OverStortinget

La meg ønske Stortinget og presidenten godt nytt år. Det er godt å være tilbake. Arbeiderpartiet fikk fornyet tillit ved valget 8. september i høst, og Arbeiderparti-regjeringen fortsetter. Vi skal være en regjering for hele Norge, for by og land: for de som ga oss sin stemme – og de som valgte annerledes for han som åpner butikken tidlig – og hun som jobber på sykehuset sent for gründeren som får ideen – og hun som får den til å fly for studentene som drømmer om framtiden – og besteforeldrene som har bygd den Jeg setter pris på muligheten til å kunne orientere Stortinget om våre politiske prioriteringer, som vi har samlet i det vi kaller regjeringens plan for Norge. Vi har altså gått fra en tradisjonell regjeringsplattform til en plan for Norge, og begrunnelsen er: For det første: Vi skal gjennomføre programmet Arbeiderpartiet gikk til valg på. Dette er vår plan for å gjennomføre løftene: sterkere fellesskap, rettferdig omstilling og forstå den tiden vi lever i, med sikkerhetspolitiske utfordringer. Vi skal også møte vår tids største utfordring, klimaendringene, med at klima og natur er rammen for all politikk. For det andre: Vi skal sørge for trygg styring i en urolig tid. Dette er vår plan for å styre Norge trygt, styrke norsk konkurransekraft og fornye, forsterke og forbedre offentlig sektor. For det tredje: Arbeiderpartiet har regjeringsansvar alene, men vi er en mindretallsregjering og skal med respekt og åpenhet møte partiene i Stortinget for å sikre flertallsløsninger. Denne planen er vårt utgangspunkt for det. Det gjelder i møte med de fire partiene som har pekt på Arbeiderpartiet, slik vi viste da vi landet et godt og ansvarlig budsjett i desember, og det gjelder i forholdet til alle partiene på Stortinget, der vi er åpne for å finne brede løsninger. Vår plan for Norge er også et resultat av erfaringene vi gjorde oss i forrige periode. Mange av oppgavene vi skal løse, krever tettere samordning mellom fagområder på tvers av statsråders ansvarsområder. Statsrådene har sitt konstitusjonelle ansvar, men vi kan jobbe bedre på tvers for å løse oppgavene. Derfor har vi laget en plan med større prosjekter, framfor mange mindre enkelttiltak. Det er en plan som, i motsetning til regjeringsplattformene, ikke låses for fire år av gangen. Ser vi tilbake, har norske regjeringer de siste 20 årene laget omfattende, detaljerte og punktvise regjeringsplattformer. Hurdalsplattformen inneholdt rundt 900 enkelttiltak. De borgerlige regjeringene landet gjennom tre plattformer på nærmere 3 000 tiltak. Stoltenberg II-regjeringen hadde rundt 1 100 tiltak i Soria Moria-plattformene. Hvert av dem har gode intensjoner og er gjennomført i beste mening. Til sammen har norske regjeringer de siste 20 årene formulert om lag 5 000 tiltak i regjeringsplattformene. Nå har vi valgt å gjøre det på en annen måte, med en mer overordnet plan som skal samle og fokusere kreftene bedre, for å nå de målene vi setter i Norge, og det vi skal gjennomføre her i Stortinget. Vi rapporterer åpent på framdrift og resultater og justerer planen én gang i året, både for å følge opp vedtak i Stortinget og for å møte verden som den er. Det siste handler om en erkjennelse fra forrige stortingsperiode. Vi forhandlet fram en god regjeringsplattform i Hurdal, og vi gjennomførte det meste av den. La meg ta et eksempel: Nedgangen i barnefattigdom i Norge de siste årene kan spores tilbake til tiltak fra Hurdalsplattformen, og budsjettvedtak i Stortinget, som historisk lav barnehagepris og historisk høy barnetrygd. Det betyr at mammaer og pappaer som så ofte har måttet si nei, litt oftere kan si ja. Men mye av det som skjedde etter at plattformen var skrevet, formet stortingsperioden: høy prisvekst, energikrise, krig i Europa. Når vi nå fornyer måten vi organiserer regjeringens arbeid på, vil det, etter vår vurdering, bli lettere å justere kurs uten å miste retning. Så til innholdet: Når vi er trygge – i livet vårt, i arbeidet vårt, på økonomien, på jobben, på helsen og på fellesskapet rundt oss – da åpnes nye muligheter. Da tør vi å satse, lære, bidra, sette nye mål, ta risiko og utvikle oss, både som enkeltmennesker og som samfunn. Da kan bedriftene våre, slik vi har sett de siste årene, skape nye jobber, møte nye utfordringer og muligheter i norske og internasjonale markeder og bidra til de omstillingene vi skal gjennom, innenfor klima, energi og kompetanse. Derfor er regjeringens grunnleggende mål å skape trygghet for framtiden. La oss gå inn i de fem områdene av regjeringens plan for Norge: Det første handler om trygghet for økonomien. Norsk økonomi står sterkt i starten av 2026, men skal vendepunktet som kom – med økende kjøpekraft, lavere prisstigning, rentenedsettelser, flere i jobb og mer velferd – fortsette, da trenger vi ansvarlig økonomisk styring og en pengebruk som er tilpasset situasjonen i økonomien, og rettferdig fordeling, der skattesystemet og velferden skal bidra til både å skape mer og dele rettferdig. Vi trenger også målrettede tiltak. Et dagsaktuelt eksempel, midt i vinterkulden, er norgespris på strøm, som gir forutsigbare strømpriser. En gang temmet vi fossene, nå temmer vi prisene. Et annet prosjekt fram i tid er planens mål om at 130 000 flere boliger skal være bygd eller igangsatt innen 2030. Dette legger et viktig grunnlag for at folk skal få bedre råd. Det gjør også kjernepunktet i all politikk for Arbeiderpartiet: arbeid til alle. 165 000 flere har kommet i jobb de siste fire årene, åtte av ti ute i bedriftene. Men vi har fortsatt over 700 000 utenfor arbeid i Norge, samtidig som knapphet på arbeidskraft vil vokse som utfordring framover, i alle sektorer og egentlig i alle deler av landet. Dem som ikke kan jobbe, enten det skyldes sykdom eller funksjonsnedsettelser, skal vi stille opp for. Det er et sikkerhetsnett vi skal slå ring om. Vi skal også gjøre mer for å støtte og hjelpe flere ut i arbeid. Derfor har vi for første gang satt et sysselsettingsmål i Norge, om 150 000 flere i arbeid innen 2030. For å oppnå det vil regjeringen føre en aktiv arbeidsmarkedspolitikk og arbeide for at velferdsordningene støtter opp om aktivitet. Det skal være flere veier inn i utdanning og flere muligheter for påfyll av kompetanse gjennom arbeidslivet. La meg fra en stor meny bare ta ett prosjekt i planen: stille krav og stille opp i integreringen. Det er en vedvarende oppgave vi skal ta på alvor. Vi kommer til å stille tydeligere krav og forventninger til dem som kommer til Norge, om både å lære seg norsk, komme i arbeid og være en del av fellesskapet. Neste år vil vi innføre en integreringserklæring for nyankomne og styrke arbeidsinsentivene for dem som kommer. Vi vil også styrke innsatsen mot negativ sosial kontroll som holder igjen for arbeid. Regjeringens plan for Norge er en plan for å fornye, forsterke og forbedre offentlig sektor. Vi som er tilhengere av en sterk offentlig sektor – jeg merket meg at nobelprisvinneren som var i Norge i går, sa at en sterk offentlig sektor og gode velferdsordninger er en forutsetning for et moderne, omstillingsdyktig samfunn, og det var godt sagt – skal også være dem som er mest kritiske til hvordan ressursene brukes, slik at vi kan få mest mulig velferd og gode tiltak igjen for pengene som vi alle bidrar med. En effektiv offentlig sektor som har gode planprosesser, effektiv saksbehandling og god kompetanse, er også bra for bedriftene våre. Alle internasjonale sammenligninger viser at åpne og tilgjengelige statlige og lokale myndigheter er en konkurransefordel for næringslivet. Vi starter med regjeringens plan for Norge en ny måte å jobbe på. Vi følger opp med flere store reformer i årene framover, der helsereform og skattereform er to av reformene som løftes fram i planen, i tillegg til et gjennomgående fokus på forenkling. Vi fortsetter med å få opp tempoet i saker som er viktige for folk og bedrifter: boligbygging, kraftledninger, ventetider i helsetjenesten, fortolling av varer. Vi er her for å utvikle og forbedre tjenestene, ikke for å forsvare systemene. Ofte må vi forklare de tre t-ene – ting tar tid. Det kan være nødvendig, men for ofte tar ting for lang tid. Det opplever både folk og bedrifter der ute. Det må vi ta på alvor. Vi er kommet et stykke på vei med tillitsreformen. Nå vil vi bruke tillitsbasert styring og ledelse som et bærende prinsipp i styringen av hele offentlig sektor. Det siste betyr mer handlingsrom i kommunene og ved den enkelte arbeidsplass. Vi styrker kommuneøkonomien i 2026, noe budsjettavtalen i Stortinget før jul bidro til. Det betyr mer til barnehage, skole og eldreomsorg. Allerede i morgen, fredag, kommer kommunekommisjonen med konkrete forslag til å endre arbeidsdelingen mellom staten og kommunene, slik at det kan gis enda bedre tjenester til folk over hele landet. Trygghet for arbeids- og næringslivet er det andre området i planen. Norsk næringsliv står sterkt. Norske bedrifter gjør det gjennomgående godt. Bedriftenes investeringer er høye, og de øker. Eksporten er rekordhøy, til tross for handelsuro, og den øker fortsatt. Overskuddene er høye, men bak de gode resultatene vokser flere utfordringer: Handelshindre og økt toll, særlig mellom nære partnere, er dårlig nytt for verdensøkonomien, og da er det også dårlig nytt for vår åpne økonomi. Det er knapphet på arbeidskraft, særlig i distriktene. Behovet for klima- og energiomstilling blir stadig større. I en utrygg tid vil regjeringen gi bedriftene forutsigbare rammebetingelser og legge forholdene til rette. Det betyr at vi står opp for norsk næringslivs interesser og prioriterer regelbasert handel, markedsadgang og nye handelsavtaler som åpner nye dører til nye markeder. Vi merket oss at generaldirektøren i Verdens handelsorganisasjon, WTO, i går ga ros til norsk næringsliv for å nå fram til nye markeder i møte med de utfordringene som oppstår. Det betyr også at vi må strekke oss og arbeide for mer kraft, mer nett og mer enøk. Ledetiden for utbygging av samfunnskritisk infrastruktur er for lang og må ned. Vi trenger å