Videoopptak
Videoopptakene fra Stortinget er reservert abonnenter. Start 2 dager gratis og se dette innlegget umiddelbart.
Lås opp opptak →Innlegget
Bakgrunnen for denne saken er for så vidt alvorlig. PISA-resultatene fra 2022, etter åtte år med høyreskolen, viste at for mange elever ikke fikk de grunnleggende ferdighetene de trenger i lesing, skriving og regning. Det var et tydelig varsku om at det man hadde gjort, ikke hadde fungert. Flere timer og mer rapportering hadde ikke løst problemene. Det er også viktig å si at denne regjeringen har tatt det varskuet på alvor, og vi har fulgt opp med handling. Jeg opplever også at det er andre partier i denne salen som har gått bort fra deler av den politikken som har ført oss hit. Til dem vil jeg si velkommen etter. Til de partiene som fortsatt mangler den utviklingen, gleder jeg meg til på et senere tidspunkt å si velkommen etter. Regjeringen og statsråden har gjennom de siste fire årene tatt betydelige grep for å løfte de grunnleggende ferdighetene hos norske elever. Vi er ikke i mål. Det tar tid å snu en stillesittende skole med altfor mye skjerm, og arbeidet fortsetter. Vi har lansert en nasjonal leselyststrategi og følger nå opp med et omfattende leseløft der det skal settes av over 1 mrd. kr de neste fire årene. Det betyr flere fysiske lærebøker i klasserommene, bedre leseopplæring og bedre støtte til skolene. Vi har etablert et nasjonalt program for mer praktisk læring, for vi vet at motivasjon, læring og mestring henger tett sammen. Elever lærer bedre når teori og praksis kobles sammen, og når skolen oppleves som relevant. Et gjennomgående trekk i regjeringens politikk er også tillit til profesjonen. Det er lærerne som hver dag står i klasserommene og gjør jobben. Vår oppgave som nasjonale myndigheter er å gi dem gode rammer, relevant kompetanseutvikling og verktøyene de trenger. Jeg vil også si at engasjementet for elevenes grunnleggende ferdigheter er både nødvendig og riktig. Samtidig deler jeg oppfatningen til flere representanter her om at det som etterlyses i representantforslaget, allerede er godt i gang, eller det er allerede gjennomført av regjeringen. Arbeidet med å styrke norsk skole er ikke ferdig, men regjeringens retning er tydelig, og ambisjonene er åpenbart høye. Det å investere i grunnleggende ferdigheter er å investere i framtiden, det er å investere i fellesskapet, i demokratiet og i mulighetene til hver enkelt elev, og det er et ansvar regjeringen tar.
Kilde: data.stortinget.no · offentlig referat
