OverStortinget

I min familie har frokostene gått fra å være noe veldig rolig, der vi egentlig har hatt god tid, til å bli en veldig stressende affære, fordi jeg har en sønn som jeg tror må være verdens største fan av SFO, eller AKS, som det heter her i Oslo. Så selv om han ikke må, insisterer han på å være der når det starter, rett og slett fordi han synes det er så gøy. Grunnen til at han trives så godt på AKS, tror jeg først og fremst handler om å møte venner og kompiser, men også om de ansatte som jobber der. De er utrolig flinke til å se barna og hva det trenger. Jeg tror også at han oppdaget en liten «hack», og det er at det om morgenen ikke er så mange andre barn der. Det betyr at bemanningstettheten er veldig mye høyere, og at man får mye mer oppmerksomhet fra de voksne. Jeg er selv veldig stor fan av SFO og AKS og tror det er en veldig viktig del av veldig mange barns liv. Jeg synes også det har vært en god prioritering å sørge for å senke kostnaden, som har gjort at vi nå kan se at nesten alle barn deltar, i hvert fall til og med 3. klasse. Det tror jeg har vært riktig, både for det enkelte barn, for familiene og for å nå flere av de målene vi ønsker å nå, som f.eks. mer inkludering og det å gi alle et fritidstilbud. Men det har vi jo lyktes med allerede, så derfor lurte jeg, da dette forslaget kom, veldig på hvorfor vi i all verden trenger dette lovforslaget. Hvis det ikke er et problem, hvorfor fikse det? Så kan man selvfølgelig snu på det og spørre: Hvorfor ikke? Dette er virkelig ikke et lovforslag jeg kjemper imot med nebb og klør, men jeg ser heller ikke poenget med å stemme for det, for dette har vi jo ivaretatt veldig bra allerede i dag. Som representanten Mathilde Tybring-Gjedde viste til, kan man faktisk ikke finne eksempler på at elever ikke får plass eller ikke får dette gratistilbudet. Da er spørsmålet: Hvor sterkt lovverk skal vi ha hvis det gjør det umulig for kommunene eventuelt å gjøre andre prioriteringer? Jeg spør meg selv også: Har vi satt noen begrensninger for hva slags pris man kan ta for de resterende timene, som de aller fleste familier – i hvert fall de med barn på 1., 2. og 3. trinn – trenger, eller er det slik at så lenge vi har gitt dem de tolv timene, er det greit? Hvis man har to fulltids arbeidende foreldre, holder det ikke med tolv timers gratis kjernetid. Da må man ha flere timer enn det. Jeg greier ikke å se hva dette forslaget, utover det vi allerede har gjort, skal endre. Vi lener oss veldig på det f.eks. Skolelederforbundet skriver, nemlig at «dette ikke kan gjennomføres uten å sørge for en bemanningsnorm, en heltidskultur, kompetansekrav til ansatte samt øremerkede midler til kommunene». Akkurat nå, når vi står midt i en debatt om hvor presset kommuneøkonomien er, kommer altså regjeringen nok en gang med et lovforslag som pålegger nye krav, uten at det følger midler med. Det synes vi er feil rekkefølge. Vi mener at man heller bør fokusere på innholdet enn på å lovfeste en rettighet som allerede er oppfylt.