6. mai 2025· Innlegg
Guri Melby (V) (fra salen): President! Stemmen min ble ikke
registrert.
4. jun 202611:47· Innlegg
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ine Eriksen Søreide, Monica Molvær, Ola Svenneby, Amalie Gunnufsen, Mathias Willassen Hanssen og Mathilde Tybring-Gjedde om å løse realfagskrisen (Innst. 354 S (2025–2026), jf. Dokument 8:239 S (2025–2026))
Guri Melby (V) [11:47:25] (ordfører for saken): Jeg vil starte
med å takke alle partiene for å ha bidratt konstruktivt i behandlingen
av denne saken og ikke minst også forslagsstillerne i Høyre for
å løfte en veldig viktig sak.
Bakteppet for forslaget er alvorlig. Vi ser
at elevenes ferdigheter i realfag går ned, samtidig som behovet
for denne kompetansen er større enn på veldig lenge. Sammenlignet med
andre land er det relativt få elever som velger fordypning innenfor
realfag i Norge. Det gjør også at rekrutteringen til disse linjene
innenfor høyere utdanning er svak.
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun og forsknings- og
høyere utdanningsminister Sigrun Aasland har uttalt seg om forslaget
i brev av 24. april 2026, og uttalelsen følger som vedlegg til innstillingen.
I tillegg har komiteen invitert til å gi skriftlige høringsinnspill
i saken, og de er også tilgjengelige på Stortingets nettsider.
Forslagsstillerne fremmer 20 forslag som spenner
over hele utdanningsløpet, fra grunnopplæring til høyere utdanning,
etter- og videreutdanning og forskning. Komiteen har merket seg
at flere av dem som har sendt innspill til komiteen, bl.a. NITO,
Tekna, Abelia og Norsk Lektorlag, peker på at utviklingen innenfor
realfag har konsekvenser for arbeidslivets tilgang på kvalifisert
kompetanse innenfor ingeniør-, teknologi- og realfag.
Komiteen har også merket seg at regjeringen
har kunngjort at det skal utvikles en nasjonal strategi for realfag
og teknologi som skal omfatte hele utdanningsløpet, og at den skal
være ferdig i løpet av 2027. Komiteen viser til at samtlige høringsinstanser
som har avgitt uttalelse, støtter behovet for en samlet og langsiktig
nasjonal innsats.
I komiteens tilråding er det i alt sju forslag
som har fått flertall. Jeg anbefaler herved komiteens tilråding
og tar også opp forslagene Venstre er en del av.
Så over til Venstres innlegg i saken. For det
første har jeg lyst til å understreke at jeg er veldig glad for
at det er flere forslag som får flertall i denne saken. Selv om
det ikke er noen tvil om at det for å få til et løft for realfag
i norsk skole er behov for et langsiktig arbeid, og det er naturlig
at det også jobbes gjennom en helhetlig strategi, mener jeg det
ikke står i veien for å gjennomføre helt konkrete grep her og nå
som vil kunne gi positiv effekt.
På vegne av Venstre vil jeg si at jeg er spesielt
glad for at det er to forslag vi har jobbet for, som får flertall,
nemlig forslaget om å legge til rette for å styrke arenaer og tilbud
som øker elevers interesse for realfag, f.eks. Newton-rom, speedmatte,
Ungt Entreprenørskap og First Lego League. Dette er tiltak vi vet
har positiv effekt. Det er tiltak som allerede er i gang, som kan
rulles ut veldig mange flere steder, og som vil bidra til å øke
flere elevers positive erfaringer med realfag.
Også forslaget om at vi ber regjeringen utrede
om og hvordan Newton-konseptet med Newton-rom kan oppskaleres slik
at flere kommuner får tilgang på tilbudet, er et forslag vi er veldig
glade for at det er flertall for. Det kan være et veldig konkret
tiltak for å øke entusiasmen og ikke minst også læringsutbyttet
i realfag for elever med en gang.
4. jun 202610:46· Innlegg
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringer i privatskolelova (vilkår for godkjenning av skoler på grunnlag av livssyn) (Innst. 372 L (2025–2026), jf. Prop. 42 L (2025–2026))
Siden jeg ikke fikk muligheten
til å ta replikk, vil jeg utfordre statsråden gjennom et innlegg
i stedet, om den påstanden som statsråden kommer med: at skoler
som søker om å bli privatskole på grunnlag av humanistisk livssyn,
bruker det som et slags smutthull og at de egentlig har tenkt å
gjøre noe annet. Jeg har lyst til å utfordre statsråden på hva slags
dokumentasjon statsråden har for at det faktisk er sånn. Hvis man
ser på hvor mange livssynshumanistiske skoler vi har, sammenlignet
med f.eks. antall medlemmer i Human-Etisk Forbund, er det helt åpenbart
at det finnes en etterspørsel, og at det finnes et behov. Spørsmålet
mitt er altså: Hva slags dokumentasjon har statsråden på at dette
brukes som et smutthull?
Det andre er at jeg oppfatter at regjeringen
nå egentlig etablerer en ny praksis med at elever som går på en
skole som har et religiøst eller livssynsmessig grunnlag, må bekjenne seg
til det, enten eksplisitt eller implisitt. Da regjeringen la ut lovforslaget,
sa de at grunnen til at man ønsker å stille kravet om tilknytning,
er at poenget med at privatskoleloven skal ha denne muligheten for
livssynsskoler, er at foreldre og barn skal kunne velge et skoletilbud
der deres livssyn er en naturlig del av verdigrunnlaget til skolen.
Praksis er, som flere har referert til i denne
debatten, at vi har mange både kristne, katolske og andre skoler
i dag som ikke stiller noe krav om at elevene må tilhøre deres livssyn. Jeg
gikk inn og sjekket f.eks. KVT sine nettsider, og det står ganske
eksplisitt der: Må du være kristen for å gå på denne skolen? Nei.
Spørsmålet er: Vil regjeringen stramme inn praksisen overfor kristne
skoler eller andre religiøse skoler, eller skal det være ulik praksis
for humanistiske skoler og skoler som tilhører andre livssyn?
Som jeg også nevnte i mitt innlegg: Vi har
også kristne privatskoler som profilerer seg ikke bare på at de
er kristne, men på andre deler av tilbudet, f.eks. at de har et
toppidrettstilbud. Jeg mener det er helt fair, det er helt greit.
Jeg mener for så vidt også at andre skulle fått lov til å opprette
profilskoler på det grunnlaget. Spørsmålet er: Etablerer vi nå en
innstramming også overfor eksisterende privatskoler som er basert
på religion og livssyn, eller skal det være ulik praksis, slik at
man har en strengere praksis for de humanistiske skolene? Det er
i så fall noe jeg vil mene er ganske oppsiktsvekkende fra Arbeiderpartiet.
4. jun 202610:24· Innlegg
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringer i privatskolelova (vilkår for godkjenning av skoler på grunnlag av livssyn) (Innst. 372 L (2025–2026), jf. Prop. 42 L (2025–2026))
Det er ingen tvil om at den offentlige
skolen er bærebjelken i utdanningssamfunnet vårt. Likevel er det
også en viktig forutsetning for at alle elever skal få en god opplæring,
at vi har et mangfold av tilbud. Dette mangfoldet kan være innenfor
den offentlige skolen, men det kan også være i form av private tilbud.
Dette har vi hatt i Norge over veldig lang tid. Det vi ser, er at
det store flertallet av elever fortsatt velger den offentlige skolen,
og så er det en liten økning i elever som velger private tilbud.
Jeg må si at det korstoget som denne regjeringen
fører mot mangfoldet i norsk skole, synes jeg er ganske oppsiktsvekkende
– ikke bare når det gjelder private tilbud, men også offentlige
tilbud. Denne stortingssalen har måttet presse regjeringen til f.eks.
å ikke legge ned IB-tilbud ved Manglerud skole, og vi ser gang på
gang ulike utspill som truer mangfoldet, både innenfor den offentlige
skolen og når det gjelder private skoler.
Nå er det altså kampen mot humanistskolene
som står på regjeringens agenda. Jeg må si at den er veldig pussig.
Regjeringen har kommet med veldig mange merkelige krav om at alt
fra ledere og ansatte må bekjenne sin tro, til at de som skal gå
på disse skolene, må bekjenne at de tilhører ulike livssyn. Dette
vil etablere en helt ny praksis i norsk skole. Over mange, mange
år har vi hatt kristne skoler og katolske skoler, og vi har aldri
spurt elevene hvorfor de går på den skolen, og vi har heller aldri
spurt de ansatte hvorfor de jobber på den skolen. Det er ikke sånn
at en som går på Steinerskolen, må bekjenne seg til det antroposofiske
livssynsgrunnlaget. Det heller ikke sånn at en som går på en katolsk
skole, må være katolikk. Dette er innenfor foreldre og elevers valgfrihet.
Det har også vært lang tradisjon for at skoler
med f.eks. et kristent livssyn også har markert seg på ulike profilområder.
En av de mest populære kristne skolene i Trondheim er f.eks. KVT.
De fleste jeg kjenner som har gått på den skolen, har gjort det
på grunn av toppidrettstilbudet innen fotball, ikke fordi det er
en kristen skole. Det mener jeg er helt greit. Dette mener jeg er
innenfor den valgfriheten som både elever og foreldre skal kunne
ha, og dette er ingen trussel mot fellesskolen.
Det oppsiktsvekkende nå er at man går løs på
humanistiske skoler. Hvis jeg har riktige tall, finnes det i dag
ni humanistiske skoler av de ca. 130 skolene som er basert på religiøst grunnlag.
Når man ser på størrelsen på Human-Etisk Forbund, som er det klart
største utenfor statskirken sammenlignet med kristne samfunn, er
det helt åpenbart at det er et grunnlag for flere enn ni humanistiske
skoler i Norge. Det er ingenting spesielt oppsiktsvekkende i at
flere sånne skoler søkes etablert, og la oss da ikke etablere en
helt ny praksis der vi spør hvorfor elevene går på den skolen. La
oss heller bedre tilbudet i de offentlige skolene, slik at elever
ikke trenger å velge dem bort.
28. mai 202616:45· Replikk
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om et langsiktig løft for bemanningen i norske barnehager (Innst. 299 S (2025–2026), jf. Dokument 8:263 S (2025–2026))
Jeg merker meg at statsråden mener
de bruker mer penger på bemanning enn oss. Det er helt feil. Jeg
håper statsråden vil sette seg ned og lese våre alternative budsjett.
Der er det veldig mange gode forslag til både økt bemanning og økt
rekruttering. Ikke minst har vi et representantforslag til behandling
her i Stortinget i dag, som det fortsatt er fullt mulig for Arbeiderpartiet
å bestemme seg for å stemme for. Det er et forslag som foreslår helt
konkrete tiltak som å slette studielån, å utvikle nye karriereveier
og ikke minst få en god plan for å øke bemanningen i barnehage,
i stedet for at det kommer tilfeldig økning av tilskudd her og der,
slik denne regjeringen har gjort.
Spørsmålet mitt står. Nok en gang: Vil regjeringen
vurdere ordentlige, kraftfulle tiltak for å avhjelpe den krisen
som Barnehage-Norge står i?
28. mai 202616:43· Replikk
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om et langsiktig løft for bemanningen i norske barnehager (Innst. 299 S (2025–2026), jf. Dokument 8:263 S (2025–2026))
Det er sikkert alltid mulig å
finne et eller annet tall som er positivt. Faktum er at dekningen
av barnehagelærere er lavere nå enn den var f.eks. i 2021. Den går
nedover. Pedagogandelen er nå på 49 pst. Ambisjonen som regjeringen
har satt seg, er 60 pst., og den skal nås innen fire år. Statsråden
ble også utfordret av en representant fra SV som snakket om å skjerpe
kravene.
Forskeren Thomas Moser sier i forbindelse med
studien som viser utfordringene knyttet til barnehagelærerutdanningen,
at med dagens utviklingstakt vil det bli svært krevende å nå målet
om 60 pst. barnehagelærere uten drastiske grep. Med drastiske grep
er jeg ganske sikker på at forskerne peker på noe annet enn det
som regjeringen alt har satt i verk. Spørsmålet er: Kan vi forvente
nye, kraftfulle tiltak som kan defineres som drastiske grep, fra
denne regjeringen for å løse opp i barnehagekrisen?
28. mai 202616:41· Replikk
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om et langsiktig løft for bemanningen i norske barnehager (Innst. 299 S (2025–2026), jf. Dokument 8:263 S (2025–2026))
I lys av de tallene som jeg refererte
til i mitt innlegg, det at svært få av dem som fullfører barnehagelærerutdanningen,
faktisk begynner å jobbe som barnehagelærer, og det at vi nå har
en halvering av antall søkere til utdanningen, lurer jeg på om statsråden
mener at de tiltakene som regjeringen har satt i verk, er tilstrekkelige.
Statsråden brukte mesteparten av tiden sin
på å snakke om hva man faktisk gjør for å avhjelpe krisen vi nå
står i, krisen som har oppstått på hennes vakt, men jeg synes det
er vanskelig å se at de tiltakene har særlig effekt. Jeg vil gjerne
høre statsrådens vurdering av om tiltakene som regjeringen har satt i
verk for å hjelpe på bemanningskrisen i barnehagen, er gode nok.
28. mai 202616:29· Replikk
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om et langsiktig løft for bemanningen i norske barnehager (Innst. 299 S (2025–2026), jf. Dokument 8:263 S (2025–2026))
Jeg sa ingenting om å innføre
karakterkrav, men poenget mitt var å likebehandle de to utdanningene
når det gjelder attraktivitet. Det å gi den samme det til barnehagelærere
som til lærere når det gjelder å nedskrive studielån, er et tiltak
som jeg mener bør prøves ut, i stedet for bare å legge det i skuffen.
Utfordringen er jo, der vi står akkurat nå, at vi har en mye større
bemanningskrise i barnehagesektoren enn det vi har i norske skoler.
Vi har en regjering som har videreført det som vel, tror jeg, ble
innført under en borgerlig regjering, nemlig gjeldsslette for dem som
begynner å jobbe som lærere. Så spørsmålet mitt er: Hva tror statsråden
vil komme fram av kunnskap som vi ikke har i dag ved å vente i to,
tre, fire år til før vi innfører dette tiltaket? Risikerer vi at
vi i den perioden går glipp av veldig mange dyktige, unge folk som
kunne ha vært rekruttert til norske barnehager?
28. mai 202616:27· Replikk
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om et langsiktig løft for bemanningen i norske barnehager (Innst. 299 S (2025–2026), jf. Dokument 8:263 S (2025–2026))
En av de utdanningene som barnehagelærerutdanningen
åpenbart konkurrerer med om å få de beste søkerne, er jo lærerutdanningen.
Hvis man er 18–19 år i dag og vurderer hvilken utdanning man skal
ta, har man da én utdanning som gir høyere lønn og sletting av studielån,
altså lærerutdanningen, mens man har en annen utdanning, barnehagelærerutdanningen,
som gir lavere lønn, ingen sletting av studielån og ingen karrieremuligheter.
Jeg tenker at da er det ikke så veldig rart at vi ser en flukt over
fra barnehagelærerutdanning til lærerutdanning, og at også regjeringens
politikk med å fjerne karakterkrav forsterker denne flukten. På
Universitetet i Sørøst-Norge, f.eks. har de vært veldig tydelige
på at de ser en helt klar trend, at de søkerne som tidligere har
søkt seg til barnehagelærerutdanning, nå søker seg til lærerutdanning.
Så spørsmålet mitt til statsråden er: Dersom vi faktisk mener at
dette er et fornuftig tiltak for lærerutdanning, og det er en større
bemanningskrise i barnehagene enn i skolene, hvorfor kan vi ikke
bare teste ut dette også for barnehagelærerutdanningen, istedenfor
å vente på et utvalg?
28. mai 202616:25· Replikk
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om et langsiktig løft for bemanningen i norske barnehager (Innst. 299 S (2025–2026), jf. Dokument 8:263 S (2025–2026))
I innlegget mitt refererte jeg
til en del tall som jeg mener er ganske oppsiktsvekkende og ganske
dramatiske, f.eks. at søkertallene til barnehagelærerutdanningen
er redusert med ca. 50 pst. siden 2019 – det vil altså si hele den
perioden Arbeiderpartiet har sittet med makten – og at vi nå ser
at kun tre av ti av dem som fullfører denne utdanningen, faktisk
begynner som barnehagelærere. Samtidig har regjeringen satt et krav
om at vi skal ha 60 pst. barnehagelærere i norske barnehager innen
2030. I dag har vi under 50 pst. Ser statsråden at det er mulig
å nå det målet – med det som skjer med både søkertall til utdanningen
og flukt fra yrket – uten at man gjennomfører noen tiltak, men bare
sitter og venter på nye utvalg?
28. mai 202616:19· Innlegg
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om et langsiktig løft for bemanningen i norske barnehager (Innst. 299 S (2025–2026), jf. Dokument 8:263 S (2025–2026))
Vi står i en politikerskapt krise
i norske barnehager. I 2019 var det rekordhøy søkning til barnehagelærerutdanningen,
og de aller fleste som tok utdanningen, søkte seg over i yrket etterpå.
Men etter det har vi hatt en urovekkende utvikling. De siste tallene
viser at av dem som fullfører barnehagelærerutdanningen, er det
kun tre av ti som begynner å jobbe i barnehage. Og som sagt er det 50
pst. færre søkere enn det var da det var på topp, og det er også
en stor flukt fra yrket. Det er under halvparten av dem som har
utdanning som barnehagelærer, som jobber med det i dag. Hva har
regjeringen gjort? Ingenting. Hva har stortingsflertallet gjort?
Ingenting. Selv om det å bruke penger på toppet bemanning selvsagt
hjelper i en kritisk situasjon i de barnehagene som har lav bemanning,
hjelper det ikke så mye å sette av penger til bemanning hvis det
ikke finnes folk å rekruttere. Jeg må si at jeg undrer meg litt
over at mange av de partiene som snakker veldig varmt om bemanning
i barnehager, ikke støtter noen av de forslagene vi leverer i denne saken,
som er veldig målrettet inn mot nettopp det som er utfordringen.
Ta for eksempel forslaget om sletting av studiegjeld. Det kunne
kanskje bidratt til at noen flere av dem som nå ikke engang starter
i yrket, i hvert fall har prøvd det ut. På grunnskolelærerutdanningen
fungerer det jo sånn at hvis du har den utdanningen og du begynner
å jobbe som lærer, kan du få slettet studiegjeld i over tre år.
Det kunne i hvert fall sikret at flere prøvde seg i yrket. Forhåpentligvis
ville kanskje noen finne ut at dette var et yrke de ville bli i,
men det vil altså ikke stortingsflertallet gjøre her i dag.
Det vi også ser, er at mange av dem som jobber
i barnehage i dag, og som tar videreutdanning, utdanner seg bort
fra yrket. Derfor er et av de forslagene vi har her, å utvikle nye karriereveier
innenfor barnehagen. Det er det samme vi har jobbet med når det
gjelder skole, slik at det ikke er sånn at det eneste karrieresteget
du har, er å bli leder. Mange ønsker å fortsette å jobbe faglig
i stedet for å bli leder, men heller ikke det ønsker flertallet
å gjøre noen ting med.
Dette er en krise. Regjeringen og flertallspartiene,
altså Rødt, SV og Senterpartiet, har valgt å bruke omtrent alle
pengene i barnehage på å senke prisen i stedet for å prioritere
kvalitet, og det ser vi resultatet av nå. I dag er det et innlegg
i Utdanningsnytt av Tor Eirik Rasmussen, som er leder av Foreldreutvalget
for barnehager. De har deltatt i det utvalget som skulle se på gratis
barnehage. Han konkluderer veldig tydelig: Her er det enda en rapport
som peker på det samme som alle de andre rapportene kunnskapsministeren
har fått fra barnehagesektoren de siste årene. Investering i bemanning,
rekruttering og kvalitet vil gi bedre resultater enn å fortsette
å kutte prisen. Jeg fremmer Venstres forslag i saken.
28. mai 202615:58· Innlegg
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Erling Sande, Bengt Fasteraune og Ole Herman Sveian om ei treårig lærarutdanning som bidreg til fleire kvalifiserte lærarar i norske klasserom (Innst. 314 S (2025–2026), jf. Dokument 8:218 S (2025–2026))
Det er et grunnleggende prinsipp
i Norge at man skal få den samme kvaliteten og den samme skolegangen
uansett hvor man bor, og at vi stiller de samme kravene til dem
som skal undervise, uansett hvor man vokser opp. Det kravet mener
jeg Senterpartiet bryter med i dette forslaget, når man tenker at
det er greit at noen har en annen utdanning enn det andre har. Selv
om det er utfordrende å rekruttere nok lærere med kompetanse mange steder
i landet – vi ser at vi har altfor mange som ikke er kvalifisert,
og som står i dette viktige og krevende yrke i dag – er det fortsatt
veldig mange tiltak det er fullt mulig å gjennomføre, som ikke blir
gjort. Jeg hører statsrådene si at etter- og videreutdanning er
prioritert opp, men faktum er at budsjettet er kuttet. Faktum er
at budsjettet for 2026 ble kuttet med 95 mill. kr. Selv om det fortsatt
brukes mye penger på dette, er et kutt et kutt. Det betyr at det
er færre lærere som får videreutdanning, enn de som kunne ha fått
det.
Det er også slik at i perioder med en veldig
krevende kommuneøkonomi, som vi er midt inne i nå, er det vanskeligere
for kommunene å prioritere sin andel av den regningen, noe som betyr
at det er flere av dem som ønsker å oppgradere sin kompetanse, som
får avslag. Det betyr at det er folk som står i norske klasserom,
som kanskje har en halvveis fullført utdanning, som ønsker å ta
et fag eller to, og som får nei i dag fordi det ikke er penger.
Jeg vil utfordre Arbeiderpartiet som sitter i regjering, men også
Senterpartiet som har kommet med dette forslaget, om heller å bruke
penger på de ordningene vi har, i stedet for å svekke dem, slik
de systematisk har gjort. Ja, det er kjempebra at også ansatte i
SFO, f.eks., kan få muligheten til videreutdanning. Men det som
skjer når de skal inn i akkurat den samme potten som lærerne, er
at veien fram til videreutdanning for en lærer blir enda lengre
enn den var før. Så det er rett og slett feil å stå her på talerstolen
på Stortinget og påstå at denne ordningen blir bedre, når den faktisk i
praksis blir svekket for norske lærere.
28. mai 202615:50· Replikk
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Erling Sande, Bengt Fasteraune og Ole Herman Sveian om ei treårig lærarutdanning som bidreg til fleire kvalifiserte lærarar i norske klasserom (Innst. 314 S (2025–2026), jf. Dokument 8:218 S (2025–2026))
Et av formålene med forslagene
fra Senterpartiet, sånn jeg oppfatter det, er jo å bøte på en utfordring
som vi ser særlig i distriktene, nemlig problemer med å få tak i
kvalifiserte lærere. Jeg merket meg at statsråden sa at regjeringen
satser på videreutdanning, men det som er realiteten, er jo at etter
at vi fikk en Arbeiderparti-regjering, har det blitt systematisk
kuttet i videreutdanning, eller man har valgt å putte flere inn
i ordningen. I fjorårets statsbudsjett ble det kuttet 95 mill. kr,
og man puttet flere yrkesgrupper inn i den samme ordningen.
I tillegg har nå selve ordningen også blitt
endret. Det gamle tilbudet Kompetanse for kvalitet, som veldig mange kommuner
var veldig glade i, blir nå endret, slik at man i stedet får et
tilskudd basert på innbyggertall og en del sånne ting. Det gjør
at særlig små distriktskommuner kommer kjempedårlig ut, og det kan
gå år mellom hver gang de kan sende lærere på videreutdanning. Spørsmålet
mitt til statsråden er: Hvorfor velger regjeringen å endre en ordning
som har fungert kjempegodt til nå, og som gjør det enda vanskeligere
for distriktskommuner å sikre kvalifisert arbeidskraft?
28. mai 202615:34· Innlegg
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Erling Sande, Bengt Fasteraune og Ole Herman Sveian om ei treårig lærarutdanning som bidreg til fleire kvalifiserte lærarar i norske klasserom (Innst. 314 S (2025–2026), jf. Dokument 8:218 S (2025–2026))
Læreryrket er et komplekst yrke.
Jeg har selv både stått i klasserommet i videregående skole og jobbet
i lærerutdanning, og jeg vet hvor mye dyp faglig innsikt, pedagogisk
innsikt, ferdigheter i ledelse og ikke minst relasjonell kompetanse
det krever.
Samtidig som samfunnet vårt blir mer og mer
komplekst, har også vi stilt stadig høyere krav til hva slags utdanning
en lærer må ha for å undervise elever, både på barnetrinnet og på videregående
skole. Dette mener vi i Venstre har vært en riktig og viktig prioritering.
Det har handlet om å heve lærernes kompetanse, om å styrke forskningsforankringen
i skolen og rett og slett om å gi bedre undervisning til ungene
våre.
Jeg har lyst til å understreke at bedre undervisning
ikke betyr en mer teoritung undervisning. Tvert imot kan det bety en
mer praktisk rettet undervisning, en undervisning som i større grad
er tilpasset det enkelte barns behov. Det å ha lærere som skjønner
hva unger trenger til hvilket tidspunkt, er vi helt avhengig av
for at norsk skole skal gi ungene en god opplæring.
Det er mange her som har gitt veldig gode begrunnelser for
hvorfor vi må beholde masterkravet i lærerutdanningen. Samtidig
synes jeg det blir litt hult når f.eks. regjeringspartiet, Arbeiderpartiet,
er veldig opptatt av lærerkompetanse, men samtidig på flere områder
svekker kravene til hvem som kan være lærer. For eksempel har de
i praksis fjernet karakterkravet for å komme inn på lærerutdanningen.
Det er vel nå bare én utdanningsinstitusjon som selv har valgt å
beholde dette kravet.
I tillegg foreslår de i kommuneproposisjonen
å lempe på kravene til hvem som kan ansettes som lærer på ulike
trinn. Dette har bl.a. Lektorlaget protestert veldig kraftig mot.
Dette er en uthuling av nettopp de kravene vi stiller, som vi er
enige om, og som er viktig for å kunne undervise, og det gir egentlig kommunene
frihet til å kutte i lærerressurser, noe vi ikke ønsker at de skal
ha. Dette er bunnplanken som sikrer at barn som vokser opp i Kautokeino,
har den samme kvaliteten på utdanningstilbudet sitt som barn som
vokser på Frogner her i Oslo.
Jeg synes også det er oppsiktsvekkende at nettopp
distriktspartiet Senterpartiet ikke vil sikre at vi har de samme kravene
til lærere i alle landets kommuner. Jeg vil gjerne utfordre Senterpartiet
på dette: Vil man også vurdere å gjøre dette for andre yrkesgrupper
der vi ser at vi har utfordringer med å få tak i nok folk? Vil man
f.eks. vurdere en treårig medisinutdanning for dem som skal jobbe
som distriktslege, eller kanskje en toårig sykepleierutdanning for
dem som skal jobbe i kommunehelsetjenesten rundt omkring? Enten
mener vi at man trenger en mastergrad for å være lærer, eller så
mener vi det ikke, og hvis vi først mener det, må alle over hele landet
få like dyktige og kompetente lærere.
28. mai 202615:16· Innlegg
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringer i universitets- og høyskoleloven mv. (egenbetaling, advokatutgifter) (Innst. 312 L (2025–2026), jf. Prop. 58 L (2025–2026))
Guri Melby (V) [15:16:11] (komiteens fung. leder): Flertallet
på Stortinget greide å beholde gratisprinsippet i høyere utdanning
fram til 2023. Da var det slutt. Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen
innførte studieavgift for utenlandske studenter. Flere her har referert
til konsekvensen av en sånn avgift: Det har ført til at de aller,
aller fleste studentene fra andre land enn EU/EØS-området nå har
forsvunnet fra norske campuser. Det gjør at mange studieplasser
står tomme, at mange studietilbud har fått for få studenter og har ikke
mulighet til å videreføre virksomheten. Det gjør også at en del
arbeidsplasser og arbeidsgivere, særlig i distriktsområder i Norge,
har mistet en viktig kilde til kompetent arbeidskraft. Ifølge universitetet
i Tromsø gikk veldig mange av de utenlandske studentene som studerte
der, videre og jobbet i regionen, men siden de ikke kommer til Tromsø
for å studere, blir de heller ikke i den regionen for å jobbe.
Så dette er en veldig kortsiktig, dårlig politikk.
Jeg er hundre prosent enig med SV, som fra denne talerstolen viser de
negative sidene ved dette forslaget, og også med Senterpartiet,
som peker på utfordringen knyttet til å fjerne kravet om å dekke
dette, samtidig som man har fjernet bevilgningen til det. Jeg mener
det er en del av en politikk der man systematisk lar være å satse
på høyere utdanning og forskning på den måten vi faktisk trenger
i den tiden vi lever i, men hele tiden skviser, hele tiden gjør
små kutt, som gjør at institusjonene blir tvunget til å nedprioritere
både studiekvalitet og forskning.
Så håper jeg at de partiene som er veldig kritiske
til dette, sånn som SV, Rødt og Senterpartiet, også gjør det de
kan i budsjettforhandlingene for å reversere dette kuttet. Jeg har ikke
sett at disse partiene har stilt det som krav i en eneste budsjettforhandling,
men jeg håper at vi for én gangs skyld også får se at dette et budsjett
som blir plusset på etter forhandlingene på Stortinget
19. mai 202613:21· Replikk
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om å sikre fullføring og kvalitet i videregående opplæring (Innst. 270 S (2025–2026), jf. Dokument 8:273 S (2025–2026))
Ja, selvsagt er det de samme elevene
som går på grunnskolen og videregående, men de som er 15–16 år i
dag, får ingen glede av at vi satser på tidlig innsats. Vi må også
ta grep for å sikre at de både fullfører videregående skole og har
en sjanse til å lykkes videre i livet sitt.
Statsråden skryter av at fullføringen av videregående skole
har økt, men da har jeg lyst til å stille et konkret spørsmål til
statsråden: Hvor mye har fullføring av videregående skole økt siden
Arbeiderpartiet kom til makten i 2021?
19. mai 202613:20· Replikk
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om å sikre fullføring og kvalitet i videregående opplæring (Innst. 270 S (2025–2026), jf. Dokument 8:273 S (2025–2026))
Først sier statsråden at videregående
skole ikke er nedprioritert, men så kommer hun med en lang begrunnelse
for hvorfor grunnskolen er prioritert opp. Da kan jeg ikke forstå
noe annet enn at det betyr at videregående skole er nedprioritert.
Jeg er helt enig i vurderingen om at det viktigste
for å sikre elever grunnleggende ferdigheter er å satse på tidlig
innsats på barneskolen, på grunnskolen, men det er jo ingen motsetning
mellom å satse på grunnskolen og det å satse på videregående skole.
Utfordringen er at for den som er 15–16 år i dag, hjelper det ingenting
om vi blir bedre på den første skrive- og leseopplæringen. Vi er
jo faktisk nødt til å ta de elevene som går på videregående skole
i dag, på alvor. Skal vi virkelig sitte og se på at kull etter kull
går gjennom Kari Nessa Nordtuns skole uten at noen ting skjer? I
løpet av de fem årene Arbeiderpartiet har sittet med statsråden
på dette området, har ferdighetene bare gått nedover, ikke oppover.
Så spørsmålet mitt er, nok en gang: Vil virkelig
ikke regjeringen gjør noen ting for de elevene som har passert barneskolealder?
19. mai 202613:18· Replikk
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om å sikre fullføring og kvalitet i videregående opplæring (Innst. 270 S (2025–2026), jf. Dokument 8:273 S (2025–2026))
Ja, det er ganske åpenbart at
staten har nedprioritert videregående skole, og det er kanskje også
derfor det går så sakte. Statsråden sier at man har satt i gang
et arbeid med fornyelse. Vel, den første anbefalingen som kom, som
var veldig tydelig på at vi må fornye strukturen for fag i videregående
skole, kom i 2019. Det var Lied-utvalget, et bredt sammensatt utvalg,
og så ble det vedtatt i denne sal i 2021 at vi skulle ha denne gjennomgangen. Nå
er vi altså i 2026, fem år etter, og det er 32 år siden den forrige
store reformen av videregående skole, som kom i 1994. Så sier regjeringen
på sine nettsider at dette vil tidligst – tidligst – kunne implementeres
i 2030.
Dette er tydeligvis ikke en prioritert oppgave
for regjeringen, selv om de faglige rådene vi har fått, er veldig
tydelige: Skolehverdagen er fragmentert, elevene får ikke den dybdelæringen
de trenger, frafallet er for høyt, og elevene et ikke godt nok studieforberedt.
Så spørsmålet mitt er: Går dette så sakte fordi det er nedprioritert
fra regjeringen?
19. mai 202613:16· Replikk
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om å sikre fullføring og kvalitet i videregående opplæring (Innst. 270 S (2025–2026), jf. Dokument 8:273 S (2025–2026))
For å følge opp dette med modulbasert
opplæring: Begrunnelsen for å innføre det er jo egentlig å dekke
flere behov. Det ene er selvsagt for voksne som da vil kunne gjøre
ferdig bolker, og dermed også lettere kombinere det med jobb. Regjeringen
har svært lite framdrift på det som gjelder fag og timefordeling,
så det andre behovet er å svare på det mange elever opplever som
en veldig fragmentert skolehverdag, der de har mange fag samtidig
og lite mulighet til å konsentrere seg om en ting av gangen. Ved
å kunne modulisere fagene i større grad, har man også en mulighet
å kunne ha fag bolkvis. Kanskje har man ett fag i tre måneder, konsentrert
i veldig mange flere timer. Så blir man ferdig med det, og så kan
man gå videre til noe nytt, istedenfor å ha alle disse fagene samtidig.
Jeg synes ikke svarene fra statsråden tar helt høyde for det behovet,
og jeg lurer på om statsråden ikke ser at også det er et behov.
19. mai 202613:07· Innlegg
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om å sikre fullføring og kvalitet i videregående opplæring (Innst. 270 S (2025–2026), jf. Dokument 8:273 S (2025–2026))
Det å ha et fagbrev eller et vitnemål
fra videregående skole er en av de viktigste nøklene for å åpne
nye dører i livet. Vi vet at blant den økende andelen av unge som
står utenfor utdanning og arbeid, er et fellestrekk for de aller,
aller fleste av dem at de ikke har fullført videregående opplæring.
Det å sikre økt fullføring i videregående er noe av det viktigste
vi kan gjøre for å forhindre ungt utenforskap.
Stortinget vedtok enstemmig fullføringsreformen
i 2021, og den ble også fulgt opp med en rekke endringer i opplæringsloven,
som bl.a. sikret alle elever en rett til å fullføre videregående
opplæring. Det var et kjempeviktig steg, men det var egentlig først
da jobben startet, for det å implementere en sånn reform er betydelig
vanskeligere enn det er å vedta den her på Stortinget. De tilbakemeldingene
vi har fått fra våre fylkespolitikere rundt omkring i hele landet,
er at veldig mange av de tingene de ønsker å gjøre, særlig for de
elevene som har de største utfordringene, har vist seg å bli vanskelig
å gjennomføre, rett og slett fordi ressursene er veldig knappe.
Selv om statsråden i sitt brev til Stortinget
viser at det har fulgt en del penger med reformen, har vi også i
løpet av de fem årene som har gått siden reformen ble vedtatt, vært
gjennom en veldig krevende økonomisk situasjon for alle landets fylkeskommuner
og kommuner, som betyr at veldig mange av dem har vedtatt store
kutt i videregående skole. Denne krevende økonomiske situasjonen
har også mange steder kommet sammen med synkende elevtall, som krever
store omstillinger i fylkeskommunene. Det er dette som bl.a. har
ført til de store debattene om nedlegging av skoletilbud i fylker
som Innlandet.
Vi har løftet denne saken fordi det først og
fremst handler om å sikre ressurser til å gi alle elever en reell
rett til å fullføre videregående skole, og fordi vi føler en ganske
stor frustrasjon over at mange av de prosessene som ble satt i gang
med vedtakene i 2021, fortsatt er veldig langt unna å komme i mål. Det
gjelder bl.a. arbeidet med å se på en ny fagfordeling, se på hvilke
fag alle elever skal ha, hva som skal være obligatorisk for alle,
hva som skal være valgfritt, hvor mange timer man skal ha i de ulike
fagene. Det ble anbefalt allerede av Lied-utvalget i 2019. Det ble
vedtatt i 2021 i denne sal. Med det tempoet regjeringen har lagt
opp til nå, vil ingenting kunne implementeres før tidligst 2030.
Selv om bred involvering er viktig, lurer jeg på hvor mange elevkull
vi synes det er greit at går gjennom en skole vi er enige om at
ikke helt funker som den skal, uten at vi gjør noe.
Derfor har vi levert forslag om å sikre framgang
og prioritering av arbeidet. Jeg håper det er mulig å finne en framgangsmåte
som gjør at vi både får til god involvering og sikrer bedre framdrift.
Jeg er veldig glad for støtte til å gjennomgå hva slags kostnader
dette har gitt fylkeskommunene, og så håper jeg det også følges
opp i budsjettforhandlingene av de partiene som skal sitte der,
og sikrer at vi får en reell finansiering.
Med det tar jeg opp Venstres forslag i denne
saken.
19. mai 202612:38· Innlegg
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Monica Molvær, Ola Svenneby og Mathilde Tybring-Gjedde om å forhindre juks med kunstig intelligens i skolen (Innst. 268 S (2025–2026), jf. Dokument 8:241 S (2025–2026))
De utfordringene denne saken tar
opp, mener jeg viser veldig mye av kompleksiteten knyttet til det
å drive skole og ikke minst også det å være lærer. Man må hele tiden
forholde seg til at verden forandrer seg, til at vi får ny teknologi
og nye muligheter, som endrer hverdagen vår både generelt og ikke
minst også i skolen. Det understreker også betydningen av at vi
har lærere med høy kompetanse, lærere som har lyst til å lære seg
nye ting, og som greier å forholde seg til at verden forandrer seg.
Veldig mye av dette løser egentlig lærerne
selv. Mange er kjempeflinke til både å teste ut nye ting, lese seg
opp, studere, ta nye fag og finne ut av hvordan dette kan implementeres
i skolehverdagen på en god måte. Likevel er det ingen tvil om at
KI setter skolen på prøver som er vanskelig for den enkelte lærer
å løse, og som vi trenger å løse i fellesskap. Mye av det handler
om vurdering. Veldig mange lærere har uttrykt stor frustrasjon over
at de føler de blir mer detektiver og politi enn en som skal lære
elever grunnleggende ferdigheter. De har ikke lyst til å bruke tid
på å jakte etter spor av juks, de vil heller bruke tiden sin på
læring.
Så langt har regjeringen brukt veldig lang
tid på å gi lærerne de verktøyene de faktisk trenger for å regulere
bruken av KI i sitt klasserom. Derfor er jeg veldig glad for at
det er et veldig bredt flertall i komiteen for å få fortgang i å
få innført disse verktøyene. For Venstres del har det vært viktig
å framheve at dette med sikker nettleser ikke bare er nødvendig
i vurderingssituasjoner, men også i undervisningssituasjoner, nettopp
fordi læreren selv må kunne bestemme i hvor stor grad man skal bruke
disse verktøyene eller ikke, og elevene må kunne være forberedt
på de vurderingssituasjonene som kommer.
Som flere har vært inne på: Dersom vi ikke
tar grep og gir lærerne muligheten til å ta kontroll, risikerer
vi at hele vurderingssystemet vårt blir undergravd, og at tilliten
til de karakterene elevene har med seg, blir mindre, noe som er
en viktig del av utdanningssystemet vårt.
Jeg tror også det er viktig å understreke at
dette ikke er hele debatten om KI i skolen. Dette handler først
og fremst om vurdering, men det er også viktig at vi har en debatt
om hva slags plass KI skal ha i skolen. Jeg håper vi kan ha den debatten
uten at vi nødvendigvis trenger å havne i den ene eller andre grøfta.
Vi trenger absolutt ikke forby det i skolen. Elevene må lære seg
å bruke dette som et verktøy, men de må også lære seg å tenke uten
dette verktøyet.
19. mai 202612:13· Innlegg
Innstilling frå utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jorunn Gleditsch Lossius, Jørgen H. Kristiansen og Joel Ystebø om kortere skoledager i grunnskolen, høyere lærerlønninger og mer tid for lærerne til å følge opp elevene (Innst. 274 S (2025–2026), jf. Dokument 8:220 S (2025–2026))
Jeg har lyst til å starte med å
gi ros til KrF for å ta opp et veldig viktig tema, og også for å
levere gode forslag som handler om nettopp å sikre det som er aller
viktigst i skolen, nemlig gode lærere. Nøkkelen til at ungene våre
skal både lære det de skal og trives og utvikle seg på den måten
de gjør, er at vi får noen av de flinkeste ungdommene våre til å
søke seg til lærerutdanning og til å bli lærere, og ikke minst forbli
i yrket.
Da vet vi at det er veldig mye som er viktig.
Lønn betyr noe. Vi vet også fra samtaler med lærere og fra innspill
fra forbundene deres at det viktigste for dem ofte er ressurssituasjonen
i skolen, det å ha tid nok til å følge opp hver enkelt elev. Derfor
har f.eks. økt kontaktlærertid vært en viktig sak for Venstre tidligere
– det at hver enkelt kontaktlærer får mer tid til å følge opp elevene
sine. Det er også forslag vi i Venstre har fremmet i denne sal,
dessverre uten å få flertall for det.
Noe annet som mange lærere er frustrert over,
er det statlige styringstrykket, som kommer i veldig mange ulike
former – alt fra økt byråkrati, rapporteringskrav og detaljstyring til
stadig nye pålegg og forventninger om ting man mener at skolen skal
løse. Dette gjør arbeidshverdagen veldig krevende og tar fokus vekk
fra det som lærerne ofte opplever som kjerneoppgaven sin, nemlig
det å følge opp elevene, det å drive med undervisning, det å snakke
med elevene, det å snakke med foreldrene – og alt dette. Derfor
er jeg veldig glad for at vi er flere partier som støtter forslaget
om å redusere det statlige styringstrykket i skolen. Av alle forslagene
i denne saken er dette noe vi i denne salen kan gjøre noe med og
endre på, og jeg håper også regjeringen ser at det er mange partier
som støtter det.
Jeg har også lyst til å bruke denne anledningen
til å varsle om en endret stemmegivning fra Venstre når det gjelder
forslag nr. 5, fra KrF, som handler om å gi lærerne mer tid og fleksibilitet
gjennom å ha færre obligatoriske møter og redusert bundet tid på
skolen. Jeg mener det er et viktig forslag. I en tid da stadig flere
arbeidstakere opplever økt fleksibilitet, økt mulighet for hjemmekontor
og økt mulighet til å jobbe der de vil, har lærerne fått stadig
mindre fleksibilitet. Jeg tror dette er viktig rett og slett for
å øke yrkets attraktivitet og sikre at det er mulig for flere både
å bli og forbli lærere. Så vi ønsker å stemme for forslag nr. 5
fra KrF i denne saken.
12. mai 202616:41· Replikk
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mathilde Tybring-Gjedde, Monica Molvær og Ola Svenneby om å beholde og forbedre nasjonale prøver og kartleggingsprøver (Innst. 236 S (2025–2026), jf. Dokument 8:240 S (2025–2026))
Statsråden har jo vist seg som
en handlekraftig statsråd som er villig til å gjennomføre tiltak
på relativt kort tid, men når det gjelder nasjonale prøver, har
det stått veldig stille. Vi la som nevnt fram et forslag i mai 2021
om faktisk å splitte de nasjonale prøvene i to, slik at man slapp
å ha én prøve som skulle ivareta et dobbelt formål, nemlig både
å gi styringsinformasjon og å være læringsstøttende, og at man kunne
utvikle ulike sett med prøver som kunne måle ulike ting. Vi var
også veldig tydelige på at dette ikke skulle øke det totale testregimet
i skolen, og at vi skulle holde antallet prøver nede.
Arbeiderpartiet har hatt kunnskapsministeren
i fem år. Nessa Nordtun har vært kunnskapsminister siden 2023, og fortsatt
klager man på at man må fjerne disse prøvene fordi de er for dårlige,
i stedet for å gjøre noe med det. Spørsmålet mitt til statsråden
er: Hvor mange kull med elever skal gå ut før man faktisk får kartleggingsprøver
som funker etter formålet?
12. mai 202616:39· Replikk
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mathilde Tybring-Gjedde, Monica Molvær og Ola Svenneby om å beholde og forbedre nasjonale prøver og kartleggingsprøver (Innst. 236 S (2025–2026), jf. Dokument 8:240 S (2025–2026))
Statsråden har flere ganger gjentatt
at hvis skriveprøver er utvalgsprøver, er de ikke læringsstøttende.
Jeg vil gjerne utfordre statsråden på akkurat dette standpunktet.
Poenget med å ha utvalgsprøver fra et statistisk
relevant utvalg av skoler er jo for det første å kunne utvikle normer
for hva gode skriveferdigheter er. Det har vi ikke i norsk skole
i dag. Det finnes ingen felles oppfatning av hva som er gode skriveferdigheter
på samme måte som vi har for lesing. For det andre er det å utvikle
tolkningsfellesskap, slik at vi vet at lærere vurderer tekster på
samme måte. I dag har vi bl.a. sett en ganske sterk karakterinflasjon
i videregående skole, som gjør at vi muligens får en feil oppfatning
av hva elevene egentlig kan. Vi står også midt oppi en KI-revolusjon,
som gjør at det blir stadig vanskeligere for den enkelte lærer å måle
elevers skriveferdigheter. Spørsmålet mitt er: Vil statsråden stå
fast på påstanden om at det ikke er mulig å ha læringsstøttende
prøver som er utvalgsprøver, når man ser på læring som noe man gjør
i et fellesskap?
12. mai 202616:24· Innlegg
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mathilde Tybring-Gjedde, Monica Molvær og Ola Svenneby om å beholde og forbedre nasjonale prøver og kartleggingsprøver (Innst. 236 S (2025–2026), jf. Dokument 8:240 S (2025–2026))
De siste par årene har elevers
leseferdigheter vært veldig mye diskutert i norsk skole. Alle partier
er bekymret for elevers leseferdigheter. Regjeringen har lagt fram
en egen strategi for å heve leseferdighetene, og mange konkurrerer
om å komme med de beste tiltakene. Hvorfor har vi denne debatten?
Jo, det er fordi vi har kunnskap om norske elevers leseferdigheter.
Vi har nasjonale prøver om norske elevers leseferdigheter. Vi har PISA-undersøkelsene.
De prøvene og de undersøkelsene viser veldig foruroligende tall,
nemlig at norske elevers leseferdigheter går ned. Spørsmålet mitt
til dem som er så imot nasjonale prøver og imot kartlegging, er:
Hadde vi hatt den kunnskapen uten denne kartleggingen? Hadde vi
da hatt en regjering som var villig til å prioritere penger for
faktisk å prioritere tiltak som gjorde noe med det? Det er jo det
dette handler om. Det er ingen som tror at en test er et pedagogisk verktøy.
Jeg har to barn som nå går på barneskolen.
De er midt i en fase der de gjennomfører slike kartleggingsprøver.
Det er ikke gjennom å ta prøven de lærer noe, men prøven skal sjekke
at de har lært noe. Dette er ikke bare et verktøy for lærere, for
skoleledere og for kommuner. Det er også veldig viktig informasjon
for foreldre. Jeg tror mange foreldre kjenner på at det er ganske
utilgjengelig for dem både hva som egentlig skjer på skolen, og
hva ungene egentlig lærer. Det å få informasjon om hvordan det egentlig
står til, er helt avgjørende for å kunne tilpasse opplæringen til
den enkelte elev. Hvis vi slutter å samle kunnskap om hvordan det
står til med ferdighetene til norske elever, slutter vi faktisk
å ta tidlig innsats på alvor, og det er noe av det aller viktigste
vi kan prioritere for å gi alle barn like muligheter.
Jeg synes det er veldig rart at Arbeiderpartiet
gjemmer seg bak hvor dysfunksjonelle disse prøvene er. Noe av det
siste jeg gjorde som kunnskapsminister i 2021, var å legge fram et
nytt forslag til hvordan vi kunne ha nye, oppdaterte nasjonale prøver
som både var i tråd med ny læreplan, og som rettet opp mange av
feilene med de prøvene vi har, og som ikke er bra. Det skal jeg
være helt enig i. Det som skjedde da vi fikk en ny Arbeiderparti-regjering,
var at de skrotet det arbeidet. Så har ingenting skjedd på fem år.
Arbeiderpartiet har hatt fem år på å rette
opp feilene med de kartleggingsprøvene vi hadde. De har ikke gjort
noe med det, og det er problemet. Det å gjemme seg bak at prøvene ikke
er gode nok, er rett og slett en dårlig unnskyldning.
Jeg synes også det er oppsiktsvekkende at Arbeiderpartiet
ikke engang ønsker å forsøke å samle mer kunnskap om hvordan vi
kan undersøke skriveferdighetene til norske elever, når vi vet hvor
viktig kunnskapen om leseferdighetene har vært. At vi ikke vil ha
en større bredde i hvilke ferdigheter vi vil ha kunnskap om, synes
jeg er rart. Jeg håper selvsagt at de snur i denne saken og stemmer
for forslaget, som herved er levert på vegne av Venstre.
12. mai 202614:41· Innlegg
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Silje Hjemdal, Liv Gustavsen, Morgan Langfeldt og Lill Harriet Sandaune om praktiske og alternative opplæringstilbud for barn og unge på barnevernsinstitusjon (Innst. 244 S (2025–2026), jf. Dokument 8:165 S (2025–2026))
Som mange før meg har vært inne
på: De ungene det er snakk om i denne saken, er de ungene i Norge
som har det aller vanskeligst. Det er mange som har opplevd svikt
over lengre tid, og de har sammensatte vansker som ofte griper inn
i hverandre – om det er psykisk helse, læringsvansker, brudd i nære
relasjoner eller mange flyttinger. De har ofte en oppstykket skolegang
og fullfører videregående opplæring i langt mindre grad enn andre
jevnaldrende.
Spørsmålet er hva som faktisk hjelper. Venstre
mener sammen med flere andre partier i komiteen at hovedutfordringen
ikke er mangel på tiltak eller intensjoner. Hovedutfordringen er
samordning, kapasitet og kompetanse. Dette er unger som møter mange
offentlige tjenester – barnevern, skole, helse – og det er ofte
i mellomrommene mellom disse tjenestene at ungene mister fotfestet.
Det å få bedre kartlegging når de flytter inn på institusjon, bedre
samarbeidsavtaler mellom institusjon og fylkeskommune og bedre overgang
til ettervern, er der vi mener arbeidet må konsentreres.
Venstre er tydelig på at skolene skal ha bedre
mulighet enn i dag til å tilby alternative opplæringsarenaer for elever
som ikke fungerer i klasserommet. Det gjelder elever generelt, egentlig,
og det gjelder særlig denne gruppen. For mange ungdommer kan det
være praktisk arbeid, det kan være kontakt med dyr, eller det kan
være andre arenaer utenfor klasserommet som er veien til mestring
også i klasserommet.
Statsråden viser i sitt brev at handlingsrommet
for dette allerede er stort innenfor dagens regelverk. Det er nok
helt riktig. Utfordringen er at vi ser at dette handlingsrommet
ikke blir brukt på den måten det kan bli brukt, og det tror jeg
handler om mange ting. Det handler definitivt om den generelle ressurssituasjonen
i skolen. Mange opplever at det å gi slike tilbud koster noe ekstra
som de ikke har mulighet til å tilby. Så er det klart at fattige
kommuner med dårlig kommuneøkonomi og lite penger til skole er noe
som rammer denne elevgruppen veldig hardt.
Vi støtter flertallets tilråding om at regjeringen
bør vurdere pilotprosjekter i samarbeid med kommuner, fylkeskommuner
og fagmiljøer for å redusere frafallet blant disse barna. Pilotprosjekter
er åpenbart ikke svaret på alt, og det er ingen hvilepute, men det
er i hvert fall en måte å lære, teste og samle kunnskap på og forhåpentligvis
også spre den kunnskapen, slik at gode prosjekter kan nå ut til
flere barn.
Venstre støtter komiteens tilråding, men det
viktigste arbeidet vil nok ikke skje gjennom enkeltvedtak i denne
salen, men i det daglige samarbeidet mellom institusjoner, skoler,
helsetjenester og fylkeskommunene.
6. mai 202610:43· Replikk
Møte onsdag
den 6. mai 2026 kl. 10
Etter Ukraina-krigen valgte Danmark
å oppheve sitt forbehold mot å være med i EUs forsvars- og sikkerhetssamarbeid.
Jeg er ganske sikker på at danskene er glade for at de tok den beslutningen
akkurat nå, ikke minst da de sto i striden rundt Grønland og fikk
trusler fra Trump-administrasjonen.
Vi har tidligere utfordret regjeringen flere
ganger på å gjøre vurderinger av om det også er mulig for Norge
å knytte seg tettere og mer forpliktende til EUs forsvarssamarbeid.
Vi har i dag en avtale, men den er ikke på noen som helst måte juridisk
forpliktende, og vi står utenfor denne «én for alle, alle for én»-klausulen.
Mitt spørsmål er:
Nå når sikkerhetssituasjonen har blitt ytterligere forverret
– det er ingen tvil om at USAs rolle er totalt forandret – og når
det er ingen tvil om at EU-landene knytter seg mye tettere til hverandre
på forsvars- og sikkerhetsområdet, vil regjeringen gjøre en ny vurdering
av om det vil være aktuelt for Norge å søke om å få bli ordentlig
og forpliktende med i EUs forsvars- og sikkerhetssamarbeid?
6. mai 202610:41· Replikk
Møte onsdag
den 6. mai 2026 kl. 10
Hvordan skal vi ta vare på Norges
sikkerhet i den tiden vi lever i? På lørdag markerer vi Europadagen,
og for meg har det europeiske samholdet sjelden føltes viktigere.
En viktig paragraf i EUs traktat er den som sier at hvis ett medlemsland angripes,
så er alle de andre forpliktet til å stille opp med alt de har.
Dette er en slags «én for alle, alle for én»-klausul. Den har aldri
vært særlig kraftfull i praksis, men nå, når det er åpenbart at
Europa ikke lenger kan ta USAs garantier for gitt, og når USA faktisk
er i ferd med å trekke seg ut av Europa, gjennom soldater som tas
ut av Tyskland, er EU-landene i ferd med å gjøre denne garantien
til noe viktigere. På toppmøtet i april sto denne klausulen sentralt.
Norge er ikke med EU, og det betyr at vi ikke
en del av denne garantien, verken som mottaker eller som forpliktet
part. Mitt spørsmål til statsråden er:
Hva er regjeringens vurdering av at Europas
allierte nå bygger sterkere forsvarsgarantier seg imellom – garantier
som Norge står utenfor – og mener statsråden at denne utviklingen
styrker eller svekker norsk sikkerhet?
29. apr 202613:28· Replikk
Møte onsdag
den 29. april 2026 kl. 10
Jeg tror alle forstår at det å overlevere
et kampfly ikke er en enkel sak, og at det er en kompleks overlevering.
Verkstedet i Belgia har vist seg å være en åpenbar flaskehals. Det
vi vet, er at det danske forsvaret tok fly tilbake til Danmark for
å utføre vedlikehold der, i stedet for i Belgia, for å komme seg
unna den flaskehalsen. Det som framstår litt rart i denne saken,
er at Norge ikke gjorde det samme.
Det er noe annet jeg også synes framstår som
rart: Man hadde fly som skulle selges til Romania, og fly som skulle
doneres til Ukraina. Ett av disse to landene er i krig – Ukraina. Hvorfor
i all verden tok ikke Norge kontakt med Romania for å sikre at man
kunne levere fly til Ukraina først, når det er Ukraina som er i
krig?
29. apr 202613:26· Replikk
Møte onsdag
den 29. april 2026 kl. 10
Forsvarsministeren svarer at brevet
ble sendt til Forsvarsstaben. Da vil jeg gjerne få høre tydelig
fra statsråden om han var kjent med innholdet i dette brevet, og
hva han i så fall gjorde med det innholdet, dersom han var kjent
med det.
I tillegg hører jeg statsråden si at det ikke
var kapasitet. Sånn jeg oppfatter det, kom det en uttalelse fra
Forsvarsmateriell i 2024 om at det ikke var kapasitet til å gjennomføre
vedlikehold av fly til Romania. Men i februar i 2025 sier jo KAMS,
ifølge dette brevet, at det er kapasitet.
Har man basert seg på informasjon fra 2024,
eller har man basert seg på informasjon fra 2025? Jeg håper statsråden kan
svare på begge disse spørsmålene?
29. apr 202613:23· Innlegg
Møte onsdag
den 29. april 2026 kl. 10
«Ukraina kjemper for sin frihet,
for demokrati og for overlevelse. Hvert militære bidrag teller.
For tre år siden donerte Norge seks kampfly til Ukraina, og fortsatt
er ingen på vingene fordi de står i vedlikeholdskø i Belgia. I februar
2025 ble regjeringen advart av selskapet KAMS om manglende vedlikeholdskapasitet
for F16-fly i Belgia.
Når ble statsråden gjort kjent med KAMS’ advarsler,
og hva gjorde han med informasjonen?»
29. apr 202610:23· Replikk
Møte onsdag
den 29. april 2026 kl. 10
Vi har forpliktet oss til en historisk
oppbygging av Forsvaret. Mye av de store pengene vil gå til anskaffelser
utenfor våre landegrenser, men det er også viktig at vi ser på hvordan
dette kan utløse innovasjon og industriutvikling i Norge. Alle de kronene
som går inn i Forsvaret nå, bør også gi arbeidsplasser og økonomisk
vekst. Det er viktig for folk, men det er også viktig for økt sikkerhet
og beredskap for Norge som nasjon.
Norsk forsvarsindustri har et stort potensial,
bl.a. innenfor autonome systemer og droner, elektronisk krigføring,
maritim overvåking og missilteknologi. Jeg regner med at forsvarsministeren
har besøkt flere av disse bedriftene, særlig dem som er i Trøndelag,
der det er en høy tetthet av dem.
Det er stor vekst, men det er også et stort
behov for målrettede virkemidler for å skalere opp virksomheten. Regjeringens
svar har vært å øke forsvarsbudsjettet, men å kutte 300 mill. kr
årlig i forskning og innovasjon. For meg henger ikke dette på greip.
Hvilke konkrete grep tar regjeringen for å utløse nødvendig innovasjon
i norsk forsvarsindustri, og for å sikre at norske teknologiselskaper
kobles tettere på de store anskaffelsene?
22. apr 202610:51· Replikk
Møte onsdag
den 22. april 2026 kl. 10
De siste ukene har jeg spurt både
statsminister Støre og arbeids- og inkluderingsminister Kjersti
Stenseng om hva de vil si til unge som gjør alt det viktige, som
tar utdanning, men som likevel ikke får jobb. Jeg synes at svarene
ikke har vært særlig gode. De har handlet om at unge må akseptere
å ikke få drømmejobben, og at man må stå på – litt lite konkret
drahjelp fra regjeringen, må jeg si. Jeg synes også at det å vise
til at de fleste generelt sett får jobb, er en veldig svak trøst
for de 10–15–20 pst. som faktisk ikke får jobb og står der med kanskje
en halv million i studielån i bagasjen.
Jeg håper nå at jeg får et bedre svar fra Aasland,
og jeg vil spesifikt spørre om situasjonen som gjelder unge som
studerer realfag og teknologi. Regjeringen har annonsert en realfagsstrategi.
Vi vet at arbeidslivet roper etter realfagskompetanse. Likevel er
det realfagsstudentene som har den høyeste arbeidsledigheten. NIFUs
kandidatundersøkelse viser at 20,8 pst. er ledige i et halvt år
etter endt utdanning.
Mitt spørsmål til statsråden er da: Hva vil
hun si til dem som har studert realfag, men som ikke får jobb? Hvordan
vil hun ta ansvar for at vi ikke fortsetter å utdanne dem inn i
arbeidsledighet?
22. apr 202610:38· Replikk
Møte onsdag
den 22. april 2026 kl. 10
En viktig del av debatten om å
bruke helsekroner mest effektivt er å tilby tjenester på riktig
nivå. Det kan gjøre at vi greier å gjøre det billigere, men også
at folk opplever mer valgfrihet og kortere ventetider. Et eksempel
på det er muligheten til medisinsk abort for å avbryte svangerskap.
En av anbefalingene fra abortutvalget var at man burde prøve å legge
dette til primærhelsetjenesten, både fordi den er mye mer tilgjengelig
for folk over hele landet, folk som kanskje bor langt fra et sykehus,
slik vi har fått flere eksempler på her i dag, men også fordi det
kan gi større valgfrihet for kvinner, der mange kan oppleve at de er
i en veldig krevende livssituasjon.
I dag har det blitt satt i gang en pilot for
dette på Sex og samfunn i Oslo, for å få testet ut hvordan dette
kan løses utenfor sykehus. Men nå har Helsedirektoratet trukket
tilbake støtten til denne piloten, noe som gjør at hundrevis av
kvinner som da har brukt et tilbud, mister det tilbudet, men også
at vi mister viktig kunnskap for å utvikle et tilbud videre. Så
mitt spørsmål er om statsråden synes dette er greit, og om abort utenfor
sykehus bare er en rettighet på papiret.
15. apr 202611:27· Replikk
Møte onsdag den 15. april 2026 kl. 10
Med respekt å melde, når Jonas
har søkt på 200 jobber, er jeg ganske sikker på at ikke alle de
200 er drømmejobben, men at det søkes ganske bredt. Det er mange
som er veldig fleksible og søker innenfor mange bransjer uten at
de lykkes likevel.
Så har vi en offentlig sektor der vi vet at
det er mange trygge jobber. Vi vet at vi trenger lærere, vi trenger
barnehagelærere, vi trenger sykepleiere, og vi trenger folk innenfor helse.
Utfordringen er hvordan vi skal få brukt de unge som en ressurs
i samfunnet vårt, både nå og i framtiden. Så mitt spørsmål til statsministeren
er egentlig hva statsministerens råd er til dem som i dag sitter
og skal velge utdanning. Skal de velge det vi politikere sier at
vi trenger mer av, sånn som realfag, som ikke gir noen jobbgaranti,
eller mener statsministeren at de skal velge sikre utdannelser som
vi vet gir jobb i morgen?
15. apr 202611:25· Replikk
Møte onsdag den 15. april 2026 kl. 10
Jeg må korrigere statsministeren
litt, for jeg tror det er fristen for høyere utdanning som går ut
i dag, ikke fristen for videregående utdanning. Det er mange som
nå sitter og teller på knappene og lurer på hva slags utdanning
de skal søke på. Skal de følge det som både næringsliv og veldig
mange andre sier at det er et stort behov for, nemlig teknologi
og realfagskompetanse, samtidig som de ser at ledigheten blant denne
gruppen av unge er eksepsjonell høy?
Jeg merker meg at statsministeren trekker fram
akkurat det samme tilbudet som hans statsråd gjorde, nemlig denne ungdomsgarantien,
Ungdomsløftet. Statsministeren var veldig tydelig da det ble lansert,
og sa: Vi slipper dere ikke, vær trygge på det. Men åtte måneder
senere viser det seg altså at ungdomsledigheten har doblet seg mens
Støre har vært statsminister. Spørsmålet er da: Skal Arbeiderpartiet
bare fortsette med samme medisin, eller er man også åpen for å se
på andre tiltak, f.eks. det som handler om å skape nye arbeidsplasser, det
som skal gjøre det enklere å etablere nye bedrifter? Kan det hende
at noen av dem som i dag søker på jobb og ikke får seg jobb,
heller burde utfordres til å starte selv? Kan
vi gjøre den veien enklere?
15. apr 202611:21· Innlegg
Møte onsdag den 15. april 2026 kl. 10
I framtiden må vi jobbe mer og
lenger, og vi trenger flere i jobb. Det er ikke mine ord, det er
fra regjeringens perspektivmelding. Samtidig er vi i den paradoksale
situasjonen at stadig flere nyutdannede, unge mennesker med bachelor-
eller mastergrad sliter med i det hele tatt å komme seg inn på arbeidsmarkedet.
Det er ikke fordi de er inkompetente, har dårlige karakterer, er
late eller ikke vil, men fordi de rett og slett ikke får jobb. Dette
er unge mennesker som har gjort det som vi politikere har bedt dem
om å gjøre. De har trodd på oss når vi har sagt at du må ta høyere
utdanning, da får du en trygg og godt betalt jobb.
For under en uke siden kunne vi lese i Dagsavisen
om Tobias, Othilia og Tora som alle har flere år med høyere utdanning,
men til tross for hundrevis av jobbsøknader har ingen av dem en
relevant fulltidsjobb. Et annet eksempel er Jonas fra Bergen. Han
tok master i informasjonsvitenskap i 2024, nøyaktig den typen utdanning
Norge har bedt ham om å ta. Siden da har han søkt på nærmere 200
stillinger uten hell. Ingen jobb og et stort studielån er absolutt
ingen god match i en tid med økende priser på mat og bolig. Problemet
er at disse ikke er alene. Nesten 10 pst. går nå fra høyere utdanning
til arbeidsledighet. Under denne regjeringen er antallet nesten doblet.
Det ekstra paradoksale er at tallene er verre for dem som har studert
realfag, noe vi politikere virkelig har oppfordret til. Én av fem
er uten jobb et halvt år etter fullført utdanning.
I spørretimen for 14 dager siden utfordret
jeg arbeids- og inkluderingsministeren om den nye ungdomsledigheten. Hennes
svar var totalt intetsigende. Det var ingen ny politikk, ingen nye
tiltak, bare mer av det samme. Hennes budskap til dem som ikke får
jobb, var at de må stå på. Så mitt spørsmål er om statsministeren
har noe annet svar til Jonas, Tobias, Othilia og Tora enn at de
må stå på.
26. mar 202618:20· Innlegg
Møte torsdag den 26. mars 2026 kl. 10
Det meste er vel nå sagt, og jeg
skal ikke bidra til å utsette påskeferien lenger enn nødvendig,
men jeg mener likevel det er noen ting det er verdt å bemerke. Det
er mange som har gått opp på denne talerstolen og sagt at dette
må vi vedta i dag, for dette handler om folk, men så er det jo også
viktig at vi lytter til alle folk, ikke bare noen. Det vi gjør her
i dag, er å bruke potensielt over 6 mrd. kr på å løse et problem
for noen folk, mens det er en del andre vi ignorerer. Det er sannsynligvis
like mange som bekymrer seg for økt rente som bekymrer seg for økte
drivstoffpriser, men det har det store flertallet ingen bekymring for.
Mange er bekymret for økte matvarepriser. Det er man heller ikke
villig til å gjøre noe med. Det finnes tiltak det er mulig å gjennomføre
som ikke har i nærheten av den samme kostnaden som det flertallet
ønsker å gjøre, og som er mer målrettet. Jeg synes det er synd vi
ikke kan vurdere det sammen.
Blant annet representanten Listhaug sa at staten
har blitt rikere, mens det har blitt dyrere for folk. Er det egentlig
riktig? Vi er i en situasjon der oljefondets verdi er lavere nå
enn den var før nyttår, så selv om Norge også tjener penger på at energikostnadene
går opp, er det andre ting ved verdenssituasjonen som ikke taler
til vår fordel, f.eks. endret kronekurs. Spørsmålet gjenstår fortsatt:
Hvordan skal dette betales, hvordan skal dette finansieres? Jeg
har ikke hørt noen av de partiene som i dag tar til orde for kraftige
utgiftsøkninger, komme med ett eneste konkret forslag til inndekning.
Det mener jeg rett og slett er uansvarlig.
Det har vært flere partier som har vært oppe
og sagt at det er andre ting vi heller burde gjort, som SV og MDG.
Jeg er veldig enig i det. Problemet er at de har gitt Jonas Gahr
Støre blankofullmakt til å føre akkurat den politikken han vil,
og står igjen som gisler for en klimafiendtlig politikk som er kostbar
og lite treffsikker.
I en urolig tid trenger vi trygg styring. Det
er veldig langt fra det stortingsflertallet gjør akkurat nå.
26. mar 202617:43· Innlegg
Møte torsdag den 26. mars 2026 kl. 10
Debatten så langt har gitt oss
noen svar. Høyre, FrP, Senterpartiet, KrF og Rødt vedtar i dag en
svekkelse av statsbudsjettets stilling, med minst 6 mrd. kr, trolig
mer. De samme partiene har ingen forslag om inndekning og vil aldri
kunne bli enige om det heller. Så har vi en regjering som nærmest
uten motstand tar Stortingets vedtak til etterretning, og godtar
at vedtaket omfatter et av partiene som har skrevet under på en
budsjettavtale der det står:
«Gjennom inngåelse av denne avtalen
forplikter partiene seg til å stemme for enigheten om statsbudsjettet
for 2026 og ikke danne noen andre flertall i forbindelse med statsbudsjettbehandlingen
eller andre vedtak som har vesentlige budsjettmessige konsekvenser
i 2026 (…)»
I min bok er 6 mrd. kr vesentlige budsjettmessige
konsekvenser, og det står ingen forbehold om at dette ikke skulle gjelde
dersom det oppstår uforutsette hendelser. Likevel aksepterer altså
både Arbeiderpartiet og de andre budsjettpartnerne at avtalen brytes.
Det får ingen konsekvenser.
Maria Aasen-Svensrud sa: «Slik styrer vi ikke
Norge.» Vel, dette viser vel nok en gang at Arbeiderpartiet regjerer
på Senterpartiets nåde, og at regjeringsmakt er viktigst, helt uavhengig
av sak og konsekvens.
Finansministeren holdt et godt innlegg tidligere
i debatten, og det er lett å være enig i hans analyse. Økt oljepengebruk
fører til prisøkninger. Det rare er at det har vært Arbeiderpartiets
løsning også i budsjettforhandlinger: økt oljepengebruk. I replikkordskiftet
tidligere lot finansministeren som om det ikke var tilfellet, men
årets statsbudsjett ble gjort opp med en økt oljepengebruk på 4,6 mrd. kr.
Jeg har også lite sans for den snuoperasjonen
Høyre har foretatt de siste dagene. Det er ikke ansvarlig, og det
hjelper lite å skylde på at Arbeiderpartiet har vært like lite ansvarlig, for
begge deler er akkurat like ille.
Beskrivelsen om at vi står i en alvorlig energisituasjon,
er helt reell. Spørsmålet er hvordan vi løser den alvorlige situasjonen.
Løser vi den ved å opprettholde energiforbruket i Norge, eller løses
den situasjonen faktisk ved at vi greier å få ned forbruket av fossil
energi? Det skuffer meg at ingen av de partiene som stemmer for
disse avgiftslettelsene, i det hele tatt er i nærheten av å reflektere
rundt den problemstillingen.
Problemet nå er at vi kommer til å svekke statsbudsjettet med
6 mrd. kr. Det vi ser for oss framover, er at regjeringen vil ende
med å trenere og problematisere dette vedtaket så lenge som mulig
og legge fram noen forslag til inndekning som flertallet ikke vil
akseptere, og så er vi kommet like langt. Arbeiderpartiet har gjentatt
kritikken av prosessen, men heller ikke i løpet av denne debatten
har de kommet med ett eneste svar på hva de har tenkt å gjøre for
faktisk å avhjelpe den situasjonen vi står i.
Jeg vil fortsatt utfordre regjeringen til å
gjøre nettopp det. Det finnes måter å løse denne situasjonen på
som ikke handler om å vedta ting over bordet her i dag, men heller
ikke vente til revidert nasjonalbudsjett.
26. mar 202616:15· Replikk
Møte torsdag den 26. mars 2026 kl. 10
Finansministeren ga i sitt innlegg
en solid og god begrunnelse for hvorfor det er både dumt og uansvarlig
å vedta det som stortingsflertallet ser ut til å vedta i dag – at
dette er kostbart, at dette er lite treffsikkert, og at vi risikerer
at det slår tilbake på både folk og næringsliv på en måte vi ikke
har kontroll over. Det er litt fristende å spørre om hvorvidt finansministeren
ser at regjeringen faktisk kan gjennomføre det som han selv karakteriserer som
en så uansvarlig politikk.
I tillegg vil jeg si at mye av dette har oppstått
fordi jeg tror at mange har opplevd at det har vært lite initiativ
fra regjeringen for faktisk å løse en situasjon som oppleves som veldig
kritisk for en del bedrifter og for en del enkeltpersoner. Det er
jo en mellomting mellom å vedta noe over bordet som koster flere
milliarder og ikke er utredet, på én dag, og å vente helt til 20. juni
og at revidert skal vedtas. Så spørsmålet mitt til finansministeren
er om ikke regjeringen har vurdert å komme med en hasteproposisjon,
slik at man har en mulighet til å vedta ting før revidert, men likevel
få en ansvarlighet i gjennomføringen.
26. mar 202610:16· Innlegg
Møte torsdag den 26. mars 2026 kl. 10
På vegne av representantene Abid
Raja, Grunde Almeland og meg selv har jeg æren av å presentere tre
representantforslag – et om et langsiktig løft for bemanningen i
norske barnehager, et om utredning av selvbestemt livsavslutning
og et om å sikre fullføring og kvalitet i videregående opplæring.
25. mar 202613:30· Innlegg
Møte onsdag den 25. mars 2026 kl. 10
Vi står nå i en krise, først og
fremst skapt av Trump og Netanyahu. Det den krisen viser, er hvor
sterk fossilavhengighet Norge har. Grunnen til at den avhengigheten
er så sterk, er at flertallet i denne sal gang etter gang velger
å utsette den nødvendige omstillingen vi trenger. Det så vi sist
i statsbudsjettet for 2026, der de partiene som utgjorde flertallet,
sa at man utsetter det til revidert nasjonalbudsjett, i stedet for
faktisk å vedta en effektiv klimapolitikk.
Så skjer det som ofte skjer. Det kommer nye
kriser, og det oppstår nye behov. Nå vil flere partier kutte i avgiften
på bensin og diesel for å bøte på den krisen vi står i, men det
er jo det klassiske grepet med bare å sette på et plaster i stedet
for å behandle hovedproblemet. Det vi burde gjøre i den situasjonen
vi nå står i, er selvsagt å investere massivt i det som får oss
bort fra fossilavhengigheten, i stedet for å utsette omstillingen
nok en gang. Det er fullt mulig i den situasjonen vi har nå, å hjelpe
folk og bedrifter i den veldig krevende økonomiske situasjonen de
står i, uten at vi samtidig undergraver klimaet. Vi kan innføre
målrettede støtteordninger for næringslivet, vi kan halvere matmoms,
vi kan gjøre mye som går direkte på lommeboka til folk, uten at
vi slår beina under egen klimapolitikk.
Venstre vil stemme mot hastebehandling av et
tiltak som vil koste flere milliarder kroner, som ikke er konsekvensutredet,
og som slår beina under klimapolitikken. Jeg håper at partiene nå
ser at det å redusere fossilavhengigheten vår ikke bare handler
om klimapolitikk, men også om sikkerhet og stabilitet.
Jeg vil gjerne bruke anledningen til å si at
jeg savner tydelige initiativ fra regjeringen i denne saken. I stedet
for at vi ender opp med å hastebehandle et tiltak som koster flere
milliarder kroner, hadde jeg ønsket meg at vi kunne satt oss ned sammen
og sett om det på tvers av blokkene er mulig å finne løsninger på
den krisen vi står i.
25. mar 202610:54· Replikk
Møte onsdag den 25. mars 2026 kl. 10
Statsråden sier selv at det er
viktig for næringslivet at vi greier å holde prisene under kontroll,
og at vi greier å holde renten lav og gjerne senke den, men det
er ikke sånn verden ser ut akkurat nå. Det mest sannsynlige nå er
at vi opplever en prisvekst på grunn av den krisen som vi ser i
verden i dag, og et resultat av prisveksten kan være at renten stiger
ytterligere, fordi det er Norges Banks eneste verktøy for å holde
inflasjonen nede.
Spørsmålet er da: Hva gjør vi med alle de andre
utgiftene som vi også pålegger bedriftene våre, og er regjeringen
interessert i å se på tiltak rettet mot dem? Jeg mener det er helt
feil at vi nå, i den situasjonen vi står i, fortsetter å skattlegge
verdier som er bundet opp i maskiner og arbeidsplasser, og at vi ikke
greier å gjennomføre kraftfulle tiltak for å få enklere regler for
småbedrifter. Det dreier seg om å sørge for at vi heier på dem som
tar sjansen på å skape noe eget, og ikke har et system som bremser.
Er statsråden enig i at vi trenger kraftfulle tiltak for å sikre
at det skapes nye jobber i Norge, også i året som kommer?
25. mar 202610:52· Replikk
Møte onsdag den 25. mars 2026 kl. 10
Jeg er glad for at statsråden deler
min bekymring, men dessverre oppfattet jeg nok at svaret inneholder
veldig lite konkret politikk rettet mot den gruppen som vi nå snakker
om. Utfordringen her er unge som har tatt en utdanning, men som
ender med å utdanne seg til ledighet. Samtidig ser vi at Arbeiderpartiet,
som statsråden selv sier, skriker etter arbeidskraft, men det er
altså en ganske stor «mismatch» mellom de ungdommene vi har og den
utdanningen de har, og de jobbene som akkurat nå skapes. Spørsmålet
er da: Hva kan vi gjøre med det?
LO har også advart mot en skjult ledighetsbombe
blant unge, der det er langt flere unge som ønsker seg jobb, enn
det som egentlig framgår av statistikken. Det er mange som havner
i en veldig negativ spiral, og det det på sikt kan føre til, er utenforskap
og uhelse, og at de blir mottakere av helserelaterte ytelser.
Spørsmålet mitt handlet egentlig om hva regjeringen
vil gjøre for faktisk å skape de jobbene som disse unge er kvalifisert
til, så jeg vil utfordre statsråden nok en gang og spørre: Hva vil
de gjøre for å skape de jobbene som disse unge er kvalifisert til?
25. mar 202610:48· Innlegg
Møte onsdag den 25. mars 2026 kl. 10
Mitt spørsmål går til arbeids-
og inkluderingsministeren.
For noen uker siden kunne vi lese om Elin på
24 år som var ferdig med bachelorgraden i sosialt arbeid i juni
i fjor, men som ikke får jobb til tross for at hun har søkt nærmere
50 stillinger både heltid, deltid og vikariater – uten hell. Uten jobb
har hun ikke råd til bolig og er nødt til å flytte hjem igjen til
pikerommet med en følelse av å ha mislyktes og at det ikke er bruk
for henne. Problemet er at Elin ikke er noe enkelttilfelle.
En annen som har stått fram er Julie, som har
både mastergrad og to bachelorgrader, og som har søkt 200 jobber
det siste året og kun blitt kalt inn til intervju fire ganger, men
null jobb. Mange av jobbene er det 500 søkere til. Problemet er
at Julie heller ikke er alene.
Kenneth fullførte i fjor mastergrad i statsvitenskap
med gode karakterer, og nå, et halvt år senere, sitter han hjemme og
leter fortsatt etter jobb. I starten søkte han kun på stillinger som
var relevant for utdanningen hans. Etter hvert har han utvidet søkefeltet
betraktelig både når det gjelder fagområde og stillingsprosent.
Han har bl.a. søkt flere tilkallingsstillinger i butikk uten resultat.
Vi har nå en generasjon unge som har gjort
alt riktig. De har gjort akkurat det vi politikere har bedt dem
om. De har tatt en utdanning, og de er ikke late, de er ikke dumme.
De har bare havnet i et system som ikke holder det det lover. For
Elin, Julie eller Kenneth hjelper det lite med Arbeiderpartiets
nye ungdomsløft eller Navs ungdomsgaranti. Vi trenger helt andre
tiltak og nye virkemidler. Vi må rett og slett bake kaken større,
skape mer og gi flere unge muligheter.
Løsningen er ikke nye garantier uten reelt
innhold, men å legge til rette for mer innovasjon, økt verdiskaping
og en politikk som heier på dem som skaper flere jobber. Regjeringens foreløpige
svar har vært å beskatte dem ut av landet.
Hva er statsrådens beskjed til Elin, Julie
og Kenneth?
5. mar 202617:25· Innlegg
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mathilde Tybring-Gjedde, Monica Molvær og Ola Svenneby om å åpne for tilbud om International Baccalaureate (IB) i den offentlige grunnskolen (Innst. 154 S (2025–2026), jf. Dokument 8:98 S (2025–2026))
Det er ikke mange uker siden vi
hadde en debatt i denne sal om privatskolelova, der venstresiden
gjennom flere år har strammet inn på muligheten til å etablere privatskoler
eller friskoler i Norge. Argumentet da var at vi ønsker at flest
mulig skal gå i den offentlige fellesskolen. Da synes jeg det er
veldig pussig at akkurat den samme venstresiden nå insisterer på
å dytte elever som ønsker et IB-tilbud, ut fra en offentlig skole
og over til en privat skole. Hvorfor ikke tilby dette i den offentlige
skolen i de kommunene som ønsker det, som mener dette er en fornuftig
prioritering, når folk vil ha det, i stedet for å tvinge alle disse
til å velge en privatskole som kanskje til og med ikke eksisterer
i akkurat den kommunen de bor i? Det synes jeg det er vanskelig
å forstå.
Statsråden argumenterer med at dette tilbudet
koster mer enn det ordinære tilbudet, men slik det er i dag, har
kommunene faktisk stor frihet til å etablere tilbud som er mer kostbare
enn det gjennomsnittlige tilbudet. Jeg har besøkt spesialskoletilbud
som kommuner har lagd helt selv, med en helt annen voksentetthet
og lærertetthet, f.eks., enn den gjennomsnittlige eleven får, fordi
de mener at dette er riktig for sine elever. Spørsmålet er om vi
skal overprøve den beslutningen som tas av lokalpolitikere og skolefaglige
myndigheter rundt omkring, når de mener at dette er det riktige
å gjøre for elevene.
Vi har snakket mye om Manglerud IB i dag, for
det var den saken som utløste dette forslaget. Jeg veldig glad for
at elevene på Manglerud nå få lov til å fortsette på et tilbud som de
er fornøyd med, som skolen er stolt over, og som Oslo kommune ønsker.
Men jeg tror det også er viktig med et bredt perspektiv, for dette
handler om noe mer enn bare noen få elever på Manglerud. Det finnes
i dag kommuner som jobber med å få etablert IB-tilbud fordi de ser
at de trenger det, f.eks. for å kunne dekke sine behov for arbeidskraft.
Jeg nevnte Bodø så vidt i innlegget mitt tidligere. Der skal det
etableres en stor NATO-base, og et IB-tilbud ville være viktig for
å være attraktive nok for den spesialiserte kompetansen de trenger.
De har allerede i dag et IB-tilbud som får offentlig støtte fra
Nordland fylkeskommune, og det jeg vil utfordre statsråden på, er:
Mener hun det burde være lov for en fylkeskommune å støtte et sånt
tilbud, eller er det ikke riktig bruk av innbyggernes og skattebetalernes
penger?
Så må jeg si at jeg synes det er veldig bra
at FrP vil lytte til lokaldemokratiet i akkurat denne saken – de
ville ikke det når det gjaldt skolebyggtjenester.
5. mar 202617:14· Replikk
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mathilde Tybring-Gjedde, Monica Molvær og Ola Svenneby om å åpne for tilbud om International Baccalaureate (IB) i den offentlige grunnskolen (Innst. 154 S (2025–2026), jf. Dokument 8:98 S (2025–2026))
Jeg mener for så vidt at det er
et helt greit argument å mene at vi ikke skal ha IB-tilbud i den
offentlige skolen. Det jeg mener statsråden har gjort i denne saken
som ikke er greit, er å lage konflikten veldig mye større enn den
er, og framstille dette som en mye, mye større trussel mot det som
er likt i skolen, enn det som egentlig er sant.
Statsråden sier i et intervju at dette åpner
for undervisning på helt andre språk, f.eks. somali, og får dette
til å høres ut som dette vil true den norske fellesskolen. Altså:
I dag har vi, etter min opptelling, 16 internasjonale barneskoler
i Norge. Det er ingenting som tyder på at dette vil være en enorm vekst,
men det er en mulighet som noen kommuner kan benytte seg av. Spørsmålet
mitt er: Mener statsråden at den typen polarisering som er blitt
brukt i denne saken, er riktig for å tjene et størst mulig fellesskap?
5. mar 202616:56· Innlegg
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mathilde Tybring-Gjedde, Monica Molvær og Ola Svenneby om å åpne for tilbud om International Baccalaureate (IB) i den offentlige grunnskolen (Innst. 154 S (2025–2026), jf. Dokument 8:98 S (2025–2026))
Først vil jeg takke Høyre for
å ha fremmet et forslag som vi i Venstre støtter helhjertet.
Like før jul fikk foreldre og barn på den engelskspråklige IB-linjen
ved Manglerud skole beskjed om at skoletilbudet deres blir lagt
ned. En søknad fra Oslo kommune om å forlenge tilbudet i to år i
påvente av at det skulle gjøres permanent, ble avsluttet på bakgrunn
av en villet politikk fra regjeringen. Manglerud International Classes
er en engelskspråklig IB-skole som dekker hele grunnskoleløpet.
I Osloskolen er dette et gratis grunnskoletilbud etter internasjonal
læreplan på Manglerud skole, som ble etablert i 2016 som et kommunalt forsøksprosjekt
fordi man opplevde at dette var et tilbud som det var stor etterspørsel
etter, og som ikke private tilbydere dekket. I løpet av ti år har
det gått over 200 elever gjennom denne linjen, og det er et prosjekt
som har gitt læring og glede for mange elever, og som på ingen måte
har undergravd den norske fellesskolen.
Denne saken handler egentlig om to ting. Det
ene er den prinsipielle holdningen – om vi synes det er riktig at
IB har en plass i den offentlige skolen, eller ikke. Det er det
åpenbart at statsråden ikke mener, med en stråmannsargumentasjon
om at en videreføring av dette tilbudet vil åpne for offentlige
skoleklasser der hele undervisningen er på somali, hvilket selvfølgelig
er det reneste tøv, eller «ka labalabayn» som det heter på somali.
Et mer pragmatisk spørsmål er hva som skal skje med elevene på Manglerud
skole, som omtrent over natten fikk beskjed om at skoletilbudet
deres kom til å forsvinne. Det er ikke bare bare å starte i en norsk
5. klasse for en elev som utelukkende har hatt primærundervisning
på engelsk, kanskje er barn av en utenlandsk spesialist, kokk, dataingeniør
eller professor, og som er i Norge i en begrenset periode.
Ved å beholde linjer som skaper et mangfoldig
utdanningstilbud for alle typer elever, mener Venstre at vi faktisk styrker
fellesskolen. Alle elever er ulike og lærer ulikt, og det mener
jeg at den offentlige skolen skal ta høyde for. Det er vårt ansvar
å skape en skole som passer for alle, ikke dytte dem som ikke passer
inn i en snever A4-ramme, ut til private tilbud, særlig når de tilbudene
ikke finnes. Dersom regjeringen får det som de vil, og avvikler
dette prøveprosjektet, mister mange elever det eneste tilbudet som
funker for dem.
Det handler også om at det ikke skal koste
skjorta å gå på et IB-tilbud. Mange plasser er dette et kostbart
tilbud. Mange plasser er det et ikke-eksisterende tilbud. Dette
er heller ikke bare et Oslo-fenomen. I Bodø jobber fylkesrådet nå
med å få etablert en IB-linje på videregående nivå, bl.a. på grunn
av etableringen av NATOs luftoperasjonssenter der, for å være et attraktivt
sted for utenlandsk arbeidskraft. Jeg mener at hvis vi har lokalpolitikere
som ønsker å satse på denne typen tilbud, skal de få rom til det
og ikke være nødt til å finne seg en privat tilbyder som tilbyr
akkurat det samme. Dette handler både om lokal frihet, om mangfold
og om å ta vare på fellesskolen, for å skape en skole som gir motivasjon
og muligheter for alle.
5. mar 202616:37· Innlegg
Innstilling frå utdannings- og forskingskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse, Hans Edvard Askjer og Joel Ystebø om at alle elever skal få tilbud om å delta på skolegudstjenester (Innst. 148 S (2025–2026), jf. Dokument 8:63 S (2025–2026))
For å svare på replikken fra representanten
Ystebø: Jeg har aldri påstått at dette forslaget handler om å pålegge
alle å delta på skolegudstjeneste. Det jeg sa, var at ut fra måten
mange snakker om skolegudstjeneste på i debatten, kunne det høres
ut som det ikke var mulig å lære om den kristne kulturarven hvis
du ikke gikk på skolegudstjeneste, og at neste skritt da ville være
å pålegge alle å gå dit. Heldigvis er det ingen som har foreslått
det her i dag. Det er jeg glad for.
Jeg må også si at jeg synes måten man omtaler
dette på er litt rar, med at skolen skal gi alle elevene frihet
til å velge gudstjeneste. Vi har allerede hatt mange debatter i
denne komiteen der vi har snakket om fellesskolen, skolen som et
fellesskap. Det er veldig sjelden at en rektor sitter i sitt lønnkammer
og bare bestemmer at nå skal vi gjøre det sånn eller sånn. Dette
bestemmes av et samarbeidsutvalg, av FAU. Foreldrene har mulighet
til å påvirke, lærere har mulighet til å påvirke. Dette finner man
ut i fellesskap.
En liten fotnote til slutt: For mange skoler
er dette faktisk en kostnad. For min gamle barneskole koster det
ca. 30 000 kr å skysse elevene til kirken.
5. mar 202616:29· Innlegg
Innstilling frå utdannings- og forskingskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse, Hans Edvard Askjer og Joel Ystebø om at alle elever skal få tilbud om å delta på skolegudstjenester (Innst. 148 S (2025–2026), jf. Dokument 8:63 S (2025–2026))
Det er mange som går på denne
talerstolen og sier hva denne debatten egentlig handler om. Og de
sier helt forskjellige ting. Da blir vi ikke så veldig mye klokere.
Hvis dette bare handler om å oppklare en uklarhet
i lovverket, tror jeg et bredt flertall her er med på å gjøre det.
Det kan gjøres ved f.eks. bare å be Udir om å gi ut en enda tydeligere
veileder. Samtidig har jeg lest den veilederen som Udir har publisert,
og jeg synes det er vanskelig å forstå den på en annen måte enn
at det er fullt mulig for de skolene som vil, å ha skolegudstjeneste.
Om det skal være enkeltskoler eller for så
vidt også enkeltkommuner som finner ut at akkurat gudstjeneste før
jul er ikke det vi ønsker å gjøre, ser jeg faktisk ikke på det som
et stort samfunnsproblem. De er pålagt å følge den opplæringsloven
og den læreplanen som vi alle snakker om, der dette med den kristne
kulturarvens plass er veldig godt ivaretatt. Hvis de finner ut at
dette gjør vi bedre på andre måter – kanskje de deltar på gudstjenester
på et helt annet tidspunkt av året, kanskje de heller besøker kirken,
kanskje de løser dette på et annet vis – tenker jeg det bør være
helt greit.
Jeg synes det er oppsiktsvekkende å høre representanter som
sier at alt som er bra med vår kultur, stammer fra kristendommen.
Skolen skal formidle mer enn bare den kristne kulturarven. Den skal
formidle et bredt perspektiv, den skal formidle norske verdier.
Jeg tenker det er ganske mye som er bra med vår kultur som ikke
kommer fra kristendommen. Kristendommen har aldri gått i bresjen
for å sikre kvinners rettigheter i dette samfunnet, heller tvert
imot. Kristendommen har aldri gått i bresjen for å sikre skeive
eller andre minoriteters rettigheter. Tvert imot, gikk Den norske
kirke så langt i 2022 at de kom med en offisiell beklagelse til
alle de skadene de hadde påført lesbiske og homofile i vårt samfunn
opp gjennom tiden. Dette er det altså liberale partier som står
på Stortingets talerstol og hevder.
Jeg mener skolen har en viktig jobb i å vise
hvordan kristendommen har påvirket samfunnet vårt på godt og vondt. Dette
trenger vi å lære om. Men skolen har også en lang rekke andre verdier
som en skal formidle, toleranse og mangfold – alt det som vi feirer
ved vårt samfunn og som vi kaller norske verdier.