• 17. jun 202614:21· Replikk

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonen si undersøking av helsetenestenes samhandling om eldre (Innst. 447 S (2025–2026), jf. Dokument 3:10 (2025–2026))

  Det er mange som nå er veldig bekymret for hva som skjer med sårbare grupper. Det er unge, det er rusmisbrukere, og det er også eldre. I helsepersonellplanen skriver regjeringen at forsvarlighet, pasientsikkerhet og kvalitet alltid skal være styrende, og at kommunene også uten eventuelle kompetansekrav må sørge for nødvendig fagkompetanse. De skriver videre at forslaget ikke dreier seg om å senke kvaliteten eller redusere krav til forsvarlighet, og så vil regjeringen samtidig jobbe med en virkemiddelpakke for å sikre kvalitet i tjenestene. Da er jo spørsmålet: Med den alvorlige rapporten som har kommet fra Riksrevisjonen, som viser at en ikke oppfyller det i dag – en er langt ifra det – er det da riktig tidsbruk av regjeringen å foreslå å fjerne disse kompetansekravene i stedet for å jobbe med å styrke fagmiljøene som gjør at en får bedre eldreomsorg i kommunene?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. jun 202614:19· Replikk

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonen si undersøking av helsetenestenes samhandling om eldre (Innst. 447 S (2025–2026), jf. Dokument 3:10 (2025–2026))

  Riksrevisjonen slår fast at mange pasienter som burde fått hjelp i kommunene, i stedet havner på sykehus. De slår også fast at flere kommuner ikke har kapasitet til å ta imot utskrivningsklare pasienter, og at det truer bærekraften i helsetjenesten. Antall eldre over 80 år vil øke med 50 pst. allerede innen 2033, og behovet for kompetanse i kommunene blir større, ikke mindre, vil jeg anta. Da er det vanskelig å forstå at regjeringen svarer med å sende på høring et forslag om å fjerne kompetansekravene i helse- og omsorgstjenestene. Riksrevisjonen peker jo nettopp på mangel på både kapasitet og kompetanse og er bekymret for framtidens helsetjenester. Det kom også tydelig fram i rapporten som ble lagt fram i Stortinget i forrige uke. Så spørsmålet er: Er statsråden enig i at Riksrevisjonens rapport viser at problemet er mangel på kompetanse og ikke for mye kompetanse?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. jun 202613:55· Innlegg

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonen si undersøking av helsetenestenes samhandling om eldre (Innst. 447 S (2025–2026), jf. Dokument 3:10 (2025–2026))

  Riksrevisjonens rapport er dyster lesning. Den bekrefter det Høyre har advart mot lenge: Samhandlingen mellom sykehus og kommuner svikter, og det går hardest ut over våre eldre. Riksrevisjonen slår fast at sykehusene i dag behandler mange pasienter som egentlig skulle hatt hjelp i kommunen. De advarer om at sykehusene overbelastes hvis vi ikke klarer å gi hjelp på lavest forsvarlige omsorgsnivå. Samtidig ser vi store geografiske forskjeller i bruken av spesialisthelsetjenesten. Riksrevisjonen peker også på at ledelsen er for lite oppmerksom på kjente svakheter, og at departementets styring ikke sikrer god nok samhandling. Resultatet er at eldre pasienter ikke får sammenhengende tjenester. Et av de tydeligste eksemplene er rehabilitering. For mange eldre skrives ut fra sykehus uten å få den opptreningen de trenger. Istedenfor å få hjelp til å gjenvinne funksjon og selvstendighet blir de kasteballer mellom ulike nivåer i helsetjenesten. Samtidig har regjeringen skapt stor usikkerhet rundt rehabiliteringstilbudene. Etter at anbudsprosessene ble satt på vent, er det mange private og ideelle institusjoner som fortsatt ikke vet hva framtiden bringer. Det er pasientene som taper når viktige rehabiliteringstilbud blir stående i uvisse. Vi blir flere eldre, og vi lever lenger, og det er bra. Samtidig rapporterer KS at åtte av ti kommuner har utfordringer med å rekruttere sykepleiere, og at utfordringene kommer til å bli større i årene som kommer. Det er også flere hjemmeboende som kommer til å ha mer komplekse utfordringer. Da er det oppsiktsvekkende at regjeringen svarer med å sende på høring forslag om å fjerne de lovfestede kompetansekravene i helse- og omsorgstjenestene. Regjeringen kaller det å slippe kommunene fri. Jeg vil heller kalle det å senke ambisjonene. Kompetansekravene ble i sin tid innført av en grunn. Det var for å sikre pasienter forsvarlige, trygge og likeverdige tjenester uavhengig av hvor i landet de bor. Når vi vet at mange kommuner allerede strever med å rekruttere nødvendig helsepersonell, er det vanskelig å forstå hvorfor svaret skal være å redusere kravene framfor å styrke kapasiteten og fagmiljøene. Allerede under kommunereformen advarte ekspertutvalget om at mange kommuner ville få utfordringer med å bygge robuste fagmiljø og håndtere stadig mer komplekse velferdsoppgaver. Senere har generalistkommuneutvalget pekt på de samme utfordringene knyttet til både kapasitet, kompetanse og sårbarhet i små fagmiljø. Det betyr ikke at små kommuner gjør en dårlig jobb – mange gjør en formidabel innsats hver eneste dag – men det betyr at oppgavene kommunene er satt i stand til å løse, i stadig større grad utfordrer den strukturen vi har organisert oss etter. Sannheten er at mange av de utfordringene vi nå ser i helse- og omsorgstjenestene, forsterkes av en kommunestruktur der flere kommuner har begrenset befolkningsgrunnlag til å bygge robuste fagmiljø og rekruttere nødvendig kompetanse. Når behovene øker samtidig som kampen om arbeidskraften blir hardere, blir dette stadig mer krevende. Svaret på bemanningsutfordringene kan ikke være å senke ambisjonene for kvalitet og kompetanse. Svaret må være å bygge sterkere fagmiljø, mer spesialisering og mer robuste kommuner som er i stand til å levere gode tjenester, også når den økte andelen eldre for alvor inntreffer. I fire år har Høyre tatt til orde for at vi skal få på plass trygghetsboliger. Det er et konsept som gjør at flere kan bo trygt hjemme, samtidig som helsepersonell får det lettere. Regjeringen har mange ganger i denne salen snakket fint om trygghetsboliger og hvor bra det kan være, men fremdeles er ikke den løsningen på plass. For hvert år nødvendige endringer utsettes, er det innbyggerne, pasientene og de ansatte som betaler prisen. Vi trenger en helsetjeneste som setter pasienten foran systemet, en helsetjeneste som stiller krav til kvalitet og kompetanse, og en helsetjeneste som er med og rigger kommunene våre for framtiden. Riksrevisjonen tegner et dystert bilde. Sist uke la Riksrevisjonen fram en annen rapport om eldreomsorgen, som viser at det er et fåtall av kommunene i dette landet som har forberedt seg på de demografiutfordringene vi har snakket om i mange år, både i denne sal og utenfor. Det er ingen tvil om at dette nå haster. Støre-regjeringen er god til å kaste opp prøveballonger og utrede, men nå trengs det prioriteringer. Vi har kunnskapen, og vi vet hva vi skal gjøre. Nå må vi gjøre det. Da tror jeg jammen meg vi trenger en ny regjering.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. jun 202610:00· Innlegg

  Møte onsdag den 17. juni 2026 kl. 10

  På vegne av representantene Mudassar Kapur, Nina Dons-Hansen, Amalie Gunnulfsen, Anna Molberg og ikke minst undertegnede vil jeg legge fram forslag om modernisering av regelverket for offentlige søkerlister.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202621:48· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentant Kjersti Toppe om desentralisering av sjukehustilbodet og sikring av lokalsjukehus med breiddekompetanse i heile landet (Innst. 414 S (2025–2026), jf. Dokument 8:253 S (2025–2026))

  Lokalsykehusene har en viktig rolle i organiseringen av framtidens spesialisthelsetjenester, og en desentralisert sykehusstruktur skal sikre beredskap, øyeblikkelig hjelp og nærhet til sykehustjenester. De store sykehusene skal være spesialisert og støtte opp under de mindre sykehusenes aktivitet. Stortinget har et ansvar for å sette rammene og styre i stort. Da regjeringen Solberg la fram den første nasjonale helse- og sykehusplanen i 2015, var det første gang siden staten tok over sykehusene i 2002, at en regjering la fram for Stortinget en helhetlig og konkret plan for utvikling av spesialisthelsetjenesten. Det la til rette for en demokratisk forankret nasjonal politikk for framtidens sykehus i Norge, hvor Stortinget satte de overordnede politiske rammene for utviklingen av framtidens spesialisthelsetjeneste. Vi mener jo at det var feil at en gikk vekk ifra denne planen, og foreslo i 2024 at vi skulle gjeninnføre den. Det siste halve året har det gått inflasjon i å fremme forslag som griper langt inn i helseforetakenes ansvarsområde. Alle disse tingene skal løses innenfor de samme rammene som er satt, og flertallet i Stortinget setter flere og flere ganger helseforetakene i en umulig spagat. Det er ingen tvil om at Høyre mener at sykehusøkonomien må styrkes, og vi har satt av 1,2 milliarder mer enn det regjeringen har gjort. Høyre helt tydelige på at vi må se på endringer av finansieringen av sykehusene, og vi mener at de kan styres bedre. Høyre er bekymret over at pasienter rammes av at økonomiske vurderinger går på bekostning av de faglige vurderingene. Men vi er også bekymret over at Stortinget i større og større grad nå behandler enkeltelementer stykkevis og delt. For hvem er det som ivaretar et helhetlig tilbud og sørger for at helseforetakene skal klare å gi dette tilbudet? Det er også grunnen til at vi har fremmet et løst forslag. Som flere talere allerede har sagt, sa Stortinget allerede i desember 2023 at en skal stanse nedbyggingen av døgnplasser i psykisk helsevern. Stortinget har sagt at en skal øke antallet døgnplasser minimum i tråd med helseforetakenes framskrivninger. Derfor fremmer vi et lignende forslag som det Stortinget vedtok i januar, der vi ber regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av tilbudet innen psykisk helsevern og fremme en konkret og tidfestet plan for utvikling av distriktspsykiatriske sentre i hele Norge, hindre nedbygging av slike tilbud og komme tilbake til Stortinget med dette innen våren 2027. Stortinget har et ansvar for å sikre at personer over hele landet får tilbud innenfor DPS. Da er det noen som må ivareta helheten, og det skulle jeg ønske at Stortinget i større grad gjorde i ganske mange saker når helsereformutvalget er rett rundt hjørnet og vi får mye vi skal diskutere da.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202620:53· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentant Kjersti Toppe om desentralisering av sjukehustilbodet og sikring av lokalsjukehus med breiddekompetanse i heile landet (Innst. 414 S (2025–2026), jf. Dokument 8:253 S (2025–2026))

  Målet for Høyres helsepolitikk er å skape pasientens helsetjeneste, der systemet bygges rundt pasientens behov. Det handler om en helsetjeneste med forutsigbare rammevilkår, hvor det er fag som leder retning. Sterke lokalsykehus, gode helsetjenester nær folk og en helsetjeneste som er rustet for framtiden, er avgjørende for å lykkes med en bærekraftig helsetjeneste. Uenigheten handler vel ofte om hvordan vi kommer dit. For Høyre er det avgjørende at utviklingen av sykehusene bygger på faglige vurderinger, pasientsikkerhet og kvalitet. Derfor mener vi det er klokt å avvente arbeidet til helsereformutvalget. Fordi utfordringene i helsevesenet henger sammen, trenger vi helhetlige vurderinger av organisering og oppgavedeling, personell og ressursbruk før vi trekker de store konklusjonene. Derfor er denne innstillingen ganske interessant, for på tvers av flere partier blir det argumentert for at Stortinget ikke bør foregripe helsereformutvalgets arbeid. Arbeiderpartiet viser til utvalget, Miljøpartiet De Grønne viser til utvalget, og LOs høringsinnspill trekker fram som begrunnelse at vi må avvente helhetlige vurderinger før vi fatter nye vedtak. Det er i utgangspunktet et syn som Høyre deler, men så skjer det noe merkelig. Samtidig som disse partiene argumenterer for at vi må vente på utvalgets konklusjoner, fremmer de egne forslag om hva konklusjonene bør være. Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne ber regjeringen utrede en ny kategori sykehus. Arbeiderpartiet fremmer forslag om å tydeliggjøre hvilken rolle og funksjoner mindre sykehus skal ha i framtiden. Det fremmes forslag om konkrete føringer for funksjonsfordeling, organisering og utvikling av sykehustilbudet, og flere forslag griper langt inn i helseforetakenes styringsmandat. Da blir spørsmålet naturlig: Har regjeringen gitt opp helsereformutvalget før det har levert? Eller er helsereformutvalg i ferd med å bli et vandrende seminar, som alle viser til, samtidig som de politiske konklusjonene trekkes underveis? Hvis vi virkelig mener alvor med at utvalget skal gi et helhetlig kunnskapsgrunnlag, må vi også være villige til å lytte til det før vi begynner å definere svarene. For Høyre er dette et prinsipielt spørsmål. Vi mener ikke at Stortinget skal detaljstyre hvilket miljø som skal ligge hvor, hvilke funksjonen hvert enkelt sykehus skal ha, eller hvordan den medisinske oppgavedelingen skal organiseres. Slike beslutninger må bygge på faglige vurderinger og ses i sammenheng med kvalitet, rekruttering, beredskap og pasientsikkerhet. Det betyr ikke at lokalsykehusenes rolle er uviktig. Tvert imot: De er avgjørende både for beredskap, nærhet til tjenester og tilliten til helsetjenesten i landet. Men nettopp derfor fortjener de jo mer enn symbolpolitikk og enkeltstående politiske markeringer i alle retninger. De fortjener beslutninger som bygger på kunnskap, helhetlige vurderinger og et langsiktig perspektiv. Det ryktes at helsereformutvalget er like om hjørnet. Enten mener vi at de skal få gjøre jobben sin, eller så mener vi det ikke. Høyre mener det. Med det tar jeg opp Høyres forslag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202620:37· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Julia Brännström Nordtug, Kristian August Eilertsen, Stig Atle Abrahamsen, Anne Grethe Hauan og Bård Hoksrud om justering av terskelverdien for legemidler (Innst. 416 S (2025–2026), jf. Dokument 8:238 S (2025–2026))

  Prioriteringsbeslutninger har konsekvenser. Det rammer pasienter på godt og vondt. Når noe prioriteres, er det noe som nedprioriteres. Vi må derfor være klar over konsekvensene, og slike beslutninger må bygge på et solid kunnskapsgrunnlag. Representanten Eilertsen må gjerne sette pasientgrupper opp mot hverandre. Det er ikke min oppgave, for hvem skal velges vekk? Høyre mener at vi trenger et prioriteringssystem som er faglig robust, åpent og legitimt. Vi må få på plass et evidensbasert norsk anslag på alternativkostnaden og en modell for framtidige oppdateringer, og vi forventer at regjeringen følger opp Stortingets vedtak med et langt større tempo enn det vi har sett så langt, og det ansvaret forventer jeg at regjeringen tar.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202620:18· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Julia Brännström Nordtug, Kristian August Eilertsen, Stig Atle Abrahamsen, Anne Grethe Hauan og Bård Hoksrud om justering av terskelverdien for legemidler (Innst. 416 S (2025–2026), jf. Dokument 8:238 S (2025–2026))

  Jeg registrerer at statsråden sa at en fulgte opp vedtaket til punkt og prikke. I vedtaket som ble fattet i forbindelse med behandlingen av prioriteringsmeldingen, står det: «Stortinget ber regjeringen utrede et sikrere anslag på alternativkostnaden for helse- og omsorgstjenesten i Norge, basert på norske data. Det vedtaket forventer jeg at statsråden følger opp nå med en klar tidsfrist, og at en kommer tilbake til Stortinget med det. Jeg undrer meg litt over at det vedtaket ikke ble igangsatt da en ba om det, for ett år siden. FrP spør hvor mye et menneskeliv er verdt. Mitt spørsmål er: På hvilket grunnlag skal vi velge noen mennesker foran andre? Det er ingen tvil om at dagens situasjon svekker systemets faglige grunnlag og legitimitet, men vi må ha et kunnskapsgrunnlag for å gjøre endringer som kan stå seg over tid – og der er uenigheten. FrP må gjerne gi inntrykk av at dette er enkelt, men det er ikke det, og det har store konsekvenser. Vi må ha et sikrere anslag, som vi ba om i forbindelse med behandlingen av prioriteringsmeldingen for et år siden. FrP var også med på det. At regjeringen ikke har fulgt opp vedtaket, er kritikkverdig, og derfor fremmer vi det på nytt, med en klar tidsfrist og med forventninger om at det følges opp. Uten det risikerer vi at pasienter går glipp av tilgang til viktig behandling og medisiner. Flertallet ba om en utredning og et bedre kunnskapsgrunnlag i forbindelse med behandlingen av prioriteringsmeldingen, og det var også FrP med på, men det er forskjell på vedtaket om å gjennomføre en hurtigutredning, med mål om å justere, som ble fattet i forbindelse med behandlingen av prioriteringsmeldingen, og forslaget som fremmes nå, om å sikre at det justeres. Det springende punktet er at det fortsatt mangler et kunnskapsgrunnlag for å sikre at dette kan gjøres på en måte der Stortinget er klar over konsekvensene, der vi sikrer at det er rettferdig, og der vi sikrer at det har legitimitet. Det verste som kan skje, er at vi står her, noen år fram i tid, og ikke har et kunnskapsgrunnlag fordi noen har gitt inntrykk av at dette kan gjøres på en mye enklere måte enn det vi sa i forbindelse med behandlingen av prioriteringsmeldingen. Vi forventer at regjeringen følger opp dette, og vi forventer at statsråden avklarer at dette arbeidet vil igangsettes. Jeg vil tro at det burde ha blitt startet allerede for ett år siden, da en ba regjeringen utrede et sikrere anslag på alternativkostnaden for helse- og omsorgstjenesten i Norge, basert på norske data. Vi ber ikke om at terskelverdien skal justeres nå, men vi ber om at norske pasienter tas på alvor, at en sikrer at vi har et system som sikrer legitimitet, og at vi forsikrer oss om at vi nå får dette får plass, for det haster. Det er det viktigste verktøyet en har i helse- og omsorgspolitikken.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202619:59· Replikk

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Julia Brännström Nordtug, Kristian August Eilertsen, Stig Atle Abrahamsen, Anne Grethe Hauan og Bård Hoksrud om justering av terskelverdien for legemidler (Innst. 416 S (2025–2026), jf. Dokument 8:238 S (2025–2026))

  Jeg vil jo si at selv om jeg ikke var med under den behandlingen, var første vedtak veldig tydelig på at en skulle få et norsk estimat, og at en skulle sette i gang det arbeidet. I mellomtiden skulle en se på en hurtigutredning med mål om å justere for prisutviklingen. Jeg kan ikke se hvorfor det arbeidet ikke kunne starte opp for ett år siden, når en visste at dette arbeidet var såpass omfattende, og vi nå faktisk må vente til 2027 og 2028 før vi får det. Det er ingen tvil om at dette går ut over pasienter – på godt og vondt. Det vil gå ut over pasienter i framtiden, men vi er helt avhengige av å få dette kunnskapsgrunnlaget. Spørsmålet er: Hvorfor satte ikke regjeringen i gang dette omfattende arbeidet for å få et norsk estimat parallelt med at en hurtigutredet med mål om å prisjustere?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202619:57· Replikk

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Julia Brännström Nordtug, Kristian August Eilertsen, Stig Atle Abrahamsen, Anne Grethe Hauan og Bård Hoksrud om justering av terskelverdien for legemidler (Innst. 416 S (2025–2026), jf. Dokument 8:238 S (2025–2026))

  Da det vedtaket ble gjort for ett år siden, var det jo ingenting i veien for at en kunne starte det arbeidet som ministeren visste at var omfattende, i påvente av at en også gjorde hurtigutredningen. Spørsmålet er jo hvilke vurderinger statsråden har gjort i løpet av det året, siden det ikke haster. En har plutselig fått veldig fart på dette nå, når Stortinget står i fare for å vedta en del forslag som statsråden frykter. Min største frykt er at dette ikke vil bli fulgt opp i det hele tatt, på samme måte som en ser det vi nå har sett med prioriteringsmeldingen. Hvordan kan Stortinget være sikre på at statsråden faktisk vil følge det vedtaket som får flertall nå, at vi faktisk får et kunnskapsgrunnlag, og at vi faktisk kan få en justering av terskelverdien, som er intensjonen til Stortinget?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202619:55· Replikk

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Julia Brännström Nordtug, Kristian August Eilertsen, Stig Atle Abrahamsen, Anne Grethe Hauan og Bård Hoksrud om justering av terskelverdien for legemidler (Innst. 416 S (2025–2026), jf. Dokument 8:238 S (2025–2026))

  Det er ingen tvil om at det er statsråden som har ansvaret for at vi står der vi står i dag. Det er oppsiktsvekkende at den viktigste meldingen som gjelder prioriteringer i helsetjenesten, ble lagt fram på tampen av forrige stortingsperiode. Den har tre overordnede mål: likeverdig og rask behandling, tillit til prioriteringssystemene og bærekraft i helse- og omsorgstjenestene. Det er ingen tvil om at dette påvirker pasienter på godt og vondt. Det er vanskelig å forstå at vi er der vi er i dag, for arbeidet burde vært i gang. Det var et tydelig vedtak i prioriteringsmeldingen for et år siden, der Arbeiderpartiet selv gikk inn i dette vedtaket og var med på å gi en bestilling om at dette arbeidet måtte settes i gang fortløpende, i tillegg til at en hadde denne hurtigutredningen. Det er jo betimelig å spørre: Hvorfor har ikke statsråden allerede fulgt opp Stortingets vedtak fra prioriteringsmeldingen, og hvorfor satte en ikke i gang det arbeidet for et år siden, da det ble vedtatt?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202619:33· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Julia Brännström Nordtug, Kristian August Eilertsen, Stig Atle Abrahamsen, Anne Grethe Hauan og Bård Hoksrud om justering av terskelverdien for legemidler (Innst. 416 S (2025–2026), jf. Dokument 8:238 S (2025–2026))

  Norske pasienter skal ha tilgang til effektive og innovative behandlinger, og Høyres mål er å gi pasienter raskere tilgang til nye medisiner. Vi behandler i dag et viktig tema. Terskelverdien for kostnadseffektivitet i helsetjenesten handler om hvilke behandlinger norske pasienter får tilgang til, hvordan vi prioriterer fellesskapets ressurser, og hvordan vi sikrer tillit til prioriteringssystemet vårt. Derfor er det avgjørende at beslutningene vi tar, er basert på kunnskap, og at det er de faglige vurderingene som veier tyngst. Høyre mener at prioritering er helt nødvendig. Ressursene i helsetjenesten er begrenset, mens behovene er store og vil være stadig økende. Derfor trenger vi et prioriteringssystem som er faglig robust, åpent og legitimt. Samtidig er det grunn til å stille spørsmål ved dagens situasjon. Alternativkostnaden som ligger til grunn for terskelverdiene, bygger på et anslag som i stor grad er basert på engelske data og har stått uendret i over et tiår, til tross for betydelig pris- og kostnadsutvikling i perioden. Det var nettopp derfor Høyre sammen med et bredt flertall i Stortinget ved behandlingen av prioriteringsmeldingen i fjor ba regjeringen om to ting: for det første å utrede et sikrere anslag over alternativkostnaden basert på norske data, for det andre å gjennomføre en hurtigutredning med mål om å justere terskelverdien snarest mulig. Høyre mener det er sterkt kritikkverdig at regjeringen ikke har fulgt opp denne bestillingen som Stortinget forutsatte. Når Stortinget ber om handling, forventer vi framdrift. Og la det ikke være tvil: Dette haster for norske pasienter. Men vi kan ikke vedta en ny terskelverdi nå. Prioriteringsbeslutninger har konsekvenser. Det rammer pasienter på godt og vondt. Når noe prioriteres, er det også noe som nedprioriteres. Vi må derfor være klar over konsekvensene, og sånne beslutninger må bygge på et solid kunnskapsgrunnlag. Høyre er ikke fornøyd med status quo. Tvert imot, vi forventer at regjeringen får på plass den større utredningen av alternativkostnaden basert på norske data, og vi mener at arbeidet må munne ut i et robust estimat og en metode for regelmessig oppdatering av dette anslaget. Jeg forventer at dette arbeidet settes i gang snarest, for dette er viktig. Norske pasienter skal ha tilgang til effektive og innovative behandlinger. Samtidig må prioriteringene være rettferdige, kunnskapsbaserte og bærekraftige. Det krever et system som både helsepersonell, pasienter og samfunnet for øvrig har tillit til. Nå må vi få på plass et evidensbasert norsk anslag og en modell for framtidige oppdateringer, og vi forventer at regjeringen følger opp Stortingets vedtak med et langt større tempo enn det vi har sett så langt, for regjeringens unnfallenhet rammer norske pasienter. Det ansvaret er tydelig plassert, og vi lover å følge opp at dette arbeidet prioriteres.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202617:51· Replikk

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Svardal Bøe og Margret Hagerup om bedre tilgang til vaksiner og enklere gjennomføring av vaksinering (Innst. 422 S (2025–2026), jf. Dokument 8:225 S (2025–2026))

  Det ville vært svært gledelig hvis det kom til statsbudsjettet for 2027, så det kommer vi til å vente på. Det er jo flere vaksiner som har ligget til vurdering siden 2023. Statsråden har svart litt på dette allerede, men er det håp om at noen av disse vil komme i god tid før statsbudsjettet i 2027, eller må en vente at de blir en del av den videre utredningen?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202617:49· Replikk

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Svardal Bøe og Margret Hagerup om bedre tilgang til vaksiner og enklere gjennomføring av vaksinering (Innst. 422 S (2025–2026), jf. Dokument 8:225 S (2025–2026))

  Skal en forebygge mer, må en jo også prioritere. Jeg legger merke til at de fleste høringsinstansene er veldig positive til dette, og Arbeiderpartiet er rimelig positive. De fleste støttepartiene er positive. Så ser en jo at det tar lang tid. Enkelte vaksiner har ligget siden 2023. Jeg forstår på forrige runde at det er vanskelig å få spørsmål om hvorvidt disse vaksinene vil komme inn i nær framtid. Arbeiderpartiet er med på et flertallsforslag der det framsettes ganske mange lovnader, bl.a. at en ber regjeringen gjennomgå og forbedre systemet for vurderinger og beslutninger om finansiering av vaksinasjonstilbud, slik at det legges til rette for raskere og mer forutsigbare beslutningsprosesser. Det er jo et springende punkt, for det vil avgjøre hvor raskt vi kan få et bedre system for dette. Spørsmålet er når vi kan forvente at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med noen klare målsettinger for dette.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202617:22· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Svardal Bøe og Margret Hagerup om bedre tilgang til vaksiner og enklere gjennomføring av vaksinering (Innst. 422 S (2025–2026), jf. Dokument 8:225 S (2025–2026))

  Vaksinasjon er kanskje det mest vellykkede forebyggende helseverktøyet vi har. Gjennom generasjoner har vaksiner reddet liv, redusert sykdom og bidratt til bedre folkehelse. Vaksinasjon er blant de mest kostnadseffektive, dokumenterte og virksomme folkehelsetiltakene som finnes. Det er vel få områder i helsetjenesten som er så grundig vurdert med hensyn til effekt, sikkerhet og kostnadseffektivitet før de anbefales tatt i bruk. Nye vaksiner blir utviklet, faglige vurderinger blir gjort og Direktoratet for medisinske produkter og Folkehelseinstituttet kommer med anbefalinger. Likevel opplever vi at vaksiner som er vurdert som effektive og kostnadseffektive, blir liggende til behandling i årevis før det tas en beslutning. For Høyre handler dette om én ting, og det er at vi må bli bedre til å forebygge. Norsk helsevesen er kanskje blant verdens beste til å behandle sykdom, men vi bruker fortsatt for mye tid og for mange ressurser på å håndtere sykdom som kunne vært forebygget. Det er ingen tvil om at forebygging må få en sterkere plass i helsepolitikken hvis vi skal møte utfordringene med en aldrende befolkning, knapphet på helsepersonell og et økende press på helsetjenesten. Vi ser allerede konsekvensene av dagens system. Hvert år blir mange spedbarn innlagt på sykehus med alvorlige RS-virusinfeksjoner. Det samme gjelder sykdommer som særlig rammer eldre og personer i risikogrupper, som helvetesild. Når fagmyndighetene har gjort sine vurderinger, mener vi at veien fra anbefaling til pasient må være kortere enn den er i dag. Derfor mener Høyre at vi må modernisere systemet for innføring av vaksiner. I dag finnes det en fullmaktsgrense for legemidler, men for vaksiner finnes ingen tilsvarende ordning. Det betyr at alle vaksiner må gjennom politiske prosesser, selv når de faglige vurderingene er gjort. Det bidrar til unødvendig byråkrati og forsinkelser. Høyre mener derfor at det er naturlig å vurdere en fullmaktsgrense også for vaksiner, slik at dokumentert effektive og kostnadseffektive vaksiner kan tas raskere i bruk. Vi mener også at saksbehandlingstiden må bli mer forutsigbar, med tydelige tidslinjer, klare frister og større åpenhet om framdriften. Vi må samtidig gjøre det enklere for folk å ta ansvar for egen helse gjennom digitale påminnelsesordninger som kan bidra til at en kan ta oppfriskningsvaksiner når en trenger det. Vaksiner må være tilgjengelig der folk er. Apotekene har høy kompetanse og spiller en viktig rolle. Vi mener de kan bidra til vaksinering og legge bedre til rette for det. Høyre ønsker et helsevesen som ikke bare reparerer når mennesker blir syke, men som gjør mer for å hindre at sykdom oppstår i utgangspunktet. Målet må være at effektive og anbefalte vaksiner kommer befolkningen til gode på en raskere, mer forutsigbar og mer rettferdig måte enn i dag. Det vil være bra for den enkelte, det vil være bra for helsevesenet, og det vil være bra for samfunnet. Med det tar jeg opp de forslagene Høyre er med på.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202616:55· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse, Jorunn Gleditsch Lossius og Joel Ystebø om trygghet for mødre i barselomsorgen (Innst. 429 S (2025–2026), jf. Dokument 8:205 S (2025–2026))

  Det er ingen tvil om at fødsler engasjerer, og det kan bli en lang fødsel hvis vi skal definere resten av kveldens debatter ut fra dette engasjementet. La meg understreke at Norge har en god fødsels- og barselomsorg. Men det betyr ikke at alle de historiene som har blitt fremmet fra talerstolen i dag, ikke er sanne. Høyre mener at hovedutfordringen i dag er mangel på sammenheng, kapasitet og tempo i forbedringsarbeidet, men også differensiering. Når vi snakker om fødsler, er det viktig å erkjenne at det er stor forskjell på en førstegangsfødende og en person som er inne for andre eller tredje gang. Og det er dessverre ikke så lett å styre om en skal føde i juli eller ikke, men det er nå engang sånn at juli er den travleste tiden å få barn på, det har jeg erfart flere ganger. Men uavhengig av antall barn kan en ha større behov i forbindelse med barn nummer to, tre eller fire fordi det er ting en trenger oppfølging av. Det er ingen tvil om at barseltiden er en særlig sårbar fase, der en må sørge for at en også kan få oppfølging etter at en har reist hjem fra sykehuset, hvis en trenger det. Jordmødre står i et ganske stort arbeidspress mange steder. Høyre mener derfor at rammene for fødselsomsorgen må endres, og at en må se på hvordan en finansierer dette. Når finansieringen i stor grad er knyttet til aktivitet, tar en ikke innover seg at fødselsomsorgen er en beredskapstjeneste. Det bør i større grad lønne seg å legge til rette for gode fødselsforløp med minst mulig behov for unødvendige inngrep. Derfor mener vi at regjeringen må utrede innføring av forløpsfinansiering, for å sikre bedre kontinuitet og mer helhetlige tjenester. Vi må også bruke kompetansen i helsetjenesten bedre. Vi må gi jordmødrene større handlingsrom og mer tillit, og vi må se på oppgavedelingen. Vi forventer derfor at regjeringen følger opp Helsepersonellplan 2040 med konkrete tiltak som styrker jordmortjenesten og bidrar til en mer helhetlig svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg. Det er også behov for bedre systemer etter fødsel. For mange kvinner i dag har fødselsskader som avdekkes for sent, eller får ikke nødvendig oppfølging etter fødsel. Dette må bli bedre. Målet må være enkelt: En trygg barseltid skal ikke være avhengig av hvor en bor. Det skal være trygt å føde i hele landet. Men jeg tror at uavhengig av hvor godt barseltilbud en klarer å få til, må vi også erkjenne at det er store forskjeller med tanke på når på året folk velger å få barn, og at det er et ekstra press i juli. Vi må sørge for at jordmor- og fødselstilbudet kan være den beredskapstjenesten det skal være, og at en klarer å håndtere ulikheter i inntak av fødende kvinner og fedre som venter i spenning. Høyre er glad for at komiteen er ganske samstemt. Nå har vi hatt forslag både fra Senterpartiet og fra KrF som har skapt stort engasjement, og jeg vil si at vi flytter oss litt nærmere en bedre barselomsorg for hver sak. Jeg er glad for at vi har en del enighet i komiteen om mange av disse forslagene.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202615:57· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse, Jorunn Gleditsch Lossius og Joel Ystebø om trygghet for mødre i barselomsorgen (Innst. 429 S (2025–2026), jf. Dokument 8:205 S (2025–2026))

  Margret Hagerup (H) [15:57:41] (ordfører for saken): Jeg vil takke både forslagsstillere og komité for godt samarbeid om en viktig sak. En fødsel er vel noe av det fineste en kan oppleve, men kanskje også noe av det mest skremmende. En er prisgitt den hjelpen en får av jordmødre og helsepersonell som er trent opp til å gi den enkelte kvinne og mann den beste opplevelsen. De gjør hver dag sitt ytterste for at alle skal få nettopp det. La meg først være tydelig på at det er trygt å føde i Norge, og det skal det fortsatt være. Komiteen er samstemt om at en trygg og god barselomsorg er helt avgjørende for både mor, barn og familie. Komiteen merker seg også at selv om de fleste kvinner er fornøyd med svangerskaps- og fødselsomsorgen, er det samtidig tydelige forbedringsområder, særlig i barselomsorgen og i overgangen mellom sykehus og kommunehelsetjeneste. Bemanning og tilgjengelig kompetanse er flere steder en utfordring, og behovet for bedre sammenheng i tjenestene er tydelig. Komiteen understreker derfor at utviklingen av barselomsorgen må skje kunnskapsbasert og innenfor helhetlige rammer, og med vekt på pasientsikkerhet, ressursbruk og faglig forsvarlighet. Komiteen er samlet om at kvinner skal ha et helhetlig og sammenhengende tilbud gjennom svangerskap, fødsel og barseltid, og at bedre oppfølging og styrket kvinnehelse er viktige mål. Komiteen står også samlet om at regjeringen må styrke forebyggingen og oppfølgingen av fødselsdepresjon, og ber videre regjeringen sikre at alle kvinner som har født, mottar en påminnelse via helsenorge.no om bestilling av konsultasjonstime hos fysioterapeut. Det er bra for framtidens barselomsorg at komiteen også er samstemt om at regjeringen må sørge for at kompetansen innen fødsels- og barselomsorgen utvikles, særlig med vekt på forebygging av fødselsskader, styrking av kunnskap om kvinnehelse og utvikling av beste praksis. Det er videre viktig å bygge på og forsterke eksisterende fagmiljøer og tjenester, for til tross for at tjenestene i hovedsak holder høy kvalitet, er det nødvendig å jobbe videre for å forbedre barselomsorgen i hele landet. Jeg er glad for at komiteen gir et tydelig signal om det i dag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 3. jun 202613:25· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringar i pasient- og brukerrettighetsloven mv. (rett til å ha med andre personar når det blir gitt helse- og omsorgstenester) (Innst. 344 L (2025–2026), jf. Prop. 53 L (2025–2026))

  For de fleste av oss kan møtet med helsevesenet være en situasjon der vi er ekstra sårbare. Det kan handle om alvorlig sykdom, krevende behandling eller viktige beslutninger som får stor betydning for eget liv og egen helse. I slike situasjoner kan det være avgjørende å ha en person ved sin side som kan gi trygghet, stille spørsmål, bidra til å huske informasjon og være en støtte gjennom krevende prosesser. Dette handler ikke bare om omsorg, det handler også om pasientsikkerhet og kvalitet i behandlingen. Derfor er det positivt at regjeringen nå følger opp Stortingets tidligere vedtak og legger fram et forslag som styrker og presiserer denne retten i lovverket. Høyre mener at pasientens behov alltid skal stå i sentrum, og at retten til medvirkning er en grunnleggende del av en god helsetjeneste. Denne retten har særlig vist sin betydning i situasjoner der pasienter er ekstra sårbare, og hvor erfaringer fra praksis har avdekket behov for tydeligere regulering. En har allerede nevnt Sofie Frøysaa fra talerstolen, som har delt av sine erfaringer fra helsevesenet. Dette er viktige erfaringer som kan føre til endring. Samtidig vil jeg understreke at denne saken også handler om erfaringene vi gjorde oss under pandemien, da det var for mange kvinner som opplevde at de ikke fikk ha med partner eller annen støtteperson under fødsel og barselopphold. Dette skapte utrygghet i en av livets viktigste og mest sårbare situasjoner. Selv om regelverket ga noen føringer også den gangen, viste erfaringene at det var behov for en tydeligere lovforankring. Det var nettopp disse erfaringene som lå til grunn for stortingsvedtaket i mai 2022, om å lovfeste retten til støtteperson under svangerskap, fødsel og barseltid. Derfor er det gledelig at vi nå får dette på plass. Samtidig mener vi i Høyre at det er kritikkverdig at Støre-regjeringen har brukt fire år på å levere et tydelig og konkret forslag til vedtak som berører kvinners trygghet i en særlig sårbar fase. Det er på tide at dette kommer på plass. Nå blir regelverket tydelig, og det er bra. Høyre mener at forslaget balanserer pasientenes rettigheter med nødvendige hensyn til forsvarlig drift, smittevern, personvern og andre pasienters behov. Unntak skal kun gjøres når det er strengt nødvendig. Det kan aldri være slik at rutiner eller systemhensyn trumfer pasientens rett til støtte og trygghet. Høyre støtter derfor lovforslaget og ser dette som et viktig skritt for å styrke pasienters trygghet, medvirkning og rettssikkerhet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202617:21· Replikk

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Ole Herman Sveian og Kjersti Toppe om å gjennomføre ei ekstern evaluering av sjukehusplanar og sjukehusbygging i Noreg (Innst. 327 S (2025–2026), jf. Dokument 8:192 S (2025–2026))

  Det er viktig å lære av feil, men det er også viktig å ha en framdrift. Jeg synes det er påfallende at Arbeiderpartiet i dag er med og fremmer forslag om både evaluering og erfaringshøsting, når egen statsråd har vært så tydelig på at dette allerede ivaretas, og at det ville være en stor ressursbruk. For det er et faktum at Arbeiderpartiet, SV, Rødt og MDG i dag har et eget forslag som i praksis påfører regjeringen merarbeid uten at det gir noen reell politisk endring. Mener statsråden at dette er fornuftig bruk av departementets tid og fellesskapets midler?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202617:20· Replikk

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Ole Herman Sveian og Kjersti Toppe om å gjennomføre ei ekstern evaluering av sjukehusplanar og sjukehusbygging i Noreg (Innst. 327 S (2025–2026), jf. Dokument 8:192 S (2025–2026))

  Statsråden argumenterer godt og tydelig i svarbrevet til komiteen mot en ekstern evaluering fordi det allerede finnes omfattende systemer for kvalitetssikring og evaluering og dagens ordninger dekker behovet. Statsråden skriver også at en gjennomgang ikke vil gi en merverdi som står i forhold til ressursbruken. Til tross for dette er Ap med på å fremme to forslag i dag som i realiteten ber om nettopp det som statsråden sier ikke er nødvendig. Er statsråden bekymret over at Arbeiderpartiets representanter på Stortinget ikke har tillit til statsrådens vurderinger?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202616:53· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Ole Herman Sveian og Kjersti Toppe om å gjennomføre ei ekstern evaluering av sjukehusplanar og sjukehusbygging i Noreg (Innst. 327 S (2025–2026), jf. Dokument 8:192 S (2025–2026))

  Sykehusbygg handler ikke bare om betong, kvadratmeter og tekniske løsninger. Det handler om pasientbehandling, arbeidsforhold for ansatte, ressursutnyttelse og vår samlede beredskap. Hvordan vi planlegger og bygger sykehus, påvirker helsetjenestens evne til å møte både dagens og framtidens behov. Derfor er det bred enighet i komiteen om at erfaringer fra sykehusbyggprosjekter må brukes systematisk. Vi må lære av tidligere prosjekter, vi må sikre gode planprosesser, og vi må sørge for reell medvirkning fra ansatte, fagmiljøer, tillitsvalgte og brukere. Høyre mener samtidig at det er viktig å ta utgangspunkt i de systemene som allerede finnes. Store sykehusprosjekter er i dag underlagt omfattende krav til kvalitetssikring, evaluering og medvirkning, både før, under og etter gjennomføring, og det foregår allerede arbeid med erfaringsoverføring og evaluering i sektoren. Dette betyr ikke at alt fungerer perfekt. Flere høringsinstanser, bl.a. Legeforeningen og Norsk Sykepleierforbund, peker på behovet for bedre involvering av ansatte og sterkere åpenhet i prosessene. Dette er innspill vi må ta på alvor. For Høyre er det avgjørende at erfaringene brukes aktivt videre, særlig når det gjelder kapasitet, logistikk, fleksibilitet, arbeidsforhold, tekniske løsninger og beredskap. Beredskap må være et gjennomgående hensyn i planleggingen av sykehusbygg, for sykehus er samfunnskritisk infrastruktur. De må kunne fungere under kriser, ekstraordinære belastninger og endrede behov. Samtidig handler beredskap om mer enn bygg alene. Det handler om personell, forsyningssikkerhet, digital infrastruktur og evne til omstilling. Høyre mener derfor at det viktigste framover ikke er å sette i gang en ny og bred generell ekstern evaluering av alle sykehusprosjekter fra de siste tiårene. En slik gjennomgang vil være svært omfattende og ressurskrevende, og den vil i stor grad overlappe med evalueringer og oppfølgingssystemer som allerede er etablert. Vår oppgave nå må være å videreutvikle og følge opp de systemene vi allerede har for kvalitetssikring, evaluering, læring og medvirkning, og sørge for at erfaringene faktisk brukes i praksis. Høyre støtter derfor komiteens tilråding om at representantforslaget ikke vedtas.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 27. mai 202611:00· Replikk

  Møte onsdag den 27. mai 2026 kl. 10

  Det er tydelig av den Kripos-rapporten at helsepersonell i dag ikke varsler. De vegrer seg, og de sier at de i noen tilfeller tror at barnevernet gjør det, at det er andre som gjør denne jobben. De som lider av denne unnlatelsen, er jo de små barna, som ikke har et språk til å forklare de tingene de blir utsatt for. Jeg blir ikke beroliget når statsråden gjentar at regelverket er bra nok i dag. Familieministeren sier at en vil vurdere en varslingsplikt, men det er en kjensgjerning at helsepersonell i dag i for liten grad varsler om dette, og de har heller ikke den ryggdekningen de trenger for å få til dette. Hvis statsråden ikke vil gi helsepersonell den klare ryggdekningen her i Stortinget i dag, som jeg ber om, hva vil da statsråden gjøre med det problemet at det er altfor mange som ikke melder om alvorlig vold mot små barn?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 27. mai 202610:58· Replikk

  Møte onsdag den 27. mai 2026 kl. 10

  Jeg registrerer at statsråden fortsatt snakker om å balansere ulike behov. For helsepersonell som står i vanskelige vurderingssituasjoner, er ikke det et tydelig signal. Kripos viser i sin rapport at det er mange saker der de mistenker alvorlig vold, der en rett og slett verken varsler barnevernet eller politiet. Jeg la merke til at barneministeren snakket om at en vil vurdere en varslingsplikt, og at statsråden nå sier at regelverket er tilstrekkelig. En har ventet i over et år på at en skal utrede og se på denne varslingsplikten. Det er på høy tid at den kommer, for den er helt nødvendig for å fjerne den usikkerheten helsepersonell nå føler på. Spørsmålet er: Vil helseministeren være tydelig i dag, i motsetning til i forrige runde her i Stortinget, på at det ikke skal være noen som helst tvil om at barnets beste skal komme først, og at helsepersonellet alltid skal varsle ved mistanke om alvorlig vold? Til sist: Vil han også ta initiativ til å få i gang arbeidet med varslingsplikten.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 27. mai 202610:56· Replikk

  Møte onsdag den 27. mai 2026 kl. 10

  Mitt spørsmål går til helseministeren. Jeg la merke til at familieministeren i stor grad snakket om forskningsministeren og veldig lite om det som skjer på helsefeltet. Da jeg tok opp den rystende Kripos-rapporten med helseministeren i Stortinget nylig, fikk jeg et oppsiktsvekkende defensivt svar. Statsråden mente at dagens tiltak var dekkende. Han advarte mot å varsle uten grunn, og han understrekte at det alltid må være en balanse i regelverket av hensyn til konsekvensen for foreldrene. Jeg er svært bekymret for de signalene helseministeren ga. Kripos-rapporten viser at over 60 pst. av barna som utsettes for den groveste volden, er under ett år gamle. Helsepersonellet vegrer seg allerede for å varsle, for de er redde for å trå feil. De trenger ikke en minister som ber dem om å holde igjen, de trenger en minister som ber dem om å handle. Barnas sikkerhet må alltid komme først. Spørsmålet er: Vil helseministeren nå rette opp det farlige inntrykket han skapte sist, og gi landets helsepersonell den politiske ryggdekningen de trenger for å varsle politiet umiddelbart ved mistanke om vold?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mai 202615:47· Innlegg

  Møte tirsdag den 26. mai 2026 kl. 12

  Det er få situasjoner som er mer sårbare enn når et menneske opplever en akutt psykisk krise. Da må samfunnet møte dem med trygghet, verdighet og rett kompetanse. Det handler både om pasientsikkerhet, om respekt for enkeltmennesket og om å bruke ressursene klokt. Høyre mener at transport og håndtering av mennesker i psykisk krise først og fremst er en helsefaglig oppgave, ikke en oppgave for politiet. Likevel ser vi i dag at politiet i altfor stor grad må bistå i sånne situasjoner. Det kan oppleves belastende og stigmatiserende for pasienten, samtidig som det binder opp viktige politiressurser. Derfor er det positivt at komiteen samlet understreker behovet for en bedre og mer verdig transportordning for psykisk syke, og at helseforetakene skal gå gjennom dagens praksis. Vi trenger tjenester som reduserer unødvendig bruk av tvang og sikrer at pasientene møtes av personell med rett kompetanse. Samtidig må vi lytte til fagmiljøene. Flere regionale helseforetak peker på at egne psykiatriambulanser ikke nødvendigvis er den beste løsningen overalt. Erfaringene viser at styrket kompetanse i de ordinære prehospitale tjenestene ofte kan være vel så viktig. Derfor mener Høyre at vi må være åpne for ulike løsninger i ulike deler av landet. Vi skal lære av de gode erfaringene fra Bergen, hvor psykiatriambulansen over mange år har vist at spesialisert kompetanse kan bidra til å roe ned situasjoner og redusere behovet for politibistand. Men vi må samtidig sikre fleksibilitet, sånn at helseforetakene selv kan organisere tjenesten på den måten som gir best kvalitet og best ressursbruk lokalt. Høyre er også opptatt av bedre samhandling mellom politi og helsevesen, og den nye avtalen mellom Helsedirektoratet og Politidirektoratet om effektiv utveksling av informasjon og samhandling mellom helsetjenesten og politiet er et viktig steg i rett retning. Sånne forpliktende samarbeid må videreutvikles, sånn at pasientene får raskere og bedre hjelp når de trenger det mest. Målet må være klart: færre unødvendige politioppdrag, mindre bruk av tvang og en mer verdig behandling av mennesker i psykisk krise.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mai 202614:13· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kristian August Eilertsen, Julia Brännström Nordtug, Stig Atle Abrahamsen, Anne Grethe Hauan og Morten Kolbjørnsen om å sikre norsk legemiddelberedskap gjennom nasjonal produksjon og forpliktende beredskapsavtaler og Representantforslag frå stortingsrepresentantane Geir Pollestad og Kjersti Toppe om ei offensiv satsing på norsk legemiddelproduksjon og -beredskap (Innst. 317 S (2025–2026), jf. Dokument 8

  M argret Hagerup (H) [14:13:20]: God legemiddelberedskap er en grunnleggende del av Norges totalberedskap. I en tid preget av geopolitisk uro, mer ustabile forsyningskjeder og økende internasjonal konkurranse om kritiske varer må vi sikre at norske pasienter har tilgang til nødvendige legemidler, også i krise og konflikt. Høyre deler bekymringen som løftes i representantforslagene. Norge er i dag sterkt avhengig av import av både legemidler og virkestoff. Pandemien viste oss hvor sårbare vi kan være når internasjonale forsyningslinjer svikter. Derfor trenger vi en sterkere og mer robust legemiddelberedskap. Samtidig må vi erkjenne realitetene: Norge vil aldri kunne bli selvforsynt med legemidler. Verdikjedene er globale og komplekse, og nesten all produksjon av virkestoff og ferdige legemidler skjer internasjonalt. Derfor mener Høyre at god beredskap ikke bygges gjennom symbolpolitikk eller statlig detaljstyring alene, men gjennom et bredt sett av virkemidler der nasjonale tiltak kombineres med forpliktende internasjonalt samarbeid. For Høyre er det avgjørende at Norge knytter seg tettere til europeisk helseberedskap og samarbeidet i EU. Våre nordiske naboland har allerede sikret seg en plass rundt bordet. For Høyre er det åpenbart at norsk beredskap starter med forpliktende europeisk samarbeid. Samtidig må vi styrke norsk helsenæring. Høyre mener en offensiv satsing på forskning, kliniske studier, raskere godkjenningsprosesser og bedre bruk av helsedata er nødvendig for både verdiskaping og beredskap. En sterk norsk helsenæring vil gjøre oss bedre rustet til å håndtere framtidige kriser. Vi støtter derfor forslagene om en oppdatert plan for legemiddelberedskap, årlige rapporteringer til Stortinget og tettere nordisk samarbeid om beredskapslagre og innkjøpsordninger. Det er konkrete tiltak som kan styrke forsyningssikkerheten. Samtidig er Høyre skeptisk til flere av forslagene om direkte beredskapsavtaler og omfattende statlige støtteordninger slik de foreligger. Regelverket i EØS setter klare rammer, og det er ikke lagt fram tilstrekkelige juridiske eller økonomiske vurderinger som grunnlag for slike vedtak. Høyre mener at beredskap bygges best i samarbeid med private aktører og innenfor rammene av våre internasjonale forpliktelser. Høyre ønsker en sterkere norsk legemiddelberedskap, men vi mener den må være realistisk, bærekraftig og bygge på samarbeid, ikke isolasjon. Bare slik kan vi sikre norske pasienter trygg tilgang til viktige legemidler også i framtidige kriser.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mai 202612:11· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marius Langballe Dalin, Oda Indgaard, Ingrid Liland, Arild Hermstad, Siren Julianne Jensen, Frøya Skjold Sjursæther og Une Bastholm om å avvikle Helseplattformen og sørge for brukervennlige journalsystemer (Innst. 328 S (2025–2026), jf. Dokument 8:155 S (2025–2026))

  Helseplattformen har hatt alvorlige utfordringer, noe både Riksrevisjonen og mange ansatte i helsetjenesten med rette har pekt på. Innføringen ble mer krevende enn forutsatt, og det har hatt konsekvenser for både arbeidsflyt, brukervennlighet og pasientsikkerhet. Dette må tas på alvor. Samtidig er Helseplattformen nå innført i hele regionen, og mange ansatte, tillitsvalgte, brukerorganisasjoner og kommuner har vært tydelige på at en forhastet avvikling vil innebære betydelig risiko, store kostnader og en ny belastning for både pasienter og ansatte. Også i høringen som var i komiteen, var det tydelig at det ikke er ønskelig med en avvikling nå. Det er også pekt på at systemet har gitt gevinster knyttet til samhandling mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten, og det har gitt bedre tilgang til informasjon for pasienter og pårørende. Høyre mener derfor at det viktigste nå er å sikre videre forbedring og videreutvikling av systemet, samtidig som vi lærer av erfaringene fra innføringen. Vi mener det er rett å gjennomføre en uavhengig, begrenset analyse som bygger på eksisterende kunnskapsgrunnlag, og som kan bidra til bedre samhandling, kvalitet og effektivitet i tjenestene. En slik analyse må ta utgangspunkt i situasjonen slik den er i dag, og også ta høyde for de framtidige gevinstene som ligger i felles journal og bedre dataflyt. Det er viktig at dette arbeidet ikke forsinker det pågående forbedringsarbeidet, eller at det skaper ny usikkerhet i en allerede krevende arbeidshverdag for helsepersonell. Dette handler i praksis om å bruke erfaringene vi allerede har til å gjøre systemet bedre – ikke å stoppe opp eller starte på nytt, men å sikre en tryggere og mer effektiv helsetjeneste for både pasienter og ansatte. Vi støtter derfor ikke forslaget som er fremmet i dette representantforslaget.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202614:40· Innlegg

  Møte torsdag den 21. mai 2026 kl. 10

  Jeg vil takke komiteen for en god debatt, og vi skal heldigvis snakke mer om barselomsorgen om noen uker, for vi har flere forslag om dette. En av de store debattene i dag har jo vært utdanningen av jordmødre. Jeg la merke til at da statsråden hadde sitt innlegg, snakket han om Jordmorforbundet NSF, men han nevnte ikke Den norske jordmorforening. Dette er to forbund som organiserer nesten like mange jordmødre, og de står ganske steilt mot hverandre. Så er jeg litt undrende til om helseministeren kjenner til de innvendingene som har kommet fra et samlet utdanningsmiljø. Jeg nevnte at de vil se hvordan en kan sikre en realistisk sammenheng mellom nødvendig sluttkompetanse og tidsrammene for utdanningen, og hvordan en kan øke den samlede utdanningskapasiteten for sykepleiere og jordmor. Det er Oslomet, USN, HVL, NTNU, UIT og UIS som står samlet bak dette innspillet, fordi de mener at jordmoryrket har endret seg fram til det det er i dag, og de mener at det er forsvarlig å se på dette. Statsråden sa i sitt svar til meg at det ikke var belegg for å si at det var utdanningens lengde det kom an på. Dette handler jo ikke om å endre utdanningens lengde, for i dag må en først gå på sykepleie. Det handler om å legge til rette for en utprøving av en femårig pilotering, som Kjersti Toppe også var inne på. Jeg stiller meg litt undrende til at en når pliktåret problematiseres – en sier at det er fordeler og ulemper med de ulike retningene – ikke ønsker å sette seg ned og se hva slags kunnskap en kan få. Når det er to forbund, som organiserer nesten like mange jordmødre, som står så steilt mot hverandre, bør det være vilje til å se på dette. Statens helsetilsyn peker jo med begrunnelse i tilsynserfaringer på de komplekse situasjonene jordmor ofte befinner seg i, og det selvstendige ansvaret en har for å utføre tiltak og involvere leger ved behov. Situasjonen viser hvilken omfattende kompetanse jordmoren må inneha, og det viser hvor viktig både teoridelen og praksisdelen er for å gjøre kandidaten godt nok rustet for oppgavene i helsetjenesten. Det er en ganske klar tilbakemelding fra Statens helsetilsyn. Og Helsedirektoratet gir samme innspill som vi har fått fra alle dem som har utdanning av jordmødre i dag, de peker på at begrenset tilgang til praksisplasser er et hinder, som vi har snakket mye om i dag. Dagens utdanningsmodell gjør at jordmødre først må ha en studieplass på sykepleie, og så forlater de yrket etter kort tid for å bli jordmor. De må også gå tre år på sykepleie, selv om de kanskje har lyst til å bli jordmor i utgangspunktet. Jeg håper at det etter hvert kan være litt vilje til å se på dette, at en tar utdanningsinstitusjonene på alvor, og at en tar alle de foreningene som organiserer jordmødre, på alvor og setter seg ned for å prøve å finne en god løsning. For vi er helt avhengig av å rekruttere jordmødre i framtiden for å lykkes.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202613:44· Replikk

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Kjersti Toppe og Erling Sande om tiltak for å sikre nok jordmødrer i helsetenesta (Innst. 292 S (2025–2026), jf. Dokument 8:146 S (2025–2026))

  Jeg synes det er interessant at det ikke bare er de politiske partiene som tar til orde for at en må se på dette. Jordmorutdanningene i Norge har sendt komiteen et samlet innspill, hvor de ber om at en femårig profesjonsmaster i jordmorfag utredes og piloteres. De mener at det vil gi et grunnlag for å vurdere fordeler og ulemper med ulike måter å organisere dette på og kunne gi svar på hvilken modell som best svarer på hvordan en sikrer en realistisk sammenheng mellom nødvendig sluttkompetanse og tidsrammen for utdanningen, og hvordan en kan øke samlet utdanningskapasitet for både sykepleiere og jordmødre. Det er også interessant å merke seg at Statens helsetilsyn har anbefalt at en utreder en femårig jordmorutdannelse, med bakgrunn i de tilsynserfaringene de har. En ser at fødende kvinner blir stadig eldre, og det blir flere komplikasjoner enn det var tidligere. Spørsmålet er: Hvorfor tar ikke helseministeren innspillene fra jordmorutdanningene og Statens helsetilsyn med i denne vurderingen av å se på det i en helhet?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202613:42· Replikk

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Kjersti Toppe og Erling Sande om tiltak for å sikre nok jordmødrer i helsetenesta (Innst. 292 S (2025–2026), jf. Dokument 8:146 S (2025–2026))

  En ting komiteen har diskutert mye, er utdanning, praksisperiode og alle de tingene der, og en har ikke kommet til enighet. Jeg har selv snakket med både Den norske jordmorforening og Jordmorforbundet NSF, og det er gode argumenter og motforestillinger på begge sider. Jeg har også snakket med utallige jordmødre, som ikke kan enes om hva de egentlig ønsker i dette spørsmålet. Det finnes ingen klar retning, men jeg har et inntrykk av at alle mener at noe må gjøres, enten det er utdanningen, praksisåret eller -perioden. Når frontene er så steile som de er, hvorfor vil ikke statsråden ta initiativ til å se på dette i en helhet, som Høyre og KrF foreslår?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202613:06· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Kjersti Toppe og Erling Sande om tiltak for å sikre nok jordmødrer i helsetenesta (Innst. 292 S (2025–2026), jf. Dokument 8:146 S (2025–2026))

  Margret Hagerup (H) [13:06:55] (ordfører for saken): Jeg vil starte med å takke både forslagsstillerne og komiteen for å løfte et viktig spørsmål. Jeg tror de aller fleste av oss har vært møtt av jordmor iallfall minst én gang i livet, og vi er helt avhengige av å møte gode jordmødre for å få en best mulig start. En trygg svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg er avgjørende for den gode starten, og for å lykkes med det må vi ha nok jordmødre med rett kompetanse, gode arbeidsvilkår og mulighet til å stå lenge i yrket. Komiteen er bekymret over dagens bemanningssituasjon og de ansattes arbeidsvilkår, og komiteen erkjenner at det er for mange føde- og barselavdelinger som opplever høyt arbeidspress, og at turnoveren blant jordmødre er for høy. Å ha for få jordmødre over tid vil føre til mindre kontinuitet, større belastning på de ansatte og økt risiko for de fødende. Komiteen er samstemt om at vi må ta i bruk flere sykehus som praksisarenaer for jordmorstudenter, og det er bra, for mangel på praksisplasser er i dag en av de største flaskehalsene for å utdanne flere jordmødre. Her må universiteter, høyskoler og helseforetak samarbeide bedre. Jeg vil så gå inn på Høyres ståsted i denne saken. Høyre mener vi må bygge en helsetjeneste der folk blir værende. Derfor må utdanning, praksis, arbeidsmiljø, ledelse og organisering ses i sammenheng, og vi må både beholde og rekruttere flere jordmødre. Høyre mener det trengs en helhetlig vurdering av jordmorutdanningen, for det er ulike syn i fagmiljøene på spørsmålet om forslaget om en femårig integrert utdanning, og det er gode argumenter på begge sider. Derfor er det klokt å be regjeringen komme tilbake med en samlet vurdering av hvordan utdanningen best kan organiseres for framtiden, der en både ser på praksisordningene og dagens pliktår. Målet må være en utdanning som er faglig solid og attraktiv, som gir nødvendig kompetanse og god praksis, og som gjør at nyutdannede jordmødre har en robust og faglig plattform når de starter i yrket, og ikke minst at de kan bli værende der over tid. Rekruttering og utdanning er viktig, men det er i aller høyeste grad også viktig å beholde de jordmødrene vi allerede har. Mange opplever høyt arbeidspress, små stillinger og lite faglig handlingsrom. Høyre forventer at regjeringen følger opp betydningen av faglig handlingsrom, tydelig ledelse, godt arbeidsmiljø og muligheter for kompetanseutvikling overfor helseforetakene. Vi trenger en organisering som gir jordmødrene mer tid med pasientene og mindre tid på administrative oppgaver, og der hele stillinger, bedre turnusordninger, kompetanseutvikling og gode fagmiljøer er sentrale virkemidler. Det er viktig i oppfølgingen av Helsepersonellplan 2040 at regjeringen kommer tilbake med konkrete tiltak for å utdanne, beholde og rekruttere nødvendig helsepersonell, for å ivareta målet om den beste barselomsorgen vi kan ha. Med det tar jeg opp forslaget Høyre er med på, forslag nr. 4.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202612:17· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Midlertidig endring av alkoholloven (unntak fra maksimaltiden for skjenking under fotball-VM for herrer 2026) (Innst. 296 L (2025–2026), jf. Prop. 88 L (2025–2026))

  Det norske herrelandslagets kvalifisering til fotball-VM er en stor begivenhet for mange i Norge. Jeg var 18 år sist Norge spilte i VM, og jeg var faktisk en av dem som så hele kampen da Norge slo Brasil 2–1. En skulle jo ønske at det ikke var så lenge siden, men det er faktisk snart 30 år siden, så det er helt naturlig at dette er en sak som skaper stort engasjement. Så til denne saken. Det er en helt spesiell situasjon. Kampene spilles i USA, Canada og Mexico, og tidsforskjellen gjør at enkelte kamper sendes etter det som er dagens maksimaltid for skjenking. Regjeringens forslag handler derfor om å gi kommunene mulighet til å gjøre et midlertidig og begrenset unntak under mesterskapet hvis de selv ønsker det. For Høyre er det viktig å understreke at dette ikke er en generell liberalisering av alkoholpolitikken. Norsk alkoholpolitikk skal fortsatt være restriktiv. Dette er et avgrenset og midlertidig unntak knyttet til en helt ekstraordinær hendelse, og det skal ikke skape presedens for framtidige arrangementer. Høyre mener det er rett at kommunene får mulighet til å gjøre lokale vurderinger. Kommunene kjenner sine egne lokalsamfunn best, og de vet hvilke hensyn som må tas til nærmiljø, politi, helseberedskap og arbeidsliv. Ingen kommuner pålegges å utvide skjenketidene, men de får anledning til å gjøre det dersom de mener det kan gjennomføres på en forsvarlig måte. Vi tar bekymringene som er løftet i høringen, på alvor. Flere har pekt på utfordringer knyttet til arbeidsmiljø, ordenssituasjon og belastning på nødetatene. Dette er viktige hensyn som kommunene må vurdere nøye. Høyre legger stor vekt på at dette må skje innenfor ansvarlige rammer. Kommunen må ha god dialog med politi, helsevesen og berørte aktører dersom det gis utvidede bevilgninger, og har et betydelig ansvar for å sikre forsvarlig drift, gode HMS-forhold og at alkoholloven overholdes. Det er viktig å understreke at arbeidsmiljølovens regler gjelder fullt ut, også når en spiller fotball under et VM. Høyre mener det er mulig å kombinere ansvarlighet med lokal fleksibilitet. Dette handler ikke om å endre norsk alkoholpolitikk i stort. Det handler om å gi kommunene mulighet til å håndtere en ekstraordinær folkefest på en praktisk og ansvarlig måte.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 20. mai 202611:52· Replikk

  Møte onsdag den 20. mai 2026 kl. 10

  Jeg er helt enig i at samhandlingsutfordringen er den mest krevende, det å få kommunene til å gå i takt og at en klarer å gi et godt nok tilbud uavhengig av hvilken kommune en bor i. Jeg har tidligere her i salen vært bekymret for støtten til pårørendesenter og de organisasjonene som driver med dette. Jeg forutsetter at statsråden har med seg i tankene de neste årene at det er viktige aktører for å lykkes med dette. Det er ikke noen enkle løsninger på dette, for alt henger sammen med alt, så spørsmålet er: Vil det komme noe tilbake til Stortinget også, så en får se på hvordan en kan ivareta pårørende på en bedre måte enn det en gjør i dag, og sørge for en bedre systematikk på det?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 20. mai 202611:50· Replikk

  Møte onsdag den 20. mai 2026 kl. 10

  Det er bra at statsråden er så tydelig på at pårørende gjør en uvurderlig jobb vi skal sette pris på og være glade for. Han nevner sammenheng og samhandling. Det er det en ofte ser at mangler på dette området. En har en del tiltak som kan være bra, men en er ikke sikker på at de fungerer alle steder. Disse pårørendeavtalene har jeg hørt både bra og dårlige ting om, selvfølgelig, men det er klart at sånne ting må sette seg og komme på plass. Det er viktig at en har en avtale mellom pårørende og de som skal gi tjenestene. Spørsmålet gjelder konkret pårørendeavtaler: Hvor langt har en kommet i utrullingen, og hva er planen videre? Hvor mange er det som har det per nå?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 20. mai 202611:46· Innlegg

  Møte onsdag den 20. mai 2026 kl. 10

  «Mange pårørende opplever i praksis at de må ta et stadig større ansvar for oppfølging, koordinering og omsorg for pasienter som ikke får tilstrekkelig hjelp i helsetjenesten. Hvilken rolle mener statsråden at pårørende skal ha i dagens og fremtidens helse- og omsorgstjeneste, og hvordan vil regjeringen sikre at pårørende får reell støtte, avlastning og forutsigbarhet, slik at de ikke blir en uformell bærebjelke som helsetjenesten er avhengig av for å fungere?»

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. mai 202611:53· Replikk

  Møte onsdag den 13. mai 2026 kl. 10

  Det er ingen tvil om at økonomi må høyere opp på agendaen innenfor helsefeltet. Vanlige folks økonomi er strammere enn på mange år, og det er mange som har holdt det gående nå i håp om at situasjonen snart skal bedre seg. Helsefeltet er også et område som er under sterkt økonomisk press. Regjeringen sier i revidert nasjonalbudsjett at aktiviteten i sykehusene kan økes, men omtaler ikke at sykehusene samtidig mangler kompensasjon for pris- og lønnsvekst. Dette vil kunne ramme psykisk helsevern og pasienter med behov for rask oppfølging, der konsekvensene er ganske dramatiske. Regjeringen varsler samtidig nye krav om lavere ventetider. Kan statsråden forklare hvordan helseforetakene skal kunne levere raskere hjelp og styrke selvmordsforebyggingen og psykisk helsevern når budsjettene i realiteten svekkes i revidert?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. mai 202611:51· Replikk

  Møte onsdag den 13. mai 2026 kl. 10

  Det blir spennende å se når handlingsplanen kommer på plass, hva som er i den, for det omhandler jo mange aktører, som statsråden var inne på. For personer som sliter, og for dem som står i fare for å ta livet sitt, er det avgjørende at de møter et menneske som ser dem. Mange bærer på en skam, og det at økonomi og livssituasjon henger tett sammen, har statsråden vært inne på. Vi må i større grad snakke om gjeld som et sosialt problem som også påvirker helseområdet. Tilbakemeldingen fra de som har jobbet med dette i mange år, er at helsefeltet i veldig liten grad tar opp dette som et tema i møte med helsetjenesten. Spørsmålet er: Hvilke initiativ vil statsråden ta for at dette skal være et tema som er mer naturlig også i helsetjenesten, som noe av det som påvirker personers psykiske helse?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. mai 202611:48· Innlegg

  Møte onsdag den 13. mai 2026 kl. 10

  «Stadig mer forskning viser at alvorlige økonomiske problemer og gjeld øker risikoen for psykiske helseplager og selvmord. Hvordan vil statsråden sikre at sammenhengen mellom økonomi og psykisk helse blir en tydeligere del av regjeringens folkehelse- og selvmordsforebyggende arbeid?»

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 7. mai 202613:19· Innlegg

  Møte torsdag den 7. mai 2026 kl. 10

  Jeg vil takke alle som har deltatt i denne interpellasjonsdebatten. Det er utrolig mange personer vi må løfte stemmen for. Enten det er personer med en eller annen alvorlig diagnose eller funksjonsnedsettelse, er det ulike konsepter som teller. En var nettopp inne på dette med at enten det er Demenskoret eller Team Pølsa, så er det viktige problemstillinger som løftes, og veldig mange stemmer der ute som kjemper for å få bedre hjelp. Uavhengig av hvordan sykdommen arter seg, må målet være det samme: god livskvalitet, trygghet, god behandling, tilpassede boforhold og støtte til pårørende som bærer en stor omsorgsbyrde. En snakker ofte om den stille sorgen pårørende opplever – sorgen over gradvis å miste den en kjenner så godt, mens personen fortsatt er der. Noe av det viktigste helsepersonell gjør, er derfor ikke bare behandling og praktisk hjelp, men det er samtalene, å skape trygghet, avklaringer og forventninger og hjelpe familien gjennom en situasjon en aldri har vært forberedt på. Koordinatorrollen og hukommelsesteamene er mange steder utydelige, ulikt organisert eller helt fraværende. Da er det de pårørende som blir prosjektledere, informasjonsbærere og pådrivere i møte med tjenesten. Demens er en sykdom som krever planlegging på tvers av helse, omsorg, arbeidsliv og sosialpolitikk. Det forventer jeg at demensplanen tar innover seg. Det finnes fortsatt store forskjeller mellom kommunene, og det er store forskjeller mellom tilbud, kompetanse og oppfølgingen en får. Folk må få tidligere og bedre hjelp. Jeg registrerer at statsråden ikke vil forplikte seg til noe konkret på tidlig diagnostisering og behandling nå, men jeg merker meg samtidig at han framhever det norske forskningsmiljøet, og at det er grunn til optimisme med tanke på hvor fort dette kan skje, og hvilke resultater det kan gi. Jeg håper statsråden tar ansvar og sørger for at dette kommer på plass, og jeg håper at statsråden tar på alvor at vi må sørge for tidligere diagnostisering og bedre behandling hvis vi skal klare å gi dem som rammes av demens, bedre hjelp enn det vi gjør i dag. Hvis helsetjenesten vår skal bli god på å ivareta dem gjennom hele livet, er det også helt avgjørende. Demens handler i bunn og grunn om noe som er veldig menneskelig. Det handler om å bli sett, det handler om å bli møtt med verdighet, det handler om å få leve et trygt og meningsfylt liv, også når minnene begynner å svikte. Det ansvaret må vi som samfunn ta på alvor. Takk for en god debatt. Vi har store forventninger til det som kommer i demensplanen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 7. mai 202612:48· Innlegg

  Møte torsdag den 7. mai 2026 kl. 10

  Takk for svaret. Det viser hvor mye som skal fungere for at en god demensomsorg skal være på plass, og det viser hvor lett det er å ha et stort gap mellom ambisjoner og virkelighet. Det blir veldig spennende å se hva som kommer i demensplanen, og ikke minst hva som kommer av faktiske tiltak. I dag er det lettere å snakke åpent om et hjerteinfarkt enn at en har sviktende hukommelse. For mange blir terskelen for høy. Det gjør at folk ikke kommer inn i systemet, og de kommer sent inn i systemet. Denne uken møtte jeg Ingvar. Da hukommelsen hans begynt å svikte, tok det tid før han fikk hjelp. Da det begynte å bli et problem hjemme at han glemte ting, begynte de rundt ham å stille spørsmål. Han skulle finne fire ting i fryseboksen, han kom tilbake igjen med tre. Det kan skje oss alle, men for noen skjer det oftere. I dag vet Ingvar at han har fått kognitiv svikt. Det har gjort at han har fått et tilbud om å delta på Inn på tunet-tilbudet som Marit Salta har, sammen med dedikert helsepersonell på Torvholen gård. Det er et tilbud hvor Ingvar og flere andre møtes ukentlig. Han som spilte gitar i ungdommen, har funnet tilbake gleden ved musikken – til glede for både ham og folk rundt ham. Han kan ikke rose tilbudet godt nok, men han sier at terskelen for å komme dit var ganske høy. For når erkjenner en at det er sykdom? Det er derfor vi ikke kan overlate dette til den enkelte, vi må sørge for at systemet kan oppdage det tidligere. Vi har kommet langt når det gjelder andre sykdommer som kreft og hjerte- og karsykdommer. Vi er også mye flinkere til å forebygge dette. Fastlegene kan avdekke risiko, gi blodfortynnende medisiner og senke kolesterolet. I dag lever folk betydelig lenger og bedre med alvorlig sykdom. På demensfeltet skjer det nå et gjennombrudd og norske forskere står klare. Vi vet at sykdom kan avdekkes med en blodprøve, vi vet at behandling virker best tidlig, men vi mangler kunnskap om hvordan dette fungerer i praksis i helsetjenesten. Det er ikke et spørsmål om det virker, det er et spørsmål om vi er villige til å prøve å ta det i bruk. Forskermiljøene i Norge er klare – de etterspør utprøving av nye medisiner i praksis. De vil finne ut hvordan dette kan rulles ut i Norge, hva det koster og hvilke tiltak som trengs i helsetjenesten for å få det på plass for enda flere. Det er kunnskap vi trenger, og det haster. Jeg la merke til at statsråden flere ganger i sitt innlegg sa at en ville legge til rette for tidlig diagnostisering, og at en var enige om at det må tas i bruk. Derfor vil jeg spørre ganske tydelig: Vil regjeringen forplikte seg til å pilotere moderne diagnostikk og nye behandlingsmetoder i norsk helsetjeneste, eller skal vi vente til behovet blir enda større?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 7. mai 202612:38· Innlegg

  Møte torsdag den 7. mai 2026 kl. 10

  Husker du den gangen? Tenk deg at du sakte, men sikkert begynner å glemme dem rundt deg, at dagene glir over i hverandre, og at du til slutt kanskje må flytte fra det du kaller hjem. Altfor mange nordmenn lever med dette. Demens er ikke bare en naturlig del av alderdommen, det er en alvorlig og dødelig hjernesykdom, og det er en av våre største helseutfordringer. I dag lever rundt 115 000 mennesker med demens i Norge, og mot 2050 kan tallet dobles. Samtidig peker utviklingen feil vei. Mens flere overlever kreft og hjerte- og karsykdom, øker antallet som dør av demens. Likevel får altfor få en diagnose. Det betyr at titusenvis går glipp av hjelp. De får ikke behandling, de får ikke tilrettelegging, og de får ikke muligheten til å forstå hva som skjer med dem. For mange er det først når det rakner hjemme – når de pårørende er utslitte – at systemet reagerer. Det er ikke godt nok. Vi vet at Alzheimers sykdom kan utvikle seg i 15–25 år før symptomene blir tydelige. Vi vet at tidlig diagnose gir bedre livskvalitet, bedre oppfølging og bedre muligheter til å planlegge eget liv. Nå vet vi også noe mer: Det finnes nye behandlinger mot Alzheimers sykdom som virker best, eller kun, tidlig i sykdomsforløpet. Da holder det ikke å oppdage sykdommen sent. Da må vi oppdage den tidlig. I dag er tilbudet altfor tilfeldig. Hvor du bor, avgjør hva du får. Noen kommuner har gode tilbud, andre har det ikke. Fastlegene mangler ofte verktøyene, og spesialisthelsetjenesten har for lav kapasitet. Samtidig finnes det nye muligheter: enklere diagnostikk, bedre verktøy og ny teknologi. Men dette tas ennå ikke i bruk i stort nok omfang. Jeg vil også løfte fram de pårørende. Pårørende er bærebjelken i demensomsorgen. Det var en pårørende som skrev følgende til demensinfluenseren Marianne Mørck Danielsen: Hvis vi skal klare å avlaste helsetjenesten og la mor bo hjemme lenge, trenger vi informasjon, støtte og noen å støtte oss på. Det er et budskap vi som samfunn må ta på avor. Jeg hørte nylig helseministeren snakke med Marianne i podcasten «Ikke lett å glemme». Der ble det snakket om ansvarlighet. Nettopp derfor må vi sørge for at pårørende faktisk får den støtten de trenger. Mange står nå i en belastning som går ut over jobb, helse og familieliv. Mange blir sykemeldt. Mange står alene. Likevel møter de et fragmentert system, med uklart ansvar og lite avlastning. Hva slags velferdsstat er vi hvis hjelpen avhenger av hvor ressurssterk familie du har? Og hva med alle dem som ikke har pårørende, hvem tar ansvaret da? Vi trenger en ny demensplan. Det er varslet, og det er bra. Men det holder ikke med gode intensjoner. Demens må høyere opp på den politiske dagsordenen, og vi trenger konkrete og forpliktende tiltak. Vi trenger en satsing på moderne og tidlig diagnostikk. Vi trenger bedre verktøy til fastlegene. Vi trenger økt kapasitet, bedre behandling, mer likeverdige tjenester i hele landet og en tydelig styrking av tilbudet til pårørende. Det handler om kvalitet, og det handler om livskvalitet. Demens handler ikke bare om å huske. Det handler om å bli husket, som menneske. Mitt spørsmål til helseministeren er: Hvilke konkrete og forpliktende tiltak vil regjeringen legge inn i den kommende demensplanen for å sikre tidlig diagnostisering i hele landet? Og vil regjeringen ta i bruk moderne diagnostikk og nye behandlingsmetoder i norsk helsetjeneste?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 7. mai 202612:23· Replikk

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Kjersti Toppe, Erling Sande og Bent-Joacim Bentzen om å sikre tilfluktsrom på norske sjukehus (Innst. 215 S (2025–2026), jf. Dokument 8:103 S (2025–2026))

  Kan statsråden avklare at det vedtaket som fattes i dag, ikke blir en svekkelse av de forpliktelsene som allerede ligger der, som regjeringen skal følge opp?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 7. mai 202612:21· Replikk

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Kjersti Toppe, Erling Sande og Bent-Joacim Bentzen om å sikre tilfluktsrom på norske sjukehus (Innst. 215 S (2025–2026), jf. Dokument 8:103 S (2025–2026))

  Grunnen til at jeg spør, er jo, som flere representanter har vært inne på, at det allerede er krav til bygg om tilfluktsrom, og at det ikke er noe unntak for sykehus. En er redd for at det vedtaket som fattes i dag, skal utvanne det vedtaket og gjøre det mindre forpliktende. Det er en bekymring Høyre har – vil det bli mindre forpliktende, og ikke minst: Når statsråden sier at vi nærmer oss en forskrift, vil dette utsette arbeidet med forskriften fordi det blir ytterligere komplisert å vurdere?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 7. mai 202612:20· Replikk

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Kjersti Toppe, Erling Sande og Bent-Joacim Bentzen om å sikre tilfluktsrom på norske sjukehus (Innst. 215 S (2025–2026), jf. Dokument 8:103 S (2025–2026))

  Jeg registrerer at en sier at en nærmer seg en avklaring. Da er det litt interessant at regjeringspartiene har fremmet et forslag i dag der en ber regjeringen vurdere om nye sykehus som enten skal planlegges eller ikke er ferdig prosjektert, bør sikres nødvendige beskyttelsesfasiliteter, og hvordan det kan gjennomføres. Det skal også gjøres en vurdering av hvorvidt det er mulig og hensiktsmessig å inkludere beskyttelsesfasiliteter i pågående byggeprosjekter. Spørsmålet er jo hvordan dette vedtaket vil stå seg når forskriften kommer. Vil det være mindre forpliktende enn forskriften?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 7. mai 202611:56· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Kjersti Toppe, Erling Sande og Bent-Joacim Bentzen om å sikre tilfluktsrom på norske sjukehus (Innst. 215 S (2025–2026), jf. Dokument 8:103 S (2025–2026))

  Trygghet for pasienter og ansatte ved norske sykehus er grunnleggende. I en tid med økt usikkerhet rundt oss er det viktig å diskutere hvordan vi styrer beredskapen i helsetjenesten. Høyre mener at tilfluktsrom er en viktig del av denne beredskapen. Samtidig må vi sørge for at tiltakene vi vedtar, gir best mulig sikkerhet uten å gå på bekostning av pasientbehandlingen. Stortinget har allerede vedtatt at plikten til å etablere tilfluktsrom skal gjeninnføres. Likevel venter vi, snart ett år senere, på at regjeringen skal ha klart et regelverk. Det er vanskelig å forstå, for når Stortinget fatter vedtak i en så viktig sak som beredskap, forventer vi oppfølging. Denne tregheten skaper usikkerhet for sykehus som nå planlegges og bygges, og det er risiko for at viktige beredskapstiltak blir utsatt eller blir dyrere enn nødvendig. Samtidig er vi skeptiske til å innføre et generelt og omfattende krav om tilfluktsrom ved alle sykehus før vi har et godt faglig grunnlag. Sykehusene er ulike i både størrelse, funksjon og geografisk plassering, og løsningene må derfor være fleksible og tilpasset reelle behov. Vi må prioritere tiltak som gir mest mulig beredskap for ressursene som brukes. Både tilfluktsrom, strømforsyning, vannforsyning, IKT og tilgang på personell er beredskap. Vi må også understreke at nye krav ikke kan komme som ufinansierte pålegg. Hvis kostnadene veltes over på sykehusene, risikerer vi enda lengre helsekøer og dårligere tilbud til pasientene. Det kan ikke Høyre støtte. Derfor mener vi at det er riktig å få på plass et tydelig regelverk så raskt som mulig. Det er viktig å få en bedre oversikt over eksisterende tilfluktsrom og hvordan dagens bygningsmasse kan brukes bedre i en krisesituasjon. Oppgradering og smartere bruk av det vi allerede har, kan i noen tilfeller gi raskere og mer kostnadseffektive forbedringer i beredskapen. Høyre ønsker å styrke totalberedskapen i Norge, men vi må gjøre det på en måte som både ivaretar sikkerheten og sikrer gode helsetjenester. Vi stemmer ikke for forslag til vedtak I, fra bl.a. Arbeiderpartiet. Det er ikke fordi vi er imot at det skal være beskyttelsestiltak, men vi mener at Stortinget allerede har vedtatt at det skal bygges tilfluktsrom i nye bygg på over 1 000 m². Vi kan ikke se at det er noe unntak for sykehus, og vi frykter dermed at hvis en vedtar det første forslaget, er det en oppmykning av det kravet som allerede foreligger, og at de kan komme i konflikt med hverandre. Derfor støtter vi ikke det.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 7. mai 202610:57· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentant Kjersti Toppe om tiltak for å styrke ideell sektor i helse- og omsorgstenesta, og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Seher Aydar, Marie Sneve Martinussen, Remi Sølvberg og Hege Bae Nyholt om å reservere anbud for ideelle aktører (Innst. 219 S (2025–2026), jf. Dokument 8:118 S (2025–2026) og Dokument 8:145 S (2025–2026))

  Ideelle aktører har vært og er en viktig del av den norske velferdsmodellen. De har bidratt med kvalitet, kontinuitet og verdiforankring i tjenestene, og det skal vi ta på alvor. Det betyr ikke at løsningen er å stenge andre aktører ute. Vi mener forslagene vi behandler i dag, går for langt. Å reservere anbud generelt for ideelle aktører, eller fase ut anbud som anskaffelsesform, vil svekke konkurransen og redusere muligheten til å ta alle gode krefter i bruk i helsetjenesten. Det er ikke en styrking av velferden, men en begrensning. Høyre mener at den norske velferdsmodellen er sterk nettopp fordi den kombinerer det offentlige, ideelle og private. Det offentlige har ansvar for finansieringen, men ulike aktører kan bidra med kapasitet, innovasjon og kvalitet. Det gir pasientene bedre tjenester og større valgfrihet. Det avgjørende må være hvem som leverer best kvalitet til rett pris, og ikke organisasjonsform alene. Samtidig er vi opptatt av gode og forutsigbare rammevilkår for ideelle aktører. Derfor støtter vi arbeidet med en tydeligere definisjon og en registerordning for ideelle virksomheter. Det kan gjøre det enklere å bruke handlingsrommet i regelverket, men det må gjøres klokt. En for snever definisjon kan i praksis begrense ideelles handlingsrom og samarbeid og skape mer byråkrati enn nødvendig. Vi mener også at det er viktig å vektlegge kvalitet, kontinuitet og verdigrunnlag sterkere i anskaffelser. For ideelle aktører er nettopp langsiktighet avgjørende, både for å bygge fagmiljø og for å gi stabile tilbud til pasientene. Det er fullt mulig å styrke ideell sektor uten å svekke konkurransen eller stenge private aktører ute. Tvert imot mener Høyre et mangfold av aktører er en forutsetning for en bærekraftig helsetjeneste. Vi trenger mer samarbeid, ikke mindre. Derfor vil ikke Høyre støtte forslagene. Vi vil bidra til bedre rammevilkår, mer forutsigbarhet og en tydeligere rolle for ideelle aktører innenfor en helhetlig modell. Målet må være best mulig tjenester for pasientene, uavhengig av hvem som leverer dem.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 29. apr 202611:31· Replikk

  Møte onsdag den 29. april 2026 kl. 10

  Det er åpenbart, med den rapporten som kommer fra Kripos, at det er uklarheter her, at det er uklar ansvarsfordeling, og at helsepersonell noen ganger unnlater å varsle fordi de tror barnevernet er på saken, og at de vil varsle. Det må være en tydelig ansvarsdeling, og det fungerer ikke tilstrekkelig i dag. Som jeg sa tidligere, er det de minste barna som er mest utsatt, de som ikke har et språk for å fortelle om det. Spørsmålet er om statsråden vil ta initiativ til å tydeliggjøre regelverket og praksisen, sånn at det ikke er noen tvil om at helsepersonell alltid skal varsle ved mistanke om alvorlig vold, og at hensynet til barn alltid skal gå foran taushetsplikten.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 29. apr 202611:29· Replikk

  Møte onsdag den 29. april 2026 kl. 10

  Til tross for de lovene og retningslinjene vi har, er det alvorlige funn som kommer fram i denne Kripos-rapporten. Det er særlig de minste barna som er utsatt for alvorlig skade. 65 pst. av barna var ett år eller yngre da skaden ble registrert, og litt over en tredjedel var under seks måneder. En overlege ved barneintensiv avdeling har selv uttalt at erfarne leger kan vegre seg for å varsle ved mistanke om vold, fordi de er redde for å ta feil og for å anklage foreldrene uten grunn. Samtidig understreker fagmiljøene at tvilen må komme barna til gode og ikke den voksne. Spørsmålet er: Hva vil statsråden konkret gjøre for å sikre at helsepersonell i større grad varsler ved bekymring for alvorlig vold, sånn at usikkerhet ikke fører til underrapportering?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 29. apr 202611:26· Innlegg

  Møte onsdag den 29. april 2026 kl. 10

  «Kripos skriver i sin rapport om alvorlig vold mot små barn at ‘Siden forrige barnevoldsrapport har det også kommet forskning fra norske sykehus som tyder på at det er mange saker hvor helsepersonell mistenker alvorlig vold mot små barn uten at barnevernet eller politiet blir varslet’. Hvordan vil statsråden sikre at helsepersonell varsler både politiet og barnevernet i flere saker der det er mistanke om alvorlig vold mot små barn, slik at alvorlige lovbrudd ikke forblir uoppklart?»

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 23. apr 202611:57· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Henrik Asheim, Erlend Svardal Bøe, Margret Hagerup, Anne Kristine Linnestad, Erna Solberg og Tone Wilhelmsen Trøen om et helhetlig løft for kvinnehelse og overgangsalderen (Innst. 191 S (2025–2026), jf. Dokument 8:80 S (2025–2026))

  Jeg tror man kan være enige om at det ikke kan være et problem at en debatterer kvinnehelse, og at en bruker utestemmen, for det er på høy tid at en har et brøl om viktigheten av dette. Jeg vil selvfølgelig takke komiteen for at vi får et bredt flertall for flere gode forslag i denne saken – det er svært gledelig – men jeg vil samtidig minne statsråden og andre på at en må ha tillit til at Sanitetskvinnene og alle de tusenvis som har engasjert seg i denne saken, faktisk kan lese en stortingsinnstilling, faktisk vet hva slags forslag som blir fremmet, og faktisk kjenner til budsjettprosesser og hvordan Stortinget fungerer. Det er sjelden at jeg er enig med Rødt i mye, eller alt, men at det er et historisk løft, er det ingen tvil om. Vi er enige med representanten Aydar om at vi forventer at regjeringen nå leverer, men vi trenger debatt. Vi trenger å fortsette å være like tydelige som Arbeiderpartiet var tre dager før valget, og det kan jeg love at et samlet storting skal stå sammen om å følge med på.

  Lås opp opptak →Les innlegget →

Viser de 50 siste av 185 innlegg

• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  Fravær
• Innstillingens tilråding

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 1 og 2 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 2 og 3 på vegne av SV og R.

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  Fravær
• Stor bokstav A samtlige romertall Stor bokstav B samtlige romertall Stor bokstav C romertall I-XXVIII

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 22 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 20 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Fravær

• RepresentantforslagDokument 8:319 S (2025–2026)

  Representantforslag om raskere og skånsom utbygging av solenergi

  Fremmet av Aleksander Stokkebø (H), Erlend Larsen (H), Erna Solberg (H), Kari Sofie Bjørnsen (H) +2 til

  Mottatt

  • H

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagJustiskomiteenDokument 8:305 S (2025–2026)

  Representantforslag om modernisering av regelverket for offentlige søkerlister

  Fremmet av Anna Molberg (H), Amalie Gunnufsen (H), Margret Hagerup (H), Mudassar Kapur (H) +1 til

  Til behandling

  • H

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagHelse- og omsorgskomiteenDokument 8:225 S (2025-2026), Innst. 422 S (2025-2026)

  Representantforslag om bedre tilgang til vaksiner og enklere gjennomføring av vaksinering

  Fremmet av Erlend Svardal Bøe (H), Margret Hagerup (H)

  Ferdigbehandlet

  • H

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagArbeids- og sosialkomiteenDokument 8:17 S (2025-2026), Innst. 48 S (2025-2026)

  Representantforslag om å la ansatte med VTA-plass jobbe ut over pensjonsalder

  Fremmet av Anna Molberg (H), Aleksander Stokkebø (H), Amalie Gunnufsen (H), Margret Hagerup (H)

  Ferdigbehandlet

  • H

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagJustiskomiteenDokument 8:160 S (2025-2026), Innst. 287 S (2025-2026)

  Representantforslag om skjerpet straff for psykisk vold

  Fremmet av Helene Røsholt (H), Margret Hagerup (H), Mari Holm Lønseth (H), Tone Wilhelmsen Trøen (H)

  Ferdigbehandlet

  • H

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagKommunal- og forvaltningskomiteenDokument 8:170 S (2025-2026), Innst. 242 S (2025-2026)

  Representantforslag om å sikre forutsigbar finansiering for krisesenterbygg

  Fremmet av Margret Hagerup (H), Mari Holm Lønseth (H), Tage Pettersen (H), Tone Wilhelmsen Trøen (H)

  Ferdigbehandlet

  • H

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagKommunal- og forvaltningskomiteenDokument 8:51 S (2025-2026), Innst. 196 S (2025-2026)

  Representantforslag om en oppgavegjennomgang for å starte avviklingen av fylkeskommunen

  Fremmet av Erna Solberg (H), Margret Hagerup (H), Monica Molvær (H), Mudassar Kapur (H) +2 til

  Ferdigbehandlet

  • H

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagHelse- og omsorgskomiteenDokument 8:80 S (2025-2026), Innst. 191 S (2025-2026)

  Representantforslag om et helhetlig løft for kvinnehelse og overgangsalderen

  Fremmet av Anne Kristine Linnestad (H), Erlend Svardal Bøe (H), Erna Solberg (H), Henrik Asheim (H) +2 til

  Ferdigbehandlet

  • H

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagArbeids- og sosialkomiteenDokument 8:43 S (2025-2026), Innst. 97 S (2025-2026)

  Representantforslag om regler for innleie av arbeidskraft

  Fremmet av Anna Molberg (H), Amalie Gunnufsen (H), Erlend Svardal Bøe (H), Henrik Asheim (H) +3 til

  Ferdigbehandlet

  • H

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagEnergi- og miljøkomiteenDokument 8:25 S (2025-2026), Innst. 99 S (2025-2026)

  Representantforslag om en ny petroleumsmelding om utvikling og forutsigbarhet for Norges største næring

  Fremmet av Aleksander Stokkebø (H), Amalie Gunnufsen (H), Erlend Svardal Bøe (H), Kari Sofie Bjørnsen (H) +2 til

  Ferdigbehandlet

  • H

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagHelse- og omsorgskomiteenDokument 8:114 S (2025-2026), Innst. 226 S (2025-2026)

  Representantforslag om en bedre gjennomføring og forvaltning av pasientreiser

  Fremmet av Erlend Svardal Bøe (H), Henrik Asheim (H), Margret Hagerup (H)

  Ferdigbehandlet

  • H

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagNæringskomiteenDokument 8:149 S (2025-2026), Innst. 256 S (2025-2026)

  Representantforslag om økt produksjon og eksport av norsk lokalmat og drikke

  Fremmet av Bård Ludvig Thorheim (H), Erlend Larsen (H), Haagen Poppe (H), Kari Sofie Bjørnsen (H) +3 til

  Ferdigbehandlet

  • H

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagJustiskomiteenDokument 8:50 S (2025-2026), Innst. 172 S (2025-2026)

  Representantforslag om å innføre en ordning med rett til informasjon, for å beskytte kvinner mot voldelige partnere

  Fremmet av Haagen Poppe (H), Margret Hagerup (H), Mahmoud Farahmand (H), Tone Wilhelmsen Trøen (H)

  Ferdigbehandlet

  • H

  Stortinget.no →

• Kan statsråden redegjøre for den økonomiske situasjonen ved Stavanger universitetssykehus?

  skriftlig

  15. jun 2026

• Vil statsråden avvente å sette ned partssammensatte utvalg til Stortinget har fattet vedtak?

  skriftlig

  12. jun 2026

• Hvordan vurderer statsråden at dagens frist- og rapporteringssystem gir et korrekt bilde av behovet for gynekologisk behandling, og hvilke konkrete tiltak vil regjeringen iverksette for å redusere ventetidene når fristbruddstatistikken i liten grad synliggjør den faktiske behandlingskøen?

  skriftlig

  12. jun 2026

• Vurderer regjeringen tiltak for å avhjelpe den alvorlige situasjonen SUS nå står i?

  skriftlig

  10. jun 2026

• Mange pårørende opplever i praksis at de må ta et stadig større ansvar for oppfølging, koordinering og omsorg for pasienter som ikke får tilstrekkelig hjelp i helsetjenesten. Hvilken rolle mener statsråden at pårørende skal ha i dagens og fremtidens helse- og omsorgstjeneste, og hvordan vil regjeringen sikre at pårørende får reell støtte, avlastning og forutsigbarhet, slik at de ikke blir en uformell bærebjelke som helsetjenesten er avhengig av for å fungere?

  sporretime

  13. mai 2026

• Stadig mer forskning viser at alvorlige økonomiske problemer og gjeld øker risikoen for psykiske helseplager og selvmord. Hvordan vil statsråden sikre at sammenhengen mellom økonomi og psykisk helse blir en tydeligere del av regjeringens folkehelse- og selvmordsforebyggende arbeid?

  sporretime

  7. mai 2026

• Kripos skriver i sin rapport om alvorlig vold mot små barn at «Siden forrige barnevoldsrapport har det også kommet forskning fra norske sykehus som tyder på at det er mange saker hvor helsepersonell mistenker alvorlig vold mot små barn uten at barnevernet eller politiet blir varslet». Hvordan vil statsråden sikre at helsepersonell varsler både politiet og barnevernet i flere saker der det er mistanke om alvorlig vold mot små barn, slik at alvorlige lovbrudd ikke forblir uoppklart?

  sporretime

  23. apr 2026

• interpellasjon

  20. apr 2026

• Helsedirektoratet har varslet at aborttilbudet ved Sex og samfunn skal stanses med umiddelbar virkning. Dette begrunnes i en rapport som fortsatt er på høring, og gjøres før relevante fagmiljøer og pasienter har fått gitt innspill. Vedtaket er i strid med Stortingets intensjon om å åpne for abort utenfor sykehus, og direktoratet synes ikke å ha fulgt opp oppdraget om å vurdere resultatene fra pilottilbudet. Vil statsråden gripe inn og sikre at beslutningen stanses inntil saken er forsvarlig behandlet?

  sporretime

  15. apr 2026

• Hvordan vil statsråden sikre at gutter og unge menn som ikke har fått tilbud gjennom det ordinære programmet, får reell mulighet til opphentingsvaksine (HPV), og vil det vurderes å etablere en ny eller permanent opphentingsordning for disse gruppene?

  skriftlig

  19. mar 2026