OverStortinget

Regjeringens håndtering av krisen ved Stavanger universitetssjukehus, SUS, framstår etter hvert som skandaløs. Innbyggerne i regionen har gjennom flere år opplevd at pasienttilbudet har blitt dårligere, og at behandlinger en tok som en selvfølge, har forsvunnet. Det spinkes og spares. Faktisk spares det så mye at helseforetaket ikke engang tok seg råd til at SUS skulle ha en løsning som gjør at det ved en beredskapssituasjon over tid er sikret at det er nok rent vann til driften av SUS. Hvilken måte er det å åpne et flunkende nytt sykehus på? Når en ansettelsesstopp står på trappene, er jeg alvorlig bekymret for at konsekvensene av det vil være at det går ut over liv og helse til innbyggerne våre i Rogaland. Nå må vi tørre å erkjenne at Helse Stavanger og SUS står i en krise – en alvorlig krise – som regjeringen ikke løfter en finger for å løse. La oss være ærlig. Noen vil gjerne si at måten vi finansierer sykehus på i Norge, holder på å knekke ryggen til SUS. Dette handler ikke om å plassere skyld, men om å handle når vi ser hvor galt det har gått av sted. Å finansiere bygging av et sykehus til flere milliarder med en modell som ender opp med at man må kutte i driften for å finansiere investeringen, fungerer ikke. Bare i 2026 er det lagt opp til å betale renter med 484 mill. kr og 215 mill. kr i avdrag. Hvordan kan man fortsatt tro at dette er en god idé, når vi gjennom flere år har sett hvordan det gjør tilbudet dårligere og hverdagen til de ansatte verre? Midlene Helse Stavanger tildeles fra Helse vest, går i all hovedsak til å dekke lønnskostnader. Hvordan en da skal finne rom for å betale skyhøye renter til staten, som blir rikere og rikere, er jeg usikker på. SUS bryter sitt eget mål om å beholde og rekruttere. Hvis noen var i tvil: Helsepersonell, sykepleiere og leger vokser ikke på trær – i hvert fall ikke sistnevnte, når regjeringen saboterte at Universitetet i Stavanger kunne utdanne leger. FrP foreslo i vårt alternative statsbudsjett å styrke helsevesenet med ytterligere 315 mill. kr og med 200 mill. kr til i nysalderingen. Det løser ikke problemet permanent, men det er et bidrag som iallfall avhjelper situasjonen mer. Regjeringen må omgående sikre at statlige lån til lokale helseforetak gis til kostpris uten rentemargin, sånn at det ikke skjer en netto kapitaloverføring fra helseforetakene til staten, som i dag. At statsråd Vestre uttalte til Stavanger Aftenblad at kaken ikke blir større om vi deler den opp på nye måter, mener jeg er direkte respektløst når en vet at regjeringen reiser verden rundt og deler ut milliard på milliard uten å blunke. SUS kan ikke spise kake, for de har nesten ikke brød engang. Kutt i pasientbehandling skal ikke finansiere nye sykehus. Det er uakseptabelt at kutt i pasientbehandling finansierer oppgradering og nybygg i sykehussektoren. Nå er det på tide at vi skroter dagens modell, som ikke fungerer, og at vi begynner å skille pasientbehandling fra investeringer i sykehussektoren. Statsråden opplyste at regjeringen har satt ned et helsereformutvalg. Vel, ser man bort fra at regjeringen nå har satt ned flere utvalg enn det Solberg-regjeringen gjorde i sine siste fem år, tror jeg ikke statsråd Vestre forstår at SUS trenger handling nå, ikke nok en runde med at regjeringen skal følge situasjonen nøye. Jeg tror ikke vi trenger et utvalg for å skjønne at helseforetaksmodellen ikke fungerer, og at økonomien til SUS ikke går rundt. Statsråd Vestre må nok avlegge et besøk hos Specsavers, om han synes det ser ut som modellen er i nærheten av å fungere spesielt godt. Nå må vi skrote de regionale helseforetakene og få på plass en ny finansieringsmodell for sykehus, der store sykehus prioriteres av Stortinget i Nasjonal helse- og sykehusplan og fullfinansieres over statsbudsjettet. Regjeringens håndtering av SUS er et gigantisk mageplask, og vi er over grensen for det uforsvarlige. Hvorfor er det sånn at Rogaland blir nedprioritert av regjeringen gang på gang? Innbyggerne våre fortjener bedre. Det hefter også betydelig usikkerhet rundt når andre byggetrinn vil være ferdig. Det er oppsiktsvekkende at det i Norge, et av verdens aller rikeste land, er tvil om når et sykehus er ferdig bygd, fordi de må låne penger av staten. Som Vestre selv svarte på spørsmål fra meg: Sykehuset må derfor iverksette tiltak for å bedre økonomien, videre utbygging forutsetter effekt av disse tiltakene. Jeg trodde ikke at jeg i Norge i 2026 skulle høre de ordene. Toppen av kransekaken er at ansatte på SUS, som gjentatte ganger har advart, har blitt avblåst som om de roper ulv, ulv. Det er ikke verdig for hverdagsheltene som jobber på SUS. Senest før jul hørte vi om enda en bekymringsmelding fra 14 overleger ved SUS, om sykehusets samlede kompetanse og organisering innen barneanestesi, og at SUS er desidert dårligst i klassen blant de store sykehusene i Norge på det feltet. Det er ingen ansatte med videreutdanning innen barneanestesi på SUS. Statsforvalteren konkluderte med at helsehjelpen som ble gitt, ikke var i tråd med faglig god praksis, i forbindelse med et dødsfall på SUS 2. april 2024, da en tre år gammel gutt døde i forbindelse med tannbehandling i narkose. Innbyggerne fortjener bedre. De fortjener sykehus med gode pasienttilbud, og ikke minst fortjener de ansatte en arbeidsplass som ikke er preget av usikkerhet.