• 10. jun 202614:50· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørn Larsen, Erlend Wiborg, Helge André Njåstad, Rune Midtun, Frank Edvard Sve, Bengt Rune Strifeldt, Dagfinn Henrik Olsen og Hilde Grande om verdensarv og næringsutvikling (Innst. 316 S (2025–2026), jf. Dokument 8:164 S (2025–2026))

  Først må jeg bare få understreke at mitt poeng, og det jeg sa i stad, var ikke at jeg ikke har fått med meg de føringene som kommer fra UNESCO. Jeg sa at vi praktiserer de føringene på samme måte som andre land, gjennom at vi sørger for å ha to tanker i hodet på en gang: både å gjennomføre de tiltakene som kreves for å bidra til å opprettholde verdensarvens kvaliteter, og samtidig sørge for å legge godt til rette for en bærekraftig utvikling av lokalsamfunn. Det betyr ikke at det aldri er sånn at verdensarvstatusen ikke legger noen føringer for hvordan den utviklingen kan skje. Det er eksempelvis sånn at akvakultur kan ha – ikke må ha, men kan ha – en påvirkning på verdensarven og de verdiene som Norge er forpliktet til å beskytte. Hvis vi da skal ha to tanker i hodet på en gang, må det også kunne innebære en diskusjon om i hvilke områder, f.eks. i en kommune, man kan drive med akvakulturvirksomhet, og i hvilke områder av en kommune man ikke kan drive med akvakulturvirksomhet. Så til representanten Sve: Det jeg helhjertet slutter meg til, er at vi må jobbe sammen for å sørge for at lokalsamfunnene kan leve godt med verdensarvstatusen. Jeg anerkjenner også at man ikke i alle tilfeller har vært like flink til å få til det i praksis, og at det absolutt er et område som vi kan jobbe enda bedre sammen om framover. Hvis det er tiltak man ønsker å være med og diskutere fra lokalmiljøets side, for å legge bedre til rette for at man kan ta vare på den verdensarven man er satt til å forvalte, tror jeg absolutt staten skal være med på det. Områder knyttet til ivaretakelse av kulturlandskap er områder vi kan bygge videre på, f.eks. gjennom jordbruksforhandlingene og etablerte samarbeid mellom stat og næring allerede i dag. Vi har også tatt grep for å være med og styrke deler av verdensarven på Rjukan og Notodden, f.eks., fordi man har sett konkrete lokale behov der man har hatt behov for å stille opp – så der står vår dør åpen. Jeg er mer enn gjerne med på å diskutere med lokalmiljøet innspill og tanker, for å sørge for at man er best mulig i stand til det. For det er ingen tvil om at det er en stor oppgave, og mye av oppgaven med å være med og ta vare på verdensarven hviler på lokalmiljøet. Det er en ramme for lokalmiljøet å leve med verdensarven, og vi skal fra statens side være med og bidra til at den rammen blir så god og fleksibel som mulig – og også at den gir muligheter for lokal utvikling, og at man ser at det er en verdi å være en kommune med verdensarvstatus.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 10. jun 202614:29· Replikk

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørn Larsen, Erlend Wiborg, Helge André Njåstad, Rune Midtun, Frank Edvard Sve, Bengt Rune Strifeldt, Dagfinn Henrik Olsen og Hilde Grande om verdensarv og næringsutvikling (Innst. 316 S (2025–2026), jf. Dokument 8:164 S (2025–2026))

  Aller først må jeg bare få minne representanten på at det vel var en kommunal- og distriktsminister fra Senterpartiet som i 2024 fattet beslutningen om Vegaøyan verdensarvområde, og også tydeliggjorde det statlige bidraget på 10 mill. kr i den prosessen som man ønsker å investere i fra statens side, med tanke på å se på andre mulige områder for akvakultur utenfor Vegaøyan. Så kjenner jeg meg ikke igjen i at vi har strengere prinsipper for dette enn det andre land har, eller for de føringene som gjelder. Vi er opptatt av å tillate lokal næringsutvikling der det ligger godt til rette for det, og samtidig ta vare på verdensarvstatusen, som ikke i og for seg bare er viktig for Norge, men som er viktig for alle land i verden, og ta det på alvor. Den balansen er den samme som mange andre land jobber med, og det er også bakgrunnen for at vi har samme tilnærming som andre land til dette.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 10. jun 202614:27· Replikk

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørn Larsen, Erlend Wiborg, Helge André Njåstad, Rune Midtun, Frank Edvard Sve, Bengt Rune Strifeldt, Dagfinn Henrik Olsen og Hilde Grande om verdensarv og næringsutvikling (Innst. 316 S (2025–2026), jf. Dokument 8:164 S (2025–2026))

  Som jeg sa i mitt innlegg, mener jeg i veldig stor grad at dette er måten vi forvalter verdensarven på allerede i dag. Vi er opptatt av at vi skal sikre at kommuner med verdensarvstatus ikke hindres i å utvikle bærekraftig næringsvirksomhet som ikke skader verdensarvverdiene. Jeg tror den tilnærmingen er viktig også for legitimiteten til verdensarvstatusen og oppslutningen om den lokalt, for hvis man finner måter å drive med lokal næringsutvikling som ikke skader verdensarvverdiene, blir det på samme måte som når man klarer å ivareta representantens hus og samtidig bruke det huset til forskjellige ting. Og en verdensarvkommune kan drive med mer enn bare å være en verdensarvkommune. Dette følger vi opp på en god måte, og vi skal ha tydelige og klare rammer på det også i oppfølgingen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 10. jun 202614:25· Replikk

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørn Larsen, Erlend Wiborg, Helge André Njåstad, Rune Midtun, Frank Edvard Sve, Bengt Rune Strifeldt, Dagfinn Henrik Olsen og Hilde Grande om verdensarv og næringsutvikling (Innst. 316 S (2025–2026), jf. Dokument 8:164 S (2025–2026))

  Det er den konkrete påvirkningen på verdensarvområdet som man må vurdere, og påvirkning kommer i ulike former. Det kan være i form av fysiske inngrep, og det kan være i form av utslipp, men det må man altså vurdere i den enkelte sak. Når det gjelder akkurat den saken fra Fjord kommune som jeg nevnte, en sak som ligger på bordet i Kommunal- og distriktsdepartementet, er det der i og for seg ryddig at det er andre som eventuelt svarer. Det er også krevende å gjøre vurderinger av en pågående klagesak uten å forhåndsbehandle klagen. Det er jeg opptatt av at vi ikke skal gjøre. Men igjen: Min målsetting er at vi skal klare å forene flere hensyn, og i de aller, aller fleste sakene finner vi gode løsninger som balanserer både behovet for næringsutvikling og det å ta vare på verdensarven. Jeg kjenner meg som sagt ikke igjen i begrepet blankofullmakt til å stoppe utvikling. Vi klarer stort sett å forene ulike hensyn. Det er veldig bra, og det er viktig for oppslutningen om verdensarven i Norge.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 10. jun 202614:23· Replikk

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørn Larsen, Erlend Wiborg, Helge André Njåstad, Rune Midtun, Frank Edvard Sve, Bengt Rune Strifeldt, Dagfinn Henrik Olsen og Hilde Grande om verdensarv og næringsutvikling (Innst. 316 S (2025–2026), jf. Dokument 8:164 S (2025–2026))

  I realiteten er det bare ett valg, og det er at vi må klare å forene flere hensyn på en gang. Vi må klare å ta vare på verdensarven, samtidig som vi klarer å være med og bidra til lokal stedsutvikling og lokal næringsutvikling. Det betyr ikke at det ikke er noen få tilfeller der vi er nødt til å si nei, og Vegaøyan er et eksempel på et område der man har sagt nei. Nå ligger det en sak til vurdering i Kommunal- og distriktsdepartementet knyttet til Raudbergvika i Fjord kommune. Det er også et område som potensielt vil kunne ha utslipp til fjordsystemet, og sånn sett er med på å påvirke verdensarvområdet. Det er altså en del av en pågående klagesak, en del av det man må vurdere i den videre utviklingen. Men at de to eksemplene skulle være nok til at representanten kan si at man altfor ofte har blankofullmakt til å stoppe utvikling, er et uttrykk jeg overhodet ikke klarer å kjenne meg igjen i.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 10. jun 202614:22· Replikk

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørn Larsen, Erlend Wiborg, Helge André Njåstad, Rune Midtun, Frank Edvard Sve, Bengt Rune Strifeldt, Dagfinn Henrik Olsen og Hilde Grande om verdensarv og næringsutvikling (Innst. 316 S (2025–2026), jf. Dokument 8:164 S (2025–2026))

  Med respekt å melde, er det mange typer føringer staten legger for den generelle samfunnsutviklingen – og det er mange partier i Norge som har vært med på og står bak dem – uten at man nødvendigvis er med og kompenserer for det i neste omgang. Jeg mener at det er helt riktig at det er sånn også på verdensarvområdet, også fordi det i stor grad har vært lokal tilslutning til det å bli et verdensarvområde og være med og ta vare på de fantastiske verdiene som ligger der i praksis. Jeg opplever at dette egentlig er en måte å si at man ikke i realiteten er så opptatt av faktisk å beskytte verdensarvverdiene, for det er det vi har gjort gjennom den ene konkrete beslutningen vi har gjort knyttet til akvakultur på Vegaøyene. Det skaper noen rammer, jeg er enig i det, men det skaper også noen andre muligheter vi kan være med og realisere, og det er det som må være utgangspunktet for en helhetlig politikk for verdensarven.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 10. jun 202614:20· Replikk

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørn Larsen, Erlend Wiborg, Helge André Njåstad, Rune Midtun, Frank Edvard Sve, Bengt Rune Strifeldt, Dagfinn Henrik Olsen og Hilde Grande om verdensarv og næringsutvikling (Innst. 316 S (2025–2026), jf. Dokument 8:164 S (2025–2026))

  Jeg er helt enig i premisset om at alt vern er avhengig av bruk for at det skal kunne stå seg over tid. Hvis man ikke bruker områder, hvis man ikke bruker verdensarven, blir også verdensarven tapt, fordi det ikke er noen til å ta vare på den. Derfor er det vår helt tydelige målsetting at vi skal bidra til å klare nettopp å ivareta verdensarven gjennom lokal næringsutvikling. Det betyr ikke at det ikke noen gang legger noen føringer og skaper noen begrensninger for hva man kan og ikke kan gjøre i en kommune, men det er altså ikke unikt for verdensarven. Sånn er det også med tanke på bevaring av natur, sånn er det på mange andre områder av samfunnet, hvor det er ulike hensyn som må balanseres opp mot hverandre, hvor vi må finne gode lokale løsninger. Jeg skjønner at en del ble skuffet med tanke på hva man ikke fikk lov til å gjøre i Vega, men mitt hovedpoeng er at det er mye annet man kan gjøre. Det vil kunne jobbes med å se på andre lokaliteter for å få til akvakultur som også er forenlig med verdensarvstatusen og det å være med og ta vare på den. Det må være det som er målsettingen for videre arbeid.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 10. jun 202614:18· Replikk

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørn Larsen, Erlend Wiborg, Helge André Njåstad, Rune Midtun, Frank Edvard Sve, Bengt Rune Strifeldt, Dagfinn Henrik Olsen og Hilde Grande om verdensarv og næringsutvikling (Innst. 316 S (2025–2026), jf. Dokument 8:164 S (2025–2026))

  Først må jeg bare få lov til å si at det er helt unntaksvis at verdensarvstatusen har lagt begrensninger på næringsutviklingen. Meg bekjent er det egentlig én sak der vi har fattet vedtak hvor det er tilfellet, og det er Vegaøyene. Det er fordi vurderingen av akvakultur i akkurat det geografiske området er at det går utover verdensarvverdiene. Da staten fattet det vedtaket, var staten med og stilte opp med 10 mill. kr til alternativ bærekraftig næringsliv kommunen kan være med og drive fram, i tillegg til at man kom med tilbud om bistand til identifisering av mulige andre områder for akvakultur utenfor Vegaøyan-verdensarvområdet og den buffersonen som ligger der. I sum trenger det derfor ikke være sånn representanten indikerer, at dette nødvendigvis betyr tap av lokale næringsutviklingsmuligheter. Tvert om kan vi klare å forene to viktige ulike hensyn på en og samme tid, og det må være målet for den videre utviklingen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 10. jun 202614:14· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørn Larsen, Erlend Wiborg, Helge André Njåstad, Rune Midtun, Frank Edvard Sve, Bengt Rune Strifeldt, Dagfinn Henrik Olsen og Hilde Grande om verdensarv og næringsutvikling (Innst. 316 S (2025–2026), jf. Dokument 8:164 S (2025–2026))

  Verdensarv er en internasjonal forpliktelse Norge har påtatt seg, og verdensarvstatus forplikter til en langsiktig og bærekraftig forvaltning. Formålet er å bevare verdensarven på beste måte for nålevende og framtidige generasjoner. Verdensarvstatusen innebærer både ansvar og muligheter. Statusen gir lokal identitet og attraktivitet, som igjen er grunnlag for utvikling. Utvikling i verdensarvområdene må imidlertid skje på verdensarvens premisser innenfor tålegrensene, det vil si innenfor rammene av de verdiene som ligger til grunn for oppføringen på verdensarvlisten. Verdensarvstatusen skal ikke innebære begrensninger for lokalsamfunnsutvikling, men tvert imot bidra til det motsatte. Jeg deler representantenes syn på at kommuner som har verdensarv, skal ha gode rammer for bærekraftig lokal verdiskaping og næringsutvikling, og jeg ønsker derfor å understreke at det skal være rom for utvikling. Kommuner med verdensarvstatus må, på lik linje med andre kommuner, gjennom planlegging og arealdisponering beslutte hvilke tiltak og former for næringsvirksomhet som kan tillates innenfor verdensarvområdene. Forvaltningen av verdensarven skjer derfor innenfor nasjonalt regelverk for arealbruk, hvor plan- og bygningsloven er den mest sentrale. Verdensarvstatus baserer seg på og forutsetter lokal tilslutning, og jeg er opptatt av at forvaltningen av verdensarven må skje i et samarbeid mellom lokale, regionale og statlige myndigheter, eiere og andre berørte aktører. Lokale verdensarvråd er etablert for å tilrettelegge for samarbeid mellom lokale og sentrale myndigheter og for å bidra til at beslutninger og arealplanlegging er i tråd med internasjonale forpliktelser. Riksantikvaren og Miljødirektoratet har utstrakt veiledning overfor lokale og regionale myndigheter og andre forvaltningsaktører, blant annet når det gjelder verdensarvkomiteenes krav til konsekvensutredninger og nye tiltak. Jeg mener at dagens forvaltningssystem gir kommuner med verdensarvstatus nødvendig handlingsrom til å utvikle bærekraftig næringsvirksomhet, samtidig som verdensarvverdiene ivaretas. Komiteens forslag om at regjeringen skal sikre at kommuner med verdensarvstatus ikke hindres i å utvikle bærekraftig næringsvirksomhet som ikke skader verdensarvverdiene, er derfor i tråd med dagens politikk og etablert praksis. Avslutningsvis kjenner jeg meg overhodet ikke igjen i beskrivelsen at det altfor ofte er sånn at verdensarvstatus gir en form for blankofullmakt til å stoppe utvikling. Tvert imot, det er egentlig veldig få saker hvor vi ikke kan tillate utvikling på grunn av verdensarvverdiene. I de aller fleste tilfellene klarer man å bruke verdensarvstatusen som en mulighet for lokal samfunnsutvikling og for lokal næringsutvikling. Det er positivt for utviklingen av det som er viktige områder, både for Norge og for verden.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 10. jun 202613:48· Replikk

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Geir Inge Lien, Geir Pollestad og Siv Sætran om kompensasjonsordning for bedrifter utan høve til omstilling (Innst. 405 S (2025–2026), jf. Dokument 8:198 S (2025–2026))

  Det er finansministeren som har ansvaret for utformingen av CO2-avgiften. Også der bruker vi i betydelig grad midler fra fellesskapet for å sørge for at næringslivet kan omstille seg i praksis. Det er bakgrunnen for at vi har gode ordninger for støtte til teknologiutvikling og for støtte til de løsningene som skal til for at man klarer å kutte utslipp i praksis. Forutsigbarhet er jeg helt enig med representanten i at er viktig for næringslivet. Det er jo bakgrunnen for at vi egentlig i mange år allerede har hatt en forutsigbar opptrappingsplan for CO2-avgiften. Vi har nå sagt noe om hva CO2-avgiften skal bli fram mot 2035. Det håper jeg hele næringslivet legger merke til og tar inn over seg, sånn at man bestiller nett tidsnok til at det kan bygges ut og infrastruktur kan komme på plass, sånn at den dagen man trenger det for å omstille seg, skal det være på plass. Vi skal jobbe for å få det på plass så raskt som mulig for alle virksomheter som trenger det.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 10. jun 202613:46· Replikk

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Geir Inge Lien, Geir Pollestad og Siv Sætran om kompensasjonsordning for bedrifter utan høve til omstilling (Innst. 405 S (2025–2026), jf. Dokument 8:198 S (2025–2026))

  Nøyaktig hvor raskt man kan bygge nett i dette området, er et spørsmål som energiministeren må svare på, og ikke jeg. At hele regjeringen er opptatt av at vi skal bygge nett fortere, er det ingen tvil om. Det er helt avgjørende for at vi skal lykkes med klimamålene våre, men også fordi vi ser gjennom EU-regelverket som Norge er en del av for å ha tilgang til det indre markedet, at utslipp i stadig større grad blir en konkurranseulempe for industrien vår. Det er derfor viktig å ha tilgang på kraft og nett, for å kunne omstille seg i praksis. Jeg mener allikevel ikke at veien å gå er å lage generelle kompensasjonsordninger. Ved å lage generelle kompensasjonsordninger frykter jeg bedriftene – med utviklingen til omstillingen som er, egentlig en vente-og-se-holdning – vil få insentiver til å ikke gå foran og ta kostnader for å kutte utslipp, istedenfor å se på nett eller andre teknologier som de kan ta i bruk for å kutte sine utslipp. Derfor tror jeg ikke det er en klok tilnærming i praksis.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 10. jun 202613:44· Replikk

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Geir Inge Lien, Geir Pollestad og Siv Sætran om kompensasjonsordning for bedrifter utan høve til omstilling (Innst. 405 S (2025–2026), jf. Dokument 8:198 S (2025–2026))

  Jeg opplever ikke at hovedutfordringen knyttet til utbygging av nett er finansieringen av nettet. Der har vi gode regler, både for anleggsbidrag og for å sørge for å få fordelt kostnadene i nettet på en hensiktsmessig måte. Hovedutfordringen, sånn jeg ser det, er å klare å bygge ut det nettet vi kommer til å trenge framover, raskt nok. Det er bakgrunnen for at regjeringen de siste årene har satt i gang et stort arbeid, både for å forsterke kapasiteten i NVE – som i og for seg ikke er under mitt ansvarsområde, men energiministerens ansvarsområde – og for å få fortgang i de prosessene som skal gjøre at vi kan bygge nett raskere. Jeg deler representantens syn fullt og helt, at nettet er viktig, og at arbeidet gjerne skulle vært satt i gang før denne regjeringen kom til makten i 2021. Nå er vi godt i gang med det, og det kommer til å legge et godt grunnlag for at virksomheter i hele Norge kan omstille seg framover.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 10. jun 202613:39· Innlegg

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Geir Inge Lien, Geir Pollestad og Siv Sætran om kompensasjonsordning for bedrifter utan høve til omstilling (Innst. 405 S (2025–2026), jf. Dokument 8:198 S (2025–2026))

  Prising av utslipp er det viktigste virkemidlet i norsk klimapolitikk. Prisen gir bedrifter insentiv til å gjennomføre utslippsreduserende tiltak, og forurenser betaler for skadene sine. En riktig fastsatt pris skal speile kostnadene utslippene påfører samfunnet, og gjøre det mindre lønnsomt å forurense. Avgifter og kvoter bidrar på den måten til å vri forbruket mot varer og tjenester med lavere utslipp. Det finnes flere mulige løsninger for å redusere utslipp, som elektrifisering, bruk av biobrensel, bruk av hydrogen og karbonfangst og -lagring. CO2-avgiften gir også insentiv til å forbedre og effektivisere prosesser og rutiner, som å redusere varmetap og øke energigjenvinning, utvikle nye løsninger og arbeide for å gjøre eksisterende løsninger billigere eller mer tilgjengelige. Flere mulige løsninger gjør det samtidig vanskelig å vurdere om en virksomhet i praksis har mulighet til å omstille seg. Regjeringen arbeider med å utbedre kapasitetsutfordringen i energinettet. Nettselskapene har plikt til å tilknytte alle som ønsker det. Dersom det ikke er plass i nettet, skal nettselskapene uten ugrunnet opphold utrede, søke konsesjon og bygge nødvendige anlegg for å kunne tilknytte kunden. I dag er det mange som har bedt om ny eller økt kapasitet i nettet, og forespurt kapasitet overstiger ledig kapasitet mange steder. Regjeringen la våren 2023 fram en handlingsplan for raskere nettutbygging og bedre utnyttelse av nettet. Regjeringen har satt i verk mange tiltak som skal bidra til å korte ned tidsbruken i myndighetsbehandlingen av søknader om konsesjon, mer effektive tilknytningsprosesser og bedre utnyttelse av strømnettet. Grønn omstilling kan være krevende for deler av næringslivet, særlig der ny teknologi er umoden, kostbar eller lite tilgjengelig. Regjeringen fører derfor en politikk der langsiktige rammevilkår som prising kombineres med målrettede og tidsavgrensede støtteordninger, f.eks. gjennom Enova. Jeg mener at en generell kompensasjonsordning for virksomheter som blir vurdert å ha begrensede muligheter til omstilling, vil sende et uheldig signal om å gå bort fra prinsippet om at forurenser betaler. En slik ordning vil svekke insentivene til omstilling i næringslivet og kan gjøre det vanskeligere å nå klimaforpliktelsene våre. Den kan også skape insentiver til å sitte og vente i stedet for faktisk å bestille det strømnettet man kommer til å trenge i framtiden, eller den teknologien man har behov for for å omstille seg og klare å kutte utslippene sine. Derfor mener jeg også at det å bygge mer nett raskere, fortsette å støtte teknologiutvikling – støtte til omstilling – er den riktigste veien å gå for å sørge for at vi både kutter utslipp og samtidig klarer å skape jobber og verdier rundt omkring i hele landet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 10. jun 202613:23· Innlegg

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Harry Valderhaug, Ida Lindtveit Røse og Jorunn Gleditsch Lossius om helhetlige næringspolitiske rammer for ideelle gjenbruksaktører (Innst. 435 S (2025–2026), jf. Dokument 8:215 S (2025–2026))

  Som klima- og miljøminister er jeg opptatt av at verden har knappe ressurser, og at vi derfor må utnytte ressursene så effektivt som mulig. Regjeringen er opptatt av at det må legges til rette for at flere velger å kjøpe brukte produkter framfor nye. Det er viktig for klima og miljø, men det er også viktig for Norges beredskap og ikke minst for verdiskaping. Regjeringen nedsatte derfor en ekspertgruppe som skulle foreslå virkemidler for å fremme sirkulære aktiviteter. Ekspertgruppen har levert, og vi er godt i gang med å følge opp. Regjeringen har også satt i gang et samfunnsoppdrag for sirkulærøkonomi, i nært samarbeid med næringslivet og kommunene. Vi har et tydelig mål om at Norge i 2035 skal ha en betydelig økning i ombruk, reparasjoner og deling av knappe ressurser. I mai sendte Miljødirektoratet på høring forslag til utvidet produsentansvar for tekstiler. I høringen har vi vært opptatt av at sosiale økonomiske aktører – som Fretex og andre – fortsatt skal kunne samle inn tekstiler og samarbeide godt med kommunene. Så er det spørsmålet om et næringspolitisk rammeverk. Målet for regjeringen i næringspolitikken er å skape mest mulig verdi i norsk økonomi, samtidig som vi tar hensyn til klimaet og naturen. Det betyr at all næringsvirksomhet må være sosialt, miljømessig og økonomisk forsvarlig. Det er noen som mener vi bør ha et eget næringspolitisk rammeverk for ideelle aktører. Jeg mener vi best når målene våre ved å sikre gode, generelle rammevilkår som gjelder bredt. Det betyr på ingen måte at vi er passive. Tvert imot gjør vi stadig endringer for å sørge for at vi utvikler politikken videre og bidrar til mer sirkulærøkonomi i praksis. Blant annet har vi, som pekt på, gjort endringer i regelverket for brukthandel. Fra 1. juli 2024 ble det enklere å drive med salg av brukte varer. Det kommer også ideelle aktører som driver med brukte varer, til gode. Som samfunn må vi klare å gå fra en lineær til en sirkulær økonomi, der ressursene våre får nytt liv og produkter designes på en måte som tillater nettopp det. Det skal regjeringen levere på. Det betyr at vi må utnytte alle de aktørene som kan være med og bidra til det, både de ideelle og de som først og fremst driver med næringsvirksomhet. Her er det mye som skjer. Vi har hatt en fantastisk utvikling i omsetningen av gjenbrukte varer i Norge de siste par årene. Det skal vi bygge videre på for å levere på en god sirkulærøkonomi i praksis – en økonomi der vi får til mer gjenbruk og reparasjon.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202613:56· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Lov om justering av karbonpris ved import av varer til EØS (CBAM-loven) (Innst. 389 L (2025–2026), jf. Prop. 60 LS (2025–2026))

  Jeg tror jeg har til gode å høre en eneste EØS-relevant beslutning som man har fulgt opp, som ikke Rødt har vært bekymret for. At man er bekymret for framtidig regelverksutvikling har man selvfølgelig fullt lov til å være, men dette er altså en lov som en samlet industri i Norge stiller seg bak og peker på behovet for. Det er i og for seg riktig at det haster med å følge opp, men alternativet til at vi har litt dårlig tid, skynder oss litt, i denne saken, er at norsk industri blir stående med andre konkurransevilkår enn det industrien i sammenlignbare land har. Det er ingen ønskelig situasjon. Jeg opplever at vi skal følge opp forholdene i denne loven på en god måte. Jeg opplever at vi har en god plan. Det blir færre vederlagsfrie kvoter framover, det må industrien ta inn over seg, også fordi det blir færre kvoter i kvotesystemet, men vi skal jobbe med gode verktøy for omstilling for industrien som har behov for det.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202613:54· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Lov om justering av karbonpris ved import av varer til EØS (CBAM-loven) (Innst. 389 L (2025–2026), jf. Prop. 60 LS (2025–2026))

  Det at regjeringen har fått hjemler til å kunne forankre lovverk, regelverk, i Norge i forskrift, er ikke noe som er unikt i CBAM-loven. Det har vi på mange områder. Jeg tror det i praksis er relativt hensiktsmessig i en lov som CBAM-loven, hvor mye underliggende regelverk i praksis vil være tekniske bestemmelser som er lite egnet til å bli implementert i lov. Så betyr ikke det at Stortinget har gitt fra seg makt. For det første kan Stortinget trekke tilbake forskriftshjemler man har gitt til regjeringen hvis man ønsker å gjøre det. Stortinget kan også instruere regjeringen i ulike saker. Vi har også et tydelig regelverk for hvordan vi følger opp EØS-relevant regelverk i relasjonen mellom regjeringen og Stortinget. Jeg er helt sikker på at det kommer til å bli godt håndtert i denne loven, sånn som vi også håndterer det i andre lover og regler vi har.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202613:50· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Lov om justering av karbonpris ved import av varer til EØS (CBAM-loven) (Innst. 389 L (2025–2026), jf. Prop. 60 LS (2025–2026))

  Denne proposisjonen er viktig for konkurransekraften til norsk industri, og for at vi skal levere på både å kutte utslipp og på å skape jobber og verdier. CBAM er et nytt virkemiddel i skjæringspunktet mellom klimapolitikk, nærings- og konkurransepolitikk og handelspolitikk. Det er derfor behov for en ny lov som gjennomfører CBAM i norsk rett. Loven legger også til rette for at ordningen faktisk kan fungere i Norge. Derfor er det foreslått en forskriftsbestemmelse, slik at underliggende rettsakter kan gjennomføres og supplerende bestemmelser kan fastsettes. En samlet norsk industri er positive til å innlemme CBAM i EØS-avtalen. Det er også regjeringen. Likevel har det vært behov for tilpasninger i forordningen, særlig som følge av at Norge ikke er i tollunion med EU. Det har også vært viktig å sikre at myndighetsoppgaver ikke legges til EU. Utkast til EØS-komitébeslutningen om CBAM viser at vi har opprettholdt dette. Jeg har ingen informasjon om at det vil forekomme vesentlige endringer i utkast til beslutningene. Dersom det skulle bli tilfelle, vil jeg komme tilbake til Stortinget med informasjon. For å legge til rette for at CBAM gjennomføres i Norge så raskt som mulig og kort tid etter EU har regjeringen bedt om Stortingets forhåndssamtykke til beslutningene. Uten CBAM har ikke norsk industri et virkemiddel mot karbonlekkasje når den vederlagsfrie tildelingen av kvoter i klimakvotesystemet fases ut. Utfasingen skjer uavhengig av CBAM, som følge av endringer i kvoteregelverket, som ble behandlet av Stortinget høsten 2023. Fordi overgangen fra vederlagsfri tildeling av kvoter til CBAM skjer gradvis, blir konkurranseulempen norsk industri får til europeisk industri større desto lenger tid Norge bruker på å gjennomføre CBAM. Det er derfor viktig at CBAM gjennomføres i Norge nå. Jeg anerkjenner at CBAM er teknisk og kan være vanskelig å forholde seg til for aktører som berøres. Sånn er det med mye som er nytt. Jevnlig dialog med næringslivet og god veiledning fra norske myndigheter, med Miljødirektoratet i spissen, skal sikre at norske aktører er klare for de krav og plikter som følger når CBAM-loven trer i kraft. Dette, i kombinasjon med at CBAM gradvis fases inn, gjør meg trygg på at CBAM vil bli gjennomført på en god måte. CBAM legger til rette for at norsk industri skal fortsette å kutte klimagassutslipp, satse på løsninger og teknologier som både gir utslippskutt og innovasjon – omstille seg. Samtidig skal CBAM motivere land utenfor EØS til å innføre karbonprising på samme nivå som kvoteprisen i EUs kvotesystem. Det mener jeg det er helt naturlig at Norge er en del av.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202613:27· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Siv Sætran, Ole Herman Sveian og Geir Pollestad om en stortingsbehandling av sentrale vilkår for klimapolitikken i skog- og arealbrukssektoren (Innst. 380 S (2025–2026), jf. Dokument 8:257 S (2025–2026))

  Skog- og arealbrukssektoren spiller en viktig rolle i klimapolitikken. Norsk skog står for et betydelig opptak av klimagasser hvert år, tilsvarende ca. en tredjedel av norske utslipp. Samtidig må ikke skogens opptak bli en hvilepute som står i veien for nødvendige utslippskutt i andre sektorer. Derfor er jeg glad for at Stortinget tidligere har vedtatt klimamål for 2030 og 2035 som kun regner med addisjonelle opptak og utslipp fra skog- og arealbrukssektoren. Jeg deler forslagsstillernes vurdering av at det er viktig å avklare den konkrete metoden for å beregne addisjonelle utslipp og opptak raskt. Det jobber vi med. Vi ønsker å få på plass en metode som gir insentiver til positive tiltak, uten at effekten drukner i de store naturlige variasjonene i skogens opptak, som vi ikke har kontroll over. Samtidig må vi ta inn over oss at det politiske handlingsrommet her er begrenset av systemet i Parisavtalen. Det er over tid kommet mange krav til klarhet og transparens for lands klimamål og rapporteringen på disse. Videre kan vi ikke velge å regne inn effekt av klimatiltak i skog framover i tid for mål som kun går til 2030 og 2035. Det må vi forholde oss til, uansett hvordan vi ønsker å definere addisjonelle opptak og utslipp. Forslagsstillerne peker på viktigheten av insentiver for hvilke tiltak som bør prioriteres, og behovet for et langsiktig perspektiv for klimatiltak i skog. Det er et syn jeg helhjertet deler. Derimot er jeg tvilende til at vi kan oppnå dette gjennom en teknisk beregningsmåte under Parisavtalen. Jeg vil her trekke fram at regjeringen har flere andre pågående prosesser, f.eks. utredning av et langsiktig klimamål for skog og mål for reduserte utslipp fra irreversible arealbruksendringer. I dette arbeidet vil vi ha større grad av frihet til å innrette politikken slik vi ønsker, for å ta hensyn til de unike trekkene i skog- og arealbrukssektoren i Norge og også skape riktige insentiver.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202613:09· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Margit Bye, Une Bastholm, Frøya Skjold Sjursæther, Julie E. Stuestøl, Ingrid Liland og Marius Langballe Dalin om sterkere beskyttelse av naturverdiene i Oslofjorden og en egen oslofjordlov (Innst. 375 S (2025–2026), jf. Dokument 8:251 S (2025–2026))

  Så vidt jeg vet, er det en enstemmig komité som fremmer forslaget om å se på et prosjekt for bedre koordinering, så jeg tror ikke Arbeiderpartiet har noen utfordringer med å være med på å levere et sånt prosjekt. Jeg har, som jeg sa til en representant her tidligere, vært tydelig på at vi har tatt på alvor innspillet om at det trengs bedre koordinering i oslofjordarbeidet. Jeg opplever at på tvers av departementer og på tvers av statsråder jobber vi veldig godt med den koordineringen. Vi har jobbet med krevende spørsmål. Spørsmålet knyttet til nullfiskeområder er f.eks. ikke noen enkel problematikk å jobbe med, men områder hvor jeg føler vi har funnet gode løsninger på tvers av departementene. Jeg tar samtidig til meg at en del andre aktører som står utenfor staten, opplever at det er behov for enda sterkere koordinering for at de også skal kunne være med og levere på de tiltakene som de kan gjennomføre. Det tar vi med oss inn i arbeidet med ny oslofjordplan.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202613:07· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Margit Bye, Une Bastholm, Frøya Skjold Sjursæther, Julie E. Stuestøl, Ingrid Liland og Marius Langballe Dalin om sterkere beskyttelse av naturverdiene i Oslofjorden og en egen oslofjordlov (Innst. 375 S (2025–2026), jf. Dokument 8:251 S (2025–2026))

  Det er i utgangspunktet et spørsmål som ikke ligger innenfor mitt konstitusjonelle ansvarsområde, så det er ikke helt enkelt å svare på sånn på stående fot. Men det er ingen tvil om at det representanten er inne på, egentlig er at oslofjordkrisen er en krise man kan snakke om i en større sammenheng i tillegg. Vi ser at Skagerrak har betydelige utfordringer i tillegg, hvor det er behov for bedre nordisk koordinering framover, tror jeg. Det er et spørsmål som vi bør diskutere med våre både svenske og danske kollegaer – hvordan vi klarer å ivareta det på en klok måte. Det har jeg tidligere tatt opp med mine svenske og danske kollegaer at jeg gjerne ønsker å diskutere videre. Nå har vi fått nye statsråder der, som jeg også er sikker på er brennende engasjert i Skagerrak og de utfordringene de har i sine fjorder i Danmark f.eks., og hvordan vi kan bidra til at vi får på plass enda bedre koordinering i de nordiske landene om dette spørsmålet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202613:05· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Margit Bye, Une Bastholm, Frøya Skjold Sjursæther, Julie E. Stuestøl, Ingrid Liland og Marius Langballe Dalin om sterkere beskyttelse av naturverdiene i Oslofjorden og en egen oslofjordlov (Innst. 375 S (2025–2026), jf. Dokument 8:251 S (2025–2026))

  Vi får først si at forhåpentligvis er den situasjonen vi har i Oslofjorden nå, midlertidig, i den forstand at det er en krise som man må klare å snu så raskt som mulig. Hvis vi ikke klarer å snu det så raskt som mulig, er livet – antakeligvis – i Oslofjorden borte for betydelig lengre tid framover. Hvis man bare ser på de fire store påvirkningskildene vi i realiteten er nødt til å klare å ta tydelig tak i, handler det særlig om landbruk, det handler om fiskeri, det handler om arealforvaltning i strandsonen, og så handler det om avløp i tillegg. På avløp har vi de virkemidlene man trenger. Der har vi gitt kommunene tydelige frister til å få på plass nitrogenrensing ved de anleggene der det er viktig å få til det. For landbruket har vi muligheten til å innføre krav som redusert høstpløying eller gjødselsvareforskriften, som kommer til å være med og bidra. For fiskeri har vi kunnet fastsette nullfiskeområder. For strandsoneforvaltningen har vi også regelverk. Der har ikke kommunene foreløpig gjort jobben sin, men der handler det om å forsterke det heller enn om å få på plass nye lover og regler.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202613:03· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Margit Bye, Une Bastholm, Frøya Skjold Sjursæther, Julie E. Stuestøl, Ingrid Liland og Marius Langballe Dalin om sterkere beskyttelse av naturverdiene i Oslofjorden og en egen oslofjordlov (Innst. 375 S (2025–2026), jf. Dokument 8:251 S (2025–2026))

  Jeg også er veldig glad for budsjettenigheten og de nye forsterkede midlene til Oslofjorden. Jeg skal ikke si at jeg har alle detaljer på plass knyttet til nøyaktig hvordan vi skal følge opp enigheten, men det skal vi gjøre så raskt som mulig, og komme tilbake til Stortinget med en avklaring så raskt som mulig i tillegg. Jeg er opptatt av at vi setter de midlene i arbeid så fort det overhodet lar seg gjøre. Det er jo viktig, for de pengene som står på en konto, gjør ingen forskjell for Oslofjorden. Penger som settes i drift, brukes til å rydde opp, til å forsterke det arbeidet med marine nyttehager eller andre tiltak som må gjennomføres. Det gjør det. Vi skal finne den formen som gjør at de pengene så raskt som mulig kan komme i arbeid for Oslofjorden.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202613:01· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Margit Bye, Une Bastholm, Frøya Skjold Sjursæther, Julie E. Stuestøl, Ingrid Liland og Marius Langballe Dalin om sterkere beskyttelse av naturverdiene i Oslofjorden og en egen oslofjordlov (Innst. 375 S (2025–2026), jf. Dokument 8:251 S (2025–2026))

  Det er alltid vanskelig å forskuttere, for det avhenger litt av hvilke og hvor mange innspill vi får, men jeg er opptatt av at vi skal få på plass den reviderte planen så fort som mulig. Så er det ikke slik at vi ikke fortsetter å forsterke innsatsen for Oslofjorden i påvente av at den reviderte planen kommer på plass. Naturrestaureringsmidlene for Oslofjorden har jo allerede blitt tildelt for i år, det er veldig bra. Det er utrolig flotte prosjekter som nå settes i gang, med rydding av spøkelsesteiner, etablering av marine nyttehager og mye annet arbeid som er viktig for å ta fjorden tilbake. Jeg vil rette en stor takk til budsjettpartnerne til Arbeiderpartiet på Stortinget, som har vært med på å løfte. Vi får nye midler i tillegg i revidert nasjonalbudsjett, som vi skal jobbe godt med å sette i arbeid, slik at arbeidet med Oslofjorden ikke går og venter på en plan, men er noe vi kontinuerlig jobber for å forsterke.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202613:00· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Margit Bye, Une Bastholm, Frøya Skjold Sjursæther, Julie E. Stuestøl, Ingrid Liland og Marius Langballe Dalin om sterkere beskyttelse av naturverdiene i Oslofjorden og en egen oslofjordlov (Innst. 375 S (2025–2026), jf. Dokument 8:251 S (2025–2026))

  Den kommer snart, så konkret kan jeg være. Det blir god anledning for alle som ønsker å komme med innspill til Oslofjordplanen, til å gjøre det. Vi har fått mange innspill allerede. Jeg har vært mye rundt i Oslofjorden og i tillegg pratet med ulike aktører og interessenter. Vi har fått enda bedre faggrunnlag enn tidligere til å kunne si noe om hvilke områder vi er på rett kurs, og på hvilke områder vi er nødt til å forsterke innsatsen ytterligere framover for å klare å gjøre det som skal til. Jeg tror det kommer til å bli en god høringsprosess i tillegg, som vil gjøre den reviderte planen enda bedre. Det er diskusjoner jeg ser fram til.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202612:59· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Margit Bye, Une Bastholm, Frøya Skjold Sjursæther, Julie E. Stuestøl, Ingrid Liland og Marius Langballe Dalin om sterkere beskyttelse av naturverdiene i Oslofjorden og en egen oslofjordlov (Innst. 375 S (2025–2026), jf. Dokument 8:251 S (2025–2026))

  Jeg gjør meg tanker allerede før anmodningsvedtaket er vedtatt for Stortinget, så dette skal vi absolutt jobbe godt for å levere på. Mine poenger tidligere har vel først og fremst vært knyttet til at selve Oslofjordplanen skal bidra til koordinering gjennom at ulike aktører forstår hvilke tiltak vi må gjennomføre, identifisere hvem som må gjennomføre tiltakene, og dermed også gjøre det enklere for oss å tydelig peke ut retningen for hvordan tiltakene skal gjennomføres Jeg er helt enig i at det alltid kan bli bedre. En ting jeg tror må på plass for at et sånt prosjekt skal virke, og for at en ny oslofjordplan skal bli enda bedre enn den vi har i dag, er tydeligere mål for en del av resultatene som Oslofjordplanen faktisk må nå. Det tror jeg Stortinget kommer til å se tydelig i Oslofjordplanen som regjeringen sender på høring om ikke veldig lenge, for det tror jeg er et godt tilleggsgrep for å koordinere oss enda bedre i dag og legge til rette for at staten kan være med og ta det ansvaret.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202612:54· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Margit Bye, Une Bastholm, Frøya Skjold Sjursæther, Julie E. Stuestøl, Ingrid Liland og Marius Langballe Dalin om sterkere beskyttelse av naturverdiene i Oslofjorden og en egen oslofjordlov (Innst. 375 S (2025–2026), jf. Dokument 8:251 S (2025–2026))

  Regjeringen prioriterer høyt arbeidet med å bedre Oslofjordens tilstand. For å forsterke og supplere arbeidet under vannforskriften ble det i 2021 utarbeidet en egen Oslofjordplan. Regjeringen har aktivt fulgt opp planen med en rekke tiltak, rettet særlig mot viktige påvirkninger som jordbruk, avløp og fiskeri. Vi ser at planen har virket. Samtidig skal vi anerkjenne at vi er langt ifra i mål. Det vil ta tid å nå god tilstand, og innsatsen må forsterkes. Regjeringen vil derfor i løpet av 2026 lansere en ny Oslofjordplan. Jeg mener en egen oslofjordlov ikke er veien å gå. Jeg er redd vi gjennom å lage en ny lov bruker mye tid på lovarbeid – tid som burde vært brukt på å redde Oslofjorden. Dagens ordning, med en egen Oslofjordplan som koordinerer og samordner innsatsen, i kombinasjon med stadig strengere statlige rammer, er godt egnet for at fjorden skal oppnå god tilstand. Forslagsstillerne nevner selv at det viktigste er nye og effektive nasjonale verktøy for å redde fjorden, og at det kan løses på ulike måter, bl.a. ved å forsterke dagens lover og regler. I forslaget nevnes markaloven som modell. Oslofjorden er utsatt for langt flere og mer sammensatte påvirkningsfaktorer enn de markaloven regulerer. Markaloven er derfor lite egnet som mal for å ivareta Oslofjorden. Vi har allerede lover som gjør det mulig med tilpassede og strengere regler for påvirkningene på Oslofjorden. Jeg kan forsikre om at regjeringen i arbeidet med en ny Oslofjordplan vurderer nye kraftfulle tiltak, herunder strengere regler for påvirkningene på fjorden. Når det gjelder forslaget om verneområder, jobber regjeringen med å gjennomføre marin verneplan fra 2004. I tillegg er det satt i gang arbeid med å identifisere nye kandidatområder for vern. Jeg vil vurdere nye områder, inkludert nye og utvidelse av eksisterende verneområder i Oslofjorden, som en del av dette arbeidet. Engasjementet for å ta vare på Oslofjorden er stort, og det er jeg veldig glad for. Det betyr også at forståelsen for selv inngripende tiltak, er stor der ute. Vi skal bruke de virkemidlene som kreves for å klare å snu tilstanden. Det er ikke noe som er gjort over natten, det tar tid, men vi begynner nå virkelig å se avkastningen av tiltakene som er satt i verk på avløp, landbruk og innen fiskeri, hvor vi har tatt store steg i riktig retning. Det er gledelig å se at naturrestaureringen også begynner å virkelig få virkning. Vi må fortsette å forsterke innsatsen og ta til oss utfordringene knyttet til f.eks. koordinering, som vi absolutt opplever som et konstruktivt og godt innspill, sånn at vi bygger videre på den brede enigheten for å redde Oslofjorden.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202612:36· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bengt Fasteraune, Ole Herman Sveian og Geir Inge Lien om en utredning av konsekvensene ved en eventuell stenging av Spranget parkering i Sel kommune (Innst. 404 S (2025–2026), jf. Dokument 8:223 S (2025–2026))

  Vi skal følge opp tiltaksplanene og alle de tiltakene som ligger der, på en god måte – se hvordan de virker, eventuelt ikke virker, og vurdere å justere kursen underveis der det er behov for det. Akkurat denne saken opplever jeg egentlig ikke at handler om behov for flere utredninger. Her har vi utredet lenge og grundig. Jeg vet at det er delte meninger, ikke minst lokalt, om tiltaket knyttet til stenging av Spranget. Jeg har stor respekt for at det er delte meninger om det i praksis. Når jeg imidlertid ser på hvem som har sendt skriftlig innspill til komiteen, er det vel kun ett innspill, fra Norges Jeger- og Fiskerforbund – som altså sier det ikke er nødvendig med videre utredninger – og da tror jeg i utgangspunktet ikke det er mangelen på belyste konsekvenser som er utfordringen i denne saken, men at det er delte meninger om tiltaket skal gjennomføres eller ikke. Nå har vi tatt den beslutningen. Da er det viktigste at vi får gjennomført det på en best mulig måte. Det tror jeg bl.a. stedsutviklingen på Mysusæter kommer til å bidra positivt til.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202612:34· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bengt Fasteraune, Ole Herman Sveian og Geir Inge Lien om en utredning av konsekvensene ved en eventuell stenging av Spranget parkering i Sel kommune (Innst. 404 S (2025–2026), jf. Dokument 8:223 S (2025–2026))

  Jeg kjenner meg ikke igjen i at dette ikke er forhold vi har både utredet, diskutert og sett på underveis. Når jeg har vært med og deltatt i disse diskusjonene lokalt – om gjennomføringen av tiltaksplanene, før vi la fram vår tiltaksplan – var nettopp hvorvidt man skulle gjennomføre tiltaket og hvilke konsekvenser det ville få, noe av det vi diskuterte aller mest. Det er også bakgrunnen for at vi f.eks. har lagt til rette for at man skal kunne drive lokal stedsutvikling på Mysusæter. En konsekvens av dette forslaget vil antakeligvis bli at man f.eks. kanaliserer mer ferdsel til Mysusæter og bruker det mer som et utgangspunkt for friluftsinteresser. Det er i utgangspunktet bra, for det er jo nettopp det vi ønsker: å sette gode rammer for områder som villreinen skal kunne bruke, og å sette gode rammer for områder som mennesker skal kunne bruke.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202612:32· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bengt Fasteraune, Ole Herman Sveian og Geir Inge Lien om en utredning av konsekvensene ved en eventuell stenging av Spranget parkering i Sel kommune (Innst. 404 S (2025–2026), jf. Dokument 8:223 S (2025–2026))

  Det er riktig at det har vært en grundig vurdering, også knyttet til spørsmålet om verneform. Det har vært to forslag på høring. Miljødirektoratet sendte sin tilråding til Klima- og miljødepartementet 5. mai 2026. De anbefaler at man endrer verneform, og at dette området skal inngå som en del av Rondane nasjonalpark. Endelige beslutninger om endring av verneform og bestemmelser må gjøres av Kongen i statsråd, så det får vi komme tilbake til. Her har det vært grundige prosesser i forkant, egentlig helt fra oppstarten av arbeidet med tiltaksplanene og fram til de vurderingene som nå er gjort knyttet til vurderinger og anbefalinger av endring av verneform.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202612:29· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bengt Fasteraune, Ole Herman Sveian og Geir Inge Lien om en utredning av konsekvensene ved en eventuell stenging av Spranget parkering i Sel kommune (Innst. 404 S (2025–2026), jf. Dokument 8:223 S (2025–2026))

  Norge har et viktig internasjonalt ansvar for å ta vare på villreinen. Utviklingen for villreinen i Norge er dårlig, og villreinen i Rondane har store utfordringer med at leveområdet er fragmentert og splittet opp av fysiske inngrep og menneskelige forstyrrelser. Dette gjør at reinen ikke lenger beveger seg forbi og tar i bruk beitearealer som tidligere. Resultatet av dette er at vi i dag har nesten helt atskilte villreinbestander i Rondane. Spranget er den mest brukte innfallsporten i Rondane, og et av de første stedene hvor det ble registrert direkte negative konsekvenser for villrein på grunn av ferdsel. Konsekvensene av opphør av villreintrekket er store, og det er en viktig grunn til at Rondane villreinområde er klassifisert til å ha dårlig tilstand. Stenging av Spranget parkering er et viktig tiltak for å bedre forholdene for villreinen i Rondane. Tiltaket er prioritert i tiltaksplanen for Rondane villreinområde. Det bygger på grundige faglige vurderinger, omfattende innspillprosesser med høring, dialog- og folkemøter og aksept hos Statskog som grunneier. Det er allerede mulig å parkere på Mysusæter, og videre stedsutvikling her skal inngå som en viktig del av en helhetlig plan for området. Med finansiering fra Miljødirektoratet skal Sel kommune få en egen prosjektleder for stedsutviklingen. I mai leverte Miljødirektoratet anbefaling til Klima- og miljødepartementet om endring av verneform og vernebestemmelser ved Spranget. Anbefalingen bygger på tilråding fra statsforvalteren, som også har gjennomført høring, dialogmøter, folkemøte og utredning av to alternativer for endringer i vernebestemmelser og verneform. Det er gjennomført en grundig prosess etter reglene i naturmangfoldloven, som sørger for at alle får anledning til å komme med sine innspill og til å bringe klarhet i interessekonflikter. Verneprosessen oppfyller utredningsinstruksen, og vi har et kunnskapsbasert beslutningsgrunnlag der konsekvenser dokumenteres og blir vurdert grundig. Det er altså ikke slik at fravær av utredningskrav etter forskrift om konsekvensutredninger ikke innebærer at konsekvensene belyses. Jeg vil også nevne at forskriftsendringen og oppstart av sanering er flyttet til høsten, av hensyn til lokale interesser. Jeg mener dermed klart at vi gjennom tiltaksplanarbeidet, og nå verneprosessen etter naturmangfoldloven, på en god måte har ivaretatt hensynet til medvirkning og fått belyst ulike konsekvenser. Jeg anbefaler derfor ikke at mindretallets representantforslag vedtas.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202612:20· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Endringer i klimakvoteloven og forurensningsloven (utvidet virkeområde) (Innst. 365 L (2025–2026), jf. Prop. 82 L (2025–2026))

  Kontinuerlig utvikling av internasjonalt regelverk Norge deltar i, krever at vi jevnlig oppdaterer vårt eget lovverk for å oppfylle våre internasjonale forpliktelser. Regjeringen foreslår endringer i forurensningsloven og klimakvoteloven for å få klar lovhjemmel til å oppfylle våre internasjonale forpliktelser i to miljørelaterte regelverk. For det første foreslår vi endringer i forurensningsloven for å kunne gjennomføre forpliktelser etter Londonprotokollen og OSPAR, i tråd med havrettskonvensjonen. Endringene gjør at vi kan utvide lovens virkeområde slik at den gjøres gjeldende utenfor norsk territorium og økonomisk sone. Det gjør vi for å ha klar lovhjemmel for å regulere dumping, plassering av materiale og marine geoingeniørtiltak i alle havområder. Marine geoingeniørtiltak kan eksempelvis være forsøk på gjødsling av havet med stoffer som jern, nitrogen og fosfor for å øke produksjonen av plankton, som igjen kan gi økt opptak av CO2. Det er en økende interesse for marine geoingeniørtiltak globalt, og Norge er et av få land som har ratifisert endringen i Londonprotokollen for å regulere slik virksomhet. Selv om endringen formelt ikke har trådt i kraft, vil ikke Norge handle på en måte som strider imot endringen. For å ha et klart hjemmelsgrunnlag for å behandle søknader om marine geoingeniørtiltak er det behov for raskt å få på plass et tillatelsessystem som dekker havområdene der disse tiltakene kan være aktuelle. Bruk av hjemmelen kan i framtiden også være aktuelt i forbindelse med andre aktiviteter, etter behov. For det andre foreslår vi lovendringer som følger opp utviklingen i EUs klimakvoteregelverk om transport av klimagasser for permanent lagring i geologiske formasjoner. Transporten er nødvendig i kjeden for CO2-fangst og -lagring, som omfatter fangst, transport og lagring av CO2. Vi forventer økt transport av CO2 til Norge fra utlandet de neste årene. EUs klimakvotesystem stiller krav til hvordan norske myndigheter regulerer denne transporten, inkludert grensekryssende transport. Situasjonen i dag er at det er regler om CO2-transport i EØS-avtalen som vi ikke har lovhjemmel til å følge opp. Det vil vi gjøre noe med nå. Endringen i forurensningslovens geografiske virkeområde, som jeg nevnte, bidrar til å gi oss hjemmel for å gi nødvendige tillatelser til grensekryssende CO2-transport. Av samme grunn foreslår vi endring i klimakvotelovens virkeområde. Vi foreslår også endringer i forurensningsloven som gjør det klart at loven gjelder for CO2-transport, uavhengig av hvilket transportmiddel som benyttes. Det er ikke helt klart ut fra dagens lovbestemmelser.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202612:13· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Endringer i bærekraftige produkter-loven (hjemmel for bærekrafts- og utslippsreduksjonskriterier i EUs fornybardirektiv) (Innst. 338 L (2025–2026), jf. Prop. 67 L (2025–2026))

  Dette er en hjemmelslov og ikke innføring av nye krav. Ingen nye materielle EU-forpliktelser blir vedtatt med dette forslaget. Stortinget beholder den politiske kontrollen. Forslaget er teknisk og praktisk begrunnet. I fjor samtykket Stortinget til å innlemme fornybardirektiv II i EØS-avtalen. Senere skal regjeringen komme med et forslag til gjennomføring av kriteriene for fornybare brensler i fornybardirektiv II i forskrift, som vil bli sendt på offentlig høring. I dag foreslår regjeringen en regelteknisk tilrettelegging for forskriftsforslaget som kommer senere. Bærekraftige produkter-loven er en tydeligere og mer presis forskriftshjemmel for bærekraftskriteriene for fornybare brensler enn produktkontrolloven, der kriteriene i dag har hjemmel. Lovforslaget tar hensyn til at bærekraftskriteriene har endret seg siden det først ble innført i norsk rett. Kriteriene ble opprinnelig plassert i produktkontrolloven fordi de bare var knyttet til biodrivstoff i transportsektoren. Siden har kriteriene fått et bredere anvendelsesområde i flere sektorer, og bærekraftige produkter-loven har blitt et mer hensiktsmessig hjemmelsgrunnlag. Forslaget gjør regelverket lettere å forstå og etterleve. Ved å samle hjemmelen i den loven som er mest naturlig for bærekraftskriteriene, blir regelverket mer tilgjengelig og lettere å etterleve for virksomhetene som omfattes.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202611:38· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven) (Innst. 436 L (2025–2026), jf. Prop. 61 L (2025–2026))

  Takk for engasjementet og diskusjonene om en sak som er viktig for mange. Det er noen ting som har kommet opp i løpet av debatten, som jeg har behov for å svare ut. Det første gjelder Høyre, som har kritisert arbeidsformen og behovet for å ta seg lenger tid. Jeg vil være veldig tydelig på at vi tatt oss lang tid i denne saken, men det er jo fordi den er viktig. Dette er første gang på et halvt århundre at vi skal gjøre en stor revidering av denne loven. Jeg er usikker på om resultatet hadde blitt bedre om man hadde tatt seg enda bedre tid før man fikk på plass helt nødvendige endringer. Selv om det kanskje ikke ligger til meg, først og fremst, å si det, vil jeg påpeke at vi har et system i Norge der det er Stortinget som vedtar lovene. Så at det gjøres endringer i Stortinget etter at regjeringen har lagt fram sitt forslag, det skal i hvert fall vi leve veldig godt. Jeg hører flere ta opp at det ikke nødvendigvis er relevant at dagens lov er utdatert, men det er det i aller høyeste grad. Det er jo dagens lov vi må holde opp mot det nye forslaget som nå får flertall. Det er lov å velge seg eller ønske seg helt andre konstruksjoner, men om Arbeiderpartiet hadde stemt for det forslaget vi la fram i Stortinget, hadde jo ikke det fått flertall her i dag. Det betyr at det relevante er at vi nå får på plass en lov som setter tydelige rammer for naturen vår, og som samtidig gir mer frihet til kommunene rundt omkring i hele Norge. Det er bra, både for legitimiteten til loven og for dem som er opptatt av å ta vare på naturen. Til representanten Marhaug: Jeg synes at balansen ivaretas nettopp gjennom at vi får på plass tydelige rammer. Det handler ikke først og fremst om hvorvidt man skal bruke plan- og bygningsloven eller ikke. Det er i stor grad de samme kravene til konsekvensutredning som gjelder i begge tilfellene, og som kommunene derfor må følge opp i begge tilfellene. Men når Stortinget har bedt oss om at ny motorferdsellov skal inneholde en hjemmel for at den som får en undersøkelsesrett etter mineralloven, også gis tillatelse til bruk av motorkjøretøy dersom grunneieren samtykker, er jo det i praksis ganske logisk. Hvis man får ja etter en lov og nei etter en annen lov, er det krevende å utvikle landet vårt i praksis. Derfor må også lover henge sammen. Det betyr ikke at kommunene ikke fortsatt kan sette vilkår for motorferdselen, bestemme traseer eller tidsplan for når motorferdselen skal skje. Kommunene kan altså, innenfor rammene, lage gode avgrensninger og finne lokale løsninger. Avslutningsvis: Jeg var i podkasten til André Solberg, eller Daddy Sidehill, som han kaller seg, for litt siden. Han representerer kanskje ikke et flertall i befolkningen, men han representerer mange. De er opptatt av å bli sett og anerkjent. Det blir de med den nye loven, og det tror jeg er bra for at denne loven skal kunne stå seg de neste 50 årene.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202610:46· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven) (Innst. 436 L (2025–2026), jf. Prop. 61 L (2025–2026))

  Det er ikke jeg redd for. Jeg er fullt ut enig med representanten i at det er for stort press på norsk natur mange steder i dag, men det som virkelig ville ha vært med og bidratt til å ta oss i feil retning, er å beholde en lov som vi ser er for utydelig, som er krevende å praktisere, og som ikke godt nok balanserer mellom de områdene hvor det er helt greit med motorisert ferdsel, og de områdene hvor det ikke er det. Jeg må også bare få understreke at jeg kjenner godt igjen min egen lov også i det som Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet har sluttet seg sammen om. Ja, det er endringer der som Fremskrittspartiet har fått gjennomslag for i Stortinget. Sånn er det – det tror jeg Venstre også kjenner godt til fra sin tid i regjering: Når man skal få flertall for noe, må man gi og ta litt. Likevel er dette fortsatt en lov som setter tydelige stolper, og det er fortsatt en lov som gir statsforvalteren mulighet til å gripe inn ved et ugyldig vedtak, f.eks. Her er det altså en god balanse, samtidig som man sikrer gode, brede rammer for kommunene slik at de også kan finne løsninger som kan stå seg best mulig lokalt.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202610:44· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven) (Innst. 436 L (2025–2026), jf. Prop. 61 L (2025–2026))

  Mitt hovedpoeng var å si at det er krevende for meg å gi en uttømmende liste av hva som skulle være tradisjonell kulturutøvelse rundt omkring i hele Norge. Det vil være et spørsmål som må vurderes konkret i den enkelte sak, og det er jeg sikker på at man kommer til å løse på en god måte. Men jeg kjenner meg ikke igjen i at det er en dramatisk utvidelse av formålsbestemmelsen. Jeg opplever fortsatt at vi har en lov med tydelige rammer, som anerkjenner hvordan motorferdsel faktisk skjer i dag rundt omkring i hele Norge, men som samtidig er opptatt av å sette en god stopper, der man klarer å beskytte naturen vår, og der vi ikke minst klarer å sørge for at ulike hensyn er godt balansert mot hverandre. Jeg opplever at vi har hatt gode runder med Sametinget før vi la fram loven. Men så er det ting der også vi ikke har blitt enige om – det er heller ingen hemmelighet. Jeg opplever at prosessen her har skjedd på en god måte, og at også rammene for dette er tydelige.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202610:41· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven) (Innst. 436 L (2025–2026), jf. Prop. 61 L (2025–2026))

  Det siste er det enkelt å svare på. Svaret er nei, og det står heller ikke i det forslaget som Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet har lagt fram. Det er de som er familiemedlemmer som har nødvendig arbeid å utføre i næringsutøvelsen, som i så fall kan ha tillatelse til transport. Det at man får lov til å transportere det personalet man trenger for å få utført arbeid, tror jeg også er en del av det som bidrar til å styrke og fremme legitimiteten for denne lovgivningen i praksis. Når det gjelder det andre spørsmålet, er det for meg først viktig å si at samiske interesser og samisk kulturutøvelse får en styrket stilling i ny lov sammenlignet med det de har i dagens lov, og det er bra. Den skal ivareta de forpliktelsene som vi har overfor samiske rettigheter. Så er det vanskelig å gi en forhåndsdefinisjon på hva annen kulturutøvelse kan være. Det vil kunne variere mellom ulike deler av landet vårt, men det er jeg sikker på kommer til å utvikle seg på en klok måte mens loven blir praktisert.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202610:39· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven) (Innst. 436 L (2025–2026), jf. Prop. 61 L (2025–2026))

  Jeg tror f.eks. at det at det nå blir enklere å legge til rette for snøscooterløyper som sikrer at man kan ha regulerte, gode områder hvor også rekreasjonskjøring faktisk kan skje, vil sørge for at ulovlig kjøring på steder hvor vi overhodet ikke ønsker snøscootere, blir enklere å begrense i praksis. Jeg tror det som har vært synd med loven, slik som den har vært, er at den ikke har anerkjent at for ganske store grupper rundt omkring i Norge er rekreasjonskjøring, det å kjøre fordi det er gøy å kjøre, en viktig del av hverdagen. I stedet for å sette fokus på hvordan vi kan opprette områder, sørge for at det er områder i den enkelte kommune hvor den kjøringen kan skje innenfor velregulerte normer, blir det litt tilfeldig hvor den typen kjøring skjer i praksis. Det er en stor utfordring med dagens lov, og det er en av de viktigste grunnene til å få oppdatert den med det helhetlige lovforslaget som vi nå får på plass.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202610:38· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven) (Innst. 436 L (2025–2026), jf. Prop. 61 L (2025–2026))

  Jeg tror svaret på det er at det blir mer motorisert ferdsel i noen områder og mindre motorisert ferdsel i andre områder. Bakgrunnen for det er at den loven vi har i dag, ser vi er utydelig, den er krevende å praktisere – å bruke i praksis. Derfor er den nok unødig stram i noen områder – det svekker legitimiteten til loven – og så er den for svak til å ta vare på naturen i andre områder. Når vi nå får gjort den første helhetlige gjennomgangen av motorferdselloven, som har fått lov til å virke i nesten et halvt århundre, får vi en lov som svarer ut alle de tre hensynene som jeg nevnte i stad, nemlig mer frihet for kommunene, mindre byråkrati og samtidig tar bedre vare på naturen. Det er ikke slik at det alle steder i naturen er problematisk å kjøre snøscooter, f.eks., men noen steder er det det, og da må man sørge for at man har gode rammer for hva kommunene kan gjøre. Sluttproduktet av denne lovbehandlingen og det Stortinget vedtar, er at vi svarer ut nettopp det.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202610:37· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven) (Innst. 436 L (2025–2026), jf. Prop. 61 L (2025–2026))

  Jeg tenker at lovene skal virke godt, også med den utvidelsen som nå skjer for sjøfly. Det var en del av det som var motorferdsellovutvalgets opprinnelige forslag, og slik sett er det lovforslaget man nå går inn for. Derfor er det et punkt som Arbeiderpartiet tror kan stå seg godt i en endelig lov.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202610:35· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven) (Innst. 436 L (2025–2026), jf. Prop. 61 L (2025–2026))

  Jeg tror vi har mye til felles med Fremskrittspartiet på mange områder. Jeg tror vi er opptatt av lovgiving som f.eks. har legitimitet ute blant folk, og som ikke skaper unødvendig byråkrati. Så er det ingen hemmelighet at det er noen saker på klima- og miljøområdet hvor vi kanskje er litt mindre enige, og kanskje litt sjeldnere kommer til å finne sammen. I dette tilfellet opplever jeg at vi har fått på plass et helhetlig lovforslag som sørger for en god balanse mellom de tre hovedhensynene som lå til grunn for regjeringens arbeid. Det skal være en lov som gir kommunene frie rammer, det skal være en lov med mindre byråkrati, og samtidig skal det være en lov som ivaretar naturen. Jeg anerkjenner at Fremskrittspartiet har fått gjennomslag for prioriteringer som har vært viktige for dem i de forhandlingene vi har hatt i Stortinget, men det er også nødvendig for å finne et flertall for en lov. Derfor er jeg veldig glad for at vi har fått på plass en god enighet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202610:31· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven) (Innst. 436 L (2025–2026), jf. Prop. 61 L (2025–2026))

  Da motorferdselloven ble laget for nesten femti år siden, var det 8 700 snøscootere i Norge, og motorferdsel handlet mest om nyttekjøring. I dag finnes det nærmere 100 000 snøscootere og like mange ATV-er, i tillegg til nye typer framkomstmidler. Langt flere driver med motorferdsel i naturen, også til rekreasjon. Det er et forhold man kan like eller mislike, men det er uansett en realitet at det regelverket vi har, ikke har holdt tritt med samfunnsutviklingen. Regjeringen la fram et lovforslag som vi mente svarte på dagens utfordringer. En lov trenger likevel flertall, og Arbeiderpartiet og FrP har hatt konstruktive forhandlinger som har resultert i flere kloke endringer. Blant annet kan kommunene nå velge om motorferdselsarealer skal fastsettes gjennom plan- og bygningsloven eller i forskrift, samt at de får større myndighet til å forlenge sesongen i snøscooterløyper. Det er viktige gjennomslag som gjør loven enda bedre tilpasset den virkeligheten den skal fungere i, og jeg vil takke Fremskrittspartiet for gode forhandlinger. Jeg er også glad for at lovforslaget flytter mer ansvar nærmere folk. Kommunene kjenner naturen og behovene sine godt og får nå større handlingsrom til å bestemme hvor og hvordan motorferdsel skal skje, men innen tydelige rammer. Dagens lov er utdatert og uklar, og den skaper unødvendig byråkrati for folk og kommuner. Derfor mangler den også legitimitet mange steder. Nå samler vi reglene i én lov og gjør det enklere å forstå loven for folk. Loven blir mer moderne og teknologinøytral. Den legger til rette for at flere kan delta i friluftslivet, bl.a. ved å gjøre det enklere å bruke motoriserte rullestoler i naturen. Samtidig er jeg opptatt av at det settes tydelige rammer for den motorferdselen som tillates. Kommunene skal fortsatt utrede konsekvensene av å åpne for motorferdsel, f.eks. ved etablering av snøscooterløyper, og staten kan i enkelte tilfeller gripe inn hvis nasjonale eller viktige regionale hensyn står på spill. Dermed får vi, som sagt, en lov som gir kommunene frihet innenfor fastsatte rammer. I sum tror jeg vi får en lov som bedre balanserer behovet for tilgang til naturen med hensynet til å ta vare på den – en motorferdsellov for vår tid, som anerkjenner hvordan motorferdsel faktisk skjer rundt omkring i hele Norge – og med det også en lov som sikrer legitimitet for loven og gode rammer for naturen vår.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mai 202614:46· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Morten Stordalen, Kristoffer Sivertsen, Rikard Spets og Tor Mikkel Wara om kostnadsberegninger for å nå Norges klimamål (Innst. 283 S (2025–2026), jf. Dokument 8:174 S (2025–2026))

  Det er ikke sånn at arbeidet med klimapolitikken skjer etter noen egne magiske regler. Våre venner i Finansdepartementet passer heldigvis på det. For klimapolitikken gjelder derfor akkurat de samme utredningskravene som for andre politikkområder. Når vi fremmer forslag om nye klimavirkemidler, er de utredet, og så behandles de av Stortinget på ordinær måte. Det stemmer at vi ikke har utarbeidet ett tall for kostnaden ved all klimapolitikk gjennomført siden 1990, og som skal gjennomføres framover i tid. Det mener jeg heller ikke at vi bør. Et sånt regnestykke krever at vi lager et scenario for hvordan samfunnet ville sett ut uten klimapolitikken som er gjennomført de siste 36 årene. Det krever, uansett hvordan du snur og vender på det, omfattende byråkratisk arbeid, og jeg klarer ikke å se hensikten med å bruke ressurser på utredning av politikk som allerede er vedtatt og gjennomført. Det framstår for meg som dårlig bruk av skattebetalernes penger. Da regjeringen la fram vårt forslag til nytt klimamål for Stortinget, kom vi med et estimat på hvilke kostnader som var knyttet til å nå det målet. Vårt anslag er at den samfunnsøkonomiske merkostnaden kan være et sted mellom 10 og 21 mrd. kr samlet for perioden 2031–2035. Dette anslaget er usikkert. Det har vi også vært tydelige på. Det som vil være helt avgjørende for den endelige kostnaden, er hvilke virkemidler vi faktisk bruker i årene som kommer for å nå målene. Det er vanskelig å si sikkert ti år i forveien. Det betyr imidlertid ikke at vi ikke skal diskutere det når forslagene kommer, sånn at vi er sikre på at vi velger de riktige virkemidlene, også ut fra at vi skal få mest mulig utslippskutt ut av hver krone vi bruker, når vi gjennomfører politikken i praksis. Vi har forpliktende klimamål. Regjeringen er opptatt av å føre en kostnadseffektiv klimapolitikk. Det er også derfor vi har ønsket å fortsette å øke klimaavgiftene i tråd med opptrappingsplanen vi la fram i fjor. Samtidig foreslo vi brede skattelettelser for å være med på å veie opp. Hvert år legger vi fram Klimastatus og -plan. Der viser vi i praksis hvilke virkemidler vi planlegger å gjennomføre for å nå klimamålene. Disse virkemidlene blir utredet i tråd med utredningsinstruksen, og kostnader og nyttevirkninger av de konkrete virkemidlene blir vurdert. Arbeidet med å omtale kostnader ved den planlagte klimapolitikken vil utvikles videre framover og presenteres for Stortinget årlig i Klimastatus og -plan. Jeg mener derfor at det er der vi bør rette innsatsen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mai 202614:28· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frøya Skjold Sjursæther og Oda Indgaard om å slå ned på grov miljøkriminalitet (Innst. 286 S (2025–2026), jf. Dokument 8:172 S (2025–2026))

  Det er mye i landet vårt som har endret seg siden 2020, ikke minst at regjeringen nå utgår av Arbeiderpartiet, og at vi har fått sjanse til å følge opp en god del av det arbeidet vi er opptatt av knyttet til miljøkriminalitet. For eksempel er bevilgningene til Fiskeridirektoratets fiskerikontroll i nord styrket fra og med vinteren 2025 og Økokrims ressurser på fiskerikriminalitetsområdet er styrket med 5 mill. kr årlig. Det skjer noe på flere viktige spor allerede, og vi fortsetter å følge opp på dette området, for vi er opptatt av å komme miljøkriminalitet til livs. Folk skal ikke profittere på å ødelegge det som er fellesskapets verdier og ressurser, og derfor skal vi også ha en tydelig politikk for det.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mai 202614:26· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frøya Skjold Sjursæther og Oda Indgaard om å slå ned på grov miljøkriminalitet (Innst. 286 S (2025–2026), jf. Dokument 8:172 S (2025–2026))

  Det er vanskelig for meg å uttale meg om enkeltsaker og om strafferammen er riktig satt i enkeltsaker. I stort er det jo en grunn til at man har satt i gang arbeidet med å se på strafferammene og på flere områder foreslått å øke strafferammene sammenlignet med det som er strafferammen i dag. Det er fordi man ikke mener at de riktig nok bidrar til den avskrekkende effekten man ønsker at de skal ha, og riktig nok reflekterer den kostnaden det er for oss alle i fellesskap at noen begår miljøkriminalitet og på den måten egentlig ødelegger noe som tilhører oss alle, nemlig naturen vår. Jeg deler i og for seg perspektivet om at økt strafferamme kan være riktig på noen områder, og da er det selvfølgelig også viktig at vi har effektiv og god håndhevelse og oppfølging, sånn at vi sørger for at de får den anmeldelsen de skal ha, i konkrete saker.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mai 202614:24· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frøya Skjold Sjursæther og Oda Indgaard om å slå ned på grov miljøkriminalitet (Innst. 286 S (2025–2026), jf. Dokument 8:172 S (2025–2026))

  Ved etterforskning av alvorlig miljøkriminalitet undersøker man alltid om det er grunnlag for å straffe en eller flere enkeltpersoner. Det er selvfølgelig helt riktig at man skal undersøke om det er grunnlag for det og – hvis det er grunnlag for det – følge opp. Så vet vi av erfaring at bevissituasjonen i en god del tilfeller kun gir grunnlag for foretaksstraff. Da er det bra at vi også har det som et verktøy i verktøykassen, som et praktisk og viktig virkemiddel for å kunne reagere effektivt mot miljøkriminalitet. Noe av den forsterkede politiinnsatsen som man nå har mot organisert kriminalitet, skal være med og bidra til å straffeforfølge flere personer som begår alvorlig miljøkriminalitet, og følge det opp der det er grunnlag for det. Det er jeg glad for.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mai 202614:23· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frøya Skjold Sjursæther og Oda Indgaard om å slå ned på grov miljøkriminalitet (Innst. 286 S (2025–2026), jf. Dokument 8:172 S (2025–2026))

  Jeg er for det første veldig glad for at vi nå har fått denne vurderingen fra Økokrim. Det gir oss gode, konkrete anbefalinger å følge opp videre. Det er hele tiden et område vi må fortsette å videreutvikle. Det er også bakgrunnen for det sporet jeg nevnte i mitt innlegg i sted, knyttet til å vurdere f.eks. heving av strafferammene. Det er samtidig sånn at i 2025 anmeldte Miljødirektoratet i alt 286 saker på naturmangfoldsområdet. I sakene det er riktig å anmelde, er det absolutt et verktøy som forvaltningen bruker, men jeg er usikker på om det skal være hovedverktøyet i verktøykassen. Hovedmålet vårt er jo å sikre en lov som blir fulgt opp, hvor vi har raske og effektive sanksjoner. Da kan andre typer forvaltningssanksjoner være effektive grep å bruke i tillegg, sånn at vi bruker hele verktøykassen for å slå ned på naturkriminalitet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mai 202614:19· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frøya Skjold Sjursæther og Oda Indgaard om å slå ned på grov miljøkriminalitet (Innst. 286 S (2025–2026), jf. Dokument 8:172 S (2025–2026))

  Jeg vil takke Stortinget for å rette oppmerksomheten mot miljøkriminalitet. Som trusselvurderingen fra Økokrim viser, er miljøkriminalitet et problem vi skal ta på alvor. Miljøkriminalitet rammer våre felles naturverdier, og det betyr også i praksis at noen få beriker seg på bekostning av resten av samfunnet. I representantforslaget fremmes mange konkrete forslag for å slå ned på den grove formen for miljøkriminalitet. Representantene peker særlig på grep for å styrke tilsyn og anmeldelsespraksis. Jeg vil også minne om at ansvaret for miljøkriminalitet ikke bare ligger hos politiet. Faktisk er det et fåtall av saker som ender opp der. Miljødirektoratet og Havindustritilsynet spiller en helt sentral rolle gjennom å være tilsynsmyndighet og følge opp brudd på regelverket, og de aller fleste overtredelser kan og bør møtes med sanksjoner i forvaltningssporet. Det er en ønsket utvikling, og administrative sanksjoner foretrekkes som regel dersom en sånn sanksjon er nok til å sikre tilstrekkelig etterlevelse. Det har vært et hovedprinsipp siden NOU 2003: 15 Fra bot til bedring. Ikke ethvert brudd på krav i regelverk eller tillatelse vil være av en sånn art eller et sånt omfang at det er egnet til å forfølges med anmeldelse og straff, og kun de mest alvorlige sakene bør behandles hos politiet. Det vil også bidra til å sikre at politiets ressurser blir brukt på en mest mulig hensiktsmessig måte. Jeg har i mitt svar til Stortinget orientert om relevante prosesser i regjeringens arbeid, og det er en pågående prosess med å følge opp både stortingsmeldingen om miljøkriminalitet fra 2020 og stortingsmeldingen om økonomisk kriminalitet fra 2024. Representantene foreslår bl.a. å heve strafferammen i naturmangfoldloven og viltloven, og jeg viser til at det er allerede en pågående prosess. Jeg mener altså at styrket tilsyn kan og bør skje gjennom de etablerte tilsynsorganene og virkemidlene. Kombinert med de nye forslagene Klima- og miljødepartementet har hatt på høring, om bl.a. å heve strafferammene i miljølovene, danner det et godt grunnlag for det systemet vi ønsker å ha. Klima- og miljødepartementet, Energidepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet vurderer behovet for å følge opp Økokrims anbefalinger i egne spor der det er relevant.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 23. apr 202618:59· Innlegg

  Møte torsdag den 23. april 2026 kl. 10

  Da jeg hørte Fremskrittspartiet bruke uttrykket «planøkonomi» om regjeringens industri- og klimapolitikk, klarte jeg ikke å dy meg. Regjeringen driver ikke med planøkonomi, men vi hjelper lønnsomme virksomheter å utvikle ny teknologi i Norge og å omstille seg. Det er ikke noe nytt konsept i læreboken om hvordan man driver med fornuftig verdiskaping og industriutvikling. Alle som har åpnet en samfunnsøkonomibok, vet at næringslivet alene i utgangspunktet underinvesterer i både forskning og teknologiutvikling fordi verdien av det og risikoen ved det er mindre enn det verdien er for samfunnet som helhet. Det er nettopp derfor vi støtter aktører som Hagens Transport på Hamar, når vi gir tilskudd til at de kan ta i bruk nullutslippslastebiler og benytte seg av ladeinfrastrukturen for tungtransporten, som har gått fra null til 500 ladestasjoner i løpet av de tre siste årene. Det er derfor vi er opptatt av CO2-kompensasjonen, som treffer Alcoa på Lista og gjør at de har kunnet åpne opp igjen en del av produksjonen sin etter den energikrisen som har truffet dem hardt, og som i tillegg gir dem en ordning som gir dem enda sterkere insentiver til å drive fram teknologiutvikling og investeringer i Norge. Det er derfor jeg ikke tror man kommer til å møte en eneste person ved Heidelbergs sementproduksjon i Brevik som synes det er dumt at de nå har fått etablert karbonfangst og -lagring, som viser en teknologi som er framtiden og både kutter klimagassutslipp og ruster dem for å kunne ha framtidig konkurransekraft. Slik jeg ser det, forstår ikke Fremskrittspartiet hvordan man driver med langsiktig verdiskaping, jobbskaping eller omstilling av norsk industri. Det gjør man ved å ta på alvor de klimaendringene vi allerede ser, og som kommuner rundt omkring i hele Norge allerede opplever konsekvensene av. Det gjør man ved å ta på alvor at enten man liker det eller ikke, har Europa et regelverk for omstilling som også Norge og norsk virksomhet som ønsker å eksportere til Europa, er nødt til å følge opp, og som gjør at CO2-utslipp i stadig større grad blir en konkurranseulempe for industrien. Det gjør man ved å lage verktøy og virkemidler hvor staten samarbeider og ikke jobber mot næringslivets omstilling, og hvor vi finner løsninger i fellesskap, slik vi alltid har gjort i Norge, sånn at vi kan klare flere ting på en gang: kutte utslipp og skape jobber i hele landet vårt.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 23. apr 202618:45· Replikk

  Møte torsdag den 23. april 2026 kl. 10

  Det er et mål at det skal skje mer bearbeiding i Norge. Jeg skjønner veldig godt hvorfor statsministeren og næringsministeren har latt seg begeistre over dette prosjektet, for det er et spennende prosjekt. Og det er en type næring som vi i utgangspunktet ønsker mer av i Norge. Vi må samtidig sørge for at vi følger det lovverket vi har, at vi leter etter det handlingsrommet som potensielt kan finnes. Det er også bakgrunnen for at vi jobber grundig med denne saken spesifikt. Det er kjent at vanndirektivet og vannforskriften kan ha noen krevende utslag fordi det f.eks. noen steder kan legge opp til at i stedet for å belaste noen vannforekomster litt mer og på den måten kan skjerme andre vannforekomster, så legger det til at man kan belaste andre vannforekomster litt. Det er ikke unikt for Norge, slik er det for andre europeiske land i tillegg. Det er også grunnen til at vi må jobbe grundig, skikkelig, for å se på handlingsrommet i denne saken.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 23. apr 202618:43· Replikk

  Møte torsdag den 23. april 2026 kl. 10

  For det første må jeg korrigere representanten Pollestad litt når det gjelder det inntrykket fra det som ble sagt i 2022. Jeg har sjekket statsministeren, og han sa den gang at; det jeg hører her, er at de ønsker seg kortere saksbehandlingstid for konsesjonssøknader osv. Det er jeg veldig klar over, og det jobber vi med å følge opp. – Det vil jeg bare si, at det har regjeringen generelt jobbet med å følge opp. Det er en av grunnene til at vi nå tester ut dette systemet med forhåndsmøter f.eks., for å sørge for at industrien skal kunne få avklaringer så raskt som mulig. Det er ingen tvil om at dette også er en sak hvor det potensielle handlingsrommet i regelverket i utgangspunktet er snevert. Det er en teknisk krevende sak. Det har også kommet informasjon til departementet, og ganske tung informasjon, etter at saken ble oversendt fra bedriften til departementet som det har vært behov for å gå gjennom. Det er også grunnen til at det har tatt noe tid å få vurdert denne klagen endelig.

  Lås opp opptak →Les innlegget →

Viser de 50 siste av 312 innlegg