• 18. jun 202611:55· Replikk

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av ressursbruk og effektivitet i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) (Innst. 445 S (2025–2026), jf. Dokument 3:6 (2025–2026))

  Jeg har sagt at jeg slutter meg til Riksrevisjonens gjennomgang og kritikk, og at den har vært nødvendig. Det har også justisministeren sagt, så det tror jeg ikke vi bør gjøre noen hemmelighet ut av. Samtidig har vi vært opptatt av å kunne vise hva som er skjedd i undersøkelsesperioden. Den gikk til 2024. I dag var det på radioen opplysninger om at demokratiforståelsen i Norge ikke er helt god i alle sammenhenger. Da mener jeg at jeg må kunne påpeke det at når representanten velger å kritisere den sittende justisministeren, som har sittet siden februar 2025 – altså over et år etter undersøkelsesperioden – blir det kluss i vekslingen. Vi søker å sette PST i stand til å løse sine oppgaver, både på metode, altså lovgiving, på bemanning, på styringsdialog og på ressurser. Jeg har også sagt at opp mot det trusselbildet er det umulig å garantere mot at det ikke kan skje. PST informerer oss om at sabotasjetrusselen i Europa og i Norge er påtagelig, og vi skal møte den bl.a. gjennom PST, men også gjennom andre politi- og sikkerhetstiltak.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. jun 202611:53· Replikk

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av ressursbruk og effektivitet i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) (Innst. 445 S (2025–2026), jf. Dokument 3:6 (2025–2026))

  Nå fremmer regjeringen ved justisministeren flere lovforslag som går på metode. Det får Stortinget debattert åpent her. Justisministeren har også sagt at vi skal se på om det er hensiktsmessige måter å informere om PSTs arbeid på, om hvordan det foregår, utover EOS-utvalget og den rapporten Stortinget får på den måten, så Stortinget har et godt grunnlag. Jeg vil si at det ikke er slik at Stortinget lever i et vakuum uvitende om den sikkerhetstrusselen Norge står i, og at det bare ville være fortrolige innsiderapporter fra PST som skal til for å forstå det. Partiene får også se seg litt i speilet. Når de knapt på noen måte har foreslått økte bevilgninger til PST utover det regjeringen har foreslått, og samtidig mener at regjeringen har gjort en stor feil, mener jeg at det ikke er full konsistens i det. Men vi ønsker en god dialog, og vi ønsker god åpenhet, slik at vi sammen tar ansvaret for at denne viktige tjenesten kan gjøre den viktige jobben de har på vegne av oss alle.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. jun 202611:51· Replikk

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av ressursbruk og effektivitet i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) (Innst. 445 S (2025–2026), jf. Dokument 3:6 (2025–2026))

  Ja, jeg skulle gjerne se det. Nå jobber vi også med langtidsplanen for vår totalberedskap. Vi jobber med den motstandskraften som skal ligge der. Budsjettene til PST er økt med 50 pst. på min regjerings vakt, og mest i de to siste årene. Men jeg er glad for – som representanten Almeland også var innom i sitt innlegg – at komiteen iallfall har vært inne på spørsmålet om hva som er nok. Det er ikke min jobb å kritisere Riksrevisjonen, det skal jeg være varsom med fra denne talerstolen, men et tema i et opplyst liberalt demokrati er: Hva er nok for en sikkerhetstjeneste? Vi har sett andre samfunn med betydelige bevilgninger til sikkerhetstjenesten, med en omfattende sikkerhetstjeneste til stede i alle menneskers liv og alle steder, men med det mandatet PST har for å passe på samfunnet hos oss, har det liberale samfunnet satt noen grenser. Dette kan noen ganger komme i en motsetning. Vår oppgave er å sørge for at de har ressursene til å løse de store oppgavene, samtidig som vi forblir et liberalt og åpent demokrati, hvor representanten og jeg har og opplever frihet i hverdagen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. jun 202611:48· Replikk

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av ressursbruk og effektivitet i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) (Innst. 445 S (2025–2026), jf. Dokument 3:6 (2025–2026))

  Her tror jeg representanten må ha forståelse for følgende svar: Ja, vi har innrettet det slik, i myndighetsdialogen, i den dialogen som justisministeren har. Jeg nevnte at jeg møter sjef PST hyppigere nå enn før – omfattende diskusjon i regjeringens sikkerhetsutvalg, alvorlige temaer – nettopp for at vi skal være der at den radaren plukker det opp, men ingen statsminister kan stå i denne salen og garantere for at det er tilfellet – dessverre. Jeg skulle gjerne ønske at det var slik. Det var vanskelig å garantere for hva som skjedde 22. juli 2011. Jeg husker fra den gang at lederen for PST sa at den viktigste forebyggingen vi hadde mot det, kunne ha skjedd mange, mange år tidligere, i helt andre etater, for å plukke opp den gjerningspersonen som begikk den fryktelige handlingen. Jeg kan gjøre alt jeg kan for å betrygge representanten om at vi innretter for å kunne avdekke og forhindre, men noen garanti kan vi dessverre ikke gi. Det hører med til å leve i det samfunnet som vi lever i, og det trusselbildet er alvorlig.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. jun 202611:47· Replikk

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av ressursbruk og effektivitet i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) (Innst. 445 S (2025–2026), jf. Dokument 3:6 (2025–2026))

  Det var en helt konkret sak. Vi hadde konkrete saker på den tiden. Objektsikring var en sak, hvor jeg mener det vi fikk tilgang på av informasjon om hva regjeringen hadde gjort, var mangelfullt og ledet til det forslaget vi hadde. En annen sak var Bergen Engines-saken, en konkret sak som det ble gått inn i. Det Riksrevisjonens rapport gjør, er en bredere gjennomgang. Det er ikke noen påpekning av slike konkrete saker – som å påpeke at den saken fikk det utfallet fordi PST var innrettet på den måten – men rapporten peker på ressurssituasjonen, evnen til å følge opp i forhold til et sikkerhetspolitisk krevende bilde. Justisministeren og jeg har vært åpne for å si at det er en gjennomgang som vi kan slutte oss til. Vi tar også den kritikken på det alvoret. Jeg kan bekrefte at det er et stort alvor over den kritikken, men jeg vil også påpeke at den sittende justisministeren har hatt dette høyt på oppmerksomheten, og regjeringen har det også, for at vi skal kunne sette PST best mulig i stand til å løse sine oppgaver.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. jun 202611:45· Replikk

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av ressursbruk og effektivitet i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) (Innst. 445 S (2025–2026), jf. Dokument 3:6 (2025–2026))

  Jeg tror justisministeren svarte godt på at vi skal se på de ulike kommunikasjonsformene med Stortinget om PST. Det er ikke et rett-fram-forhold – med en tjeneste som jobber med de aller mest sikkerhetsutsatte delene av landet vårt. Det er «noe smalt», sa representanten. Vel, altså, lederen av kontrollkomiteen fikk forelagt seg hele områdegjennomgangen av PST. Jeg går ut fra at den da er delt i komiteen. Jeg går ut fra som en selvfølge at dagens leder ville gjort det. Og da tar han et ansvar når han sier at det er ingenting der som gjør at en følger det videre opp. Dette er i alle fall en måte – vi hadde ikke et pålegg om å dele denne gjennomgangen, men vi delte den med komiteen og mente det var fornuftig. For øvrig tror jeg ikke at det er avgjørende med fortløpende detaljrapportering om PST for at Stortinget skal forstå det utfordringsbildet som vi står i i vårt samfunn. Vi lever i et åpent samfunn hvor vi siden 2014 har fått påpekinger om at russisk og kinesisk etterretningstjeneste er en trussel for samfunnet. Dette har samfunnet visst, og dette har Stortinget visst.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. jun 202611:42· Replikk

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av ressursbruk og effektivitet i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) (Innst. 445 S (2025–2026), jf. Dokument 3:6 (2025–2026))

  Jeg kan berolige representanten: Som statsminister tar jeg fullt ansvar for alt i min regjering. Det tar jeg, og det står jeg for. Jeg mener justisminister Mehl tok tak i dette området og har vært med på å styrke PST hva gjelder både bevilgninger, fullmakter og det som skal til for å sette PST i den rollen. Jeg slutter meg til Riksrevisjonens rapport for undersøkelsesperioden, men jeg mener at en ikke bare kan forholde seg til en undersøkelsesperiode for utviklingen av en så viktig etat, hvor kompetanse, metode og erfaring er så viktig. Det er faktisk på sin plass å peke på de justisministrene som satt før, og jeg står ikke inne for at de justisministrene gjorde den jobben på en god måte. Så er det ikke riktig at ikke Stortinget var klar over utviklingen i PST. Områdegjennomgangen som ble gjort, ble oversendt til kontrollkomiteen. Der sa kontrollkomiteens leder at denne rapporten fordret ingen videre oppfølging. Men den lå der. Og Fremskrittspartiet har bevilget null kroner ekstra til PST i sine alternative budsjetter. De har da i tilfelle heller ikke skjønt situasjonen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. jun 202611:40· Replikk

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av ressursbruk og effektivitet i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) (Innst. 445 S (2025–2026), jf. Dokument 3:6 (2025–2026))

  Representanten sa tidligere at på sitt beste hever man seg over politikk. Jeg synes ikke det er på sitt beste. Vi er politikere, vi har selvfølgelig en politisk inngang. Og representanten er iallfall ikke en som utmerker seg med det, så han er en god representant. Jeg har gått inn i dette materialet. PST står overfor et veldig komplisert oppdrag. Jeg mener Riksrevisjonen har pekt på flere forhold som vi slutter oss til, som også justisministeren har sagt. Det er å ta dette på alvor. Men jeg har også funnet grunn til å vektlegge at når man overtar regjeringsansvaret i midten av oktober 2021, og vi får en fullskala krig i midten av februar 2022, så har også de som hadde ansvar for PST i årene før, et ansvar. Det å planlegge for å utruste PST til å gjøre jobben sin er et langsiktig arbeid, og jeg vil bemerke at et parti som hadde sju justisministre i den perioden, hvor man utdanner og trener opp folk og organiserer for å møte uventede situasjoner, også bærer et stort ansvar. Jeg har ikke hørt mye om dette i denne debatten – denne erkjennelsen. Vi erkjenner vårt ansvar, det mener jeg også andre bør gjøre.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. jun 202611:34· Innlegg

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av ressursbruk og effektivitet i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) (Innst. 445 S (2025–2026), jf. Dokument 3:6 (2025–2026))

  Jeg vil takke komiteen for grundig arbeid med behandlingen av Riksrevisjonens rapport om ressursbruk og effektivitet i PST. La også meg slå fast: PST og deres ansatte gjør en svært viktig jobb for Norges nasjonale sikkerhet – jeg vil si til alle tider, men ikke minst etter fullskalainvasjonen av Ukraina i 2022. Gjennom grundig kontraetterretningsarbeid bidrar de til vår trygghet. La meg ta et eksempel fra nyere tid. PST arresterte i 2022 en illegalist som var i Norge under dekke av å være brasiliansk forsker. Vi vet at bare et fåtall europeiske tjenester har klart å avdekke slike agenter. PST har også selv offentlig uttalt at de har bidratt til å avverge terrorangrep på norsk jord. Det skal vi være glad for. Jeg er også en av dem som har dyktige livvakter fra PST rundt meg hver dag, hver time. Et av spørsmålene i denne saken er om vi bruker for mye ressurser på beskyttelse av myndighetspersoner. Jeg mener det er en legitim diskusjon. Men i et trusselbilde der myndighetspersoner blir stadig mer utsatt som en del av terrortrusselen, vil jeg anerkjenne jobben PST gjør for å beskytte oss som er valgt til å styre landet. Jeg har erfart dette konkret, da PST reddet meg ut av en kritisk situasjon på Serena Hotel i Kabul i 2008. PST har møtt et stadig mer krevende trusselbilde det siste tiåret, og særlig etter februar 2022. Da krigen i Ukraina kom, var PST ikke godt nok rustet til å håndtere konsekvensene. Derfor har jeg sagt at jeg i all hovedsak slutter meg til Riksrevisjonens kritikk av ressurssituasjonen i undersøkelsesperioden 2019–2024. Min regjering tar ansvar for PSTs budsjett og kapasitet på vår vakt. Men at PST ikke var godt nok rustet da fullskalainvasjonen kom i februar 2022, er et ansvar som må deles av flere. Det må ses i lys av en utvikling over mange år, hvor PST har advart mot terrorfare og trussel fra russisk og kinesisk etterretning. PST ba også om flere virkemidler tilbake i 2014, bl.a. hjemmel til å behandle åpen tilgjengelig informasjon. Det ble lagt bort fram til 2021. Den løpende styringsdialogen fra Justisdepartementet er en sentral del av driften av PST. Hyppige skifter av justisministre i perioden 2016–2021 bidro ikke til stabilitet i den politiske ledelsen av Justisdepartementet og PST. Jeg mener at min regjering tok raskt flere relevante grep for å styrke PST: Allerede to måneder etter krigen brøt ut, la vi fram en særskilt Ukraina-proposisjon, hvor vi foreslo å øke bevilgningene til Forsvaret, men også til PST. PSTs budsjett har økt med over 50 pst. på min regjerings vakt. Vi har tatt initiativ til at flere viktige lovendringer har blitt vedtatt i Stortinget. Vi har styrket etatsstyringen og oppfølgingen av PST. Jeg har også tett dialog med PST gjennom møter i Regjeringens sikkerhetsutvalg, som er blitt hyppigere, mer omfattende og mer alvorspreget i lys av den internasjonale situasjonen. Styrkingen har fortsatt etter at Riksrevisjonen avsluttet sin undersøkelse. PSTs budsjett ble økt med over 200 mill. kr i 2025 og over 100 mill. kr i år. Det er legitimt å diskutere om regjeringen burde foreslått enda større bevilgninger til PST de første årene etter 2021. Jeg merker meg at et flertall retter sterk kritikk mot regjeringen for dette, og jeg tar den kritikken på alvor. Samtidig gjør kombinasjonen av styrket budsjett, bedre regelverk og tettere styring av PST at sikkerhetstjenesten har bedre forutsetninger i dag enn da vi overtok. Jeg er glad for at en samlet komité ber oss sikre at PST er riktig dimensjonert for å møte den sikkerhetspolitiske situasjonen framover. Å sikre at Norge kan håndtere den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig, har lenge vært en hovedprioritering for min regjering. La meg legge til. Den neste krisen er, i tråd med all erfaring, forskjellig fra den forrige. Den neste hendelsen kan ikke kopieres fra hva vi har erfart. Derfor må en tjeneste som PST også ha muligheten til å forstå den situasjonen vi lever i og ikke minst legge vekt på forebyggende arbeid. Jeg synes det er verdt å merke seg fra PSTs ledelse, at forebygging er et breddeanliggende for hele samfunnet, ikke bare for PST. Derfor er også samordningen mellom PST og resten av myndighetsapparatet en viktig oppgave for min regjering. Jeg vil takke for komiteens arbeid. At storting og regjering samarbeider godt om hvordan vi skal ivareta landets sikkerhet, er av avgjørende betydning for oss alle.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 20. mai 202611:23· Replikk

  Møte onsdag den 20. mai 2026 kl. 10

  Jeg tror jeg må minne om at vi er sju måneder inn i den stortingsperioden vårt program gjelder. Vi gjennomfører ikke all den politikken på sju måneder, og heller ikke alltid etter Venstres humør i det bakvendtlandet Venstre befinner seg i for tiden. Jeg er fullt villig til å diskutere hvordan vi innfører en aktiv sirkulærpolitikk – det er et stort tema som kan gjelde noe med gjenbruk, men sirkulærpolitikk er også et stort tema i økonomisk og industriell politikk – for å legge til rette for at vi gjenbruker ressurser på en klok måte.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 20. mai 202611:20· Innlegg

  Møte onsdag den 20. mai 2026 kl. 10

  Vi fører en politikk der klima og natur er rammen rundt politikken vi fører. Det betyr at det skal være kostnader ved å forurense. Vi har en CO2-avgift som vi har trukket i en rett linje fram mot 2030 og 2035, og det gir forutsigbarhet for bedrifter og næringsliv om hva det skal koste å slippe ut CO2. Vi skal nå våre klimamål, og vi skal bruke de virkemidlene vi kan ha for å nå dem, samtidig som vi balanserer det mot aktiviteten i norsk økonomi og den tilpasningen som skjer i næringslivet. Vi ser at vi er et samfunn som veldig hyppig må elektrifiseres. Det skjer på min vakt, og vi legger til rette for det. Utfordringen er at vi må bygge mer fornybar kraft for å møte det behovet. Vi ser også at vi kutter i utslipp. Tar vi deler av norsk industri, har vi f.eks. aluminiumsproduksjonen til Norsk Hydro, som altså har tredoblet produksjonen og halvert utslippene. Dette skjer fordi vi har rammebetingelser som legger til rette for dette. Vi har elektrifisering av bilparken som har fortsatt med uforminsket styrke, og vi skal nå over i tyngre transportformer når det gjelder både kjøretøy og fartøy. Vi skal også bruke de internasjonale mekanismene vi har. Det er en del av rammeverket når det gjelder både samarbeidet vårt med EU for å nå målene i 2030 og de målene vi skal nå innenfor det som er rammeverket til Parisavtalen. Det er en vei å gå med hensyn til å skape fornybar kraft og innføre regelverk som f.eks. det vi har en diskusjon om nå, utslippsfrie anleggsmaskiner – et tiltak som er en utfordring for næringslivet, og vi ser hvilken motstand det møter, men vi skal legge til rette for at det skal skje – men på område etter område legger vi til rette for det. Kanskje noe av det aller viktigste er at CO2-avgiften har en stødig vei. Den avgiften øker, og det vil få betydning for måten bedriftene og næringsvirksomheten tilpasser seg på.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 20. mai 202611:18· Replikk

  Møte onsdag den 20. mai 2026 kl. 10

  Forholdet her er at vi har et europeisk regelverk som avgjør om det er kvalifisert for å være en del av kvotesystemet eller ikke. Liknende bedrifter i Sverige og Finland er ikke en del av kvotesystemet. Så dette er ikke noe vi har bestemt. Vi har et kvotesystem, som er viktig for å nå våre klimamål, som bedriftene skal kvalifisere seg for ut fra hvilken virksomhet de har. Vi har siden 2021, da det regelverket kom, argumentert for at det ikke burde være slik, og at det måtte endres. Vi skal fortsette å arbeide for at det skal endres, men når det er realiteten, er det det vi må forholde oss til.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 20. mai 202611:16· Replikk

  Møte onsdag den 20. mai 2026 kl. 10

  Dette er et stort spørsmål. Jeg vil ta fatt i noe av det representanten sa nettopp. Han sier nærmest at utslipp er noe vi bare får godta, bare det blir verdiskaping. Sånn er ikke det moderne Norge. Vi klarer å utvikle Norge og ha verdiskaping samtidig som vi stiller miljøkrav og krav når det gjelder utslipp. Her har Miljødirektoratet gitt et avslag, og nå er det en klagesak som er til behandling i Klima- og miljødepartementet. Det har jeg respekt for, og det går jeg ikke inn i. Jeg er enig i at dette har tatt tid, og at det kan være ulike forhold på veien til det som vi kan gå inn og se på. Jeg skulle gjerne hatt den avklaringen tidligere, men nå er vi der vi er. Nylig var klima- og miljøministeren i dialog med det selskapet, han tar det på alvor. Regjeringen er aktiv når det gjelder dette, og jeg kan bekrefte at vi ønsker å se et slikt prosjekt realisert. Da må vi gå i dialog med bedriften om hva som er betingelsene, og hva som måtte være av eventuelle vilkår for å kunne operere. Men vi må også ta et helhetlig hensyn, og i det moderne Norge er også hensynet til miljø og utslipp noe vi må vurdere.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 20. mai 202611:14· Replikk

  Møte onsdag den 20. mai 2026 kl. 10

  Forskjellen på en LO-leder, en senterpartileder og en statsminister er at en statsminister må ta flere hensyn, og det har jeg tenkt å gjøre. Jeg er for at dette prosjektet kan lykkes. Jeg er for at disse treressursene kan utvikles og bearbeides i Norge, og at de ikke skal skipes ut til andre land. Det er klart at når det er mulig å gjøre dette i Sverige, som har den samme typen miljøforordninger, må vi se om det er mulig å få til noe av det samme i Norge. Men jeg ønsker å gå den veien. Slik er det på mange områder. Hvis vi går over til et helt annet felt, oppdrett, så har vi der et trafikklyssystem. Og noen ganger må vi, hvis noe er på gult lys, si at vi ikke kan ha en økning, hvis vi ikke er trygge på hva som er miljøavveiningene. Det er mitt ansvar nå, og det ansvaret har jeg tenkt å ta. Vi er i dialog med bedriften, og vi har ambisjoner om å gjøre det vi kan for å legge til rette for dette, men vi har tenkt å ta på alvor at vi også har et ansvar for miljøet i nærområdet, våtmarkene og elva der, og – til sist – et ansvar for Oslofjorden.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 20. mai 202611:11· Innlegg

  Møte onsdag den 20. mai 2026 kl. 10

  Jeg lot meg begeistre under det besøket fordi jeg har tro på at treforedling fortsatt er en historisk norsk næring. Den har en lang historie, og den skal kunne ha en lang historie i Norge. Det er klart at det å kunne utvikle våre naturressurser, videreutvikle dem, bearbeide dem, og skape verdier her i Norge, er et mål vi er opptatt av. I dag er det slik at jeg, i motsetning til den tidligere finansministeren, må gjøre vurderinger opp mot en del hensyn. Det er grunnen til at dette tar tid. Det som er utfordringen, er at det fra denne bedriften vil være utslipp. De utslippene må vurderes opp mot et vanndirektiv og hvilke rom som gis der. Dette er en elv som i dag har fått en god miljøstandard. Det vil være utslipp fra en slik virksomhet. Det er ikke til å komme fra, og det må Miljødirektoratet vurdere. Det har med lokalt miljø å gjøre, men det er også en elv som ender opp et visst sted, der de fleste elever i Sør-Norge ender opp, nemlig Oslofjorden, som er en fjord som er i ferd med å dø. Disse hensynene må vi ta. Tåler vi de utslippene? Kan vi legge til rette for en drift som gjør det mulig å drive ansvarlig og utvikle de verdiene vi er for? Jeg vet at representanten har besøkt bedriften nylig. Nylig var også klima- og miljøministeren hos bedriften, sammen med LO og Norsk Industri. Vi er i dialog med bedriften for å forsøke å finne en løsning. Jeg ønsker å finne en løsning som kan stå seg, og som ikke ender opp i en rettsprosess og gjør det veldig vanskelig helt umiddelbart. Da må vi gjøre det på en god måte. Jeg vet at klima- og miljøministeren er sterkt engasjert i denne saken og kommer til å følge den opp nå i dagene som kommer. Det er altså hensyn som må vurderes opp mot hverandre. Det er ikke så enkelt som å si at dette er et bra prosjekt, grønt lys, kjør i vei. Det må også stå opp mot en del andre vurderinger.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 20. mai 202611:08· Replikk

  Møte onsdag den 20. mai 2026 kl. 10

  Jeg er for alle B-ene til representanten, men jeg vil gjerne ha biff og bønner også. Jeg mener at det landbruksoppgjøret vi har bak oss nå, gir et godt grunnlag for god biff og også flere bønner, mer frukt og mer grønt. Det er bra. Det kan vi også samarbeide om. Ja, dette er en utfordring. Jeg tror at hvis vi fører en veldig passiv politikk, så øker forskjellene. Forskjellene er ikke noe vi på en måte vedtar å avvikle, det må være politikk tilpasset den tiden vi er i. Det å bekjempe forskjeller handler ikke om å holde folk tilbake, men om å gi flere muligheter, legge til rette for at folk kan komme inn i utdanning, komme i jobb, ta i bruk det de har av arbeidskraft og interesser. Da har jeg erfart gjennom de siste årene at vi finner gode løsninger med SV. Jeg tror at det at vi har ført til billigere barnehage, og at vi kan få til bedre bemanning, gjør at flere kan jobbe, og vi kan få til et samfunn som bekjemper forskjellene gjennom den veien. Det ser jeg fram til å samarbeide om også i framtiden.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 20. mai 202611:06· Replikk

  Møte onsdag den 20. mai 2026 kl. 10

  Det var et spørsmål med mange sider her. Jeg er enig i at barn skal kunne vokse opp et sted de kan kalle hjem. Jeg er urolig for at det er barnefamilier vi kan kalle bostedsløse. Det mener jeg er en av de store sosiale utfordringene vi har i samfunnet vårt. Arbeiderpartiet står ved målet om 130 000 nye boliger innen 2030. Det er en stor ambisjon, men vi må sette oss mål. Vi gjennomfører nå forenklinger, vi digitaliserer byggeprosessene, vi går gjennom byggkvalitet for å sørge for at det er tilpasset det som gjør det mulig å bygge og få regulert boliger. Vi satser stort på Husbanken, som også bidrar her, og vi bygger studentboliger. Vi skal nå de målene. Når det gjelder dette med en ikke-kommersiell sektor på utsiden, må jeg si jeg har mange spørsmål, for jeg har fulgt dette gjennom mange år. Man vil innføre en København-løsning i Norge, man vil innføre andre løsninger. Det er ikke enkelt. Jeg er ikke imot at vi kan utrede og se på hva som skal ligge til rette for det. Hvorvidt igjen det er et spørsmål som hører hjemme i revidert, midt i et år, hvor vi skal revidere det budsjettet vi vedtok, er jeg spørrende til. Det mener jeg er et tema som hører mer hjemme når vi lager budsjett for et helt år.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 20. mai 202611:03· Replikk

  Møte onsdag den 20. mai 2026 kl. 10

  Det korte svaret på det er ja. Jeg var inne på det i svaret til representanten Hermstad, at jeg mener det å utvikle et godt, moderne kollektivtilbud, hvor vi også kommer over på kollektivtilbud som slipper ut mindre og går til nullutslipp, fyller mange formål. Dette er et kinderegg av veldig mange store muligheter. Jeg synes det også var lovende å se hvordan fylkene svarte på den muligheten som kom i det budsjettet, som representanten sa. Vi må også legge til rette for at det er kapasitet til å frakte de folkene som ønsker å reise kollektivt. Det må være et slags samspill mellom investeringer i nok busser, nok tog og nok trikk slik at de som ønsker det, kan ta det. Dette mener jeg er et veldig viktig mål for å nå klimamålene våre, for å få bedre miljø i hverdagen i de tettbygde strøkene våre, men også utenfor de tettbygde strøkene er kollektivtrafikk en god løsning, der det er tilgjengelig.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 20. mai 202611:00· Innlegg

  Møte onsdag den 20. mai 2026 kl. 10

  Vi har ofte snakket om i denne sal og i denne typen debatter at vi mangler mer folk enn vi mangler penger. Representanten er inne på et tema i en veldig viktig del av sektoren i vår velferdsstat, nemlig barna våre. I regjeringens plan for Norge har vi barn og unge som en egen satsing, ett av fem områder vi skal prioritere. Jeg er veldig glad for og stolt av det vi har gjort sammen med SV siden 2021 når det gjelder SFO og barnehage. Jeg vil minne om at barnehageprisen hadde vært oppe i 4 000 kr om den hadde fulgt den veien den var på vei. Den er nede i 1 200 kr og lavere nå. Det er et veldig viktig tiltak. To foreldre med rundt 600 000 kr i lønn vil oppleve at de får økt kjøpekraft gjennom lønnsoppgjøret, og de har altså 50 000 kr mindre i utgifter hvis de har to barn, gjennom det som har skjedd i barnehagen. Dette er penger som virkelig teller. Vi er opptatt av kvaliteten i barnehagene. Vi vil ha folk med utdanning i barnehagene, få den andelen opp på et nivå som vi har satt mål om, og det handler om rekruttering. Det å rekruttere til barnehagefagene er en veldig viktig jobb gjennom opptaket til videregående opplæring osv., jeg er helt enig i at det skal vi jobbe med. Det er en utfordring vi ser i hele samfunnet vårt. Vi hørte jo en reportasje på NRK-nyhetene i dag tidlig om at man mangler arbeidskraft i alle sektorer på Vestlandet – mindre enn for ett år siden, så det ser ut som det begynner å løsne noe. Uansett om det gjelder i byggebransjen, om det gjelder industrien, eller om det gjelder i velferdssektorene, er det tilfellet. Hvorvidt vi løser det i revidert budsjett, midt i året, vil jeg stille spørsmål ved. Vi legger jo en plan for ett år. Et budsjett skal virke i ett år, og midtveis i året skal vi ta inn uforutsette hendelser som gjør at vi trenger å korrigere og justere. Jeg har respekt for at SV legger fram sine forventninger til den forhandlingen. De skal vi møte på en seriøs måte. Men ja, jeg er enig i at vi skal sikre god bemanning i barnehagene, for dem som jobber der, og først og fremst for barna våre.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 20. mai 202610:57· Replikk

  Møte onsdag den 20. mai 2026 kl. 10

  De diskusjonene får vi ta da. Jeg skal ikke si nei til hva vi kan diskutere når representanten legger fram sine krav. Jeg ser at lederen av finanskomiteen sitter her og lytter og noterer, det går jeg ut fra. Jeg har bare lyst til å minne om at grunnbeløpet i folketrygden nå vil øke med 6 389 kr til 136 549 kr – det er 4,91 pst. som kommer i dette trygdeoppgjøret. Hvis vi da tar en enslig minstepensjonist, som jo er den kategorien som representanten er opptatt av, født i 1953, med full trygdetid, vil økningen være på 13 129 kr som følge av dette oppgjøret. Så det er ikke én krone, det er en økning. Det er nå det dette trygdeoppgjøret har levert. Det gjelder alle trygdede. Jeg mener at samlet sett har vårt opplegg for alderspensjonistene vært ansvarlig og godt.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 20. mai 202610:55· Replikk

  Møte onsdag den 20. mai 2026 kl. 10

  Jeg vil først ta utgangspunkt i at vi har endret modellen for å beregne pensjonene. Det har nå fått virke noe tid. Det har vært en betydelig fordel for pensjonistene – alle pensjonistene. Årets trygdeoppgjør gir vårt lands en og en halv million alderspensjonister og trygdede mer å rutte med. Det er utgangspunktet, og det mener jeg er bra. Da er det også slik at dagens regler sikrer at økt prisvekst automatisk gir vekst i pensjonene, også for minstepensjonistene, så minstepensjonistene får økt kjøpekraft når arbeidstakerne får økt kjøpekraft. Jeg har respekt for og kjenner igjen representantens engasjement for satsene og minsteytelsene for minstepensjonistene, men det er et spørsmål vi må ta i de ordinære budsjettprosessene, ikke i forbindelse med trygdeoppgjøret. Jeg synes egentlig ikke det er et tema som er helt normalt å ta i et revidert budsjett, etter et godt trygdeoppgjør. Men det kommer et nytt budsjett for 2027, og vi ser fram til å diskutere det.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 20. mai 202610:53· Replikk

  Møte onsdag den 20. mai 2026 kl. 10

  Jeg har stor respekt for den jobben de som leder sykehusene våre, har med å tilpasse drift og virksomhet med de behovene som er i helsesektoren. Sykehusene våre er mer spesialiserte, de gjør krevende oppgaver. Det er en stor oppgave, så det har jeg respekt for. Dette er da sykehus som holder seg innenfor budsjettene sine, som klarer det. Vi har jo satt opp temaet knyttet til innsatsstyrt finansiering, som er et viktig spørsmål for inntektene til sykehusene. Å kunne gjøre endringer der er en måte vi kan tilpasse på. Jeg skal ikke si at sykehuset i Stavanger, eller et annet representanten måtte velge, styres dårlig. Vi er nødt til å ha en styring med tydelige budsjetter, tydelige rammer, og innenfor dem må vi finne løsningene. Vi har altså sammenlignet med alle andre land et større sykehusbudsjett og større aktivitet i sykehusene våre. Det er vårt utgangspunkt. Men vi vil at fellesskapets sykehus skal være folks førstevalg og ha høy kvalitet. De skal kunne ta imot en befolkning som blir eldre, med nye behov. Det er disse oppgavene vi må løse sammen når vi lager budsjetter for sykehusene våre.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 20. mai 202610:51· Innlegg

  Møte onsdag den 20. mai 2026 kl. 10

  Nå skal vi møte til forhandlinger om revidert budsjett, og da skal vi lytte til de forslagene og de innspillene som kommer. Så må jeg igjen gjenta det som jeg tror er veldig viktig å understreke nå: Vi må ha en ansvarlig økonomisk styring. Vi må også ha god kontroll med pengebruken. Vi skal dekke inn de fem-seks milliardene som kom gjennom drivstoffvedtaket i Stortinget, som våre partier ikke sto sammen med, fordi det avvek fra det vi var enige om, og da skal vi gjøre det på en god måte. Vi har i vår periode gitt gode bevilgninger til sykehusene, men det er også viktig at vi, som helseministeren har vært opptatt av, er ute etter hvordan vi organiserer sykehusene, hvordan vi drifter dem, og hvordan vi deler oppgaver i dem for å løse oppgaver på en god måte. Det kan ikke være slik at det i alle sammenhenger er kompensasjon av enhver ekstra utgift som er svaret. I den store dyrtiden vi har bak oss, med høy inflasjon, har vi gitt historiske kompensasjoner til kommunene, og vi har gjort det til sykehusene. Vi mener at det bildet som er nå, gjør det mulig å drive sykehusene våre på en god og ansvarlig måte, med de rammene som de har nå. Er det krevende? Ja, det vet jeg, for vi har nær kontakt med Sykehus-Norge. De må ta vanskelige og krevende valg, men vi mener at de har et handlingsrom; de har også muligheter for å hente inn inntekter som dekker aktiviteten deres, på en måte som er ansvarlig. Nå skal vi møte partiene til forhandlinger – jeg minner om at det er revidert midtveis i året – og så skal vi om noen måneder også diskutere budsjettet for 2027. Da har vi en bedre oversikt over utsiktene til det året.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 20. mai 202610:48· Replikk

  Møte onsdag den 20. mai 2026 kl. 10

  For å gå tilbake til mandatet: Der er det åpnet for at det kan være lavere skatter, så det er ikke et prinsipp vi er imot. Jeg tror representanten vet at det skatteløftet Arbeiderpartiet har gitt, handler om at vi ikke skal øke det samlede skattenivået for bedrifter og personer. Jeg er ikke prinsipielt imot at de skattene også kan gå ned. Som sagt har inntektsskatten gått ned med 16 mrd. kr, og så har vi funnet kloke vekslinger på det. Mandatet, som representanten tydeligvis hadde lest veldig nøye og tolket godt, åpner jo for det. Jeg har tro på at det er mulig å gjøre et kompromiss over streken. Jeg tror det er riktig, som representanten sier, at det er en erkjennelse av løsninger som kan vare og stå. Det er vårt initiativ å invitere til den kommisjonen. Det tok litt tid å få Høyre med, men Høyre tok det ansvaret, og det mener jeg er prisverdig. Fremskrittspartiet har stilt seg på siden igjen. Det er kanskje et større problem for Høyre enn det er for oss, men nå får vi se på innspurten av dette arbeidet, og så skal Arbeiderparti-regjeringen følge opp det på den måten også representanten skisserte.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 20. mai 202610:46· Replikk

  Møte onsdag den 20. mai 2026 kl. 10

  Det kan hende at representanten må spise puddingen sin selv – at han ikke inviterer til en rett vi ser som den mest attraktive. Hvis svaret på det spørsmålet til representanten er det samme som jeg hørte på nyhetene fra en av dem som har flyttet til Sveits, at den dagen formuesskatten blir fjernet, så flytter han hjem, er jeg ikke sikker på at jeg kommer til å kunne bidra til at han flytter hjem. Da må han ta det valget. Den reportasjen viste for øvrig at ja, det er en del som har flyttet, men det er tross alt ikke et så stort antall og et så stort fenomen som representanten beskriver. Det er mulig å flytte, det er mulig å etablere seg der, det er mulig å velge å bli eldre og bo borte fra familien når man bor der. Jeg har ikke tenkt å passere noen dom over det. Nå skal vi jobbe i en skattekommisjon og se på helheten, som skal passe til det som er Norge. Det er ikke Sveits, det er ikke Sverige. Det som er norsk, er at vi prøver å finne løsninger på tvers av partigrensene. Da må vi ta og gi alle sammen, og det er Arbeiderpartiet rede til å gjøre.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 20. mai 202610:44· Replikk

  Møte onsdag den 20. mai 2026 kl. 10

  Jeg vil ikke fordømme dem som reiser til Sverige, Brussel eller Paris for å skape verdier. Jeg tror vi skal leve i et åpent Europa for det. Jeg er også opptatt av at det er veldig mange som er i Norge og skaper verdier, fordi vi har gode forutsetninger for det. Arbeiderpartiet er for å ha et skattesystem som bidrar til å gjøre oss enda mer konkurransedyktige. Jeg kan bekrefte for representanten at om vi kommer fram til gode formål i den kommisjonen som viser at vi kan få skattevekslinger som bidrar til at vi får mer attraktive vilkår, så mener jeg det er bra. Denne sammenligningen med Sverige er veldig selektiv. Sverige er jo blitt et skrekkland med svenske tilstander når det gjelder kriminalitet, og så er det blitt et stjerneland på sånne ordninger som gjelder utvalgte ting på næringsliv, med en helt annen næringsstruktur. Vel, Sverige har 30 pst. arbeidsgiveravgift. Skal vi kopiere det? Nei. Vi har en annen tradisjon på det. Vi har innrettet skattesystemet vårt på en forskjellig måte. Det er derfor det er klokt å komme sammen i kommisjonen, for da kan vi se på det sammen og avveie. Arbeiderpartiet lytter til Høyre, Høyre lytter kanskje med et øre til Arbeiderpartiet, og så kan vi finne gode løsninger sammen med de andre partiene.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 20. mai 202610:42· Replikk

  Møte onsdag den 20. mai 2026 kl. 10

  Jeg velger egentlig hvordan jeg svarer på spørsmål. Vi ønsker et skattesystem som bidrar til et konkurransedyktig næringsliv. Man kan godt kalle det et konkurransedyktig skattesystem, men skattesystemene våre er forskjellige. Vi kan ha lavere skatt i Norge om vi kopierer f.eks. land et godt stykke unna oss som har lavere skatt, som har et helt annet velferdssystem. Hva er et konkurransedyktig skattesystem? Det er et skattesystem som gjør at vi som folk kan arbeide, skape verdier, fordele dem. Norge, som jeg vil si er et av de mest velutviklede landene, har klart det ganske bra. Vi kommer aldri til å vinne. Det er kanskje Høyres mål at vi skal være blant dem som har lavest skatt. Fjerner man formuesskatten, som Høyre nå har avklart at de vil, vil Norge bli et av de landene med aller lavest beskatning av dem med høye inntekter og høy formue. Det mener jeg ikke er et konkurransedyktig system for Norge. Det er kanskje et skattesystem i konkurranse med andre land representanten måtte velge ut, men det er ikke det skattesystemet vi har for å bidra til et konkurransedyktig Norge, hvor folk jobber og vi skaper verdier på en god og varig måte.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 20. mai 202610:39· Innlegg

  Møte onsdag den 20. mai 2026 kl. 10

  Nå ilegger representanten meg noen begrunnelser her. Det er ikke en erkjennelse av at vi ikke er konkurransedyktige, det er en erkjennelse av at når vi gjør justeringer på skatt i Norge, som vi gjør med jevne mellomrom, da er det å søke brede løsninger over streken en fornuftig tilnærming. Da er sjansen for at de skattene kan ha forankring, større. Derfor tok min regjering – Arbeiderpartiet i regjering alene, ved finansministeren – initiativ til en skattekommisjon. Jeg er veldig glad for at Høyre tok det ansvaret, og jeg håper Høyre tar det ansvaret helt inn, for nå er det også konkurranse fra et parti på utsiden som avviser alle typer kompromisser på det. Høyre har prisverdig gått inn i den skattekommisjonen. Måten vi utformer skattesystemet vårt på, skal bidra til at vi har inntekter til fellesskapet, til viktige formål vi skal løse sammen: viktige områder som velferd, skole, utdanning og forsvar. Skattesystemet skal oppmuntre til investeringer, og jeg er helt åpen for å se på om det er vridninger i vårt skattesystem som kan legge bedre til rette for investeringer i viktige næringer. Skattesystemet skal også helst virke slik at investeringene trekker i retning av de lønnsomme, bærekraftige prosjektene som kan stå over tid. Det er viktig. Jeg tror også det er veldig viktig at vi klarer å ha et skattesystem som samlet sett oppfordrer til arbeid. Arbeidslinja er det bærende elementet her. Vi har en høy andel i arbeid i Norge, men den andelen har, om noe, gått bitte lite grann ned. Vi trenger å få den videre opp, og vi har satt noen klare mål for å få flere i arbeid, særlig de under 30 år. Det at vi har kuttet inntektsskatten med 16 mrd. kr til nå, er en klar prioritering av at det skal lønne seg å arbeide for dem som er nær arbeidsmarkedet. Om vi kan finne grep for det sammen, skattevekslinger som åpner for at det blir mer attraktivt å gå i jobb, og at vi kan få flere inn i de ulike bransjene hvor vi trenger folk, vil det også være et tredje viktig område.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 20. mai 202610:36· Replikk

  Møte onsdag den 20. mai 2026 kl. 10

  Det lønner seg å skape lønnsomme arbeidsplasser i hele landet, og det gjøres hele tiden. Men hvis veien til å komme dit hvor representanten vil, er at vi skal fjerne formuesskatten, fjerne exitskatten – at det er veien til at vi får utviklet lokalt næringsliv i Norge – så er vi uenige. Det kommer ikke denne regjeringen til å foreslå. Nå har vi en skattekommisjon, og der er Arbeiderpartiet helt åpne for å finne skattevekslinger, hvor vi kan se på alle skatteformer og lytte til det som er erfaringen, for å få til noe som er felles. Men beskrivelsen stemmer ikke med det som er virkeligheten der ute. Vi har et høyt nivå av investeringer, vi har et høyt nivå av nyetableringer, og så skal vi lytte godt til næringslivet for å se hva behovene deres er. Når jeg møter dem, vil de svare at deres største utfordring er mangel på fagfolk. Vi må tilrettelegge for at vi både på videregående, på fagbrev og på linjene vi velger, bidrar til at folk kommer i jobb. Det er den store utfordringen, den store flaskehalsen, ikke at vi fjerner formuesskatten, noe som vil bidra til økte forskjeller i Norge.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 20. mai 202610:34· Replikk

  Møte onsdag den 20. mai 2026 kl. 10

  Jeg vil si at tallet på nyetableringer i Norge ikke er lavt. Det er jo høyere nå enn det var under tiden da representantens parti utgjorde flertallet. Jeg har ikke noe imot at vi også kan benytte oss av svenske kapitalmarkedsmuligheter, at vi har et integrert miljø i Norden. En av sakene man nå diskuterer EU for å utvikle det indre markedet, er jo et mer integrert finanskapitalmarked, så det snakker ikke jeg imot. Men hvis veien til dette er å gjøre det Kristelig Folkeparti nå går for – og jeg må bare si jeg synes det er interessant at dette er spørsmålet fra Kristelig Folkeparti – å kutte formuesskatten, fjerne formuesskatten, vel, da er vi uenige. Jeg mener at det fortsatt er et av virkemidlene vi har for å fordele byrder på en rettferdig måte, og at de med mest bidrar. Hvis veien til at vi skal ha kapitalmarkeder som fungerer, er at vi skal fjerne hele formuesskatten, tror jeg vi kommer til å forbli uenige. Vi mener det er andre måter å bidra på til at vi har verdiskaping, godt utdannet befolkning og også tilgjengelig kapital.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 20. mai 202610:32· Replikk

  Møte onsdag den 20. mai 2026 kl. 10

  Jeg tror vi skal trekke lærdommer av mye fra Sverige når det gjelder oppstartsbedrifter, for de har en industriell kultur og en historie som betyr at de har kommet langt på det området gjennom hele bredden av det de har av næringsliv – veldig annerledes fra vårt. Vi har en annen struktur i vårt næringsliv. De nordiske landene er ikke så like. Så kunnet jeg trukket fram og sagt at Sverige allikevel har en ledighet som er dobbelt så høy som i Norge, slik at det vi bruker pengene på, der hvor aktiviteten er, gir ganske gode resultater i Norge. Men vi er opptatt av å lytte til det. Jeg har nå møter med deler av norsk næringsliv. Vi har hatt det med energisektoren, og vi skal ha det med oppstartsbedriftene nå om kort tid for å lytte til deres erfaring. Vi har lagt fram en melding for å se på erfaringene til gründere og oppstartsbedrifter med hvordan finansieringsmekanismene virker, og hvordan andre typer støtteordninger virker. Jeg er fullt åpen for å kunne lære av Sverige, Frankrike og andre land som er rundt oss, men vi må også erkjenne at det er forskjeller i struktur og historie, hvor vi f.eks. har noen muligheter som Sverige ikke har.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 20. mai 202610:30· Replikk

  Møte onsdag den 20. mai 2026 kl. 10

  Jeg mener i utgangspunktet at tallene for hvordan det går i Norge, tyder på at våre kapitalmarkeder fungerer. Det er mulig å få lån til gode prosjekter fra det vanlige finansmarkedet og også gjennom de virkemidlene vi har, som for øvrig er under angrep fra veldig mange partier her i Stortinget – at vi må kutte fordi det er bortkastet og subsidiering. Vi må ta utgangspunkt i at vi har høye investeringer i Norge, høyere enn vi har hatt på veldig mange år. Vi har altså lavest ledighet av land vi kan sammenligne oss med. Vi har høy eksport. Og den store utfordringen, som vi også hører daglig på nyhetene, er at vi faktisk mangler folk mer enn vi mangler penger. Helseministerens poeng, som jeg fullt ut slutter meg til, er ikke at han varsler at vi må kutte, men at han varsler at vi må være mye mer oppmerksomme på å føre de pengene vi bruker, til de målene vi vil nå. Det mener jeg det er viktig at han tar opp også i en sektor som vi finansierer sammen, nemlig helsesektoren. Så mener jeg at vi fortsatt skal ha gode virkemidler for startup-bedrifter osv., i kombinasjon mellom det vi gir fra det offentlige virkemiddelapparatet, og det vi gir fra finansmarkedene.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 20. mai 202610:28· Replikk

  Møte onsdag den 20. mai 2026 kl. 10

  Jeg vil si at representanten reddet seg inn med spørsmålet, for inntil det var tre sekunder igjen, var ikke spørsmålet rettet mot meg. Jeg er jo enig i den problembeskrivelsen representanten har – det kuttet som ikke var utredet, og som kom på 24 timer, var ikke en måte vi bør gjøre slike vedtak på, men stortingsflertallet er slik. Det var det Stortinget, velgerne, ga Norge, og vi må forholde oss til det. Det er imidlertid veldig mange gode påpekninger her, bl.a. om myten som sier at de som bor lengst unna sentrale strøk, er de som kjører mest dieselbil. Det er ikke nødvendigvis tilfellet, og den sosiale vektingen er slik representanten sier. Jeg mener at vi nå gjennomfører nedsettelse på kollektivtrafikk, bl.a. takket være MDGs bidrag og prioriteringer når vi har forhandlet budsjett sammen. Et rimelig kollektivtilbud, som må være slik at det også er kapasitet til å ta imot dem som vil reise, er en veldig viktig satsing, særlig i de tett befolkede strøkene, hvor kollektivtrafikken har en stor betydning.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 20. mai 202610:26· Replikk

  Møte onsdag den 20. mai 2026 kl. 10

  Jeg står ved norgespris, for jeg tror det var viktig å gi nordmenn den stabiliteten når det gjelder den viktige energikilden strøm er, når vi varmer våre hus og lever våre liv. Ustabiliteten traff folks økonomi, og den gjorde også noe med legitimiteten til vårt kraftsystem. Her er vi da uenige. Jeg tror ikke det er slik at vi hadde kjøpt en million varmepumper hvis vi ikke hadde satset på norgespris. Det er ikke slik det fungerer, det er en fantasi. Norgespris er en realitet, og vi må befinne oss i realiteten. Jeg tror heller ikke det er slik at norgespris betyr at det er fritt fram for å sløse. Vi er tilbake igjen til det som er vår store utfordring. Vi trenger mer kraft, nett og enøk. Enøk er den billigste formen for å skaffe oss mer kraft, og da må vi samle oss. Vi må samle oss i kommunene. Det er gode, mulige vindkraftprosjekter på land som kan ta hensyn til eksisterende næringsvirksomhet, og kan ta hensyn til hvor folk bor. Vi har nok land i landet vårt til å kunne gjøre det, og da håper jeg vi kan stå sammen om det. Vi kan stå sammen også med arbeidslivets parter, og i kommunene, til å kunne få et oppsving i vind på land.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 20. mai 202610:24· Replikk

  Møte onsdag den 20. mai 2026 kl. 10

  Jeg sa at vi ikke har bevilget store summer til havvind fordi prosjektene er under utvikling. Hvis det er én regjering som har satt dette på dagsordenen – dette er veldig krevende prosjekt, fordi verdikjedene er kompliserte, og fordi det har blitt dyrere – så er det denne regjeringen. Vi har jo sagt oss villige til å gå inn og støtte oppstarten i Sørlige Nordsjø. Vi har også lagt opp til at det kan skje for flytende havvind. Det er jo et stort engasjement som kommer til å bli kostnadskrevende. Vi har sterke motstandere her i salen – Fremskrittspartiet, som representanten nevnte – som ikke har én visjon for hvordan Norge skal få mer kraft. Så det tror jeg vi må samle oss om. Virkemiddelapparatet vårt skal kunne støtte oppstartsbedrifter, og da er det viktig å si at når det lykkes, skal vi feire det, og når det ikke lykkes, må vi lære av erfaringene fra det. Men det må ikke bli slik at hver gang vi ikke lykkes, Norge ikke lykkes og de private ikke lykkes fullt ut, betyr det at all virkemiddelbruk er feil. Vi har tro på at vi skal satse på de nye næringene. Det er i tråd med norsk industrierfaring, men vi trenger mer kraft, og den må være fornybar. Det krever satsing og vilje her i Stortinget.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 20. mai 202610:22· Replikk

  Møte onsdag den 20. mai 2026 kl. 10

  Jeg vil være litt forsiktig med å si at grunnen til at det er utfordringer for batterier i Norge, er at vi bevilger for lite penger. Vi har stilt opp på virkemiddelapparatsiden, og vi skal stille opp når det handler om ny teknologi, men utfordringen fra Kina er formidabel innenfor disse næringene, egentlig innenfor alle fornybarnæringene. Indias statsminister har nettopp vært i Norge i to dager, og han kunne fortelle om hvordan India møter denne utfordringen fra Kina. Dette er altså en politikk hvor de lanserer sine industrier med formål om å utslette industrier av liknende art i andre land. Det er imidlertid ikke all batterivirksomhet i Norge som ikke lykkes. Vi har Corvus i Bergen, som satser på batterier til skipsfarten. Vi har resirkulering av batterier, som man har lyktes med, og vi har også komponenter til batterier, som er viktig. Men dette er en krevende næring. Når det gjelder Morrow, må jo bobestyrer og andre vurdere hvordan det skal tas videre. Det er et potensial der, men det har vist seg vanskelig i mange sammenhenger. Men prinsippet er at det må være private som fører an og gjør en vurdering av risikoen, og av hvor det skal satses. Det er slik den norske modellen fungerer.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 20. mai 202610:20· Replikk

  Møte onsdag den 20. mai 2026 kl. 10

  Jeg ser at representanten ønsker seg kutt i virkemidlene midt i året. Det er en dårlig strategi. Vi planlegger for ett år av gangen, og revidert budsjett har vi for å gjøre endringer midtveis i året. Representanten har jo selv gitt regjeringen oppgaven med å finne rundt 6 mrd. kr til et udekket tema, nemlig reduksjon i drivstoffavgiftene, som ble vedtatt her i Stortinget, uten inndekning. De pengene har vi funnet plass til i budsjettet. Vi skal ha en høy ambisjon om å kunne ta inn nye legemidler. Vi har innført ordninger som bidrar til det. Vi har en individuell vurdering av legemidler til pasienter selv om legemidlene ikke er godkjent for bruk. Det er kommet ordninger for å innvilge nye søknader – nye muligheter for individuelle behov. I tillegg gjør vi nye legemidler, når vi innfører dem, tilgjengelig for alle pasienter i Norge, ikke bare for noen få utvalgte.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 20. mai 202610:18· Replikk

  Møte onsdag den 20. mai 2026 kl. 10

  Jeg ble litt nysgjerrig på hvor representanten finner de store bevilgningene til havvind. Det ville vært interessant å høre om, for det er ikke bevilget store summer til havvind. Dette er prosjekter som ligger foran oss, hvis vi lykkes med å få til anbud og får selskaper inn i det. Fremskrittspartiet må ikke drive å kutte i luft her og si at her er det igjen penger, men det er jo symptomatisk: Alt som skal gå til å skape ny kraft, er Fremskrittspartiet imot. Skulle det være penger der, så tar de imot dem for å gi dem til andre. Sykehusbudsjettene under denne regjeringen har vist styrking hele veien. Når det gjelder hva vi bruker på sykehusene, bruker vi, hvis vi sammenligner oss med Sverige eller andre land som vi kan sammenligne oss med, mer til helse, og vi har flere i helsesektoren, men vi må bruke de ressursene bedre. Helseministeren sier at vi hele tiden må jobbe for å bruke de kronene vi bevilger, på en god måte, og det er en viktig påminnelse. Det gjelder også i sykehusene, når det gjelder helsepersonellet, at man gjør oppgavene nye måter, finner nye måter å løse oppgaver på, og tar i bruk ny teknologi. Det er det han vil minne oss om med sitt utspill.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 20. mai 202610:15· Replikk

  Møte onsdag den 20. mai 2026 kl. 10

  Jeg vil begynne med det hun sier om at de holder regjeringen ansvarlig for ulike prosjekter som private investorer står bak. Det er et syn på næringsdrift jeg mener er veldig statlig orientert. Jeg er ikke for det. Jeg er for at det må være private investorer som vurderer om et prosjekt har framtiden foran seg. Hvis det er ny teknologi, går fellesskapet inn for å støtte oppstarten, men det må være private bedrifter. Men der kommer representanten Listhaug og sier at nei, vi holder staten ansvarlig om et prosjekt går bra eller ikke. Det betyr at hun egentlig ønsket mye mer penger. Hvis staten skulle tatt ansvar, måtte vi fylt opp med penger i Morrow fordi de møtte problemer. Det er jo ren statsdrift, og det er jeg imot. Utfordringer med demografi ligger til grunn når vi har en kommuneøkonomi som skal svare på demografi. Den skal svare på sykehusenes bevilgning, så de kan ta hånd om en befolkning som ser ut som den gjør. Det blir flere eldre, og det blir færre barn. Det er det vi legger opp til. Kuttet – å nekte eiendomsskatt i kommunene – betyr at kommunene som i dag har ansvar for eldreomsorg, kommer til å komme radikalt dårligere ut, om det skulle bli vedtatt, for å kunne følge opp ansvaret de har for både barn og eldre.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 20. mai 202610:13· Replikk

  Møte onsdag den 20. mai 2026 kl. 10

  Jeg blir så ivrig når jeg hører disse gode spørsmålene fra representanten. I 2021 sa et samlet storting at vi skulle legge til rette for batterisatsing. Jeg har lyst til å sitere representanten Marius Arion Nilsen, som i 2023 stilte spørsmålet: Kan statsråden avklare om regjeringen planlegger å komme med noen risikoavlastende tiltak, eventuelt hvilke, og når kan de forventes, knyttet til Morrow? Vel, dette prosjektet begynte å bli planlagt i 2017. Det ble gitt betydelige mengder over Innovasjon Norge da Fremskrittspartiet satt i regjering eller da de var en del av flertallet. Disse prosjektene kan ikke garanteres. Morrow er ikke over. Eierne som satset på det, får ta beslutningen de har tatt. Det er private investorer som må sette retningen for dette. De har fått risikoavlastende lån, ikke alt er brukt, og de har fått noe støtte fra virkemiddelapparatet. Men dette har representanten vært med på. Tidligere olje- og energiminister Freiberg var opptatt av å mase på at daværende statsråd måtte gjøre mer for Freyr Batteries i Mo i Rana. Den har gått konkurs. Er det Fremskrittspartiets ansvar? Det får representanten Listhaug svare på, for starten begynte under henne, og det gikk slik det gikk.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 20. mai 202610:11· Replikk

  Møte onsdag den 20. mai 2026 kl. 10

  Representanten Listhaug har ikke blanke ark og fargestifter. Hun har en historie, en fortid, i åtte år, delvis i regjering, og som en del av et flertall. Jeg bare minner om at med fem år med min regjering har kjøpekraften økt mer for folk enn den gjorde totalt under de åtte årene. Så det er totalt feil – jeg holdt på å bruke et uparlamentarisk ord – å si at folk hadde bedre råd under henne. Pensjonistene gikk i minus, og kjøpekraften var dårligere. Den har blitt bedre under oss. Skal vi lykkes i nord, må vi bygge mer kraft, og da må vi ha partier som er villige til å bygge mer kraft. Der er Fremskrittspartiet fullstendig avvisende: ikke vind på land, ikke vind til havs. Hvordan blir det mer kraft av det? Nå er det ti søknader om å bygge vind i Finnmark, med frist til 1. november. Så får vi se. Alle ti får neppe godkjennelse, men vi tar dette skritt for skritt gjennom en gjenstridig virkelighet. I planene for bygging av nett nord for Svartisen ligger det inne en betydelig forbruksøkning. Men vi må ha mer kraft for å møte våre behov, og Fremskrittspartiet har null svar utover kjernekraft en gang nærmere 2040, som blir veldig dyrt.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 20. mai 202610:09· Replikk

  Møte onsdag den 20. mai 2026 kl. 10

  La oss ta pensjonene først. Det var en nyhet i dag tidlig: Pensjonene øker nå med 4,9 pst. gjennom det oppgjøret vi har. I de årene Sylvi Listhaugs parti satt i regjering og hadde arbeidsministeren, var det flere år med nedgang for pensjonistene fordi Fremskrittspartiet tviholdt på en modell som gjorde at mens vi andre kunne gå i null eller til med i pluss, kunne pensjonistene gå i minus. Det har vi endret – 4,9 pst. Vi har hatt gode oppgjør i vår tid. Pensjonistene har fått det bedre. Og så må jeg bare gjenta: Vi fører en politikk som skal få prisstigningen ned. Det er grunnlaget for at også renten kan gå ned. Da vi la fram vårt budsjett, var Norges Banks spådom at det kom to rentenedganger i 2026. Det har ikke skjedd noen endring i finanspolitikken siden det. Det er krig i Midtøsten. Det kommer importerte priser inn til Norge, og Norges Banks ansvar er å sette renten. Vi har bidratt med en trygg økonomisk styring, med skattelette til dem som har middels og lavere inntekter for målrettet å bidra til dem også gjennom velferdsstaten. Det står jeg veldig godt for, og det kommer til å være en politikk som regjeringen holder fast ved.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 20. mai 202610:07· Replikk

  Møte onsdag den 20. mai 2026 kl. 10

  Vi har altså nå senket inntektsskatten i Norge med 16 mrd. kr. For en familie med to barn og rundt 600 000 kr i lønn har barnehageprisene som vi har redusert, ført til at de sitter igjen med 50 000 kr som fordel av det. Vi har målrettede tiltak som virkelig treffer folk i hverdagen, slik at de kan håndtere den situasjonen vi er i. Vi tror ikke på at det å redusere matmomsen er veien til å bedre hverdagen til folk. Erfaringen er at det er en lettelse som kommer til å være dobbelt gunstig for dem som bruker mye penger på mat, det er de med mest, og fortjenesten for dette ender gjerne opp i lomma på dagligvarekjedene. Vi har prioriteringer i vårt reviderte budsjett. Vi står ved norgesprisen og legger 10 mrd. kr til på den, så den kan vare ut gjennom 2026, i en tid med økte strømpriser. Trygghet for strømprisene er noe av det aller viktigste i hverdagen og for folks økonomi. Den har Arbeiderpartiet sikret først med strømstøtte, så med norgespris, og det er en stor satsing i dette budsjettet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 20. mai 202610:04· Innlegg

  Møte onsdag den 20. mai 2026 kl. 10

  Jeg tror vi har til felles at vi er i politikken fordi vi vil oppnå noe, ikke for å bekrefte noe. Vi er i politikken fordi vi ønsker å utvikle. Vi har verdier vi tar med inn, og vi ønsker å få til noe på vegne av flere enn oss selv. Det tror jeg representanten og jeg har felles. Jeg er i politikken fordi det er mange saker vi ønsker å videreføre for å gi folk flere muligheter, ha mer demokrati, gi flere mennesker tilgang til trygg oppvekst, utdanning, ha god helse, komme videre. Vi er aldri ferdige med den samfunnsbyggingen. Jeg kan iallfall helt klart si at det å ta tak i utfordringer handler ikke om å svartmale. Når jeg hører på Sylvi Listhaug, tenker jeg hun drar en liste over alt hun mener er ganske nattsvart i landet, og det er hennes oppgave i politikken. Jeg mener det er gode svar på hvordan vi møter de utfordringene. Jeg er også i politikken for bl.a. å utjevne forskjeller. Jeg er i politikken for å ta et oppgjør med en del maktkonsentrasjoner i vårt samfunn som legger sterke føringer for folk. Utover å peke på områder hvor det kan være problemer, er Sylvi Listhaug systematisk på tekgigantenes side når vi forsøker å beskytte små unger mot smarttelefonens inngripen i deres liv. Hun er på legemiddelgigantenes side når hun vil gi dem mer penger igjen, uten at de bidrar med mer tjenester til folk. Hennes største kutt er på formuesskatten. Det er den desidert største posten hun vil kutte i, og det går til folk med de høyeste inntektene og øker forskjellene. I dag har hun altså fremmet forslag om å forby kommunenes mulighet til å ta inn eiendomsskatt, som enten må bety at kommunene kommer til å sitte igjen med vesentlig mindre, som går utover folk i kommunene, eller at staten må øke sine overføringer betydelig. De utfordringene hun trekker fram, kan vi snakke om én for én, men vi har ulike løsninger på dem. Kuttene til dem som har aller mest, så de skal sitte igjen med enda mer, er ikke vår vei. Vi mener vi kan løfte fellesskapet gjennom at vi har en sterk velferdsstat vi utvikler videre, og at vi har fullt fokus på alle de oppgavene vi ikke har løst. Det er derfor jeg er i politikken.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. apr 202611:28· Replikk

  Møte onsdag den 15. april 2026 kl. 10

  Både representanten og jeg er tilhengere av et samfunn hvor ikke myndighetene kan gi jobbgaranti til alle som velger. Da er vi inne i en helt annen samfunnsmodell. Men det at vi har en økonomi som går bra, at vi har gjennomgående lav arbeidsledighet, at hovedutfordringen ute i arbeidsmarkedet er at det nå er for få folk, og det er konkurranse om å få tak i folk, er i hvert fall et utgangspunkt for at de med kompetanse har muligheter for å komme i jobb. Så tenker jeg at kunstig intelligens og nye teknologier som skal inn i arbeidsmarkedet, nå framover kommer til å føre til kanskje enda større endringer enn vi har vært vant med til nå. Det ser jeg som den absolutt tyngste samfunnsendringen vi står overfor. Det kan bety at en lang rekke jobber som er i dag, kommer det ikke til å være behov for. Det kan vi se en del andre steder. Men det vil jo alltid være sånn med teknologisk utvikling at da åpner det seg muligheter for å gjøre andre oppgaver som samfunnet trenger. Det kan ikke politiske myndigheter bestemme, men vi kan legge til rette for det. Det er en av grunnene til at jeg er veldig for at vi har en aktiv velferdsstat som tar det ansvaret, også her.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. apr 202611:26· Replikk

  Møte onsdag den 15. april 2026 kl. 10

  Ja, det er jeg helt åpen for. Nå skapes det jo mange nye bedrifter, virksomheter, i Norge. Norge er et godt land å skape bedrifter i, så der er det høy aktivitet. Så tror jeg at når det gjelder veien inn til arbeidsmarkedet, må vi også kommunisere til unge mennesker at den drømmejobben som passer akkurat med utdanningen, lysten og motivasjonen din, ikke alltid er den første jobben du får. Det å komme seg inn i arbeidsmarkedet krever også at du følger med på utviklingen, kommer inn, får en erfaring og så kan gå videre. Så er det flere veier inn. Kompetansen som nyutdannede har, samsvarer ikke alltid med det arbeidsgivere etterspør, så det å få til god dialog mellom utdanningspolitikken og arbeidsmarkedspolitikken, aktive organisasjoner for arbeidstakere og for bedriftene og gode vilkår for oppstart er helt klart blant de tiltakene vi bør jobbe videre med.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. apr 202611:23· Innlegg

  Møte onsdag den 15. april 2026 kl. 10

  Jeg tror det er et godt råd til unge mennesker at de skal stå på. Det vil jeg fortsatt gi, for det handler om å ha kraften og motivasjonen til å komme seg inn i arbeid og klare seg. Vi er jo ikke passive når det gjelder dette. La oss ta utgangspunktet at sammenlignet med andre land har vi mange i arbeid, høy sysselsetting og lav ledighet. Men vi har en utfordring for unge. Det er klart at for de unge i dag som må velge sin utdanningsretning i et arbeidsmarked hvor teknologien er i ferd med å slå inn for fullt, hjelper det ikke nødvendigvis at du har enn teknologiutdanning, hvis de teknologiene som nå blir satset på, er andre. Det er noe som vi må jobbe godt med og gi informasjon om til dem som tar utdanning. I dag, 15. april, er det opptak til videregående utdanning. Allerede da begynner jo valgene om hvilken vei du skal ta videre, om du skal ta en yrkesfaglig eller studiefaglig retning. Det er jo ikke sånn at vi ikke har en kraftfull innsats overfor unge. Vi er jo opptatt av dem under 30 år, av at de skal komme i jobb og ikke bli gående gjennom livsløpet på utsiden. Vi har ungdomsgarantien, som ble innført i 2023, og som gir unge en fast kontaktperson i Nav, med tidlig og tett tilpasset oppfølging. Her har jeg selv vært med på samarbeid med en del av de store bedriftene og næringsorganisasjonene for at de også er med på det spleiselaget det er å sikre å få flere unge under 30 år i jobb. Vårt mål er 30 000 flere under 30 år i jobb innen 2030. Det er jo mange av dem som ikke har høyere utdanning som kan ha en enda vanskeligere vei inn i arbeidsmarkedet, for det er færre av slike jobber. Jeg er opptatt av at arbeidsgivere må ha god kunnskap om de behovene de har. At den utdanningen utdanningsinstitusjonene våre tilbyr, svarer på de behovene samfunnet har framover, mener jeg at vi ikke skal gå inn og detaljstyre, men vi kan være tydeligere – dette gjør vi gjennom våre oppdrag – på hvor vi mener at hovedutfordringen kommer. Vi har altså flere tiltak. Vi har bl.a. lønnstilskudd for unge og rekrutteringsprogram innen helse- og omsorgssektoren. Det er også viktige tiltak vi skal høste erfaringer av og om mulig styrke.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. apr 202611:20· Replikk

  Møte onsdag den 15. april 2026 kl. 10

  Det er ikke noe jeg uten videre vil si jeg er imot. Jeg synes bostedsløshet er et av de vanskeligste og vondeste temaene å se, særlig for barnefamilier, så der er jeg helt enig. Jeg viser nå til mine tidligere svar og at dette selvfølgelig henger sammen med at vi får bygget flere boliger, at vi får lagt bedre til rette for leie, eller at vi får bygget flere studentboliger. Vi har, som jeg har sagt, satset på Husbanken og gjort den mer tilgjengelig for folk. Det er også sånn at bostøtten er et av de mest tilgjengelige virkemidlene vi har for å hjelpe husholdninger med lav inntekt og høye boutgifter. Den er blitt økt og har vært noe av det vi har gjort i møte med strømpriser og annen dyrtid. Det er selvfølgelig viktig at kommunene nå får det bedre økonomisk. 17 mrd. kr til kommunene i fjor ga kommunene mer handlefrihet til å løse dette viktige oppdraget som de har. Vi har satt i gang et samarbeid med kommunene for å se på bedre bruk av kommunale utleieboliger, og jeg tror det er slik at det i vår periode er kommet opp mot 10 000 flere kommunale boliger. De må ha en standard som er akseptabel, men det er også et utviklingstrekk vi kan forsøke å forsere.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. apr 202611:18· Replikk

  Møte onsdag den 15. april 2026 kl. 10

  Jeg vil først berømme dem som tar den jobben, og som deler ut mat og støtte til dem som trenger det. Det er mange mennesker som gjør en veldig viktig og engasjert jobb der. Hvis vi går inn og ser på dem som står i de matkøene – som jeg har lest og sett statistikk på, og jeg har også selv vært og besøkt dem – vil vi se at det er mange flyktninger og asylsøkere. Det er mange ukrainere i Norge som registrerer at det er gratis mat, og de tar imot det tilbudet, for de er jo i en situasjon som også kan være utsatt. Jeg vil ikke umiddelbart si at det at det finnes utdeling av mat, er et uttrykk for at det er sosial nød. Når det er utdeling av mat – som ofte kommer fra overskudd som er i butikkene, mat som ikke kan destrueres – og noen tar imot det, kan det være mange gode og naturlige grunner til det. Jeg vil ikke trekke den automatiske slutningen at det sånn sett er blitt verre, men det er sårbare grupper i vårt land som tar imot det tilbudet, og det får vi også si at er bra for dem.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. apr 202611:15· Innlegg

  Møte onsdag den 15. april 2026 kl. 10

  Først vil jeg si at jeg synes det er veldig bra at KrF går grundig inn i matmomsspørsmålet, for det er fristende å si at hvis man halvere matmomsen ytterligere, den er jo satt ned nå, blir det billigere mat. Det er for det første grunn til å stille spørsmål om det er det som skjer. Kanskje de første ukene og månedene, men erfaring fra Norge og andre land er at det blir spist opp – bokstavelig talt – ikke av oss forbrukere som får billigere mat, men av kjedene og andre som kan hente inn de pengene. Da er det dårlig anvendte penger. Det andre er at det sosialt er veldig skjevt. Folk med god økonomi bruker mer penger på mat og får større lettelser av det. Så når det gjelder Kristelig Folkepartis sosiale tilnærming til disse spørsmålene, er jeg veldig glad for at de har tatt den grundige posisjonen. Så kommer spørsmålet: Kan vi da se på andre tiltak vi kan gjøre – det ble nevnt barnetrygd, det ble nevnte skatt? Nå har det jo skjedd en betydelig økning av barnetrygden de siste årene, også på vår vakt. Dette er spørsmål som vi har funnet enigheter om gjennom brede forhandlinger – ikke med Kristelig Folkeparti, men jeg tror vi er enige om det, man kan ha ønsket mer, men det har vært en utvikling. Og så har vi altså satt ned skatten for dem med midlere og lavere inntekter med 16 mrd. kr. Det er fordi vi tror det er en riktig sosial fordeling at det er der kuttene kommer. Nå er det en skattekommisjon som arbeider. Jeg tror at det å vurdere skatt i forhold til sosial fordeling, men også oppmuntring til arbeid, er et viktig forhold. I alle disse spørsmålene, er spørsmålet: Hvor blir pengene tatt fra? Hvis det er slik at man tar penger for å gi de skattelettelsene, og så må kutte i andre ting som er viktig for folk – jeg var inne på det i spørsmålet om Oslo kommune, altså de har penger og kutter i eiendomsskatt, mens de også kutter i sosiale tiltak som er viktig for sårbare mennesker – er det en dårlig veksling. Vekslingen må være god, men jeg vil ikke utelukke at vi kan fortsette utviklingen med lavere skatt på arbeid for dem som har lave inntekter.

  Lås opp opptak →Les innlegget →

Viser de 50 siste av 498 innlegg