• 9. jun 202615:54· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørn Larsen, Tor Mikkel Wara, Kristoffer Sivertsen, Rikard Spets og Morten Stordalen om å styrke nasjonal og alliert forsyningssikkerhet samt strategiske interesser gjennom utvinning av havbunnsmineraler på norsk sokkel (Innst. 399 S (2025–2026), jf. Dokument 8:272 S (2025–2026))

  Når Arbeiderpartiet snakker om å skremme vekk kapital fra landet, bør en lytte, for det er de eksperter på. Så er det jo sånn at det ikke er gratis å forberede seg til en konsesjonsrunde. Det er investert mangfoldige millioner kroner for private selskaper, og så kommer Arbeiderpartiet med sin hopp-og-sprett-politikk og snur – for å beholde regjeringsmakten. Norge kan sitte på betydelige mineralressurser på sokkelen, og de siste anslagene peker i retning av et langt større ressursgrunnlag enn tidligere lagt til grunn. Samtidig er private aktører klare til å bruke enda mer penger på leting, kartlegging og kunnskapsinnhenting innenfor et strengt regulert norsk lovverk, som allerede er på plass. Det reiser spørsmålet om hvorfor regjeringen stanser en stegvis prosess som kunne gitt enda mer kunnskap om ressursene, miljøforholdene og det kommersielle potensialet. Spørsmålet mitt til statsråden er: Når private aktører står klare til å investere enda mer av egne midler i leting og kartlegging av mulige havbunnsmineraler på norsk sokkel, kan statsråden da forklare hva regjeringen konkret mener er uforsvarlig med å la en stegvis, kunnskapsbasert og strengt regulert prosess gå videre?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202615:52· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørn Larsen, Tor Mikkel Wara, Kristoffer Sivertsen, Rikard Spets og Morten Stordalen om å styrke nasjonal og alliert forsyningssikkerhet samt strategiske interesser gjennom utvinning av havbunnsmineraler på norsk sokkel (Innst. 399 S (2025–2026), jf. Dokument 8:272 S (2025–2026))

  Det er imponerende å høre hvor mange ord og hvor mye tid statsråden klarer å bruke på noe annet enn det saken faktisk gjelder. Det er jo sånn at når en stanser en konsesjonsrunde, så stanser en effektivt også en faktisk utvinning, og det er jo det Arbeiderpartiet har gjort. Regjeringens hopp-og-sprett-politikk med økte skatter og avgifter over natten er en enorm usikkerhet for kystnæringen hver gang det er forhandling av statsbudsjett. Det er næringsfiendtlighet i praksis. Stortinget gjorde jo som kjent om beslutningen om å stenge for havbunnsmineraler, og likevel overkjørte regjeringen, sammen med klimapartiene, Stortingets flertallsvilje. Senterpartiet klarer jo ikke bli enig med seg selv, men det er noe trist over at et industriparti som Arbeiderpartiet altså sier nei til det som var et gigantisk næringseventyr. Det er flere selskaper som har investert store beløp som en konsekvens av Stortingets vedtak om å åpne for havbunnsmineraler. Likevel hoppet og spratt Arbeiderpartiet vekk fra forutsigbarhet og stabile rammevilkår og forhandlet vekk havbunnsmineralnæringen, som om den ikke betydde noe. Hvorfor mener statsråden at havbunnsmineralnæringen ikke skal ha stabile og forutsigbare rammevilkår?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202615:50· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørn Larsen, Tor Mikkel Wara, Kristoffer Sivertsen, Rikard Spets og Morten Stordalen om å styrke nasjonal og alliert forsyningssikkerhet samt strategiske interesser gjennom utvinning av havbunnsmineraler på norsk sokkel (Innst. 399 S (2025–2026), jf. Dokument 8:272 S (2025–2026))

  Arbeiderpartiet har i regjering for andre gang stanset utvinningen av havbunnsmineraler i Norge. Noen vil mene at det er en gavepakke til Kina. De samme vil gjerne mene at det er sikkerhetspolitisk uklokt og ekstremt næringsfiendtlig, spesielt i en tid hvor vi kan få en lønnsom næring uten subsidier, som kan gi verdiskaping og jobber langs kysten, og det samtidige er selskaper som ønsker å satse. Når 7 av 12 av de mineralene som NATO peker på som kritiske for forsvarsindustrien, er på norsk sokkel, taler regjeringen mot bedre vitende når de stanser tilgangen på kritiske mineraler, som Kina i dag har full kontroll over. Spørsmålet mitt til statsråden er: Er det viktigere å blidgjøre MDG, Rødt og SV enn å bidra til forsvarsindustrien og sikkerheten til allierte?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202615:36· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørn Larsen, Tor Mikkel Wara, Kristoffer Sivertsen, Rikard Spets og Morten Stordalen om å styrke nasjonal og alliert forsyningssikkerhet samt strategiske interesser gjennom utvinning av havbunnsmineraler på norsk sokkel (Innst. 399 S (2025–2026), jf. Dokument 8:272 S (2025–2026))

  Vi lever i en urolig verden hvor Europa er i ferd med å bygge opp forsvarsindustri. Samtidig er det en enorm etterspørsel etter kritiske råvarer som mineraler og sjeldne jordarter og et svært begrenset tilbud av demokratiske råvarer. Syv av tolv av de kritiske mineralene for forsvarsindustri som NATO peker på, finner vi på norsk sokkel. Norge er verdensledende på subsea, og det er flere private selskaper som har kompetanse og investeringsvilje til å gå i gang med det som kan bli et nytt investeringseventyr i Norge, og som genererer arbeid til verft og leverandørindustri og ikke minst kan skape verdier for mangfoldige milliarder kroner. Fremskrittspartiet framsetter i dag et forslag om å be regjeringen igangsette den første konsesjonsrunden for leting etter og utvinning av havbunnsmineraler på norsk kontinentalsokkel. Det gjør vi fordi alternativet er uansvarlighet, naivitet og en håpløs næringspolitikk som attpåtil er en gavepakke til Kina. Kina har jobbet målrettet i mange år for å sikre seg tilnærmet total kontroll over de mest kritiske mineralene og sjeldne jordartene. Europeiske land kjøper ukritisk mineraler av kineserne som en er avhengig av i vår forsvarsindustri. Enkelt forklart kan du glemme å ta av med en F-35 hvis du ikke har mineralene som trengs til det. Da er det samtidig et gigantisk paradoks at en av de største sikkerhetstruslene for Vesten er den samme som skal måtte levere mineraler til vår forsvarsindustri. Det henger ikke på greip, og vi må ta advarslene fra det internasjonale energibyrået på alvor, som har advart mot å legge alle eggene i én korg – i korga til Kina. Spørsmålet må stille oss, er hva vi gjør den dagen i NATO er i en eskalert konflikt med Kina. Da regjeringen sammen med klimapartiene og Senterpartiet sørget for at utvinning av havbunnsmineraler på norsk sokkel ble stanset for andre gang, vitnet det om en ekstrem naivitet og uansvarlighet som verken Norge eller våre allierte har råd til dersom vi skal bygge opp et troverdig forsvar. Det er nesten komisk å høre hvordan Arbeiderpartiet snakker om havvind og jobber, men samtidig nekter det som kunne blitt en enormt viktig næring i Norge, med havbunnsmineraler. Vi må ta forutsigbarheten tilbake. Vi må ta sikkerhet på alvor. Vi må ta forsvar og verdiskapning på alvor. Nå er det tid for å åpne opp for havbunnsmineraler, ikke vente og se og stanse det enda en gang. Jeg mener det er respektløst overfor Stortinget, som opphevet beslutningen om å si nei til havbunnsmineraler, men det er dessverre sånn det har blitt med en regjering som er villig til å ofre sikkerhetspolitikk for å få beholde sorte biler. Jeg tar opp forslagene som Fremskrittspartiet er en del av.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202613:28· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sofie Marhaug, Bjørnar Moxnes, Geir Jørgensen og Mímir Kristjánsson om kontroll over krafteksporten og styrking av forsyningssikkerheten (Innst. 374 S (2025–2026), jf. Dokument 8:235 S (2025–2026))

  Dagens avtaler og markedsdesign for utenlandskablene til Tyskland og Storbritannia synes jeg i for liten grad ivaretar norske hensyn til prisstabilitet, forsyningssikkerhet og industriell konkurransekraft. Når norsk kraft i økende grad eksponeres for europeiske prisnivå, må det vurderes om dagens modell gir Norge tilstrekkelig handlingsrom til å regulere kraftflyten i perioder hvor norske interesser tilsier det. Fremskrittspartiet mener det er behov for å se på mekanismer som kan dempe prissmitten og sikre at nasjonale hensyn får større vekt. Mitt spørsmål til statsråden er om han kan redegjøre for hvilke konkrete operative virkemidler regjeringen har i dag for å begrense krafteksporten i perioder med lav magasinfylling. Hvis den typen virkemidler ikke finnes, mener statsråden at dagens regime er tilstrekkelig for å ivareta norsk forsyningssikkerhet?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202613:26· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sofie Marhaug, Bjørnar Moxnes, Geir Jørgensen og Mímir Kristjánsson om kontroll over krafteksporten og styrking av forsyningssikkerheten (Innst. 374 S (2025–2026), jf. Dokument 8:235 S (2025–2026))

  Jeg registrerer at statsråden åpner for omkamp med sitt eget partiprogram, men det skal Arbeiderpartiet få slite med selv. Norsk forsyningssikkerhet er i stor grad avhengig av hydrologi og magasinfylling. Når fyllingsgraden i sentrale vannmagasiner er lav, øker risikoen for at høy eksport bidrar til å svekke den nasjonale kraftsituasjonen og presse prisene ytterligere opp. Etter Fremskrittspartiets syn bør eksportkapasiteten i større grad kunne justeres i tråd med den faktiske forsyningssikkerheten og -situasjonen, sånn at hensynet til norske strømkunder, industri og beredskap gis reell prioritet. Mitt spørsmål til statsråden er: Mener han at krafteksporten skal opprettholdes på samme nivå, også når fyllingsgraden i sentrale vannmagasiner ligger under historisk mediannivå, eller mener statsråden at norsk forsyningssikkerhet i den typen situasjoner skal gis forrang gjennom redusert eksportkapasitet?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202613:26· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sofie Marhaug, Bjørnar Moxnes, Geir Jørgensen og Mímir Kristjánsson om kontroll over krafteksporten og styrking av forsyningssikkerheten (Innst. 374 S (2025–2026), jf. Dokument 8:235 S (2025–2026))

  Jeg hadde egentlig tenkt å stille et helt annet spørsmål, men jeg ble litt overrasket over slutten på statsrådens innlegg. Han begynte å snakke om at det var uklokt å avslutte utredningsarbeidet knyttet til fornyelsen av kabler. Jeg vil be statsråden svare på om han står fast på Arbeiderpartiets løfte om å stanse fornying av kablene?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202613:17· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sofie Marhaug, Bjørnar Moxnes, Geir Jørgensen og Mímir Kristjánsson om kontroll over krafteksporten og styrking av forsyningssikkerheten (Innst. 374 S (2025–2026), jf. Dokument 8:235 S (2025–2026))

  Fremskrittspartiet er sterkt bekymret for økt integrasjon med det europeiske kraftmarkedet. I praksis har det flyttet prisdannelsen i det norske kraftsystemet nærmere et system som er preget av knapphet og høye kostnader. Dessverre mener vi at vi står overfor en systematisk prissmitte som ikke står i forhold til den norske kraftbalansen, og at dagens regime i for liten grad tar høyde for variasjoner i hydrologi og magasinfylling. Det er en svakhet ved dagens modell at eksportkapasiteten i liten grad justeres i takt med den faktiske forsyningssituasjonen. Det er det på tide å gjøre noe med. Fremskrittspartiet mener det er nødvendig å etablere en tydelig styringsmekanisme hvor Statnett pålegges å gjøre kontinuerlige vurderinger og får fullmakt til å redusere eksportkapasiteten når fyllingsgraden i sentrale vannmagasiner er under historisk mediannivå, slik at nasjonal forsyningssikkerhet gis reell prioritet i perioder med økt risiko. For det handler om beredskap. Det handler om næringsliv, og det handler om innbyggerne våre og at de skal tilgang på rimelig kraft, slik som arvesølvet har gitt oss gjennom vannkraften i mange år. Dagens avtaler og markedsdesign knyttet til utenlandskablene ivaretar i begrenset grad norske hensyn. De ivaretar ikke prisstabilitet og industriell konkurransekraft. Det er derfor nødvendig å ta initiativ til reforhandling av avtalene knyttet til kablene til Tyskland og Storbritannia, så vi får stanset en ufordelaktig kraftflyt og stanset prissmitten. Derfor trenger vi en enda tydeligere energipolitisk kurs, hvor hensynet til forsyningssikkerhet, prisstabilitet og nasjonal verdiskaping gis forrang, og at vi i Norge ikke står igjen som EUs grønne batteri. Nå må vi tenke på norske interesser. Så må vi få en slutt på snikfornyingen av utenlandskabler som NVE holder på med, og som energiministeren er vel kjent med. Derfor foreslår vi å instruere NVE til å avslutte arbeidet med Skagerrak 1 og 2. Jeg viser til forslagene Fremskrittspartiet er en del av.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202612:56· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nikolai Astrup, Aleksander Stokkebø og Kari Sofie Bjørnsen om kvalitetssikring av støtte til flytende havvind (Innst. 401 S (2025–2026), jf. Dokument 8:213 S (2025–2026))

  Når Fremskrittspartiet nå vil stemme for Høyres forslag, gjør vi det fordi det er det første steget på veien mot å stanse sløsingen av milliarder av kroner i subsidier til havvind. Det vi trenger framover nå, er en oljeaktivitetspakke, ikke flere milliarder i subsidier til ulønnsom havvind. Jeg ble litt bekymret da jeg hørte statsråden prøvde å bortforklare hva forslaget til Høyre faktisk er. Spørsmålet jeg sitter igjen med, er om han faktisk vil følge opp Stortingets vedtak. Til slutt vil jeg si at jeg håper vi kan begynne å tenke oss om to ganger før vi inngår den typen vedtak som vi har gjort tidligere, med enorme milliardbeløp som kunne vært brukt til noe mer fornuftig. Når en som stat må peke ut vinnere, er det en gambling med høy risiko av skattebetalernes penger.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202611:35· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nikolai Astrup, Aleksander Stokkebø og Kari Sofie Bjørnsen om kvalitetssikring av støtte til flytende havvind (Innst. 401 S (2025–2026), jf. Dokument 8:213 S (2025–2026))

  Når jeg hører representanten Tonje Brenna snakke om verftsindustrien, står ikke krokodilletårene hennes til troende. Hennes parti har i mange omganger vært garantisten for å skape usikkerhet og ustabile rammevilkår for Norges viktigste næring, olje- og gassnæringen. Arbeiderpartiet har et regjeringsprosjekt som omtrent er på en trampoline og spretter i alle retninger. La meg minne om at en av de viktigste budsjettpartnere til Arbeiderpartiet, Rødt, faktisk stemmer for å stoppe subsidier. En må ta inn over seg at en ikke har kontroll på sitt eget regjeringsprosjekt. Hvis SV og representanten Haltbrekken, og også MDG, skal løse klimakrisen med havvind, som regjeringens eget ekspertutvalg sier rett ut ikke er et effektivt klimatiltak, er det totalt uansvarlig og viser at SV har kapitulert totalt som klimaparti, men ikke minst som et kunnskapsparti. At MDG nå later som en bryr seg om verftsjobber, er samtidig oppsiktsvekkende, all den tid en vil oljenæringen til livs. Dersom en ønsker å legge ned olje- og gassnæringen, kan en ikke være spesielt bekymret for verftsnæringen. Når Venstre sammenligner havvind med oljen, tror jeg ikke de har tatt inn over seg hva oljen faktisk er, og hva den næringen faktisk er. Hvis omstillingen til Venstre er at havvind skal være ulønnsomt og leve av subsidier, håper jeg ikke Venstre får innflytelse igjen. Ekspertutvalget til regjeringen har sagt at havvind ikke blir samfunnsøkonomisk lønnsomt. Spørsmålet er hvor mye tid og hvor mange milliarder i subsidier vi skal fortsette å bruke på den typen prosjekter, når vi vet at vi har sykehus – som det hjemme i Stavanger – som ikke engang har råd til å bygge ferdig, når vi har underdekning på politi, når vi har skoler som blir nedlagt. Det er ikke god politikk. Dersom en faktisk ønsker en god næringspolitikk, kan en starte med å sette ned skatter og avgifter, sånn at det er mulighet for verdiskaping, og at ikke enda mer norsk kapital forsvinner til utlandet. Staten har en dårlig «track record» når det gjelder å velge vinnere. At Arbeiderpartiet ikke klarer å hente lærdom av Morrow Batteries-skandalen, er intet annet enn totalt oppsiktsvekkende. At en fortsetter i det tempoet som en ønsker, er uansvarlig. Hvis det er sånn at en kvalitetssikring og en rapport om flytende havvind og subsidier ikke er noe en tåler, og det faller fra hverandre, er det grunn til å stille spørsmål ved om det har livets rett i utgangspunktet. Det vil jeg ikke mene det har, når det uansett ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Her er det grunn til å gå i seg selv og sørge for heller å satse på lønnsomme næringer.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202611:21· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nikolai Astrup, Aleksander Stokkebø og Kari Sofie Bjørnsen om kvalitetssikring av støtte til flytende havvind (Innst. 401 S (2025–2026), jf. Dokument 8:213 S (2025–2026))

  Nå vi nå ser at norske verft omtrent er ferdig med de store utenlandske havvindprosjektene og det heller ikke er lønnsomhet der ute, tror jeg at statsråden glemte den viktigste ingrediensen, som er lønnsomhet. Jeg skal over til noe litt annet. Statsminister Jonas Gahr Støre har jo omtalt havvind som kanskje vår tids pyramider, og det er åpenbart et prestisjeprosjekt for regjeringen. Når Arbeiderpartiet er villig til å bruke flere titalls milliarder kroner i subsidier til en næring som ikke er samfunnsøkonomisk lønnsom, samtidig som skoler legges ned, sykehus må kutte i behandlingstilbud og politiet ikke har nok ressurser, vil nok noen kanskje mene at det går for langt. Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet og Rødt har i sin samarbeidsavtale at en skal være enig om store budsjettsaker. For mange framstår dagens regjering som den svakeste på mange år, og det er tydelig at det er mye strekk i laget hos Arbeiderpartiet og i tuttifruttisamarbeidet, spesielt når Rødt nå, i likhet med Fremskrittspartiet, foreslår å stanse milliarder av subsidier til ulønnsom havvind. Er statsråden enig i at 35 mrd. kr i subsidier til havvind er en stor budsjettsak?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202611:19· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nikolai Astrup, Aleksander Stokkebø og Kari Sofie Bjørnsen om kvalitetssikring av støtte til flytende havvind (Innst. 401 S (2025–2026), jf. Dokument 8:213 S (2025–2026))

  Norsk leverandør- og verftsindustri klarer allerede å eksportere havvindteknologi for store milliardbeløp til utlandet. Jeg tror ikke en trenger subsidier på et hjemmemarked for å klare å få det til, for en er verdensledende uansett. Nylig kunne vi lese at statsråden var i møte med Ventyr om Sørlige Nordsjø II. EnergiWatch skrev at Ventyr-eieren forsøker å reforhandle Sørlige Nordsjø II, og at selskapets mål er å skaffe seg bedre vilkår for sørlige Nordsjø II-prosjektet, som får tildelt 23 mrd. kr i statsstøtte. Flere ganger har det blitt reist spørsmål ved om subsidiene som prosjektet kan motta, er tilstrekkelige. Vi har sett at flere havvindprosjekter allerede har kollapset. Spørsmålet mitt er, og det trenger vi ikke Høyre til å foreslå engang: Kan statsråden garantere at det ikke vil bli tildelt ytterligere subsidier til Sørlige Nordsjø II-prosjektet?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202611:17· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nikolai Astrup, Aleksander Stokkebø og Kari Sofie Bjørnsen om kvalitetssikring av støtte til flytende havvind (Innst. 401 S (2025–2026), jf. Dokument 8:213 S (2025–2026))

  Så sent som i 2025 uttalte regjeringens eget ekspertutvalg at utbygging av havvind, og særlig flytende havvind, ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt. NVE har sagt at flytende havvind er langt unna å være lønnsomt. I Europa ser vi at havvindprosjekter har kollapset. Interessen rundt Utsira Nord kan vel best beskrives som minimalistisk, og Ventyr ser nå ut til å trenge mer penger i subsidier til Sørlige Nordsjø II. Havvind, som skulle erstatte jobbene i oljen, er ikke engang blitt et komplement til oljenæringen, med det som skulle komme i Norge, men det har blitt et enormt dyrt problembarn. Regjeringen vil heller ikke ta lærdom av skandalen med batterifabrikken Morrow. Spørsmålet mitt er: Hvorfor lytter ikke regjeringen til sitt eget ekspertutvalg, til fagfolk som klart og tydelig sier at havvind ikke vil bli samfunnsøkonomisk lønnsomt? Når var det regjeringen sluttet å høre på sine egne eksperter?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202610:45· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nikolai Astrup, Aleksander Stokkebø og Kari Sofie Bjørnsen om kvalitetssikring av støtte til flytende havvind (Innst. 401 S (2025–2026), jf. Dokument 8:213 S (2025–2026))

  Finanspolitisk utvalg, regjeringens eget ekspertutvalg, konkluderte med at utbygging av havvind ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt, og at det heller ikke er et effektivt klimatiltak. Når Arbeiderparti-regjeringen ønsker å sløse flere titalls milliarder av skattebetalernes penger i subsidier til en næring som staten har pekt ut, men som likevel ikke er lønnsom, er det Stortingets plikt å gjøre det vi kan for å stanse en pengebruk som er fullstendig uakseptabel, når vi samtidig vet at det er skoler som blir nedlagt, sykehus en ikke har råd til å bygge ferdig, en politidekning som er altfor lav, og ikke minst en eldreomsorg som trenger et kraftig løft. Havvindprosjekt etter havvindprosjekt i Europa har kollapset. Sørlige Nordsjø II ser nå ut til å ha store problemer, og det er bare spørsmål om tid – vil noen tro – før regjeringen åpner heftet for å gi flere milliarder i subsidier. Utsira nord tiltrakk seg en laber interesse, og det var kun to konsortier. Selskaper som Equinor har gått mer og mer vekk fra såkalte grønne energiprosjekter. Alt dette er det en grunn til, for er det ikke lønnsomt, er det i realiteten et luftslott. Jeg synes det er oppsiktsvekkende at regjeringen ikke satser mer på Norges viktigste næring, olje og gass, når vi står overfor et politisk bestemt produksjonsfall på sokkelen, og at Arbeiderpartiet og Høyre stemte imot vårt forslag om en oljeaktivitetspakke som kunne sikret Wisting og sikret utbygging av flere lønnsomme prosjekter. Når statsminister Jonas Gahr Støre omtalte havvindmøller slik: «Det er kanskje vår tids pyramider», vitner det ikke bare om det noen vil mene er stormannsgalskap, men om at havvind er et prestisjeprosjekt for regjeringen som en lar løpe løpsk, uansett hva det koster. Fremskrittspartiet ønsker å stanse sløsingen av skattebetalernes penger med gigantiske subsidier til havvind på flere titalls milliarder kroner. Derfor foreslår vi nettopp å stanse subsidiene til Utsira Nord. Dessverre er det ikke flertall for vårt forslag fordi Høyre snakker som FrP, men tør ikke å stanse sløsingen. Fremskrittspartiet kommer likevel til å støtte Høyre sitt forslag, ikke fordi vi trenger flere rapporter, men det er samtidig et paradoks at slike prosjekter ikke er tilstrekkelig eksternt kvalitetssikret, og ikke minst fordi Fremskrittspartiet mener at det er første steget på veien for å stanse sløsingen av subsidier i milliardklassen til ulønnsom havvind. Hvis det er sånn at havvind ikke engang tåler en kvalitetssikring før det faller fra hverandre, sier det alt. Til sist tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202610:22· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ole Herman Sveian og Trygve Slagsvold Vedum om å melde Norge ut av ACER (Innst. 408 S (2025–2026), jf. Dokument 8:212 S (2025–2026))

  Kristoffer Sivertsen (FrP) [10:22:20] (ordfører for saken): Jeg vil først takke komiteen for en grundig behandling av en viktig sak, som innebærer en behandling av spørsmålet om hvorvidt Norge skal melde seg ut av ACER. Jeg vil også takke de aktørene som har gitt innspill. Over til selve saken: Fremskrittspartiet er sterkt bekymret for utviklingen i EUs energipolitikk – og det har vi vært nå over flere år – når det gjelder omfanget av både reguleringer og beslutninger som i liten grad har ivaretatt hensynet til forsyningssikkerhet, konkurransekraft og tilstrekkelig energiproduksjon. EUs nye nettpakke frykter vi endelig vil innføre alle de negative sidene med ACER som vi har fryktet i mange år. Utviklingen i Europa har i økende grad vært preget av politiske prioriteringer som ikke i tilstrekkelig grad har lagt til rette for stabil og tilstrekkelig energiproduksjon. Dette har bidratt til økt prisnivå, større usikkerhet og svekket konkurranseevne for europeisk industri. Europa har tapt terreng innen teknologi og innovasjon sammenlignet med aktører som USA og Kina. Fremskrittspartiet ønsker ikke at Norge skal være med i ACER. Vi ønsker å ha kontroll på vår egen kraft. Det skal være kontroll i Norge, ikke i Brussel, og heller ikke i Ljubljana hvor ACER holder til. Når flere land i EU har vært mer opptatt av feilslått klimapolitikk, skal ikke Norge være det grønne batteriet til Europa. Vi skal sørge for nok kraft til våre bedrifter, vårt næringsliv og våre innbyggere. ACER vil med forslagene som ligger i EUs nye nettpakke nå, kraftig redusere den nasjonale råderetten over norske kraftressurser. Det kan ikke Fremskrittspartiet være med på. Vi ønsker å få kontroll på konsekvensene av å melde oss ut av ACER, men vi vil rent faktisk også melde oss ut av ACER. Derfor, når det ikke blir flertall for vårt forslag her i dag, vil vi subsidiært i hvert fall støtte det andre forslaget, om å starte arbeidet med å melde oss ut av ACER – fordi det haster. Grunnen til det er enkel: Vi vet ikke hva EU kommer med rundt neste sving. Vi er dypt bekymret, og vi vil beholde makten i denne salen. Så enkelt er det: Det handler om nok kraft til industri, det handler om nok kraft til folk, og det handler om å sette fornuften først, og at vi ikke skal føre en politikk i Europa som overhodet ikke passer norske forhold. Med det tar jeg opp forslaget fra Fremskrittspartiet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202610:20· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Endringer i energiloven mv. (prioritert tilknytning til strømnettet av hensyn til nasjonale sikkerhetsinteresser) (Innst. 383 L (2025–2026), jf. Prop. 49 L (2025–2026))

  I nord er det en ekstraordinær situasjon, hvor regjeringen nærmest mørklegger Nord-Norge og sier nei til kraft til ny industri – konsekvensen er i hvert fall det. Ramsund orlogsstasjon står midt i det området hvor vi har fått denne hjemmelen. Da er spørsmålet mitt: Hvor lang tid vil det ta før Ramsund orlogsstasjon får den kraften de trenger, og vil statsråden garantere at de iallfall får den kraften inn et år?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202610:18· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Endringer i energiloven mv. (prioritert tilknytning til strømnettet av hensyn til nasjonale sikkerhetsinteresser) (Innst. 383 L (2025–2026), jf. Prop. 49 L (2025–2026))

  Nå som vi endelig, etter lang ventetid, får på plass en hjemmel for at vi kan prioritere kraft til forsvars- og sikkerhetsformål, forventer vi at regjeringen sørger for at nettopp Forsvaret og bedrifter som produserer våpen, ammunisjon, raketter o.l., faktisk får den kraften de trenger. Nammo var bekymret for at kattevideoer blir prioritert foran forsvarsindustriformål, og det er jo heller ingen hemmelighet at det er en rekke datasentre samt ammoniakk- og hydrogenfabrikker som står i kø for kraft, mye kraft. Vil statsråden nå garantere for at Nammo får den kraften de har bedt om, og at Ramsund orlogsstasjon også får den kraften som Forsvaret har bedt om?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202610:17· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Endringer i energiloven mv. (prioritert tilknytning til strømnettet av hensyn til nasjonale sikkerhetsinteresser) (Innst. 383 L (2025–2026), jf. Prop. 49 L (2025–2026))

  Da Fremskrittspartiet for mer enn ett år siden fikk gjennomslag for å endre energiloven sånn at kraft kan prioriteres til forsvars- og sikkerhetsformål, og fordi vi lever i en ekstremt urolig verden, var det få som så for seg at regjeringen skulle bruke omtrent et år på å følge opp Stortingets vedtak. Spesielt pinlig er det jo når Nammo trenger mer kraft for å utvide produksjonen, og ikke minst når Ramsund orlogsstasjon fikk avslag på å få tildelt kraft. Fremskrittspartiet er ikke overrasket over at regjeringen somler med å gjennomføre vedtak fra Stortinget, men i dette tilfellet er det alvorlig – når en er midt i en situasjon hvor vi har klare mål om å styrke både forsvar og forsvarsindustri – at regjeringen ikke klarer å levere hurtigere. Spørsmålet mitt til statsråden er hvorfor regjeringen somler så lenge med å gjennomføre Stortingets vedtak.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202610:04· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Endringer i energiloven mv. (prioritert tilknytning til strømnettet av hensyn til nasjonale sikkerhetsinteresser) (Innst. 383 L (2025–2026), jf. Prop. 49 L (2025–2026))

  Er det en sak vi har ventet lenge på, så er det denne saken. Da Fremskrittspartiet fikk gjennomslag for å prioritere kraft til forsvars- og sikkerhetsformål i Stortinget for mer enn ett år siden, trodde vi at arbeiderpartiregjeringen forsto alvoret. Vi lever i en urolig verden hvor vårt naboland i øst driver en angrepskrig mot Ukraina. Det burde fått varsellampene til å lyse i Energidepartementet tidligere. Det gjorde det ikke. Stortinget, med Fremskrittspartiet i spissen, måtte sikre at forsvars- og sikkerhetsformål endelig kunne få prioritert kraft. Det holder ikke at datasenter på datasenter, grønn ammoniakk, hydrogen- og batterifabrikker får lov til å stå foran i køen. Trenger Forsvaret kraft, må de faktisk få det. Trenger norsk forsvarsindustri kraft, må de faktisk få det. Lovendringen kommer bedre sent enn aldri. Så vil jeg mene at det er en skandale at Forsvarets ubåtstasjon i Ramsund ikke fikk tildelt kraft, men tvert imot fikk avslag. Det var oppsiktsvekkende at Nammo, som hadde, og har, store behov for mer strøm til å øke våpenproduksjonen, ikke har fått den kraften de trenger. Det kan faktisk ikke være slik i Norge at kattevideoer skal være viktigere enn ammunisjon til Ukraina og til vårt eget forsvar. I sist uke var jeg i Kyiv og fikk se de enorme ødeleggelsene som regimet i Moskva har påført sivil infrastruktur, fra kraftverk og kraftstasjoner til bygninger der det bor eller jobber mennesker. En ting er å øke egen beredskap og styrke eget forsvar. Det er ekstremt viktig, men når ukrainerne som står i en frihetskrig på vegne av hele Europa trenger mer våpen, ammunisjon og raketter fra oss, er det en tragedie at vi ikke klarer å stille opp fortere. Hvorfor statsråden har brukt mer enn ett år på å følge opp Stortingets vedtak, skjønner jeg ikke. Det burde vært en åpenbar prioritering. Etter Fremskrittspartiets syn er dette symptomatisk for dagens regjering. Kraft- og nettsaker mangler framdrift. Utbygging av kraft og nett går sent. Oppfølging av kraftsituasjonen for samfunnskritiske formål er utilstrekkelig. Riksrevisjonen har rettet kritikk mot manglende nettkapasitet og utilstrekkelig tilrettelegging for økt kraft- og nettutbygging. Det understreker behovet en har for en tydelig hjemmel for å kunne prioritere kraft til forsvars- og sikkerhetsformål, særlig i områder med lange køer og begrenset tilgang på kraft. Når en har som mål, som regjeringen, som elektrifiserer alt som elektrifiseres kan, i klimaets navn, sløser en ikke bare med penger, men en sløser også med store mengder kraft. Det går ut over noe, og det har allerede gått ut over Forsvaret og forsvarsindustrien. Det må det bli en slutt på.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202612:58· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Pål Morten Borgli, Kristoffer Sivertsen, Rune Midtun, May Helen Hetland Ervik, Sylvi Listhaug og Erlend Wiborg om omgjøring av parkeringsvedtak for IKEAs varehus på Forus (Innst. 271 S (2025–2026), jf. Dokument 8:216 S (2025–2026))

  Et godt forslag til representanten Sandanger burde kanskje være å begynne å snakke med egne Arbeiderpartikollegaer i Stavanger, som var medforslagsstillere da dispensasjonen faktisk ble gitt. Hvis det er slik at representanten har den ideen for seg at saken er løst, fordi det snakkes fint om en planendring, tror jeg at kunnskapsnivået om plan- og bygningsloven og statsforvalterembetet har forbedringspotensial. Denne saken handler om sunn fornuft, og ja, det handler om juss, men det handler også om å gjøre de riktige juridiske vurderingene. Det mener vi at Stavanger kommunes faglige vurdering sist saken ble behandlet, er et skoleeksempel på, for en ny planprosess vil med stor sannsynlighet ikke tilføre saken noen reell merverdi, utover det rent prosessuelle. En planendring vil i større grad endre politikk, mens en dispensasjon er en særskilt vurdering av en konkret sak. Det avgjørende er jo ikke om tiltaket avviker fra parkeringsbestemmelser, men om hensynet bak bestemmelsen faktisk blir vesentlig tilsidesatt – og det gjør det ikke i dette tilfellet. Den konkrete begrunnelsen som statsforvalteren gir, er områdeplanen, og den er knyttet til Forus som et arbeidsplassområde, og behovet for å endre reisemiddelvalg ved arbeidsreiser, treffer usedvanlig svakt i en sak som gjelder plasskrevende handel med et regionalt nedslagsfelt. Jeg håper at Arbeiderpartiet snur og gjør som sine fornuftige kollegaer lokalt og støtter Fremskrittspartiets forslag om dispensasjon. Det er en rettslig juridisk mulighet til å gjøre det, og det vil jeg sterkt anbefale statsråden å prioritere sine ressurser på om vi får et vedtak støttet av FrP, Høyre, KrF og Senterpartiet. Det vil ta sunn fornuft tilbake og gi en sårt trengt løsning i denne saken etter snart 20 år med byråkratiske runddanser.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202612:42· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Pål Morten Borgli, Kristoffer Sivertsen, Rune Midtun, May Helen Hetland Ervik, Sylvi Listhaug og Erlend Wiborg om omgjøring av parkeringsvedtak for IKEAs varehus på Forus (Innst. 271 S (2025–2026), jf. Dokument 8:216 S (2025–2026))

  Når et flertall i Stortinget nå bruker sunn fornuft og sørger for å vedta forslaget som i første omgang ber regjeringen omgjøre Statsforvalteren i Vestland sin avgjørelse, og med det sikrer dispensasjonen som ble gitt av Stavanger kommune, er det en klar forventning om at statsråden faktisk følger opp Stortingets vedtak lojalt. Statsrådens tidligere uttalelser gir et klart inntrykk av at statsråden er klar for å sende IKEA ut på en ny byråkratisk runddans. Særlig påfallende blir det når statsråden har uttalt at en vil finne en løsning på en rask vei, og sier at den ikke skal ta like lang tid som en kommuneplanprosess. Da vil jeg bare si at det ikke er uvanlig at et bystyre kan bruke bortimot en hel periode på en kommuneplanprosess. IKEA har ikke i nærheten av den tiden å vente, og jeg frykter at IKEA ender med å gi opp. Jeg etterlyser derfor en bekreftelse fra statsråden: Vil statsråden å overholde Stortingets vedtak, eller kan Stortinget forvente en trenering fra statsråden?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202612:40· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Pål Morten Borgli, Kristoffer Sivertsen, Rune Midtun, May Helen Hetland Ervik, Sylvi Listhaug og Erlend Wiborg om omgjøring av parkeringsvedtak for IKEAs varehus på Forus (Innst. 271 S (2025–2026), jf. Dokument 8:216 S (2025–2026))

  Etter forvaltningsloven har departementet som et overordnet forvaltningsorgan adgang til å gjøre et endelig klagevedtak på noe som er fattet av et underliggende organ i dette konkrete tilfellet. Jeg synes det merkelig at statsråden ikke har gått opp løypen, men heller valgt å rope ulv, ulv om hans mulighet for å gjøre om vedtaket. Statsråden har uttalt til VG at IKEA-saken ikke kan løses gjennom en dispensasjon, og at en risikerer å be statsråden bryte loven. Likevel skriver statsråden i sitt brev til Stortinget at man ikke har hatt en full gjennomgang av saken og av Statsforvalterens juridiske vurdering og detaljene i denne. Jeg må nesten spørre statsråden: På hvilken bakgrunn mener han at IKEA-saken ikke kan løses gjennom en dispensasjon, når en ikke engang har tatt seg bryet med en fullstendig gjennomgang av sakens juridiske sider?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202612:38· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Pål Morten Borgli, Kristoffer Sivertsen, Rune Midtun, May Helen Hetland Ervik, Sylvi Listhaug og Erlend Wiborg om omgjøring av parkeringsvedtak for IKEAs varehus på Forus (Innst. 271 S (2025–2026), jf. Dokument 8:216 S (2025–2026))

  Først: Gratulerer til statsråden med 60-årsdagen! Det kom meg for øret. Når et møbelvarehus får krav om 1 099 sykkelparkeringsplasser og ikke får å ha et forsvarlig minsteantall med normale parkeringsplasser, eller det venstresiden kaller bilparkeringsplasser, og kun får ha 183 plasser – for IKEA Forus som betjener hele Rogaland fylke og vel så det – framstår det for vanlige folk som helt absurd. Dispensasjon er et lovlig virkemiddel for tilfeller hvor en generell planbestemmelse treffer konkrete tilfeller dårlig. Saken kunne vært behandlet som en planendring, men det innebærer ikke at dispensasjonssporet er rettslig utelukket. Eiendommen er tidligere detaljregulert for IKEA-formålet, med adgang til inntil 790 bilparkeringsplasser, etter en lang planprosess der innsigelser ble frafalt. Saken gjelder derfor ikke en ordinær nyetablering på Forus, men en realisering av en plan og et klart særtilfelle. Stavanger kommunene mener på sin side at de rettslige vilkårene faktisk er oppfylt. Er statsråden fortsatt enig med Statsforvalteren i at det er riktig å stå på kravet om 1 099 sykkelparkeringsplasser og kun 183 parkeringsplasser for IKEA?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202612:19· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Pål Morten Borgli, Kristoffer Sivertsen, Rune Midtun, May Helen Hetland Ervik, Sylvi Listhaug og Erlend Wiborg om omgjøring av parkeringsvedtak for IKEAs varehus på Forus (Innst. 271 S (2025–2026), jf. Dokument 8:216 S (2025–2026))

  Da jeg i fjor fremmet forslag på vegne av FrP, Høyre og Arbeiderpartiet om å gi IKEA dispensasjon i Stavanger kommune, hadde jeg aldri i min villeste fantasi forventet at statsforvalter Bent Høie ville klage på vedtaket og kreve 1 099 sykkelparkeringsplasser og bare 183 bilparkeringsplasser. Noen vil gjerne mene at det er komplett idioti. Andre vil gjerne mene at det er absurd at IKEA skal ha flere sykkelparkeringsplasser enn det er syklister i Tour de France, Flandern rundt og kanskje Giro d’Italia til sammen. Det er ingen som sykler med BILLY-hylla bakpå sofaen. Dessverre innså heller ikke statsforvalteren i Vestland det. Fagfolkene i Stavanger kommune innså heldigvis på sin side at det var adgang til å gi dispensasjon. Saken er jo et særdeles presist eksempel på problemene med statsforvalterne landet rundt. Lokaldemokratiet respekteres i for liten grad, og nærings- og bilfiendtlige reguleringer som er utslag av absurd klimapolitikk, tolkes til sitt ytterpunkt. Stavanger kommune ville gi IKEA en løsning med 590 bilparkeringsplasser og 170 sykkelparkeringsplasser. Det er fortsatt altfor mange sykkelparkeringsplasser og for få bilparkeringsplasser, men det ville vært mulig for IKEA å komme videre med nytt varehus. I vel 20 år nå har IKEA hatt flytteplaner, men å flytte varehuset bare noen få minutter ned i veien viste seg å være en byråkratisk oppgave som er komplett umulig i annerledeslandet Norge, hvor sunn fornuft har vært komplett fraværende. I dag er det en glede at et flertall i Stortinget ser hvor oppsiktsvekkende og absurd IKEA-saken er, og at en endelig kan få en løsning på den kanskje største reguleringsmessige verkebyllen i Stavangers historie. Stavanger er jo, i tillegg til å være oljehovedstad, kjent som kommunen med trolig det eneste Biltema-varehuset i verden som ikke får lov til å selge bildeler, og hvor man da altså må sykle hjem sofaen fra IKEA. Stavanger trenger ikke være kjent som den evige stad for statsforvalterens hjemmealenefest. I denne saken er det oppsiktsvekkende at IKEAs samlokalisering av varehus og lager, som vil spare 710 kjøreturer hver dag IKEA er åpent, ikke skal bidra til å nå et nullvekstmål i regionale og lokale planer – et nullvekstmål som noen vil mene er helt feil, men det blir tolket enda drøyere av statsforvalteren. Hvis en skulle hørt på statsråden og sendt IKEA ut på enda en ny runddans i den byråkratiske skjærsilden, har jeg ingen tro på at statsforvalteren ikke ville kommet med innsigelser, også til en planendring. Nå er det på tide at regjeringen får kontroll på statsforvaltermandatet, som har løpt løpsk. Nå kan ikke IKEA vente lengre. Hele saken, vil noen mene, er en gigantisk farse fra ende til annen. Nå er det på tide å ordne opp i et av norgeshistoriens mest absurde vedtak. Til slutt tar jeg opp forslaget Fremskrittspartiet står bak.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202618:24· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad og Trygve Slagsvold Vedum om beredskapslagring av diesel og flybensin (Innst. 295 S (2025–2026), jf. Dokument 8:178 S (2025–2026))

  Jeg finner det underlig at en siden 2022 ikke har visst hva en skulle gjøre. En har ikke tatt tak i det som har vært et åpenbart problem. Kunnskapen var der fra før av. Det er riktig at vi produserer drivstoff, det er riktig at vi produserer mye olje, men vi har altså ikke tilgang på beredskapslagre som varer i mer enn 20 dager, og den realiteten må også statsråden ta innover seg. Men er statsråden uenig i at når et samlet storting samler seg om forslag, så er det å gi en marsjordre til regjeringen, og ingenting annet?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202618:22· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad og Trygve Slagsvold Vedum om beredskapslagring av diesel og flybensin (Innst. 295 S (2025–2026), jf. Dokument 8:178 S (2025–2026))

  Hvis jeg forstår statsråden riktig, mener hun at en trenger mer papir og papirarbeid, istedenfor å bare hente kunnskap fra våre gode venner rett over grensen, som har gjort dette før oss, og systemet i EU, som har lagt linjene klart. Trusselbildet er betydelig forverret siden 2022. Vi har fått krig i Europa, økt geopolitisk uro, og det fokuseres i langt større grad på forsyningssikkerhet og totalberedskap. Samtidig har FFI advart om sårbarhet i norsk drivstofforsyning, og IEA har pekt på risikoen knyttet til begrensede lagre og høy importavhengighet. Så snakker en med statsråden, som begynner å rakke ned på å bunkre drivstoff – det synes jeg er spesielt. Nå har vi i flere år sett en stadig mer uforutsigbar og aggressiv nabo i øst. Etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i 2022 burde alarmklokkene ha gått hos regjeringen. Mitt spørsmål til statsråden er derfor helt konkret: Hvilke faktiske tiltak har regjeringen gjennomført de siste fem årene for å styrke beredskapslagringen av diesel og flydrivstoff i Norge? Og hvis ingen, opplever regjeringen at dette helt plutselig har blitt et problem?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202618:20· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad og Trygve Slagsvold Vedum om beredskapslagring av diesel og flybensin (Innst. 295 S (2025–2026), jf. Dokument 8:178 S (2025–2026))

  Regjeringen snakker mye om totalberedskap, og det er vel og bra. Men beredskap handler ikke bare om planer og ambisjoner, det handler om helt konkrete innsatsfaktorer som må være tilgjengelige når krisen faktisk inntreffer. Selv ikke når Senterpartiet var en del av regjeringen, gjorde en noe når det gjaldt beredskapslagring. Uten diesel og flydrivstoff stopper store deler av samfunnet opp. Forsvaret får ikke flyttet personell, materiell og forsyninger. Transportsektoren stopper opp. Mat, medisiner og kritiske varer kommer ikke der de skal. I en sikkerhetspolitisk krise vil ikke drivstoff bare være en detalj i beredskapen, det vil være hele fundamentet for at resten av beredskapen skal fungere. Derfor er spørsmålet mitt til statsråden: Hvordan mener statsråden at Norge skal kunne opprettholde forsyningslinjer, sivil beredskap og militær operativ evne hvis drivstofftilgangen faller bort etter få uker?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202618:05· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad og Trygve Slagsvold Vedum om beredskapslagring av diesel og flybensin (Innst. 295 S (2025–2026), jf. Dokument 8:178 S (2025–2026))

  Norge er på etterskudd, spesielt sammenliknet med våre naboland. Vi har rett og slett ikke god nok beredskapslagringskapasitet. I dag klarer vi så vidt 20 dager. Det holder ikke. Nok en gang er Norge langt bak. Nå må vi ta hånd om vår beredskapsmessige verkebyll og få en slutt på god gammel norsk naivitet. Verden er urolig, og vi må være forberedt på at verden kan endre seg til det enda verre over natten. Fremskrittspartiet mener vi må gjøre alt vi kan for å øke beredskapslagringskapasiteten i Norge, så vi i alle fall kan begynne å lukte på 90 dager, men det vil ta tid. Jeg vil bemerke at det er litt morsomt at flere partier som er imot oljenæringen, vil har produkter fra den likevel. Samtidig er det et gigantisk paradoks at Norge, som en betydelig produsent av olje, ikke klarer å produsere nok drivstoff på egenhånd, eller i det minste sørge for nok beredskap. Derfor er FrP villig til å bidra konstruktivt med de forslagene i saken som vi mener vil ta Norge i riktig retning. Det er trist at vi kan risikere at Nord-Europas største terminal, Slagentangen, får revet tanker når vi trenger mer lagringskapasitet. Fremskrittspartiet fremmer forslag om å gå i gang for å få flere lokasjoner over hele landet, så vi kan sikre og ha beredskap over hele landet. Slagentangen er ett sted, et annet kan være Lillesund i Haugesund eller Tananger – det er flere lokasjoner vi mener det er naturlig å se på. Vi ser samtidig at våre nordiske naboer lykkes bedre. Vi ønsker økt samarbeid i Norden og med Storbritannia, og vi mener det er naturlig å se på at staten leier beredskapslagerplass, som en eksempelvis ser i Danmark. Kanskje viktigst av alt er at vi gir regjeringen en marsjordre om å begynne å gjøre jobben sin, med å sikre beredskapslagringskapasitet og ha økte ambisjoner. Det handler om å sikre den nasjonale beredskapen, og at vi er klare hvis en krise eller noe enda verre skulle inntreffe. Vi forventer at regjeringen følger opp Stortingets vedtak og faktisk leverer. Jeg tar opp forslagene i saken som Fremskrittspartiet er med på.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202617:16· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tor Mikkel Wara, Morten Stordalen, Kristoffer Sivertsen, Erlend Wiborg, Bjørn Larsen og Rikard Spets om å tilrettelegge for kjernekraft i Norge (Innst. 278 S (2025–2026), jf. Dokument 8:191 S (2025–2026))

  Når man har en energiminister som har klart å få mindre enn 1 TW ny kraft, kan den forrige representanten lure på en hva vil bruke kjernekraft til. For noen dager siden hadde vi en handlekraftig energiminister i Norge. Det er bare synd at hun reiste hjem til Sverige. Det er rett og slett synd å se hvordan Arbeiderpartiet og de rød-grønne partiene aktivt trenerer kjernekraftprosessen i Norge. Vi er mange tiår på etterskudd. Svenskene har klart å lage et rammeverk. Jeg er ikke enig i alt de har gjort, men de har klart å få på plass noe som vi kan hente inspirasjon fra. Sannheten er at vi ikke lenger har råd til å late som dette bare er et spørsmål for en fjern framtid. I store deler av landet er det mangel på kraft. Det er allerede blitt en vekstbrems. Vi trenger ikke begynne å snakke om Nord-Norge og hva som skjer der. Jeg kan også nevne mitt eget prisområde, NO2 og Rogaland, der man tydelig ser konsekvensene: høyere strømpriser, press på nettet, stadig vanskeligere vilkår for industri og ny verdiskaping. Mens andre land bygger opp ny og stabil kraftproduksjon, har regjeringen i praksis valgt å sette kjernekraft på vent i enda flere år. En sier en er åpen, men i praksis handler det om utvalg, utredninger og mer tid. Vi har fått en regjering som utreder når vi burde legge til rette. Konsekvensene av dette er enorme. Tenk hvilken forskjell kjernekraft kunne gjort i Norge, spesielt for Rogaland, et fylke som både er Norges industrielle motor og oljehovedstad. Regionen står foran store kraftbehov for industri og ny næringsutvikling. Samtidig opplever folk og bedrifter i NO2 Europas kanskje mest ekstreme strømprissvingninger. Rosenberg verft trenger mer å gjøre. Det samme gjør Aker Solutions. Tenk hvilke muligheter Aker Solutions kunne fått. Tenk hva de kunne gjort for Hordaland og for Egersund. De har allerede inngått et samarbeid med Rolls-Royce. Tenk hva de kunne fått til med et eget marked også i Norge. Når regjeringen står i veien for enda en ny næring i Norge, går vi glipp av potensielt tusenvis av arbeidsplasser. Kjernekraft alene løser ikke alt, men det kunne vært en avgjørende del av løsningen. Det ville styrket forsyningssikkerheten, dempet prisvekstpresset og gjort det mulig å utvikle industri uten å sende regningen til vanlige folk og eksisterende næringsliv. Med Fremskrittspartiets mange forslag, som i dag dessverre stemmes ned, kunne vi kommet i gang og lagt til rette for både ny kraft og ny næring. I stedet virker det som regjeringen er mer opptatt av å beskytte gamle ideologiske standpunkter enn å sikre framtidens kraftforsyning. Fremskrittspartiet mener vi trenger mer kraft, ikke færre alternativer. Derfor må vi slutte å trenere kjernekraftdebatten og begynne å bygge et regelverk som gjør det mulig å etablere kjernekraft i Norge. Spørsmålet er ikke om vi trenger kjernekraft. Spørsmålet er hvor lenge Arbeiderpartiet mener folk og næringsliv skal vente. Helt til sist vil jeg si det er et gigantisk mageplask av Senterpartiet, som ikke engang er villig til å gå i gang og lage et regelverk, men heller vil ha enda mer papirarbeid. Vi kunne i hvert fall satt i gang to prosesser samtidig.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202616:07· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Morten Stordalen, Rikard Spets, Pål Morten Borgli, Sylvi Listhaug, Kristoffer Sivertsen, Kristian August Eilertsen, Bjørn Larsen og Tor Mikkel Wara om det neste oljeeventyret på norsk sokkel (Innst. 284 S (2025–2026), jf. Dokument 8:175 S (2025–2026))

  Jeg vet ikke hvor mye tid jeg skal bruke på det forrige innlegget, men jeg kan jo trøste representanten med at vi har brukt mye tid på å snakke med næringen for å komme fram til disse forslagene, og det burde kanskje Arbeiderpartiet ha gjort også. La meg minne Arbeiderpartiet litt på deres egen «wall of shame»: å stanse 26. konsesjonsrunde to ganger, å trekke tilbake flere oljeblokker fra TFO-runden og skape usikkerhet om investeringer i Barentshavet, å stanse havbunnsmineraler to ganger, å øke CO2-avgiften på sokkelen, å stå i veien for kjernekraft i Norge, som kan gi arbeid til verftene, å innføre fordyrende klimakrav for offshorefartøy på sokken. Det er ikke måten en skaper forutsigbarhet på. Når det gjelder MDGs fortelling, vil jeg i beste fall mene at den har karakter av å være noe virkelighetsfjern. EUs forrige forsøk på å gå vekk fra fossile brennstoffer gikk ikke så veldig bra. Vi kommer til å trenge olje og gass i lang tid framover, og da er det vår plikt å åpne nye områder og hjelpe med europeisk energisikkerhet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202615:50· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Morten Stordalen, Rikard Spets, Pål Morten Borgli, Sylvi Listhaug, Kristoffer Sivertsen, Kristian August Eilertsen, Bjørn Larsen og Tor Mikkel Wara om det neste oljeeventyret på norsk sokkel (Innst. 284 S (2025–2026), jf. Dokument 8:175 S (2025–2026))

  Når Arbeiderpartiet snakker om usikkerhet, bør en lytte, for det er de eksperter på. Arbeiderpartiet må gjerne selv snakke om den usikkerheten de selv skapte ved å tvinge gjennom det kanskje mest kontroversielle prosjektet i oljenæringens historie, Melkøya-elektrifiseringen, men en trenger ikke være spesielt etterpåklok for å skjønne at rekylen vil komme når det blir tvunget gjennom på et grunnlag som egentlig ikke var et flertall. Det var et kunstig flertall for å sløse mangfoldige milliarder på elektrifisering som klimatiltak, og en klarer attpåtil ikke å skaffe den kraften som trengs. Jeg vil si at jeg er bekymret over hvordan debattklimaet om oljepolitikken har vært i Norge i mange år. Oljeselskapene har vært, og er fremdeles, redde for å si utad hva de egentlig ønsker seg –rett og slett fordi vi har sett hvor store gjennomslag klimafanatikere har fått i politikken som både SV, MDG og Rødt fører, men også i den politikken som Arbeiderpartiet har gjennomført. Problemet er jo ikke at Storbritannia har hatt endringer. Problemet er at en har økt skatter og stanset lisenser. En har tatt de grepene som MDG bare kunne drømme om i Norge. Den som tror at oljeselskaper ikke har lyst til å bringe verdier til samfunnet og energisikkerhet til Europa gjennom å utvinne olje og gass i eksempelvis Nordland VI eller flere andre områder, tar skrekkelig feil. Nå har vi en energiminister som kanskje er den statsråden som har gått på flest tap i oljepolitikken, til fordel for symbolsk klimapolitikk. Det er ikke rart at næringslivet er bekymret. Nå har vi revidert nasjonalbudsjett for våre føtter igjen. Vær så snill: Ikke skap mer usikkerhet, ikke ødelegg for nye investeringer, ikke trekk tilbake oljeblokker, ikke start en ny iskantproblemstilling, ikke øk skatter eller avgifter for næringen, ikke kom med nye, fordyrende klimakrav, og skrot de nye klimakravene til offshorefartøy på sokkelen. Revidert nasjonalbudsjett skal forhandles nå. Arbeiderpartiet, «prove me wrong». Så er spørsmålet hva Arbeiderpartiet skal si til sine kamerater i fagforeningene når verftene står tomme og jobbene forsvinner, og de ikke har valgt å støtte vårt forslag om å få på plass en oljeaktivitetspakke. Regjeringen har nå sagt nei til havbunnsmineralnæringen. De har trenert kjernekraft i Norge, som kunne gitt store oppdrag til verft langs hele kysten. Fremskrittspartiet har sin samvittighet rein og har framsatt et forslag om en oljeskattepakke som vi mener trengs nå, for kostnadene har blitt så høye, og investeringsviljen for nye, store prosjekter er så liten. Det vil kunne bidra til å revitalisere hele aktiviteten ved norske verft og i selskaper langs hele kysten. Jeg er sikker på at hvis du spør verftene om de kunne tenkt seg en oljeaktivitetspakke, og om de trenger det når duppen kommer om bare noen år, ville de svart ja.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202615:38· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Morten Stordalen, Rikard Spets, Pål Morten Borgli, Sylvi Listhaug, Kristoffer Sivertsen, Kristian August Eilertsen, Bjørn Larsen og Tor Mikkel Wara om det neste oljeeventyret på norsk sokkel (Innst. 284 S (2025–2026), jf. Dokument 8:175 S (2025–2026))

  Nok en gang svarer ikke statsråden på spørsmålet mitt. Det er for så vidt prisverdig fra statsråden når det gjelder inndekning, men han kan ikke gi en garanti, han kan ikke gi forutsigbarhet for TFO-runden og at det ikke kommer endringer i den på grunn av krav, men jeg skal til noe annet. Samtidig som vi ser at oljesanksjoner mot Russland blir lettet, og hvordan en av våre nærmeste allierte, Storbritannia, har skutt seg selv i foten med sitt eget oljeraseringseventyr, viser Arbeiderpartiet her hjemme en enorm motstand mot å sikre olje og gass for framtiden. Arbeiderpartiet sier nei til områder med store ressurser utenfor Nordland, Troms og Møre og ikke minst nord i Barentshavet, og hvis Sokkeldirektoratets bilde av produksjonen på norsk sokkel slår til, vil ikke Norge kunne trå til like mye som en gjør i dag ved neste energikrise for Europa. Konsekvensen av det vil bli mer russisk olje og gass og gjerne enda mer penger fra allierte som går rett i krigskassen til Putin. Kan statsråden forklare meg hvorfor olje fra Russland er akseptabelt, mens olje fra Nordland ikke er det?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202615:35· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Morten Stordalen, Rikard Spets, Pål Morten Borgli, Sylvi Listhaug, Kristoffer Sivertsen, Kristian August Eilertsen, Bjørn Larsen og Tor Mikkel Wara om det neste oljeeventyret på norsk sokkel (Innst. 284 S (2025–2026), jf. Dokument 8:175 S (2025–2026))

  Nå høres det ut som om Aasland allerede har akseptert et oljenederlag. I forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett for noen år siden fikk SV gjennomslag for å trekke tilbake tre blokker fra TFO, samtidig som 26. konsesjonsrunde ble stanset i forbindelse med statsbudsjettet det samme året. Når MDG nå stiller krav om den fiktive iskanten, må en unnskylde Fremskrittspartiet for å være bekymret, for regjeringen utvidet nylig TFO-området med 70 blokker, hvorav 38 nye blokker er i Barentshavet. Det synes vi er en god begynnelse, men vi synes ikke det er nok. Samtidig er Fremskrittspartiet bekymret for at det hele er et forhandlingstriks, slik at regjeringen er villig til nok en gang å skape enorm usikkerhet om investeringer i Barentshavet, og at statsråden enda en gang må trekke tilbake oljeblokker fra TFO-runden som en konsekvens av forhandlinger om revidert nasjonalbudsjett – denne gangen også med SV og Rødt i tillegg. Der har det ene partiet vært mer mot oljenæringen enn andre. TFO-runden trenger forutsigbarhet, og vi trenger flere investeringer på sokkelen i tiden framover. Jeg vil derfor be statsråden om å gi en garanti for at ingen blokker, ingen felter, vil bli trukket tilbake fra TFO-en denne gangen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202615:33· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Morten Stordalen, Rikard Spets, Pål Morten Borgli, Sylvi Listhaug, Kristoffer Sivertsen, Kristian August Eilertsen, Bjørn Larsen og Tor Mikkel Wara om det neste oljeeventyret på norsk sokkel (Innst. 284 S (2025–2026), jf. Dokument 8:175 S (2025–2026))

  Fremskrittspartiet er sterkt bekymret for at Arbeiderpartiet ikke vil gi den stabiliteten de selv etterlyser fra andre. Vi er bekymret for at de vil gi MDG, SV og Rødt oljeseire. Næringslivet har grunn til å miste nattesøvnen hver gang det nærmer seg et statsbudsjett eller et revidert nasjonalbudsjett. I årets statsbudsjett kom det økt CO2-avgift på sokkelen, selv om dette er egnet til å gjøre det mindre lønnsomt med nye felter og til å redusere levetiden for de eksisterende. Allerede har regjeringen kommet med nye klimakrav til offshorefartøy, noe som gjør at bransjen frykter lavere produksjon og lønnsomhet. Noen vil beskrive statsråd Aasland som usikkerhetsmesteren selv, men jeg skal gjøre et forsøk. Kan statsråden love at det ikke vil komme flere endringer for oljenæringen i forhandlingene med tuttifrutti-kameratene?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202615:12· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Morten Stordalen, Rikard Spets, Pål Morten Borgli, Sylvi Listhaug, Kristoffer Sivertsen, Kristian August Eilertsen, Bjørn Larsen og Tor Mikkel Wara om det neste oljeeventyret på norsk sokkel (Innst. 284 S (2025–2026), jf. Dokument 8:175 S (2025–2026))

  Verden står i nok en stor energikrise, og vi lever i en urolig verden. Norge spiller en viktig rolle for europeisk energisikkerhet. Samtidig er det politisk bestemt at produksjonen på sokkelen skal falle markant ut på 2030-tallet, rett og slett fordi det ikke er nok vilje til å åpne nye områder. Russiske oljesanksjoner lettes, og EU gjør investeringer i udemokratiske land i Midtøsten for å få mer gass. Hvis dagens situasjon fortsetter, vil jeg ikke bli overrasket om EU må gå tilbake på sitt mål om å stoppe med russisk gass fra høsten 2027. Da Fremskrittspartiet sa ja til å støtte en ny petroleumsmelding, gjorde vi det for å bidra til å sette klimapartiene igjen på busstoppet, ikke for at vi skulle ha en ny hvilepute og at ingenting skulle skje for å gjøre det bedre for Norges viktigste næring. Nå vil Fremskrittspartiet starte det neste norske oljeeventyret. Jeg blir svimmel av den uforutsigbarheten som har preget Norges viktigste næring gjennom Arbeiderpartiets regjeringsperiode, med nye negative endringer omtrent ved hvert eneste budsjett. Samtidig har det aldri vært færre oljeselskaper på norsk sokkel, verftene begynner å bli tomme, det er ingen nye oljekjemper som skal gå ut av verftene, og havvindsatsingen i Norge har feilet fullstendig. Jeg er urolig for Vestlandet, for oljehovedstaden og for de over 200 000 menneskene som jobber i tilknytning til Norges viktigste næring, for det virker fortsatt som om symbolsk klimapolitikk er viktigere enn velferdsstaten, energisikkerhet og ikke minst norske jobber. I Storbritannia har vi sett hvor galt det kan gå, når det britiske arbeiderpartiet har fått skakkjøre oljenæringen. De har gått fra å være eksportør til å måtte importere fra Norge, selv om deres egen sokkel fortsatt har store muligheter – rett og slett fordi det noen mener er avgiftskåte politikere fra venstresiden, ville skatte i hjel næringen og stanse lisenser. Det er et enormt paradoks: Når vi ser hvordan det lettes på russiske oljesanksjoner, og våre allierte bidrar til å putte rubler rett i Putins krigskasse, stritter Arbeiderpartiet imot å åpne flere områder og gjøre grep som vi vet langsiktig og kortsiktig har effekt for å få flere investeringer, økt utbygging og mer leting. Fremskrittspartiet foreslår å åpne tidligere åpnede områder som har vært politisk stengt for oljeselskapene, og gjennomføre 26. konsesjonsrunde allerede i løpet av året. Da kan vi åpne deler av Nordland VI og Møreblokkene, for å nevne noe. FrP vil også konsekvensutrede resten av Nordland VI, Nordland VII, Troms II, Mørebanken og Barentshavet nord. Vi vil innføre en åpen-dør-politikk, slik at oljeselskapene ikke trenger å vente helt til TFO-annonsering. Det haster når oljeselskapene vil satse. Vi vil også fjerne CO2-avgiften på sokkelen, og vi ønsker mer infrastruktur for gass i nord. Vi vil bruke Petoro og Sokkeldirektoratet enda mer aktivt for å utvikle sokkelen, og vi vil forenkle og fjerne byråkrati og krav som fordyrer og gjør at det tar lengre tid å utvikle nye funn. Ikke minst mener vi det er på tide med en ny oljeaktivitetspakke når verftene er tomme, det er stor usikkerhet rundt Wisting, og kostnadene øker betydelig. Jeg vil komme tilbake til resten i mitt neste innlegg. Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mai 202613:56· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Tor Mikkel Wara, Rikard Spets, Morten Stordalen, Pål Morten Borgli, Marius Arion Nilsen og Kristoffer Sivertsen om tiltak for mer effektiv og økonomisk utnyttelse av strømnettet og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Aleksander Stokkebø, Kari Sofie Bjørnsen, Amalie Gunnufsen, Erlend Svardal Bøe, Haagen Poppe og Ove Trellevik om raskere utbygging og bedre utnyttelse av kraftne

  Jeg håper ikke at statsråden driver med ansvarsfraskrivelse fordi det er Statnett som gjør jobben i praksis. Samtidig er det sånn at når en først snakker om kostnader og samfunnsøkonomisk lønnsomhet, kan en jo lese at den nye kraftlinjen for strekningen Skaidi–Lebesby kan ende med en kostnadsøkning på vel 500 pst. Det er vel en indikasjon på at en gjør noe galt i måten en bygger nett på. Ikke bare kan det se ut som en må ha en egen dverggås-milliard, men en skal også bruke det som gjerne er milliardbeløp på å erstatte SF6-gass i klimaets navn, koste hva det koste vil. Hele strekningen jeg nevnte, er en prøvekanin i Norge på spenningsnivå 420 kV og er først ute i Skandinavia. Er det virkelig nødvendig at det er vi som trenger å ta kostnaden, og at en da også får økt kostnad til dem som skal betale nettleien? Synes statsråden det er forsvarlig å bruke mer enn 2 mrd. kr anslagsvis på tiltak for dverggås og klimatiltak, eller er han enig med undertegnede i at det er på tide å gjøre ting billigere og raskere? Kan vi forvente at statsråden vil ta noen grep for å hindre at en sløser bort milliarder?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mai 202613:54· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Tor Mikkel Wara, Rikard Spets, Morten Stordalen, Pål Morten Borgli, Marius Arion Nilsen og Kristoffer Sivertsen om tiltak for mer effektiv og økonomisk utnyttelse av strømnettet og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Aleksander Stokkebø, Kari Sofie Bjørnsen, Amalie Gunnufsen, Erlend Svardal Bøe, Haagen Poppe og Ove Trellevik om raskere utbygging og bedre utnyttelse av kraftne

  Jeg kan jo hjelpe statsråden på vei: Det er gjerne en fordel ikke å elektrifisere alt en kan før en får på plass infrastrukturen til å gjøre det. Arbeiderpartiet har selv gitt støtte til flere forslag som kan gi inntrykk av handlekraft, men som samtidig understreker det grunnleggende problemet: Regjeringen har ikke over tid levert den nettutbyggingen situasjonen krever. Når flertallet nå samler seg om tiltak som lenge har vært etterspurt, framstår det i større grad som et forsøk på å unngå nye politiske nederlag enn en erkjennelse av at kursen har vært feil. Flere flertall i Stortinget har i behandlingen av saken gitt støtte til forslag som tar sikte på å avhjelpe manglende nettkapasitet og svak framdrift i nettutbyggingen. Tolker statsråden dette som et uttrykk for at dagens politikk ikke i tilstrekkelig grad har sikret nødvendig utvikling i strømnettet? Hvilke endringer vil regjeringen konkret gjøre for å ordne opp i situasjonen? Eller vil en bare unnskylde seg for at en ikke har gjort nok?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mai 202613:52· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Tor Mikkel Wara, Rikard Spets, Morten Stordalen, Pål Morten Borgli, Marius Arion Nilsen og Kristoffer Sivertsen om tiltak for mer effektiv og økonomisk utnyttelse av strømnettet og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Aleksander Stokkebø, Kari Sofie Bjørnsen, Amalie Gunnufsen, Erlend Svardal Bøe, Haagen Poppe og Ove Trellevik om raskere utbygging og bedre utnyttelse av kraftne

  I saken er det en rekke flertall som tydelig peker i retning av at regjeringen og energiministeren over tid ikke har levert for å sikre tilstrekkelig framdrift i nettutbyggingen. Det er mulig det er vanskelig å holde tungen rett i munnen, men flere av merknadene og forslagene bygger jo på en erkjennelse av at kapasiteten i strømnettet ikke har blitt utviklet i takt med behovene for industri, forsvar, elektrifisering og øvrig næringsutvikling, og at manglende prioritering og utilstrekkelig tempo i utbyggingen nå skaper konkrete konsekvenser for verdiskaping og for beredskap. Mener statsråden oppriktig at regjeringen har levert tilstrekkelig med nettutbygging i takt med kraftbehovet for industri, forsvar og elektrifisering? Hvis ja, hvordan mener han en har gjort det? Eller vil statsråden være enig i at en har sviktet?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mai 202613:29· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Tor Mikkel Wara, Rikard Spets, Morten Stordalen, Pål Morten Borgli, Marius Arion Nilsen og Kristoffer Sivertsen om tiltak for mer effektiv og økonomisk utnyttelse av strømnettet og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Aleksander Stokkebø, Kari Sofie Bjørnsen, Amalie Gunnufsen, Erlend Svardal Bøe, Haagen Poppe og Ove Trellevik om raskere utbygging og bedre utnyttelse av kraftne

  I Norge har vi i mange år vært godt tjent med god tilgang på rimelig kraft. De før oss gjorde en fornuftig jobb med å få bygd ut infrastruktur, som ga lys i de mange hjem og produksjon i de mange bedrifter. I dag er situasjonen snudd på hodet. Under dagens energiminister har det kommet mindre enn en terawatt med ny kraft. Nettutbyggingen går tregt, og en er langt på etterskudd. Noen vil gjerne mene at en står overfor en kraftpolitisk katastrofe som er varslet. Nok en gang er vi i den situasjonen at det er Stortinget som må gi regjeringen marsjordre. Fra energiministeren har vi hørt mange festtaler og beroligende uttalelser, men gang på gang har det vist seg at virkeligheten blir sminket. En klarer ikke å bygge nok nett, og en klarer ikke å gjøre det fort nok. Det er et politisk ansvar å sørge for at vi har en kraftinfrastruktur som til enhver tid dekker behovene vi har, og å evne å se litt inn i framtiden. Vi er så langt på etterskudd at selv ubåtbasen i Ramsund ikke får strøm, og at Statnett mørklegger Nord-Norge og sier nei til nye reservasjoner og strøm til industriprosjekter. Dessverre frykter vi at dette er en tikkende bombe for hele landet, og en er sterkt bekymret for at situasjonen vi ser i nord, bare er begynnelsen. Kaizers Orchestra synger om kontroll på kontinentet. I statsrådens tilfelle vil vel kontroll på nettet være for meget. Store ambisjoner om å elektrifisere det som elektrifiseres kan i samfunnet, krever en realistisk og gjennomførbar plan, hvis vi skal gjøre det. Den planen må ligge dypt nede i en skuff i Energidepartementet, for sånn regjeringen framstår i dag, kan det best oppsummeres på denne måten: handlingsløst, handlingslammet og kraftpolitisk havari. Da Arbeiderpartiet sammen med Senterpartiet og med heiagjeng i Høyre sørget for at Melkøya skulle elektrifiseres, var det unikt at statsministeren var så forbilledlig tydelig på at det skal produseres minst like mye fornybar kraft i Finnmark som det Melkøya trenger, innen 2030. Det kommer ikke til å skje. Det som skulle skje på nett, går også fryktelig tregt. Jeg vil minne statsråden, som nylig har ment noe om gasskraftverk, om at hans eget parti bare for noen måneder siden stemte imot å sikre kapasiteten til dagens gasskraftverk på Melkøya som et minimum fram til 2040 og imot å beholde det i et beredskapsperspektiv. Fremskrittspartiet fremmer i denne saken en rekke forslag som kan bidra til å gjøre nettsituasjonen bedre. Vi vil ha raskere bygging og mindre byråkrati og saksbehandling. Vi vil bruke enda mer fjernvarme. Vi vil gjøre det mer attraktivt å investere i nett og ny teknologi. Vi vil sluttet å sende norsk søppel som kan gi energi i Norge, til Sverige. Vi vil fjerne CO2-avgiften for norske forbrenningsanlegg. Vi vil redusere antall nettselskaper. Vi vil har mer tilkobling på vilkår og åpne for lavere reservekapasitet. Det vil gi umiddelbar virkning ved at flere får tilgang på kraft, selv når regjeringen svikter. Til sist vil vi stoppe kraftlykkejegere og innføre en ordning med reservasjonsleie i nettkøen. Helt til sist tar jeg opp forslagene FrP er med på.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 30. apr 202614:15· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kari Sofie Bjørnsen, Aleksander Stokkebø, Erlend Larsen, Tage Pettersen og Ove Trellevik om en plan for håndtering av sprengstoff og ammunisjon i norsk natur og i kystnære farvann (Innst. 201 S (2025–2026), jf. Dokument 8:104 S (2025–2026))

  Kristoffer Sivertsen (FrP) [14:15:57] (ordfører for saken): Jeg vil først takke komiteen for en grundig behandling av en viktig og ikke minst nødvendig sak. Den innebærer en behandling av spørsmålet om vi skal få en plan for håndtering av sprengstoff og ammunisjon i norsk natur og i kystnære farvann, og en plan for prioritering av rydding av sprengstoff og ammunisjon. Jeg vil også benytte anledningen til å takke de aktørene som har gitt innspill til komiteen. Over til selve saken: Det finnes fortsatt mengder med sprengstoff og ammunisjon igjen i norsk natur og langs og i kystnære farvann. Det er et statlig ansvar å rydde opp i det som kan være både farlig og skadelig for mennesker, dyr og natur. Det er langt flere udetonerte bomber, miner og annen ammunisjon i Norge enn hva en trodde tidligere. Det er selvfølgelig mulig eksplosjonsfare og forgiftningsrisiko, spesielt hvis drikkevannskilder skulle bli påvirket. Det gjøres jevnlig funn av ammunisjon i sivile områder. Blant annet avdekket Forsvaret flere tusen eksplosiver fra andre verdenskrig i Kirkenes. Det er betydelige mengder ammunisjon som er dumpet i kystnære farvann og ammunisjonsrester i naturen og rundt vassdrag for øvrig. Jeg vil trekke fram at det kan ligge flere hundre tonn mer ammunisjon i Mjøsa enn hva en tidligere trodde. Det er også verdt å merke seg at det under andre verdenskrig ble lagt ut mer enn 340 000 miner bare i Sør-Rogaland, hvor særlig flere av jærstrendene ble svært tett minelagt. Det sier seg selv at selv om det har gått flere år, og en har tatt noen runder, klarer en ikke å få med seg alt, og det dukker stadig opp mer. Det er på denne bakgrunnen at Fremskrittspartiet mener det er nødvendig å få en bedre nasjonal oversikt over forekomsten av sprengstoff og ammunisjon. En sånn type kartlegging vil være viktig for å redusere risikoen for skade på mennesker og dyr og for å håndtere sikkerhetsutfordringer, også på sivil grunn. Ikke minst vil det legge et godt grunnlag for faktisk å få fjernet mer sprengstoff og ammunisjon i norsk natur. Derfor støtter vi forslagene i saken og ser fram til vedtakelse.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. apr 202614:59· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lars Haltbrekken, Sofie Marhaug, Siren Julianne Jensen, Frøya Skjold Sjursæther og Marit Vea om tilbaketrekning av utslippstillatelsen for gruveavfall i Repparfjorden (Innst. 187 S (2025–2026), jf. Dokument 8:92 S (2025–2026))

  I den tiden verden står i, er det ekstremt uklokt og usolidarisk av Rødt, MDG og SV å si at en skal stoppe en gruvevirksomhet. Hvor i timen er det partiene har sovet når Det internasjonale energibyrået har advart om å legge alle eggene i kurven til Kina? Hvorfor betyr det ingenting at vi løper en gigantisk geopolitisk risiko hvis vi ikke bidrar til produksjon av helt nødvendige mineraler eller metaller? Betyr det ingenting at til og med EU har klart å se at akkurat denne gruven vi diskuterer i dag, er et strategisk prosjekt i Europa av høy viktighet? Kobber er en kritisk innsatsfaktor i moderne forsvarsindustri og produksjon av militært utstyr. Dette er ikke dagen å tabbe seg ut på, når vi ser hva som beveger seg i verden, men det vil vi gjøre hvis vi trekker tilbake tillatelsen. Her snakker vi vel om Norges største kobberforekomst. Det er ekstremt ironisk at partiene som ivrer for det grønne skiftet ved enhver anledning, ikke vil anerkjenne at de vil trenge nettopp kobber for å gjennomføre en symbolsk klimasløsing. I dag handler det om rammebetingelser. Det handler om forutsigbarhet for en viktig næring. Det handler om at investeringer i Norge skal være forutsigbare. Det vil medføre store negative konsekvenser for hvordan Norge oppfattes som vertsnasjon for investeringer i råvareproduksjon hvis myndighetene nå skulle trekke tilbake en lovlig gitt tillatelse. Forslaget om å trekke tilbake gruveprosjektets tillatelse har egentlig vært fremmet ved ganske mange anledninger, men heldigvis har det ikke fått flertall i Stortinget. Det ville vært spesielt hvis det skulle kommet et vedtak om å trekke tilbake denne tillatelsen på toppen av at Arbeiderparti-regjeringen, med klimapartiene i baksetet, klarte å torpedere utvinning av havbunnsmineraler, som kunne gitt syv av de tolv kritiske mineralene for forsvarsindustrien som NATO peker på. Utslippstillatelsen til Nussir er gitt i tråd med gjeldende lovverk. Derfor må vi faktisk forholde oss til det vedtaket som er truffet i henhold til lov og forskrift, og at det skal ha forutsigbarhet og rettsvirkning. Her foreligger det ikke noen nye, vesentlige forhold som tilsier at en kan omgjøre det. Jeg vil også bare si til representanten Lars Haltbrekken fra SV at dobbeltmoral er dobbelt så bra som vanlig moral. Når representanten snakket i saken om Melkøya, sa han at en ikke ville stemme for å stanse kraftranet av Finnmark, begrunnet med at en ikke ville be statsråden om å bryte loven, men er det ikke nettopp det SV gjør i denne saken her? I denne saken er det ingen nye omstendigheter, som det var i Melkøya-saken, så hva er egentlig forskjellen? I denne saken har ikke statsråden en juridisk hjemmel til å trekke tilbake tillatelsen, og derfor må denne tillatelsen stå.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. apr 202614:41· Innlegg

  Møte torsdag den 9. april 2026 kl. 10

  All makt i denne sal la all makt i Brussel. Jeg er dypt bekymret for at det pumpes ut direktiver, forordninger og andre rettsakter i stor stil, og at en i Brussel ikke forstår verken sine egne medlemsland i EU eller at Norge er en enkelt stat som blir kraftig påvirket. Når EU nok en gang har en ny nettpakke på trappene, tror jeg at jeg må være tydelig på at dette kan gå over stokk og stein. Ikke bare har det skapt ramaskrik over at EU har et forslag som vil ta norske flaskehalsinntekter for å drive u-hjelp for kraftnett i EU-land, men også over et forslag fra EU om å overkjøre norsk suverenitet på energiområdet i et tempo en ikke har sett maken til tidligere. I Norge må vi ta flere avgjørelser om kraften vår selv – ikke færre. Jeg mener man allerede nå må være ekstremt tydelig slik at en unngår å havne i en situasjon en ikke klarer å håndtere, og som en må ro seg ut av for ikke å gi fra seg suverenitet. At EU skal kunne ta initiativ til nye utenlandskabler, kan ikke finne sted. Det er Norge som må ta egne konsesjonsprosesser og bestemme over dem. Kanskje ender vi opp med et frislipp som kan føre til enda mer prissmitte. Norge skal ikke ha europeiske priser, uansett hvor glad Arbeiderparti-regjeringen er i å logre for EU. Det er mulig EU mener at det som til sjuende og sist blir nettpakken, vil gi økt konkurransekraft og rimeligere energi. Spørsmålet er: For hvem? Jeg er skeptisk til at det er Norge som vil tjene på det. Dessverre ser vi at EU går i feil retning og blir mer reguleringsivrig og så grådig at en tidligere i praksis foreslo å støvsuge Norge for flaskehalsinntekter. EUs nettpakke er jo en «fast track» for å øke prissmitten fra Europa til Norge, og sånn kan vi ikke ha det. Fremskrittspartiet har allerede én gang fremmet forslag om å be regjeringen vurdere å bruke reservasjonsretten i møte med nettpakken fra EU hvis det går negativt ut over Norge. Vi mener at regjeringen må se alvoret og sikre norske interesser før det er for sent. Vi må klare å vurdere hvor mye av det som kan bli vedtatt, som er EØS-relevant, slik at en ikke allerede havner bakpå. Så komplisert er de spørsmålene nødvendigvis ikke. Det er ikke første gang en vurderer om noe er EØS-relevant. Fremskrittspartiet mener at regjeringen ikke bare kan tvinne tommeltotter og vente og se hva som skjer. Vi må faktisk være proaktiv og hindre at skaden skjer. Vi kan ikke akseptere at vi ender opp med å gi mer suverenitet fra oss og risikere en bølge av utenlandskabler som gir europeiske strømpriser.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. apr 202614:22· Innlegg

  Møte torsdag den 9. april 2026 kl. 10

  Jeg hadde håpet å slippe å holde et ekstra innlegg, men det ante meg, da jeg hørte Hussainis innlegg, at jeg måtte si noe. Jeg vet ikke om det innlegget var ferdigskrevet på forhånd, men la meg få minne representanten Hussaini om én ting: Problemene med strømprisen varte svært lenge før regjeringen løftet en eneste finger. Hadde representanten bodd i det fylket jeg kommer fra, hadde han også reagert. Representanten Hussaini må nok ta inn over seg at det ikke settes norgesrekord i tempo eller fart når det kommer løsninger fra regjeringen. Noen vil nok også mene at det var en stor skam at det tok så lang tid før det kom en form for løsning. Fremskrittspartiet ville ha en bedre løsning for strømpriser enn regjeringen ville ha. Vi foreslo som kjent en makspris. Hvis det hadde vært innført, ville det betydd at folk hadde kunnet ta del i de lavere strømprisene når de er der, i stedet for å måtte binde seg til en strømpris som har vært høyere enn det en har vært vant med. Det store problemet er at en ikke har tatt tak i de underliggende problemene for strømprisene. Derfor blir det noe underlig og rart å høre det innlegget vi i dag har hørt fra representanten Hussaini. Det han burde ha fokusert på, er selvsagt hvorfor en ikke har gjort noe tidligere for å rydde opp for de studentene som har falt utenfor, de som har valgt å bo i studentbolig fordi de har måttet, og som har fått en større regning fordi regjeringen har somlet i vel 190 dager. Så vanskelig er det faktisk ikke å få på plass en løsning. Det må kunne gå an å jobbe litt raskere.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. apr 202613:41· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sunniva Holmås Eidsvoll og Lars Haltbrekken om likebehandling av husholdningsforbruk i studentboliger i ordningene med Norgespris og strømstøtte (Innst. 169 S (2025–2026), jf. Dokument 8:71 S (2025–2026))

  Statsråden sier at en ikke har glemt en gruppe, men hvis det sånn at det er mange studenter som faktisk ikke får ta del i den ordningen fordi de bor i en studentsamskipnad, i en bolig der, og da ikke fikk ta del i norgespris, er ikke de da en gruppe som har blitt glemt?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. apr 202613:40· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sunniva Holmås Eidsvoll og Lars Haltbrekken om likebehandling av husholdningsforbruk i studentboliger i ordningene med Norgespris og strømstøtte (Innst. 169 S (2025–2026), jf. Dokument 8:71 S (2025–2026))

  Jeg er jo helt enig med statsråden i at en burde ha funnet løsninger for de studentene, og en var vel klar over at studentsamskipnader gjerne har ulike innretninger. Men ut av en skuff dukket jo norgespris opp etter at innbyggerne hadde betalt i dyre dommer på grunn av strømpriser. Forslaget om norgespris dukket opp i hui og hast, og når en nå står her i dag, er det jo åpenbart at noen grupper faktisk ble glemt. Er statsråden enig i at norgesprisordningen bar preg av hastverk og venstrehåndsarbeid når den typen glipp, hvor ikke alle får muligheten til å benytte det, faktisk fant sted.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. apr 202613:39· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sunniva Holmås Eidsvoll og Lars Haltbrekken om likebehandling av husholdningsforbruk i studentboliger i ordningene med Norgespris og strømstøtte (Innst. 169 S (2025–2026), jf. Dokument 8:71 S (2025–2026))

  Det er fullstendig urimelig og ulogisk at det er studenter som bor i studentboliger som skal måtte svi for høye strømpriser, kun fordi de endte med å bo i en studentbolig og ikke i en privat bolig. Mener statsråden oppriktig at studenter, en gruppe som har dårlig råd, ikke skulle få tilgang til rimeligere strøm da norgespris ble innført?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. apr 202613:28· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sunniva Holmås Eidsvoll og Lars Haltbrekken om likebehandling av husholdningsforbruk i studentboliger i ordningene med Norgespris og strømstøtte (Innst. 169 S (2025–2026), jf. Dokument 8:71 S (2025–2026))

  Ja, jeg tar opp forslaget Fremskrittspartiet er alene om og det forslaget vi har sammen med andre.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. apr 202613:26· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sunniva Holmås Eidsvoll og Lars Haltbrekken om likebehandling av husholdningsforbruk i studentboliger i ordningene med Norgespris og strømstøtte (Innst. 169 S (2025–2026), jf. Dokument 8:71 S (2025–2026))

  Det er nødvendig å få regjeringen til å bry seg om studenter, som dessverre har lidt lenge under høye strømpriser, fordi de bor i studentboliger. Vi kan ikke akseptere at en av de gruppene i Norge med dårligst råd, faller utenfor tiltak som kompenserer for høye strømpriser. Da jeg stilte spørsmål til regjeringen om regjeringen mente det var rimelig, var svaret jeg fikk at regjeringen ville utrede litt mer. Hvis det er noe denne regjeringen er god på, er det å utrede, vente og se, sette ned utvalg og kommisjoner, men samtidig er problemet her at det har gått vinter og vår før studentene er i nærheten av å få en løsning som hjelper dem med en trang økonomi i hverdagen. Studentboliger er i dag ikke en del av ordningen med Norgespris, og det går ut over studentene som må betale mer for strømmen hvis de er så uheldige at de bor i en studentbolig i stedet for å bo i en annen bolig. I praksis betyr dette høyere strømpris for mange studenter, som i mangelen på boliger ved flere studiesteder er avhengig av og ikke har noe alternativ til studentbolig. Samtidig skal en fortsatt ha råd til å være student. Denne forskjellsbehandlingen har vakt oppsikt hos studentorganisasjonen ved Universitetet i Stavanger, som for litt siden skrev et leserinnlegg i Stavanger Aftenblad om problemstillingen. Jeg vil spesielt berømme studentorganisasjonen StOr for å være tydelig på at dette er et reelt problem. Det er fullstendig urimelig og ulogisk at det er studenter som bor i studentboliger som skal måtte svi for høye strømpriser – kun fordi de bor i en studentbolig. I mitt eget hjemfylke har Studentsamskipnaden i Stavanger blitt nødt til å øke prisene som studentene må betale – rett og slett fordi studentene faller utenfor ordningen når de bor i en studentbolig. Det blir dumt og ikke verdig når vi skal heie på neste generasjon med kloke hoder. For Fremskrittspartiet handler det om at folk skal få bedre råd. Da må vi hjelpe studentene til at økonomien går rundt, og at de ikke må bære konsekvensene av de høye strømprisene. Da er det gledelig at det i hvert fall er kommet et lite hakk videre, for nå handler det om å gjøre det bedre for studentene. Men regjeringen kan ikke somle – det haster faktisk å få en løsning på plass hurtig for studentene.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mar 202614:26· Innlegg

  Møte torsdag den 5. mars 2026 kl. 10

  Når vi trenger mer kraft og å ha beredskap i den mest urolige politiske sikkerhetssituasjonen siden krigen, er det spesielt å se at vår finansminister har spilt rulett med norsk energisikkerhet. Vi er vant til at statsbudsjettene fra Arbeiderpartiet kommer med skattesjokk for næringer. Spørsmålet er ikke om det kommer et skatte- eller avgiftssjokk, spørsmålet er hvilke næringer det kommer til å gå ut over denne gangen. Jeg er lei av en vilkårlig og en fullstendig uforutsigbar næringspolitikk fra regjeringen. Jeg mistenker etter hvert at vi har en finansminister som ikke snakker med de andre statsrådene før det legges opp til en plan som kan sope inn mer skatter og avgifter. 13 TWh kommer fra småkraftverk, altså omtrent 8 pst. av Norges totale kraftproduksjon, og NVE mener det er potensial for å doble det. Men når vi har en regjering som ikke akkurat kvalifiserer seg til VM i å sørge for at ny kraft blir bygget ut, vil gjerne noen mene at det er energipolitisk galskap å skatte i hjel en liten, men helt nødvendig del av Norges energiforsyning. Å senke terskelen for grunnrenteskatt for småkraftverk fra dagens nivå vitner egentlig ikke om så mye mer enn en statlig grådighetskultur. Småkraftverksbransjen er i stor grad lokal, og det er ikke snakk om superprofitt. Ikke minst vil jo statsråd Stoltenbergs kraftskatt koste rogalandske kommuner mange hundre millioner. Og til representanten Hussainis innlegg tidligere: Det hjelper ikke å kaste penger på et problem når en ikke klarer å framskaffe ny kraft. Jeg synes det er helt utrolig at det i det hele tatt er mulig å komme med denne typen forslag, som gir den type utslag, og som skremmer bort investeringer i nye småkraftverk. Det er vel det Arbeiderpartiet mente med sitt valgkampløfte om at de skal holde skatte- og avgiftsnivået stabilt de neste fire årene. Når Arbeiderpartiet i enkelte saker snakker om stabile og forutsigbare rammevilkår, lurer jeg på: Hvorfor skal ikke det gjelder bredt for alle næringer? Arbeiderpartiet vil jo også gi skattesjokk til andre næringer som er avhengige av naturgass. Men i dag stanser en avgifts- og skattetrangen til Arbeiderpartiet i i hvert fall én sak. Poenget mitt er: Vi vet ikke hvilken næring Arbeiderpartiet kommer etter neste gang og vil strupe lønnsomheten til ved å ta inn mest mulig skatt og avgift – uten hensyn til hvor næringsfiendtlig det er. Til sist: Fremskrittspartiet ønsker mer økonomisk handlefrihet også for næringslivet, sånn at vi kan ha trygghet for investeringer som kommer samfunnet og fellesskapet – som Arbeiderpartiets opptatt av å snakke om – til gode. Det er det helt klart at mer kraftproduksjon fra småkraftverk vil gjøre, og derfor heier selvfølgelig FrP på småkraftverkene.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mar 202613:43· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Aleksander Stokkebø, Nikolai Astrup, Tor Mikkel Wara, Martin Virkesdal Jonsterhaug, Maren Grøthe, Bjørn Arild Gram, Hans Edvard Askjer, Jørgen H. Kristiansen, Grunde Almeland og Abid Raja om stabile rammevilkår for mer småkraft (Innst. 129 S (2025–2026), jf. Dokument 8:31 S (2025–2026))

  Det er morsomt å kaste stein i glasshus når Arbeiderpartiet har norgesrekord i ustabile rammebetingelser for industrien og i uforutsigbar skattepolitikk. Det Arbeiderpartiet mente med sitt valgkampløfte om at de skulle holde skatte- og avgiftsnivået stabilt de neste fire årene, kan vel godt beskrives som ikke sannferdig, spesielt når en ser hvordan regjeringen har ønsket å skattlegge småkraftverkene så tøft at det truet både lønnsomhet og framtidige investeringer. Ta et eksempel: Oltesvik kraftverk i Gjesdal kommune ville fått en effektiv skattesats på over 100 pst. Noen vil kanskje mene at regjeringen la opp til et ran av Vestlandet, og det er heller ikke første gang verdier har blitt omfordelt bort fra Vestlandet av regjeringen. For Rogalands kommuner alene ville det utgjøre i størrelsesordenen 750 mill. kr i form av verditap, som igjen vil gå utover barn og unge, eldre og veier i rogalandske kommuner, rett og slett fordi en ikke lenger får de utbyttene. Samtidig har ikke regjeringen lagt opp til å kompensere kommunene som med det forslaget de fremmet i statsbudsjettet, ville blitt rammet av grunnrenteskattforslaget. Er det dette Arbeiderpartiet mente med sitt valgkampløfte – skattesjokk, uforutsigbarhet og manglende stabilt avgiftsnivå – eller vil statsråden erkjenne at Arbeiderpartiet har brutt sitt løfte?

  Lås opp opptak →Les innlegget →

Viser de 50 siste av 100 innlegg

• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  Fravær
• Innstillingens tilråding

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 1 og 2 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 2 og 3 på vegne av SV og R.

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  Fravær
• Stor bokstav A samtlige romertall Stor bokstav B samtlige romertall Stor bokstav C romertall I-XXVIII

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 22 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 20 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Fravær

• RepresentantforslagEnergi- og miljøkomiteenDokument 8:272 S (2025-2026), Innst. 399 S (2025-2026)

  Representantforslag om å styrke nasjonal og alliert forsyningssikkerhet samt strategiske interesser gjennom utvinning av havbunnsmineraler på norsk sokkel

  Fremmet av Bjørn Larsen (FrP), Morten Stordalen (FrP), Kristoffer Sivertsen (FrP), Rikard Spets (FrP) +1 til

  Ferdigbehandlet

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagNæringskomiteenDokument 8:224 S (2025-2026), Innst. 427 S (2025-2026)

  Representantforslag om gjødselbrukforskriften

  Fremmet av Bjørnar Laabak (FrP), Kristoffer Sivertsen (FrP), May Helen Hetland Ervik (FrP), Morten Kolbjørnsen (FrP) +3 til

  Ferdigbehandlet

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagHelse- og omsorgskomiteenDokument 8:86 S (2025-2026), Innst. 159 S (2025-2026)

  Representantforslag om å sikre pasienter med ALS en reell tilgang til ordningen med godkjenningsfritak for legemidler i tidlig fase

  Fremmet av Anne Grethe Hauan (FrP), Bård Hoksrud (FrP), Julia Brännström Nordtug (FrP), Kristian August Eilertsen (FrP) +3 til

  Ferdigbehandlet

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagHelse- og omsorgskomiteenDokument 8:67 L (2025-2026), Innst. 155 L (2025-2026)

  Representantforslag om endring i alkoholloven for å gi kommunene utvidet adgang til å innvilge midlertidige unntak fra skjenketidene

  Fremmet av Anne Grethe Hauan (FrP), Erlend Wiborg (FrP), Julia Brännström Nordtug (FrP), Kristian August Eilertsen (FrP) +5 til

  Ferdigbehandlet

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagArbeids- og sosialkomiteenDokument 8:19 L (2025-2026), Innst. 54 L (2025-2026)

  Representantforslag om å avvikle samordningsfellen

  Fremmet av Alf Erik Andersen (FrP), Bjørnar Laabak (FrP), Bjørn-Kristian Svendsrud (FrP), Bård Hoksrud (FrP) +4 til

  Ferdigbehandlet

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagTransport- og kommunikasjonskomiteenDokument 8:22 S (2025-2026), Innst. 76 S (2025-2026)

  Representantforslag om å redusere bompengebelastningen på E39 Mandal-Kristiansand

  Fremmet av Alf Erik Andersen (FrP), Bård Hoksrud (FrP), Dagfinn Henrik Olsen (FrP), Frank Edvard Sve (FrP) +5 til

  Ferdigbehandlet

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagKommunal- og forvaltningskomiteenDokument 8:126 S (2025-2026), Innst. 198 S (2025-2026)

  Representantforslag om avvikling av fylkeskommunen

  Fremmet av Bjørn Larsen (FrP), Dagfinn Henrik Olsen (FrP), Erlend Wiborg (FrP), Helge André Njåstad (FrP) +3 til

  Ferdigbehandlet

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagNæringskomiteenDokument 8:57 S (2025-2026), Innst. 132 S (2025-2026)

  Representantforslag om å ikke bruke metanhemmere i norsk landbruk

  Fremmet av Bengt Rune Strifeldt (FrP), Erlend Wiborg (FrP), Kristoffer Sivertsen (FrP), May Helen Hetland Ervik (FrP) +3 til

  Ferdigbehandlet

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagEnergi- og miljøkomiteenDokument 8:139 S (2025-2026), Innst. 255 S (2025-2026)

  Representantforslag om tiltak for mer effektiv og økonomisk utnyttelse av strømnettet

  Fremmet av Morten Stordalen (FrP), Kristoffer Sivertsen (FrP), Marius Arion Nilsen (FrP), Pål Morten Borgli (FrP) +3 til

  Ferdigbehandlet

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagJustiskomiteenDokument 8:39 S (2025-2026), Innst. 147 S (2025-2026)

  Representantforslag om en opptrappingsplan for flere politifolk

  Fremmet av Anette Carnarius Elseth (FrP), Finn Krokeide (FrP), Jon Engen-Helgheim (FrP), Kristoffer Sivertsen (FrP) +2 til

  Ferdigbehandlet

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagEnergi- og miljøkomiteenDokument 8:174 S (2025-2026), Innst. 283 S (2025-2026)

  Representantforslag om kostnadsberegninger for å nå Norges klimamål

  Fremmet av Morten Stordalen (FrP), Kristoffer Sivertsen (FrP), Rikard Spets (FrP), Sylvi Listhaug (FrP) +1 til

  Ferdigbehandlet

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagEnergi- og miljøkomiteenDokument 8:191 S (2025-2026), Innst. 278 S (2025-2026)

  Representantforslag om å tilrettelegge for kjernekraft i Norge

  Fremmet av Bjørn Larsen (FrP), Erlend Wiborg (FrP), Morten Stordalen (FrP), Kristoffer Sivertsen (FrP) +2 til

  Ferdigbehandlet

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagEnergi- og miljøkomiteenDokument 8:175 S (2025-2026), Innst. 284 S (2025-2026)

  Representantforslag om det neste oljeeventyret på norsk sokkel

  Fremmet av Bjørn Larsen (FrP), Morten Stordalen (FrP), Kristian August Eilertsen (FrP), Kristoffer Sivertsen (FrP) +4 til

  Ferdigbehandlet

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagKommunal- og forvaltningskomiteenDokument 8:216 S (2025-2026), Innst. 271 S (2025-2026)

  Representantforslag om omgjøring av parkeringsvedtak for IKEAs varehus på Forus

  Fremmet av Erlend Wiborg (FrP), Kristoffer Sivertsen (FrP), May Helen Hetland Ervik (FrP), Pål Morten Borgli (FrP) +2 til

  Ferdigbehandlet

  • FrP

  Stortinget.no →

• Hva er bakgrunnen for at statsråden mener at SUS ikke skal oppfylle målene i pakkeforløpet og er statsråden enig i at kvinner i Rogaland vil få et betydelig dårligere tilbud når statsråden vil tillate at kirurgisk behandling av gynekologisk kreft kan fjernes fra SUS?

  skriftlig

  18. jun 2026

• Mener statsråden at dagens regelverk, hvor enkelte rettigheter og innflytelseskanaler er forbeholdt fagforeninger som oppfyller bestemte medlemskrav, er fullt ut forenlig med Norges forpliktelser etter artikkel 5 i den reviderte europeiske sosialpakten, og vil regjeringen foreta en gjennomgang av regelverket dersom Europarådets komité for sosiale rettigheter finner grunnlag for å behandle klagen fra Fellesforbundet for sjøfolk?

  skriftlig

  12. jun 2026

• Erkjenner statsråden etter hans egen vurdering, at SUS står i en ekstraordinær situasjon og vil statsråden bevilge mer midler til SUS dersom dommen blir rettskraftig?

  skriftlig

  10. jun 2026

• Har statsråden tillit til at Statnetts prognoser for forbruksvekst og kapasitetsvurderinger i Nord-Norge er faglig robuste, sett i lys av at RME i brev av 13. mai 2026 stiller en rekke grunnleggende spørsmål ved premissene for Statnetts beslutning om full stans i kapasitetsreservasjon nord for Svartisen?

  skriftlig

  1. jun 2026

• Mener statsråden det er forenelig å stille nye krav til SUS når økonomien er skakkjørt og det er uklart om byggetrinn 2 kan realiseres?

  skriftlig

  21. mai 2026

• Hvor mye i statsstøtte er utbetalt fra Enova i tilknytning til prosjektet, hvor mye er utbetalt fra Enova i statsstøtte til havvind og i hvilke prosjekter er det utbetalt statsstøtte til selskaper som er utenlandseid?

  skriftlig

  19. mai 2026

• Mener statsråden det er akseptabelt med en stans i reservasjonen for nytt strømforbruk og vil statsråden gripe inn?

  skriftlig

  22. apr 2026

• Hvor mye har henholdsvis forbrukere, næringsliv og industri med nettleierabatt betalt totalt i nettleie de siste fem årene, samt hvor mye nettleierabatt er gitt totalt de siste fem årene og hvor mye er totalt betalt i nettleie i samme periode, hvorpå det for første del av spørsmålet bes om at beløpene spesifiseres gruppevis og for hvert enkeltår?

  skriftlig

  20. apr 2026

• Vil statsråden gripe inn og omgjøre vedtaket Statsforvalteren, og sikre at eiendomshaver får bygge erstatningsbolig?

  skriftlig

  19. apr 2026

• Synes statsråden at det gir mening å destruere 7000 liter vin eller at vinen må sendes ut av landet og således påføre ytterligere klimagassutslipp, eller vil statsråden sørge for at vinen kan selges i Norge likevel?

  skriftlig

  18. apr 2026