Sylvi Listhaug

Fremskrittspartiet·Møre og Romsdal·Utenriks- og forsvarskomiteen

RSS

Rangering

#121

av 157

25.1

Mer aktiv enn 23 % av de faste representantene.

Totalscore

25.1

Oppmøte

Spørsmål

Taler

Forslag

Slik leser du tallene

Sylvi Listhaug er nummer 121 av 157 faste representanter på aktivitetsrangeringen — mer aktiv enn 23 % av de faste representantene. Rangeringen er et vektet snitt av fem mål fra Stortingets åpne data: møtte til 2 % av voteringene, stilte 27 skriftlige spørsmål, holdt 63 innlegg i salen og fremmet 15 forslag i inneværende periode.

Tallene oppdateres jevnlig fra data.stortinget.no. Høy aktivitet er ikke det samme som godt politisk arbeid — det er ett mål, ikke en fasit.

Fra salen

4 nyeste med opptak

15. jun 2026· Innlegg

Møte mandag den 15. juni 2026 kl. 10

Jeg vil starte med å takke forsvarsministeren for redegjørelsen. Den er jeg glad for kom. Jeg skulle gjerne sett at den kom før, men nå er den her. Vi ser at det dukker opp stadig nye saker i forsvarssektoren som er sterkt problematiske. De aller fleste som jobber i Forsvaret, er selvsagt hardtarbeidende, flinke folk som gjør det de kan for å øke Norges forsvarsevne i den posisjonen de har. Likevel ser vi dessverre at det er saker der det er snakk om lovbrudd, korrupsjon og habilitetsutfordringer, og der det ser ut til at enkeltpersoner vel så mye er opptatt av å berike seg selv som å bygge opp Forsvaret. Det må vi ha gode rutiner for og sette en stopper for. Som det ble sagt tidligere: Dette handler om tillit, det handler om forvaltningen av folkets penger, og det må vi ta på største alvor. Jeg er helt enig med forsvarsministeren når han sier at vi ikke kan kontrollere oss i hjel, men vi må likevel ha gode system som greier å avdekke misligheter. Når det gjelder habilitet, var det bl.a. en sak der en forsvarsansatt hadde fått droneavtale uten anbud, verdt 28 mill. kr. Den ansatte i Forsvaret sluttet senere. Det ble opprettet en varslingssak, som Forsvarsdepartementet senere la bort. Departementet visste i dette tilfellet om habilitetsbekymringen i nesten to år. Det har også kommet opp andre saker – senest i dag hadde DN en sak. Jeg etterlyser også i denne redegjørelsen en nærmere konkretisering av hvilke regler man har, og hvilke tiltak man setter inn for å avdekke slike saker. Det er så vidt jeg kjenner til, karanteneregler i Forsvaret. Det er, som forsvarsministeren sier, også positivt at man utvikler kompetanse mellom Forsvaret og de private bedriftene innenfor forsvarsindustri og annet, men det er også en helt åpenbar risiko. Når det gjelder oppfølging av karantenereglene, er det, etter det vi kunne finne ut av, én forsvarstopp som har fått karantene. Det finnes ikke et samlet system for å fange opp habilitetskonflikter, og det er helt åpenbart et rødt flagg hvis det er slik. Jeg savner i redegjørelsen som ble holdt, mer informasjon om hva man konkret har tenkt å gjøre på det området. Videre er det faktisk veldig viktig at forsvarsministeren informerer Stortinget – og informerer Stortinget korrekt. I flere saker har Stortinget mottatt informasjon som det viser seg at forsvarsministeren har hatt behov for å korrigere. Det gjaldt maskesaken, der man ikke kan redegjøre for hvorfor de 33 000 maskene man skulle kjøpe inn, kunne leveres av Biltema til bedre kvalitet og for så vidt en langt lavere pris, og der det også viste seg at den ansatte i FFI som anbefalte denne masken, hadde vært på golftur sammen med ansatte i dette selskapet. Senest i spørretimen 29. april spurte jeg forsvarsministeren rett ut om han kjente til flere saker som omhandler slike forhold. Da svarte forsvarsministeren at nei, det var han ikke kjent med, men så viser det seg senere at det var departementet kjent med. Det er sånn i vårt parlamentariske system at det departementet er kjent med, det er per definisjon statsråden kjent med. Derfor kunne det også vært interessant her i dag å få svar på, når forsvarsministeren nå skal ha ordet etterpå, om han er kjent med flere saker som ligger i departementet, enten det gjelder habilitetsutfordringer, rammeavtaler som ikke er overholdt, som han for så vidt også varslet fra talerstolen at det kan komme flere saker på, eller om han er kjent med andre forhold. Vi skal bruke 1 854 mrd. kr. Da holder det heller ikke å vente til 2028 med å ta kontroll. Vi må ta kontroll nå, for det handler faktisk om hvordan vi disponerer folkets penger til det beste for å trygge Norge.

Lås opp opptak →Les innlegget →

26. mai 2026· Innlegg

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marius Langballe Dalin, Oda Indgaard, Ingrid Liland, Arild Hermstad, Siren Julianne Jensen, Frøya Skjold Sjursæther og Une Bastholm om å avvikle Helseplattformen og sørge for brukervennlige journalsystemer (Innst. 328 S (2025–2026), jf. Dokument 8:155 S (2025–2026))

Helseplattformen er en varslet katastrofe. Fremskrittspartiet har gjentatte ganger fremmet forslag, stilt spørsmål, prøvd å få oppmerksomheten – først til statsråd Kjerkol, deretter Vestre – for å få folk til å innse at dette systemet ikke er liv laga. Man snakker om en tillitsreform fra Arbeiderpartiets side, men i praksis viser man ingen tillit til de mange som jobber på gulvet, og som i årevis har advart mot dette systemet og de konsekvensene det har: enorme økninger i IKT-utgifter, store problemer når det gjelder å holde oppe produksjonen og gi hjelp til pasienter. Vi ser at Helse Møre og Romsdal er i en kjempekrise som nå begynner å få alvorlige konsekvenser. I Volda er det snakk om å legge ned dialysetilbudet. Det betyr at pasienter med redusert allmenntilstand, som har avgrenset fysisk kapasitet, skal pendle i timevis opptil flere ganger i uken for å få livsnødvendig behandling. Et psykiatrisk tilbud til barn i Molde, en familieenhet på Knausen, er allerede vedtatt lagt ned, og det kommer til å bli massive kutt framover om ingenting skjer. For kort tid siden var det et møte i Ålesund der man satte dette på dagsordenen, og veldig mange av partiene i denne salen var til stede. Både Senterpartiet, MDG, Rødt og SV lovte å løfte inn i forhandlingene om revidert budsjett at Helse Møre og Romsdal trenger ekstra ressurser for å hindre massiv nedbygging av helsetilbudet i Møre og Romsdal. Arbeiderpartiet er som kjent ikke så interessert i det, men disse partiene har i hvert fall lovet å ta dette inn i forhandlinger. Løfter vil ikke hjelpe noen. Det eneste som kan forhindre at Helse Møre og Romsdal får et sterkt forringet helsetilbud for sine innbyggere, er at det kommer friske penger i budsjettet – på grunn av Helseplattformen, på grunn av at Helse Møre og Romsdal i for lang tid har blitt nedprioritert når det gjelder økonomien, også i Midt-Norge. Det mangler folk i helsevesenet, snakker helseministeren om. Det er riktig, men da er det vel viktig å jobbe smartere og få mer ut av ressursene og mindre byråkrati, ikke mer byråkrati, som Helseplattformen leverer. Nok en gang får vi ikke flertall for å gå videre og finne alternative løsninger, men det er flertall for å sikre at kostnadene ikke går ut over sykehusene i Helse Midt-Norge, og da er jeg opptatt av å høre hvordan statsråden skal levere på det.

Lås opp opptak →Les innlegget →

20. mai 2026· Replikk

Møte onsdag den 20. mai 2026 kl. 10

Det er gode spørsmål, men det er veldig dårlige svar. Senest i desember 2024 sa vi at vi skal holde regjeringen ansvarlig dersom det går over ende, som alle sa det ville gjøre, og det gjorde det. Vi er i gang med å stille spørsmål. Det finnes alltid penger til bistand, klima og byråkrati. Det finnes alltid penger til asylområdet. Jo flere asylsøkere, jo mer penger – mer penger til mottak, til mat, til klær. Alle kostnader dekkes av norske skattebetalere –for personer som aldri har bidratt med noe i Norge. Men vi har ingen automatiske penger for å dekke behovet til eldre, som har bygd landet. Tvert imot ser vi at antallet eldre øker raskt, men ikke tilbudet som gis. Mange av dem vi kan takke for at vi har det så bra, er fanget i eget hjem, ensomme. Fremskrittspartiet har gjentatte ganger invitert til et eldreforlik. Staten må overta finansieringsansvaret og sikre at behovet til den enkelte styrer tilbudet, ikke kommunens økonomi. Hvorfor mener Arbeiderpartiet at det er rett at penger skal komme automatisk for å dekke utgifter til asylsøkere, men ikke til våre eldre, som har bygd landet?

Lås opp opptak →Les innlegget →

20. mai 2026· Replikk

Møte onsdag den 20. mai 2026 kl. 10

Det var ingen svar, og for øvrig glemte jeg å si at rentene var betydelig lavere da Fremskrittspartiet satt i regjering. Arbeiderpartiet snakker om trygg styring, og hovedprosjektet innen næringslivspolitikken har vært statlige subsidier og offentlig støtte til grønne industriprosjekt. Finansavisen anslår nå at det offentlige bidrar med rundt 2,6 mrd. kr til Morrow Batteries, selve flaggskipet i Arbeiderparti-regjeringens grønne industrisatsing. Fremskrittspartiet advarte på det sterkeste mot denne pengebruken, og for få uker siden gikk fabrikken konkurs. Samtidig ser vi at politiet mangler ressurser, eldre får ikke sykehjemsplass, skoleresultatene blir dårligere og kjerneoppgavene nedprioriteres. Kan statsministeren forstå at folk reagerer når regjeringen gambler med skattepengene deres på grønne industrieventyr samtidig som vanlige folk blir fortalt at staten ikke har råd til verken avgiftskutt eller å styrke kjerneoppgaver som skole, helse og politi.

Lås opp opptak →Les innlegget →

Innlegg i salen

178 innlegg · 36 møter

Vis →

10. okt 2025· Innlegg
Valg av presidenter og sekretærer
Jeg har æren av å foreslå May Helen Hetland Ervik.
Les innlegget →
1. okt 2024· Innlegg
Sylvi Listhaug (FrP) (fra salen): Jeg har den ære å foreslå Morten Wold som tredje visepresident.
Les innlegget →
10. okt 2025· Innlegg
Valg av presidenter og sekretærer
Jeg har æren av å foreslå Morten Wold.
Les innlegget →
10. okt 2025· Innlegg
Valg av presidenter og sekretærer
Da har jeg æren av å foreslå Morten Stordalen.
Les innlegget →
15. jun 202614:21· Innlegg
Møte mandag den 15. juni 2026 kl. 10
Jeg vil starte med å takke forsvarsministeren for redegjørelsen. Den er jeg glad for kom. Jeg skulle gjerne sett at den kom før, men nå er den her. Vi ser at det dukker opp stadig nye saker i forsvarssektoren som er sterkt problematiske. De aller fleste som jobber i Forsvaret, er selvsagt hardtarbeidende, flinke folk som gjør det de kan for å øke Norges forsvarsevne i den posisjonen de har. Likevel ser vi dessverre at det er saker der det er snakk om lovbrudd, korrupsjon og habilitetsutfordringer, og der det ser ut til at enkeltpersoner vel så mye er opptatt av å berike seg selv som å bygge opp Forsvaret. Det må vi ha gode rutiner for og sette en stopper for. Som det ble sagt tidligere: Dette handler om tillit, det handler om forvaltningen av folkets penger, og det må vi ta på største alvor. Jeg er helt enig med forsvarsministeren når han sier at vi ikke kan kontrollere oss i hjel, men vi må likevel ha gode system som greier å avdekke misligheter. Når det gjelder habilitet, var det bl.a. en sak der en forsvarsansatt hadde fått droneavtale uten anbud, verdt 28 mill. kr. Den ansatte i Forsvaret sluttet senere. Det ble opprettet en varslingssak, som Forsvarsdepartementet senere la bort. Departementet visste i dette tilfellet om habilitetsbekymringen i nesten to år. Det har også kommet opp andre saker – senest i dag hadde DN en sak. Jeg etterlyser også i denne redegjørelsen en nærmere konkretisering av hvilke regler man har, og hvilke tiltak man setter inn for å avdekke slike saker. Det er så vidt jeg kjenner til, karanteneregler i Forsvaret. Det er, som forsvarsministeren sier, også positivt at man utvikler kompetanse mellom Forsvaret og de private bedriftene innenfor forsvarsindustri og annet, men det er også en helt åpenbar risiko. Når det gjelder oppfølging av karantenereglene, er det, etter det vi kunne finne ut av, én forsvarstopp som har fått karantene. Det finnes ikke et samlet system for å fange opp habilitetskonflikter, og det er helt åpenbart et rødt flagg hvis det er slik. Jeg savner i redegjørelsen som ble holdt, mer informasjon om hva man konkret har tenkt å gjøre på det området. Videre er det faktisk veldig viktig at forsvarsministeren informerer Stortinget – og informerer Stortinget korrekt. I flere saker har Stortinget mottatt informasjon som det viser seg at forsvarsministeren har hatt behov for å korrigere. Det gjaldt maskesaken, der man ikke kan redegjøre for hvorfor de 33 000 maskene man skulle kjøpe inn, kunne leveres av Biltema til bedre kvalitet og for så vidt en langt lavere pris, og der det også viste seg at den ansatte i FFI som anbefalte denne masken, hadde vært på golftur sammen med ansatte i dette selskapet. Senest i spørretimen 29. april spurte jeg forsvarsministeren rett ut om han kjente til flere saker som omhandler slike forhold. Da svarte forsvarsministeren at nei, det var han ikke kjent med, men så viser det seg senere at det var departementet kjent med. Det er sånn i vårt parlamentariske system at det departementet er kjent med, det er per definisjon statsråden kjent med. Derfor kunne det også vært interessant her i dag å få svar på, når forsvarsministeren nå skal ha ordet etterpå, om han er kjent med flere saker som ligger i departementet, enten det gjelder habilitetsutfordringer, rammeavtaler som ikke er overholdt, som han for så vidt også varslet fra talerstolen at det kan komme flere saker på, eller om han er kjent med andre forhold. Vi skal bruke 1 854 mrd. kr. Da holder det heller ikke å vente til 2028 med å ta kontroll. Vi må ta kontroll nå, for det handler faktisk om hvordan vi disponerer folkets penger til det beste for å trygge Norge.
Lås opp opptak →Les innlegget →
26. mai 202612:52· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marius Langballe Dalin, Oda Indgaard, Ingrid Liland, Arild Hermstad, Siren Julianne Jensen, Frøya Skjold Sjursæther og Une Bastholm om å avvikle Helseplattformen og sørge for brukervennlige journalsystemer (Innst. 328 S (2025–2026), jf. Dokument 8:155 S (2025–2026))
Helseplattformen er en varslet katastrofe. Fremskrittspartiet har gjentatte ganger fremmet forslag, stilt spørsmål, prøvd å få oppmerksomheten – først til statsråd Kjerkol, deretter Vestre – for å få folk til å innse at dette systemet ikke er liv laga. Man snakker om en tillitsreform fra Arbeiderpartiets side, men i praksis viser man ingen tillit til de mange som jobber på gulvet, og som i årevis har advart mot dette systemet og de konsekvensene det har: enorme økninger i IKT-utgifter, store problemer når det gjelder å holde oppe produksjonen og gi hjelp til pasienter. Vi ser at Helse Møre og Romsdal er i en kjempekrise som nå begynner å få alvorlige konsekvenser. I Volda er det snakk om å legge ned dialysetilbudet. Det betyr at pasienter med redusert allmenntilstand, som har avgrenset fysisk kapasitet, skal pendle i timevis opptil flere ganger i uken for å få livsnødvendig behandling. Et psykiatrisk tilbud til barn i Molde, en familieenhet på Knausen, er allerede vedtatt lagt ned, og det kommer til å bli massive kutt framover om ingenting skjer. For kort tid siden var det et møte i Ålesund der man satte dette på dagsordenen, og veldig mange av partiene i denne salen var til stede. Både Senterpartiet, MDG, Rødt og SV lovte å løfte inn i forhandlingene om revidert budsjett at Helse Møre og Romsdal trenger ekstra ressurser for å hindre massiv nedbygging av helsetilbudet i Møre og Romsdal. Arbeiderpartiet er som kjent ikke så interessert i det, men disse partiene har i hvert fall lovet å ta dette inn i forhandlinger. Løfter vil ikke hjelpe noen. Det eneste som kan forhindre at Helse Møre og Romsdal får et sterkt forringet helsetilbud for sine innbyggere, er at det kommer friske penger i budsjettet – på grunn av Helseplattformen, på grunn av at Helse Møre og Romsdal i for lang tid har blitt nedprioritert når det gjelder økonomien, også i Midt-Norge. Det mangler folk i helsevesenet, snakker helseministeren om. Det er riktig, men da er det vel viktig å jobbe smartere og få mer ut av ressursene og mindre byråkrati, ikke mer byråkrati, som Helseplattformen leverer. Nok en gang får vi ikke flertall for å gå videre og finne alternative løsninger, men det er flertall for å sikre at kostnadene ikke går ut over sykehusene i Helse Midt-Norge, og da er jeg opptatt av å høre hvordan statsråden skal levere på det.
Lås opp opptak →Les innlegget →
20. mai 202610:14· Replikk
Møte onsdag den 20. mai 2026 kl. 10
Det er gode spørsmål, men det er veldig dårlige svar. Senest i desember 2024 sa vi at vi skal holde regjeringen ansvarlig dersom det går over ende, som alle sa det ville gjøre, og det gjorde det. Vi er i gang med å stille spørsmål. Det finnes alltid penger til bistand, klima og byråkrati. Det finnes alltid penger til asylområdet. Jo flere asylsøkere, jo mer penger – mer penger til mottak, til mat, til klær. Alle kostnader dekkes av norske skattebetalere –for personer som aldri har bidratt med noe i Norge. Men vi har ingen automatiske penger for å dekke behovet til eldre, som har bygd landet. Tvert imot ser vi at antallet eldre øker raskt, men ikke tilbudet som gis. Mange av dem vi kan takke for at vi har det så bra, er fanget i eget hjem, ensomme. Fremskrittspartiet har gjentatte ganger invitert til et eldreforlik. Staten må overta finansieringsansvaret og sikre at behovet til den enkelte styrer tilbudet, ikke kommunens økonomi. Hvorfor mener Arbeiderpartiet at det er rett at penger skal komme automatisk for å dekke utgifter til asylsøkere, men ikke til våre eldre, som har bygd landet?
Lås opp opptak →Les innlegget →
20. mai 202610:12· Replikk
Møte onsdag den 20. mai 2026 kl. 10
Det var ingen svar, og for øvrig glemte jeg å si at rentene var betydelig lavere da Fremskrittspartiet satt i regjering. Arbeiderpartiet snakker om trygg styring, og hovedprosjektet innen næringslivspolitikken har vært statlige subsidier og offentlig støtte til grønne industriprosjekt. Finansavisen anslår nå at det offentlige bidrar med rundt 2,6 mrd. kr til Morrow Batteries, selve flaggskipet i Arbeiderparti-regjeringens grønne industrisatsing. Fremskrittspartiet advarte på det sterkeste mot denne pengebruken, og for få uker siden gikk fabrikken konkurs. Samtidig ser vi at politiet mangler ressurser, eldre får ikke sykehjemsplass, skoleresultatene blir dårligere og kjerneoppgavene nedprioriteres. Kan statsministeren forstå at folk reagerer når regjeringen gambler med skattepengene deres på grønne industrieventyr samtidig som vanlige folk blir fortalt at staten ikke har råd til verken avgiftskutt eller å styrke kjerneoppgaver som skole, helse og politi.
Lås opp opptak →Les innlegget →
20. mai 202610:10· Replikk
Møte onsdag den 20. mai 2026 kl. 10
Både strømmen, maten og drivstoffet var billigere da Fremskrittspartiet styrte, og jeg tror at spør du folk flest, vil de si at de hadde bedre økonomi. Ansvaret for en politikerskapt kraftkrise i Nord-Norge ligger på Arbeiderpartiet. Man overkjørte all sunn fornuft for å elektrifisere Melkøya. Statsministeren lovte at Melkøya ikke skulle gjennomføres om ikke kraftproduksjonen økte tilsvarende gjennom Kraftløftet. Som Fremskrittspartiet sa hele tiden: Det er ikke mulig å få til. Nå ser man konsekvensen. Alle nye reservasjoner for kraft nord for Svartisen til industri stoppes. Terje Aasland snakker nå om å sette i gang dieselaggregat eller drifte gasskraftverket, som Fremskrittspartiet har foreslått gjentatte ganger at bør videreføres. Hva er statsministerens svar på den politisk skapte kraftkrisen som Arbeiderpartiet og Høyre har hovedansvaret for, ikke om fem eller ti år, men nå?
Lås opp opptak →Les innlegget →
20. mai 202610:08· Replikk
Møte onsdag den 20. mai 2026 kl. 10
Det er de som har dårlig råd, som bruker den største andelen av inntekten sin på mat. Det er de som merker dyrtiden best, det er de som merker de prisøkningene som har vært, best. Det hjelper også lite for pensjonister at Arbeiderpartiet har senket barnehageprisene og gjort noe med barnetrygden. Arbeiderpartiet snakker om trygg styring. I den perioden Arbeiderpartiet nå har hatt makt, har vi hatt fjorten renteøkninger, og vi har hatt to rentenedganger. Landets statsminister lovte i valgkampen rentekutt for alle, vel vitende om at han ikke styrer renta. Etter valget har vi nå hatt én renteøkning, og mye tyder på at flere er i vente. Dette slår selvsagt knallhardt inn i budsjettene til norske husholdninger, der mange har mye lån. Hva vil statsministeren si til de mange som trodde på løftene til Arbeiderpartiet om lavere rente, men som nå har fått det motsatte?
Lås opp opptak →Les innlegget →
20. mai 202610:06· Replikk
Møte onsdag den 20. mai 2026 kl. 10
Mens Arbeiderpartiet beskytter staten, står Fremskrittspartiet på folkets side. Den urolige verdenssituasjonen er selvsagt ikke statsministeren eller regjeringens feil, det er lite Norge får gjort med det, men det vi kan gjøre noe med, er de utfordringene som folk og bedrifter her hjemme har. Arbeiderpartiet ble overkjørt og presset til å redusere drivstoffavgiftene. Det var veldig viktig å få med alle partier på et vedtak om at regjeringen skulle komme tilbake i revidert med flere avbøtende tiltak, men fra Arbeiderpartiet kom det null nytt – null. Sverige har halvert matmomsen. Fremskrittspartiet har lenge kjempet for det samme her hjemme fordi matprisene har eksplodert, og det rammer mest dem som har minst. Selv om matkjedene har garantert at dette skal komme forbrukerne til gode, fortsetter Arbeiderpartiet som før. Hvorfor er Arbeiderpartiet så imot å hjelpe folk i dyrtiden gjennom å sørge for billigere mat, som er en av de store utgiftspostene til folk?
Lås opp opptak →Les innlegget →
20. mai 202610:01· Innlegg
Møte onsdag den 20. mai 2026 kl. 10
Arbeiderpartiet snakker om trygg styring. Ved valget i fjor lovet man rentekutt for alle. Det man har fått, er en renteøkning, og flere er på vei. Flere og flere velgere stiller spørsmål ved hvorfor Norge, som bruker mest penger av alle per innbygger, også har det høyeste skatte- og avgiftsnivået. Hvorfor får vi ikke mer igjen for pengene? Under regjeringen Støre brukes det mer enn 600 mrd. kr mer årlig. Det er hentet over 100 mrd. kr mer i skatt. Arbeiderpartiet prøver å påstå at Fremskrittspartiet svartmaler situasjonen i Norge. Det gjør vi slett ikke. Mye er bra, men poenget er at det burde vært langt bedre når man ser på de mulighetene Norge har. Det er ikke mangel på penger, men på prioritering. Det kuttes i helsetjenester. Vi har et dårligere utbygd PCI-tilbud, som er livreddende behandling for en del som får hjerteinfarkt, enn våre naboland. Det kuttes i eldreomsorgen. Selv om antallet eldre øker kraftig, legges sykehjemsplasser ned. Skoleresultatene er under pari, selv om vi bruker mer penger på skole enn mange andre sammenlignbare land. Selve sikkerhetsnettet, Nav, er i ferd med å knele. De greier ikke engang å betale ut penger folk har krav på, innen rimelig tid. Jeg har sympati med de lavtlønte som streiker, men at en av årsakene til at de streiker, er at Nav ikke greier å gjøre jobben sin og må overlate til små og mellomstore private bedrifter å være bank for en styrtrik stat, er en skandale. Jeg kunne fortsatt med å snakke om utfordringer i politiet, om Forsvaret, som mangler kontroll på pengebruk, om byråkrati som stopper fornuftig samfunnsutvikling – osv., osv. Mener statsministeren at det å ta opp helt reelle virkelighetsbeskrivelser og problem folk faktisk står i, er å svartmale situasjonen?
Lås opp opptak →Les innlegget →
13. mai 202610:05· Replikk
Møte onsdag den 13. mai 2026 kl. 10
Historien om økt kjøpekraft tror jeg det er mange som ikke kjenner seg igjen i. I Sverige har matprisene gått ned fordi man politisk halverte matmomsen. I stortingsdebatten om avgiftskuttene på drivstoff inviterte Arbeiderpartiets Tuva Moflag Stortinget til å be regjeringen i det reviderte budsjettet komme tilbake med konkrete tiltak som kan avhjelpe situasjonen med de høye levekostnadene for folk. Moflag snakket om at Arbeiderpartiet tidligere har vist at de kan lage kraftfulle tiltak som hjelper folks økonomi, innenfor en ansvarlig ramme. Med unntak av de 10 mrd. kr som nå går til å dekke opp for feilberegningen knyttet til norgespris, og kutt i drivstoffavgiftene, som Stortinget overkjørte Arbeiderpartiet på: Hvilke nye og kraftfulle tiltak for folk og bedrifter har Arbeiderpartiet presentert i dette reviderte budsjettet?
Lås opp opptak →Les innlegget →
13. mai 202610:01· Innlegg
Møte onsdag den 13. mai 2026 kl. 10
Mitt spørsmål går til finansministeren. Norge skiller seg ut blant våre naboland i Europa. Vi har høyere inflasjon, en av de høyeste rentene, og i revidert nasjonalbudsjett oppjusterte regjeringen anslaget for prisveksten til hele 3,5 pst. – vesentlig høyere enn det opprinnelige anslaget i statsbudsjettet, på 2,2 pst. Arbeiderpartiet lovte rentekutt i valgkampen. Resultater nå er renteøkning, og flere kan komme. I Frelsesarmeens fattigdomsbarometer oppgir nesten fire av ti at økonomien deres har forverret seg i det siste halvåret. Finans Norges forventningsbarometer viser et kraftig tilbakeslag i framtidstroen blant mange husholdninger. Norge skiller seg ut ved at det er gjennomført få tiltak for å dempe prispresset. Først etter tre et halvt år kom Arbeiderpartiet med norgespris. Så ble regjeringen presset av et stortingsflertall til å gjennomføre avgiftskutt på drivstoff. Sverige, som ikke har olje- og gassinntekter, har ført en politikk som har gjort at drivstoffprisene er kuttet tre ganger på tre år. Sverige halverte matmomsen 1. april i år. Resultatet er at prisene på mat er redusert med 5,5 pst. i april. I Norge økte matprisene med 2,9 pst. Vi står i dag i en helt annen situasjon enn da budsjettet ble vedtatt i fjor høst. Den gang ventet man to rentekutt. Nå har vi i stedet fått renteoppgang, og prisveksten er også ute av kontroll. Nå er situasjonen en helt annet enn det man la til grunn. Likevel kommer det ingen nye forslag fra Arbeiderpartiet på dette området i revidert nasjonalbudsjett. Mitt spørsmål er derfor: Kan finansministeren vise til helt konkrete, nye tiltak i revidert nasjonalbudsjett som vil hjelpe bedrifter og innbyggere i møte med de økte prisene?
Lås opp opptak →Les innlegget →
29. apr 202610:08· Replikk
Møte onsdag den 29. april 2026 kl. 10
Jeg håper en redegjørelse vil gå grundig inn i hvilke rutiner Forsvaret og underliggende virksomheter har på dette området. Jeg besøkte denne uken våpen- og ammunisjonsprodusenten Nammo på Raufoss, som er en verdensledende leverandør av spesialammunisjon, skulderavfyrte våpen – som jeg fikk prøve – og rakettmotorer. Dette er én av to rakettmotorfabrikker i Europa for taktiske missiler og raketter. Nammo er altså en kritisk aktør for det norske forsvaret, men også for våre allierte. Tilgang på kraft er et problem for Nammo. De venter og venter. De har ventet i tre år. De sier rett ut at dersom det ikke er mulig å få den kraften de trenger fra nettet, vil de vurdere å ta i bruk gassturbiner eller drivstoff for å sikre produksjonskapasitet. For å kunne ta i bruk det – hvis vi kommer dit – må de ha tillatelse. Kan statsråden garantere at forsvarsindustrien og Nammo får disse tillatelsene om det blir nødvendig? Er forsvarsministeren enig i at med den sikkerhetspolitiske situasjonen vi lever i, må klimapolitikk vike for landets sikkerhet?
Lås opp opptak →Les innlegget →
29. apr 202610:06· Replikk
Møte onsdag den 29. april 2026 kl. 10
Jeg håper de er i gang med å rydde opp, det er jo to år siden denne rapporten kom. Vi er blitt kjent med en rekke saker av ukjent alvorlighetsgrad, men det er et gjennomgående problem at mange kjenner hverandre i Forsvaret. Det er et gode, men det er også noen ganger et problem. Vi vet at personer går fra Forsvaret til forsvarsindustrien, til departementet, til underliggende etater. Norge er et lite land, og da blir det enda viktigere å ha kontroll med habilitet, kjennskap, vennskap og kontroll på pengene. Dette har vi dessverre også sett når det gjelder bistand, utenrikstjenesten og alt det som er avslørt der. Jeg har lyst til å spørre statsråden: Finnes det flere saker der habilitetsutfordringer, kontraktsbrudd eller andre uregelmessigheter som ikke er kjent for offentligheten som statsråden kjenner til?
Lås opp opptak →Les innlegget →
29. apr 202610:04· Replikk
Møte onsdag den 29. april 2026 kl. 10
Det setter jeg pris på. Jeg håper det kommer snart. Det er helt riktig at det er ulike saker, og vi skal være glad for at sakene er avslørt. Det spørsmålet som melder seg, er hvilke andre saker er det som potensielt kan ligge der. At det dukker opp saker som korrupsjonsanklager, spørsmål om habilitet, kvalitetssikring og anskaffelsesmønstre i forsvarssektoren er ikke en nyhet. Riksrevisjonen kritiserte forsvarssektoren allerede i 2024 for manglende kontroll over rammeavtaler. Mange av bestillingene som Forsvaret foretok, var ikke knyttet opp til en rammeavtale. Hele 734 mill. kr på 101 rammeavtaler som hadde blitt inngått, var utløpt på tid ifølge Riksrevisjonen. Dette bidrar til å svekke tilliten til Forsvaret. I lys av de siste avsløringene i forsvarssektoren og Riksrevisjonens nedslående rapport som kom for nesten to år siden – mener forsvarsministeren at han har kontroll med økonomistyringen av underliggende etater for å hindre misbruk av offentlige midler?
Lås opp opptak →Les innlegget →
29. apr 202610:00· Innlegg
Møte onsdag den 29. april 2026 kl. 10
Mitt spørsmål går til forsvarsministeren. Flere alvorlige saker har kommet fram i lyset den siste tiden. I januar ville Forsvarsdepartementet bruke 100 mill. kr av skattebetalernes penger til beskyttelsesutstyr til ukrainske soldater. Takket være en VG-avsløring ble dette stanset. Billigmasker fra Biltema viste seg å beskytte bedre enn disse maskene. I februar siktet Økokrim en daglig leder og en offiser i Forsvaret etter at de hadde mottatt støtte fra Nansen-programmet for militært utstyr som skulle sendes til Ukraina. Samme måned ble det også kjent at det har vært overforbruk på flere rammeavtaler i forsvarssektoren. Torsdag forrige uke ble tre ledere av Forsvarsmateriell – en av dem har en direktørstilling – pågrepet og siktet av Økokrim for grovt økonomisk utroskap. Det er all grunn til å være bekymret for økonomistyringen i Forsvaret, og når vi vet at det skal brukes milliarder på milliarder framover, er dette sterkt bekymringsfullt. Det var også bakgrunnen for at Fremskrittspartiet i forrige uke anmodet om en redegjørelse fra forsvarsministeren ved møtets slutt i går. Det ble dessverre avslått fordi forsvarsministeren er i spørretimen i dag, men jeg ønsker å si at jeg ikke synes det er godt nok. Vi ønsker en bred redegjørelse der man kan gå grundig inn i det. Mitt spørsmål er derfor: Vil forsvarsministeren ta initiativ til raskt å komme til Stortinget og redegjøre om en rekke avsløringer den siste tiden som svekker tilliten til Forsvaret, og som viser manglende oppfølging av habilitet, kvalitetssikring og anskaffelsesprosesser i forsvarssektoren?
Lås opp opptak →Les innlegget →
26. mar 202618:22· Innlegg
Møte torsdag den 26. mars 2026 kl. 10
Jeg må kommentere på siste taler her, som snakket om oljefondet. Det er helt riktig at oljefondet nå er noe redusert, men ser vi historisk på dette, er det jo i de tidene det har vært urolig internasjonalt, at oljefondet har kjøpt seg opp. Det har man gjort gjennom å kjøpe en god del aksjer på det man kan kalle billigsalg. Det har gjort at når aksjemarkedet da går opp igjen, har man hatt en enorm gevinst. Det er en av grunnene til at vi sitter på et så stort fond i dag. Det som skjer nå, er at vi får store ekstrainntekter, dvs. mer penger å investere. Det er ingen som skal selge seg ut av noen selskap nå. Det norske oljefondet sitter på disse selskapene – i hvert fall dem de mener det er fornuftig å sitte på – og dermed er det ingen som taper en krone, når man ikke selger aksjer – med mindre disse bedriftene går konkurs. Det vil si: Man har tapt penger, og det var da man valgte å selge seg ut av Caterpillar, fordi man politisk, bl.a. i denne sal, var opptatt av å gjøre det, noe som førte til at man tapte et betydelig antall milliarder på det. Heldigvis bidro det også til at finansministeren tok grep, der Fremskrittspartiet støttet Arbeiderpartiet m.fl. for å ta hånd om oljefondet. Jeg vil også si til slutt at jeg nå er veldig glad for at man endelig har fått gjort noe med drivstoffavgiftene. Riktignok er det midlertidig, men jeg håper vi skal få til en forlengelse på det. Jeg håper også at man i denne salen kan gjøre en snuoperasjon med tanke på matmomsen. Nå ser vi at Sverige reduserer den, vi ser at det sannsynligvis vil føre til en eksplosiv vekst i svenskehandel. Vi ser også at kunstgjødselprisene nå kan komme til å vokse. Det er en av faktorene det nå er grunn til å følge med på knyttet til hva som skjer nede i Midtøsten, om kunstgjødselproduksjonen også rammes og dermed matproduksjonen. Da mener jeg det også er grunnlag for å ta hånd om det. Det er parti i denne salen som for få dager siden slaktet våre forslag om å redusere drivstoffavgiftene, som har kommet på bedre tanker. Jeg vil bare sende en oppfordring om at man kommer på bedre tanker også når det gjelder matmomsen, slik at folk kan få lavere matpriser også.
Lås opp opptak →Les innlegget →
26. mar 202618:09· Innlegg
Møte torsdag den 26. mars 2026 kl. 10
Stortinget møter i dag en handlingslammet regjering med handlekraft. Det holder ikke å følge situasjonen nøye, sånn som det er nå. Sverige har en regjering som både har vedtatt å redusere matmomsen – det gjelder fra 1. april – og som i flere omganger har vedtatt å redusere drivstoffavgiftene. Det greier de helt uten å få en eneste krone i inntekter fra olje og gass, mens dette landet bare de siste ukene har fått enorme ekstrainntekter som følge av at vi er en sikker leverandør av disse viktige varene. Fremskrittspartiet har kjempet lenge for å få ned avgiftene. Vi mener – ikke bare når det er dyrtid, men også ellers – at avgiftstrykket i Norge er for høyt. Da jeg krysset grensen i går og snakket med folk som var i butikken, eller som stå i kø ved pumpene der borte, var tilbakemeldingen helt entydig: De kan ikke begripe hvorfor vi skal ha det slik i Norge, når man greier å gjøre noe med det i Sverige. Dette var blant dem som er heldige, og som kan kjøre over grensen, men for mange i Norge er ikke det et alternativ, fordi de bor i deler av Norge der det er altfor langt å reise for å grensehandle. Regjeringen følger situasjonen nøye – det er ikke bare Fremskrittspartiet og folk som reagerer på det. Tidligere LO-leder Roar Flåthen har sagt følgende til DN: «Jeg savner mer handlekraft og mer forståelse for hvordan denne situasjonen virker for folk flest. Jens og Jonas fremstår mer som økonomer enn sosialdemokratiske politikere.» Jeg er helt sikker på at også mange innad i Arbeiderpartiet synes at dette ikke holder. Det sies fra talerstolen her at trygg økonomisk styring er noe bare Arbeiderpartiet kan gjøre. Det er de som har monopol på det. Det er de sakene og forslagene som kommer fra Arbeiderpartiet, som er ansvarlige – alt annet er uansvarlig. Da må vi se på resultatene av politikken: Vi har et av Vest-Europas høyeste rentenivå, og vi har en inflasjon man ikke greier å få ned. Men det som har bidratt til å dempe inflasjonen, er norgespris, som Arbeiderpartiet også hevdet ikke var mulig å innføre, men som ble innført, og som bidrar til å dempe inflasjonen og holde den på 3,1 pst. – ellers ville den vært 3,6 pst. Det kan vi også gjøre ved å redusere avgiftene, og det er ingen problem å finne inndekning. Det sløses med penger over en lav sko her i landet – til bistand, havvind, byråkrati, et nytt regjeringskvartal, som nå skal bygges videre ut, til en kostnad på over 20 mrd. kr. Det er nok av steder å kutte for å sikre folk flest bedre råd.
Lås opp opptak →Les innlegget →
5. mar 202611:29· Replikk
Debatt om utenriksministerens utenrikspolitiske redegjørelse (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 3. mars 2026)
Forskjellen da og nå er at da hadde man en atomavtale, og da slapp man opp på sanksjonene. Etter 2022 og de massive demonstrasjonene som var, drapene som var, opptøyene som var, endret mange land kursen. Norge gjorde ikke det. Norge fortsatte å ha bred kontakt med dette regimet. Det er bemerkelsesverdig hvis ikke utenriksministeren synes det er bekymringsfullt å få grenseløst skryt fra et av de verste terrorregimene verden har sett, både for statsministeren personlig, og for Norge som land. Vi har også sett det i andre sammenhenger. Taliban har skrytt av at de har vært i Norge og vært i samtaler. Så gikk det stikk motsatt av sånn man lovte den gangen. Ser ikke utenriksministeren at Norges håndtering i sånne saker kan bidra til å legitimere disse regimene, enten det er Taliban eller det er iranske myndigheter?
Lås opp opptak →Les innlegget →
5. mar 202611:27· Replikk
Debatt om utenriksministerens utenrikspolitiske redegjørelse (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 3. mars 2026)
Folkeretten er viktig, men å sette folkeretten til et terrorregime foran menneskerettighetene til et undertrykt folk – da begynner man å få utfordringer. Det er et faktum at den norske regjering har hatt en annen holdning til dette enn det vi ser i resten av Europa. En var inne på dette med Russland. Med dem er det ikke politisk kontakt, og det støtter Fremskrittspartiet helhetlig opp om. Når det gjelder Iran, har man altså hatt politisk kontakt – med et regime som undertrykker eget folk, som har et uttalt mål om å utslette staten Israel, som har spredd terror, død og fordervelse i regionen der nede, i Midtøsten, men også andre steder i verden. Ser utenriksministeren at dette kan se ut som en dobbel standard, at man tar avstand fra og ikke har kontakt med Russland, mens man har hatt nær kontakt med det iranske regimet, som er helt grusomt?
Lås opp opptak →Les innlegget →
5. mar 202610:21· Innlegg
Debatt om utenriksministerens utenrikspolitiske redegjørelse (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 3. mars 2026)
Takk til utenriksministeren for en redegjørelse som tydelig viser at Arbeiderpartiets intensjon er å fortsette som før når det gjelder Norges kostbare fredsdiplomati. Dette til tross for at man har gått fra fiasko til fiasko over tid, mens pengene har blitt delt rundhåndet ut, og mye menneskelige ressurser i UD brukes til dette. Fremskrittspartiet har hele veien vært kritisk til den ekstreme pengebruken i norsk diplomati og bistandsbevilgninger, som totalt mangler kontroll. Arbeiderpartiet og stortingsflertallet er mer opptatt av å bruke én prosent av BNI over bistandsbudsjettet enn hva pengene faktisk går til, og ikke minst hvilke resultater det gir. Epstein-avsløringene setter søkelyset på forhold i UD som har fått lov til å leve i mange år, under vekslende styre av Arbeiderpartiet og Høyre. Mange stiller spørsmål om det er en ukultur. Er det vennskap, kjennskap og partibok som påvirker og bestemmer hvilke posisjoner man får? Handler det faktum at Norge har hatt mange framtredende posisjoner internasjonalt, om at vi alltid gir mye penger, og at våre framtredende politikere er en del av den globale eliten som passer på hverandre? Epstein-filene har avslørt hvordan Arbeiderparti-folk i UD har brukt sine posisjoner for egen personlig vinning. Økokrim er inne i saker som omhandler tre tidligere Arbeiderparti-politikere. Det er bra at hele Stortinget står samlet om grunnlaget for hvordan mandatet til granskingskommisjonen er, og at ingen med bindinger til politikken skal sitte der. I gårsdagens spørretime spurte Fremskrittspartiet statsministeren om hvorvidt han angrer på at Arbeiderpartiet ikke stemte for vårt forslag om å granske UDs bevilgninger til Terje Rød-Larsens egen tankesmie da Fremskrittspartiet foreslo dette for fire år siden. Han svarte ikke på det – kanskje utenriksministeren kan svare: Angrer statsråden på at ikke Arbeiderpartiet støttet Fremskrittspartiets forslag i 2021? Vi lever i en svært urolig verden og den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen for Norge siden andre verdenskrig. Det er stor grunn til bekymring rundt den krigen som er brutt ut i Midtøsten. Det beste er å løse konflikter diplomatisk, men jeg vil understreke at verden ikke kan tillate at Iran utvikler atomvåpen. Det islamistiske presteskapet i Iran er et terrorregime som dreper egen befolkning, og som forsyner terrororganisasjonene Hamas, Hizbollah og houthiene med våpen, utstyr og penger. De begår terroraksjoner i vestlige land ved hjelp av proxyer, også ved hjelp av svenske kriminelle nettverk som Foxtrot. Fremskrittspartiet har forståelse for at det er heller ikke kan tillates at de bygger opp kapasiteten på ballistiske missiler. Vi noterer oss at det tok over 33 minutter før utenriksministeren nevnte Iran i sin utenrikspolitiske redegjørelse tirsdag, en redegjørelse som varte i totalt 52 minutter. Tre minutter og tolv sekunder brukte utenriksministeren på å kommentere situasjonen i Iran, og det er forbausende. Dette er et terrorregime som Arbeiderparti-regjeringen tross alt har hatt jevnlig kontakt med. Troen på dialog har vært stor, men har ikke resultert i noen verdens ting, så vidt vi kan se. Kanskje kan det kalles nok en fiasko for det norske fredsdiplomatiet, med mindre man finner det smigrende å få skryt fra den iranske utsendingen fra terrorregimet til Norge. Foran et portrett av den nylig avdøde lederen ayatolla Ali Khamenei på den iranske ambassaden roste den iranske utsendingen statsminister Jonas Gahr Støre. Han roste Norges posisjon i konflikten og anerkjente Norge for sin innsats med å holde tett kontakt med iranske myndigheter. Norge er derfor et av svært få land som nå får voldsomt skryt fra terrorstyret i Teheran. Hvis ikke dette gir grunn til ettertanke for den norske regjeringen, er det grunn til bekymring. De tre minuttene og tolv sekundene som utenriksministeren brukte under sin redegjørelse på å snakke om Iran, ble ikke brukt til å redegjøre for hvilket brutalt terrorregime Iran faktisk er, man var heller mer opptatt av å kritisere våre allierte. Frankrike, Storbritannia og Tyskland var tidlig ute, og de publiserte en felles uttalelse der de var tydelige om situasjonen. Dansk og svensk UD har også vært tydelige. Den danske utenriksministeren, Lars Løkke Rasmussen, var raskt ute og oppfordret til deeskalering men la raskt til, og jeg siterer: Han «ønsker det iranske styret dit pepper'n gror». Dette kommuniseres aldri tydelig fra Arbeiderparti-regjeringen. Man har aldri stilt seg tydelig på rett side i denne saken – på siden til det iranske folket, som fortjener frihet, ikke undertrykkelse, drap og tortur. Fremskrittspartiet mener den jevnlige kontakten mellom Norge og det iranske terrorregimet er ekstremt problematisk, spesielt etter demonstrasjonene i 2022, som ble slått ned med blodig hånd av terrorregimet. Sannheten er at Arbeiderpartiet har tatt på terrorregimet i Iran med silkehansker. Den norske ambassaden har deltatt på offisiell markering av den islamske revolusjonen, som et av få vestlige land – også etter protester som fulgte drapet på Mahsa Amini, den 22 år gamle kvinnen som hadde satt på hijaben feil og måtte dø for det. Under demonstrasjonene ble hundrevis av mennesker drept. Norge ble advart mot å delta på regimets feiring, men valgte likevel å stille. I 2023 møtte daværende utenriksminister Anniken Huitfeldt Irans utenriksminister. Flere europeiske land valgte på samme tid å avstå fra slike møter, bl.a. på grunn av regimets håndtering av protestene og henrettelse av politiske fanger. I 2023 hadde statsminister Støre en telefonsamtale med Irans daværende president Ebrahim Raisi, selveste slakteren av Teheran, som var sentral under massehenrettelsene i 1988. Statsministeren ønsket ikke å kommentere denne kontakten i Stortingets spørretime i går. I 2024 hadde også utenriksminister Barth Eide en telefonsamtale der han angivelig skal ha anerkjent Irans konstruktive rolle i regionen. Dette var det iranerne meldte etter møtet, og det kunne jo vært interessant å spørre utenriksministeren om dette stemmer, eller om det er det iranske regimet som sier noe som ikke stemmer. Med tanke på Irans rolle som premissleverandør for terror i Midtøsten er det i så fall oppsiktsvekkende å komme med uttalelser om at Iran skal anerkjennes for sin konstruktive rolle i Midtøsten, når målet deres er å utslette staten Israel. Fremskrittspartiet har vært, og vil alltid være, tydelig på at vi støtter det iranske sivilsamfunnets kamp mot prestestyret. Iran er en trussel mot ikke bare den regionale freden, men verdensfreden. Terrorregimet er en viktig våpenleverandør til Russlands krig i Ukraina, som truer Norges sikkerhetspolitiske interesser og nasjonale trygghet. Terrorregimet er en trussel mot global handel og har ved en rekke anledninger, også nå under den pågående krigen, angrepet sivile mål i Midtøsten og i Hormuzstredet. Det er verdens viktigste rute for olje- og gasseksport, og situasjonen kan få dramatiske konsekvenser for nordmenn; økte strømpriser er ikke usannsynlig. Disse konsekvensene ble ikke nevnt med et ord i utenriksministerens redegjørelse. Terrorregimet er en trussel mot Europa og Norge fordi de bruker proxyer til å begå terrorhandlinger, slik vi senest så for få år siden, der svenske kriminelle nettverk sto bak angrep mot jødiske mål i Danmark, med Iran som bakspiller. Utenriksministeren viser heller ingen vilje til å bistå norske barnefamilier strandet på ferie i Midtøsten. Tyskland, Frankrike, Polen og Storbritannia jobber med å finne løsninger for å hente ut sine borgere i naboland UD har frarådet å reise til, deriblant Jordan. Luftrommet er heller ikke stengt i alle konfliktområder, som statsministeren feilaktig påpekte i Stortingets spørretime onsdag. I f.eks. Oman går trafikken – begrenset, riktignok. Flytrafikken øker også inn og ut av Emiratene. I dag tidlig kunne vi høre om nordmenn som har betalt over 70 000 kr bare for flybilletter for tre personer for å komme seg til Istanbul. Det bør være mulig å hente hjem norske borgere, f.eks. via Oman, selvsagt på egen regning, men det er ikke politisk vilje til dette i UD, ser det ut til. Å hjelpe norske borgere i utlandet er en kjerneoppgave for utenrikstjenesten, ikke å drive feilslått fredsdiplomati. Til slutt vil jeg si at USA og NATO er bærebjelken for norsk sikkerhetspolitikk gjennom mange tiår. Selv om det ikke er noe nytt at NATO har hatt sine interne problemer tidligere, forblir samarbeidet sterkt. Samtidig er det viktig å huske på at Norge og NATO har mange støttespillere i USA. Et bredt flertall i begge partier i Kongressen står bak det transatlantiske samarbeidet. Det er avgjørende at vi bygger videre på det og holder samarbeidet tett og godt, for forholdet går begge veier. Europa trenger USA, og USA trenger Europa. Norge er en viktig leverandør av våpen, og flere norske bedrifter er sentrale i F-35-programmet. USA er den viktigste våpenimportøren for Norge. Utenriksministeren sa i sin redegjørelse at forsvarsevne, nasjonal beredskap og motstandskraft er styrket. Det stemmer ikke. Fremskrittspartiet er glad for det tverrpolitiske flertallet på Stortinget om langtidsplanen for Forsvaret, men vi ser at arbeidet med å bygge opp Forsvaret går veldig sakte. Byråkratiet går tregt, og det henger ikke med. Politisk handlekraft mangler. Dette er svært tydelig i Nammo-saken. Nammo, som har en kritisk samfunnsfunksjon, trenger mer energi til å øke våpenproduksjonen som regjeringen allerede i april 2023 lovet å ordne opp i. Regjeringen lovte mars 2025 at Nammo skulle få tilgang på den strømmen de trenger. Da jeg snakket med Nammo i februar, sto situasjonen på stedet hvil. Snart tre år etter at Arbeiderpartiet lovte å rydde opp, snakket statsministeren om en sak til Stortinget som skal rydde opp i dette. Det tar tre år før saken da kommer til Stortinget, og nå skal den snart behandles, sies det. Det er mye prat om hvor alvorlig situasjonen er, men det er ingen handlekraft. Regjeringen lover, men feiler, og vår totalberedskap ble sen
Lås opp opptak →Les innlegget →
4. mar 202610:13· Replikk
Møte onsdag den 4. mars 2026 kl. 10
Vi ser jo at andre land er i ferd med å skulle gjennomføre dette, mens den norske statsministeren altså mener at det ikke er mulig, og at man skal løse det på andre måter, til tross for at nordmennene blir sittende der nede og det er svært få fly som går ut. Dette står i ganske stor kontrast til håndteringen av situasjonen i Gaza, der den norske regjeringen sendte fly, der flere hundre personer ble fløyet til Norge, og der flere av dem som ble hentet til Norge, aldri hadde satt sine bein på norsk jord. Fremskrittspartiet forventer faktisk at regjeringen gjennomfører sin kjerneoppgave, som er å hjelpe norske borgere i utlandet og sørge for at de som nå ber om assistanse, kommer seg hjem. Det er det som er kjerneoppgavene i å ivareta norske interesser – ikke å leke fredsmekler verden rundt, ikke å dele ut penger til alle slags organisasjoner og bistandsprosjekter med tvilsom nytte. Det er dette som er kjerneoppgavene. Da lurer jeg på: Når har man tenkt å begynne å ta tak i akkurat det?
Lås opp opptak →Les innlegget →
4. mar 202610:11· Replikk
Møte onsdag den 4. mars 2026 kl. 10
Fremskrittspartiet mener at vi skal ivareta norske interesser. Det er det norsk utenrikspolitikk skal handle om. Nå sitter flere tusen nordmenn, blant dem turister og barnefamilier, fast i Midtøsten under gjentatte missilangrep og med fare for eskalering. Situasjonen er alvorlig. Regjeringen varslet i dag tidlig at det sendes et utrykningsteam til Abu Dhabi for å bistå nordmenn konsulært. Samtidig hevder Utenriksdepartementet at evakuering fra konfliktområdene ikke er mulig. Det er vanskelig å forstå at det lar seg gjøre å fly inn byråkrater, men ikke hjelpe nordmenn hjem. Tyskland, Frankrike, Polen og Storbritannia arbeider med å hente ut sine borgere, og de planlegger omfattende konsulære operasjoner. Vil regjeringen ta initiativ til å sette opp charterfly, selvsagt finansiert av de reisende selv, for å sikre at norske borgere kan komme trygt hjem, f.eks. fra Oman, hvor det fortsatt finnes muligheter for utreise? Eller mener utenriksministeren og statsministeren at det å sende et utrykningsteam er et tilstrekkelig tiltak i den situasjonen vi nå står i?
Lås opp opptak →Les innlegget →
4. mar 202610:09· Replikk
Møte onsdag den 4. mars 2026 kl. 10
Ja, både Arbeiderpartiet og Høyre har stått for en sånn linje, og Fremskrittspartiet er uenig. Støre-regjeringen er heller ikke fremmed for å invitere andre terrorregimer på norgesbesøk. Allerede i januar 2022, få måneder etter Talibans brutale maktovertakelse og etter flere tiår med krig mot Taliban som kostet norske liv, fløy Støre-regjeringen inn Taliban-krigere på norske skattebetaleres regning til dialogmøte. Den gangen ble det hevdet at dette var et veldig positivt møte, og at nå skulle det bli mye bedre for jenter og kvinner i Afghanistan. Selvsagt ble det ikke sånn. Det ble bare verre. Når skal Arbeiderparti-regjeringen stoppe stormannsgalskapen, der Norge skal rydde opp, føre dialog og bidra til såkalte fredsprosesser nærmest over hele jordkloden, som til tross for totalt manglende resultater koster det norske fellesskapet store beløp, som vi bl.a. har sett komme fram i det siste?
Lås opp opptak →Les innlegget →
4. mar 202610:07· Replikk
Møte onsdag den 4. mars 2026 kl. 10
Nå skal heldigvis utenrikstjenesten granskes, og det er på høy tid, også når det er knyttet til spørsmål her. Tidligere utenriksminister Anniken Huitfeldt møtte terrorregimet som utenriksminister i 2023, i motsetning til flere europeiske land, som nektet å møte. Samme år deltok vi i feiringen av den islamistiske revolusjonen, som jeg var inne på, selv om Norge ble advart mot å delta. I 2024 hadde utenriksminister Barth Eide en telefonsamtale med sin iranske kollega, der Barth Eide angivelig skal ha sagt at han anerkjente Irans konstruktive rolle i regionen for å redusere spenningene. Arbeiderparti-regjeringen har i liten grad vært opptatt av å problematisere at terrorregimet i Iran har bidratt med våpen og penger til terrororganisasjoner som houthiene, Hizbollah og Hamas. Hvorfor har regjeringen tatt i terrorregimet i Iran med silkehansker og pleid et forhold til et skrekkregime, til tross for at de har drept og torturert sitt eget folk, finansiert terrororganisasjoner og endatil brukt kriminelle gjenger i Sverige til å utføre terror mot jødiske mål i Danmark?
Lås opp opptak →Les innlegget →
4. mar 202610:05· Replikk
Møte onsdag den 4. mars 2026 kl. 10
Hver gang dette regimet har gjennomført grove overgrep, drap og terror mot sin egen befolkning, har holdningen til Arbeiderparti-regjeringen vært at vi må ha dialog. I 2022 var det store demonstrasjoner i Iran. 22 år gamle Mahsa Amini ble drept fordi hun hadde hijaben feil på. Folk ble hengt fra lyktestolper, de ble drept og torturert. Hva skjedde videre? Etter dette, i 2023, hadde statsministeren telefonsamtaler med Irans daværende president, Ebrahim Raisi – bedre kjent som «slakteren av Teheran» for sin rolle i massehenrettelsene av politiske fanger i 1988, der minst 5 000 mennesker ble drept, ifølge Amnesty International. Samme år feiret Norge, som ett av få vestlige land, presteskapets 44 år ved makten, og i 2025 besøkte Irans utenriksminister Norge. Hvorfor har statsministeren og regjeringen brukt tid og ressurser på å snakke med terrorregimet i Iran, som står i direkte strid med norske interesser? Hva slags effekt mener statsministeren denne dialogen har hatt på å skape fred i Midtøsten?
Lås opp opptak →Les innlegget →
4. mar 202610:01· innlegg
Møte onsdag den 4. mars 2026 kl. 10
Arbeiderpartiet virker å være mer opptatt av å kritisere USA og Israel, enn å stå opp for det iranske folkets frihetskamp. Det er i sterk kontrast til det vi hører fra NATO-sjef Mark Rutte. Han sier til mediene at det er utbredt støtte i Europa, og at det å ta ut atomkapabiliteten og den ballistiske rakettkapabiliteten samt at Khamenei er borte, applauderes av mange kollegaer i NATO. Vi ser at det i andre land er en helt annen holdning og klartekst rundt hvilket terrorregime presteskapet i Iran faktisk er. Fremskrittspartiet er kritisk til den mumlingen som kommer når Arbeiderpartiet snakker om det islamistiske terrorregimet i Iran. Helt til det siste har Arbeiderparti-regjeringen vært mer opptatt av dialog med terrorregimet i Iran, enn å stå opp for friheten til det iranske folket. I 47 år har det islamistiske presteskapet fratatt befolkningen muligheten for demokrati, religionsfrihet, likestilling og helt grunnleggende verdier som vi tar for gitt. Mens land vi liker å sammenligne oss med, er tydelige på å kritisere det iranske regimet og få fram at de støtter iranernes frihetskamp, virker den norske regjeringen å være mest opptatt av å kritisere angrepet. Fremskrittspartiet er tydelig – vi står sammen med det iranske folket, og vi håper at de lykkes med å ta friheten tilbake. Mitt spørsmål til statsministeren er: Hvorfor virker det som at Arbeiderpartiet er mer opptatt av å problematisere at dette er et brudd på folkeretten, heller enn å problematisere hvilket terrorvelde det islamistiske prestestyret i Iran er, og at det nå kan være et håp om at det iranske folket kan få friheten tilbake etter 47 år med terror?
Les innlegget →
12. feb 202610:35· Innlegg
Redegjørelse av statsministeren om den sikkerhetspolitiske situasjonen (Det vil bli foreslått debatt umiddelbart etter redegjørelsen)
Takk for redegjørelsen. Vi lever i en urolig verden, der det forandrer seg egentlig rett foran øynene på oss. Det som var, tror jeg vi bare må konstatere at ikke kommer tilbake. Da utenriks- og forsvarskomiteen var i USA, hadde vi møter med både demokrater og republikanere. Jeg tror jeg kan si at uansett hvem av dem som vinner neste valg, kommer ikke den verden som var, tilbake. USAs hovedfokus nå er Kina, og det handler om kappløpet om hvem som skal være den dominerende kraften i verden framover – økonomisk, forsvarsmessige og på alle andre måter. Det handler om en kamp om AI, kunstig intelligens, som kommer til å forandre verden, og det er utrolig viktig at Norge greier å henge med i dette. Mye av den økonomiske veksten framover kommer til å bli drevet av det. Samtidig er det viktig å understreke at vi har mange venner i USA. I Kongressen er det et stort flertall i begge partier som støtter det transatlantiske samarbeidet. Det blir viktig for oss å jobbe med det og å sørge for at vi har et godt samarbeid. Det er ikke bare Europa som trenger USA – USA trenger også Europa. Det handler om at vi må ta mer ansvar for vårt eget forsvar og vår egen beredskap. Jeg må si at så langt er det mye prat, men lite handling. Det er grunn til å reflektere over at nå er det snart fire år siden fullskalainvasjonen i Ukraina, og vi ser at arbeidet med å bygge opp Forsvaret går veldig sakte. Vi ser at det mangler penger til å få tilstrekkelig øving og trening. Vi ser at det går sent å anskaffe det vi trenger. Det går sent å få i gang et godt samarbeid med vår industri. Da tenker jeg ikke bare på forsvarsindustrien, men også alle de mulighetene som ligger i andre bedrifter. «Dual-use», altså flerbruksvarer, er noe som er populært i disse dager, og vi har enorme muligheter i Norge, ikke minst innenfor den maritime sektoren. Det handler om byråkrati som maler sakte videre. Selv om verden er forandret, så forandrer tydeligvis ikke byråkratiet seg – men det må det faktisk gjøre. Jeg møtte Nammo for to dager siden. Vi ble av statsråden lovet at dette skulle løses, og at Nammo skulle få tilgang på kraft – men det er ikke løst. Det hadde vært interessant å få en kommentar om når det skal skje. I Norge er vi i den heldige situasjonen at vi er enige om mye. Vi er enige om støtten til Ukraina, vi er enige om å stå opp for Kongeriket Danmark, vi er enige om å bygge opp Forsvaret, og vi er i gang med å diskutere hvilke endringer i forsvarsplanen som trengs. Vi er også i den fantastiske situasjonen – i motsetning til svært mange land i Europa – at vi har penger når vi skal bygge opp Forsvaret. Mange av de andre landene har store økonomiske problemer og kommer til å slite tungt for å finne de midlene som er nødvendig for å trappe opp til 5 pst. av BNP til forsvar. Så til beredskap: Riksrevisjonen kom med en rapport i mai 2025 som er knusende. Dette er altså snakk om flere år etter at invasjonen i Ukraina skjedde. Totalberedskapen blir slaktet. Det mangler fellesplaner for evakuering av sivilbefolkningen i nødssituasjoner. Ikke bare mangler det, men det har altså pågått en utredning i ni år – ni år! – og det utredes ennå. Kommunene etterlyser tydelige føringer når det gjelder hva de skal forberede seg på, hvordan de skal planlegge, og hvilke ressurser som blir stilt til veie dersom det blir krise eller krig. Jeg hører jeg at statsministeren nå lanserer at man skal ha en langtidsplan for sivil beredskap, men jeg må ærlig talt si at hvis det er noe vi nå ikke trenger, så er det flere planer. Nå trenger vi faktisk handling. Jeg vil minne om det snart er fire år siden fullskalainvasjonen i Ukraina, og jeg må si at det som så langt har skjedd, er ikke godt nok. Vi er ikke godt nok rustet. Og hvis vi skal fortsette å lage planer istedenfor å handle, kommer det heller ikke til å skje.
Lås opp opptak →Les innlegget →
11. feb 202610:15· Replikk
Møte onsdag den 11. februar 2026 kl. 10
Det er ikke ny innsikt, og det er nettopp det som er poenget. Det har jo vært kjent lenge at her er det store utfordringer. Den såkalte engasjementspolitikken har vært et bærende element i norsk utenrikspolitikk i flere tiår. Den bygger på en forestilling om at Norge gjennom kombinasjon av bistand, diplomati og fredsmekling kan spille en aktiv og normativ rolle i andre lands interne konflikter. Erfaringene fra bl.a. Midtøsten, Sri Lanka, Afghanistan og Sør-Sudan viser imidlertid at mange av disse prosjektene har endt i sammenbrudd, vold eller politisk kaos, til tross for massive norske bidrag. Mener utenriksministeren fortsatt at engasjementspolitikken slik den har vært praktisert, har levert resultater som står i forhold til kostnadene, eller er han villig til å erkjenne at selve doktrinen må revurderes grunnleggende?
Lås opp opptak →Les innlegget →
11. feb 202610:13· Replikk
Møte onsdag den 11. februar 2026 kl. 10
Siden midten av 1990-tallet har Norge brukt enorme milliardbeløp på bistand. Bare i 2023 var beløpet nesten 60 mrd. kr. Det er mer enn hele politibudsjettet i Norge. Store deler av disse midlene har gått til direkte budsjettstøtte, til multilaterale ordninger og komplekse internasjonale strukturer, hvor sporbarheten og etterprøvbarheten er svak. Når erfarne aktører med lang fartstid i dette systemet selv beskriver pengebruken som dårlig kontrollert og resultatene som uklare – ja, så svekkes tilliten til hele forvaltningen av fellesskapets midler. Kan utenriksministeren i dag med trygghet si at kvalitetssikringen av bistandsmidler har vært god nok? Og hvis ikke, hvorfor har regjeringen over tid fortsatt å bevilge stadig større beløp uten tydelig dokumentasjon på effekt?
Lås opp opptak →Les innlegget →
11. feb 202610:11· Replikk
Møte onsdag den 11. februar 2026 kl. 10
Norsk utenriks- og bistandspolitikk har i flere tiår vært preget av høy pengebruk, bred politisk konsensus og stor tillit til et relativt lite og lukket fagmiljø. Samtidig har kritiske røster, både internt og eksternt, pekt på svake resultater, mangelfull kvalitetssikring og manglende vilje til å trekke lærdom av feil. Når vi nå ser disse alvorlige sakene knyttet til personer, nettverk og prosjekter som har hatt sentrale roller over lang tid, reiser det et større spørsmål – ikke først og fremst om enkeltpersoners handlinger, men om systemene rundt dem fungerer slik Stortinget og skattebetalerne har krav på. Mener utenriksministeren at det er grunnlag for å erkjenne at norsk utenriks- og bistandspolitikk over tid har vært preget av systemsvikt, og ikke bare enkeltstående feil? Og hvilket politisk ansvar tar regjeringen for dette?
Lås opp opptak →Les innlegget →
11. feb 202610:09· Replikk
Møte onsdag den 11. februar 2026 kl. 10
Over tid har det utviklet seg et tydelig mønster der politikere og toppbyråkrater beveger seg mellom norske regjeringskontor, utenrikstjenesten, høyt lønnede stillinger i FN-systemet, internasjonale organisasjoner og bistands-NGO-er. Ofte er det i miljøer som i stor grad er finansiert av norske skattepenger. Dette er ikke nødvendigvis ulovlig, men det kan skape lojalitetsbånd og insentiv som svekker kritisk kontroll og armlengdes avstand. Ser utenriksministeren et problem med denne tette sirkulasjonen mellom politikk, bistandsforvaltning og internasjonale toppjobber? Og mener han at dagens habilitets- og karanteneregler er tilstrekkelige for å ivareta tilliten til dette systemet?
Lås opp opptak →Les innlegget →
11. feb 202610:07· Replikk
Møte onsdag den 11. februar 2026 kl. 10
Det var enkeltstående hendelser, og det viser seg at det ikke er det. Det har vært røde flagg i mange år. Ser man på saken fra 2002 med Carl I. Hagen på Dagsrevyen som nå går viralt, ser vi at de samme spørsmålene som stilles i dag, ble stilt den gangen. I 2021 kom Riksrevisjonen. Det som er sikkert, er at hele denne veien har Arbeiderpartiet og Høyre være innbitte forsvarere av dette systemet. Utenriksministeren kjenner det som Terje Tvedt omtaler som det humanitærpolitiske komplekset, svært godt – som statssekretær, som statsråd i to omganger, som forsker i NUPI, fra innsiden av FN-systemet, som medlem av ulike internasjonale organisasjoner og som direktør i World Economic Forum. Nå skal det settes ned en uavhengig granskingskommisjon, men jeg vil uansett spørre utenriksministeren: Hva tenker statsråden om det som er kommet fram? Og hvorfor var Arbeiderpartiet og statsråden innledningsvis så negative til å igangsette en uavhengig granskingskommisjon? Det er bare å se på Debatten på NRK og hva statsråden sa, så ser alle at det stemmer.
Lås opp opptak →Les innlegget →
11. feb 202610:03· Innlegg
Møte onsdag den 11. februar 2026 kl. 10
Det som er kommet fram etter at Epstein-dokumentene ble frigjort, har skapt sjokkbølger, ikke minst i Norge, der folk nå er sinte. Det ser ut til å ha vært en svingdør der personer har gått mellom politikk, diplomati, internasjonale stiftelser og bistandsorganisasjoner. Alle de som nå er i søkelyset, er tidligere politikere. Spørsmål om kameraderi, om partibok, om habilitet, om kjennskap og om vennskap dukker opp. Til alt overmål ble det i dag kjent at utenriksministerens sønn fikk en stilling i utenrikstjenesten, og at utenriksministeren måtte ha hjelp av NRK, sammen med Utenriksdepartementet, for å forstå habilitetsregelverket. Det er oppsiktsvekkende. Først i 2026 skjønner altså utenriksministeren og Utenriksdepartementet hvordan habilitetsregelverket fungerer – etter at Epstein-bomben har gått av. Dette er nok et symptom på at det kan være grunnleggende svakheter, og det gjør at mistanken om manglende habilitetsforståelse, ukultur og strukturelle problemer forsterkes. Vi hører i dag at utenriksministeren beklager dette, og det skulle bare mangle, men på Debatten senest i forrige uke sa utenriksministeren at det som er kommet fram i kjølvannet av Epstein-dokumentene, var enkeltstående hendelser. Nå viser det seg altså at Utenriksdepartementet senest i fjor var inhabile. Spørsmålet mitt er: Uten disse Epstein-dokumentene, uten at denne saken ble kjent, mener utenriksministeren at dette da ville blitt offentliggjort, eller er det dette som nå er grunnen til at også denne saken kommer fram?
Lås opp opptak →Les innlegget →
28. jan 202610:40· Replikk
Møte onsdag den 28. januar 2026 kl. 10
Jeg er helt enig med statsministeren i at mange av dem som er kommet, er gode og viktige bidragsytere i det norske samfunnet, men jeg opplever at flere og flere av dem er helt enige med Fremskrittspartiet. De mener at vi ikke kan fortsette sånn som nå, og at man er nødt til å ta grep. Så hører jeg at det snakkes, men poenget er jo hva som faktisk blir gjort. Statsministeren svarer ikke på hvordan man skal greie å gjøre Norge mindre attraktivt, når vi ser at ytelsene her ligger så mye over våre naboland. Ett spørsmål er: Skal barnetrygden da være en del av denne summen, eller kommer barnetrygden i tillegg? Tar vi en familie med tre barn, er det altså ca. 70 000 kr i året bare i barnetrygd. Jeg hører hva statsministeren sier, men jeg vil utfordre nok en gang på: Hvordan skal dette grepet bidra til å gjøre Norge mindre attraktivt, når vi uansett vil ligge dobbelt så høyt i ytelser sammenlignet med våre naboland?
Lås opp opptak →Les innlegget →
28. jan 202610:36· Innlegg
Møte onsdag den 28. januar 2026 kl. 10
Fremskrittspartiet har gjennom mange tiår advart mot konsekvensene av for høy innvandring. Vi har tatt opp spørsmål knyttet til integreringsutfordringer, kostnader, kriminalitet, verdier under press og mange andre spørsmål, som vi har blitt kalt mye rart for å ta opp. Det er jo gledelig at det endelig ser ut til at det ene partiet etter det andre begynner å ta realitetene inn over seg. Det skjer altså etter at vi ser at vi har store utfordringer knyttet til integrering. Kostnadene begynner å bli svært store, og kriminalitetsutfordringer som vi har sett i vårt naboland, begynner å smitte over her. Det er rett og slett en situasjon som ikke kan fortsette. Vi har sett at regjeringen nå er ute og snakker mye. Det har kommet forslag om at man skal kutte i ytelsene, der Norge har ligget ekstremt mye høyere enn i våre naboland. Problemet er bare at selv de tallene som regjeringen nå har vært ute med, at den nye stønaden skal ligge på rundt 20 000 kr i måneden for enslige og vesentlig høyere for familier, er dobbelt så høye som tilsvarende ytelser i Danmark. Vi vet at statens veiledende sats for økonomisk sosialhjelp til enslige i Norge ligger på 8 300 kr i måneden, som altså er langt under det regjeringen ønsker å gi til nyankomne flyktninger. Da er spørsmålet: Hvorfor mener statsministeren at det bidrar til bedre integrering, og at det gjør Norge mindre attraktivt, når vi ser at vi uansett ligger mye høyere i ytelser enn våre naboland? Og hvorfor skal man opprettholde ytelser som er mer enn dobbelt så høye som i nabolandene, og betydelig høyere enn det mange fattige nordmenn lever på, som er avhengige av sosialhjelp?
Lås opp opptak →Les innlegget →
28. jan 202610:07· Replikk
Møte onsdag den 28. januar 2026 kl. 10
Fremskrittspartiet fjernet arveavgiften, og vi foreslår definitivt å gjøre endringer i formuesskatten som vil bidra til at man slipper å betale så mye skatt på egen bolig. Statsministeren snakker om at det ikke skulle bety økte skatteinntekter. Her snakker man om nesten en milliard i økte skatteinntekter, så i tillegg til at man ikke har kontroll på hva slags konsekvenser dette har, viser man for enhver at man ikke har styring og kontroll på de budsjettene man legger fram. Med tanke på «rettferdig måte»: Det er mulig statsministeren mener det er rettferdig å sende en økt skatteregning på 70 000 kr til en 98 år gammel dame. Det mener Fremskrittspartiet er dypt urettferdig. Jeg fikk fremdeles ikke svar på spørsmålet mitt, nemlig om statsministeren mener at eldre folk skal ta opp lån for å betale skatt til staten.
Lås opp opptak →Les innlegget →
28. jan 202610:03· Innlegg
Møte onsdag den 28. januar 2026 kl. 10
I urolige tider ute er det viktig med trygg styring her hjemme. Dessverre ser vi at Arbeiderpartiet bidrar til det stikk motsatte, når de nå har sendt et skattesjokk ut til mange norske boligeiere. Dette rammer spesielt hardt eldre, de som bor alene. Et eksempel er at en 98 år gammel enke har fått økt skatteregningen sin med 70 000 kr. Andre pensjonister ser også mange titusenvis av kroner i ekstra utgifter. Det er vel sånn at disse pensjonistene, f.eks. en som er 98 år gammel, ikke har noen mulighet til å skaffe seg en jobb, skaffe seg ekstra inntekter. Allerede før jul advarte Fremskrittspartiet mot dette. Likevel så vi at vi var det eneste partiet som stemte mot disse endringene. Finansministeren sto i denne salen og sa at dette var rettferdig. Senest i forrige uke sa statssekretæren at Fremskrittspartiet villeder. Nå har man heldigvis snudd og erkjent at dette er problematisk. I gårsdagens Debatten fikk finansministeren spørsmål om pensjonister skal ta opp lån for å betale skatt – altså om folk som har bygd, betalt ned et lån og etablert seg gjennom et langt liv, skal måtte ta opp lån når de er kommet i pensjonistenes rekker. Det lot ikke til å virke som at finansministeren syntes dette var problematisk. Tvert imot mener man at dette er rettferdig. Da er spørsmålet mitt til statsministeren: Er statsministeren enig i at det er rettferdig at pensjonister skal måtte ta opp lån for å kunne bo i sin egen bolig? Fremskrittspartiet er dypt uenig, men jeg vil gjerne høre hva statsministeren mener om det.
Lås opp opptak →Les innlegget →
8. jan 202613:24· Replikk
Redegjørelse av statsministeren om regjeringens politiske prioriteringer – plan for Norge (Det vil bli foreslått debatt umiddelbart etter redegjørelsen)
Jeg er enig i at det er litt unyansert. Det skjer mye, for det legges ned tilbud over hele landet. Det er flott at det bygges nye sykehus, men problemet er systemet. Trygghet handler definitivt om kriminalitet. Politimesteren i Oslo har slått alarm og kaller det et paradigmeskifte, det som nå skjer. 120 kriminelle nettverk er aktive i Stor-Oslo. Ingen skal lenger si: Vi trodde ikke det var så galt. I Innlandet slutter nå erfarne folk. De skal kutte 60 mill. kr. Nedgangen i politidekningen har skjedd i ti av tolv politidistrikt. Det snakkes, og det snakkes, og det snakkes, men det skjer egentlig ingenting. Eller: Det gjør jo det. Det blir mer kriminalitet og færre politifolk enkelte steder, og ikke politikraft som greier å håndtere det. Når skal man gå fra ord til handling? Når skal denne regjeringen forstå at vi trenger flere folk der ute for å håndtere kriminaliteten?
Lås opp opptak →Les innlegget →
8. jan 202613:22· Replikk
Redegjørelse av statsministeren om regjeringens politiske prioriteringer – plan for Norge (Det vil bli foreslått debatt umiddelbart etter redegjørelsen)
Dette er ikke nye medisiner, dette er medisiner som har vært i bruk i Norge i mange år, men som de nye tilfellene ikke får tilgang på. Og det hjelper verken Brødholt eller andre som er syke, at man får denne typen svar. Jeg tror det bare virker provoserende. Jeg tror det i det hele tatt virker provoserende at mens vi ser at det er store utfordringer i helsetjenestene, skal det utredes og prates videre om hva vi skal gjøre der framme. Nye utvalg settes ned, men det skjer ingenting. Alle ser at det er ufornuftig at sykehusene betaler over 3 mrd. kr i renter for å ha pusset opp og bygd nye bygninger. Alle med normalt vett i behold ser at det er feil. Likevel går det vinter og vår – for dette stortinget skal nå utrede igjen, og så skal man sette seg ned, og så skal man ditt og datt. Da går årene før man greier å rette opp i det. I mellomtiden kommer mange tilbud til å bli lagt ned. Mener statsministeren dette holder?
Lås opp opptak →Les innlegget →
8. jan 202613:19· Replikk
Redegjørelse av statsministeren om regjeringens politiske prioriteringer – plan for Norge (Det vil bli foreslått debatt umiddelbart etter redegjørelsen)
Jeg vil vel si at det ikke kan være noen uklarhet: Enten har du omsorgspersoner, eller så har du det ikke. Når det gjelder trygghet, er jo helse veldig viktig. I denne planen for Norge står det: «Når vi blir syke eller gamle, skal vi vite at fellesskapet stiller opp – og at vi får hjelp.» Torkil Brødholt har fått Pompes sykdom. Det er en veldig alvorlig sykdom, og det er en veldig uvanlig sykdom. Det finnes medisiner som kan dempe utviklingen av den, men i Norge har vi da ikke råd til å gi pasienter denne behandlingen – riktignok de som er blitt syke etter 2019. Dette avstedkommer at Brødholt nå planlegger for å flytte til Sverige, altså rett og slett å bli helseflyktning, for at han skal få tilgang på denne medisinen som bremser utviklingen. Han skal flytte fra kone og barn for å få den medisinen som er tilgjengelig. Mener statsministeren at dette er trygghet for helsen? Mener statsministeren at vi kan ha et system som behandlet nordmenn på denne måten?
Lås opp opptak →Les innlegget →
8. jan 202613:18· Replikk
Redegjørelse av statsministeren om regjeringens politiske prioriteringer – plan for Norge (Det vil bli foreslått debatt umiddelbart etter redegjørelsen)
Da registrerer vi at det er ganske stor uenighet mellom Socialdemokratiet i Danmark og Arbeiderpartiet i Norge. Enslige mindreårige har også vært en sak som har vært oppe. De kommer til landet og oppgir at de mangler omsorgspersoner når de søker om asyl. Så en stund etterpå, når de har fått opphold, skjer det at de søker om familiegjenforening. Altså: Personer som ikke har omsorgspersoner, skal ha familiegjenforening, gjerne med både foreldre og søsken. Justisministeren var ute og sa at man skulle stramme inn og lovregulere at familiegjenforening er til barnets beste. Kommunaldirektøren i Lillehammer sa at det ikke ville ha noen særlig effekt, for barnets beste som prinsipp gjelder allerede. Mener statsministeren det er rimelig at enslige mindreårige som påberoper seg at de ikke har omsorgspersoner, får familiegjenforening? Hvis nei: Vil statsministeren være med på å stoppe denne praksisen?
Lås opp opptak →Les innlegget →
8. jan 202613:16· Replikk
Redegjørelse av statsministeren om regjeringens politiske prioriteringer – plan for Norge (Det vil bli foreslått debatt umiddelbart etter redegjørelsen)
Denne representanten kjenner utmerket godt til dagens system, at vi styrker PU og uttransporterte veldig mange av dem som kan uttransporteres – selvsagt kriminelle. Men det er ikke det dette dreier seg om, dette handler om om vi skal uttransportere dem som vi i dag ikke uttransporterer. Utlendingsministeren i Danmark, som heter Rasmus Stoklund, er fra Socialdemokratiet. Han sier at den danske regjeringen er klar for å bli dømt i Den europeiske menneskerettsdomstolen, for de har tenkt å gjennomføre dette uansett. Mitt spørsmål er da: Er statsministeren enig i at om nødvendig er man villig til å bli dømt i Den europeiske menneskerettsdomstolen for å gjøre det som er riktig, nemlig å trygge landet og sørge for at kriminelle ikke får opphold når de har brutt samfunnskontrakten med Norge?
Lås opp opptak →Les innlegget →
8. jan 202613:14· Replikk
Redegjørelse av statsministeren om regjeringens politiske prioriteringer – plan for Norge (Det vil bli foreslått debatt umiddelbart etter redegjørelsen)
Det er slik at Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet har flertall i Stortinget. Arbeiderpartiet har vært veldig klar på at man ønsker å stramme inn innvandringspolitikken. I Danmark skal nå sosialdemokratene og det danske Folketinget gjennomføre en utvisningsreform der man skal sende ut kriminelle utlendinger. Man vil nå sette foten ned for at personer som voldtar, som dreper, og som begår alvorlig kriminalitet, fortsatt skal finansieres av danske skattebetalere. Det er uavhengig av oppholdsgrunnlag, uavhengig av om det er asylsøkere eller flyktninger som har fått opphold. Mitt spørsmål til statsministeren er: Vil Arbeiderpartiet støtte at vi gjennomfører denne reformen i Norge, og at Norge også skal sende ut asylsøkere og flyktninger som begår alvorlig kriminalitet, som går ut over uskyldige nordmenn?
Lås opp opptak →Les innlegget →
8. jan 202611:11· Replikk
Redegjørelse av statsministeren om regjeringens politiske prioriteringer – plan for Norge (Det vil bli foreslått debatt umiddelbart etter redegjørelsen)
Nå er det sånn at Senterpartiet har sittet med makten og en hånd på rattet i snart fem år. Ser vi på utviklingen her, ser vi at stadig flere bruk legges ned. Vi ser at dette skjer til tross for at det vel har vært nesten en dobling av tilskuddene til landbruket. Det Fremskrittspartiet tar til orde for, er – ja – å kutte overføringer via jordbruksavtalen, men vi ønsker å ta de tilskuddene som ikke kommer til bonden. Her bevilges det masse penger til ulike klimatiltak, ulike prosjekter og andre ulike ting, og pengene tilfaller ikke bonden. Etter Fremskrittspartiets syn må disse pengene prioriteres mye tøffere. For øvrig er dette en avtale som ikke fungerer godt i det hele tatt, og som vi burde sett på i sin helhet. Det viser også de resultatene som dette gir.
Lås opp opptak →Les innlegget →
8. jan 202611:09· Replikk
Redegjørelse av statsministeren om regjeringens politiske prioriteringer – plan for Norge (Det vil bli foreslått debatt umiddelbart etter redegjørelsen)
Nå er dette et spørsmål som bør stilles til våre representanter i Oslo bystyre, og jeg er sikker på at de kan svare godt på det. Når det er snakk om hvilke leveranser man har når man har makt, tenker jeg at representanten Hussein bør se seg i speilet. For det første registrerte ikke jeg at SV prøvde å øke bevilgningene til minstepensjonistene i budsjettforhandlingene. Jeg har også registrert at representanten Hussein er veldig aktiv i sin jobb for å sikre et bedre sykehustilbud, og at representanten er bekymret for nedleggelser og kutt som nå skjer over det ganske land. Men jeg registrerer at når det kommer til budsjettforhandlingene, så skjer det svært lite der i hvilke bevilgninger og prioriteringer SV gjør. SV står nå fullt og helt ansvarlig for alle de kuttene som kommer til å skje på norske sykehus rundt omkring, og alle de kuttene som kommer til å skje i norske kommuner, i eldreomsorgen og i andre tjenester. Så jeg vil anbefale å feie for egen dør først.
Lås opp opptak →Les innlegget →
8. jan 202611:06· Replikk
Redegjørelse av statsministeren om regjeringens politiske prioriteringer – plan for Norge (Det vil bli foreslått debatt umiddelbart etter redegjørelsen)
Vi har vært veldig tydelige på at vi ønsker å sette oss ned og finne løsninger, men vi trenger ikke en skattekommisjon for det. Jeg er helt enig med Erna Solberg som bl.a. i valgkampen var tydelig på at vi kan sette oss ned i Stortinget når som helst og forhandle om skatt. Vi er opptatt av å ikke kaste blår i øynene på folk. Vi har ingen tro på at Rødt, SV, MDG og Fremskrittspartiet i en skattekommisjon skal kunne komme fram til noe som vi er enige om i stort. For vårt parti, som er tuftet på og ble startet for å sørge for lavere skatter og avgifter, er det også vanskelig å være med i en kommisjon som ikke har det som utgangspunkt og målsetting. Derfor valgte vi å takke nei til det. Skattekommisjonen får jobbe og komme fram til det de gjør. Den dagen regjeringen kommer med en stortingsmelding til Stortinget, sitter vi klare. Får vi til lavere skatter og avgifter for både bedrifter og folk, er vi definitivt positive til å finne løsninger.
Lås opp opptak →Les innlegget →
8. jan 202611:04· Replikk
Redegjørelse av statsministeren om regjeringens politiske prioriteringer – plan for Norge (Det vil bli foreslått debatt umiddelbart etter redegjørelsen)
Først vil jeg si at det finnes veldig mange vi kan vise til som har et bedre skolesystem enn Norge. Finland er et veldig godt eksempel på det. De har en veldig god offentlig skole som lykkes bedre. Sverige har også resultater som i hvert fall er på nivå med vårt skolesystem, kanskje bedre. Når det gjelder pensjonister, er det jo sånn at under Arbeiderpartiets styre de siste årene har alle fått dårligere råd. Det vi ser, er at stadig flere har slitt med økonomien. Frelsesarmeens fattigdomsbarometer før jul viste at én av fire barnefamilier var bekymret for økonomien og for om det hadde råd til å feire jul. Pensjonistene er også i samme situasjon, for selv om det har vært økninger i pensjonene, har utgiftene deres også i denne perioden oversteget de ekstrainntektene de har hatt. Det Fremskrittspartiet sørget for da vi satt i regjering, var å lukke noe av det gapet som er, bl.a. ranet av gifte og samboende pensjonister. Vi sørget for å øke pensjonen til minstepensjonistene. Vår kamp for pensjonistene kommer til å fortsette. Det var også derfor vi ikke var med på pensjonsreformen, for det var å ta rettigheter fra dem som har jobbet og stått på.
Lås opp opptak →Les innlegget →

Viser de 50 siste av 178 innlegg

Voteringsallianser

Hvem stemmer Sylvi likt med?

Rangering av nærmeste allierte og motpoler — på tvers av partigrensene.

Siste voteringer

12 nyeste

Vis →

Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG
19. jun 2026
Fravær
Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG
19. jun 2026
Fravær
Innstillingens tilråding
19. jun 2026
Fravær
Forslag nr. 1 og 2 på vegne av FrP.
19. jun 2026
Fravær
Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V
19. jun 2026
Fravær
Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V
19. jun 2026
Fravær
Forslag nr. 2 og 3 på vegne av SV og R.
19. jun 2026
Fravær
Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP
19. jun 2026
Fravær
Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP
19. jun 2026
Fravær
Stor bokstav A samtlige romertall Stor bokstav B samtlige romertall Stor bokstav C romertall I-XXVIII
19. jun 2026
Fravær
Forslag nr. 22 på vegne av FrP.
19. jun 2026
Fravær
Forslag nr. 20 på vegne av FrP.
19. jun 2026
Fravær

Forslag fremmet

15 saker med rep som forslagstiller

Vis →

Representantforslag · BudsjettFinanskomiteenDokument 8:158 S (2025-2026), Innst. 455 S (2025-2026)
Representantforslag om tiltak for å dempe økte energipriser og levekostnader
Fremmet av Hilde Grande (FrP), Hans Andreas Limi (FrP), Martin Virkesdal Jonsterhaug (FrP), Sylvi Listhaug (FrP) +1 til
Ferdigbehandlet
- FrP
Stortinget.no →
RepresentantforslagHelse- og omsorgskomiteenDokument 8:86 S (2025-2026), Innst. 159 S (2025-2026)
Representantforslag om å sikre pasienter med ALS en reell tilgang til ordningen med godkjenningsfritak for legemidler i tidlig fase
Fremmet av Anne Grethe Hauan (FrP), Bård Hoksrud (FrP), Julia Brännström Nordtug (FrP), Kristian August Eilertsen (FrP) +3 til
Ferdigbehandlet
- FrP
Stortinget.no →
RepresentantforslagHelse- og omsorgskomiteenDokument 8:5 S (2025-2026), Innst. 102 S (2025-2026)
Representantforslag om en ny finansieringsmodell for sykehus
Fremmet av Anne Grethe Hauan (FrP), Julia Brännström Nordtug (FrP), Kristian August Eilertsen (FrP), Stig Atle Abrahamsen (FrP) +1 til
Ferdigbehandlet
- FrP
Stortinget.no →
RepresentantforslagTransport- og kommunikasjonskomiteenDokument 8:96 S (2025-2026), Innst. 186 S (2025-2026)
Representantforslag om å oppheve klimakrav til kjøretøy for å ivareta og styrke samfunnets beredskap
Fremmet av Bjørn Larsen (FrP), Bård Hoksrud (FrP), Dagfinn Henrik Olsen (FrP), Frank Edvard Sve (FrP) +5 til
Ferdigbehandlet
- FrP
Stortinget.no →
RepresentantforslagKommunal- og forvaltningskomiteenDokument 8:81 S (2025-2026), Innst. 205 S (2025-2026)
Representantforslag om en utvisningsreform for kriminelle innvandrere
Fremmet av Erlend Wiborg (FrP), Sylvi Listhaug (FrP)
Ferdigbehandlet
- FrP
Stortinget.no →
RepresentantforslagTransport- og kommunikasjonskomiteenDokument 8:34 S (2025-2026), Innst. 92 S (2025-2026)
Representantforslag om å prioritere E39 Solavågseidet-Blindheim-Moa
Fremmet av Bård Hoksrud (FrP), Dagfinn Henrik Olsen (FrP), Frank Edvard Sve (FrP), Mats Henriksen (FrP) +2 til
Ferdigbehandlet
- FrP
Stortinget.no →
RepresentantforslagHelse- og omsorgskomiteenDokument 8:33 S (2025-2026), Innst. 96 S (2025-2026)
Representantforslag om bedre hjertebehandling i Nord-Norge og Midt-Norge
Fremmet av Bjørn Larsen (FrP), Dagfinn Henrik Olsen (FrP), Frank Edvard Sve (FrP), Hilde Grande (FrP) +3 til
Ferdigbehandlet
- FrP
Stortinget.no →
RepresentantforslagUtdannings- og forskningskomiteenDokument 8:36 S (2025-2026), Innst. 104 S (2025-2026)
Representantforslag om å godkjenne Jotunheimen privatistskule som offentlig finansiert kristen privatskole
Fremmet av Finn Krokeide (FrP), Joakim Myklebost Tangen (FrP), Lars Rem (FrP), Lill Harriet Sandaune (FrP) +5 til
Ferdigbehandlet
- FrP
Stortinget.no →
RepresentantforslagTransport- og kommunikasjonskomiteenDokument 8:131 S (2025-2026), Innst. 222 S (2025-2026)
Representantforslag om redusert bompengebelastning på Nordøyvegen
Fremmet av Frank Edvard Sve (FrP), Harry Valderhaug (KrF), Joakim Myklebost Tangen (FrP), Monica Molvær (H) +1 til
Ferdigbehandlet
- FrP
- KrF
- H
Stortinget.no →
RepresentantforslagKommunal- og forvaltningskomiteenDokument 8:128 S (2025-2026), Innst. 232 S (2025-2026)
Representantforslag om innstramminger for nye statsborgerskap
Fremmet av Bjørn Larsen (FrP), Erlend Wiborg (FrP), Helge André Njåstad (FrP), Rune Midtun (FrP) +1 til
Ferdigbehandlet
- FrP
Stortinget.no →
RepresentantforslagEnergi- og miljøkomiteenDokument 8:139 S (2025-2026), Innst. 255 S (2025-2026)
Representantforslag om tiltak for mer effektiv og økonomisk utnyttelse av strømnettet
Fremmet av Morten Stordalen (FrP), Kristoffer Sivertsen (FrP), Marius Arion Nilsen (FrP), Pål Morten Borgli (FrP) +3 til
Ferdigbehandlet
- FrP
Stortinget.no →
RepresentantforslagEnergi- og miljøkomiteenDokument 8:174 S (2025-2026), Innst. 283 S (2025-2026)
Representantforslag om kostnadsberegninger for å nå Norges klimamål
Fremmet av Morten Stordalen (FrP), Kristoffer Sivertsen (FrP), Rikard Spets (FrP), Sylvi Listhaug (FrP) +1 til
Ferdigbehandlet
- FrP
Stortinget.no →
RepresentantforslagEnergi- og miljøkomiteenDokument 8:175 S (2025-2026), Innst. 284 S (2025-2026)
Representantforslag om det neste oljeeventyret på norsk sokkel
Fremmet av Bjørn Larsen (FrP), Morten Stordalen (FrP), Kristian August Eilertsen (FrP), Kristoffer Sivertsen (FrP) +4 til
Ferdigbehandlet
- FrP
Stortinget.no →
RepresentantforslagKommunal- og forvaltningskomiteenDokument 8:216 S (2025-2026), Innst. 271 S (2025-2026)
Representantforslag om omgjøring av parkeringsvedtak for IKEAs varehus på Forus
Fremmet av Erlend Wiborg (FrP), Kristoffer Sivertsen (FrP), May Helen Hetland Ervik (FrP), Pål Morten Borgli (FrP) +2 til
Ferdigbehandlet
- FrP
Stortinget.no →
RepresentantforslagTransport- og kommunikasjonskomiteenDokument 8:232 S (2025-2026), Innst. 301 S (2025-2026)
Representantforslag om å avslutte byvekstavtaler og avvikle nullvekstmålet
Fremmet av Bjørnar Laabak (FrP), Bård Hoksrud (FrP), Dagfinn Henrik Olsen (FrP), Frank Edvard Sve (FrP) +4 til
Ferdigbehandlet
- FrP
Stortinget.no →

Siste spørsmål

10 nyeste

Vis →

Mener statsråden at det er akseptabelt at Møre og Romsdal som eneste norske fylke allerede i 2023 lå blant de dårligste regionene i Europa når det gjelder andelen av befolkningen som har under 15 minutters reisevei til sykehus, og hvordan kan statsråden akseptere at sykehustilbudet i fylket bygges ned slik at flere får enda lenger vei til sykehus- og akuttjenester?
skriftlig
14. jun 2026
Kan statsråden redegjøre for hvorfor fremdriftsplanen av prosjektet Isfjorden–Fannefjorden har blitt endret gjentatte ganger og vil han nå garantere at ferdigstillelse innen 2033 nå står fast, og mener statsråden at dagens fremdrift ivaretar beredskap og totalforsvar når dette rammer Nyhamna, hvis ikke – hvilke tiltak vil regjeringen iverksette?
skriftlig
9. jun 2026
Hvilken korrespondanse og kontakt - formell og uformell - har det vært mellom Næringsdepartementet og aktørene i virkemiddelapparatet, blant dem, men ikke avgrenset til Innovasjon Norge, Nysnø, Enova og Forskningsrådet, om tildelinger som kan knyttes til batteristrategien som regjeringen publiserte sommeren 2022?
skriftlig
21. mai 2026
Arbeiderpartiet snakker om trygg styring. Ved valget i fjor lovet man rentekutt for alle. Det man har fått, er en renteøkning, og flere er på vei. Flere og flere velgere stiller spørsmål ved hvorfor Norge, som bruker mest penger av alle per innbygger, også har det høyeste skatte- og avgiftsnivået. Hvorfor får vi ikke mer igjen for pengene? Under regjeringen Støre brukes det mer enn 600 mrd. kr mer årlig. Det er hentet over 100 mrd. kr mer i skatt. Arbeiderpartiet prøver å påstå at Fremskrittspartiet svartmaler situasjonen i Norge. Det gjør vi slett ikke. Mye er bra, men poenget er at det burde vært langt bedre når man ser på de mulighetene Norge har. Det er ikke mangel på penger, men på prioritering. Det kuttes i helsetjenester. Vi har et dårligere utbygd PCI-tilbud, som er livreddende behandling for en del som får hjerteinfarkt, enn våre naboland. Det kuttes i eldreomsorgen. Selv om antallet eldre øker kraftig, legges sykehjemsplasser ned. Skoleresultatene er under pari, selv om vi bruker mer penger på skole enn mange andre sammenlignbare land. Selve sikkerhetsnettet, Nav, er i ferd med å knele. De greier ikke engang å betale ut penger folk har krav på, innen rimelig tid. Jeg har sympati med de lavtlønte som streiker, men at en av årsakene til at de streiker, er at Nav ikke greier å gjøre jobben sin og må overlate til små og mellomstore private bedrifter å være bank for en styrtrik stat, er en skandale. Jeg kunne fortsatt med å snakke om utfordringer i politiet, om Forsvaret, som mangler kontroll på pengebruk, om byråkrati som stopper fornuftig samfunnsutvikling – osv., osv. Mener statsministeren at det å ta opp helt reelle virkelighetsbeskrivelser og problem folk faktisk står i, er å svartmale situasjonen?
sporretime
20. mai 2026
Mitt spørsmål går til finansministeren. Norge skiller seg ut blant våre naboland i Europa. Vi har høyere inflasjon, en av de høyeste rentene, og i revidert nasjonalbudsjett oppjusterte regjeringen anslaget for prisveksten til hele 3,5 pst. – vesentlig høyere enn det opprinnelige anslaget i statsbudsjettet, på 2,2 pst. Arbeiderpartiet lovte rentekutt i valgkampen. Resultater nå er renteøkning, og flere kan komme. I Frelsesarmeens fattigdomsbarometer oppgir nesten fire av ti at økonomien deres har forverret seg i det siste halvåret. Finans Norges forventningsbarometer viser et kraftig tilbakeslag i framtidstroen blant mange husholdninger. Norge skiller seg ut ved at det er gjennomført få tiltak for å dempe prispresset. Først etter tre et halvt år kom Arbeiderpartiet med norgespris. Så ble regjeringen presset av et stortingsflertall til å gjennomføre avgiftskutt på drivstoff. Sverige, som ikke har olje- og gassinntekter, har ført en politikk som har gjort at drivstoffprisene er kuttet tre ganger på tre år. Sverige halverte matmomsen 1. april i år. Resultatet er at prisene på mat er redusert med 5,5 pst. i april. I Norge økte matprisene med 2,9 pst. Vi står i dag i en helt annen situasjon enn da budsjettet ble vedtatt i fjor høst. Den gang ventet man to rentekutt. Nå har vi i stedet fått renteoppgang, og prisveksten er også ute av kontroll. Nå er situasjonen en helt annet enn det man la til grunn. Likevel kommer det ingen nye forslag fra Arbeiderpartiet på dette området i revidert nasjonalbudsjett. Mitt spørsmål er derfor: Kan finansministeren vise til helt konkrete, nye tiltak i revidert nasjonalbudsjett som vil hjelpe bedrifter og innbyggere i møte med de økte prisene?
sporretime
13. mai 2026
Hvilken korrespondanse og kontakt - formell og uformell - har det vært mellom Næringsdepartementet og aktørene i virkemiddelapparatet, blant dem, men ikke avgrenset til Innovasjon Norge, Nysnø, Enova og Forskningsrådet, om tildelinger som kan knyttes til batteristrategien som regjeringen publiserte sommeren 2022?
skriftlig
7. mai 2026
Hvor mye har staten og offentlige instanser som Innovasjon Norge, Siva, Nysnø, Forskningsrådet, Å Energi og regionale myndigheter gitt i tilskudd, investert i, lånt til og på andre måter støttet selskapet Morrow Batteries med siden dette selskapet ble stiftet?
skriftlig
6. mai 2026
Mitt spørsmål går til forsvarsministeren. Flere alvorlige saker har kommet fram i lyset den siste tiden. I januar ville Forsvarsdepartementet bruke 100 mill. kr av skattebetalernes penger til beskyttelsesutstyr til ukrainske soldater. Takket være en VG-avsløring ble dette stanset. Billigmasker fra Biltema viste seg å beskytte bedre enn disse maskene. I februar siktet Økokrim en daglig leder og en offiser i Forsvaret etter at de hadde mottatt støtte fra Nansen-programmet for militært utstyr som skulle sendes til Ukraina. Samme måned ble det også kjent at det har vært overforbruk på flere rammeavtaler i forsvarssektoren. Torsdag forrige uke ble tre ledere av Forsvarsmateriell – en av dem har en direktørstilling – pågrepet og siktet av Økokrim for grovt økonomisk utroskap. Det er all grunn til å være bekymret for økonomistyringen i Forsvaret, og når vi vet at det skal brukes milliarder på milliarder framover, er dette sterkt bekymringsfullt. Det var også bakgrunnen for at Fremskrittspartiet i forrige uke anmodet om en redegjørelse fra forsvarsministeren ved møtets slutt i går. Det ble dessverre avslått fordi forsvarsministeren er i spørretimen i dag, men jeg ønsker å si at jeg ikke synes det er godt nok. Vi ønsker en bred redegjørelse der man kan gå grundig inn i det. Mitt spørsmål er derfor: Vil forsvarsministeren ta initiativ til raskt å komme til Stortinget og redegjøre om en rekke avsløringer den siste tiden som svekker tilliten til Forsvaret, og som viser manglende oppfølging av habilitet, kvalitetssikring og anskaffelsesprosesser i forsvarssektoren?
sporretime
29. apr 2026
Er finansministeren enig med fiskeri- og havministeren om at Co2- avgiften for fiskeflåten ikke fungerer, og vil regjeringen sørge for å avvikle denne norske særskatten?
skriftlig
17. apr 2026
Hvorfor var Norge - som medlem av FNs økonomiske og sosiale råd - med på å nominere Iran som står bak drap på egen befolkning, som undertrykker sine kvinner og står bak terror i Midtøsten og verden, til FNs program- og koordineringskomité som skal bistå FNs politikkforming på kvinners rettigheter, menneskerettigheter, nedrusting og terrorismeforebygging?
skriftlig
13. apr 2026