OverStortinget

Grunnleggende ferdigheter – lesing, skriving og regning – og også digitale ferdigheter er veldig viktig. Det er mitt inntrykk at alle egentlig er enige om det, men så kappes vi noen ganger i skolepolitikken om å være mest for å styrke de grunnleggende ferdighetene og å foreslå flest mulig tiltak. Jeg vil gi ros til Venstre for å løfte en viktig debatt, men jeg synes også forslaget kanskje bærer litt preg av det å skulle fremme flest mulig forslag, for representantforslaget har intet mindre enn ti forslag. Det innebærer handlingsplan, strategi, kartleggingsprøver, ytterligere nasjonal prøve og opprettelse av et nytt senter i tillegg til konkrete forslag som kanskje også egentlig hører mer hjemme i statsbudsjettet. Grunnleggende ferdigheter er som sagt viktig, og det at Venstre løfter en debatt om det, er veldig bra, men en gjennomgang av alle punktene i forslaget viser at det stort sett er snakk om forslag som har intensjoner som enten allerede er i gang, følges opp eller er vurdert tidligere og forkastet av gode grunner. Forslaget om bibliotekstrategi hører også i stor grad innunder familie- og kulturkomiteens ansvarsområde. SV kommer derfor ikke til å stemme for noen av forslagene til Venstre i dag. Jeg må bare legge til følgende: Jeg har allerede understreket at det er veldig viktig med de grunnleggende ferdighetene, men mitt inntrykk er allikevel at det legges veldig mye vekt på det i skolen i dag. Lesing, skriving og regning måles ved eksamen og standpunkt i ungdomsskolen og i videregående, i tillegg til nasjonale prøver i grunnskolen. Det er målbart, det kan tallfestes, vi kan følge utviklingen over tid. Så er det en rekke ting som er veldig viktig i skolen, som ikke kan eller skal måles på prøve eller settes karakter på, f.eks. respekt for kulturelt mangfold, demokrati og likestilling, skaperglede, engasjement og utforskertrang, kritisk tenkning og etisk og miljøbevisst handling. Det er noen eksempler på viktig kunnskap elevene skal ta del i på skolen. Forrige fredag hørte jeg på NRK Nyhetsmorgen at elever i barnehage og skole i Finland nå lærer seg å gjenkjenne falske nyheter, fordi det etter Russlands invasjon av Ukraina og Finlands innmelding i NATO har blitt mye mer falske nyheter og påvirkningskampanjer med ukjent avsender. Demokrati som styreform og fri presse er i tilbakegang i verden, og kunstig intelligens er på frammarsj. Det er et tankekors når vi diskuterer hva som er viktig i skolen, for den hverdagen, det arbeidslivet og den verdenssituasjonen skolen skal ruste barna våre til, er en helt annen enn den vi har i dag, og den vi hadde for ti år siden. Grunnleggende ferdigheter er uansett viktige, og det vil de være i framtiden også, men hva ferdighetene skal brukes til, er i stor utvikling. Framover bør vi også diskutere hva det skal ha å si for innholdet i skolen, og hvordan vi vurderer om skolen faktisk lykkes med sitt oppdrag.