Videoopptak
Videoopptakene fra Stortinget er reservert abonnenter. Start 2 dager gratis og se dette innlegget umiddelbart.
Lås opp opptak →Innlegget
Støre-regjeringen har lagt fram sin plan for Norge, som inneholder en lang rekke floskler og slagord fra Arbeiderpartiets partiprogram, men som ikke løser de mange problemene Støre-regjeringen har forsterket eller skapt selv. Det er på høy tid at Arbeiderpartiet endelig erkjenner det mange har kjent på lenge: at tryggheten i vårt samfunn er svekket på Arbeiderpartiets vakt. Regjeringen må nå velge å handle istedenfor å planlegge handling. Politiet styrkes ikke i en tid hvor kriminaliteten går ut av kontroll, helsetilbud legges ned over hele landet, og skoler, sykehjem og kommuner sliter med å levere grunnleggende tjenester til innbyggerne. Dessverre er det lite i denne planen som faktisk kommer til å styrke tryggheten for folk flest. Dette er en plan hvor ordet «trygghet» er nevnt over 20 ganger, men som knapt inneholder en eneste konkret løsning. Med vage løfter om å legge til rette for produktivitetsvekst, ha økt velstand samt å sikre best mulig bruk av samfunnets ressurser gir Støre-regjeringen inntrykk av at man vil endre kurs. At regjeringen ønsker økt produktivitet og velstand, skulle vel bare mangle, men er det dette vi trengte å høre: enda flere slagord og paroler, mens flere og flere opplever økt utrygghet i hverdagen. Like påfallende er hva som ikke nevnes: det konkurransehemmende skattenivået og rammevilkårene som verken blir diskutert eller problematisert. Det viser hvor virkelighetsfjern regjeringen er fra de grunnleggende problemene Norge står overfor. Det Arbeiderpartiet må skjønne, er at det ikke hjelper å snakke om problem hvis man ikke har konkrete løsninger. Arbeiderpartiet har nemlig hatt mer enn fire år på å levere løftene sine, men har valgt prat framfor handling hver eneste gang. Resultatet er et helsevesen som bygges ned samtidig som tusenvis av eldre mangler sykehjemsplass, kriminalitet som øker samtidig som politiet mangler ressurser til å gjøre jobben sin, og et norskeid næringsliv som svekkes av økende skatter. Dette er jo det siste man forbinder med trygghet. Finansministeren i Støres regjering kaller det en god norsk tradisjon å nedsette en kommisjon. Fasiten så langt er at Støre-regjeringen har oppnevnt 113 ulike utvalg, som alene koster skattebetalerne 671 mill. kr. Det blir mye prat, mens det Norge nå trenger, er politikere som viser handlekraft, som leverer økt trygghet og bedre omsorg og som gir folk mer økonomisk handlefrihet. Finansministeren kunne egentlig sagt at det er en god Arbeiderparti-tradisjon å skyve problemene foran seg. Folk har sett seg lei på at Arbeiderpartiet har kommet med løfte etter løfte, løgn etter løgn, utredninger, kommisjoner og rapporter – for så å glemme det dagen etter. I 2002 gikk Fremskrittspartiet og SV i spissen for et barnehageforlik i Norge. Uten kommisjoner og utredninger fikk vi til et flertall som slapp alle gode krefter til for å sikre full barnehagedekning. Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det samme i dag, f.eks. med eldreomsorgen? Uten handlekraft vil vi ikke vil få mer trygghet i Norge. Uten handlekraft vil ikke folk få økt økonomisk handlefrihet, og uten handlekraft vil man ikke få bedre omsorg, redusert helsekøene, kontroll på kriminaliteten og innvandringen og alle de andre store utfordringene, som bare blir større og større. Senest for noen få uker siden hadde regjeringen mulighet til nettopp å vise handlekraft og styrke tryggheten til folk flest, men de valgte nok en gang et budsjett som gjorde det motsatte. Det var et budsjett som i praksis kutter i kjerneoppgaver, som helse, eldreomsorg, skole og politi. Tror Arbeiderpartiet at folk ikke følger med når de lover én ting, men gjør det stikk motsatte med en gang de får muligheten? Regjeringen sier at de satser på politiet, men la oss se på realiteten. Under Støre-regjeringen har det vært en nedgang i politidekningen i hele ti av tolv politidistrikt. Arbeiderpartiet sørget for at vi ikke lenger har to politifolk per 1 000 innbyggere, som Fremskrittspartiet fikk til i regjering. I Innlandet politidistrikt skriver lokalavisen Gudbrandsdølen Dagningen at det skal kuttes 60 mill. kr, og at flere ansatte vurderer å slutte. På Fosen opplevde en daglig leder ved en bensinstasjon i forrige uke at politiet ikke hadde ressurser til å sende noen etter at han ble slått og drapstruet på jobb. Arbeiderparti-regjeringen sitter handlingslammet til tross for at kriminalitetsutviklingen har eksplodert. Det er ikke trygghet – det er utrygghet på Arbeiderpartiets vakt. Regjeringen sier at de skal stramme kraftig inn på innvandringspolitikken, men virkeligheten er noe helt annet. I år vil Norge faktisk ta imot flere innvandrere enn Sverige. Ærlig talt! Har Arbeiderpartiet og venstresiden virkelig ikke lært noe som helst av det vi sett i vårt eget naboland? Mer ukontrollert innvandring og mindre politi er en oppskrift som har blitt prøvd før, og den fungerer overhodet ikke. Fremskrittspartiet kommer til å fortsette å jobbe for en streng og bærekraftig innvandringspolitikk. Derfor fremmer Fremskrittspartiet i dag et forslag om en utvisningsreform. Altfor mange kriminelle utlendinger som skulle vært utvist for lenge siden, fortsetter å være i landet. At vi fortsetter å bruke penger og ressurser på kriminelle utlendinger som voldtar, dreper og begår alvorlig kriminalitet, er rett og slett en hån mot de uskyldige ofrene. Det vi nå foreslår, i likhet med statsministerens sosialdemokratiske kollega i Danmark, er at utvisning skal skje uavhengig av oppholdsgrunnlag. Vi skal beskytte samfunnet, ikke kriminelle utlendinger. Vi ønsker en storsatsing på politiet. Vi skal ha strengere straffer for ungdomskriminelle og gjengkriminelle. Vi skal ha flere politifolk. Ja, vi skal ta tryggheten tilbake. Det er ikke trygghet å la kriminelle gjenger ha en frihavn i Norge samtidig som nabolandene våre strammer inn. Det må være politikernes rolle å prioritere det som faktisk betyr noe for folk. Derfor vil vi prioritere kjerneoppgavene, samtidig som vi lar folk få beholde mer av egne penger, bl.a. gjennom å halvere matmomsen, kutte drivstoffavgiftene og senke skattene for alle. Det er ikke bærekraftig at Norge bruker mer penger enn nesten alle andre land per innbygger, at vi har et av de høyeste skattenivåene blant sammenlignbare land, uten at vi får vesentlig bedre tjenester tilbake. Samtidig bruker regjeringen stadig mer penger på bistand og symbolske klimaprosjekt. Helse Møre og Romsdal må ifølge NRK alene nå kutte 410 mill. kr for å få budsjettet i balanse. Dette helseforetaket er ikke alene. Antallet eldre øker sterkt, men utbyggingen av omsorgsboliger står nærmest på stedet hvil. Fremskrittspartiet vil derfor styrke sykehusøkonomien, bygge flere omsorgsboliger og bruke pengene på pasientbehandling istedenfor økende byråkrati og rente til staten. Samtidig må vi erkjenne at penger ikke løser alt; ofte handler det om å gjøre ting på en annen måte. Derfor vil vi legge ned de regionale helseforetakene, for å prioritere pasientene istedenfor byråkratiet, og derfor vil vi ha nivåtilpasset opplæring i skolen, slik at alle elever får en mulighet til å bli den beste versjonen av seg selv. Vi vil legge til rette for at private og offentlige kan utfylle hverandre på en god måte. Samarbeid med private aktører vil bidra til bedre tjenester for skattebetalerne. Det er tydeligvis viktigere for Arbeiderpartiet og Støre å la folk stå i ulike offentlige køer enn å slippe til alle gode krefter. Vi mener at vi må sette tjenestekvalitet foran ideologi og gi folk tryggheten og friheten tilbake. I bistandspolitikken og klimapolitikken hører vi stadig regjeringen skryte av at de har gitt en milliard her og en milliard der, men når det gjelder resultatene, er det helt stille. Når pengene sitter så løst, virker det som om det ikke er resultatene som er viktige, men hvor mye penger som gis – og enda verre kan det bli. Arbeiderpartiet, Høyre og Venstre har vedtatt et klimaforlik som de ikke engang vil fortelle oss hva vil koste, men som helt garantert vil ramme folks lommebøker og bedrifters økonomi hardt. Dette er rett og slett ikke bærekraftig. Vi vet hva som er problemene og hva som trengs for å løse dem. Vi trenger ikke flere planer, men vi trenger handling. Fremskrittspartiet mener at nå er det nok prat fra Støre-regjeringen. Dette er forskjellen på Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet: Arbeiderpartiet lover og snakker om trygghet, mens Fremskrittspartiet har løsningene som kan levere det.
Kilde: data.stortinget.no · offentlig referat
