10. okt 2025· Innlegg
Valg av presidenter og sekretærer
Jeg har æren av å foreslå May Helen
Hetland Ervik.
1. okt 2024· Innlegg
Sylvi Listhaug (FrP) (fra salen): Jeg har den ære å foreslå
Morten Wold som tredje visepresident.
10. okt 2025· Innlegg
Valg av presidenter og sekretærer
Jeg har æren av å foreslå Morten Wold.
10. okt 2025· Innlegg
Valg av presidenter og sekretærer
Da har jeg æren av å foreslå Morten
Stordalen.
15. jun 202614:21· Innlegg
Møte mandag den 15. juni 2026 kl. 10
Jeg vil starte med å takke
forsvarsministeren for redegjørelsen. Den er jeg glad for kom. Jeg
skulle gjerne sett at den kom før, men nå er den her.
Vi ser at det dukker opp stadig nye saker i
forsvarssektoren som er sterkt problematiske. De aller fleste som
jobber i Forsvaret, er selvsagt hardtarbeidende, flinke folk som
gjør det de kan for å øke Norges forsvarsevne i den posisjonen de har.
Likevel ser vi dessverre at det er saker der det er snakk om lovbrudd,
korrupsjon og habilitetsutfordringer, og der det ser ut til at enkeltpersoner
vel så mye er opptatt av å berike seg selv som å bygge opp Forsvaret.
Det må vi ha gode rutiner for og sette en stopper for.
Som det ble sagt tidligere: Dette handler om
tillit, det handler om forvaltningen av folkets penger, og det må
vi ta på største alvor. Jeg er helt enig med forsvarsministeren
når han sier at vi ikke kan kontrollere oss i hjel, men vi må likevel
ha gode system som greier å avdekke misligheter.
Når det gjelder habilitet, var det bl.a. en
sak der en forsvarsansatt hadde fått droneavtale uten anbud, verdt 28 mill. kr.
Den ansatte i Forsvaret sluttet senere. Det ble opprettet en varslingssak,
som Forsvarsdepartementet senere la bort. Departementet visste i
dette tilfellet om habilitetsbekymringen i nesten to år. Det har
også kommet opp andre saker – senest i dag hadde DN en sak.
Jeg etterlyser også i denne redegjørelsen en
nærmere konkretisering av hvilke regler man har, og hvilke tiltak
man setter inn for å avdekke slike saker. Det er så vidt jeg kjenner til,
karanteneregler i Forsvaret. Det er, som forsvarsministeren sier,
også positivt at man utvikler kompetanse mellom Forsvaret og de
private bedriftene innenfor forsvarsindustri og annet, men det er
også en helt åpenbar risiko.
Når det gjelder oppfølging av karantenereglene,
er det, etter det vi kunne finne ut av, én forsvarstopp som har
fått karantene. Det finnes ikke et samlet system for å fange opp
habilitetskonflikter, og det er helt åpenbart et rødt flagg hvis
det er slik. Jeg savner i redegjørelsen som ble holdt, mer informasjon
om hva man konkret har tenkt å gjøre på det området.
Videre er det faktisk veldig viktig at forsvarsministeren informerer
Stortinget – og informerer Stortinget korrekt. I flere saker har
Stortinget mottatt informasjon som det viser seg at forsvarsministeren
har hatt behov for å korrigere. Det gjaldt maskesaken, der man ikke
kan redegjøre for hvorfor de 33 000 maskene man skulle kjøpe inn,
kunne leveres av Biltema til bedre kvalitet og for så vidt en langt
lavere pris, og der det også viste seg at den ansatte i FFI som
anbefalte denne masken, hadde vært på golftur sammen med ansatte
i dette selskapet.
Senest i spørretimen 29. april spurte jeg forsvarsministeren
rett ut om han kjente til flere saker som omhandler slike forhold.
Da svarte forsvarsministeren at nei, det var han ikke kjent med,
men så viser det seg senere at det var departementet kjent med.
Det er sånn i vårt parlamentariske system at det departementet er
kjent med, det er per definisjon statsråden kjent med. Derfor kunne
det også vært interessant her i dag å få svar på, når forsvarsministeren
nå skal ha ordet etterpå, om han er kjent med flere saker som ligger
i departementet, enten det gjelder habilitetsutfordringer, rammeavtaler som
ikke er overholdt, som han for så vidt også varslet fra talerstolen
at det kan komme flere saker på, eller om han er kjent med andre
forhold.
Vi skal bruke 1 854 mrd. kr. Da holder det
heller ikke å vente til 2028 med å ta kontroll. Vi må ta kontroll
nå, for det handler faktisk om hvordan vi disponerer folkets penger
til det beste for å trygge Norge.
26. mai 202612:52· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marius Langballe Dalin, Oda Indgaard, Ingrid Liland, Arild Hermstad, Siren Julianne Jensen, Frøya Skjold Sjursæther og Une Bastholm om å avvikle Helseplattformen og sørge for brukervennlige journalsystemer (Innst. 328 S (2025–2026), jf. Dokument 8:155 S (2025–2026))
Helseplattformen er en varslet
katastrofe. Fremskrittspartiet har gjentatte ganger fremmet forslag,
stilt spørsmål, prøvd å få oppmerksomheten – først til statsråd
Kjerkol, deretter Vestre – for å få folk til å innse at dette systemet
ikke er liv laga. Man snakker om en tillitsreform fra Arbeiderpartiets
side, men i praksis viser man ingen tillit til de mange som jobber
på gulvet, og som i årevis har advart mot dette systemet og de konsekvensene det
har: enorme økninger i IKT-utgifter, store problemer når det gjelder
å holde oppe produksjonen og gi hjelp til pasienter. Vi ser at Helse
Møre og Romsdal er i en kjempekrise som nå begynner å få alvorlige
konsekvenser. I Volda er det snakk om å legge ned dialysetilbudet.
Det betyr at pasienter med redusert allmenntilstand, som har avgrenset
fysisk kapasitet, skal pendle i timevis opptil flere ganger i uken
for å få livsnødvendig behandling. Et psykiatrisk tilbud til barn
i Molde, en familieenhet på Knausen, er allerede vedtatt lagt ned,
og det kommer til å bli massive kutt framover om ingenting skjer.
For kort tid siden var det et møte i Ålesund
der man satte dette på dagsordenen, og veldig mange av partiene
i denne salen var til stede. Både Senterpartiet, MDG, Rødt og SV
lovte å løfte inn i forhandlingene om revidert budsjett at Helse Møre
og Romsdal trenger ekstra ressurser for å hindre massiv nedbygging
av helsetilbudet i Møre og Romsdal. Arbeiderpartiet er som kjent
ikke så interessert i det, men disse partiene har i hvert fall lovet
å ta dette inn i forhandlinger. Løfter vil ikke hjelpe noen. Det
eneste som kan forhindre at Helse Møre og Romsdal får et sterkt
forringet helsetilbud for sine innbyggere, er at det kommer friske
penger i budsjettet – på grunn av Helseplattformen, på grunn av
at Helse Møre og Romsdal i for lang tid har blitt nedprioritert
når det gjelder økonomien, også i Midt-Norge.
Det mangler folk i helsevesenet, snakker helseministeren om.
Det er riktig, men da er det vel viktig å jobbe smartere og få mer
ut av ressursene og mindre byråkrati, ikke mer byråkrati, som Helseplattformen
leverer. Nok en gang får vi ikke flertall for å gå videre og finne
alternative løsninger, men det er flertall for å sikre at kostnadene
ikke går ut over sykehusene i Helse Midt-Norge, og da er jeg opptatt
av å høre hvordan statsråden skal levere på det.
20. mai 202610:14· Replikk
Møte onsdag
den 20. mai 2026 kl. 10
Det er gode spørsmål, men
det er veldig dårlige svar. Senest i desember 2024 sa vi at vi skal
holde regjeringen ansvarlig dersom det går over ende, som alle sa
det ville gjøre, og det gjorde det. Vi er i gang med å stille spørsmål.
Det finnes alltid penger til bistand, klima
og byråkrati. Det finnes alltid penger til asylområdet. Jo flere
asylsøkere, jo mer penger – mer penger til mottak, til mat, til
klær. Alle kostnader dekkes av norske skattebetalere –for personer
som aldri har bidratt med noe i Norge. Men vi har ingen automatiske penger
for å dekke behovet til eldre, som har bygd landet. Tvert imot ser
vi at antallet eldre øker raskt, men ikke tilbudet som gis. Mange
av dem vi kan takke for at vi har det så bra, er fanget i eget hjem,
ensomme.
Fremskrittspartiet har gjentatte ganger invitert
til et eldreforlik. Staten må overta finansieringsansvaret og sikre
at behovet til den enkelte styrer tilbudet, ikke kommunens økonomi.
Hvorfor mener Arbeiderpartiet at det er rett at penger skal komme
automatisk for å dekke utgifter til asylsøkere, men ikke til våre
eldre, som har bygd landet?
20. mai 202610:12· Replikk
Møte onsdag
den 20. mai 2026 kl. 10
Det var ingen svar, og for
øvrig glemte jeg å si at rentene var betydelig lavere da Fremskrittspartiet
satt i regjering.
Arbeiderpartiet snakker om trygg styring, og
hovedprosjektet innen næringslivspolitikken har vært statlige subsidier og
offentlig støtte til grønne industriprosjekt. Finansavisen anslår
nå at det offentlige bidrar med rundt 2,6 mrd. kr til Morrow Batteries,
selve flaggskipet i Arbeiderparti-regjeringens grønne industrisatsing.
Fremskrittspartiet advarte på det sterkeste mot denne pengebruken,
og for få uker siden gikk fabrikken konkurs. Samtidig ser vi at
politiet mangler ressurser, eldre får ikke sykehjemsplass, skoleresultatene
blir dårligere og kjerneoppgavene nedprioriteres.
Kan statsministeren forstå at folk reagerer
når regjeringen gambler med skattepengene deres på grønne industrieventyr
samtidig som vanlige folk blir fortalt at staten ikke har råd til
verken avgiftskutt eller å styrke kjerneoppgaver som skole, helse
og politi.
20. mai 202610:10· Replikk
Møte onsdag
den 20. mai 2026 kl. 10
Både strømmen, maten og
drivstoffet var billigere da Fremskrittspartiet styrte, og jeg tror
at spør du folk flest, vil de si at de hadde bedre økonomi.
Ansvaret for en politikerskapt kraftkrise i
Nord-Norge ligger på Arbeiderpartiet. Man overkjørte all sunn fornuft
for å elektrifisere Melkøya. Statsministeren lovte at Melkøya ikke
skulle gjennomføres om ikke kraftproduksjonen økte tilsvarende gjennom
Kraftløftet. Som Fremskrittspartiet sa hele tiden: Det er ikke mulig
å få til. Nå ser man konsekvensen. Alle nye reservasjoner for kraft
nord for Svartisen til industri stoppes. Terje Aasland snakker nå
om å sette i gang dieselaggregat eller drifte gasskraftverket, som
Fremskrittspartiet har foreslått gjentatte ganger at bør videreføres.
Hva er statsministerens svar på den politisk skapte kraftkrisen som
Arbeiderpartiet og Høyre har hovedansvaret for, ikke om fem eller
ti år, men nå?
20. mai 202610:08· Replikk
Møte onsdag
den 20. mai 2026 kl. 10
Det er de som har dårlig
råd, som bruker den største andelen av inntekten sin på mat. Det
er de som merker dyrtiden best, det er de som merker de prisøkningene
som har vært, best. Det hjelper også lite for pensjonister at Arbeiderpartiet har
senket barnehageprisene og gjort noe med barnetrygden.
Arbeiderpartiet snakker om trygg styring. I
den perioden Arbeiderpartiet nå har hatt makt, har vi hatt fjorten
renteøkninger, og vi har hatt to rentenedganger. Landets statsminister
lovte i valgkampen rentekutt for alle, vel vitende om at han ikke
styrer renta. Etter valget har vi nå hatt én renteøkning, og mye
tyder på at flere er i vente. Dette slår selvsagt knallhardt inn
i budsjettene til norske husholdninger, der mange har mye lån. Hva vil
statsministeren si til de mange som trodde på løftene til Arbeiderpartiet
om lavere rente, men som nå har fått det motsatte?
20. mai 202610:06· Replikk
Møte onsdag
den 20. mai 2026 kl. 10
Mens Arbeiderpartiet beskytter
staten, står Fremskrittspartiet på folkets side. Den urolige verdenssituasjonen
er selvsagt ikke statsministeren eller regjeringens feil, det er
lite Norge får gjort med det, men det vi kan gjøre noe med, er de utfordringene
som folk og bedrifter her hjemme har.
Arbeiderpartiet ble overkjørt og presset til
å redusere drivstoffavgiftene. Det var veldig viktig å få med alle partier
på et vedtak om at regjeringen skulle komme tilbake i revidert med
flere avbøtende tiltak, men fra Arbeiderpartiet kom det null nytt
– null.
Sverige har halvert matmomsen. Fremskrittspartiet har
lenge kjempet for det samme her hjemme fordi matprisene har eksplodert,
og det rammer mest dem som har minst. Selv om matkjedene har garantert
at dette skal komme forbrukerne til gode, fortsetter Arbeiderpartiet
som før. Hvorfor er Arbeiderpartiet så imot å hjelpe folk i dyrtiden
gjennom å sørge for billigere mat, som er en av de store utgiftspostene
til folk?
20. mai 202610:01· Innlegg
Møte onsdag
den 20. mai 2026 kl. 10
Arbeiderpartiet snakker
om trygg styring. Ved valget i fjor lovet man rentekutt for alle.
Det man har fått, er en renteøkning, og flere er på vei. Flere og
flere velgere stiller spørsmål ved hvorfor Norge, som bruker mest
penger av alle per innbygger, også har det høyeste skatte- og avgiftsnivået. Hvorfor
får vi ikke mer igjen for pengene?
Under regjeringen Støre brukes det mer enn 600 mrd. kr
mer årlig. Det er hentet over 100 mrd. kr mer i skatt. Arbeiderpartiet
prøver å påstå at Fremskrittspartiet svartmaler situasjonen i Norge.
Det gjør vi slett ikke. Mye er bra, men poenget er at det burde
vært langt bedre når man ser på de mulighetene Norge har.
Det er ikke mangel på penger, men på prioritering. Det
kuttes i helsetjenester. Vi har et dårligere utbygd PCI-tilbud,
som er livreddende behandling for en del som får hjerteinfarkt,
enn våre naboland. Det kuttes i eldreomsorgen. Selv om antallet
eldre øker kraftig, legges sykehjemsplasser ned. Skoleresultatene
er under pari, selv om vi bruker mer penger på skole enn mange andre sammenlignbare
land. Selve sikkerhetsnettet, Nav, er i ferd med å knele. De greier
ikke engang å betale ut penger folk har krav på, innen rimelig tid.
Jeg har sympati med de lavtlønte som streiker, men at en av årsakene
til at de streiker, er at Nav ikke greier å gjøre jobben sin og må
overlate til små og mellomstore private bedrifter å være bank for
en styrtrik stat, er en skandale.
Jeg kunne fortsatt med å snakke om utfordringer
i politiet, om Forsvaret, som mangler kontroll på pengebruk, om
byråkrati som stopper fornuftig samfunnsutvikling – osv., osv. Mener
statsministeren at det å ta opp helt reelle virkelighetsbeskrivelser
og problem folk faktisk står i, er å svartmale situasjonen?
13. mai 202610:05· Replikk
Møte onsdag
den 13. mai 2026 kl. 10
Historien om økt kjøpekraft
tror jeg det er mange som ikke kjenner seg igjen i. I Sverige har
matprisene gått ned fordi man politisk halverte matmomsen.
I stortingsdebatten om avgiftskuttene på drivstoff inviterte
Arbeiderpartiets Tuva Moflag Stortinget til å be regjeringen i det
reviderte budsjettet komme tilbake med konkrete tiltak som kan avhjelpe
situasjonen med de høye levekostnadene for folk. Moflag snakket
om at Arbeiderpartiet tidligere har vist at de kan lage kraftfulle tiltak
som hjelper folks økonomi, innenfor en ansvarlig ramme. Med unntak
av de 10 mrd. kr som nå går til å dekke opp for feilberegningen
knyttet til norgespris, og kutt i drivstoffavgiftene, som Stortinget
overkjørte Arbeiderpartiet på: Hvilke nye og kraftfulle tiltak for
folk og bedrifter har Arbeiderpartiet presentert i dette reviderte
budsjettet?
13. mai 202610:01· Innlegg
Møte onsdag
den 13. mai 2026 kl. 10
Mitt spørsmål går til finansministeren.
Norge skiller seg ut blant våre naboland i
Europa. Vi har høyere inflasjon, en av de høyeste rentene, og i
revidert nasjonalbudsjett oppjusterte regjeringen anslaget for prisveksten
til hele 3,5 pst. – vesentlig høyere enn det opprinnelige anslaget
i statsbudsjettet, på 2,2 pst.
Arbeiderpartiet lovte rentekutt i valgkampen.
Resultater nå er renteøkning, og flere kan komme. I Frelsesarmeens
fattigdomsbarometer oppgir nesten fire av ti at økonomien deres
har forverret seg i det siste halvåret. Finans Norges forventningsbarometer
viser et kraftig tilbakeslag i framtidstroen blant mange husholdninger.
Norge skiller seg ut ved at det er gjennomført
få tiltak for å dempe prispresset. Først etter tre et halvt år kom
Arbeiderpartiet med norgespris. Så ble regjeringen presset av et
stortingsflertall til å gjennomføre avgiftskutt på drivstoff. Sverige,
som ikke har olje- og gassinntekter, har ført en politikk som har
gjort at drivstoffprisene er kuttet tre ganger på tre år. Sverige
halverte matmomsen 1. april i år. Resultatet er at prisene på mat
er redusert med 5,5 pst. i april. I Norge økte matprisene med 2,9
pst.
Vi står i dag i en helt annen situasjon enn
da budsjettet ble vedtatt i fjor høst. Den gang ventet man to rentekutt.
Nå har vi i stedet fått renteoppgang, og prisveksten er også ute
av kontroll. Nå er situasjonen en helt annet enn det man la til
grunn. Likevel kommer det ingen nye forslag fra Arbeiderpartiet
på dette området i revidert nasjonalbudsjett. Mitt spørsmål er derfor:
Kan finansministeren vise til helt konkrete, nye tiltak i revidert
nasjonalbudsjett som vil hjelpe bedrifter og innbyggere i møte med
de økte prisene?
29. apr 202610:08· Replikk
Møte onsdag
den 29. april 2026 kl. 10
Jeg håper en redegjørelse
vil gå grundig inn i hvilke rutiner Forsvaret og underliggende virksomheter
har på dette området.
Jeg besøkte denne uken våpen- og ammunisjonsprodusenten
Nammo på Raufoss, som er en verdensledende leverandør av spesialammunisjon,
skulderavfyrte våpen – som jeg fikk prøve – og rakettmotorer. Dette er
én av to rakettmotorfabrikker i Europa for taktiske missiler og
raketter. Nammo er altså en kritisk aktør for det norske forsvaret,
men også for våre allierte. Tilgang på kraft er et problem for Nammo.
De venter og venter. De har ventet i tre år. De sier rett ut at
dersom det ikke er mulig å få den kraften de trenger fra nettet,
vil de vurdere å ta i bruk gassturbiner eller drivstoff for å sikre
produksjonskapasitet. For å kunne ta i bruk det – hvis vi kommer
dit – må de ha tillatelse. Kan statsråden garantere at forsvarsindustrien
og Nammo får disse tillatelsene om det blir nødvendig? Er forsvarsministeren
enig i at med den sikkerhetspolitiske situasjonen vi lever i, må klimapolitikk
vike for landets sikkerhet?
29. apr 202610:06· Replikk
Møte onsdag
den 29. april 2026 kl. 10
Jeg håper de er i gang med
å rydde opp, det er jo to år siden denne rapporten kom.
Vi er blitt kjent med en rekke saker av ukjent
alvorlighetsgrad, men det er et gjennomgående problem at mange kjenner
hverandre i Forsvaret. Det er et gode, men det er også noen ganger
et problem. Vi vet at personer går fra Forsvaret til forsvarsindustrien,
til departementet, til underliggende etater. Norge er et lite land,
og da blir det enda viktigere å ha kontroll med habilitet, kjennskap,
vennskap og kontroll på pengene. Dette har vi dessverre også sett
når det gjelder bistand, utenrikstjenesten og alt det som er avslørt
der.
Jeg har lyst til å spørre statsråden: Finnes
det flere saker der habilitetsutfordringer, kontraktsbrudd eller
andre uregelmessigheter som ikke er kjent for offentligheten som
statsråden kjenner til?
29. apr 202610:04· Replikk
Møte onsdag
den 29. april 2026 kl. 10
Det setter jeg pris på.
Jeg håper det kommer snart. Det er helt riktig at det er ulike saker,
og vi skal være glad for at sakene er avslørt. Det spørsmålet som
melder seg, er hvilke andre saker er det som potensielt kan ligge
der. At det dukker opp saker som korrupsjonsanklager, spørsmål om
habilitet, kvalitetssikring og anskaffelsesmønstre i forsvarssektoren
er ikke en nyhet.
Riksrevisjonen kritiserte forsvarssektoren
allerede i 2024 for manglende kontroll over rammeavtaler. Mange
av bestillingene som Forsvaret foretok, var ikke knyttet opp til
en rammeavtale. Hele 734 mill. kr på 101 rammeavtaler som hadde
blitt inngått, var utløpt på tid ifølge Riksrevisjonen. Dette bidrar
til å svekke tilliten til Forsvaret.
I lys av de siste avsløringene i forsvarssektoren
og Riksrevisjonens nedslående rapport som kom for nesten to år siden
– mener forsvarsministeren at han har kontroll med økonomistyringen
av underliggende etater for å hindre misbruk av offentlige midler?
29. apr 202610:00· Innlegg
Møte onsdag
den 29. april 2026 kl. 10
Mitt spørsmål går til forsvarsministeren.
Flere alvorlige saker har kommet fram i lyset
den siste tiden. I januar ville Forsvarsdepartementet bruke 100 mill. kr
av skattebetalernes penger til beskyttelsesutstyr til ukrainske
soldater. Takket være en VG-avsløring ble dette stanset. Billigmasker
fra Biltema viste seg å beskytte bedre enn disse maskene. I februar
siktet Økokrim en daglig leder og en offiser i Forsvaret etter at
de hadde mottatt støtte fra Nansen-programmet for militært utstyr
som skulle sendes til Ukraina. Samme måned ble det også kjent at
det har vært overforbruk på flere rammeavtaler i forsvarssektoren.
Torsdag forrige uke ble tre ledere av Forsvarsmateriell – en av
dem har en direktørstilling – pågrepet og siktet av Økokrim for
grovt økonomisk utroskap.
Det er all grunn til å være bekymret for økonomistyringen
i Forsvaret, og når vi vet at det skal brukes milliarder på milliarder
framover, er dette sterkt bekymringsfullt. Det var også bakgrunnen
for at Fremskrittspartiet i forrige uke anmodet om en redegjørelse
fra forsvarsministeren ved møtets slutt i går. Det ble dessverre
avslått fordi forsvarsministeren er i spørretimen i dag, men jeg ønsker
å si at jeg ikke synes det er godt nok. Vi ønsker en bred redegjørelse
der man kan gå grundig inn i det.
Mitt spørsmål er derfor: Vil forsvarsministeren
ta initiativ til raskt å komme til Stortinget og redegjøre om en
rekke avsløringer den siste tiden som svekker tilliten til Forsvaret,
og som viser manglende oppfølging av habilitet, kvalitetssikring
og anskaffelsesprosesser i forsvarssektoren?
26. mar 202618:22· Innlegg
Møte torsdag den 26. mars 2026 kl. 10
Jeg må kommentere på siste
taler her, som snakket om oljefondet. Det er helt riktig at oljefondet
nå er noe redusert, men ser vi historisk på dette, er det jo i de
tidene det har vært urolig internasjonalt, at oljefondet har kjøpt
seg opp. Det har man gjort gjennom å kjøpe en god del aksjer på
det man kan kalle billigsalg. Det har gjort at når aksjemarkedet
da går opp igjen, har man hatt en enorm gevinst. Det er en av grunnene
til at vi sitter på et så stort fond i dag.
Det som skjer nå, er at vi får store ekstrainntekter,
dvs. mer penger å investere. Det er ingen som skal selge seg ut
av noen selskap nå. Det norske oljefondet sitter på disse selskapene
– i hvert fall dem de mener det er fornuftig å sitte på – og dermed
er det ingen som taper en krone, når man ikke selger aksjer – med
mindre disse bedriftene går konkurs.
Det vil si: Man har tapt penger, og det var
da man valgte å selge seg ut av Caterpillar, fordi man politisk,
bl.a. i denne sal, var opptatt av å gjøre det, noe som førte til
at man tapte et betydelig antall milliarder på det. Heldigvis bidro
det også til at finansministeren tok grep, der Fremskrittspartiet
støttet Arbeiderpartiet m.fl. for å ta hånd om oljefondet.
Jeg vil også si til slutt at jeg nå er veldig
glad for at man endelig har fått gjort noe med drivstoffavgiftene.
Riktignok er det midlertidig, men jeg håper vi skal få til en forlengelse
på det. Jeg håper også at man i denne salen kan gjøre en snuoperasjon
med tanke på matmomsen. Nå ser vi at Sverige reduserer den, vi ser
at det sannsynligvis vil føre til en eksplosiv vekst i svenskehandel.
Vi ser også at kunstgjødselprisene nå kan komme til å vokse. Det
er en av faktorene det nå er grunn til å følge med på knyttet til
hva som skjer nede i Midtøsten, om kunstgjødselproduksjonen også
rammes og dermed matproduksjonen. Da mener jeg det også er grunnlag
for å ta hånd om det.
Det er parti i denne salen som for få dager
siden slaktet våre forslag om å redusere drivstoffavgiftene, som
har kommet på bedre tanker. Jeg vil bare sende en oppfordring om
at man kommer på bedre tanker også når det gjelder matmomsen, slik
at folk kan få lavere matpriser også.
26. mar 202618:09· Innlegg
Møte torsdag den 26. mars 2026 kl. 10
Stortinget møter i dag en
handlingslammet regjering med handlekraft. Det holder ikke å følge
situasjonen nøye, sånn som det er nå. Sverige har en regjering som
både har vedtatt å redusere matmomsen – det gjelder fra 1. april
– og som i flere omganger har vedtatt å redusere drivstoffavgiftene.
Det greier de helt uten å få en eneste krone i inntekter fra olje
og gass, mens dette landet bare de siste ukene har fått enorme ekstrainntekter
som følge av at vi er en sikker leverandør av disse viktige varene.
Fremskrittspartiet har kjempet lenge for å
få ned avgiftene. Vi mener – ikke bare når det er dyrtid, men også
ellers – at avgiftstrykket i Norge er for høyt. Da jeg krysset grensen
i går og snakket med folk som var i butikken, eller som stå i kø ved
pumpene der borte, var tilbakemeldingen helt entydig: De kan ikke
begripe hvorfor vi skal ha det slik i Norge, når man greier å gjøre
noe med det i Sverige. Dette var blant dem som er heldige, og som
kan kjøre over grensen, men for mange i Norge er ikke det et alternativ,
fordi de bor i deler av Norge der det er altfor langt å reise for
å grensehandle.
Regjeringen følger situasjonen nøye – det er
ikke bare Fremskrittspartiet og folk som reagerer på det. Tidligere
LO-leder Roar Flåthen har sagt følgende til DN:
«Jeg savner mer handlekraft og mer forståelse
for hvordan denne situasjonen virker for folk flest. Jens og Jonas
fremstår mer som økonomer enn sosialdemokratiske politikere.»
Jeg er helt sikker på at også mange innad i
Arbeiderpartiet synes at dette ikke holder.
Det sies fra talerstolen her at trygg økonomisk
styring er noe bare Arbeiderpartiet kan gjøre. Det er de som har
monopol på det. Det er de sakene og forslagene som kommer fra Arbeiderpartiet,
som er ansvarlige – alt annet er uansvarlig. Da må vi se på resultatene
av politikken: Vi har et av Vest-Europas høyeste rentenivå, og vi
har en inflasjon man ikke greier å få ned. Men det som har bidratt
til å dempe inflasjonen, er norgespris, som Arbeiderpartiet også
hevdet ikke var mulig å innføre, men som ble innført, og som bidrar
til å dempe inflasjonen og holde den på 3,1 pst. – ellers ville
den vært 3,6 pst. Det kan vi også gjøre ved å redusere avgiftene,
og det er ingen problem å finne inndekning. Det sløses med penger
over en lav sko her i landet – til bistand, havvind, byråkrati,
et nytt regjeringskvartal, som nå skal bygges videre ut, til en
kostnad på over 20 mrd. kr. Det er nok av steder å kutte for å sikre
folk flest bedre råd.
5. mar 202611:29· Replikk
Debatt om utenriksministerens utenrikspolitiske redegjørelse (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 3. mars 2026)
Forskjellen da og nå er
at da hadde man en atomavtale, og da slapp man opp på sanksjonene.
Etter 2022 og de massive demonstrasjonene som var, drapene som var,
opptøyene som var, endret mange land kursen. Norge gjorde ikke det.
Norge fortsatte å ha bred kontakt med dette regimet. Det er bemerkelsesverdig
hvis ikke utenriksministeren synes det er bekymringsfullt å få grenseløst
skryt fra et av de verste terrorregimene verden har sett, både for
statsministeren personlig, og for Norge som land.
Vi har også sett det i andre sammenhenger.
Taliban har skrytt av at de har vært i Norge og vært i samtaler.
Så gikk det stikk motsatt av sånn man lovte den gangen. Ser ikke
utenriksministeren at Norges håndtering i sånne saker kan bidra
til å legitimere disse regimene, enten det er Taliban eller det
er iranske myndigheter?
5. mar 202611:27· Replikk
Debatt om utenriksministerens utenrikspolitiske redegjørelse (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 3. mars 2026)
Folkeretten er viktig, men
å sette folkeretten til et terrorregime foran menneskerettighetene
til et undertrykt folk – da begynner man å få utfordringer. Det
er et faktum at den norske regjering har hatt en annen holdning
til dette enn det vi ser i resten av Europa.
En var inne på dette med Russland. Med dem
er det ikke politisk kontakt, og det støtter Fremskrittspartiet
helhetlig opp om. Når det gjelder Iran, har man altså hatt politisk
kontakt – med et regime som undertrykker eget folk, som har et uttalt
mål om å utslette staten Israel, som har spredd terror, død og fordervelse
i regionen der nede, i Midtøsten, men også andre steder i verden.
Ser utenriksministeren at dette kan se ut som en dobbel standard,
at man tar avstand fra og ikke har kontakt med Russland, mens man
har hatt nær kontakt med det iranske regimet, som er helt grusomt?
5. mar 202610:21· Innlegg
Debatt om utenriksministerens utenrikspolitiske redegjørelse (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 3. mars 2026)
Takk til utenriksministeren
for en redegjørelse som tydelig viser at Arbeiderpartiets intensjon
er å fortsette som før når det gjelder Norges kostbare fredsdiplomati.
Dette til tross for at man har gått fra fiasko til fiasko over tid,
mens pengene har blitt delt rundhåndet ut, og mye menneskelige ressurser
i UD brukes til dette. Fremskrittspartiet har hele veien vært kritisk
til den ekstreme pengebruken i norsk diplomati og bistandsbevilgninger,
som totalt mangler kontroll. Arbeiderpartiet og stortingsflertallet
er mer opptatt av å bruke én prosent av BNI over bistandsbudsjettet
enn hva pengene faktisk går til, og ikke minst hvilke resultater
det gir.
Epstein-avsløringene setter søkelyset på forhold
i UD som har fått lov til å leve i mange år, under vekslende styre
av Arbeiderpartiet og Høyre. Mange stiller spørsmål om det er en
ukultur. Er det vennskap, kjennskap og partibok som påvirker og
bestemmer hvilke posisjoner man får? Handler det faktum at Norge
har hatt mange framtredende posisjoner internasjonalt, om at vi
alltid gir mye penger, og at våre framtredende politikere er en
del av den globale eliten som passer på hverandre? Epstein-filene
har avslørt hvordan Arbeiderparti-folk i UD har brukt sine posisjoner
for egen personlig vinning. Økokrim er inne i saker som omhandler
tre tidligere Arbeiderparti-politikere. Det er bra at hele Stortinget
står samlet om grunnlaget for hvordan mandatet til granskingskommisjonen
er, og at ingen med bindinger til politikken skal sitte der.
I gårsdagens spørretime spurte Fremskrittspartiet
statsministeren om hvorvidt han angrer på at Arbeiderpartiet ikke stemte
for vårt forslag om å granske UDs bevilgninger til Terje Rød-Larsens
egen tankesmie da Fremskrittspartiet foreslo dette for fire år siden.
Han svarte ikke på det – kanskje utenriksministeren kan svare: Angrer
statsråden på at ikke Arbeiderpartiet støttet Fremskrittspartiets
forslag i 2021?
Vi lever i en svært urolig verden og den mest
alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen for Norge siden andre
verdenskrig. Det er stor grunn til bekymring rundt den krigen som
er brutt ut i Midtøsten. Det beste er å løse konflikter diplomatisk,
men jeg vil understreke at verden ikke kan tillate at Iran utvikler
atomvåpen. Det islamistiske presteskapet i Iran er et terrorregime
som dreper egen befolkning, og som forsyner terrororganisasjonene
Hamas, Hizbollah og houthiene med våpen, utstyr og penger. De begår
terroraksjoner i vestlige land ved hjelp av proxyer, også ved hjelp
av svenske kriminelle nettverk som Foxtrot. Fremskrittspartiet har
forståelse for at det er heller ikke kan tillates at de bygger opp
kapasiteten på ballistiske missiler.
Vi noterer oss at det tok over 33 minutter
før utenriksministeren nevnte Iran i sin utenrikspolitiske redegjørelse tirsdag,
en redegjørelse som varte i totalt 52 minutter. Tre minutter og
tolv sekunder brukte utenriksministeren på å kommentere situasjonen
i Iran, og det er forbausende. Dette er et terrorregime som Arbeiderparti-regjeringen
tross alt har hatt jevnlig kontakt med. Troen på dialog har vært
stor, men har ikke resultert i noen verdens ting, så vidt vi kan
se. Kanskje kan det kalles nok en fiasko for det norske fredsdiplomatiet, med
mindre man finner det smigrende å få skryt fra den iranske utsendingen
fra terrorregimet til Norge. Foran et portrett av den nylig avdøde
lederen ayatolla Ali Khamenei på den iranske ambassaden roste den
iranske utsendingen statsminister Jonas Gahr Støre. Han roste Norges
posisjon i konflikten og anerkjente Norge for sin innsats med å
holde tett kontakt med iranske myndigheter. Norge er derfor et av
svært få land som nå får voldsomt skryt fra terrorstyret i Teheran.
Hvis ikke dette gir grunn til ettertanke for den norske regjeringen,
er det grunn til bekymring.
De tre minuttene og tolv sekundene som utenriksministeren
brukte under sin redegjørelse på å snakke om Iran, ble ikke brukt
til å redegjøre for hvilket brutalt terrorregime Iran faktisk er,
man var heller mer opptatt av å kritisere våre allierte. Frankrike,
Storbritannia og Tyskland var tidlig ute, og de publiserte en felles
uttalelse der de var tydelige om situasjonen. Dansk og svensk UD
har også vært tydelige. Den danske utenriksministeren, Lars Løkke
Rasmussen, var raskt ute og oppfordret til deeskalering men la raskt
til, og jeg siterer: Han «ønsker det iranske styret dit pepper'n
gror». Dette kommuniseres aldri tydelig fra Arbeiderparti-regjeringen. Man
har aldri stilt seg tydelig på rett side i denne saken – på siden
til det iranske folket, som fortjener frihet, ikke undertrykkelse,
drap og tortur.
Fremskrittspartiet mener den jevnlige kontakten
mellom Norge og det iranske terrorregimet er ekstremt problematisk, spesielt
etter demonstrasjonene i 2022, som ble slått ned med blodig hånd
av terrorregimet. Sannheten er at Arbeiderpartiet har tatt på terrorregimet
i Iran med silkehansker. Den norske ambassaden har deltatt på offisiell
markering av den islamske revolusjonen, som et av få vestlige land
– også etter protester som fulgte drapet på Mahsa Amini, den 22
år gamle kvinnen som hadde satt på hijaben feil og måtte dø for
det. Under demonstrasjonene ble hundrevis av mennesker drept. Norge
ble advart mot å delta på regimets feiring, men valgte likevel å stille.
I 2023 møtte daværende utenriksminister Anniken Huitfeldt Irans
utenriksminister. Flere europeiske land valgte på samme tid å avstå
fra slike møter, bl.a. på grunn av regimets håndtering av protestene
og henrettelse av politiske fanger. I 2023 hadde statsminister Støre
en telefonsamtale med Irans daværende president Ebrahim Raisi, selveste
slakteren av Teheran, som var sentral under massehenrettelsene i
1988. Statsministeren ønsket ikke å kommentere denne kontakten i Stortingets
spørretime i går. I 2024 hadde også utenriksminister Barth Eide
en telefonsamtale der han angivelig skal ha anerkjent Irans konstruktive
rolle i regionen. Dette var det iranerne meldte etter møtet, og
det kunne jo vært interessant å spørre utenriksministeren om dette
stemmer, eller om det er det iranske regimet som sier noe som ikke
stemmer. Med tanke på Irans rolle som premissleverandør for terror
i Midtøsten er det i så fall oppsiktsvekkende å komme med uttalelser
om at Iran skal anerkjennes for sin konstruktive rolle i Midtøsten, når
målet deres er å utslette staten Israel.
Fremskrittspartiet har vært, og vil alltid
være, tydelig på at vi støtter det iranske sivilsamfunnets kamp
mot prestestyret. Iran er en trussel mot ikke bare den regionale
freden, men verdensfreden. Terrorregimet er en viktig våpenleverandør
til Russlands krig i Ukraina, som truer Norges sikkerhetspolitiske
interesser og nasjonale trygghet. Terrorregimet er en trussel mot
global handel og har ved en rekke anledninger, også nå under den
pågående krigen, angrepet sivile mål i Midtøsten og i Hormuzstredet.
Det er verdens viktigste rute for olje- og gasseksport, og situasjonen
kan få dramatiske konsekvenser for nordmenn; økte strømpriser er
ikke usannsynlig. Disse konsekvensene ble ikke nevnt med et ord
i utenriksministerens redegjørelse. Terrorregimet er en trussel
mot Europa og Norge fordi de bruker proxyer til å begå terrorhandlinger,
slik vi senest så for få år siden, der svenske kriminelle nettverk
sto bak angrep mot jødiske mål i Danmark, med Iran som bakspiller.
Utenriksministeren viser heller ingen vilje
til å bistå norske barnefamilier strandet på ferie i Midtøsten.
Tyskland, Frankrike, Polen og Storbritannia jobber med å finne løsninger
for å hente ut sine borgere i naboland UD har frarådet å reise til,
deriblant Jordan. Luftrommet er heller ikke stengt i alle konfliktområder,
som statsministeren feilaktig påpekte i Stortingets spørretime onsdag.
I f.eks. Oman går trafikken – begrenset, riktignok. Flytrafikken
øker også inn og ut av Emiratene. I dag tidlig kunne vi høre om
nordmenn som har betalt over 70 000 kr bare for flybilletter for
tre personer for å komme seg til Istanbul. Det bør være mulig å
hente hjem norske borgere, f.eks. via Oman, selvsagt på egen regning,
men det er ikke politisk vilje til dette i UD, ser det ut til. Å
hjelpe norske borgere i utlandet er en kjerneoppgave for utenrikstjenesten,
ikke å drive feilslått fredsdiplomati.
Til slutt vil jeg si at USA og NATO er bærebjelken
for norsk sikkerhetspolitikk gjennom mange tiår. Selv om det ikke
er noe nytt at NATO har hatt sine interne problemer tidligere, forblir
samarbeidet sterkt. Samtidig er det viktig å huske på at Norge og
NATO har mange støttespillere i USA. Et bredt flertall i begge partier
i Kongressen står bak det transatlantiske samarbeidet. Det er avgjørende
at vi bygger videre på det og holder samarbeidet tett og godt, for
forholdet går begge veier. Europa trenger USA, og USA trenger Europa.
Norge er en viktig leverandør av våpen, og flere norske bedrifter
er sentrale i F-35-programmet. USA er den viktigste våpenimportøren
for Norge.
Utenriksministeren sa i sin redegjørelse at
forsvarsevne, nasjonal beredskap og motstandskraft er styrket. Det
stemmer ikke. Fremskrittspartiet er glad for det tverrpolitiske
flertallet på Stortinget om langtidsplanen for Forsvaret, men vi
ser at arbeidet med å bygge opp Forsvaret går veldig sakte. Byråkratiet
går tregt, og det henger ikke med. Politisk handlekraft mangler.
Dette er svært tydelig i Nammo-saken. Nammo, som har en kritisk
samfunnsfunksjon, trenger mer energi til å øke våpenproduksjonen
som regjeringen allerede i april 2023 lovet å ordne opp i. Regjeringen
lovte mars 2025 at Nammo skulle få tilgang på den strømmen de trenger.
Da jeg snakket med Nammo i februar, sto situasjonen på stedet hvil.
Snart tre år etter at Arbeiderpartiet lovte å rydde opp, snakket
statsministeren om en sak til Stortinget som skal rydde opp i dette. Det
tar tre år før saken da kommer til Stortinget, og nå skal den snart
behandles, sies det. Det er mye prat om hvor alvorlig situasjonen
er, men det er ingen handlekraft. Regjeringen lover, men feiler,
og vår totalberedskap ble sen
4. mar 202610:13· Replikk
Møte onsdag den 4. mars 2026 kl. 10
Vi ser jo at andre land er
i ferd med å skulle gjennomføre dette, mens den norske statsministeren
altså mener at det ikke er mulig, og at man skal løse det på andre
måter, til tross for at nordmennene blir sittende der nede og det
er svært få fly som går ut. Dette står i ganske stor kontrast til
håndteringen av situasjonen i Gaza, der den norske regjeringen sendte
fly, der flere hundre personer ble fløyet til Norge, og der flere
av dem som ble hentet til Norge, aldri hadde satt sine bein på norsk
jord. Fremskrittspartiet forventer faktisk at regjeringen gjennomfører
sin kjerneoppgave, som er å hjelpe norske borgere i utlandet og
sørge for at de som nå ber om assistanse, kommer seg hjem. Det er
det som er kjerneoppgavene i å ivareta norske interesser – ikke
å leke fredsmekler verden rundt, ikke å dele ut penger til alle
slags organisasjoner og bistandsprosjekter med tvilsom nytte. Det
er dette som er kjerneoppgavene. Da lurer jeg på: Når har man tenkt
å begynne å ta tak i akkurat det?
4. mar 202610:11· Replikk
Møte onsdag den 4. mars 2026 kl. 10
Fremskrittspartiet mener
at vi skal ivareta norske interesser. Det er det norsk utenrikspolitikk
skal handle om. Nå sitter flere tusen nordmenn, blant dem turister
og barnefamilier, fast i Midtøsten under gjentatte missilangrep
og med fare for eskalering. Situasjonen er alvorlig. Regjeringen
varslet i dag tidlig at det sendes et utrykningsteam til Abu Dhabi
for å bistå nordmenn konsulært. Samtidig hevder Utenriksdepartementet
at evakuering fra konfliktområdene ikke er mulig. Det er vanskelig
å forstå at det lar seg gjøre å fly inn byråkrater, men ikke hjelpe
nordmenn hjem. Tyskland, Frankrike, Polen og Storbritannia arbeider
med å hente ut sine borgere, og de planlegger omfattende konsulære
operasjoner. Vil regjeringen ta initiativ til å sette opp charterfly,
selvsagt finansiert av de reisende selv, for å sikre at norske borgere
kan komme trygt hjem, f.eks. fra Oman, hvor det fortsatt finnes
muligheter for utreise? Eller mener utenriksministeren og statsministeren
at det å sende et utrykningsteam er et tilstrekkelig tiltak i den
situasjonen vi nå står i?
4. mar 202610:09· Replikk
Møte onsdag den 4. mars 2026 kl. 10
Ja, både Arbeiderpartiet
og Høyre har stått for en sånn linje, og Fremskrittspartiet er uenig.
Støre-regjeringen er heller ikke fremmed for
å invitere andre terrorregimer på norgesbesøk. Allerede i januar
2022, få måneder etter Talibans brutale maktovertakelse og etter flere
tiår med krig mot Taliban som kostet norske liv, fløy Støre-regjeringen
inn Taliban-krigere på norske skattebetaleres regning til dialogmøte.
Den gangen ble det hevdet at dette var et veldig positivt møte,
og at nå skulle det bli mye bedre for jenter og kvinner i Afghanistan.
Selvsagt ble det ikke sånn. Det ble bare verre.
Når skal Arbeiderparti-regjeringen stoppe stormannsgalskapen,
der Norge skal rydde opp, føre dialog og bidra til såkalte fredsprosesser
nærmest over hele jordkloden, som til tross for totalt manglende
resultater koster det norske fellesskapet store beløp, som vi bl.a.
har sett komme fram i det siste?
4. mar 202610:07· Replikk
Møte onsdag den 4. mars 2026 kl. 10
Nå skal heldigvis utenrikstjenesten
granskes, og det er på høy tid, også når det er knyttet til spørsmål
her. Tidligere utenriksminister Anniken Huitfeldt møtte terrorregimet
som utenriksminister i 2023, i motsetning til flere europeiske land,
som nektet å møte. Samme år deltok vi i feiringen av den islamistiske
revolusjonen, som jeg var inne på, selv om Norge ble advart mot
å delta. I 2024 hadde utenriksminister Barth Eide en telefonsamtale
med sin iranske kollega, der Barth Eide angivelig skal ha sagt at
han anerkjente Irans konstruktive rolle i regionen for å redusere
spenningene.
Arbeiderparti-regjeringen har i liten grad
vært opptatt av å problematisere at terrorregimet i Iran har bidratt
med våpen og penger til terrororganisasjoner som houthiene, Hizbollah og
Hamas. Hvorfor har regjeringen tatt i terrorregimet i Iran med silkehansker
og pleid et forhold til et skrekkregime, til tross for at de har
drept og torturert sitt eget folk, finansiert terrororganisasjoner
og endatil brukt kriminelle gjenger i Sverige til å utføre terror
mot jødiske mål i Danmark?
4. mar 202610:05· Replikk
Møte onsdag den 4. mars 2026 kl. 10
Hver gang dette regimet
har gjennomført grove overgrep, drap og terror mot sin egen befolkning,
har holdningen til Arbeiderparti-regjeringen vært at vi må ha dialog.
I 2022 var det store demonstrasjoner i Iran. 22 år gamle Mahsa Amini
ble drept fordi hun hadde hijaben feil på. Folk ble hengt fra lyktestolper,
de ble drept og torturert. Hva skjedde videre? Etter dette, i 2023, hadde
statsministeren telefonsamtaler med Irans daværende president, Ebrahim
Raisi – bedre kjent som «slakteren av Teheran» for sin rolle i massehenrettelsene
av politiske fanger i 1988, der minst 5 000 mennesker ble drept,
ifølge Amnesty International. Samme år feiret Norge, som ett av
få vestlige land, presteskapets 44 år ved makten, og i 2025 besøkte
Irans utenriksminister Norge.
Hvorfor har statsministeren og regjeringen
brukt tid og ressurser på å snakke med terrorregimet i Iran, som
står i direkte strid med norske interesser? Hva slags effekt mener statsministeren
denne dialogen har hatt på å skape fred i Midtøsten?
4. mar 202610:01· innlegg
Møte onsdag den 4. mars 2026 kl. 10
Arbeiderpartiet virker å
være mer opptatt av å kritisere USA og Israel, enn å stå opp for
det iranske folkets frihetskamp. Det er i sterk kontrast til det
vi hører fra NATO-sjef Mark Rutte. Han sier til mediene at det er
utbredt støtte i Europa, og at det å ta ut atomkapabiliteten og
den ballistiske rakettkapabiliteten samt at Khamenei er borte, applauderes
av mange kollegaer i NATO. Vi ser at det i andre land er en helt
annen holdning og klartekst rundt hvilket terrorregime presteskapet
i Iran faktisk er.
Fremskrittspartiet er kritisk til den mumlingen
som kommer når Arbeiderpartiet snakker om det islamistiske terrorregimet
i Iran. Helt til det siste har Arbeiderparti-regjeringen vært mer
opptatt av dialog med terrorregimet i Iran, enn å stå opp for friheten
til det iranske folket. I 47 år har det islamistiske presteskapet
fratatt befolkningen muligheten for demokrati, religionsfrihet,
likestilling og helt grunnleggende verdier som vi tar for gitt.
Mens land vi liker å sammenligne oss med, er tydelige på å kritisere
det iranske regimet og få fram at de støtter iranernes frihetskamp,
virker den norske regjeringen å være mest opptatt av å kritisere
angrepet. Fremskrittspartiet er tydelig – vi står sammen med det
iranske folket, og vi håper at de lykkes med å ta friheten tilbake.
Mitt spørsmål til statsministeren er: Hvorfor
virker det som at Arbeiderpartiet er mer opptatt av å problematisere
at dette er et brudd på folkeretten, heller enn å problematisere hvilket
terrorvelde det islamistiske prestestyret i Iran er, og at det nå
kan være et håp om at det iranske folket kan få friheten tilbake
etter 47 år med terror?
12. feb 202610:35· Innlegg
Redegjørelse av statsministeren om den sikkerhetspolitiske situasjonen (Det vil bli foreslått debatt umiddelbart etter redegjørelsen)
Takk for redegjørelsen.
Vi lever i en urolig verden, der det forandrer seg egentlig rett
foran øynene på oss. Det som var, tror jeg vi bare må konstatere
at ikke kommer tilbake.
Da utenriks- og forsvarskomiteen var i USA,
hadde vi møter med både demokrater og republikanere. Jeg tror jeg kan
si at uansett hvem av dem som vinner neste valg, kommer ikke den
verden som var, tilbake. USAs hovedfokus nå er Kina, og det handler
om kappløpet om hvem som skal være den dominerende kraften i verden
framover – økonomisk, forsvarsmessige og på alle andre måter.
Det handler om en kamp om AI, kunstig intelligens,
som kommer til å forandre verden, og det er utrolig viktig at Norge greier
å henge med i dette. Mye av den økonomiske veksten framover kommer
til å bli drevet av det.
Samtidig er det viktig å understreke at vi
har mange venner i USA. I Kongressen er det et stort flertall i
begge partier som støtter det transatlantiske samarbeidet. Det blir
viktig for oss å jobbe med det og å sørge for at vi har et godt
samarbeid. Det er ikke bare Europa som trenger USA – USA trenger
også Europa.
Det handler om at vi må ta mer ansvar for vårt
eget forsvar og vår egen beredskap. Jeg må si at så langt er det
mye prat, men lite handling. Det er grunn til å reflektere over
at nå er det snart fire år siden fullskalainvasjonen i Ukraina,
og vi ser at arbeidet med å bygge opp Forsvaret går veldig sakte.
Vi ser at det mangler penger til å få tilstrekkelig øving og trening. Vi
ser at det går sent å anskaffe det vi trenger. Det går sent å få
i gang et godt samarbeid med vår industri. Da tenker jeg ikke bare
på forsvarsindustrien, men også alle de mulighetene som ligger i
andre bedrifter. «Dual-use», altså flerbruksvarer, er noe som er
populært i disse dager, og vi har enorme muligheter i Norge, ikke
minst innenfor den maritime sektoren.
Det handler om byråkrati som maler sakte videre.
Selv om verden er forandret, så forandrer tydeligvis ikke byråkratiet
seg – men det må det faktisk gjøre.
Jeg møtte Nammo for to dager siden. Vi ble
av statsråden lovet at dette skulle løses, og at Nammo skulle få
tilgang på kraft – men det er ikke løst. Det hadde vært interessant
å få en kommentar om når det skal skje.
I Norge er vi i den heldige situasjonen at
vi er enige om mye. Vi er enige om støtten til Ukraina, vi er enige
om å stå opp for Kongeriket Danmark, vi er enige om å bygge opp
Forsvaret, og vi er i gang med å diskutere hvilke endringer i forsvarsplanen
som trengs. Vi er også i den fantastiske situasjonen – i motsetning
til svært mange land i Europa – at vi har penger når vi skal bygge
opp Forsvaret. Mange av de andre landene har store økonomiske problemer
og kommer til å slite tungt for å finne de midlene som er nødvendig
for å trappe opp til 5 pst. av BNP til forsvar.
Så til beredskap: Riksrevisjonen kom med en
rapport i mai 2025 som er knusende. Dette er altså snakk om flere
år etter at invasjonen i Ukraina skjedde. Totalberedskapen blir slaktet.
Det mangler fellesplaner for evakuering av sivilbefolkningen i nødssituasjoner.
Ikke bare mangler det, men det har altså pågått en utredning i ni
år – ni år! – og det utredes ennå. Kommunene etterlyser tydelige
føringer når det gjelder hva de skal forberede seg på, hvordan de
skal planlegge, og hvilke ressurser som blir stilt til veie dersom
det blir krise eller krig.
Jeg hører jeg at statsministeren nå lanserer
at man skal ha en langtidsplan for sivil beredskap, men jeg må ærlig
talt si at hvis det er noe vi nå ikke trenger, så er det flere planer.
Nå trenger vi faktisk handling. Jeg vil minne om det snart er fire år
siden fullskalainvasjonen i Ukraina, og jeg må si at det som så
langt har skjedd, er ikke godt nok. Vi er ikke godt nok rustet.
Og hvis vi skal fortsette å lage planer istedenfor å handle, kommer
det heller ikke til å skje.
11. feb 202610:15· Replikk
Møte onsdag den 11. februar 2026 kl. 10
Det er ikke ny innsikt,
og det er nettopp det som er poenget. Det har jo vært kjent lenge
at her er det store utfordringer. Den såkalte engasjementspolitikken
har vært et bærende element i norsk utenrikspolitikk i flere tiår.
Den bygger på en forestilling om at Norge gjennom kombinasjon av
bistand, diplomati og fredsmekling kan spille en aktiv og normativ
rolle i andre lands interne konflikter. Erfaringene fra bl.a. Midtøsten,
Sri Lanka, Afghanistan og Sør-Sudan viser imidlertid at mange av
disse prosjektene har endt i sammenbrudd, vold eller politisk kaos, til
tross for massive norske bidrag. Mener utenriksministeren fortsatt
at engasjementspolitikken slik den har vært praktisert, har levert
resultater som står i forhold til kostnadene, eller er han villig
til å erkjenne at selve doktrinen må revurderes grunnleggende?
11. feb 202610:13· Replikk
Møte onsdag den 11. februar 2026 kl. 10
Siden midten av 1990-tallet
har Norge brukt enorme milliardbeløp på bistand. Bare i 2023 var
beløpet nesten 60 mrd. kr. Det er mer enn hele politibudsjettet
i Norge. Store deler av disse midlene har gått til direkte budsjettstøtte,
til multilaterale ordninger og komplekse internasjonale strukturer,
hvor sporbarheten og etterprøvbarheten er svak. Når erfarne aktører
med lang fartstid i dette systemet selv beskriver pengebruken som
dårlig kontrollert og resultatene som uklare – ja, så svekkes tilliten
til hele forvaltningen av fellesskapets midler. Kan utenriksministeren
i dag med trygghet si at kvalitetssikringen av bistandsmidler har
vært god nok? Og hvis ikke, hvorfor har regjeringen over tid fortsatt
å bevilge stadig større beløp uten tydelig dokumentasjon på effekt?
11. feb 202610:11· Replikk
Møte onsdag den 11. februar 2026 kl. 10
Norsk utenriks- og bistandspolitikk
har i flere tiår vært preget av høy pengebruk, bred politisk konsensus
og stor tillit til et relativt lite og lukket fagmiljø. Samtidig
har kritiske røster, både internt og eksternt, pekt på svake resultater,
mangelfull kvalitetssikring og manglende vilje til å trekke lærdom
av feil. Når vi nå ser disse alvorlige sakene knyttet til personer,
nettverk og prosjekter som har hatt sentrale roller over lang tid,
reiser det et større spørsmål – ikke først og fremst om enkeltpersoners handlinger,
men om systemene rundt dem fungerer slik Stortinget og skattebetalerne
har krav på. Mener utenriksministeren at det er grunnlag for å erkjenne
at norsk utenriks- og bistandspolitikk over tid har vært preget
av systemsvikt, og ikke bare enkeltstående feil? Og hvilket politisk
ansvar tar regjeringen for dette?
11. feb 202610:09· Replikk
Møte onsdag den 11. februar 2026 kl. 10
Over tid har det utviklet
seg et tydelig mønster der politikere og toppbyråkrater beveger
seg mellom norske regjeringskontor, utenrikstjenesten, høyt lønnede
stillinger i FN-systemet, internasjonale organisasjoner og bistands-NGO-er.
Ofte er det i miljøer som i stor grad er finansiert av norske skattepenger.
Dette er ikke nødvendigvis ulovlig, men det kan skape lojalitetsbånd og
insentiv som svekker kritisk kontroll og armlengdes avstand. Ser
utenriksministeren et problem med denne tette sirkulasjonen mellom
politikk, bistandsforvaltning og internasjonale toppjobber? Og mener
han at dagens habilitets- og karanteneregler er tilstrekkelige for
å ivareta tilliten til dette systemet?
11. feb 202610:07· Replikk
Møte onsdag den 11. februar 2026 kl. 10
Det var enkeltstående hendelser,
og det viser seg at det ikke er det. Det har vært røde flagg i mange
år. Ser man på saken fra 2002 med Carl I. Hagen på Dagsrevyen som
nå går viralt, ser vi at de samme spørsmålene som stilles i dag,
ble stilt den gangen. I 2021 kom Riksrevisjonen. Det som er sikkert,
er at hele denne veien har Arbeiderpartiet og Høyre være innbitte
forsvarere av dette systemet. Utenriksministeren kjenner det som
Terje Tvedt omtaler som det humanitærpolitiske komplekset, svært
godt – som statssekretær, som statsråd i to omganger, som forsker
i NUPI, fra innsiden av FN-systemet, som medlem av ulike internasjonale
organisasjoner og som direktør i World Economic Forum. Nå skal det
settes ned en uavhengig granskingskommisjon, men jeg vil uansett
spørre utenriksministeren: Hva tenker statsråden om det som er kommet fram?
Og hvorfor var Arbeiderpartiet og statsråden innledningsvis så negative
til å igangsette en uavhengig granskingskommisjon? Det er bare å
se på Debatten på NRK og hva statsråden sa, så ser alle at det stemmer.
11. feb 202610:03· Innlegg
Møte onsdag den 11. februar 2026 kl. 10
Det som er kommet fram etter
at Epstein-dokumentene ble frigjort, har skapt sjokkbølger, ikke
minst i Norge, der folk nå er sinte. Det ser ut til å ha vært en
svingdør der personer har gått mellom politikk, diplomati, internasjonale
stiftelser og bistandsorganisasjoner. Alle de som nå er i søkelyset,
er tidligere politikere. Spørsmål om kameraderi, om partibok, om
habilitet, om kjennskap og om vennskap dukker opp.
Til alt overmål ble det i dag kjent at utenriksministerens sønn
fikk en stilling i utenrikstjenesten, og at utenriksministeren måtte
ha hjelp av NRK, sammen med Utenriksdepartementet, for å forstå
habilitetsregelverket. Det er oppsiktsvekkende. Først i 2026 skjønner
altså utenriksministeren og Utenriksdepartementet hvordan habilitetsregelverket
fungerer – etter at Epstein-bomben har gått av. Dette er nok et symptom
på at det kan være grunnleggende svakheter, og det gjør at mistanken
om manglende habilitetsforståelse, ukultur og strukturelle problemer
forsterkes.
Vi hører i dag at utenriksministeren beklager
dette, og det skulle bare mangle, men på Debatten senest i forrige
uke sa utenriksministeren at det som er kommet fram i kjølvannet
av Epstein-dokumentene, var enkeltstående hendelser. Nå viser det
seg altså at Utenriksdepartementet senest i fjor var inhabile.
Spørsmålet mitt er: Uten disse Epstein-dokumentene, uten
at denne saken ble kjent, mener utenriksministeren at dette da ville
blitt offentliggjort, eller er det dette som nå er grunnen til at
også denne saken kommer fram?
28. jan 202610:40· Replikk
Møte onsdag den 28. januar 2026 kl. 10
Jeg er helt enig med statsministeren
i at mange av dem som er kommet, er gode og viktige bidragsytere
i det norske samfunnet, men jeg opplever at flere og flere av dem
er helt enige med Fremskrittspartiet. De mener at vi ikke kan fortsette
sånn som nå, og at man er nødt til å ta grep.
Så hører jeg at det snakkes, men poenget er
jo hva som faktisk blir gjort. Statsministeren svarer ikke på hvordan
man skal greie å gjøre Norge mindre attraktivt, når vi ser at ytelsene
her ligger så mye over våre naboland. Ett spørsmål er: Skal barnetrygden
da være en del av denne summen, eller kommer barnetrygden i tillegg?
Tar vi en familie med tre barn, er det altså ca. 70 000 kr i året
bare i barnetrygd.
Jeg hører hva statsministeren sier, men jeg
vil utfordre nok en gang på: Hvordan skal dette grepet bidra til
å gjøre Norge mindre attraktivt, når vi uansett vil ligge dobbelt
så høyt i ytelser sammenlignet med våre naboland?
28. jan 202610:36· Innlegg
Møte onsdag den 28. januar 2026 kl. 10
Fremskrittspartiet har gjennom
mange tiår advart mot konsekvensene av for høy innvandring. Vi har
tatt opp spørsmål knyttet til integreringsutfordringer, kostnader,
kriminalitet, verdier under press og mange andre spørsmål, som vi
har blitt kalt mye rart for å ta opp. Det er jo gledelig at det
endelig ser ut til at det ene partiet etter det andre begynner å
ta realitetene inn over seg. Det skjer altså etter at vi ser at
vi har store utfordringer knyttet til integrering. Kostnadene begynner
å bli svært store, og kriminalitetsutfordringer som vi har sett
i vårt naboland, begynner å smitte over her. Det er rett og slett
en situasjon som ikke kan fortsette.
Vi har sett at regjeringen nå er ute og snakker
mye. Det har kommet forslag om at man skal kutte i ytelsene, der
Norge har ligget ekstremt mye høyere enn i våre naboland. Problemet
er bare at selv de tallene som regjeringen nå har vært ute med,
at den nye stønaden skal ligge på rundt 20 000 kr i måneden for
enslige og vesentlig høyere for familier, er dobbelt så høye som
tilsvarende ytelser i Danmark.
Vi vet at statens veiledende sats for økonomisk
sosialhjelp til enslige i Norge ligger på 8 300 kr i måneden, som
altså er langt under det regjeringen ønsker å gi til nyankomne flyktninger.
Da er spørsmålet: Hvorfor mener statsministeren at det bidrar til
bedre integrering, og at det gjør Norge mindre attraktivt, når vi
ser at vi uansett ligger mye høyere i ytelser enn våre naboland?
Og hvorfor skal man opprettholde ytelser som er mer enn dobbelt
så høye som i nabolandene, og betydelig høyere enn det mange fattige
nordmenn lever på, som er avhengige av sosialhjelp?
28. jan 202610:07· Replikk
Møte onsdag den 28. januar 2026 kl. 10
Fremskrittspartiet fjernet
arveavgiften, og vi foreslår definitivt å gjøre endringer i formuesskatten
som vil bidra til at man slipper å betale så mye skatt på egen bolig.
Statsministeren snakker om at det ikke skulle
bety økte skatteinntekter. Her snakker man om nesten en milliard
i økte skatteinntekter, så i tillegg til at man ikke har kontroll
på hva slags konsekvenser dette har, viser man for enhver at man ikke
har styring og kontroll på de budsjettene man legger fram.
Med tanke på «rettferdig måte»: Det er mulig
statsministeren mener det er rettferdig å sende en økt skatteregning på
70 000 kr til en 98 år gammel dame. Det mener Fremskrittspartiet
er dypt urettferdig. Jeg fikk fremdeles ikke svar på spørsmålet
mitt, nemlig om statsministeren mener at eldre folk skal ta opp
lån for å betale skatt til staten.
28. jan 202610:03· Innlegg
Møte onsdag den 28. januar 2026 kl. 10
I urolige tider ute er det
viktig med trygg styring her hjemme. Dessverre ser vi at Arbeiderpartiet
bidrar til det stikk motsatte, når de nå har sendt et skattesjokk
ut til mange norske boligeiere. Dette rammer spesielt hardt eldre,
de som bor alene. Et eksempel er at en 98 år gammel enke har fått
økt skatteregningen sin med 70 000 kr. Andre pensjonister ser også
mange titusenvis av kroner i ekstra utgifter. Det er vel sånn at
disse pensjonistene, f.eks. en som er 98 år gammel, ikke har noen
mulighet til å skaffe seg en jobb, skaffe seg ekstra inntekter.
Allerede før jul advarte Fremskrittspartiet
mot dette. Likevel så vi at vi var det eneste partiet som stemte
mot disse endringene. Finansministeren sto i denne salen og sa at
dette var rettferdig. Senest i forrige uke sa statssekretæren at
Fremskrittspartiet villeder. Nå har man heldigvis snudd og erkjent at
dette er problematisk.
I gårsdagens Debatten fikk finansministeren
spørsmål om pensjonister skal ta opp lån for å betale skatt – altså
om folk som har bygd, betalt ned et lån og etablert seg gjennom et
langt liv, skal måtte ta opp lån når de er kommet i pensjonistenes
rekker. Det lot ikke til å virke som at finansministeren syntes
dette var problematisk. Tvert imot mener man at dette er rettferdig.
Da er spørsmålet mitt til statsministeren:
Er statsministeren enig i at det er rettferdig at pensjonister skal
måtte ta opp lån for å kunne bo i sin egen bolig? Fremskrittspartiet
er dypt uenig, men jeg vil gjerne høre hva statsministeren mener om
det.
8. jan 202613:24· Replikk
Redegjørelse av statsministeren om regjeringens politiske prioriteringer – plan for Norge (Det vil bli foreslått debatt umiddelbart etter redegjørelsen)
Jeg er enig i at det er litt
unyansert. Det skjer mye, for det legges ned tilbud over hele landet.
Det er flott at det bygges nye sykehus, men problemet er systemet.
Trygghet handler definitivt om kriminalitet.
Politimesteren i Oslo har slått alarm og kaller det et paradigmeskifte,
det som nå skjer. 120 kriminelle nettverk er aktive i Stor-Oslo.
Ingen skal lenger si: Vi trodde ikke det var så galt.
I Innlandet slutter nå erfarne folk. De skal
kutte 60 mill. kr. Nedgangen i politidekningen har skjedd i ti av
tolv politidistrikt. Det snakkes, og det snakkes, og det snakkes,
men det skjer egentlig ingenting. Eller: Det gjør jo det. Det blir
mer kriminalitet og færre politifolk enkelte steder, og ikke politikraft
som greier å håndtere det.
Når skal man gå fra ord til handling? Når skal
denne regjeringen forstå at vi trenger flere folk der ute for å
håndtere kriminaliteten?
8. jan 202613:22· Replikk
Redegjørelse av statsministeren om regjeringens politiske prioriteringer – plan for Norge (Det vil bli foreslått debatt umiddelbart etter redegjørelsen)
Dette er ikke nye medisiner,
dette er medisiner som har vært i bruk i Norge i mange år, men som
de nye tilfellene ikke får tilgang på. Og det hjelper verken Brødholt
eller andre som er syke, at man får denne typen svar. Jeg tror det
bare virker provoserende. Jeg tror det i det hele tatt virker provoserende
at mens vi ser at det er store utfordringer i helsetjenestene, skal
det utredes og prates videre om hva vi skal gjøre der framme. Nye
utvalg settes ned, men det skjer ingenting.
Alle ser at det er ufornuftig at sykehusene
betaler over 3 mrd. kr i renter for å ha pusset opp og bygd nye
bygninger. Alle med normalt vett i behold ser at det er feil. Likevel
går det vinter og vår – for dette stortinget skal nå utrede igjen,
og så skal man sette seg ned, og så skal man ditt og datt. Da går årene
før man greier å rette opp i det. I mellomtiden kommer mange tilbud
til å bli lagt ned. Mener statsministeren dette holder?
8. jan 202613:19· Replikk
Redegjørelse av statsministeren om regjeringens politiske prioriteringer – plan for Norge (Det vil bli foreslått debatt umiddelbart etter redegjørelsen)
Jeg vil vel si at det ikke
kan være noen uklarhet: Enten har du omsorgspersoner, eller så har
du det ikke.
Når det gjelder trygghet, er jo helse veldig
viktig. I denne planen for Norge står det:
«Når vi blir syke eller gamle, skal
vi vite at fellesskapet stiller opp – og at vi får hjelp.»
Torkil Brødholt har fått Pompes sykdom. Det
er en veldig alvorlig sykdom, og det er en veldig uvanlig sykdom.
Det finnes medisiner som kan dempe utviklingen av den, men i Norge
har vi da ikke råd til å gi pasienter denne behandlingen – riktignok
de som er blitt syke etter 2019. Dette avstedkommer at Brødholt
nå planlegger for å flytte til Sverige, altså rett og slett å bli
helseflyktning, for at han skal få tilgang på denne medisinen som
bremser utviklingen. Han skal flytte fra kone og barn for å få den
medisinen som er tilgjengelig.
Mener statsministeren at dette er trygghet
for helsen? Mener statsministeren at vi kan ha et system som behandlet nordmenn
på denne måten?
8. jan 202613:18· Replikk
Redegjørelse av statsministeren om regjeringens politiske prioriteringer – plan for Norge (Det vil bli foreslått debatt umiddelbart etter redegjørelsen)
Da registrerer vi at det
er ganske stor uenighet mellom Socialdemokratiet i Danmark og Arbeiderpartiet
i Norge.
Enslige mindreårige har også vært en sak som
har vært oppe. De kommer til landet og oppgir at de mangler omsorgspersoner
når de søker om asyl. Så en stund etterpå, når de har fått opphold,
skjer det at de søker om familiegjenforening. Altså: Personer som
ikke har omsorgspersoner, skal ha familiegjenforening, gjerne med
både foreldre og søsken. Justisministeren var ute og sa at man skulle
stramme inn og lovregulere at familiegjenforening er til barnets
beste. Kommunaldirektøren i Lillehammer sa at det ikke ville ha
noen særlig effekt, for barnets beste som prinsipp gjelder allerede.
Mener statsministeren det er rimelig at enslige mindreårige som
påberoper seg at de ikke har omsorgspersoner, får familiegjenforening?
Hvis nei: Vil statsministeren være med på å stoppe denne praksisen?
8. jan 202613:16· Replikk
Redegjørelse av statsministeren om regjeringens politiske prioriteringer – plan for Norge (Det vil bli foreslått debatt umiddelbart etter redegjørelsen)
Denne representanten kjenner
utmerket godt til dagens system, at vi styrker PU og uttransporterte
veldig mange av dem som kan uttransporteres – selvsagt kriminelle.
Men det er ikke det dette dreier seg om, dette handler om om vi
skal uttransportere dem som vi i dag ikke uttransporterer. Utlendingsministeren
i Danmark, som heter Rasmus Stoklund, er fra Socialdemokratiet.
Han sier at den danske regjeringen er klar for å bli dømt i Den
europeiske menneskerettsdomstolen, for de har tenkt å gjennomføre
dette uansett.
Mitt spørsmål er da: Er statsministeren enig
i at om nødvendig er man villig til å bli dømt i Den europeiske
menneskerettsdomstolen for å gjøre det som er riktig, nemlig å trygge landet
og sørge for at kriminelle ikke får opphold når de har brutt samfunnskontrakten
med Norge?
8. jan 202613:14· Replikk
Redegjørelse av statsministeren om regjeringens politiske prioriteringer – plan for Norge (Det vil bli foreslått debatt umiddelbart etter redegjørelsen)
Det er slik at Fremskrittspartiet
og Arbeiderpartiet har flertall i Stortinget. Arbeiderpartiet har
vært veldig klar på at man ønsker å stramme inn innvandringspolitikken.
I Danmark skal nå sosialdemokratene og det danske Folketinget gjennomføre
en utvisningsreform der man skal sende ut kriminelle utlendinger. Man
vil nå sette foten ned for at personer som voldtar, som dreper,
og som begår alvorlig kriminalitet, fortsatt skal finansieres av
danske skattebetalere. Det er uavhengig av oppholdsgrunnlag, uavhengig
av om det er asylsøkere eller flyktninger som har fått opphold.
Mitt spørsmål til statsministeren er: Vil Arbeiderpartiet støtte
at vi gjennomfører denne reformen i Norge, og at Norge også skal
sende ut asylsøkere og flyktninger som begår alvorlig kriminalitet,
som går ut over uskyldige nordmenn?
8. jan 202611:11· Replikk
Redegjørelse av statsministeren om regjeringens politiske prioriteringer – plan for Norge (Det vil bli foreslått debatt umiddelbart etter redegjørelsen)
Nå er det sånn at Senterpartiet
har sittet med makten og en hånd på rattet i snart fem år. Ser vi
på utviklingen her, ser vi at stadig flere bruk legges ned. Vi ser
at dette skjer til tross for at det vel har vært nesten en dobling
av tilskuddene til landbruket.
Det Fremskrittspartiet tar til orde for, er
– ja – å kutte overføringer via jordbruksavtalen, men vi ønsker
å ta de tilskuddene som ikke kommer til bonden. Her bevilges det
masse penger til ulike klimatiltak, ulike prosjekter og andre ulike ting,
og pengene tilfaller ikke bonden. Etter Fremskrittspartiets syn
må disse pengene prioriteres mye tøffere. For øvrig er dette en
avtale som ikke fungerer godt i det hele tatt, og som vi burde sett
på i sin helhet. Det viser også de resultatene som dette gir.
8. jan 202611:09· Replikk
Redegjørelse av statsministeren om regjeringens politiske prioriteringer – plan for Norge (Det vil bli foreslått debatt umiddelbart etter redegjørelsen)
Nå er dette et spørsmål
som bør stilles til våre representanter i Oslo bystyre, og jeg er
sikker på at de kan svare godt på det.
Når det er snakk om hvilke leveranser man har
når man har makt, tenker jeg at representanten Hussein bør se seg
i speilet. For det første registrerte ikke jeg at SV prøvde å øke bevilgningene
til minstepensjonistene i budsjettforhandlingene. Jeg har også registrert
at representanten Hussein er veldig aktiv i sin jobb for å sikre
et bedre sykehustilbud, og at representanten er bekymret for nedleggelser
og kutt som nå skjer over det ganske land. Men jeg registrerer at
når det kommer til budsjettforhandlingene, så skjer det svært lite
der i hvilke bevilgninger og prioriteringer SV gjør. SV står nå
fullt og helt ansvarlig for alle de kuttene som kommer til å skje
på norske sykehus rundt omkring, og alle de kuttene som kommer til
å skje i norske kommuner, i eldreomsorgen og i andre tjenester. Så
jeg vil anbefale å feie for egen dør først.
8. jan 202611:06· Replikk
Redegjørelse av statsministeren om regjeringens politiske prioriteringer – plan for Norge (Det vil bli foreslått debatt umiddelbart etter redegjørelsen)
Vi har vært veldig tydelige
på at vi ønsker å sette oss ned og finne løsninger, men vi trenger
ikke en skattekommisjon for det. Jeg er helt enig med Erna Solberg
som bl.a. i valgkampen var tydelig på at vi kan sette oss ned i
Stortinget når som helst og forhandle om skatt.
Vi er opptatt av å ikke kaste blår i øynene
på folk. Vi har ingen tro på at Rødt, SV, MDG og Fremskrittspartiet
i en skattekommisjon skal kunne komme fram til noe som vi er enige om
i stort.
For vårt parti, som er tuftet på og ble startet
for å sørge for lavere skatter og avgifter, er det også vanskelig
å være med i en kommisjon som ikke har det som utgangspunkt og målsetting.
Derfor valgte vi å takke nei til det.
Skattekommisjonen får jobbe og komme fram til
det de gjør. Den dagen regjeringen kommer med en stortingsmelding
til Stortinget, sitter vi klare. Får vi til lavere skatter og avgifter
for både bedrifter og folk, er vi definitivt positive til å finne
løsninger.
8. jan 202611:04· Replikk
Redegjørelse av statsministeren om regjeringens politiske prioriteringer – plan for Norge (Det vil bli foreslått debatt umiddelbart etter redegjørelsen)
Først vil jeg si at det finnes
veldig mange vi kan vise til som har et bedre skolesystem enn Norge.
Finland er et veldig godt eksempel på det. De har en veldig god
offentlig skole som lykkes bedre. Sverige har også resultater som
i hvert fall er på nivå med vårt skolesystem, kanskje bedre.
Når det gjelder pensjonister, er det jo sånn
at under Arbeiderpartiets styre de siste årene har alle fått dårligere
råd. Det vi ser, er at stadig flere har slitt med økonomien. Frelsesarmeens
fattigdomsbarometer før jul viste at én av fire barnefamilier var
bekymret for økonomien og for om det hadde råd til å feire jul.
Pensjonistene er også i samme situasjon, for selv om det har vært
økninger i pensjonene, har utgiftene deres også i denne perioden
oversteget de ekstrainntektene de har hatt.
Det Fremskrittspartiet sørget for da vi satt
i regjering, var å lukke noe av det gapet som er, bl.a. ranet av
gifte og samboende pensjonister. Vi sørget for å øke pensjonen til
minstepensjonistene. Vår kamp for pensjonistene kommer til å fortsette.
Det var også derfor vi ikke var med på pensjonsreformen, for det
var å ta rettigheter fra dem som har jobbet og stått på.