• 6. mai 2025· Innlegg

  Guri Melby (V) (fra salen): President! Stemmen min ble ikke registrert.

  Les innlegget →
• 4. jun 202611:47· Innlegg

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ine Eriksen Søreide, Monica Molvær, Ola Svenneby, Amalie Gunnufsen, Mathias Willassen Hanssen og Mathilde Tybring-Gjedde om å løse realfagskrisen (Innst. 354 S (2025–2026), jf. Dokument 8:239 S (2025–2026))

  Guri Melby (V) [11:47:25] (ordfører for saken): Jeg vil starte med å takke alle partiene for å ha bidratt konstruktivt i behandlingen av denne saken og ikke minst også forslagsstillerne i Høyre for å løfte en veldig viktig sak. Bakteppet for forslaget er alvorlig. Vi ser at elevenes ferdigheter i realfag går ned, samtidig som behovet for denne kompetansen er større enn på veldig lenge. Sammenlignet med andre land er det relativt få elever som velger fordypning innenfor realfag i Norge. Det gjør også at rekrutteringen til disse linjene innenfor høyere utdanning er svak. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun og forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland har uttalt seg om forslaget i brev av 24. april 2026, og uttalelsen følger som vedlegg til innstillingen. I tillegg har komiteen invitert til å gi skriftlige høringsinnspill i saken, og de er også tilgjengelige på Stortingets nettsider. Forslagsstillerne fremmer 20 forslag som spenner over hele utdanningsløpet, fra grunnopplæring til høyere utdanning, etter- og videreutdanning og forskning. Komiteen har merket seg at flere av dem som har sendt innspill til komiteen, bl.a. NITO, Tekna, Abelia og Norsk Lektorlag, peker på at utviklingen innenfor realfag har konsekvenser for arbeidslivets tilgang på kvalifisert kompetanse innenfor ingeniør-, teknologi- og realfag. Komiteen har også merket seg at regjeringen har kunngjort at det skal utvikles en nasjonal strategi for realfag og teknologi som skal omfatte hele utdanningsløpet, og at den skal være ferdig i løpet av 2027. Komiteen viser til at samtlige høringsinstanser som har avgitt uttalelse, støtter behovet for en samlet og langsiktig nasjonal innsats. I komiteens tilråding er det i alt sju forslag som har fått flertall. Jeg anbefaler herved komiteens tilråding og tar også opp forslagene Venstre er en del av. Så over til Venstres innlegg i saken. For det første har jeg lyst til å understreke at jeg er veldig glad for at det er flere forslag som får flertall i denne saken. Selv om det ikke er noen tvil om at det for å få til et løft for realfag i norsk skole er behov for et langsiktig arbeid, og det er naturlig at det også jobbes gjennom en helhetlig strategi, mener jeg det ikke står i veien for å gjennomføre helt konkrete grep her og nå som vil kunne gi positiv effekt. På vegne av Venstre vil jeg si at jeg er spesielt glad for at det er to forslag vi har jobbet for, som får flertall, nemlig forslaget om å legge til rette for å styrke arenaer og tilbud som øker elevers interesse for realfag, f.eks. Newton-rom, speedmatte, Ungt Entreprenørskap og First Lego League. Dette er tiltak vi vet har positiv effekt. Det er tiltak som allerede er i gang, som kan rulles ut veldig mange flere steder, og som vil bidra til å øke flere elevers positive erfaringer med realfag. Også forslaget om at vi ber regjeringen utrede om og hvordan Newton-konseptet med Newton-rom kan oppskaleres slik at flere kommuner får tilgang på tilbudet, er et forslag vi er veldig glade for at det er flertall for. Det kan være et veldig konkret tiltak for å øke entusiasmen og ikke minst også læringsutbyttet i realfag for elever med en gang.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202610:46· Innlegg

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringer i privatskolelova (vilkår for godkjenning av skoler på grunnlag av livssyn) (Innst. 372 L (2025–2026), jf. Prop. 42 L (2025–2026))

  Siden jeg ikke fikk muligheten til å ta replikk, vil jeg utfordre statsråden gjennom et innlegg i stedet, om den påstanden som statsråden kommer med: at skoler som søker om å bli privatskole på grunnlag av humanistisk livssyn, bruker det som et slags smutthull og at de egentlig har tenkt å gjøre noe annet. Jeg har lyst til å utfordre statsråden på hva slags dokumentasjon statsråden har for at det faktisk er sånn. Hvis man ser på hvor mange livssynshumanistiske skoler vi har, sammenlignet med f.eks. antall medlemmer i Human-Etisk Forbund, er det helt åpenbart at det finnes en etterspørsel, og at det finnes et behov. Spørsmålet mitt er altså: Hva slags dokumentasjon har statsråden på at dette brukes som et smutthull? Det andre er at jeg oppfatter at regjeringen nå egentlig etablerer en ny praksis med at elever som går på en skole som har et religiøst eller livssynsmessig grunnlag, må bekjenne seg til det, enten eksplisitt eller implisitt. Da regjeringen la ut lovforslaget, sa de at grunnen til at man ønsker å stille kravet om tilknytning, er at poenget med at privatskoleloven skal ha denne muligheten for livssynsskoler, er at foreldre og barn skal kunne velge et skoletilbud der deres livssyn er en naturlig del av verdigrunnlaget til skolen. Praksis er, som flere har referert til i denne debatten, at vi har mange både kristne, katolske og andre skoler i dag som ikke stiller noe krav om at elevene må tilhøre deres livssyn. Jeg gikk inn og sjekket f.eks. KVT sine nettsider, og det står ganske eksplisitt der: Må du være kristen for å gå på denne skolen? Nei. Spørsmålet er: Vil regjeringen stramme inn praksisen overfor kristne skoler eller andre religiøse skoler, eller skal det være ulik praksis for humanistiske skoler og skoler som tilhører andre livssyn? Som jeg også nevnte i mitt innlegg: Vi har også kristne privatskoler som profilerer seg ikke bare på at de er kristne, men på andre deler av tilbudet, f.eks. at de har et toppidrettstilbud. Jeg mener det er helt fair, det er helt greit. Jeg mener for så vidt også at andre skulle fått lov til å opprette profilskoler på det grunnlaget. Spørsmålet er: Etablerer vi nå en innstramming også overfor eksisterende privatskoler som er basert på religion og livssyn, eller skal det være ulik praksis, slik at man har en strengere praksis for de humanistiske skolene? Det er i så fall noe jeg vil mene er ganske oppsiktsvekkende fra Arbeiderpartiet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202610:24· Innlegg

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringer i privatskolelova (vilkår for godkjenning av skoler på grunnlag av livssyn) (Innst. 372 L (2025–2026), jf. Prop. 42 L (2025–2026))

  Det er ingen tvil om at den offentlige skolen er bærebjelken i utdanningssamfunnet vårt. Likevel er det også en viktig forutsetning for at alle elever skal få en god opplæring, at vi har et mangfold av tilbud. Dette mangfoldet kan være innenfor den offentlige skolen, men det kan også være i form av private tilbud. Dette har vi hatt i Norge over veldig lang tid. Det vi ser, er at det store flertallet av elever fortsatt velger den offentlige skolen, og så er det en liten økning i elever som velger private tilbud. Jeg må si at det korstoget som denne regjeringen fører mot mangfoldet i norsk skole, synes jeg er ganske oppsiktsvekkende – ikke bare når det gjelder private tilbud, men også offentlige tilbud. Denne stortingssalen har måttet presse regjeringen til f.eks. å ikke legge ned IB-tilbud ved Manglerud skole, og vi ser gang på gang ulike utspill som truer mangfoldet, både innenfor den offentlige skolen og når det gjelder private skoler. Nå er det altså kampen mot humanistskolene som står på regjeringens agenda. Jeg må si at den er veldig pussig. Regjeringen har kommet med veldig mange merkelige krav om at alt fra ledere og ansatte må bekjenne sin tro, til at de som skal gå på disse skolene, må bekjenne at de tilhører ulike livssyn. Dette vil etablere en helt ny praksis i norsk skole. Over mange, mange år har vi hatt kristne skoler og katolske skoler, og vi har aldri spurt elevene hvorfor de går på den skolen, og vi har heller aldri spurt de ansatte hvorfor de jobber på den skolen. Det er ikke sånn at en som går på Steinerskolen, må bekjenne seg til det antroposofiske livssynsgrunnlaget. Det heller ikke sånn at en som går på en katolsk skole, må være katolikk. Dette er innenfor foreldre og elevers valgfrihet. Det har også vært lang tradisjon for at skoler med f.eks. et kristent livssyn også har markert seg på ulike profilområder. En av de mest populære kristne skolene i Trondheim er f.eks. KVT. De fleste jeg kjenner som har gått på den skolen, har gjort det på grunn av toppidrettstilbudet innen fotball, ikke fordi det er en kristen skole. Det mener jeg er helt greit. Dette mener jeg er innenfor den valgfriheten som både elever og foreldre skal kunne ha, og dette er ingen trussel mot fellesskolen. Det oppsiktsvekkende nå er at man går løs på humanistiske skoler. Hvis jeg har riktige tall, finnes det i dag ni humanistiske skoler av de ca. 130 skolene som er basert på religiøst grunnlag. Når man ser på størrelsen på Human-Etisk Forbund, som er det klart største utenfor statskirken sammenlignet med kristne samfunn, er det helt åpenbart at det er et grunnlag for flere enn ni humanistiske skoler i Norge. Det er ingenting spesielt oppsiktsvekkende i at flere sånne skoler søkes etablert, og la oss da ikke etablere en helt ny praksis der vi spør hvorfor elevene går på den skolen. La oss heller bedre tilbudet i de offentlige skolene, slik at elever ikke trenger å velge dem bort.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202616:45· Replikk

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om et langsiktig løft for bemanningen i norske barnehager (Innst. 299 S (2025–2026), jf. Dokument 8:263 S (2025–2026))

  Jeg merker meg at statsråden mener de bruker mer penger på bemanning enn oss. Det er helt feil. Jeg håper statsråden vil sette seg ned og lese våre alternative budsjett. Der er det veldig mange gode forslag til både økt bemanning og økt rekruttering. Ikke minst har vi et representantforslag til behandling her i Stortinget i dag, som det fortsatt er fullt mulig for Arbeiderpartiet å bestemme seg for å stemme for. Det er et forslag som foreslår helt konkrete tiltak som å slette studielån, å utvikle nye karriereveier og ikke minst få en god plan for å øke bemanningen i barnehage, i stedet for at det kommer tilfeldig økning av tilskudd her og der, slik denne regjeringen har gjort. Spørsmålet mitt står. Nok en gang: Vil regjeringen vurdere ordentlige, kraftfulle tiltak for å avhjelpe den krisen som Barnehage-Norge står i?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202616:43· Replikk

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om et langsiktig løft for bemanningen i norske barnehager (Innst. 299 S (2025–2026), jf. Dokument 8:263 S (2025–2026))

  Det er sikkert alltid mulig å finne et eller annet tall som er positivt. Faktum er at dekningen av barnehagelærere er lavere nå enn den var f.eks. i 2021. Den går nedover. Pedagogandelen er nå på 49 pst. Ambisjonen som regjeringen har satt seg, er 60 pst., og den skal nås innen fire år. Statsråden ble også utfordret av en representant fra SV som snakket om å skjerpe kravene. Forskeren Thomas Moser sier i forbindelse med studien som viser utfordringene knyttet til barnehagelærerutdanningen, at med dagens utviklingstakt vil det bli svært krevende å nå målet om 60 pst. barnehagelærere uten drastiske grep. Med drastiske grep er jeg ganske sikker på at forskerne peker på noe annet enn det som regjeringen alt har satt i verk. Spørsmålet er: Kan vi forvente nye, kraftfulle tiltak som kan defineres som drastiske grep, fra denne regjeringen for å løse opp i barnehagekrisen?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202616:41· Replikk

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om et langsiktig løft for bemanningen i norske barnehager (Innst. 299 S (2025–2026), jf. Dokument 8:263 S (2025–2026))

  I lys av de tallene som jeg refererte til i mitt innlegg, det at svært få av dem som fullfører barnehagelærerutdanningen, faktisk begynner å jobbe som barnehagelærer, og det at vi nå har en halvering av antall søkere til utdanningen, lurer jeg på om statsråden mener at de tiltakene som regjeringen har satt i verk, er tilstrekkelige. Statsråden brukte mesteparten av tiden sin på å snakke om hva man faktisk gjør for å avhjelpe krisen vi nå står i, krisen som har oppstått på hennes vakt, men jeg synes det er vanskelig å se at de tiltakene har særlig effekt. Jeg vil gjerne høre statsrådens vurdering av om tiltakene som regjeringen har satt i verk for å hjelpe på bemanningskrisen i barnehagen, er gode nok.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202616:29· Replikk

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om et langsiktig løft for bemanningen i norske barnehager (Innst. 299 S (2025–2026), jf. Dokument 8:263 S (2025–2026))

  Jeg sa ingenting om å innføre karakterkrav, men poenget mitt var å likebehandle de to utdanningene når det gjelder attraktivitet. Det å gi den samme det til barnehagelærere som til lærere når det gjelder å nedskrive studielån, er et tiltak som jeg mener bør prøves ut, i stedet for bare å legge det i skuffen. Utfordringen er jo, der vi står akkurat nå, at vi har en mye større bemanningskrise i barnehagesektoren enn det vi har i norske skoler. Vi har en regjering som har videreført det som vel, tror jeg, ble innført under en borgerlig regjering, nemlig gjeldsslette for dem som begynner å jobbe som lærere. Så spørsmålet mitt er: Hva tror statsråden vil komme fram av kunnskap som vi ikke har i dag ved å vente i to, tre, fire år til før vi innfører dette tiltaket? Risikerer vi at vi i den perioden går glipp av veldig mange dyktige, unge folk som kunne ha vært rekruttert til norske barnehager?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202616:27· Replikk

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om et langsiktig løft for bemanningen i norske barnehager (Innst. 299 S (2025–2026), jf. Dokument 8:263 S (2025–2026))

  En av de utdanningene som barnehagelærerutdanningen åpenbart konkurrerer med om å få de beste søkerne, er jo lærerutdanningen. Hvis man er 18–19 år i dag og vurderer hvilken utdanning man skal ta, har man da én utdanning som gir høyere lønn og sletting av studielån, altså lærerutdanningen, mens man har en annen utdanning, barnehagelærerutdanningen, som gir lavere lønn, ingen sletting av studielån og ingen karrieremuligheter. Jeg tenker at da er det ikke så veldig rart at vi ser en flukt over fra barnehagelærerutdanning til lærerutdanning, og at også regjeringens politikk med å fjerne karakterkrav forsterker denne flukten. På Universitetet i Sørøst-Norge, f.eks. har de vært veldig tydelige på at de ser en helt klar trend, at de søkerne som tidligere har søkt seg til barnehagelærerutdanning, nå søker seg til lærerutdanning. Så spørsmålet mitt til statsråden er: Dersom vi faktisk mener at dette er et fornuftig tiltak for lærerutdanning, og det er en større bemanningskrise i barnehagene enn i skolene, hvorfor kan vi ikke bare teste ut dette også for barnehagelærerutdanningen, istedenfor å vente på et utvalg?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202616:25· Replikk

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om et langsiktig løft for bemanningen i norske barnehager (Innst. 299 S (2025–2026), jf. Dokument 8:263 S (2025–2026))

  I innlegget mitt refererte jeg til en del tall som jeg mener er ganske oppsiktsvekkende og ganske dramatiske, f.eks. at søkertallene til barnehagelærerutdanningen er redusert med ca. 50 pst. siden 2019 – det vil altså si hele den perioden Arbeiderpartiet har sittet med makten – og at vi nå ser at kun tre av ti av dem som fullfører denne utdanningen, faktisk begynner som barnehagelærere. Samtidig har regjeringen satt et krav om at vi skal ha 60 pst. barnehagelærere i norske barnehager innen 2030. I dag har vi under 50 pst. Ser statsråden at det er mulig å nå det målet – med det som skjer med både søkertall til utdanningen og flukt fra yrket – uten at man gjennomfører noen tiltak, men bare sitter og venter på nye utvalg?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202616:19· Innlegg

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om et langsiktig løft for bemanningen i norske barnehager (Innst. 299 S (2025–2026), jf. Dokument 8:263 S (2025–2026))

  Vi står i en politikerskapt krise i norske barnehager. I 2019 var det rekordhøy søkning til barnehagelærerutdanningen, og de aller fleste som tok utdanningen, søkte seg over i yrket etterpå. Men etter det har vi hatt en urovekkende utvikling. De siste tallene viser at av dem som fullfører barnehagelærerutdanningen, er det kun tre av ti som begynner å jobbe i barnehage. Og som sagt er det 50 pst. færre søkere enn det var da det var på topp, og det er også en stor flukt fra yrket. Det er under halvparten av dem som har utdanning som barnehagelærer, som jobber med det i dag. Hva har regjeringen gjort? Ingenting. Hva har stortingsflertallet gjort? Ingenting. Selv om det å bruke penger på toppet bemanning selvsagt hjelper i en kritisk situasjon i de barnehagene som har lav bemanning, hjelper det ikke så mye å sette av penger til bemanning hvis det ikke finnes folk å rekruttere. Jeg må si at jeg undrer meg litt over at mange av de partiene som snakker veldig varmt om bemanning i barnehager, ikke støtter noen av de forslagene vi leverer i denne saken, som er veldig målrettet inn mot nettopp det som er utfordringen. Ta for eksempel forslaget om sletting av studiegjeld. Det kunne kanskje bidratt til at noen flere av dem som nå ikke engang starter i yrket, i hvert fall har prøvd det ut. På grunnskolelærerutdanningen fungerer det jo sånn at hvis du har den utdanningen og du begynner å jobbe som lærer, kan du få slettet studiegjeld i over tre år. Det kunne i hvert fall sikret at flere prøvde seg i yrket. Forhåpentligvis ville kanskje noen finne ut at dette var et yrke de ville bli i, men det vil altså ikke stortingsflertallet gjøre her i dag. Det vi også ser, er at mange av dem som jobber i barnehage i dag, og som tar videreutdanning, utdanner seg bort fra yrket. Derfor er et av de forslagene vi har her, å utvikle nye karriereveier innenfor barnehagen. Det er det samme vi har jobbet med når det gjelder skole, slik at det ikke er sånn at det eneste karrieresteget du har, er å bli leder. Mange ønsker å fortsette å jobbe faglig i stedet for å bli leder, men heller ikke det ønsker flertallet å gjøre noen ting med. Dette er en krise. Regjeringen og flertallspartiene, altså Rødt, SV og Senterpartiet, har valgt å bruke omtrent alle pengene i barnehage på å senke prisen i stedet for å prioritere kvalitet, og det ser vi resultatet av nå. I dag er det et innlegg i Utdanningsnytt av Tor Eirik Rasmussen, som er leder av Foreldreutvalget for barnehager. De har deltatt i det utvalget som skulle se på gratis barnehage. Han konkluderer veldig tydelig: Her er det enda en rapport som peker på det samme som alle de andre rapportene kunnskapsministeren har fått fra barnehagesektoren de siste årene. Investering i bemanning, rekruttering og kvalitet vil gi bedre resultater enn å fortsette å kutte prisen. Jeg fremmer Venstres forslag i saken.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202615:58· Innlegg

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Erling Sande, Bengt Fasteraune og Ole Herman Sveian om ei treårig lærarutdanning som bidreg til fleire kvalifiserte lærarar i norske klasserom (Innst. 314 S (2025–2026), jf. Dokument 8:218 S (2025–2026))

  Det er et grunnleggende prinsipp i Norge at man skal få den samme kvaliteten og den samme skolegangen uansett hvor man bor, og at vi stiller de samme kravene til dem som skal undervise, uansett hvor man vokser opp. Det kravet mener jeg Senterpartiet bryter med i dette forslaget, når man tenker at det er greit at noen har en annen utdanning enn det andre har. Selv om det er utfordrende å rekruttere nok lærere med kompetanse mange steder i landet – vi ser at vi har altfor mange som ikke er kvalifisert, og som står i dette viktige og krevende yrke i dag – er det fortsatt veldig mange tiltak det er fullt mulig å gjennomføre, som ikke blir gjort. Jeg hører statsrådene si at etter- og videreutdanning er prioritert opp, men faktum er at budsjettet er kuttet. Faktum er at budsjettet for 2026 ble kuttet med 95 mill. kr. Selv om det fortsatt brukes mye penger på dette, er et kutt et kutt. Det betyr at det er færre lærere som får videreutdanning, enn de som kunne ha fått det. Det er også slik at i perioder med en veldig krevende kommuneøkonomi, som vi er midt inne i nå, er det vanskeligere for kommunene å prioritere sin andel av den regningen, noe som betyr at det er flere av dem som ønsker å oppgradere sin kompetanse, som får avslag. Det betyr at det er folk som står i norske klasserom, som kanskje har en halvveis fullført utdanning, som ønsker å ta et fag eller to, og som får nei i dag fordi det ikke er penger. Jeg vil utfordre Arbeiderpartiet som sitter i regjering, men også Senterpartiet som har kommet med dette forslaget, om heller å bruke penger på de ordningene vi har, i stedet for å svekke dem, slik de systematisk har gjort. Ja, det er kjempebra at også ansatte i SFO, f.eks., kan få muligheten til videreutdanning. Men det som skjer når de skal inn i akkurat den samme potten som lærerne, er at veien fram til videreutdanning for en lærer blir enda lengre enn den var før. Så det er rett og slett feil å stå her på talerstolen på Stortinget og påstå at denne ordningen blir bedre, når den faktisk i praksis blir svekket for norske lærere.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202615:50· Replikk

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Erling Sande, Bengt Fasteraune og Ole Herman Sveian om ei treårig lærarutdanning som bidreg til fleire kvalifiserte lærarar i norske klasserom (Innst. 314 S (2025–2026), jf. Dokument 8:218 S (2025–2026))

  Et av formålene med forslagene fra Senterpartiet, sånn jeg oppfatter det, er jo å bøte på en utfordring som vi ser særlig i distriktene, nemlig problemer med å få tak i kvalifiserte lærere. Jeg merket meg at statsråden sa at regjeringen satser på videreutdanning, men det som er realiteten, er jo at etter at vi fikk en Arbeiderparti-regjering, har det blitt systematisk kuttet i videreutdanning, eller man har valgt å putte flere inn i ordningen. I fjorårets statsbudsjett ble det kuttet 95 mill. kr, og man puttet flere yrkesgrupper inn i den samme ordningen. I tillegg har nå selve ordningen også blitt endret. Det gamle tilbudet Kompetanse for kvalitet, som veldig mange kommuner var veldig glade i, blir nå endret, slik at man i stedet får et tilskudd basert på innbyggertall og en del sånne ting. Det gjør at særlig små distriktskommuner kommer kjempedårlig ut, og det kan gå år mellom hver gang de kan sende lærere på videreutdanning. Spørsmålet mitt til statsråden er: Hvorfor velger regjeringen å endre en ordning som har fungert kjempegodt til nå, og som gjør det enda vanskeligere for distriktskommuner å sikre kvalifisert arbeidskraft?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202615:34· Innlegg

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Erling Sande, Bengt Fasteraune og Ole Herman Sveian om ei treårig lærarutdanning som bidreg til fleire kvalifiserte lærarar i norske klasserom (Innst. 314 S (2025–2026), jf. Dokument 8:218 S (2025–2026))

  Læreryrket er et komplekst yrke. Jeg har selv både stått i klasserommet i videregående skole og jobbet i lærerutdanning, og jeg vet hvor mye dyp faglig innsikt, pedagogisk innsikt, ferdigheter i ledelse og ikke minst relasjonell kompetanse det krever. Samtidig som samfunnet vårt blir mer og mer komplekst, har også vi stilt stadig høyere krav til hva slags utdanning en lærer må ha for å undervise elever, både på barnetrinnet og på videregående skole. Dette mener vi i Venstre har vært en riktig og viktig prioritering. Det har handlet om å heve lærernes kompetanse, om å styrke forskningsforankringen i skolen og rett og slett om å gi bedre undervisning til ungene våre. Jeg har lyst til å understreke at bedre undervisning ikke betyr en mer teoritung undervisning. Tvert imot kan det bety en mer praktisk rettet undervisning, en undervisning som i større grad er tilpasset det enkelte barns behov. Det å ha lærere som skjønner hva unger trenger til hvilket tidspunkt, er vi helt avhengig av for at norsk skole skal gi ungene en god opplæring. Det er mange her som har gitt veldig gode begrunnelser for hvorfor vi må beholde masterkravet i lærerutdanningen. Samtidig synes jeg det blir litt hult når f.eks. regjeringspartiet, Arbeiderpartiet, er veldig opptatt av lærerkompetanse, men samtidig på flere områder svekker kravene til hvem som kan være lærer. For eksempel har de i praksis fjernet karakterkravet for å komme inn på lærerutdanningen. Det er vel nå bare én utdanningsinstitusjon som selv har valgt å beholde dette kravet. I tillegg foreslår de i kommuneproposisjonen å lempe på kravene til hvem som kan ansettes som lærer på ulike trinn. Dette har bl.a. Lektorlaget protestert veldig kraftig mot. Dette er en uthuling av nettopp de kravene vi stiller, som vi er enige om, og som er viktig for å kunne undervise, og det gir egentlig kommunene frihet til å kutte i lærerressurser, noe vi ikke ønsker at de skal ha. Dette er bunnplanken som sikrer at barn som vokser opp i Kautokeino, har den samme kvaliteten på utdanningstilbudet sitt som barn som vokser på Frogner her i Oslo. Jeg synes også det er oppsiktsvekkende at nettopp distriktspartiet Senterpartiet ikke vil sikre at vi har de samme kravene til lærere i alle landets kommuner. Jeg vil gjerne utfordre Senterpartiet på dette: Vil man også vurdere å gjøre dette for andre yrkesgrupper der vi ser at vi har utfordringer med å få tak i nok folk? Vil man f.eks. vurdere en treårig medisinutdanning for dem som skal jobbe som distriktslege, eller kanskje en toårig sykepleierutdanning for dem som skal jobbe i kommunehelsetjenesten rundt omkring? Enten mener vi at man trenger en mastergrad for å være lærer, eller så mener vi det ikke, og hvis vi først mener det, må alle over hele landet få like dyktige og kompetente lærere.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202615:16· Innlegg

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringer i universitets- og høyskoleloven mv. (egenbetaling, advokatutgifter) (Innst. 312 L (2025–2026), jf. Prop. 58 L (2025–2026))

  Guri Melby (V) [15:16:11] (komiteens fung. leder): Flertallet på Stortinget greide å beholde gratisprinsippet i høyere utdanning fram til 2023. Da var det slutt. Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen innførte studieavgift for utenlandske studenter. Flere her har referert til konsekvensen av en sånn avgift: Det har ført til at de aller, aller fleste studentene fra andre land enn EU/EØS-området nå har forsvunnet fra norske campuser. Det gjør at mange studieplasser står tomme, at mange studietilbud har fått for få studenter og har ikke mulighet til å videreføre virksomheten. Det gjør også at en del arbeidsplasser og arbeidsgivere, særlig i distriktsområder i Norge, har mistet en viktig kilde til kompetent arbeidskraft. Ifølge universitetet i Tromsø gikk veldig mange av de utenlandske studentene som studerte der, videre og jobbet i regionen, men siden de ikke kommer til Tromsø for å studere, blir de heller ikke i den regionen for å jobbe. Så dette er en veldig kortsiktig, dårlig politikk. Jeg er hundre prosent enig med SV, som fra denne talerstolen viser de negative sidene ved dette forslaget, og også med Senterpartiet, som peker på utfordringen knyttet til å fjerne kravet om å dekke dette, samtidig som man har fjernet bevilgningen til det. Jeg mener det er en del av en politikk der man systematisk lar være å satse på høyere utdanning og forskning på den måten vi faktisk trenger i den tiden vi lever i, men hele tiden skviser, hele tiden gjør små kutt, som gjør at institusjonene blir tvunget til å nedprioritere både studiekvalitet og forskning. Så håper jeg at de partiene som er veldig kritiske til dette, sånn som SV, Rødt og Senterpartiet, også gjør det de kan i budsjettforhandlingene for å reversere dette kuttet. Jeg har ikke sett at disse partiene har stilt det som krav i en eneste budsjettforhandling, men jeg håper at vi for én gangs skyld også får se at dette et budsjett som blir plusset på etter forhandlingene på Stortinget

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mai 202613:21· Replikk

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om å sikre fullføring og kvalitet i videregående opplæring (Innst. 270 S (2025–2026), jf. Dokument 8:273 S (2025–2026))

  Ja, selvsagt er det de samme elevene som går på grunnskolen og videregående, men de som er 15–16 år i dag, får ingen glede av at vi satser på tidlig innsats. Vi må også ta grep for å sikre at de både fullfører videregående skole og har en sjanse til å lykkes videre i livet sitt. Statsråden skryter av at fullføringen av videregående skole har økt, men da har jeg lyst til å stille et konkret spørsmål til statsråden: Hvor mye har fullføring av videregående skole økt siden Arbeiderpartiet kom til makten i 2021?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mai 202613:20· Replikk

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om å sikre fullføring og kvalitet i videregående opplæring (Innst. 270 S (2025–2026), jf. Dokument 8:273 S (2025–2026))

  Først sier statsråden at videregående skole ikke er nedprioritert, men så kommer hun med en lang begrunnelse for hvorfor grunnskolen er prioritert opp. Da kan jeg ikke forstå noe annet enn at det betyr at videregående skole er nedprioritert. Jeg er helt enig i vurderingen om at det viktigste for å sikre elever grunnleggende ferdigheter er å satse på tidlig innsats på barneskolen, på grunnskolen, men det er jo ingen motsetning mellom å satse på grunnskolen og det å satse på videregående skole. Utfordringen er at for den som er 15–16 år i dag, hjelper det ingenting om vi blir bedre på den første skrive- og leseopplæringen. Vi er jo faktisk nødt til å ta de elevene som går på videregående skole i dag, på alvor. Skal vi virkelig sitte og se på at kull etter kull går gjennom Kari Nessa Nordtuns skole uten at noen ting skjer? I løpet av de fem årene Arbeiderpartiet har sittet med statsråden på dette området, har ferdighetene bare gått nedover, ikke oppover. Så spørsmålet mitt er, nok en gang: Vil virkelig ikke regjeringen gjør noen ting for de elevene som har passert barneskolealder?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mai 202613:18· Replikk

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om å sikre fullføring og kvalitet i videregående opplæring (Innst. 270 S (2025–2026), jf. Dokument 8:273 S (2025–2026))

  Ja, det er ganske åpenbart at staten har nedprioritert videregående skole, og det er kanskje også derfor det går så sakte. Statsråden sier at man har satt i gang et arbeid med fornyelse. Vel, den første anbefalingen som kom, som var veldig tydelig på at vi må fornye strukturen for fag i videregående skole, kom i 2019. Det var Lied-utvalget, et bredt sammensatt utvalg, og så ble det vedtatt i denne sal i 2021 at vi skulle ha denne gjennomgangen. Nå er vi altså i 2026, fem år etter, og det er 32 år siden den forrige store reformen av videregående skole, som kom i 1994. Så sier regjeringen på sine nettsider at dette vil tidligst – tidligst – kunne implementeres i 2030. Dette er tydeligvis ikke en prioritert oppgave for regjeringen, selv om de faglige rådene vi har fått, er veldig tydelige: Skolehverdagen er fragmentert, elevene får ikke den dybdelæringen de trenger, frafallet er for høyt, og elevene et ikke godt nok studieforberedt. Så spørsmålet mitt er: Går dette så sakte fordi det er nedprioritert fra regjeringen?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mai 202613:16· Replikk

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om å sikre fullføring og kvalitet i videregående opplæring (Innst. 270 S (2025–2026), jf. Dokument 8:273 S (2025–2026))

  For å følge opp dette med modulbasert opplæring: Begrunnelsen for å innføre det er jo egentlig å dekke flere behov. Det ene er selvsagt for voksne som da vil kunne gjøre ferdig bolker, og dermed også lettere kombinere det med jobb. Regjeringen har svært lite framdrift på det som gjelder fag og timefordeling, så det andre behovet er å svare på det mange elever opplever som en veldig fragmentert skolehverdag, der de har mange fag samtidig og lite mulighet til å konsentrere seg om en ting av gangen. Ved å kunne modulisere fagene i større grad, har man også en mulighet å kunne ha fag bolkvis. Kanskje har man ett fag i tre måneder, konsentrert i veldig mange flere timer. Så blir man ferdig med det, og så kan man gå videre til noe nytt, istedenfor å ha alle disse fagene samtidig. Jeg synes ikke svarene fra statsråden tar helt høyde for det behovet, og jeg lurer på om statsråden ikke ser at også det er et behov.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mai 202613:07· Innlegg

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om å sikre fullføring og kvalitet i videregående opplæring (Innst. 270 S (2025–2026), jf. Dokument 8:273 S (2025–2026))

  Det å ha et fagbrev eller et vitnemål fra videregående skole er en av de viktigste nøklene for å åpne nye dører i livet. Vi vet at blant den økende andelen av unge som står utenfor utdanning og arbeid, er et fellestrekk for de aller, aller fleste av dem at de ikke har fullført videregående opplæring. Det å sikre økt fullføring i videregående er noe av det viktigste vi kan gjøre for å forhindre ungt utenforskap. Stortinget vedtok enstemmig fullføringsreformen i 2021, og den ble også fulgt opp med en rekke endringer i opplæringsloven, som bl.a. sikret alle elever en rett til å fullføre videregående opplæring. Det var et kjempeviktig steg, men det var egentlig først da jobben startet, for det å implementere en sånn reform er betydelig vanskeligere enn det er å vedta den her på Stortinget. De tilbakemeldingene vi har fått fra våre fylkespolitikere rundt omkring i hele landet, er at veldig mange av de tingene de ønsker å gjøre, særlig for de elevene som har de største utfordringene, har vist seg å bli vanskelig å gjennomføre, rett og slett fordi ressursene er veldig knappe. Selv om statsråden i sitt brev til Stortinget viser at det har fulgt en del penger med reformen, har vi også i løpet av de fem årene som har gått siden reformen ble vedtatt, vært gjennom en veldig krevende økonomisk situasjon for alle landets fylkeskommuner og kommuner, som betyr at veldig mange av dem har vedtatt store kutt i videregående skole. Denne krevende økonomiske situasjonen har også mange steder kommet sammen med synkende elevtall, som krever store omstillinger i fylkeskommunene. Det er dette som bl.a. har ført til de store debattene om nedlegging av skoletilbud i fylker som Innlandet. Vi har løftet denne saken fordi det først og fremst handler om å sikre ressurser til å gi alle elever en reell rett til å fullføre videregående skole, og fordi vi føler en ganske stor frustrasjon over at mange av de prosessene som ble satt i gang med vedtakene i 2021, fortsatt er veldig langt unna å komme i mål. Det gjelder bl.a. arbeidet med å se på en ny fagfordeling, se på hvilke fag alle elever skal ha, hva som skal være obligatorisk for alle, hva som skal være valgfritt, hvor mange timer man skal ha i de ulike fagene. Det ble anbefalt allerede av Lied-utvalget i 2019. Det ble vedtatt i 2021 i denne sal. Med det tempoet regjeringen har lagt opp til nå, vil ingenting kunne implementeres før tidligst 2030. Selv om bred involvering er viktig, lurer jeg på hvor mange elevkull vi synes det er greit at går gjennom en skole vi er enige om at ikke helt funker som den skal, uten at vi gjør noe. Derfor har vi levert forslag om å sikre framgang og prioritering av arbeidet. Jeg håper det er mulig å finne en framgangsmåte som gjør at vi både får til god involvering og sikrer bedre framdrift. Jeg er veldig glad for støtte til å gjennomgå hva slags kostnader dette har gitt fylkeskommunene, og så håper jeg det også følges opp i budsjettforhandlingene av de partiene som skal sitte der, og sikrer at vi får en reell finansiering. Med det tar jeg opp Venstres forslag i denne saken.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mai 202612:38· Innlegg

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Monica Molvær, Ola Svenneby og Mathilde Tybring-Gjedde om å forhindre juks med kunstig intelligens i skolen (Innst. 268 S (2025–2026), jf. Dokument 8:241 S (2025–2026))

  De utfordringene denne saken tar opp, mener jeg viser veldig mye av kompleksiteten knyttet til det å drive skole og ikke minst også det å være lærer. Man må hele tiden forholde seg til at verden forandrer seg, til at vi får ny teknologi og nye muligheter, som endrer hverdagen vår både generelt og ikke minst også i skolen. Det understreker også betydningen av at vi har lærere med høy kompetanse, lærere som har lyst til å lære seg nye ting, og som greier å forholde seg til at verden forandrer seg. Veldig mye av dette løser egentlig lærerne selv. Mange er kjempeflinke til både å teste ut nye ting, lese seg opp, studere, ta nye fag og finne ut av hvordan dette kan implementeres i skolehverdagen på en god måte. Likevel er det ingen tvil om at KI setter skolen på prøver som er vanskelig for den enkelte lærer å løse, og som vi trenger å løse i fellesskap. Mye av det handler om vurdering. Veldig mange lærere har uttrykt stor frustrasjon over at de føler de blir mer detektiver og politi enn en som skal lære elever grunnleggende ferdigheter. De har ikke lyst til å bruke tid på å jakte etter spor av juks, de vil heller bruke tiden sin på læring. Så langt har regjeringen brukt veldig lang tid på å gi lærerne de verktøyene de faktisk trenger for å regulere bruken av KI i sitt klasserom. Derfor er jeg veldig glad for at det er et veldig bredt flertall i komiteen for å få fortgang i å få innført disse verktøyene. For Venstres del har det vært viktig å framheve at dette med sikker nettleser ikke bare er nødvendig i vurderingssituasjoner, men også i undervisningssituasjoner, nettopp fordi læreren selv må kunne bestemme i hvor stor grad man skal bruke disse verktøyene eller ikke, og elevene må kunne være forberedt på de vurderingssituasjonene som kommer. Som flere har vært inne på: Dersom vi ikke tar grep og gir lærerne muligheten til å ta kontroll, risikerer vi at hele vurderingssystemet vårt blir undergravd, og at tilliten til de karakterene elevene har med seg, blir mindre, noe som er en viktig del av utdanningssystemet vårt. Jeg tror også det er viktig å understreke at dette ikke er hele debatten om KI i skolen. Dette handler først og fremst om vurdering, men det er også viktig at vi har en debatt om hva slags plass KI skal ha i skolen. Jeg håper vi kan ha den debatten uten at vi nødvendigvis trenger å havne i den ene eller andre grøfta. Vi trenger absolutt ikke forby det i skolen. Elevene må lære seg å bruke dette som et verktøy, men de må også lære seg å tenke uten dette verktøyet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mai 202612:13· Innlegg

  Innstilling frå utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jorunn Gleditsch Lossius, Jørgen H. Kristiansen og Joel Ystebø om kortere skoledager i grunnskolen, høyere lærerlønninger og mer tid for lærerne til å følge opp elevene (Innst. 274 S (2025–2026), jf. Dokument 8:220 S (2025–2026))

  Jeg har lyst til å starte med å gi ros til KrF for å ta opp et veldig viktig tema, og også for å levere gode forslag som handler om nettopp å sikre det som er aller viktigst i skolen, nemlig gode lærere. Nøkkelen til at ungene våre skal både lære det de skal og trives og utvikle seg på den måten de gjør, er at vi får noen av de flinkeste ungdommene våre til å søke seg til lærerutdanning og til å bli lærere, og ikke minst forbli i yrket. Da vet vi at det er veldig mye som er viktig. Lønn betyr noe. Vi vet også fra samtaler med lærere og fra innspill fra forbundene deres at det viktigste for dem ofte er ressurssituasjonen i skolen, det å ha tid nok til å følge opp hver enkelt elev. Derfor har f.eks. økt kontaktlærertid vært en viktig sak for Venstre tidligere – det at hver enkelt kontaktlærer får mer tid til å følge opp elevene sine. Det er også forslag vi i Venstre har fremmet i denne sal, dessverre uten å få flertall for det. Noe annet som mange lærere er frustrert over, er det statlige styringstrykket, som kommer i veldig mange ulike former – alt fra økt byråkrati, rapporteringskrav og detaljstyring til stadig nye pålegg og forventninger om ting man mener at skolen skal løse. Dette gjør arbeidshverdagen veldig krevende og tar fokus vekk fra det som lærerne ofte opplever som kjerneoppgaven sin, nemlig det å følge opp elevene, det å drive med undervisning, det å snakke med elevene, det å snakke med foreldrene – og alt dette. Derfor er jeg veldig glad for at vi er flere partier som støtter forslaget om å redusere det statlige styringstrykket i skolen. Av alle forslagene i denne saken er dette noe vi i denne salen kan gjøre noe med og endre på, og jeg håper også regjeringen ser at det er mange partier som støtter det. Jeg har også lyst til å bruke denne anledningen til å varsle om en endret stemmegivning fra Venstre når det gjelder forslag nr. 5, fra KrF, som handler om å gi lærerne mer tid og fleksibilitet gjennom å ha færre obligatoriske møter og redusert bundet tid på skolen. Jeg mener det er et viktig forslag. I en tid da stadig flere arbeidstakere opplever økt fleksibilitet, økt mulighet for hjemmekontor og økt mulighet til å jobbe der de vil, har lærerne fått stadig mindre fleksibilitet. Jeg tror dette er viktig rett og slett for å øke yrkets attraktivitet og sikre at det er mulig for flere både å bli og forbli lærere. Så vi ønsker å stemme for forslag nr. 5 fra KrF i denne saken.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. mai 202616:41· Replikk

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mathilde Tybring-Gjedde, Monica Molvær og Ola Svenneby om å beholde og forbedre nasjonale prøver og kartleggingsprøver (Innst. 236 S (2025–2026), jf. Dokument 8:240 S (2025–2026))

  Statsråden har jo vist seg som en handlekraftig statsråd som er villig til å gjennomføre tiltak på relativt kort tid, men når det gjelder nasjonale prøver, har det stått veldig stille. Vi la som nevnt fram et forslag i mai 2021 om faktisk å splitte de nasjonale prøvene i to, slik at man slapp å ha én prøve som skulle ivareta et dobbelt formål, nemlig både å gi styringsinformasjon og å være læringsstøttende, og at man kunne utvikle ulike sett med prøver som kunne måle ulike ting. Vi var også veldig tydelige på at dette ikke skulle øke det totale testregimet i skolen, og at vi skulle holde antallet prøver nede. Arbeiderpartiet har hatt kunnskapsministeren i fem år. Nessa Nordtun har vært kunnskapsminister siden 2023, og fortsatt klager man på at man må fjerne disse prøvene fordi de er for dårlige, i stedet for å gjøre noe med det. Spørsmålet mitt til statsråden er: Hvor mange kull med elever skal gå ut før man faktisk får kartleggingsprøver som funker etter formålet?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. mai 202616:39· Replikk

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mathilde Tybring-Gjedde, Monica Molvær og Ola Svenneby om å beholde og forbedre nasjonale prøver og kartleggingsprøver (Innst. 236 S (2025–2026), jf. Dokument 8:240 S (2025–2026))

  Statsråden har flere ganger gjentatt at hvis skriveprøver er utvalgsprøver, er de ikke læringsstøttende. Jeg vil gjerne utfordre statsråden på akkurat dette standpunktet. Poenget med å ha utvalgsprøver fra et statistisk relevant utvalg av skoler er jo for det første å kunne utvikle normer for hva gode skriveferdigheter er. Det har vi ikke i norsk skole i dag. Det finnes ingen felles oppfatning av hva som er gode skriveferdigheter på samme måte som vi har for lesing. For det andre er det å utvikle tolkningsfellesskap, slik at vi vet at lærere vurderer tekster på samme måte. I dag har vi bl.a. sett en ganske sterk karakterinflasjon i videregående skole, som gjør at vi muligens får en feil oppfatning av hva elevene egentlig kan. Vi står også midt oppi en KI-revolusjon, som gjør at det blir stadig vanskeligere for den enkelte lærer å måle elevers skriveferdigheter. Spørsmålet mitt er: Vil statsråden stå fast på påstanden om at det ikke er mulig å ha læringsstøttende prøver som er utvalgsprøver, når man ser på læring som noe man gjør i et fellesskap?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. mai 202616:24· Innlegg

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mathilde Tybring-Gjedde, Monica Molvær og Ola Svenneby om å beholde og forbedre nasjonale prøver og kartleggingsprøver (Innst. 236 S (2025–2026), jf. Dokument 8:240 S (2025–2026))

  De siste par årene har elevers leseferdigheter vært veldig mye diskutert i norsk skole. Alle partier er bekymret for elevers leseferdigheter. Regjeringen har lagt fram en egen strategi for å heve leseferdighetene, og mange konkurrerer om å komme med de beste tiltakene. Hvorfor har vi denne debatten? Jo, det er fordi vi har kunnskap om norske elevers leseferdigheter. Vi har nasjonale prøver om norske elevers leseferdigheter. Vi har PISA-undersøkelsene. De prøvene og de undersøkelsene viser veldig foruroligende tall, nemlig at norske elevers leseferdigheter går ned. Spørsmålet mitt til dem som er så imot nasjonale prøver og imot kartlegging, er: Hadde vi hatt den kunnskapen uten denne kartleggingen? Hadde vi da hatt en regjering som var villig til å prioritere penger for faktisk å prioritere tiltak som gjorde noe med det? Det er jo det dette handler om. Det er ingen som tror at en test er et pedagogisk verktøy. Jeg har to barn som nå går på barneskolen. De er midt i en fase der de gjennomfører slike kartleggingsprøver. Det er ikke gjennom å ta prøven de lærer noe, men prøven skal sjekke at de har lært noe. Dette er ikke bare et verktøy for lærere, for skoleledere og for kommuner. Det er også veldig viktig informasjon for foreldre. Jeg tror mange foreldre kjenner på at det er ganske utilgjengelig for dem både hva som egentlig skjer på skolen, og hva ungene egentlig lærer. Det å få informasjon om hvordan det egentlig står til, er helt avgjørende for å kunne tilpasse opplæringen til den enkelte elev. Hvis vi slutter å samle kunnskap om hvordan det står til med ferdighetene til norske elever, slutter vi faktisk å ta tidlig innsats på alvor, og det er noe av det aller viktigste vi kan prioritere for å gi alle barn like muligheter. Jeg synes det er veldig rart at Arbeiderpartiet gjemmer seg bak hvor dysfunksjonelle disse prøvene er. Noe av det siste jeg gjorde som kunnskapsminister i 2021, var å legge fram et nytt forslag til hvordan vi kunne ha nye, oppdaterte nasjonale prøver som både var i tråd med ny læreplan, og som rettet opp mange av feilene med de prøvene vi har, og som ikke er bra. Det skal jeg være helt enig i. Det som skjedde da vi fikk en ny Arbeiderparti-regjering, var at de skrotet det arbeidet. Så har ingenting skjedd på fem år. Arbeiderpartiet har hatt fem år på å rette opp feilene med de kartleggingsprøvene vi hadde. De har ikke gjort noe med det, og det er problemet. Det å gjemme seg bak at prøvene ikke er gode nok, er rett og slett en dårlig unnskyldning. Jeg synes også det er oppsiktsvekkende at Arbeiderpartiet ikke engang ønsker å forsøke å samle mer kunnskap om hvordan vi kan undersøke skriveferdighetene til norske elever, når vi vet hvor viktig kunnskapen om leseferdighetene har vært. At vi ikke vil ha en større bredde i hvilke ferdigheter vi vil ha kunnskap om, synes jeg er rart. Jeg håper selvsagt at de snur i denne saken og stemmer for forslaget, som herved er levert på vegne av Venstre.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. mai 202614:41· Innlegg

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Silje Hjemdal, Liv Gustavsen, Morgan Langfeldt og Lill Harriet Sandaune om praktiske og alternative opplæringstilbud for barn og unge på barnevernsinstitusjon (Innst. 244 S (2025–2026), jf. Dokument 8:165 S (2025–2026))

  Som mange før meg har vært inne på: De ungene det er snakk om i denne saken, er de ungene i Norge som har det aller vanskeligst. Det er mange som har opplevd svikt over lengre tid, og de har sammensatte vansker som ofte griper inn i hverandre – om det er psykisk helse, læringsvansker, brudd i nære relasjoner eller mange flyttinger. De har ofte en oppstykket skolegang og fullfører videregående opplæring i langt mindre grad enn andre jevnaldrende. Spørsmålet er hva som faktisk hjelper. Venstre mener sammen med flere andre partier i komiteen at hovedutfordringen ikke er mangel på tiltak eller intensjoner. Hovedutfordringen er samordning, kapasitet og kompetanse. Dette er unger som møter mange offentlige tjenester – barnevern, skole, helse – og det er ofte i mellomrommene mellom disse tjenestene at ungene mister fotfestet. Det å få bedre kartlegging når de flytter inn på institusjon, bedre samarbeidsavtaler mellom institusjon og fylkeskommune og bedre overgang til ettervern, er der vi mener arbeidet må konsentreres. Venstre er tydelig på at skolene skal ha bedre mulighet enn i dag til å tilby alternative opplæringsarenaer for elever som ikke fungerer i klasserommet. Det gjelder elever generelt, egentlig, og det gjelder særlig denne gruppen. For mange ungdommer kan det være praktisk arbeid, det kan være kontakt med dyr, eller det kan være andre arenaer utenfor klasserommet som er veien til mestring også i klasserommet. Statsråden viser i sitt brev at handlingsrommet for dette allerede er stort innenfor dagens regelverk. Det er nok helt riktig. Utfordringen er at vi ser at dette handlingsrommet ikke blir brukt på den måten det kan bli brukt, og det tror jeg handler om mange ting. Det handler definitivt om den generelle ressurssituasjonen i skolen. Mange opplever at det å gi slike tilbud koster noe ekstra som de ikke har mulighet til å tilby. Så er det klart at fattige kommuner med dårlig kommuneøkonomi og lite penger til skole er noe som rammer denne elevgruppen veldig hardt. Vi støtter flertallets tilråding om at regjeringen bør vurdere pilotprosjekter i samarbeid med kommuner, fylkeskommuner og fagmiljøer for å redusere frafallet blant disse barna. Pilotprosjekter er åpenbart ikke svaret på alt, og det er ingen hvilepute, men det er i hvert fall en måte å lære, teste og samle kunnskap på og forhåpentligvis også spre den kunnskapen, slik at gode prosjekter kan nå ut til flere barn. Venstre støtter komiteens tilråding, men det viktigste arbeidet vil nok ikke skje gjennom enkeltvedtak i denne salen, men i det daglige samarbeidet mellom institusjoner, skoler, helsetjenester og fylkeskommunene.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 6. mai 202610:43· Replikk

  Møte onsdag den 6. mai 2026 kl. 10

  Etter Ukraina-krigen valgte Danmark å oppheve sitt forbehold mot å være med i EUs forsvars- og sikkerhetssamarbeid. Jeg er ganske sikker på at danskene er glade for at de tok den beslutningen akkurat nå, ikke minst da de sto i striden rundt Grønland og fikk trusler fra Trump-administrasjonen. Vi har tidligere utfordret regjeringen flere ganger på å gjøre vurderinger av om det også er mulig for Norge å knytte seg tettere og mer forpliktende til EUs forsvarssamarbeid. Vi har i dag en avtale, men den er ikke på noen som helst måte juridisk forpliktende, og vi står utenfor denne «én for alle, alle for én»-klausulen. Mitt spørsmål er: Nå når sikkerhetssituasjonen har blitt ytterligere forverret – det er ingen tvil om at USAs rolle er totalt forandret – og når det er ingen tvil om at EU-landene knytter seg mye tettere til hverandre på forsvars- og sikkerhetsområdet, vil regjeringen gjøre en ny vurdering av om det vil være aktuelt for Norge å søke om å få bli ordentlig og forpliktende med i EUs forsvars- og sikkerhetssamarbeid?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 6. mai 202610:41· Replikk

  Møte onsdag den 6. mai 2026 kl. 10

  Hvordan skal vi ta vare på Norges sikkerhet i den tiden vi lever i? På lørdag markerer vi Europadagen, og for meg har det europeiske samholdet sjelden føltes viktigere. En viktig paragraf i EUs traktat er den som sier at hvis ett medlemsland angripes, så er alle de andre forpliktet til å stille opp med alt de har. Dette er en slags «én for alle, alle for én»-klausul. Den har aldri vært særlig kraftfull i praksis, men nå, når det er åpenbart at Europa ikke lenger kan ta USAs garantier for gitt, og når USA faktisk er i ferd med å trekke seg ut av Europa, gjennom soldater som tas ut av Tyskland, er EU-landene i ferd med å gjøre denne garantien til noe viktigere. På toppmøtet i april sto denne klausulen sentralt. Norge er ikke med EU, og det betyr at vi ikke en del av denne garantien, verken som mottaker eller som forpliktet part. Mitt spørsmål til statsråden er: Hva er regjeringens vurdering av at Europas allierte nå bygger sterkere forsvarsgarantier seg imellom – garantier som Norge står utenfor – og mener statsråden at denne utviklingen styrker eller svekker norsk sikkerhet?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 29. apr 202613:28· Replikk

  Møte onsdag den 29. april 2026 kl. 10

  Jeg tror alle forstår at det å overlevere et kampfly ikke er en enkel sak, og at det er en kompleks overlevering. Verkstedet i Belgia har vist seg å være en åpenbar flaskehals. Det vi vet, er at det danske forsvaret tok fly tilbake til Danmark for å utføre vedlikehold der, i stedet for i Belgia, for å komme seg unna den flaskehalsen. Det som framstår litt rart i denne saken, er at Norge ikke gjorde det samme. Det er noe annet jeg også synes framstår som rart: Man hadde fly som skulle selges til Romania, og fly som skulle doneres til Ukraina. Ett av disse to landene er i krig – Ukraina. Hvorfor i all verden tok ikke Norge kontakt med Romania for å sikre at man kunne levere fly til Ukraina først, når det er Ukraina som er i krig?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 29. apr 202613:26· Replikk

  Møte onsdag den 29. april 2026 kl. 10

  Forsvarsministeren svarer at brevet ble sendt til Forsvarsstaben. Da vil jeg gjerne få høre tydelig fra statsråden om han var kjent med innholdet i dette brevet, og hva han i så fall gjorde med det innholdet, dersom han var kjent med det. I tillegg hører jeg statsråden si at det ikke var kapasitet. Sånn jeg oppfatter det, kom det en uttalelse fra Forsvarsmateriell i 2024 om at det ikke var kapasitet til å gjennomføre vedlikehold av fly til Romania. Men i februar i 2025 sier jo KAMS, ifølge dette brevet, at det er kapasitet. Har man basert seg på informasjon fra 2024, eller har man basert seg på informasjon fra 2025? Jeg håper statsråden kan svare på begge disse spørsmålene?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 29. apr 202613:23· Innlegg

  Møte onsdag den 29. april 2026 kl. 10

  «Ukraina kjemper for sin frihet, for demokrati og for overlevelse. Hvert militære bidrag teller. For tre år siden donerte Norge seks kampfly til Ukraina, og fortsatt er ingen på vingene fordi de står i vedlikeholdskø i Belgia. I februar 2025 ble regjeringen advart av selskapet KAMS om manglende vedlikeholdskapasitet for F16-fly i Belgia. Når ble statsråden gjort kjent med KAMS’ advarsler, og hva gjorde han med informasjonen?»

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 29. apr 202610:23· Replikk

  Møte onsdag den 29. april 2026 kl. 10

  Vi har forpliktet oss til en historisk oppbygging av Forsvaret. Mye av de store pengene vil gå til anskaffelser utenfor våre landegrenser, men det er også viktig at vi ser på hvordan dette kan utløse innovasjon og industriutvikling i Norge. Alle de kronene som går inn i Forsvaret nå, bør også gi arbeidsplasser og økonomisk vekst. Det er viktig for folk, men det er også viktig for økt sikkerhet og beredskap for Norge som nasjon. Norsk forsvarsindustri har et stort potensial, bl.a. innenfor autonome systemer og droner, elektronisk krigføring, maritim overvåking og missilteknologi. Jeg regner med at forsvarsministeren har besøkt flere av disse bedriftene, særlig dem som er i Trøndelag, der det er en høy tetthet av dem. Det er stor vekst, men det er også et stort behov for målrettede virkemidler for å skalere opp virksomheten. Regjeringens svar har vært å øke forsvarsbudsjettet, men å kutte 300 mill. kr årlig i forskning og innovasjon. For meg henger ikke dette på greip. Hvilke konkrete grep tar regjeringen for å utløse nødvendig innovasjon i norsk forsvarsindustri, og for å sikre at norske teknologiselskaper kobles tettere på de store anskaffelsene?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 22. apr 202610:51· Replikk

  Møte onsdag den 22. april 2026 kl. 10

  De siste ukene har jeg spurt både statsminister Støre og arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng om hva de vil si til unge som gjør alt det viktige, som tar utdanning, men som likevel ikke får jobb. Jeg synes at svarene ikke har vært særlig gode. De har handlet om at unge må akseptere å ikke få drømmejobben, og at man må stå på – litt lite konkret drahjelp fra regjeringen, må jeg si. Jeg synes også at det å vise til at de fleste generelt sett får jobb, er en veldig svak trøst for de 10–15–20 pst. som faktisk ikke får jobb og står der med kanskje en halv million i studielån i bagasjen. Jeg håper nå at jeg får et bedre svar fra Aasland, og jeg vil spesifikt spørre om situasjonen som gjelder unge som studerer realfag og teknologi. Regjeringen har annonsert en realfagsstrategi. Vi vet at arbeidslivet roper etter realfagskompetanse. Likevel er det realfagsstudentene som har den høyeste arbeidsledigheten. NIFUs kandidatundersøkelse viser at 20,8 pst. er ledige i et halvt år etter endt utdanning. Mitt spørsmål til statsråden er da: Hva vil hun si til dem som har studert realfag, men som ikke får jobb? Hvordan vil hun ta ansvar for at vi ikke fortsetter å utdanne dem inn i arbeidsledighet?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 22. apr 202610:38· Replikk

  Møte onsdag den 22. april 2026 kl. 10

  En viktig del av debatten om å bruke helsekroner mest effektivt er å tilby tjenester på riktig nivå. Det kan gjøre at vi greier å gjøre det billigere, men også at folk opplever mer valgfrihet og kortere ventetider. Et eksempel på det er muligheten til medisinsk abort for å avbryte svangerskap. En av anbefalingene fra abortutvalget var at man burde prøve å legge dette til primærhelsetjenesten, både fordi den er mye mer tilgjengelig for folk over hele landet, folk som kanskje bor langt fra et sykehus, slik vi har fått flere eksempler på her i dag, men også fordi det kan gi større valgfrihet for kvinner, der mange kan oppleve at de er i en veldig krevende livssituasjon. I dag har det blitt satt i gang en pilot for dette på Sex og samfunn i Oslo, for å få testet ut hvordan dette kan løses utenfor sykehus. Men nå har Helsedirektoratet trukket tilbake støtten til denne piloten, noe som gjør at hundrevis av kvinner som da har brukt et tilbud, mister det tilbudet, men også at vi mister viktig kunnskap for å utvikle et tilbud videre. Så mitt spørsmål er om statsråden synes dette er greit, og om abort utenfor sykehus bare er en rettighet på papiret.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. apr 202611:27· Replikk

  Møte onsdag den 15. april 2026 kl. 10

  Med respekt å melde, når Jonas har søkt på 200 jobber, er jeg ganske sikker på at ikke alle de 200 er drømmejobben, men at det søkes ganske bredt. Det er mange som er veldig fleksible og søker innenfor mange bransjer uten at de lykkes likevel. Så har vi en offentlig sektor der vi vet at det er mange trygge jobber. Vi vet at vi trenger lærere, vi trenger barnehagelærere, vi trenger sykepleiere, og vi trenger folk innenfor helse. Utfordringen er hvordan vi skal få brukt de unge som en ressurs i samfunnet vårt, både nå og i framtiden. Så mitt spørsmål til statsministeren er egentlig hva statsministerens råd er til dem som i dag sitter og skal velge utdanning. Skal de velge det vi politikere sier at vi trenger mer av, sånn som realfag, som ikke gir noen jobbgaranti, eller mener statsministeren at de skal velge sikre utdannelser som vi vet gir jobb i morgen?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. apr 202611:25· Replikk

  Møte onsdag den 15. april 2026 kl. 10

  Jeg må korrigere statsministeren litt, for jeg tror det er fristen for høyere utdanning som går ut i dag, ikke fristen for videregående utdanning. Det er mange som nå sitter og teller på knappene og lurer på hva slags utdanning de skal søke på. Skal de følge det som både næringsliv og veldig mange andre sier at det er et stort behov for, nemlig teknologi og realfagskompetanse, samtidig som de ser at ledigheten blant denne gruppen av unge er eksepsjonell høy? Jeg merker meg at statsministeren trekker fram akkurat det samme tilbudet som hans statsråd gjorde, nemlig denne ungdomsgarantien, Ungdomsløftet. Statsministeren var veldig tydelig da det ble lansert, og sa: Vi slipper dere ikke, vær trygge på det. Men åtte måneder senere viser det seg altså at ungdomsledigheten har doblet seg mens Støre har vært statsminister. Spørsmålet er da: Skal Arbeiderpartiet bare fortsette med samme medisin, eller er man også åpen for å se på andre tiltak, f.eks. det som handler om å skape nye arbeidsplasser, det som skal gjøre det enklere å etablere nye bedrifter? Kan det hende at noen av dem som i dag søker på jobb og ikke får seg jobb, heller burde utfordres til å starte selv? Kan vi gjøre den veien enklere?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. apr 202611:21· Innlegg

  Møte onsdag den 15. april 2026 kl. 10

  I framtiden må vi jobbe mer og lenger, og vi trenger flere i jobb. Det er ikke mine ord, det er fra regjeringens perspektivmelding. Samtidig er vi i den paradoksale situasjonen at stadig flere nyutdannede, unge mennesker med bachelor- eller mastergrad sliter med i det hele tatt å komme seg inn på arbeidsmarkedet. Det er ikke fordi de er inkompetente, har dårlige karakterer, er late eller ikke vil, men fordi de rett og slett ikke får jobb. Dette er unge mennesker som har gjort det som vi politikere har bedt dem om å gjøre. De har trodd på oss når vi har sagt at du må ta høyere utdanning, da får du en trygg og godt betalt jobb. For under en uke siden kunne vi lese i Dagsavisen om Tobias, Othilia og Tora som alle har flere år med høyere utdanning, men til tross for hundrevis av jobbsøknader har ingen av dem en relevant fulltidsjobb. Et annet eksempel er Jonas fra Bergen. Han tok master i informasjonsvitenskap i 2024, nøyaktig den typen utdanning Norge har bedt ham om å ta. Siden da har han søkt på nærmere 200 stillinger uten hell. Ingen jobb og et stort studielån er absolutt ingen god match i en tid med økende priser på mat og bolig. Problemet er at disse ikke er alene. Nesten 10 pst. går nå fra høyere utdanning til arbeidsledighet. Under denne regjeringen er antallet nesten doblet. Det ekstra paradoksale er at tallene er verre for dem som har studert realfag, noe vi politikere virkelig har oppfordret til. Én av fem er uten jobb et halvt år etter fullført utdanning. I spørretimen for 14 dager siden utfordret jeg arbeids- og inkluderingsministeren om den nye ungdomsledigheten. Hennes svar var totalt intetsigende. Det var ingen ny politikk, ingen nye tiltak, bare mer av det samme. Hennes budskap til dem som ikke får jobb, var at de må stå på. Så mitt spørsmål er om statsministeren har noe annet svar til Jonas, Tobias, Othilia og Tora enn at de må stå på.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mar 202618:20· Innlegg

  Møte torsdag den 26. mars 2026 kl. 10

  Det meste er vel nå sagt, og jeg skal ikke bidra til å utsette påskeferien lenger enn nødvendig, men jeg mener likevel det er noen ting det er verdt å bemerke. Det er mange som har gått opp på denne talerstolen og sagt at dette må vi vedta i dag, for dette handler om folk, men så er det jo også viktig at vi lytter til alle folk, ikke bare noen. Det vi gjør her i dag, er å bruke potensielt over 6 mrd. kr på å løse et problem for noen folk, mens det er en del andre vi ignorerer. Det er sannsynligvis like mange som bekymrer seg for økt rente som bekymrer seg for økte drivstoffpriser, men det har det store flertallet ingen bekymring for. Mange er bekymret for økte matvarepriser. Det er man heller ikke villig til å gjøre noe med. Det finnes tiltak det er mulig å gjennomføre som ikke har i nærheten av den samme kostnaden som det flertallet ønsker å gjøre, og som er mer målrettet. Jeg synes det er synd vi ikke kan vurdere det sammen. Blant annet representanten Listhaug sa at staten har blitt rikere, mens det har blitt dyrere for folk. Er det egentlig riktig? Vi er i en situasjon der oljefondets verdi er lavere nå enn den var før nyttår, så selv om Norge også tjener penger på at energikostnadene går opp, er det andre ting ved verdenssituasjonen som ikke taler til vår fordel, f.eks. endret kronekurs. Spørsmålet gjenstår fortsatt: Hvordan skal dette betales, hvordan skal dette finansieres? Jeg har ikke hørt noen av de partiene som i dag tar til orde for kraftige utgiftsøkninger, komme med ett eneste konkret forslag til inndekning. Det mener jeg rett og slett er uansvarlig. Det har vært flere partier som har vært oppe og sagt at det er andre ting vi heller burde gjort, som SV og MDG. Jeg er veldig enig i det. Problemet er at de har gitt Jonas Gahr Støre blankofullmakt til å føre akkurat den politikken han vil, og står igjen som gisler for en klimafiendtlig politikk som er kostbar og lite treffsikker. I en urolig tid trenger vi trygg styring. Det er veldig langt fra det stortingsflertallet gjør akkurat nå.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mar 202617:43· Innlegg

  Møte torsdag den 26. mars 2026 kl. 10

  Debatten så langt har gitt oss noen svar. Høyre, FrP, Senterpartiet, KrF og Rødt vedtar i dag en svekkelse av statsbudsjettets stilling, med minst 6 mrd. kr, trolig mer. De samme partiene har ingen forslag om inndekning og vil aldri kunne bli enige om det heller. Så har vi en regjering som nærmest uten motstand tar Stortingets vedtak til etterretning, og godtar at vedtaket omfatter et av partiene som har skrevet under på en budsjettavtale der det står: «Gjennom inngåelse av denne avtalen forplikter partiene seg til å stemme for enigheten om statsbudsjettet for 2026 og ikke danne noen andre flertall i forbindelse med statsbudsjettbehandlingen eller andre vedtak som har vesentlige budsjettmessige konsekvenser i 2026 (…)» I min bok er 6 mrd. kr vesentlige budsjettmessige konsekvenser, og det står ingen forbehold om at dette ikke skulle gjelde dersom det oppstår uforutsette hendelser. Likevel aksepterer altså både Arbeiderpartiet og de andre budsjettpartnerne at avtalen brytes. Det får ingen konsekvenser. Maria Aasen-Svensrud sa: «Slik styrer vi ikke Norge.» Vel, dette viser vel nok en gang at Arbeiderpartiet regjerer på Senterpartiets nåde, og at regjeringsmakt er viktigst, helt uavhengig av sak og konsekvens. Finansministeren holdt et godt innlegg tidligere i debatten, og det er lett å være enig i hans analyse. Økt oljepengebruk fører til prisøkninger. Det rare er at det har vært Arbeiderpartiets løsning også i budsjettforhandlinger: økt oljepengebruk. I replikkordskiftet tidligere lot finansministeren som om det ikke var tilfellet, men årets statsbudsjett ble gjort opp med en økt oljepengebruk på 4,6 mrd. kr. Jeg har også lite sans for den snuoperasjonen Høyre har foretatt de siste dagene. Det er ikke ansvarlig, og det hjelper lite å skylde på at Arbeiderpartiet har vært like lite ansvarlig, for begge deler er akkurat like ille. Beskrivelsen om at vi står i en alvorlig energisituasjon, er helt reell. Spørsmålet er hvordan vi løser den alvorlige situasjonen. Løser vi den ved å opprettholde energiforbruket i Norge, eller løses den situasjonen faktisk ved at vi greier å få ned forbruket av fossil energi? Det skuffer meg at ingen av de partiene som stemmer for disse avgiftslettelsene, i det hele tatt er i nærheten av å reflektere rundt den problemstillingen. Problemet nå er at vi kommer til å svekke statsbudsjettet med 6 mrd. kr. Det vi ser for oss framover, er at regjeringen vil ende med å trenere og problematisere dette vedtaket så lenge som mulig og legge fram noen forslag til inndekning som flertallet ikke vil akseptere, og så er vi kommet like langt. Arbeiderpartiet har gjentatt kritikken av prosessen, men heller ikke i løpet av denne debatten har de kommet med ett eneste svar på hva de har tenkt å gjøre for faktisk å avhjelpe den situasjonen vi står i. Jeg vil fortsatt utfordre regjeringen til å gjøre nettopp det. Det finnes måter å løse denne situasjonen på som ikke handler om å vedta ting over bordet her i dag, men heller ikke vente til revidert nasjonalbudsjett.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mar 202616:15· Replikk

  Møte torsdag den 26. mars 2026 kl. 10

  Finansministeren ga i sitt innlegg en solid og god begrunnelse for hvorfor det er både dumt og uansvarlig å vedta det som stortingsflertallet ser ut til å vedta i dag – at dette er kostbart, at dette er lite treffsikkert, og at vi risikerer at det slår tilbake på både folk og næringsliv på en måte vi ikke har kontroll over. Det er litt fristende å spørre om hvorvidt finansministeren ser at regjeringen faktisk kan gjennomføre det som han selv karakteriserer som en så uansvarlig politikk. I tillegg vil jeg si at mye av dette har oppstått fordi jeg tror at mange har opplevd at det har vært lite initiativ fra regjeringen for faktisk å løse en situasjon som oppleves som veldig kritisk for en del bedrifter og for en del enkeltpersoner. Det er jo en mellomting mellom å vedta noe over bordet som koster flere milliarder og ikke er utredet, på én dag, og å vente helt til 20. juni og at revidert skal vedtas. Så spørsmålet mitt til finansministeren er om ikke regjeringen har vurdert å komme med en hasteproposisjon, slik at man har en mulighet til å vedta ting før revidert, men likevel få en ansvarlighet i gjennomføringen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mar 202610:16· Innlegg

  Møte torsdag den 26. mars 2026 kl. 10

  På vegne av representantene Abid Raja, Grunde Almeland og meg selv har jeg æren av å presentere tre representantforslag – et om et langsiktig løft for bemanningen i norske barnehager, et om utredning av selvbestemt livsavslutning og et om å sikre fullføring og kvalitet i videregående opplæring.

  Les innlegget →
• 25. mar 202613:30· Innlegg

  Møte onsdag den 25. mars 2026 kl. 10

  Vi står nå i en krise, først og fremst skapt av Trump og Netanyahu. Det den krisen viser, er hvor sterk fossilavhengighet Norge har. Grunnen til at den avhengigheten er så sterk, er at flertallet i denne sal gang etter gang velger å utsette den nødvendige omstillingen vi trenger. Det så vi sist i statsbudsjettet for 2026, der de partiene som utgjorde flertallet, sa at man utsetter det til revidert nasjonalbudsjett, i stedet for faktisk å vedta en effektiv klimapolitikk. Så skjer det som ofte skjer. Det kommer nye kriser, og det oppstår nye behov. Nå vil flere partier kutte i avgiften på bensin og diesel for å bøte på den krisen vi står i, men det er jo det klassiske grepet med bare å sette på et plaster i stedet for å behandle hovedproblemet. Det vi burde gjøre i den situasjonen vi nå står i, er selvsagt å investere massivt i det som får oss bort fra fossilavhengigheten, i stedet for å utsette omstillingen nok en gang. Det er fullt mulig i den situasjonen vi har nå, å hjelpe folk og bedrifter i den veldig krevende økonomiske situasjonen de står i, uten at vi samtidig undergraver klimaet. Vi kan innføre målrettede støtteordninger for næringslivet, vi kan halvere matmoms, vi kan gjøre mye som går direkte på lommeboka til folk, uten at vi slår beina under egen klimapolitikk. Venstre vil stemme mot hastebehandling av et tiltak som vil koste flere milliarder kroner, som ikke er konsekvensutredet, og som slår beina under klimapolitikken. Jeg håper at partiene nå ser at det å redusere fossilavhengigheten vår ikke bare handler om klimapolitikk, men også om sikkerhet og stabilitet. Jeg vil gjerne bruke anledningen til å si at jeg savner tydelige initiativ fra regjeringen i denne saken. I stedet for at vi ender opp med å hastebehandle et tiltak som koster flere milliarder kroner, hadde jeg ønsket meg at vi kunne satt oss ned sammen og sett om det på tvers av blokkene er mulig å finne løsninger på den krisen vi står i.

  Les innlegget →
• 25. mar 202610:54· Replikk

  Møte onsdag den 25. mars 2026 kl. 10

  Statsråden sier selv at det er viktig for næringslivet at vi greier å holde prisene under kontroll, og at vi greier å holde renten lav og gjerne senke den, men det er ikke sånn verden ser ut akkurat nå. Det mest sannsynlige nå er at vi opplever en prisvekst på grunn av den krisen som vi ser i verden i dag, og et resultat av prisveksten kan være at renten stiger ytterligere, fordi det er Norges Banks eneste verktøy for å holde inflasjonen nede. Spørsmålet er da: Hva gjør vi med alle de andre utgiftene som vi også pålegger bedriftene våre, og er regjeringen interessert i å se på tiltak rettet mot dem? Jeg mener det er helt feil at vi nå, i den situasjonen vi står i, fortsetter å skattlegge verdier som er bundet opp i maskiner og arbeidsplasser, og at vi ikke greier å gjennomføre kraftfulle tiltak for å få enklere regler for småbedrifter. Det dreier seg om å sørge for at vi heier på dem som tar sjansen på å skape noe eget, og ikke har et system som bremser. Er statsråden enig i at vi trenger kraftfulle tiltak for å sikre at det skapes nye jobber i Norge, også i året som kommer?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 25. mar 202610:52· Replikk

  Møte onsdag den 25. mars 2026 kl. 10

  Jeg er glad for at statsråden deler min bekymring, men dessverre oppfattet jeg nok at svaret inneholder veldig lite konkret politikk rettet mot den gruppen som vi nå snakker om. Utfordringen her er unge som har tatt en utdanning, men som ender med å utdanne seg til ledighet. Samtidig ser vi at Arbeiderpartiet, som statsråden selv sier, skriker etter arbeidskraft, men det er altså en ganske stor «mismatch» mellom de ungdommene vi har og den utdanningen de har, og de jobbene som akkurat nå skapes. Spørsmålet er da: Hva kan vi gjøre med det? LO har også advart mot en skjult ledighetsbombe blant unge, der det er langt flere unge som ønsker seg jobb, enn det som egentlig framgår av statistikken. Det er mange som havner i en veldig negativ spiral, og det det på sikt kan føre til, er utenforskap og uhelse, og at de blir mottakere av helserelaterte ytelser. Spørsmålet mitt handlet egentlig om hva regjeringen vil gjøre for faktisk å skape de jobbene som disse unge er kvalifisert til, så jeg vil utfordre statsråden nok en gang og spørre: Hva vil de gjøre for å skape de jobbene som disse unge er kvalifisert til?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 25. mar 202610:48· Innlegg

  Møte onsdag den 25. mars 2026 kl. 10

  Mitt spørsmål går til arbeids- og inkluderingsministeren. For noen uker siden kunne vi lese om Elin på 24 år som var ferdig med bachelorgraden i sosialt arbeid i juni i fjor, men som ikke får jobb til tross for at hun har søkt nærmere 50 stillinger både heltid, deltid og vikariater – uten hell. Uten jobb har hun ikke råd til bolig og er nødt til å flytte hjem igjen til pikerommet med en følelse av å ha mislyktes og at det ikke er bruk for henne. Problemet er at Elin ikke er noe enkelttilfelle. En annen som har stått fram er Julie, som har både mastergrad og to bachelorgrader, og som har søkt 200 jobber det siste året og kun blitt kalt inn til intervju fire ganger, men null jobb. Mange av jobbene er det 500 søkere til. Problemet er at Julie heller ikke er alene. Kenneth fullførte i fjor mastergrad i statsvitenskap med gode karakterer, og nå, et halvt år senere, sitter han hjemme og leter fortsatt etter jobb. I starten søkte han kun på stillinger som var relevant for utdanningen hans. Etter hvert har han utvidet søkefeltet betraktelig både når det gjelder fagområde og stillingsprosent. Han har bl.a. søkt flere tilkallingsstillinger i butikk uten resultat. Vi har nå en generasjon unge som har gjort alt riktig. De har gjort akkurat det vi politikere har bedt dem om. De har tatt en utdanning, og de er ikke late, de er ikke dumme. De har bare havnet i et system som ikke holder det det lover. For Elin, Julie eller Kenneth hjelper det lite med Arbeiderpartiets nye ungdomsløft eller Navs ungdomsgaranti. Vi trenger helt andre tiltak og nye virkemidler. Vi må rett og slett bake kaken større, skape mer og gi flere unge muligheter. Løsningen er ikke nye garantier uten reelt innhold, men å legge til rette for mer innovasjon, økt verdiskaping og en politikk som heier på dem som skaper flere jobber. Regjeringens foreløpige svar har vært å beskatte dem ut av landet. Hva er statsrådens beskjed til Elin, Julie og Kenneth?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mar 202617:25· Innlegg

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mathilde Tybring-Gjedde, Monica Molvær og Ola Svenneby om å åpne for tilbud om International Baccalaureate (IB) i den offentlige grunnskolen (Innst. 154 S (2025–2026), jf. Dokument 8:98 S (2025–2026))

  Det er ikke mange uker siden vi hadde en debatt i denne sal om privatskolelova, der venstresiden gjennom flere år har strammet inn på muligheten til å etablere privatskoler eller friskoler i Norge. Argumentet da var at vi ønsker at flest mulig skal gå i den offentlige fellesskolen. Da synes jeg det er veldig pussig at akkurat den samme venstresiden nå insisterer på å dytte elever som ønsker et IB-tilbud, ut fra en offentlig skole og over til en privat skole. Hvorfor ikke tilby dette i den offentlige skolen i de kommunene som ønsker det, som mener dette er en fornuftig prioritering, når folk vil ha det, i stedet for å tvinge alle disse til å velge en privatskole som kanskje til og med ikke eksisterer i akkurat den kommunen de bor i? Det synes jeg det er vanskelig å forstå. Statsråden argumenterer med at dette tilbudet koster mer enn det ordinære tilbudet, men slik det er i dag, har kommunene faktisk stor frihet til å etablere tilbud som er mer kostbare enn det gjennomsnittlige tilbudet. Jeg har besøkt spesialskoletilbud som kommuner har lagd helt selv, med en helt annen voksentetthet og lærertetthet, f.eks., enn den gjennomsnittlige eleven får, fordi de mener at dette er riktig for sine elever. Spørsmålet er om vi skal overprøve den beslutningen som tas av lokalpolitikere og skolefaglige myndigheter rundt omkring, når de mener at dette er det riktige å gjøre for elevene. Vi har snakket mye om Manglerud IB i dag, for det var den saken som utløste dette forslaget. Jeg veldig glad for at elevene på Manglerud nå få lov til å fortsette på et tilbud som de er fornøyd med, som skolen er stolt over, og som Oslo kommune ønsker. Men jeg tror det også er viktig med et bredt perspektiv, for dette handler om noe mer enn bare noen få elever på Manglerud. Det finnes i dag kommuner som jobber med å få etablert IB-tilbud fordi de ser at de trenger det, f.eks. for å kunne dekke sine behov for arbeidskraft. Jeg nevnte Bodø så vidt i innlegget mitt tidligere. Der skal det etableres en stor NATO-base, og et IB-tilbud ville være viktig for å være attraktive nok for den spesialiserte kompetansen de trenger. De har allerede i dag et IB-tilbud som får offentlig støtte fra Nordland fylkeskommune, og det jeg vil utfordre statsråden på, er: Mener hun det burde være lov for en fylkeskommune å støtte et sånt tilbud, eller er det ikke riktig bruk av innbyggernes og skattebetalernes penger? Så må jeg si at jeg synes det er veldig bra at FrP vil lytte til lokaldemokratiet i akkurat denne saken – de ville ikke det når det gjaldt skolebyggtjenester.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mar 202617:14· Replikk

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mathilde Tybring-Gjedde, Monica Molvær og Ola Svenneby om å åpne for tilbud om International Baccalaureate (IB) i den offentlige grunnskolen (Innst. 154 S (2025–2026), jf. Dokument 8:98 S (2025–2026))

  Jeg mener for så vidt at det er et helt greit argument å mene at vi ikke skal ha IB-tilbud i den offentlige skolen. Det jeg mener statsråden har gjort i denne saken som ikke er greit, er å lage konflikten veldig mye større enn den er, og framstille dette som en mye, mye større trussel mot det som er likt i skolen, enn det som egentlig er sant. Statsråden sier i et intervju at dette åpner for undervisning på helt andre språk, f.eks. somali, og får dette til å høres ut som dette vil true den norske fellesskolen. Altså: I dag har vi, etter min opptelling, 16 internasjonale barneskoler i Norge. Det er ingenting som tyder på at dette vil være en enorm vekst, men det er en mulighet som noen kommuner kan benytte seg av. Spørsmålet mitt er: Mener statsråden at den typen polarisering som er blitt brukt i denne saken, er riktig for å tjene et størst mulig fellesskap?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mar 202616:56· Innlegg

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mathilde Tybring-Gjedde, Monica Molvær og Ola Svenneby om å åpne for tilbud om International Baccalaureate (IB) i den offentlige grunnskolen (Innst. 154 S (2025–2026), jf. Dokument 8:98 S (2025–2026))

  Først vil jeg takke Høyre for å ha fremmet et forslag som vi i Venstre støtter helhjertet. Like før jul fikk foreldre og barn på den engelskspråklige IB-linjen ved Manglerud skole beskjed om at skoletilbudet deres blir lagt ned. En søknad fra Oslo kommune om å forlenge tilbudet i to år i påvente av at det skulle gjøres permanent, ble avsluttet på bakgrunn av en villet politikk fra regjeringen. Manglerud International Classes er en engelskspråklig IB-skole som dekker hele grunnskoleløpet. I Osloskolen er dette et gratis grunnskoletilbud etter internasjonal læreplan på Manglerud skole, som ble etablert i 2016 som et kommunalt forsøksprosjekt fordi man opplevde at dette var et tilbud som det var stor etterspørsel etter, og som ikke private tilbydere dekket. I løpet av ti år har det gått over 200 elever gjennom denne linjen, og det er et prosjekt som har gitt læring og glede for mange elever, og som på ingen måte har undergravd den norske fellesskolen. Denne saken handler egentlig om to ting. Det ene er den prinsipielle holdningen – om vi synes det er riktig at IB har en plass i den offentlige skolen, eller ikke. Det er det åpenbart at statsråden ikke mener, med en stråmannsargumentasjon om at en videreføring av dette tilbudet vil åpne for offentlige skoleklasser der hele undervisningen er på somali, hvilket selvfølgelig er det reneste tøv, eller «ka labalabayn» som det heter på somali. Et mer pragmatisk spørsmål er hva som skal skje med elevene på Manglerud skole, som omtrent over natten fikk beskjed om at skoletilbudet deres kom til å forsvinne. Det er ikke bare bare å starte i en norsk 5. klasse for en elev som utelukkende har hatt primærundervisning på engelsk, kanskje er barn av en utenlandsk spesialist, kokk, dataingeniør eller professor, og som er i Norge i en begrenset periode. Ved å beholde linjer som skaper et mangfoldig utdanningstilbud for alle typer elever, mener Venstre at vi faktisk styrker fellesskolen. Alle elever er ulike og lærer ulikt, og det mener jeg at den offentlige skolen skal ta høyde for. Det er vårt ansvar å skape en skole som passer for alle, ikke dytte dem som ikke passer inn i en snever A4-ramme, ut til private tilbud, særlig når de tilbudene ikke finnes. Dersom regjeringen får det som de vil, og avvikler dette prøveprosjektet, mister mange elever det eneste tilbudet som funker for dem. Det handler også om at det ikke skal koste skjorta å gå på et IB-tilbud. Mange plasser er dette et kostbart tilbud. Mange plasser er det et ikke-eksisterende tilbud. Dette er heller ikke bare et Oslo-fenomen. I Bodø jobber fylkesrådet nå med å få etablert en IB-linje på videregående nivå, bl.a. på grunn av etableringen av NATOs luftoperasjonssenter der, for å være et attraktivt sted for utenlandsk arbeidskraft. Jeg mener at hvis vi har lokalpolitikere som ønsker å satse på denne typen tilbud, skal de få rom til det og ikke være nødt til å finne seg en privat tilbyder som tilbyr akkurat det samme. Dette handler både om lokal frihet, om mangfold og om å ta vare på fellesskolen, for å skape en skole som gir motivasjon og muligheter for alle.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mar 202616:37· Innlegg

  Innstilling frå utdannings- og forskingskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse, Hans Edvard Askjer og Joel Ystebø om at alle elever skal få tilbud om å delta på skolegudstjenester (Innst. 148 S (2025–2026), jf. Dokument 8:63 S (2025–2026))

  For å svare på replikken fra representanten Ystebø: Jeg har aldri påstått at dette forslaget handler om å pålegge alle å delta på skolegudstjeneste. Det jeg sa, var at ut fra måten mange snakker om skolegudstjeneste på i debatten, kunne det høres ut som det ikke var mulig å lære om den kristne kulturarven hvis du ikke gikk på skolegudstjeneste, og at neste skritt da ville være å pålegge alle å gå dit. Heldigvis er det ingen som har foreslått det her i dag. Det er jeg glad for. Jeg må også si at jeg synes måten man omtaler dette på er litt rar, med at skolen skal gi alle elevene frihet til å velge gudstjeneste. Vi har allerede hatt mange debatter i denne komiteen der vi har snakket om fellesskolen, skolen som et fellesskap. Det er veldig sjelden at en rektor sitter i sitt lønnkammer og bare bestemmer at nå skal vi gjøre det sånn eller sånn. Dette bestemmes av et samarbeidsutvalg, av FAU. Foreldrene har mulighet til å påvirke, lærere har mulighet til å påvirke. Dette finner man ut i fellesskap. En liten fotnote til slutt: For mange skoler er dette faktisk en kostnad. For min gamle barneskole koster det ca. 30 000 kr å skysse elevene til kirken.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mar 202616:29· Innlegg

  Innstilling frå utdannings- og forskingskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse, Hans Edvard Askjer og Joel Ystebø om at alle elever skal få tilbud om å delta på skolegudstjenester (Innst. 148 S (2025–2026), jf. Dokument 8:63 S (2025–2026))

  Det er mange som går på denne talerstolen og sier hva denne debatten egentlig handler om. Og de sier helt forskjellige ting. Da blir vi ikke så veldig mye klokere. Hvis dette bare handler om å oppklare en uklarhet i lovverket, tror jeg et bredt flertall her er med på å gjøre det. Det kan gjøres ved f.eks. bare å be Udir om å gi ut en enda tydeligere veileder. Samtidig har jeg lest den veilederen som Udir har publisert, og jeg synes det er vanskelig å forstå den på en annen måte enn at det er fullt mulig for de skolene som vil, å ha skolegudstjeneste. Om det skal være enkeltskoler eller for så vidt også enkeltkommuner som finner ut at akkurat gudstjeneste før jul er ikke det vi ønsker å gjøre, ser jeg faktisk ikke på det som et stort samfunnsproblem. De er pålagt å følge den opplæringsloven og den læreplanen som vi alle snakker om, der dette med den kristne kulturarvens plass er veldig godt ivaretatt. Hvis de finner ut at dette gjør vi bedre på andre måter – kanskje de deltar på gudstjenester på et helt annet tidspunkt av året, kanskje de heller besøker kirken, kanskje de løser dette på et annet vis – tenker jeg det bør være helt greit. Jeg synes det er oppsiktsvekkende å høre representanter som sier at alt som er bra med vår kultur, stammer fra kristendommen. Skolen skal formidle mer enn bare den kristne kulturarven. Den skal formidle et bredt perspektiv, den skal formidle norske verdier. Jeg tenker det er ganske mye som er bra med vår kultur som ikke kommer fra kristendommen. Kristendommen har aldri gått i bresjen for å sikre kvinners rettigheter i dette samfunnet, heller tvert imot. Kristendommen har aldri gått i bresjen for å sikre skeive eller andre minoriteters rettigheter. Tvert imot, gikk Den norske kirke så langt i 2022 at de kom med en offisiell beklagelse til alle de skadene de hadde påført lesbiske og homofile i vårt samfunn opp gjennom tiden. Dette er det altså liberale partier som står på Stortingets talerstol og hevder. Jeg mener skolen har en viktig jobb i å vise hvordan kristendommen har påvirket samfunnet vårt på godt og vondt. Dette trenger vi å lære om. Men skolen har også en lang rekke andre verdier som en skal formidle, toleranse og mangfold – alt det som vi feirer ved vårt samfunn og som vi kaller norske verdier.

  Lås opp opptak →Les innlegget →

Viser de 50 siste av 195 innlegg

• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  For
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  Mot
• Innstillingens tilråding

  19. jun 2026

  For
• Forslag nr. 1 og 2 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Mot
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  Mot
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  For
• Forslag nr. 2 og 3 på vegne av SV og R.

  19. jun 2026

  Mot
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  For
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  Mot
• Stor bokstav A samtlige romertall Stor bokstav B samtlige romertall Stor bokstav C romertall I-XXVIII

  19. jun 2026

  Mot
• Forslag nr. 22 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Mot
• Forslag nr. 20 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  For

• RepresentantforslagDokument 8:320 S (2025–2026)

  Representantforslag om en skole å bli nysgjerrig i

  Fremmet av Abid Raja (V), Grunde Almeland (V), Guri Melby (V)

  Mottatt

  • V

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagDokument 8:311 S (2025–2026)

  Representantforslag om å gi stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer vigselsrett

  Fremmet av Abid Raja (V), Grunde Almeland (V), Guri Melby (V)

  Mottatt

  • V

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagHelse- og omsorgskomiteenDokument 8:309 S (2025–2026)

  Representantforslag om å styrke kvinners tilgang på medikamentell abort utenfor sykehus

  Fremmet av Ane Breivik (V), Grunde Almeland (V), Guri Melby (V)

  Til behandling

  • V

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagArbeids- og sosialkomiteenDokument 8:308 S (2025–2026)

  Representantforslag om tiltak mot ungdomsledighet og ledighet blant nyutdannede

  Fremmet av Ane Breivik (V), Grunde Almeland (V), Guri Melby (V)

  Til behandling

  • V

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagHelse- og omsorgskomiteenDokument 8:301 S (2025–2026)

  Representantforslag om å avvise innstramminger i regulering av snus

  Fremmet av Grunde Almeland (V), Guri Melby (V)

  Til behandling

  • V

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagTransport- og kommunikasjonskomiteenDokument 8:282 S (2025-2026), Innst. 358 S (2025-2026)

  Representantforslag om bedre togtilbud og gjenåpning av togstrekninger på Østlandet

  Fremmet av Abid Raja (V), Grunde Almeland (V), Guri Melby (V)

  Ferdigbehandlet

  • V

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagFamilie- og kulturkomiteenDokument 8:154 S (2025-2026), Innst. 288 S (2025-2026)

  Representantforslag om en ny likestillingsmelding for frihet og feminisme

  Fremmet av Abid Raja (V), Grunde Almeland (V), Guri Melby (V)

  Ferdigbehandlet

  • V

  Stortinget.no →
• GrunnlovsforslagKontroll- og konstitusjonskomiteenDokument 12:34 (2023-2024), Innst. 467 S (2025-2026)

  Grunnlovsforslag om endring i §§ 2, 4, 9, 16 og 44, ny § 99 og endring i tittel på kapittel B (om å fullføre skillet mellom staten og Den norske kirke)

  Fremmet av Grunde Almeland (V), Guri Melby (V), Grete Wold (SV), Kari Elisabeth Kaski (SV)

  Til behandling

  • V
  • SV

  Stortinget.no →
• GrunnlovsforslagKontroll- og konstitusjonskomiteenDokument 12:1 (2022-2023)

  Grunnlovsforslag om ny § 103 (om rett til frivillig å avbryte eget svangerskap)

  Fremmet av Abid Raja (V), Alfred Jens Bjørlo (V), Ane Breivik (V), Grunde Almeland (V) +2 til

  Til behandling

  • V

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagNæringskomiteenDokument 8:1 S (2025-2026), Innst. 34 S (2025-2026)

  Representantforslag om en ny næringspolitikk for en ny tid

  Fremmet av Abid Raja (V), Grunde Almeland (V), Guri Melby (V)

  Ferdigbehandlet

  • V

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagTransport- og kommunikasjonskomiteenDokument 8:20 S (2025-2026), Innst. 73 S (2025-2026)

  Representantforslag om å tillate kommunene å regulere bruk av elektriske sparkesykler på fortau

  Fremmet av Abid Raja (V), Guri Melby (V), Marit Vea (V)

  Ferdigbehandlet

  • V

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagTransport- og kommunikasjonskomiteenDokument 8:169 S (2025-2026), Innst. 243 S (2025-2026)

  Representantforslag om å stimulere til økt bruk av samkjøring for å nå nullvekstmålet

  Fremmet av Abid Raja (V), Grunde Almeland (V), Guri Melby (V)

  Ferdigbehandlet

  • V

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagDokument 8:111 S (2025-2026)

  Representantforslag om en granskingskommisjon for å avdekke norske forbindelser i Epstein-saken.

  Fremmet av Arild Hermstad (MDG), Guri Melby (V), Julie E. Stuestøl (MDG)

  Trukket

  • MDG
  • V

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagEnergi- og miljøkomiteenDokument 8:4 S (2025-2026), Innst. 98 S (2025-2026)

  Representantforslag om en konkret handlingsplan for naturen

  Fremmet av Abid Raja (V), Grunde Almeland (V), Guri Melby (V)

  Ferdigbehandlet

  • V

  Stortinget.no →
• Representantforslag · BudsjettFinanskomiteenDokument 8:29 S (2025-2026), Innst. 123 S (2025-2026)

  Representantforslag om å gjennomføre forenklingstiltak for næringslivet for minst 12 mrd. kroner de neste fire årene

  Fremmet av Abid Raja (V), Grunde Almeland (V), Guri Melby (V)

  Ferdigbehandlet

  • V

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagStortingets presidentskapDokument 8:53 S (2025-2026), Innst. 135 S (2025-2026)

  Representantforslag om å utrede og innføre lobbyregister for Storting og regjering

  Fremmet av Abid Raja (V), Grunde Almeland (V), Guri Melby (V)

  Ferdigbehandlet

  • V

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagUtenriks- og forsvarskomiteenDokument 8:9 S (2025-2026), Innst. 46 S (2025-2026)

  Representantforslag om styrket norsk støtte til Ukraina, for frihet, rettsstat og europeisk sikkerhet

  Fremmet av Abid Raja (V), Grunde Almeland (V), Guri Melby (V)

  Ferdigbehandlet

  • V

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagUtdannings- og forskningskomiteenDokument 8:10 S (2025-2026), Innst. 79 S (2025-2026)

  Representantforslag om løft for læring - en styrking av elevenes grunnleggende ferdigheter

  Fremmet av Abid Raja (V), Grunde Almeland (V), Guri Melby (V)

  Ferdigbehandlet

  • V

  Stortinget.no →
• Representantforslag · BudsjettFinanskomiteenDokument 8:97 S (2025-2026), Innst. 188 S (2025-2026)

  Representantforslag om å midlertidig suspendere den nye modellen for beregning av formuesverdi av bolig

  Fremmet av Abid Raja (V), Guri Melby (V), Marit Vea (V)

  Ferdigbehandlet

  • V

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagEnergi- og miljøkomiteenDokument 8:3 S (2025-2026), Innst. 55 S (2025-2026)

  Representantforslag om en plan som sørger for at Norge kutter utslipp og når klimamålene

  Fremmet av Abid Raja (V), Grunde Almeland (V), Guri Melby (V)

  Ferdigbehandlet

  • V

  Stortinget.no →

• Hvordan mener statsråden at dagens rammer, der midler til digitale læremidler kun er regulert som en øvre grense, er tilstrekkelige for å kunne ivareta behovene til alle dagens brukere av skolelydbokordningen, og hvordan vurderer statsråden at departementets plikter etter opplæringsloven § 11-14 er oppfylt i denne sammenheng?

  skriftlig

  20. jun 2026

• Er statsråden kjent med at den tyske ordningen for fritak for kildeskatt medfører at norske forfattere og forlag får store beløp bundet opp eller dobbeltbeskattet i årevis, og vil statsråden ta initiativ overfor tyske myndigheter for å finne en løsning som sikrer både utbetaling av utestående beløp og en mer effektiv ordning for fremtidige rettighetssalg?

  skriftlig

  14. jun 2026

• Vil statsråden ta initiativ til at Norge slutter seg til «Joint Declaration of Intent Concerning the Creation of a Cross-Border Testbed for the Deployment of Automated Vehicles», og hvordan vil regjeringen sikre at norske aktører ikke svekkes i konkurransen om forsknings- og innovasjonsmidler til autonome kjøretøy under Horizon Europe?

  skriftlig

  14. jun 2026

• Vil statsråden arbeide for å gi kontaktlærere mer tid til å følge opp skolefravær, og for å bedre bemannings- og ressurssituasjonen i skolen generelt slik at de nye anbefalingene om oppfølging av faktisk lar seg gjennomføre?

  skriftlig

  7. jun 2026

• Er statsråden enig med de mange forskerne som mener at det nye søknadssystemet iFront ikke er faglig forsvarlig å ta i bruk for vurdering av forskning, og vil statsråden sørge for at systemet ikke innføres for bl.a. Fripro-ordningen før de faglige innvendingene er besvart?

  skriftlig

  7. jun 2026

• Mener statsråden at dagens regler og praksis for beskatning av hundeoppdrett i tilstrekkelig grad fanger opp oppdrettere med betydelig omsetning, og vil statsråden vurdere å innføre tydeligere beløpsgrenser eller andre kriterier som sikrer at kommersiell valpeproduksjon behandles og skattlegges som næringsvirksomhet?

  skriftlig

  1. jun 2026

• Kan statsråden redegjøre for hvilket konkret mandat som er gitt den rådgivende ekspertgruppen og hvilken konkret bestilling som er gitt til underliggende etater i forbindelse med arbeidet med kunnskapsbaserte anbefalinger om bekymringsfullt skolefravær

  skriftlig

  27. mai 2026

• Når vil regjeringen sende lovforslag om rett til barnehageplass for barn født i desember på høring, og når tar statsråden sikte på å fremme lovforslaget for Stortinget?

  skriftlig

  24. mai 2026

• Kan statsråden redegjøre for utviklingen de siste ti årene i andelen elever som begynner på yrkesfaglige utdanningsprogram og ender opp med fagbrev?

  skriftlig

  10. mai 2026

• I september skal Kommisjonen legge fram EUs oppdaterte Arktis-strategi sammen med en ny sikkerhetsstrategi. Det er påfallende at EU, som knapt har noe arktisk territorium og ingen kystlinje mot Polhavet, skal sitte med definisjonsmakten for europeisk politikk i en region der Norge er en av hovedaktørene. Dette er en direkte konsekvens av vårt utenforskap. Hvordan vil regjeringen sikre at norske interesser og norsk kunnskap får reell innflytelse på EUs arktiske politikk, når vi ikke sitter ved bordet der den utformes?

  sporretime

  7. mai 2026