OverStortinget

Det er en glede å se at avløpsdirektivet skaper stort engasjement blant Stortingets representanter. Innledningsvis er det greit å vise til mine svar på spørsmålene nr. 16 og 18, som jeg har gitt allerede, knyttet til at moderne avløpsrensing er viktig for miljøet og helsen vår. Kravene i revidert avløpsdirektiv er basert på ny kunnskap. De vil bidra til bedre miljøtilstand og også til å redusere utslipp av en del viktige kilder, som jeg nevnte i stad. Vi jobber, som jeg har vært tydelig på, for å ivareta norske interesser i arbeidet med det reviderte avløpsdirektivet. Nå jobber vi grundig med å vurdere det nasjonale handlingsrommet, slik at vi finner så gode løsninger som mulig for norske kommuner og norske aktører og arbeider f.eks. med tilpasninger som gir lengre tidsfrister for Norge. Resultatet av det arbeidet er egentlig det som vil bestemme hvordan økonomien og kostnadene i regelverket vi skal gjennomføre, vil se ut og også kostnadene for kommuner og innbyggere i Møre og Romsdal f.eks. Det vil selvfølgelig også kunne få betydning for hvilke tettbebyggelser som omfattes av kravene. Det er grunnen til at vi ikke i dag har en endelig oversikt over hvilke tettbebyggelser i Møre og Romsdal som vil bli omfattet av nye krav. Når regjeringen har kommet lenger i arbeidet med å avklare handlingsrommet, hvilke tettbebyggelser som faktisk omfattes av regelverket, vil vi dele en slik nasjonal oversikt før vi fremmer en samtykkeproposisjon til Stortinget f.eks., for det er Stortinget som skal ta stilling til dette slik sett, og jeg vil være opptatt av at vi har den kunnskapen og informasjonen på plass. Norge har et stort vedlikeholdsetterslep på avløpsområdet, og uavhengig av nye krav er det behov for store investeringer for å oppgradere avløpsrenseanlegg og ledningsnett. Det er nødvendige kostnader for å ivareta miljøet, for helsen vår og for å overholde våre eksisterende EØS-rettslige forpliktelser. Vedlikeholdsetterslepet gjør at det er litt vanskelig å estimere kostnadene etter revidert direktiv alene, men den største kostnaden for Norge knytter seg til sekundærrensekravet, og den er foreløpig anslått totalt til 30 mrd. kr–50 mrd. kr. Det er stor variasjon mellom kommunene i hvordan kravene til sekundærrensing vil slå ut for avløpsgebyrer. Det avhenger bl.a. av hvilke valg kommunen gjør, og hvordan det står til i kommunen fra før. Miljødirektoratet har fått utarbeidet en modell som vil være viktig for å vurdere kostnadskonsekvenser og mulige tilpasninger til norske forhold, og den kommer vi til å utvikle i tråd med ny informasjon, slik at vi kan ha så god oversikt, så god kunnskap, som mulig. Jeg understreker at regjeringen jobber for løsninger som tar best mulig hensyn til norske forhold, kommunenes gjennomføringsevne og folks lommebok. Regjeringen vil opplyse Stortinget nærmere om dette i forbindelse med Stortingets behandling av saken.