• 17. jun 202610:09· Innlegg

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø, Lars Haltbrekken, Anne Lise Gjerstad Fredlund, Marthe Hammer og Mirell Høyer-Berntsen om kontroll av drivstoffkjedene og deres prissetting (Innst. 446 S (2025–2026), jf. Dokument 8:274 S (2025–2026))

  Kvelden før avgiftene på bensin og diesel skulle settes ned i påskeuka, var det flere drivstoffkjeder som økte prisene. Det grepet gjorde at avgiftskuttet kunne havne i lommene på direktørene i drivstoffselskapene og ikke hos folk. Vi må komme til bunns i hvordan drivstoffkjedene har operert, og hvor 5,6 mrd. kr av fellesskapets midler har havnet. Har de havnet i drivstoffkjedenes lommer? Enkelte drivstoffkjeder har argumentert med at de kan ha kjøpt inn drivstoffet til en høyere pris, men avgiftene som ble redusert eller fjernet, har vært innbakt i prisen. De mener dermed at det vil ta tid før avgiftskuttet slår inn for kundene. Dersom det hadde stemt, burde det også ta en god stund før en generell prisoppgang på oljemarkedet gir seg utslag i økte priser for drivstoffkjedenes kunder, men det ser vi ikke. Det tar kort tid fra oljeprisen på verdensmarkedet øker, til prisene øker ved pumpen, Den 1. april i år advarte Konkurransetilsynet om at det ikke var sikkert at det var kundene som fikk avgiftskuttet krone for krone, fordi etterspørselen etter bensin og diesel bare i liten grad vil variere i takt med prisene. De pekte på at det åpner for at en større andel av avgiftskuttet vil kunne bli beholdt av kjedene. Dette er det viktig å granske. Har drivstoffkjedene kjøpt inn drivstoff til lave priser og så økt prisen til kundene når de ser at prisene øker på verdensmarkedet? Har i så fall avgiftskuttet havnet i lomma til drivstoffkjedene? Konkurransetilsynet eller Forbrukerrådet kan gjennomføre en slik gransking, og det er grunn til å tro at flere drivstoffkjeder har skodd seg og tjent kraftig på avgiftskuttet. Flere land har innført tiltak for å begrense hvor høye priser drivstoffkjedene kan ta, så dette er ikke en særnorsk problemstilling. Det er viktig å komme til bunns i spørsmålet om hvorvidt drivstoffselskapene har utnyttet situasjonen med krigen i Iran og tatt seg mer betalt enn nødvendig, og om selskapene har stukket avgiftskuttene i egen lomme. Det er gledelig å se at FrP i tolvte time gjennom en endring i et forslag har kommet til samme konklusjon. Verken i innstillingen eller i den offentlige debatten har de før nå kommet til den konklusjonen. Jeg håper at andre av dieselkameratene kommer til samme konklusjon. Med det tar jeg opp de forslagene som SV står bak, og melder at endringene som FrP fremmer til det ene forslaget, vil SV stemme for.

  Les innlegget →
• 16. jun 202613:29· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))

  Debatten om lærernormen handler ganske enkelt egentlig om dette spørsmålet: Skal vi sikre at alle elever har en lærer som har tid, eller skal vi overlate det til økonomiske vurderinger i kommunene? SV er tydelig: Vi vil bevare lærernormen, for vi vet at den virker. Etter innføringen i 2018 har vi fått rundt 2 500 flere lærere i skolen. Det betyr tettere oppfølging, mer ro i klasserommet og bedre muligheter til å se hver enkelt elev, særlig de yngste. Likevel ser vi nå et press på å fjerne normen, og argumentasjonen som går igjen, er mer lokal frihet, mer fleksibilitet og bedre ressursutnyttelse. Det kan høres fint ut, men vi vet hva det betyr i praksis ute på skolene. Når Høyre og Fremskrittspartiet snakker om større lokalt handlingsrom, betyr det i realiteten at flere kommuner vil kutte i lærerstillinger. Det kan bli 800 færre lærere i kommunene hvis lærernormen blir regnet på kommunenivå istedenfor på skolenivå. Fjernes den helt, kan det kuttes mye mer. Lærernormen er i dag fleksibel. Færre lærere til barna våre er ikke fleksibilitet. Det er kutting og kortsiktig tenkning. Det viktigste lærernormen skulle sikre, var likeverd. Uten nasjonale krav vil forskjellene øke. Noen store kommuner med stort handlingsrom vil fortsatt kunne prioritere høy lærertetthet, mens kommuner med trang økonomi, ofte i distriktene, vil få større klasser eller mindre tid til hver elev. Det er ikke en mer fleksibel skole. Det er en mer urettferdig skole. Det er mange detaljerte krav i skolen som kan fjernes, mye unødvendig byråkrati og mange tidstyver, men lærernormen er ikke byråkrati. Det er et minstekrav for kvalitet – en bunnplanke. Vi vet at læreren er den viktigste faktoren for elevenes læring, trivsel og motivasjon. Vi vet at relasjonen mellom lærer og elev krever tid. Den forsvinner hvis læreren får flere elever. Det sies at skolene trenger fleksibilitet til å bruke ressursene annerledes – nivådeling, alternative opplæringsarenaer og målrettede tiltak. Det får vi sikkert muligheten til å debattere mye i tiden som kommer, men alt det forutsetter dette ene: nok lærere. Hvis vi ikke sikrer det, er det bare å pakke sammen skolekofferten, for da ligger debatten død. Man får ikke bedre oppfølging av færre lærerressurser. Man får mindre. SV deler analysen av utfordringene i norsk skole og i norske kommuner. Mange kommuner sliter med økonomien, og det er krevende å rekruttere lærere, men svaret kan ikke være å svekke kravene, verken til bemanning eller til kompetanse. Vi må tvert imot holde fast ved tydelige nasjonale krav, både til lærertetthet og til lærerutdanning. Hvis vi løsner på dette og overlater det til lokalt skjønn, risikerer vi å svekke både kvaliteten i undervisningen og lærernes profesjonelle rolle.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202612:20· Replikk

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ine Eriksen Søreide, Monica Molvær, Ola Svenneby, Amalie Gunnufsen, Mathias Willassen Hanssen og Mathilde Tybring-Gjedde om å løse realfagskrisen (Innst. 354 S (2025–2026), jf. Dokument 8:239 S (2025–2026))

  Jeg har notert meg at Elise Waagen, som er tidligere skolepolitisk talsmann i Arbeiderpartiet, har vært tydelig på Facebook og sier at lærernormen må få bestå. Representanten Julia Eikeland, som ifølge VG kalles for Lille-Kari, har frontet forslag som gjorde at statsrådens eget fylkeslag vedtok at de vil at Arbeiderpartiet skal gå for å bevare lærernormen. Representanten Vebjørn Gorseth fra Arbeiderpartiet har jeg selv sittet i debatt med, hvor han tydelig slo fast at lærernormen må bevares. Så jeg lurer på om statsråden vil lytte til sitt eget fylkeslag, og om regjeringen vil lytte til sine egne utdanningspolitikere og bevare lærernormen?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202612:18· Replikk

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ine Eriksen Søreide, Monica Molvær, Ola Svenneby, Amalie Gunnufsen, Mathias Willassen Hanssen og Mathilde Tybring-Gjedde om å løse realfagskrisen (Innst. 354 S (2025–2026), jf. Dokument 8:239 S (2025–2026))

  Høyres løsning for skolen har i mange år vært prøver som baserer seg veldig mye på rangering, at vi kan måles og ha systemer som styres fra sentralt hold. Men elevene lærer ikke matematikk av kommisjoner, strategier og kartleggingsprøver, de lærer av gode lærere. Hvis Høyres oppskrift hadde virket så godt som de hevder, ville vi neppe stått her i dag og diskutert fallende resultater i veldig mange fag. Jeg er bekymret for hva som skjer med lærertettheten i norsk skole. Å skrote lærernormen er dramatisk. Men å endre den til kommunenivå vil også bety veldig mye, bl.a. kanskje så mye som 800 færre lærere i Norge. Jeg lurer på når regjeringen skal gå tydelig ut og si at de vil bevare lærernormen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202611:59· Innlegg

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ine Eriksen Søreide, Monica Molvær, Ola Svenneby, Amalie Gunnufsen, Mathias Willassen Hanssen og Mathilde Tybring-Gjedde om å løse realfagskrisen (Innst. 354 S (2025–2026), jf. Dokument 8:239 S (2025–2026))

  SV deler bekymringen for utviklingen i realfagene. Resultatene i matematikk og naturfag går ned, færre elever velger fordypning i realfag, og vi mangler både realfagslærere og teknologisk kompetanse. Dette er alvorlig. Men når Høyre nå fremmer 20 forslag for å løse utfordringene, er det verdt å minne om at mange av problemene har vokst fram gjennom år med skolepolitikk som Høyre selv har vært en sentral pådriver for. I mange år har norsk skole vært preget av mer testing, mer måling og sterkere vekt på resultater i standardiserte prøver. Høyre har hatt stor tro på at tydeligere krav, flere kartlegginger og sterkere styring skulle løfte læringen. Likevel ser vi i dag at resultatene i realfag faller, samtidig som motivasjonen blant elevene har blitt svekket over mange år. Før Høyre nå svarer ut realfagskrise med mer testing, sterkere styring og tydeligere kontroll, er det verdt å huske på at vi ser en lignende utvikling på andre områder også. Også elevenes kunnskaper om f.eks. demokrati og medborgerskap har falt dramatisk de siste årene. Det tyder på at utfordringene er større enn enkeltfag. Utfordringen handler om motivasjon, engasjement og om hvordan elevene møter skolen. Svaret kan ikke bare være flere prøver og mer måling. Vi må skape en skole som gjør at elevene lærer. SV mener at utfordringen ikke først og fremst er at elevene møter for å få prøver eller for lite kontroll. Utfordringen er at for mange elever opplever skolen som lite relevant og lite motiverende. Når interessen for realfag synker, må vi spørre oss hvordan vi kan gjøre fagene mer meningsfulle, praktiske og virkelighetsnære. Det viktigste som skjer i norsk skole, skjer ikke i en kommisjon, i et direktorat eller i et departement. Det skjer tirsdag morgen kl. 9 i et klasserom, når en lærer møter en elev og klarer å vekke nysgjerrighet, mestringsfølelse og lærelyst. Ingen nasjonale prøver har i seg selv lært et barn brøkregning. Ingen strategi har i seg selv fått en ungdom til å bli glad i naturfag. Det er det læreren som gjør. Det viktigste vi kan gjøre, er å sørge for at lærerne har tid, kompetanse og handlingsrom til å gjøre jobben sin, og at elevene møter en skole som oppleves både relevant, praktisk og motiverende. Regjeringen har allerede satt i gang arbeidet med en nasjonal strategi for realfag og teknologi. Det er begrenset hvor mange nye strategier vi trenger, og vi mener derfor det er klokt å se forslagene i denne saken i sammenheng med det arbeidet som regjeringen har satt i gang, framfor nå å vedta enkelttiltak stykkevis og delt. For SV er det særlig viktig at den strategien vi skal få, bygger på praktisk, variert og relevant læring. Vi vet at elever lærer på ulike måter. Flere trenger å se hvordan matematikk, naturfag og teknologi henger sammen med hverdagen, arbeidslivet og samfunnsutfordringene vi står overfor. Vi støtter en sterkere satsing på arenaer som Newton-rom, vitensenter og andre praktiske læringsmiljøer. Vi ønsker også flere fleksible veier inn i høyere utdanning og realfaglige studier, bl.a. en om yrkesfaglige løp og Y-veien. Det aller viktigste vi kan gi elevene våre, er imidlertid en skole med gode lærere og trygge voksne, der elevene opplever læring, mestring og trivsel.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202611:41· Replikk

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringer i opplæringslova og barnehageloven mv. (samleproposisjon) (Innst. 356 L (2025–2026), jf. Prop. 79 L (2025–2026))

  Jeg synes dette er en pussig argumentasjon. Det å bli godkjent lærebedrift er ikke spesielt krevende, så hvis det ikke finnes godkjente lærebedrifter, bør vi heller oppfordre til å få på plass flere, for det vil også øke muligheten for elevene til å få læreplass i sitt nærmiljø senere. I tillegg har fagdirektoratet anbefalt dette. Selv om det ikke er noe Finnmark fylkeskommune har gjort til nå, er argumentene likevel tungtveiende for å gjøre det, når dette nå skal bli en utvidet mulighet i hele landet. Er ikke statsråden enig i at man bør lytte til fagdirektoratet her?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202611:39· Replikk

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringer i opplæringslova og barnehageloven mv. (samleproposisjon) (Innst. 356 L (2025–2026), jf. Prop. 79 L (2025–2026))

  Godkjente lærebedrifter er ryggraden i fag- og yrkesopplæringen. De må ha et minimum av kunnskap om læreplanene, og de fleste har erfaring med å følge opp lærlinger og elever på en forsvarlig og faglig måte. Disse bedriftene tar et viktig samfunnsansvar for å utdanne framtidens fagarbeidere. I denne saken har fagdirektoratet og flere av høringsinnspillene pekt på at det er viktig for elevenes motivasjon at en periode i praksis i bedriften også kan bidra til å gi dem læreplass senere. Med regjeringens forslag om at opplæringen kan skje i bedrifter som ikke er godkjente lærebedrifter, kan vi risikere at elevene ikke har godkjente lærebedrifter i sitt nærmiljø når de skal ut i lære. SV mener derfor at opplæringen, særlig i tilfeller med utvidet bruk av fjernundervisning, bør skje i godkjent lærebedrift. Hvorfor mener ikke regjeringen at den opplæringen skal skje i en godkjent lærebedrift?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202611:03· Innlegg

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringer i opplæringslova og barnehageloven mv. (samleproposisjon) (Innst. 356 L (2025–2026), jf. Prop. 79 L (2025–2026))

  Vi behandler i dag en proposisjon som på flere områder søker å tilpasse regelverket til det som er praktiske utfordringer i skole- og barnehagesektoren. Jeg vil særlig omtale tre av forslagene. Det ene er deling av personopplysninger ved skolebytte. Det andre er utvidet adgang til fjernundervisning på yrkesfag i distriktene. Og det tredje jeg vil si noe om, er førstegangsvitnemål til elevene ved Jotunheimen vidaregåande skule. For det første er det viktig å understreke at trygge og gode skolemiljø er en grunnleggende forutsetning for læring, trivsel og utvikling. Jeg har selv vært på besøk på skoler i Oslo, som er mitt valgdistrikt, som har utfordringer knyttet til elever med omfattende historikk med vold og truende atferd. Og jeg kjenner godt til behovet for at en ny skole kan få nødvendig informasjon for å kunne ivareta både eleven selv, medelever og ansatte. For SV er tidlig innsats og forebygging alltid det beste virkemidlet. Når det gjelder alvorlige mobbesaker, vold og utagering, kan manglende informasjonsdeling innebære en betydelig risiko både for elever og ansatte. Flere av høringsinstansene som er veldig sentrale, har nettopp pekt på det. Vi ser at det i enkelte tilfeller er hensiktsmessig å dele opplysninger som er nødvendig for å forebygge alvorlige hendelser og å beskytte skolemiljøet. Samtidig må vi anerkjenne at det er et inngripende forslag. Informasjon om barn og unge krever særlig varsomhet. Barneombudet framhevet i sitt høringsinnspill at det kreves ekstra aktsomhet ved behandling av barns personvern, og at personvernhensyn må veie tungt ved utforming av en regel. Derfor mener SV at elevens rettigheter må styrkes i lovteksten. En forutsetning for deling av personopplysninger bør være at eleven selv får informasjon om hva som deles, hvorfor det deles, hvem som får det og at eleven får mulighet til å komme med sine synspunkter. Dette støttes av innspill både fra Fagforbundet og Datatilsynet. Med mindre det vil undergrave formålet med delingen, bør elever og foresatte informeres og involveres. Det bidrar til å bygge tillit. Hvis det er noe vi vet om hva som trengs for å nå fram med hjelp til barn og unge som utfordrer, er det å bygge relasjoner basert på tillit. På denne bakgrunn foreslår vi at det tydelig framgår av loven at eleven og foreldrene har rett til medvirkning og informasjon i slike saker. Vi har derfor foreslått at det i lovteksten skal stå at foreldrene og eleven har rett til medvirkning og informasjon. Jeg vil også kommentere forslag om utvidet adgang til fjernundervisning på yrkesfaglige utdanningsprogram i områder med lav bosetting og store avstander. Mange distriktsfylker står overfor krevende utfordringer. Elevgrunnlaget er lite, avstandene er store og samtidig er behovet for fagarbeidere betydelig. Hvis vi skal lykkes med å utdanne flere fagarbeidere og opprettholde desentraliserte skoletilbud, må vi være åpne for mer fleksible løsninger. Fjernundervisning kan i enkelte tilfeller gjøre det mulig for elever å ta utdanningsprogram de ellers ikke ville hatt tilgang til. Det er også positivt for virksomheter som har behov for fagarbeidere i områder der det ikke er grunnlag for et ordinært opplæringstilbud innenfor faget. Derfor synes vi det er veldig forunderlig at ikke flere partier støtter vårt forslag om at det må stilles krav til at praksisdelen bør knyttes til godkjente lærebedrifter. For det første vil det gi flere lærebedrifter. Det vil styrke kvaliteten på opplæringen, det vil bidra til elevenes motivasjon og det vil kunne øke muligheten for læreplass senere. Samtidig understrekes næringslivets og virksomhetenes ansvar for å bidra til utdanning av framtidens fagarbeidere med et slikt forslag. Yrkesfag skiller seg fra mye annen opplæring. Praktisk læring, tilgang til utstyr, tett oppfølging fra lærere og sterke fagmiljøer er helt sentrale deler av utdanningen. For mange elever er også det sosiale fellesskapet på skolen avgjørende for motivasjon og gjennomføring. Derfor må fjernundervisning være et virkemiddel for fleksibilitet og ikke et sparetiltak. Adgangen må brukes med varsomhet og innenfor tydelige rammer, som sikrer kvaliteten i opplæringen. Derfor mener vi også at utvikling på dette området må følges nøye. Derfor har vi fremmet forslag om at regjeringen skal komme tilbake til Stortinget med en vurdering av hvordan ordningen fungerer i løpet av inneværende stortingsperiode, noe vi synes det er gledelig at flere stortingspartier har valgt å stille seg bak. Til slutt gil jeg si noen ord om en liten gruppe elever vi skylder å stå opp for, elevene ved Jotunheimen vidaregåande skule som er avgangselever nå i år. Lokalsamfunnet vant kampen om skolen i andre runde, men de som er avgangselever i år, har blitt de store taperne i striden. Deres siste år på videregående innebærer at de fikk undervisning av dyktige lærere i et skolefellesskap, men de må ta alle fagene som privatister. Det gjør at de mister muligheten til førstegangsvitnemål. For noen betyr det at drømmen om å komme inn på det studiet de ønsker, blir knust. Her vil SV støtte de løse forslagene i saken, nr. 8 og 9, og ikke de som ligger i innstillingen. For øvrig tar jeg opp de forslagene i saken som SV er med på.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202610:41· Replikk

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringer i privatskolelova (vilkår for godkjenning av skoler på grunnlag av livssyn) (Innst. 372 L (2025–2026), jf. Prop. 42 L (2025–2026))

  Dette er en historie fra virkeligheten i mitt nabolag, for der skal ungdomstrinnet på skolen legges ned. Da ble det en diskusjon i foreldregruppen om et privat alternativ i nabolaget. Jeg gikk inn og sjekket skolen. Det koster 40 000 kr i året å gå der. For å komme inn må man gjennom en opptaksprøve. De reklamerer med at når man går der, får man gratis MacBook, og det er en utenlandstur i løpet av ungdomsskolen. Jeg var inne på den siden veldig lenge før jeg fant ut at det var en livssynshumanistisk skole. Det er jo det vi sier her. Og jeg vil bare si at jeg synes det er utrolig bra at statsråden tar tak i dette, for det bidrar til å sortere elever ut fra foreldrenes inntekt, etter hva slags skoleresultater de har. Så jeg lurer egentlig på om statsråden kunne si litt mer om hva som er bakgrunnen for lovforslaget, hva slags utvikling det er vi faktisk har sett i hva slags skoler som har blitt etablert, og hvor de har kommet?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202610:09· Innlegg

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringer i privatskolelova (vilkår for godkjenning av skoler på grunnlag av livssyn) (Innst. 372 L (2025–2026), jf. Prop. 42 L (2025–2026))

  Hva skal egentlig til for å drive en livssynsbasert skole i Norge i dag? Jeg mener at svaret burde være opplagt – at skolen faktisk har en reell tilknytning til det livssynet den bygger på. Likevel har ikke dette vært tydelig nok regulert. Det er det bra at vi nå kan rydde opp i. I denne proposisjonen foreslår regjeringen å lovfeste et krav om at skoler som søker godkjenning på livssynsgrunnlag, må ha en faktisk tilknytning til det aktuelle livssynet. Det er et forslag som SV støtter, og som fortjener bred støtte. For det første handler dette om troverdighet. Ordningen med livssynsbaserte skoler er et viktig uttrykk for mangfold og frihet i det norske samfunnet, men den bygger også på tillit. Når staten gir godkjenning og i mange tilfeller også økonomisk støtte, må vi kunne forvente at det er et reelt grunnlag. Uten et tydelig krav åpner vi for at livssyn kan brukes mer som en formalitet enn som et aktivt fundament. Det undergraver hele ordningen. Det gir et massivt frislipp av private skoler, noe som igjen uthuler den norske fellesskolen. For det andre handler dette om rettferdighet. I dag kan praksisen være uklar, og den kan variere. Det gir rom for skjønn og forskjellsbehandling, og ved å lovfeste et tydelig krav skaper man tydeligere spilleregler. Det gjør det enklere for søkerne å vite hva som forventes, og det sikrer at like saker behandles likt. Det er også et viktig tiltak for elevenes skyld. Foreldre og elever som velger en livssynsbasert skole, gjør det ofte fordi de ønsker et tilbud som er tydelig forankret i bestemte verdier. Da må de også kunne stole på at det faktisk er tilfelle. Et klart krav om tilknytning er også et spørsmål om kvalitet og åpenhet. Noen vil kanskje også hevde at forslaget begrenser friheten. Jeg mener at det motsatte er tilfellet. Forslaget begrenser ikke retten til å starte skole, det klargjør bare vilkårene for å få godkjenning på et bestemt grunnlag. Det er ikke urimelig å stille krav når man samtidig ber om offentlig godkjenning og støtte, og lovforslaget bevarer og forsvarer friheten og retten til å starte livssynsbaserte skoler – men friheten til å omgå intensjonene i reglene blir strammet inn. Til syvende og sist handler dette om tilliten til utdanningssystemet vårt, og om å bevare en sterk offentlig fellesskole. Når fellesskapet stiller opp for muligheten til å opprette private skoler på avgrenset grunnlag, må vi være sikre på at ordningene ikke misbrukes. Regjeringens forslag er et moderat, fornuftig og nødvendig grep for å sikre nettopp det. Hvis vi mener alvor med både mangfold og kvalitet i skolen, må vi også ta livssyn på alvor, og derfor bør Stortinget også støtte regjeringens forslag. Med det tar jeg opp forslagene nr. 4 og 5, fra SV og Rødt.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202616:39· Replikk

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om et langsiktig løft for bemanningen i norske barnehager (Innst. 299 S (2025–2026), jf. Dokument 8:263 S (2025–2026))

  De siste ukene har det vært en kulturkrig om barnehagen i veldig mange debattflater, og jeg vil si at det er en oppsiktsvekkende avsporing fra det som er de store utfordringene i barnehagen i dag. Utdanningsdirektoratet har nylig fått en rapport fra Deloitte og Proba Samfunnsanalyse som evaluerer etterlevelse av barnehageloven og tilsyn på barnehageområdet. I den står det svart på hvitt at en sentral del av vurderingen er at mangel på kompetanse og for få ansatte utgjør en svikt i forutsetningene for regeletterlevelse i sektoren. En av anbefalingene lyder slik: «Bemanningsnormen og kravene om tilfredsstillende bemanning bør gjennomgås med formål om å tydeliggjøre kravene og redusere tolkningsrommet. I tillegg bør det vurderes hvorvidt bemanningskravene bør styrkes for å redusere det som fremstår som et vesentlig gap mellom dagens bemanningsnorm og det som er å anse som tilfredsstillende bemanning.» Jeg lurer på om statsråden vil følge opp den anbefalingen og ta initiativ til å styrke bemanningskravene i barnehagen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202616:02· Innlegg

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om et langsiktig løft for bemanningen i norske barnehager (Innst. 299 S (2025–2026), jf. Dokument 8:263 S (2025–2026))

  Jeg vil takke forslagsstillerne Guri Melby og flere for å ha fremmet et forslag om et viktig tema, da vi trenger handling. Jeg vil takke komiteen for et godt samarbeid om saken. Her er det mye av problembeskrivelsen vi er enige om, selv om vi ikke er enige om løsningene. Jeg sendte begge barna mine i barnehagen før de fylte ett år. De kunne verken gå eller snakke da de begynte, men de likte sang, bøker, sandkasse, huske og et fang å sitte på. Det fikk de i barnehagen. Takket være omsorgsfulle og dyktige ansatte ble barnehagestarten en god opplevelse. Det er nettopp det barnehagen skal være, et trygt sted å være der barna blir sett og fulgt opp. Barnehagen er noe av det viktigste i barns oppvekst. Der møter barna omsorg og lek og vennskap og læring for første gang utenfor hjemmet. Et godt barnehagetilbud med nok ansatte og god kompetanse er en av det viktigste investeringene vi kan gjøre både for barnas utvikling og for samfunnet vårt, men det skjer ikke av seg selv. Barn får ikke den tryggheten og oppfølgingen de trenger når det er for få ansatte på jobb. I dag drives altfor mange barnehager på minimumsbemanning. Vi vet at bemanning og kompetanse er helt avgjørende for kvaliteten i barnehagen. Det handler om trygghet, tilknytning, språk og utvikling og muligheten til å se hvert enkelt barn. Derfor må vi styrke bemanningen i barnehagene våre. Det er kommet viktige løft de siste årene. Vi har fått mer penger til bemanning, og det er bra, men det er ikke nok. Situasjonen i barnehagene er fortsatt alvorlig, og behovet for mer er tydelig. Altfor mange foreldre leverer barna sine i barnehagen med en klump i magen. Altfor mange ansatte går hjem med følelsen av ikke å ha strukket til. Altfor mange opplever en arbeidshverdag med høyt press. Sykefraværet er høyt, mange slutter og rekrutteringen svikter. Dette er ikke enkeltstående historier. Det er en utvikling som går igjen i hele sektoren. Vi vet også hvorfor. Når det er for få ansatte, går det ut over barn og ansatte. Det blir mindre tid til hvert barn, mindre rom for lek og læring og en mer krevende arbeidshverdag. Det skaper en ond sirkel. Lav bemanning gir mer stress, høyere sykefravær og enda større bemanningsproblemer. Vi vet at bemanningsnormen i dag i praksis ikke er god nok. Den gjelder ikke gjennom hele dagen, den kan oppfylles på papiret samtidig som det store deler av dagen er for få voksne sammen med barna. Derfor trenger vi et tydelig politisk løft. Vi må styrke bemanningen nå, og vi må sørge for at det faktisk er nok ansatte til stede gjennom hele barnehagens åpningstid. Vi må også gjøre mer for å rekruttere og beholde de ansatte i barnehagen. Da må vi vurdere tiltak som faktisk virker, som sletting av studiegjeld for dem som velger barnehagelærerstudiet og starter i yrket. – Med det tar jeg opp de forslag i saken som SV er med på.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202615:45· Replikk

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Erling Sande, Bengt Fasteraune og Ole Herman Sveian om ei treårig lærarutdanning som bidreg til fleire kvalifiserte lærarar i norske klasserom (Innst. 314 S (2025–2026), jf. Dokument 8:218 S (2025–2026))

  Dette er et interessant svar, og det blir viktig å følge med på hva vi kan få til her. En annen utfordring med lærerutdanningen, som også lærerstudentene selv peker på, er noe som kalles for praksissjokket – at det er en stor overgang fra utdanningen og ut i yrket. Det gjør at mange slutter kort tid etter at de har fullført utdanningen sin, og velger å bruke lærerutdanningen andre steder enn i skolen. Der kan lærerutdanningen kanskje også sitte på noe av nøkkelen, nemlig ved å styrke praksisdelen. Studentene selv peker på bedre veiledning og bedre økonomiske rammer. Jeg lurer på hva det er regjeringen vurderer for å styrke praksisdelen av lærerutdanningen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202615:43· Replikk

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Erling Sande, Bengt Fasteraune og Ole Herman Sveian om ei treårig lærarutdanning som bidreg til fleire kvalifiserte lærarar i norske klasserom (Innst. 314 S (2025–2026), jf. Dokument 8:218 S (2025–2026))

  Alle fagene i norsk skole er viktige, det er tross alt derfor vi har dem. Likevel ser vi at det er noen fag som prioriteres opp, og som flere lærere har undervisningskompetanse i. Det er fag som vi kan si er boklige fag, eller teoritunge og stillesittende fag, mens fag som er yrkesrettede, praktiske og estetiske, prioriteres ned. Her kan lærerutdanningen kanskje være en del av nøkkelen til å løse dette, for å skape en skole med et bredt kunnskapssyn, som også er mer motiverende for elevene, og som er mer praktisk og variert og gjør at vi rekrutterer flere til å velge yrkesfag. SV har tidligere foreslått at alle lærere må ha et praktisk eller et estetisk fag i fagkretsen sin, og at det skal være et krav i lærerutdanningen. Men hva vil regjeringen gjøre for at flere velger lærerutdanning, som samtidig sikrer undervisningskompetanse i yrkesrettede og praktiske og estetiske fag?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202615:29· Innlegg

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Erling Sande, Bengt Fasteraune og Ole Herman Sveian om ei treårig lærarutdanning som bidreg til fleire kvalifiserte lærarar i norske klasserom (Innst. 314 S (2025–2026), jf. Dokument 8:218 S (2025–2026))

  SV deler fullt ut bekymringen som løftes i dette representantforslaget. Norge har en reell og alvorlig lærermangel, og i flere fag og i mange deler av landet er det for få kvalifiserte lærere. Det utfordrer både kvaliteten i opplæringen og elevenes mulighet til å lykkes. Det er en situasjon som vi må ta på det største alvor. SV er helt enig med forslagsstillerne i at vi må gjøre mer for å sikre nok kvalifiserte lærere i klasserommene. Der vi skiller lag, er i spørsmålet om hvordan dette best kan løses. SV mener ikke at løsningen er å korte ned på lærerutdanningen. Skolehverdagen er blitt mer kompleks, ikke mindre. Lærerne skal ikke bare ha solid fagkunnskap, men også kunne håndtere mangfold i klasserommet, bygge gode læringsmiljøer og følge opp elever med ulike behov. Derfor mener SV at innføring av masterutdanning for lærere var et viktig løft. Da den ble innført, var heller ikke utdanningen treårig, som i forslaget vi har til behandling, men den var faktisk fireårig. Erfaringene fra den tidligere modellen viste at kvaliteten ikke var god nok. I dag trenger vi lærere med dypere kompetanse, ikke mindre. SV mener at vi må styrke praksisdelen i utdanningen som er i dag, og utdanne flere lærere med et praktisk eller estetisk fag i fagkretsen sin. Jeg er bekymret for at en kortere utdanning vil ta oss lenger fra å få dette til. Samtidig er det helt åpenbart at vi må gjøre mer for å løse rekrutteringskrisen. Her mener SV at vi må ha en bredere innsats. Det handler om å gjøre læreryrket mer attraktivt å velge og ikke minst bli værende i. Det handler om gode arbeidsvilkår, tid til å være lærer og rom for faglig utvikling, og det handler om å utvikle lærerutdanningen i tett samarbeid med sektoren, slik at den svarer på de behovene skolen selv opplever at den har. SV er altså helt enig i problembeskrivelsen. Vi trenger flere lærere, vi trenger dem over hele landet, og vi trenger handling, men løsningen er ikke lavere ambisjoner for kompetanse. Løsningen er å satse på kvalitet og samtidig gjøre yrket så attraktivt at flere både vil bli lærer og vil bli i skolen. Derfor støtter ikke SV forslagene i saken.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202615:11· Innlegg

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringer i universitets- og høyskoleloven mv. (egenbetaling, advokatutgifter) (Innst. 312 L (2025–2026), jf. Prop. 58 L (2025–2026))

  SV mener at offentlig høyere utdanning skal være gratis. Gratisprinsippet handler om at høyere utdanning skal være tilgjengelig for alle, uavhengig av bakgrunn og økonomisk bakgrunn, og dessverre ble loven svekket her i forrige periode. Her er det veldig viktig å lytte til sektoren selv. Universitets- og høgskolerådet er svært tydelige i sitt syn. De skriver i sitt høringsinnspill til saken: Vårt primære standpunkt er at studieavgiften for studenter fra land utenfor EU og EØS bør fjernes i sin helhet. Internasjonale studenter bidrar til kvalitet og læringsmiljø og er også en viktig ressurs for et næringsliv med et stadig økende kompetansebehov. Dette viser at internasjonale studenter ikke bare er viktig for universitetene, men også for norsk arbeidsliv og samfunnsutvikling. Norsk studentorganisasjon understreker også betydningen av gratisprinsippet. De skriver i høringsinnspillet sitt at innføringen av egenbetaling for studenter fra land utenfor EU og EØS er et brudd på gratisprinsippet i norsk høyere utdanning. Internasjonale studenter bidrar til mangfold, nye perspektiver og samarbeid på tvers av landegrenser. Norge trenger mer kompetanse i framtiden, ikke mindre internasjonalt samarbeid. Derfor bør gratisprinsippet gjelde for alle studenter, også for alle internasjonale studenter. SV mener det ble begått en stor feil da studieavgiften ble innført for denne gruppen, og alle advarslene om at studentene ville utebli, har slått til. Forslaget nå om å fjerne kravet om at egenbetaling for studenter fra land utenfor Europa skal være kostnadsdekkende, er et skritt i riktig retning, selv om universitetene og høyskolene fortsatt må kreve en viss egenbetaling fra denne studentgruppen. Det er positivt at institusjonene selv kan vurdere nivået på egenbetalingen ut fra kompetansebehov og strategiske vurderinger, men vi må også være ærlige og innrømme at det er uheldig at institusjonene må dekke mellomlegget selv. Det er et skjult kutt som sektoren nå påføres. Helt kort til slutt om dekningen av advokatutgifter i studentsaker: SV mener det er helt rimelig å fastsette en øvre grense for dekning av advokatutgifter i saker om uskikkethet, utestenging, bortvising og utelukkelse fra praksis, men dette må ikke gå på bekostning av studentenes rettssikkerhet. Samtidig kan vi ikke ha det slik at det bare er studenter med ressurssterke foreldre som har mulighet til å klage. SV stiller derfor spørsmål ved om studentenes rettssikkerhet er tilstrekkelig ivaretatt i dette lovforslaget. En øvre grense for dekning av advokatutgifter må ikke bli så lav at den i praksis begrenser studentenes reelle tilgang til nødvendig juridisk bistand. Det forventer vi at regjeringen følger opp.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mai 202613:01· Innlegg

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om å sikre fullføring og kvalitet i videregående opplæring (Innst. 270 S (2025–2026), jf. Dokument 8:273 S (2025–2026))

  Faren min har bursdag i dag, han fyller 82 år og var faktisk den første i sin familie som fullførte videregående opplæring. Det var veldig stort. Jeg husker at da jeg var liten, hadde vi bankboks i banken. En av tingene som lå der, var vitnemålet hans fra videregående. Det å fullføre videregående opplæring, og at flere skal gjøre det, er et veldig viktig mål for SV, og heldigvis for landet vårt. Ikke fordi statistikken skal bli penere, men fordi det handler om livene til folk, om livene til ungdommene våre. Fullført videregående opplæring er nøkkelen til arbeid, trygghet og til å virkelig være en del av fellesskapet. Utviklingen går heldigvis riktig vei – flere fullfører, og det er bra, men bak tallene finnes det altfor mange ungdommer som ikke får den hjelpen og støtten de trenger. Derfor må vi stille noen grunnleggende spørsmål: Fungerer systemet for alle, eller er det fortsatt slik at de som ikke passer inn i standardløpet, ikke lykkes like godt? Noe av det som har gitt de største utfordringene med innføring av fullføringsreformen, er at det finnes elever som ikke passer inn i de etablerte løpene. De som verken går for studiekompetanse, fagbrev eller lærekandidatordning, hva tilbyr vi dem? For SV er svaret klart: Fullføringsreformen skal være for alle. Vi kan ikke ha en skole som bare fungerer for noen. Vi må utvikle reelle alternative opplæringstilbud, som gir disse elevene mestring, oppfølging og en vei videre. Hvis vi ikke gjør det, aksepterer vi at noen ungdommer skyves ut i passivitet og utenforskap. Det kan vi ikke leve med. Statsråden har forsikret komiteen om at dette jobbes det med. Det satt ned en egen arbeidsgruppe med KS, kommunene og fylkeskommunene for nettopp å se på tilbudet til elevene med stort behov for tilrettelegging. Det er bra, og det forventer vi i SV at regjeringen følger opp. Fullføringsreformen er et viktig skritt i riktig retning. Den gir flere rettigheter og åpner for mer fleksibilitet, men i møte med virkeligheten ute i fylkeskommunene har det blitt tydelig at rettigheter på papiret ikke er det samme som reelle muligheter i praksis overalt. Hvis fylkeskommunene ikke har økonomi til å følge opp, svikter vi ungdommene eller de som har blitt voksne, men er ennå ikke har fullført. Det er ingen tvil om at fylkene har blitt tilført betydelige midler etter at reformen ble vedtatt, men det er heller ikke slik at omfanget av behovet har vært veldig lett å finregne på. Mye tyder på at anslagene har bommet, og at fylkeskommunene sitter igjen med regningen. SV mener derfor det er helt avgjørende at vi følger nøye med på økonomien i fylkene, og at vi er villig til å styrke finansieringen dersom det trengs, for det er et nasjonalt ansvar. Dette handler om hva slags samfunn vi vil ha. Vil vi ha et system der noen lykkes, mens andre faller fra, eller vil vi ha en fellesskole som faktisk er for alle? Med det tar jeg opp forslagene i saken som SV er en del av.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mai 202612:33· Innlegg

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Monica Molvær, Ola Svenneby og Mathilde Tybring-Gjedde om å forhindre juks med kunstig intelligens i skolen (Innst. 268 S (2025–2026), jf. Dokument 8:241 S (2025–2026))

  Kunstig intelligens er allerede her: i klasserommet, midt i vurderingene, midt i elevenes hverdag. Spørsmålet er ikke om vi skal forholde oss til KI i skolen. Spørsmålet er om vi tar styring, eller om vi lar store teknologiselskaper få kontroll. I dag ser vi hva som skjer: Mistanken om juks øker, tillit til karakterer utfordres, og lærere og elever står i en situasjon hvor reglene er uklare, og forskjellene mellom skoler blir større. For mange steder tas elevene heller ikke med på råd når reglene om KI skal lages. Det mener SV er uholdbart. Vi må ha vurderinger i skolen som faktisk måler det elevene kan. Det betyr at vi både må forhindre juks og samtidig utvikle nye måter å vurdere på, for hvis verktøyene endrer seg, må også vurderingen gjøre det. Løsningen er ikke å føre en gammeldags skolepolitikk der elevene sitter innelåst med blyant og papir og skriver stil. Samtidig handler dette om rettferdighet. I dag er det for stor variasjon i hvordan KI brukes i skolen. Det betyr at elevers muligheter blir forskjellige, avhengig av hvilken kommune eller skole de går på. Lærere og skoler skal ikke overlates til seg selv med vanskelige vurderinger uten gode og tydelige verktøy og retning. Derfor trenger vi tydeligere nasjonale rammer. Samtidig, og det er viktig: Dette må ikke bli detaljstyring som binder lærerne på hender og føtter. Tvert imot: Vi må kombinere klare regler med tillit til lærernes faglige skjønn. Det er lærerne som kjenner elevene, og som vet hva som virker i klasserommet. En lærer som kjenner elevene sine og kan følge med på deres utvikling hele skoleåret, er også mye bedre til å vurdere hva eleven kan enn eksterne sensorer som bare kan se et bruddstykke. For SV er føre-var-prinsippet avgjørende, særlig for de yngste barna. Som andre har vært inne på tidligere, er de første skoleårene sentrale i å lære å lese, skrive og regne, men det handler også om å utvikle konsentrasjon, selvstendighet og evnen til å skape egne ideer. Hvis vi slipper KI-verktøy inn for tidlig, risikerer vi at teknologien gjør jobben elevene selv skal lære å mestre, eller at elevene ikke lærer å mestre teknologien. Derfor må vi være varsomme. Samtidig skal vi ikke snu ryggen til teknologien. KI kan være et godt verktøy om det blir brukt riktig. Det kan støtte læring, bidra i skriveprosesser og gi hjelp til elever som trenger det, men da må elevene lære å bruke den klokt, kritisk og ansvarlig. Derfor foreslår SV tydelige og alderstilpassede nasjonale retningslinjer med krav, ressurser og kompetanse – ikke bare gode råd. Kunstig intelligens kommer ikke til å forsvinne, men vi kan styre hvordan den skal brukes. SV mener vi må ta den styringen: for elevenes læring, for rettferdigheten i skolen og for tilliten til utdanningssystemet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mai 202612:03· Innlegg

  Innstilling frå utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jorunn Gleditsch Lossius, Jørgen H. Kristiansen og Joel Ystebø om kortere skoledager i grunnskolen, høyere lærerlønninger og mer tid for lærerne til å følge opp elevene (Innst. 274 S (2025–2026), jf. Dokument 8:220 S (2025–2026))

  Norsk skole står i en spenning som mange elever, lærere og foreldre kjenner på hver eneste dag. På den ene siden har vi høye ambisjoner for hva skolen skal levere, og på den andre siden ser vi mange utviklinger på én gang som bekymrer. Forslaget vi diskuterer, treffer noen helt sentrale spørsmål: kvaliteten i opplæringen, hvordan elevene har det, og hvordan vi sørger for at skolen er en god arbeidsplass. Det er viktig. Samtidig er forslagene i saken stort sett dekket av arbeid som allerede pågår, som krever grundig utredning, eller som griper inn i det som ligger til partene i arbeidslivet å bli enige om. For SV er det helt grunnleggende at vi ikke kan vedta oss fram til en bedre skole ovenfra uten å ha med lærerne og partene i arbeidslivet. Lønn og arbeidstid er tariffspørsmål. De skal ikke avgjøres her i salen. Men det er klokt at vi diskuterer utfordringene. Vi har fått en skole der detaljstyring av lærerne som fagpersoner har gått altfor langt, og der testing, måling og teori har fått for stor plass, særlig for de yngste. Resultatet er en mer stillesittende skolehverdag og mindre rom for det de minste barna trenger: lek. Seksårsreformen skulle gi skolestarterne en mykere overgang, et førskolepreg med rom for frilek og utforskning. I stedet ser vi at frileken presses ut og erstattes av voksenstyrte aktiviteter, tidlig fokus på bokstavinnlæring og ferdigheter som kan testes, og prøver. Det er ikke bra, verken for motivasjonen, læringen eller utviklingen til barna våre. SV mener vi må ta dette på alvor. Barn lærer ikke ved bare å sitte stille og høre på. De lærer gjennom lek, gjennom å prøve og feile, gjennom å være i bevegelse og gjennom samspill med andre. Denne saken handler også om lærernes vilkår. Altfor mange lærere opplever i dag en arbeidshverdag preget av detaljstyring, rapportering og tidspress. Tiden som skulle ha gått til elevene, går i stedet til skjemaer, dokumentasjon og oppgaver som ligger langt fra kjerneoppgaven. Når læreren får mindre tid til eleven, går det ut over både læring og trivsel, og når arbeidspresset øker og handlingsrommet blir mindre, svekkes også motivasjonen i yrket. Derfor er det en viktig prioritering for SV å redusere det statlige styringstrykket i sektoren. Vi må gi lærerne mer tillit, mer faglig handlingsrom og mer tid til det som er viktigst, nemlig elevene. SV har høye ambisjoner for innholdet i skolen. Elevene skal lære, mestre og trives, og læringen må skje på en måte som er tilpasset alderen og gir motivasjon for læring – mer lek, mer fysisk aktivitet og mindre av det som for mange oppleves som for teoritungt. Det er på høy tid å ta en evaluering av seksårsreformen på alvor. SV mener at vi må gjøre store endringer for de minste barna. Derfor foreslår vi å utrede et tydeligere overgangsår mellom barnehage og skole, et førskoleår der lek, nysgjerrighet og trygghet står i sentrum. Med det tar jeg opp de forslagene i saken som SV er med på.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. mai 202616:37· Replikk

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mathilde Tybring-Gjedde, Monica Molvær og Ola Svenneby om å beholde og forbedre nasjonale prøver og kartleggingsprøver (Innst. 236 S (2025–2026), jf. Dokument 8:240 S (2025–2026))

  Det er godt å høre at statsråden har mer tillit til lærerne som underviser i 1. trinn enn det Høyre i Oslo har når de styrer skolen. Etter SVs syn er kanskje det mest alvorlige nå det ensidige fokuset Høyre i denne saken har på prøveresultater som styringsinformasjon, for det har bidratt til at vi i veldig liten grad har utviklet annen relevant kunnskap som faktisk kan brukes til å forbedre elevenes læring i klasserommet. Derfor er det veldig positivt, mener SV, at det nå utvikles nye læringsstøttende prøver som skal erstatte nasjonale prøver, og at Stortinget har slått fast at de skal ha læringsstøttende formål. Prøvene skal være nyttige for lærerne, og ikke lenger skreddersys for å sammenligne resultater mellom klasser og skoler og kommuner. Erfaringene viser at det har vært veldig vanskelig å kombinere styrings- og sammenligningsformål med pedagogisk bruk for den enkelte elev. Statsråden har likevel sagt at skolemyndighetene, altså kommunene, fortsatt skal kunne hente ut informasjon uten at det skal gå på bekostning av læringsstøttende formål. Hvordan skal det egentlig kombineres i praksis?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. mai 202616:35· Replikk

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mathilde Tybring-Gjedde, Monica Molvær og Ola Svenneby om å beholde og forbedre nasjonale prøver og kartleggingsprøver (Innst. 236 S (2025–2026), jf. Dokument 8:240 S (2025–2026))

  I Utdanningsnytt for noen uker siden kunne man lese om Thomas Schoofs Melheim og Emma Solberg som er kontaktlærere for elevene på 1. trinn ved Ljan skole i Oslo. De var veldig oppgitt fordi Høyre, som styrer Oslo-skolen, hadde pålagt dem å gjennomføre kartleggingsprøvene for 1. trinn. Til tross for at Utdanningsdirektoratet hadde bestemt at det skulle være frivillig å gjennomføre dem, ble de pålagt å gjennomføre dem. De mente at det var en stor mistillit til dem som lærere i klasserommet. Jeg lurer på hva statsråden har å si til den måten å styre skolen på som Høyre gjør i Oslo?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. mai 202616:15· Innlegg

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mathilde Tybring-Gjedde, Monica Molvær og Ola Svenneby om å beholde og forbedre nasjonale prøver og kartleggingsprøver (Innst. 236 S (2025–2026), jf. Dokument 8:240 S (2025–2026))

  I over 20 år har norsk skole vært gjennom stadig mer testing. Vi har PISA, PIRLS, nasjonale prøver og kartleggingsprøver på flere og flere trinn. Likevel går resultatene nedover, spesielt i lesing. Når alle pilene peker ned, er det legitimt å spørre: Tror vi virkelig det virker å styre skolen basert på testresultater? Og hva er det egentlig Høyre mener vi mangler kunnskap om? SV mener at problemet ikke er mangel på tall og data, men mangel på tiltak som faktisk virker i klasserommet. Elevene lærer ikke mer av at kommunen og staten samler inn flere tall. Læring skjer i møtet mellom lærer og elev, ikke med styringssystemer og sammenlignbare resultater. Mer rangering og konkurranse gjør ikke skolen bedre. Vi er også nødt til å ta innover oss at det har vært store utfordringer med bruken av tallene. Utdanningsdirektoratet har selv erkjent at analyseverktøy for nasjonale prøver ga feilaktige resultater fra 2014 til 2021. Det betyr at skolen i mange år har vært styrt på et feilaktig grunnlag. Likevel er Høyres svar mer av det samme. Både nasjonale prøver og kartleggingsprøver sliter med problemer. Nasjonale prøver har et utydelig og uheldig formål og prøver å oppnå to veldig ulike ting som ikke klarer å gjøre godt samtidig. De skal både være styringsverktøy for myndighetene og gi læringsstøtte til lærerne. Erfaringer, forskning og høringsinnspill viser at det ikke fungerer. Lærerne får for lite relevant og anvendbar informasjon som de kan bruke i det pedagogiske arbeidet. Når det gjelder kartleggingsprøvene, er også kritikken tydelig. På 1. trinn har prøvene fungert dårlig for både lærere og elever, og også de på 3. trinn har utfordringer. Resultatene sier i hovedsak bare noe om hvilke elever som er under kritisk grense, og lærerne får ikke tilgang til hele besvarelsen. Da er det vanskelig å gi elevene god oppfølging. Det er samtidig en veldig dyr politikk. Tall fra 2020 anslår at over 500 mill. kr brukes på obligatoriske statlige prøver. Når vi allerede vet hvor utfordringene ligger, er dette sløsing. De pengene burde vært brukt på flere lærere, mer tid til undervisning og bedre oppfølging av elevene. Høyre og FrP snakker mye om kunnskapsmåling og systematisk innhenting av kunnskap, men for dem har kunnskap om skolen blitt viktigere enn kunnskap i skolen. SV mener det er på tide å gå fra måling til handling, fra testing til tillit. Det er der løsningen ligger.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. mai 202614:52· Replikk

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Silje Hjemdal, Liv Gustavsen, Morgan Langfeldt og Lill Harriet Sandaune om praktiske og alternative opplæringstilbud for barn og unge på barnevernsinstitusjon (Innst. 244 S (2025–2026), jf. Dokument 8:165 S (2025–2026))

  Stortinget vedtok allerede i 2018 at minst 40 pst. av institusjonsbarnevernet skulle være ideelt drevet, og i dag er vi langt unna det målet. Det er viktig å styrke de ideelle aktørene og redusere markedsstyringen i velferden. Barnevern er det offentliges ansvar, og hver eneste krone brukt på barnevern kommer fra fellesskapets midler. Da mener SV at det er uakseptabelt at penger som kunne gått til omsorg eller opplæring av barn, går til privat profitt til noen få. Jeg lurer på hva regjeringen gjør for å sørge for at pengene vi bruker på barnevern, faktisk blir brukt til det beste for barna. Jeg lurer også på om det er aktuelt for regjeringen å legge opp til pilotprosjekter med alternative opplæringsarenaer for barn i barnevernet i regi av kommersielle aktører, som vi vet kan ta ut profitt fra driften.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. mai 202614:35· Innlegg

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Silje Hjemdal, Liv Gustavsen, Morgan Langfeldt og Lill Harriet Sandaune om praktiske og alternative opplæringstilbud for barn og unge på barnevernsinstitusjon (Innst. 244 S (2025–2026), jf. Dokument 8:165 S (2025–2026))

  For SV er det helt grunnleggende at barn som bor på barnevernsinstitusjon, får et godt, trygt og tilrettelagt opplæringstilbud. Dette er noen av samfunnets aller mest sårbare barn. Da holder det ikke at vi bare gir dem et sted å bo. Vi må også gi dem omsorg, trygge relasjoner og reelle muligheter til utdanning og mestring. Det vil alltid være en krevende oppgave. I dag vet vi at barn i barnevernsinstitusjon i snitt har svakere skoleforløp enn andre barn og unge. Mange har sammensatte behov, udiagnostiserte lærevansker og psykiske utfordringer, og mange kommer fra levekårsutsatte familier. Derfor er skolen og trygge relasjoner til voksne utrolig viktig. Et forpliktende opplæringstilbud kan være nettopp det som gir muligheten til å være en del av fellesskapet resten av livet. SV mener at opplæringen må tilpasses det enkelte barnet, ikke omvendt. Det krever grundig tverrfaglig kartlegging ved inntak, individuelle opplæringsplaner og tett systematisk oppfølging. Barna må oppleve stabilitet også når livet ellers er urolig. Statsrådens uttalelse i saken viser tydelig at det i dag er rom for å benytte alternative opplæringsarenaer og praksisnære tilbud som en del av individuell tilrettelagt opplæring innenfor dagens regelverk. Det vi trenger, er å bli flinkere til å bruke handlingsrommet som allerede finnes. Statsråden viser også til at Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familieetaten jobber med å videreutvikle institusjonstilbudet til barn og unge, slik at det blir bedre tilpasset det enkelte barn. I det arbeidet inngår det å legge til rette for at barn og unge i barnevernsinstitusjon får det opplærings- og aktivitetstilbudet de har rett til. For SV er det helt avgjørende at barnevernet og skolen samarbeider bedre enn i dag. Barnas behov stopper ikke ved sektorgrenser. Og når samhandlingen svikter, er det barna som betaler prisen. Det forventer SV at regjeringen følger tett opp, men det er ikke behov for at Stortinget fatter ytterligere vedtak nå. SV kan støtte pilotprosjekter i samarbeid mellom offentlige og ideelle aktører dersom det er klart avgrenset, faglig forankret og klokt regulert. Slike prosjekter må ha tydelige mål, uavhengig evaluering og dokumentert effekt før eventuell videreføring. Kjerneoppgavene skal ligge hos det offentlige, og kommunalt og fylkeskommunalt ansvar må ikke undergraves. SV er samtidig tydelig på følgende: Vi avviser privatisering som fører til kommersialisering av barnevernet. Det er en vesensforskjell mellom ideelle og kommersielle aktører. Mens ideelle virksomheter drives uten profittmotiv og med langsiktighet, ser vi at kommersielle konsern henter ut store summer fra fellesskapets midler. Det er barnas behov, ikke bunnlinje, som må styre tilbudet. Det er veldig sårbart og skummelt å blande inn profittmotiver i vurderingen av hva slags tilbud de aller mest sårbare barna skal få. Barn i barnevernsinstitusjon har ikke tid til å vente. De har rett på en skole som ser dem, tror på dem og gir dem muligheter.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 14. apr 202615:53· Innlegg

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Erling Sande, Maren Grøthe og Kjersti Toppe om meir frileik og aktivitet i skulen (Innst. 185 S (2025–2026), jf. Dokument 8:100 S (2025–2026))

  Skolen utgjør en enorm del av barns hverdag, og nettopp derfor må skoledagen gi rom for gode opplevelser gjennom både lek, utvikling, mestring og trivsel. For de yngste barna er det helt avgjørende med lek. De trenger ikke mer stillesitting, standardisering og skriftlige fag. Lekbasert læring er ikke frilek, det er en voksenstyrt aktivitet. De trenger nettopp det seksårsreformen en gang lovet, de trenger en skolehverdag der læring skjer gjennom lek, utforsking og fysisk aktivitet. Evalueringen av seksårsreformen viser tydelig at intensjonene ikke er fulgt opp. Seksåringene har fått en skolehverdag som ligger for langt fra barnehagepedagogikken og for tett opp mot skolen for de eldre barna. Leken og særlig den frie, uorganiserte leken har fått mindre rom. Det gagner ikke trivselen, det gagner ikke sunn utvikling, og det gagner ikke barnas psykiske helse. Det er positivt at kartleggingsprøven i 1. klasse nå avvikles. Det fjerner et unødvendig press og frigjør tid til lek og variert læring, men det i seg selv er ikke nok. Barn i dag går langt mer på skole enn barn gjorde for 30 år siden, særlig på småtrinnet. Det har konsekvenser. For mange barn blir skoledagen for lang, for stillesittende, for teoritung og for lite tilpasset deres utvikling. Mange av høringsinstansene er tydelige: Ja til mer lek, mer fysisk aktivitet og mer praktisk læring, men det må følge ressurser med. Vi kan ikke vedta oss til mer lek og samtidig forvente at skolene skal løse dette innenfor dagens bemanning og rammer. Skal lek få faktisk plass, trengs flere ansatte, riktig kompetanse og gode ute- og innerom. Vi må også bruke tiden annerledes. Vi må redusere målstyring, testing og dokumentasjonskrav. Lærerne trenger mer handlingsrom, ikke mindre. God undervisning for de minste kjennetegnes nettopp av balansen mellom lek, utforsking og strukturert læring, ikke detaljstyring fra nasjonalt hold. Jeg vil også understreke noe viktig i denne saken, og det er lekens egenverdi. Lek er ikke noe man gjør i pausen fra læringen. Gjennom lek tilegner barn seg motoriske ferdigheter, sosial kompetanse, språk, samarbeid og nysgjerrighet. De bearbeider verden, de lærer å være mennesker. Lek er helt avgjørende for barns utvikling, trivsel og helse. Derfor må skolen gi tid, rom og legitimitet til den frie leken. Av den grunn fremmer vi forslag om en veileder som hjelper skoleeiere å utforme klasserom som faktisk er tilpasset seksåringer. Klasserommet for en seksåring kan ikke være en miniatyrversjon av klasserommet til en tolvåring. Vi trenger en skole som tar barns utvikling på alvor, en skole med mer lek, mer nysgjerrighet, mer praksis og mindre stress, en skole der seksåringer får være seksåringer, og læringen skjer på barnas premisser. Det vil gagne trivsel, læring og folkehelse, og det vil gi barna våre bedre start på et langt skoleløp. Med det tar jeg opp forslagene i saken som SV stiller seg bak.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 14. apr 202615:20· Innlegg

  Møte tirsdag den 14. april 2026 kl. 10

  Konkursen ved Pilot Flight Academy i januar 2026 rammet rundt 170 studenter. Mange står nå uten fullført utdanning og med betydelig studiegjeld, i en situasjon de selv ikke har ansvar for. Når studenter rammes av konkurser må de møtes med forutsigbare og rettighetsbaserte ordninger som kan gi trygghet. Situasjonen ved Pilot Flight Academy viser at dagens støtteordninger ikke treffer godt nok i tilfeller hvor utdanningstilbydere går konkurs. SV mener derfor det er nødvendig å vurdere om regelverket i større grad må beskytte studentene i slike situasjoner. Samtidig er det uhåndterlig om Stortinget skal måtte lage særordninger fra sak til sak. Studentene trenger systemer som gjelder for alle, og som sikrer likebehandling. Lånekassen har i dag ordninger som kan hjelpe i økonomisk krevende situasjoner, som betalingsutsettelse og rentefritak etter gitte vilkår. Lånekassens ordninger må være like for alle studenter, etter prinsippet om likebehandling, men denne saken viser at regelverket bør gjennomgås for tilfeller der en skole går konkurs og studentene står uten reelle muligheter til å påvirke sin egen situasjon. Det understreker også behovet for et oppdatert og tydelig regelverk for private fagskoler. SV støtter arbeidet statsråden har satt i gang for å styrke reguleringen og sikre bedre beskyttelse av studentene. Private fagskoler spiller en viktig rolle i kompetansepolitikken, men de har selv ansvar for forsvarlig drift. Statens ansvar er ikke å ta over risikoen for alle private aktører, men sørge for gode rammer og tilstrekkelig tilsyn. SV mener at når private fagskoler går konkurs, må studentene ha rett til en overgangsperiode som gjør det mulig å omstille seg, og de ordningene må være forutsigbare og følge prinsippet om likebehandling. SV fremmer derfor følgende forslag, sammen med Arbeiderpartiet, Rødt og Senterpartiet: «Stortinget ber regjeringen påse at studentene som var i utdanning ved Pilot Flight Academy da skolen gikk konkurs, kan utsette sin nedbetaling i tolv måneder fra Pilot Flight Academy begjærte oppbud, uten at det løper renter på lånet og uten at det brukes av de eksisterende rettighetene til betalingsutsettelse i Lånekassen. Det bes også om at regjeringen arbeider videre med innrammingen av private fagskoler for å sikre studentene bedre.»

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 14. apr 202614:32· Innlegg

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lill Harriet Sandaune, Line Marlene Haugen, Joakim Myklebost Tangen og Simen Velle om nasjonale regler mot sikkerhetstrusler ved forskningsinstitusjonene (Innst. 180 S (2025–2026), jf. Dokument 8:121 S (2025–2026))

  Vi står i en sikkerhetspolitisk situasjon som er mer krevende enn på lenge. Det er ingen uenighet om at fremmede staters etterretningsaktivitet rettet mot kunnskap, teknologi og forskning utgjør en reell utfordring for Norge. Det peker både PST, Etterretningstjenesten og Nasjonal sikkerhetsmyndighet på. Det må vi ta på største alvor, og det gjør vi. Nettopp fordi vi tar sikkerheten på alvor, støtter ikke SV Fremskrittspartiets forslag om å innføre generelle nasjonale forbud eller kategoriske begrensninger basert på forskeres nasjonalitet. Norsk forskning er dypt integrert i internasjonalt samarbeid. Det er slik vi, som en liten forskningsnasjon, får tilgang til verdensledende kompetanse, infrastruktur og ikke minst bidrar til å løse globale utfordringer. Flere av høringsinstansene i saken har vært tydelige på at de ikke støtter forslagene i saken. Universitets- og høgskolerådet, f.eks., mener at å stenge Norge ute fra globalt forskningssamarbeid vil være svært alvorlig for forskningsmiljøene våre, og det er vi nødt til å lytte til. Vi må verne om noen grunnleggende prinsipper i norsk kunnskapssektor. Akademisk frihet, åpenhet og internasjonalt samarbeid er tre av de viktige prinsippene. Ja, de prinsippene må balanseres mot et mer komplekst trusselbilde, men balansen finner vi ikke gjennom brede og kategoriske forbud. Regjeringen legger til grunn at forskningssystemet skal være – jeg siterer – «så åpent som mulig og så lukket som nødvendig». Det støtter SV. Dette betyr nettopp at sikkerheten ivaretas gjennom kunnskap, risikovurderinger og målrettede tiltak, ikke ved å stigmatisere hele grupper av mennesker basert på passet deres. I dag ligger det allerede tydelige krav i tildelingsbrevene om at universiteter og høyskoler skal holde seg oppdatert på nasjonale trusselvurderinger. Stillinger som krever sikkerhetsklarering, skal håndteres gjennom klare og etablerte rutiner. Forslagsstillerne peker på reelle utfordringer, men de løsningene de fremmer, er for kategoriske, for lite målrettede og vil kunne ramme norsk forskning hardt. De kan svekke norske fagmiljøers mulighet til å delta i den internasjonale forskningsfronten og dermed også vår evne til å utvikle den kunnskapen vi trenger for å styrke både norsk sikkerhet og norsk samfunnsutvikling. Stortingsmeldingen «Sikker kunnskap i en usikker verden» adresserer nettopp de problemstillingene. Der løftes det fram et bredt sett virkemidler som balanserer sikkerhet, internasjonalt samarbeid og akademisk frihet på en langt bedre måte enn generelle forbud. Det er åpenbart mange dilemmaer her, og dette er et felt som krever tett oppfølging framover fra regjeringen. Sikkerhet er viktig, men hvis vi reagerer med tiltak som svekker vår egen forskning, vår egen åpenhet og vår egen evne til å delta internasjonalt, da gjør vi Norge mindre, ikke mer robust. Det er derfor SV ikke støtter forslagene i denne saken.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. apr 202613:49· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sunniva Holmås Eidsvoll og Lars Haltbrekken om likebehandling av husholdningsforbruk i studentboliger i ordningene med Norgespris og strømstøtte (Innst. 169 S (2025–2026), jf. Dokument 8:71 S (2025–2026))

  Jeg skjønner at statsråden selvfølgelig har mange hensyn å ta. Mitt poeng er at statsråden burde vært tydeligere med en gang på at de som bor i studentboliger med felles måler selvfølgelig ikke skal komme dårligere ut. Hvordan det skulle løses, kunne statsråden komme tilbake til. Mitt innspill er at hvis norgespris skal fungere, er vi nødt til å sørge for at alle husholdninger blir likebehandlet. Det skulle jeg ønske at regjeringen var tydeligere på. Ser statsråden at han kunne vært tydeligere på det med en gang?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. apr 202613:46· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sunniva Holmås Eidsvoll og Lars Haltbrekken om likebehandling av husholdningsforbruk i studentboliger i ordningene med Norgespris og strømstøtte (Innst. 169 S (2025–2026), jf. Dokument 8:71 S (2025–2026))

  For over fire måneder siden, helt nøyaktig 27. november i fjor, stilte jeg et skriftlig spørsmål til energiministeren. Det lød slik: «Vil statsråden sørge for at samskipnadene og boligstiftelser som leier ut studentboliger kommer innunder ordningen for Norgespris, på lik linje med andre boliger?» Da jeg fikk svaret, skjønte jeg rett og slett ikke om statsrådens svar var et forsøk på et ja eller et nei. Svaret var: «[...] Jeg ønsker at ordningene med Norgespris og strømstønad skal fungere best mulig, og ser løpende på hvordan vi kan sikre dette.» Lars Haltbrekken og jeg så oss nødt til å fremme dette representantforslaget fordi vi ville sikre oss at det ble fulgt opp raskt, sånn at studentene ikke satt i månedsvis og kanskje i flere år med høyere strømkostnader enn andre husholdninger. Noen ganger er det diskusjoner på Stortinget om at det går litt inflasjon i representantforslag. Det er en kritikk jeg på mange måter kan kjenne meg igjen i, men i denne sammenhengen vil jeg understreke at SV ikke hadde sett seg nødt til å fremme forslaget hvis regjeringen hadde vært tydelig fra start på at studenter i studentboliger med felles måler ikke skal komme dårligere ut enn andre.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. apr 202613:31· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sunniva Holmås Eidsvoll og Lars Haltbrekken om likebehandling av husholdningsforbruk i studentboliger i ordningene med Norgespris og strømstøtte (Innst. 169 S (2025–2026), jf. Dokument 8:71 S (2025–2026))

  Stortinget har vedtatt at norgespris og tilhørende støtteordninger skal sikre husholdningene forutsigbare og rimelige strømpriser i en svært urolig tid. Ordningene skal gi økonomisk stønad og forutsigbare strømpriser og fjernvarmepriser til husholdnings- og fritidsboligforbruk. Studentboliger er husholdningsforbruk, og derfor er det helt åpenbart at det må likebehandles med andre husholdninger. Studentsamskipnadene og andre ikke-kommersielle studentboligaktører, som f.eks. Stiftelsen Anker i Oslo, melder om betydelige økonomiske konsekvenser dersom ordningen ikke korrigeres. For eksempel kan bygårder med hundrevis av studentleiligheter som bare har én eller to fellesmålere, motta norgespris bare for de få målepunktene, ikke for de faktiske boenhetene. Det innebærer i praksis at studenter i studentboliger står uten den tryggheten og forutsigbarheten ordningen var ment å gi til alle husholdninger. Som kjent har studenter flest ikke akkurat veldig god økonomi. De går i minus hver eneste måned, og studiestøtten strekker ikke til. De som har rike foreldre, kan få hjelp hjemmefra. Hvis ikke må man jobbe mye ved siden av studiene, og dermed studere mindre. Det er ikke riktig at det er de studentene som skal betale den høyeste strømregningen. Det er rett og slett urimelig og urettferdig at studenter i fellesmålte studentboliger ikke behandles som andre husholdninger. Det er ikke i tråd med Stortingets intensjoner, ordningens formål eller prinsippet om likebehandling. SV er glad for at det nå blir flertall for at regjeringen skal utrede og komme med forslag til en ordning som gir støtte også til studenter. Det er et viktig steg på veien mot rettferdig behandling av studenter i strømstøtten, og jeg håper regjeringen også følger det opp med penger i revidert nasjonalbudsjett. Med det tar jeg opp det forslaget SV står bak.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mar 202618:26· Replikk

  Debatt om kunnskapsministerens redegjørelse om status for regjeringens barnehagepolitikk og arbeidet med styring og finansiering av barnehagesektoren (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 26. februar 2026)

  Statsråden sa i sitt innlegg at vi i fellesskap bruker 1,8 mrd. kr mer på bemanning i barnehagene i år. I år er det 800 mill. kr til toppet bemanning i barnehagene, og så er det drøye 216 mill. kr til økt pedagogtetthet i barnehager og økt grunnbemanning i barnehager i levekårsutsatte områder. Da antar jeg at det beløpet som gjenstår opp til 1,8 mrd. kr, i stor grad er økte overføringer til kommunene, lagt inn av stortingsflertallet, begrunnet i økt bemanning. Vi har erfart at langt fra alle kommuner brukte pengene bevilget til barnehagebemanning, så jeg lurer på om statsråden vil vurdere i neste statsbudsjett å trekke midlene ut av kommunerammen og heller legge dem inn i ordningen med toppet bemanning, for å sørge for at pengene faktisk går til bemanning i barnehagene.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mar 202617:52· Innlegg

  Debatt om kunnskapsministerens redegjørelse om status for regjeringens barnehagepolitikk og arbeidet med styring og finansiering av barnehagesektoren (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 26. februar 2026)

  Det at vi har fått full barnehagedekning og lav makspris, mener jeg er den viktigste velferdsreformen som er gjennomført, i hvert fall i min levetid. Jeg fikk ikke selv begynne i barnehagen før jeg var nesten fire år – kravet var at man måtte ha sluttet med bleie – og for at foreldrene mine skulle kunne begynne å jobbe, gikk jeg flere år hos dagmamma. Vi har gått fra å se på barnehager som en oppbevaringsplass for noen få barn, til at barnehagen er et viktig og godt pedagogisk tilbud der barna har lovfestet rett på plass. Det å sørge for at barn får gå i barnehagen, kan være noe av det viktigste vi gjør for å sikre tidlig innsats og bidra til å utjevne sosiale forskjeller, men da må tilbudet være av høy kvalitet, med god bemanning og rike språkmiljøer. Og i statsrådens redegjørelse snakket hun om kvalitet i barnehagen og om bemanning. Jeg bet meg merke i at hun snakket om tilstrekkelig bemanning. Jeg mener at målet må være at bemanningen ikke bare skal være tilstrekkelig, men at den skal være god, og det er den dessverre ikke i dag. Vi har en lovfestet minstenorm for bemanning i barnehagen: én ansatt per tre barn under tre år og én ansatt per seks barn over tre år. Alle som ikke har jobbet i barnehage, men f.eks. har forsøkt å arrangere barnebursdag for barnehagebarn, har kjent på kroppen hvordan det egentlig er i praksis, og det kan jeg avsløre er knapt. Jeg vil generelt sett anbefale å vente med større barnebursdager til barna begynner på skolen, men det er nå en digresjon. Problemet er at normen likevel ikke beskriver hvor mange voksne som er hos barna. Sykefravær i barnehagen er det ikke tatt høyde for i normen, og det er høyere i barnehager enn i andre sektorer. I tillegg har pedagogisk leder i barnehagen plantid og er borte fra barna i deler av åpningstiden pluss at barnehagens åpningstid er lengre enn arbeidstiden for de ansatte. Ofte er en ansatt alene med 18 barn, uten mulighet til å gå på do eller ta pause. Jeg hører ofte historier om ansatte som gråter på pauserommet eller er helt utslitt når dagen er over. Vi sliter med å rekruttere til barnehagen og få folk til å jobbe der. Vi sliter med å holde på dem vi har, og noe av det viktigste for å sørge for både kvalitet og rekruttering er nettopp økt bemanning. En ny rapport fra Universitetet i Stavanger og OsloMet, som ble omtalt i mediene denne uken, viser at svært få velger å jobbe i barnehageyrket når de er ferdig med barnehagelærerutdanningen. Det er også færre som tar utdanningen, og færre enn før begynner å jobbe i barnehage når de er ferdig med utdanningen. Bare tre av ti av de unge som studerer for å bli barnehagelærere, begynner faktisk å jobbe i barnehage. I tillegg er det bare under halvparten av dem med barnehagelærerutdanning som jobber i barnehage. Det er dramatiske tall. Dette kommer på toppen av at det er færre som søker seg til studiet. Andelen som søker til barnehagelærerutdanningen, har gått dramatisk ned. I fjor var det 16 pst. færre søkere enn året før. Fire av ti studieplasser står tomme. Her må rett og slett regjeringen ned i verktøykassen for å løse bemanningskrisen i barnehagene. Situasjonen er kritisk, det går ut over ansatte og barn, og vi er nødt til å være ærlige. Det vi har av tiltak nå, er langt fra nok.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mar 202617:32· Innlegg

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mathilde Tybring-Gjedde, Monica Molvær og Ola Svenneby om å åpne for tilbud om International Baccalaureate (IB) i den offentlige grunnskolen (Innst. 154 S (2025–2026), jf. Dokument 8:98 S (2025–2026))

  Representanten Mathilde Tybring-Gjedde henviste til noe jeg sa i innlegget mitt, og jeg vil understreke at jeg ikke har sagt at arbeidstakere selv må få arbeidsgiveren til å betale for en privat skole, hvis de ønsker det. Mitt poeng er: Dersom det er sånn at det er krevende for bedrifter å rekruttere med mindre det er et tilbud, så synes jeg de bedriftene sitter med ansvaret for å dekke regningen og ikke den offentlige fellesskolen, når IB-tilbudet i den offentlige grunnskolen har vist seg å være betydelig dyrere, og det stjeler ressurser fra den offentlige skolen. Så vil jeg si til dem som da ikke har råd til å betale, og som kommer til Norge for å jobbe, at den offentlige grunnskolen i Norge, som er gratis, den er skikkelig bra. Og helt konkret i Oslo, så er Oslo-skolene ekstremt gode, faktisk, og har mye erfaring med å ta imot elever som kommer fra utlandet for å gå på skole i Norge. Det er et eget språksenter med kompetanse som kartlegger språket til barna og gir dem et tilbud som er tilpasset deres nivå, i mottaksklasser. Hvis man er på 1.–2. trinn, begynner man rett på grunnskolen sin. Så det å komme til Norge for høykompetent arbeidskraft fra utlandet – med barn – innebærer at man har tilgang på et svært godt offentlig grunnskoletilbud. Det er ikke sånn at IB er bedre enn den offentlige grunnskolen. Jeg vil si at den er skikkelig god, og den må vi forsvare hver eneste dag. Så vil jeg bare si at det er godt rom for å satse på språklig mangfold innenfor offentlig skole, f.eks. på engelsk språk, og der har Oslo også eksempler. På Bjørnholt skole, som er på ungdomsskolenivå, finnes et tospråklig tilbud som kalles International Bilingual Class, IBC. Det følger de ordinære norske læreplanene, og elevene der tar vanlig norsk grunnskoleeksamen på slutten av 10. trinn. Men så har de også et utvidet fokus på språkkompetanse i både norsk og engelsk, i tillegg til interkulturell forståelse og ferdigheter, som er viktig i videre skoleløp, hvis de f.eks. ønsker å ta videre internasjonale linjer. Det tilbudet og de mulighetene vi har for mangfold innenfor den offentlige skolen, er skikkelig godt, og det er det vi må styrke og bevare.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mar 202617:12· Replikk

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mathilde Tybring-Gjedde, Monica Molvær og Ola Svenneby om å åpne for tilbud om International Baccalaureate (IB) i den offentlige grunnskolen (Innst. 154 S (2025–2026), jf. Dokument 8:98 S (2025–2026))

  Jeg er helt enig med statsråden i at Oslo-skolen har en god mulighet til å ta imot og gi et godt tilbud til dem som går på Manglerud i dag, og som eventuelt hadde mistet det hvis det blir lagt ned. Det er mye kompetanse f.eks. i Språksenteret i Oslo, i tillegg til at de eldste elevene vil kunne bli tatt vare på ved Blindern videregående og gå der til de kan begynne på IB Diploma-programmet på vg2, så dette er fullt mulig å løse. Det var egentlig et annet spørsmål, for å løfte det litt vekk fra dette konkrete tilbudet, som jeg hadde tenkt å stille, og det gjelder behovet for internasjonal arbeidskraft. Hvem bør egentlig betale for en sånn type tilbud som IB er? Forsøket ved Manglerud har vist at det er dyrere enn offentlig skole, og hvis en privat bedrift, f.eks. DNB, trenger utviklere til å jobbe med Vipps eller andre ting, og det som skal til for å få arbeidskraften til Norge, er at de trenger et IB-tilbud: Bør ikke da de private bedriftene betale for dette i stedet for at den offentlige fellesskolen skal måtte sitte igjen med regningen?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mar 202616:51· Innlegg

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mathilde Tybring-Gjedde, Monica Molvær og Ola Svenneby om å åpne for tilbud om International Baccalaureate (IB) i den offentlige grunnskolen (Innst. 154 S (2025–2026), jf. Dokument 8:98 S (2025–2026))

  Det vi diskuterer i dag, handler om mer enn én enkelt skole i Oslo. Det handler om hva fellesskolen skal være, hvem den skal være til for, og hvilke rammer vi mener skal gjelde i norsk offentlig grunnskole. Jeg vil likevel starte med situasjonen på Manglerud. Over 200 elever og familier ble stilt i en usikker situasjon etter at Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet ikke ga forlengelse av prøveprosjektet med IB-linje. Det har jeg stor respekt for at er en vanskelig og krevende situasjon for dem det gjelder. Her må selvfølgelig barnas beste sikres, men dette har hele tiden vært et forsøksprosjekt. Det har kommunen visst, det har skolen visst, og det har foreldrene vært klar over. Etter å ha gått gjennom evalueringsrapporten av forsøket og regjeringens utredning, er SV helt tydelig på at vi ikke vil åpne opp for IB i den offentlige fellesskolen. Det er ikke riktig å åpne opp for at man skal kunne gå på offentlig fellesskole der undervisningsspråket i all hovedsak ikke er norsk. For det første mener vi det er feil å endre loven slik at læreplaner og tilhørende detaljerte krav for ressursbruk i den norske skolen bestemmes av noen andre enn skolemyndigheter i Norge. For det andre: Vi må være ærlige om hva dette tilbudet har vist seg å være. Det er hevet over tvil at det i praksis treffer en liten og relativt ressurssterk gruppe. Evalueringen fra Høgskolen i Innlandet viser at elevene på Manglerud primært kommer fra familier med høy inntekt, ofte fra bydeler i Oslo uten store levekårsutfordringer, og 99 pst. av foreldrene har høyere utdanning. IB er også et betydelig dyrere tilbud. På Manglerud har merkostnaden vært rundt 12 mill. kr i året. Å åpne opp for dette i loven betyr å åpne opp for at fellesskolen svekkes til fordel for et tilbud for de få. For det tredje: Det er prinsipielt problematisk å åpne opp for at barn kan gå i offentlig grunnskole i mange år i Norge uten å lære godt norsk. For familier som flytter flere ganger i løpet av grunnskoletiden, kan IB være en veldig god løsning, slik at barna slipper å tilpasse seg nye språk og nye læreplaner hele tiden. Jeg anerkjenner at det kan være en styrke og til det beste for barn som er i den situasjonen, men igjen kan vi gå til evalueringsrapporten fra Høgskolen i Innlandet og se. Der er tallenes tale klar: 69 pst. av foreldrene svarer at de enten planlegger å bo i Norge for alltid, eller veldig lenge. For barn som vokser opp i Norge og skal bo her for alltid eller i veldig mange år, mener SV det er en stor styrke for dem å lære seg norsk, og at det er det den offentlige skolen skal legge til rette for. Jeg mener likevel at kommunen, skolen og foreldrene bør få litt mer tid hvis tilbudet skal avvikles. Dette er barn som har vært i Norge i mange år, de fleste i fem år eller mer, og hvis mange av dem skal over i ordinær norskspråklig skole, krever det ressurser og litt planlegging. Derfor har SV fremmet et eget forslag, om at regjeringen godkjenner skolens søknad om to års videre drift, men at det deretter avvikles, sånn at elevene kan ivaretas før det avvikles.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mar 202616:35· Innlegg

  Innstilling frå utdannings- og forskingskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse, Hans Edvard Askjer og Joel Ystebø om at alle elever skal få tilbud om å delta på skolegudstjenester (Innst. 148 S (2025–2026), jf. Dokument 8:63 S (2025–2026))

  Det har vært gjentatt i debatten flere ganger at det her har utviklet seg et problem, og at det er mange eksempler på det fra kommuner og skoler, sånn at Stortinget nå må trå til for å rydde opp i dette. Men i løpet av denne debatten har det jo kun vært nevnt én kommune. Ingen andre har kommet med noen eksempler på kommuner som har vedtatt noe forbud. Så har det også vært pekt på at det er enkeltskoler som har hatt konflikter rundt dette, og at vi derfor må rydde opp. Det er fremdeles uklart hvor mange enkeltskoler det er snakk om, og hvor stort dette problemet er. Men det er jo heller ikke slik i skolen at absolutt alle pedagogiske vurderinger er krystallklare, og at ikke skoleledere og lærere står i dilemmaer og må ta valg lokalt. Tvert imot – det skjer hver eneste dag. Innenfor dagens lovverk løses også det best lokalt. Når det oppstår uenigheter eller dilemmaer lokalt – sett at en skoleleder har bestemt at de ikke deltar på skolegudstjeneste i år, men løser dette på en annen måte, f.eks. ved å dra på besøk til kirken i en annen sammenheng – så løses det best, hvis noen er uenig i det, gjennom dialog lokalt, med foreldre, med lokalsamfunn, og ikke ved at Stortinget skal gå inn og endre loven. Det er rett og slett feil retning å gå.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mar 202616:07· Replikk

  Innstilling frå utdannings- og forskingskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse, Hans Edvard Askjer og Joel Ystebø om at alle elever skal få tilbud om å delta på skolegudstjenester (Innst. 148 S (2025–2026), jf. Dokument 8:63 S (2025–2026))

  Ja, for det er flere ting – og jeg synes kanskje at Stortinget her ligger an til å forhaste seg litt når det gjelder konklusjonene, nettopp fordi det er så mye som ikke er utredet. Et annet spørsmål som har vært oppe, er at det finnes ulike menigheter som har kirker. Hvis det er flere lokale kirker knyttet til en skole, og alle ønsker å invitere, kan da skolen velge, eller må de tilby skolegudstjeneste til alle kirkene? Hvis det er ulike menigheter som har ulike retninger, kan skolen da plukke den de er mest komfortabel med å tilby elevene skolegudstjeneste ved, eller ikke? Dette er spørsmål som blir veldig viktig i den videre oppfølgingen, og noe som egentlig burde vært utredet før Stortinget fatter vedtak. Jeg skulle gjerne hørt hva statsråden har av kommentarer til dette.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mar 202616:05· Replikk

  Innstilling frå utdannings- og forskingskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse, Hans Edvard Askjer og Joel Ystebø om at alle elever skal få tilbud om å delta på skolegudstjenester (Innst. 148 S (2025–2026), jf. Dokument 8:63 S (2025–2026))

  Det er mye her som gjenstår å se. For det første skal vi ikke votere i dag; det er først om en uke at voteringen skjer. Men dersom flertallsinnstillingen fra komiteen blir vedtatt, skulle jeg gjerne hørt litt om hva regjeringen tenker om oppfølgingen av det. Loven sier helt tydelig at skolen skal tilby skolegudstjeneste hvis en kirke lokalt ønsker å tilby det. Men en kan jo tenke seg en situasjon hvor det er krevende avgjørelser og skolen får denne invitasjonen, men velger å gå i dialog med den lokale kirken. Vil det være i tråd med loven, eller vil det være ulovlig for skolen å gå i dialog og sjekke om man kan finne fram til et fellesskap og finne løsninger for skolegudstjenesten? Eller vil skolene måtte sitte som passive mottakere av en invitasjon og uten å kunne gå i dialog med Kirken?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mar 202615:53· Innlegg

  Innstilling frå utdannings- og forskingskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse, Hans Edvard Askjer og Joel Ystebø om at alle elever skal få tilbud om å delta på skolegudstjenester (Innst. 148 S (2025–2026), jf. Dokument 8:63 S (2025–2026))

  Hvem er best i dagens skole til å vurdere hva som er den beste måten å legge opp undervisningen på? Jo, det er de som kjenner elevene sine, som har ansvaret for å samarbeide med foresatte i hjemmet, og de som kjenner lokalsamfunnet, nemlig skolen. Skolene våre står i mange dilemmaer året rundt: om inkludering, fellesskap, majoritet–minoritet og hvordan verdiene i den norske fellesskolen skal leves ut i praksis. Da må vi også vise skolene våre et minimum av tillit til hvordan undervisningen skal legges opp på den enkelte skole. Skolegudstjenester har lange tradisjoner i norsk skole. For mange elever har det vært en arena for formidling av kulturarv, historie og fellesskap, men det har også, for noen, ikke vært en aktivitet som inkluderer i fellesskap. Skolene møter i dag et mer mangfoldig samfunn enn før, med elever fra ulike tros- og livssynssamfunn. Det mangfoldet forplikter oss til å finne gode løsninger som både ivaretar tradisjonene og respekterer elevenes ulike bakgrunner. Det må vi gjøre på en måte som demper konflikter og bygger fellesskap, ikke det motsatte. SV mener det er positivt at elever får lære om religion i praksis, ikke bare gjennom lærebøker. Å være til stede under religiøse seremonier og besøke kirker og andre religiøse rom kan gi både faglig relevans, kulturell innsikt og et avbrekk fra tradisjonell undervisning, men det må selvsagt skje innenfor rammene som loven setter: forbudet mot forkynning i opplæringsloven og kravet om at undervisning om religion skal være objektiv, kritisk og pluralistisk. Dagens regelverk fungerer godt. Det bekreftes også av Skolelederforbundet i deres høringsinnspill. Der skriver de at regelverket: «gir tilstrekkelig rom for at skoler kan gjennomføre gudstjenester som en del av skolens tradisjoner – samtidig som det sikrer frivillighet, respekt og likeverd. En lovfesting vil være unødvendig og kan begrense skolens handlingsrom og lokale tilpasninger.» Nettopp handlingsrommet til skolen er viktig. Da kan ikke handlingsrommet flyttes over og vekk fra skolen og til den lokale kirken. Her er det også veldig viktig å lytte til tros- og livssynsfeltet selv. I en pressemelding i går fra Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, STL, advarer generalsekretær Birte Nordahl tydelig mot forslagene som nå ligger på bordet. Hun sier bl.a. at forslagene kan øke konfliktnivået både mellom Den norske kirke og livssynsminoriteter og mellom kirke og skole i lokale samfunn. Hun anbefaler Stortinget ikke å endre loven. Det er ikke bare STL som er kritiske til forslagene vi behandler i dag. Vårt Land advarer mot det på lederplass og mener skolene må kunne gjøre skjønnsmessige vurderinger. Kirkerådsleder Harald Hegstad er urolig. Da bør Stortinget lytte. Vi har allerede et regelverk som er balansert. Det kan vi fortsette med.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. feb 202612:27· Innlegg

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Simen Velle, Line Marlene Haugen, Lill Harriet Sandaune, Joakim Myklebost Tangen, Sylvi Listhaug, Lars Rem, Finn Krokeide, Tor André Johnsen og Morten Kolbjørnsen om å godkjenne Jotunheimen privatistskule som en offentlig finansiert kristen privatskole og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby og Grunde Almeland om å endre privatskolelova for å sikre friere etableringsrett (

  Nå ser det ut til at lokalmiljøet i Lom endelig kan få litt ro og stabilitet rundt den videregående skolen, og det er SV veldig glad for. Enten det er skolenedleggelser på Sagene her i Oslo eller i Gudbrandsdalen som diskuteres, ser vi hvor viktig skoler i nærmiljøet er for å bygge gode samfunn. Når skolen er truet, mobiliseres det. Jeg er imponert over hvordan lokale krefter her har greid å berge skolen sin. Skolepolitikk er også distriktspolitikk. Jeg vil gi ros til statsråden her, som skar gjennom og nå har slått fast at også distriktspolitiske hensyn må tillegges vekt når nye private skoler skal vurderes. Det er veldig trist at vi har havnet der vi har. SVs standpunkt er og har vært at skolen i Lom burde vært en offentlig videregående skole. For SV er det uaktuelt å åpne opp for en generell oppmykning av privatskoleloven, som Venstre på Stortinget øynet en mulighet til å foreslå og få gjennomslag for i denne saken. Ingen elever i Gudbrandsdalen får det bedre hvis resultatet blir en privatiseringsbølge i norsk skole. Det er det bra at vi har fått stoppet. Den norske fellesskolen utjevner forskjeller og er et sted hvor alle elever kan møtes på likefot, uansett hva foreldrene deres jobber med, hvilket språk de snakker hjemme, eller hvor mye penger de tjener. Privatskolene tar egenbetaling fra foreldrene og sorterer elever etter lommeboka. Vi har sett resultatene av massiv privatisering av skolen i Sverige. Elevene splittes opp, skoleresultater svekkes, de får større sosiale forskjeller, og de med færrest ressurser, får velge sist. Mange flere barn opplever at skolen er et sted som holder dem tilbake istedenfor å gi dem muligheter. Skolenedleggelsen i Lom viser at den offentlige skolen er under kraftig press. Svaret på det må være å styrke fellesskolen, ikke kutte i den, og det kommer SV til å fortsette å stå på for. Det løse forslaget som er fremmet i saken, kommer SV til å stemme imot.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. feb 202611:52· Replikk

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Simen Velle, Line Marlene Haugen, Lill Harriet Sandaune, Helge André Njåstad, Joakim Myklebost Tangen og Julia Brännström Nordtug om justering av fraværsreglene i videregående skole (Innst. 103 S (2025–2026), jf. Dokument 8:32 S (2025–2026))

  Vi er på vei ut av en hard influensasesong. Jeg var så heldig at jeg fikk vaksine her, hos bedriftshelsetjenesten på Stortinget, og har holdt meg frisk så langt, men over hele landet har folk vært nede for telling. I Folkehelseinstituttets rapport om influensabølgen, da smitten for alvor tok seg opp før jul, kom det fram at smitten økte i alle aldersgrupper, men at den var størst blant skoleelever. NRK lagde en sak om stor smittespredning i Nordland, der assisterende fylkesdirektør for utdanning var intervjuet. Hun kunne bekrefte at smitten var så stor på skolen at flere elever var bekymret for fraværsgrensen. Hun sa følgende: «Elevene er bekymret og gir uttrykk for økt stress for fraværsgrensa, og kommer som sagt på skolen når de er syke eller før de er blitt helt friske. Noe som fører til mer smitte.» Vi har altså fått en fraværsgrense som oppleves så rigid for elevene at mange går på skolen når de egentlig burde holdt seg hjemme på grunn av sykdom. Er statsråden enig i at det er et problem?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. feb 202611:31· Innlegg

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Simen Velle, Line Marlene Haugen, Lill Harriet Sandaune, Helge André Njåstad, Joakim Myklebost Tangen og Julia Brännström Nordtug om justering av fraværsreglene i videregående skole (Innst. 103 S (2025–2026), jf. Dokument 8:32 S (2025–2026))

  «Dette er en viktig seier for mange ungdommer som har behov for å oppsøke helsesykepleier på skolen.» Videre: «Nå kan elever få hjelp av helsesykepleier uten frykt for at det skal gi utslag i fraværsstatistikken.» Dette sa barneombud Mina Gerhardsen da det ble kjent at det er flertall på Stortinget for å endre på de rigide fraværsreglene som er i videregående skole i dag. Det er et forslag SV selvfølgelig støtter, selv om vi mener at hele fraværsgrensen må skrotes. Fraværsgrensen ble innført for å få ned udokumentert fravær. Ja, den har kanskje redusert skulking noe, men SV mener fortsatt at fraværsgrensen, slik den praktiseres i dag, ikke fungerer, fordi den rammer urettferdig og er for rigid, og særlig går den ut over de elevene som allerede har det vanskelig. De som allerede sliter med å gjennomføre, får karakterer i færre fag enn før, etter at grensen ble innført. I små fag med få timer skal det svært lite til for å komme over grensen, selv med helt vanlig sykefravær, og de som er alvorlig eller kronisk syk, er ikke godt nok ivaretatt. Reglene tar ikke høyde for at årsakene til fravær ofte handler om psykiske helseplager, mistrivsel, ensomhet eller vanskelige forhold hjemme. For de elevene hjelper det veldig lite med en streng grense som i praksis skyver dem enda lenger bort fra skolen. Under pandemien ble det også tydelig hvor lite hensiktsmessig det er å tvinge elever til å oppsøke lege for småting. Det var derfor riktig og viktig da egenmelding ble innført. Ingen er tjent med at elever kommer syk på skolen, eller at fastlegene blir overbelastet av elever som egentlig bare trenger en bekreftelse. Endringene i reglene har altså gitt noen helt skrudde insentiver. Jeg får høre mange historier om elever som tilpasser seg fraværsgrensen, og som forholder seg til den som om det er en kvote med fravær som både kan og skal fylles. Elever går også syk på skolen for å spare fravær til senere. Det er også mange som melder om lærere som tar skjeen i egen hånd og la være å føre fravær for sårbare elever, for å gi dem muligheten til å fullføre og bestå. Så kommer et av de tydeligste eksemplene på hvor rigid fraværsgrensen er i praksis: besøk til helsesykepleier. Vi har sett at elever avlyser timer hos skolehelsetjenesten, fordi det teller som fravær, selv når de trenger hjelp. Regjeringens nye regler skapte mye forvirring i hele landet. I noen fylker fikk elever fravær for å gå til helsesykepleier, mens andre slapp. Resultatet var at unge valgte bort helsehjelp. Slik kan vi ikke ha det. Nå slår Stortinget tydelig fast at besøk til helsesykepleier ikke skal gi fravær, nettopp fordi det er et helt nødvendig lavterskeltilbud på skolen som ungdom må kunne bruke uten frykt for å miste karakterer og vitnemål. SV mener at målet om lavere fravær er helt riktig, men fraværsgrensen er ikke riktig virkemiddel for det. I dag får vi heldigvis til en liten, men viktig endring for elevene våre. Med det vil jeg ta opp forslagene SV er med på.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. feb 202611:29· Replikk

  Møte onsdag den 11. februar 2026 kl. 10

  Jeg vil si at i møte med bemanningskrisen i barnehagene framstår regjeringen som passiv, for det er hele tiden Stortinget som har måttet legge inn økte midler til nettopp bemanning. Regjeringens plan for Norge har ingen ambisjoner for bedre bemanning eller kvalitet i barnehagen, og når Stortinget har bevilget mer penger til bemanning i barnehager, tar ikke regjeringen noen konkrete grep for å sørge for at pengene faktisk går til flere ansatte, som å styrke normen. De bekymringene som en lang rekke organisasjoner nå løfter fram i et opprop, er at utilstrekkelig bemanning fører til et for dårlig pedagogisk tilbud, at det fører til utrygghet, manglende oppfølging av barn, usikre omsorgsrelasjoner og dårligere språkutvikling, og at barn som er utsatt for vold, seksuelle overgrep eller andre belastende livssituasjoner, ikke får den oppfølgingen og støtten de trenger. Er statsråden enig i at det er mye bedre å satse på tidlig innsats i barnehagen enn å vente til barna begynner på skolen og kanskje får større problemer, som diagnoser eller vedtak som særskilt tilrettelagt opplæring?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. feb 202611:27· Replikk

  Møte onsdag den 11. februar 2026 kl. 10

  Det er helt riktig at statsbudsjettforlikene mellom regjeringen og SV de siste årene heldigvis har tatt viktige steg i riktig retning. Det er kommet på plass en egen pott til økt grunnbemanning i barnehager i levekårsutsatte områder, en egen pott til toppet bemanning i barnehagen og i tillegg økte overføringer til kommunene, nettopp begrunnet med flere ansatte i barnehagene. Det vi ser, er at når pengene ikke øremerkes eller går gjennom tilskuddsordninger, bruker mange kommuner pengene på helt andre ting. En løsning på det problemet peker jo alle disse organisasjonene på i oppropet, nemlig å styrke den lovpålagte minstenormen for bemanning i barnehagen. Jeg lurer på følgende: Vil statsråden ta initiativ til å styrke normen, slik at de pengene Stortinget bevilget til styrket bemanning i barnehagen, faktisk kommer barna i barnehagen til gode?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. feb 202611:23· Innlegg

  Møte onsdag den 11. februar 2026 kl. 10

  Når jeg møter noen som jobber i barnehagesektoren, pleier de å si: Jeg elsker jobben min, men nå orker jeg snart ikke mer – jeg vurderer å slutte, det går ikke lenger. De som jobber i barnehage, slår nå alarm og sier at barnas trygghet er truet. Bemanningen i mange barnehager er så lav at barn ikke får den oppfølgingen og omsorgen som de trenger. Terje på 55 år jobber som barnehageassistent, og han har nå tatt initiativ til et opprop for bedre bemanning i barnehager. Han beskriver arbeidsdager der én ansatt står alene om å håndtere matservering, allergier, beskjeder fra foreldre, bleieskift og behov for trøst – alt samtidig, helt alene. Når det er for få voksne, blir barn ikke sett, og særlig sårbare barn rammes. Oppropet er nå sendt til statsråden. Det er fra Foreldreopprøret, Barnehageopprøret, Foreldreutvalget for barnehager, Barnehagehelter, Stine Sofies Stiftelse, Redd Barna, Delta, Fagforbundet og Utdanningsforbundet. Organisasjonene har to krav: tilskudd til økt bemanning i alle barnehager i landet og at de lovpålagte minstenormene for bemanning styrkes. Jeg lurer på følgende: Deler statsråden den bekymringen for barna og de ansatte i barnehagen som tas opp av alle disse organisasjonene? Og ikke minst: Hva har statsråden tenkt til å gjøre for å sørge for at bemanningen i barnehagene til barna våre faktisk er forsvarlig?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. jan 202611:15· Replikk

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om løft for læring – en styrking av elevenes grunnleggende ferdigheter (Innst. 79 S (2025–2026), jf. Dokument 8:10 S (2025–2026))

  Et av forslagene fra Venstre innebærer å etablere et senter for kvalitetssikring av digitale læremidler i skolen. Det er åpenbart mange utfordringer med kvaliteten på digitale læremidler i skolen, men det finnes allerede elleve ulike nasjonale senter for fag og områder i opplæringen. Det er ikke åpenbart at et nytt senter er den riktige måten å sikre kvalitet i læremidlene på. Jeg skulle gjerne hørt litt mer om hva statsråden mener er fornuftige grep for i større grad enn i dag å støtte skoler og skoleeiere i å vurdere kvaliteten på digitale læremidler.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. jan 202610:57· Innlegg

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om løft for læring – en styrking av elevenes grunnleggende ferdigheter (Innst. 79 S (2025–2026), jf. Dokument 8:10 S (2025–2026))

  Grunnleggende ferdigheter – lesing, skriving og regning – og også digitale ferdigheter er veldig viktig. Det er mitt inntrykk at alle egentlig er enige om det, men så kappes vi noen ganger i skolepolitikken om å være mest for å styrke de grunnleggende ferdighetene og å foreslå flest mulig tiltak. Jeg vil gi ros til Venstre for å løfte en viktig debatt, men jeg synes også forslaget kanskje bærer litt preg av det å skulle fremme flest mulig forslag, for representantforslaget har intet mindre enn ti forslag. Det innebærer handlingsplan, strategi, kartleggingsprøver, ytterligere nasjonal prøve og opprettelse av et nytt senter i tillegg til konkrete forslag som kanskje også egentlig hører mer hjemme i statsbudsjettet. Grunnleggende ferdigheter er som sagt viktig, og det at Venstre løfter en debatt om det, er veldig bra, men en gjennomgang av alle punktene i forslaget viser at det stort sett er snakk om forslag som har intensjoner som enten allerede er i gang, følges opp eller er vurdert tidligere og forkastet av gode grunner. Forslaget om bibliotekstrategi hører også i stor grad innunder familie- og kulturkomiteens ansvarsområde. SV kommer derfor ikke til å stemme for noen av forslagene til Venstre i dag. Jeg må bare legge til følgende: Jeg har allerede understreket at det er veldig viktig med de grunnleggende ferdighetene, men mitt inntrykk er allikevel at det legges veldig mye vekt på det i skolen i dag. Lesing, skriving og regning måles ved eksamen og standpunkt i ungdomsskolen og i videregående, i tillegg til nasjonale prøver i grunnskolen. Det er målbart, det kan tallfestes, vi kan følge utviklingen over tid. Så er det en rekke ting som er veldig viktig i skolen, som ikke kan eller skal måles på prøve eller settes karakter på, f.eks. respekt for kulturelt mangfold, demokrati og likestilling, skaperglede, engasjement og utforskertrang, kritisk tenkning og etisk og miljøbevisst handling. Det er noen eksempler på viktig kunnskap elevene skal ta del i på skolen. Forrige fredag hørte jeg på NRK Nyhetsmorgen at elever i barnehage og skole i Finland nå lærer seg å gjenkjenne falske nyheter, fordi det etter Russlands invasjon av Ukraina og Finlands innmelding i NATO har blitt mye mer falske nyheter og påvirkningskampanjer med ukjent avsender. Demokrati som styreform og fri presse er i tilbakegang i verden, og kunstig intelligens er på frammarsj. Det er et tankekors når vi diskuterer hva som er viktig i skolen, for den hverdagen, det arbeidslivet og den verdenssituasjonen skolen skal ruste barna våre til, er en helt annen enn den vi har i dag, og den vi hadde for ti år siden. Grunnleggende ferdigheter er uansett viktige, og det vil de være i framtiden også, men hva ferdighetene skal brukes til, er i stor utvikling. Framover bør vi også diskutere hva det skal ha å si for innholdet i skolen, og hvordan vi vurderer om skolen faktisk lykkes med sitt oppdrag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. jan 202610:44· Innlegg

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringer i opplæringslova (rett til 12 timer gratis skolefritidsordning i uken for elever på 1. til 3. trinn) (Innst. 78 L (2025–2026), jf. Prop. 160 L (2024–2025))

  I denne saken har det faktisk kommet et gratistilbud og penger til kommunene først. Lovforslaget her kom jo etterpå. Kritikken som har vært her i debatten om at dette skjer i feil rekkefølge, kan kanskje gjelde for andre saker – uten at jeg har et godt eksempel her og nå – men i denne saken har det vært viktig først å innføre tilbudet og gi kommunene penger, og så kommer lovfestingen etterpå. Det er en riktig rekkefølge. I årene som kommer, er det mye å diskutere i årene om hvordan skolen skal bli bedre, og da særlig hvordan skolestarten og de første årene av skolen skal bli bedre. Evalueringen av seksårsreformen pekte f.eks. på at den for de minste barna har gitt en mer strukturert og lærerstyrt hverdag, særlig på bekostning av fri lek og læring gjennom lek. Det har også vært fokusert mye på tidlig bokstavinnlæring. Jeg og SV mener det er behov for en mer helhetlig skoledag for de minste barna, og den lovfestingen vi vedtar i dag, er med på å legge grunnlaget for å utvikle skolen for de minste elevene videre. Det er helt riktig, som mange også har påpekt, at vi ikke er i mål med tilbudet i SFO selv om det blir lovfestet. Særlig vil jeg igjen understreke at tilbudet for barn med særskilte behov, og oppfølgingen av dem, er noe vi må følge opp videre. Poenget som står igjen til slutt, er likevel dette: Gratis kjernetid i SFO er viktig fordi det skal være gratis å være på SFO, på samme måte som skolen er gratis for alle.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. jan 202610:36· Replikk

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringer i opplæringslova (rett til 12 timer gratis skolefritidsordning i uken for elever på 1. til 3. trinn) (Innst. 78 L (2025–2026), jf. Prop. 160 L (2024–2025))

  Jeg vil gi ros til statsråden for arbeidet med lovforslaget. Videre utvikling av tilbudet i SFO blir viktig for helheten i skoledagen til de minste barna. Det er mye å ta tak i der med å legge til rette for fysisk aktivitet og læring gjennom lek de første skoleårene, noe også evalueringen av seksårsreformen tydelig viste. En utfordring som også er pekt på i debatten, og som det er viktig å se på videre, gjelder barn med særskilte behov i SFO. Antallet er gått opp mange steder, og det er behov for mer kompetanse hos ansatte. Fagskolene i Oslo startet høsten 2024 opp et nytt studium, skreddersydd for SFO-ansatte. Studiet heter Barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging. Det første året var det 27 studenter med jobb i SFO som fikk studere med full lønn. Jeg vil oppfordre statsråden til å ta en titt på det studiet og se om det er noe som det kanskje kunne blitt mer av over hele landet. Er det noe statsråden er positiv til å se på?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. jan 202610:07· Innlegg

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringer i opplæringslova (rett til 12 timer gratis skolefritidsordning i uken for elever på 1. til 3. trinn) (Innst. 78 L (2025–2026), jf. Prop. 160 L (2024–2025))

  07:27] (ordfører for saken): Jeg vil si tusen takk til komiteen og til MDG, som ikke sitter i komiteen, for samarbeidet i denne saken. Før jul var det mye oppmerksomhet rundt budsjettforlik og forhandlinger, men denne saken har nok ikke alle fått med seg. Et viktig punkt fra budsjettforliket i desember 2024 var at regjeringen skulle fremme et forslag om å lovfeste retten til 12 timer gratis SFO i uken, og jeg vil gi ros til regjeringen som fulgte det opp i fjor. I budsjettforliket, som nå bare er noen uker gammelt, kom enigheten om at det blir flertall for lovforslaget, og nå i dag behandler vi det. Det er en stor og viktig milepæl i innføringen av en barnereform i Norge. SV mener det er på høy tid å lovfeste retten til 12 timer gratis SFO for 1. til 3. trinn. Hvorfor det? Jo, fordi dette handler om rettferdighet, inkludering og barns mulighet til å delta i fellesskapet. For det første er det viktig for rettssikkerhet og forutsigbarhet. I dag har alle barn rett til gratis SFO hvis de har rett på plass, men kommunen har ingen plikt til å tilby plass til alle. Det betyr at retten ikke er reell og kan settes i spill. Lovfesting sikrer at alle barn faktisk får tilbudet, uansett hvor de bor. For det andre handler det om inkludering og sosial utjevning. Når SFO blir gratis, deltar flere barn. Erfaringer viser at deltakelsen kan øke med 30 til 40 pst., og i noen kommuner deltar nå over 90 pst. Det betyr at barn fra alle familier får være med på lek, aktiviteter og fellesskap, ikke bare dem som har råd. Alternativet er at de må gå hjem, og mange må være hjemme alene eller sitte på skjerm. Høye SFO-utgifter og kostnader for fritidsaktiviteter stenger mange barn ute. Gratis kjernetid er et målrettet tiltak som gir alle barn en lik start uansett hvordan familiens økonomi er, og en lovfesting sikrer varigheten i reformen. For det tredje er lovfesting viktig for å slå fast at SFO er mer enn bare en oppbevaringsplass for barn, det er en arena for lek, fellesskap og læring. Gratis kjernetid med lovfestet rett på plass gjør at SFO kan bli en naturlig del av en helhetlig skoledag, med voksne som skaper gode rammer for trivsel og utvikling. Det er mange som i behandlingen av denne saken har tatt opp behovet for kompetanseheving av ansatte og økt bemanning, og jeg vil understreke at det er veldig viktig. Det trengs flere ansatte i SFO, og det bør være hele og faste stillinger og mulighet til utdanning og kompetanseheving. Særlig trengs det flere ressurser til å følge opp barn med særskilte behov. Det er jeg helt enig i, og det kommer SV til å følge opp. Derfor sikret bl.a. SV i statsbudsjettet for 2025 550 mill. kr til bemanning i SFO. De pengene gikk rett til alle landets kommuner, og det var nok til at det kunne ansettes én ekstra i alle SFO-er over hele landet. I forliket om statsbudsjett for 2026 sikret SV også 15 mill. kr til et treårig bransjeprogram rettet mot ansatte i SFO, for å øke kvaliteten. Med lovvedtaket i dag tar vi et viktig steg videre i å satse på en helhetlig skoledag for de minste barna. Gratis SFO er bra for barna. Det er bra for familiene. Nå er det bra at retten til plass blir lovfestet. Jeg tar opp forslag nr. 1.

  Lås opp opptak →Les innlegget →

Viser de 50 siste av 68 innlegg

• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  Fravær
• Innstillingens tilråding

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 1 og 2 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 2 og 3 på vegne av SV og R.

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  Fravær
• Stor bokstav A samtlige romertall Stor bokstav B samtlige romertall Stor bokstav C romertall I-XXVIII

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 22 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 20 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Fravær

• Endring av fylkestilhørighet for Gran kommune fra Innlandet fylke til Akershus fylke og endringer i valgloven (endringer i valgdistriktene)

  2026-05-07 12:03:47.18 · Stemte MOT · partiet FOR

  Mot
• Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mudassar Kapur, Erna Solberg, Tage Pettersen, Ove Trellevik, Margret Hagerup og Monica Molvær om en oppgavegjennomgang for å starte avviklingen av fylkeskommunen

  2026-04-09 12:04:40.583 · Stemte MOT · partiet FOR

  Mot
• Representantforslag frå stortingsrepresentant Kjersti Toppe om ein konkret og tidfesta opptrappingsplan for utvikling av distriktspsykiatriske senter (DPS)

  2026-01-06 14:02:47.603 · Stemte MOT · partiet FOR

  Mot

• RepresentantforslagArbeids- og sosialkomiteenDokument 8:310 S (2025–2026)

  Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marian Hussein, Mirell Høyer-Berntsen, Anne Lise Gjerstad Fredlund og Sunniva Holmås Eidsvoll om styrket bruk av varig lønnstilskudd for å forebygge utstøting fra arbeidslivet

  Fremmet av Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV), Marian Hussein (SV), Mirell Høyer-Berntsen (SV), Sunniva Holmås Eidsvoll (SV)

  Til behandling

  • SV

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagEnergi- og miljøkomiteenDokument 8:300 S (2025–2026)

  Representantforslag om likebehandling av husholdningsforbruk i kommunale boliger i ordningene for Norgespris og strømstøtte

  Fremmet av Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV), Andreas Sjalg Unneland (SV), Kathy Lie (SV), Lars Haltbrekken (SV) +2 til

  Til behandling

  • SV

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagFamilie- og kulturkomiteenDokument 8:297 S (2025-2026)

  Representantforslag regulering av prediksjonsmarkeder og styrket tilsyn

  Fremmet av Ingrid Fiskaa (SV), Mirell Høyer-Berntsen (SV), Sunniva Holmås Eidsvoll (SV)

  Til behandling

  • SV

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagJustiskomiteenDokument 8:283 S (2025-2026)

  Representantforslag om å bekjempe voldelige og ekstremistiske digitale nettverk rettet mot barn og unge

  Fremmet av Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV), Ingrid Fiskaa (SV), Mirell Høyer-Berntsen (SV), Sunniva Holmås Eidsvoll (SV)

  Til behandling

  • SV

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagUtdannings- og forskningskomiteenDokument 8:82 S (2025-2026), Innst. 158 S (2025-2026)

  Representantforslag om en tryggere digital skolehverdag.

  Fremmet av Mirell Høyer-Berntsen (SV), Sunniva Holmås Eidsvoll (SV)

  Ferdigbehandlet

  • SV

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagHelse- og omsorgskomiteenDokument 8:75 S (2025-2026), Innst. 166 S (2025-2026)

  Representantforslag om mer forutsigbare og langsiktige tilskuddsordninger for frivillige og ideelle organisasjoner i helsefeltet

  Fremmet av Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV), Ingrid Fiskaa (SV), Kathy Lie (SV), Sunniva Holmås Eidsvoll (SV)

  Ferdigbehandlet

  • SV

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagEnergi- og miljøkomiteenDokument 8:71 S (2025-2026), Innst. 169 S (2025-2026)

  Representantforslag om likebehandling av husholdningsforbruk i studentboliger i ordningene med Norgespris og strømstøtte

  Fremmet av Lars Haltbrekken (SV), Sunniva Holmås Eidsvoll (SV)

  Ferdigbehandlet

  • SV

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagKommunal- og forvaltningskomiteenDokument 8:119 S (2025-2026), Innst. 225 S (2025-2026)

  Representantforslag om digital suverenitet i en urolig tid

  Fremmet av Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV), Ingrid Fiskaa (SV), Kirsti Bergstø (SV), Marthe Hammer (SV) +2 til

  Ferdigbehandlet

  • SV

  Stortinget.no →

• Hva vil kunnskapsministeren gjøre for å forhindre at elever med dysleksi mister tilgang til læremidler og faginnhold som følge av avviklingen av skolelydbokordningen fra skoleåret 2026/2027?

  skriftlig

  17. jun 2026

• Vil statsråden ta initiativ til å innføre tydeligere nasjonale krav, for eksempel gjennom lov- eller forskriftsfestede frister, for når vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring skal fattes, og sikre at elever har en reell klagerett også når vedtak uteblir?

  skriftlig

  17. jun 2026

• Mener statsråden at dagens regelverk og praksis er godt nok tilpasset sektorens behov, og vil statsråden ta initiativ overfor arbeids- og inkluderingsministeren for å vurdere nødvendige endringer i regelverk eller praksis, slik at små, sporadiske eller avsluttede faglige oppdrag ikke svekker rekrutteringen til ekstern sensur og andre kollegiale vurderingsoppdrag i universitets- og høyskolesektoren?

  skriftlig

  15. jun 2026

• Når vil statsråden igangsette arbeidet med ny lov for mesterbrevordningen?

  skriftlig

  8. jun 2026

• Jamfør Genèvekonvensjonene og spesifikt artikkel 58(b) tilleggsprotokoll I, hvilke vurderinger er gjort av lovligheten av de militære objektene som ligger i tilknytning til Akershus festning, midt i Oslo sentrum? 

  skriftlig

  8. jun 2026

• Hvordan vil ministeren sikre at alle elever får opphold på leirskole slik det er i dag også fremover?

  skriftlig

  8. jun 2026

• Mener statsråden at det er rimelig at arbeidstakere kan få avslag på sykepenger ved delvis sykmelding fra hovedarbeidsgiver fordi de tidligere har hatt enkeltstående, kortvarige og ferdigstilte faglige oppdrag for universitets- og høyskolesektoren, som ekstern sensur, veiledning eller annet bedømmelsesarbeid, og vil statsråden ta initiativ til å avklare regelverket eller Navs praksis slik at slike oppdrag ikke svekker arbeidstakeres sykepengerettigheter?

  skriftlig

  27. mai 2026

• Hva er de økonomiske konsekvensene og provenyeffektene av de ulike foreslåtte modellene for studiestøtten, herunder en knytning til grunnbeløpet (G) på henholdsvis 1,3 G, 1,35 G og 1,4 G, kostnaden og verdien ved en justering i tråd med regjeringens anslag for prisvekst på 3,5 %, samt kostnaden ved en trinnvis opptrapping til 1,5 G over fem år med 1,3 G i 26/27, 1,35 G i 27/28, 1,4 G i 28/29, 1,45 G i 29/30 og 1,5 G i 30/31?

  skriftlig

  26. mai 2026

• I kommuneproposisjonen varsler regjeringen at de vil gjøre forskriftskravene for ansettelse av lærere mindre detaljerte for å gi kommunene større handlingsrom. Hvordan mener statsråden dette lar seg forene med regjeringens tidligere politikk om å styrke kravene til lærerutdanning, og kan statsråden klargjøre om forslaget i realiteten åpner for at elever i større grad kan bli møtt av lærere uten riktig kompetanse?

  skriftlig

  18. mai 2026

• Kan statsråden redegjøre for prosessen og tidsplanen for den varslede omorganiseringen av KORUS og RVTS under Helsedirektoratet, og hvilke faglige og organisatoriske kriterier vil ligge til grunn for beslutningen om lokalisering av den nye nasjonale ledelsesenheten?

  skriftlig

  8. mai 2026