Videoopptak

Videoopptakene fra Stortinget er reservert abonnenter. Start 2 dager gratis og se dette innlegget umiddelbart.

Lås opp opptak →

Innlegg · 13. jan 2026

Guri Melby
Guri Melby
Venstre·Oslo

SakMøte tirsdag den 13. januar 2026 kl. 10

Innlegget

Jeg måtte be om ordet da representanten Gorseth holdt innlegget sitt og prøvde å tegne opp et slags bilde av at det gjennom åtte år var skapt en stillesittende høyreskole der resultatene gikk ned, men at nå var det liksom endring – nå hadde Arbeiderpartiet gjort vei i vellinga. Vel, de siste nasjonale prøvene fra høsten 2025, som tar for seg elever som kun har gått i Arbeiderparti-skolen, viste også fallende ferdigheter. Jeg tenker at jeg ikke skal legge skylden for det på verken Kari Nessa Nordtun eller Arbeiderpartiet som helhet; det er nok en del større samfunnstendenser som gjør seg gjeldende, og som er grunnen til de resultatene. Jeg tror det er best at vi i denne sal heller ser framover og ser på hva vi kan gjøre. Da må jeg si at jeg stusser litt når litt av hovedbegrunnelsen fra Arbeiderpartiet for ikke å gå inn for en del av forslagene våre, er å si at alt dette er i gang, og alt dette gjør vi allerede. Vel, hvorfor går da ferdighetene ned? Hvorfor blir elevene dårligere til å lese, og hvorfor vet vi egentlig ingenting om skriveferdighetene deres? Da må det være sånn at en del av det vi gjør, ikke funker. Kanskje det er på tide å gjøre litt andre ting? Jeg kan gå med på at det er noen av disse forslagene som toucher borti prosesser som allerede er i gang, og jeg er veldig glad for at man nå ser på hvordan man kan sikre både kvalitet på digitale læremidler og innkjøpskompetansen. Det tror jeg er prosesser som er ganske godt i gang, så de forslagene er heller ikke like viktige for oss akkurat nå. Samtidig, det som er helt reelle forslag her, er det som handler om lærernes kompetanse gjennom lærerspesialistordningen, det som handler om å ta skriving med inn i de ferdighetene som vi faktisk sikrer oss kunnskap om, og det som handler om å beholde kartleggingsprøver på 1. trinn – noe bl.a. Landslaget for norskundervisning er veldig opptatt av at er viktig. Hvordan skal lærere som ser at de har elever som sliter med lesing, kunne gå til rektoren sin og si at de trenger ekstra ressurser, for de har mange elever som sliter med dette? Hvordan skal foreldre som har en mistanke om at elevene ikke kan det de egentlig burde kunne når de står på 1. eller 2. trinn, kunne gå til skolen sin og si at ungen deres trenger intensivopplæring i lesing – slik loven faktisk gir dem rett til? Vi er jo nødt til å ha kunnskap om hva det er elevene kan, og hva det er de ikke kan, for å kunne sette inn de rette tiltakene. Jeg kan forstå at det kanskje høres mer konkret og handlekraftig ut å si at nå skal elevene ha et kvarters lesing hver dag, enn å si at nå skal vi faktisk styrke lærernes kompetanse. Likevel: Det vi vet funker, er å styrke lærernes kompetanse, ikke å detaljstyre at alle skal bruke akkurat den samme metoden for leseundervisning – noe mange allerede gjør, og de lærerne som ikke gjør det, har mest sannsynlig en veldig god begrunnelse for det. Vi fremmer i dag en lang rekke kunnskapsbaserte forslag som er basert på innspill fra både forskere og folk i sektoren, og jeg synes det er synd at denne salen ikke vil stemme for flere av dem.

Kilde: data.stortinget.no · offentlig referat