9. jun 202615:54· Replikk
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørn Larsen, Tor Mikkel Wara, Kristoffer Sivertsen, Rikard Spets og Morten Stordalen om å styrke nasjonal og alliert forsyningssikkerhet samt strategiske interesser gjennom utvinning av havbunnsmineraler på norsk sokkel (Innst. 399 S (2025–2026), jf. Dokument 8:272 S (2025–2026))
Når Arbeiderpartiet
snakker om å skremme vekk kapital fra landet, bør en lytte, for
det er de eksperter på.
Så er det jo sånn at det ikke er gratis å forberede
seg til en konsesjonsrunde. Det er investert mangfoldige millioner
kroner for private selskaper, og så kommer Arbeiderpartiet med sin
hopp-og-sprett-politikk og snur – for å beholde regjeringsmakten.
Norge kan sitte på betydelige mineralressurser
på sokkelen, og de siste anslagene peker i retning av et langt større
ressursgrunnlag enn tidligere lagt til grunn. Samtidig er private aktører
klare til å bruke enda mer penger på leting, kartlegging og kunnskapsinnhenting
innenfor et strengt regulert norsk lovverk, som allerede er på plass.
Det reiser spørsmålet om hvorfor regjeringen stanser en stegvis
prosess som kunne gitt enda mer kunnskap om ressursene, miljøforholdene
og det kommersielle potensialet.
Spørsmålet mitt til statsråden er: Når private
aktører står klare til å investere enda mer av egne midler i leting
og kartlegging av mulige havbunnsmineraler på norsk sokkel, kan statsråden
da forklare hva regjeringen konkret mener er uforsvarlig med å la
en stegvis, kunnskapsbasert og strengt regulert prosess gå videre?
9. jun 202615:52· Replikk
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørn Larsen, Tor Mikkel Wara, Kristoffer Sivertsen, Rikard Spets og Morten Stordalen om å styrke nasjonal og alliert forsyningssikkerhet samt strategiske interesser gjennom utvinning av havbunnsmineraler på norsk sokkel (Innst. 399 S (2025–2026), jf. Dokument 8:272 S (2025–2026))
Det er imponerende
å høre hvor mange ord og hvor mye tid statsråden klarer å bruke
på noe annet enn det saken faktisk gjelder.
Det er jo sånn at når en stanser en konsesjonsrunde,
så stanser en effektivt også en faktisk utvinning, og det er jo
det Arbeiderpartiet har gjort. Regjeringens hopp-og-sprett-politikk
med økte skatter og avgifter over natten er en enorm usikkerhet
for kystnæringen hver gang det er forhandling av statsbudsjett.
Det er næringsfiendtlighet i praksis.
Stortinget gjorde jo som kjent om beslutningen
om å stenge for havbunnsmineraler, og likevel overkjørte regjeringen,
sammen med klimapartiene, Stortingets flertallsvilje. Senterpartiet
klarer jo ikke bli enig med seg selv, men det er noe trist over
at et industriparti som Arbeiderpartiet altså sier nei til det som
var et gigantisk næringseventyr.
Det er flere selskaper som har investert store
beløp som en konsekvens av Stortingets vedtak om å åpne for havbunnsmineraler.
Likevel hoppet og spratt Arbeiderpartiet vekk fra forutsigbarhet
og stabile rammevilkår og forhandlet vekk havbunnsmineralnæringen,
som om den ikke betydde noe. Hvorfor mener statsråden at havbunnsmineralnæringen
ikke skal ha stabile og forutsigbare rammevilkår?
9. jun 202615:50· Replikk
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørn Larsen, Tor Mikkel Wara, Kristoffer Sivertsen, Rikard Spets og Morten Stordalen om å styrke nasjonal og alliert forsyningssikkerhet samt strategiske interesser gjennom utvinning av havbunnsmineraler på norsk sokkel (Innst. 399 S (2025–2026), jf. Dokument 8:272 S (2025–2026))
Arbeiderpartiet har
i regjering for andre gang stanset utvinningen av havbunnsmineraler
i Norge. Noen vil mene at det er en gavepakke til Kina. De samme
vil gjerne mene at det er sikkerhetspolitisk uklokt og ekstremt
næringsfiendtlig, spesielt i en tid hvor vi kan få en lønnsom næring
uten subsidier, som kan gi verdiskaping og jobber langs kysten,
og det samtidige er selskaper som ønsker å satse. Når 7 av 12 av
de mineralene som NATO peker på som kritiske for forsvarsindustrien,
er på norsk sokkel, taler regjeringen mot bedre vitende når de stanser
tilgangen på kritiske mineraler, som Kina i dag har full kontroll
over.
Spørsmålet mitt til statsråden er: Er det viktigere
å blidgjøre MDG, Rødt og SV enn å bidra til forsvarsindustrien og sikkerheten
til allierte?
9. jun 202615:36· Innlegg
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørn Larsen, Tor Mikkel Wara, Kristoffer Sivertsen, Rikard Spets og Morten Stordalen om å styrke nasjonal og alliert forsyningssikkerhet samt strategiske interesser gjennom utvinning av havbunnsmineraler på norsk sokkel (Innst. 399 S (2025–2026), jf. Dokument 8:272 S (2025–2026))
Vi lever i en urolig
verden hvor Europa er i ferd med å bygge opp forsvarsindustri. Samtidig
er det en enorm etterspørsel etter kritiske råvarer som mineraler
og sjeldne jordarter og et svært begrenset tilbud av demokratiske
råvarer. Syv av tolv av de kritiske mineralene for forsvarsindustri
som NATO peker på, finner vi på norsk sokkel. Norge er verdensledende
på subsea, og det er flere private selskaper som har kompetanse
og investeringsvilje til å gå i gang med det som kan bli et nytt investeringseventyr
i Norge, og som genererer arbeid til verft og leverandørindustri
og ikke minst kan skape verdier for mangfoldige milliarder kroner.
Fremskrittspartiet framsetter i dag et forslag
om å be regjeringen igangsette den første konsesjonsrunden for leting etter
og utvinning av havbunnsmineraler på norsk kontinentalsokkel. Det
gjør vi fordi alternativet er uansvarlighet, naivitet og en håpløs
næringspolitikk som attpåtil er en gavepakke til Kina. Kina har
jobbet målrettet i mange år for å sikre seg tilnærmet total kontroll
over de mest kritiske mineralene og sjeldne jordartene. Europeiske
land kjøper ukritisk mineraler av kineserne som en er avhengig av
i vår forsvarsindustri. Enkelt forklart kan du glemme å ta av med
en F-35 hvis du ikke har mineralene som trengs til det. Da er det
samtidig et gigantisk paradoks at en av de største sikkerhetstruslene
for Vesten er den samme som skal måtte levere mineraler til vår
forsvarsindustri. Det henger ikke på greip, og vi må ta advarslene
fra det internasjonale energibyrået på alvor, som har advart mot
å legge alle eggene i én korg – i korga til Kina.
Spørsmålet må stille oss, er hva vi gjør den
dagen i NATO er i en eskalert konflikt med Kina. Da regjeringen sammen
med klimapartiene og Senterpartiet sørget for at utvinning av havbunnsmineraler
på norsk sokkel ble stanset for andre gang, vitnet det om en ekstrem
naivitet og uansvarlighet som verken Norge eller våre allierte har
råd til dersom vi skal bygge opp et troverdig forsvar.
Det er nesten komisk å høre hvordan Arbeiderpartiet snakker
om havvind og jobber, men samtidig nekter det som kunne blitt en
enormt viktig næring i Norge, med havbunnsmineraler. Vi må ta forutsigbarheten
tilbake. Vi må ta sikkerhet på alvor. Vi må ta forsvar og verdiskapning
på alvor. Nå er det tid for å åpne opp for havbunnsmineraler, ikke
vente og se og stanse det enda en gang. Jeg mener det er respektløst overfor
Stortinget, som opphevet beslutningen om å si nei til havbunnsmineraler,
men det er dessverre sånn det har blitt med en regjering som er
villig til å ofre sikkerhetspolitikk for å få beholde sorte biler.
Jeg tar opp forslagene som Fremskrittspartiet er en del av.
9. jun 202613:28· Replikk
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sofie Marhaug, Bjørnar Moxnes, Geir Jørgensen og Mímir Kristjánsson om kontroll over krafteksporten og styrking av forsyningssikkerheten (Innst. 374 S (2025–2026), jf. Dokument 8:235 S (2025–2026))
Dagens avtaler og
markedsdesign for utenlandskablene til Tyskland og Storbritannia
synes jeg i for liten grad ivaretar norske hensyn til prisstabilitet,
forsyningssikkerhet og industriell konkurransekraft. Når norsk kraft
i økende grad eksponeres for europeiske prisnivå, må det vurderes
om dagens modell gir Norge tilstrekkelig handlingsrom til å regulere
kraftflyten i perioder hvor norske interesser tilsier det. Fremskrittspartiet
mener det er behov for å se på mekanismer som kan dempe prissmitten
og sikre at nasjonale hensyn får større vekt.
Mitt spørsmål til statsråden er om han kan
redegjøre for hvilke konkrete operative virkemidler regjeringen
har i dag for å begrense krafteksporten i perioder med lav magasinfylling.
Hvis den typen virkemidler ikke finnes, mener statsråden at dagens
regime er tilstrekkelig for å ivareta norsk forsyningssikkerhet?
9. jun 202613:26· Replikk
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sofie Marhaug, Bjørnar Moxnes, Geir Jørgensen og Mímir Kristjánsson om kontroll over krafteksporten og styrking av forsyningssikkerheten (Innst. 374 S (2025–2026), jf. Dokument 8:235 S (2025–2026))
Jeg registrerer at
statsråden åpner for omkamp med sitt eget partiprogram, men det
skal Arbeiderpartiet få slite med selv.
Norsk forsyningssikkerhet er i stor grad avhengig
av hydrologi og magasinfylling. Når fyllingsgraden i sentrale vannmagasiner
er lav, øker risikoen for at høy eksport bidrar til å svekke den
nasjonale kraftsituasjonen og presse prisene ytterligere opp. Etter
Fremskrittspartiets syn bør eksportkapasiteten i større grad kunne
justeres i tråd med den faktiske forsyningssikkerheten og -situasjonen,
sånn at hensynet til norske strømkunder, industri og beredskap gis
reell prioritet.
Mitt spørsmål til statsråden er: Mener han
at krafteksporten skal opprettholdes på samme nivå, også når fyllingsgraden
i sentrale vannmagasiner ligger under historisk mediannivå, eller
mener statsråden at norsk forsyningssikkerhet i den typen situasjoner
skal gis forrang gjennom redusert eksportkapasitet?
9. jun 202613:26· Replikk
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sofie Marhaug, Bjørnar Moxnes, Geir Jørgensen og Mímir Kristjánsson om kontroll over krafteksporten og styrking av forsyningssikkerheten (Innst. 374 S (2025–2026), jf. Dokument 8:235 S (2025–2026))
Jeg hadde egentlig
tenkt å stille et helt annet spørsmål, men jeg ble litt overrasket
over slutten på statsrådens innlegg. Han begynte å snakke om at
det var uklokt å avslutte utredningsarbeidet knyttet til fornyelsen
av kabler. Jeg vil be statsråden svare på om han står fast på Arbeiderpartiets
løfte om å stanse fornying av kablene?
9. jun 202613:17· Innlegg
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sofie Marhaug, Bjørnar Moxnes, Geir Jørgensen og Mímir Kristjánsson om kontroll over krafteksporten og styrking av forsyningssikkerheten (Innst. 374 S (2025–2026), jf. Dokument 8:235 S (2025–2026))
Fremskrittspartiet
er sterkt bekymret for økt integrasjon med det europeiske kraftmarkedet.
I praksis har det flyttet prisdannelsen i det norske kraftsystemet
nærmere et system som er preget av knapphet og høye kostnader. Dessverre
mener vi at vi står overfor en systematisk prissmitte som ikke står
i forhold til den norske kraftbalansen, og at dagens regime i for
liten grad tar høyde for variasjoner i hydrologi og magasinfylling.
Det er en svakhet ved dagens modell at eksportkapasiteten
i liten grad justeres i takt med den faktiske forsyningssituasjonen.
Det er det på tide å gjøre noe med. Fremskrittspartiet mener det
er nødvendig å etablere en tydelig styringsmekanisme hvor Statnett
pålegges å gjøre kontinuerlige vurderinger og får fullmakt til å
redusere eksportkapasiteten når fyllingsgraden i sentrale vannmagasiner
er under historisk mediannivå, slik at nasjonal forsyningssikkerhet
gis reell prioritet i perioder med økt risiko.
For det handler om beredskap. Det handler om
næringsliv, og det handler om innbyggerne våre og at de skal tilgang på
rimelig kraft, slik som arvesølvet har gitt oss gjennom vannkraften
i mange år.
Dagens avtaler og markedsdesign knyttet til
utenlandskablene ivaretar i begrenset grad norske hensyn. De ivaretar
ikke prisstabilitet og industriell konkurransekraft. Det er derfor
nødvendig å ta initiativ til reforhandling av avtalene knyttet til
kablene til Tyskland og Storbritannia, så vi får stanset en ufordelaktig
kraftflyt og stanset prissmitten. Derfor trenger vi en enda tydeligere
energipolitisk kurs, hvor hensynet til forsyningssikkerhet, prisstabilitet
og nasjonal verdiskaping gis forrang, og at vi i Norge ikke står
igjen som EUs grønne batteri. Nå må vi tenke på norske interesser.
Så må vi få en slutt på snikfornyingen av utenlandskabler som
NVE holder på med, og som energiministeren er vel kjent med. Derfor
foreslår vi å instruere NVE til å avslutte arbeidet med Skagerrak
1 og 2.
Jeg viser til forslagene Fremskrittspartiet
er en del av.
9. jun 202612:56· Innlegg
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nikolai Astrup, Aleksander Stokkebø og Kari Sofie Bjørnsen om kvalitetssikring av støtte til flytende havvind (Innst. 401 S (2025–2026), jf. Dokument 8:213 S (2025–2026))
Når Fremskrittspartiet
nå vil stemme for Høyres forslag, gjør vi det fordi det er det første
steget på veien mot å stanse sløsingen av milliarder av kroner i
subsidier til havvind. Det vi trenger framover nå, er en oljeaktivitetspakke,
ikke flere milliarder i subsidier til ulønnsom havvind.
Jeg ble litt bekymret da jeg hørte statsråden
prøvde å bortforklare hva forslaget til Høyre faktisk er. Spørsmålet
jeg sitter igjen med, er om han faktisk vil følge opp Stortingets vedtak.
Til slutt vil jeg si at jeg håper vi kan begynne
å tenke oss om to ganger før vi inngår den typen vedtak som vi har
gjort tidligere, med enorme milliardbeløp som kunne vært brukt til noe
mer fornuftig. Når en som stat må peke ut vinnere, er det en gambling
med høy risiko av skattebetalernes penger.
9. jun 202611:35· Innlegg
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nikolai Astrup, Aleksander Stokkebø og Kari Sofie Bjørnsen om kvalitetssikring av støtte til flytende havvind (Innst. 401 S (2025–2026), jf. Dokument 8:213 S (2025–2026))
Når jeg hører representanten
Tonje Brenna snakke om verftsindustrien, står ikke krokodilletårene
hennes til troende. Hennes parti har i mange omganger vært garantisten
for å skape usikkerhet og ustabile rammevilkår for Norges viktigste
næring, olje- og gassnæringen. Arbeiderpartiet har et regjeringsprosjekt
som omtrent er på en trampoline og spretter i alle retninger. La
meg minne om at en av de viktigste budsjettpartnere til Arbeiderpartiet,
Rødt, faktisk stemmer for å stoppe subsidier. En må ta inn over
seg at en ikke har kontroll på sitt eget regjeringsprosjekt.
Hvis SV og representanten Haltbrekken, og også
MDG, skal løse klimakrisen med havvind, som regjeringens eget ekspertutvalg
sier rett ut ikke er et effektivt klimatiltak, er det totalt uansvarlig
og viser at SV har kapitulert totalt som klimaparti, men ikke minst
som et kunnskapsparti. At MDG nå later som en bryr seg om verftsjobber,
er samtidig oppsiktsvekkende, all den tid en vil oljenæringen til
livs. Dersom en ønsker å legge ned olje- og gassnæringen, kan en
ikke være spesielt bekymret for verftsnæringen. Når Venstre sammenligner
havvind med oljen, tror jeg ikke de har tatt inn over seg hva oljen
faktisk er, og hva den næringen faktisk er. Hvis omstillingen til
Venstre er at havvind skal være ulønnsomt og leve av subsidier,
håper jeg ikke Venstre får innflytelse igjen.
Ekspertutvalget til regjeringen har sagt at
havvind ikke blir samfunnsøkonomisk lønnsomt. Spørsmålet er hvor
mye tid og hvor mange milliarder i subsidier vi skal fortsette å
bruke på den typen prosjekter, når vi vet at vi har sykehus – som det
hjemme i Stavanger – som ikke engang har råd til å bygge ferdig,
når vi har underdekning på politi, når vi har skoler som blir nedlagt.
Det er ikke god politikk.
Dersom en faktisk ønsker en god næringspolitikk,
kan en starte med å sette ned skatter og avgifter, sånn at det er
mulighet for verdiskaping, og at ikke enda mer norsk kapital forsvinner
til utlandet. Staten har en dårlig «track record» når det gjelder
å velge vinnere. At Arbeiderpartiet ikke klarer å hente lærdom av
Morrow Batteries-skandalen, er intet annet enn totalt oppsiktsvekkende.
At en fortsetter i det tempoet som en ønsker, er uansvarlig. Hvis
det er sånn at en kvalitetssikring og en rapport om flytende havvind
og subsidier ikke er noe en tåler, og det faller fra hverandre,
er det grunn til å stille spørsmål ved om det har livets rett i
utgangspunktet. Det vil jeg ikke mene det har, når det uansett ikke
er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Her er det grunn til å gå i seg selv
og sørge for heller å satse på lønnsomme næringer.
9. jun 202611:21· Replikk
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nikolai Astrup, Aleksander Stokkebø og Kari Sofie Bjørnsen om kvalitetssikring av støtte til flytende havvind (Innst. 401 S (2025–2026), jf. Dokument 8:213 S (2025–2026))
Nå vi nå ser at norske
verft omtrent er ferdig med de store utenlandske havvindprosjektene
og det heller ikke er lønnsomhet der ute, tror jeg at statsråden
glemte den viktigste ingrediensen, som er lønnsomhet.
Jeg skal over til noe litt annet. Statsminister
Jonas Gahr Støre har jo omtalt havvind som kanskje vår tids pyramider, og
det er åpenbart et prestisjeprosjekt for regjeringen. Når Arbeiderpartiet
er villig til å bruke flere titalls milliarder kroner i subsidier
til en næring som ikke er samfunnsøkonomisk lønnsom, samtidig som
skoler legges ned, sykehus må kutte i behandlingstilbud og politiet
ikke har nok ressurser, vil nok noen kanskje mene at det går for
langt.
Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet og Rødt
har i sin samarbeidsavtale at en skal være enig om store budsjettsaker.
For mange framstår dagens regjering som den svakeste på mange år,
og det er tydelig at det er mye strekk i laget hos Arbeiderpartiet
og i tuttifruttisamarbeidet, spesielt når Rødt nå, i likhet med
Fremskrittspartiet, foreslår å stanse milliarder av subsidier til
ulønnsom havvind. Er statsråden enig i at 35 mrd. kr i subsidier
til havvind er en stor budsjettsak?
9. jun 202611:19· Replikk
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nikolai Astrup, Aleksander Stokkebø og Kari Sofie Bjørnsen om kvalitetssikring av støtte til flytende havvind (Innst. 401 S (2025–2026), jf. Dokument 8:213 S (2025–2026))
Norsk leverandør-
og verftsindustri klarer allerede å eksportere havvindteknologi
for store milliardbeløp til utlandet. Jeg tror ikke en trenger subsidier
på et hjemmemarked for å klare å få det til, for en er verdensledende
uansett.
Nylig kunne vi lese at statsråden var i møte
med Ventyr om Sørlige Nordsjø II. EnergiWatch skrev at Ventyr-eieren forsøker
å reforhandle Sørlige Nordsjø II, og at selskapets mål er å skaffe
seg bedre vilkår for sørlige Nordsjø II-prosjektet, som får tildelt
23 mrd. kr i statsstøtte. Flere ganger har det blitt reist spørsmål
ved om subsidiene som prosjektet kan motta, er tilstrekkelige. Vi
har sett at flere havvindprosjekter allerede har kollapset. Spørsmålet
mitt er, og det trenger vi ikke Høyre til å foreslå engang: Kan
statsråden garantere at det ikke vil bli tildelt ytterligere subsidier
til Sørlige Nordsjø II-prosjektet?
9. jun 202611:17· Replikk
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nikolai Astrup, Aleksander Stokkebø og Kari Sofie Bjørnsen om kvalitetssikring av støtte til flytende havvind (Innst. 401 S (2025–2026), jf. Dokument 8:213 S (2025–2026))
Så sent som i 2025
uttalte regjeringens eget ekspertutvalg at utbygging av havvind,
og særlig flytende havvind, ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt.
NVE har sagt at flytende havvind er langt unna å være lønnsomt.
I Europa ser vi at havvindprosjekter har kollapset. Interessen rundt
Utsira Nord kan vel best beskrives som minimalistisk, og Ventyr
ser nå ut til å trenge mer penger i subsidier til Sørlige Nordsjø
II.
Havvind, som skulle erstatte jobbene i oljen,
er ikke engang blitt et komplement til oljenæringen, med det som
skulle komme i Norge, men det har blitt et enormt dyrt problembarn. Regjeringen
vil heller ikke ta lærdom av skandalen med batterifabrikken Morrow.
Spørsmålet mitt er: Hvorfor lytter ikke regjeringen til sitt eget
ekspertutvalg, til fagfolk som klart og tydelig sier at havvind
ikke vil bli samfunnsøkonomisk lønnsomt? Når var det regjeringen
sluttet å høre på sine egne eksperter?
9. jun 202610:45· Innlegg
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nikolai Astrup, Aleksander Stokkebø og Kari Sofie Bjørnsen om kvalitetssikring av støtte til flytende havvind (Innst. 401 S (2025–2026), jf. Dokument 8:213 S (2025–2026))
Finanspolitisk utvalg,
regjeringens eget ekspertutvalg, konkluderte med at utbygging av
havvind ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt, og at det heller ikke
er et effektivt klimatiltak.
Når Arbeiderparti-regjeringen ønsker å sløse
flere titalls milliarder av skattebetalernes penger i subsidier
til en næring som staten har pekt ut, men som likevel ikke er lønnsom,
er det Stortingets plikt å gjøre det vi kan for å stanse en pengebruk
som er fullstendig uakseptabel, når vi samtidig vet at det er skoler
som blir nedlagt, sykehus en ikke har råd til å bygge ferdig, en
politidekning som er altfor lav, og ikke minst en eldreomsorg som
trenger et kraftig løft.
Havvindprosjekt etter havvindprosjekt i Europa
har kollapset. Sørlige Nordsjø II ser nå ut til å ha store problemer,
og det er bare spørsmål om tid – vil noen tro – før regjeringen
åpner heftet for å gi flere milliarder i subsidier. Utsira nord
tiltrakk seg en laber interesse, og det var kun to konsortier. Selskaper
som Equinor har gått mer og mer vekk fra såkalte grønne energiprosjekter.
Alt dette er det en grunn til, for er det ikke
lønnsomt, er det i realiteten et luftslott.
Jeg synes det er oppsiktsvekkende at regjeringen
ikke satser mer på Norges viktigste næring, olje og gass, når vi
står overfor et politisk bestemt produksjonsfall på sokkelen, og
at Arbeiderpartiet og Høyre stemte imot vårt forslag om en oljeaktivitetspakke
som kunne sikret Wisting og sikret utbygging av flere lønnsomme
prosjekter.
Når statsminister Jonas Gahr Støre omtalte
havvindmøller slik: «Det er kanskje vår tids pyramider», vitner
det ikke bare om det noen vil mene er stormannsgalskap, men om at havvind
er et prestisjeprosjekt for regjeringen som en lar løpe løpsk, uansett
hva det koster.
Fremskrittspartiet ønsker å stanse sløsingen
av skattebetalernes penger med gigantiske subsidier til havvind
på flere titalls milliarder kroner. Derfor foreslår vi nettopp å
stanse subsidiene til Utsira Nord. Dessverre er det ikke flertall
for vårt forslag fordi Høyre snakker som FrP, men tør ikke å stanse
sløsingen. Fremskrittspartiet kommer likevel til å støtte Høyre
sitt forslag, ikke fordi vi trenger flere rapporter, men det er
samtidig et paradoks at slike prosjekter ikke er tilstrekkelig eksternt
kvalitetssikret, og ikke minst fordi Fremskrittspartiet mener at
det er første steget på veien for å stanse sløsingen av subsidier
i milliardklassen til ulønnsom havvind. Hvis det er sånn at havvind
ikke engang tåler en kvalitetssikring før det faller fra hverandre,
sier det alt.
Til sist tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag.
9. jun 202610:22· Innlegg
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ole Herman Sveian og Trygve Slagsvold Vedum om å melde Norge ut av ACER (Innst. 408 S (2025–2026), jf. Dokument 8:212 S (2025–2026))
Kristoffer Sivertsen (FrP) [10:22:20] (ordfører for saken):
Jeg vil først takke komiteen for en grundig behandling av en viktig
sak, som innebærer en behandling av spørsmålet om hvorvidt Norge
skal melde seg ut av ACER. Jeg vil også takke de aktørene som har
gitt innspill.
Over til selve saken: Fremskrittspartiet er
sterkt bekymret for utviklingen i EUs energipolitikk – og det har
vi vært nå over flere år – når det gjelder omfanget av både reguleringer og
beslutninger som i liten grad har ivaretatt hensynet til forsyningssikkerhet,
konkurransekraft og tilstrekkelig energiproduksjon.
EUs nye nettpakke frykter vi endelig vil innføre
alle de negative sidene med ACER som vi har fryktet i mange år.
Utviklingen i Europa har i økende grad vært preget av politiske prioriteringer
som ikke i tilstrekkelig grad har lagt til rette for stabil og tilstrekkelig
energiproduksjon. Dette har bidratt til økt prisnivå, større usikkerhet
og svekket konkurranseevne for europeisk industri. Europa har tapt
terreng innen teknologi og innovasjon sammenlignet med aktører som
USA og Kina.
Fremskrittspartiet ønsker ikke at Norge skal
være med i ACER. Vi ønsker å ha kontroll på vår egen kraft. Det
skal være kontroll i Norge, ikke i Brussel, og heller ikke i Ljubljana
hvor ACER holder til. Når flere land i EU har vært mer opptatt av
feilslått klimapolitikk, skal ikke Norge være det grønne batteriet
til Europa. Vi skal sørge for nok kraft til våre bedrifter, vårt
næringsliv og våre innbyggere.
ACER vil med forslagene som ligger i EUs nye
nettpakke nå, kraftig redusere den nasjonale råderetten over norske kraftressurser.
Det kan ikke Fremskrittspartiet være med på. Vi ønsker å få kontroll
på konsekvensene av å melde oss ut av ACER, men vi vil rent faktisk
også melde oss ut av ACER. Derfor, når det ikke blir flertall for
vårt forslag her i dag, vil vi subsidiært i hvert fall støtte det
andre forslaget, om å starte arbeidet med å melde oss ut av ACER
– fordi det haster. Grunnen til det er enkel: Vi vet ikke hva EU
kommer med rundt neste sving. Vi er dypt bekymret, og vi vil beholde
makten i denne salen.
Så enkelt er det: Det handler om nok kraft
til industri, det handler om nok kraft til folk, og det handler
om å sette fornuften først, og at vi ikke skal føre en politikk
i Europa som overhodet ikke passer norske forhold.
Med det tar jeg opp forslaget fra Fremskrittspartiet.
9. jun 202610:20· Replikk
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Endringer i energiloven mv. (prioritert tilknytning til strømnettet av hensyn til nasjonale sikkerhetsinteresser) (Innst. 383 L (2025–2026), jf. Prop. 49 L (2025–2026))
I nord er det en ekstraordinær
situasjon, hvor regjeringen nærmest mørklegger Nord-Norge og sier
nei til kraft til ny industri – konsekvensen er i hvert fall det.
Ramsund orlogsstasjon står midt i det området hvor vi har fått denne
hjemmelen. Da er spørsmålet mitt: Hvor lang tid vil det ta før Ramsund
orlogsstasjon får den kraften de trenger, og vil statsråden garantere
at de iallfall får den kraften inn et år?
9. jun 202610:18· Replikk
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Endringer i energiloven mv. (prioritert tilknytning til strømnettet av hensyn til nasjonale sikkerhetsinteresser) (Innst. 383 L (2025–2026), jf. Prop. 49 L (2025–2026))
Nå som vi endelig,
etter lang ventetid, får på plass en hjemmel for at vi kan prioritere
kraft til forsvars- og sikkerhetsformål, forventer vi at regjeringen
sørger for at nettopp Forsvaret og bedrifter som produserer våpen,
ammunisjon, raketter o.l., faktisk får den kraften de trenger. Nammo
var bekymret for at kattevideoer blir prioritert foran forsvarsindustriformål,
og det er jo heller ingen hemmelighet at det er en rekke datasentre samt
ammoniakk- og hydrogenfabrikker som står i kø for kraft, mye kraft.
Vil statsråden nå garantere for at Nammo får den kraften de har
bedt om, og at Ramsund orlogsstasjon også får den kraften som Forsvaret
har bedt om?
9. jun 202610:17· Replikk
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Endringer i energiloven mv. (prioritert tilknytning til strømnettet av hensyn til nasjonale sikkerhetsinteresser) (Innst. 383 L (2025–2026), jf. Prop. 49 L (2025–2026))
Da Fremskrittspartiet
for mer enn ett år siden fikk gjennomslag for å endre energiloven
sånn at kraft kan prioriteres til forsvars- og sikkerhetsformål,
og fordi vi lever i en ekstremt urolig verden, var det få som så
for seg at regjeringen skulle bruke omtrent et år på å følge opp
Stortingets vedtak. Spesielt pinlig er det jo når Nammo trenger
mer kraft for å utvide produksjonen, og ikke minst når Ramsund orlogsstasjon
fikk avslag på å få tildelt kraft. Fremskrittspartiet er ikke overrasket
over at regjeringen somler med å gjennomføre vedtak fra Stortinget, men
i dette tilfellet er det alvorlig – når en er midt i en situasjon
hvor vi har klare mål om å styrke både forsvar og forsvarsindustri
– at regjeringen ikke klarer å levere hurtigere. Spørsmålet mitt
til statsråden er hvorfor regjeringen somler så lenge med å gjennomføre
Stortingets vedtak.
9. jun 202610:04· Innlegg
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Endringer i energiloven mv. (prioritert tilknytning til strømnettet av hensyn til nasjonale sikkerhetsinteresser) (Innst. 383 L (2025–2026), jf. Prop. 49 L (2025–2026))
Er det en sak vi har
ventet lenge på, så er det denne saken. Da Fremskrittspartiet fikk
gjennomslag for å prioritere kraft til forsvars- og sikkerhetsformål
i Stortinget for mer enn ett år siden, trodde vi at arbeiderpartiregjeringen
forsto alvoret.
Vi lever i en urolig verden hvor vårt naboland
i øst driver en angrepskrig mot Ukraina. Det burde fått varsellampene
til å lyse i Energidepartementet tidligere. Det gjorde det ikke. Stortinget,
med Fremskrittspartiet i spissen, måtte sikre at forsvars- og sikkerhetsformål
endelig kunne få prioritert kraft.
Det holder ikke at datasenter på datasenter,
grønn ammoniakk, hydrogen- og batterifabrikker får lov til å stå
foran i køen. Trenger Forsvaret kraft, må de faktisk få det. Trenger norsk
forsvarsindustri kraft, må de faktisk få det. Lovendringen kommer
bedre sent enn aldri.
Så vil jeg mene at det er en skandale at Forsvarets
ubåtstasjon i Ramsund ikke fikk tildelt kraft, men tvert imot fikk avslag.
Det var oppsiktsvekkende at Nammo, som hadde, og har, store behov
for mer strøm til å øke våpenproduksjonen, ikke har fått den kraften
de trenger. Det kan faktisk ikke være slik i Norge at kattevideoer
skal være viktigere enn ammunisjon til Ukraina og til vårt eget
forsvar.
I sist uke var jeg i Kyiv og fikk se de enorme
ødeleggelsene som regimet i Moskva har påført sivil infrastruktur,
fra kraftverk og kraftstasjoner til bygninger der det bor eller
jobber mennesker. En ting er å øke egen beredskap og styrke eget forsvar.
Det er ekstremt viktig, men når ukrainerne som står i en frihetskrig
på vegne av hele Europa trenger mer våpen, ammunisjon og raketter
fra oss, er det en tragedie at vi ikke klarer å stille opp fortere.
Hvorfor statsråden har brukt mer enn ett år
på å følge opp Stortingets vedtak, skjønner jeg ikke. Det burde
vært en åpenbar prioritering.
Etter Fremskrittspartiets syn er dette symptomatisk
for dagens regjering. Kraft- og nettsaker mangler framdrift. Utbygging
av kraft og nett går sent. Oppfølging av kraftsituasjonen for samfunnskritiske
formål er utilstrekkelig.
Riksrevisjonen har rettet kritikk mot manglende
nettkapasitet og utilstrekkelig tilrettelegging for økt kraft- og
nettutbygging. Det understreker behovet en har for en tydelig hjemmel
for å kunne prioritere kraft til forsvars- og sikkerhetsformål,
særlig i områder med lange køer og begrenset tilgang på kraft.
Når en har som mål, som regjeringen, som elektrifiserer alt
som elektrifiseres kan, i klimaets navn, sløser en ikke bare med
penger, men en sløser også med store mengder kraft. Det går ut over
noe, og det har allerede gått ut over Forsvaret og forsvarsindustrien.
Det må det bli en slutt på.
28. mai 202612:58· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Pål Morten Borgli, Kristoffer Sivertsen, Rune Midtun, May Helen Hetland Ervik, Sylvi Listhaug og Erlend Wiborg om omgjøring av parkeringsvedtak for IKEAs varehus på Forus (Innst. 271 S (2025–2026), jf. Dokument 8:216 S (2025–2026))
Et godt forslag til
representanten Sandanger burde kanskje være å begynne å snakke med
egne Arbeiderpartikollegaer i Stavanger, som var medforslagsstillere
da dispensasjonen faktisk ble gitt. Hvis det er slik at representanten har
den ideen for seg at saken er løst, fordi det snakkes fint om en
planendring, tror jeg at kunnskapsnivået om plan- og bygningsloven
og statsforvalterembetet har forbedringspotensial.
Denne saken handler om sunn fornuft, og ja,
det handler om juss, men det handler også om å gjøre de riktige
juridiske vurderingene. Det mener vi at Stavanger kommunes faglige
vurdering sist saken ble behandlet, er et skoleeksempel på, for
en ny planprosess vil med stor sannsynlighet ikke tilføre saken
noen reell merverdi, utover det rent prosessuelle. En planendring
vil i større grad endre politikk, mens en dispensasjon er en særskilt vurdering
av en konkret sak. Det avgjørende er jo ikke om tiltaket avviker
fra parkeringsbestemmelser, men om hensynet bak bestemmelsen faktisk
blir vesentlig tilsidesatt – og det gjør det ikke i dette tilfellet.
Den konkrete begrunnelsen som statsforvalteren gir,
er områdeplanen, og den er knyttet til Forus som et arbeidsplassområde,
og behovet for å endre reisemiddelvalg ved arbeidsreiser, treffer
usedvanlig svakt i en sak som gjelder plasskrevende handel med et
regionalt nedslagsfelt.
Jeg håper at Arbeiderpartiet snur og gjør som
sine fornuftige kollegaer lokalt og støtter Fremskrittspartiets forslag
om dispensasjon. Det er en rettslig juridisk mulighet til å gjøre
det, og det vil jeg sterkt anbefale statsråden å prioritere sine
ressurser på om vi får et vedtak støttet av FrP, Høyre, KrF og Senterpartiet.
Det vil ta sunn fornuft tilbake og gi en sårt trengt løsning i denne saken
etter snart 20 år med byråkratiske runddanser.
28. mai 202612:42· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Pål Morten Borgli, Kristoffer Sivertsen, Rune Midtun, May Helen Hetland Ervik, Sylvi Listhaug og Erlend Wiborg om omgjøring av parkeringsvedtak for IKEAs varehus på Forus (Innst. 271 S (2025–2026), jf. Dokument 8:216 S (2025–2026))
Når et flertall i Stortinget
nå bruker sunn fornuft og sørger for å vedta forslaget som i første
omgang ber regjeringen omgjøre Statsforvalteren i Vestland sin avgjørelse,
og med det sikrer dispensasjonen som ble gitt av Stavanger kommune,
er det en klar forventning om at statsråden faktisk følger opp Stortingets
vedtak lojalt. Statsrådens tidligere uttalelser gir et klart inntrykk
av at statsråden er klar for å sende IKEA ut på en ny byråkratisk
runddans. Særlig påfallende blir det når statsråden har uttalt at
en vil finne en løsning på en rask vei, og sier at den ikke skal
ta like lang tid som en kommuneplanprosess. Da vil jeg bare si at
det ikke er uvanlig at et bystyre kan bruke bortimot en hel periode
på en kommuneplanprosess. IKEA har ikke i nærheten av den tiden
å vente, og jeg frykter at IKEA ender med å gi opp.
Jeg etterlyser derfor en bekreftelse fra statsråden:
Vil statsråden å overholde Stortingets vedtak, eller kan Stortinget
forvente en trenering fra statsråden?
28. mai 202612:40· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Pål Morten Borgli, Kristoffer Sivertsen, Rune Midtun, May Helen Hetland Ervik, Sylvi Listhaug og Erlend Wiborg om omgjøring av parkeringsvedtak for IKEAs varehus på Forus (Innst. 271 S (2025–2026), jf. Dokument 8:216 S (2025–2026))
Etter forvaltningsloven
har departementet som et overordnet forvaltningsorgan adgang til
å gjøre et endelig klagevedtak på noe som er fattet av et underliggende
organ i dette konkrete tilfellet. Jeg synes det merkelig at statsråden ikke
har gått opp løypen, men heller valgt å rope ulv, ulv om hans mulighet
for å gjøre om vedtaket. Statsråden har uttalt til VG at IKEA-saken
ikke kan løses gjennom en dispensasjon, og at en risikerer å be
statsråden bryte loven. Likevel skriver statsråden i sitt brev til
Stortinget at man ikke har hatt en full gjennomgang av saken og
av Statsforvalterens juridiske vurdering og detaljene i denne.
Jeg må nesten spørre statsråden: På hvilken
bakgrunn mener han at IKEA-saken ikke kan løses gjennom en dispensasjon,
når en ikke engang har tatt seg bryet med en fullstendig gjennomgang
av sakens juridiske sider?
28. mai 202612:38· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Pål Morten Borgli, Kristoffer Sivertsen, Rune Midtun, May Helen Hetland Ervik, Sylvi Listhaug og Erlend Wiborg om omgjøring av parkeringsvedtak for IKEAs varehus på Forus (Innst. 271 S (2025–2026), jf. Dokument 8:216 S (2025–2026))
Først: Gratulerer
til statsråden med 60-årsdagen! Det kom meg for øret.
Når et møbelvarehus får krav om 1 099 sykkelparkeringsplasser
og ikke får å ha et forsvarlig minsteantall med normale parkeringsplasser,
eller det venstresiden kaller bilparkeringsplasser, og kun får ha
183 plasser – for IKEA Forus som betjener hele Rogaland fylke og
vel så det – framstår det for vanlige folk som helt absurd.
Dispensasjon er et lovlig virkemiddel for tilfeller hvor
en generell planbestemmelse treffer konkrete tilfeller dårlig. Saken
kunne vært behandlet som en planendring, men det innebærer ikke
at dispensasjonssporet er rettslig utelukket. Eiendommen er tidligere
detaljregulert for IKEA-formålet, med adgang til inntil 790 bilparkeringsplasser,
etter en lang planprosess der innsigelser ble frafalt. Saken gjelder
derfor ikke en ordinær nyetablering på Forus, men en realisering
av en plan og et klart særtilfelle. Stavanger kommunene mener på
sin side at de rettslige vilkårene faktisk er oppfylt.
Er statsråden fortsatt enig med Statsforvalteren
i at det er riktig å stå på kravet om 1 099 sykkelparkeringsplasser
og kun 183 parkeringsplasser for IKEA?
28. mai 202612:19· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Pål Morten Borgli, Kristoffer Sivertsen, Rune Midtun, May Helen Hetland Ervik, Sylvi Listhaug og Erlend Wiborg om omgjøring av parkeringsvedtak for IKEAs varehus på Forus (Innst. 271 S (2025–2026), jf. Dokument 8:216 S (2025–2026))
Da jeg i fjor fremmet
forslag på vegne av FrP, Høyre og Arbeiderpartiet om å gi IKEA dispensasjon
i Stavanger kommune, hadde jeg aldri i min villeste fantasi forventet
at statsforvalter Bent Høie ville klage på vedtaket og kreve 1 099
sykkelparkeringsplasser og bare 183 bilparkeringsplasser.
Noen vil gjerne mene at det er komplett idioti.
Andre vil gjerne mene at det er absurd at IKEA skal ha flere sykkelparkeringsplasser
enn det er syklister i Tour de France, Flandern rundt og kanskje
Giro d’Italia til sammen. Det er ingen som sykler med BILLY-hylla
bakpå sofaen. Dessverre innså heller ikke statsforvalteren i Vestland
det. Fagfolkene i Stavanger kommune innså heldigvis på sin side
at det var adgang til å gi dispensasjon. Saken er jo et særdeles
presist eksempel på problemene med statsforvalterne landet rundt.
Lokaldemokratiet respekteres i for liten grad, og nærings- og bilfiendtlige
reguleringer som er utslag av absurd klimapolitikk, tolkes til sitt
ytterpunkt.
Stavanger kommune ville gi IKEA en løsning
med 590 bilparkeringsplasser og 170 sykkelparkeringsplasser. Det
er fortsatt altfor mange sykkelparkeringsplasser og for få bilparkeringsplasser,
men det ville vært mulig for IKEA å komme videre med nytt varehus.
I vel 20 år nå har IKEA hatt flytteplaner, men å flytte varehuset
bare noen få minutter ned i veien viste seg å være en byråkratisk
oppgave som er komplett umulig i annerledeslandet Norge, hvor sunn
fornuft har vært komplett fraværende.
I dag er det en glede at et flertall i Stortinget
ser hvor oppsiktsvekkende og absurd IKEA-saken er, og at en endelig
kan få en løsning på den kanskje største reguleringsmessige verkebyllen
i Stavangers historie. Stavanger er jo, i tillegg til å være oljehovedstad,
kjent som kommunen med trolig det eneste Biltema-varehuset i verden
som ikke får lov til å selge bildeler, og hvor man da altså må sykle
hjem sofaen fra IKEA. Stavanger trenger ikke være kjent som den
evige stad for statsforvalterens hjemmealenefest.
I denne saken er det oppsiktsvekkende at IKEAs samlokalisering
av varehus og lager, som vil spare 710 kjøreturer hver dag IKEA
er åpent, ikke skal bidra til å nå et nullvekstmål i regionale og
lokale planer – et nullvekstmål som noen vil mene er helt feil,
men det blir tolket enda drøyere av statsforvalteren. Hvis en skulle
hørt på statsråden og sendt IKEA ut på enda en ny runddans i den
byråkratiske skjærsilden, har jeg ingen tro på at statsforvalteren
ikke ville kommet med innsigelser, også til en planendring.
Nå er det på tide at regjeringen får kontroll
på statsforvaltermandatet, som har løpt løpsk. Nå kan ikke IKEA
vente lengre. Hele saken, vil noen mene, er en gigantisk farse fra
ende til annen. Nå er det på tide å ordne opp i et av norgeshistoriens
mest absurde vedtak.
Til slutt tar jeg opp forslaget Fremskrittspartiet
står bak.
21. mai 202618:24· Replikk
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad og Trygve Slagsvold Vedum om beredskapslagring av diesel og flybensin (Innst. 295 S (2025–2026), jf. Dokument 8:178 S (2025–2026))
Jeg finner det underlig
at en siden 2022 ikke har visst hva en skulle gjøre. En har ikke
tatt tak i det som har vært et åpenbart problem. Kunnskapen var
der fra før av. Det er riktig at vi produserer drivstoff, det er
riktig at vi produserer mye olje, men vi har altså ikke tilgang
på beredskapslagre som varer i mer enn 20 dager, og den realiteten
må også statsråden ta innover seg. Men er statsråden uenig i at
når et samlet storting samler seg om forslag, så er det å gi en
marsjordre til regjeringen, og ingenting annet?
21. mai 202618:22· Replikk
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad og Trygve Slagsvold Vedum om beredskapslagring av diesel og flybensin (Innst. 295 S (2025–2026), jf. Dokument 8:178 S (2025–2026))
Hvis jeg forstår statsråden
riktig, mener hun at en trenger mer papir og papirarbeid, istedenfor
å bare hente kunnskap fra våre gode venner rett over grensen, som
har gjort dette før oss, og systemet i EU, som har lagt linjene
klart.
Trusselbildet er betydelig forverret siden
2022. Vi har fått krig i Europa, økt geopolitisk uro, og det fokuseres
i langt større grad på forsyningssikkerhet og totalberedskap. Samtidig
har FFI advart om sårbarhet i norsk drivstofforsyning, og IEA har
pekt på risikoen knyttet til begrensede lagre og høy importavhengighet.
Så snakker en med statsråden, som begynner å rakke ned på å bunkre
drivstoff – det synes jeg er spesielt. Nå har vi i flere år sett
en stadig mer uforutsigbar og aggressiv nabo i øst. Etter Russlands
fullskalainvasjon av Ukraina i 2022 burde alarmklokkene ha gått
hos regjeringen. Mitt spørsmål til statsråden er derfor helt konkret:
Hvilke faktiske tiltak har regjeringen gjennomført de siste fem
årene for å styrke beredskapslagringen av diesel og flydrivstoff
i Norge? Og hvis ingen, opplever regjeringen at dette helt plutselig har
blitt et problem?
21. mai 202618:20· Replikk
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad og Trygve Slagsvold Vedum om beredskapslagring av diesel og flybensin (Innst. 295 S (2025–2026), jf. Dokument 8:178 S (2025–2026))
Regjeringen snakker
mye om totalberedskap, og det er vel og bra. Men beredskap handler
ikke bare om planer og ambisjoner, det handler om helt konkrete
innsatsfaktorer som må være tilgjengelige når krisen faktisk inntreffer.
Selv ikke når Senterpartiet var en del av regjeringen, gjorde en
noe når det gjaldt beredskapslagring. Uten diesel og flydrivstoff
stopper store deler av samfunnet opp. Forsvaret får ikke flyttet
personell, materiell og forsyninger. Transportsektoren stopper opp. Mat,
medisiner og kritiske varer kommer ikke der de skal. I en sikkerhetspolitisk
krise vil ikke drivstoff bare være en detalj i beredskapen, det
vil være hele fundamentet for at resten av beredskapen skal fungere.
Derfor er spørsmålet mitt til statsråden: Hvordan mener statsråden
at Norge skal kunne opprettholde forsyningslinjer, sivil beredskap
og militær operativ evne hvis drivstofftilgangen faller bort etter
få uker?
21. mai 202618:05· Innlegg
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad og Trygve Slagsvold Vedum om beredskapslagring av diesel og flybensin (Innst. 295 S (2025–2026), jf. Dokument 8:178 S (2025–2026))
Norge er på etterskudd,
spesielt sammenliknet med våre naboland. Vi har rett og slett ikke
god nok beredskapslagringskapasitet. I dag klarer vi så vidt 20
dager. Det holder ikke. Nok en gang er Norge langt bak. Nå må vi
ta hånd om vår beredskapsmessige verkebyll og få en slutt på god
gammel norsk naivitet. Verden er urolig, og vi må være forberedt
på at verden kan endre seg til det enda verre over natten. Fremskrittspartiet mener
vi må gjøre alt vi kan for å øke beredskapslagringskapasiteten i
Norge, så vi i alle fall kan begynne å lukte på 90 dager, men det
vil ta tid.
Jeg vil bemerke at det er litt morsomt at flere
partier som er imot oljenæringen, vil har produkter fra den likevel.
Samtidig er det et gigantisk paradoks at Norge, som en betydelig produsent
av olje, ikke klarer å produsere nok drivstoff på egenhånd, eller
i det minste sørge for nok beredskap. Derfor er FrP villig til å
bidra konstruktivt med de forslagene i saken som vi mener vil ta
Norge i riktig retning.
Det er trist at vi kan risikere at Nord-Europas
største terminal, Slagentangen, får revet tanker når vi trenger
mer lagringskapasitet. Fremskrittspartiet fremmer forslag om å gå
i gang for å få flere lokasjoner over hele landet, så vi kan sikre og
ha beredskap over hele landet. Slagentangen er ett sted, et annet
kan være Lillesund i Haugesund eller Tananger – det er flere lokasjoner
vi mener det er naturlig å se på.
Vi ser samtidig at våre nordiske naboer lykkes
bedre. Vi ønsker økt samarbeid i Norden og med Storbritannia, og
vi mener det er naturlig å se på at staten leier beredskapslagerplass,
som en eksempelvis ser i Danmark.
Kanskje viktigst av alt er at vi gir regjeringen
en marsjordre om å begynne å gjøre jobben sin, med å sikre beredskapslagringskapasitet
og ha økte ambisjoner. Det handler om å sikre den nasjonale beredskapen,
og at vi er klare hvis en krise eller noe enda verre skulle inntreffe.
Vi forventer at regjeringen følger opp Stortingets vedtak og faktisk
leverer.
Jeg tar opp forslagene i saken som Fremskrittspartiet
er med på.
21. mai 202617:16· Innlegg
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tor Mikkel Wara, Morten Stordalen, Kristoffer Sivertsen, Erlend Wiborg, Bjørn Larsen og Rikard Spets om å tilrettelegge for kjernekraft i Norge (Innst. 278 S (2025–2026), jf. Dokument 8:191 S (2025–2026))
Når man har en energiminister
som har klart å få mindre enn 1 TW ny kraft, kan den forrige representanten
lure på en hva vil bruke kjernekraft til. For noen dager siden hadde
vi en handlekraftig energiminister i Norge. Det er bare synd at
hun reiste hjem til Sverige.
Det er rett og slett synd å se hvordan Arbeiderpartiet
og de rød-grønne partiene aktivt trenerer kjernekraftprosessen i Norge.
Vi er mange tiår på etterskudd. Svenskene har klart å lage et rammeverk.
Jeg er ikke enig i alt de har gjort, men de har klart å få på plass
noe som vi kan hente inspirasjon fra.
Sannheten er at vi ikke lenger har råd til
å late som dette bare er et spørsmål for en fjern framtid. I store
deler av landet er det mangel på kraft. Det er allerede blitt en
vekstbrems. Vi trenger ikke begynne å snakke om Nord-Norge og hva
som skjer der. Jeg kan også nevne mitt eget prisområde, NO2 og Rogaland,
der man tydelig ser konsekvensene: høyere strømpriser, press på
nettet, stadig vanskeligere vilkår for industri og ny verdiskaping.
Mens andre land bygger opp ny og stabil kraftproduksjon,
har regjeringen i praksis valgt å sette kjernekraft på vent i enda
flere år. En sier en er åpen, men i praksis handler det om utvalg,
utredninger og mer tid. Vi har fått en regjering som utreder når
vi burde legge til rette.
Konsekvensene av dette er enorme. Tenk hvilken
forskjell kjernekraft kunne gjort i Norge, spesielt for Rogaland, et
fylke som både er Norges industrielle motor og oljehovedstad. Regionen
står foran store kraftbehov for industri og ny næringsutvikling.
Samtidig opplever folk og bedrifter i NO2 Europas kanskje mest ekstreme
strømprissvingninger. Rosenberg verft trenger mer å gjøre. Det samme
gjør Aker Solutions. Tenk hvilke muligheter Aker Solutions kunne
fått. Tenk hva de kunne gjort for Hordaland og for Egersund. De
har allerede inngått et samarbeid med Rolls-Royce. Tenk hva de kunne
fått til med et eget marked også i Norge. Når regjeringen står i
veien for enda en ny næring i Norge, går vi glipp av potensielt
tusenvis av arbeidsplasser.
Kjernekraft alene løser ikke alt, men det kunne
vært en avgjørende del av løsningen. Det ville styrket forsyningssikkerheten,
dempet prisvekstpresset og gjort det mulig å utvikle industri uten
å sende regningen til vanlige folk og eksisterende næringsliv. Med
Fremskrittspartiets mange forslag, som i dag dessverre stemmes ned,
kunne vi kommet i gang og lagt til rette for både ny kraft og ny
næring. I stedet virker det som regjeringen er mer opptatt av å
beskytte gamle ideologiske standpunkter enn å sikre framtidens kraftforsyning.
Fremskrittspartiet mener vi trenger mer kraft,
ikke færre alternativer. Derfor må vi slutte å trenere kjernekraftdebatten og
begynne å bygge et regelverk som gjør det mulig å etablere kjernekraft
i Norge. Spørsmålet er ikke om vi trenger kjernekraft. Spørsmålet
er hvor lenge Arbeiderpartiet mener folk og næringsliv skal vente.
Helt til sist vil jeg si det er et gigantisk
mageplask av Senterpartiet, som ikke engang er villig til å gå i
gang og lage et regelverk, men heller vil ha enda mer papirarbeid.
Vi kunne i hvert fall satt i gang to prosesser samtidig.
21. mai 202616:07· Innlegg
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Morten Stordalen, Rikard Spets, Pål Morten Borgli, Sylvi Listhaug, Kristoffer Sivertsen, Kristian August Eilertsen, Bjørn Larsen og Tor Mikkel Wara om det neste oljeeventyret på norsk sokkel (Innst. 284 S (2025–2026), jf. Dokument 8:175 S (2025–2026))
Jeg vet ikke hvor
mye tid jeg skal bruke på det forrige innlegget, men jeg kan jo
trøste representanten med at vi har brukt mye tid på å snakke med
næringen for å komme fram til disse forslagene, og det burde kanskje
Arbeiderpartiet ha gjort også. La meg minne Arbeiderpartiet litt
på deres egen «wall of shame»: å stanse 26. konsesjonsrunde to ganger,
å trekke tilbake flere oljeblokker fra TFO-runden og skape usikkerhet
om investeringer i Barentshavet, å stanse havbunnsmineraler to ganger, å
øke CO2-avgiften på sokkelen, å stå i veien for kjernekraft
i Norge, som kan gi arbeid til verftene, å innføre fordyrende klimakrav
for offshorefartøy på sokken. Det er ikke måten en skaper forutsigbarhet
på.
Når det gjelder MDGs fortelling, vil jeg i
beste fall mene at den har karakter av å være noe virkelighetsfjern.
EUs forrige forsøk på å gå vekk fra fossile brennstoffer gikk ikke
så veldig bra. Vi kommer til å trenge olje og gass i lang tid framover,
og da er det vår plikt å åpne nye områder og hjelpe med europeisk
energisikkerhet.
21. mai 202615:50· Innlegg
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Morten Stordalen, Rikard Spets, Pål Morten Borgli, Sylvi Listhaug, Kristoffer Sivertsen, Kristian August Eilertsen, Bjørn Larsen og Tor Mikkel Wara om det neste oljeeventyret på norsk sokkel (Innst. 284 S (2025–2026), jf. Dokument 8:175 S (2025–2026))
Når Arbeiderpartiet
snakker om usikkerhet, bør en lytte, for det er de eksperter på.
Arbeiderpartiet må gjerne selv snakke om den usikkerheten de selv
skapte ved å tvinge gjennom det kanskje mest kontroversielle prosjektet
i oljenæringens historie, Melkøya-elektrifiseringen, men en trenger
ikke være spesielt etterpåklok for å skjønne at rekylen vil komme
når det blir tvunget gjennom på et grunnlag som egentlig ikke var
et flertall. Det var et kunstig flertall for å sløse mangfoldige
milliarder på elektrifisering som klimatiltak, og en klarer attpåtil ikke
å skaffe den kraften som trengs.
Jeg vil si at jeg er bekymret over hvordan
debattklimaet om oljepolitikken har vært i Norge i mange år. Oljeselskapene har
vært, og er fremdeles, redde for å si utad hva de egentlig ønsker
seg –rett og slett fordi vi har sett hvor store gjennomslag klimafanatikere
har fått i politikken som både SV, MDG og Rødt fører, men også i
den politikken som Arbeiderpartiet har gjennomført. Problemet er
jo ikke at Storbritannia har hatt endringer. Problemet er at en
har økt skatter og stanset lisenser. En har tatt de grepene som
MDG bare kunne drømme om i Norge.
Den som tror at oljeselskaper ikke har lyst
til å bringe verdier til samfunnet og energisikkerhet til Europa
gjennom å utvinne olje og gass i eksempelvis Nordland VI eller flere
andre områder, tar skrekkelig feil.
Nå har vi en energiminister som kanskje er
den statsråden som har gått på flest tap i oljepolitikken, til fordel
for symbolsk klimapolitikk. Det er ikke rart at næringslivet er
bekymret. Nå har vi revidert nasjonalbudsjett for våre føtter igjen. Vær
så snill: Ikke skap mer usikkerhet, ikke ødelegg for nye investeringer,
ikke trekk tilbake oljeblokker, ikke start en ny iskantproblemstilling,
ikke øk skatter eller avgifter for næringen, ikke kom med nye, fordyrende
klimakrav, og skrot de nye klimakravene til offshorefartøy på sokkelen.
Revidert nasjonalbudsjett skal forhandles nå. Arbeiderpartiet, «prove
me wrong».
Så er spørsmålet hva Arbeiderpartiet skal si
til sine kamerater i fagforeningene når verftene står tomme og jobbene
forsvinner, og de ikke har valgt å støtte vårt forslag om å få på plass
en oljeaktivitetspakke. Regjeringen har nå sagt nei til havbunnsmineralnæringen.
De har trenert kjernekraft i Norge, som kunne gitt store oppdrag
til verft langs hele kysten.
Fremskrittspartiet har sin samvittighet rein
og har framsatt et forslag om en oljeskattepakke som vi mener trengs
nå, for kostnadene har blitt så høye, og investeringsviljen for
nye, store prosjekter er så liten. Det vil kunne bidra til å revitalisere hele
aktiviteten ved norske verft og i selskaper langs hele kysten. Jeg
er sikker på at hvis du spør verftene om de kunne tenkt seg en oljeaktivitetspakke,
og om de trenger det når duppen kommer om bare noen år, ville de
svart ja.
21. mai 202615:38· Replikk
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Morten Stordalen, Rikard Spets, Pål Morten Borgli, Sylvi Listhaug, Kristoffer Sivertsen, Kristian August Eilertsen, Bjørn Larsen og Tor Mikkel Wara om det neste oljeeventyret på norsk sokkel (Innst. 284 S (2025–2026), jf. Dokument 8:175 S (2025–2026))
Nok en gang svarer
ikke statsråden på spørsmålet mitt. Det er for så vidt prisverdig
fra statsråden når det gjelder inndekning, men han kan ikke gi en
garanti, han kan ikke gi forutsigbarhet for TFO-runden og at det
ikke kommer endringer i den på grunn av krav, men jeg skal til noe
annet.
Samtidig som vi ser at oljesanksjoner mot Russland
blir lettet, og hvordan en av våre nærmeste allierte, Storbritannia, har
skutt seg selv i foten med sitt eget oljeraseringseventyr, viser
Arbeiderpartiet her hjemme en enorm motstand mot å sikre olje og
gass for framtiden. Arbeiderpartiet sier nei til områder med store
ressurser utenfor Nordland, Troms og Møre og ikke minst nord i Barentshavet,
og hvis Sokkeldirektoratets bilde av produksjonen på norsk sokkel
slår til, vil ikke Norge kunne trå til like mye som en gjør i dag
ved neste energikrise for Europa. Konsekvensen av det vil bli mer
russisk olje og gass og gjerne enda mer penger fra allierte som
går rett i krigskassen til Putin.
Kan statsråden forklare meg hvorfor olje fra
Russland er akseptabelt, mens olje fra Nordland ikke er det?
21. mai 202615:35· Replikk
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Morten Stordalen, Rikard Spets, Pål Morten Borgli, Sylvi Listhaug, Kristoffer Sivertsen, Kristian August Eilertsen, Bjørn Larsen og Tor Mikkel Wara om det neste oljeeventyret på norsk sokkel (Innst. 284 S (2025–2026), jf. Dokument 8:175 S (2025–2026))
Nå høres det ut som
om Aasland allerede har akseptert et oljenederlag. I forhandlingene
om revidert nasjonalbudsjett for noen år siden fikk SV gjennomslag
for å trekke tilbake tre blokker fra TFO, samtidig som 26. konsesjonsrunde
ble stanset i forbindelse med statsbudsjettet det samme året. Når
MDG nå stiller krav om den fiktive iskanten, må en unnskylde Fremskrittspartiet
for å være bekymret, for regjeringen utvidet nylig TFO-området med
70 blokker, hvorav 38 nye blokker er i Barentshavet. Det synes vi
er en god begynnelse, men vi synes ikke det er nok. Samtidig er
Fremskrittspartiet bekymret for at det hele er et forhandlingstriks,
slik at regjeringen er villig til nok en gang å skape enorm usikkerhet
om investeringer i Barentshavet, og at statsråden enda en gang må
trekke tilbake oljeblokker fra TFO-runden som en konsekvens av forhandlinger
om revidert nasjonalbudsjett – denne gangen også med SV og Rødt
i tillegg. Der har det ene partiet vært mer mot oljenæringen enn
andre.
TFO-runden trenger forutsigbarhet, og vi trenger
flere investeringer på sokkelen i tiden framover. Jeg vil derfor
be statsråden om å gi en garanti for at ingen blokker, ingen felter, vil
bli trukket tilbake fra TFO-en denne gangen.
21. mai 202615:33· Replikk
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Morten Stordalen, Rikard Spets, Pål Morten Borgli, Sylvi Listhaug, Kristoffer Sivertsen, Kristian August Eilertsen, Bjørn Larsen og Tor Mikkel Wara om det neste oljeeventyret på norsk sokkel (Innst. 284 S (2025–2026), jf. Dokument 8:175 S (2025–2026))
Fremskrittspartiet
er sterkt bekymret for at Arbeiderpartiet ikke vil gi den stabiliteten
de selv etterlyser fra andre. Vi er bekymret for at de vil gi MDG,
SV og Rødt oljeseire. Næringslivet har grunn til å miste nattesøvnen
hver gang det nærmer seg et statsbudsjett eller et revidert nasjonalbudsjett.
I årets statsbudsjett kom det økt CO2-avgift på sokkelen,
selv om dette er egnet til å gjøre det mindre lønnsomt med nye felter
og til å redusere levetiden for de eksisterende. Allerede har regjeringen kommet
med nye klimakrav til offshorefartøy, noe som gjør at bransjen frykter
lavere produksjon og lønnsomhet.
Noen vil beskrive statsråd Aasland som usikkerhetsmesteren
selv, men jeg skal gjøre et forsøk. Kan statsråden love at det ikke
vil komme flere endringer for oljenæringen i forhandlingene med
tuttifrutti-kameratene?
21. mai 202615:12· Innlegg
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Morten Stordalen, Rikard Spets, Pål Morten Borgli, Sylvi Listhaug, Kristoffer Sivertsen, Kristian August Eilertsen, Bjørn Larsen og Tor Mikkel Wara om det neste oljeeventyret på norsk sokkel (Innst. 284 S (2025–2026), jf. Dokument 8:175 S (2025–2026))
Verden står i nok
en stor energikrise, og vi lever i en urolig verden. Norge spiller
en viktig rolle for europeisk energisikkerhet. Samtidig er det politisk
bestemt at produksjonen på sokkelen skal falle markant ut på 2030-tallet,
rett og slett fordi det ikke er nok vilje til å åpne nye områder.
Russiske oljesanksjoner lettes, og EU gjør
investeringer i udemokratiske land i Midtøsten for å få mer gass.
Hvis dagens situasjon fortsetter, vil jeg ikke bli overrasket om
EU må gå tilbake på sitt mål om å stoppe med russisk gass fra høsten
2027.
Da Fremskrittspartiet sa ja til å støtte en
ny petroleumsmelding, gjorde vi det for å bidra til å sette klimapartiene igjen
på busstoppet, ikke for at vi skulle ha en ny hvilepute og at ingenting
skulle skje for å gjøre det bedre for Norges viktigste næring. Nå
vil Fremskrittspartiet starte det neste norske oljeeventyret.
Jeg blir svimmel av den uforutsigbarheten som
har preget Norges viktigste næring gjennom Arbeiderpartiets regjeringsperiode,
med nye negative endringer omtrent ved hvert eneste budsjett. Samtidig
har det aldri vært færre oljeselskaper på norsk sokkel, verftene
begynner å bli tomme, det er ingen nye oljekjemper som skal gå ut
av verftene, og havvindsatsingen i Norge har feilet fullstendig.
Jeg er urolig for Vestlandet, for oljehovedstaden
og for de over 200 000 menneskene som jobber i tilknytning til Norges
viktigste næring, for det virker fortsatt som om symbolsk klimapolitikk
er viktigere enn velferdsstaten, energisikkerhet og ikke minst norske
jobber.
I Storbritannia har vi sett hvor galt det kan
gå, når det britiske arbeiderpartiet har fått skakkjøre oljenæringen.
De har gått fra å være eksportør til å måtte importere fra Norge,
selv om deres egen sokkel fortsatt har store muligheter – rett og slett
fordi det noen mener er avgiftskåte politikere fra venstresiden,
ville skatte i hjel næringen og stanse lisenser.
Det er et enormt paradoks: Når vi ser hvordan
det lettes på russiske oljesanksjoner, og våre allierte bidrar til
å putte rubler rett i Putins krigskasse, stritter Arbeiderpartiet
imot å åpne flere områder og gjøre grep som vi vet langsiktig og kortsiktig
har effekt for å få flere investeringer, økt utbygging og mer leting.
Fremskrittspartiet foreslår å åpne tidligere
åpnede områder som har vært politisk stengt for oljeselskapene,
og gjennomføre 26. konsesjonsrunde allerede i løpet av året. Da
kan vi åpne deler av Nordland VI og Møreblokkene, for å nevne noe.
FrP vil også konsekvensutrede resten av Nordland VI, Nordland VII,
Troms II, Mørebanken og Barentshavet nord. Vi vil innføre en åpen-dør-politikk,
slik at oljeselskapene ikke trenger å vente helt til TFO-annonsering.
Det haster når oljeselskapene vil satse. Vi vil også fjerne CO2-avgiften
på sokkelen, og vi ønsker mer infrastruktur for gass i nord.
Vi vil bruke Petoro og Sokkeldirektoratet enda
mer aktivt for å utvikle sokkelen, og vi vil forenkle og fjerne
byråkrati og krav som fordyrer og gjør at det tar lengre tid å utvikle
nye funn. Ikke minst mener vi det er på tide med en ny oljeaktivitetspakke
når verftene er tomme, det er stor usikkerhet rundt Wisting, og
kostnadene øker betydelig.
Jeg vil komme tilbake til resten i mitt neste
innlegg. Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag.
19. mai 202613:56· Replikk
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Tor Mikkel Wara, Rikard Spets, Morten Stordalen, Pål Morten Borgli, Marius Arion Nilsen og Kristoffer Sivertsen om tiltak for mer effektiv og økonomisk utnyttelse av strømnettet og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Aleksander Stokkebø, Kari Sofie Bjørnsen, Amalie Gunnufsen, Erlend Svardal Bøe, Haagen Poppe og Ove Trellevik om raskere utbygging og bedre utnyttelse av kraftne
Jeg håper ikke at
statsråden driver med ansvarsfraskrivelse fordi det er Statnett
som gjør jobben i praksis.
Samtidig er det sånn at når en først snakker
om kostnader og samfunnsøkonomisk lønnsomhet, kan en jo lese at
den nye kraftlinjen for strekningen Skaidi–Lebesby kan ende med
en kostnadsøkning på vel 500 pst. Det er vel en indikasjon på at en
gjør noe galt i måten en bygger nett på. Ikke bare kan det se ut
som en må ha en egen dverggås-milliard, men en skal også bruke det
som gjerne er milliardbeløp på å erstatte SF6-gass i klimaets navn,
koste hva det koste vil.
Hele strekningen jeg nevnte, er en prøvekanin
i Norge på spenningsnivå 420 kV og er først ute i Skandinavia. Er
det virkelig nødvendig at det er vi som trenger å ta kostnaden,
og at en da også får økt kostnad til dem som skal betale nettleien? Synes
statsråden det er forsvarlig å bruke mer enn 2 mrd. kr anslagsvis
på tiltak for dverggås og klimatiltak, eller er han enig med undertegnede
i at det er på tide å gjøre ting billigere og raskere? Kan vi forvente
at statsråden vil ta noen grep for å hindre at en sløser bort milliarder?
19. mai 202613:54· Replikk
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Tor Mikkel Wara, Rikard Spets, Morten Stordalen, Pål Morten Borgli, Marius Arion Nilsen og Kristoffer Sivertsen om tiltak for mer effektiv og økonomisk utnyttelse av strømnettet og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Aleksander Stokkebø, Kari Sofie Bjørnsen, Amalie Gunnufsen, Erlend Svardal Bøe, Haagen Poppe og Ove Trellevik om raskere utbygging og bedre utnyttelse av kraftne
Jeg kan jo hjelpe
statsråden på vei: Det er gjerne en fordel ikke å elektrifisere
alt en kan før en får på plass infrastrukturen til å gjøre det.
Arbeiderpartiet har selv gitt støtte til flere
forslag som kan gi inntrykk av handlekraft, men som samtidig understreker
det grunnleggende problemet: Regjeringen har ikke over tid levert
den nettutbyggingen situasjonen krever. Når flertallet nå samler
seg om tiltak som lenge har vært etterspurt, framstår det i større
grad som et forsøk på å unngå nye politiske nederlag enn en erkjennelse
av at kursen har vært feil.
Flere flertall i Stortinget har i behandlingen
av saken gitt støtte til forslag som tar sikte på å avhjelpe manglende
nettkapasitet og svak framdrift i nettutbyggingen. Tolker statsråden dette
som et uttrykk for at dagens politikk ikke i tilstrekkelig grad
har sikret nødvendig utvikling i strømnettet? Hvilke endringer vil
regjeringen konkret gjøre for å ordne opp i situasjonen? Eller vil
en bare unnskylde seg for at en ikke har gjort nok?
19. mai 202613:52· Replikk
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Tor Mikkel Wara, Rikard Spets, Morten Stordalen, Pål Morten Borgli, Marius Arion Nilsen og Kristoffer Sivertsen om tiltak for mer effektiv og økonomisk utnyttelse av strømnettet og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Aleksander Stokkebø, Kari Sofie Bjørnsen, Amalie Gunnufsen, Erlend Svardal Bøe, Haagen Poppe og Ove Trellevik om raskere utbygging og bedre utnyttelse av kraftne
I saken er det en rekke
flertall som tydelig peker i retning av at regjeringen og energiministeren
over tid ikke har levert for å sikre tilstrekkelig framdrift i nettutbyggingen.
Det er mulig det er vanskelig å holde tungen rett i munnen, men
flere av merknadene og forslagene bygger jo på en erkjennelse av
at kapasiteten i strømnettet ikke har blitt utviklet i takt med
behovene for industri, forsvar, elektrifisering og øvrig næringsutvikling,
og at manglende prioritering og utilstrekkelig tempo i utbyggingen
nå skaper konkrete konsekvenser for verdiskaping og for beredskap.
Mener statsråden oppriktig at regjeringen har
levert tilstrekkelig med nettutbygging i takt med kraftbehovet for
industri, forsvar og elektrifisering? Hvis ja, hvordan mener han en
har gjort det? Eller vil statsråden være enig i at en har sviktet?
19. mai 202613:29· Innlegg
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Tor Mikkel Wara, Rikard Spets, Morten Stordalen, Pål Morten Borgli, Marius Arion Nilsen og Kristoffer Sivertsen om tiltak for mer effektiv og økonomisk utnyttelse av strømnettet og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Aleksander Stokkebø, Kari Sofie Bjørnsen, Amalie Gunnufsen, Erlend Svardal Bøe, Haagen Poppe og Ove Trellevik om raskere utbygging og bedre utnyttelse av kraftne
I Norge har vi i mange
år vært godt tjent med god tilgang på rimelig kraft. De før oss
gjorde en fornuftig jobb med å få bygd ut infrastruktur, som ga
lys i de mange hjem og produksjon i de mange bedrifter. I dag er
situasjonen snudd på hodet. Under dagens energiminister har det
kommet mindre enn en terawatt med ny kraft. Nettutbyggingen går
tregt, og en er langt på etterskudd. Noen vil gjerne mene at en
står overfor en kraftpolitisk katastrofe som er varslet.
Nok en gang er vi i den situasjonen at det
er Stortinget som må gi regjeringen marsjordre. Fra energiministeren
har vi hørt mange festtaler og beroligende uttalelser, men gang
på gang har det vist seg at virkeligheten blir sminket. En klarer ikke
å bygge nok nett, og en klarer ikke å gjøre det fort nok. Det er
et politisk ansvar å sørge for at vi har en kraftinfrastruktur som
til enhver tid dekker behovene vi har, og å evne å se litt inn i
framtiden.
Vi er så langt på etterskudd at selv ubåtbasen
i Ramsund ikke får strøm, og at Statnett mørklegger Nord-Norge og
sier nei til nye reservasjoner og strøm til industriprosjekter.
Dessverre frykter vi at dette er en tikkende bombe for hele landet, og
en er sterkt bekymret for at situasjonen vi ser i nord, bare er
begynnelsen.
Kaizers Orchestra synger om kontroll på kontinentet.
I statsrådens tilfelle vil vel kontroll på nettet være for meget. Store
ambisjoner om å elektrifisere det som elektrifiseres kan i samfunnet,
krever en realistisk og gjennomførbar plan, hvis vi skal gjøre det.
Den planen må ligge dypt nede i en skuff i Energidepartementet,
for sånn regjeringen framstår i dag, kan det best oppsummeres på
denne måten: handlingsløst, handlingslammet og kraftpolitisk havari.
Da Arbeiderpartiet sammen med Senterpartiet
og med heiagjeng i Høyre sørget for at Melkøya skulle elektrifiseres, var
det unikt at statsministeren var så forbilledlig tydelig på at det
skal produseres minst like mye fornybar kraft i Finnmark som det
Melkøya trenger, innen 2030. Det kommer ikke til å skje. Det som
skulle skje på nett, går også fryktelig tregt. Jeg vil minne statsråden,
som nylig har ment noe om gasskraftverk, om at hans eget parti bare
for noen måneder siden stemte imot å sikre kapasiteten til dagens
gasskraftverk på Melkøya som et minimum fram til 2040 og imot å
beholde det i et beredskapsperspektiv.
Fremskrittspartiet fremmer i denne saken en
rekke forslag som kan bidra til å gjøre nettsituasjonen bedre. Vi
vil ha raskere bygging og mindre byråkrati og saksbehandling. Vi vil
bruke enda mer fjernvarme. Vi vil gjøre det mer attraktivt å investere
i nett og ny teknologi. Vi vil sluttet å sende norsk søppel som
kan gi energi i Norge, til Sverige. Vi vil fjerne CO2-avgiften
for norske forbrenningsanlegg. Vi vil redusere antall nettselskaper.
Vi vil har mer tilkobling på vilkår og åpne for lavere reservekapasitet.
Det vil gi umiddelbar virkning ved at flere får tilgang på kraft,
selv når regjeringen svikter. Til sist vil vi stoppe kraftlykkejegere
og innføre en ordning med reservasjonsleie i nettkøen.
Helt til sist tar jeg opp forslagene FrP er
med på.
30. apr 202614:15· Innlegg
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kari Sofie Bjørnsen, Aleksander Stokkebø, Erlend Larsen, Tage Pettersen og Ove Trellevik om en plan for håndtering av sprengstoff og ammunisjon i norsk natur og i kystnære farvann (Innst. 201 S (2025–2026), jf. Dokument 8:104 S (2025–2026))
Kristoffer Sivertsen (FrP) [14:15:57] (ordfører for saken):
Jeg vil først takke komiteen for en grundig behandling av en viktig
og ikke minst nødvendig sak. Den innebærer en behandling av spørsmålet
om vi skal få en plan for håndtering av sprengstoff og ammunisjon
i norsk natur og i kystnære farvann, og en plan for prioritering
av rydding av sprengstoff og ammunisjon. Jeg vil også benytte anledningen
til å takke de aktørene som har gitt innspill til komiteen.
Over til selve saken: Det finnes fortsatt mengder
med sprengstoff og ammunisjon igjen i norsk natur og langs og i kystnære
farvann. Det er et statlig ansvar å rydde opp i det som kan være
både farlig og skadelig for mennesker, dyr og natur. Det er langt
flere udetonerte bomber, miner og annen ammunisjon i Norge enn hva
en trodde tidligere. Det er selvfølgelig mulig eksplosjonsfare og
forgiftningsrisiko, spesielt hvis drikkevannskilder skulle bli påvirket.
Det gjøres jevnlig funn av ammunisjon i sivile
områder. Blant annet avdekket Forsvaret flere tusen eksplosiver
fra andre verdenskrig i Kirkenes. Det er betydelige mengder ammunisjon
som er dumpet i kystnære farvann og ammunisjonsrester i naturen
og rundt vassdrag for øvrig. Jeg vil trekke fram at det kan ligge
flere hundre tonn mer ammunisjon i Mjøsa enn hva en tidligere trodde.
Det er også verdt å merke seg at det under andre verdenskrig ble
lagt ut mer enn 340 000 miner bare i Sør-Rogaland, hvor særlig flere
av jærstrendene ble svært tett minelagt. Det sier seg selv at selv
om det har gått flere år, og en har tatt noen runder, klarer en
ikke å få med seg alt, og det dukker stadig opp mer.
Det er på denne bakgrunnen at Fremskrittspartiet
mener det er nødvendig å få en bedre nasjonal oversikt over forekomsten
av sprengstoff og ammunisjon. En sånn type kartlegging vil være
viktig for å redusere risikoen for skade på mennesker og dyr og
for å håndtere sikkerhetsutfordringer, også på sivil grunn. Ikke
minst vil det legge et godt grunnlag for faktisk å få fjernet mer
sprengstoff og ammunisjon i norsk natur. Derfor støtter vi forslagene
i saken og ser fram til vedtakelse.
9. apr 202614:59· Innlegg
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lars Haltbrekken, Sofie Marhaug, Siren Julianne Jensen, Frøya Skjold Sjursæther og Marit Vea om tilbaketrekning av utslippstillatelsen for gruveavfall i Repparfjorden (Innst. 187 S (2025–2026), jf. Dokument 8:92 S (2025–2026))
I den tiden verden
står i, er det ekstremt uklokt og usolidarisk av Rødt, MDG og SV
å si at en skal stoppe en gruvevirksomhet. Hvor i timen er det partiene
har sovet når Det internasjonale energibyrået har advart om å legge
alle eggene i kurven til Kina? Hvorfor betyr det ingenting at vi
løper en gigantisk geopolitisk risiko hvis vi ikke bidrar til produksjon
av helt nødvendige mineraler eller metaller? Betyr det ingenting
at til og med EU har klart å se at akkurat denne gruven vi diskuterer
i dag, er et strategisk prosjekt i Europa av høy viktighet?
Kobber er en kritisk innsatsfaktor i moderne
forsvarsindustri og produksjon av militært utstyr. Dette er ikke
dagen å tabbe seg ut på, når vi ser hva som beveger seg i verden,
men det vil vi gjøre hvis vi trekker tilbake tillatelsen. Her snakker vi
vel om Norges største kobberforekomst. Det er ekstremt ironisk at
partiene som ivrer for det grønne skiftet ved enhver anledning,
ikke vil anerkjenne at de vil trenge nettopp kobber for å gjennomføre
en symbolsk klimasløsing.
I dag handler det om rammebetingelser. Det
handler om forutsigbarhet for en viktig næring. Det handler om at
investeringer i Norge skal være forutsigbare. Det vil medføre store negative
konsekvenser for hvordan Norge oppfattes som vertsnasjon for investeringer
i råvareproduksjon hvis myndighetene nå skulle trekke tilbake en
lovlig gitt tillatelse.
Forslaget om å trekke tilbake gruveprosjektets
tillatelse har egentlig vært fremmet ved ganske mange anledninger, men
heldigvis har det ikke fått flertall i Stortinget. Det ville vært
spesielt hvis det skulle kommet et vedtak om å trekke tilbake denne
tillatelsen på toppen av at Arbeiderparti-regjeringen, med klimapartiene
i baksetet, klarte å torpedere utvinning av havbunnsmineraler, som
kunne gitt syv av de tolv kritiske mineralene for forsvarsindustrien
som NATO peker på.
Utslippstillatelsen til Nussir er gitt i tråd
med gjeldende lovverk. Derfor må vi faktisk forholde oss til det
vedtaket som er truffet i henhold til lov og forskrift, og at det
skal ha forutsigbarhet og rettsvirkning. Her foreligger det ikke
noen nye, vesentlige forhold som tilsier at en kan omgjøre det.
Jeg vil også bare si til representanten Lars
Haltbrekken fra SV at dobbeltmoral er dobbelt så bra som vanlig
moral. Når representanten snakket i saken om Melkøya, sa han at
en ikke ville stemme for å stanse kraftranet av Finnmark, begrunnet
med at en ikke ville be statsråden om å bryte loven, men er det
ikke nettopp det SV gjør i denne saken her? I denne saken er det
ingen nye omstendigheter, som det var i Melkøya-saken, så hva er
egentlig forskjellen? I denne saken har ikke statsråden en juridisk
hjemmel til å trekke tilbake tillatelsen, og derfor må denne tillatelsen
stå.
9. apr 202614:41· Innlegg
Møte torsdag den 9. april 2026 kl. 10
All makt i denne sal
la all makt i Brussel. Jeg er dypt bekymret for at det pumpes ut
direktiver, forordninger og andre rettsakter i stor stil, og at
en i Brussel ikke forstår verken sine egne medlemsland i EU eller
at Norge er en enkelt stat som blir kraftig påvirket.
Når EU nok en gang har en ny nettpakke på trappene,
tror jeg at jeg må være tydelig på at dette kan gå over stokk og stein.
Ikke bare har det skapt ramaskrik over at EU har et forslag som
vil ta norske flaskehalsinntekter for å drive u-hjelp for kraftnett
i EU-land, men også over et forslag fra EU om å overkjøre norsk
suverenitet på energiområdet i et tempo en ikke har sett maken til
tidligere.
I Norge må vi ta flere avgjørelser om kraften
vår selv – ikke færre. Jeg mener man allerede nå må være ekstremt
tydelig slik at en unngår å havne i en situasjon en ikke klarer
å håndtere, og som en må ro seg ut av for ikke å gi fra seg suverenitet.
At EU skal kunne ta initiativ til nye utenlandskabler,
kan ikke finne sted. Det er Norge som må ta egne konsesjonsprosesser
og bestemme over dem. Kanskje ender vi opp med et frislipp som kan
føre til enda mer prissmitte. Norge skal ikke ha europeiske priser,
uansett hvor glad Arbeiderparti-regjeringen er i å logre for EU.
Det er mulig EU mener at det som til sjuende
og sist blir nettpakken, vil gi økt konkurransekraft og rimeligere
energi. Spørsmålet er: For hvem? Jeg er skeptisk til at det er Norge som
vil tjene på det. Dessverre ser vi at EU går i feil retning og blir
mer reguleringsivrig og så grådig at en tidligere i praksis foreslo
å støvsuge Norge for flaskehalsinntekter. EUs nettpakke er jo en
«fast track» for å øke prissmitten fra Europa til Norge, og sånn
kan vi ikke ha det.
Fremskrittspartiet har allerede én gang fremmet
forslag om å be regjeringen vurdere å bruke reservasjonsretten i
møte med nettpakken fra EU hvis det går negativt ut over Norge.
Vi mener at regjeringen må se alvoret og sikre norske interesser før
det er for sent. Vi må klare å vurdere hvor mye av det som kan bli
vedtatt, som er EØS-relevant, slik at en ikke allerede havner bakpå.
Så komplisert er de spørsmålene nødvendigvis ikke. Det er ikke første
gang en vurderer om noe er EØS-relevant.
Fremskrittspartiet mener at regjeringen ikke
bare kan tvinne tommeltotter og vente og se hva som skjer. Vi må
faktisk være proaktiv og hindre at skaden skjer. Vi kan ikke akseptere
at vi ender opp med å gi mer suverenitet fra oss og risikere en
bølge av utenlandskabler som gir europeiske strømpriser.
9. apr 202614:22· Innlegg
Møte torsdag den 9. april 2026 kl. 10
Jeg hadde håpet å
slippe å holde et ekstra innlegg, men det ante meg, da jeg hørte
Hussainis innlegg, at jeg måtte si noe. Jeg vet ikke om det innlegget
var ferdigskrevet på forhånd, men la meg få minne representanten
Hussaini om én ting: Problemene med strømprisen varte svært lenge
før regjeringen løftet en eneste finger. Hadde representanten bodd
i det fylket jeg kommer fra, hadde han også reagert.
Representanten Hussaini må nok ta inn over
seg at det ikke settes norgesrekord i tempo eller fart når det kommer
løsninger fra regjeringen. Noen vil nok også mene at det var en stor
skam at det tok så lang tid før det kom en form for løsning. Fremskrittspartiet
ville ha en bedre løsning for strømpriser enn regjeringen ville
ha. Vi foreslo som kjent en makspris. Hvis det hadde vært innført,
ville det betydd at folk hadde kunnet ta del i de lavere strømprisene
når de er der, i stedet for å måtte binde seg til en strømpris som
har vært høyere enn det en har vært vant med.
Det store problemet er at en ikke har tatt
tak i de underliggende problemene for strømprisene. Derfor blir
det noe underlig og rart å høre det innlegget vi i dag har hørt
fra representanten Hussaini. Det han burde ha fokusert på, er selvsagt hvorfor
en ikke har gjort noe tidligere for å rydde opp for de studentene
som har falt utenfor, de som har valgt å bo i studentbolig fordi
de har måttet, og som har fått en større regning fordi regjeringen
har somlet i vel 190 dager. Så vanskelig er det faktisk ikke å få
på plass en løsning. Det må kunne gå an å jobbe litt raskere.
9. apr 202613:41· Replikk
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sunniva Holmås Eidsvoll og Lars Haltbrekken om likebehandling av husholdningsforbruk i studentboliger i ordningene med Norgespris og strømstøtte (Innst. 169 S (2025–2026), jf. Dokument 8:71 S (2025–2026))
Statsråden sier at
en ikke har glemt en gruppe, men hvis det sånn at det er mange studenter
som faktisk ikke får ta del i den ordningen fordi de bor i en studentsamskipnad,
i en bolig der, og da ikke fikk ta del i norgespris, er ikke de
da en gruppe som har blitt glemt?
9. apr 202613:40· Replikk
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sunniva Holmås Eidsvoll og Lars Haltbrekken om likebehandling av husholdningsforbruk i studentboliger i ordningene med Norgespris og strømstøtte (Innst. 169 S (2025–2026), jf. Dokument 8:71 S (2025–2026))
Jeg er jo helt enig
med statsråden i at en burde ha funnet løsninger for de studentene,
og en var vel klar over at studentsamskipnader gjerne har ulike
innretninger. Men ut av en skuff dukket jo norgespris opp etter
at innbyggerne hadde betalt i dyre dommer på grunn av strømpriser.
Forslaget om norgespris dukket opp i hui og hast, og når en nå står
her i dag, er det jo åpenbart at noen grupper faktisk ble glemt.
Er statsråden enig i at norgesprisordningen bar preg av hastverk
og venstrehåndsarbeid når den typen glipp, hvor ikke alle får muligheten
til å benytte det, faktisk fant sted.
9. apr 202613:39· Replikk
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sunniva Holmås Eidsvoll og Lars Haltbrekken om likebehandling av husholdningsforbruk i studentboliger i ordningene med Norgespris og strømstøtte (Innst. 169 S (2025–2026), jf. Dokument 8:71 S (2025–2026))
Det er fullstendig
urimelig og ulogisk at det er studenter som bor i studentboliger
som skal måtte svi for høye strømpriser, kun fordi de endte med
å bo i en studentbolig og ikke i en privat bolig. Mener statsråden
oppriktig at studenter, en gruppe som har dårlig råd, ikke skulle
få tilgang til rimeligere strøm da norgespris ble innført?
9. apr 202613:28· Innlegg
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sunniva Holmås Eidsvoll og Lars Haltbrekken om likebehandling av husholdningsforbruk i studentboliger i ordningene med Norgespris og strømstøtte (Innst. 169 S (2025–2026), jf. Dokument 8:71 S (2025–2026))
Ja, jeg tar opp forslaget
Fremskrittspartiet er alene om og det forslaget vi har sammen med
andre.
9. apr 202613:26· Innlegg
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sunniva Holmås Eidsvoll og Lars Haltbrekken om likebehandling av husholdningsforbruk i studentboliger i ordningene med Norgespris og strømstøtte (Innst. 169 S (2025–2026), jf. Dokument 8:71 S (2025–2026))
Det er nødvendig å
få regjeringen til å bry seg om studenter, som dessverre har lidt
lenge under høye strømpriser, fordi de bor i studentboliger. Vi
kan ikke akseptere at en av de gruppene i Norge med dårligst råd,
faller utenfor tiltak som kompenserer for høye strømpriser. Da jeg
stilte spørsmål til regjeringen om regjeringen mente det var rimelig,
var svaret jeg fikk at regjeringen ville utrede litt mer. Hvis det
er noe denne regjeringen er god på, er det å utrede, vente og se,
sette ned utvalg og kommisjoner, men samtidig er problemet her at
det har gått vinter og vår før studentene er i nærheten av å få
en løsning som hjelper dem med en trang økonomi i hverdagen.
Studentboliger er i dag ikke en del av ordningen
med Norgespris, og det går ut over studentene som må betale mer for
strømmen hvis de er så uheldige at de bor i en studentbolig i stedet
for å bo i en annen bolig. I praksis betyr dette høyere strømpris
for mange studenter, som i mangelen på boliger ved flere studiesteder
er avhengig av og ikke har noe alternativ til studentbolig. Samtidig
skal en fortsatt ha råd til å være student. Denne forskjellsbehandlingen
har vakt oppsikt hos studentorganisasjonen ved Universitetet i Stavanger,
som for litt siden skrev et leserinnlegg i Stavanger Aftenblad om
problemstillingen. Jeg vil spesielt berømme studentorganisasjonen
StOr for å være tydelig på at dette er et reelt problem.
Det er fullstendig urimelig og ulogisk at det
er studenter som bor i studentboliger som skal måtte svi for høye
strømpriser – kun fordi de bor i en studentbolig.
I mitt eget hjemfylke har Studentsamskipnaden
i Stavanger blitt nødt til å øke prisene som studentene må betale
– rett og slett fordi studentene faller utenfor ordningen når de
bor i en studentbolig. Det blir dumt og ikke verdig når vi skal
heie på neste generasjon med kloke hoder.
For Fremskrittspartiet handler det om at folk
skal få bedre råd. Da må vi hjelpe studentene til at økonomien går
rundt, og at de ikke må bære konsekvensene av de høye strømprisene.
Da er det gledelig at det i hvert fall er kommet et lite hakk videre,
for nå handler det om å gjøre det bedre for studentene. Men regjeringen
kan ikke somle – det haster faktisk å få en løsning på plass hurtig
for studentene.
5. mar 202614:26· Innlegg
Møte torsdag den 5. mars 2026 kl. 10
Når vi trenger mer
kraft og å ha beredskap i den mest urolige politiske sikkerhetssituasjonen
siden krigen, er det spesielt å se at vår finansminister har spilt
rulett med norsk energisikkerhet. Vi er vant til at statsbudsjettene
fra Arbeiderpartiet kommer med skattesjokk for næringer. Spørsmålet
er ikke om det kommer et skatte- eller avgiftssjokk, spørsmålet
er hvilke næringer det kommer til å gå ut over denne gangen.
Jeg er lei av en vilkårlig og en fullstendig
uforutsigbar næringspolitikk fra regjeringen. Jeg mistenker etter
hvert at vi har en finansminister som ikke snakker med de andre
statsrådene før det legges opp til en plan som kan sope inn mer skatter
og avgifter. 13 TWh kommer fra småkraftverk, altså omtrent 8 pst.
av Norges totale kraftproduksjon, og NVE mener det er potensial
for å doble det. Men når vi har en regjering som ikke akkurat kvalifiserer
seg til VM i å sørge for at ny kraft blir bygget ut, vil gjerne
noen mene at det er energipolitisk galskap å skatte i hjel en liten,
men helt nødvendig del av Norges energiforsyning.
Å senke terskelen for grunnrenteskatt for småkraftverk fra
dagens nivå vitner egentlig ikke om så mye mer enn en statlig grådighetskultur.
Småkraftverksbransjen er i stor grad lokal, og det er ikke snakk
om superprofitt. Ikke minst vil jo statsråd Stoltenbergs kraftskatt
koste rogalandske kommuner mange hundre millioner. Og til representanten
Hussainis innlegg tidligere: Det hjelper ikke å kaste penger på
et problem når en ikke klarer å framskaffe ny kraft.
Jeg synes det er helt utrolig at det i det
hele tatt er mulig å komme med denne typen forslag, som gir den
type utslag, og som skremmer bort investeringer i nye småkraftverk.
Det er vel det Arbeiderpartiet mente med sitt valgkampløfte om at de
skal holde skatte- og avgiftsnivået stabilt de neste fire årene.
Når Arbeiderpartiet i enkelte saker snakker
om stabile og forutsigbare rammevilkår, lurer jeg på: Hvorfor skal
ikke det gjelder bredt for alle næringer? Arbeiderpartiet vil jo
også gi skattesjokk til andre næringer som er avhengige av naturgass. Men
i dag stanser en avgifts- og skattetrangen til Arbeiderpartiet i
i hvert fall én sak. Poenget mitt er: Vi vet ikke hvilken næring
Arbeiderpartiet kommer etter neste gang og vil strupe lønnsomheten
til ved å ta inn mest mulig skatt og avgift – uten hensyn til hvor
næringsfiendtlig det er.
Til sist: Fremskrittspartiet ønsker mer økonomisk
handlefrihet også for næringslivet, sånn at vi kan ha trygghet for investeringer
som kommer samfunnet og fellesskapet – som Arbeiderpartiets opptatt
av å snakke om – til gode. Det er det helt klart at mer kraftproduksjon
fra småkraftverk vil gjøre, og derfor heier selvfølgelig FrP på
småkraftverkene.
5. mar 202613:43· Replikk
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Aleksander Stokkebø, Nikolai Astrup, Tor Mikkel Wara, Martin Virkesdal Jonsterhaug, Maren Grøthe, Bjørn Arild Gram, Hans Edvard Askjer, Jørgen H. Kristiansen, Grunde Almeland og Abid Raja om stabile rammevilkår for mer småkraft (Innst. 129 S (2025–2026), jf. Dokument 8:31 S (2025–2026))
Det er morsomt å kaste
stein i glasshus når Arbeiderpartiet har norgesrekord i ustabile
rammebetingelser for industrien og i uforutsigbar skattepolitikk.
Det Arbeiderpartiet mente med sitt valgkampløfte om at de skulle
holde skatte- og avgiftsnivået stabilt de neste fire årene, kan
vel godt beskrives som ikke sannferdig, spesielt når en ser hvordan
regjeringen har ønsket å skattlegge småkraftverkene så tøft at det
truet både lønnsomhet og framtidige investeringer.
Ta et eksempel: Oltesvik kraftverk i Gjesdal
kommune ville fått en effektiv skattesats på over 100 pst. Noen
vil kanskje mene at regjeringen la opp til et ran av Vestlandet,
og det er heller ikke første gang verdier har blitt omfordelt bort
fra Vestlandet av regjeringen. For Rogalands kommuner alene ville
det utgjøre i størrelsesordenen 750 mill. kr i form av verditap,
som igjen vil gå utover barn og unge, eldre og veier i rogalandske
kommuner, rett og slett fordi en ikke lenger får de utbyttene. Samtidig
har ikke regjeringen lagt opp til å kompensere kommunene som med
det forslaget de fremmet i statsbudsjettet, ville blitt rammet av
grunnrenteskattforslaget.
Er det dette Arbeiderpartiet mente med sitt
valgkampløfte – skattesjokk, uforutsigbarhet og manglende stabilt
avgiftsnivå – eller vil statsråden erkjenne at Arbeiderpartiet har
brutt sitt løfte?