OverStortinget

Jeg registrerer at statsråden sier han er åpen for å vurdere. Jeg vil bare minne om at det ikke hjelper situasjonen her og nå for de ansatte som er på Stavanger universitetssjukehus. Jeg registrerer også at statsråden løper fra ansvaret sitt og skylder på andre. Det var litt som forventet, men det er de ansatte og innbyggerne i Rogaland som betaler prisen for dette her og nå. Jeg må minne om at det er statsrådens ansvar. Det er regjeringen som har satt sykehusene i denne situasjonen, og det er regjeringens ansvar å sørge for at de økonomiske rammene er forsvarlige, sånn at en kan ha en forsvarlig drift. Høyre er enig i at dagens modell har gått ut på dato, at det må gjøres endringer, og at det er rom for forbedringer. Vi har bl.a. sagt at Stortinget bør ta stilling til styringen av sykehusene, og at en skal fremme en nasjonal sykehusplan hvert fjerde år. I lys av den pågående debatten er det viktig å synliggjøre konsekvensene dagens styring har, men jeg tror det er et sidespor kun å gjøre denne debatten til en systemdebatt. Det helsetjenesten trenger, er ikke et nytt organisasjonskart. Den trenger å omstille seg, og da må en ha rammer som gjør det forsvarlig både å drifte og utvikle helsetjenestene. Jeg regner med at statsråden forstår at det må være svært belastende for de ansatte, både fysisk og mentalt, når det nå varsles om mulig ansettelsesstopp. Mange roper varsko om situasjonen ved Stavanger universitetssjukehus, og det har vært skrevet om en dramatisk legeflukt. Professor Espen Olsen ved Universitetet i Stavanger har påpekt at enkelte forhold kan framstå mindre dramatiske enn medieinntrykket tilsier, men han understreker samtidig at debatten må handle om arbeidsvilkår i sektoren, for både leger og andre yrkesgrupper, og om bærekraftig arbeidsbelastning. Olsen peker på at ansatte må bli hørt og ha reell innflytelse, og at kjernen i gode leveranser er bærekraftig arbeidsbelastning, medvirkning og muligheten til å bli hørt. Overlegeforeningen og Yngre legers forening advarte nylig i Stavanger Aftenblad om risikoen for svekkede spesialistfunksjoner. Vi har ingen leger å miste på SUS, skrev de. De akutte, livstruende tilstandene får helt riktig høy prioritet, men de samme spesialistene har også ansvar for planlagte konsultasjoner, utredninger, operasjoner og oppfølging av kronisk syke pasienter. Når bemanningen bare dekker de akutte behovene, settes alt dette på vent, og konsekvensene er økende helsekøer og flere fristbrudd. Dette handler om pasientsikkerhet for innbyggerne i Rogaland her og nå og om kompetanse, kapasitet og beredskap på sikt. Varslet ansettelsesstopp gjør ikke arbeidsvilkårene bedre, og direktøren ved Stavanger universitetssjukehus har selv sagt at dette er et lite treffsikkert tiltak. Hvordan vil statsråden sikre at tiltak som settes i verk ved Stavanger universitetssjukehus, ikke svekker pasientsikkerheten og ikke forverrer arbeidsforholdene, på verken kort eller lang sikt?