OverStortinget

For at kommunene skal ha forutsigbare rammebetingelser, er det fastsatt egne regnskapsregler for pensjon i budsjett- og regnskapsforskriften for kommunene og fylkeskommunene. Reglene går ut på at de store svingningene i hva kommunene betaler i pensjonspremie, jevnes ut i kommunebudsjett og kommuneregnskap over tid. Dette gir kommunene mer stabile rammer for utarbeidelsen av sine budsjetter. Dette er viktig for kommunene, velferdstjenestene og innbyggerne fordi det bidrar til å redusere usikkerheten i kommunenes økonomi. Reglene innebærer at kommunene i sine budsjetter ikke skal legge inn det de faktisk betaler i pensjonspremiene, men en beregnet pensjonskostnad, som er mer stabil enn premiene. Over tid har de betalte premiene vært høyere enn de beregnede kostnadene. Dette har resultert i en betydelig økning i det såkalte akkumulerte premieavviket og påvirket kommunenes likviditet. Samtidig har dette bidratt til at pensjonskostnadene har hatt lavere svingninger fra år til år. Det har dermed gitt sektoren mer stabile rammer, sammenlignet med om kommunene hadde utgiftsført premier. Inntektsveksten for kommunesektoren som foreslås i budsjettproposisjonen hvert år, har vært satt slik at den dekker den anslåtte økningen i pensjonskostnader. Skiftende regjeringer har fulgt opp Stortingets anmodning om å foreslå en vekst i kommunenes inntekter i de årlige budsjettforslagene som bl.a. fullt ut dekker demografi- og pensjonskostnader. På denne måten har den årlige veksten i pensjonskostnader, inkludert amortiseringskostnader, blitt ivaretatt i regjeringens forslag til kommuneopplegg. Det er derfor ikke riktig å si at pensjonskostnadene er underfinansiert i budsjettopplegget. Ordningen har konsekvenser for kommunenes likviditet. Redusert likviditet er isolert sett en ulempe, siden dette medfører rentekostnader. Ulempen må samtidig veies opp mot fordelene det har for kommunene å ha stabile og forutsigbare rammer. Ordningen har, som ønsket, gitt kommunene en mer forutsigbar økonomi og et mer stabilt tjenestetilbud til innbyggerne. Regjeringen legger stor vekt på disse fordelene, tross ulempene med redusert likviditet. Det er også slik at rentekostnadene påvirker driftsresultatene i sektoren. Regjeringen ser selvsagt hen til utviklingen og situasjonen i kommuneøkonomien i de årlige budsjettforslagene. Kommunal- og distriktsdepartementet varslet i kommuneproposisjonen for 2026 at det tas sikte på å gjøre gradvise justeringer i beregningsforutsetningene for pensjonskostnadene i årene framover, noe som er påbegynt i 2026. Målet er at pensjonskostnadene, gjennom forventningsrette anslag, over tid skal reflektere nivået på pensjonspremiene. Dette forventes isolert sett over tid å bidra til et redusert premieavvik og styrket likviditet. Departementet kommer tilbake til omtale av ordningen i kommuneproposisjonen til våren.