• 18. jun 202612:47· Innlegg

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av ressursbruk og effektivitet i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) (Innst. 445 S (2025–2026), jf. Dokument 3:6 (2025–2026))

  Det er interessant å bli sammenlignet med ulike dyr, men dette er ikke et sirkus, så jeg foreslår at vi holder debatten på et litt annet nivå enn det. Min bevegelse har selvfølgelig en litt annen og spesiell historie knyttet til PST, det vil si forgjengeren til PST. Jeg har vokst opp med en far som hadde T-skjorta med «Jeg vil se mappa mi!». Jeg kjenner mange som har opplevd at deres barndom ble tett fulgt, overvåket – kall det hva man vil. Likevel står jeg her i dag og argumenterer for at vi skal sikre gode rammer for PST. For Rødt er det viktig at vi har dette på et strukturelt nivå. Vi trenger PST for å sikre at man kan feire at man er skeiv, at man kan gå på jobb selv om man ikke er kritthvit, at det skal være trygt å leve i Norge, både med tanke på terror internt og med tanke på fremmede makter. Jeg vil på det sterkeste anbefale at vi holder denne diskusjonen på et saklig nivå, og at vi sikrer at den får den oppmerksomheten og det alvoret den fortjener. I tillegg vil jeg anbefale at man tar en liten ekstrarunde inne på bakrommet eller det hemmelige rommet – kall det hva man vil – og ser om det er mulig å stemme for Rødts løse forslag, sånn at vi kan sikre at denne salen har den informasjonen man trenger når vi skal vedta rammene til PST.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. jun 202610:58· Innlegg

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av ressursbruk og effektivitet i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) (Innst. 445 S (2025–2026), jf. Dokument 3:6 (2025–2026))

  Rapporten vi har fått fra Riksrevisjonen, er alvorlig. Dette reflekteres i at revisjonen har valgt å legge seg på det sterkeste kritikknivået den har tilgjengelig, nemlig «Sterkt kritikkverdig», og at komiteen har stilt seg bak kritikken. Det er Stortinget som vedtar statsbudsjettet. For å kunne tildele de ulike departementene og underliggende etater bevilgninger som står i stil med oppgaven de er satt til å løse, er Stortinget avhengig av å være informert om hvilke behov de faktisk har. I denne saken har det gjennom Riksrevisjonens rapport og komiteens høringer blitt klart at Stortinget ikke har vært tilstrekkelig kjent med stoda i PST. Dette har gjort at Stortinget ikke har hatt det nødvendige beslutningsgrunnlaget for å kunne rette opp i budsjettproposisjoner fra både Solberg- og Støre-regjeringen som har inneholdt for lite midler til PST. Heller enn å være med og gjøre denne saken til et politisk sirkus, fokusert på enkeltpersoner, er Rødt opptatt av at vi nå får på plass ordninger som sikrer at Stortinget har informasjonen en trenger for å sikre at PST ikke går for lut og kaldt vann. Rødt stiller derfor følgende forslag: «Stortinget ber om at regjeringen årlig, i forbindelse med budsjettproposisjonen, i egnede former legger fram for Stortinget en høygradert vurdering av operativ evne for Politiets sikkerhetstjeneste (PST).» Forslaget er inspirert av en ordning som allerede er på plass for Forsvaret, hvor Stortinget årlig, i forbindelse med budsjettproposisjonen fra regjeringen, mottar en gradert redegjørelse for Forsvarets operative evne, utarbeidet av forsvarssjefen. Denne ordningen kom på plass gjennom vedtak i Stortinget i sesjonen 1999–2000, etter forslag fra det som den gang het forsvarskomiteen på Stortinget. Komiteen mente den gangen at «erfaringen (…) tilsier at Stortinget på en langt bedre måte må holdes orientert om krigsstrukturens operative status», og at «dette heretter bør skje på en systematisk måte i forbindelse med de årlige budsjettene». I 2023 anbefalte forsvarskommisjonen i sin rapport å videreutvikle denne ordningen, som de beskrev som et viktig verktøy for å styrke forsvarsevnen og kontrollere militærmakten. Den alvorlige saken vi nå debatterer, viser klart at det er behov for at Stortinget i større grad enn i dag holdes løpende orientert om PSTs operative evne. Med ordningen Rødt foreslår, vil en legge bedre til rette for at Stortinget i framtiden vedtar adekvate bevilgninger for PST. Med dette tar jeg opp Rødts forslag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. jun 202614:54· Replikk

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marie Sneve Martinussen og Hege Bae Nyholt om en ny makt- og demokratiutredning (Innst. 385 S (2025–2026), jf. Dokument 8:143 S (2025–2026))

  Rødts forslag om en ny makt- og demokratiutredning har høstet støtte fra en nesten samlet fagbevegelse, deriblant LO, YS, Unio og Norsk Journalistlag. Ifølge LO trengs det en maktutredning i en tid der demokratiet går tilbake og pengemakten vokser. YS peker på at samfunnet har endret seg kraftig de siste 20 årene, og at påvirkning av valgkamp og den langt større rollen sosiale medier spiller, har endret premissene for folkestyret. I tillegg har det blitt uttrykt støtte til forslaget fra bl.a. Gudmund Hernes, som ledet den første maktutredningen, AUF-leder Gaute Skjervø, 13 professorer i rettsvitenskap ved ulike norske universiteter, deriblant Anine Kierulf og Benedikte Moltumyr Høgberg, som for en drøy uke siden signerte et felles innlegg i Aftenposten til støtte for en ny maktutredning. Hva vil statsråden si til fagbevegelsen om hvorfor Arbeiderpartiet ikke vil ha en ny maktutredning?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. jun 202614:48· Innlegg

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marie Sneve Martinussen og Hege Bae Nyholt om en ny makt- og demokratiutredning (Innst. 385 S (2025–2026), jf. Dokument 8:143 S (2025–2026))

  Det er nå gått 23 år siden den forrige maktutredningen ble avsluttet, i 2003. Siden den gang har både verden og Norge endret seg på mange måter. Den økonomiske globaliseringen som preget 1990-tallet og troen mange den gang hadde på at den historiske utviklingen spilte på lag med liberale demokratier og såkalt frihandel, er på vikende front. I stedet har autoritære krefter og bevegelser de siste 20 årene vunnet massivt med terreng i en rekke land, inkludert i globale betydningsfulle maktsentre som Washington og New Dehli. Antallet stater i verden som kan karakteriseres som demokratiske, er synkende. Dette har skjedd i tandem med at de økonomiske ulikhetene både ute i verden og her hjemme har blitt større. Tendensen i retning av mer ulikhet går helt tilbake til den nyliberale revolusjonen på begynnelsen av 1980-tallet, men har de siste par årene spunnet fullstendig ut av kontroll. Med enorme konsentrasjoner av formuer følger ikke bare enorm konsentrasjon av økonomisk makt, men også konsentrasjon av makt til å påvirke politikken, noe vi har sett kanskje aller tydeligst i USA, hvor dette har antatt nærmest parodiske formuer. Milliardærenes makt over demokratiet utøves på ulike måter. En måte er direkte, men også indirekte ved pengestøtte til politikere eller politiske partier som taler de store formuenes sak. Aldri tidligere har det vært så mye penger i norsk politikk som ved valget i 2025. En annen er lobbybransjen, som lever av å selge politisk påvirkning til høystbydende og har blitt en helt annen faktor enn det den var i samfunnet i 2003. En tredje er desinformasjonskampanjer, som vi har sett de siste årene både i regi av stater og private interesser. I et medielandskap hvor unge får nyheter og informasjon om verden – ikke først og fremst gjennom tradisjonelle redaktørstyrte medier, men gjennom all slags some-plattformer, hvor informasjonsflyten styres av tekgigantenes algoritmer, er farene for påvirkning åpenbar. Alt dette samlet gjør at vi i dag på mange måter lever i et veldig annerledes samfunn enn vi gjorde for 20 år siden. Jeg mener derfor at tiden nå er inne for at det gjennomføres en ny maktutredning. En ny maktutredning vil ikke bare bidra til ny kunnskap om sentrale utviklingstrekk ved folkestyret og samfunnet vi lever i, det vil også være en ypperlig sjanse til å sette i gang en bred offentlig samtale om vilkårene for det norske folkestyret slik det ser ut i 2026 og ikke minst hvordan vi best kan forsvare det og forsterke det. – Med det tar jeg opp Rødts forslag, som vi har sammen med Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. jun 202614:00· Innlegg

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonen si undersøking av helsetenestenes samhandling om eldre (Innst. 447 S (2025–2026), jf. Dokument 3:10 (2025–2026))

  Først vil jeg takke Riksrevisjonen for en viktig rapport. Jeg har vel kanskje ymtet om at Riksrevisjonen er relativt produktiv, men det er viktige rapporter som kommer, og de er viktige for det politiske ordskiftet, så det setter jeg pris på. Alderdom er noe svært mange i Norge gruer seg til. Det er slett ikke sikkert at det blir en hvile, en pause eller muligheten til å gjøre alle de tingene man har utsatt. Kanskje vil det være preget av usikkerhet, stress og angst. Dagens helsetjeneste for eldre ligger på et lavt omsorgsnivå, ofte altfor lavt. Dårlig kommuneøkonomi har presset tjenestene nedover, og vi ser at mange pleietrengende og multisyke eldre blir boende hjemme uten å få forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Overmedisinering, underernæring, manglende oppfølging av tannhelse og ensomhet er ikke uvanlig. Det er ikke verdig. Som så mye annet, handler også tilbudet vi gir til våre eldre, om kommuneøkonomi. Dagens økonomiske situasjon for kommunene er svært krevende, og det har den vært i mange år. Mange kommuner har ikke den økonomien de trenger for å sikre de lovpålagte tjenestene til sine innbyggere. Samtidig som kommunene har en vanskelig økonomi, vet vi at eldrebefolkningen vil bli stadig større, eldre og mer mangfoldig. Mange av oss – meg inkludert – vil ønske å bo hjemme så lenge som mulig. Jeg har ville planer for pensjonisttilværelsen. Samtidig er det kanskje mange som ikke vil oppleve at det er trygt å bli boende hjemme. Hjemmetjenesten er ofte underbemannet, og terskelen for å få sykehjemsplass har blitt altfor høy. Utbygging av sykehjem og omsorgsboliger går for sakte. Kommunal akutt døgnenhet, legevakt og helsehus er dyrt å drive og ofte også underbemannet. Hvordan den geografiske og sosiale ulikheten innenfor eldreomsorgen vil utvikle seg framover, er avhengig av en rekke forhold. Det er en nøkkelfaktor å sikre tilstrekkelige personellressurser i den offentlige omsorgen. Det betyr at vi trenger flere folk på jobb. Vi trenger flere folk som kan sørge for at det er tilstrekkelig omsorg for de eldre. Uten nok offentlige ressurser vil etterspørselen i større grad dreie seg mot uformell omsorg eller kommersielle, markedsbaserte løsninger. Det betyr at det enten er familien sitt ansvar å ta vare på, eller de som har penger i lommeboka, som kan kjøpe seg den beste løsningen. Det vil åpne for større forskjeller innenfor helse. SSBs framskriving av behovet for arbeidskraft i helse- og omsorgssektoren tyder på at veksten i årsverk vil bli betydelig, og det finnes ting KI ikke kan løse. Vi trenger fortsatt helsefagarbeiderne, sykepleierne, legene, portørene og renholderne. Vi må sikre at folk vil bli det, og at de blir i yrket. Hvis vi som nasjon skal kunne sikre våre eldre en verdig og god alderdom, må vi ta innover oss alvoret i rapporten fra Riksrevisjonen. Vi må styrke kommunenes økonomi, vi må bygge ut omsorgs- og pleietilbudet, og vi må ikke minst sikre nok kvalifiserte ansatte.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. jun 202613:24· Innlegg

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av tjenester til barn og unge med psykiske plager og lidelser (Innst. 360 S (2025–2026), jf. Dokument 3:8 (2025–2026))

  Det er ikke bare rikdom som går i arv i Norge, psykiske helseproblemer og fattigdom går også i arv. Denne arvelinjen må brytes om vi skal sikre likeverdige muligheter og livsbetingelser for alle. Det er beviselig en sterk kobling mellom økonomiske utfordringer og psykisk uhelse. I dag er det over 100 000 barn som vokser opp i fattige familier. Disse barna har økt risiko for å oppleve mobbing, utfordringer på skolen, trangere boforhold og hyppigere flytting, og de har mindre kontakt med venner. De har også dårligere fysisk og psykisk helse. Når vi snakker om psykisk helse, handler det om helsehjelp og folks muligheter til å leve et godt liv. Her er det store mangler, og det trengs et krafttak. Riksrevisjonens rapport viser oss at det er store forskjeller i hvilken hjelp man får, avhengig av hvor man får den. Det er store forskjeller mellom kommuner, mellom poliklinikker og i spesialisthelsetjenesten. I 68 kommuner er det bl.a. en forhøyet risiko for at barn og unge ikke får hjelp av verken kommunale tjenester eller spesialisthelsetjenesten. Sånn kan vi ikke ha det. Regjeringen må ta inn over seg ungenes utfordringer og sørge for at alle barn og unge får et likeverdig tilbud, uansett hvor i landet de vokser opp. Opptrappingsplanen for psykisk helse har store ambisjoner, som at psykisk helse skal være høyt prioritert av regjeringen. Likevel ser vi gjennom denne rapporten at regjeringen er milevis fra egen målsetting. Barn og unge lever i et samfunn med store forskjeller seg imellom og enorme utfordringer. Da kan ikke forskjellene også finnes innad i våre psykiske helsetjenester. Barn og unge trenger et bedre og mer likeverdig system som ser dem, og som kommer med tidlig innsats. Konsekvensene av svake psykiske helsetjenester er alvorlige. Uten god hjelp risikerer vi en utvikling der ungene våre blir sykere, får det vanskeligere på skolen og sliter med ensomhet, rus, destruktiv atferd og fattigdom. Dette påvirker både deres liv, familier og pårørende og framtidige barn, og det bidrar til å øke forskjellene i landet vårt. Vi må legge til rette for at barna og ungdommene våre kan leve i et samfunn der de sikres hjelp når de sliter psykisk, uansett hvem man er eller hvor man bor.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. jun 202612:59· Innlegg

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Melding for året 2025 fra Sivilombudet (Innst. 400 S (2025–2026), jf. Dokument 4 (2025–2026))

  Det blir opplagt ingen lunsj i dag, men jeg er ikke helt sikker på hva som holder på å skje: om vi er i en skoledebatt, om vi har startet valgkampen, eller hva dette er for noe, for det ble plutselig en debatt om de ulike partiprogrammene. Sannheten er at også Grunnloven heldigvis er blitt modernisert fra den gang vi vedtok den, så vi har ikke lenger de samme restriksjonene på hvem som skal slippe til i riket, jeg har også stemmerett, osv. – det er mye som har vært nødvendig å oppdatere. Jeg har likevel behov for å si at sivilsamfunnet – disse organisasjonene, som de omtales som – også er en viktig del av vårt demokrati. Vi er helt avhengige av dem. De driver det viktige demokratiske, frivillige arbeidet hele tiden. De er også ganske viktige lytteposter for oss. For Rødt og for venstresiden er fagbevegelsen viktig å lytte til. Den er demokratisk valgt, den representerer ekstremt mange. Selvfølgelig ønsker vi internasjonalt samarbeid. Jeg må innrømme at jeg da legger merke til at USA ikke nevnes når man snakker om superstater som kanskje har ikke helt demokratisk praksis på gang. Det pågår et fotball-VM nå som kanskje er årsaken til at det er noe glissent i salen, men hvem vet. Vi vet iallfall at folk som skal inn og spille kamp, blir avhørt. Vi vet at folk ikke får overnatte på amerikansk jord. Vi vet at i USA er det sånn at fotballfans ikke tør å gå og se på kamper fordi de er redde for å bli arrestert av ICE på veien. Det er faktisk mange land som vi tidligere kanskje også har sett på som demokratier eller samarbeidspartnere, som har en negativ utvikling. Det skal vi være kritiske til, det skal vi diskutere. Vi skal diskutere hvordan FN fungerer, osv., men å avfeie det – å stå her og ha det på et nivå som jeg ikke kan huske å ha sett siden 1990-tallet, hvor jeg var på skoledebatter rundt omkring i Trøndelag – synes jeg er respektløst overfor det sivilsamfunnet som vi også representerer. Vi er valgt av noen, vi er valgt av folket, og vi er også valgt av de folkene som bl.a. jobber i disse ulike organisasjonene.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. jun 202612:25· Innlegg

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Menneskerettighetene i Norge 2025 – NIMs årsmelding (Innst. 323 S (2025–2026), jf. Dokument 6 (2025–2026))

  Sekretariatet mente at disse debattene kom til å gå fort. Jeg begynner å lure – hvis man nå begynner å diskutere de grunnleggende prinsippene med å drive politikk. Jeg vil avsløre med en gang at mitt mål er å endre norsk politikk. Det er det jeg jobber for. Jeg jobber for å endre norsk politikk til det jeg mener er bedre for flertallet. Det mistenker jeg også er prosjektet til Fremskrittspartiet. De ønsker også politisk endring. Så det er en helt merkelig premiss for denne diskusjonen. Jeg synes også det er interessant at man på en måte tror at den norske konstitusjonen lever i et slags vakuum. Det gjør den ikke. Vi er en del av verden. Jeg synes måten vi diskuterer dette på, rett og slett er ganske – det er ikke veldig vanlig for meg å ikke finne ord, for å være helt ærlig –interessant: at nok et argument for at vi skal ha en strammere innvandringspolitikk, er at vi har kritikkverdige forhold for dem som kommer til vårt land for å søke beskyttelse eller et bedre liv. Jeg har bodd i en flyktningleir i Sør-Libanon som ofte er på nyhetene, men som man sjelden snakker om. Den bombes. Jeg har bodd sammen med mennesker som hver eneste dag på klare dager kunne se til hjemlandet, men aldri reise dit. Jeg har bodd sammen med mennesker som lengtet tilbake til gård og grunn, som var blitt frarøvet generasjonsgården sin. Jeg har bodd sammen med mennesker som ikke ante hva deres framtid kom til å bli, som ikke fikk registrert barna sine, som ikke hadde tilgang på helsetjenester, som ikke hadde tilgang på utdanning, og som heller ikke hadde lov til å ha nesten hundre nøkkelstillinger i det libanesiske samfunnet fordi de ikke var libanesere, men palestinske flyktninger. Jeg har en god venn, som da han fikk sin datter nummer to, sa: Hva skal jeg si? Da hun ble født, ble hun født som flyktning uten rettigheter. Dette er virkeligheten rundt omkring i verden, og da synes jeg helt ærlig og oppriktig at denne diskusjonen blir noe respektløs.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. jun 202611:46· Innlegg

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om EOS-utvalgets årsmelding 2025 (Innst. 319 S (2025–2026), jf. Dokument 7 (2025–2026))

  I forsvarsforliket av 2024 pekte et samlet storting på at «det foreligger betydelig risiko knyttet til om forsvarssektoren i tilstrekkelig grad klarer å tiltrekke seg og beholde nødvendig personell og kompetanse, særlig kritisk kompetanse som kreves i nøkkelstillinger.» Videre understreket et samlet storting betydningen av at regjeringen derfor «iverksetter konkrete tiltak for å rekruttere, beholde og ikke minst re-rekruttere tilstrekkelig personell og kompetanse til Forsvarets struktur, og sørger for tilstrekkelige insentiver til at Forsvaret forblir en attraktiv arbeidsplass.» Med dette som bakgrunn blir jeg veldig bekymret når jeg leser i EOS-utvalgets årsmelding for 2025 at utvalget atter en gang slår alarm om at saksbehandlingstiden i saker om sikkerhetsklarering fortsatt er altfor lang. For klareringssaker behandlet av Forsvarets sikkerhetsavdeling har saksbehandlingstiden i løpet av 2025 gått opp sammenlignet med året før, noe som etter EOS-utvalgets vurdering er uakseptabelt. Jeg deler utvalgets vurdering, for dette er alvorlig. Ikke bare er det alvorlig for enkeltmenneskene som setter livet på vent i påvente av å få svar på om de får klarering eller ikke, det kan i verste fall få alvorlige følger for forsvarsevnen, ved at forsvarssektoren støter fra seg sårt trengt kompetanse. Ekstra bekymringsverdig er det at dette på ingen måte er noe nytt problem, men noe EOS-utvalget har påpekt i årsmeldinger siden 2011, altså i 15 år. I behandlingen av årsmeldingen som kom i fjor, altså årsmeldingen for 2024, vedtok et enstemmig storting følgende: «Stortinget ber regjeringen på egnet måte og innen rimelig tid komme tilbake til Stortinget med konkrete tiltak for å redusere saksbehandlingstiden i klareringssaker.» Foreløpig har ikke dette skjedd. I stedet har regjeringen meldt at den skal gjennomføre en omfattende omorganisering av klareringsmyndighetene, men uten at proposisjonen inneholder et kløyva ord om hva slags betydning dette vil ha for saksbehandlingstiden. Som også fagforeningene Norsk Tjenestemannslag og YS Stat har spilt inn i høringsinnspill, frykter jeg at en omfattende omorganisering uten at det bevilges ekstra midler, vil føre til at saksbehandlingstidene øker ytterligere. Jeg og Rødt forventer nå at regjeringen snarest følger opp Stortingets vedtak, og i neste sesjon kommer tilbake til Stortinget med konkrete tiltak for å redusere saksbehandlingstiden.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. jun 202613:30· Replikk

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Innberetning fra Stortingets ombudsnemnd for Forsvaret for 2025 (Innst. 438 S (2025–2026), jf. Dokument 5 (2025–2026))

  Jeg tror jeg må ha det i klartekst: Betyr det at man tenker at i stedet for å ansette flere mennesker, er det KI som skal stå for klareringsprosessen?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. jun 202613:29· Replikk

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Innberetning fra Stortingets ombudsnemnd for Forsvaret for 2025 (Innst. 438 S (2025–2026), jf. Dokument 5 (2025–2026))

  Mitt spørsmål går også på klareringsmyndighetene. Regjeringen foreslår i Prop. 76 L for 2025–2026 en omfattende omorganisering av klareringsmyndighetene, men proposisjonen omtaler ikke saksbehandlingstidene i klareringssaker, eller hvilke effekter den foreslåtte omorganiseringen kan ha for disse. Både NTL og YS Stat har i sine høringssvar til regjeringen gitt uttrykk for at de er bekymret for at omorganiseringen tvert imot vil kunne føre til en forlengelse av en allerede uakseptabel lang saksbehandlingstid, all den tid regjeringen ikke har foreslått å bevilge økte ressurser til saksbehandling. Deler statsråden fagbevegelsens bekymringer?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. jun 202613:18· Innlegg

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Innberetning fra Stortingets ombudsnemnd for Forsvaret for 2025 (Innst. 438 S (2025–2026), jf. Dokument 5 (2025–2026))

  Jeg vil også begynne med å takke for en viktig rapport og for et viktig arbeid som gjøres av ombudsnemnda for Forsvaret. Forsvarsombudet viser til at FFI oppgir at omtrent 50 pst. av kvinnelige menige og studenter og unge kvinnelige ansatte i Forsvaret og Forsvarsmateriell oppgir å ha opplevd seksuell trakassering det siste året. Seksuell trakassering er et alvorlig problem, både for de enkelte som blir utsatt for det, og for forsvarssektoren. Det er helt nødvendig å oppleve trygghet for å kunne gå inn i den jobben som Stortinget gjennom sin langtidsplan for Forsvaret har vedtatt, og det betyr at arbeidet mot seksuell trakassering må ha høy prioritet. Ombudsnemnda er også meget bekymret for Forsvarets evne til tidsnok å få på plass logistikk- og støttefunksjoner som er nødvendige for å møte personelløkningen i forsvarsløftet. Blant en rekke konkrete utfordringer er det i denne sammenhengen særlig pekt på regimet knyttet til sikkerhetsklarering, en tematikk nemnda ønsker å øke fokuset på og planlegger å løfte i tiden som kommer. I de siste årene har det vært en rekke mediesaker som omhandler et sikkerhetsklareringsregime som vanskelig kan kalles annet enn en kronisk sendrektighet. Blant annet hadde VG i 2025 en artikkelserie som omhandlet praksisen med såkalt sen fordeling i Forsvarets sikkerhetsavdeling, som har ført til at mange som ønsket å avtjene sin verneplikt, ikke fikk gjort det. Også EOS-utvalget har siden 2011 i sine årsmeldinger til Stortinget pekt på den lange saksbehandlingstiden i klareringssaker. Stortinget har fulgt opp utvalgets bekymring med å fatte følgende enstemmige vedtak: «Stortinget ber regjeringen på egnet måte og innen rimelig tid komme tilbake til Stortinget med konkrete tiltak for å redusere saksbehandlingstiden i klareringssaker.» Likevel er saksbehandlingstiden i FSAs klareringssaker gått opp, ikke gått ned. For Rødt er det viktig å understreke at Forsvarsdepartementet må ta kritikken fra EOS-utvalget, som har kommet gjennom en årrekke, og den sterke bekymringen som kommer fra forsvarsombudet, på det høyeste alvor. Rødt forventer at Forsvarsdepartementet snarest følger opp Stortingets vedtak om å komme med konkrete tiltak for å redusere saksbehandlingstiden i klareringssaker, sånn at vi også kan sikre en styrking av forsvaret vårt i tiden som kommer.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202611:16· Innlegg

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringer i opplæringslova og barnehageloven mv. (samleproposisjon) (Innst. 356 L (2025–2026), jf. Prop. 79 L (2025–2026))

  Først vil jeg hilse til elever, rektor og aksjonsleder fra Lom som har tatt den lange veien – og den er ganske lang – fra Lom ned til Oslo. Man skal aldri underkjenne bønder fra Vågå, Lesja og Lom. Trygt og godt skolemiljø er avgjørende for trivsel og læring. Trygghet er grunnleggende for elever, men også viktig for å sikre gode arbeidsmiljøer for lærere og andre ansatte. Trygge læringsmiljøer bygges gjennom nok ansatte, med riktig kompetanse og med gode rammer, i både skole og SFO. Men for noen barn er klasserommet utrygt. Det kan føre til vold og truende atferd, som igjen skaper utrygge forhold for øvrige elever og lærere. Vi har lest utallige historier om dette i media. Også i arbeidet med denne proposisjonen framkommer det at departementet har fått tilbakemeldinger fra kommuner og fylkeskommuner om utfordringer knyttet til elever med omfattende historikk med vold og truende atferd. Rødt støtter forslaget om å dele opplysninger som er nødvendige for å forebygge oppførsel som i vesentlig grad går ut over skolemiljøet til medelever og arbeidsmiljøet til ansatte. Manglende informasjon ved skolebytte kan utgjøre en vesentlig risiko for eleven det gjelder, medelever og ansatte, men et sånt forslag er inngripende og kan oppleves ganske problematisk for eleven. Derfor er det viktig at lovendringen ikke fører til økt stigmatisering. Derfor er det også viktig at informasjonen ikke deles med flere ansatte enn nødvendig, og jeg vil minne om Barneombudets høringsinnspill. Det framhever at det kreves ekstra aktsomhet ved behandling av barns personvern, og at personvernhensyn må veie tungt ved utformingen av en regel. Utvidet adgang forutsetter at kommuner og fylkeskommuner har systemer som forsvarlig ivaretar sensitive opplysninger. Jeg vil også vise til Fagforbundet, som peker på at det må være en hovedregel at både elevene og de foresatte informeres og involveres, med mindre det er tungtveiende årsaker til at dette ikke skal gjøres. Vi har fortsatt en rekke utfordringer å ta tak i i Skole-Norge. Vi må sikre at elever i rurale strøk, eller bygda, som det kanskje heter, får den opplæringen og undervisningen de har rett på og behov for. Det sikrer vi best gjennom at praksis foregår i godkjent lærebedrift. Det er fortsatt for få læringsressurser på nynorsk. Derfor må framtidige tildelinger til opplæringsmateriell blir utformet på både nynorsk og bokmål. Rødt støtter derimot ikke – og her gjør vi et lite sprang, for dette er en rette-proposisjon – forslaget om å utvide unntaket fra kravet om selvstendig rettssubjekt for familiebarnehagen. Ordningen med selvstendig rettssubjekt er helt nødvendig for å kunne føre godt tilsyn med alle landets barnehager, og vi støtter ikke en uthuling av loven når det gjelder antall barn. Vi er klar over at flere ideelle barnehager har opplevd utfordringer med å tilpasse seg unntaket fra regelen om at barna i private barnehager skal være et selvstendig rettssubjekt. For at ideelle velferdsaktører skal beholde insentivene for å være ideelle, må regelverket være håndterbart og tilpasset de aktuelle barnehagene. Reglene for regnskapsføring i barnehagen skal sikre at pengene som er bevilget til barnehagen, skal bli i barnehagen. Derfor har vi foreslått at Stortinget, i dialog med ideelle barnehager, utreder hvordan lovverket kan tilpasses ytterligere for å tilrettelegge for ideell barnehagedrift, og at de kommer tilbake til Stortinget på en egnet måte. Jeg ønsker å ta opp det forslaget og andre Rødt er en del av. Jeg vil også gjøre det tydelig at Rødt er en del av det løse forslaget som ble levert inn i dag om førstegangsvitnemål for elevene ved Lom. Der har representanten fra Senterpartiet redegjort godt for innholdet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202610:52· Innlegg

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringer i privatskolelova (vilkår for godkjenning av skoler på grunnlag av livssyn) (Innst. 372 L (2025–2026), jf. Prop. 42 L (2025–2026))

  Det er ikke ofte jeg bruker alle mine muligheter til å gå opp, men når vi snakker om noe så viktig som et trygt og godt arbeidsliv, er det helt nødvendig. Jeg legger merke til at representanten fra Kristelig Folkeparti ikke svarer på spørsmålet, men gjemmer seg bak formaliteter. Spørsmålet er: Mener en at ansatte i private skoler skal ha de samme rettighetene som ansatte i offentlig skole? Rødt er for det. Vi er for at ansatte skal ha et trygt og godt arbeidsliv. Det er ikke sant – og man skal ikke lyve – at vi i Rødt gjør det vi kan for å gjøre det vanskelig for private. Vi kjempet, krone for krone, for pensjon for de private barnehagene. Det ville sikret trygg pensjonsutbetaling til de ansatte. Vi har kjempet for bedre forhold for de ideelle, om og om igjen. Hovedorganisasjonen KA har vært en av våre samarbeidspartnere hele tiden. Man skal ikke lyve, men man kan veldig gjerne svare på spørsmålet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202610:45· Innlegg

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringer i privatskolelova (vilkår for godkjenning av skoler på grunnlag av livssyn) (Innst. 372 L (2025–2026), jf. Prop. 42 L (2025–2026))

  Dette er en diskusjon som kanskje springer over litt forskjellige temaer, men jeg må rett og slett likevel få noen avklaringer. Det er ganske fristende å tenke at representanten Ystebø ikke lytter til innholdet i innlegget mitt, men reagerer med en slags ryggmargsrefleks. Det er helt sant at Rødt er for å styrke fellesskolen. Vi er for å bevare den offentlige skolen såframt det er mulig, men vi er også for private og ideelle skoler. Det er en slags myte man sprer. Det som er mye viktigere og mer relevant er om Kristelig Folkeparti mener at ansatte i private skoler skal ha det samme trygge regelverket som ansatte i den offentlige skolen. Jeg er helt sikker på at de streikende ved privatskolen Bergen Kristne Grunnskole er interessert i om representanten fra Kristelig Folkeparti mener at de skal ha de samme trygge arbeidsforholdene og lønnsforholdene. Det hadde det vært interessant å høre hva Ystebø mener om.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202610:15· Innlegg

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringer i privatskolelova (vilkår for godkjenning av skoler på grunnlag av livssyn) (Innst. 372 L (2025–2026), jf. Prop. 42 L (2025–2026))

  Private velferdsprofitører får et stadig tettere grep om hverdagsvelferden. Oppvekstsektoren har de siste årene opplevd en eksplosjon i antall skoler, og det har konsekvenser. En skattekrone kan bare brukes én gang. Og for hver krone som går til private skoler, går det en krone mindre til fellesskolen. Når det private skolemarkedet øker, skjer det på bekostning av fellesskolen. I løpet av de siste ti årene har antallet elever i privatskoler gått fra 20 000 til 30 000. Det er en økning på 53 pst. For videregående er det en økning på 23 pst. For hver elev som går på privatskole, blir det en elev mindre i fellesskolen. Skolestrukturen for den offentlige skolen uthules, skole for skole, elev for elev. Skoler er ikke bare et sted for å lære, det er også en arbeidsplass for over 100 000 mennesker. Det er lærere, assistenter, rådgivere, miljøarbeidere, rektorer og så videre. Sånn er det både i det private og i offentlige skoler. Forskjellen er at alle offentlige skoler har tariffavtale, mens mange private ikke har det. Det skaper dårligere og mindre forutsigbare lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte i det private. Det er en grunn til at eierne ikke vil inngå tariffavtalen de ansatte krever. Det er fordi eierne forstår at det kommer til å koste mer penger, i bedre lønn, bedre velferdsordninger og bedre og mer ordnede forhold. Det er også verdt å nevne, nå som vi er i juni måned, at rektor ved Bergen kristne grunnskole selv mer enn ymtet frampå om at de ikke ønsket å inngå tariffavtale med Utdanningsforbundet, fordi forbundet støtter pride. Når skattebetalernes penger skal sluses ut til private utdanningsinstitusjoner, som Bergen kristne grunnskole, skal det være under ordnede forhold. Derfor er det lett å støtte de streikendes krav om tariffavtale. En av dem som streiket på sjette uke ved Bergen kristne grunnskole, sier til NRK: «Vi ønsker en god avtale som ligner det andre lærere rundt oss har. Det blir òg lettere å rekruttere nye lærere dersom det er gode ordninger». Da Magnus Carlsen spilte sjakk mot hele Norge, konkluderte han med at trekkene i og for seg ikke var så dårlige, men det var åpenbart at det manglet en plan. Sånn er det for velferden også. Det trengs en helhetlig og langsiktig plan som handler om noe annet enn profitt og meg og mitt. Det må handle om noe mer, noe større, og det er det fellesskolen er og skal være. Med det tar jeg opp Rødts forslag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 27. mai 202612:32· Replikk

  Møte onsdag den 27. mai 2026 kl. 10

  Jeg oppfatter at regjeringen, ved statsråd Tung, er ambisiøs i synet på bruken av KI. I 2024 sa statsråd Tung at 80 pst. av offentlig sektor skulle bruke KI ved utgangen av 2025 – vi nærmer oss utgangen. Da var begrunnelsen at det kan spare både tid og penger og attpåtil sikre bedre tjenester. Nå har jo statsråden her gjentatte ganger sagt at det trengs et menneske. Kan vi stole på at det vil være tidsbesparende å innføre KI? Vi har jo helt klart erfaring som tilsier at vi ikke kan stole på KI. Jeg har selv vært med på å innføre ulike digitale løsninger i barnehagen, og jeg har sett innføringen av Helseplattformen i sykehussektoren i Trøndelag. Det vi så, var at det var en merbelastning på de ansatte. Vil økt bruk av KI føre til mer arbeid for de ansatte, for usikre beslutningsgrunnlag og avgjørelser tatt på feil grunnlag i en lang periode framover?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 27. mai 202612:30· Replikk

  Møte onsdag den 27. mai 2026 kl. 10

  Jeg takker for svaret. Rundt om i Kommune-Norge tas det en rekke beslutninger som griper direkte inn i livet til folk. Det har noe å si om man anlegger et nytt busstopp, kutter i sykehjemsplasser eller legger ned en skole. Kommunepolitikere er ofte i en situasjon hvor det er trange budsjetter, og hvor de må ta vanskelige avgjørelser. Det ønsker de å gjøre på best mulig grunnlag. Det har noe å si hvor mange som blir rammet, og det har noe å si hvis man kan man framskrive hvilke konsekvenser det valget man tar, vil ha. I Alver kommune gikk det som nevnt litt gærent da kommunen ba KI-assistenten om å komme med forskning, for det viste seg at KI-en hadde hallusinert, altså funnet på sine egne svar. Statsråd Tung, som ministeren vikarierer for, uttalte at bruken av KI i skolesakene i Alver ikke gikk så bra, men heier likevel på kommuner som tør å bruke KI. Ser statsråden at det kan være problematisk å bruke KI som beslutningsgrunnlag i kommunale saker, til tross for at det sjekkes av et menneske?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 27. mai 202612:27· Innlegg

  Møte onsdag den 27. mai 2026 kl. 10

  «Avisa Nordhordland har avslørt at Alver kommune baserte politiske diskusjoner om skolenedleggelser på falske KI-kilder, og i 2025 så vi en lignende sak i Tromsø. Sunnfjord kommune har selv oppgitt KI i sitt kildemateriale i vurdering av barnas beste i debatt om barnehagevedtekter. Er statsråden sikker på at KI i offentlig sektor ikke går på bekostning av innbyggerens beste, og at den ikke svekker tilliten til politikere og offentlig sektor, og er statsråden bekymret for at det kan avdekkes flere slike saker?»

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 20. mai 202612:32· Replikk

  Møte onsdag den 20. mai 2026 kl. 10

  Rødt er, som statsråden, opptatt av at unødvendig byråkrati og kontroll sløser med tiden til både offentlig ansatte og folk flest. Skolevesenet bruker stadig mer tid på skriftlig dokumentasjon, på rapportering og på administrative oppgaver, og dette er ikke-pedagogisk byråkratiarbeid som går på bekostning av kjerneoppgavene til læreren, som ønsker å bruke tiden sin på undervisning og tid på oppfølging sammen med eleven. Byråkrati, målstyring og rapporteringskrav stjeler både tid og penger fra kjerneoppgavene. Jeg hører at ministeren påpeker at det er lokalt forankret, men vil statsråden ta initiativ til en gjennomgang av regelverket for unntak fra undervisning for å sikre at skolens ressurser i størst mulig grad går til pedagogisk arbeid og ikke bidrar til en unødvendig papirmølle?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 20. mai 202612:30· Replikk

  Møte onsdag den 20. mai 2026 kl. 10

  Først må jeg unnskylde – allergien river hardt i dag. Det er en rekke årsaker til at elever får fritak fra sidemål, som statsråden var innom. For å nevne noen: dysleksi, spiseforstyrrelser, ME, autisme, alvorlige ulykker. Men det krever kjennskap til rettigheter og til systemet for å sørge for at ditt barn får den tilretteleggingen eleven har krav på, og det krever også overskudd. Det trengs ikke mye fantasi for å forstå at elever fra ressurssterke hjem, med ressurssterke foreldre, ofte har større mulighet til å bli sett. Vi ser at saker om særordninger drives mye av familien. Ser statsråden at det kan føre til at en del barn som hadde trengt fritak fra sidemål, eller andre særordninger, ikke får det fordi familien rett og slett ikke har kapasitet, eller ikke har kjennskap til de rettighetene som eleven har?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 20. mai 202612:28· Innlegg

  Møte onsdag den 20. mai 2026 kl. 10

  «Sidemålsundervisninga er viktig i Norge, men noen har av åpenbare grunner fritak fra denne undervisninga. Det er for det meste årsaker som at man har et annet morsmål, som for eksempel hvis du er flyktning fra Ukraina. Det er ikke en tilstand som går over på et år. I dag kreves det i videregående skole at man søker om fritak årlig. Synes statsråden det er fornuftig bruk av ressurser, eller kunne man vurdert en mer tillitsbasert og ubyråkratisk ordning der man innvilger fritak for hele grunnskolen, ungdomsskolen eller videregående skole?»

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mai 202612:07· Innlegg

  Innstilling frå utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jorunn Gleditsch Lossius, Jørgen H. Kristiansen og Joel Ystebø om kortere skoledager i grunnskolen, høyere lærerlønninger og mer tid for lærerne til å følge opp elevene (Innst. 274 S (2025–2026), jf. Dokument 8:220 S (2025–2026))

  Norsk skole har et problem, ikke fordi lærerne ikke gjør jobben sin, eller fordi elevene ikke vil lære. Problemet er at vi har fått et system som i for stor grad styrer lærerne og måler elevene, et problem som overser det viktigste: tid og relasjoner – helt essensielle grunnsteiner for trygge elever og læring. For det første: Vi må gi de yngste barna en bedre start. Evalueringen av seksårsreformen var tydelig: Det er blitt for lite lek og for mye stillesitting, teori og voksenstyrte aktiviteter. Barn lærer gjennom lek, utforsking og bevegelse. Det er derfor lek har overlevd evolusjonen. Barn har lekt seg til å bli voksne gjennom alle tider, i alle verdens kriker og kroker. Derfor mener Rødt at første klasse må bli mer skoleforberedende enn skole, med mer frilek, fysisk aktivitet og praktisk-estetiske fag. Dette skaper trygge og veltilpassede unger. Jeg må minne om at barn ikke er til for skolens skyld. Skolen er til for barna. Skolen skal ikke svekke hverken motivasjon, mestring eller læring – tvert imot: Vi skal styrke det. Det er dette som er virkelig ambisiøst. Det handler ikke om å senke ambisjonsnivået, men om å legge grunnlaget for livslang læring. Til dem som påstår at det ikke er belegg for å si at redusert timeantall vil gi bedre resultater, vil jeg si at det er på tide å snu bevisbyrden. Hvor er forskningen som viser at unger som sitter stadig lenger på skolebenken med en stadig større andel teoritung undervisning, lærer bedre? Det var kanskje nå det hadde vært fint å kunne vise til noen nasjonale kartleggingsprøver som kunne underbygge en sånn påstand. Jeg vil ikke være med på å ta fra ungene siste rest av lek og fritid, det skal i hvert fall ikke være mitt ettermæle. Til sist vil jeg si noe om forslagene om å vedta arbeidsforholdene til lærere her inne. Spørsmål om lønn og arbeidstid skal ikke avgjøres av Stortinget alene – det er en del av den norske modellen, der partene i arbeidslivet forhandler fram løsninger. Å late som om politikerne kan «vedta» bedre arbeidsvilkår over hodet på lærerne, er uklokt – og på grensen til respektløst. Dette handler i bunn og grunn om retning. Skal vi ha en skole som styres av måltall, testing og kontroll, eller en skole som bygger på tillit, faglighet og barnas behov? Rødt velger det siste. Vi vil ha mindre byråkrati, mer tid til eleven og en skolehverdag der barn får være barn – også i første klasse. Det er ikke radikalt. Det er rett og slett nødvendig.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. mai 202612:46· Replikk

  Møte onsdag den 13. mai 2026 kl. 10

  Det er gjort en rekke tiltak som allikevel kanskje ikke har hatt så mye si i landets barnehager og klasserom, i alle fall ikke ennå, når 80 pst. av lærerne sier at de opplever at de ikke har det ytringsrommet de ønsker. Og så er det en forskjell mellom offentlig eide og private, særlig kjedebarnehager, hvor de ansatte sier at de ikke får lov til å uttale seg om såkalt interne forhold. Det handler ikke om vern av barn, for det gjelder for alle; taushetsplikten er viktig for alle som jobber med mennesker under 18 år. Velferdsstaten er Norges varemerke, og velferd og tillit henger tett sammen. Jeg lurer på om statsråden kan si noe mer om hvordan man tenker at tillitsreformen i offentlig sektor skal kunne rulles ut på en sånn måte at det er større rom for å lytte til de ansatte. Det er tross alt de som har fingeren på pulsen, og som til enhver tid vet både hva som fungerer og ikke fungerer, og ikke minst kjenner barnekulturen bedre enn, når sant skal sies, både ministeren og representanten, som jo er her inne.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. mai 202612:44· Replikk

  Møte onsdag den 13. mai 2026 kl. 10

  Takk for svaret. Jeg oppfattet ikke helt om statsråden ville ta initiativ til at man skulle ha en gjennomgang, eller om hun allerede hadde gjort det, men det kan statsråden klargjøre. Dette er jo ikke en ny problemstilling. Allerede i 2015 skrev Jan Tore Sanner et brev til landets kommuner og fylkeskommuner hvor han viste til sivilombudsmannens uttalelser om at det ville være behov for konkrete tiltak for å styrke de ansattes ytringsfrihet i kommunene. Den gangen var det sivilombudsmannen som pekte på at det var behov for et nytt rundskriv til kommunene. Sanner oppfordret kommunene den gangen først og fremst til å sørge for at de ikke har retningslinjer eller reglementer som går for langt i å begrense de ansattes frihet. Utdanningsnytt har gjort en veldig god jobb, synes jeg. De har gravd godt, og det har kommet fram tall både i barnehagen og skolen som viser at dette i dag fortsatt er en stor utfordring. Er det sånn at vi trenger en ny ytringsfrihetskommisjon for skole og barnehage, eller trenger vi en slags intensivering og skolering av fylkeskommuner og kommuner der de er eiere? Hva tenker statsråden at vi rent praktisk må gjøre?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. mai 202612:41· Innlegg

  Møte onsdag den 13. mai 2026 kl. 10

  «Regjeringene ledet av Arbeiderpartiet har hatt som mål å innføre en tillitsreform i offentlig sektor. En tillitsreform i skolen ble i Hurdalsplattformen beskrevet som den aller viktigste satsingen for skolen. Målene med en tillitsreform har vært å gi lærere større faglig frihet og styrke medbestemmelsen og den tillitsbaserte ledelsen. Likevel opplever vi i 2026 at 120 kommuner har uklare eller problematiske kontrakter som begrenser læreres ytringsfrihet. Vil statsråden sikre at en tillitsreform fører til ytringsfrihet for ansatte?»

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. mai 202616:20· Innlegg

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mathilde Tybring-Gjedde, Monica Molvær og Ola Svenneby om å beholde og forbedre nasjonale prøver og kartleggingsprøver (Innst. 236 S (2025–2026), jf. Dokument 8:240 S (2025–2026))

  Nok en gang diskuterer vi nasjonale prøver, og nok en gang viser høyresiden en ganske naiv holdning til hva nasjonale prøver kan bidra med for å utvikle norsk skole. PISA er ikke et pedagogisk prosjekt, det er et styringsverktøy som springer ut av OECDs økonomiske mandat. OECD har fått reell makt over norsk skolepolitikk gjennom såkalt nøytrale verdier som går på tvers av land, kulturer og verdigrunnlag – verdier som ikke tar utgangspunkt i den norske skolens samfunnsoppdrag og særpreg. De siste tiårene har vi kastet bort enormt med tid og ressurser, både på å gjennomføre prøvene og på at skoledebatten har dreid seg om ja eller nei til nasjonale prøver heller enn å gjøre noe med skolens utfordringer. Nytteverdien av nasjonale prøver er i utgangspunktet lav. Det er bortkastede ressurser som kunne ha vært brukt på faktiske tiltak rettet mot de elevene som trenger det, ikke bare de som er nærmest terskelverdiene. Undersøkelser har avslørt at det brukes ekstra undervisningsressurser på strategisk viktige elever som ligger nær de ulike poenggrensene og dermed kan vippe klasser, skoler eller kommuner både opp og ned et nivå. Det er en alvorlig konsekvens av nasjonale prøver som høyresiden ikke tar innover seg. I tillegg er det alvorlig at fag og kompetanser som ikke kan måles og testes i PISA, skyves til side til fordel for det som kan telles. Dette er tellekantsystemets natur – sånn fungerer mål- og resultatstyring. Fag som knyttes tett opp til dannelsesambisjoner og som utvikler hele eleven, som kunst, etikk, kreativitet og praktiske fag, legges mindre vekt på i et system som først og fremst anerkjenner teori. 20 år etter PISA-sjokket og stadig mer prestasjonstesting av norske barn er ulikhetene ikke redusert. La meg si det tydelig: Det finnes ikke dokumentasjon på at nasjonale prøver og kartleggingsprøver har redusert faglige eller sosiale forskjeller. Resultatene viser derimot at ulikhetene består, og de sier mer om klassebakgrunn enn om kvaliteten på undervisningen. Verken forskere, Utdanningsdirektoratet eller lærerorganisasjoner mener at nasjonale prøver kan brukes som mål på skolekvalitet, men det er nettopp det de brukes til. Når det dessuten er blitt avdekket feil i analyseverktøyet for prøvene mellom 2014 og 2021, er det vanskelig å ta denne iveren etter måling og prestasjonsjag på alvor. Høyresiden virker utrolig opptatt av ideen om at nasjonale, standardiserte prøver er viktig for å vite hvordan eleven ligger an. Sånn er det ikke. I pedagogikkens kjerne ligger det å tilpasse undervisningen, og derfor vil jeg avslutte med å gi lærerne honnør for jobben som gjøres. De som står i klasserommet dag ut og dag inn landet rundt, gjør en fantastisk jobb. Jeg vet at dere følger opp elevene deres og samfunnsoppdraget, jeg vet at dere vet hva som trengs for å øke kvaliteten i norsk skole, og det er på tide at vi lytter til lærerstanden.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. mai 202616:04· Innlegg

  Innstilling frå utdannings- og forskingskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg, Bjørn Larsen, Helge André Njåstad, Rune Midtun, Simen Velle, Silje Hjemdal og Lill Harriet Sandaune om å forby barnehijab i barnehage og grunnskole (Innst. 237 S (2025–2026), jf. Dokument 8:197 S (2025–2026))

  Rødt er også opptatt av å bekjempe negativ sosial kontroll. Vi er også opptatt av å bekjempe kjønnsrollemønster som hindrer noen i å gjøre det de ønsker å gjøre. Vi er opptatt av at folk skal føle seg fri. Det blir veldig hult å være opptatt av én sak når man f.eks. ikke er for å regulere aldersgrense på so-me, sosiale medier. Jeg hører ikke den samme rørende interessen for å sikre at det ikke skal være mulig å kjøpe trekantbikinier til babyen din. Jeg husker da min egen datter var 1 år, var det bare mulig å få «slim fit»-bukser. Det er også en seksualisering av små jentekropper. Vi har en kjønnsliggjøring og en seksualisering av særlig jenter, men både gutter og jenter, i samfunnet. Det er et kollektivt problem. Det er også et kollektivt problem at 11 år gamle jenter får spørsmål om sex på Snapchat av såkalt 11 år gamle gutter, men som ofte viser seg å være mye eldre. Jeg tar gjerne kampen sammen med Fremskrittspartiet for at vi skal kunne fri oss fra de tvangstrøyene som kjønnsrollene er, for at vi ikke skal ha sosial kontroll osv. Men vi er nødt til å være litt kloke, vi er nødt til å gå i dialog, vi må sikre at de jentene og guttene som vi ønsker at skal være en del av f.eks. barnehagetilbudet, kommer i barnehagen. Jeg har hatt barn i barnehagen som har klatret høyest oppe i treet – med hijab. Jeg har hatt barn i barnehagen som har gravd de største hullene i sandkassene – med tyllskjørt utenpå parkdressen. Hvilke muligheter du har, hvordan du møtes handler ikke bare om hva du har på deg, det handler også om hva du tenker om de barna du er i møte med. Jeg lurer på hvordan Fremskrittspartiet på den ene siden kan være veldig opptatt av sosial kontroll når det kommer til religiøse markører – jeg er helt enig i at det absolutt er noe vi må snakke om – men ikke så opptatt av det når vi f.eks. diskuterer so-me. For meg blir det rett og slett ganske hult at vi har denne typen debatt nok en gang. Men det er en årlig øvelse vi skal igjennom. Heldigvis er det bare Fremskrittspartiet som vil innføre et forbud.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. mai 202615:34· Innlegg

  Møte tirsdag den 12. mai 2026 kl. 10

  Det er ikke noe vanskelig å sitte i salen og være enige om at unger må ses, at de må forstås, at de må rammes inn, at de må møtes, og at vi må se hvilke muligheter som ligger i dem. Det er ikke noe vanskelig å sitte i salen og være enige om at det er kjempebra at folk blir bønder, tømrere, sykepleiere, osv. Jeg er helt enig. Men jeg fikk potensielt et retorisk spørsmål fra FrP om hvorfor det er så innmari viktig for Rødt og SV at pengene ikke går til kommersielle eller «alle gode krefter», eller hva vi nå velger å kalle dem. Min første jobb som nyutdannet var i barnevernet. Jeg var ung, idealistisk og helt sikkert også ganske dum og naiv. Det jeg lærte, er at det er lite penger i den delen av velferdsstaten som de fleste helst ikke vil forholde seg til. En må få til mye for lite – og ja, jeg jobbet i det kommunale barnevernet. Hele mitt yrkesliv har jeg jobbet i velferdsstaten: i barnevern, i barneskole og i barnehage. Jeg har også jobbet med private aktører. På venstresiden skiller vi mellom de ideelle og de kommersielle, og det er det en grunn til. Veldig mange av f.eks. de rustilbudene vi har i landet, er det ideelle organisasjoner som har bygd opp. Det er folk som kanskje har hatt rusproblematikk tett på kroppen selv gjennom egne erfaringer eller familiemedlemmer, eller som har vært opptatt av å få til et bedre tilbud. Det finnes ekstremt mye god kunnskap knyttet til ideelle private barnevernstilbud og rustilbud, som faktisk står i fare på grunn av de kommersielle, fordi de taper anbudene fordi de ikke klarer å levere billig nok eller fort nok. Vi mister masse tilbud hele tiden. Men til FrP: Det er en grunn til at ikke «alle gode krefter» alltid er det beste for barnet. I det offentlige og i de ideelle tiltakene går eventuelle overskudd tilbake til institusjonen, til ungene, til å forbedre tilbudet. Men er du en kommersiell bedrift – ja, da har du et ansvar overfor dem som eier deg. De skal tjene penger på den driften du har. Det betyr at ikke alle pengene går til å sikre at ungdommene eller ungene våre får det beste tilbudet. Og i en tid hvor vi faktisk må tenke økonomi framfor veldig mange andre prioriteringer, er det ganske viktig at de pengene vi bevilger, går til det vi mener de skal gå til, og det er først og fremst nettopp til at folk kan bli bønder, tømrere, sykepleiere, osv. Da kan ikke pengene forsvinne inn på en bankkonto i Sveits.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. mai 202614:23· Innlegg

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Silje Hjemdal, Liv Gustavsen, Morgan Langfeldt og Lill Harriet Sandaune om praktiske og alternative opplæringstilbud for barn og unge på barnevernsinstitusjon (Innst. 244 S (2025–2026), jf. Dokument 8:165 S (2025–2026))

  Hege Bae Nyholt (R) [14:23:47] (ordfører for saken): Jeg vil begynne med å takke forslagsstillerne for å løfte viktige problemstillinger for noen av våre mest sårbare barn og unge: de som lever livet sitt på barnevernsinstitusjon i en periode. Videre vil jeg takke komiteen og komitéråden for godt arbeid, og de ulike organisasjonene for høringssvar. En samlet komité understreker at alle barn og unge har rett til trygge oppvekstvilkår og tilbud tilpasset deres behov. Barnevernet har et særskilt ansvar for å ivareta samfunnets mest sårbare barn. Stabile omsorgsforhold, individuelt tilpasset støtte, gode relasjoner og tilgang til spesialpedagogiske ressurser er avgjørende for læring. Komiteen mener at det er behov for bedre koordinert innsats mellom barnevern, skole og helsevesen, samt tidlig innsats og godt ettervern for å bedre utdannings- og livsutfallene for denne gruppen. For Rødt er det viktig å understreke at barnevernet gjennom fellesskapet har ansvaret for å beskytte og ivareta samfunnets mest sårbare barn. Barn som bor på institusjon, har ofte sammensatte utfordringer og en ryggsekk med erfaringer som kan stå i veien for læring og utvikling. Et godt og forpliktende opplæringstilbud i institusjon har stor betydning for barnets mulighet til livsutfoldelse senere i livet. For Rødt er det selvsagt at utviklingen av barnevernet må være basert på barnets beste, og besluttet av barna og fagprofesjonene med barnevernsfaglig kompetanse. Tiltak som praktiske og alternative opplæringstilbud må ikke bidra til privatisering eller kommersialisering som svekker kvalitet, langsiktighet eller offentlige forpliktelser. Der det er aktuelt, kan Rødt støtte pilotprosjekter i samarbeid mellom offentlige og ideelle aktører. Sånne prosjekter må være klart avgrensede og faglig forankret, og en nasjonal utrulling kan kun skje ved dokumentert positiv effekt og godt utprøvde piloter, og uten negative konsekvenser for offentlige forpliktelser. Det må i så fall avsettes tilstrekkelige ressurser til evaluering, oppfølging og videreføring. Rødt er klar på at ingen piloter må privatisere kjerneoppgaver eller overstyre kommunalt eller fylkeskommunalt ansvar. Rødt vil gå imot en privatisering i barnevernet som fører til kommersialisering eller svekker langsiktigheten. Barnevernet er de fineste maskene i velferdsstatens nett og skal fange opp de barna som har behov for den kollektive beskyttelsen og omsorgen når familie- og omsorgspersoner ikke er i stand til det. Da må vi sikre at pengene vi bevilger til dette, går til barnets beste, at de går til gode arbeidsvilkår for ansatte, og at de ikke beriker kontoene til kommersielle eiere. Med det tar jeg opp forslagene Rødt er med på.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 29. apr 202613:14· Replikk

  Møte onsdag den 29. april 2026 kl. 10

  Manglende tilrettelegging går ikke bare ut over skoleresultatene. Det kan også føre til at barn føler seg utilstrekkelige og ikke opplever mestring og får dårlig selvtillit, som igjen kan føre til dårligere psykisk helse. PPT slår jo fast hvilke barn som trenger hjelp, og hvorfor, for å få et forsvarlig utbytte av opplæringen, og når de ikke får den hjelpen de har rett på, svikter fellesskolens grunnleggende oppdrag. Vi som samfunn har alt å tjene på at elevene både opplever mestring, gjennomfører skolegangen og deltar aktivt i arbeidslivet etterpå. Hvilke samfunnsmessige problemer ser ministeren ved at barn med vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring ikke får den undervisningen de trenger og har krav på?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 29. apr 202613:12· Replikk

  Møte onsdag den 29. april 2026 kl. 10

  Statsråden viser til mange gode og viktige grep som er tatt. Jeg deler også gleden over at det satses. Jeg deler også forståelsen av at det er mange årsaker til at individuelt tilrettelagt opplæring ikke gjennomføres, og tror ikke at det handler om mangel på vilje. Det er mange årsaker til at timene med individuelt tilrettelagt opplæring forsvinner. Utdanningsforbundet peker på at det ofte handler om at skolen er dårlig bemannet, så når det oppstår fravær, greier de ikke å løse det med bemanningen de har. Da har skolen ofte ikke nok penger til å sette inn vikarer, mens andre steder har skolene problemer med å få vikarer, og da bruker de altså rett og slett dem som skulle jobbet med individuelt tilrettelagt opplæring. Ser ministeren behovet for å styrke bemanningen og sikre nok vikarer, for å sikre at barn med vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring får den undervisningen de har rett på, og ikke står i konflikt med øvrig elevgruppe?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 29. apr 202613:09· Innlegg

  Møte onsdag den 29. april 2026 kl. 10

  «En kartlegging gjort av Utdanningsforbundet Trøndelag viser at elever mister én av seks timer med vedtaksfestet tilrettelagt opplæring, noe som tilsier opptil 125 000 tapte timer i løpet av et skoleår, bare i Trøndelag. Statsråden understreker i svar på skriftlig spørsmål at hun er opptatt av å følge med på og følge opp at alle elever skal få den tilretteleggingen de har behov for, og viser til Udirs kartlegging, men for landets elever haster det. Vil statsråden sikre nasjonale krav til registrering, tilsyn og økonomisk kompensasjon?»

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 23. apr 202618:01· Innlegg

  Møte torsdag den 23. april 2026 kl. 10

  Først må jeg gratulere med opprykk! Så må jeg si at jeg er vikar i dag, men i motsetning til industrien er jeg heldigvis ikke på innleie. Norsk industri produserer varer vi kan eksportere, den utvikler ny teknologi, og den gjør det mulig å nyttiggjøre seg naturressurser. Industrien er selve bærebjelken i det norske samfunnet. Uten varig høy sysselsetting, et høyproduktivt arbeidsliv og flere verdensledende industrinæringer ville det økonomiske grunnlaget for en solid velferdsstat i Norge sett ganske annerledes ut. Derfor er det viktig at Norge forblir en industrinasjon, ikke minst for å sikre en levedyktig velferdsstat også i framtiden, når oljeeventyret en gang tar slutt. I Norge må en slik produksjon basere seg på våre naturgitte og menneskeskapte fortrinn. Vi har en lang kystlinje og god tilgang på råstoff, råvarer og kraft. Vi har også godt organiserte industriarbeidere med verdensledende kompetanse. En aktiv statlig industripolitikk gir unike muligheter til å ivareta og forsterke dette. Vi må bruke statlig eierskap og konsesjonspolitikken aktivt for å sikre verdiskapingen og øke videreforedlingen. Råvarene som høstes og utvinnes i Norge, skal brukes til industribygging her hjemme, ikke sendes uforedlet ut av landet. Staten må foreta smarte investeringer hjemme og selv ta kontroll over kritisk industri, istedenfor å sløse bort penger på batterifabrikker som ikke produserer batterier, og på hydrogenferjer som ikke forlater verftene, prosjekter der Norge ikke sitter igjen med noe, mens eierne tar ut millioner i lønn. Et høyaktuelt eksempel er Fensfeltet: Her ligger det enorme verdier i sjeldne mineraler, noe som kan gi staten nye inntekter i framtiden, samtidig som det gir oss kontroll over en kritisk verdikjede. Det er også viktig i et beredskapsperspektiv: Hvis et selskap fra den andre siden av verden kjøper opp en norsk gruve, faller mye av argumentene bak om europeisk sikkerhetspolitikk bort. Staten bør bruke de økonomiske musklene til å opprette et statlig mineralselskap. Norge forsyner allerede Europa med olje, gass, strøm og aluminium. Nå kan vi forsyne dem med kritiske mineraler også. Gjennom hundre år har vi bygd landet på rimelig tilgang på vannkraft, til nytte for folk og verdiskaping over hele landet. I dag har Norge forlatt denne linjen gjennom et politisk valg. Energiloven fra 1990, nye utenlandskabler og tilslutningen fra Høyre, FrP, Ap, Venstre og MDG i 2018 til EUs tredje energimarkedspakke har overlatt prisfastsettelsen på strøm til næringslivet, til en internasjonal strømbørs. Offentlig eierskap er ikke nok for å sikre kontroll over kraften. Regjeringen, i allianse med NHO og ledelsen i LO, mener det viktigste svaret er mer kraft. De forsøker å sette en dagsorden for en massiv økning i kraftutbygging, som vil gå ut over naturen. Det er ikke det riktige svaret. Vi trenger 40 TWh i kraftoverskudd for å løsrive oss fra gassprisene, om vi ikke setter en makspris. Det er urealistisk og ville ha vært uklokt. Å ha kontroll over kraften betyr både å styre pris og eksport, men også forbruk. Norge hadde i fjor et rekordstort kraftoverskudd, på nesten 20 TWh. Skremselspropagandaen om for lite kraftproduksjon er feilaktig. Kraftoverskuddet har økt i flere år, men vi må bygge nett, slik at strømmen kan tas i bruk, og vi må ikke tappe vannmagasinene for eksport på høsten, slik at vi får kraftmangel om våren, som nå. Nå rammes europeiske strømpriser, fra deres dyre gasskraft, rett inn på prisene i Trøndelag, selv om vi har fornybar energi. Det vi trenger, er mer nett, og det ansvaret har blitt forsømt i mange år. Riksrevisjonen har gjennomgått hvordan Statnett har prioritert, og konklusjonen var at vi har neglisjert oppgradering i det nasjonale strømnettet, mens investeringer i utenlandskabler har blitt prioritert opp. Statnett brukte hver femte krone på å bygge kabler til utlandet i perioden 2013–2023. Dette er kabler som i all hovedsak sender strømmen ut av landet og ikke bygger noen industri. Det er bakteppet for det vi ser nå, hvor all industri i nord nektes ny tilknytning til strømnettet. Elektrifisering av sokkelen og Melkøya, kombinert med prioritering av utenlandskabler framfor nasjonalt strømnett, har lagt grunnlaget for dagens kraftmangel. Der har Solberg-regjeringen et tungt ansvar, men også dagens regjering. Skal vi få bygd ny industri og videreutviklet dagens industri, trengs det både nettutbygging og klare prioriteringer. Dagens situasjon, hvor de fleste reservasjonene går til datasentre, bidrar til det motsatte av ny industribygging.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 23. apr 202617:29· Innlegg

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om at Riksrevisjonen reviderer statens eierstyring av Telenor ASA i forbindelse med selskapets virksomhet i Myanmar (Innst. 203 S (2025–2026))

  Dette er en svært alvorlig sak. Som bl.a. NRK har avdekket, utleverte Telenor sensitive persondata om sine kunder til militærjuntaen i Myanmar i lang tid etter kuppet i 2021. I tillegg hjalp det statseide selskapet kuppregimet med å stenge nettsider og blokkere telefoner. Dataene som ble utlevert, ble brukt av militærjuntaen til å jakte og pågripe opposisjonelle, noe regimet selv har bekreftet at var formålet. Det er også sannsynlig at utleveringen av informasjon direkte førte til henrettelser av demokratiforkjempere. Statens eierandel i Telenor er 54 pst. gjennom Nærings- og handelsdepartementet og 4,7 pst. gjennom Statens pensjonsfond Norge. Da mener jeg det ligger til Næringsdepartementet å sørge for at våre skattepenger ikke bidrar til alvorlige menneskerettighetsbrudd, som forfølgelse og henrettelse av politisk opposisjonelle. For å få klarhet i om departementet har opptrådt på en forsvarlig måte, har kontroll- og konstitusjonskomiteen bedt om innsyn i eierskapsdialogen mellom Nærings- og fiskeridepartementet og Telenor. Departementet har hittil ikke villet utlevere denne. Det er derfor helt på sin plass at komiteen nå innstiller på at Stortinget ber Riksrevisjonen revidere statens eierstyring i Telenor i tilknytning til selskapets virksomhet i Myanmar. Riksrevisjonens funn og vurderinger vil være en helt sentral del av informasjonsgrunnlaget når komiteen leverer endelig innstilling i saken.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 23. apr 202617:18· Innlegg

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse om Totalforsvaret i sikkerhetspolitisk krise og krig og Riksrevisjonens undersøkelse om sikring av havneanlegg for å trygge samfunnssikkerheten (Innst. 178 S (2025–2026), jf. Dokument 3:11 (2024–2025) og Dokument 3:12 (2024–2025))

  Det er mulig jeg kunne latt det gå, at vi kunne gått videre til neste debatt, og at vi snart kunne spist litt, for det er vel opptil flere i salen som er sulten – men som representant for ytterste venstre, opplevde jeg at innlegget til en viss grad også rammer meg. I mitt innlegg snakket jeg om velferdsstaten, og det er en grunn til det. Når vi bygger robuste samfunn, er vi også i større grad i stand til å møte krise og krig. Det er ikke sånn at vi har to parallelle samfunn i Norge. Det er det samme helsevesenet som skal sikre kreftbehandling og trygge fødsler, som skal lappe sammen soldater eller hjelpe dem som måtte få traumer i en krigssituasjon. Vi er nødt til å sørge for at vi har et velfungerende helsevesen også i krise og krig, og det er venstresidens politikk. Det er venstresidens politikk å sørge for små forskjeller i samfunnet. Det er trygghet for alle. Tillit i samfunnet handler om opplevelsen av å være en del av et felleskap. Gang på gang har jeg og mitt parti også i denne salen tatt til orde for at vi skal sikre at vi har nok kraft i landet. Det gjelder for industrien, det gjelder for lys i husene, og det gjelder selvfølgelig også for Forsvaret. Jeg opplevde at det ble en veldig ensidig framstilling fra forrige taler. Vi på Stortinget er – til veldig mange andre lands overraskelse – enige om en satsing på Forsvaret, og så er vi uenige om hvordan vi bygger et robust samfunn. For venstresiden vil de kollektive løsningene alltid være den riktige veien. Det gjelder også i møte med krig og krise.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 23. apr 202616:54· Replikk

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse om Totalforsvaret i sikkerhetspolitisk krise og krig og Riksrevisjonens undersøkelse om sikring av havneanlegg for å trygge samfunnssikkerheten (Innst. 178 S (2025–2026), jf. Dokument 3:11 (2024–2025) og Dokument 3:12 (2024–2025))

  Jeg forventer ikke at man skal ha klisterhjerne – det har ikke jeg heller – men i en tid da vi, som privatpersoner, blir oppfordret til, eller nærmest pålagt, å ha fyrstikker, ved og mat for x antall dager, er det litt skremmende at vi er i en situasjon hvor det er direkte helsefarlig å gå inn i bomberom som min hjemkommune, Trondheim, har, som man endelig skal ta tak i. Bomberommet der jeg bor, er fylt opp av et prosjekt om å dyrke østerssopp, en gammel Olabil og pulter. Kan statsråden si noe om hvorvidt det er aktuelt å gå bort fra dispensasjonsmuligheten til å bygge bomberom? I mitt hode – og jeg er ikke kontraktør – er det dyrere å grave ut grunnen under et eksisterende bygg enn å støpe det i det man bygger, f.eks. når man bygger en campus eller et sykehus, som jo, hvis de eksisterer, vil komme flertallet til gode, og som vil være en mangel for de mest sårbare når de ikke eksisterer.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 23. apr 202616:52· Replikk

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse om Totalforsvaret i sikkerhetspolitisk krise og krig og Riksrevisjonens undersøkelse om sikring av havneanlegg for å trygge samfunnssikkerheten (Innst. 178 S (2025–2026), jf. Dokument 3:11 (2024–2025) og Dokument 3:12 (2024–2025))

  Vi vet ikke om Norge vil bli utsatt for krig eller et angrep. Vi vet heller ikke hvordan det vil fortone seg, men vi vet at vi må være forberedt på ganske mye. Vi vet også at vi trenger en sivil beredskap, og en del av sivilberedskapen er beskyttelse av sivilbefolkningen. Derfor er det nok veldig mange flere enn meg som har reagert på store byggeprosjekter som bygges uten bomberom. Jeg kan nevne sykehus og campusutviklingen i Trondheim. NTNU har bomberom til langt færre enn tallet på ansatte og studenter. Plikten til å bygge bomberom har egentlig ikke vært praktisert siden slutten av 1990-tallet, og man må fortsatt søke om dispensasjon. I sine svar viser man til at statsrådens departement arbeider med et nytt regelverk. Kan statsråden redegjøre for både dekningsgraden og arbeidet med å sikre beskyttelse av sivilbefolkningen gjennom bl.a. bomberom?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 23. apr 202616:10· Innlegg

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse om Totalforsvaret i sikkerhetspolitisk krise og krig og Riksrevisjonens undersøkelse om sikring av havneanlegg for å trygge samfunnssikkerheten (Innst. 178 S (2025–2026), jf. Dokument 3:11 (2024–2025) og Dokument 3:12 (2024–2025))

  Tusen barn og unge med trenere og foresatte var for en stund tilbake kommet tilreisende til Røros, som er en vakker, men liten kommune med 5 500 innbyggere, og som ligger i Trøndelag. Det var tid for den tradisjonelle håndballcupen, og stemningen var høy etter uker og måneder med forberedelser. Nyhetene hadde meldt at det var ekstremvær på gang, Amy, men vi skulle tross alt være inne hele helga. Det gikk nok bra, Amy var ikke et problem. Så gikk strømmen. Det ble mørkt i hallen, det ble mørkt i garderobene. Vi fant kreative løsninger og sikret lys for å finne fram og gå på do, og den lokale dugnadsgjengen sikret aggregat og varm suppe til ungdommene. Men lyset kom aldri på, og pumpene til toalettene sluttet å virke. Det ble kaldt i rommene, og foreldrene ble sultne – for uten strøm åpnet ikke matbutikkene. Bensinstasjonene var stengt, og det samme var Røros' mange sjarmerende og gode kafeer og restauranter. Et stykke ut på lørdagen kom beskjeden vi hadde ventet på: Kommunen avblåste cupen og oppfordret alle som ikke bodde i kommunen, til å reise hjem. De trengte strømmen til eget nødnett. Med Amy i ryggen kjørte vi sikksakk mellom trær i veibanen i et Trøndelag som var mørklagt fra Røros til Støren, men halvparten av deltakerne var fortsatt igjen i Bergstaden, for det var ikke strøm til å lade bilene, og toget gikk ikke. Amys herjing var bare en forsmak på kommende kriser, og min personlige vurdering var at vi besto testen, men bare akkurat. Bakgrunnen for dagens debatt er to rapporter fra Riksrevisjonen som omhandler havnesikkerhet og totalforsvar, og bakteppet for dagens debatt er dystert. Vi lever i urolige tider, i en verden som virker både farligere og mer usikker enn på mange år. I Ukraina raser krigen fortsatt. I Palestina har titusener av mennesker blitt drept i et folkemord som okkupasjonsmakten Israel begår mot befolkningen på Gaza. Fra USA får vi nærmest daglig nyheter om hvordan Trump-administrasjonen på hjemmebane angriper demokratiet og i utenrikspolitikken folkeretten. Bare de to siste månedene har tusenvis av sivile i Midtøsten måttet bøte med livet etter at USA og Israel satte hele regionen i brann, med folkerettsstridige angrep mot Iran i slutten av februar. I tillegg kommer gjentatte trusler om invasjon av Grønland den ene dagen og Cuba den neste – alt mot bakteppet av klimakrisen, hvis konsekvenser bare blir mer tydelige og skadelige for hvert år som går. I en verden som virkelig bare blir mer og mer omskiftelig, er altså utgangspunktet ikke særlig godt. Siden den kalde krigen har skiftende regjeringer bygget ned det norske invasjonsforsvaret til fordel for deltakelse i stormaktsledet krigføring i utlandet. Som et resultat av nedbyggingen har Norge i dag et forsvar med så få soldater at de ikke ville kunnet holde ut mot en større angriper. Også den sivile beredskapen har blitt bygget ned. Beredskapslager av kritiske varer som mat, medisiner og drivstoff har blitt avviklet. Det er stort underskudd på bomberom. Selvforsyningsgraden er lav. I totalberedskapskommisjonens rapport fra 2024 fastslås det at den sivile beredskapen er for dårlig til å gi Norges sivilbefolkning tilstrekkelig beskyttelse i krise og krig. Over tid har den norske velferdsstaten, juvelen i samfunnet, også blitt bygd ned. Sikkerhetsnettet har blitt tynnere i en tid da stadig flere sliter. Vi har en helsesektor som skal behandle og bistå i krig og krise, som sliter med bemanningen i dag, med lav kapasitet og lange køer. Særlig gjelder dette innenfor psykisk helsevern. I Riksrevisjonens rapport er nettopp mangel på planer for krig og krise og sivile totalforsvarsaktører en av konklusjonene. Det samme gjelder prioritering av totalforsvarets ressurser. Det er nødvendig å ha planer for hva som skal prioriteres, og hva som skal og må settes på vent i en krise. Vi trenger en robust befolkning som opplever et fellesskap og verdier det er verdt å kjempe for, både i fredstid og i kriser. Barnehagen og fellesskolen er barn og unges viktigste arena. Ved å styrke disse, sikre nok bemanning og tid, styrker vi også det norske samfunnet og beredskapen. Det er god beredskap i å sikre små forskjeller i samfunnet, men dessverre øker fattigdommen også i Norge. Vi må snu trenden, jobbe for et fortsatt seriøst arbeidsliv og høy fagforeningsdeltakelse. Det er erfaringer vi har fra Ukraina. I tillegg er det nødvendig med god infrastruktur, og der spiller havnene også en nøkkelrolle.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 14. apr 202615:59· Innlegg

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Erling Sande, Maren Grøthe og Kjersti Toppe om meir frileik og aktivitet i skulen (Innst. 185 S (2025–2026), jf. Dokument 8:100 S (2025–2026))

  Våre barn går lenger på skolen enn både presidenten og jeg gjorde – faktisk hele to år lenger. Reform 97 utvidet grunnskolen fra ni til ti år, og Elise Djupedals forskning har vist at grunnskolen er økt med enda flere timer, tilsvarende ytterligere ett skoleår. Flertallet av disse timene er blitt lagt til i småtrinnet. Dagens tiåringer har gått to skoleår mer på skolen enn tiåringene gjorde i 1996. Da Reform 97 ble innført med skolestart for fem- og seksåringer, var tanken at 1. til 4. klasse, altså småtrinnet, skulle baseres på overgangspedagogikk. Nå vet vi at statusen er at leken, og særlig den frie leken, ikke har den sentrale plassen for de minste skolebarna, slik det ble lovet. Lek har en egenverdi som må framheves. Vi må ikke bare vurdere lekens nytteverdi. Lek er barns naturlige arena for læring. Gjennom lek tilegner barn seg ferdigheter, både motorisk, intellektuelt og sosialt. Barn bearbeider og fortolker sin verden gjennom lek. En skolehverdag som er fullstappet med innlæring, gir ikke mer læring, tvert imot. Lek er viktig også for utvikling og læring, og det er viktig for trivsel og hvile, som er en forutsetning for læring. I lek får fantasien både styre og utvide verden. Da blir sandkassen til en ørken, trærne til en skog og dissa til et romskip. Barns frilek mister sin karakter når den styres og rammes inn av ansatte i tradisjonelle klasserom – eller som en niåring sa: Det er ikke så gøy å leke butikk bakerst i klasserommet med Henning, for det er egentlig matte. Jeg vil framheve et viktig høringsinnspill fra Skolenes landsforbund, som sier at det er viktig med mer frilek og aktivitet, og at det «kan bidra til en bedre skole for både elever og ansatte – men bare dersom tiltakene følges av nødvendige ressurser, kompetanse og realistiske forventninger». Det er viktig at en omorganisering av skolehverdagen for å gi mer rom for lek ikke øker presset på de ansatte eller reduserer kvaliteten i undervisningen. I Tønsberg har de allerede begynt med dette. Der har de prosjektet Lekende lett skolestart, som har til mål å få læreplanens overordnede del i førersetet for opplæringen. Der beskrives dannelsesoppdraget til skolen, dens verdier og prinsipper, og det står om menneskeverdet, respekt, inkludering, kritisk tenkning, etisk bevissthet, livsmestring osv. Det læres gjennom lek sammen med de minste barna. Både de ansatte og elevene er godt fornøyde. Vi må gi leken tilbake til skoleungene. Det første skoleåret må bygge på det beste fra både skole og barnehage.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 25. mar 202612:27· Replikk

  Møte onsdag den 25. mars 2026 kl. 10

  Takk for svaret. Jeg både hører og vet at statsråden har empati med de barna som ble utsatt for overgrep og omsorgssvikt. Det er også flere av misjonsbarna som følger spørretimen hjemmefra i dag. En av dem er en mann som var ni år da han ble sendt til et fremmed land, langt unna. Han opplevde grusomme ting som barn ikke skal oppleve, og bar på den skammen i flere tiår. Sånn er det med overgrep, sånn er det å være barn. Det tar gjennomsnittlig 17 år å fortelle om overgrep. Er det ikke litt enkelt bare å holde misjonsorganisasjonene ansvarlig? Ja, de bærer et stort ansvar, men er det ikke på tide at også vi, som øverste ledere, som folkevalgte, sier unnskyld fordi vi ikke hadde tilsyn og et system som kunne fanget opp den situasjonen mange av misjonsbarna levde i – en situasjon de ikke hadde valgt? For dem var heller ikke internatskole valgfritt, all den tid foreldrene bodde så langt unna der skoletilbudet var.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 25. mar 202612:25· Replikk

  Møte onsdag den 25. mars 2026 kl. 10

  Takk for svaret. På galleriet i dag sitter det flere misjonsbarn som ønsket å følge spørretimen. En av dem oppsummerer det sånn: Fem og et halvt år på internatskole, tre dagsreiser unna mor og far, setter spor. Det preger tanker, følelser og kropp i årevis – sånn er det. På galleriet sitter det også en kvinne som gikk på norsk misjonærskole på 1970-tallet. Som tjueåring bodde hun på internat og gikk på skole 17 mil fra foreldrene. Hun ble i stor grad overlatt til seg selv, med noe støtte fra en to år eldre storesøster. Den ene husmoren hadde ikke kapasitet til å følge opp alle barna, og lærerne var ikke tilgjengelige. Ingen voksne fanget opp et barn som levde i omsorgssvikt, heller ikke systemet rundt. Det er lett å være enig i at det er skolenes ansvar, men har ikke også staten et ansvar? Deler statsråden mitt syn på at vi, de øverst folkevalgte, også har et ansvar for å sikre – gjennom tilsyn – de barna som går på skole langt, langt borte, særlig når vi gir statsstøtte?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 25. mar 202612:21· Innlegg

  Møte onsdag den 25. mars 2026 kl. 10

  «Flere tusen norske barn har bodd og gått på offentlig godkjente misjonsdrevne internatskoler i utlandet. Kunnskapsdepartementets kartlegging viser at staten ga statstilskudd til skolene, men i perioden 1970–2002 finnes det ikke dokumentasjon på tilsyn. Mange tidligere misjonærbarn lever i dag med alvorlige ettervirkninger. Er statsråden enig i at staten har et selvstendig ansvar når statlige midler benyttes i ordninger som omfatter barns omsorgssituasjon, og mener statsråden at manglende tilsyn i seg selv kan innebære en svikt fra statens side?»

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mar 202610:38· Innlegg

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sunniva Holmås Eidsvoll og Mirell Høyer-Berntsen om en tryggere digital skolehverdag (Innst. 158 S (2025–2026), jf. Dokument 8:82 S (2025–2026))

  I min tid, og kanskje også i presidentens tid, bakset lærerne med gjenstridige overheader, og en sjelden gang rullet det inn en tv på hjul, og vi jublet – ofte uten grunn. I dag har de fleste elevene minst én skjerm foran seg, og krittavla er erstattet med whiteboard. Verden har forandret seg. Rødt mener at den norske skolen de siste årene har vært en arena for et stort digitalt eksperiment. Ikke alt med skjerm er problematisk, men når den fortrenger andre læremidler, ofte av økonomiske årsaker, og ikke er godt nok sikret mot mulig skadelig innhold, er det grunn til å rope varsku. Rødt vet at landets lærere hver dag jobber for læring og trivsel i landets klasserom. Vi har tro på profesjonen og deres faglige grunnlag til å velge pedagogisk metode for akkurat sin klasse i sin time, men den valgfriheten uteblir om skjerm er det eneste mulige læremiddelet – og det kanskje uten programvarer som trengs, men med gratistjenester fordi skolen ikke hadde råd til å kjøpe de lisensierte produktene. Som vi vet: There's no such thing as a free lunch. Tjenestene er gratis fordi de er reklamefinansiert. Vi har også hørt historier om ungdomsskoleelever som f.eks. får reklame for slankeprodukter når de skal benytte kalkulator i matteundervisningen. Vi vet at dagens filtre og tiltak som er iverksatt, ikke er gode nok for å hindre at ungene våre bruker skoleenhetene til å gå inn på åpne nettlesere for tilgang på potensielt skadelig innhold, osv., og det er ikke godt nok. Vi må sikre at ungene våre ikke utsettes for påvirkning og skadelig innhold gjennom skjermene som deles ut på skolen. Hvordan henger det sammen at alle politikerne som har stått på denne talerstolen for å fortelle verden at de har gjort helomvending om skjerm i skolen, nå ønsker at skolebarn skal kunne bruke til dels usikrede skoleskjermer om natta? Ingen barn skal gjøre lekser om natta. Da skal man sove. Derfor har Rødt fremmet et forslag om tidsstyring på skoleskjermer sånn at de ikke kan brukes mellom kl. 23 og 6. Dette begrenser ikke pedagogisk bruk av skjerm, det vil sørge for at barna våre får sove om natta – ikke surfe eller spille på skjermen som skolen har sendt med ungene hjem. Rødt er opptatt av balansert bruk av digitale hjelpemidler i skolen. Barna skal sikres skjermfri tid i løpet av skoledagen. Barna i småskolen skal ha mer tid uten skjerm enn med, og den tiden som brukes med skjerm, skal være trygg og pedagogisk begrunnet. Derfor stemmer Rødt for en rekke forslag samt tar opp egne forslag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. mar 202611:03· Innlegg

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om oppnevning av granskingskommisjon for å undersøke forhold som har blitt aktualisert gjennom offentliggjøringen av Epstein-dokumentene (Innst. 160 S (2025–2026))

  Det er en slags politisk vurderingsoppgave å vurdere om man skal sitte stille, eller om man skal tegne seg, men noen ganger får Nyholt fra Rødt behov for å avklare et par ting. Én av dem er at Nyholt og Rødt ikke aner hva AKP m-l var mot og for den gangen, all den tid Nyholt aldri har vært medlem. Det er ikke en del av debatten. Jeg vet hva Rød ungdom og Rød Valgallianse mente, der jeg alltid har hørt hjemme, senere i Rødt. Det er mulig at Oslo-avtalen så litt ulik ut etter som hvilket sted du så det ifra, men på bakkenivået i Dheisheh camp utenfor Betlehem var det ingen suksess. For dem som opplevde at veien ble gravd opp av settlere, var det ingen suksess. Ingen i denne salen mener vel at det er fred og fordragelighet i Palestina, det er vi ganske enige om. Jeg vil oppfordre til at vi diskuterer granskingskommisjonen. Jeg vil oppfordre til at vi fortsetter det relativt konstruktive arbeidet vi har gjort, både i komiteen og i debatten, for det fortjener det norske folk. Det norske folk, som har valgt oss som øverste ledelse, fortjener en ålreit debatt og at vi jobber for å få sannheten på bordet og sørger for at det ikke kan gjenta seg.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. mar 202610:29· Innlegg

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om oppnevning av granskingskommisjon for å undersøke forhold som har blitt aktualisert gjennom offentliggjøringen av Epstein-dokumentene (Innst. 160 S (2025–2026))

  Jeg husker håndtrykkene på plena, hvordan Norge tok eierskap til freden i Midtøsten, og historien om superparet som hadde jobbet i kulissene for å sikre Oslo-avtalen. Jeg har i årene etter håndtrykket foran Det hvite hus både bodd og reist i Palestina. Ofte unngikk jeg å nevne at jeg kom fra Norge. Oslo-avtalen sto ikke høyt i kurs; den hadde på ingen måte ført til en bedre hverdag for palestinerne, snarere tvert imot. Avsløringene fra det amerikanske justisdepartementet viser at norske diplomater og politisk ledende personer var vevd inn i seksualforbryterens nett, men de viste også noe annet viktig: en elite som regnet seg selv som usårbar, og som kunne operere etter egne lover og regler. Vi trenger å få svar på en rekke spørsmål. Vi trenger å få svar på relasjoner mellom Jeffrey Epstein og hans nettverk og nåværende og tidligere norske politikere, embetsmenn, statsansatte og andre med tilknytning til norske myndigheter, f.eks. mottakere av offentlige tilskudd. Vi trenger å få svar på hvordan varslene knyttet til IPI, International Peace Institute, og menneskehandel ble håndtert og vurdert. Vi trenger å få svar på spørsmål om Norges kampanjer for topposisjoner i internasjonale organisasjoner, bl.a. da man fikk Jagland valgt til generalsekretær i Europarådet og Mona Juul fikk en plass i Sikkerhetsrådet. Vi trenger også få svar på spørsmål om tildeling og bruk av bistandsmidler og andre offentlige tilskudd til internasjonale organisasjoner. Har norske bistandsmidler gått til høye rekesmørbrød framfor mat og vann til folk i nød? Vi trenger også å få svar på hvorfor ingen har satt ned foten overfor Rød-Larsen, Juul og resten av utenriksadelen. Derfor er det bra at en samlet komité vil sette ned en granskingskommisjon som skal få gode rammer og betingelser for å undersøke de sporene de finner relevante. Granskingskommisjonen må, for å kunne gjøre en grundig jobb, få uinnskrenket tilgang på alle relevante opplysninger, uten hinder av lov eller avtalebestemt taushetsplikt. Derfor er Rødt glad for at det i forslaget til mandat er tydeliggjort at kommisjonen har denne tilgangen, også overfor regjeringen og forvaltningen. Kommisjonens arbeid vil trolig ta tid. Derfor fremmer Rødt et forslag om at kommisjonen må komme med en løypemelding i form av en delrapport i løpet av 2026. Kontroll- og konstitusjonskomiteen har samtidig med arbeidet med mandat for en granskingskommisjon åpnet kontrollsak. Rødt har vært tydelig på at vi ønsker både en granskingskommisjon og et hurtigløp i form av en kontrollsak og høring. Svarene vi har fått av regjeringen så langt, viser at de problemene vi diskuterer her, går langt tilbake i tid, og at også tidligere politisk ledelse i UD må svare for seg. Blant annet må Ine Eriksen Søreide, Børge Brende og Jonas Gahr Støre kalles inn på teppet, og Rødt vil at det skal skje så snart som praktisk mulig. Det er nødvendig at både Stortinget og det norske folk får svar på spørsmål som har skapt tvil, og som i verste fall kan føre til lavere tillit i samfunnet. Men like viktig som å få svar på spørsmål er det å sikre at tilsvarende ikke kan få utspille seg igjen, med andre aktører og i andre fora. Derfor er en viktig del av mandatet til granskingskommisjonen å komme med anbefalinger og forslag til tiltak som særlig bør ta sikte på å forebygge mot identifisert risiko samt styrke åpenhet, kontroll, integritet og tillit til utenrikstjenesten og forvaltningen for øvrig. Utallige ganger er det i denne salen blitt sagt at man må gjøre seg fortjent til tillit. Epstein-saken har vist at vi har en betydelig jobb å gjøre. Med det tar jeg opp Rødts forslag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mar 202618:00· Innlegg

  Debatt om kunnskapsministerens redegjørelse om status for regjeringens barnehagepolitikk og arbeidet med styring og finansiering av barnehagesektoren (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 26. februar 2026)

  I sin redegjørelse sa statsråden: «Den viktigste enkeltfaktoren for at ungene våre skal ha det trygt og godt i barnehagen, er de voksne som jobber der.» Jeg kunne ikke vært mer enig, selv om jeg helt konsekvent aldri omtaler ansatte som voksne. Det kan vi gjøre den dagen vi teller opp nok voksne i denne salen. Det er de ansatte på jobb som møter ungene om morgenen, som følger dem gjennom dagen, men også gjennom de mest normative årene i livet deres. Jeg har i mine år i barnehagen lært utallige unger å gå, holde i en gaffel og å spørre istedenfor å slå hvis man vil ha en bøtte. Ansatte trøster, veileder, leker, tester, snakker med foreldre, følger opp planer og rapporterer til både eksterne og interne samarbeidspartnere. Problemet er at det er for få. Problemet er at bemanningen er for lav. Bemanningskrisen i norske barnehager er ingen nyhet. Den er varslet og diskutert både i den offentlige debatten, på landets pauserom, i garderober ved henting – når man nok en gang unnskylder hvorfor det ikke ble aketur, eller hvorfor det er så mange vikarer på avdelingen – og også her i denne salen. Derfor var det en stor seier for ungene, for de ansatte og for samfunnet da vi ble enige om en stor økning til toppet bemanning. I dag er en gledens dag, ikke bare fordi stortingsbygget er 160 år, men også fordi det er mulig å søke på de toppede bemanningsmidlene. Økt bemanning er bra for ungene våre. Økt bemanning er økt trivsel, kvalitet og fører til lavere belastning for de ansatte. Nok en gang diskuterer vi pensjon i de private barnehagene og det til tross for en historisk lang forhandling i sist stortingsperiode. Jeg satt i de forhandlingene inntil dagen før resten ble enig. Det synes jeg alltid er et artig poeng. Da Rødt gikk ut, var resten ferdig. De øvrige partiene ble enig, med unntak av SV, FrP og Rødt, men den sjablongordningen vi var mot, har vist seg ikke å fungere. Som statsråden sa: Noen får for mye, andre får for lite. Vi ser at det særlig rammer de små ideelle barnehagene, de som sørger for mangfoldet blant de private barnehagene. En av disse er Hagebyen barnehage i Trondheim, som vurderer å legge ned. Det er en liten, familiedrevet barnehage i Trondheim. Det er plass til 17 unger i alderen 0–6 år. Den er kanskje ikke utrolig viktig i det store bildet, men utrolig viktig i hverdagen til disse 17 barna og for de 4 ansatte. Det er veldig ofte sånn at politikken som skal tøyle de store kommersielle barnehagekonsernene, ender opp med å ramme de ideelle aktørene, og det må vi gjøre noe med. Rødt er for at ansatte skal behandles skikkelig. Vi er for at ansatte skal ha gode lønns- og arbeidsvilkår. Rødt er alltid for at arbeidsfolk skal få pensjon, krone for krone. Kostnadsdekning av pensjon ville sikret at man fikk dekket utgiftene til pensjon, og at midler gikk til det – pensjon – og ikke til drift, eller i tilfellet kommersielle barnehager: til drift og utbytte. Til de partiene som har vært oppe på talerstolen og vist en rørende omsorg for de private barnehagene, er min oppfordring å ta problemet på alvor: Sikre trygg drift i sektoren gjennom å fjerne tilgangen til å ta ut profitt og innføre en pensjonsordning som sikrer de ansatte. Det er kostnadsdekning.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 3. mar 202610:04· Innlegg

  Møte tirsdag den 3. mars 2026 kl. 10

  På vegne av representantene Seher Aydar, Marie Sneve Martinussen, Remi Sølvberg og meg selv vil jeg framsette et representantforslag om å reservere anbud for ideelle aktører.

  Les innlegget →
• 12. feb 202612:32· Innlegg

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Simen Velle, Line Marlene Haugen, Lill Harriet Sandaune, Joakim Myklebost Tangen, Sylvi Listhaug, Lars Rem, Finn Krokeide, Tor André Johnsen og Morten Kolbjørnsen om å godkjenne Jotunheimen privatistskule som en offentlig finansiert kristen privatskole og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby og Grunde Almeland om å endre privatskolelova for å sikre friere etableringsrett (

  En iskald januarmorgen startet reisen oppover Gudbrandsdalen, og med sjåfør Sigurd trygt bak rattet ankom vi Lom akkurat idet sola sto høyest på himmelen. Der har vi tatt imot av elever, lærere, rektorer og aksjonsgruppen ved Hanna og Sondre. Vi smilte, vi skålte i kaffekoppene, og det var noe å feire, for innbyggerne i Lom har slåss for bygda si og for skolen sin. Først sloss de for at skolen ikke skulle legges ned, og siden, når det ikke lenger var mulig, sloss de for å sikre at elevene hadde et skoletilbud, gjennom en enorm dugnadsinnsats. Vi vet at når skoler legges ned, må elever helt ned i 15-årsalderen enten bo på hybel eller pendle timevis hver dag. Det er en stor belastning på unge mennesker og familiene deres, men det får også ringvirkninger for lokalsamfunnet, det private næringslivet og fritidslivet, for ungdommer er ikke bare skoleelever. De jobber på det åpne bakeriet, de er turninstruktører, de reiser til Skjåk og spiller håndball, osv., og det er det ikke tid til hvis du sitter mesteparten av tiden på en buss. Aksjonsgruppen, venneforeningen og det lokale næringslivet klarte gjennom dugnad å sikre at det var mulig å ha et skoletilbud for elevene i Lom. Statsrådens godkjenning av søknaden fra Jotunheimen videregående skole viser at dagens sikkerhetsmekanismer fungerer, men en sikkerhetsventil skal som hovedregel ikke brukes. For når det knaker i velferdsstatens sammenføyninger, står private aktører klare til å ta plass. Hverdagsvelferden folk opplever, som skal svare til behovene til folk, svekkes. Den offentlige velferdsstaten er arvesølvet vi er stolte av, det er det som har gjort Norge til et godt sted å bo, det er det som har vært suksessoppskriften vår, og i dag bygges hverdagsvelferden ned mange steder. Lokalskoler er en del av den hverdagsvelferden. Foreldre, barn, eldre, pårørende, syke, mødre og fedre, alle som bruker og trenger hverdagsvelferden, tvinges over til private velferdsaktører når vi bygger ned det offentlige. Skolen som samfunnsbyggende institusjon, som utdanner demokratiske borgere, svekkes og uthules hvis vi ikke sikrer fellesskolen. Det er underfinansiering av kommunene over tiår som har ført til at hverdagsvelferden bygges ned. Rødt var i budsjettforliket med på å sikre en historisk høy overføring til kommunene, og det er vi stolte av. Vi trenger robuste kommuner og robuste fylkeskommuner for å sikre hverdagsvelferden til folk over hele landet og for å sikre en fellesskole og en velferdsstat for kommende generasjoner.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. feb 202611:55· Replikk

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Simen Velle, Line Marlene Haugen, Lill Harriet Sandaune, Helge André Njåstad, Joakim Myklebost Tangen og Julia Brännström Nordtug om justering av fraværsreglene i videregående skole (Innst. 103 S (2025–2026), jf. Dokument 8:32 S (2025–2026))

  Det er riktig at det følger rettigheter med diagnose, men både statsråden og jeg vet at disse rettighetene ikke nødvendigvis oppfylles i landets klasserom – ikke av vond vilje, men av mangel på ressurser. Det gjelder på barneskolen, ungdomsskolen og videregående. Dette er elever som har mye erfaring i å være sliten, mye erfaring i å være overveldet, mye erfaring i å være utbrent i ung alder, og som trenger tiltakene lenge før videregående skole. Derfor er jeg interessert i dette. Vi har gang på gang her snakket om laget rundt eleven, økt bemanning osv. Jeg tenker at hvis vi skal diskutere fraværsgrensen på den ene siden, må vi på den andre siden også diskutere under hvilke forhold elevene våre må gå på skolen, hvis det er sånn at vi skal kunne sette en grense. Vi vet også at ganske mange av disse elevene ikke nødvendigvis sikrer seg de rettighetene som gjør at man kan gå utover prosenten.

  Lås opp opptak →Les innlegget →

Viser de 50 siste av 194 innlegg

• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  Fravær
• Innstillingens tilråding

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 1 og 2 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 2 og 3 på vegne av SV og R.

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  Fravær
• Stor bokstav A samtlige romertall Stor bokstav B samtlige romertall Stor bokstav C romertall I-XXVIII

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 22 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 20 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Fravær

• RepresentantforslagKontroll- og konstitusjonskomiteenDokument 8:143 S (2025-2026), Innst. 385 S (2025-2026)

  Representantforslag om en ny makt- og demokratiutredning

  Fremmet av Hege Bae Nyholt (R), Marie Sneve Martinussen (R)

  Ferdigbehandlet

  • R

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagFamilie- og kulturkomiteenDokument 8:202 S (2025-2026), Innst. 333 S (2025-2026)

  Representantforslag om å avvikle anbudssystemet i institusjonsbarnevernet

  Fremmet av Hege Bae Nyholt (R), Remi Sølvberg (R)

  Ferdigbehandlet

  • R

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagKommunal- og forvaltningskomiteenDokument 8:127 S (2025-2026), Innst. 231 S (2025-2026)

  Representantforslag om å styrke vernet av samisk kultur- og næringsutøvelse

  Fremmet av Geir Jørgensen (R), Hanne Beate Stenvaag (R), Hege Bae Nyholt (R), Sofie Marhaug (R)

  Ferdigbehandlet

  • R

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagHelse- og omsorgskomiteenDokument 8:145 S (2025-2026), Innst. 219 S (2025-2026)

  Representantforslag om å reservere anbud for ideelle aktører

  Fremmet av Hege Bae Nyholt (R), Marie Sneve Martinussen (R), Remi Sølvberg (R), Seher Aydar (R)

  Ferdigbehandlet

  • R

  Stortinget.no →

• Anser statsråden det som rimelig at Trøndelag fylkeskommune selv må dekke kostnadene ved veiskader som er forårsaket av Forsvarets anleggsvirksomhet ved Ørland, og hva krever departementet konkret av ytterligere dokumentasjon for at kravet skal anses tilstrekkelig sannsynliggjort?

  skriftlig

  15. jun 2026

• Kan statsråden redegjøre for hvor mye Statped vil spare på å kutte tilbudet til elever som har tegnspråkbrukere i nær relasjon og om dette kuttet er i tråd med statsrådens ønsker og intensjoner for denne gruppen barn sin språkopplæring og hvis nei, hva vil statsråden gjøre for at disse elevene sikres sin rett til morsmålsopplæring?

  skriftlig

  12. jun 2026

• Avisa Nordhordland har avslørt at Alver kommune baserte politiske diskusjoner om skolenedleggelser på falske KI-kilder, og i 2025 så vi en lignende sak i Tromsø. Sunnfjord kommune har selv oppgitt KI i sitt kildemateriale i vurdering av barnas beste i debatt om barnehagevedtekter. Er statsråden sikker på at KI i offentlig sektor ikke går på bekostning av innbyggerens beste, og at den ikke svekker tilliten til politikere og offentlig sektor, og er statsråden bekymret for at det kan avdekkes flere slike saker?

  sporretime

  21. mai 2026

• Sidemålsundervisninga er viktig i Norge, men noen har av åpenbare grunner fritak fra denne undervisninga som de må søke om årlig. Synes statsråden det er fornuftig bruk av ressurser , eller kunne man vurdert en mer tillitsbasert og ubyråkratisk ordning der man innvilger fritak for hele grunnskolen, ungdomsskolen eller videregående?

  skriftlig

  13. mai 2026

• Sidemålsundervisninga er viktig i Norge, men noen har av åpenbare grunner fritak fra denne undervisninga. Det er for det meste årsaker som at man har et annet morsmål, som for eksempel hvis du er flyktning fra Ukraina. Det er ikke en tilstand som går over på et år. I dag kreves det i videregående skole at man søker om fritak årlig. Synes statsråden det er fornuftig bruk av ressurser, eller kunne man vurdert en mer tillitsbasert og ubyråkratisk ordning der man innvilger fritak for hele grunnskolen, ungdomsskolen eller videregående skole?

  sporretime

  13. mai 2026

• Regjeringene ledet av Arbeiderpartiet har hatt som mål å innføre en tillitsreform i offentlig sektor. En tillitsreform i skolen ble i Hurdalsplattformen beskrevet som den aller viktigste satsingen for skolen. Målene med en tillitsreform har vært å gi lærere større faglig frihet og styrke medbestemmelsen og den tillitsbaserte ledelsen. Likevel opplever vi i 2026 at 120 kommuner har uklare eller problematiske kontrakter som begrenser læreres ytringsfrihet. Vil statsråden sikre at en tillitsreform fører til ytringsfrihet for ansatte?

  sporretime

  7. mai 2026

• Hva vil det koste å tilby gratis kjøreopplæring for alle elever som fullfører et yrkesfaglig løp i videregående skole?

  skriftlig

  26. apr 2026

• En kartlegging gjort av Utdanningsforbundet Trøndelag viser at elever mister én av seks timer med vedtaksfestet tilrettelagt opplæring, noe som tilsier opptil 125 000 tapte timer i løpet av et skoleår, bare i Trøndelag. Statsråden understreker i svar på skriftlig spørsmål at hun er opptatt av å følge med på og følge opp at alle elever skal få den tilretteleggingen de har behov for, og viser til Udirs kartlegging, men for landets elever haster det. Vil statsråden sikre nasjonale krav til registrering, tilsyn og økonomisk kompensasjon?

  sporretime

  23. apr 2026

• Vil kunnskapsministeren ta initiativ til å innføre et krav om tariffavtale som en del av seriøsitetskravene for private skoler som mottar statlig støtte, og hvordan vurderer statsråden at dagens regelverk ivaretar hensynet til et ryddig arbeidsliv i disse skolene?

  skriftlig

  22. apr 2026

• Flere yrkesutdanninger krever i dag betaling av autorisasjonsavgift på 750–1000 kr for å få bruke tittel og motta riktig lønn, til tross for at høyere utdanning i utgangspunktet skal være gratis. Hva går avgiften konkret til og hva finansierer den i praksis?

  skriftlig

  31. mar 2026