må sammenligne epler og epler, ikke epler og pærer. Det er veldig mye vi kan komme i gang med for å fornye, forsterke og forbedre vår felles helsetjeneste uten å vente på et offentlig utvalg. Jeg har redegjort for noen av de tiltakene som er konkrete, og som gjennomføres nå. Det Fremskrittspartiet foreslår – midt i et budsjettår å endre en finansieringsmodell, med to–tre måneders varsel å legge ned et helt forvaltningsnivå, altså de regionale helseforetakene, uten å ha et utredet alternativ, det å gå inn og overprøve medisinskfaglige vurderinger fra Stortinget og gjøre storpolitikk ut av det som bør besluttes av lokale sykehusstyrer – mener jeg er å styre Norge etter innfallsmetoden. Dette er en sektor med 160 000 årsverk, 238 mrd. kr i budsjett, som behandler nesten 3 millioner pasienter i året. Vi må gjøre ting grundig, vi må gjøre ting i riktig rekkefølge, og vi må gjøre ting skikkelig. Det kan vi gjerne samarbeide om, men da må vi også legge faglighet til grunn og vite hva vi gjør. Det er det som er utgangspunktet for regjeringens invitasjon til samarbeid med partiene på Stortinget.

Møte mandag den 15. desember 2025 kl. 10

50:16]: Velferdsstaten er den beste helseforsikringen vi har i Norge. Norge har blant verdens beste helsetjenester, og det skal vi sammen sørge for også i framtiden. Budsjettet regjeringen og samarbeidspartiene har blitt enige om, og som Stortinget i dag skal behandle, sørger nettopp for at vi beholder verdensledende helsetjenester, trygghet for helsen, og at vi utvikler vår felles helsetjeneste for framtiden – fornyer, forsterker og forbedrer. I mai 2024 lanserte regjeringen Ventetidsløftet – et partnerskap for å få ned ventetidene ved norske sykehus. Dette arbeidet har gitt resultater. Fra og med juni 2025 har ventetidene på norske sykehus vært tilbake på nivået før pandemien. Senest i dag kom det nye tall fra Folkehelseinstituttet som bekrefter den utviklingen. Dette er viktig, for alle i Norge skal være trygge på at de får helsetjenester av høy kvalitet når de trenger det, og at vår felles helsetjeneste skal være det naturlige førstevalget. Det er grunnen til at vi sammen med budsjettpartnerne nå foreslår å styrke de regionale helseforetakene med 3,9 mrd. kr. Innenfor den foreslåtte veksten skal 40 mill. kr gå til helseteam tilknyttet barnevernsinstitusjonene og 100 mill. kr gå til døgnplasser for psykisk helse, rus og vold. Regjeringen foreslår også lånebevilgning til fem nye store sykehusprosjekter med lånerammer på 26,3 mrd. kr og om lag 580 mill. kr i lånebevilgning for 2026. Jeg har også mottatt rapporten som følger opp Stortingets vedtak om en analyse av fordeler og ulemper med Helseplattformen. Rapporten viser at Helseplattformen har bidratt til forbedring i de kommunale tjenestene, bedre samhandling, men at det fortsatt er utfordringer knyttet til brukervennlighet, særlig for ansatte i sykehus. Dette forutsetter og forventer jeg at Helse Midt-Norge kommer til å følge opp i fortsettelsen. Det er igjen tid for å reformere våre helse- og omsorgstjenester. Vi går inn i en epoke med store endringer, og regjeringen vil gjerne samarbeide med alle partier på Stortinget om både helsereform og helsepersonellplan. I tillegg bidrar Prosjekt X, som er et samarbeid mellom KS og regjeringen, til at vi nå får gjennomført lokale utprøvinger der innovative kommuner og innovative sykehus kommer sammen for nye måter å organisere en mer sammenhengende helse- og omsorgstjeneste på. Medregnet 40 mill. kr innenfor veksten i sykehus foreslår vi totalt 80 mill. kr til slike utprøvinger i 2026. Sammen med anbefalingene og modellene vi får fra helsereformutvalget, vil dette i sum gi oss et solid grunnlag for å reformere helse- og omsorgstjenestene våre, slik at alle innbyggere i Norge kan oppleve at vi har én felles helsetjeneste, der en ikke er kasteballer og svingdørspasienter, uansett om det er kommunen eller spesialisthelsetjenesten som gir hjelp. Vi skal også stille opp for våre eldre, det skulle bare mangle. Derfor har regjeringen lagt fram Eldreløftet. Vi foreslår nesten 3,4 mrd. kr i tilsagnsramme til 1 500 heldøgns omsorgsplasser og 89 mill. kr til et helt nytt tilskudd til oppgradering av private boliger, for å gjøre det enklere for eldre å bo trygt hjemme så lenge de selv ønsker. Regjeringen vil også innføre en høreapparatgaranti på fire måneder og foreslår 38 mill. kr til personell og kompetanseheving innenfor hørselsomsorgen. For å øke aktiviteten blant eldre foreslår vi videre 70 mill. kr til en helt ny tilskuddsordning for frivillige og ideelle aktører, slik at vi får mobilisert den eldrekraften som er i samfunnet. Vi fortsetter også arbeidet med rekruttering av personell til kommunale helse- og omsorgstjenester og foreslår 100 mill. kr til et helt nytt rekrutteringsprogram for å få unge utenfor arbeid inn i helse- og omsorgstjenesten. Vi har også lagt fram en opptrappingsplan for psykisk helse, en opptrappingsplan som faktisk kommer med penger. Styrkingen skal være på 3 mrd. kr permanent over ti år. Med dette budsjettforslaget har vi trappet opp med om lag 1,2 mrd. kr, og vi følger opp også neste år. Vi jobber for at vår felles allmennlegetjeneste skal være førstevalget for innbyggerne også i framtiden. Derfor foreslår vi penger til utprøving av kommunal nettlege, og vi foreslår penger for at sykepleiere skal kunne utløse refusjon for konsultasjoner utført på delegasjon av fastlegen. Også dette er et arbeid for å fornye, forsterke og forbedre helsetjenesten vår, gjennom å modernisere og digitalisere allmennlegetjenesten og bidra til mer tverrfaglige fastlegekontorer. Regjeringen er opptatt av å holde egenbetalingene på et lavt nivå. Vi skal også i framtiden ha gode, rettferdige ordninger. Derfor foreslår vi bl.a. 30 mill. kr til å øke aldersgrensen for egenandel hos fastlege og legevakt fra 16 til 18 år fra og med 1. august 2026. God tannhelse er viktig. Gjennom budsjettforliket med våre gode samarbeidspartnere er det satt av nesten 400 mill. kr til å styrke tannhelsetilbudet og sette i gang et arbeid med en konkret tannhelsereform. Jeg vil gjerne benytte anledningen til å takke for det gode samarbeidet med SV, Senterpartiet, Rødt og MDG. Sammen foreslår vi et budsjett for bærekraftige helse- og omsorgstjenester i dag og inn i framtiden.

Møte torsdag den 11. desember 2025 kl. 10

46:15]: Det høye ambisjonsnivået vårt om å doble antallet pasienter som får være med på kliniske studier, vil nok kreve noen justeringer av rammevilkårene og en enda mer aktiv innsats. Det vil være naturlig å involvere Stortinget i diskusjoner om dette. Jeg svarer selvfølgelig gjerne på alle spørsmål jeg får, og jeg er som sagt veldig glad for at hele komiteen står bak ønsket om at regjeringen skal følge med på disse endringene som nå gjøres, og holde Stortinget orientert, så det skal vi gjøre. Jeg kan også nevne – og det er også til representanten Svardal Bøe – at jeg har vært i London og møtt vitenskapsminister Vallance. Vi hadde med Kreftforeningen og den britiske søsterorganisasjonen til den norske Kreftforeningen, og der var et av temaene hvordan vi – i Norden og med Storbritannia – kan jobbe for å koble helsedata og få raskere tilgang til helsedata, og hvordan vi kan «teame» opp for de virkelig store prosjektene, bl.a. der hvor vi tror det ligger noen gjennombrudd i kreftforskningen framover. Da har Norge mye å bidra med. Jeg opplever at vi stadig er et attraktivt land å samarbeide med, og det ønsker vi å formalisere i fortsettelsen.

Møte torsdag den 11. desember 2025 kl. 10

44:26]: Takk for oppfølgingsspørsmålet. Det er et viktig tema. Som sagt pågår det et systematisk arbeid i registrene for å få ned behandlingstiden, og vi ser at den går konsekvent ned. For mange av disse dataene har den gått vesentlig ned. Det er veldig positivt. Vi har gjort regelverksendringer som skal gjøre det enklere og mindre byråkratisk å få tilgang. Jeg vet at det er stor bevissthet i de underliggende virksomhetene, f.eks. i Folkehelseinstituttet, om hvordan man kan ta i bruk ny teknologi også. Representanten viser til kunstig intelligens og andre måter å automatisere søknadsprosesser på og i større grad vurdere søknader. Her jobbes det, og det er absolutt gode initiativer. Vi har også diskutert med andre land hvordan de jobber med dette, og vi ser på om vi kan samarbeide for lettere tilgang. Jeg mener også at vi bør kunne se potensialet som ligger i å koble norske helsedata med andre lands helsedata, for å kunne tiltrekke oss de riktig svære innovative prosjektene, ikke minst når det gjelder kliniske studier.

Møte torsdag den 11. desember 2025 kl. 10

42:32]: Takk for oppfølgingsspørsmålet. Som jeg har sagt noen ganger nå, mener jeg vi skal fortsette den utviklingen vi har startet på, for pilene peker i riktig retning. For mange av helsedataene har behandlingstiden gått betydelig ned. Vi ser at det er stor interesse for å drive kliniske studier i Norge. Vi jobber også med planer for å gjøre det enda mer attraktivt. Det er helt riktig at Norge sannsynligvis sitter på verdens beste helsedata fordi vi har en sterk offentlig helsetjeneste. Vi har over flere tiår jobbet med å samle inn helsedata. Det er også veldig viktig at det er høy grad av tillit i befolkningen, så folk stoler på at vi forvalter disse dataene til det beste for samfunnet og til det beste for folk. Det gjør at industrien, forskermiljøene, akademia, sykehussektoren og helsetjenesten i bredt får tilgang til dataene. Jeg mener vi skal fortsette den utviklingen vi er inne i. Jeg utelukker ikke at det kan være aktuelt å gjøre nye endringer framover, men nå er jeg først og fremst opptatt av at vi skal fortsette å få ned ventetidene, og det gjør vi måned for måned.

Møte torsdag den 11. desember 2025 kl. 10

40:37]: Jeg får takke representanten, som nå redegjorde for flere av de initiativene regjeringen har tatt og gjennomført, som har bidratt til raskere og enklere tilgang til helsedata. Som jeg sa, jobber vi fortsatt med å ta saksbehandlingstiden ned. Nå viste nok representanten til noen av de verste tilfellene. Det er veldig mange eksempler på at det går vesentlig mye raskere å få helsedata ut enn det representanten sa. Det at mer av dette har vært samordnet, har absolutt vært effektivt, og så tror jeg det er mer vi kan gjøre framover når det gjelder regelverksjusteringer. Vi har gjort flere endringer i regelverket for å avbyråkratisere dette og gjøre det enklere å få tilgang. Vi må alltid jobbe for at det skal bli bedre. Jeg er bare litt skeptisk til generelt å endre på noe for å endre på noe. Hvis vi så at generelt går saksbehandlingstidene opp, generelt går utleveringen av helsedata ned, generelt er Norge et mindre attraktivt land å drive forskning i fordi vi har dårlig tilgang til helsedata – vel, da kunne vi kanskje vurdert å bygge en helt ny struktur, men det er jo ikke det som skjer, for ventetidene går ned, industrien mener vi har fremragende helsedata, og det går i riktig retning. La oss da fortsette den positive utviklingen istedenfor nye eksperimenter.

Møte torsdag den 11. desember 2025 kl. 10

38:27]: Det viktigste er jo at en får rask tilgang til data når en har berettiget behov for det. Som jeg nevnte i mitt forrige innlegg, er flere av disse dataene samlet, ansvaret er nå i større grad gitt ett sted, og saksbehandlingstidene har gått betydelig ned. Det er veldig positivt, og vi har mål om at de skal ytterligere nedover. Det gjør også at aktørene som trenger dataene, får tilgang til dem raskere. Det er ikke sikkert at å kaste alle kortene opp igjen og lage nye nasjonale ordninger, nasjonale organisasjoner og flytte rundt på dataene nødvendigvis gjør at vi kommer raskere, billigere og bedre til målet. Det viktigste er jo at de som trenger dataene, vet hvor de skal henvende seg, at vi unngår at det skjer unødvendig dobbeltarbeid, og at det er klare vilkår og tydelige regler, slik at det blir færre misforståelser og mindre saksbehandling, og selvfølgelig også at det er kapasitet nok til å saksbehandle raskt nok, slik at man raskt får ut data. Det mener jeg vi får til med dagens modell. Når pilene peker i riktig retning, synes jeg vi skal bygge videre på det som faktisk virker.

Møte torsdag den 11. desember 2025 kl. 10

36:26]: Takk for spørsmålet. La meg først si at hensikten med denne lovendringen jo ikke er at det skal bli vesentlig vanskeligere å drive forskning og utvikling. Det er en justering av regelverket som gjør at vi har bedre beredskap for å kunne hindre at data kommer i feil hender. Jeg har derfor vært veldig glad for at alle partiene på Stortinget stiller seg bak dette. Regjeringen har tatt en rekke grep for å gjøre det enklere å få raskere tilgang til helsedata. Saksbehandlingstidene har f.eks. gått betydelig ned, flere av registerdataene er samlet under ett tak slik at det er enklere å forholde seg til, og vi har også gjort andre regelverksendringer som skal gjøre det enklere og smidigere å få disse dataene ut. Det er viktig både for grunnforskning, for anvendt forskning, for helsenæringen, for utviklingen av nye metoder og ikke minst for at Norge skal være et attraktivt land å drive kliniske studier i. Regjeringen har mål om å doble det i årene framover, og da er det viktig at det er tilgang til helsedata. Norge har sannsynligvis verdens beste helsedata.

Møte torsdag den 11. desember 2025 kl. 10

32:34]: Jeg er glad for disse endringene i pasientjournalloven, helseregisterloven og helsepersonelloven. Som flere representanter har vært inne på, gjør den sikkerhetspolitiske situasjonen og endringene i risikobildet at vi også – dessverre, får vi si – har et behov for å justere reglene for bedre å kunne ivareta helse- og omsorgstjenestens oppgaver og den enkeltes personvern. Vi vil med disse endringene kunne redusere risikoen for at kritiske samfunnsfunksjoner påvirkes, og at store sett med helsedata blir tilgjengelig for aktører som kan utgjøre en trussel. For det første gjør endringene det mulig å begrense deling av enkelte store sett med helsedata. Denne endringen er begrunnet i hensynet til samfunnets evne til å verne grunnleggende verdier og funksjoner og liv og helse. For det andre betyr endringene at det ved vurderingen av hva som er et forsvarlig sikkerhetsnivå etter pasientjournalloven og helseregisterloven, også skal tas hensyn til den teknologiske utviklingen og til kritiske samfunnsfunksjoner. Den digitale trusselen er som kjent skjerpet, med risiko for bevisste anslag også mot helse- og omsorgssektoren. Disse endringene vil gjøre oss bedre i stand til å ivareta norske borgeres interesser. Bestemmelsene skal bidra til å hindre handlinger som har et skadepotensial som innebærer at kritiske samfunnsfunksjoner vil kunne rammes. Dette kan gjelde datasett som ikke tidligere har vært ansett å utgjøre en sikkerhetsrisiko, og kan også være offentlig tilgjengelig. Den teknologiske utviklingen og bruk av kunstig intelligens har aktualisert denne problemstillingen. Her går utviklingen fort, og derfor er det viktig at regelverket også tilpasser seg det. Alle i denne salen er enige om – heldigvis – at forskning på og analyse av helsedata er svært viktig. Unntak som er begrunnet ut fra hensynet til samfunnssikkerhet, må ikke benyttes i større utstrekning enn det som er absolutt nødvendig. Behovet for skjerming gjelder ikke alle store datasett, og den klare hovedregelen skal fortsatt være tilgjengeliggjøring. Kompetanse og kunnskap om risiko, trusler, sårbarheter og effektive mottiltak er en forutsetning for at vi skal kunne beskytte oss mot uønskede hendelser. Dette krever at det er tett dialog mellom virksomhetene som skal forestå disse vurderingene, og de nasjonale instansene som har særskilt kompetanse på samfunnssikkerhet. Departementet vil bidra til en slik dialog. Til slutt: Jeg merker meg at komiteen mener det vil være hensiktsmessig at regjeringen følger med på hvordan disse lovendringene påvirker forskning, utvikling og innovasjon, og at komiteen forutsetter at Stortinget holdes orientert. Det synes jeg er et veldig godt forslag, og regjeringen vil selvfølgelig følge opp det på egnet måte.

Møte onsdag den 10. desember 2025 kl. 10

38:45]: Flere av de eksemplene som representanten her viser til, er oppklart en rekke ganger. Når det gjelder pizza, er ikke det på den listen som vi nå snakker om. Når det gjelder utdeling av gavekort, er det ingenting i forskriften som regulerer det. Det er fullt mulig å sponse idrettsarrangementer, men det må være innenfor regelverket. Det er fullt mulig for disse produsentene å være sponsorer av arrangementene med logo. De kan gi penger, men de kan altså ikke markedsføre enkeltprodukter som er omfattet av denne produktlisten. Det er synd at de samme feilene gjentas igjen og igjen, men det er også fordi industrien ikke vil høre på det som faktisk står i forskriften, og det vi har sagt står i forskriften – og det skjønner jeg, for de mobiliserer mot en forskrift de ikke ønsker, rett og slett fordi det vil påvirke salget av usunn mat og drikke. Men det er jo det som er hele poenget. Vi ønsker ikke at barn og unge skal utsettes for kjøpepress av det som ikke er bra for dem. Derfor tar vi grep, og det støtter det store flertallet av norske foreldre.

Møte onsdag den 10. desember 2025 kl. 10

36:41]: Ja, det gir mening å forby det å markedsføre usunn mat og drikke overfor barn og unge med den hensikt at de skal kjøpe mer av det som ikke er bra for dem. Det gir absolutt mening å forby det, og det er det tre av fire nordmenn støtter, ifølge denne undersøkelsen fra Norstat. Det er jo ikke nytt at Fremskrittspartiet omtaler folkehelsepolitikk som byråkrati, for Fremskrittspartiet har vel opp gjennom historien stemt imot nesten alle folkehelsetiltak som har vært av betydning. Fremskrittspartiet synes også det er tøvete når regjeringen innfører forbud mot å selge energidrikk til barn under 16 år, enda vi vet at disse energidrikkene inneholder så mye koffein at det kan gå alvorlig ut over nattesøvn, konsentrasjon og skoleresultater, og at man også kan få koffeinsjokk og må ha legehjelp på grunn av det. Det er sikkert også unødvendig byråkrati, men vår oppgave er faktisk å ivareta interessene til barn og unge, og da må vi altså ha regelverk som faktisk tør å gjøre det.

Møte onsdag den 10. desember 2025 kl. 10

32:45]: Takk for spørsmålet. La meg begynne med å minne om hvorfor vi har innført disse reglene. Hensikten med denne forskriften er å beskytte barn og ungdom mot økende og målrettet markedsføring av usunne produkter. Ett av fem barn i Norge har overvekt eller fedme, og det kom nylig tall som viser at over halvparten av den voksne befolkningen i Norge er overvektige eller har fedme. I denne saken har vi lyttet mest til norske foreldre, ikke til industrien, og en undersøkelse fra Norstat viser at tre av fire nordmenn støtter et forbud mot markedsføring av usunn mat og drikke overfor barn. Mange foreldre jeg har snakket med, har vært opptatt av at barna deres ikke bør bli utsatt for en utidig markedsføringsprosess der de oppfordres til å kjøpe usunn mat og drikke, og nå gir vi foreldrene dette forbudet. Jeg vil gjerne også rette opp en grunnleggende misforståelse som ligger innbakt i representantens spørsmål, for representanten får det til å virke som at forskriften regulerer frivillighet og tradisjoner uten at det er forbundet med markedsføring. Det er altså ikke tilfellet. Det er et tydelig krav i denne forskriften om at det må foreligge markedsføringshensikt for at en aktivitet skal rammes av reglene. Tilbud og aktiviteter uten at det foreligger markedsføringshensikt, vil ikke rammes av reglene. Det er altså fullt mulig for organisasjoner, frivillighet, lag, foreninger, privatpersoner, skoler, julemarkeder og andre som ikke har en eksplisitt markedsføringshensikt, å dele ut både godteri og brus og pepperkaker til barn. Jeg har selv vært på julemarked og vært med julenissen og delt ut både pepperkaker og sjokolade til barna. Det er fullt mulig med denne forskriften, men det er markedsføringen spesielt rettet mot barn og unge som ikke er mulig for enkelte produkter. Det er altså ingen her som har til hensikt å ta bort verken juleglede eller juletradisjoner, men vi er opptatt av å ivareta barnas interesser og folkehelseperspektivet og av å lytte til det store flertallet av norske foreldre som faktisk ønsker seg en strengere regulering. Det som ikke er tillatt, er at bransjeaktører som har egeninteresse i å øke omsetningen av usunne produkter, bedriver markedsføringsaktivitet som er særlig rettet mot barn. Jeg vil legge til at dette er et helt nytt regelverk, og vi følger selvfølgelig med på om det fungerer slik det er tenkt. I starten vil det sannsynligvis være noen gråsoner og kanskje noen grenseganger som må gås opp i praksis. Denne forskriften skal evalueres grundig. Det tar vel ytterligere halvannet år før det vil være snakk om at dette får vesentlige konsekvenser for dem som bryter denne forskriften, og det er nettopp fordi vi vil gi aktørene god tid. Det har vært en nær og god dialog med aktørene også, slik at veilederen til dette skal være så god og klar som mulig. Folkehelseinstituttet er i gang med evalueringen, og dersom det oppstår en situasjon som tilsier at noe av dette bør justeres, vil vi selvfølgelig vurdere det. Men vi vet også at markedsføring påvirker barns kosthold, og derfor er jeg stolt over denne forskriften.

Møte onsdag den 10. desember 2025 kl. 10

30:49]: Vi følger selvfølgelig opp alle vedtak i Stortinget, og det vedtaket representanten henviser til, er jo vi også en del av, så dette er vi enige om, og dette jobbes det med. Jeg må få komme tilbake til den konkrete framdriftsplanen for når vi kan gjøre dette, men vi følger opp den saken. Vi følger også opp med fortløpende vurderinger av legemiddelsituasjonen, sett i lys av de signalene som så langt har kommet fra Trump-administrasjonen. Det tar vi selvfølgelig på alvor. Vi har dialog med nordiske kollegaer; vi har dialog med europeiske kollegaer. Den operative strategien for hvordan dette skal håndteres, må også ses i lys av de konsekvensene som vil være, og de effektene dette vil ha, og det har vi foreløpig for lite sikker informasjon om. Det er derfor vi nå er i den sonderingsfasen vi er i, hvor vi vurderer ulike alternativer. Vi har tatt vesentlige grep for å styrke den norske legemiddelberedskapen og legemiddelsikkerheten, og det er godt i møte med eventuelle nye helsekriser.

Møte onsdag den 10. desember 2025 kl. 10

28:36]: Som jeg sa i det første svaret, er Storbritannia og Norge to veldig forskjellige land, også når det gjelder offensive og defensive interesser i handelspolitikken, og knyttet til betydningen i det globale legemiddelmarkedet. Tilknytningsformen til det europeiske fellesskapet er også ulik. Det Storbritannia gjør, er ikke nødvendigvis det Norge skal gjøre, eller vice versa. Jeg står for det jeg har sagt: at det for Norge alltid vil være viktig å orientere seg om hva andre nordiske land og hva europeiske land gjør. Men så skal vi også fastsette våre strategier og gjøre våre vurderinger ut fra hva som ivaretar norske interesser best. En del ganger vil det være overlappende med nordiske og felleseuropeiske interesser, og andre ganger kan det være at Norge har egne interesser som vi må ivareta på våre måter. Dette jobber regjeringen kontinuerlig med. Litt av utfordringen er at vi foreløpig ikke kjenner hele konsekvensbildet av MFN, altså Most Favoured Nation-politikken. Vi vet ikke hvor langt dette kommer til å gå. Foreløpig er det mange ord og ikke så mye handling fra den andre siden, men vi skal være forberedt på det som eventuelt måtte komme.

Møte onsdag den 10. desember 2025 kl. 10

25:46]: Takk for spørsmålet. Som representanten viser til, har USA og Storbritannia nylig inngått en prinsippavtale som gir 0 pst. toll på legemiddeleksport fra Storbritannia mot at legemiddelmyndighetene i Storbritannia øker terskelverdien for kostnadseffektivitet med 25 pst. Tollettelsen gjelder i første omgang i tre år. Høyere terskelverdi indikerer et nytt prisnivå for hva Storbritannia vil kunne vurdere som kostnadseffektive legemidler. Framtidig effekt på tilgangen til nye legemidler og offentlige helseutgifter vil avhenge av hvilket prisnivå legemiddelselskapene velger å sette på sine legemidler. Økt terskelverdi er varslet å gjelde fra april neste år for nye legemidler som kommer på markedet. I tillegg har britiske legemiddelselskaper forpliktet seg til å doble investeringer i USA over en tiårsperiode. Dette er ikke helt sammenlignbart med norske forhold, men vi følger selvfølgelig med på hva andre land gjør. Jeg vil også orientere om at USA fra januar neste år innfører en ny modell for fastsettelse av pris på legemidler gjennom Medicaid-programmet med mål om å justere prisnivået til tilsvarende nivå i åtte utvalgte land, deriblant Frankrike, Tyskland, Italia og Danmark. Dette er land med omfattende legemiddelindustri. Det er fortsatt stor usikkerhet knyttet til hvilke konsekvenser innføring av MFN-prising vil ha på prisnivået og tilgangen på legemidler både i Europa og i Norge. Denne usikkerheten gjelder ikke bare for oss, men også for andre land. Derfor jobber vi kontinuerlig med å innhente informasjon fra våre nærmeste internasjonale samarbeidspartnere både for å kunne følge denne utviklingen, for å være best mulig forberedt og for å vurdere hvilke tiltak det er hensiktsmessig at Norge eventuelt iverksetter.

Møte onsdag den 10. desember 2025 kl. 10

23:33]: Jeg sa at vi vil legge til rette for at det bygges både flere trygghetsboliger og et mangfold av andre boliger tilpasset eldre. Da er det ikke bare én boligform vi trenger, vi trenger mange forskjellige, fordi eldre er like forskjellige som representanten og jeg. De har ulike behov, de har ulike ønsker, og jeg mener det skal være valgfrihet. Det er en fordel at mest mulig av dette kan skje i det private markedet, men det kan godt hende at det er noen markedssvikter eller på annen måte behov for tilskuddsordninger, og det er grunnen til at vi har egne tilskudd for at kommunene skal kunne bygge heldøgns omsorgsboliger. Jeg avviser ikke at det kan være aktuelt med andre tilskuddsordninger, men nå har vi veldig nylig fått en omfattende rapport fra eldreboligalliansen, hvor de private utbyggerne og kommunesektoren selv har fått komme med forslag til hvordan vi kan få opp farten på dette. Det gjennomgår vi nå. En av de tingene de tar opp, er nettopp rammebetingelsene for å realisere sånne prosjekter. Vi får komme tilbake til oppfølgingen av det. Jeg er glad for at vi tar et viktig nytt steg i statsbudsjettet nå, med denne tilskuddsordningen der eldre kan få hjelp og støtte til å oppgradere egen bolig. Jeg beklager at Høyre ikke er med på det forslaget.

Møte onsdag den 10. desember 2025 kl. 10

22:11]: Ja, trygghetsboliger er én av de boligtypene vi trenger i egentlig hele omsorgstrappen, men jeg tror vi trenger et større mangfold av omsorgsboliger. Vi trenger også å få fart på byggingen av – hva skal vi si – mer ordinære boliger i det ordinære markedet, men som er tilpasset eldre. La meg ta et eksempel: Det kan være eldre som kanskje bor i distriktene, og har store hus. Det begynner å bli upraktisk, og de har lyst til å flytte til en leilighet, men være sjef i eget liv. De har ikke behov for omsorgsoppgaver, men vil gjerne bo i et fellesskap der det kanskje er et bibliotek, et spiserom, et gjesterom man kan bruke når barnebarn eller tippoldebarn – det blir jo stadig flere av dem etter hvert som vi blir eldre – kommer på besøk. Kanskje det jobber en husvert der, som kan hjelpe til med litt praktiske gjøremål, som å bytte en lyspære – jeg holdt på å si at man jo ikke bytter lyspærer lenger heller – eller andre praktiske oppgaver, gå på butikken, kanskje gå på Vinmonopolet en gang iblant. Sånne type boliger må vi også ha for å skape mangfold, valgfrihet og kvalitet i alle deler av eldreomsorgen vår.

Møte onsdag den 10. desember 2025 kl. 10

18:55]: Takk for spørsmålet. Jeg er helt enig i at vi må søke å forebygge veksten i behovet for heldøgns omsorgsplasser, bl.a. gjennom boformer som kan bidra til et mer sosialt og selvhjulpent liv, nærmere tjenester og et godt servicetilbud. Derfor pekte også regjeringen i stortingsmeldingen på at vi ønsket å legge til rette for økt bygging av trygghetsboliger og andre aldersvennlige boliger. Det er vi i gang med. Vi trenger flere virkemidler enn bare investeringstilskudd. Det vi har i dag, har fungert godt, men i meldingen pekte vi på at vi må ha større bredde i hvordan vi mobiliserer og legger til rette for bygging av flere aldersvennlige boliger. Derfor har jeg, i samarbeid med kommunal- og distriktsministeren, etablert en eldreboligallianse bestående av bl.a. NHO Byggenæringen og KS, der også seniororganisasjonene, byutviklere, arkitekter og andre fagfolk har bidratt inn. Målet har vært og er å få til et tettere samarbeid for nettopp å få fart på byggingen av nye og aldersvennlige eldreboliger og bedre tilpassing av eksisterende boliger. Alliansen følger på den måten opp regjeringens eldrereform og målsettingen om at folk skal kunne bo trygt hjemme så lenge som mulig, og så lenge de ønsker det. En hurtigarbeidende gruppe knyttet til alliansen har levert konkrete forslag til hvordan regjeringen kan jobbe videre med å stimulere til flere og bedre aldersvennlige boliger. Sammen med kommunal- og distriktsministeren vil jeg komme tilbake til vurderingen og oppfølgingen av disse. I meldingen representanten viser til, skrev vi også at vi må både bygge nye boliger og tilpasse eksisterende boliger. I statsbudsjettet for neste år har regjeringen derfor varslet et helt nytt tilskudd for privatpersoner som vil oppgradere egen bolig. Eldre kan da søke Husbanken om å få inntil 75 000 kr, for å dekke inntil 25 pst. av kostnadene med å gjøre boligen sin mer aldersvennlig. Det kan være oppgraderinger som bedre belysning, økt dørbredde, trappeheis, tilbygg, ombygging av badet, fjerning av terskler, ta ut et badekar og erstatte det med et dusjkabinett, kanskje samle alt man i dag har på to flater, på én flate – avhengig av hva den eldre ønsker selv. Når vi vet at de aller fleste faktisk vil bo hjemme så lenge som mulig, er den ordningen vi lanserer, som er finansiert fullt ut over statsbudsjettet, en prioritering som vil komme de eldre selv i møte. Jeg vil legge til at det er en utfordring at behovet for heldøgns omsorgsplasser er voksende. Derfor har vi hittil i denne reformperioden prioritert å legge til rette for at kommunene kan fornye og etablere nye heldøgns omsorgsplasser. I statsbudsjettet for 2026 følger vi opp og legger til rette for at kommunene kan søke om investeringstilskudd til å fornye og bygge om lag 1 500 heldøgns omsorgsplasser. Selv om vi snakker om at eldre skal kunne bo hjemme så lenge de ønsker det, og at de skal bo trygt hjemme så lenge de ønsker det, er det veldig viktig at de har en grunnleggende trygghet for at den dagen de har behov for heldøgns omsorg, må kommunen stille opp med den kapasiteten. Det skulle bare mangle i velferdssamfunnet Norge.

Møte tirsdag den 9. desember 2025 kl. 10

22:18]: Dette er et område hvor det er veldig viktig at vi ser ting i sammenheng. En av grunnene til at regjeringen satte ned kvinnearbeidshelseutvalget, var nettopp at man ville se sammenhengen mellom arbeidsliv og helse, og det utvalget har skrevet en veldig innsiktsfull rapport. I forbindelse med dette utvalgsarbeidet ble det hentet inn analyser som viste hvor stor samfunnskostnaden knyttet til sykefravær og redusert arbeidsdeltakelse er når det gjelder kvinnehelse. Det viser også hvor viktig det er at en her trekker i samme retning. Dette har vært en bra debatt, og jeg synes det er prisverdig, som jeg også sa i første innlegg, at interpellanten tar opp spørsmålet. Men det står igjen noen ubesvarte spørsmål for meg, og det er hvilke konkrete tiltak interpellanten mener vi skal gjøre som vi ikke har satt i gang med. Veldig mange av de tiltakene vi her diskuterer, er vi i full gang med å gjennomføre og implementere, og de står allerede i regjeringens kvinnehelsestrategi. Hvis det er forslag utover det, vil jeg gjerne diskutere det, for det kan godt være at det er forslag vi foreløpig ikke har utforsket, eller som ikke har vært aktuelle, eller som ikke har hatt prioritet og ikke har nådd opp ennå, som kan være aktuelle å diskutere. Så vidt jeg så, var ikke kvinnehelse nevnt med et eneste ord i Høyres alternative statsbudsjett, og da regner jeg vel med at det betyr at man mener at den kvinnehelsestrategien regjeringen i sitt statsbudsjett legger opp til, er tilfredsstillende. Hvis man har andre forslag, er det viktig at de kommer fram. Jeg er enig med interpellanten i at det er viktig at det er framdrift her, og det er også grunnen til at vi deler åpent hvordan vi jobber med disse spørsmålene, og hva vi nå har til vurdering. Jeg tror at noen av de løftene som står foran oss, og som jeg tror vi har lyst til å gjennomføre, vil kreve ganske store prioriteringer og ganske mye ressurser. Da er det som sagt viktig at det både er et godt beslutningsgrunnlag, og at Stortinget kan involveres på en god måte. Det har vi alle intensjoner om å gjøre. Så vil jeg si, helt til slutt, at jeg er enig i at det burde vært mange i salen når det gjelder dette temaet. Jeg er stolt av at i hvert fall tre av mine partikamerater fra Arbeiderpartiet, som alle er menn, er her ved debatten i dag, men det burde vært flere fra andre partier også, fordi kvinnehelse historisk har fått altfor liten oppmerksomhet. Veldig mye av forskningen på kroppen er basert på mannskroppen. Veldig mye av doseringen av legemidler som vi kjøper på apoteket i dag, er basert på mannskroppen. Veldig mye av ressursene har gått til mannskroppen. Om det er fordi vi menn klager litt mer, eller roper litt høyere eller hva det er, vet jeg ikke, men det er grove urettferdigheter i systemene våre. Det at vi nå for første gang har en helhetlig kvinnehelsestrategi som sier at kjønnsperspektivet skal gjennomsyre alt, og at vi skal utjevne disse forskjellene knyttet til behandling, knyttet til kompetanse, knyttet til ventetid og knyttet til kvalitet og tilgang, er helt avgjørende for at vi skal få reell rettferdighet i helsetjenesten. Da må kvinnehelse mye høyere på agendaen.

Møte tirsdag den 9. desember 2025 kl. 10

14:31]: Jeg er helt enig med interpellanten i at kvinnehelse skal gjennomsyre alle deler av helsetjenesten vår. Det er jo grunnen til at regjeringen, da vi la fram kvinnehelsestrategien for vel et år siden, fastslo nettopp prinsippet om at kjønnsperspektivet skal gjennomsyre alt vi gjør. Det handler om alt fra pasientforløp, faglige standarder og anbefalte behandlinger, til systemene og styringen av disse. Det er nå høyt tempo på veldig mange av de viktige kvinnehelsesakene. Da vi lanserte kvinnehelsestrategien i fjor, var det altså første gang i norgeshistorien at landet fikk en egen, dedikert kvinnehelsestrategi. Det er gjort en rekke tiltak. Jeg har fra denne talerstolen redegjort mange ganger for hvilke forbedringer som nå skjer der ute. Det handler om økt kompetanse, om forskningsinnsats, om nasjonale sentre som utvikles, om hvordan dette gjennomsyrer alle deler av helsetjenesten vår, om at ventetidene skal ned for typiske kvinnerelaterte sykdommer, og om hjelp vi kan gi i forbindelse med overgangsalder. Det er grunnen til at vi har bedt om denne faglige vurderingen av hvorvidt det vil være hensiktsmessig å innlemme hormonbehandling i blåreseptordningen. Det kan også være andre måter å gjøre dette på, og nå har vi akkurat mottatt denne faglige rapporten. Det er et stort arbeid, og det er viktig at vi gjør ting i riktig rekkefølge. I ambisjonene vi har i kvinnehelsestrategien, er overgangsalder viet mye plass, nettopp fordi det berører halve befolkningen og tradisjonelt har fått for liten oppmerksomhet. Det mener jeg er helt sentralt, og det kommer vi til å følge opp. Så vil jeg gjerne si at hvis interpellanten også har andre forslag og ideer til konkrete tiltak som vi kan gjennomføre på toppen av kvinnehelsestrategiens 18 tiltak, og på toppen av de vel rundt 55 tiltakene vi følger opp av de tiltakene som kvinnehelseutvalgets selv har foreslått, imøteser jeg gjerne det. Jeg tar gjerne når som helst en diskusjon om det. Hvis det er ting vi kan være enige om her også, er det fint hvis vi kan gjøre det sammen, for dette er et viktig område.

Møte tirsdag den 9. desember 2025 kl. 10

06:31]: Alle kvinner går gjennom overgangsalderen. Overgangsalderen er ikke en sykdom, det er en fase i livet. Som interpellanten er jeg opptatt av at overgangsalderen ikke skal sykeliggjøres, men heller synliggjøres. I kvinnehelsestrategien har vi anslått at tre av fire kvinner opplever fysiske, psykiske og kognitive endringer i denne perioden i livet. For mange skjer dette i en fase der omsorgsoppgavene fortsatt er mange, og der arbeidslivet også kan kreve mye av den enkelte. Kvinnehelseutvalget har videre påpekt at det er behov for mer åpenhet om kvinners helse i overgangsalderen. Utvalget understreker behovet for at kvinner får god tilgang til oppdatert kunnskap om ulike plager som følger av overgangsalderen, og om hvilke tiltak og livsstilsvalg kvinner kan gjøre for å ivareta god helse, oppleve mestring og forebygge sykdomsutvikling og sykefravær. Det er veldig positivt at det er økt åpenhet om utfordringer som kan oppstå i overgangsalderen. Åpenhet bidrar til at vi får mer kunnskap, og til at vi kan tilrettelegge bedre, både individuelt og på systemnivå. Det å være i arbeid er viktig, både for den enkelte og for samfunnet. Å arbeide er for mange helsefremmende i seg selv, men i noen perioder og faser av livet kan vi ha behov for tilpasning eller tilrettelegging. For kvinner som opplever betydelige plager i overgangsalderen, kan dette være en slik fase. Regjeringen satte i 2024 ned et eget utvalg, kvinnearbeidshelseutvalget, for å utarbeide et helhetlig kunnskapsgrunnlag om kvinners arbeidshelse. Utvalget så også på hvordan helseutfordringer knyttet til ulike livsfaser kan ha betydning for arbeidsdeltakelse. Selv om utvalget viser til at det fremdeles mangler kunnskap om hvordan overgangsalderen påvirker deltakelse i arbeidslivet, anbefaler det virksomhetene å tilrettelegge for kvinners livsfaser og overgangsalder der det er relevant. Andre forslag fra utvalget, som nasjonalt veiledningsmateriell om overgangsalderen på arbeidsplassen og en større forskningsinnsats på kvinners arbeidshelse og betydningen for arbeidsdeltakelse, ligger til vurdering i Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Arbeidstakere har ulike forutsetninger, og arbeidsgivere har plikt til å tilrettelegge jobben etter dette så langt det er mulig. Rent allment skal arbeidsgiver i utformingen av den enkeltes arbeidssituasjon organisere og tilrettelegge arbeidet under hensyn til den enkeltes arbeidsevne, alder og øvrige forutsetninger, som f.eks. ulike livsfaser. For en arbeidstaker som har fått redusert arbeidsevne som følge av f.eks. sykdom, plikter arbeidsgiver å tilrettelegge slik at arbeidstakeren kan beholde eller få passende arbeid. I begge tilfeller vil riktig tilrettelegging for den enkelte løses best mellom leder og ansatte på den enkelte arbeidsplass. Samtidig kan, som sagt, åpenhet rundt helseplager i overgangsalderen gjøre det lettere for ledere å tilpasse arbeidshverdagen for medarbeidere som har behov for det. Regjeringen jobber med å tilby bedre hjelp til kvinner med overgangsplager. Dette innebærer bl.a. å heve kompetansen både i helse- og omsorgstjenestene og hos kvinner og deres nærmeste. På helsenorge.no er det en dedikert side for kvinnehelse, med oppdatert og kunnskapsbasert informasjon. Her er det nyttig informasjon om overgangsalderen og hva man kan gjøre selv for å lette plager, men også veiledning om når symptomene er av en slik art at det er behov for å søke råd hos fastlegen. For noen gjør plagene at hormonbehandling kan være nyttig. I dag er det over 300 000 kvinner som bruker slik behandling, og de aller fleste av disse betaler av egen lomme. Derfor har Direktoratet for medisinske produkter, DMP, nylig levert en rapport om bruk av hormonbehandling ved overgangsalder, der direktoratet har vurdert om slik behandling er i tråd med prioriteringskriteriene nytte, ressursbruk og alvorlighet. DMP har som kjent ikke fullmakt til å innvilge refusjon for legemidler dersom budsjettkonsekvensene overstiger 100 mill. kr i løpet av minst ett av de fem første årene. I slike saker må Stortinget gi sitt samtykke. Det gjelder også for denne saken, der departementet nå vurderer veien videre og vil komme tilbake til Stortinget på egnet vis. Med budsjettkonsekvenser av en slik størrelsesorden er det viktig med en god prosess før denne saken behandles i Stortinget. Om det er noen som forstår utålmodigheten, er det undertegnede, men vi må også gjøre de nødvendige vurderingene og prioriteringene av tiltakene og være trygg på at de har god effekt. Helt til slutt vil jeg takke interpellanten for å løfte en viktig sak og for å løfte fram viktigheten av synliggjøring og bevisstgjøring, og jeg kan understreke at regjeringen skal fortsette arbeidet med å styrke kvinnehelsen i Norge steg for steg.

Møte onsdag den 3. desember 2025 kl. 10

46:07]: Nå har vi jo fått en utsatt frist. Dette er en sak som har pågått i mange år, og som jeg redegjorde for i svaret på et tidligere spørsmål i Stortinget i dag, har det også vært dialog med næringen om dette. Vi har som sagt forsøkt – som det eneste landet som tok dette opp, etter hva jeg har blitt informert om – å justere disse grenseverdiene. Vi har også argumentert for å utsette innføringen, og dette siste ble vi heldigvis hørt på. Det har gitt næringen mer tid. Jeg kjenner ikke grenseverdiene for alle landbruksproduktene – det virker som representanten har satt seg godt inn i det og vet det – men grenseverdier fastsettes også basert på opptak av dette når vi putter det i oss. Det betyr at en for enkelte produkter kan ha et lavere nivå fordi opptaket er høyere, mens for andre produkter, hvor opptaket er lavere, kan man tillate større verdier. Det er det menneskekroppen faktisk får i seg av produktene, som avgjør hvordan disse nivåene settes.

Møte onsdag den 3. desember 2025 kl. 10

44:03]: Takk for oppfølgingsspørsmålet. Nå klarte vi jo å få til et utsatt tidspunkt for innføring av dette. Det har ligget i kortene i mange år at dette ville bli innført, så det har også vært tid til å gjøre tilpasninger, og jeg håper at det er mulig å iverksette tiltak i de berørte dyrkingsområdene. Det er forskning og studier som viser at det kan være mulig å få til, og der vil vi gjerne ha god dialog med næringen. Når det gjelder hva andre land har gjort, og hva Norge har gjort, kan jeg fortelle at grenseverdiene for kadmium ble satt ned, eller foreslått justert ned, for en rekke landbruksprodukter. Da tok bl.a. Norge og Irland, men også flere andre land, opp dette og argumenterte for at grenseverdiene for potet ikke burde være så strenge. Det fikk vi gjennomslag for, altså å beholde de opprinnelige grenseverdiene. Når det gjelder løk, var det kun Norge som tok dette opp. Der fikk vi ikke gjennomslag, og derfor er grenseverdien nå justert i tråd med andre landbruksprodukter, men fra norsk side har vi i hvert fall forsøkt så godt vi kan.

Møte onsdag den 3. desember 2025 kl. 10

39:54]: Takk for nok et godt spørsmål. Dette regelverket inneholder som kjent grenseverdier for en rekke uønskede forbindelser som kan finnes i mat. Kadmium er, som nevnt før i dag, blant de stoffene som kan utgjøre en helsefare for mennesker gjennom den maten vi spiser. Beregninger tyder på at kadmiuminntaket i Europa er omtrent det samme som tålegrensen for hva som er trygt, og EFSA har derfor konkludert med at kadmiumeksponeringen i befolkningen bør ned. Da må også nivåene i mat reduseres. Vitenskapskomiteen for mat og miljø har konkludert med at inntaket av kadmium i den norske befolkningen er på det samme nivået som i resten av Europa, mens beregninger for noen grupper viser vesentlig høyere inntak enn det som vurderes som trygt. Dette må vi ta på alvor, og det er jeg helt sikker på at representanten også gjør. Det å sette grenseverdier er en av måtene myndighetene kan håndtere risikoen for helseskadelige stoffer i mat på. Bidraget fra de enkelte matvaregruppene er en del av beregningsgrunnlaget. Selv om nordmenn generelt spiser mindre løk enn befolkningen i enkelte deler av Europa, ligger vi altså totalt sett nær grensen for hva som regnes som et trygt inntak av kadmium. Eksponeringen bør derfor reduseres også i Norge, og det kan ikke være tillatt med et høyere nivå i norske matvarer enn i tilsvarende europeiske. Det reviderte regelverket med grenseverdier for kadmium i en rekke næringsmidler skulle ha trådt i kraft i Norge for flere år siden. Norge har tatt seg god tid, for å si det sånn, bl.a. for å gi størst mulig forutsigbarhet og mulighet for tilpasninger for den norske industrien. Jeg forstår at dette er krevende for løkprodusentene. Å be om en tilpasningstekst som utsetter tidspunktet for når det nye strengere kravet for løk trer i kraft, har vært sett på som en oppnåelig EØS-rettslig løsning. Det har vi også lykkes med. Det er jeg glad for. Som sagt har hensikten med dette vært å gi næringen tid til å skaffe mer kunnskap og iverksette tiltak i de berørte dyrkingsområdene. Så vil jeg gjerne gjenta det jeg sa i stad, at regjeringen er opptatt av norsk matvareproduksjon, og vi vil ha mer norsk matvareproduksjon. Det er spesielt viktig med økt selvforsyningsgrad i en tid med så stor geo- og sikkerhetspolitisk usikkerhet. Vi kan ikke bare belage oss på å handle eller importere oss ut av alle problemene. En sterk og god landbrukssektor bidrar ikke bare til sunn og bærekraftig mat, til viktige distriktsarbeidsplasser og til å opprettholde kulturlandskap, det bidrar også til stor verdiskaping for landet vårt, og det bidrar som sagt til beredskapen. Derfor vil vi ha mer matproduksjon, ikke mindre, men nordmenn kan altså ikke få i seg mer skadelige stoffer fra de varene vi produserer, enn det andre europeere på kontinentet får.

Møte onsdag den 3. desember 2025 kl. 10

37:48]: Alle pengene kommer fra det samme stedet. Man kan gjerne si at noe er drift, og noe er investeringer, men en krone over statsbudsjettet er en krone over statsbudsjettet. Kapitalkostnadene til sykehusene er i år på om lag det samme nivået som de var for ti år siden. Jeg mener at rentekostnadene i år er på om lag 0,8 pst. Det er riktig at de kommer til å gå noe opp, men det er jo fordi vi bygger nye, fantastisk flotte sykehus som gir pasientene verdens beste helsetjeneste. Dette har helseforetakene tatt høyde for når de har bedt om investeringslån, og Stortinget har sluttet seg til det. Vi kan helt klart diskutere andre måter å gjøre dette på. Det er jo grunnen til at vi nå har invitert alle partiene med på et samarbeid. Vi har satt ned helsereformutvalget. Vi har gitt dem et mandat hvor de skal se på finansiering. Vi må imidlertid ikke gjøre det til et problem at helseforetakene jobber for å nå budsjettene sine. La meg være helt ærlig og tydelig på dette: Jeg synes ikke det er greit at enkelte helseforetak ikke når budsjettene sine. Det er å ta penger fra andre helseforetak, eller det er å ta penger fra andre formål. Det budsjettet Stortinget har fastsatt, skal holdes, og da må en også gjøre nødvendige omstillinger for å få det til. Sånn er det.

Møte onsdag den 3. desember 2025 kl. 10

35:36]: Vi legger til grunn en ramme som kompenserer fullt ut for kostnadsveksten og fullt ut for demografien. Jeg må minne representanten om at i om lag 15 år, i hvert fall nesten 15 år, har sykehusene fått 80 pst. av demografien. Det finansieringsprinsippet endret denne regjeringen. Nå kompenserer vi 100 pst. av demografien. Jeg må også minne om at den forrige regjeringen var tøffere når det gjaldt å ta inn renter, for da endret man også rentebetingelsene, slik at dette i større grad var basert på markedsrenter. Denne regjeringen har gitt mer handlingsrom gjennom å knytte rentene til statens innskuddsrente. Det er gjort vesentlige grep her, som også teknisk beregningsutvalg bekrefter. Jeg kan ikke tro at representanten mener alle problemer bare skal løses med mer penger. Når vi bruker mer penger på helse enn stort sett alle andre land og har høyere personaltetthet enn stort sett alle andre land, må vi også diskutere hvordan vi forvalter skattebetalernes penger på best mulig måte. Jeg mener den rammen Stortinget nå slutter seg til, med det tillegget som kom i forhandlingene, er bra. Det er det vi må planlegge med for neste år.

Møte onsdag den 3. desember 2025 kl. 10

31:23]: Takk for spørsmålet. Ja, det er et faktum at regjeringen har sørget for å styrke sykehusøkonomien de siste årene. Det har bl.a. skjedd gjennom særskilte ekstrabevilgninger i 2024, men også gjennom økte varige bevilgninger. Når vi ser på realveksten for sykehusene korrigert for demografi, var den om lag uendret fra 2015 til 2022, altså da partiet Høyre hadde ansvaret for helsepolitikken, mens det var realvekst i bevilgningene korrigert for demografi i den stortingsperioden vi nå har bak oss. Hvis dette er en konkurranse om hvilket stortingsflertall som har bevilget mest penger til sykehusene, er det veldig enkelt å finne tall fra teknisk beregningsutvalg. Selv om bevilgningene til sykehusene øker, er det alltid nødvendig å sikre at ressursene brukes best mulig, slik at vi får mest mulig pasientbehandling ut av de ressursene vi stiller til disposisjon for sykehusene i vår felles helsetjeneste. Vi ser nå at noen helseforetak opplever den økonomiske situasjonen som krevende, bl.a. når de har investert og skal ta i bruk nye bygg, og disse kostnadene skal fordeles utover de årene de nye byggene er i bruk. Da må jeg også minne om at økte kapitalkostnader var en del av beslutningsgrunnlaget da prosjektene ble vurdert og senere vedtatt. Det finnes ikke gratis penger. Sykehusene våre må til enhver tid balansere mellom drift og investeringer i henhold til det de mener er riktige prioriteringer. Dette er også noe sykehusene våre har planlagt for. Jeg mener det er mange forhold som kan bidra til at sykehusene kan drive bedre enn i dag. Organisering, ny kunnskap, nye behandlingsmetoder, mer moderne utstyr, KI- og IKT-løsninger, nye bygg – alt dette er faktorer som kan bidra til at sykehusene kan bruke mindre tid på administrasjon, og at det blir færre tidstyver og mer tid til pasientbehandling. Det tror jeg vi begge, representanten Svardal Bøe og jeg, er opptatt av at vi må legge til rette for. Det er viktig at de sykehusene som i dag har høye kostnader, kommer tilbake til et nivå der ressursbruken er bærekraftig og faktisk også tilpasset Stortingets bevilgning og det landets nasjonalforsamling har forutsatt. Lønnskostnadene i sykehusene utgjør om lag 60 pst. av de samlede kostnadene, og flere av tiltakene som nå diskuteres, tar sikte på å bremse bemanningsveksten – ikke å redusere bemanningen. Jeg vil gjerne vise til at regjeringen nylig har satt ned et offentlig utvalg – helsereformutvalget – som skal utrede og foreslå ulike modeller for framtidig organisering, styring og finansiering av en sammenhengende og integrert helse- og omsorgstjeneste. Jeg har også satt i gang egne arbeidsgrupper for å redusere tidstyver. Vi flytter nå mer ressurser fra sentral helseforvaltning og helsebyråkrati over i førstelinjen. Jeg er veldig glad for at norske sykehus leverer så gode resultater. Vi har aldri behandlet flere pasienter enn nå. Ventetidene har gått drastisk ned det siste halvannet året. Vi gjennomfører stadig nye medisinske gjennombrudd. Folk lever lenger. Vi behandler sykdommer bedre. Overlevelsestallene går opp innenfor en rekke områder. Til slutt vil jeg si at vi har fantastiske fagfolk i vår helsetjeneste som fortjener alt det skrytet de kan få, for de gjør en enestående jobb hver eneste dag.

Møte onsdag den 3. desember 2025 kl. 10

29:24]: Det er veldig bra at dette har vært tema i dag. Jeg har nå gjentatte ganger svart om flere konkrete tiltak vi gjør for å bedre situasjonen. Jeg har ikke hørt så mange andre forslag fra representanten om hva vi faktisk skal gjøre. Det er der jeg mener at vi også må være litt realistiske og heller ikke skape forventninger i befolkningen om at dette er en kvikkfiksløsning. Jeg sier ikke at representanten gjør det, for representanten kan helse utmerket godt og er alltid opptatt av fakta og av at vi skal finne gode løsninger på ulike forhold. Likevel, når utfordringen mange steder er mangel på fagfolk, er ikke nødvendigvis løsningen flere forskriftskrav fra hovedstaden, mer styringstrykk til dem som faktisk skal levere helsetjenestene der ute, om det er lokale distriktssykehus, lokale helsemyndigheter eller lokale kommuner og fylkeskommuner. Da må vi faktisk heller sette oss ned sammen og se på hvordan vi kan komme så nær disse målene som mulig, på en trygg og bærekraftig måte. Da mener jeg at de tiltakene jeg har redegjort for i dag, nettopp er konkrete eksempler på hva vi nå gjør.

Møte onsdag den 3. desember 2025 kl. 10

27:16]: Takk for oppfølgingsspørsmålet. Det er helt riktig som representanten sier, at det er viktig å understreke at det bør jobbes for å nå målet. Så vet representanten også hvor krevende dette er, for vi har tidligere hatt diskusjoner om hvorvidt vi skulle forskriftsfeste disse responstidene. La meg da bare minne om at Helsedirektoratet gjorde en vurdering av dette. For det første ville det øke kostnadene i størrelsesordenen mellom 780 mill. kr og 1,26 mrd. kr. Man kan si at det er et prioriteringsspørsmål, og ja, det er det naturligvis. Det ville kunne medføre at vi måtte bygge mellom 62 og 115 nye ambulansestasjoner og anskaffe mellom 96 og 147 nye ambulansebiler, og det kanskje mest utfordrende er at det ville medføre behov for mellom 700 og 1 200 flere årsverk. Representanten vet godt at det mange steder er prekær mangel på fagkompetanse i helsetjenestene våre, og da kan man gjerne si at dette bare skal løses, men det er altså ikke så enkelt der hvor tjenestene skal leveres. Det er også en av grunnene til at dette tar tid.

Møte onsdag den 3. desember 2025 kl. 10

24:00]: Takk for spørsmålet. Responstid for ambulansetjenesten er tiden det tar fra akuttmedisinsk kommunikasjonssentral, altså AMK, varsles, til ambulanse er på hendelsesstedet. Responstid for ambulansetjenesten er en nasjonal kvalitetsindikator. Målet er at bilambulansen skal være framme på hendelsesstedet innen 12 minutter i 90 pst. av hendelsene i tettbygde strøk, og innen 25 minutter i 90 pst. av hendelsene i grisgrendte områder. Det er riktig at de regionale helseforetakene ikke når målene, og det er jeg ikke fornøyd med. Jeg forventer derfor at helseforetakene legger bedre til rette for ulike typer pasienttransport og bedre logistikk. Dette vil kunne begrense belastningen på akuttambulanser, og slik også styrke akuttberedskapen og responstidene. Som vi har vært inne på i debatten i dag, er den akuttmedisinske beredskapen et felles ansvar mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Det er krav om at kommuner inngår samarbeidsavtaler med helseforetak, og disse avtalene skal omfatte omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden. I stortingsmeldingen om allmennlegetjenester og akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus slår regjeringen fast at avtalene mellom kommuner og helseforetak bør være mer konkrete enn de er i dag, og de bør bl.a. si noe om den samlede tilgjengeligheten til tjenestene, inkludert responstid for ambulansetjenesten. Derfor får Helsedirektoratet nå i oppdrag å revidere veilederen for samarbeidsavtalen om beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden. Det viktigste tiltaket for gode akuttmedisinske tjenester er et godt samarbeid og planlegging mellom helseforetak og kommuner. Det finnes mange gode eksempler på hvordan helseforetak og kommuner finner gode løsninger for å opprettholde og videreutvikle akuttberedskapen, som tidligere nevnt, bl.a. i Telemark, Lillehammer og Røros. Derfor har vi gitt helseforetakene i oppdrag å gjennomgå og planlegge de akuttmedisinske tjenestene utenfor sykehus, i samarbeid med kommunene.

Møte onsdag den 3. desember 2025 kl. 10

21:55]: Jeg vil ikke kalle det en utfordring, for jeg mener det er grunnleggende positivt at offentlige, ideelle og private virksomheter samarbeider. Samtidig er det engang sånn at når skattebetalernes penger skal brukes, bl.a. til å kjøpe private behandlingsplasser, må man med jevne mellomrom enten legge disse avtalene ut på anbud eller på annen måte forsikre seg om at det er konkurranse i markedet, at en får best mulig kvalitet til best mulig pris, og at det er åpne og transparente prosesser. De beløpene vi her snakker om – og dette er store beløp over tid – kan ikke gå til enkeltaktører over tid uten at det med jevne mellomrom sjekkes i markedet om det er bedre aktører. Sånn er det med konkurranse, og det mener jeg også er et riktig prinsipp. Man kan alltid vurdere om det er andre måter å inngå disse avtalene på, men nå må de regionale helseforetakene forholde seg til de reglene som er. Da er det noen aktører som får kontrakt, og noen som ikke får kontrakt. Jeg skjønner at for dem som ikke får kontrakt, er det leit og vanskelig, men sånn er det i en velfungerende økonomi som den vi har i Norge.

Møte onsdag den 3. desember 2025 kl. 10

20:01]: Det er selvfølgelig veldig viktig at alle anskaffelser følger norske lover og regler. Her er helseregionene forpliktet til å følge bl.a. lov om offentlige anskaffelser. De gjør innkjøp basert på faglige anbefalinger og åpne kriterier. Det er disse kriteriene som ligger til grunn for hvem som har fått avtale og ikke. Detaljer om hvilke vurderinger Helse Midt-Norge har gjort, må de selv svare på, men som sagt: Anskaffelsene gjør at flere enn i dag kan få tilbud om rehabilitering. Det har, som sagt, kommet klager på forsinkelser i prosessen, og på at prosessen ikke har vært forutsigbar nok, og disse klagene er da til behandling og vil bli besvart. Det er også viktig at vi ivaretar innbyggernes behov på best mulig måte. Stortinget har også tidligere, bl.a. gjennom behandlingen av Nasjonal helse- og samhandlingsplan, gitt noen føringer og forventninger til arbeidet med rehabilitering og styrkingen av det feltet framover. Det forventer jeg selvfølgelig at de regionale helseforetakene lytter til.

Møte onsdag den 3. desember 2025 kl. 10

16:36]: Takk for spørsmålet. Helse Midt-Norge RHF startet med en ny anskaffelse av spesialiserte rehabiliteringstjenester i 2023. Det ble da gjennomført en behovsvurdering i samarbeid med fagmiljøene i helseforetakene, brukerrepresentanter og representanter fra kommuner, oppnevnt av helsefellesskapene. Denne behovsvurderingen ble ferdigstilt i januar 2024. Etter gjennomført anbudskonkurranse rangerte man så tilbydere etter kvalitet, pris og geografi. Det var både skriftlige forhandlingsrunder og fysiske avklaringsmøter, og alle leverandørene har underveis fått tilbakemelding på tilbudene og fått mulighet til å forbedre disse. Helse Midt-Norge har opplyst at kvaliteten på tilbudene var gjennomgående høy. Anskaffelsen er gjennomført med prosjektleder fra Sykehusinnkjøp, fagfolk fra Helse Midt-Norge og andre faglige ressurser. Det er opplyst at vurderingsarbeidet ble mer omfattende enn forutsatt, og at det ble nødvendig å innhente faglig ressurs fra annen region. Dette har bl.a. medvirket til at prosessen ble forsinket, og det ga utsettelser. Den 21. november i år fikk 14 private og private ideelle institusjoner avtale med Helse Midt-Norge. Flere pasienter får med denne anskaffelsen tilgang til rehabilitering i spesialisthelsetjenesten, og flere pasienter skal få et bedre og mer helhetlig rehabiliteringsforløp. Det har ifølge Helse Midt-Norge kommet klager på forsinkelser i prosessen og på at prosessen ikke har vært forutsigbar nok. Disse klagene behandles nå og vil naturligvis bli besvart. En er fortsatt i «karensperioden», hvor det er mulig for eventuelt forbigåtte leverandører å stanse anbudsprosessen ved midlertidig forføyning. Ingen tilbydere har per 1. desember 2025 gjort dette eller fremmet klager for KOFA. Det foreligger, så langt jeg har blitt opplyst, ikke grunnlag for å si at anskaffelsen bryter regelverket på vesentlige punkter, slik det hevdes i spørsmålet. Helt avslutningsvis vil jeg nevne at Helse Midt-Norge RHF har lagt vekt på å holde eksisterende avtaleparter og tilbydere godt orientert. Derfor ble det i juni i år i samråd med representanter for eksisterende avtaleparter besluttet å forlenge eksisterende avtaler til ut juli 2026, for nettopp å skape best mulig forutsigbarhet for eksisterende avtaleparter.

Møte onsdag den 3. desember 2025 kl. 10

14:25]: Takk for oppfølgingsspørsmålet. Jeg er alltid utålmodig og opptatt av at vi skal skape konkrete resultater. Det er også hele formålet med helsepersonellplanen, som flere partier på Stortinget har tatt til orde for og vært positive til, deriblant partiet Høyre. Det at vi nå, alle partiene – forhåpentligvis – kan snakke sammen om en sånn plan, er veldig positivt. Det har sterk støtte i partene i arbeidslivet at partiene på tvers av blokkene kan komme sammen. Her er det nok ikke veldig mye ideologisk og politisk uenighet. Det er helt sikkert krevende saker å diskutere, men i stort tror jeg alle partier i denne sal er opptatt av at vi skal ha nok helsepersonell og gode arbeidsbetingelser, og at folk skal være trygge på at det er fagfolk på jobb når man trenger helsetjenester. Det ansvaret må vi ta sammen, og det er jeg sikker på at vi skal klare å få til. Det går veldig fort til sommeren, og når målet er å få landet dette i Stortinget før sommeren, tror jeg ikke vi nå skal begynne å ta ut enkeltdeler av dette arbeidet. Det er viktig at vi har en helsepersonellplan som henger sammen, som er godt forankret, og som partene i størst mulig grad kan slutte seg til. Det er det målet vi nå jobber etter.

Møte onsdag den 3. desember 2025 kl. 10

12:38]: Det siste spørsmålet først: Det er vanskelig å svare generelt på det, for mye fungerer jo godt, og så er det utfordringer. Nå svarte jeg for øvrig generelt på det, selv om jeg ikke skulle gjøre det. Dette er en helt relevant problemstilling, og så er det viktig at det er god prosess og forankring med partene i arbeidslivet. Den norske modellen skal virke også her. Det er nok grunnen til at helsepersonellkommisjonens flertall også var opptatt av at partene både har et ansvar og ble oppfordret til å ta et ansvar. Det kan være aktuelt med andre tiltak, insentiver og rammebetingelser også. Dette temaet må vi også se i sammenheng med alle de andre temaene jeg her listet opp – som for øvrig ikke er en uttømmende liste, men det er i hvert fall noe av det vi mener må tas opp i en helsepersonellplan. Nå går vi fra ord til handling, for nå har vi gode analyser – fra perspektivmeldinger, fra SSB, fra helsepersonellkommisjonen. Hvis vi nå i løpet av vårsesjonen klarer å bli enige på Stortinget om en forpliktende helsepersonellplan med nye tiltak fram til 2040, mener jeg det vil være et veldig viktig ansvar å ta for å sikre bærekraft i tjenestene våre framover.

Møte onsdag den 3. desember 2025 kl. 10

08:34]: Takk for spørsmålet. Det er det enkelte helseforetak som er ansvarlig for å sikre god bemanning og forsvarlig drift gjennom hele uken, innenfor rammene av arbeidsmiljøloven og tariffavtalene, naturligvis. Dette er en prioritert oppgave fra helseforetakenes side. Problemstillingen representanten her tar opp, er både vel kjent og betimelig, vil jeg si. Det er også en problematikk flere offentlige utvalg har pekt på, ikke minst sykehusenes utfordringer med å få dekket opp helgevakter og konsekvensene dette igjen får for bemanning og behov for å ha deltidsansatte, i en situasjon der vi jobber for at flere skal få heltidsstillinger. Dette var senest et tema i helsepersonellkommisjonens NOU-rapport, Tid for handling. Der var det et flertall som oppfordret partene til å finne løsninger som støtter opp under prinsippene om virksomhetenes ansvar og myndighet. Dette flertallet mente at det var en nærliggende løsning å fastsette bestemmelser om gjennomsnittsberegning av arbeidstid og eventuelle andre forhold som krever avtale i de sentrale tariffavtalene, slik det er gjort i andre sektorer. Nå er vi i gang med Helsepersonellplan 2040. Dette er et arbeid som skal bidra til å rekruttere og beholde det helsepersonellet vi trenger i årene framover, øke produktiviteten, bedre ressursutnyttelsen i tjenestene våre og skape en robust helsetjeneste for framtiden. Vi ser nå – og vi har i lang tid visst – at arbeidskraftbehovene i helsetjenesten er i endring. Rekrutterings- og bemanningsutfordringene vokser seg større. Derfor mener jeg det er viktig at vi tar tverrpolitisk ansvar for å gå fra ord til handling og nå setter oss ned sammen for å definere og iverksette treffsikre tiltak som kan avhjelpe den forventede personal- og kompetansemangelen. Viktige innsatsområder som er identifisert så langt, bl.a. etter innspill fra fagorganisasjonene og partene i arbeidslivet, er arbeidsmiljø og arbeidsvilkår, ansvars- og oppgavedeling og hensiktsmessig organisering av arbeidsprosesser, teknologi, utstyr og bygg, men også arbeidstidsordninger er nevnt. Det er også noe representanten løfter fram i dag. Her ønsker vi som sagt et bredt politisk samarbeid og et bredt forlik om en slik plan. Der mener vi det skal være stor takhøyde og rom for å løfte tiltak både på dette området og på andre områder. Derfor er jeg glad for engasjementet representanten her viser. Vi ser tydelig at dagens arbeidstidsordninger kan gi planleggingsmessige og bemanningsmessige utfordringer i tjenestene. Det er godt at det gjøres god bruk av de ressursene som er tilgjengelige. Det fordrer nok mer fleksibilitet i årene framover, og derfor legger vi også nå opp til at det kan gjennomføres utprøvinger av alternative arbeidstidsordninger i sykehusene. Her må selvfølgelig partene involveres på en god måte.

Møte onsdag den 3. desember 2025 kl. 10

06:51]: Jeg har ikke sagt at befolkningen får et bedre tilbud med denne løsningen, for det er en vurdering det lokale helseforetaket etter norsk lov skal gjøre, og de skal gjøre en vurdering i samarbeid med kommunehelsetjenesten. Da mener jeg man må ha mange perspektiver med seg. Man skal selvfølgelig lytte til innbyggerne. Man skal selvfølgelig lytte til fagfolkene. Samtidig vil jeg også advare litt mot en sånn holdning hvor man tenker at de som jobber i helseforetakene, fagfolkene som vil det beste for innbyggerne, har andre eller vikarierende motiver, eller vil noe annet som er dårligere for befolkningen. Det sa ikke representanten, men det er litt underliggende i disse debattene, og det tar jeg avstand fra. De som jobber der, er pliktoppfyllende, ærlige, oppriktige mennesker som bare vil at innbyggerne skal ha gode helsetjenester. Da må de også få kunne utrede og foreslå endringer i struktur når de mener at det samlet sett gir et best mulig tilbud til pasientene. Jeg mener som sagt at dette er beslutninger som skal fattes lokalt, ikke i landets hovedstad. Den sentraliseringen er jeg imot.

Møte onsdag den 3. desember 2025 kl. 10

04:49]: Jeg mener vi skal være utrolig glade for at det er så stort folkelig engasjement for helsetjenestene våre, og jeg mener at man skal ta alle signaler fra innbyggerne på alvor. Når det er mange som engasjerer seg for en sak, er det en fordel å lytte til det. Det forventer jeg også at helseforetaket gjør, og jeg forventer at helseforetaket setter seg ned sammen med kommunene og forsøker å finne så gode løsninger som mulig. Som jeg var inne på i et tidligere svar: Her henger jo alt sammen med alt. Én ting er hvor mange ambulansestasjoner, hvor mange fly, hvor mange helikoptre og hvor mange båter vi har. Det handler om hvordan vi klarer å rekruttere og beholde god kompetanse – motiverte, dyktige fagfolk – og det har vi i våre prehospitale tjenester og den akuttmedisinske kjeden. Det handler om samhandlingen mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, slik at pasienter blir sendt på riktig sted, og det handler om ny teknologi i ambulansene, som gjør at vi nå kan gjøre mer avanserte oppdrag. For eksempel er det distriktsmedisinske senteret i Brønnøy et litt avansert senter der det gjøres ting man bare kunne forestille seg for noen år siden. Det er god distriktspolitikk. Dette må altså ses i sammenheng, ikke bare med responstidene alene.

Møte onsdag den 3. desember 2025 kl. 10

01:03]: Takk for nok et godt spørsmål. Helse- og omsorgsdepartementet har innhentet informasjon fra Helse nord, og de opplyser at ambulansetjenesten på Sør-Helgeland består av flere ressurser. Det er nå én bilambulanse lokalisert i Sømna kommune, og det er én i Brønnøy kommune. AMK Helgeland styres også i dag basert på at ressursene rutes til der hvor det er innmeldt behov, og dette innebærer en kontinuerlig beredskap som tilpasses og krysser kommunegrenser. Bilambulansen i Sømna har om lag 70 pst. av sine oppdrag i Brønnøy kommune, for å ta ett eksempel. La meg få være tydelig på at forslaget fra Helgelandssykehuset ikke innebærer en nedleggelse av ambulansen, men en samlokalisering av ambulansene i Brønnøy og Sømna ved DMS Sør-Helgeland. Her har Sømna allerede i dag sin legevakt. Forslaget er altså å samle legevaktfunksjonen og ambulansefunksjonene ett sted. Målsettingen med dette er å etablere en helhetlig, framtidsrettet og kvalitetsmessig god ambulansetjeneste for befolkningen på Sør-Helgeland. Som tidligere nevnt er bakgrunnen for forslaget kvalitet og beredskap, ikke økonomi, ifølge Helse nord. Representanten Aydar viser til at endringene gir lengre responstid, og spør om det er forsvarlig. Det er et godt spørsmål. Da kan jeg vise til risiko- og sårbarhetsanalyser Helgelandssykehuset har gjennomført, som viser at samlokalisering vil gi bedre ressursutnyttelse og mer effektiv fordeling av oppdrag og bidra til en helhetlig beredskap i regionen. Dette er nok fordi AMK Helgeland som sagt styrer ressursene slik at beredskapen kontinuerlig tilpasses og krysser kommunegrensene. Regjeringens mål er at innbyggere med akutt sykdom og skade får rask og god helsehjelp i hele landet vårt. Den akuttmedisinske beredskapen er et felles ansvar mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, og en god og tilgjengelig akuttmedisinsk tjeneste med høy kvalitet handler om å ta alle ressurser i bruk og sørge for bedre prioritering og styring. Vi står overfor store utfordringer med tanke på endringer i demografi og en økende oppdragsmengde, og derfor er det avgjørende at vi ser den akuttmedisinske kjeden i sammenheng og bruker ressursene våre best mulig. I stortingsmeldingen om allmennlegetjenesten og de akuttmedisinske tjenestene har vi, som sagt, lagt fram tiltak som skal bidra til nettopp dette, og vi har bl.a. gitt helseforetakene i oppdrag å gjennomgå og planlegge de akuttmedisinske tjenestene utenfor sykehus i nært samarbeid med kommunene.

Møte onsdag den 3. desember 2025 kl. 10

59:05]: Nå er dette den løsningen vi har klart å komme fram til. EU-siden har akseptert at vi har utsatt gjennomføringen av grenseverdien. Det var så langt vi mente det var mulig å komme. Jeg håper det er mulig å finne praktiske løsninger på denne problemstillingen. Jeg vet at det er gjort forskningsarbeider og andre studier som viser at det er ulike måter å dyrke på som kan redusere risikoen. Vi ønsker mer matvareproduksjon i Norge. Det er viktig for beredskapen, og det er viktig for selvforsyningsgraden. Vi har fremragende produsenter i Norge, som vi ønsker alt godt, og som vi vil legge til rette for på best mulig måte. Jeg tror også de er enige i at det ikke er riktig at norske forbrukere skal ha i seg høyere nivåer av helseskadelige stoffer enn det andre europeere har, og at det derfor er viktig at vi følger disse reglene. Så må vi finne så gode løsninger vi kan for at næringen også går en god framtid i møte.

Møte onsdag den 3. desember 2025 kl. 10

57:45]: Takk for oppfølgingsspørsmålet. Jeg er helt sikker på at representanten også er opptatt av god folkehelse, og at det vi putter i oss, skal være trygt. Dette regelverket er, som sagt, en del av EØS-avtalen, og det ble som vanlig sendt på høring av Mattilsynet før det ble vedtatt i EU i 2021. Det har vært avholdt møter. Det ble bl.a. avholdt et møte med næringen i april i fjor. Også da tok næringen opp at en ønsket utsettelse i Norge. Det var også diskutert andre temaer om hvordan man kunne gjøre dette på best mulig måte. Da uttalte statssekretæren i Landbruks- og matdepartementet at dette EØS-regelverket sannsynligvis ville bli innlemmet, men en ønsket da å legge til rette for en framdrift som medfører at løk i dyrkingssesong 2024 i praksis ikke ble berørt. Senere sendte Gartnerhallen et brev i mai 2024 og bekreftet skriftlig at regelverket ikke ble innført i gjeldende dyrkingssesong. Vi har også jobbet sammen med Europa for å utsette dette for å gi mest mulig forutsigbarhet.

Møte onsdag den 3. desember 2025 kl. 10

54:15]: Takk for spørsmålet. Regelverket om forurensende stoffer i næringsmidler har vært en del av EØS-avtalen helt siden 1994. Europakommisjonen vurderer fortløpende, bl.a. på grunnlag av risikovurderinger fra Den europeiske myndigheten for næringsmiddeltrygghet, EFSA, om grenseverdiene for uønskede forbindelser i mat bør endres. Som representanten Larsen var inne på, er kadmium et tungmetall som kan finnes i ulike mengder i alle typer mat, og det utgjør en helsefare for mennesker. For mye kadmium kan gi nyreskader, beinskjørhet og en økt risiko for å få kreft. Eksponeringen i den europeiske befolkningen er målt til å være omtrent på det samme nivået som tålegrensen for hva som er trygt, og i Norge er den vesentlig høyere for enkelte grupper. Å redusere innholdet i maten gjennom strengere grenseverdier er derfor et av tiltakene myndighetene har for å gjøre denne risikoen mindre. I 2021 kom en omfattende revisjon av grenseverdier for kadmium i en rekke næringsmidler. I tillegg til risikovurderinger er forekomstdata grunnlaget når myndighetene fastsetter slike grenseverdier, og i denne regelverksprosessen sendte Norge inn norske data for relevante vekster. Det var klart at den strengeste grenseverdien for løk kunne gi utfordringer for norske produsenter i områdene med mest kadmium i jordsmonnet. Varselet om når grenseverdien for løk skal gjelde fra, har ikke kommet sent. Gjennom de vanlige EØS-prosedyrene skulle dette regelverket ha trådt i kraft i Norge for flere år siden. Næringen har hele tiden vært klar over utfordringene. Landbruks- og matdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet har hatt dialog både på embetsnivå og på politisk nivå, også gjennom flere fysiske møter med både forskningsmiljøer og representanter for produsentene i de utsatte områdene. Utgangspunktet har vært at det ikke kan være tillatt med et høyere nivå av et helseskadelig stoff i norske matvarer enn i europeiske, og disse diskusjonene har derfor handlet om hvordan saken kan håndteres på en fornuftig måte i Norge. Å be om en tilpasningstekst som utsetter når kravet for løk trer i kraft i Norge, ble vurdert som en oppnåelig løsning. Hensikten med dette var nettopp å gi næringen mer tid til å kartlegge kadmiuminnholdet i jorda i mer detalj i de berørte dyrkingsområdene og undersøke nærmere ulike tiltak som reduserer opptaket av kadmium fra jorda.

Møte onsdag den 3. desember 2025 kl. 10

52:09]: Det er ingen som har foreslått eller ment at en skal tømme distriktene for ambulansetjenester. Snarere tvert imot har vi en god prehospital tjeneste og akuttberedskap i Distrikts-Norge. Derfor ligger vi høyt på overlevelse, derfor gir vi pasientene våre god behandling, og som jeg sa innledningsvis: Det skulle også bare mangle i et langstrakt land, hvor det skal være trygt å bo, uansett om man bor i en storby, eller om man bor i distriktet. Kvalitet er det viktigste, og da er det mange hensyn: Nærhet og utrykningstid/responstid er selvfølgelig viktig. Det at vi har godt utstyrte ambulansebiler, ambulansebåter og helikoptre og fly, er viktig. Det at vi klarer å triagere pasientene, sånn at vi vet hvem som er de mest akutte, og få sendt dem til det riktige stedet, og at vi har gode, robuste akuttsykehus, er viktig. Det at vi har gode, prehospitale tjenester i bredt, er viktig. Det at vi har en god allmennlegetjeneste og kommunehelsetjeneste, som jo i stort er ryggraden i distriktene, er viktig. Da kan en ikke bare se på hvor ambulansestasjoner plasseres. Da må en se på dette helhetlig, og det mener jeg lokale helsemyndigheter er best til.

Møte onsdag den 3. desember 2025 kl. 10

49:56]: Jeg mener det er viktig at en i størst mulig grad følger de faglige retningslinjene. Når en ikke klarer de veiledende målene på responstid, er det absolutt noe man bør ta med seg inn i vurderingene av hvordan dette tilbudet skal organiseres framover. I det forslaget som nå ligger på bordet, er det som sagt gjennomført ROS-analyser. Dette er ikke et tiltak som begrunnes i økonomi. Det begrunnes i beredskap, og det begrunnes i et mer helhetlig tilbud. Jeg forstår at det kan være delte meninger om hva som er rett og galt, men jeg vil gjenta at det er viktig at vi også har tillit til at de lokale helseforetakene, de regionale helseforetakene og de involverte kommunene setter seg ned sammen og forsøker å finne gode løsninger, og at de bygger en struktur som er best mulig for kvaliteten til innbyggerne, og som også gjør at vi kan rekruttere og beholde fagkompetanse – som vi dessverre mangler i Distrikts-Norge innenfor flere deler av helsesektoren.

Møte onsdag den 3. desember 2025 kl. 10

47:00]: Takk for nok et godt spørsmål. La meg først si at Norge har både gode og desentraliserte akuttmedisinske tjenester, og det skulle også bare mangle i et langstrakt land hvor folk skal ha trygghet i både by og land, i øst og vest og nord og sør. Innbyggerne våre skal være trygge på at de får faglig god helsehjelp ved akutt sykdom og skade. Den akuttmedisinske beredskapen er et felles ansvar mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Det er krav om at kommunene inngår samarbeidsavtaler med helseforetak, og disse avtalene skal omfatte omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden. I stortingsmeldingen om allmennlegetjenesten og de akuttmedisinske tjenestene utenfor sykehus, som Stortinget sluttet seg til før sommeren, slår vi fast at avtalene mellom kommuner og helseforetak bør være mer konkrete enn de er i dag. De bør bl.a. si noe om den samlede tilgjengeligheten til tjenestene, inkludert responstid for ambulansetjenesten. Dette er, som tidligere sagt, grunnen til at Helsedirektoratet nå får i oppdrag å revidere veileder for samarbeidsavtalen om beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden. Det viktigste tiltaket for gode akuttmedisinske tjenester er å få til et godt samarbeid og planlegging mellom helseforetak og kommuner. Det gir bedre tjenester og god bruk av ressursene, og det er bra for pasientene. Her finnes det mange gode lokale eksempler på hvordan helseforetak og kommuner sammen finner gode løsninger for å opprettholde og videreutvikle kvalitet i akuttberedskapen. La meg f.eks. nevne Telemark, Lillehammer og Røros som veldig gode og innovative prosjekter. Jeg vil også legge til at vi har gitt helseforetakene i oppdrag å gjennomgå og planlegge de akuttmedisinske tjenestene utenfor sykehus, i samarbeid med kommunene, med mål om å styrke den lokale akuttberedskapen. Plassering av ambulansebaser må skje etter en helhetlig vurdering av lokal beredskap og slik at helseforetakene utnytter ressursene sine på en best mulig måte, til det beste for innbyggerne våre.

Møte onsdag den 3. desember 2025 kl. 10

45:17]: Det er mitt overordnede ansvar at vi har gode prehospitale tjenester, og så er det opp til de lokale helseforetakene, sammen med kommunene, å finne gode løsninger for hvordan denne strukturen skal se ut. Jeg har sagt det mange ganger før i denne salen og gjentar det gjerne: Jeg tror ikke vi får en bedre helsetjeneste av å flytte disse beslutningene fra distriktene og inn til Oslo. Det er ikke riktig, som representanten sier, at helsetjenesten her ikke skal ivareta grunnleggende helsebehov. Det skal den selvfølgelig gjøre. Det kan være ulike meninger om hvor de ulike ambulansestasjonene skal være, hva som er god beredskap, og hvordan vi får utnyttet ressursene på en god måte, slik at innbyggerne våre har god kvalitet, men de beslutningene mener jeg skal tas nærmest mulig der folk bor, ikke i landets hovedstad. Slik har det vært i de årene vi har hatt denne måten å styre sykehusene på. Nå har vi satt ned et helsereformutvalg. Vi har invitert alle partiene på Stortinget med på en diskusjon om hvorvidt det er bedre måter å gjøre dette på framover, men så lenge vi har denne modellen, kommer jeg til å respektere den.

Møte onsdag den 3. desember 2025 kl. 10

43:23]: Responstid er viktig. Kvalitet i tjenestene er viktig. At vi klarer å rekruttere nok fagpersonell, er viktig. Det aller viktigste er at pasienter og innbyggere som trenger det, får god hjelp når de trenger det. Det er veldig flott med samarbeid mellom blålysetatene, men det kan ikke erstatte det som er helsetjenestens primæroppgave, og det er å ta vare på folks helse, selvfølgelig også i akutte sammenhenger. Helgelandssykehuset sier selv at det forslaget de har, ikke skal bidra til nedleggelse av ambulansen, men en samlokalisering av ambulansen i Brønnøy og Sømna ved DMS-et på Sør-Helgeland, hvor Sømna også har sin legevakt. Målsettingen er å lage et mer helhetlig tilbud, med god kvalitet, for befolkningen. Som representanten sa, er det begrunnet i kvalitet og beredskap, ikke økonomi, ifølge Helse nord. Det er gjennomført ROS-analyser, som viser at samlokalisering vil gi bedre ressursutnyttelse og mer effektiv fordeling av oppdrag, og bidra til en helhetlig beredskap i regionen.

Møte onsdag den 3. desember 2025 kl. 10

39:46]: Takk for spørsmålet, dette er et viktig tema. Det har vært en betydelig oppdragsvekst både i ambulansetjenesten og i landets akuttmedisinske kommunikasjonssentraler, såkalte AMK-er. I 2023 ble det registrert om lag 775 500 anrop til AMK-sentralene, og det var over 130 000 flere enn før koronapandemien. Vi ser at det er store variasjoner mellom de enkelte AMK-ene i prioritering og bruk av ambulanseressurser, som ikke kan forklares i befolkningsvekst eller sykelighet alene. En mulig forklaring på oppdragsveksten kan være at beslutningsverktøyet i AMK legger til rette for at for mange pasienter prioriteres høyere enn nødvendig, altså overtriagering. Det medfører flere akuttoppdrag for ambulansetjenesten. Derfor får Helsedirektoratet nå i oppdrag å innhente et kunnskapsgrunnlag for et eventuelt nytt beslutningsstøttesystem for medisinsk nødmeldetjeneste, og i neste omgang å utvikle en standardisert opplæring av AMK-operatørene. Disse to konkrete tiltakene tror vi vil legge til rette for at pasientene får en så riktig fastsetting av hastegrad som mulig, og at vi derfor også får brukt ambulanseressursene våre på en best mulig måte, til det beste for befolkningen vår. Representanten Bentzen spør om hva jeg vil gjøre før å styrke ambulansetjenesten spesifikt i distriktene. Jeg forventer at helseforetakene legger til rette for ulike typer pasienttransport og bedre logistikk. Det mener jeg vil kunne begrense belastningen på akuttambulanser og slik styrke akuttberedskapen og responstidene. Sykehusene våre melder at det er primært i sentrale strøk at ambulansetjenesten nå har kapasitetsutfordringer. Det viktigste tiltaket for gode akuttmedisinske tjenester er imidlertid godt samarbeid og god planlegging mellom helseforetak og kommuner. Det finnes mange gode eksempler på hvordan helseforetak og kommuner sammen finner gode løsninger for å opprettholde og videreutvikle akuttberedskapen. Vi har gitt helseforetakene i oppdrag å gjennomgå og planlegge de akuttmedisinske tjenestene utenfor sykehus i samarbeid med kommunene, med mål om å styrke den lokale akuttberedskapen. De lovpålagte samarbeidsavtalene mellom kommuner og helseforetak om beredskap og planer for de akuttmedisinske tjenestene bør være mer konkrete enn de er i dag. De bør bl.a. si noe om tilgjengeligheten i tjenestene, inkludert responstid, som jeg vet er et tema representanten og partiet til representanten alltid har vært opptatt av og alltid kommer til å være opptatt av. Derfor får Helsedirektoratet nå i oppdrag også å revidere veilederen for samarbeidsavtalen om beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden.

Møte onsdag den 3. desember 2025 kl. 10

38:08]: Det er jo dette vi nå jobber med å få god oversikt over. Jeg fordeler ingen skyld, jeg bare mener at en skal være veldig forsiktig med å skape et inntrykk av at spesialisthelsetjenesten avviser pasienter som har rett til helsehjelp, på et feilaktig grunnlag, spesielt når man i enkelte sammenhenger setter det i sammenheng med at det nærmest er en slags triksing som pågår for å pynte på ventetidstall. Jeg sier ikke at representanten Eilertsen gjør det, men andre representanter har gjort det. Da sier en i realiteten at norske spesialister og overleger ikke gjør jobben sin, at de ikke ivaretar pasientrettighetene, og at de vurderer pasientene feil. Med mindre man har et klart belegg for det, mener jeg man ikke skal spre slike påstander. Vi ser også at avvisningsandelen har økt, men det har skjedd over mange år. Vi ser ingen sammenheng med Ventetidsløftet, som har vart i halvannet år. Vi tror at noe av utfordringen er en for svak samhandling mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, noe som gjør at for mange pasienter blir kasteballer. Jeg har, som sagt, nå redegjort for de konkrete tiltakene vi gjennomfører for å bedre den situasjonen.

Møte onsdag den 3. desember 2025 kl. 10

36:06]: Takk for oppfølgingsspørsmålet. Norske sykehus har aldri behandlet flere pasienter enn nå, og det er vel egentlig svaret. Det er også en stor økning i antallet henvisninger til spesialisthelsetjenesten. Det har skjedd over år, både innenfor somatikk og innenfor psykisk helsevern – barn, unge og voksne. Det kan være to grunner til dette. Det kan enten være at det henvises for mange til feil sted. Da må vi ta tak i dette i allmennlegetjenesten, for da er det pasienter som blir forespeilet at de skal ha en behandling i spesialisthelsetjenesten, som aldri skulle vært der – de skulle ha hatt behandling et annet sted – eller det kan være at fagfolkene i spesialisthelsetjenesten nå vurderer henvisningene på en annen måte enn før. Det siste har vi ikke noe belegg for å si. Jeg registrerer at mange fagfolk har vært ute og tatt veldig klart avstand fra den påstanden. De sier at det rett og slett ikke er riktig. De vurderer pasientene utelukkende etter hva som er best for pasientene, og hvilken behandling de skal ha. Likevel: Jeg er helt enig i at når tallene er slik de er, bør vi gå nærmere inn i dem. Jeg redegjorde i mitt første svar for hva regjeringen nå gjør av konkrete tiltak for å bedre også denne situasjonen.

Møte onsdag den 3. desember 2025 kl. 10

32:13]: Takk for spørsmålet. Det er viktig at folk får helsehjelp raskere, og det er grunnen til at vi satte i gang Ventetidsløftet for halvannet år siden, sammen med Legeforeningen, Fagforbundet, Norsk Sykepleierforbund, Psykologforeningen, Delta og arbeidsgiverorganisasjonene i både offentlig, privat og ideell sektor, sammen med sykehusene. Det er også grunnen til at vi i samarbeid har klart å få ned ventetidene med 17 dager sammenlignet med for ett år siden. For femte måned på rad har vi om lag samme ventetider som eller lavere ventetider enn førpandemiåret 2019, og helsekøene er redusert med over 40 000 pasienter. Dette er positivt for pasientene. Så har jeg sagt flere ganger fra denne talerstolen at det ikke betyr at dette arbeidet er ferdig, snarere tvert imot, det fortsetter med uforminsket styrke, for det er fortsatt for mange pasienter som venter for lenge. Ventetidene skal fortsatt betydelig ned, men det at vi nå har klart å snu denne trenden, takket være fremragende innsats fra fagfolkene våre og lederne rundt om i hele Sykehus-Norge, både i offentlig og i privat regi, mener jeg vi skal ta med oss som et positivt resultat som kan gi inspirasjon til veien videre. Det er viktig at vi bruker helsepersonellet vårt effektivt, og det er et viktig prinsipp at pasienter skal behandles på rett sted og til rett tid. Hvis pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten, blir vurdert til at de ikke skal ha behandling i spesialisthelsetjenesten etter å ha blitt vurdert av spesialister og overleger der, er det viktig at de da heller blir anbefalt behandling et annet sted. Her må vi stole på fagfolkene våre. Rettighetsvurdering av pasienter er et medisinskfaglig spørsmål, det er ikke et politisk spørsmål. Vi har tillit til at fagfolkene våre gjør gode og grundige vurderinger av disse henvisningene, og det viser også internrevisjonen i de regionale helseforetakene. Det er slik at pasienter som blir henvist til spesialisthelsetjenesten, likevel kan ha behov for god hjelp og oppfølging, f.eks. i helsetjenesten gjennom primærhelsetjenesten, gjennom allmennlegetjenesten og gjennom ulike former for lavterskeltilbud. Derfor er det veldig viktig at vi styrker samhandlingen mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, slik at det er færre som blir kasteballer. Da vil også færre bli avvist. Dette er en veldig viktig del av det helsereformutvalget jobber med nå. Det er også en veldig viktig del av Prosjekt X, der regjeringen jobber sammen med KS og en rekke innovative kommuner og sykehus om helt nye måter å organisere tjenestene på, som bl.a. skal ta tak i denne problematikken. Heller ikke her er vi i mål. Jeg vil i tillegg til neste år gi Helsedirektoratet et oppdrag om henvisninger. Det handler nettopp om god samhandling og at vi får en god, enhetlig praksis rundt henvisninger, og at det er de riktige pasientene som henvises.

Møte onsdag den 26. november 2025 kl. 10

56:00]: Hva som er de offisielle rådene fra myndighetene, skal jeg i hvert fall ikke legge meg borti, for det er faglige råd, og jeg tror at hvis vi politikere begynner å blande oss inn i det eller prøver å påvirke de rådene, er vi på ville veier. Jeg er helt sikker på at det heller ikke er det representanten mener, bare så det er sagt og protokollert. Men som sagt: Vi ønsker å få på plass en internasjonalt anerkjent definisjon av ultraprosessert mat. Vi har allerede drøftet dette med Verdens helseorganisasjon. Jeg vet det er et engasjement for det der, og jeg tror også flere andre land vil være opptatt av å drive denne agendaen framover. Det kan selvfølgelig også Norge gjerne være med på. Så er det som sagt viktig at kostrådene er basert på den kunnskapen vi har. Når det er en utydelig definisjon av hva ultraprosessert mat er – en kan ikke entydig slå fast om det er bra eller dårlig, også fordi det spørs hvordan en definerer det, hva som faller inn under den definisjonen – mener jeg det er for tidlig eventuelt å gjøre noe annet enn å jobbe for en internasjonal definisjon.

Møte onsdag den 26. november 2025 kl. 10

53:59]: Takk for oppfølgingsspørsmålet. Det beste rådet vi kan gi, er å følge med på kostrådene til Helsedirektoratet. Så må hver enkelt ta sine egne valg i sin hverdag og for sin familie når det gjelder hva en velger å spise og drikke, men kostrådene kan det være nyttig å følge med på. De blir stadig mer tilgjengelige – jeg vil si de også blir stadig mer pedagogiske og enkle å forstå – og de er basert på den aller beste forskningen vi har. Mer enn 400 forskere er med på å danne grunnlaget for disse kostrådene. Så er dette selvfølgelig ikke et felt som står stille, for det kommer stadig ny forskning, og det som var de faglige vurderingene for et år siden, er ikke nødvendigvis de samme faglige vurderingene i år eller neste år. Det er grunnen til at rådene oppdateres med jevnlige mellomrom. Jeg er helt sikker på at våre helsemyndigheter ser med interesse på de nevnte Lancet-artiklene og rapportene, at dette også vil inngå i det samlede kunnskapsgrunnlaget, og så må vi ha tillit til at de rådene vi får, er basert på beste tilgjengelige kunnskap.

Møte onsdag den 26. november 2025 kl. 10

50:01]: Takk for spørsmålet. Jeg vil gjerne gjenta at jeg synes det er flott at det er stor oppmerksomhet rundt hvordan vi kan spise sunnere, og det er bra med forskning og kunnskapsutvikling om sammenheng mellom mat og helse. Jeg håper at denne oppmerksomheten også bidrar til at flere vil engasjere seg i arbeidet for å fremme sunnere matvalg. Jeg ser med glede på de utviklingstrekkene som går i riktig retning, og så har vi et felles ansvar for å gjøre noe med de utviklingstrekkene som går i feil retning, jf. også dagens nyheter og statistikk fra Helsedirektoratet. Når vi snakker om Helsedirektoratet, har de utarbeidet de norske kostrådene basert på nordiske ernæringsanbefalinger. De er utviklet av uavhengige forskere, og de gir den beste kunnskapen vi i dag har om sammenhengen mellom kosthold og helse. Rådene anbefaler et variert kosthold, mest mat fra planteriket og å spise med glede. Helsedirektoratet gir også råd om å begrense inntaket av bearbeidede produkter i matvarekategorier hvor det finnes tilstrekkelig kunnskap om dette, f.eks. gjelder det for bearbeidede kjøttprodukter. Mange av disse produktene vil kategoriseres som «litt» ultraprosesserte. Representanten Hagerup spør om det ikke bør utarbeides en offisiell definisjon av ultraprosessert mat i norsk regelverk. Selv om det ikke finnes noen entydig definisjon av ultraprosessert mat, er mange av problemstillingene relatert til dette allerede dekket i gjeldende matregelverk. Så er jeg, som tidligere sagt, kjent med at WHO har startet et arbeid for å utvikle en mer presis definisjon og kunnskapsbaserte retningslinjer, og vi hadde et møte med Verdens helseorganisasjon om dette arbeidet senest i forrige uke. Jeg mener det er mest hensiktsmessig at dette arbeidet forankres i internasjonale prosesser. Mattilsynet og Helsedirektoratet følger utviklingen tett, og Mattilsynet vil også være koplet på en eventuell regelverksutvikling i EU. Jeg vil bare gjenta det jeg sa i stad, at det er viktig at debatten om ultraprosessert mat ikke kommer i veien for det den maten vi spiser, faktisk inneholder. En av utfordringene med de definisjonene som vi eventuelt kan bruke i dag, er at matvarer vi gjerne vil at folk skal spise mer av, vil falle i en slik kategori, f.eks. grovbrød fra butikken og makrell i tomat, mens råvarer som vi ikke bør ha altfor mye av, for å si det slik – det er ikke en veldig god idé å innta så store mengder fløte at det anses som at man drikker fløte, det er ikke så bra for kroppen – ikke vil være ultraprosessert. Da er litt av utfordringen at kostrådene kan bli for utydelige. Derfor er det veldig, veldig viktig at det er faglige råd som ligger til grunn, og at dette regelverkarbeidet og det å lage en definisjon skjer i regi av internasjonale, anerkjente organisasjoner, gjerne Verdens helseorganisasjon. Dette har som sagt Norge allerede drøftet med WHO og kommer til å følge opp videre, slik at vi til enhver tid kan ha kostråd som er basert på den aller beste tilgjengelige kunnskapen.

Møte onsdag den 26. november 2025 kl. 10

48:21]: Et grunnleggende prinsipp er at flest mulig bør ha tilgang til våre felles helsetjenester, men vi er i en situasjon hvor en kiropraktortime kanskje koster 500 kr. Tidligere kunne en få refusjon på rundt 47 kr etter første gangs konsultasjon, men det var ikke noe pristak. Mange kiropraktorer var sikkert greie da, og ga den rabatten videre til pasientene sine – men det er skattepengene vi forvalter. Det var ingen garanti for at den refusjonen ikke bare ble benyttet til å øke prisene, og da bidrar ikke det til å utjevne sosiale forskjeller. Generelt er jeg veldig positiv til at vi samarbeider med private, som avtalespesialister og fysioterapeuter som inngår avtaler med kommuner – og kiropraktorene kan i framtiden også inngå der. Nå har vi et helsereformutvalg som skal se på framtidens helsetjeneste. Der vil jeg gjerne få innspill fra kiropraktorene. Generelt mener jeg likevel at når vi bruker offentlige midler på refusjonsordninger, bør det også være prisvurderinger og pristak.

Møte onsdag den 26. november 2025 kl. 10

46:13]: Det var et flertall på Stortinget som besluttet dette, og det var et enda større flertall av partiene på Stortinget som ikke la dette inn i sine alternative statsbudsjetter. Jeg har selvfølgelig respekt for at Fremskrittspartiet har et annet syn på saken. Som jeg sa i stad, er dette et rent prioriteringsspørsmål. Vi valgte å flytte ressurser fra denne refusjonsordningen over til å styrke fastlegeordningen, få ned ventetidene i sykehusene og styrke psykisk helsevern. Taksten ble halvert i 2024-budsjettet, og da så vi at det ikke ga noen særlig utslag i bruk av ordningen, kanskje også fordi refusjonen utgjorde en mindre andel av timepris. Det var da snakk om 110 kr for første konsultasjon og 47 kr for øvrige. Det er selvfølgelig penger, og for mange er det mye penger. Men kiropraktorenes honorar er altså ikke regulert. Det er fri prisfastsettelse, og konsultasjoner koster gjerne rundt 500 kr. Vi valgte å prioritere slik vi har gjort, men det er argumenter også for det motsatte.

Møte onsdag den 26. november 2025 kl. 10

43:01]: La meg først si at norske kiropraktorer gjør en god jobb og er en viktig del av helsetjenesten vår. Når vi vet at de mest vanlige årsakene til f.eks. sykmelding er psykisk helse og muskel- og skjelettlidelser, er det viktig at alle profesjoner, faggrupper og kompetansemiljøer som kan bidra til å snu den trenden, er med. Der ønsker jeg også kiropraktorene velkommen med i samarbeidet. Jeg vet de har en viktig rolle å spille. I Prop. 1 S for 2024–2025 foreslo regjeringen altså å avvikle folketrygdens refusjonsordning for kiropraktorbehandling. Det var begrunnet i et behov for å skape rom for andre prioriterte oppgaver, som kortere ventetider i sykehusene, styrking av fastlegeordningen og målrettet innsats innen psykisk helse. I Prop. 39 L for 2024–2025, jf. Innst. 175 L for 2024–2025, foreslo regjeringen nødvendige lovendringer for å gjennomføre denne avviklingen. Da forslaget ble behandlet, anmodet et flertall i Stortinget regjeringen om å komme tilbake med et forslag til en minimumstakst for kiropraktorene. Dette var for å ha grunnlag for å kunne fortsette datagrunnlaget i kommunalt pasient- og brukerregister. Flertallets merknad i saken anførte at refusjonen ikke skulle ha en størrelse som ga økonomiske insentiver, men ha til formål å opprettholde systemene, slik at data kunne samles inn i påvente av en mer langvarig løsning for datainnsamling, i tråd med ny forskrift. Som en følge av dette fremmet regjeringen et forslag om å videreføre takstene til kiropraktorene med 4 kr, en refusjon som altså ikke gir økonomiske insentiver, men hvor det fortsatt kan sendes inn oppgjørsdata og dermed samles data til registrene. Det er for øvrig en sak kiropraktorene var veldig opptatt av selv. Så jeg anser at regjeringen har fulgt opp Stortingets merknader og vedtak.

Møte onsdag den 26. november 2025 kl. 10

41:20]: Lovbrudd skal jo ikke skje. Dette er veldig vanskelige saker hvor en ikke alltid på forhånd vet akkurat hvor grensene går. Prinsippet om at en skal bruke tvang minst mulig ettersom det er et så inngripende tiltak, er det imidlertid veldig viktig at vi holder fast ved, og selvfølgelig også at vilkårene er oppfylt, altså når det er nødvendig, og at det skjer på riktig måte. Jeg kommer tilbake til det at når de regionale helseforetakene nå er bedt om å gå systematisk gjennom bruken av tvang i egen region, med formålet å forebygge tvang i framtiden, vil vi nok der få mer kunnskap og innsikt. Det kan godt hende at det der også kommer fram praksis, utviklingstrekk og statistikk – f.eks. på det området representanten tar opp, om en utfordring i samhandlingen mellom kommunale tjenester og spesialisthelsetjenester – som kan danne grunnlag for å sette inn nye tiltak. Da kommer jeg gjerne tilbake om det.

Møte onsdag den 26. november 2025 kl. 10

39:33]: Takk for oppfølgingsspørsmålet. Nå er jo dette en rapport som gjelder 2024, som vi selvfølgelig skal ta på stort alvor, og som vi tar med oss i arbeidet. De to tiltakene jeg redegjorde for i det første svaret, er tiltak vi har satt i gang i år. Vi får se, når året er omme, om de har hatt effekt eller ikke. Jeg mener f.eks. at det oppdraget vi har gitt til de regionale helseforetakene om at de på en systematisk måte skal gå gjennom bruken av tvang i egen region, med formål å forebygge tvang i framtiden, vil kunne ha hatt effekt. Det vil vi først se når dette året er over. Når regjeringen gir den typen oppdrag og vektlegger det i kommunikasjonen og styringsdialogen med de regionale helseforetakene, forventer jeg at de følger det opp. Jeg tror også at de følger det opp. Som sagt er det her viktig at vi bedrer datakvaliteten og får bedre oversikt over omfanget, og det er også noe vi har bedt om.

Møte onsdag den 26. november 2025 kl. 10

35:55]: Takk for spørsmålet. Jeg er veldig glad for at representanten Hauan stiller dette spørsmålet. Jeg er også enig med representanten i at det er viktig å følge med på utviklingen i tvangsbruk i psykisk helsevern. Det er fordi det å bruke tvang overfor pasienter er noe av det mest inngripende samfunnet gjør, og det er veldig viktig at det skjer kun når det er nødvendig, og at det skjer på riktig måte. Derfor må jeg si at jeg deler representantens bekymring for det som framstår som økt tvangsbruk, når vi ser på kontrollkommisjonenes og statsforvalternes årsrapporter. Det er imidlertid en utfordring, og det er mangelen på data og et usikkert tallgrunnlag. Det gjør det vanskelig nå å kunne si noe om utviklingen ut fra disse tallene alene. Det største problemet knytter seg til at vi mangler en pålitelig og oppdatert oversikt over volumet av pasienter som kommer inn i et tvangsforløp. Det andre problemet er mangel på kunnskap om årsakene til at spesialisthelsetjenesten i økende grad må gi mennesker med psykiske helseutfordringer behandling uten deres samtykke. Hovedregelen om at all helsehjelp skal være frivillig, gjelder likt for alle pasientgrupper, uavhengig av om helseutfordringen er kroppslig, psykisk eller rusrelatert, eller en kombinasjon av de tre. Jeg har i oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene i år derfor bedt dem om å gå gjennom bruk av tvang i egen region, for å kunne forebygge tvang bedre i framtiden. Delen som omhandler tvangsinnleggelser, skal gjennomgås i samarbeid med helsetjenesten i kommunen. I tillegg, altså som tiltak nummer to, har vi bedt om at alle vedtak om tvang registreres riktig i elektronisk pasientjournal. Dette er viktig som et ledd i å opparbeide et bedre og sikrere datagrunnlag for kunnskap om bruk av tvang i tjenesten. Personer med alvorlige og sammensatte psykiske helseutfordringer trenger i perioder tett oppfølging, mye hjelp og mye omsorg. Uten slik oppfølging kan veien være kort til funksjonsfall og helsesvikt, og i noen tilfeller også tvangsinnleggelse. Derfor er satsingen på lavterskeltilbud, fleksible tjenester og oppsøkende hjelp til mennesker med alvorlige psykiske helseutfordringer en viktig del av regjeringens opptrappingsplan for psykisk helse. Vi vet at tidlig og riktig hjelp og et helhetlig, godt kvalitativt tilbud kan forebygge behovet for å bruke tvang. Derfor bør vi nettopp gjøre mer av det.

Møte onsdag den 26. november 2025 kl. 10

33:57]: Det viktigste er jo at kostrådene er basert på best mulig kunnskap. Utfordringen når det gjelder ultraprosessert mat, er at det ikke finnes en god, entydig definisjon, men også at med de beste definisjonene vi har i dag, vil enkelte produkter som vi egentlig vil at folk skal spise mer av, havne i den kategorien. La meg ta noen eksempler. Grovt brød kjøpt i butikk vil mange si er ultraprosessert, men vi ønsker jo at folk skal spise mer av det. Yoghurt med smak vil falle inn under den kategorien. Makrell i tomat på tube vil kunne sies å være ultraprosessert, men det er flott at folk spiser makrell i tomat – i eller uten tube – for makrell er veldig bra å spise. Det er derfor vi må passe oss for at vi i kampens hete, fordi dette nå er mye omdiskutert, lager definisjoner eller bygger kostråd på det som ikke nødvendigvis er eksakt kunnskap. Derfor kommer jeg igjen tilbake til at Norge er opptatt av dette. Vi har allerede tatt det opp med WHO, vi kommer til å fortsette å ta det opp med WHO, og vi vil gjerne ha en internasjonal definisjon av det. Da mener jeg det er lettere å tilpasse kostrådene, hvis det er nødvendig.

Møte onsdag den 26. november 2025 kl. 10

31:50]: Det er jo merking av produkter. Nøkkelhullsordningen har f.eks. stor utbredelse, og mange kjenner godt til den. Vi ser at det er stadig flere som setter seg inn i kostrådene. Vi fikk bl.a. nye tall i dag som viser at vi spiser mer fullkorn enn før, vi spiser mer grønnsaker enn før, og forbruket av rødt kjøtt er det laveste på 25 år. Vi ser også en bekymring når det gjelder sukkerholdige drikker, spesielt energidrikk. Derfor er jeg veldig glad for at regjeringen fikk på plass forbud mot salg av energidrikk til barn og unge, for det er noe de absolutt ikke bør drikke. Vi ser at det er for få som spiser fisk, og vi ser også at vi trenger å spise mer bær og frukt. Noe beveger seg i riktig retning, og noe gjør det ikke. Det er selvfølgelig mulig at Norge lager sin egen definisjon av ultraprosessert mat, men ettersom det nå er et internasjonalt engasjement om dette, og vi tross alt har Verdens helseorganisasjon og andre internasjonalt anerkjente fagmiljøer, mener vi det beste er å gjøre dette som en del av det internasjonale samarbeidet.

Møte onsdag den 26. november 2025 kl. 10

28:05]: Takk for et godt spørsmål om et veldig viktig tema. La meg først si at vi ønsker denne typen forskning og kunnskapsutvikling mer enn velkommen. Lancet-artiklene viser at kostholdet har stor betydning for helsen – det vet vi, for så vidt, fra før av – og at et høyt inntak av ultraprosessert mat er negativt for helsen. Vi vet også at mange av de produktene som kan klassifiseres som ultraprosessert mat, er produkter som også norske helsemyndigheter gir råd om å spise mindre av. I Norge er det Helsedirektoratet som utarbeider kostrådene, basert på felles nordiske anbefalinger utviklet av over 400 uavhengige forskere. Disse gir oss den beste kunnskapen vi har om sammenhengen mellom kosthold og helse. De norske kostrådene anbefaler et variert kosthold, med mest mat fra planteriket, og å spise med glede. De gir råd om at det kan være enklere å spise i tråd med kostrådene om man lager mat fra råvarer. Videre anbefaler Helsedirektoratet å begrense inntaket av bearbeidede produkter med mye salt, sukker og mettet fett samt bearbeidet og rødt kjøtt. Mange av disse produktene vil kunne kategoriseres som ultraprosesserte. Helsedirektoratet har valgt å ikke gi et generelt råd om å unngå ultraprosesserte produkter fordi de mener at dagens definisjon av ultraprosessert mat er for uklar til å brukes som grunnlag for klassifisering. En av utfordringene, som kanskje er et paradoks, er at matvarer som egentlig kan inngå i et sunt kosthold, ofte kan havne i kategorien «ultraprosessert», mens produkter vi bør spise mindre av – og kanskje ikke bør spise i det hele tatt – ikke alltid gjør det. Her er også litt av utfordringen, som representanten er inne på, at det ikke finnes en entydig definisjon av begrepet «ultraprosessert mat». Jeg er kjent med at WHO har startet et arbeid for å utvikle en mer presis definisjon og kunnskapsbaserte retningslinjer, og vi hadde et møte med WHO om dette senest i forrige uke. Jeg mener det er mest hensiktsmessig at dette arbeidet forankres i internasjonale prosesser, og det er også det vi har formidlet til Verdens helseorganisasjon. Mattilsynet og Helsedirektoratet vil selvfølgelig være involvert og følge denne utviklingen, og særskilt Mattilsynet vil være koplet på en eventuell regelverksutvikling i EU. Kommer det på plass en god og tydelig definisjon av begrepet ultraprosessert mat og ny kunnskap om konsekvensene dette har, er jeg helt sikker på at fagfolkene som utvikler og videreutvikler kostrådene, vil se hen til den forskningen.

Møte onsdag den 26. november 2025 kl. 10

25:42]: Skatteløftet er veldig viktig, for det gir grunnleggende forutsigbarhet for folk og næringsliv i Norge. Vi mener at med et såpass stort statsbudsjett som vi har, og med de store ambisjonene vi bl.a. har for å få flere inn i arbeid, øke verdiskapingen og øke produktiviteten i alle deler av norsk økonomi, som ville gitt større økonomisk handlingsrom, må det være mulig også å kunne prioritere viktige velferdstiltak. Det har vi også gjort i de forrige fire årene, gjennom historisk satsing på barnehager, skolefritidsordning – en lang rekke velferdsoppgaver – og ikke minst at vi nå har mye kortere ventetider i norske sykehus, som er godt nytt for pasientene og et viktig velferdspolitisk grep. Tannhelse vil også være en sak å prioritere framover, og da må vi ha en plan for hvordan vi skal gjøre det. Hvordan skal vi bruke offentlige og private tannleger? Hvordan skal vi bygge et rammeverk rundt dette som er hensiktsmessig, som sikrer at offentlige penger går til formålet, og at vi får mest mulig tannhelse ut av hver skattekrone vi investerer? Hvilke grupper skal vi prioritere, og hvordan skal vi fase dette inn? Det tror jeg vi skal kunne bli enige om.

Møte onsdag den 26. november 2025 kl. 10

23:33]: Jeg er enig i mye av det. Statsbudsjettet er betydelig, og det må prioriteres. For Arbeiderpartiets del er skatteløftet vi har gitt, veldig, veldig viktig. Det samlede skatte- og avgiftsnivået skal ikke øke, så hvis noe går opp, må noe annet gå ned. Det legger noen ganske klare føringer på det handlingsrommet regjeringen har framover. Det er mulig å bake kaken større. Jeg er uenig med dem – og ofte er det partier på høyresiden – som sier at det nå er slutt på velferdsreformer eller at vi nå har bygget Velferds-Norge så bra at vi ikke kan få til mer. Det synes jeg er veldig uambisiøst, for dette handler om vår evne til å bake kaken større. Å øke arbeidsdeltakelsen, få ned sykefraværet, øke produktiviteten i norsk økonomi, få opp verdiskapingen – alt dette vil jo, alt annet ellers likt, bidra til økt økonomisk handlingsrom. Det ligger store føringer framover på demografi, vi blir flere eldre, vi må styrke kommunene, helse, forsvar m.m., men hvis det er vilje til å prioritere og vi gjør dette effektivt, tror jeg vi kan komme et godt stykke på vei i denne fireårsperioden.

Møte onsdag den 26. november 2025 kl. 10

20:30]: Regjeringen har, med samarbeidspartiene, tatt flere grep for å styrke tannhelsefeltet. Det gjelder lovendringer, det gjelder nye ordninger, og det gjelder også å styrke eksisterende ordninger. Vi har gjort et betydelig løft, spesielt for den yngste delen av befolkningen. Jeg registrerer at det er noe uenighet om det i salen, men vår vurdering har vært at det at unge mennesker fra barndommen, inn i ungdomstiden og ungt voksenliv og senere i voksenlivet, har gode vaner, at de jevnlig sjekker tennene sine, og at det ikke er lommeboka som avgjør hvorvidt en får tilgang til tjenestene eller ikke, har vært riktig. Derfor har vi begynt prioriteringen der. Vi har også satt ned tannhelseutvalget, som lagde en veldig omfattende og god NOU, som har vært på høring. Den jobber vi nå med å følge opp. Vi har også gjort andre viktige ting. For eksempel har personer med rusmiddelavhengighet og vedtak om spesifiserte tjenester fått lovfestet rett til gratis tannhelsetjenester. Vi har også styrket bevilgningene til fylkeskommunenes tverrfaglige tann- og psykologtilbud, den såkalte TOO-ordningen, i regjeringsperioden. Vi har gjort store løft sammen, og det mener vi har vært helt riktig. Så blir spørsmålet hva vi gjør framover. Der er det flere ting man må ha med seg. Det ene er at hele dette feltet er modent for en lovmessig opprydning og en helhetlig tilnærming. Det opplever jeg også at Tannlegeforeningen er veldig opptatt av, og det er en veldig konstruktiv og god sparringspartner som vi selvfølgelig lytter til. Samtidig er det behov for å investere mer i dette hvis vi ønsker en utvikling der tannhelsetjenesten i større grad skal bli universell, slik også tannhelseutvalget har foreslått. Det er de årlige budsjettene og det økonomiske handlingsrommet – hvor mange flere vi klarer å få inn i jobb, vil være avgjørende for handlingsrommet framover – som vil avgjøre hvor langt vi kommer med den velferdsreformen i denne stortingsperioden.

Møte onsdag den 26. november 2025 kl. 10

06:16]: Det er nå gjennomført en konkurranse der mange tilbydere har presentert sine løsninger, og det har vært gjennomført en grundig anskaffelsesprosess, som Helse Midt-Norge har ansvaret for. Så har de tildelt avtaler – og tildeler avtaler – basert på hvem de mener gir det beste tilbudet til den beste prisen. Den prosessen er det selvfølgelig viktig at får gå sin gang, også fordi alle involverte i en sånn prosess har både rettigheter og plikter – bl.a. klageadgang – og det er viktige kontrakter for mange. Det er noe Helse Midt-Norge må gjennomføre. Det er helt riktig som representanten sier, at jeg åpner for at vi framover også kan vurdere om det er andre måter vi skal organisere dette på, men det mener jeg må skje uavhengig av denne anskaffelsen, som altså er satt i gang for en god stund siden, og som nå nærmer seg slutten, gjennom at tildelingene skjer og er i ferd med å skje.

Møte onsdag den 26. november 2025 kl. 10

04:28]: Det kan tenkes at det er andre måter å anskaffe disse tjenestene på, og vi er åpne for å vurdere det framover. Nå er det viktig at disse anskaffelsene som Helse Midt-Norge og Helse sør-øst har gjort, får gå sin gang, og at det ligger gode vurderinger til grunn, både av kapasitetsbehov, av hva som er beste praksis, og av hva som er den faglige utviklingen på feltet. Når Riksrevisjonen har vært så tydelige på at det her anskaffes og tilbys hjelp som i stort ikke alltid har vært i tråd med nyere kunnskap om hva som gir best effekt, når de har kritisert sykehusene for disse innkjøpene, og når vi vet at det er snakk om milliarder av kroner over noen år – det norske folks penger – mener jeg vi ikke har noe annet valg enn å la de regionale helseforetakene få teste markedet, se hvem som er de beste tilbyderne, og da, etter en helhetsvurdering, velge den de mener gir best helse for prisen.

Møte onsdag den 26. november 2025 kl. 10

02:34]: Det følger, som sagt, av norsk lov at en skal gjennomføre offentlige anskaffelser også der det er konkurranse mellom ulike tilbydere. Vi må huske på at vi bruker milliarder av skattebetalernes penger i året på å kjøpe kapasitet hos ideelle og private, og det er veldig positivt. Som jeg sa i mitt første svar, har vi en høyere andel ideelle og private i denne sektoren enn i mange andre sektorer i helsetjenesten, og jeg er veldig for og positiv til offentlig-privat samarbeid. Det er imidlertid sånn at man med jevne mellomrom må ut i markedet, og da er det de beste tilbyderne som når opp. Det er sånn anskaffelser fungerer: Noen vil vinne, noen vil tape. Vårt ansvar er å sørge for at det er nok kapasitet, og med disse anskaffelsene er det som sagt flere enn før som vil få tilbud om rehabilitering. Det må også ses i sammenheng med at vi har bedret og styrket rehabiliteringstilbudet i regi av offentlige sykehus. Det er et større poliklinisk tilbud, det er flere ambulante team, og det er flere som får rehabilitering hjemme. Det er en del av den samlede rehabiliteringssatsingen.

Møte onsdag den 26. november 2025 kl. 10

59:36]: Takk for spørsmålet. Det er viktig at vi styrker rehabiliteringsfeltet. Det gis gode rehabiliteringstjenester både i offentlige sykehus, i ideelle virksomheter og i private virksomheter. Dette er et område hvor vi har hatt et ganske stort innslag av private aktører. Når det offentlige helsevesenet skal anskaffe tjenester fra ideelle og private, må man med jevne mellomrom teste markedet – gjennomføre anskaffelser og anbud – for å sørge for at hver eneste skattekrone gir best mulig helsegevinst. Vi har lov om offentlige anskaffelser, og vi har også viktige prinsipper i Norge som innebærer at det skal være konkurranse, og at en skal teste markedet for det en får. Nå har både Helse Midt-Norge, som representanten henviste til, og Helse sør-øst gjennomført rehabiliteringsanskaffelse. I begge regionene vil disse anskaffelsene, slik de nå ligger, gjøre at flere enn i dag kan få tilbud om rehabilitering, også i regi av det private. Så er det jo alltid sånn når det er anbud, at noen vinner og noen taper. For dem som får en kontrakt, er det selvfølgelig veldig positivt. Jeg har den største forståelse for at de som taper en kontrakt fordi de ikke nådde opp, opplever det som vondt og vanskelig. Dette handler om arbeidsplasser og kompetanse, så jeg skjønner det veldig godt, men sånn må det nesten være. I begge disse anskaffelsene, som de regionale helseforetakene har ansvaret for, er det meldt inn kapasitet fra potensielle tilbydere som langt overstiger det som er behovet. Vi kan ikke risikere at vi sløser bort skattebetalernes penger på å anskaffe overkapasitet. Vi må anskaffe det vi trenger, og med disse anskaffelsene blir det altså flere som får tilbud om rehabilitering. Jeg vil legge til at vi har en riksrevisjonsrapport bak oss som er ganske alvorlig, og som ganske tydelig har kritisert at vi har kjøpt tjenester og gitt behandling vi ikke har visst effekten av, også fordi det har skjedd stor faglig utvikling på dette feltet. Så det at de to helseregionene nå har oppdatert anskaffelsene sine og kjøper tjenester ut fra behov og beste faglige praksis, mener jeg også er en viktig oppfølging av Riksrevisjonens rapport.

Møte onsdag den 26. november 2025 kl. 10

56:37]: Vi jobber som sagt med dette hele tiden, og utdanningskapasiteten er økt betydelig. Den er økt såpass mye at vi nå ikke får entydige svar fra Jordmorforeningen og Jordmorforbundet på om den bør økes enda mer. Nå handler det også om å sikre god kvalitet i den utdanningen – at de som begynner, faktisk fullfører og består, og at vi klarer å få dem inn i yrket. Jeg har også veldig tro på det som nå testes ut i Drammen, og det vil komme flere slike prosjekter under Prosjekt X, som er et samarbeidsprosjekt mellom KS og regjeringen der vi tester ut nye tjenestemodeller. Der hvor jordmødrene jobber i både den kommunale tjenesten og spesialisthelsetjenesten, der de deler på tunge vakter, der de kan følge kvinnen gjennom både svangerskap, fødsel og barsel, og der de får kompetanseutvikling og et større mangfold av oppgaver, ser vi at det har hatt veldig positiv effekt. Dette er Jordmorforeningen og Jordmorforbundet veldig positive til. Vi gjør det vi kan for å legge til rette for dette. Målet mitt er at det skal bli den nasjonale standarden, og det håper jeg at vi kan få til i løpet av noen år.

Møte onsdag den 26. november 2025 kl. 10

54:31]: Vi prioriterer fødselsomsorgen i sykehusbudsjettene, med alt det jeg nevnte tidligere i denne debatten av tiltak som nå settes i gang. Vi kommer tilbake til at den grunnleggende utfordringen er at vi har for få fagfolk. Det er også grunnen til at regjeringen har invitert alle partiene på Stortinget med på et forpliktende samarbeid om en helsepersonellplan 2040, der vi sammen kan stake ut en kurs for hvordan vi skal sikre at vi har nok av de fagfolkene vi trenger fram til 2040. Vi kan komme til å mangle 100 000 fagfolk. Det må vi selvfølgelig finne gode politiske svar på hvordan vi skal håndtere, også når det gjelder jordmormangelen. Jeg tror vi kan gjøre mer for å beholde de jordmødrene vi faktisk har i yrket. Når de rapporterer om høy arbeidsbelastning, stress, for få folk på jobb, og at for mye av tiden går med til andre og feil oppgaver, må vi gjøre noe med det. Det er derfor vi nå jobber med nye tjenestemodeller, ansvars- og oppgavedeling, å ta bort tidstyver – rett og slett å la jordmødrene få lov til å bruke tiden sin på faget sitt.

Møte onsdag den 26. november 2025 kl. 10

52:02]: Jeg er veldig glad for og takker for anerkjennelsen til Ventetidsløftet. Så er det helt riktig, som representanten sier, at jobben bare er halvgjort, for det er mye som står igjen, og ventetidene skal fortsatt betydelig ned. Tall fra teknisk beregningsutvalg viser at sykehusene har hatt en realvekst under denne regjeringen. Det hadde de ikke under den forrige regjeringen. Da var det motsatt. Det er jo også en grunn til at helsekøene vokste, og at ventetidene steg, fordi aktiviteten og kapasiteten da ikke kunne stå i stil med det som var behovet, gitt de budsjettene man fikk. Vi har nå f.eks. gått fra å kompensere marginalkostnad fra 80 pst. til 100 pst. Vi dekker demografien fullt ut, vi dekker kostnadsveksten fullt ut, og det ligger en viss ramme til aktivitetsøkning oppå der igjen, i et budsjett som allerede er på 238 000 mill. kr – jeg vet ikke om noe land som bruker mer penger på helse enn oss. Da må vi også innenfor de rammene kunne prioritere bedre. Vi må fortsatt jobbe for å øke produktiviteten, ta bort tidstyver og ta bort unødvendig helsebyråkrati. Det kan ikke bare handle om mer og mer bevilgninger.

Møte onsdag den 26. november 2025 kl. 10

50:07]: Det følger vi veldig nøye med på i partnerskapet, og det har vært klart fra dag én at det fortsatt er prioriteringskriteriene alvor, ressurs og nytte som skal legges til grunn. Vi kan ikke legge oss opp i hvilke pasienter som prioriteres. Dette må være medisinskfaglige vurderinger. Så har noen sykehus i helseregionene hatt ulik praksis med hensyn til hvordan de utløser overtid og ekstra kompensasjon for utvidet poliklinisk aktivitet. Der har mange valgt å ta unna dem som har ventet lenge. Jeg har også hørt eksempler på påstander om at det har gått ut over kontroll av kronikere. Vi har gått inn i de eksemplene så langt vi kan, og så langt har vi vel egentlig sett det motsatte, at det også gjennomføres rekordmange kontroller og er rekordstor oppfølging. Hvis det er andre eksempler, vil jeg gjerne se det, for da skal vi selvfølgelig ta tak i det. Grunnen til at Ventetidsløftet lykkes, er at det er et partnerskap hvor fagforeningene og arbeidsgiverne sitter sammen – det er fag som ligger til grunn for de vurderingene man gjør. Vi har også styrket sykehusøkonomien betydelig, noe som gjør at det går an å øke aktiviteten og kapasiteten.

Møte onsdag den 26. november 2025 kl. 10

47:53]: Vi følger opp både kvinnehelsestrategien og Kvinnehelseløftet i statsbudsjettet, bl.a. med midler til forskning. Vi har etablert et nasjonalt kompetansesenter for bl.a. endometriose. Vi jobber nå med hvordan vi kan bedre tilgangen til hormonbehandling for kvinner med overgangsplager. Kjønnsperspektivet innarbeides nå i alle viktige dokumenter, pakkeforløp, faglige råd, anbefalinger og pasientforløp. Vi har bedret informasjonstilgangen og kompetansen om kvinnehelse, og ventetidene for typiske kvinnesykdommer går ned. Jeg var bl.a. på Kvinneklinikken i Oslo, som fortalte at de hadde hatt over ett års ventetid på operasjon for hjelp mot urinveislekkasje. Jeg mener det er helt uakseptabelt. Det er ingen damer i Norge som fortjener å gå og vente over et år på det, det er virkelig ikke greit. De tok tak, og de snudde utviklingen, og jeg mener at ventetidene der nå er mer enn halvert. Det er viktig å bruke fritt sykehusvalg. En kan velge mellom offentlige sykehus og private sykehus som har avtale med det offentlige, og ventetiden er kortere andre steder.

Møte onsdag den 26. november 2025 kl. 10

45:46]: Takk for oppfølgingsspørsmålet. Det var tross alt Arbeiderparti-regjeringen som i sin tid innførte innsatsstyrt finansiering. Vi er for innsatsstyrt finansiering, men vi mener at den forrige regjeringen la innsatsstyrt finansiering noe for høyt. Det mente også hele sykehusutvalget, som foreslo å ta det bort og innføre en basisfinansiering istedenfor, så vi har tatt ned ISF noe. Det er imidlertid ikke riktig at ventetidene har gått opp samtidig som ISF-andelen har gått ned. ISF-andelen har gått ned, og ventetidene har gått ned. Mye av dette skyldes at vi jobber på andre måter, med bedre ansvars- og oppgavedeling og mer bruk av teknologi, og vi tar bort tidstyver. Jeg tror aldri sykehusene våre har kjøpt flere tjenester fra ideelle og private, og – jeg holdt på å si – det har de min store velsignelse til å gjøre. Så lenge ventetidene går ned, kan de gjøre det de vil – så lenge det er offentlig styrt, finansiert og organisert. Her har vi en helt pragmatisk tilnærming. Det er derfor politikken virker. Vi må også huske på at vi behandler flere pasienter enn noen gang før. Det krever kapasitet og aktivitet. Så det at vi har en sykehusramme som gjør det mulig, er kanskje det aller viktigste.

Møte onsdag den 26. november 2025 kl. 10

43:49]: Svaret på det er veldig enkelt: Nei, det er ikke greit, og ventetidene i norske sykehus har økt jevnt og trutt fra 2017. Så kom pandemien, og veldig mange behandlinger ble utsatt på ubestemt tid. Helsekøene vokste helt til vi tok skikkelig grep gjennom Ventetidsløftet og partnerskapet med fagforeningene og arbeidsgiverorganisasjonene, hvor vi inviterte offentlige, ideelle og private sykehus med på arbeidet. Nå ser vi at trenden ikke bare er snudd, men vi ser også en markant nedgang – 17 dager reduksjon og 40 000 færre i helsekø. Tallene går nedover, og det er veldig, veldig gledelig. Det var mye riktig i innlegget representanten holdt, men det er ikke riktig at ventetidene til behandling går opp. Ventetidene til behandling går også ned, men det er fortsatt altfor mange pasienter som venter for lenge. Derfor fortsetter dette arbeidet med full kraft også framover. Ikke bare skal ventetidene fra man blir henvist til man starter utredning og behandling, ned, men også ventetidene til man blir behandlet, skal betraktelig ned. Og så tror jeg at det for enkelte av disse sykdommene er kortere ventetider andre steder, og derfor må folk bruke fritt sykehusvalg.

Møte onsdag den 26. november 2025 kl. 10

41:42]: Dette er et veldig viktig tema, og her tar vi også et konkret grep nå i forslaget til statsbudsjett. Der ligger det bl.a. inne en satsing for at helsepersonell skal ta såkalte kloke valg og få god beslutningsstøtte. Det handler om holdningsarbeid, kompetanse og hjelp også til å si nei, for vi vet at det er overbehandling i norsk helsetjeneste. Vi vet at det er for mange utredninger som gjennomføres som sannsynligvis ikke har noen helsegevinst. Jeg tror vi med ganske stor sikkerhet kan si at vi både tar for mange blodprøver og tar for mange bilder, uten at det egentlig gir oss gevinst. Det er nok for mange utredninger og kanskje delvis også helsehjelp som skjer uten at det har vært indikasjon på at noe er galt. I sum gjør det ikke befolkningen friskere. Det kan i verste fall ha motsatt konsekvens, som representanten sier, og det beslaglegger viktig kapasitet i tjenestene våre for dem som faktisk trenger den helsehjelpen. Det er grunnen til at vi nå tar dette initiativet, som er en forlengelse av Legeforeningens egen Gjør kloke valg-kampanje, som har hatt god effekt.

Møte onsdag den 26. november 2025 kl. 10

39:38]: Takk for oppfølgingsspørsmålet. Ja, vi skal øke antall døgnplasser. Det kommer til å skje allerede i inneværende år. Den veksten kommer til å fortsette gjennom neste år og neste år der igjen. Vi skal opp på om lag 240 døgnplasser ekstra de neste fem årene, hvis jeg husker tallet riktig, så her kommer en til å merke forskjell. Det er veldig positivt at vi har et desentralisert tilbud. Det er viktig med nærhet, men det er også viktig med høy kvalitet, og at det er et pasientgrunnlag som gjør at vi kan rekruttere og beholde fagpersonell, at det er gode fagmiljøer, og at den hjelpen en får, faktisk har høy kvalitet. Det betyr at noen av de tilbudene vi har i distriktene, kan vi videreutvikle, forsterke og bygge videre. Andre kommer til å måtte flytte på seg i løpet av de neste 10–20 årene, rett og slett fordi pasientgrunnlaget endrer seg. Sånn er det. Hvis vi ønsker høy kvalitet i tjenestene, må vi også ha en struktur som gjør høy kvalitet mulig, og det kommer til å være min prioritering også innenfor psykisk helsevern.

Møte onsdag den 26. november 2025 kl. 10

37:21]: Det skal en oppleve fra år til år. Jeg må bare si at alle de tiltakene som representanten her tar opp, er fine, flotte tiltak, men problemet er hvordan en skal få dette til når vi har mangel på fagfolk. Uansett hvem som er helseminister, kan vi altså ikke bare trylle fram fagfolk som ikke finnes. Nå har jeg sagt et par ganger at vi har økt utdanningskapasiteten betydelig for jordmødre. Det vil gi varig, god effekt framover. Det er veldig flott at det er mange som søker, og som har lyst til å bli jordmor, for det er et veldig spennende og viktig yrke som vi trenger flere i, men det vil ta tid før dette utkrystalliserer seg for norske kommuner og norske sykehus. Det som er satt i gang når det gjelder bedre oppgavedeling, med sammenhengende forløp og en rekke andre tiltak, også for å rydde bort oppgaver som gjør at jordmødrene får mer tid, vil også ha effekt. Jeg synes ikke vi må svartmale for mye, for når det store flertallet av norske kvinner som føder på norske sykehus, er fornøyd, må vi også ta med oss det, og ikke snakke tjenesten ned. Det fortjener ikke fagfolkene som jobber der.

Møte onsdag den 26. november 2025 kl. 10

35:15]: Jeg mener at målet skal være at vi har høy kvalitet. Vi kan ikke ha noe lavere ambisjonsnivå enn at det å føde ved norske sykehus skal være med kvalitet i verdenstoppen. En del steder tror jeg det er det. Det viser også den store undersøkelsen som Helsedirektoratet nå har gjennomført, hvor de faktisk har spurt de som har født ved norske sykehus. Vi har noen utfordringer, og det er bl.a. det jeg har sagt om rekruttering, at vi må utdanne flere. Vi må også beholde dem vi har. Det er bekymringsfullt at arbeidspresset hos enkelte er altfor stort, og vi må selvfølgelig ta det på alvor. Det var derfor jeg inviterte partene og organisasjonene til et møte før sommeren, som da endte opp i denne tipunktsplanen med helt konkrete tiltak vi nå er i ferd med å gjennomføre. Men vi får ikke gjort alt dette på et halvt år. Det er et langsiktig arbeid, som gjør at vi skal komme styrket ut. Jeg har vært i Hammerfest flere ganger og møtt både tillitsvalgte, verneombud og ledelse. Også jeg er bekymret for at det er en for ulik virkelighetsoppfatning. Det er derfor jeg sier at her er det veldig viktig at ledelsen lytter til de ansatte og de tillitsvalgte, og at man har gode prosesser framover for å bli enige om veien videre.

Møte onsdag den 26. november 2025 kl. 10

33:08]: Flere av tiltakene i den tipunktsplanen er vi i gang med å gjennomføre. Når det handler om situasjonen for jordmødrene, er det, som jeg var inne på i første svar, et rekrutteringsproblem en del steder fordi vi rett og slett ikke har nok jordmødre. Når regjeringen da har lagt til rette for å øke utdanningskapasiteten betydelig – jeg tror det er et sted mellom 30 og 40 pst. – vil selvfølgelig dette ha effekt. Men det har ikke effekt på én, tre eller seks måneder, og det vil ta noe tid før disse blir utdannet og kommer inn i arbeid. Vi jobber tett med ansvars- og oppgavefordeling fordi vi ser at det er en del oppgaver som jordmødrene gjør i dag, som andre personellgrupper kan gjøre, slik at vi avlaster presset på jordmødrene. Det er vi i gang med. Vi tester nå også ut nye måter å organisere dette arbeidet på, der vi har en sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barseltjeneste der jordmødrene kan brukes både i kommunehelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten. Det ser vi at har bidratt til lavere sykefravær, mindre arbeidsbelastning, større arbeidsglede (presidenten klubber) og høyere kvalitet. Så dette jobber vi med og følger opp hver eneste dag.

Møte onsdag den 26. november 2025 kl. 10

30:57]: Jeg registrerer at det er litt ulike virkelighetsoppfatninger i Hammerfest. Vi skal lytte til alle tilbakemeldinger, og jeg tar selvsagt alle tilbakemeldinger på alvor, men jeg ser også at klinikkledelsen har et litt annet bilde av situasjonen enn det som framkommer i denne artikkelen. Det mener jeg vi også må lytte til. Inntektene til Helse nord er altså om lag 40 pst. høyere enn landsgjennomsnittet, bl.a. fordi vi tar hensyn til beredskap, til avstander og til at ting er dyrere å drifte. I Hammerfest har altså bemanningen totalt sett blitt redusert med 13 årsverk. Det var ikke faste ansatte i noen av disse stillingene, men det var høy bruk av vikarbyråer og innleie. Antallet intensivsenger er redusert med to, men da har man altså fortsatt dobbel intensivkapasitet sammenlignet med resten av landet. Så jeg må være så ærlig og si at ja, noe av denne omstillingen er helt nødvendig, for hvis enkelte sykehus kan bruke mye mer penger enn de andre uten å måtte omstille seg, er det å ta penger fra andre sykehus og andre regioner, og det er ikke rettferdig.

Møte onsdag den 26. november 2025 kl. 10

28:54]: For det første må vi huske på at det er trygt å føde på norske sykehus. Helsedirektoratet har nettopp gjennomført en veldig stor undersøkelse der de har spurt tusenvis av kvinner som har født, om deres erfaringer, og gjennomgående får norsk svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg gode tilbakemeldinger. Det er riktig at vi flere steder har hatt og fortsatt har et problem med mangel på jordmødre. Derfor har vi lagt til rette for en betydelig økning i antall utdanningsplasser for jordmødre. Det rekrutteres flere. Det jobbes med bedre ansvars- og oppgavedeling og også andre tiltak for å redusere arbeidsbelastningen, slik at flere jordmødre kan stå i jobb. Alle som føder i Norge, skal være trygge på at det skjer på en trygg, forsvarlig og god måte i våre sykehus. Det pågår nå en omstillingsprosess i Finnmarkssykehuset, og det er bl.a. fordi Finnmarkssykehuset må forholde seg til de budsjettrammene de har fått. Jeg har tillit til at tillitsvalgte og ledelse jobber (presidenten klubber) godt sammen med å finne de beste løsningene for dette.

Møte onsdag den 26. november 2025 kl. 10

26:37]: Når det gjelder hormonbehandling for damer i overgangsalderen, mottok vi rapporten fra direktoratet 1. november. Det er altså under fire uker siden. Det er et oppdrag vi har gitt, nettopp fordi vi vil se på hvordan vi kan tilgjengeliggjøre denne behandlingen for flere. Det er veldig mange som sliter i overgangsalderen, og vi vet det går ut over helse, trivsel og arbeidsdeltakelse og påvirker sykefravær. Det finnes nå ganske effektiv behandling og effektiv hjelp, men det er ikke så godt tilgjengelig, og det er ganske kostbart. Vi tror det er grunn til å anta at det kan være noen samfunnsøkonomiske gevinster i å tilgjengeliggjøre denne behandlingen for flere, og også å gjøre det billigere, eventuelt å få det inn i blåreseptordningen. Det vi sa i valgkampen, var at vi ønsker å tilby hormonbehandling og annen hjelp for kvinner med overgangsplager, og det har vi fortsatt ambisjoner om at vi skal gjøre i løpet av denne fireårsperioden. Men når rapporten fra direktoratet med hvordan dette kan gjøres, først kom for tre og en halv uke siden, ber jeg om litt tid så vi kan få gjennomgått dette og komme tilbake til det i framtidige budsjettprosesser, for det er en investering som skal gjøres.

Møte onsdag den 26. november 2025 kl. 10

24:59]: Jeg er veldig stolt over å være den første helse- og omsorgsministeren som har lagt fram en egen kvinnehelsestrategi, og der følger vi opp den store majoriteten av forslagene fra kvinnehelseutvalget. Så lanserte Arbeiderpartiet i valgkampen også en egen kvinnehelsesatsing, som vi skal gjennomføre i løpet av fireårsperioden. Det skal vi gjøre, og vi har allerede begynt i forslag til statsbudsjett for 2026. Der ligger det bl.a. inne midler til kvinnehelseforskning. Jeg tror representanten også vet at vi har etablert en nasjonal kompetansetjeneste for viktige kvinnesykdommer. Jeg tror representanten vet at vi har klart å redusere ventetidene for mange kvinnesykdommer, der norske kvinner har ventet altfor lenge. Jeg tror representanten også vet at vi veldig nylig fikk en rapport om hvordan hormonbehandling for damer i overgangsalderen eventuelt kan bli en del av blåreseptordningen. Den rapporten mottok vi for få uker siden. Nå gjennomgår vi den, og dette vil da bli en del av våre prioriteringer inn mot de kommende statsbudsjettene. Så vi følger opp det vi har sagt vi skal gjøre.

Møte onsdag den 26. november 2025 kl. 10

22:43]: Der var det veldig mange ting på en gang, men la oss holde oss til det som var hovedtemaet, nemlig om avvisninger er et problem eller ikke. Det er altså ikke riktig det representanten sier, at det blir avvist pasienter som skulle hatt hjelp i spesialisthelsetjenesten, og som ikke får det. De som da blir henvist til et annet sted, f.eks. til fastlegen eller til kommunehelsetjenesten, blir det etter en grundig vurdering av hvor den pasienten skal ha helsehjelp, og det er – igjen – et medisinskfaglig spørsmål. Det er verken regjeringsmedlemmer eller stortingsrepresentanter som skal sitte og sile pasienter eller vurdere om pasientene skal få hjelp. Det representanten Svardal Bøe her egentlig insinuerer, er at overlegene og spesialistene i norske sykehus ikke gjør jobben sin, eller at de avviser pasienter som skulle hatt helsehjelp. Det mener jeg man må framlegge dokumentasjon på, for det er ganske grove påstander overfor den fagprofesjonen som jobber i sykehusene våre, som er opptatt av pasientene, som setter pasientenes brukerrettigheter først, og som vil at alle skal få hjelp på riktig nivå, til riktig sted og til riktig tid.

Møte onsdag den 26. november 2025 kl. 10

20:48]: Med all respekt: Jeg må igjen henstille til representanten å høre hva jeg faktisk sier, for allerede i år vil det bli en økning i døgnkapasiteten innenfor psykisk helsevern. Den kommer til å fortsette gjennom 2026, og fram til 2030 vil flertallet av de plassene der vi har en faglig framskriving på 430, være på plass. Først måtte vi jo stoppe nedbyggingen. Etter at nedbyggingen var stoppet, kunne vi stabilisere situasjonen. Nå kan vi begynne oppbyggingen igjen. Når en vil sammenligne tallene fra henholdsvis 2024 til 2025, vil en se at det er en økning i antallet døgnplasser i 2025, helt i tråd med det regjeringen har sagt at vi skal gjøre. Vi gjør det vi sier vi skal gjøre.

Møte onsdag den 26. november 2025 kl. 10

18:38]: La meg først få nevne, siden den nevnte Eivind Hansen bringes på banen, at jeg mener å huske at direktør Eivind Hansen, sammen med ansatte og tillitsvalgte, reagerte sterkt da Høyre i valgkampen mer eller mindre insinuerte at fagfolkene lot være å gi helsehjelp til dem som hadde rett til det, for å få bedre ventetidstall. Det er litt det samme jeg advarer mot. Dette er ikke politiske spørsmål, det er faglige spørsmål. Når spesialister og overleger vurderer at de som henvises, skal ha hjelp et annet sted, må vi ha tillit til at de gjør den jobben riktig. Det er helt riktig at denne regjeringen har stoppet nedbyggingen av døgnplasser i psykisk helsevern. Under Solberg-regjeringen forsvant det om lag 500 døgnplasser. Nå har vi bremset den utviklingen, og vi vil allerede i år, før nyttår, se en svak oppgang i antallet døgnplasser. Vi har nå en plan for hvordan vi de neste 15 årene skal øke med om lag 430 døgnplasser, hvor hovedvekten av det vil komme allerede før 2030. Det mener jeg er et uttrykk for handlekraft, og at vi faktisk gjør det vi sier vi skal gjøre.

Møte onsdag den 26. november 2025 kl. 10

16:30]: Fakta er jo at vi aldri har gitt flere behandling enn nå. Ventetidene har gått markant ned det siste året, og vi ruller ut lavterskeltilbud i veldig mange kommuner. Det er også viktig, for de som sliter med mental helse, bør få hjelp så tidlig som mulig. Derfor må vi styrke dette feltet, og det gjør vi. Så er det jo et faglig spørsmål hvorvidt en pasient som henvises til spesialisthelsetjenesten, skal ha hjelp der eller et annet sted. Dette er altså spesialister og overleger som gjør en rettighetsvurdering av de pasientene som blir henvist, og så kommer en i noen tilfeller til at vedkommende ikke skal ha hjelp i spesialisthelsetjenesten. De skal kanskje ha hjelp av fastlegen i kommunehelsetjenesten eller et annet lavterskeltilbud, men det er altså faglige spørsmål – ikke et politisk spørsmål. Jeg mener vi kan gjøre mer for at flere får hjelp på riktig sted raskere, og det er grunnen til at vi nå tester ut nye modeller der kommune og spesialisthelsetjeneste sammen vurderer henvisningene. Da går avvisningene ned, og flere får hjelp raskere.

Møte onsdag den 26. november 2025 kl. 10

14:22]: Vi må jo sammenligne epler og epler, og ikke epler og pærer. Det budsjettet som gjelder for psykisk helsevern, overstiger langt det som er opptrappingsplanen på 3 mrd. kr. Vi bruker veldig mye penger nettopp på mental helse, lavterskeltilbud, økt behandlingskapasitet, kortere ventetider, utbygging av ACT, FACT, FACT ung-team og styrking av hele tjenestetilbudet innenfor psykisk helsevern, for det trengte en real snuoperasjon, som vi nå er i ferd med å levere. Det er riktig at vi også har prioritert å øke overføringene til tannhelseformål. Det er fordi denne regjeringen med våre rød-grønne samarbeidspartnere og det parlamentariske grunnlaget faktisk mener at det er urimelig dyrt for en del å få tannhelsehjelp, og at dette i større grad bør bli en del av vår felles helsetjeneste. Derfor har vi begynt med de unge, for at de skal ha gode vaner tidlig. Der kan vi forebygge godt, og det gjør at veldig mange flere nå får sterkt rabatterte tannhelsetjenester.

Møte onsdag den 26. november 2025 kl. 10

12:11]: Det hadde vært en fordel om representanten ville høre på det jeg faktisk sa. Det er ikke noe dokumentasjon på at vi er kjipest i klassen når det gjelder betalingsvilje. Jeg har, siden jeg ble helse- og omsorgsminister, spurt legemiddelindustrien om å framlegge dokumentasjon på at vi stiller særnorske krav. Det har jeg ikke sett dokumentasjon på. Representanten bør også tenke litt over hvis ærend en faktisk går. Helse- og omsorgsministerens ansvar er å ivareta det som er best for flest mulig innbyggere, og da må vi prioritere. Sju av ti nye metoder tas i bruk i Norge. Senest fra møter i Beslutningsforum i sommer har vi eksempler på legemidler og metoder som vi har besluttet innført i Norge, som våre naboland ikke har valgt å ta i bruk. Så det er ikke noe hold i disse påstandene om at vi skulle være dårligere på dette. En høy andel av budsjettene våre går til legemidler. Vi er på topp i overlevelse innenfor en rekke sykdommer. Vi har aldri behandlet flere pasienter enn nå, og vi bruker mer penger på helse enn stort sett alle andre land rundt oss. Det mener jeg er nok bevis på hva vi prioriterer i politikken.

Møte onsdag den 26. november 2025 kl. 10

10:09]: All relevant dokumentasjon legges det vekt på. Jeg er fristet til å stille spørsmålet tilbake til representanten: Mener Fremskrittspartiet at vi ikke skal ha en prioriteringsdiskusjon? Mener Fremskrittspartiet at vi skal si ja til alle nye metoder, koste hva det koste vil, helt uavhengig av hvilken nytte de har for pasientene? Og ser ikke Fremskrittspartiet at det i realiteten vil være å ta penger fra andre viktige formål i helsebudsjettet og til dette? Vi må ha metoder for å vurdere alvor, nytte og ressursbruk. Jeg vil advare mot at vi gjør dette til en politisk debatt, der vi skal ha veldig sterke meninger om det som er tunge medisinskfaglige spørsmål. De som vurderer de nye metodene, er alle sammen mennesker som har tung medisinskfaglig bakgrunn og utdanning. Dette er metoder som blir nøye og veldig grundig vurdert av noen av landets aller beste fagfolk. Når de da kommer til at vi kan ta noen metoder i bruk raskt, mens vi må forhandle mer om andre når det gjelder pris, har jeg tillit til at de gjør det ut fra gode helhetshensyn.

Møte onsdag den 26. november 2025 kl. 10

08:10]: Det er ikke spinnvilt at Norge må prioritere nye metoder ut fra hvor alvorlig sykdommen er, hvor stor nytte pasienten vil ha av metoden, og hvor ressurskrevende det er. Alle land har en eller annen metode for hvordan dette skal prioriteres. Nesten syv av ti nye metoder i Norge tas i bruk, og når de tas i bruk, får hele andelen av befolkningen som har nytte av metodene, glede av det. Jeg har ikke sett noe dokumentasjon på at vi stiller urimelige dokumentasjonskrav. Jeg har ikke sett dokumentasjon på at vi har lavere betalingsvilje, snarere tvert imot. Vi er villige til å betale mer når det gjelder sjeldenfeltet. Vi er villige til å betale mer når det gjelder barn og unge, som har hele livet foran seg, og vi har redusert saksbehandlingstiden betydelig. Men vi kan ikke si ja til alle metoder, heller ikke der hvor nytten anses liten, eller der hvor ressursene ikke står i stil med den effekten det har på pasienten. Da ville vi i realiteten tatt penger fra andre viktige deler av helsetjenesten vår, noe som ville gått ut over andre pasienter. Det handler om å prioritere.

Møte onsdag den 26. november 2025 kl. 10

06:09]: Norge er sannsynligvis langt foran når det gjelder å ta i bruk nye metoder. Den store majoriteten av nye metoder som blir vurdert i vår helsetjeneste, tas i bruk. Vi har faktisk et snitt som ligger over andre land når det gjelder andelen nye metoder som tas i bruk for alle. Det kan være land som raskere tar i bruk enkelte metoder enn det vi gjør, men da er det ikke nødvendigvis slik at de metodene blir tilgjengelige for alle pasientene. Det er f.eks. opp til helseregionene og de enkelte sykehusene om de tar dem i bruk eller ikke. Vi har gjennom det siste året redusert saksbehandlingstiden dramatisk i Nye metoder. Det er også et bredt flertall i Stortinget som har sluttet seg til den modellen vi har for å ta i bruk nye metoder i norsk helsetjeneste, og de prioriteringskriteriene som ligger til grunn for dette. Alle land vil måtte gjøre metodevurderinger og prioriteringer, hvis ikke kunne legemiddelselskapene i praksis tatt den prisen de ville. Derfor må vi prioritere – etter kriteriene alvor, nytte og ressurs.

Møte onsdag den 26. november 2025 kl. 10

03:10]: En god og verdig eldreomsorg med kvalitet, mangfold og valgfrihet er viktig for regjeringen, og det er en av hovedprioriteringene våre i helse- og omsorgspolitikken. Det handler om en lang rekke konkrete tiltak, som gjennomføres over hele landet. For det første bygges det nå flere boliger for eldre. Vi har klart å få opp veksten i heldøgns omsorgsboliger, og vi har lansert en eldreboligallianse og helt nye virkemidler i Husbanken som skal gjøre det enklere for eldre som ønsker å seniortilpasse boligene sine, å få støtte til det. Det tas i bruk nye virkemidler for at flere skal kunne bo trygt hjemme så lenge som mulig. Det gjennomføres kvalitetsløft innenfor hjemmebaserte tjenester, med mindre bruk av stoppeklokkeomsorg og mer kvalitet og frihet for den enkelte. Flere jobber nå heltid innenfor denne viktige sektoren, og vi ser også at Fagarbeiderløftet har gitt god effekt. Vi er i ferd med å rulle ut en aktivitetsgaranti for eldre, senest med en satsing i forslaget til statsbudsjett, som nå ligger i Stortinget, der ideell sektor kan få tilskudd til både møteplasser, meningsfulle aktiviteter og å bruke eldre som den ressursen og kraften de er i samfunnet. Vi er i ferd med å få ned ventetidene bl.a. på høreapparat, fordi det er mange eldre som har ventet for lenge på høreapparat, og vi gjennomfører også mange andre viktige tiltak sammen med partene. Det er riktig at det er et behov for fortsatt å bygge omsorgsboliger. SSB har anslått det behovet til om lag 18 000 flere plasser de neste 15 årene. Det kan gå både opp og ned, men regjeringen vil sammen med Kommune-Norge lage en plan for å legge til rette for at kommunene kan bygge det antallet som er nødvendig. Slik kan alle som går alderdommen i møte, være trygge på at Velferds-Norge stiller opp når det er behov for det.

Møte tirsdag den 25. november 2025 kl. 10

51:56]: Takk til interpellanten og Stortinget for en viktig interpellasjonsdebatt. Som jeg har sagt et par ganger, kommer jeg gjerne tilbake til Stortinget i akkurat den form og det format Stortinget ønsker, for å redegjøre nærmere for saken når vi også har Helsedirektoratets rapport på plass. Jeg har akkurat samme synspunkt når det gjelder Helsedirektoratets rolle i denne saken som jeg har når det gjelder Helsetilsynets rolle i denne saken: Alle fakta skal på bordet, det skal være full åpenhet, full transparens, ikke noen bortforklaringer. Alt må på bordet. Det er måten å gjenopprette tilliten på. Jeg må understreke igjen at jeg opplever at både Helsetilsynet og Helsedirektoratet tar dette på veldig stort alvor, at de ressurssetter det, at de forstår at dette er veldig alvorlig, og at de også agerer. Det er veldig viktig. Jeg tror det er mer vi kan gjøre nasjonalt, og det gjelder både i Helsetilsynet og i Helsedirektoratet. Som jeg redegjorde for, er det satt i gang flere strakstiltak. Det er vanskelig å spekulere i om vi hadde unngått noen av disse sakene med de strakstiltakene som nå er satt i gang, men selv om jeg sa at jeg skal være forsiktig med å spekulere, vil jeg gjøre det likevel: Jeg tror faktisk vi kunne unngått det. En del av dette handler om for svake rutiner, for dårlig oppfølging, mangelfull ledelse, at en rett og slett ikke har fokusert nok på dette oppdraget. Det tror jeg vi nå i hvert fall har kommet et riktig godt stykke framover på. Det er flere ting her som både interpellanten og representanten tar opp som handler om nasjonal lovgivning. Vi har jo gjort endringer i lover og forskrifter de siste årene for å bedre pasientsikkerheten og trygge at de som jobber i vår helsetjeneste, er egnet for det, men hvis vi kommer til at det er behov for å gjøre mer, mener jeg som sagt vi selvfølgelig skal gjøre det. Det er veldig viktig at vi nå tar ting i rekkefølge, at vi gjennomgår rapportene, og så ser hva som er mulig å få til. Vi må ikke undervurdere det internasjonale, og det er jeg veldig glad for at Stortinget også nå vektlegger. Én ting er IMI-systemet, men for å ta et annet eksempel: Hvis en lege er godkjent i utlandet, men er anklaget for straffbare forhold – det kan være under etterforskning, det kan sågar pågå en rettsprosess fra påtalemyndighetene i domstolen i det aktuelle landet – er det ikke automatikk i at det landet vil informere våre myndigheter, herunder Helsedirektoratet, om det når de spør om det. Det betyr at vi kan ha gode rutiner og gode systemer, men hvis det er mangelfull rapportering eller landet vedkommende kommer fra, ikke deler tilstrekkelig informasjon, f.eks. fordi det ikke foreligger en rettskraftig dom, vil vi fortsatt stå i en veldig utfordrende situasjon. Det er derfor jeg mener at vi kan gjøre veldig mye hjemme – og det skal vi gjøre – men vi må også løfte dette internasjonalt. Jeg håper dette har vært en øyeåpner også for det europeiske fellesskapet og for EU, som åpenbart ikke har hatt gode systemer for dette. Der skal Norge påta seg en pådriverrolle for å få til bedre løsninger enn i dag.

Møte tirsdag den 25. november 2025 kl. 10

42:52]: La meg være helt tydelig på at jeg har ansvaret for alt som skjer innenfor helse- og omsorgssektoren, og når det skjer så alvorlige feil som dette i Helsetilsynet og Helsedirektoratet, som er faglig uavhengige virksomheter, men som vi selvfølgelig har et ansvar for å følge med på, tar vi også det ansvaret. Med en gang vi ble gjort kjent med denne saken, tok vi umiddelbart grep og ba om en fullstendig redegjørelse og at det ble satt i gang strakstiltak. Som jeg har sagt: Hvis vi nå identifiserer behov for å gjøre tiltak på lengre sikt, herunder endringer i regelverk, skal jeg påse at det får høy prioritet, og at vi setter av tilstrekkelig ressurser, slik at det kan gjøres på en effektiv måte. Så er det veldig viktig når sånne saker oppstår, at en går gjennom hver og en sak, og det er altså det jeg har bedt Helsetilsynet om å gjøre. Jeg har også bedt Helsedirektoratet om å redegjøre for denne situasjonen, for jeg mener at alle fakta må fram, og vi må være 100 pst. åpne om alle fakta. Det betyr for Helsetilsynets del at samtlige av disse sakene, samtlige av disse personene det gjelder, må vi gå inn i. Vi må se på hvor de har vært, hvor de har jobbet, og hvor lenge de har jobbet. Kan det ha utsatt pasienter for risiko? Er det meldt om tilfeller som må følges opp? Det er veldig viktig for tilliten til helsetjenesten at dette ikke bare tas tak i på systemnivå, men at vi faktisk går inn i alle disse sakene. Det gjør vi, og det har stor oppmerksomhet. Jeg vil berømme både Helsetilsynet og Helsedirektoratet, når disse sakene først har oppstått, for å ta saken på stort alvor. Jeg merket meg også uttalelsene fra bl.a. helsedirektøren, om at hvis det er slik at det er behov for å gjøre søk også utover de kanalene vi bruker i dag, må en vurdere å gjøre det. Jeg mener likevel det er veldig viktig at vi har et internasjonalt rammeverk som faktisk fungerer. Det handler om at land må dele informasjon, men de må også registrere informasjon. Og som jeg tidligere har sagt: Når det da er land som i liten grad gjør det, og kanskje til og med i ingen grad gjør det, vil det være en risiko, og det er grunnen til at Norge har tatt et initiativ overfor EU-kommisjonen og sentrale EU-medlemsland, også Danmark, som nå hadde formannskapet, om at dette bør på agendaen. Jeg kommer til å følge det opp også med mine europeiske kollegaer gjennom vinteren og våren. Vi har nå fått tilbakemelding fra Helsetilsynet. De skal også gjøre en ekstern gjennomgang. Jeg utelukker ikke at det der vil bli identifisert flere tiltak som kan gjøres, bl.a. internt i virksomheten, men som også vil innebære regelverksendringer, og da kommer vi til å vurdere det. Så snart vi får rapporten og redegjørelsen fra Helsedirektoratet, vil jeg gjerne få muligheten til å orientere Stortinget om det. På samme måte, hvis vi der ser at det er tiltak utover de strakstiltakene direktoratet allerede har satt i gang, som er nødvendige, kommer vi selvfølgelig til å sørge for en effektiv prosess, sånn at det blir implementert. Folk skal kunne være trygge på helsepersonell som opererer i Norge.

Møte tirsdag den 25. november 2025 kl. 10

34:14]: VG har avdekket feil i Statens helsetilsyns systemer og arbeidsprosesser knyttet til varsler om helsepersonell fra utenlandske myndigheter via det såkalte IMI-systemet. Senere er det også avdekket svikt i Helsedirektoratets arbeid med autorisasjonssaker. Da saken først ble kjent, ba jeg umiddelbart om en redegjørelse fra Helsetilsynet, som jeg mottok 31. oktober. Helsetilsynet igangsatte flere strakstiltak, herunder robotsøk av varsler i IMI-systemet helt tilbake til 2019 og en intern gjennomgang. Helsetilsynet har avdekket svakheter i rutiner og praksis over tid, herunder manglende risikovurderinger og forståelse for kompleksiteten i IMI-sakene, liten lederoppmerksomhet og stor grad av manuelle prosesser med risiko for tastefeil. Det er avdekket både uåpnede saker og nye saker. Helsetilsynet har gått gjennom disse sakene for å se om det er grunnlag for tilsynsmessig oppfølging. Siste status fra Helsetilsynet er at de følger opp 109 tilsynssaker. Det omfatter 63 saker som var kjent før den nye gjennomgangen av IMI-meldinger, 45 nyopprettede saker etter gjennomgang av IMI-meldinger samt én ny sak som er kommet utenom IMI og det skandinaviske samarbeidet. 15 saker gjelder straffbare forhold, 76 saker har andre årsaker, som personlige forhold, faglig svikt og administrative forhold. I 18 saker har tilsynet etterspurt vedtak eller saksopplysninger fra utenlandsk tilsynsmyndighet, som foreløpig ikke er mottatt. Hovedformålet med godkjenningsordningene for helsepersonell er pasientsikkerhet og tillit til helsetjenesten og helsepersonell. Blant de 109 nevnte sakene som nå følges opp, er det så langt funnet 9 personer med aktivt arbeidsforhold i Norge. Det er fem leger, tre sykepleiere og én tannlege. 39 av de 109 personene har jobbet i Norge før varsel i IMI. Fire personer har jobbet etter varsel, men ikke nå. Tilsynet har funnet fem personer med tilsynssak på grunnlag av forhold i Norge. To av disse oppsto etter IMI-meldinger fra utlandet, mens tre saker oppsto før IMI-melding fra utlandet. Saken har påført norske pasienter forhøyet risiko for å utsettes for uegnet helsepersonell, men Helsetilsynet opplyser at de på nåværende tidspunkt ikke har opplysninger om alvorlige skader eller prognosetap for pasienter. Helsetilsynet har igangsatt flere tiltak for å forbedre saksbehandlingen og derved styrke pasientsikkerheten, herunder endrede rutiner og økt opplæring. Tilsynet har også revurdert sin lovforståelse og forvaltningspraksis i behandlingen av utenlandssaker. Jeg følger nå opp Helsetilsynet tett, bl.a. gjennom å justere instruksen og tildelingsbrevet for neste år. Ved behov for endringer i regelverk, rutiner eller praksis ut over dette vil arbeidet få høy prioritet også i departementet. Helsedirektoratet har informert meg om at også de har iverksatt strakstiltak, og jeg har bedt om fullstendig redegjørelse fra direktoratet med frist 1. desember. Jeg vil gjerne orientere Stortinget om det etter at vi mottar denne redegjørelsen. Både Helsetilsynet og Helsedirektoratet iverksetter egne eksterne gjennomganger for å få vurderinger og råd for en mer hensiktsmessig arbeidsform og organisering framover. Vi kommer til å følge nøye med på den videre oppfølgingen. IMI-saken vil være tema i styringsdialogen med begge virksomheter framover. Jeg vil også legge til at denne saken med all mulig tydelighet viser at det er behov for bedre samarbeid på tvers av landegrensene. Jeg har derfor tatt initiativ overfor EU-kommissærene og nordiske og europeiske kollegaer om dialog om et forpliktende samarbeid rundt felles tiltak for å bedre pasientsikkerheten på tvers av landegrensene. Eksempelvis kan det være et felles helsepersonellregister i EU/EØS-området, økt åpenhet om autorisasjoner og tilbakekall, felles regler og minstekrav for hva som skal rapporteres. Jeg ser med bekymring på at IMI-systemet sannsynligvis ikke er tilstrekkelig, bl.a. fordi enkelte land melder inn svært få saker til dette systemet. Vi har også eksempler på land som ikke har meldt inn noen saker til dette systemet. Jeg tror ikke det er land hvor det ikke forekommer tilfeller som burde ha vært rapportert om. Derfor må vi også jobbe felleseuropeisk med å bedre datasikkerheten, slik at sakene faktisk blir avdekket og kan følges opp i andre land.

Møte tirsdag den 25. november 2025 kl. 10

24:35]: Jeg vil også gjerne takke interpellanten for å bringe dette spørsmålet til torgs, og ikke minst alle deltakerne i debatten for gode og konstruktive innlegg. La meg først si at pårørendearbeidet følges opp, og det skal gjennomsyre alt det vi gjør, i alle politikkdokumenter og i alle deler av helse- og omsorgstjenesten. I mitt første innlegg redegjorde jeg for flere av de tiltakene som allerede er satt i gang – konkrete tiltak som kommer til å utgjøre en forskjell for pårørende over hele Norge – og noe av det som nå vurderes framover. La meg også legge til at regjeringen har invitert alle partiene på Stortinget med på to andre viktige reformgrep. Det ene er Helsepersonellplan 2040, og det andre er en helsereform. I begge disse arbeidene vil de pårørende ha en viktig betydning. De er også en del av dette arbeidet. Vi vil gjerne samarbeide med alle partier som har gode ideer og forslag, også til nye tiltak. Jeg er helt åpen for en ny nasjonal plan, men det viktigste er jo hvilke konkrete grep vi faktisk gjør som skaper en positiv forandring og en forbedring i pårørendes hverdag og deres liv. Så det viktigste for oss vil være: Hvilke tiltak kan vi iverksette? Hvordan kan vi sikre at de tiltakene vi nå gjennomfører, faktisk har effekt? Jeg har invitert Pårørendealliansen til et møte før jul fordi jeg er veldig nysgjerrig på å høre om f.eks. hvordan det går med utbredelsen av pårørendeavtalene. Ser vi at dette nå fungerer etter hensikten? Må vi justere kursen? Er det noen kommuner som får det bra til, er det andre kommuner som ikke får det til? Vel, da må vi være villig til å endre det virkemiddelet, for dette er et virkemiddel jeg opplever har stor tilslutning. Det er sagt veldig mye bra i denne debatten som jeg er enig i, bl.a. at fellesskapet har ansvar for helse- og omsorgstjenester. Selv om pårørende er en ekstremt viktig ressurs, må vi ikke som samfunn begynne å flytte byrder i det som ligger til det offentlige, nemlig å yte gode helse- og omsorgstjenester, over på pårørende som ikke ønsker det. Det er en ansvarsforskyvning som jeg vil advare mot. Derfor er det selvfølgelig politikernes ansvar å sørge for at vi dimensjonerer tilbudet – at vi har tilstrekkelig med omsorgsplasser, at det er nok kompetanse, at vi har nok fagfolk, og at det er kapasitet i Velferds-Norge til å yte den hjelpen som trengs. Så er det en fantastisk bonus at pårørende også stiller opp, og det bør anerkjennes i større grad enn i dag, som jeg har sagt. Når det gjelder tilskuddsordningene, må vi huske på at tilskudd er kraftige økonomiske virkemidler. Regjeringen mener det er et viktig prinsipp at det er en rettferdig fordeling av disse midlene – det er skattebetalernes penger – der alle har mulighet til å konkurrere på like vilkår. Pårørendesenteret er, som det ble nevnt, diagnosenøytralt, og det innebærer at det er flere ordninger en kan søke tilskudd fra. Vi har også flere tilskuddsordninger som kommer pårørende til gode. Dette er ett av mange viktige grep. Det viktigste grepet er at pårørendeperspektivet skal gjennomsyre alt det vi gjør framover, og det kommer det til å gjøre. Takk for debatten.

Møte tirsdag den 25. november 2025 kl. 10

01:11]: Først vil jeg si at jeg er grunnleggende positiv både til at vi kartlegger brukere og pårørendes erfaringer, og til at vi er åpne om resultatene. Det jeg er mer skeptisk til, er at Stortinget skal vedta nye, detaljerte krav til hvordan kommunene skal jobbe. Det har vi sett erfaringene med. Det har bidratt til mer byråkrati, høyere kostnader og kanskje til og med en svekkelse av lokaldemokratiet. Før sommeren lanserte vi eldrebarometeret, som er en portal der alle innbyggere, folkevalgte – hvem som helst – kan gå inn og se resultater for hver enkelt kommune med tanke på hvordan det står til med kvaliteten i eldreomsorgen. I det rammeverket – som vi jobber kontinuerlig med å videreutvikle – mener jeg vi også må ha gode indikatorer på hvordan brukerne opplever tjenestene, og selvfølgelig også på hvordan de pårørende opplever tjenestene. Jeg har tillit til at norske kommuner, som har dette ansvaret, tar det ansvaret og bruker den informasjonen til å forbedre tjenestekvaliteten lokalt. Når det gjelder stiftelsen Pårørendesenteret, har regjeringen valgt å lytte til Helsedirektoratet, som har vurdert at det ikke er faglig grunnlag for å unnta dette øremerkede tilskuddet fra hovedregelen om søkbare tilskuddsordninger. Stiftelsen Pårørendesenteret, som jeg kjenner, som jeg har besøkt, og som jeg ikke tviler på gjør en god jobb, kan fremdeles få tilskudd, men de må altså søke om midler til drift og aktivitet gjennom andre tilskuddsordninger, slik andre aktører må gjøre. Vi har flere tilskuddsordninger som kommer pårørende til gode. Det er en viktig og riktig prioritering og utvikling i vår felles helsetjeneste. Samtidig er det viktig for oss at flest mulig tilskudd tildeles gjennom åpne prosesser der aktører likebehandles og har like muligheter. Det er begrunnelsen for at vi har foreslått å avvikle dette øremerkede tilskuddet. Representanten, interpellanten Hagerup, spør om hva som er den helhetlige planen. Regjeringen jobber ut fra den strategien som ligger til grunn. Det er viktig for oss at pårørendeperspektivet gjennomsyrer alle deler av helsetjenesten. Vi kommer til å følge med på at pårørendeavtalene nå rulles ut og er det verktøyet de skal være. Vi kommer også til å følge med på at det er tilstrekkelig kompetanse ute i tjenestene, slik at pårørende opplever å få god støtte og veiledning og blir brukt som en ressurs. Vi vil også gjøre et arbeid sammen med andre departementer for å se på hvordan vi kan legge bedre til rette for pårørende i hverdagen. Vi vet at de ikke bare gjør en utrolig viktig innsats for sine kjære og nære, men de avlaster også helsetjenesten vår. De bidrar med veldig mange og viktige årsverk som innebærer at vårt helsepersonell kan bruke tiden sin på dem som trenger det aller mest, og det mener vi er en verdi samfunnet bør anerkjenne og legge bedre til rette for.

Møte tirsdag den 25. november 2025 kl. 10

53:07]: Vi er skjønt enige om at støtte til og anerkjennelse av pårørende er viktig. Det bidrar til at den enkelte pårørende kan ivareta egen livskvalitet og samtidig være en ressurs både for sine nære og for tjenestene. Ivaretakelse av pårørende er i tillegg god samfunnsøkonomi. Som lederen i Pårørendealliansen sier, må vi sørge for at en diagnose ikke gir to pasienter. Pårørendestrategien løper ut i 2025. Regjeringens mål er en mer helhetlig tilnærming til pårørende i alle deler av helse- og omsorgstjenesten. Samarbeidet mellom pårørende og tjeneste må bli bedre, og vi må imøtekomme pårørendes behov for informasjon og veiledning. I løpet av strategiperioden har vi årlig gjennomført nasjonale pårørendeundersøkelser. Gjennom disse undersøkelsene vet vi mye om hva de pårørende selv sier at de har behov for. Undersøkelsene viser at pårørende har behov for informasjon og veiledning. Helsenorge er en god kanal for slik informasjon og er en kanal som har høy tillit i befolkningen. Derfor vil vi gjøre god informasjon til pårørende enda mer relevant og enda mer tilgjengelig via nettopp Helsenorge. I fjor innførte vi et helt nytt grep som heter pårørendeavtaler. Dette er et viktig verktøy i samarbeidet mellom kommuner og de pårørende. Avtalene hjelper med å sette forholdet mellom det offentlige og de pårørende i system. De bidrar til å gi pårørende informasjon til rett tid, de legger til rette for et mer helhetlig tilbud til pasienter der roller og forventninger til de pårørende er avklart fra start, og de kan avstemmes dersom behovene og hverdagene endrer seg. Pårørendeavtaler løser ikke alt, men de er ett av flere verktøy vi nå implementerer for å hjelpe pårørende og kommuner med å kommunisere og jobbe bedre sammen. Regjeringen vil jobbe for at flere kommuner tar i bruk og tilbyr pårørendeavtaler til sine pårørende. Videre vil regjeringen integrere pårørendeperspektivet i alle planer og i alle strategier i helse- og omsorgspolitikken. Det er viktig at vi ivaretar pårørendes perspektiv i alt planverk framover. Det gjelder ikke minst i arbeidet med ny helsepersonellplan og i arbeidet til utvalget som skal gjennomgå pasient- og brukerrettighetsloven. Vi vil også etablere en systematisk dialog med pårørende- og brukerorganisasjonen for å bidra til å inkludere og hensynta pårørende i tjenesteutviklingen. Regjeringen har lansert et eldreløft som følger opp bo trygt hjemme-reformen. En av satsingene i Eldreløftet er en helt ny tilskuddsordning som retter seg mot eldrefrivilligheten. Tilskuddet regjeringen foreslår i budsjettet for 2026, er på 60 mill. kr og skal være søkbart. Tilskuddet skal bidra til å realisere aktivitetsgarantien, som lovet. Tilskuddet skal bidra til aktivitet, til å motvirke ensomhet og til å sørge for inkludering av eldre og deres pårørende på deres premisser. Det er et mål at tiltakene som får tilskudd, også bidrar til nettopp god avlastning av pårørende. Ulike tilskuddsposter til bl.a. eldre og innen psykisk helse tar også hensyn til behovet for å avlaste pårørende. For eksempel foreslås bevilgningen til Demensplan 2025 videreført med 46,6 mill. kr til tiltak bl.a. for pårørende. Mitt hovedbudskap i dag er at pårørendearbeid ikke er noe vi kan gjøre på siden. Jeg mener at vi ivaretar pårørende og deres behov på en bedre måte når det er en tydelig del av alt det vi gjør. Systematisk bevissthet i tjenestene er veien å gå. Vi vet også at det lønner seg. I år gikk Helse sør-øst sin forbedringspris til et prosjekt på Ahus. Denne prisen deles ut til noen som har forbedret pasientsikkerheten og kvaliteten i sykehuset over tid. På Ahus har hematologisk avdeling jobbet systematisk med pårørende som en ressurs, og resultatene er svært gode. Pårørende føler seg bedre sett, bedre hørt og bedre informert. God involvering av pårørende har gitt hele 70 pst. færre henvendelser til helsepersonell, og det er vinn-vinn. Denne typen prosjekter er det mange av, og mitt mål er at det skal bli flere, og at tjenestene skal lære av hverandre og sammen få kunnskap om hvordan en kan gjøre det i praksis. De aller fleste av oss er pårørende i løpet av livet, på ulike måter og med ulik innvirkning på eget liv og i egen hverdag. Det kan gi belastning og bekymring, men oftest er det en verdi og et ønske å kunne hjelpe våre nære og kjære. Det må vi ikke glemme når vi snakker om pårørende.

Møte onsdag den 19. november 2025 kl. 10

27:31]: Takk for oppfølgingsspørsmål – det gikk litt fort på slutten der, men det var det jeg forsøkte å komme inn på da jeg sa at St. Olavs, i dette konkrete tilfellet representanten spør om, melder om både normal kapasitet, at de har høyere aktivitet enn noen gang, og at de ikke ser noen generelle utfordringer nå knyttet til utredning og behandling av pasienter med kreftsykdom. Jeg mener igjen at vi må ta med oss at det er stadig flere som overlever kreft i Norge. Det skjer en rask utvikling i behandlingstilbudet. Det at vi får stadig mer pasienttilpasset og persontilpasset medisin, bidrar ikke bare i dag til bedre kreftbehandling, men her kan noe av kimen til de virkelig store gjennombruddene innen kreft, nasjonalt og internasjonalt, ligge i årene framover. Vi vet også at det med mer persontilpasset medisin ofte tar lengre tid å utrede og sette riktig diagnose, rett og slett fordi det er mer personspesifikt enn for pasientgruppen som helhet. Det er derfor Helsedirektoratet nå oppdaterer disse faglige retningslinjene og pakkeforløpene, slik at vi tar den medisinskfaglige utviklingen inn i pakkeforløpene.

Møte onsdag den 19. november 2025 kl. 10

25:48]: Først av alt vil jeg bare si at jeg mener vi skal holde det vi sier i oppdragsbrevene. Det er mange pakkeforløp som har tydelige tidsfrister, og de skal selvsagt holdes – akkurat på samme måte som at vi sier at pasienter skal få helsehjelp innen rimelig tid, når ventetidene har vært så lange som de har vært, helt fra 2017 og fram til vi klarte å snu denne trenden realt nå i år. Jeg mener det er uttrykk for akkurat det samme, at når noe ikke fungerer godt nok, må vi ta tak i det og gjøre det bedre. Det pågår nå som sagt mange tiltak. For å være konkret akkurat når det gjelder Helse Midt-Norge og St. Olavs: Der pågår det nå et arbeid for å optimalisere løsningen for registrering av pakkeforløpskodene i journalsystemet. Det handler også om opplæring av personell. St. Olavs har initiert flere tiltak for å sikre nettopp korrekt registrering, sånn at vi faktisk vet i sanntid. Det vil også bidra til å bedre kodekvaliteten ut i klinikkene. De sier også at de nå har normal kapasitet og høyere aktivitet enn noen gang, og at de ikke har generelle utfordringer knyttet til utredning og behandling. Det er positivt å ta med seg.

Møte onsdag den 19. november 2025 kl. 10

21:52]: Takk for spørsmålet. Det er helt riktig – som representanten sier – at det er et mål at 70 pst. av pakkeforløpene skal gjennomføres innen standard forløpstid. Det er beklagelig at ingen av de regionale helseforetakene har nådd dette målet første tertial i år. Pakkeforløpene har vært og er et godt grep for å sikre forutsigbarhet for pasienter og pårørende. La meg bare understreke så tydelig jeg kan, at jeg på ingen måte er fornøyd med dette resultatet. Dette er rett og slett altfor dårlig. Det har jeg kommunisert tydelig, og jeg kommer også i oppdragsbrevene til de regionale helseforetakene for neste år til å være klokkeklar på at disse målene skal innfris. Det er likevel viktig å ha med seg at hensikten med disse pakkeforløpene ikke er at alt skal gå raskest mulig. Det viktigste er faktisk at man får god behandling, og at overlevelsesraten øker. Det gjør den, og det må vi glede oss over. Stadig flere overlever kreft i Norge, og det skjer en banebrytende utvikling hele tiden. Vi må også huske at kreftutredning og kreftbehandling har endret seg. Vi vet nå at det brukes mer tid på utredning og diagnose enn tidligere, fordi det er nødvendig for å kunne gi en riktig diagnose og behandling. Det er også grunnen til at vi mener at det nå, ti år etter at disse tidsfristene i pakkeforløpene ble satt, er behov for en revisjon for å sikre at utviklingen med mer omfattende diagnostikk og mer persontilpasset behandling, som gjør at flere pasienter får god behandling, faktisk fanges opp. Helsedirektoratet er i gang med dette arbeidet og skal etter planen publisere reviderte pakkeforløp tidlig neste år. Det gleder jeg meg til, og jeg vil gjerne informere Stortinget om det når det kommer på plass. Ifølge Helse Midt-Norge betyr ikke lav måloppnåelse vist gjennom registrerte pakkeforløpskoder at 27 pst. av dem som rammes av prostatakreft, eller 23 pst. av dem som rammes av livmorhalskreft, ikke får behandling i henhold til pakkeforløpet. Lav måloppnåelse på forløpstid kan skyldes flere faktorer. Det kan være at forløpene faktisk tar lengre tid enn det pakkeforløpene anbefaler. Det kan være at stegene i pakkeforløpene ikke registreres eller ikke kodes korrekt. Det kan også være en kombinasjon av disse to forklaringene. Uansett skal vi selvfølgelig finne ordentlig ut av dette. Det er grunnen til at St. Olavs hospital nå jobber med å evaluere alle trinnene i de ulike pakkeforløpene, for å bedre registreringen. Før dette arbeidet er ferdig, har ikke St. Olavs hospital fullstendig oversikt over de faktiske forløpstidene for alle pakkeforløpene, men det forutsetter jeg at kommer på plass så snart som mulig. Avslutningsvis vil jeg understreke at jeg stiller tydelige resultatkrav knyttet til pakkeforløp for kreft i de årlige oppdragsdokumentene. Det kommer vi også til å gjøre det neste året. Vi kommer til å følge opp alle de fire regionale helseforetakene tydelig og konkret, sånn at de kommer opp på det som er målet. Med de tiltakene jeg her har omtalt, forventer jeg også at vi skal få til dette sammen.

Møte onsdag den 19. november 2025 kl. 10

19:33]: Det kan være ett av flere tiltak, og det er også en rettighet mange i vårt land har, men vi har sett at det er til dels store forskjeller i tilbudet en får. Det virker som at relativt like tilfeller kan vurderes ganske ulikt fra en kommune til en annen, og at innbyggere som har flyttet fra en kommune til en annen, også har opplevd å få et helt annet vedtak. Det bekymrer meg litt, for det viser jo nettopp en mulig uønsket variasjon. Det bør ikke være postnummeret som avgjør hvor gode tjenester en får. Det er grunnen til at vi også har sagt at vi vil utvikle denne ordningen videre. Den forrige regjeringen satte ned et utvalg som leverte en veldig god NOU på hva vi kan gjøre, men det var dessverre en del ubesvarte spørsmål, også fordi det var problemstillinger det utvalget ikke fikk lov til å utrede. Nå har vi en ekspertgruppe som ser på bl.a. de mest krevende problemstillingene knyttet til denne ordningen, f.eks. hvordan dette skal reguleres og finansieres framover. Så snart det er på plass, vil jeg komme til Stortinget med forslag om nødvendige endringer.

Møte onsdag den 19. november 2025 kl. 10

17:26]: Jeg forstår veldig godt spørsmålet, og jeg synes det er et godt spørsmål. Som jeg også sa, er det en krevende økonomisk situasjon i mange kommuner. Dette er ikke nye oppgaver regjeringen har foreslått. Enhver kommune har ansvaret for å ivareta sine innbyggere. Når kommuneproposisjonen legges fram, og når regjeringen foreslår bevilgninger til kommunene og Stortinget til sjuende og sist vedtar en kommuneramme, tar en høyde for de utviklingstrekkene som er. Det kan f.eks. være demografi og en aldrende befolkning, og det kan også være andre viktige hensyn som det er viktig at vi tar inn over oss når vi skal sette kommunene i stand til å kunne levere gode tjenester. Jeg er litt opptatt av at ikke alle diskusjoner blir en diskusjon om mer penger, for vi bruker altså mer penger på helse og omsorg enn stort sett alle andre land rundt oss. Det var derfor jeg også i det første innlegget viste til noen av de tiltakene vi har som faktisk skal bidra til økt kvalitet, mer effektivitet og mindre uønsket variasjon. Vi må ikke bare bevilge mer; vi må også fornye, forsterke, forbedre og modernisere velferdstjenestene.

Møte onsdag den 19. november 2025 kl. 10

13:14]: Takk til representanten for et godt spørsmål. La meg begynne med å si at barn og unge med autismespekterforstyrrelser har rett til et godt og likeverdig tilbud, uansett hvor de bor. Økningen i forekomsten av autismediagnoser gjelder flere land i Europa, inkludert Norge. Barn og unge med autismespekterforstyrrelser kan ha behov for helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten og flere instanser i kommunen samtidig. Derfor er det så viktig at tjenestene våre gir god og samordnet hjelp, at tilbudene henger sammen, og at ingen opplever å bli kasteballer mellom systemene. Kommunene våre skal tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester til alle innbyggere, inkludert barn og unge med autismespekterforstyrrelser. Nasjonal veileder i psykisk helsearbeid for barn og unge understreker at kommunen skal sørge for psykisk helsetjeneste til barn og unge med psykiske plager og et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Barn og unge med autismespekterdiagnose følges opp i både BUP og barnehabiliteringsavdelingene. Opptrappingsplanen for psykisk helse, som vi nå gjennomfører, prioriterer innsats til personer med langvarige og sammensatte behov. Vi jobber langs flere spor i dette arbeidet, som altså skal sikre et godt og likeverdig tilbud til barn og unge som får en autismediagnose. De fire regionale helseforetakene jobber med å få ned ventetidene, også innenfor utredning og behandling av autisme, slik at folk raskere kan få den helsehjelpen de trenger og har rett til. Videre utarbeider Helsedirektoratet en nasjonal faglig retningslinje for utredning og oppfølging av personer med autismespekterforstyrrelser. Det vil sette rammene for et likeverdig og godt tilbud, uansett hvor i landet man bor. Helsedirektoratet jobber også med en ny handlingsplan for habilitering, og i tillegg har Nye metoder bestilt en metodeevaluering av en ny behandlingsmetode for små barn med autisme. Også her kan det ligge spennende, nye framskritt som flere kan få glede av. Geografiske forskjeller og økonomi kan påvirke tilbudet i den enkelte kommune. Mange kommuner melder om en krevende økonomi, og det er også grunnen til at regjeringen foreslår en styrking av kommuneøkonomien for 2026, slik at kommunene fortsatt kan levere gode tjenester. For å styrke oppfølgingen av utsatte barn og deres familier er det med virkning fra 1. august 2022 vedtatt bestemmelser om samarbeid, samordning, barnekoordinator og individuell plan, slik at foreldre skal kunne bruke mer tid på å være foreldre med barna sine og mindre tid på administrasjon og å forstå systemene. Til slutt vil jeg trekke fram to viktige grep. Det ene er «Enklere tilgang til informasjon», en digital tjeneste som gjør det lettere å få kunnskap om rettighetene sine. Vi har satt ned et helsereformarbeid, og i forrige uke også et nytt pasient- og brukerrettighetsutvalg, som skal gå gjennom alle dagens pasientrettigheter og foreslå forbedringer.

Møte onsdag den 19. november 2025 kl. 10

11:29]: Som jeg har sagt et par ganger allerede, mener vi at slike utfordringer som dette best kan håndteres i det europeiske fellesskapet og sammen med EU. Som jeg sa: Det er derfor vi vil ha dialog med både EU-land og EU-kommisjonen om dette. Det vil alltid være et mål for regjeringen å sikre så like rammebetingelser som mulig for Norge som det er for andre land. Det er også grunnen til at vi legger ned betydelig arbeid og innsats i forhandlingene med EU om å delta i det utvidede helsesamarbeidet. Vi ser at både når det gjelder det å ha tilgang til medisinske mottiltak i en helsekrise, som sannsynligvis, på et eller annet tidspunkt, vil skje igjen, og når det gjelder spesielle spørsmål som dette, er det bedre at vi står sammen enn hver for oss. Det er denne regjeringens europapolitikk, som vi jobber med hver eneste dag. Det er tatt betydelige grep de siste årene for å styrke norsk legemiddelberedskap, noe representanten vet fordi vi har hatt mange diskusjoner om det i denne salen allerede. Jeg mener at legemiddelberedskapen nå er styrket. Den kan alltid bli bedre, og vi vil alltid vurdere nye tiltak for å bidra til å nå alle målene.

Møte onsdag den 19. november 2025 kl. 10

09:22]: Takk for oppfølgingsspørsmålet. Svaret avhenger helt av hva USA faktisk gjør. Én ting er hva den amerikanske presidenten sier, noe annet er hva USA faktisk gjennomfører. Om denne MFN-prisingen vil skje, og om denne tollen på 100 pst. på legemidler vil gjennomføres eller ikke, er fortsatt høyst uklart. Vi må først vite hva som er problemet, før vi setter inn tiltak, men som jeg sa i mitt hovedsvar, er det viktig for oss at Europa står samlet i dette. Her vil vi selvfølgelig ha nær dialog med andre europeiske land og med EU-kommisjonen. Vi vil selvfølgelig også ha dialog med næringen og industrien og vil da være beredt til å gjøre det vi må gjøre for å sikre våre interesser. Men inntil vi vet mer om hva dette er, er det det vi kan si per dags dato.

Møte onsdag den 19. november 2025 kl. 10

06:15]: Takk for nok et godt spørsmål om nok et viktig tema. La meg først si at legemiddelmarkedet er preget av komplekse verdi- og forsyningskjeder samt få alternative leverandører, og dette danner selvfølgelig grunnlaget for potensielt betydelige sårbarheter. Så har vi den geopolitiske utviklingen, som har økt søkelyset på kritiske verdikjeder og varer. Legemiddelindustrien er åpenbart av geostrategisk viktighet. Det så vi bl.a. under covid-19-pandemien. Europas evne til å utvikle, produsere og distribuere vaksiner viste seg da å være avgjørende for rask åpning av samfunnet, og det vil også kunne være det ved håndteringen av en framtidig helsekrise. Legemidler er en av de viktigste faktorene for at alle land skal kunne ivareta egen befolkning. Den amerikanske administrasjonen har lansert en politikk for Most-Favored-Nation Pricing, eller MFN-prising, som representanten tar opp, som innebærer at legemiddelpriser på patentbeskyttede legemidler i USA skal tilsvare de laveste prisene i sammenlignbare, rike land. Dette er senere supplert med det vi vel nesten får si er trusler om 100 pst. toll på import av patenterte legemidler, men dette er riktignok ikke så langt iverksatt. Hvordan pris- og finansieringsbeslutninger gjennomføres, er opp til det enkelte EU-/EØS-land, men det er som vanlig krav til likebehandling, tidsfrister og transparens. Selv om legemiddelprising er et nasjonalt ansvar, er den mest effektive måten for å motvirke nylige prisstrategier fra farmasøytisk industri i USA at Europa faktisk står samlet. Hvilke konsekvenser MFN vil få, eller eventuelt vil få, for norske legemiddelpriser og -kostnader, er fortsatt usikkert. Det er også usikkert om MFN kan gjennomføres på en effektiv måte, slik at det får effekt. Det er grunnen til at regjeringen selvfølgelig følger nøye med på USAs Most Favored Nations-politikk, for å kunne sikre den norske befolkningen fortsatt tilgang på legemidler.

Møte onsdag den 19. november 2025 kl. 10

04:03]: Takk for oppfølgingsspørsmålet. Jeg er glad for å høre at Fremskrittspartiet ikke er systemforsvarere. Det jeg ikke forstår, er at når det er avdekket dokumenterte svakheter med dagens system, mener da representanten at regjeringen skal tvinne tommeltotter og ikke gjøre noe med det? Vi vet at det har vært mangelfull kontroll med omfanget og kvaliteten på tjenestene som ytes av fristbruddleverandørene. Vi vet at det har vært manglende kontroll på kostnadene. Vi vet at det har vært manglende og ulik rapportering til fristbruddportalen. Vi vet om svakhetene i måtene prisene reguleres på gjennom Helfos anbudsavtaler. Vi vet at det har vært problemer i Helfos formidlingsprosess. Vi vet at det har vært svakheter i datagrunnlaget, herunder grunnlaget for ISF-refusjonene til RHF-ene. Det er dette vi nå gjør noe med, men pasientene skal ikke ha svekkede rettigheter. Snarere tvert imot skal ventetidene for norske pasienter fortsette å gå nedover. Jeg har et helt pragmatisk syn på hvordan vi løser dette. Det har vi bevist gjennom Ventetidsløftet. Det er derfor vi har fått ned ventetidene så merkbart som vi nå har fått. Da trenger vi både sterke, gode offentlige sykehus, vi trenger også hjelp fra det private, og det er det vi gjør. Å flytte kontraktsansvaret til RHF-ene som allerede kjøper private tjenester for over 18 mrd. kr, mener vi er en god idé.

Møte onsdag den 19. november 2025 kl. 10

01:49]: Takk for oppfølgingsspørsmålet. La meg da igjen si at ingen har foreslått å svekke pasientenes rettigheter. Det må være basert på en misforståelse. Hvis en har oversittet fristen, skal helseforetakene fortsatt, akkurat som i dag, melde fra om dette til Helfo, og de skal så formidle pasientene til private leverandører det er inngått avtale med. Dette handler ikke om pasientenes rettigheter, for de er akkurat like gode som de har vært før. Det handler om hvem som skal inngå kontrakten. Er det Helfo, eller er det de regionale helseforetakene? Jeg trodde ærlig talt at Fremskrittspartiet ikke var så opptatt av systemer, men heller opptatt av at innbyggerne våre faktisk fikk raskere helsehjelp. Det er i hvert fall det jeg er opptatt av. Jeg tror det kan være mange fordeler med at det er de regionale helseforetakene som nå gjør dette. Regjeringen har sagt at vi nå vil se på hvordan vi kan forsterke fritt sykehusvalg, som Arbeiderparti-regjeringen innførte for 25 år siden. Vi vil også se på hvordan vi kan inngå mer langsiktige rammeavtaler med private leverandører, slik at vi får brukt kapasiteten godt og ventetidene fortsetter å gå nedover.

Møte onsdag den 19. november 2025 kl. 10

57:47]: Takk for spørsmålet. Formålet med fristbruddordningen og pasientrettigheten, som dette er, er at sykehusene skal stimuleres til å unngå fristbrudd, om nødvendig inngå egne avtaler og benytte all den kapasiteten som er tilgjengelig i det offentlige. Fristbruddordningen er en sikkerhetsventil i tilfeller der helseforetakene ikke ivaretar sitt sørge-for-ansvar innen fastsatt frist. Det er i forslaget lagt til grunn at det ikke skal skje endringer i pasientenes rettigheter med hensyn til rett til fastsettelse av frist og rett til subsidiært tilbud ved fristbrudd. Helseforetakene skal med dette forslaget fortsatt melde pasientene til Helfo, som skal formidle pasientene til private leverandører det er inngått avtale med. Det er altså ingen svekking av pasientenes rettigheter. Helsedirektoratet har vurdert at så lenge formidlingsoppgaven fremdeles ligger til et organ som er uavhengig av sykehuset, vil denne rettigheten bli ivaretatt også ved overføring av selve kontraktsansvaret. Den faglige vurderingen er jeg enig i. Jeg vurderer at tilliten til denne ordningen i vel så stor grad faktisk avhenger av ventetidene, andel fristbrudd og at pasientene faktisk blir henvist til Helfo når fristbrudd skjer, enn av akkurat hvem som forvalter kontraktsansvaret. For meg er det pasientene som er viktigst, ikke systemene. Det har imidlertid vært en betydelig variasjon i helseforetakenes praksis med å melde fristbrudd til denne ordningen. Derfor fikk de regionale helseforetakene i juli 2024 et tilleggsoppdrag om å gjennomgå rutinene for å unngå fristbrudd og etablere gode, enhetlige rutiner som sikrer rapportering av fristbrudd til FRIDA. En felles regional veileder er nå på plass. Ventetidene og andelen fristbrudd er også betydelig redusert det siste året – det viser senest tallene vi fikk på fredag. Ved overføringen av kontraktsansvaret kan det også være aktuelt å følge tettere med på utviklingen ved å sammenholde fristbruddstatistikken med antall innmeldte fristbrudd til ordningen. Til slutt vil jeg si at det viktigste for pasientene er at de får raskere helsehjelp. Jeg er stolt av norsk helsepersonell i både de offentlige, de ideelle og de private sykehusene som gjennom Ventetidsløftet nå har fått ned ventetidene med godt over to uker det siste året, og helsekøene er redusert med over 40 000 pasienter på ett år. Det virker nå som at vi har stabilisert ventetidene på et lavere nivå enn før pandemien. Det mener jeg er veldig positivt. Samtidig er det ikke godt nok, det er fremdeles pasienter som venter for lenge. Derfor vil Ventetidsløftet fortsette med full kraft, ventetidene skal ytterligere ned i månedene og årene som kommer. Da er vi helt avhengig av at pasientene har rettigheter til å velge, men at vi også bruker den samlede kapasiteten i både offentlig og privat sektor.

Møte onsdag den 19. november 2025 kl. 10

56:02]: Takk for at representanten lar meg presisere det, for det jeg sa, var at vi allerede har tatt grep med et lovforslag som nå ligger til behandling i Stortinget, som bedre skal ivareta disse behovene – at vi har en god og praktisk balanse mellom behovet for informasjon og samtidig behovet den enkelte har for at taushetsplikt og individuelle rettigheter er ivaretatt, noe som også er viktige rettsprinsipper i vår rettsstat. Jeg sa også at Helsedirektoratet har fått i oppdrag å se på disse spørsmålene. Som jeg også sa: Hvis en der ser at det er behov for en felles standard – som representanten tar opp – fordi praksisen er ulik i ulike deler av landet, mener jeg det kan være et godt forslag, og da vil vi foreslå det. Om det da skal være gjennom oppfølgingen og styringen av sykehusene, i dialogen med kommunene, eller om det vil være behov for endringer i lovverk eller forskrift, vil være for tidlig å si, men jeg mener at vi kan gjøre mer enn dette, og da må det være basert på faglige vurderinger.

Møte onsdag den 19. november 2025 kl. 10

54:17]: Nå ligger den nevnte proposisjonen til behandling i Stortinget. Hvis Stortinget er enig med regjeringen i at dette er et forslag som bedre balanserer behovet for at helsepersonell får tilgang til nødvendige helseopplysninger – altså at vi har et regelverk som legger til rette for bedre deling av informasjon mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, som i praksis også vil kunne bety at ambulansemedarbeiderne får mer informasjon – med samtidig å overholde reglene for taushetsplikt, mener jeg at det er positivt og tar dette feltet videre. Helsedirektoratet vil som sagt nå jobbe med dette kunnskapsgrunnlaget som handler mer om beslutningsstøtte for medisinsk nødmeldetjeneste. Hvis vårt faglige direktorat der kommer til at vi også bør gjøre andre endringer, kommer vi selvsagt til å foreslå de endringene. Hvis representanten har andre forslag til hva som kan gjøres, lytter jeg selvsagt gjerne til det.

Møte onsdag den 19. november 2025 kl. 10

50:48]: Takk for spørsmålet. Regjeringen står, som representanten påpeker, fullt og helt inne for å sikre at ambulansearbeidere skal ha det det trygt på jobb – det skulle bare mangle. Departementet følger opp dette ved å utarbeide og foreslå lovendringer og andre tiltak som kan sikre mer enhetlig nasjonal praksis. Om begrepet merking av pasienter er riktig benevnelse, er jeg mer usikker på. Informasjonsdeling kan potensielt bidra til å forebygge vold, så vi trenger å legge til rette for at dette gjøres i større grad enn i dag. Derfor er det viktig at fagfolkene i tjenesten har gode verktøy som kan bidra til å hindre alvorlige hendelser. Mulighet til å dele mer pasientinformasjon mellom ulike deler av helse- og omsorgstjenesten og politiet kan bidra til dette. Derfor har vi nylig foreslått endringer i regelverket for taushetsplikt og deling av pasientopplysninger, i Prop. 154 L for 2024–2025. Forslagene omhandler ikke ambulansearbeidere spesielt, men skal sikre at helsepersonell får tilgang til nødvendige helseopplysninger. Samtidig er det viktig at vi overholder reglene som gjelder for taushetsplikt. Vi mener at med dette forslaget kan helsepersonell få mer og bedre kunnskap om pasientene de møter, slik at de får gitt god og trygg oppfølging. I april la regjeringen fram stortingsmeldingen Fornye, forsterke, forbedre, Meld. St. 23 for 2024–2025, som bl.a. omhandler akuttmedisinske tjenester. Der sier vi også at Helsedirektoratet skal innhente kunnskapsgrunnlag for verktøy for beslutningsstøtte for medisinsk nødmeldetjeneste. Dette oppdraget omhandler ikke spesielt problemstillingen som representanten Eilertsen tar opp, men Helsedirektoratet kan som ledd i oppdraget vurdere om det er behov for en felles standard om hvordan ambulansearbeidere kan yte riktig helsehjelp og samtidig ivareta egen og andres sikkerhet. Hva som er gode verktøy for å bidra til dette som vi alle ønsker, er dessverre ikke helt innlysende. Derfor er det viktig for meg at vi får gode og nyttige løsninger som skaper reell trygghet, i stedet for en rask og enkel løsning som kanskje ikke løser behovet helsepersonellet har, og som kanskje skaper andre utfordringer, bl.a. knyttet til våre borgeres rett til personvern. Dette er krevende vurderinger, som dessverre vil ta noe tid. Jeg forstår og anerkjenner representantens utålmodighet og kan til dels kjenne meg igjen i det, men det er viktig at vi gjør dette ordentlig og skikkelig, for det skal stå seg over tid, og vi skal også vite at de tiltakene vi gjennomfører, faktisk har effekt. Det er derfor vi jobber med denne tilnærmingen nå.

Møte onsdag den 19. november 2025 kl. 10

48:40]: Nok en gang: Det er altså ingen som har foreslått å flytte behandlingsoppgaver fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten. Så forstår jeg veldig godt at aktører – om de er ideelle eller private – som har hatt avtaler med det offentlige, og som ikke får forlenget de avtalene, opplever det som krevende. Det forstår jeg kjempegodt. Men det er nå engang slik at de regionale helseforetakene må forholde seg til norsk lov, de må forholde seg til loven om offentlige anskaffelser og anskaffelsesreglene. Som jeg har sagt tidligere fra denne talerstolen: I Norge har vi noen prinsipper om at det skal være konkurranse, det skal være åpenhet. Når vi bruker store summer av skattebetalernes penger på å kjøpe ideelle og private tjenester – som jeg mener er positivt, for min del kan vi gjerne gjøre mer av det – må vi også med jevne mellomrom sjekke den kvaliteten vi får, og det bør være konkurranse mellom tilbydere. Da vil det være slik at noen får en kontrakt og er veldig glad for det, og de som ikke får den kontrakten, er selvfølgelig lei seg. Jeg skjønner det godt, men jeg vet ikke hva som skulle vært alternativet til denne måten å gjøre det på, og det var heller ikke slik at det ble gjort under den forrige regjeringen.

Møte onsdag den 19. november 2025 kl. 10

46:26]: Takk for oppfølgingsspørsmålet, men som jeg sa i det første svaret, legges det altså ikke opp til å overføre oppgaver til kommunene, slik representanten Hagerup hevder i spørsmålet sitt. Det må være basert på en misforståelse eller feiltakelse. La meg si det nok en gang: Det er ikke slik at kommunene skal overta oppgaver fra spesialisthelsetjenesten, men det er en utfordring i dag at det er for mange pasienter som blir kasteballer mellom kommunen og sykehuset som ikke opplever at de får et helhetlig og sammenhengende løp, og som gjerne vil ha en oppfølging som henger sammen, uansett hvem det er som gir den hjelpen. Det er nettopp det dette tiltaket skal bidra med, nemlig at fagfolkene nå kan sitte sammen og også bidra til at kommuner som trenger å få økt sin kompetanse innenfor disse spørsmålene, får mer kompetanse fra spesialisthelsetjenesten. Kapasiteten i spesialisthelsetjenesten må likevel til enhver tid innrettes etter behovet, og med den anskaffelsen som nå er gjennomført i Helse sør-øst, vil enda flere pasienter enn i dag få hjelp av private.

Møte onsdag den 19. november 2025 kl. 10

42:58]: Takk for spørsmålet. I dette spørsmålet legger representanten Hagerup til grunn at anskaffelsen i Helse sør-øst legger opp til at mer ansvar for rehabilitering skal legges til kommunene. Gjennom de tildelte avtalene om høyspesialiserte rehabiliteringstjenester og ved de nye anskaffelsene som skal inngås i nær framtid, legges det til rette for at flere pasienter enn i dag kan få behandling hos private leverandører i Helse sør-øst – ikke færre – så hvordan det skal være en rasering, har jeg litt vanskelig for å forstå. Det er heller ikke slik at det legges opp til å overføre oppgaver til kommunene, slik representanten Hagerup hevder i sitt spørsmål. Representanten sier videre i sitt spørsmål at føringen om å «understøtte» kommunene med utredning og kompetanseoverføring vil innebære at mer ansvar skal ligge til kommunene. Dette tror jeg bygger på en misforståelse om hva planen fra Helse sør-øst faktisk inneholder, så la meg få oppklare: Helse sør-øst har gitt i oppdrag til helseforetakene å etablere et rehabiliteringsfaglig tyngdepunkt i hvert helseforetak. Et rehabiliteringsfaglig tyngdepunkt er et team av fagfolk med et overordnet faglig ansvar for foretakets tjenester innen fysikalsk medisin og rehabilitering. Dette teamet skal være en ressurs for andre enheter i helseforetaket og for aktuelle samarbeidspartnere utenfor spesialisthelsetjenesten. En viktig oppgave for fagpersonell i det rehabiliteringsfaglige tyngdepunktet er bl.a. å bistå med kompetanseoverføring til kommunehelsetjenesten. Dette er altså et tiltak for å få bedre samhandling og en overføring og styrking av kompetanse som ligger mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Jeg vet at partiet Høyre tidligere har vært opptatt av bedre samhandling, så et tiltak som nettopp skal bidra til at pasientene får et mer helhetlig pasientforløp med enda mer tilpasset rehabilitering, og noe som kan sette kommunene bedre i stand til å ta sin del av oppdraget med å ivareta pasientene, som tross alt bor i en kommune før og etter rehabilitering, og kanskje under rehabilitering også, mener jeg er positivt. Å styrke kompetansen innen rehabilitering i sykehusene er altså ikke å overføre oppgaver fra spesialisthelsetjenesten til kommunene, men tvert imot å legge grunnlag for bedre samarbeid om kompliserte pasientforløp. Det mener jeg er det som må til hvis vi skal skape framtidens helsetjeneste.

Møte onsdag den 19. november 2025 kl. 10

41:05]: Takk for oppfølgingsspørsmålet. Dette er en veldig viktig pasientgruppe. I tråd med at vi kan behandle stadig flere kreftsykdommer, og at det skjer medisinske framskritt hele tiden, må vi regne med at det blir flere krefttilfeller framover. Det betyr også at behovet for rehabilitering alltid vil være til stede – og sannsynligvis også øke. Det representanten tar opp, er nettopp grunnen til at Stortinget under behandlingen av Nasjonal helse- og samhandlingsplan var veldig tydelig på at dersom en skal gå fra døgnbehandling til dagbehandling, må en ta hensyn til at det er store avstander i Norge, og at det er viktig at disse tjenestene finnes i både by og land, øst og vest og nord og sør. Som representanten tar opp: De som har lang reisevei, kan ikke dra fram og tilbake i timevis til dagbehandling. Det er nettopp derfor helseregionen nå har inngått eller vil inngå avtaler om dagbehandling med døgnopphold, slik at pasienter som har reisevei og dette behovet, da kan bli over natten, og at behandlingen fortsetter dagen etter.

Møte onsdag den 19. november 2025 kl. 10

39:32]: Takk for oppfølgingsspørsmålet. Som sagt er det helseregionene som foretar behovsvurderinger av hvilke tjenester det er behov for, i både det offentlige og det som kjøpes inn fra ideelle og private aktører. Her legger man bl.a. vekt på befolkningens behov for helsetjenester, den faglige utviklingen på feltet, hvilke typer tjenester som egner seg for hvilke typer pasienter, og hvordan en får brukt den samlede offentlige og private kapasiteten på en effektiv og god måte. Selvsagt skal det være til beste for pasientene. Det er helt riktig, som representanten sier, at pasientene har sine rettigheter. Det er ingen som har foreslått å endre dem eller svekke dem med tanke på rehabilitering. Men det er opp til fagfolkene i helseregionene å vurdere behovet. Noen behov vil gå opp, andre behov vil kunne gå ned. Rehabilitering kan gis på nye måter, mer effektive måter, og det er viktig at vi har et rehabiliteringsfelt som er i pakt med utviklingen.

Møte onsdag den 19. november 2025 kl. 10

35:58]: Takk for enda et godt spørsmål. Jeg tar selvfølgelig Riksrevisjonens rapport om utfordringene innen rehabiliteringstjenestene på største alvor. De politiske rammene for rehabiliteringstjenestene, som representanten Rem spør om, er gitt gjennom Nasjonal helse- og samhandlingsplan, som Stortinget har sluttet seg til. Dette arbeidet forsterkes også gjennom arbeidet med en helsereform, som regjeringen har invitert alle partiene, inkludert Fremskrittspartiet, med på, og en helsepersonellplan, som regjeringen også har invitert alle partiene på Stortinget med på. Jeg er helt enig i at det er behov for bedre oppfølging. Det er behov for bedre samarbeid og samhandling mellom tjenester. Det er behov for å sikre tilstrekkelig kapasitet, og det er behov for kortere ventetider. Dette er bakgrunnen for at jeg også har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å lage en handlingsplan for rehabiliteringsfeltet. Handlingsplanen skal bl.a. følge opp funn fra Riksrevisjonens rapport, som representanten helt riktig henviser til. Jeg har også i styringsdokumentene for 2025 gitt de regionale helseforetakene føringer om at de også skal følge opp funn i Riksrevisjonens rapport. Representanten viser til utfordringer i Helse sør-øst. Styret i Helse sør-øst RHF har vedtatt en fagplan innen fysikalsk medisin og rehabilitering. Med utgangspunkt i denne fagplanen er det utarbeidet en behovsvurdering, og det er denne behovsvurderingen, sammen med etablerte og planlagte tilbud i sykehusene, som inngår i grunnlaget for hvilke behandlingstilbud og volum Helse sør-øst har etterspurt i anskaffelsen innen rehabilitering. Dagens rehabiliteringstilbud hos private leverandører i Helse sør-øst er skjevt fordelt, med en større andel i tidligere Helse øst enn i Helse sør. I den nye anskaffelsen forsøker helseregionen å fordele tilbudene noe bedre geografisk. Som representanten er inne på i sitt spørsmål, kan nærhet til rehabilitering ha sammenheng med bruk av tilbud. Derfor er dette en viktig utvikling. Videre henviser primærhelsetjenesten de fleste pasienter til rehabiliteringsopphold i spesialisthelsetjenesten. Regional koordinerende enhet ved Sunnaas sykehus vurderer og prioriterer søknadene i tråd med pasientrettighetsloven, prioriteringsforskriften og aktuelle prioriteringsveiledere. Koordinerende enhet etterstreber at legene foretar mest mulig enhetlige rettighetsvurderinger og prioriteringer for å oppnå likeverdig behandling av henvisningene. Fagplanen i Helse sør-øst legger også grunnlaget for behandlingstilbudet i sykehusene. Denne planen legger bl.a. vekt på behovet for å styrke rehabilitering i tidlig fase etter sykdom eller skade. For eksempel gir det bedre resultater når rehabiliteringen av pasienter med hjerneslag starter allerede på slagposten, samtidig med at pasienten også får annen behandling. Regjeringens mål er en felles helsetjeneste med høy kvalitet og oppfølging på tvers av sykehus og kommuner, og også godt samarbeid med både ideelle og private aktører. Innen rehabilitering er nært samarbeid om sømløse overganger, slik at ingen blir kasteballer mellom sykehus og kommuner, spesielt viktig.

Møte onsdag den 19. november 2025 kl. 10

33:56]: Kompetanse er helt avgjørende for at vi skal ha gode helsetjenester, og jeg er ikke enig i at kompetansen bygges ned, snarere tvert imot. Det at vi har en velfungerende konkurranse, at det er åpenhet, og at det er de beste tilbyderne som får levere sine tjenester til fellesskapet, betalt av skattebetalerne, er et viktig prinsipp. Alternativet ville jo vært at private aktører nærmest hadde evigvarende avtaler med det offentlige, og det tror jeg ikke ville stått seg med tanke på det regelverket vi har, og heller ikke de prinsippene vi har om at det er de beste tilbyderne som skal nå opp. Da er det dessverre sånn at når det er levert anbud som langt overstiger det som er behovet – selv om en her legger opp til et behov der flere enn i dag skal få hjelp fra private aktører, og det bygges opp kompetanse i det offentlige – vil noen få en kontrakt og andre ikke få en kontrakt. For dem som ikke får den kontrakten, forstår jeg at det er en krevende situasjon.

Møte onsdag den 19. november 2025 kl. 10

32:13]: Takk for oppfølgingsspørsmålet. Som jeg sa i det første svaret, er det ikke riktig at kapasiteten bygges ned. Med den anskaffelsen som Helse sør-øst nå har gjort, vil flere enn i dag få tilbud om rehabilitering i private institusjoner. I tillegg til det bygges kapasiteten opp i offentlig regi. Det har vært en faglig utvikling på dette feltet over tid der mer har blitt dagbehandling, mer har blitt poliklinisk behandling, og flere får hjelp og støtte hjemme eller andre steder. Noe av det Riksrevisjonen har tatt opp og vært veldig tydelig på, er at til tross for stor faglig utvikling på rehabiliteringsfeltet har de regionale helseforetakene i stor grad hatt avtaler basert på tidligere framskrivninger eller tidligere faglige vurderinger. Når vi bruker milliarder av kroner, skattebetalernes penger, på å kjøpe privat kapasitet, som jeg er for at vi skal gjøre, er det også viktig at vi følger med i den faglige utviklingen og får mest mulig ut av hver skattekrone.

Møte onsdag den 19. november 2025 kl. 10

29:13]: La meg først få takke for spørsmålet. I spørsmålet tar representanten Krokeide opp avtalen Unicare Steffensrud ble tildelt i 2023. Denne avtalen er innen helse og arbeid og har en varighet ut 2026. Dette er en annen, og mindre, anskaffelse enn den Helse sør-øst RHF tildelte i oktober 2025. I rehabiliteringsanskaffelsen i 2025 kom det inn tilbud fra 25 ulike tilbydere. Disse tilbudene utgjorde samlet nesten det dobbelte av det Helse sør-øst RHF har etterspurt. Det innebærer dessverre at ikke alle tilbydere tildeles avtale. Helse sør-øst RHF har gjennom den siste anskaffelsen og de nye, planlagte anskaffelsene lagt til rette for at flere pasienter enn i dag kan få behandling hos private leverandører. I tillegg har sykehusene i oppdrag å øke rehabilitering i tidlig fase. Derfor planlegges det faktisk for økt kapasitet innen rehabiliteringsfeltet i Helse sør-øst, ikke mindre kapasitet. Helse sør-øst og de andre regionale helseforetakene som gjør anskaffelser fra private, er forpliktet til å bruke anbud og akseptere de beste tilbudene. Slik er reglene. Helse sør-øst og andre deler av offentlig sektor må følge loven om offentlige anskaffelser og anskaffelsesforskriften. Formålet med dette regelverket er å sikre effektiv ressursbruk og tillit til det offentlige innkjøpssystemet gjennom prinsipper om konkurranse, likebehandling og åpenhet. Jeg har stor forståelse for at det er veldig krevende når en institusjon som har hatt avtale, ikke får videreført den avtalen. Etter informasjonen departementet har mottatt, vil imidlertid alle fagområdene som Unicare Steffensrud har i dagens avtale, bli videreført også i den nye anskaffelsen. Pasientene vil derfor fortsatt få gode tilbud, men altså hos andre leverandører. Unicare Steffensrud har avtale fram til 30. juni 2026.

Møte onsdag den 12. november 2025 kl. 10

22:29]: Det er ikke anslagene som legger grunnlaget for om det investeres i boligbygging eller ikke. Det er helt andre faktorer. Anslagene er den beste vurderingen av hva en tror blir utfallet, og som sagt: Noen ganger vil de anslagene være for optimistiske og andre ganger for pessimistiske, og det gjelder egentlig uansett hvilket fagmiljø en spør. Det er ingen som kan spå med sikkerhet om framtiden, men det er likevel bred politisk enighet om at vi skal la fagfolkene gjøre anslagene, og så får politikere deretter fatte beslutninger om rammebetingelser, om budsjettprioriteringer og om finanspolitikken. Jeg skulle gjerne svare på hva regjeringen gjør for å legge til rette for mer boligbygging, men det spørsmålet bør først og fremst stilles til kommunalministeren. Målet om igangsettelse av 130 000 flere boliger er ambisiøst, det ligger fast, og der vil det være en bred portefølje av tiltak som er viktige. Det å avbyråkratisere saksbehandlingsprosesser og digitalisere prosesser, og at kommunene kan regulere mer raskere, er selvfølgelig viktig. Det aller viktigste er likevel å holde orden i norsk økonomi – holde ledigheten lav og få prisveksten ned – slik at rentene etter hvert kan settes ned av Norges Bank. Det får opp investeringene.

Møte onsdag den 12. november 2025 kl. 10

20:36]: Representanten vet godt at Finansdepartementets anslag for norsk økonomi utarbeides av embetsverket alene, og det skjer ingen form for påvirkning fra politisk ledelse på det. Målet med disse anslagene er å gi en best mulig faglig og forventningsriktig beskrivelse av utsiktene for norsk økonomi, til beste for planleggingsformål. Så er det riktig at anslagene ikke alltid treffer, og det har vi også vært helt tydelige på, senest beskrevet i revidert nasjonalbudsjett i 2025. La meg likevel understreke at også Norges Bank og Statistisk sentralbyrå har vært nødt til å justere anslagene sine i takt med at foreløpige tall har indikert lavere investeringer enn tidligere ventet. En årsak til de anslagene som har vært, har også vært at boliginvesteringene har falt mer enn hva modellerte empiriske sammenhenger tilsier. Vi ser også at boliginvesteringene har utviklet seg svakere enn hva ledende indikatorer kunne tilsi. Sånn vil det alltid være: Noen ganger treffer anslagene, noen ganger er de for optimistiske, noen ganger er de for pessimistiske – men det er altså det de beste fagfolkene kan legge til grunn, og så får politikere fatte beslutninger deretter.

Møte onsdag den 12. november 2025 kl. 10

17:16]: Takk for spørsmålet. Først vil jeg si at anslagene regjeringen legger til grunn, reflekterer fagfolkene i Finansdepartementets beste skjønn og vurderinger. Der tegnes det et bilde av at veksten i økonomien både i år og neste år blir klart høyere enn den har vært de siste årene, at prisveksten kan komme videre ned, at den registrerte ledigheten holder seg lav, og at folk får bedre kjøpekraft. Det må vi vel i sum si er en veldig positiv utvikling. Også for boliginvesteringene er det anslått en bedring, og disse anslagene innebærer at boliginvesteringene neste år vil begynne å vokse igjen, etter å ha avtatt betydelig siden 2022. Ser en på anslagene fra ulike prognosemiljøer, spås det fra de fleste et omslag i boligbyggingen i løpet av de neste par årene. Grunnlaget for et omslag er todelt. For det første er det rimelig at høy reallønnsvekst for husholdningene, kombinert med rentekuttene som så langt er kommet fra Norges Bank og en forhåpentligvis gradvis videre rentenedgang, vil kunne stimulere til økt etterspørsel etter nye boliger. Dernest, for det andre, viser løpende tall at nedgangen i nyboligsalg og igangsetting er over, og at en viss bedring har startet. Både salget og igangsettingen av nye boliger har vært høyere enn i samme periode i fjor, og de foreløpige nasjonalregnskapstallene viser at boliginvesteringene har økt i første halvår. Videre rapporterer bygge- og anleggsbedriftene i Norges Banks regionale nettverk om høyere aktivitet i tredje kvartal, og de ser også for seg ytterligere oppgang i fjerde kvartal. Til sist må jeg minne om at tosifret vekst kanskje er mindre enn det høres ut som, ettersom denne oppgangen kommer fra et ganske lavt nivå. Antall igangsettingstillatelser har økt hittil i år, og det vil altså gjøre at selv om de ikke øker ytterligere fra nivået hittil i år, vil vi kunne få noe oppgang i boliginvesteringene neste år. For å oppsummere: Det skal altså ikke så veldig sterk vekst til for å oppnå det som er Finansdepartementets anslag.

Møte onsdag den 12. november 2025 kl. 10

15:32]: Jeg forstår ikke hva det skal være godt for, for det viktigste må jo være at pasientene får raskere helsehjelp, og nå har altså ventetidene gått ned med 17 dager det siste året. Det er bedre tall nå enn da denne regjeringen tiltrådte. Det er nesten 50 000 færre i helsekø, og vi ser at tiden det tar å få behandling, er på vei nedover. Partnerskapet virker, arbeidstakerne slutter seg til dette, og arbeidsgiverne slutter seg til dette. Vi følger det opp måned for måned og legger hver eneste måned ut tall på Helsedepartementets nettsider basert på offisielle tall fra FHI. Dette er et av de aller viktigste prosjektene for denne regjeringen og for meg, og så lenge vi ser at ventetidene jevnt og trutt går nedover, mener jeg det ville vært litt feil om jeg skulle gå inn og overstyre hvilke tiltak en velger der ute. Dette vil være tiltak fra alt fra utvidete åpningstider ved poliklinikkene, bedre ansvars- og oppgavedeling, mer bruk av KI-teknologi og fjerning av tidstyver til mer bruk av privat kapasitet. Jeg har tillit til at våre lokale sykehus velger de tiltakene som er best, og hvis det er hensiktsmessig å kjøpe mer privat kapasitet, må de gjerne gjøre det.

Møte onsdag den 12. november 2025 kl. 10

14:16]: Som jeg har svart mange ganger i denne salen, vil de regionale helseforetakene i år kjøpe tjenester fra private for godt over 18 mrd. kr. Jeg er ganske sikker på at vi nå nærmer oss rekordhøye nivåer, og for min del må de gjerne kjøpe mer hvis de mener at det er hensiktsmessig. Det viktigste for meg er at pasientene får raskere helsehjelp, og da må vi ha en sterk offentlig helsetjeneste i bunnen. Jeg synes imidlertid det er veldig positivt at vi også samarbeider med både ideelle og private, så lenge det er offentlig styrt, finansiert og organisert. Representanten viste til noen tilfeller med veldig lange ventetider. Vi har fritt sykehusvalg i Norge. Det er en rettighet Arbeiderparti-regjeringen innførte for 25 år siden. Jeg mener at vi bør styrke den rettigheten, og den innebærer at en kan velge behandling fritt mellom offentlige sykehus og private sykehus som har avtale med det offentlige. Jeg kan også vise til eksempler fra Kvinneklinikken her i Oslo, hvor jeg mener å ha hørt at ventetiden for operasjoner for urinlekkasje er halvert i løpet av det siste året. Det er veldig positivt, men ventetidene må videre nedover.

Møte onsdag den 12. november 2025 kl. 10

10:11]: Takk for spørsmålet. La meg være veldig tydelig på at jeg ikke har noe behov for å forsvare det, fordi jeg mener det er for lenge å vente. Det spørsmålet representanten tar opp, er veldig viktig, nemlig hvordan vi kan følge opp kvinner og kvinnehelse bedre – og i dette tilfellet da særlig kvinners helse etter fødsel. Dette er et tema vi tar på stort alvor. I mai 2024 lanserte vi Ventetidsløftet sammen med partene i arbeidslivet – arbeidsgiverne både i offentlig og i privat sektor og de største arbeidstakerorganisasjonene – og helseforetakene. Målet var å snu trenden med økende ventetider og sørge for en markant nedgang i ventetider. Dette arbeidet har gitt effekter. Fra juni i år har de regionale helseforetakene samlet oppnådd målet om ventetider som er like eller under nivået i 2019, altså før pandemien. I denne stortingsperioden kommer vi til å øke kravene. Jeg har allerede varslet at vi vil stille styringsmål om å redusere ventetidene for påbegynt helsehjelp hvert eneste år, og vi skal også ha ventetidene for videre utredning og behandling markant ned. Det skylder vi pasientene våre. Tall fra de regionale helseforetakene viser at ventetider for påbegynt helsehjelp innen kvinnesykdommer og elektiv fødselshjelp var mellom 56 og 77 dager i første tertial. Det er riktig at det for enkelte lidelser er betydelig lengre ventetid til videre utredning og behandling, og derfor fortsetter dette arbeidet med uforminsket styrke. Et annet arbeid som fortsetter med uforminsket styrke, er å gjennomføre kvinnehelsestrategien. I tillegg til det arbeider vi med å redusere ventetidene for alle, men vi skal også, som vi har diskutert tidligere i salen i dag, tilby bedre hjelp til kvinner med plager i overgangsalderen, og vi skal nå sikre at kvinnehelseperspektivet gjennomsyrer hele helsetjenesten, med bedre kunnskap om kvinners helse. Jeg vil også legge til, siden jeg ikke rakk det tidligere i dag, at vi arbeider for tidlig og riktig diagnose og ikke minst bedre behandling av andre veldig viktige kvinnesykdommer som mange opplever, som endometriose, adenomyose og ikke minst lipødem. Her er det mange tiltak på gang. Det er viktig for oss at kvinner skal ha god og trygg oppfølging i tiden etter fødsel. I tillegg til de konkrete tiltakene for å følge opp kvinnehelsestrategien jeg nå viste til, vil jeg også vise til at jeg har lagt fram en liste med ti grep for bedre fødselsomsorg. Denne listen er en oppfølging av møte med mange brukerorganisasjoner, der det kom innspill om hva som kan gjøres for å forbedre fødselsomsorgen. Et helt konkret innspill vi fikk i dette møtet, var at anbefalingene om behandling av underlivsskader etter fødsel ikke var gode nok, særlig rifter grad 1 og grad 2. Derfor har jeg allerede gitt Helsedirektoratet i oppdrag å gjøre en faglig oppdatering av disse rådene i forbindelse med revideringen av retningslinjer om fødselsomsorg og barselomsorg. Regjeringen prioriterer absolutt kvinnehelse for å sikre likeverdige helsetjenester, og vi arbeider målrettet og systematisk for å styrke kvinners helse.

Møte onsdag den 12. november 2025 kl. 10

09:35]: Svaret på det er ja. Jeg synes det høres fornuftig ut.

Møte onsdag den 12. november 2025 kl. 10

07:22]: Ja, som sagt ligger ansvaret for nasjonal dimensjonering av LIS1-stillinger fast i den sentrale helseforvaltningen. Jeg kan også legge til at vi har bedt de regionale helseforetakene, RHF-ene, om å utarbeide tallgrunnlag for utvikling av personell, kompetanseutvikling, utdanning og også en nasjonal oversikt over behov for legespesialister. Dette har RHF-ene kommet langt i å utvikle. Den framskrivingen RHF-ene selv gjør av behovet for nye ressurser framover, vil selvfølgelig bli viktig framover, for å sikre at vi har en god nok dimensjonering av tilbudet. Jeg kan også bare legge til at det har vært gjort andre endringer i denne ordningen de siste tiårene og de siste årene. Regjeringen er også åpen for å diskutere videreutvikling av LIS-ordningen og om det er forhold ved den som kan forsterkes og forbedres også i årene framover, for å sikre at unge leger kommer i spesialisering, og andre også.

Møte onsdag den 12. november 2025 kl. 10

03:42]: La meg først si at jeg er stolt over at Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering tok ansvar for å øke antallet LIS1-stilllinger. Jeg vet at representanten har et sterkt engasjement for dette, ikke minst med sin fagbakgrunn. I 2020 lå antallet LIS1-stillinger stabilt på 950 stillinger, og i dag har vi 1 219 stillinger. Dette viser at det har vært en forholdsvis betydelig økning på forholdsvis kort tid. Det er viktig, for det handler om å rekruttere framtidens kompetanse og arbeidskraft og å være attraktive arbeidsgivere. Det er viktig å fastslå at ansvaret for nasjonal dimensjonering av LISl-stillinger ligger fast i den sentrale helseforvaltningen. Endringen regjeringen nå foreslår, innebærer kun en teknisk flytting av midler til de regionale helseforetakene, fra særskilte tilskudd til basisbevilgning. Særskilte tilskudd brukes til å finansiere tiltak der midler skal fordeles mellom regionene med en annen fordelingsnøkkel enn den som gjelder for de regionale helseforetakenes basisbevilgning, eller hvor tiltaket er av en midlertidig karakter. Over tid mener vi at det er nødvendig teknisk å flytte varige tilskudd inn i de ordinære basisbevilgningene, bl.a. for å forhindre at inntektsmodellen undergraves ved at posten med særskilte tilskudd blir uforholdsmessig stor. Det kan også oppstå en feilaktig oppfatning utad om at regjeringen må øremerke midler for å styre aktivitet og prioriteringer i sektoren – det må vi altså ikke. Regjeringen foreslår derfor å flytte de varige tilskuddene til LISl-stillinger til basisbevilgningene. Dette har også sammenheng med at regjeringen fra 1. januar 2025 åpnet for at sykehus og kommuner i samarbeid kan opprette egne stillinger. Slike stillinger kommer i tillegg til dem som er nasjonalt fastsatt, og må opprettes innenfor egne budsjetter. Dette er utelukkende en teknisk flytting av midler. Regjeringens forslag fordrer at de regionale helseforetakene fordeler de nødvendige midlene til de nasjonalt fastsatte LISl-stillingene innenfor egen ramme. Som nevnt innledningsvis: Forslaget innebærer ikke en overføring av ansvaret for dimensjonering av stillinger. Mangel på legespesialister er en utfordring regjeringen tar alvorlig i sitt arbeid med å sikre en god felles helse- og omsorgstjeneste i Norge. LISl-ordningen, den første delen av legenes spesialistutdanning, gir legene en felles breddekompetanse i starten av spesialistutdanningen. Det er et veldig viktig bidrag i tjenestene – særlig i distriktene, vil jeg legge til. Derfor er jeg som sagt glad for at vi har klart å øke antallet LISl-stillinger de seneste årene, og at vi også har åpnet for at både sykehus og kommuner i samarbeid nå kan opprette egne stillinger innenfor egne budsjetter, der de ser at det er behov for det.

Møte onsdag den 12. november 2025 kl. 10

01:47]: Jeg er i stor grad enig i virkelighetsbeskrivelsen, og spesielt det som handler om at alle pasienter ved norske sykehus, i kommunehelsetjenesten, i eldreomsorgen – uansett hvor det jobber helsepersonell – skal være helt trygge på at helsepersonellet har autorisasjon, er kvalifisert til å gjøre den jobben de skal, og ikke har saker på seg. Det handler også om sikkerheten til de andre ansatte og til samfunnet for øvrig. De spørsmålene representanten reiser, er jo de samme spørsmålene vi stiller til Helsetilsynet. Hva er omfanget av dette? Hvordan kunne dette skje? Hvor har det gått galt? Har dette reelt sett også utfordret pasientsikkerheten? Kan det ha vært gjort feilbehandlinger, eller kan det ha skjedd ting som ikke skulle ha skjedd, knyttet til de personene dette gjelder? Her mener jeg at alle fakta må på bordet. Det skylder vi folk, og det er et ansvar vi selvfølgelig kommer til å ta. Jeg opplever også at Helsetilsynet tar dette på det største alvor. Det er jeg veldig glad for. Jeg tror også de opplever at vi er veldig på. Så får vi svare på alle de spørsmålene som kommer, når vi har den fulle oversikten.

Møte onsdag den 12. november 2025 kl. 10

59:33]: Jeg vil bare igjen understreke at saken er alvorlig, og med en gang vi ble gjort kjent med saken, tok vi umiddelbart grep. Helsetilsynet har også tatt grep. De har jobbet veldig grundig med dette og har sendt over sin foreløpige redegjørelse. De jobber nå som sagt med å gå igjennom samtlige av disse sakene. Jeg er helt enig med representanten i at hvis pasienters sikkerhet har blitt utfordret på noen som helst måte, må det selvfølgelig komme fram. Man må nå gå opp alle rutiner, alle systemer og all praksis, både for å forstå hvordan dette kunne skje, for å lære av de feilene som har skjedd, og for å sørge for at det ikke skjer igjen. Det er kanskje det viktigste. Dette har høy prioritet hos oss, og vi kommer til å følge det opp så lenge det er behov for det, og selvfølgelig svare på alle spørsmål i sakens anledning. Vi har foreløpig ikke alle fakta på bordet, rett og slett fordi Helsetilsynet nå gjennomgår samtlige av disse sakene. De jobber hurtig, men de skal også jobbe grundig. Derfor mener jeg det er viktig at de nå får mulighet til å gjøre dette på en ordentlig måte, og så får vi komme tilbake til andre spørsmål etter det.

Møte onsdag den 12. november 2025 kl. 10

55:28]: Takk for spørsmålet. Jeg er helt enig med representanten i at dette er en alvorlig sak. VG har, sammen med sine internasjonale samarbeidsorganisasjoner, avdekket at helsepersonell som har mistet autorisasjonen i andre land, fortsatt har autorisasjon i Norge. Da jeg ble varslet og gjort kjent med denne saken, tok jeg umiddelbart tre grep. For det første ba jeg Helsetilsynet om en fullstendig redegjørelse om hva som har gått galt, hvordan dette har utfordret pasientsikkerheten, om det kunne ha vært unngått, og hva tilsynet vil gjøre for å sikre at samme feil ikke gjentas. Denne saken viser også at det er behov for bedre samarbeid på tvers av landegrensene. Derfor har jeg tatt initiativ overfor både EU-kommissærene og våre nordiske og europeiske kollegaer til en dialog og en prosess om felles tiltak for bedre å ivareta pasientsikkerheten på tvers av landegrensene. Her mener jeg at vi i Europa må diskutere et felles legeautorisasjonsregister – det har vi nå som sagt nevnt for våre kollegaer – og økt åpenhet om autorisasjoner og tilbakefall. For det tredje kommer jeg til å følge opp Helsetilsynet veldig tett. Det gjør vi nå, og vi vil også se på og justere instruks og tildelingsbrev for neste år. Som jeg også sa tidligere: Hvis det skulle vise seg at det på noen som helst måte er behov for å endre regelverk, endre rutiner eller endre praksis, vil jeg, som ansvarlig i Helse- og omsorgsdepartementet, sikre at dette har høy prioritet. Vi mottok en redegjørelse fra Statens helsetilsyn den 31. oktober, og den viser alvoret i saken. Helsetilsynet har gjennomgått alle varsler i IMI-systemet tilbake til 2019 med søkerobot. Av totalt 17 232 varsler var det 548 personer med treff i helsepersonellregisteret, hvorav 204 personer det ikke er ført tilsyn med. Det var også uåpnede saker. Dette er selvfølgelig ikke akseptabelt. Fire innbefattet helsepersonell med norsk autorisasjon som tilsynet ikke hadde behandlet før. Helsetilsynet gjennomgår nå alle disse sakene for å se om det er grunnlag for videre tilsynsmessig oppfølging. Redegjørelsen reiser spørsmål om manglende eller ufullstendig tilsyn med helsepersonell som har tap av eller begrensninger i autorisasjonen fra andre land. Saken reiser videre spørsmål om tilsynene er hensiktsmessig organisert for komplekse oppdrag og risikohåndtering. Helsetilsynet ønsker derfor å supplere egen gjennomgang med en ekstern gjennomgang for å få råd om mer egnet arbeidsform og organisering. Jeg vil selvsagt følge nøye med på oppfølgingen tilsynet gjør, gjennom den fortløpende styringsdialogen vi har, og ser fram til å svare på alle de spørsmål Stortinget måtte ha om denne saken, både i spørretime, i interpellasjonsdebatt, som er på trappene, og gjennom skriftlige spørsmål og svar.

Møte onsdag den 12. november 2025 kl. 10

47:27]: Regjeringen har klart å stanse en mangeårig utvikling der det har blitt lagt ned mange døgnplasser. Jeg tror det ble lagt ned om lag 500 døgnplasser innenfor psykisk helsevern av den forrige regjeringen. Den nedbyggingen har vi stoppet, men jeg nøyer meg ikke med det – ambisjonsnivået er høyere, vi skal øke antallet døgnplasser igjen. Derfor har regjeringen bestilt denne utredningen fra de regionale helseforetakene. Den har vi nylig mottatt. Jeg har ikke selv gått gjennom dette ennå, men det skal jeg selvfølgelig gjøre snarest mulig. Jeg kan si i dag at vi allerede i oppdragsbrevene til sykehusene fra neste år kommer til å legge til grunn at de må øke kapasiteten i tråd med de prognosene og framskrivningene de har. Det tyder på at det er et ganske stort behov i årene framover. Det gjelder fram mot 2030, men også fram mot 2040. Det må rett og slett prioriteres. Da kan man enten gjøre det i egen regi, eller man kan kjøpe privat kapasitet for å sørge for at den kommer opp i antall døgnplasser. Det forutsetter jeg at skjer senest fra og med 2026.

Møte onsdag den 12. november 2025 kl. 10

45:29]: Takk for oppfølgingsspørsmålet, som også er viktig. Det er mange ting vi må gjøre samtidig. Det å bygge ut lavterskeltilbud i alle landets kommuner vet vi er viktig, for en del psykiske utfordringer kan behandles tidlig – de kan forebygges, slik at vi unngår at det blir psykiske lidelser med diagnoser det kan ta årevis å komme seg ut av. Det er noe vi styrker gjennom opptrappingsplanen for psykisk helse. Nå er det vel – tror jeg – om lag 70 pst. pluss av kommunene som har lavterskeltilbud, ikke alle. Her må vi se på hvordan vi kan sørge for at disse ressursene kommer fram, slik at dette etableres. Dernest er det for unge spesielt helt avgjørende med kortere ventetider. Det at vi har fått ned ventetidene såpass markant i psykisk helsevern for barn og unge – og for øvrig også for voksne – det siste året, mener jeg er veldig godt nytt for de unge. Så mener jeg vi skal jobbe mer med å ta i bruk såkalte én-vei-inn-løsninger, der spesialisthelsetjeneste og kommunehelsetjeneste vurderer henvisninger sammen. Det gjør at flere får riktig hjelp på riktig sted, færre avvises, og vi kan starte hjelpen tidligere. Dette ruller vi nå ut.

Møte onsdag den 12. november 2025 kl. 10

41:32]: Takk for et godt og viktig spørsmål. Psykisk helsevern for barn og unge skiller seg noe fra andre tjenesteområder i spesialisthelsetjenesten ved at behandlingen i all hovedsak gis ved poliklinisk eller ambulant oppfølging – det er faktisk så mye som rundt 97 pst. dette gjelder for. Det er også bred faglig enighet om at barn og unge ikke skal legges inn på sykehus dersom det kan unngås. Døgnbehandling gis først og fremst når andre alternativer ikke lykkes, eller når andre alternativer ikke er mulig, f.eks. hvis det er helt akutte tilstander. Det kan være hendelser som selvmordsfare, det kan være spiseforstyrrelser ved livstruende lav vekt, eller det kan være psykoselidelser eller psykoselignende lidelser. For barn og unge har det vært en utvikling hvor hjemmesykehus, dagbehandling eller ambulant oppfølging bidrar til at barn og unge med moderat til alvorlig psykisk lidelse nettopp kan motta behandling mens de bor hjemme. Det har altså vært en villet faglig utvikling og sannsynligvis i stort også en helt riktig faglig utvikling. Akuttberedskapen innen psykisk helsevern for barn og unge skal som for andre tjenesteområder i spesialisthelsetjenesten være tilgjengelig med tilstrekkelig faglig bredde og kapasitet 24-7. Med en relativt lav andel av barn og unge som vurderes å ha behov for nettopp et døgntilbud, vil det kunne være noe lavere belegg i kortere eller lengre perioder, men det trenger ikke være et argument for at kapasiteten skal bygges ned. Det er som sagt en kombinasjon med faglig konsensus om å søke å unngå innleggelse av barn og unge så langt som mulig. I sum bidrar dette til at belegget er noe lavere for dette tjenesteområdet enn for psykisk helsevern for voksne. Det jeg forsøker å si, er at det ikke nødvendigvis betyr at det vi nå diskuterer, er et problem. Statistisk sentralbyrå utarbeider to indikatorer for beleggsprosent, hvor den ene antar at alle plasser er tilgjengelig alle dager i året – det er OECDs definisjon – mens den andre tar hensyn til lavere kapasitet i ulike deler av året på grunn av ferier o.l. – det er SSBs definisjon. Helsemyndighetene legger sistnevnte definisjon til grunn da den vurderes som mer realistisk da den tar hensyn til f.eks. lavere bemanning i ferier o.l. For landet samlet var beleggsprosenten i 2024 for psykisk helsevern for barn og unge 79 pst. med SSBs definisjon, mens den var 69 pst. med OECDs definisjon. Tallet på døgnplasser i psykisk helsevern for barn og unge har over tid hold seg relativt stabilt. I tråd med de faglige framskrivningene pågår det nå en styrking av døgntjenestene i psykisk helsevern i flere regioner. Barn og unges psykiske helse er et hovedområde i regjeringens opptrappingsplan for psykisk helse. Vi vil gjennom årlig rapportering følge med på utviklingen når det gjelder både å styrke lavterskeltilbud i alle landets kommuner, bedre poliklinisk oppfølging samt spesialisert behandling av barn og unge med de mest alvorlige psykiske lidelsene, herunder utviklingen i antallet døgnplasser.

Møte onsdag den 12. november 2025 kl. 10

39:33]: Vi må rett og slett bare forholde oss til helseforetakslovgivningen Stortinget har besluttet, som altså innebærer at det er helseforetaket som har ansvaret for sine ansatte. Det er ikke Stortinget eller regjeringen som har arbeidsgiveransvaret for den enkelte ansatte. Det vi i hvert fall må unngå, er en ansvarspulverisering hvor alle har ansvaret for alt, for da har plutselig ingen ansvaret for noe. Så lenge vi har denne modellen, vil jeg stå veldig fast ved at den må få virke, og at det er de lokale lederne som her må ta ansvar for å finne gode løsninger sammen med sine ansatte. Jeg har ingen grunn til å tro at det ikke er vilje til det. Snarere tvert imot opplever jeg at den lokale ledelsen tar dette på alvor og er opptatt av å finne gode løsninger sammen med sine ansatte. Jeg tror alle arbeidsgivere ønsker at de ansatte skal trives, blomstre, ha det godt og være i tjenesten. Det er et felles ambisjonsnivå. Så til spørsmålet om utskrivningsklare pasienter: Det er en utfordring flere steder. Kommunene har et klart og tydelig ansvar, og det forutsetter jeg at de tar.

Møte onsdag den 12. november 2025 kl. 10

37:43]: Her er det viktig å se på alle tallene, inklusiv turnovertallene, på både dem som slutter, og dem som begynner. Hvis det er sånn at erfarne leger og sykepleiere slutter og det begynner mindre erfarne leger og sykepleiere, kan det være en utfordring. Det betyr ikke nødvendigvis at det gis dårligere helsehjelp, men det er i hvert fall noe en bør følge veldig nøye med på. Jeg mener at vi alltid skal lytte til de tilbakemeldingene som kommer fra fagfolkene. Hvis arbeidsbelastningen er for stor, hvis det er noe i arbeidsmiljøet som gjør at en ikke ønsker å jobbe der, er det et lederansvar å ta tak i det. Det lederansvaret ligger først og fremst til det lokale sykehuset og det lokale helseforetaket, men det er også et lederansvar alle har, på alle nivåer – også jeg. Det er litt vanskelig her og nå å gå inn og si hva som skal til i enkeltavdelinger på enkeltsykehus. Der må jeg nesten ha tillit til at de lokale lederne finner så gode tiltak de kan. Vi merker oss den situasjonen som er, og følger den, og hvis det skulle være behov for mer innsats også fra oss, vil vi selvfølgelig vurdere det.

Møte onsdag den 12. november 2025 kl. 10

34:24]: Takk for spørsmålet. En hovedprioritet på helseområdet er å sikre tilstrekkelig helsepersonell, slik at vi kan gi gode og trygge helsetjenester til hele befolkningen – i hele landet. Det gjelder selvsagt også ved UNN Harstad. Den aktuelle situasjonen ved dette sykehuset er nylig tatt opp av representanten Eilertsen i flere skriftlige spørsmål. Som jeg har omtalt i svarbrev, har det vært en utfordrende situasjon ved det aktuelle sykehuset over noe tid. Det har bl.a. sammenheng med et høyt antall utskrivningsklare pasienter. Sykehuset har selv opplyst at utviklingen utfordrer sengekapasitet og drift, og de har bekreftet at dette kan ha bidratt til økt arbeidspress og merarbeid for ansatte. Det mener jeg vi selvsagt skal ta på alvor. Jeg har fått opplyst at noen av dem som har sagt opp sine stillinger, skal ha startet ved andre seksjoner ved samme sykehus, og at det også har blitt ansatt nye medarbeidere. For ordens skyld: Jeg tror det har sluttet 19 ansatte ved de nevnte sengepostene siden mai i år, og i samme periode har det blitt ansatt 15 nye. Det hører også med til bildet. Å sikre et godt arbeidsmiljø er helt avgjørende for å sikre tilstrekkelig faglig kapasitet, og dette er et ansvar som ligger til ledelsen i helseforetaket. Jeg legger til grunn at de selvfølgelig følger opp dette på en god måte lokalt, at behovet for særskilte tiltak for å sikre forsvarlig drift vurderes, og at det settes inn tiltak hvis det viser seg nødvendig. Her vil jeg understreke viktigheten av et godt samarbeid med tillitsvalgte og verneombud. Det er veldig viktig å lytte til bekymringer fra de ansatte. Når de rapporterer om høy arbeidsbelastning og utfordringer med arbeidsmiljøet, er det leders viktige oppgave å lytte til det og forsøke å finne gode løsninger sammen med fagfolkene sine. Derfor vil jeg også i denne sammenhengen vise til at vi fra regjeringens side er veldig opptatt av å beholde kvalifisert personell i helsetjenesten vår, og at medarbeiderne i sykehusene skal ha gode arbeidsvilkår. Det understrekes til stadighet i oppdragsbrevene til sykehusene. Jeg vil gjøre det også neste år. Dette er også bakteppet for at regjeringen har igangsatt arbeid med en helsepersonellplan som skal strekke seg fram mot 2040. Jeg håper og tror at Fremskrittspartiet vil bidra her, for jeg tror også Fremskrittspartiet kan ha gode forslag til hva vi sammen kan gjøre framover. Jeg håper også at vi kan få et bredt politisk flertall i Stortinget for gode personelltiltak som står seg over mange år.

Møte onsdag den 12. november 2025 kl. 10

32:27]: Vi baserer ikke prioriteringene i tannhelsepolitikken på hvem som er velgergrupper. Vi prioriterer det etter faglige og politiske vurderinger av hva som er mulig å få til. Jeg tror ikke representanten skal si at alle opptil 28 år som nå får sterkt rabatterte tannhelsetjenester, har friske tenner. Jeg nevnte f.eks. et tiltakende problem med syreskader blant en del unge, og det er også andre som har alvorlige problemer, og som har dårlig økonomi til å finansiere dette selv. Det er ikke sånn at disse pengene forsvinner, de går jo til at brede, store lag av befolkningen får rimeligere tannhelsetjenester. Vi har valgt å bruke penger på det framfor mange andre formål. Vi er klar over at det er en kapasitetsutfordring. Det er viktig at fylkeskommunene har god kapasitet. Som jeg sa: Hvis de kan muliggjøre mer kjøp av privat kapasitet for å øke kapasiteten, kan det være positivt. Vi har også flere ordninger som skal støtte opp under tannhelsefeltet. Den ordningen representanten viser til, er en ganske skjønnsmessig vurdering, og det er en vurdering det i forslaget til statsbudsjett er redegjort for hvorfor er gjort.

Møte onsdag den 12. november 2025 kl. 10

30:16]: Som jeg sa, er fylkeskommunene styrket for å øke kapasiteten, ansette flere og kunne ta ned etterslepet. Igjen, som jeg nevnte: For enkelte av pasientgruppene som representanten viser til, har etterslepet faktisk gått noe ned fra 2023 til 2024. Det er også et politisk spørsmål hvem man skal prioritere. Jeg ser at det er ulike argumenter for om man bør prioritere de unge, de eldre eller alle, og dette er også noe vi ba tannhelseutvalget om å utrede. Jeg mener at når vi nå går i retning av å utvikle og videreutvikle tannhelsetjenestene våre, bør det være basert på faglige argumenter. Jeg må også si at jeg har møtt flere tannleger som er veldig positive til nettopp at vi har satset på de unge. De vektlegger f.eks. argumenter som at de unge bør få gode vaner for hele livet. Tannlegen er jo gratis for de yngste, og det at man får sterkt rabatterte tannhelsetjenester inn i voksenlivet, bidrar til gode rutiner tidlig, noe som kan forebygge. Vi ser også at økende syreskader er et stort problem blant de unge. Det kan da forebygges og behandles bedre tidlig. Her har vi gjort det vi mener har vært riktig.

Møte onsdag den 12. november 2025 kl. 10

26:22]: Takk for nok et godt spørsmål. Dette er også et veldig viktig tema, for det handler om hvordan vi bruker ressursene på en best mulig måte, så jeg vil gjerne svare på spørsmålet. Fylkeskommunen skal gjennom den offentlige tannhelsetjenesten organisere forebyggende tiltak for hele befolkningen og gi et regelmessig og oppsøkende tilbud om tannhelsetjenester til grupper i lovens § 1-3 første ledd. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at etterslepet i den offentlige tannhelsetjenesten har økt fra 155 401 personer i 2021 til 198 203 personer i 2024. Etterslep defineres da som personer som ikke er innkalt til planlagt tid. Selv om statistikken viser et etterslep, er det viktig å nyansere bildet noe. Det følger av forarbeidene til tannhelseloven at fylkeskommunenes plikt til oppsøkende virksomhet overfor pasientgruppen 21–28 år ikke består i faktisk å kalle inn personer i disse aldersgruppene. Det er de selv som skal oppsøke tjenesten ved behov. Det er slått fast i diverse proposisjoner for Stortinget. Unge voksne bør kanskje derfor ikke regnes som en del av dette etterslepet, definert som personer som ikke er innkalt planlagt tid. Gruppen 21–24 år utgjorde 18 853 personer av det samlede etterslepet i 2024, og siden rettigheten for personer i gruppen 25–28 år er ny, har vi ikke tall for disse årskullene for 2024. Det er i hvert fall en liten nyanse der. For flere av de prioriterte gruppene representanten Abrahamsen trekker fram, som eldre i institusjonspleie og psykisk utviklingshemmede over 18 år, har etterslepet faktisk gått noe ned fra 2023 til 2024, og det er positivt. Med budsjettpartner SV styrket regjeringen tannhelsefeltet med over 1,4 mrd. kr i forrige stortingsperiode. Dette har gått til bl.a. å utvide tilbudet til nye grupper. Det har også gått til å styrke fylkeskommunenes rammetilskudd for å legge til rette for at flere som har rett til offentlig tannhelsetjeneste, får kunnskap om rettighetene sine, og det har gått til å ansette flere tannpleiere og til å bygge ut kapasiteten i tjenesten. Fylkeskommunene har mulighet til å inngå avtaler med private tannleger om å yte tjenester til prioriterte grupper. Det er opp til dem om de gjør det, men personlig mener jeg det er en god idé. Igjen: å bruke den kapasiteten som finnes. Det er viktig at fylkeskommunene jobber ut fra et faglig grunnlag der de prioriterer dem som trenger det mest, ut fra de ressursene de har. I juni 2025 ble Stortingets flertall enige om at det skal lages en egen stortingsmelding om tannhelsetjenesten på bakgrunn av NOU-en fra tannhelseutvalget, NOU 2024: 18 En universell tannhelsetjeneste. Det blir et veldig viktig arbeid for å sørge for god forankring i denne salen om veien videre for tannhelsefeltet, slik at vi, som jeg sa innledningsvis, sørger for å bruke ressursene på en best mulig måte også i årene framover.

Møte onsdag den 12. november 2025 kl. 10

24:27]: Jeg svarer gjerne på dette også. Avvisningsproblematikken er et helt annet spørsmål. Jeg vil bare være veldig tydelig på at jeg håper ikke representanten nå insinuerer at spesialistene i sykehusene våre ikke rettighetsvurderer pasientene på riktig måte, for det er litt det som ligger under dette spørsmålet. Jeg la også merke til at partiet Høyre insinuerte dette i valgkampen, og de fikk ganske kraftig svar på tiltale fra fagfolkene i helsetjenesten om at dette ikke er politikk, dette er faglige vurderinger som gjøres. Det er ikke fastlegene som skal vurdere om pasientene har rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten, det er det spesialistene i spesialisthelsetjenesten som skal gjøre. De gjør det helt uavhengig av hvilke bevilgninger vi gir dem, hvilke føringer vi gir dem, og hvilken kapasitet de har. De har kun én oppgave, og det er å vurdere: Skal denne pasienten behandles ved dette sykehuset, eller ikke. Hvis de kommer til at pasienten er henvist feil og skal ha behandling et annet sted, er det medisinskfaglige vurderinger og beslutninger, det er ikke politiske beslutninger. Det må vi også være litt forsiktige med å insinuere eller forsøke å insinuere.

Møte onsdag den 12. november 2025 kl. 10

22:17]: Takk for oppfølgingsspørsmålet. Det er selvfølgelig mitt ansvar at de regionale helseforetakene leverer på de oppdragene vi har gitt dem. Jeg tror ikke det er nok bare å fortsette å gi et oppdrag en ikke klarer å oppnå. Da er det som sagt tilbake til de tiltakene jeg sa, at vi må både følge godt opp de regionale helseforetakene, oftere stille spørsmål og følge med på dette gjennom året. Det er ikke tid i denne replikkvekslingen, men hadde vi hatt tid – det kan kanskje egne seg for et skriftlig spørsmål – kunne jeg gjerne informert Stortinget mer detaljert om hva de ulike sykehusene og helseforetakene nå setter inn av tiltak, for det settes inn mange tiltak over hele landet. Jeg vil også løfte dette inn i det partnerskapet vi har med Kreftforeningen, for å se på om vi kan bruke det til å finne og ta bort flaskehalser. Det kommer som sagt en ny faglig revisjon også av disse pakkeforløpene til neste år, der vi da vil vurdere forløpstidene. Som jeg sa innledningsvis: Dette er for dårlig, vi kan bedre enn dette, og vi skal få til bedre enn dette.

Møte onsdag den 12. november 2025 kl. 10

18:34]: Takk også for dette spørsmålet. Det er et mål at 70 pst. av pakkeforløpene skal gjennomføres innen standard forløpstid, men dessverre ser vi at ingen av de regionale helseforetakene har nådd dette målet første tertial i år. Jeg er enig med representanten i at pakkeforløpene har vært et godt grep for å sikre forutsigbarhet for pasienter og pårørende, og jeg kan også understreke at jeg på ingen måte er fornøyd med dette resultatet. Vi kan og skal bedre enn dette. Det er viktig å ha med seg at hensikten med pakkeforløpene ikke er at alt skal gå raskest mulig. Det viktigste er at man får best mulig behandling, og at flest mulig overlever. Vi ser også at overlevelsen øker, og det er veldig positivt. Vi må huske på at dette er et felt i rask utvikling, og jeg tror vi må erkjenne at noe av problemet er at fristene for forløpstid i pakkeforløpene ikke i tilstrekkelig grad fanger opp den utviklingen vi har, med mer omfattende diagnostikk og mer persontilpasset behandling. Kreftbehandling og kreftutredning har endret seg. Vi vet at det nå brukes lengre tid på utredning og diagnose enn tidligere fordi det er nødvendig for å kunne gi en riktig diagnose og riktig behandling. Hvis det er det beste for pasientene, må vi passe på at forløpsfristene i pakkeforløpene er tilpasset dette og ikke motsatt. Det viktigste er at folk får god behandling og god oppfølging. Dette mener jeg er et uttrykk for at det er et behov for en revisjon av tidsfristene i pakkeforløpene. Det har nå gått ti år, og vi må sikre at utviklingen med mer omfattende diagnostikk og persontilpasset behandling følges opp. Dette arbeidet er Helsedirektoratet allerede i gang med. De skal etter planen publisere reviderte pakkeforløp allerede tidlig neste år. Vi vet at det er flaskehalsproblematikk, noe som skyldes mangel på personell og utfordringer knyttet til diagnostikk og patologi, utstyr og operasjonskapasitet. De regionale helseforetakene melder nå at de jobber for å bedre rekruttering og øke kapasiteten innen diagnostikk og kirurgi. Jeg mener vi med fordel kan gjøre enda mer for å strømlinjeforme prosesser, samarbeide mer på tvers av helseforetakene, gjerne kjøpe privat kapasitet og ikke minst – det er kanskje det viktigste tiltaket – styrke kapasiteten i egen regi. Jeg stiller tydelige resultatkrav knyttet til pakkeforløp for kreft i de årlige oppdragsdokumentene. Med de tiltakene jeg her har omtalt, forventer jeg og forutsetter at dette vil bedre måloppnåelsen og gi pasientene god forutsigbarhet når det gjelder utredning og behandling for sin kreftsykdom. Vi kommer selvfølgelig til å følge med på at disse tallene bedres.

Møte onsdag den 12. november 2025 kl. 10

16:21]: Som sagt er det medisinskfaglige vurderinger som ligger til grunn for akkurat hvilken type behandling som skal gis, men i protokollen fra det nevnte foretaksmøtet 4. juli 2025, under foretaksform, listes det opp en lang rekke funksjoner som skal være i Mosjøen. Det inkluderer dagkirurgi innenfor ortopedi, urologisk dagkirurgi og poliklinikk, dagkirurgi innen plastikk-kirurgi og generell kirurgi, indremedisinsk poliklinikk med øyeblikkelig hjelp-funksjoner, døgnbasert slagalarm, nevrologisk og nevrofysiologisk poliklinikk, dialyse, kreft- og infusjonspoliklinikk, fødepoliklinikk, øyepoliklinikk, hudpoliklinikk og lysbehandling, og radiologi og laboratorietjenester. Det er en lang rekke funksjoner som skal være der, men igjen: Hvilke pasienter som skal ligge på hvilken sengepost, må nesten fagfolkene i tjenesten vurdere. Det som er sagt, er absolutt noe vi skal gjennomføre. Det er slått veldig tydelig fast i dette foretaksmøtet, og protokollen ligger tilgjengelig på Helsedepartementets nettsider. Nå ble dette behandlet i Vefsn kommunestyre for få dager siden, og jeg håper at alle nå får opp farten, sånn at dette kan etableres så fort som mulig. Jeg ville gjerne hatt det på plass før nyttår. Det ser vanskelig ut, men da må det i hvert fall komme på plass snarest neste år.

Møte onsdag den 12. november 2025 kl. 10

14:31]: Dette er jo medisinskfaglige spørsmål – hvilken behandling som skal gis, og hvor. Intermediære senger har noen egenskaper som gjør dem egnet for visse typer pasienter og visse typer behandlinger og oppfølginger, og det må det være fagfolkene i tjenestene som vurderer. Vi går ikke som politikere inn og definerer hvilke pasienter som skal ligge hvor og på hvilken avdeling, eller hvilken type forsvarlig helsehjelp de skal få. Det må vi ha tillit til at klinikerne vurderer. La meg bare igjen understreke viktigheten av å få dette på plass, for det er en del av en helhetlig og samlet løsning for Helgelandssykehuset. Strukturen på Helgeland har vært diskutert i sikkert 30 år, kanskje også mer. Nå har en fått på plass en permanent løsning, med to akuttsykehus, Sandnessjøen og Mo i Rana, og at vi har et Distriktsmedisinsk senter i Brønnøy. Det at vi skal ha gode helsetjenester også i Vefsn, i Mosjøen, bl.a. med mye elektiv behandling, men også med denne intermediære sengeposten, mener jeg er en så viktig del av helheten at dette må vi få på plass. Det fordrer at de partene som har ansvar for dette, finner løsninger, inklusive Vefsn kommune.

Møte onsdag den 12. november 2025 kl. 10

11:27]: Takk for spørsmålet. Det er riktig som representanten sier, at jeg i foretaksmøtet 4. juli i år ba Helse nord sørge for at Helgelandssykehuset sammen med Vefsn kommune utarbeider en forpliktende plan for etablering av en intermediær sengepost. Dette er forutsatt som et samarbeid mellom helseforetaket og kommunen. Jeg forutsatte videre at Helse nord skulle delfinansiere dette tilbudet gjennom rekrutterings- og samhandlingstilskuddet. Det er riktig som representanten referer til i sitt spørsmål, at jeg la til grunn at tilbudet kom på plass i løpet av inneværende år, og som jeg også sa, var det forutsatt tilslutning fra Vefsn kommune. Nå har jeg bedt Helse nord om en oppdatering om hvor saken står. Helse nord har informert om at det ble etablert en felles arbeidsgruppe mellom Vefsn kommune og Helgelandssykehuset etter sommerferien. Denne arbeidsgruppen har levert sin innstilling, og det er oversendt søknad om rekrutterings- og samhandlingsmidler til tildelingsutvalget. Jeg kan ikke forskuttere den prosessen, men jeg antar at det utvalget vil se på dette med positive øyne, rett og slett fordi vi har vært så tydelige i foretaksmøtet som vi har vært. Videre ble denne saken behandlet i kommunestyret i Vefsn den 5. november, altså for kort tid siden. Her sluttet Vefsn kommune seg til planen om etablering av den intermediære posten, forutsatt fullfinansiering gjennom rekrutterings- og samhandlingsmidler fra Helse nord. Styret i Helgelandssykehuset skal nå behandle prosjektet i sitt styremøte 24. november, og styret i Helse nord skal behandle prosjektet i sitt møte 18. desember. Jeg vil gjerne ha dette på plass så fort som mulig, men det forutsetter som sagt både at Vefsn kommune bidrar, og at Helgelandssykehuset og Helse nord bidrar. Iverksetting fordrer at det tas riktige beslutninger av de nevnte aktørene, og at alle bidrar med den finansieringen som er nødvendig for å få dette til. Så må vi ha respekt for at de formelle organene får nødvendig tid til å forankre arbeidet og fatte sine vedtak. Hvis det skulle være uenigheter om finansieringsløsninger – og det håper jeg at det ikke blir – er jeg bekymret for at det kan forsinke denne prosessen. Da må det i hvert fall avklares for at dette skal bli en langsiktig løsning. Vi har i hvert fall strukket oss langt for å få til denne løsningen. Jeg har vært der flere ganger selv, og jeg mener at dette er en god og riktig løsning for Helgelandssykehuset, at Vefsn kommune kommer til å ha en viktig rolle også framover, og at det å få på plass den intermediære sengeposten vil være et veldig viktig og konkret bidrag i så måte. Dette kommer jeg til å følge med på at faktisk skjer.

Møte onsdag den 12. november 2025 kl. 10

09:32]: For å svare helt konkret på det: Jeg legger til grunn at styret merker seg den debatten som har vært og uttalelsene fra både meg og andre, og også ser på dette som en del av vurderingen. Når vi nå – forhåpentligvis – skal gjennomføre en helsereform sammen, hvor vi skal se med friskt blikk på både styring, organisering og finansiering, mener jeg det er veldig viktig at vi også der løfter lokalsykehusdimensjonen. Enkelte oppgaver er det veldig gode faglige grunner til at bør ligge til de store akuttsykehusene, regionalsykehusene og universitetssykehusene, og det tror jeg også folk forstår og er enig i, men du verden hvor mange eksempler det er på tjenester det er bedre at vi desentraliserer: Vi får en aldrende befolkning, det vil være flere med sammensatte helseutfordringer, flere kronikere, flere som oppsøker tjenestene oftere, og de kan få vel så god hjelp der. Jeg vil ha et like sterkt engasjement framover for lokalsykehusene som for de store sykehusene. Vi trenger begge deler, og dette mener jeg vi sammen bør prøve å finne gode løsninger på framover, også i Stortinget.

Møte onsdag den 12. november 2025 kl. 10

07:23]: Akkurat hvor grensen går, er det litt vanskelig å svare helt konkret på. Det som jo er til vurdering her, er barseltilbudet, skadepoliklinikken i Nordfjord og Lærdal og elektiv ortopedi i Lærdal, altså planlagte behandlinger innenfor ortopedi, som for øvrig er et veldig godt fagmiljø. Alt det som er av indremedisinske funksjoner, alle de andre tjenestene som er på disse stedene, er ikke oppe til vurdering. Om dette er store eller små endringer – vel, tjenestestedene skal jo bestå. Som jeg sa i replikkvekslingen, og som jeg har uttalt tidligere, mener jeg at en i dette arbeidet også må se på om det er noe en kan styrke lokalsykehusene med. Nå skal Helse Førde få gjøre denne jobben grundig, og det var det jeg mente med at vi må puste med magen. Jeg synes det er viktig at fagfolkene lokalt først må få fortelle hva de mener, og så håper og tror jeg at man kommer til å finne noen klare og gode løsninger. Jeg er ganske sikker på at Helse Førde også har merket seg det store folkelige engasjementet som er og var – ikke minst på folkemøtet – og lytter til det.

Møte onsdag den 12. november 2025 kl. 10

03:06]: Takk for spørsmålet. Det er helt riktig, som representanten viser til, at jeg nylig har besøkt sykehusene i Sogn og Fjordane. Det var en stor glede å møte fremragende fagfolk, dyktige ledere og fornøyde pasienter og pårørende i både Førde, Nordfjordeid og Lærdal. Det var også et fantastisk folkemøte i Lærdal med over tusen frammøtte som virkelig brenner for lokalsykehuset sitt og engasjerer seg. Det er selve kjernen i demokratiet. Noe av det som gjør det inspirerende å være politiker, er nemlig at folk bryr seg og stiller opp. Jeg tror aldri jeg kommer til å glemme inntrykkene fra den turen. Jeg vil også si at det var veldig nyttige og givende møter med ledelse, tillitsvalgte, ansatte og verneombud, også fordi jeg der opplevde fagfolk, ledere og tillitsvalgte som hadde egne ideer til hva som kunne være god omstilling, tiltak som kunne gjennomføres, og ting som bør vurderes. Jeg opplevde det som veldig, veldig konstruktivt. Som alle vet, pågår det et arbeid i Helse Førde hvor det nå foretas en gjennomgang av noen tjenestetilbud og organiseringen av disse. Dette er en oppfølging av det styremøtet som ble avholdt i Helse Førde 25. september. Helseforetaket er i en krevende situasjon, og i vurderingene ses det på ulike faglige forhold, personellmessige sider og økonomi. Det er viktig å understreke at det aller meste av det tilbudet som i dag er ved sykehusene i Nordfjordeid og Lærdal, ikke er til vurdering. La meg også fastslå tydelig, så tydelig jeg bare kan, at jeg på ingen måte mener at lokalsykehus er som museum. Det har jeg heller ikke uttalt eller ment. Tvert imot ser jeg på lokalsykehusene som viktige og verdifulle i vår felles helsetjeneste, og som noe vi skal bygge videre på også i tiden framover. Uttalelsen om at jeg ikke ønsker å være noen museumsvokter, handler om at vi ikke skal være fremmede for at det må skje noe utvikling og endring framover, også i sykehusene. For øvrig er museer utmerkede samfunnsinstitusjoner, så det er ikke noe galt med dem. Jeg merker meg at det i arbeidet som nå pågår, er lagt til grunn grundige vurderinger og at alle berørte interessenter involveres. For å svare helt konkret på spørsmålet: Ja, jeg vurderer at det er langt bedre at dette arbeidet skjer i lokal regi framfor gjennom et sentralt diktat fra Oslo. Jeg har stor respekt for at representanten mener noe annet, men her er vi altså ikke helt enige. Jeg legger til grunn at det vil gjøres gode og grundige vurderinger i det pågående arbeidet, og jeg vil også minne om at det foreløpig ikke er fattet noen beslutninger om endringer i Helse Førde. Det er helt klart at befolkningen skal sikres gode spesialisthelsetjenester også i tiden framover. La meg også si, siden jeg har noen sekunder igjen: Som jeg sa i dette ganske lange intervjuet i Nationen som representanten viser til, mener jeg at lokalsykehusene kan spille en veldig viktig rolle framover. Det vet representanten at jeg mener, for det har jeg også sagt mange ganger før. Jeg er veldig teknologioptimistisk, og jeg ser at en del av den nye teknologien vi nå får i sykehusene, gjør at oppgaver som kanskje var utenkelige å tilby ved et lokalsykehus før, nå kan tilbys ved lokalsykehusene. I den grad en skal diskutere flytting av oppgaver, bør en også diskutere hvilke oppgaver vi kan flytte til moderne, framoverlente lokalsykehus, som vi har masse av i dette landet.

Møte onsdag den 12. november 2025 kl. 10

01:02]: Vi har tall fra Teknisk beregningsutvalg som viser at veksten i sykehusbudsjettene har vært til dels betydelig større med denne regjeringen enn med den foregående, og de budsjettene vi nå snakker om, kompenserer altså fullt ut for demografien. Jeg tror at man i samtlige av de statsbudsjettene Fremskrittspartiet hadde ansvaret for i forrige periode, og i perioden før der igjen, ga kun 80 pst. kompensasjon for demografi. Vi har nå lagt om systemet, slik at det kompenseres 100 pst. for demografi. Vi kompenserer også fullt ut for kostnadsveksten og noe for aktivitet oppå der igjen. Vi bevilger allerede 238 mrd. kr til sykehusene. Det kan ikke bare handle om hvem som bevilger mest. Vi må også stille oss noen spørsmål: Får vi igjen det skattebetalerne betaler for? Er vi effektive nok? Har vi tilstrekkelig produktivitet? Bruker vi ressursene riktig? Det er folks penger vi forvalter, så jeg kommer ikke ukritisk bare til å foreslå økninger og økninger og økninger uten å være trygg på at dette brukes effektivt, og da må det bl.a. brukes på å få ventetidene ned. De er redusert med 17 dager det siste året, og de skal videre nedover.

Møte onsdag den 12. november 2025 kl. 10

58:59]: La meg først si at deler av denne beskrivelsen deler jeg, og jeg tror jeg sa noe som var ganske likt da jeg ble helse- og omsorgsminister. Jeg er enig med representanten i at jeg tror det er grunn til å si at økning i private behandlingsforsikringer er uttrykk for en uro for at velferdsstaten ikke leverer når den skal. Det mener jeg også, og jeg har sagt det flere ganger. Det er derfor det er så viktig at vi får ned ventetidene i vår felles helsetjeneste. Folk skal få behandling både i offentlige og i private sykehus. Det var en Arbeiderparti-regjering – for snart 25 år siden – som innførte fritt sykehusvalg, som gjør at alle som har rett til helsehjelp, kan velge å få behandling enten i offentlige sykehus eller i private sykehus som har avtale med det offentlige. Denne regjeringen har sagt at vi vil se på hvordan vi kan forsterke fritt sykehusvalg. Jeg har også sagt at vi vil se på hvordan vi nå kan vurdere mer langsiktige avtaler med private, slik at vi får brukt kompetansen og kapasiteten godt. Vi får se hva de endelige tallene blir, men for å si det sånn: Jeg tror ikke de offentlige sykehusene har kjøpt mindre privat kapasitet under denne regjeringen enn under den foregående. Dette jobbes det med hele tiden. Ventetidene skal videre nedover, og vi leverer resultater.

Møte onsdag den 12. november 2025 kl. 10

54:46]: Takk også for dette spørsmålet. La meg først si at velferdsstaten skal være den beste helseforsikringen vi har i Norge, og da må folk være trygge på at de får rask og god hjelp av høy kvalitet når de har behov for det. Det aller viktigste tiltaket til regjeringen for nettopp å styrke tilliten til at det offentlige helsevesenet leverer bra, er å redusere ventetidene og sikre at folk får helsehjelp når de trenger det. Da trenger vi gode offentlige sykehus, og vi trenger et godt samarbeid med ideelle og private aktører som sammen kan bidra til at kapasiteten i hele helsetjenesten vår utnyttes best mulig, at vi får utnyttet og brukt fagfolkene på en god måte, og at folk kommer raskere til behandling. Om lag 90 pst. av dem som har privat behandlingsforsikring i Norge, har det gjennom arbeidsgiver. Det er fortsatt forholdsvis få som tegner individuell forsikring. Det har vært en jevn utvikling i antall personer som tegner privat helseforsikring over de siste 20 årene, og det har skjedd helt uavhengig av hvem som har sittet i regjering. Denne økningen stoppet f.eks. heller ikke under Solberg-regjeringen, som også Fremskrittspartiet var en del av, da en åpnet for fri etableringsrett for private aktører gjennom fritt behandlingsvalg-ordningen, så her er det ikke så enkelt å si akkurat hvilke tiltak det er som har effekt. Det vi kan si har hatt effekt, er Ventetidsløftet, for nå er det en markant nedgang i ventetidene for påbegynt helsehjelp. Vi ser at ventetidene i stort er tilbake til nivået før pandemien. Jeg vet ikke om det er en sammenheng, men jeg registrerer i hvert fall at tall fra Finans Norge viser at etter at dette partnerskapet og Ventetidsløftet ble satt i gang, har økningen i private helseforsikringer blitt svakere. Igjen: Om det er en sammenheng eller ikke, det vet jeg ikke, men jeg registrerer det, og jeg synes det er interessant å se. For å redusere og holde ventetidene i spesialisthelsetjenesten korte er det viktig at alle har en fastlege som kan bidra til at helsehjelp gis på riktig nivå og til rett tid. Derfor har vi, som nevnt tidligere, styrket fastlegeordningen, og det er veldig flott å se at rekrutteringen av fastleger har vært rekordhøy de siste par årene. Det er flere som har fastlege nå enn da denne regjeringen tiltrådte. Representanten spør også om forslaget til statsbudsjett. Sammenlignet med saldert budsjett for inneværende år styrker vi sykehusene med 3,4 mrd. kr neste år. Det ligger fortsatt over veksten i demografi, selv om man trekker fra et effektiviseringskrav som bl.a. handler om å flytte mer av ressursene ut i tjenesten og til behandling. Dette handler ikke kun om penger; det handler også om hvordan vi organiserer helsetjenesten, og hvordan vi jobber smartere. Der er det satt i gang mange viktige tiltak som en del av Ventetidsløftet, både på kort sikt og på lang sikt, f.eks. bedre ansvars- og oppgavedeling, nye arbeidsformer, implementering av ny teknologi, kunstig intelligens, bedre medisinsk-teknisk utstyr og ikke minst også et systematisk arbeid med å redusere tidstyver – den tiden klinikerne selv opplyser at de bruker på ting de mener er unødvendige. Vi kommer til å fortsette dette arbeidet. Ventetidene skal videre nedover, og det mener jeg er den viktigste innsatsen vi kan gjøre for å sikre oppslutningen om en sterk og god velferdsstat.

Møte onsdag den 12. november 2025 kl. 10

53:02]: Disse sju punktene er planen for fireårsperioden. For tredje gang, med all respekt: Rapporten fra Direktoratet for medisinske produkter om hvordan en kan bruke blåreseptordningen, fikk vi først for noen dager siden. Det er noe vi har bedt om fordi vi mener alvor med dette, men vi kan altså ikke fra den ene dagen til den andre iverksette dette. Det jobbes med det. Statsbudsjettet innebærer en økning av bevilgningene til helsetjenestene våre, også sykehusene, på godt over 3 mrd. kr. Det skal dekke demografi, det skal dekke kostnadsvekst, og det er noe til aktivitet oppå der. Det er mange viktige prioriteringer. Vi har et spesialisthelsetjenestebudsjett på 238 mrd. kr, hvis jeg ikke husker helt feil. Nå har vi f.eks. fått ned ventetiden – som Høyre heller ikke trodde at regjeringen skulle få til – på mye lavere nivåer, ikke minst innenfor kvinnehelsefeltet. Jeg kan vise til flere eksempler hvor vi snakker om måneder med redusert ventetid, og det har vi klart innenfor de sykehusrammene regjeringen har lagt for dagen. Sånn kommer vi også fortsatt til å prioritere dette arbeidet.

Møte onsdag den 12. november 2025 kl. 10

50:50]: Jeg er veldig stolt over å ha fått æren av å legge fram den første egne kvinnehelsestrategien i Norge noen gang. Det kom ingen sånn kvinnehelsestrategi på Høyres vakt. Jeg er også veldig glad for at 55 av de 75 tiltakene kvinnehelseutvalget foreslo, er under oppfølging allerede. Nå viste jeg til noen tiltak – hadde vi hatt bedre tid, kunne jeg ha redegjort for langt flere tiltak som er satt i gang. Samtidig må alt det vi gjør, være basert på faglighet og skikkelighet. Det å tilby hormonbehandling på blå resept, er jeg grunnleggende sett positiv til at vi nå skal utrede skikkelig, men det kan implisere ganske store kostnader. Da må vi også vite hvilke pasientgrupper eller hvilke deler av befolkningen som skal ha dette – hvor er nytten størst, hva skal det koste, hvordan skal det prioriteres opp mot andre viktige hensyn vi diskuterer i denne salen hver eneste dag? Vi må ha et beslutningsgrunnlag, og det fikk vi altså fra Direktoratet for medisinske produkter, DMP, for få uker siden. Det er vi nå i gang med å følge opp, og jeg kommer tilbake til Stortinget med et forslag til hvordan vi kan følge opp dette videre. Ambisjonene ligger fast.

Møte onsdag den 12. november 2025 kl. 10

46:42]: Takk for spørsmålet. Sjupunktsplanen for kvinnehelse inneholder prioriterte områder for regjeringen i denne perioden. Dette er områder som er godt forankret i både kvinnehelsestrategien og kreftstrategien, og jeg vil gjerne få redegjøre for de tiltakene representanten etterspør status på. Når det gjelder forskning, øremerker Helse- og omsorgsdepartementet i overkant av 20 mill. kr årlig til Forskningsrådet, til forskning på kvinnehelse og kjønnsperspektivet. Forskningsrådet planlegger videre en ny større utlysning høsten 2026 på nærmere 90 mill. kr, som en del av oppfølgingen av kvinnehelsestrategien. I tillegg finansieres forskning og innovasjon innenfor kvinnehelse gjennom andre bevilgninger i Forskningsrådet og i helseforetakene. Jeg har også bedt om at Forskningsrådet i løpet av inneværende år utreder hvordan HelseOmsorg21-monitoren også skal inneholde kjønnsvariabler der det er relevant og praktisk gjennomførbart. Formålet til denne monitoren er å gi et løpende kunnskapsgrunnlag for prioritering og satsing på forskning og innovasjon innenfor helse og omsorg i Norge. Når det gjelder tiltak for å få til en markant nedgang i ventetiden for behandling for typiske kvinnesykdommer, skjer det bl.a. innenfor rammen av Ventetidsløftet. Der satte vi oss et ambisiøst mål om at vi skulle få ned ventetidene i sykehusene til nivået før pandemien, i løpet av inneværende år. Det målet så vi at vi nådde i juni, men vi er ikke tilfredse med det. Det er fortsatt pasienter som venter for lenge, også innenfor typiske kvinnesykdommer, så arbeidet med å redusere ventetidene ytterligere pågår for fullt. Jeg har også varslet at vi nå vil se nærmere på hvordan vi kan sørge for å være trygge på at også ventetid til videre utredning og behandling fortsetter nedover, dit det nå er på vei. Det mener jeg er viktig også for kvinnehelse, for det er – som representanten sier – altfor mange som har ventet for lenge. Videre til mammografiprogrammet: Det tilbyr screening til kvinner mellom 50 og 69 år. Der utarbeidet Helsedirektoratet nå en utredning for å se på hvordan dette kan utvides, hvordan flere aldersgrupper kan få være med i programmet, og der får vi en anbefaling i løpet av første halvdel av 2026. Da vil regjeringen vurdere hvordan dette skal følges opp på egnet måte. For å komme inn på et annet av disse sju tiltakene: Vi har nylig nå mottatt den rapporten vi har bedt om fra Direktoratet for medisinske produkter, om hvordan vi kan bedre tilgangen til hormonbehandling. Det vet vi er bra for mange kvinner som har overgangsplager. Det kan f.eks. være en blåreseptordning, men dette er noe vi nå vil gå grundig inn i og ta stilling til, for så å komme tilbake til Stortinget på egnet måte om hvordan dette skal følges opp. Vi følger opp kvinnehelsestrategien, og vi følger opp de tiltakene som er lansert, men vi får ikke gjort alt dette på én måned eller ett år. Dette er en langsiktig plan, og min ambisjon er at vi i løpet av denne fireårsperioden skal ha kommet et godt stykke videre i riktig retning med å løfte hele kvinnehelsefeltet, og at vi da også skal ha klart å gjennomføre de tiltakene vi har sagt at vi skal gjennomføre. Det vil ha stor og høy prioritet for regjeringen.

Møte onsdag den 12. november 2025 kl. 10

44:51]: Som jeg sa i innledningen til denne replikkvekslingen, er det utfordrende å rekruttere riktig kompetanse mange steder. Det gjelder ikke bare innenfor spesialiteten geriatri, det gjelder innenfor mange fagområder. Jeg må minne representanten om at denne regjeringen overtok en fastlegekrise. Mange fastleger sluttet, og antallet nordmenn uten fastlege var sterkt økende. Dette går ut over hele befolkningen, men det rammer spesielt de eldre, som har sammensatte helseutfordringer, kronikere – dem som trenger mye og ofte helsehjelp – når fastlegeordningen ikke fungerer. Der har vi jo fått til en enorm snuoperasjon og kan si at den ordningen nå er stabilisert. Vi er ikke helt i mål, men vi vil komme i mål i løpet av det neste året eller halvannet året. Det har vært et kjempeløft, så vi tar jo disse utfordringene én etter én, men det grunnleggende spørsmålet her er hvordan vi skal sikre nok kompetanse og nok fagfolk framover. Der er jeg enig med representanten i at det trengs flere tiltak, og det er det vi nå inviterer til samarbeid om.

Møte onsdag den 12. november 2025 kl. 10

43:04]: Takk for oppfølgingsspørsmålet. Nå har jeg nettopp redegjort for de tiltakene som er satt i gang. Det er en utfordring at det er mangel på enkelte spesialiteter også innenfor geriatri. Da kan vi vedta hva vi vil, men hvis fagfolkene ikke finnes, eller de ikke er tilgjengelige, hjelper ikke det så fryktelig mye. Det har kanskje gått sport i at jeg viser til helseforetakene, som representanten sa, men det går også sport i at representanten viser til at jeg viser til helseforetakene. Det er denne modellen Stortinget har besluttet at vi skal styre sykehusene etter. Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre vedtok denne modellen for 25 år siden, og inntil vi har en annen modell, må nesten enhver sittende helse- og omsorgsminister forholde seg til det. Hvis jeg ikke gjorde det, hadde jeg egentlig ikke gjort det Stortinget ba meg om å gjøre. Representanten må dessverre bare smøre seg med litt tålmodighet. Jeg kommer til å vise til – også i fortsettelsen – hva som er helseforetakenes ansvar, og hva som er vårt ansvar. Invitasjonen til Fremskrittspartiet om et samarbeid om en ny modell for helsetjenesten vår står imidlertid absolutt ved lag. Jeg håper at alle partiene på Stortinget vil være konstruktive og sette seg ned sammen for å se på om vi kan finne bedre modeller enn den vi har i dag.

Møte onsdag den 12. november 2025 kl. 10

39:27]: Takk for spørsmålet. Regjeringen har tatt initiativ til en helsepersonellplan som skal sikre tilstrekkelig helsepersonell fram mot 2040. Det er det behov for, for vi vet vi kan komme til å mangle mye fagfolk mange steder innenfor viktige områder. Her har vi et felles ansvar for å sikre at Norge klarer både å rekruttere og å beholde den fagkompetansen vi skal ha. Som representanten Ellingsen påpeker, er det et behov også for geriatrisk kompetanse. Det er jeg helt enig med representanten i, men jeg vil også legge til at det er behov for god generalistkompetanse, slik at tjenestene ivaretar behovene både i sykehusene og i kommunene. Når en spør fagfolkene ute, er det gjerne det de trekker fram, nemlig at vi trenger gode generalister. Det er spesielt viktig på mindre steder. Når vi nå framover ønsker å videreutvikle lokalsykehusene våre, er det at vi har gode generalister, ekstremt viktig for å kunne ivareta flest mulig behov i befolkningen. En helhetlig, framtidsrettet offentlig helsetjeneste av høy kvalitet er helt grunnleggende, og det er også noe av bakgrunnen for at vi har satt ned Helsereformutvalget, i tillegg til at vi som sagt vil søke bredt forlik om en langvarig helsepersonellplan. Det er viktig at kompetansen i sykehusene og kommunene understøtter hverandre, og at generalistkompetansen vi snakker om, finnes i både sykehusene og kommunene. Allmennlegene er de beste generalistene vi har. Derfor er det høyt prioritert fra regjeringens side å ha en velfungerende allmennlegetjeneste, som står klar til å ivareta en helhetlig håndtering av eldre pasienter. Det at om lag 200 000 flere nordmenn nå har fått fastlege, det at vi aldri har rekruttert flere fastleger enn nå, er også veldig viktig for en aldrende befolkning. Det viser at politikk virker, og at det er tatt grep, ikke bare i form av planer, men også i form av konkret handlekraft og konkrete resultater. Det er helseforetakene våre og fagfolkene der som vurderer behovet for geriatrisk kompetanse og legespesialister i geriatri. Jeg tror mange deler representantens og Stortingets ambisjon, men vi må erkjenne realiteten at mange sykehus opplever vanskeligheter med å rekruttere til denne spesialiteten. De regionale helseforetakene skal særlig legge vekt på behovet for bredde og generalistkompetanse, slik at vi kan ha et desentralisert tjenestetilbud, og de skal også gi god behandling til pasienter med sammensatte utfordringer. Vi har gitt dem i oppdrag å vurdere framtidige behov for spesialister. Der er det også selvfølgelig helt sentralt å vurdere behovet for spesialister innenfor geriatri, og på dette grunnlaget også vurdere behovet for å opprette flere LIS-stillinger innenfor ulike spesialiteter. Helsedirektoratet skal gjennomgå læringsmål i relevante medisinske spesialiteter. De skal videreutvikle spesialitetsstrukturen for å innrette denne mot pasientene og tjenestenes behov. De har også levert en rapport som vurderer tiltak for å sikre tilstrekkelig kompetanse hos leger som yter tjenester i institusjon, mot hjemmeboende brukere, inkludert behovet for en egen spesialitet i alders- og sykehjemsmedisin. Dette behandler vi nå i departementet, og vi vil komme tilbake til det på egnet måte.

Møte onsdag den 12. november 2025 kl. 10

37:14]: Som jeg sa på slutten av det forrige svaret, er det per nå ikke planer om å gå inn med ekstrabevilgninger til Helse Møre og Romsdal, men la meg understreke at innbyggerne i Møre og Romsdal skal ha like gode og trygge helsetjenester som i resten av landet. Det er ikke sånn at innbyggere i Møre og Romsdal skal ha helsetjenester fra en annen planet, som representanten antydet. De skal ha helsetjenester etter norsk standard. Det betyr at det skal være gode sykehus, det skal være medisinsk-teknisk utstyr, vi skal ha gode medisiner, vi skal ha gode behandlingsmetoder, vi skal ha kortere ventetider, og det skal selvfølgelig også være gode arbeidsplasser for alle dem som jobber i helsetjenesten vår. Det er absolutt en situasjon å følge med på. Denne omstillingen er krevende og kommer til å bli krevende, men det er altså sånn at Stortinget gjennom alle år har forutsatt at helseforetakene må svare opp til de budsjettene de har fått. Hvis en i enkelte helseforetak har et merforbruk, bl.a. knyttet til at man har hatt en økning i personelltetthet, må en da se på hvordan en kan komme til et nivå som er i tråd med det Stortinget har forutsatt.

Møte onsdag den 12. november 2025 kl. 10

35:25]: Helseforetaket og sykehusene har et sørge-for-ansvar, og befolkningen i Møre og Romsdal skal ha like gode helsetjenester som resten av landet. Vi følger selvfølgelig med på det som skjer. Når det gjelder kapitalkostnadene, utgjorde de om lag 2,5 pst. både i 2019 og i 2024 for dette helseforetaket, og så vil det øke i både 2025 og 2026, som følge av de nye store investeringene. Det er også grunnen til at helseforetaket har fått lov av Helse Midt-Norge til å gå med underskudd. Det er et budsjettert underskudd på nesten 300 mill. kr i 2025, hvis jeg ikke husker feil. Det handler om å få mer tid til å tilpasse seg situasjonen, omstille virksomheten og bidra til mest mulig forutsigbarhet. Helseforetaket har faktisk en egenprognose med negativ resultatutvikling helt fram til 2029, så jeg tror ikke det er realistisk at en skal komme til sorte tall med en gang. Derfor er det også viktig at dette omstillingsarbeidet fortsetter. Vi får vurdere situasjonen etter hvert, men per nå foreligger det ikke planer om ekstrabevilgninger, nei.

Møte onsdag den 12. november 2025 kl. 10

31:23]: Takk for spørsmålet. Det nye sykehuset på Hjelset og nybygget i Ålesund gir økte kostnader for helseforetaket, det er riktig. Økte kapitalkostnader var imidlertid en del av beslutningsgrunnlaget da disse prosjektene ble vurdert og senere vedtatt av Helse Møre og Romsdal og Helse Midt-Norge. Som representanten Sve viser til i sitt spørsmål, er Helse Møre og Romsdal i en krevende økonomisk situasjon. Helse Midt-Norge har allerede vedtatt ekstra likviditetsstøtte til Helse Møre og Romsdal for å avhjelpe situasjonen, og de er også i dialog med helseforetaket for å legge en realistisk økonomisk langtidsplan for de kommende årene som skal gi forutsigbarhet, men også en bærekraftig økonomi på sikt. Jeg er ikke helt enig med representanten i at det er økte kapitalkostnader som er hovedforklaringen på denne krevende økonomiske situasjonen. Det er f.eks. tall fra Statistisk sentralbyrå som viser at Helse Møre og Romsdal har hatt en bemanningsvekst på om lag 10 pst. i perioden 2019–2024. Det er grunn til å stille spørsmål ved om dette er en bemanningsøkning helseforetaket har finansieringsrom til i en ordinær driftssituasjon, som skal dekke både drift og investeringer. Regjeringen har sørget for å styrke sykehusøkonomien de siste årene, bl.a. gjennom særskilte ekstrabevilgninger i 2024 og ved å øke de økonomiske rammene til sykehusene i 2025. Regjeringen foreslår også å øke rammene til sykehusene neste år. Det er viktig at Helse Møre og Romsdal kommer tilbake på et driftsnivå som er bærekraftig og tilpasset Stortingets bevilgning, og jeg legger til grunn at dette følges opp særskilt, både i Helse Møre og Romsdal og i Helse Midt-Norge. Regjeringen har nylig satt ned et helsereformutvalg som bl.a. skal utrede og foreslå ulike modeller for framtidig organisering, styring og finansiering av en sammenhengende og integrert helse- og omsorgstjeneste. Dette utvalget skal levere sin rapport med anbefalinger innen 1. november 2026. Stortinget har også bedt om at det i denne utredningen gjøres en vurdering av om hvordan en eventuelt kan skille drift og investeringer framover. Det følger regjeringen selvfølgelig lojalt opp. Jeg har personlig forsikret meg om at utvalget vil utrede dette. Regjeringens invitasjon til et bredt samarbeid med alle partiene på Stortinget, inkludert Fremskrittspartiet, om en ny helsereform der vi også kan se på finansieringen, står absolutt ved lag. Det er mye som fungerer godt med dagens modell. Den hovedmodellen vi har hatt de siste 25 årene, har på mange måter vært bra, men vi ser også at det er utfordringer og svakheter vi ønsker å gjøre noe med. Da er det viktig at det er et godt faglig grunnlag for det, at Stortinget kan få seg forelagt ulike modeller og alternativer, og at vi forhåpentligvis kan bli enige om noe som kan stå seg og gi forutsigbarhet og langsiktighet for helsetjenesten vår de neste årene.

Møte tirsdag den 4. november 2025 kl. 10

10:50]: Jeg vil også takke for en god og viktig debatt, og jeg er helt sikker på at vi skal komme tilbake til dette også senere. Bare et par kommentarer: Det er ikke noe som tyder på – dette er til representanten Nordtug – at vi i Norge generelt er dårligere til å ta i bruk nye metoder enn i andre land, men det er helt sikkert eksempler på noen metoder vi har tatt i bruk, som andre land ikke har tatt i bruk, og vice versa. Det er også litt forskjeller fra land til land. I noen land tar en i bruk og godkjenner en metode, men det er helt opp til helsetjenesten om de velger faktisk å bruke den eller ikke. I noen land organiserer de det på en sånn måte at de har en nasjonal godkjenning, men det er opp til regionene om de vil ta i bruk metoden eller ikke. Det betyr at man ett sted kan få en metode, mens man i en annen region ikke kan få en metode. Når vi gjør det i Norge, er vi opptatt av at det skal være like muligheter, og at en da tilbyr disse metodene over hele landet, uansett hvilket sykehus eller hvilken kommune man sogner til. Jeg er enig med begge representantene som har tatt ordet, i at det har vært for lange saksbehandlingstider i Norge på nye metoder. Dette tok jeg tak i ganske umiddelbart da jeg ble helse- og omsorgsminister, og inviterte industrien, direktoratet og fagmyndighetene til samarbeid om hva vi kan gjøre for sammen å ta ned denne saksbehandlingstiden, fordi det tar for lang tid. Det er satt i gang en del gode tiltak, og det har bl.a. medført at den offentlige saksbehandlingstiden har gått vesentlig ned. Hvis jeg ikke husker helt feil, mener jeg at den i fjor for Direktoratet for medisinske produkter var under det som er målet. Likevel ser vi at det i noen tilfeller fortsatt tar for lang tid å få den nødvendige dokumentasjonen fra industrien. Det vet jeg industrien jobber med. Jeg mener vi fortsatt har potensial for å gjøre mer forenklede metodevurderinger. Jeg mener vi burde kunne samarbeidet mer i Norden om dette. Hvis våre gode kollegaer i Sverige og Danmark har gjort grundige vurderinger av et legemiddel eller en metode, burde vi i større grad kunne sett hen til det, og vice versa. Det er helt sikkert fortsatt et potensial for at vi kan gjøre dette enda mer effektivt, og det er jeg glad for at Stortinget pusher oss på. La oss forsøke å samarbeide om dette, for som representanten Svardal Bøe sa, er det ikke de store politiske uenighetene om det. Noe vi kommer til å måtte ta stilling til sammen, er prioriteringene, for alle disse metodene har jo en kostnad. Jeg vet at representanten Svardal Bøe også har et sterkt engasjement for HPV-vaksinen, som også jeg har. Det første innlegget jeg holdt som medlem i Oslo Arbeiderparti for et halvt liv siden, var vel om at vi nå måtte få i gang vaksinasjon som kan utrydde livmorhalskreft. Den vaksinen har vi fått på plass, men det pågår nå en faglig vurdering, og vi har også der bedt om en utredning av om vi skal utvide den og tilby en annen vaksine. Det er mange som mener at vi bør ha inn flere vaksiner i voksenvaksinasjonsprogrammet og gjøre det raskere, og vi får nå en vurdering av enten antistoffer eller vaksine til gravide for RS-viruset. Alt dette skal jo finansieres over det samme statsbudsjettet, så uansett hvor mye vi vil ta i bruk av det beste for våre innbyggere, må vi altså prioritere: Hva gir størst nytte, hva gir størst effekt, og hva er det vi ønsker å satse på framover? Den diskusjonen skal vi ta.

Møte tirsdag den 4. november 2025 kl. 10

01:15]: La meg først si at jeg er veldig glad for at representanten Svardal Bøe flere ganger også har understreket betydningen av at det må ligge faglige vurderinger og anbefalinger til grunn når vi utvider vaksinasjonsprogrammet. Jeg er veldig glad for at representanten sier det. Jeg merker meg også selvfølgelig det store engasjementet som er for denne saken. Jeg er enig med representanten i at vi selvfølgelig skal lytte til det klinikerne, fagforeningene, profesjonsorganisasjonene og fagfolkene der ute mener. Det er nå engang sånn at departementet må lytte til underliggende etater og de tilknyttede virksomhetene som har i oppdrag å utrede dette, og det er derfor vi nå har mottatt en utredning fra både DMP og Folkehelseinstituttet. Representanten spør om jeg kan redegjøre for hva som står der. Det kan jeg ikke, for vi mottok det for få dager siden. Jeg har ikke lest det ennå, men vi kommer selvfølgelig til å følge opp dette og komme tilbake til det. Jeg er helt sikker på at det kommer til å være en diskusjon også i Stortinget. Hvis anbefalingen er at dette bør innlemmes i vaksinasjonsprogrammet, blir det jo – som representanten også sier – et budsjettspørsmål en da må komme tilbake til. Jeg må bare understreke at vi har de samlede ressursene vi har i helse- og omsorgstjenesten. Skal vi bruke mer penger på noe, vil det nødvendigvis bli mindre penger til noe annet. Derfor er det så viktig at vi har gode prioriteringskriterier, at det er faglige vurderinger som ligger til grunn, og at vi velger de tiltakene som gir størst mulig helsegevinst til befolkningen for hver skattekrone vi investerer. Jeg mener at vaksinasjonsprogrammet har vært og er en suksess. Jeg mener at vi har vist at vi satser på vaksinasjon, bl.a. med de eksemplene jeg redegjorde for, der vi senest i 2024 utvidet vaksinasjonstilbudet også rettet mot de yngste. Vi får på plass et voksenvaksinasjonsprogram. Det har vi alle ambisjoner om å utvide. Jeg er også enig med representanten i at det er viktig å satse på god forebygging. Jeg synes det er en interessant diskusjon om vi kan gjøre noe for å ta ned saksbehandlingstiden og raskere komme i gang med nye metoder. Vi har jobbet ganske aktivt for å ta ned saksbehandlingstiden for nye metoder, bl.a. i Direktoratet for medisinske produkter, DMP. Jeg husker ikke det siste tallet, men jeg mener at saksbehandlingstiden der er gått ned med 60–70 dager. Det er veldig positivt, for det gjør at nye metoder raskere kan vurderes og tas i bruk i Norge. Metodevurdering av vaksiner ble i 2024 flyttet over fra FHI til DMP. De har nå jobbet godt sammen og laget et robust system, mener de selv, som heter Nye vaksiner. De har fokusert på å styrke fagkompetansen sin, slik at behandlingen av disse sakene framover kan skje på en så effektiv måte som mulig. Det mener jeg igjen er et uttrykk for at vi hele tiden er opptatt av å fornye, forsterke og forbedre velferdsstaten og finne smartere måter å løse oppgavene på.

Møte tirsdag den 4. november 2025 kl. 10

53:48]: La meg først få takke representanten Svardal Bøe for å ta opp et viktig tema. Det er åpenbart et tema representanten har et ektefølt engasjement for, og det synes jeg er veldig positivt. RS-virusinfeksjon er en alvorlig sykdom, og den rammer mange spedbarn hvert år. RS-virus forårsaker utbrudd hver vinter, og det går normalt to–tre måneder fra de første tilfellene til et utbrudd er over. Mellom 1 og 2 pst. av alle barn vil være i kontakt med sykehus på grunn av RS-virusinfeksjon i løpet av første leveår. Mange flere blir syke hjemme. For familiene dette gjelder, er det selvfølgelig en stor belastning, og det er også krevende for helse- og omsorgstjenesten. Nå har vi heldigvis fått nye muligheter til å forebygge alvorlig RS-virusinfeksjon hos de minste barna. Det gjelder både vaksine til gravide og langtidsvirkende antistoffer til spedbarn. Disse tiltakene kan redusere sykdomsbyrden og antallet sykehusinnleggelser betydelig. Det er grunnen til at Folkehelseinstituttet og Direktoratet for medisinske produkter har utarbeidet en samlet vurdering av de aktuelle tiltakene. Den 31. oktober – for få dager siden – oversendte de sine anbefalinger til Helse- og omsorgsdepartementet. Utredningen er altså nettopp mottatt. Vi kommer nå naturligvis til å følge opp dette arbeidet. Den foreløpige vurderingen er at vi nå har fått et solid kunnskapsgrunnlag, med særlig vekt på norske forhold og det øvrige barnevaksinasjonsprogrammet vårt. Jeg mener det er viktig å understreke at vi allerede har tiltak på plass for de mest sårbare barna. Barn under to år med alvorlig medfødt sykdom, immunsvikt eller ekstrem prematuritet har i mange år fått tilbud om antistoffbehandling med Synagis. I mai i år fattet Direktoratet for medisinske produkter vedtak om at også Beyfortus – et nytt langtidsvirkende antistoff – kan tilbys disse barna dersom legemiddelet blir tilgjengelig i Norge. I forslaget til statsbudsjett for 2026 foreslår vi at finansieringsansvaret for disse legemidlene overføres til helseforetakene. Når det gjelder vaksine til gravide, som er en annen mulighet, er vaksinen Abrysvo godkjent og tilgjengelig i apotek. Over 3 600 kvinner har fått denne vaksinen siden den ble godkjent i 2023. Vi har høy tillit til barnevaksinasjonsprogrammet i Norge. Det er ingen selvfølge, og det skal vi være veldig glade for. Vi har også høyere oppslutning om dette programmet enn mange andre land. Det er mange land i Vesten som skulle ønske at de hadde den oppslutningen vi har. For å sikre nettopp høy tillit og høy oppslutning mener jeg det er avgjørende at nye tiltak bygger på solide vurderinger av kunnskap om bl.a. effekter, bivirkninger, samfunnsøkonomisk nytte og gjennomførbarhet, og det må være faglige anbefalinger som ligger til grunn. Jeg mener at befolkningsrettede tiltak må være tilstrekkelig utredet i norsk kontekst. Derfor har vi valgt å vente på den samlede vurderingen vi nå har mottatt, før vi tar stilling til eventuell innføring. Jeg vil legge til at vi i 2024 utvidet barnevaksinasjonsprogrammet med kikhostevaksine til gravide, og i år har vi etablert et forskriftsfestet voksenvaksinasjonsprogram med tilbud om influensavaksine, koronavaksine og pneumokokkvaksine. Dette viser at vi tar forebygging ved vaksinering på alvor, og at vi handler når faglige anbefalinger tilsier det. Vi gjør også kontinuerlige vurderinger av innholdet i vaksinasjonsprogrammene våre. Jeg er helt enig med representanten i at RS-virusinfeksjon er en alvorlig utfordring. Vi jobber nå aktivt med å finne de beste løsningene for norske forhold. Vi har nettopp mottatt anbefalingene fra våre beste fagfolk i FHI og DMP, og jeg gleder meg til å følge opp dette.

Møte onsdag den 22. oktober 2025 kl. 10

20:46]: Det er flere kommuner som står i en krevende økonomisk situasjon. Det er ikke enkelt å være kommunepolitiker om dagen. Det har jeg stor forståelse for. Samtidig er det viktig at kommunene også er seg sitt ansvar bevisst. Alle må være opptatt av hvordan vi forvalter skattebetalernes penger på en best mulig måte. Det at kommunene nå gjennomgår sin egen organisering, ser på om de kan drifte tjenestene mer effektivt, ser på om det er oppgaver de utfører i dag som ikke bidrar til at innbyggerne får noe spesielt bedre velferdstilbud, og som kan tas bort eller endres, er en viktig del av det ansvaret kommunene har – akkurat som vi som forvalter de midlene som ligger til staten, må gjøre det samme. Regjeringen har satt ned et utvalg som nå skal se på styringstrykket til kommunene, se på om det er både oppgaver og byrder vi kan ta bort som gjør at vi får brukt ressursene mer effektivt. Det mener jeg er noe alle som er opptatt av offentlig sektor, bør være med på. Vi har også lagt fram forslag til et kommunebudsjett som vi mener nå er i tråd med den økonomiske situasjonen som er, og så blir det jo Stortinget som til syvende og sist skal vedta dette.

Møte onsdag den 22. oktober 2025 kl. 10

18:42]: Nå er dette en tilskuddsordning som det må søkes penger fra, og som selvfølgelig skal brukes til det som er formålet med ordningen. I tillegg til det beløpet som representanten henviste til – jeg mener det er om lag 520 mill. kr, hvis jeg husker riktig, i denne ordningen – kommer økningen i kommunerammen på toppen av det igjen. Kommunene har også et ansvar for å sikre barn og unge et godt tjenestetilbud. Her kan man både bruke denne nye programfinansieringsordningen, og man kan prioritere ut fra den kommunerammen som er gitt. Det er et statsbudsjett der det prioriteres. Vi har måttet gjøre noen vanskelige valg. Det er ikke alt det vi ønsker å få plass til, som vi har fått plass til i dette budsjettet. Det handler også om at vi skal ha trygg økonomisk styring som bidrar til at prisveksten fortsetter å gå nedover, at arbeidsledigheten holdes lav, og at det er orden i norsk økonomi.

Møte onsdag den 22. oktober 2025 kl. 10

15:18]: Først må jeg få gratulere representanten med valget og si at jeg ser fram til samarbeidet, og så vil jeg takke for spørsmålet. Vi bygger ikke ned helsestasjons- og skolehelsetjenesten – vi styrker kommunenes muligheter til å gi et godt tilbud til gravide, barn, unge og deres familier. Det er viktig for oss at vi gir familiene et helhetlig og godt tilbud de første tusen dagene, gjennom barndom og ungdomstid og også inn i voksenlivet. Den ordningen vi diskuterer her, skal bidra til å realisere det. Vi foreslår ikke å kutte i tilskudd til kommunene, men vi ønsker å gi kommunene større handlingsrom til selv å vurdere hvilke tiltak som skal prioriteres. Derfor minner jeg om at regjeringen, i tillegg til over 1,1 mrd. kr i rammetilskudd til kommunene, som er begrunnet med styrking av nettopp helsestasjons- og skolehelsetjenesten, også styrker den generelle kommunerammen. Kommunene vil fremdeles kunne søke om tilskudd til årsverk og andre tiltak med utgangspunkt i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Nå vurderer vi innretningen på den nye ordningen, inkludert kriteriene for fordeling av midlene og hvordan overgangen mellom ordningene skal gjennomføres. Helsesykepleierne og jordmødrene skal spille inn, og vi skal fortsatt følge med på årsverksutviklingen i denne særdeles viktige forebyggende og helsefremmende tjenesten. Mange barn og unge som har behov for hjelp fra flere tjenester, får i dag ikke et tilstrekkelig tilbud. Dagens avgrensede og til dels ganske sektorvise tilskuddsordninger gir lite handlingsrom og treffer ikke barna og ungdommene der ute godt nok. Derfor mener vi det er viktig å sørge for at ulike tjenester i kommunen er samkjørt, og at hjelpen kan gis på en helhetlig og god måte. Da kan vi ikke be kommunene bruke unødvendig mye tid på søknader, rapportering og leting etter rette ordninger. Den nye tilskuddsordningen skal gjøre det enklere å hjelpe på en riktig måte tidlig nok – på en mindre byråkratisk måte. Da mener jeg vi gjør tre ting på en gang med denne omleggingen. Vi kutter i unødvendig byråkrati, vi sørger for mer helhet i hjelpetilbudene, og vi fortsetter å støtte opp under kommunenes forebyggende arbeid. Endringene her handler om barn og unge. De lever ikke i siloer. De lever et virkelig liv, og de trenger hele fellesskapet og bredden vi har av tilbud og tjenester. Det er sånn vi skaper trygghet for framtiden og trygghet for helsen vår.

Møte onsdag den 22. oktober 2025 kl. 10

13:29]: Dette er jo kommunenes ansvar. Jeg kan ikke gripe inn i enkeltvedtak som fattes i norske kommuner. Det tror jeg ville vært å bryte norsk lov, så her er det viktig at kommunene er seg sitt ansvar bevisst. Vi er opptatt av å redusere de forskjellene som er i dag. Det kan være flere grunner til det. En av dem kan være at man har litt forskjellig metodikk for å vurdere disse tilfellene, at man vektlegger ulike momenter når vedtakene fattes. Det mener jeg vi kan jobbe for å redusere, så vi får mindre uønsket variasjon. Når det gjelder det siste representanten tar opp, går det nettopp på hvorfor vi trenger dette ekspertutvalget. Hvis vi skal gjøre store endringer i organisering, herunder i hvilket forvaltningsnivå som skal ha ansvar for dette, hvordan det skal reguleres i lov, hvem som skal finansiere det, må vi jo ha et faglig grunnlag og et beslutningsgrunnlag å kunne forholde oss til. Det hadde ikke vært noe problem å komme med en kortfattet BPA-melding til Stortinget som bare foreslo å videreføre tingenes tilstand, men hvis vi skal ha forbedringer, må vi faktisk ha noen konkrete modeller å ta stilling til. Det er det vi nå forhåpentligvis får.

Møte onsdag den 22. oktober 2025 kl. 10

11:55]: BPA er en viktig ordning, som nettopp skal bidra til likestilling, deltakelse og verdighet, og at man er en del av et fellesskap. Dette er også en rettighet som er nedfelt i norsk lovgivning. Jeg er i likhet med representanten bekymret for at dette tilbudet sannsynligvis praktiseres forskjellig fra kommune til kommune, og at det ikke bare kan oppleves som litt urettferdig, men at det kanskje til og med er urettferdig. Det er en av grunnene til at vi for en tid tilbake sendte ut et brev til alle landets kommuner hvor vi klargjorde dette regelverket. Det er også grunnen til at vi har bedt Helsedirektoratet om å se på tiltak for hvordan man kan få en likere vurderingspraksis, slik at like tilfeller vurderes likt. Så er det også riktig, som representanten sier, at kommunene har mange oppgaver. Dette er en viktig oppgave. Regjeringen har styrket kommunebudsjettene betydelig, men vi har også vært gjennom en tid med kraftig prisvekst og tøffe prioriteringer. Nå er heldigvis prisveksten på vei ned. Vi kommer til å fortsette å prioritere velferd til brede lag av befolkningen, og det vil også danne et grunnlag for at innbyggerne kan ha gode velferdstjenester framover.

Møte onsdag den 22. oktober 2025 kl. 10

08:15]: Siden ordningen knyttet til BPA kom inn i norsk lovgivning på 2000-tallet, har den stadig vært gjenstand for større og mindre endringer, utvidelser og justeringer. I desember 2021 ble NOU 2021: 11, Selvstyrt er velstyrt – Forslag til forbedringer i ordningen med brukerstyrt personlig assistanse, overlevert. Utvalget var delt i synet på ganske grunnleggende spørsmål knyttet til framtidig organisering og regulering av ordningen, herunder spørsmålet om hvilket forvaltningsnivå som bør ha ansvaret for ordningen, og hvor den framtidige ordningen bør reguleres. Et mindretall mente at ordningen fortsatt bør være et kommunalt ansvar, i tråd med det som da var mandatet fra den forrige regjeringen. Et flertall så det imidlertid nødvendig å overføre ansvaret for ordningen til staten. Så vidt jeg vet, ble ikke dette utredet noe nærmere i detalj. Når det gjelder hvor den framtidige ordningen bør reguleres, mente seks av utvalgets medlemmer at ordningen fortsatt bør reguleres innenfor helse- og omsorgstjenestelovgivningen, samt i tillegg i likestillings- og diskrimineringsloven. Fire av utvalgets medlemmer mente at ordningen i stedet bør reguleres selvstendig i egen lov, samt i tillegg i likestillings- og diskrimineringsloven. Endelig mente tre av utvalgets medlemmer at ordningen bør reguleres i folketrygdloven eller egen særlov forvaltet av statlig organ for personer som kan styre sine tjenester på egen hånd, eventuelt med bistand fra en fullmektig, og i helse- og omsorgstjenestelovgivningen for voksne personer som ikke kan styre ordningen selv. NOU 2021: 11, Selvstyrt er velstyrt, ga et godt kunnskapsgrunnlag – det gjorde den. Under høringen av utvalgets innstilling og i det etterfølgende arbeidet – også med det eksempelet jeg nå nevnte, hvor anbefalingene sprikte i litt forskjellige retninger – har det kommet opp en del ganske vanskelige problemstillinger som jeg mener vi trenger bedre svar på før vi anbefaler en vei videre. Derfor har vi satt ned et ekspertutvalg som nå skal vurdere hvordan BPA kan innrettes for å bidra til likestilling, likeverd og samfunnsdeltakelse. Som nevnt i tidligere svar på spørsmål her i salen i dag, skal utvalgets arbeid konsentreres om spørsmål som ikke ble dekket så godt i NOU 2021: 11, og anbefalinger som vi mener må utredes nærmere. Dette utvalget skal levere sin innstilling 15. desember 2026. Da mener jeg at vi vil ha et godt kunnskapsgrunnlag. Da kan vi gå til Stortinget og foreslå nødvendige endringer for å sikre at vi har en BPA-ordning som er god, og som er bærekraftig å drive også i årene framover. Det er målet til regjeringen.

Møte onsdag den 22. oktober 2025 kl. 10

06:31]: La meg bare få svare på noe representanten spurte om som jeg ikke rakk i forrige replikkveksling – jeg tror det var om jeg forstår at dette skaper engasjement. Svaret på det er helt klart ja. Jeg har møtt ordføreren, og jeg skal til Sogn og Fjordane neste uke. Der skal vi ha folkemøte, og jeg gleder meg til å møte befolkningen. Jeg forstår kjempegodt at når det diskuteres omlegging av tilbudet, berører det følelsen av trygghet. Jeg ser fram til de diskusjonene, og jeg skal møte folk og lytte til hva de har å si. Samtidig må Helse Førde nå få gjøre den vurderingen de skal gjøre. Vår oppgave vil likevel være å sikre at vi har gode helsetjenester og faglig forsvarlige helsetjenester også framover. Regjeringen har lagt fram et forslag til statsbudsjett som for helse kompenserer fullt ut for både prisveksten og demografien, og så er det lite grann på toppen for økt aktivitet. Det skal etter vanlig fordelingsnøkkel fordeles ut til de fire regionale helseforetakene, som igjen skal fordele det ut til sykehusene lokalt. Jeg kan ikke på stående fot si hvor stor bevilgningen til Helse Førde blir, men dette er noe av det vi kan diskutere i budsjettforhandlingene som vi nå heldigvis kommer i gang med.

Møte onsdag den 22. oktober 2025 kl. 10

04:26]: Slik jeg forstår det, handler oppfølgingsspørsmålet egentlig mest om diskusjonen som pågår om en skal skille drift og investeringer. Dette er også noe av det som helsereformutvalget nå skal utrede. Senterpartiet har også vært opptatt av dette og har fremmet forslag i Stortinget om at det skal utredes. Dagen etter at det ble vedtatt et forslag om dette, sikret jeg personlig at helsereformutvalget fikk denne beskjeden, og de har nikket til at de kommer til å se på det – så det kan vi jo vurdere. Alle pengene kommer likevel fra det samme stedet, og det er Stortinget som bevilger penger til sykehusene. Så vidt jeg husker, er kapitalkostnadene til sykehusene nå om lag på det nivået de var for ti år siden, og de utgjør en veldig liten del av driftsbevilgningene. Så hvis man skal lage andre måter å finansiere investeringer på, må man bare være klar over at med mindre en tilfører sykehusrammen mer penger, vil de pengene nødvendigvis måtte bli tatt fra drift. Det å ta hele kaka inn, altså sykehusbudsjettet, for så å dele den ut igjen i to stykker, hvor ett er drift og ett er investeringer, blir det ikke nødvendigvis bedre helsetjenester av, men vi er åpne for å vurdere det.

Møte onsdag den 22. oktober 2025 kl. 10

00:39]: Det er Helse Førde som har ansvaret for ambulansetjenesten i sitt område, og som skal sørge for at tjenesten er dimensjonert slik at den sikrer forsvarlig akuttmedisinsk beredskap til befolkningen. Dimensjonering og ikke minst plassering av ambulansebiler må skje etter en helhetlig vurdering av lokal beredskap, følge lokal kunnskap og også være innenfor de økonomiske rammene som helseforetaket har. Representanten Sande spør om hva som er akseptabel tid å vente på ambulanse. Det er AMK som har ansvaret for å koordinere ambulanseoppdragene, og som må gjøre de faglige vurderingene i hvert enkelt tilfelle. Når det haster, er det viktig med kort utrykningstid, og det er avgjørende at AMK her har lokal fleksibilitet til å prioritere dem som haster mest. Representanten spør videre hva jeg vil gjøre for at pasienter får god akuttmedisinsk behandling. Her vil jeg understreke at responstid ikke kan ses isolert. Det er også viktig at den ambulansen som kommer, har riktig utstyr og kompetente fagfolk. Vi la for kort tid siden fram en stortingsmelding om allmennlegetjenesten og de akuttmedisinske tjenestene utenfor sykehus. Der var det flere tiltak, og Stortinget sluttet seg til dem. Det viktigste er å styrke den lokale akuttberedskapen ved å ta alle ressursene i akuttkjeden i bruk og sørge for at det er bedre prioritering og styring av disse. Det handler bl.a. om å få til et godt samarbeid og god planlegging mellom helseforetak og kommuner. Det mener vi gir bedre tjenester, det er bra for pasientene, og det er god bruk av ressursene. Som følge av dette har vi gitt helseforetakene i oppdrag å gjennomgå og planlegge de akuttmedisinske tjenestene utenfor sykehus i samarbeid med kommunene, med mål om nettopp å styrke den lokale akuttberedskapen ut fra lokale behov. Det å styrke lokal akuttberedskap vet jeg at representanten har et ektefølt engasjement for, la meg bare si det. Vi har helsefellesskapene, som er en god arena for å videreutvikle nettopp dette samarbeidet. Det er viktig at helseforetakene legger til rette for ulike typer pasienttransport som kan begrense belastningen på akuttambulansene, slik at vi får brukt dem på en god måte. Det er også viktig at AMK får bedre forutsetninger for å gjøre riktige vurderinger av både hastegrad og ressursbruk, og dette gir vi nå Helsedirektoratet oppdrag om. Vårt mål er at innbyggere med akutt sykdom og skade skal få rask og trygg helsehjelp i hele landet. Det er helseforetak og kommuner som sammen har ansvaret for akuttberedskapen. Befolkningen skal ha trygghet for at de får god og forsvarlig helsehjelp ved akutt sykdom og skade. Som sagt er det Helse Førde som har ansvaret for ambulansetjenesten, og de må sørge for at den er dimensjonert slik at den sikrer forsvarlig akuttmedisinsk beredskap til befolkningen. Det har befolkningen rett til, og myndighetene har en plikt til å sørge for at det skjer.

Møte onsdag den 22. oktober 2025 kl. 10

58:39]: Det var veldig gode grunner til den reformen som ble gjennomført i 2002. Det viktigste var kanskje at staten overtok eierskapet til sykehusene. De var tidligere eid av fylkeskommunene. Det medførte store underskudd. Det medførte stadig behov for å fylle på mer penger. Det medførte i hvert fall ansvarspulverisering, som jeg er glad for at representanten Grøthe er opptatt av at vi skal unngå. Det medførte også at det var til dels ganske store forskjeller mellom helseregionene. Så jeg er veldig glad for at så vidt jeg har sett, er det ingen partier på Stortinget, heller ikke Senterpartiet, som foreslår at vi skal flytte sykehusene tilbake til fylkeskommunene. Men jeg vet at Senterpartiet, jeg tror i alle de 25 årene, har vært mot denne modellen. Arbeiderpartiet har forsvart den fordi vi mener det ikke har vært alternativer på bordet som har vært bedre. Som jeg sa, har Arbeiderpartiet i sitt valgprogram, og jeg tror det er snart et år siden jeg tok til orde for det, at vi nå burde gjennomføre en ny helsereform og se på dette med et friskt blikk, nye øyne og ny åpenhet. Det er det vi nå har invitert partiene på Stortinget med på og det helsereformutvalget nå er i full gang med å utrede. Jeg tror vi kommer til å ha en annen modell i årene framover enn den vi har hatt nå, men vi må gjøre det riktig.

Møte onsdag den 22. oktober 2025 kl. 10

56:37]: Nå var vel dette sitatet representanten Grøthe viste til, fra en annen sykehusdirektør. Jeg tror det er viktig at vi skiller problemstillingene fra hverandre. Regjeringen er åpen for å vurdere nye modeller, men det må skje på et faglig godt fundert grunnlag, og vi må gjøre noe som står seg over tid. Så er det mye å si om innføringen av Helseplattformen. Dette er en beslutning som, så vidt jeg husker, ble tatt tilbake i 2016. Kontrakten med leverandøren ble inngått i 2019. Og ja, det har vært problematisk å innføre Helseplattformen. Vi har en veldig alvorlig rapport fra Riksrevisjonen som vi følger opp. Den sier at innføringen kan ha truet pasientsikkerheten. Her har vi tatt flere grep, bl.a. bevilget mer penger til å bedre brukervennligheten av Helseplattformen. Mitt inntrykk nå er vel at ting fungerer bedre enn de gjorde før, men det er fortsatt ulike erfaringer. Jeg har sittet ned med leger og andre som har vist meg svakhetene i dette systemet, som først og fremst handler om brukervennligheten og at deler av systemet er tungvint. Det må man gjøre alt man kan for å forbedre, både slik at klinikerne har et godt verktøy, og selvfølgelig slik at pasientene er trygge – det skal de være.

Møte onsdag den 22. oktober 2025 kl. 10

52:25]: La meg først få understreke at denne modellen vi styrer sykehusene etter, er besluttet av landets folkevalgte i Stortinget. Og hvis vi skal gjøre endringer av vedtak som er fattet i Stortinget, må Stortinget gjøre det. Da må Stortinget ha et godt beslutningsgrunnlag, det må være alternativer. Det er grunnen til at regjeringen har satt ned helsereformutvalget, som nettopp skal foreslå modeller for å styre, organisere og finansiere helsetjenestene på en måte. Som jeg sa i en tidligere replikkveksling i dag: Så lenge vi har det systemet vi har, må vi følge det systemet lojalt. Hvis vi lager et annet system, så skal vi følge det systemet. Den modellen vi har i dag, er innrettet med klare styringslinjer fra Stortinget. Det er helse- og omsorgsministeren som eier de regionale helseforetakene på vegne av oss alle. Det er da de regionale helseforetakene igjen som har tilsvarende styringslinjer til helseforetakene. Styring skjer gjennom oppdragsdokumenter, der departementet stiller tydelige vilkår som følger av de vedtakene Stortinget til enhver tid har fattet, f.eks. gjennom statsbudsjettet og gjennom andre vedtak som er fattet i foretaksmøtet. Så det er altså departementet, statsråden, som skal holdes orientert om at virksomheten i de regionale helseforetakene og helseforetakene drives i samsvar med de kravene og vilkårene som er satt. Det skjer gjennom skriftlig rapportering og rapporteringsmøter som holdes utenom foretaksmøtet. I tillegg rapporteres det i årlig melding. Spesialisthelsetjenesten har i inneværende år et budsjett på 230 mrd. kr og har om lag 160 000 ansatte. Helseforetakene representerer noen av de største virksomhetene vi har i Norge. Mange vil si at den styringsmodellen vi nå har hatt siden 2002, har fungert godt. Det har vært mange fordeler med den, men jeg ser også at det er utfordringer med den måten å styre på. Det er grunnen til at Arbeiderpartiet har både gått til valg på og satt ned et utvalg som nettopp skal foreslå alternativer. Da mener jeg det er viktig at vi går ordentlig inn i dette, at vi faktisk ser på hva som kan være bedre måter å styre på, men det må være et faglig utgangspunkt. Vi må ha fakta og kunnskap, og vi bør ha flere modeller vi kan ta stilling til. Jeg er veldig opptatt av å involvere Stortinget i dette. Jeg ser ikke for meg her at regjeringen på eget initiativ skal legge fram en modell for Stortinget uten at det har vært dialog med partiene på Stortinget. Jeg har allerede hatt samtaler med alle de politiske partiene nettopp for å berede grunnen for at her vil det kunne bli endringer, lytte til hva alle partiene er opptatt av, kunne diskutere konkrete modeller og forsøke å se hva vi kan gjøre som skaper bredest mulig enighet, for det er viktig at endringer står seg over tid, det mener jeg vil være veldig viktig. Jeg er utålmodig. Det vet jeg representanten Grøthe er også. Derfor har vi gitt dette utvalget forholdsvis kort tid, vil jeg si. De skal levere rapporten sin om vel et år. Da vil vi raskt kunne komme tilbake til hvordan vi skal følge opp dette videre.

Møte onsdag den 22. oktober 2025 kl. 10

50:13]: Det er ingen av de forslagene som nå diskuteres i Helse Førde, som innebærer å avvikle eller stenge tjenestetilbudet totalt sett på ett av disse stedene. Det vil være helsetjenester på disse tjenestestedene også framover. Det helseforetaket vurderer, er om man skal justere tilbudet. Det kan bety å flytte noe fra et sted til et annet, men det kan like gjerne bety at man får noe tilbake igjen. Her mener jeg at vi framover, ikke minst nå i arbeidet med helsereformen, må tenke på: Hvordan kan vi styrke lokalsykehusene våre? En del tjenester er så spesialiserte at det er bra for pasientene at de ligger til de større sykehusene. Vi har nettopp åpnet et stort, nytt, moderne sykehus i Førde. Det kan godt hende at noen flere oppgaver framover skal dit, men da må vi også se på: Hvilke oppgaver kan vi flytte til lokalsykehusene og de små tjenestestedene? Hvordan kan vi der bygge et godt samarbeid mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, slik at folk har et nært helsetilbud? Jeg vil ikke være noen talsperson for sentralisering. Jeg mener vi skal ha både gode akutte, sentrale sykehus og gode desentraliserte tjenester. Men da må vi også være åpne for å justere og vurdere endringer.

Møte onsdag den 22. oktober 2025 kl. 10

47:58]: Jeg har selvfølgelig stor respekt for at regjeringen følger opp de vedtakene som Stortinget fatter, og som jeg forsøkte å få fram i svaret mitt, er dette formidlet. Jeg legger til grunn at det i den diskusjonen om omstilling som nå pågår, er sett hen til både det Stortinget besluttet, og det statsbudsjettet som er lagt fram, og selvfølgelig andre styrende dokumenter, herunder Nasjonal helse- og samhandlingsplan. Men det ligger også til styrene i helseforetakene og det ansvaret de har, at en kan gjøre vurderinger når situasjonen tilsier det. Jeg vil advare mot at en forsøker å stoppe ethvert forsøk på å ta disse diskusjonene før de er grundig belyst og evaluert. Det kan godt være at noen av de forslagene som det nå jobbes med, viser seg å ikke være gjennomførbare, ikke være kloke eller ikke bør gjennomføres, men vi kan altså ikke stoppe utviklingen i Helse-Norge. Det vil komme utfordringer framover, og vår oppgave er å sørge for at det er et godt helsetilbud over hele landet, selvfølgelig også i distriktene.

Møte onsdag den 22. oktober 2025 kl. 10

44:23]: Helse Førde er i en krevende økonomisk situasjon, og derfor har de sett behov for å foreta en gjennomgang av sitt tjenestetilbud og sin organisering av ulike tjenester i helseforetaket. I styremøtet som ble avholdt 25. september i år, ble den krevende situasjonen belyst og mulige tiltak drøftet. Da ble det også besluttet å gå i gang med en rekke konkrete vurderinger av tiltak, hvor det bl.a. skal ses på ulike faglige forhold, personellmessige sider, samfunnsmessige konsekvenser og økonomi. Disse vurderingene berører ulike fagområder. At slike prosesser vekker både uro og engasjementet lokalt, har jeg den aller dypeste forståelse for, men av og til er det behov for å vurdere mulige tilpasninger for å utvikle tjenestene slik at de er bærekraftig også i tiden framover. La meg først si at det ikke er fattet noen beslutninger om dette tjenestetilbudet. Nå jobbes det med litt ulike alternativer, som jeg sa, og de skal vurderes. Og det er helt riktig, som representanten sa, at Stortinget nylig har fattet et vedtak som berører tjenestetilbudet ved Lærdal og Nordfjord sykehus. Dette vedtaket er gjort kjent for de ansvarlige og blir fulgt opp på egnet måte. Jeg legger til grunn at i det arbeidet som nå pågår i Helse Førde, gjøres det gode og grundige faglige vurderinger av mulige tiltak, og at befolkningen skal sikres gode spesialisthelsetjenester også i tiden framover. Jeg vil gjerne si at det ikke er fattet endelige beslutninger, men det er viktig at man gjør dette på en ordentlig måte, og at berørte interessenter blir involvert. Nå er det lagt fram et forslag til statsbudsjett etter styremøtet i Helse Førde. Det er fattet et vedtak i Stortinget etter det styremøtet, og jeg antar at de to prosessene også blir en del av disse vurderingene. Jeg vil også si at da Senterpartiet og Arbeiderpartiet var i regjering sammen, laget vi Nasjonal helse- og samhandlingsplan, som Stortinget har vedtatt. Der står det bl.a. at dagens fødetilbud skal opprettholdes i planperioden, gitt faglig forsvarlighet, og jeg vil bare understreke at regjeringen har alle intensjoner om – og kommer til – å følge opp det som står i den planen. Det er en føring alle de fire regionale helseforetakene og helseforetakene under der igjen, naturligvis må følge opp. Det er noe Stortinget har besluttet, og det skal følges opp.

Møte onsdag den 22. oktober 2025 kl. 10

42:19]: Det er en pågående diskusjon om PCI-tilbudet. La meg først få si at overlevelsesgraden for denne typen sykdommer og hendelser i Norge er høy. Når vi sammenligner med andre land, gjør vi det veldig bra. Her er det altså viktig at vi tenker på hva som er best for pasienten. Jeg vil advare litt mot en utvikling der vi ender med at vi i Stortinget skal sitte og vedta detaljert hvilken type behandling som skal være på hvilket sykehus, og i hvilken landsdel. Mye av dette er tungt faglige spørsmål der vi må ha tillit til at de som er satt til å vurdere dette, gjør de beste beslutningene. Jeg forstår det ønsket som er i Nordland og i Bodø. Jeg har vært på PCI-senteret, og det er veldig dyktige folk som jobber der. Nå gjøres det en gjennomgang denne høsten, en evaluering av hvordan dette tilbudet har vært, og hvis en der kommer til at det er behov for å justere dette tilbudet, forventer jeg også at Helse nord gjør det.

Møte onsdag den 22. oktober 2025 kl. 10

40:42]: Enhver helse- og omsorgsminister må jo forholde seg til de føringene Stortinget har lagt for hvordan sykehusene våre skal styres. Så lenge vi har den modellen vi har i dag, er det noen klare føringer for hvem som har ansvaret for hva. Som jeg sa i svaret mitt, er det altså styrene som ansetter administrerende direktører, som fastsetter dette lønnsnivået. Nå har regjeringen satt ned et helsereformutvalg som har fått i oppgave å foreslå nye modeller for både styring, organisering og finansiering av helsetjenestene våre. Vi har også her invitert til bredt politisk samarbeid, for vi mener at nå, 25 år etter at staten overtok eierskapet til sykehusene og vi innførte helseforetaksmodellen, er det på tide å vurdere om vi skal gjøre endringer. Vi er også helt åpne for å gjøre endringer. Likevel: Så lenge vi har den modellen vi har, må vi forholde oss til den modellen. Jeg forstår som sagt at det reises spørsmål og diskusjon om lederlønninger. Det er bra, og vi skal tydeliggjøre disse forventningene og nå gjøre en fullstendig gjennomgang av dette.

Møte onsdag den 22. oktober 2025 kl. 10

37:13]: For at vi skal kunne tilby befolkningen gode og likeverdige spesialisthelsetjenester, er vi avhengige av å ha dyktige ansatte med god kompetanse på alle nivåer. Det gjelder selvfølgelig spesielt dem som jobber direkte med pasientbehandling, men det gjelder også dem som på ulikt vis bidrar til at organisasjonene vi snakker om, skal nå sine mål på best mulig måte. Derfor er det viktig at vi kan tilby en konkurransedyktig lønn for de stillingene det skal rekrutteres til. De regionale helseforetakene og helseforetakene er selvstendige virksomheter, og de er eid av staten. Derfor omfattes de ikke av statens lederlønnssystem, men de omfattes av statens retningslinjer for lederlønn i selskaper med direkte statlig eierandel. Det forventes her at godtgjørelsene skal være konkurransedyktige, men så vil jeg veldig gjerne understreke: De skal ikke være lønnsledende, og jeg vil også understreke at hensynet til moderasjon skal ivaretas. Sammenlignet med lønnen til ledere i andre selskaper med statlig eierskap tror jeg ikke vi kan si at de regionale helseforetakene er lønnsledende, og særlig ikke hvis en ser hen til organisasjonenes størrelse, budsjett, kompleksitet og antall ansatte. En av de viktigste oppgavene for styrene i de regionale helseforetakene er å ansette administrerende direktør for virksomheten. Spesialisthelsetjenesten har til sammen mer enn 150 000 ansatte fordelt mellom fire regionale helseforetak. Når en skal rekruttere ledere her, må en se etter personer med erfaring fra ledelse av store og komplekse organisasjoner, og de mest aktuelle kandidatene med slik erfaring har ofte et lønnsnivå tilsvarende stillinger i andre sektorer. Jeg skjønner veldig godt at det stilles spørsmål, og at lønnsnivået til ledere er noe mange ikke kjenner seg igjen i. Det er grunnen til at regjeringen har skjerpet kravene til moderasjon. Det gjorde vi da Senterpartiet og Arbeiderpartiet satt i regjering sammen, og vi gikk sammen i Stortinget om en eierskapsmelding som Stortinget sluttet seg til. Dette er også formidlet i foretaksmøter, og det er gitt i konkrete styringssignaler. Nå har vi satt i gang et arbeid for å slanke helsebyråkratiet både i foretakene og i underliggende etater. Vi ønsker å frigjøre mer ressurser til førstelinja, der hvor pasientbehandlingen faktisk skjer. Jeg mener også, i lys av den diskusjonen som nå pågår, og mange av eksemplene som har kommet fram, at det er bra at vi kan gjennomgå dette ordentlig. Derfor har regjeringen nå – selvfølgelig – startet arbeidet med å følge opp det Stortinget har besluttet, nemlig at vi skal gjennomgå lederlønnsutviklingen og se hen til utviklingen i sektoren, men også til utviklingen i arbeidslivet for øvrig. Hvis vi basert på den gjennomgangen ser at det er behov for å gjøre noen justeringer i forventninger, eller for tydeliggjøring eller på annen måte å gjøre noe med dette, vil vi selvfølgelig også gjøre det.

Møte onsdag den 22. oktober 2025 kl. 10

35:42]: Nå skal Stortinget etter hvert beslutte et statsbudsjett for neste år, og nå har i hvert fall Arbeiderpartiet klargjort hva som er viktig for oss. Vi ønsker at denne ordningen skal være så god som mulig. Den skal dekke sentralitetssone 5 og 6. Det er også presisert fra finanspolitisk talsperson i dag at dette gjelder for alle typer studielån som man kan få fra Lånekassen. Så er vi litt opptatt av at det skal gjelde at man enten har avlagt poeng, fullført en utdanning eller gjennomført en utdanning. Det tror jeg vel var intensjonen hele tiden, også fra Senterpartiets representanter, så dette er jeg helt sikker på at vi skal bli enige om. Representanten kan være helt trygg på at når Stortinget beslutter dette, så kommer regjeringen selvfølgelig til å følge det opp lojalt og gjøre det vi kan for at dette blir en så god ordning som mulig.

Møte onsdag den 22. oktober 2025 kl. 10

33:46]: Som det ble kommunisert fra finanspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet i går, vil Arbeiderpartiet ta ansvar for å rydde opp. Derfor er det viktig for oss å understreke på nytt at denne ordningen skal gjennomføres. Det betyr både sentralitetssone 5 og sentralitetssone 6. Vi skal ta ansvar for at det kommer på plass nå, slik at budsjettforhandlingene kan komme i gang. Det er riktig at dette er noe som Senterpartiet og Arbeiderpartiet har stått sammen om i regjering, og Arbeiderpartiet er også positive til denne ordningen. Jeg er veldig glad for at vi nå kan finne en løsning på dette. Når vi har gjort en feil, er det viktig at vi rydder opp i det, og det er det vi nå gjør. Jeg er for øvrig også enig med representanten i at dette kan være ett av flere tiltak som også bidrar til rekruttering og bosetting i distriktene, og at det derfor er et tiltak som det er bra at kommer på plass, nå også i full skala.

Møte onsdag den 22. oktober 2025 kl. 10

29:50]: Å sikre tilstrekkelig tilgang til helsepersonell i vår felles helsetjeneste er en høyt prioritert oppgave. Vi vet at rekrutteringssituasjonen ved enkelte sykehus og i enkelte regioner er utfordrende. Derfor jobber vi systematisk med å understøtte det arbeidet som skjer rundt om i sykehusene for å fremme et godt arbeidsmiljø, gode arbeidsvilkår, hensiktsmessig ansvars- og oppgavedeling, kompetanseutvikling, det å tenke nytt om hvordan en løser oppgavene slik at de som jobber der, trives, det at det er nok folk på jobb, og ikke minst en effektiv organisering av arbeidsprosessene, der en tar bort tidstyver, plunder og heft og det som oppleves som ikke-meningsfylt for personellet vårt. Det er også viktig at vi støtter opp under det arbeidet som skjer med å sikre tilgang til riktig kompetanse gjennom kvalifisering, utdanning, rekruttering, nok studieplasser og selvfølgelig kompetanseutvikling for dem som jobber i tjenestene våre. Så er det viktig at vi har en sykehusøkonomi som gjør det mulig ta nødvendige investeringer og gjøre nødvendige grep – både for at pasientene skal ha en god helsetjeneste med kortere ventetider, og selvfølgelig også for at det skal være godt å jobbe i våre felles sykehus. Vi har to konkrete tilskuddsordninger som skal understøtte rekrutteringen av helsepersonell til distriktene. Jeg vil gjerne nevne at fra 2024 er Helse nord tildelt et tilskudd på 200 mill. kr for å beholde og rekruttere personell. Dette tilskuddet ble økt med 15 mill. kr i 2025, og vi foreslår å videreføre dette i statsbudsjettet for 2026. Formålet med dette tilskuddet er å stabilisere personellsituasjonen i eksisterende tilbud. Behovene innenfor psykisk helsevern, akuttfunksjoner og føde- og barselomsorgen, der det har vært utfordringer, skal vektlegges. Dette er et felles engasjement Arbeiderpartiet og Senterpartiet har hatt også da vi satt i regjering. I tråd med Nasjonal helse- og samhandlingsplan ble det i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2024 også innført et rekrutterings- og samhandlingstilskudd. Dette tilskuddet skal stimulere til forpliktende samarbeid mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste, bl.a. om tiltak som nettopp bidrar til å fremme rekruttering. Her er det viktig at en tilrettelegger for lokale løsninger i opptaksområdet til de minste sykehusene, og vi har sagt at det skal vektlegges, for her vet vi at det er særskilte utfordringer. Her kan det være sentralt å prøve ut nye organisasjonsformer. Det kan være kombinerte stillinger på tvers av kommuner og sykehus osv. Her skjer det masse spennende prosjekter og nyvinningsarbeid, der innovative kommuner og innovative sykehus nå jobber sammen. Dette bevilget vi 286 mill. kr til i 2025, og vi foreslår å styrke tilskuddet med ytterligere 40 mill. kr i 2026. Så har vi invitert alle partiene på Stortinget med på et forpliktende samarbeid om å lage en helsepersonellplan for 2040, for vi mener det er viktig at vi kan stå sammen om noen overordnede tiltak, gjerne så konkrete som mulig, for hvordan vi skal sikre at det er nok fagfolk i helsetjenesten vår de neste 15 årene. Det gjelder selvfølgelig både by og land.

Møte onsdag den 22. oktober 2025 kl. 10

27:48]: BPA-ordningen ble rettighetsfestet i pasient- og brukerrettighetsloven helt tilbake i 2015, og hvis det er innbyggere som ikke får sine rettigheter oppfylt, er det viktig at en bruker klagerettighetene sine, og det må selvfølgelig følges opp. Det er ikke sånn at de som har krav på BPA, ikke skal få BPA. Det er noe man har rett til. Jeg må gjenta det jeg sa i stad: Dette er noe vi har jobbet med over tid og fortløpende, vi har tatt flere konkrete grep, som jeg nå har redegjort for, bl.a. for å bidra til at det skal bli mindre forskjeller når det gjelder hvordan dette regelverket praktiseres fra kommune til kommune. Likevel: Når det er såpass store sprik i hva f.eks. de ulike aktørene på dette feltet ønsker seg, og når det er helt sentrale spørsmål som ikke ble utredet godt nok i denne NOU-en – også fordi utvalget var avskåret fra å mene noe om enkelte ting som nå har kommet på bordet igjen – mener jeg at vi må ta oss den tiden det tar, og få kunnskap på bordet, slik at vi kan legge fram et ordentlig beslutningsgrunnlag for Stortinget.

Møte onsdag den 22. oktober 2025 kl. 10

25:48]: Departementet har jobbet med BPA-ordningen underveis og selvfølgelig gjennomgått de høringsinnspillene som har kommet inn. Vi har også gjennomført innspillsmøter med brukerorganisasjonene, der jeg selv har deltatt, og der kom det veldig tydelig fram at det er ulike syn på spørsmål om framtidig organisering, hvordan dette skal reguleres, og hvilket forvaltningsnivå som bør ha ansvar for denne ordningen. Skal det være en kommunal ordning, eller skal det være en statlig ordning? Dette er veldig store og prinsipielle spørsmål som må utredes skikkelig, slik at vi kan komme til Stortinget med et beslutningsgrunnlag som står seg. Det er ikke slik at vi ikke har gjort noe. En av de tingene organisasjonene tok opp med oss, var at de opplevde at det var for store forskjeller i hvordan regelverket blir praktisert fra kommune til kommune. Derfor sendte vi ut et brev til landets kommuner der vi klargjorde dette regelverket. Vi har også gitt Helsedirektoratet et oppdrag om å utrede behov for tiltak som skal bidra til nettopp gode vedtaksprosesser som får ned skillene fra kommune til kommune.

Møte onsdag den 22. oktober 2025 kl. 10

22:08]: På samme måte som representanten Hagerup er jeg utålmodig etter å tette forventningsgapet mellom de rettslige reguleringene av BPA-ordningen og hva som faktisk oppnås innenfor de rammene som er tilgjengelig i dag. Samtidig er det helt nødvendig å sikre at BPA-ordningen er bærekraftig og står seg over tid. Det er viktig, særlig av hensyn til brukerne, som trenger mer forutsigbarhet enn det mange opplever i dag. Noe av det som har gjort inntrykk på meg, er BPA-brukere som forteller at det er forholdsvis store forskjeller i dette tilbudet fra kommune til kommune, og at det oppleves som ganske tilfeldig og også urettferdig hvilke tilbud en får. Det mener jeg er innspill fra brukerne vi må ta på alvor. Det betyr at vi må ha en ordning som står seg over tid, også i møte med de utfordringene som den kommunale helse- og omsorgstjenesten står overfor. Derfor mener jeg at vi må tillate oss å bruke litt mer tid på å tette de kunnskapshullene vi har, slik at vi får et helhetlig bilde, noe vi trenger for å ta gode valg for framtiden. Derfor har vi nå satt ned et ekspertutvalg som skal levere sin rapport i desember neste år, og som helt konkret skal vurdere hvordan vi kan innrette BPA slik at det bidrar til likestilling, likeverd og samfunnsdeltakelse. Dette utvalget skal bygge videre på den NOU-en vi allerede har, og som har vært på høring, men hovedsakelig konsentrere seg om de spørsmålene som ikke er dekket av NOU-en, og som nå må utredes nærmere. Jeg kan legge til at NOU-en som ble sendt på høring, skapte ganske stort engasjement. Det var til dels ganske forskjellige oppfatninger blant høringsinstansene om hva som var riktig vei framover. Det var flere i BPA-utvalget som foreslo en annen måte å organisere dette på enn slik det gjøres i dag. Det var også ulike forslag i den prosessen knyttet til hvilken type lovverk dette skal ligge til, og om det er et likestillingspolitisk virkemiddel eller et helsepolitisk virkemiddel. I den dialogen jeg har hatt med organisasjonene og brukerne, har det vært viktig å få dette ordentlig belyst, slik at vi kan ta gode beslutninger for veien videre. Helt til slutt vil jeg understreke at regjeringen selvfølgelig har stor respekt for Stortinget, og Stortinget har besluttet at det skal komme en stortingsmelding om BPA. Regjeringen har selvfølgelig alle intensjoner om å følge opp det. Vi er også opptatt av at det skal være en god stortingsmelding. Når vi nå har identifisert noen kunnskapshull som det er viktig å tette for å kunne foreslå og legge fram tiltak som faktisk treffer, mener jeg det er riktig å ta seg litt lengre tid, slik at sluttresultatet blir så bra som mulig.

Møte mandag den 13. oktober 2025 kl. 10

11:01]: Takk for spørsmålet – og gratulerer med valget. Jeg ser fram til samarbeidet. Representanten tar opp en lang rekke viktige problemstillinger. At norsk helsetjeneste har blitt for byråkratisert, er det ingen tvil om. Jeg tror ikke jeg har møtt en eneste fagperson dette halvannet året som helse- og omsorgsminister som ikke har tatt opp med meg at en betydelig større andel av hverdagen nå går med til rapporteringskrav, dokumentasjon, unødvendig møtevirksomhet, datasystemer som ikke snakker sammen, og annet unødvendig byråkrati. Hvis vi skal beholde fagfolkene i vår felles helsetjeneste, må vi fjerne disse tidstyvene, det er helt avgjørende. Bare å ta bort 30 minutter hver dag av den tiden leger og sykepleiere selv rapporterer at de bruker på oppgaver de selv mener er unødvendige, vil frigjøre om lag 4 500 årsverk vi kan bruke til fornuftige oppgaver i helsetjenesten. Dette er vi nå i full gang med. Dette er en helt sentral del av Ventetidsløftet, og dette er noe vi jobber godt med sammen med partene. Jeg forutsetter at tillitsvalgte og ansatte involveres aktivt, på alle nivåer, i alle diskusjoner, og vi skal også jobbe for å få ned leder- og kontrollspennet, slik at fagfolkene møter lederen sin.

Møte mandag den 13. oktober 2025 kl. 10

08:36]: Regjeringen har jo skjerpet forventningene til at alle ledere skal vise moderasjon. Statlige virksomheter skal ikke være lønnsledende, men de skal ha en konkurransedyktig lønn. Dette er krevende vurderinger hele tiden, for på den ene siden ønsker vi ikke at offentlig virksomhet skal dra ifra. Jeg forstår veldig godt at noen av de lønningene som har kommet fram i media den siste tiden, gjør at mange stiller spørsmål, for det er tall som er fjernt fra mange arbeidsfolks hverdag. Jeg skjønner det veldig godt. Samtidig er dette lederstillinger, som gjerne konkurrerer med det private næringslivet, der vi vet at lønningene kan være veldig mye høyere, kanskje flere ganger så høye. Dette er det dilemmaet offentlig sektor står i hele tiden, men i lys av at regjeringen nå har skjerpet forventningene, og i lys av de sakene som nå har vært omtalt i media, mener jeg det er en god idé at vi nå har en fullstendig gjennomgang av dette systemet, vurderer hvordan lønnsutviklingen har vært i helseforetakene sett opp mot andre samfunnsområder og samfunnsutviklingen for øvrig, og eventuelt da vurderer om det er behov for å gå til Stortinget og foreslå å endre disse forventningene.

Møte mandag den 13. oktober 2025 kl. 10

06:18]: Jo, verdens beste helsetjeneste skal vi ha i hele landet vårt, men det er slik at Stortinget har besluttet at det er de regionale og lokale helseforetakene som beslutter hvordan tilbudet skal se ut. Jeg vil advare mot at en komité eller et organ i Oslo skal ha detaljkunnskap og beslutte i detalj hvordan sykehustilbudet skal se ut rundt i landet. Jeg tror at de beste beslutningene fattes tett på der hvor folk bor. Det er ikke tatt noen beslutninger om omlegginger i Helse Førde. Det er overhodet ikke snakk om at noen lokale sykehus skal legges ned, men Helse Førde, som alle andre helseforetak, må forholde seg til de budsjettene de har fått av Stortinget. Det er skattebetalernes penger vi forvalter, og hvis det var sånn at en kunne bruke så mye penger en ville, uten at en hadde budsjettkontroll, ville vi fått et helt annet velferdstjenestenivå i Norge. Det vil jeg advare sterkt imot. Jeg forutsetter selvfølgelig at lokalbefolkning, kommuner og tillitsvalgte blir hørt, og jeg håper og tror at en i denne prosessen vil finne gode løsninger som trygger helsetilbudet.

Møte mandag den 13. oktober 2025 kl. 10

03:54]: En av de tingene helsereformutvalget er bedt om å se på, er nettopp hvordan en kan få bedre demokratisk styring av helsesektoren. I mandatet – som er veldig åpent og veldig bredt – har vi ikke bare bedt om alternative forslag, men vi har til og med bedt om at det skal legges fram alternative modeller for både styring, organisering og finansiering. Det viser litt av den pragmatismen regjeringen har i synet på dette. Det har gått mange år siden staten overtok eierskapet til sykehusene. Det var veldig gode grunner til at staten gjorde det i sin tid. Jeg er glad for at ingen partier i denne sal foreslår å legge sykehusene tilbake til fylkeskommunene, men det har skjedd mye. Utfordringsbildet har endret seg, og mulighetene er helt annerledes i dag. Det å gå inn i dette med et åpent sinn og se på om vi kan gjøre det bedre enn i dag, er jeg veldig for å invitere til samarbeid om, men da må vi også ha et ordentlig kunnskapsgrunnlag. Vi snakker om 150 000 ansatte, vi snakker om et budsjett på 230 mrd. kr. Helsetjenesten er en supertanker, og den kan vi ikke bare snu etter innfallsmetoden. Det er jeg helt sikker på at representanten og hennes parti er enig i.

Møte mandag den 13. oktober 2025 kl. 10

01:25]: Jeg tar avstand fra denne svartmalingen. Norske sykehus har aldri behandlet flere pasienter enn nå. Vi har i praksis rekordlave ventetider. Vi er inne i en investeringsboom, der det nå åpnes nye sykehus og nye avdelinger, og det tas i bruk nytt, banebrytende medisinsk-teknisk utstyr. Vi har flere leger og flere sykepleiere per pasient enn vi hadde før pandemien. Arbeiderparti-regjeringen har – alene og da vi samarbeidet i regjering med Senterpartiet – levert historisk sterke sykehusbudsjetter. Tall fra Teknisk beregningsutvalg viser at den reelle veksten i sykehusbudsjettene har vært mange ganger så høy som da Høyre og Fremskrittspartiet styrte, så den virkelighetsfortellingen fra representanten må nok nyanseres noe. Likevel: Det er omstillingsbehov. Det representanten bl.a. tar opp, med at det er pasienter som opplever å bli kasteballer, at en opplever å bli avvist, er en av grunnene til at vi nå må gjennomføre et nødvendig reformarbeid, der kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten henger bedre sammen. Det er det regjeringen inviterer til samarbeid om.

Møte mandag den 13. oktober 2025 kl. 10

59:06]: Det er et mål for regjeringen at folk skal få helsehjelp raskere. Derfor lanserte vi Ventetidsløftet i fjor – i et partnerskap med Legeforeningen, Psykologforeningen, Fagforbundet, Sykepleierforbundet, Delta og arbeidsgiverorganisasjonene i både offentlig, ideell og privat sektor. Det er jo beviselig slik at Ventetidsløftet virker. Det viser offisielle tall fra Folkehelseinstituttet. Ventetidene i august i år var 17 dager kortere enn for ett år siden, de er 15 dager kortere enn for to år siden, og de er to dager kortere enn i 2019, da Fremskrittspartiet satt i regjering. Helsekøene er også redusert med om lag 60 000 pasienter det siste året. Regjeringen er likevel ikke tilfreds med dette. Ventetidene skal ytterligere ned. Folk skal være helt trygge på at velferdsstaten er den beste forsikringen vi har i Norge. Da trenger vi en sterk offentlig helsetjeneste. Vi er helt åpne for at den kan samarbeide godt med ideelle og private aktører, og derfor kommer de offentlige sykehusene i år til å kjøpe privat behandlingskapasitet for om lag 18,5 mrd. kr. Vi gjør det som virker.

Møte mandag den 13. oktober 2025 kl. 10

57:23]: Takk for spørsmålet – og gratulerer med valget. Det er slik at alle som har behov for sykehjemsplass, skal få sykehjemsplass. Det er riktig, som representanten sier, at vi i enkelte kommuner ikke har et tilstrekkelig antall sykehjemsplasser i dag. Dette er et kommunalt ansvar. Den beste måten staten kan legge til rette for at det bygges flere sykehjemsplasser på, er å sikre at vi har en kommuneøkonomi som fungerer, og det er å sikre at vi har tilskuddsordninger som gjør det attraktivt for kommunene å bygge flere sykehjemsplasser. Denne regjeringen har lovet minst 1 500 nye heldøgns omsorgsplasser i året. Det betyr helt nye boliger, men det kan også bety rehabilitering og oppgradering av eksisterende boliger. Det løftet står vi ved. Framskrivingene fra SSB viser at behovet sannsynligvis vil være enda større, og det er derfor vi kommer til å legge fram en plan for hvordan vi skal sette kommunene i stand til å bygge et stort nok antall boliger, slik at alle som går alderdommen i møte, kan være trygg på at sykehjemsplassen er der når man trenger den.

Møte mandag den 13. oktober 2025 kl. 10

51:11]: Det er snart 25 år siden de siste store reformene som gjorde sykehusene våre statlige, og som innførte fastlegeordningen, og nå er det igjen tid for å reformere vår felles helse- og omsorgstjeneste. Vi går nå inn i en epoke med store endringer, og regjeringen inviterer til bredt samarbeid. Norge har blant verdens beste helsetjenester, og vi har flere leger og sykepleiere per innbygger enn mange andre land. The Lancet har uttalt at Norge er på topp fem i verden for tilgang til og kvalitet på helsetjenester. Vi bruker mer penger på helse enn veldig mange andre land, og det er mulig å bo, leve, bli syk og bli frisk igjen i hele vårt langstrakte land. Det er en kvalitet vi skal ta vare på. For at det fortsatt skal være sånn, må vi ta grep før det er for sent, for vi blir stadig flere eldre, og forventningene i befolkningen endrer seg. Vi har ikke ubegrenset tilgang verken på folk eller på penger, og vi må sørge for at ressursene våre brukes mest mulig effektivt. Vi må rett og slett sikre at vår felles helsetjeneste forblir førstevalget til både pasienter og ansatte. Derfor skal vi ta grep: Velferdsstaten skal fornyes, forsterkes og forbedres. Vi skal gjennomføre en nødvendig helsereform. Helsereformutvalget har det bredeste mandatet på 25 år. De skal tenke nytt, med et friskt og fordomsfritt blikk, slik at våre pasienter og vårt helsepersonell opplever én sammenhengende helsetjeneste der ingen blir kasteballer. Utvalget skal foreslå nye modeller for organisering, for styring og for finansiering til det beste for folk i landet vårt. Om et år kommer utvalgets anbefalinger, og da får vi et godt kunnskapsgrunnlag for å treffe beslutninger som vil stå seg de neste 25 årene. Regjeringen inviterer til bredt samarbeid på Stortinget. Sammen kan vi gjøre de endringene som er nødvendige. Regjeringen vil også invitere til samarbeid om en langsiktig og forpliktende helsepersonellplan. Det er helt nødvendig å sikre at Norge har nok fagfolk i årene framover. Vi må tenke langsiktig, utover både en og to stortingsperioder. Da må vi utdanne flere, rekruttere flere og beholde flest mulig av dem vi allerede har. Vi kan ikke bare bemanne oss ut av problemene, vi må også ta i bruk ny tidsbesparende teknologi, fjerne tidstyver og slanke helsebyråkratiet. Det siste halvannet året har vist at bredt samarbeid fungerer. Gjennom trepartssamarbeidet Ventetidsløftet har vi fått ned ventetidene og helsekøene i norske sykehus til førpandemiske nivåer, men vi er heller ikke her tilfredse. Derfor kommer regjeringen til å presentere nye ambisjoner og nye løsninger for ytterligere å redusere ventetidene norske pasienter opplever. Rask helsehjelp er avgjørende for at folk beholder tilliten til vår felles helsetjeneste. Det samme er tilgang på fastleger. For fire år siden sto vi i en fastlegekrise, og i dag kan vi si at denne krisen nesten er avblåst. Om lag 200 000 flere nordmenn har fått fastlege, og i løpet av det neste året vil vi sannsynligvis komme helt i mål. Framover skal vi også bygge flere heldøgns omsorgsplasser. Statistisk sentralbyrå anslår et behov for 18 000 nye plasser det neste tiåret, og vi skal bidra til å ruste kommunene til å møte dette behovet. I tillegg vil vi bygge et mangfold av aldersvennlige boliger. Vi vil innføre en høreapparat-garanti der alle som trenger det, er sikret høreapparat innen fire måneder, og vi etablerer en ny tilskuddsordning i Husbanken, der eldre som ønsker å bo hjemme lenger, får mulighet til å gjøre det gjennom tilskudd til oppgradering og tilpasning av boligen. Dette gir både kvalitet, verdighet og valgfrihet i eldreomsorgen. La meg til slutt få si noe om det som påvirker alt det vi gjør, nemlig folkehelsen. Vi skal utjevne sosiale, økonomiske og geografiske helseforskjeller. Da må vi også forebygge ungt utenforskap, få ned sykefraværet og legge til rette for at flest mulig kan stå lengst mulig i arbeid, enten helt eller delvis. I årene som kommer, vil vi gjøre store endringer. Vi er ikke dogmatiske eller bundet til bestemte organisasjonsformer. Vi er pragmatiske og gjør det som virker, og vi skal gjøre det som trengs for at Norge også i framtiden har verdens beste helsetjeneste. Til dette inviterer vi Stortinget til samarbeid.

Møte mandag den 13. oktober 2025 kl. 10

00:29]: På vegne av regjeringen har jeg den ære å overbringe ti kongelige proposisjoner: endringer i finansforetaksloven (utvidelse av garantiordningen for skadeforsikring) endringer i menneskerettsloven mv. (inkorporering av FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne) endringer i domstolloven mv. (saksfordeling m.m.) endringer i straffegjennomføringsloven mv. (isolasjon i fengsel) endringer i plan- og bygningsloven (planbestemmelser om borettslag) endringer i vergemålsloven (dekningsansvaret for vergeutgifter og kompetansen til å ta imot søksmål) lov om folkefinansiering av næringsvirksomhet (folkefinansieringsloven) og samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 30/2024 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2020/1503 endringer i husleieloven (omorganisering av Husleietvistutvalget) lov om inkassovirksomhet og inndriving av forfalte pengekrav (inkassoloven) endringer i naturmangfoldloven (forbud mot næringsmessig uttak av myr)