OverStortinget

Hovedgrunnen til at vi har fremmet dette forslaget, er de resultatene vi har sett i norsk skole over lengre tid, nemlig at elevene presterer stadig dårligere, både på nasjonale prøver og på internasjonale undersøkelser. Dette gjelder særlig i lesing og regning, som jo er ferdigheter vi måler. Vi har også en del ferdigheter vi ikke måler, og som vi egentlig ikke vet noe ting om, som skriving. I tillegg er vi i en situasjon der vi har økende uro og mer bruk av vold i klasserommet. Jeg tror vi gjør både oss selv og elevene en bjørnetjeneste hvis vi ikke ser disse to tingene i sammenheng. Veldig mye frustrasjon og uro er også knyttet til elever som ikke opplever mestring i skolehverdagen. Så ved å bedre elevenes læring øker vi også trivselen, og vi får mindre uro – og vi får elever som rett og slett har det bedre. Jeg skal innrømme at en annen grunn til at vi leverer dette forslaget, er at jeg mener norsk skoledebatt i for stor grad er preget av lettvinte forslag og symbolske tiltak som egentlig ikke funker. For vi vet ganske mye om hva som faktisk funker for å styrke skolen; vi har ganske mye forskning som forteller oss det. Det som er aller, aller viktigst, er lærernes kompetanse. Det er noe vi gjør noe med i dette forslaget, når vi satser på f.eks. lærerspesialister. Jeg ønsker meg lærere som er spesialister på lesing, skriving, regning og gjerne også andre ting i skolen, som kan være med på å videreutvikle læringsfellesskapet på en skole og sikre at elevene får god læring. En annen grunn til at vi fremmer dette forslaget, er at vi synes f.eks. regjeringens leseløft, som har mange gode intensjoner, ikke egentlig kommer med reelle virkemidler som vil gjøre skolehverdagen bedre. Når man står på en pressekonferanse og sier at nå skal alle sammen ha lesekvart, et tiltak som de aller fleste benytter allerede, bortsett fra der det ikke funker, er det det motsatte av tillit til norske lærere, det er det motsatte av å satse på lærernes kompetanse. Det er detaljstyring av skolehverdagen. Jeg må si at jeg også undrer meg litt over denne debatten. FrP går imot forslagene fordi det var for ullent. Vel, hva er ullent med å si at penger til fysiske lærebøker faktisk skal gå til fysiske lærebøker, at vi skal ha flere kompetente lærere, eller at vi skal kartlegge om elevene kan lese og skrive, eller ikke? Jeg forstår egentlig ikke helt den argumentasjonen og vil gjerne utfordre representanten Velle til å begrunne det litt bedre. Senterpartiet begrunner det å gå imot dette med at det er for mye teori. Det er ingenting her som pålegger mer teori. Dette handler om grunnleggende ferdigheter, og det kan være akkurat like praktisk og lekbasert som all annen læring i skolen. Jeg forstår heller ikke motstanden mot å behandle skriving på samme måte som vi behandler lesing, som en helt nødvendig grunnleggende ferdighet. For det første vet vi at skriving og lesing og utvikling av disse ferdighetene henger veldig tett sammen. Du blir ikke en bedre leser av å ikke kunne skrive, og motsatt. Da vi avskaffet de nasjonale skriveprøvene i 2016, sa vi egentlig ifra oss muligheten til å kunne følge med på hvordan norske elever skriver. Og med ChatGPT dundrende inn i norske klasserom trenger vi dette verktøyet mer enn noensinne. Jeg vil med det løfte Venstres forslag i saken – og jeg håper vi kan ha en litt bedre og kunnskapsbasert debatt om hvordan vi styrker grunnleggende ferdigheter i norsk skole.