Videoopptak

Videoopptakene fra Stortinget er reservert abonnenter. Start 2 dager gratis og se dette innlegget umiddelbart.

Lås opp opptak →

Innlegg · 14. jan 2026

Andreas Bjelland Eriksen
Andreas Bjelland Eriksen
Arbeiderpartiet·Rogaland

SakMøte onsdag den 14. januar 2026 kl. 10

Innlegget

Regjeringen har som mål å sikre rikelig og rimelig tilgang på kraft for norske bedrifter og husholdninger. Vi legger vekt på at kraftutveksling med andre land skal være til nytte for Norge og bidra til å sikre forsyningssikkerheten. Som en del av strømpakken regjeringen la fram i slutten av januar 2025, ble det slått tydelig fast at Statnett ikke skal starte planlegging av flere nye undersjøiske utenlandsforbindelser fram til 2029. Vi har i mange tiår hatt kraftutveksling med Danmark, og de to eldste kablene ble satt i drift i 1976 og 1977 og nærmer seg den tekniske levetiden på om lag 50 år. De to kablene utgjør til sammen om lag 500 MW av en samlet utvekslingskapasitet mellom Norge og Danmark på 1 700 MW. Kraftsituasjonen i Danmark er annerledes i dag sammenliknet med hvordan situasjonen var for 50 år siden. Derfor er det viktig at Statnett utreder hva som skal skje med de to eldste kablene. Effekter av de ulike alternativene for kraftpris og utveksling er faktorer som vil inngå i disse utredningene. Jeg merker meg at Statnett vektlegger at en eventuell reinvestering skal være til gjensidig nytte for Norge og Danmark, og at Statnett også skal vurdere nullalternativet, der kablene ikke erstattes. Det er hensyn som er svært viktige for regjeringen også. Det er viktig å få belyst de ulike sidene ved en eventuell reinvestering i SK1 og SK2, altså Skagerrak 1 og Skagerrak 2, på en skikkelig måte. Det er også ryddig og forutsigbart overfor Danmark, som energiministeren også har vært inne på, og det er slik vi tradisjonelt har samarbeidet med våre naboland. En eventuell konsesjonssøknad vil først komme etter at utredningen er ferdig. Statnett opplyser at det antageligvis først vil være i løpet av siste halvdel av 2027. Derfor er det per i dag ingenting på bordet vårt som vi kan si ja eller nei til. Dersom vi mottar en konsesjonssøknad, vil hensynet til forsyningssikkerhet og effekter for kraftprisene for norsk næringsliv og norske husholdninger være en sentral del av vår vurdering. Det er ikke aktuelt å gi konsesjon hvis det ikke er til gunst for det norske kraftsystemet.

Kilde: data.stortinget.no · offentlig referat