OverStortinget

Det kan virke som om læring har vært på alles lepper denne vinteren. Det er skrevet spalte opp og ned og fram og tilbake – og vi er bekymret. Vi er bekymret for uro, for utenforskap, for vold og trusler, for matteferdigheter og leseferdigheter og for konsentrasjonen, og vi er bekymret med god grunn. Derfor vil jeg takke Venstre for å løfte diskusjonen om nettopp læring, og hvordan styrke elevenes grunnleggende ferdigheter. Det er en viktig debatt å ta i denne salen. La det ikke være noen tvil: Jeg er også bekymret – og det bør man, som sagt, være. Altfor lenge har den norske skolen vært preget av pugging og testing. Vi har fått en teoretisk skole. Barna våre går to år lenger på skolen enn det jeg gjorde – og jeg skal ikke uttale meg om presidentens skolelengde. Evaluering av seksårsreformen peker på at seksåringene har fått mindre frilek og mer bokstavlæring. Det som var ment som et mykt overgangsår da reformen ble innført, har blitt et ekstra skoleår. Særlig de yngste guttene, dvs. de som er født sent på året, taper på at leken har forsvunnet og blitt erstattet med mer stillesittende, såkalt skolske, aktiviteter. Den nødvendige frileken, der barn lærer og utvikler seg i samspill med jevnaldrende, gjerne med deltakelse og veiledning fra voksne ansatte, er vanskelig å legge til rette for innenfor skolens rammer. Vi vet også at både lærere og elever savner leken. Rødt ønsker å reversere seksårsreformen. Det er en pedagogisk saying som sier at det noen må ha, har de fleste godt av. Det synes jeg egentlig godt oppsummerer barns behov for mer fritid og lek. Tidlig skolestart, mye stillesitting og teoretisk undervisning er ekstra vanskelig for de unge guttene, men alle barn har godt av mer lek, mer fritid og mer tid til å være barn. Derfor mener vi også det er riktig å avvikle kartleggingsprøvene på 1. trinn i sin nåværende form og erstatte dem med mer treffsikre verktøy, sånn som lærere alltid har gjort. Dette er i tråd med de anbefalingene som kom fra kvalitetsutviklingsutvalget og evalueringen av seksårsreformen. Jeg viser også til statsrådens uttalelse, der det kom fram at prøvene på 1. trinn kartlegger det de egentlig skal kunne på 2. trinn. Skolens primæroppgave er å drive undervisning og bidra til dannelse. Vi må sikre at elevene våre opplever støtte i alle ferdigheter og alle fag gjennom hele opplæringsløpet. Det sikrer vi gjennom god bemanning. Det trengs kvalifiserte lærere i alle landets klasserom, lærere som har tid og rom til å utføre jobben sin, og så trenger vi de andre yrkesgruppene inn i skolen, de som ofte omtales som laget rundt eleven. Dette er et arbeid som også må gjøres i samarbeid med partene i arbeidslivet. Å styrke kommuneøkonomien er å styrke skolen. Det er å sikre at laget rundt eleven faktisk finnes. En god skole koster – å ikke satse på skole koster enda mer.