• 16. jun 202613:56· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))

  Jeg oppfattet vel egentlig at saksordføreren signaliserte at debatten var over. Jeg skal forsøke å ikke dra den i gang igjen. Jeg har lyst til å si at min opplevelse er at de diskusjonene, den samhandlingen og det samarbeidet som mitt departement har med de ulike organisasjonene i byggebransjen, er veldig godt. Det setter jeg veldig stor pris på, for jeg har alltid ment at politikken blir bedre hvis man jobber nært dem som har skoen på og som skal leve med de reglene man utvikler. Det er selvfølgelig fullt mulig for alle representantene i denne salen å protestere, men min opplevelse er også at denne debatten har vært en god og fin debatt. Jeg synes replikkordskiftet var i en veldig fin tone, og jeg liker å besøke Stortinget og diskutere med kommunalkomiteen. Jeg liker også å diskutere med representanten Mudassar Kapur, men dessverre er nå det en gang slik at de diskusjonene er best når vi ikke er her inne i salen. Her legger representanten an en tone som jeg ikke helt forstår hvor han tar fra. Det ligner veldig lite på hvordan det oppleves når man møtes utenfor denne salen. Det får være representanten Kapurs eget valg. Jeg er ikke fornærmet, jeg har ikke kjent på grader av noe som nærmer seg fornærmelse, men jeg velger å svare når jeg blir utfordret hardt. Min bestemor ga meg et råd en gang jeg var uheldig å havne i en konflikt med en som var et par år eldre enn meg. Jeg beklaget min oppførsel til henne, for jeg la merke til etterpå at hun hadde sett opptrinnet. Da sa min bestemor, som var et godt og varmt menneske med gode verdier, at det står i skriften at vi skal vende det annet kinn til, men Vårherre ga oss ikke tre kinn. Slik har jeg det også. Derfor velger jeg å svare skikkelig når jeg blir utfordret hardt. Det tror jeg de fleste representantene synes er helt greit. Vi vet alle sammen når vi øker temperaturen, og vi tar konsekvensen av det. Så jeg vil si takk for en fin debatt. Jeg ser fram til å komme tilbake her i Stortinget og diskutere med kommunalkomiteen igjen. Jeg ser ikke for meg at det skal være mulig å bli fornærmet av det neste gang, heller.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 16. jun 202612:04· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))

  Når hver fjerde kommune har negativt driftsresultat i 2024 og 2025, tror jeg det ville ha framstått flåsete om jeg skulle stå på talerstolen i Stortinget og friskmelde kommuneøkonomien. Det jeg sa i mitt innlegg, er at den er i sterk bedring. Samlet for sektoren har vi et netto driftsresultat i 2025 som ligger godt over Teknisk beregningsutvalgs anbefalinger. Det er bra. Det handler jo om en kombinasjon av to ting: Mange kommuner har gjort en viktig jobb med å begrense utgiftene sine og sørge for at utgiftene ikke er høyere enn inntektene, og det rød-grønne flertallet på Stortinget har klart å løfte kommuneøkonomien på en måte som ikke har vært gjort før i vår historie.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 16. jun 202612:01· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))

  Det er nå engang sånn at selv om vi relativt og historisk sett har ganske få kommuner som er inne på ROBEK-ordningen, har vi rett i underkant av 30 kommuner der. Det betyr at vi har noen kommuner, noe under 10 pst., som har utfordringer med å klare å styre økonomien sin, mens de fleste andre kommuner klarer det. ROBEK-ordningen har derfor vært en viktig ordning, der støtte, kontroll, veiledning og også noen andre verktøy har vært viktige verktøy for statsforvalterne for å hjelpe kommunene til å gjenopprette økonomisk kontroll. Departementet utreder nå forslag til regler for særskilt oppfølging av kommuner med vedvarende mangler og svikt i styring og kontroll, og disse reglene ønsker vi skal gi staten noen flere styringsvirkemidler for kommuner som har vedvarende og vesentlig svikt i styringen. Målet er å hjelpe kommuner som sliter med å komme seg ut av uføret, med å få orden på økonomien, sikker styring og kontroll, sånn at kommunene kan gi innbyggerne de tjenestene de har krav på. Der vi står nå, ser jeg ikke grunnlaget for å utelukke noen virkemidler.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 16. jun 202611:59· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))

  Dette vil først og fremst handle om helheten. Så tror jeg at jeg vil være så frimodig at jeg vil gi uttrykk for at jeg også tror det har vært veldig bra for SVs stortingsgruppe at man har fått inn en representant som representanten Fredlund, som har så lang erfaring med å både utfordre og samarbeide med mitt parti. Det tenker jeg har gjort god vei i vellingen i SV-gruppen. Det at vi faktisk har klart å levere sånne historiske løft som er gjort, når det gjelder både de frie inntektene og kollektivtransport, og at vi står i lag om den utviklingen vi trenger innenfor boligpolitikken, er veldig, veldig bra. Jeg er også veldig fornøyd med at SV åpenbart har bidratt til at vi har en historisk høy ramme i Husbanken. Så gjenstår det nå å se når vi skal behandle ulike forenklinger av krav, om SV vil fortsette det gode samarbeidet – det håper jeg.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 16. jun 202611:57· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))

  Jeg er ganske sikker på at representanten Mudassar Kapur er langt flinkere til å lese enn det den gjengivelsen vi nettopp hørte, bar preg av. Jeg oppfordrer sterkt til å gå tilbake og lese dette ene medieoppslaget, som en litt ivrig journalist jobbet sannsynligvis ganske intenst med for å få en spennende overskrift på. For Arbeiderpartiet er det helt grunnleggende at når vi snakker om kommunestruktur, så er det frivillighet som gjelder. Jeg registrerer at alle partiene som sitter i kommunal- og forvaltningskomiteen, er enig i det synet, selv om Høyre velger ikke å stemme for det forslaget til vedtak som understreker dette. Men dette er jo det nye Høyre: Man mener litt her og der, men klarer aldri å ta helt stilling til ting. Det får vi bare forholde oss til. Det betyr egentlig ikke så mye, så lenge man er en lillebror på borgerlig side.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 16. jun 202611:55· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))

  Jeg vil understreke det jeg sa om at vi ikke skal stakkarsliggjøre kommunesektoren. I de aller fleste kommunene i landet – om ikke alle – er kommunen den største virksomheten, så jeg er stolt over å ha ansvaret for å lede denne sektoren fra nasjonalt nivå. Det gjøres et veldig godt arbeid. Når det gjelder det som representanten er inne på om tilsyn og avviksbehandling, viser jo det hvor viktig det er at man har et godt system i den sammenheng. Det er et viktig system for å sikre tjenestenivået, enten vi snakker om beredskap eller andre områder. Man gjennomfører tilsyn, avdekker at det er avvik, og så går man i gang med å lukke de avvikene. Det er en godt kjent arbeidsmetode, også i privat næringsliv, som jeg tror det er viktig at vi hegner om. Når det gjelder spørsmålet om beredskap og strøm, har de som leverer strøm, både kraftselskapene og nettleverandører, også et beredskapsansvar. Så vil jeg understreke at i dag er ca. to tredjedeler av kjøretøyene fossilkjøretøyer.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 16. jun 202611:53· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))

  Jeg tror nok kanskje at representanten går litt langt i å tolke Arbeiderpartiets holdning til dette. Ansvaret for beredskapen ligger først og fremst hos justisministeren og Justis- og beredskapsdepartementet, og det er statsforvalterne som er de som tettest følger opp kommunene når det gjelder beredskapsarbeid. Utviklingen i kommunesektoren er god – stadig flere kommuner leverer på det grunnleggende for å sikre beredskapen. Oppgaven når det gjelder beredskap, er relativt enkel å formulere – den er komplisert å levere på, men relativt enkel å formulere – og det handler om å sikre at man er i stand til å levere de tjenestene og å gjøre den jobben man gjør, også når man skal bevege seg høyere opp i krisespekteret enn vi er i dag, enten det handler om naturkatastrofer, andre typer kriser eller å forberede seg på en mulig krig. Vi er inne i totalberedskapsåret, og det jobbes godt med disse spørsmålene. Jeg vil ikke være med på å stakkarsliggjøre kommunene i denne sammenhengen. Det gjøres mye godt arbeid.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 16. jun 202611:47· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))

  I midten av mai la regjeringen fram kommuneproposisjonen for 2027 og revidert nasjonalbudsjett for inneværende år. Her er vi tydelige på at vår viktigste oppgave er å gi folk trygghet for framtiden. Etter noen krevende år er kommuneøkonomien nå i bedring. Kommunesektoren leverte gode resultater i 2025. Netto driftsresultat ble på 2,5 pst. av driftsinntektene, og sektoren er igjen over det anbefalte nivået fra Teknisk beregningsutvalg. De gode resultatene i 2025 må ses i lys av en sterk inntektsvekst og at mange kommuner og fylkeskommuner har gjennomført omstillinger og innsparingstiltak. Regjeringen og Stortinget bidro til de gode resultatene med en historisk høy realvekst i frie inntekter på 18 mrd. kr utover merutgifter til demografi og pensjon. I saldert budsjett for 2026 fikk kommunene en realvekst på 8,4 mrd. kr og et handlingsrom på 5,5 mrd. kr. Oppdaterte anslag for skatteinngang, kostnadsvekst og demografiutgifter viser samlet sett en forsiktig styrking av kommuneøkonomien også gjennom 2026, og i forliket om revidert nasjonalbudsjett er det oppnådd enighet om ytterligere bevilgningsøkninger. Det store bildet for kommunesektoren ser altså klart bedre ut enn det gjorde for forholdsvis kort tid tilbake, men det er fortsatt strekk i laget. En av fire kommuner hadde et negativt resultat i både 2024 og 2025. I en tid der vi må prioritere forsvar og sikkerhet høyt, er jeg fornøyd med at vi fortsatt har funnet rom til kommunesektoren, og legger opp til en vekst i frie inntekter på mellom 3,5 mrd. kr og 4 mrd. kr i 2027. Veksten vil gi sektoren et økt handlingsrom på mellom 0,5 mrd. kr og 1 mrd. kr. Inntektsveksten i 2027 bygger videre på det historiske løftet i inntektene i 2025 og 2026. En aldrende befolkning og knapphet på arbeidskraft gjør at mange kommuner allerede i dag står overfor krevende omstillingsbehov. Dette vil bare forsterkes i de neste tiårene. For å legge til rette for omstilling er det behov for å redusere den statlige detaljstyringen. I kommuneproposisjonen varsler regjeringen at den vil følge opp flere av forslagene fra kommunekommisjonen. Det omfatter å sende på høring forslag om å oppheve kompetansekrav i helse- og omsorgstjenesteloven, forenkle krav for ansettelse i lærerstilling på ulike trinn og å innlemme og forenkle øremerkede tilskudd. Fra før har vi tidoblet grensen for hvilke øremerkede tilskudd kommunesektoren må rapportere på. Vi varsler også flere andre grep for å styrke kommunesystemet. Regjeringen vil støtte kommuner som ønsker å slå seg sammen med en eller flere nabokommuner. Vi arbeider med mulige endringer i de økonomiske virkemidlene for kommuner som vurderer sammenslåing, bl.a. som svar på ønsket fra sektoren om forenkling og mer forutsigbare virkemidler. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget i budsjettforslaget til høsten. Det er behov for endringer i reglene om interkommunalt samarbeid. Kommunene må få større handlingsrom til å samarbeide om de sentrale velferdstjenestene på en måte som gir alle kommunene i samarbeidet mulighet for demokratisk styring og kontroll. Vi har nylig sendt på høring forslag som vil gjøre det enklere for kommunene å samarbeide mer helhetlig og langsiktig om viktige kommunale oppgaver. Dette vil gjøre kommunene i bedre stand til å levere gode tjenester til innbyggerne i framtiden. Regjeringen utreder også nye virkemidler for oppfølging av kommuner i økonomisk ubalanse og med sviktende styring. Når en kommune over tid har en særlig krevende økonomisk situasjon og langvarige og store styringsutfordringer, kan det påvirke kommunens evne til å levere de lovfestede tjenestene innbyggerne har krav på, være en samfunnsutvikler, utøve myndighet og være en lokaldemokratisk arena. Regjeringen vil sende på høring forslag til nye regler for en særskilt støtte og oppfølging av disse kommunene i løpet av året. Dette innebærer et sett nye virkemidler som skal kunne tas i bruk for å støtte, bistå og følge opp kommunene som trenger det. Kommuneproposisjonen viser at regjeringen prioriterer kommunesektoren. Vi legger til rette for at kommuner og fylkeskommuner skal kunne omstille i takt med den demografiske utviklingen og fortsatt gi gode tjenester. Gode kommunale velferdstjenester gir trygghet i hverdagen for folk. Vi skal også i framtiden ha gode skoletilbud for ungene våre, en lege som stiller opp når vi blir syke og en god sykehjemsplass eller annen eldreomsorg for de eldre. For dette er det viktigste i regjeringens plan for Norge: å gi folk trygghet for framtiden.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. jun 202611:42· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jorunn Gleditsch Lossius, Ida Lindtveit Røse, Harry Valderhaug og Hans Edvard Askjer om å bekjempe bostedsløshet blant barnefamilier (Innst. 425 S (2025–2026), jf. Dokument 8:243 S (2025–2026))

  Jeg tar på det største alvor den situasjonen som vi har i boligmarkedet, og jeg er veldig enig med representanten Midtun i at vi må forholde oss til korrekte tall. Da tror jeg faktisk at når det gjelder kommunale utleieboliger, er det viktig for meg bare å få slått fast at under forrige regjering klarte kommunene å skaffe til veie ca. 1 000 nye utleieboliger. I vår regjeringstid er tallet ca. 8 000. Hvis vi skal snakke om å stille til veie flere utleieboliger, tror jeg kanskje at det kan være klokt å se litt gjennom statistikken før man er veldig påståelig fra talerstolen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. jun 202611:40· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jorunn Gleditsch Lossius, Ida Lindtveit Røse, Harry Valderhaug og Hans Edvard Askjer om å bekjempe bostedsløshet blant barnefamilier (Innst. 425 S (2025–2026), jf. Dokument 8:243 S (2025–2026))

  Hver eneste dag saksbehandles det i Husbanken, enten det gjelder søknader som handler om at folk kan få lån til å bygge boliger, eller om bostøtte for dem som trenger det. Det pågår hver eneste dag. Ja, det er prosesser, men det er prosesser som går relativt raskt, og vi har i dag behandlet en sak som handler om hvordan vi kan effektivisere det ytterligere. Den beskrivelsen som Fremskrittspartiet har så lyst til å bruke i sin retorikk, om at det bare handler om prosesser, kjenner jeg meg altså overhodet ikke igjen i. Det jobbes godt hver eneste dag for å bidra. Når det gjelder Husbankens utlånsramme, sto den stort sett stille i alle de årene Fremskrittspartiet satt i regjering. Nå er den økt fra 19 mrd. kr til 34 mrd. kr i vår regjeringstid, så det betyr i sannhet noe hvem som styrer.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. jun 202611:39· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jorunn Gleditsch Lossius, Ida Lindtveit Røse, Harry Valderhaug og Hans Edvard Askjer om å bekjempe bostedsløshet blant barnefamilier (Innst. 425 S (2025–2026), jf. Dokument 8:243 S (2025–2026))

  Noe av det viktigste jeg arbeider med, er jo en sum av massevis av konkrete tiltak for å få i gang boligbyggingen. I boligmarkedet har vi egentlig opplevd en perfekt storm de siste årene. Det er klart at krig i Ukraina, og nå krig i Midtøsten, med det det gjør med prisveksten, og også det at vi har tatt imot 100 000 ukrainske flyktninger, det påvirker her hos oss. Jeg tenker at jeg får gjøre noe med det som jeg kan gjøre noe med. Vi er i gang med digitalisering av plan- og byggesaksprosesser for å få dem til å gå fortere, og vi har også gått løs på de byggereglene som vi arvet etter forrige regjering. Her vil jeg gi honnør til Fremskrittspartiet, som jeg opplever har stilt seg i front for å ta et oppgjør med det de leverte selv, og at det var for svakt. De oppleves nå for meg som et parti som støtter opp om det arbeidet vi gjør for å forenkle byggereglene, sånn at vi også kan bidra til å ta ned kostnadene med boligbygging.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. jun 202611:35· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jorunn Gleditsch Lossius, Ida Lindtveit Røse, Harry Valderhaug og Hans Edvard Askjer om å bekjempe bostedsløshet blant barnefamilier (Innst. 425 S (2025–2026), jf. Dokument 8:243 S (2025–2026))

  Jeg er svært bekymret for at flere er bostedsløse, og særlig for at flere er unger. Det å ikke ha et fast sted å bo har store konsekvenser og påvirker alle deler av livet. Det skal ingen unger måtte oppleve. Vi er inne i økonomisk krevende tider, og mange opplever økte utgifter til å bo. Vi har et presset leiemarked med høye leiepriser mange steder, spesielt i de store byene. Som alltid rammes de som er vanskeligst stilt fra før, hardest i vanskelige tider. Regjeringens mål for den boligsosiale politikken er klart: Ingen skal være bostedsløse. Midlertidig botilbud er aldri en god løsning for unger og bør unngås så langt som overhodet mulig. Kommunene har hovedansvaret for å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet. Mange kommuner gjør en solid jobb, og det er mye av grunnen til at utviklingen i flere år har gått i riktig retning. Vi må samtidig erkjenne at det økte presset på kommunene gjør arbeidet mer krevende nå. For å lykkes med å gi de mest vanskeligstilte et trygt og godt botilbud, må hele regjeringens boligpolitikk ses i sammenheng, og vi må jobbe på tvers av fag og sektor. Vi trenger flere boliger, og regjeringen har mål om å igangsette bygging av 130 000 boliger innen 2030. En styrket innsats for leiemarkedet inngår i dette målet. Det viktigste nå er å raskt komme i gang med målrettede tiltak der utfordringene er størst, og de som kan gi størst effekt. Det er særlig i de store bykommunene bostedsløse oppholder seg. Jeg vil derfor gå i dialog med storbyene om hvordan de opplever situasjonen og hva som skal til for å snu utviklingen. Jeg vil også vurdere hvordan Husbanken kan bidra direkte inn mot disse kommunene. Vi vil gi kommunene bedre veiledning om boligsosial lov og har satt i gang et samarbeid med kommunal sektor om en bærekraftig kommunal utleiesektor. Vi har i flere runder styrket bostøtten. For å støtte kommunene i det boligsosiale arbeidet, får også alle kommuner tilbud om å ta i bruk Kobo, det digitale fagsystemet for kommunale boliger og boligsosialt arbeid, og de får det gratis. En del av engasjementet jeg hører her i Stortinget knyttet til denne saken, handler om – sånn jeg ser det – å støtte opp om arbeid vi allerede er i gang med. Det er jeg veldig glad for. Når det gjelder det jeg oppfatter at det er et flertall i salen for å be regjeringen gjøre utover dette, kan jeg love at er et arbeid jeg kommer til å ta på det største alvor og vil gå inn i med stort engasjement.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. jun 202611:14· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringar i bustøttelova (handsaming av personopplysningar og automatiserte avgjerder) (Innst. 371 L (2025–2026), jf. Prop. 74 L (2025–2026))

  Tidligere i år var jeg i Hammerfest og var med og markerte 80-årsjubileet til Husbanken. Noe av det som går igjen når man snakker om Husbanken, er den særdeles høye tilliten Husbanken har. Jeg tenker at den diskusjonen representanten her trekker opp når det gjelder hvilken tillit vi har i samfunnet vårt, er viktig. Jeg tror kanskje at vi noen hver skal tenke over hvordan man hegner om den tilliten, og hvor mange forskjellige måter man kan være med og bryte den ned på. Jeg har stor tillit til Husbanken. Det har det norske folk også. Jeg er veldig trygg på at dette kommer til å bli håndtert på en god måte.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. jun 202611:13· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringar i bustøttelova (handsaming av personopplysningar og automatiserte avgjerder) (Innst. 371 L (2025–2026), jf. Prop. 74 L (2025–2026))

  Som jeg sa i mitt innlegg, og som jeg svarte på spørsmål, tilsier det rammeverket vi har rundt dette, at det skal gjøres en konkret vurdering av hva som vil være rett i dette tilfellet. Jeg er veldig trygg på at vi i Norge har en forvaltning som er i stand til å håndtere denne type ting. Jeg registrerer også at et bredt flertall i denne salen ser ut til å være enig i det.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. jun 202611:11· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringar i bustøttelova (handsaming av personopplysningar og automatiserte avgjerder) (Innst. 371 L (2025–2026), jf. Prop. 74 L (2025–2026))

  Etter personvernforordningen må lagringstiden vurderes konkret ut fra hva som er nødvendig for formålet med forskningen, jf. prinsippet om lagringsbegrensning og unntaket for videre lagring til forskningsformål etter Artikkel 5 nr. 1 bokstav e og Artikkel 89. Lagring av personopplysninger i 15 år kan i noen tilfeller være for lenge, og en lovfestet maksgrense på 15 år kan også få utilsiktet begrensende virkninger, ved at enkelte langsiktige forsknings- og analyseformål kan tilsi behov for oppbevaring over lengre tid, f.eks. ved analyse av utvikling over flere konjunktursykluser. Jeg er veldig trygg på at med den innrammingen jeg oppfatter et klart flertall i denne salen vil gjøre, blir dette en trygg og god måte å håndtere dette på, som gjør at vi har en ordning som er både effektiv og trygg for dem det gjelder.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. jun 202611:07· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringar i bustøttelova (handsaming av personopplysningar og automatiserte avgjerder) (Innst. 371 L (2025–2026), jf. Prop. 74 L (2025–2026))

  Et av Husbankens prioriterte innsatsområder er å følge utviklingen for utsatte grupper på boligmarkedet tett. Høye leiepriser er særlig belastende for husholdninger med lave inntekter, og mange er avhengig av bostøtte for å håndtere økonomien sin. Husbanken forvalter den statlige bostøtten. Bostøtten er en behovsprøvd og rettighetsbasert ordning som skal sikre personer med lave inntekter og høye boutgifter en egnet bolig. For å vurdere om søkerne oppfyller vilkårene for bostøtte, trenger Husbanken en rekke personopplysninger om søkeren og de andre husstandsmedlemmene. Det er viktig med et godt rammeverk for behandlingen av personopplysninger. De hjemlene som er i bostøtteloven i dag, bør være enda tydeligere på hvilke kategorier av personopplysninger Husbanken kan innhente og behandle ved søknader om bostøtte, og hvem som omfattes av behandlingen. Vi foreslår derfor at dette kommer fram av lovbestemmelsene. Det utbetales om lag 4 mrd. kr årlig i bostøtte, og Husbanken gjør i perioder i overkant av 1,5 millioner enkeltvedtak i året. Alle bostøttevedtak gjøres ved automatisert saksbehandling, bortsett fra behandlingen av klagesaker. Automatisert saksbehandling krever et særskilt saksbehandlingsgrunnlag etter personvernforordningen. Vi foreslår derfor en ny bestemmelse som sikrer et klart behandlingsgrunnlag. Bostøtten må beregnes og utbetales korrekt og til rett tid. Det forutsetter at Husbankens systemer er pålitelige. Vi foreslår en ny hjemmel for viderebehandling av innhentede personopplysninger til test, drift og utvikling av IT-systemene i Husbanken, men bare dersom det ikke er mulig å nå formålet ved å bruke anonymiserte opplysninger. Husbanken har en nasjonal kunnskapsrolle og skal vurdere bostøtteordningen opp mot behov og mål og følge utviklingen over tid. Vi foreslår derfor et klart rettslig grunnlag for at Husbanken også kan viderebehandle personopplysninger fra bostøttesaker for å utarbeide forskning, statistikk og analyser. Vi foreslår å lovfeste at Husbanken kan lagre personopplysninger til forskningsformål. Medlemmene fra Fremskrittspartiet mener at det bør fastsettes hvor lenge personopplysninger kan lagres til forskningsformål, og de foreslår at grensen settes til 15 år. Jeg er enig med representantene i at det er viktig å kunne gjøre langsiktige analyser, tidsserier og vurderinger av konjunktursvingninger, men jeg er ikke enig i at det kan eller bør fastsettes en absolutt tidsgrense for lagring. Lagringstiden må alltid vurderes konkret ut fra hva som er nødvendig for formålet med forskningen. En maksgrense kan også få utilsiktet begrensende virkninger. Noen langsiktige forskningsformål kan tilsi behov for å lagre opplysningene over lengre tid, f.eks. for å analysere utviklingen over flere konjunktursykluser.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. jun 202610:24· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ove Trellevik, Anne Kristine Linnestad, Haagen Poppe og Tage Pettersen om å be regjeringen stanse Statsforvalteren i Agder sin prosess med å omgjøre rettskraftige kommunale dispensasjonsvedtak (Innst. 421 S (2025–2026), jf. Dokument 8:230 S (2025–2026))

  Det er jo alt etter hvordan man definerer denne saken, men saken dreier seg om forvaltningens håndtering og bruk av dispensasjoner. Jeg registrerer at det er et stort strekk mellom hvordan mange av kommunene praktiserer det, og hvordan statsforvalteren i Agder vurderer handlingsrommet for dispensasjoner. Høyesterett har også vært klar på at når man skal vurdere å dispensere fra en plan som kommunestyret har vedtatt, så må man først vurdere om det rettslige grunnlaget er til stede. Der har vi nok en vei å gå for å ha en felles forståelse. Statsforvalteren har laget en veileder som går på dette, og jeg har sagt fra talerstolen i dag at vi også vil lage en veileder for statsforvalteren sitt arbeid med disse spørsmålene, først og fremst knyttet til spørsmålet om lovlighetskontroll av særlige grunner. Saken handler selvsagt også om det.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. jun 202610:22· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ove Trellevik, Anne Kristine Linnestad, Haagen Poppe og Tage Pettersen om å be regjeringen stanse Statsforvalteren i Agder sin prosess med å omgjøre rettskraftige kommunale dispensasjonsvedtak (Innst. 421 S (2025–2026), jf. Dokument 8:230 S (2025–2026))

  Jeg ønsker ikke å tilspisse denne debatten, og jeg er veldig usikker på hvor mye jeg tilfører den om jeg stiller meg på Stortingets talerstol og reflekterer over hvem de enkelte partiene ønsker å representere. Det tenker jeg får være opp til det enkelte parti. Men jeg har tidligere gitt uttrykk for at den dype respekt som jeg og mange har for Stortinget, knytter seg til at Stortinget over mange, mange år har vært tydelig på at her på huset styrer man først og fremst gjennom budsjettvedtak og gjennom lover som Stortinget vedtar. Så er det opp til regjeringen å styre landet og følge opp på noen områder, og så har forvaltningen sin rolle. Så sent som våren 2021, under den forrige regjeringen, ble dispensasjonsmuligheten i plan- og bygningsloven, som denne saken handler om praktiseringen av, strammet til. Et bredt flertall i denne sal sluttet seg til det. Det er også en del av bildet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. jun 202610:20· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ove Trellevik, Anne Kristine Linnestad, Haagen Poppe og Tage Pettersen om å be regjeringen stanse Statsforvalteren i Agder sin prosess med å omgjøre rettskraftige kommunale dispensasjonsvedtak (Innst. 421 S (2025–2026), jf. Dokument 8:230 S (2025–2026))

  Lovlighetskontroll er i sin natur et instrument som tilsier at vedtak må være fattet før lovlighetskontroll kan gjennomføres. Det er forskjell på lovlighetskontroll som kreves av f.eks. tre kommunestyrerepresentanter, og en lovlighetskontroll som statsforvalter har anledning til å gjøre i særlige tilfeller. Det å omtale den saken som vi i dag diskuterer, som etablering av en ny praksis, tror jeg ikke vi har dekning for. Jeg har sagt fra første dag at jeg hadde forventning om at dette er en sak som lander klokt, at tiden som har gått, og spørsmålet om innrettelse, må være en sentral del av den vurderingen. Så registrerer jeg at av de 178 sakene, endte det opp med at lovlighetskontroll skal gjennomføres i åtte av dem – sju av dem er gjennomført, og det gjenstår én.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. jun 202610:18· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ove Trellevik, Anne Kristine Linnestad, Haagen Poppe og Tage Pettersen om å be regjeringen stanse Statsforvalteren i Agder sin prosess med å omgjøre rettskraftige kommunale dispensasjonsvedtak (Innst. 421 S (2025–2026), jf. Dokument 8:230 S (2025–2026))

  Jeg har avklart i en tidligere debatt om denne saken at kommunene har et relativt stort handlingsrom til å fastsette sin byggegrense. Jeg brukte det eksemplet at dersom det går en vei ca. 70 meter fra flomålet i stranden, er det fullt mulig for kommunen å si at byggegrensen settes ved veien. Jeg er veldig enig og synes representanten reflekterer klokt rundt akkurat det som handler om dispensasjoner. I de diskusjonene vi har hatt gjennom de siste månedene rundt flere slags saker, har mange av dem hatt utgangspunkt i spørsmålet om hvordan vi tar beslutninger om arealbruken. Hovedprinsippet som Stortinget har lagt til grunn, er at arealbruken i en kommune skal avklares gjennom prosesser som er forankret i plan- og bygningsloven. Det handler om planprosesser, som er demokratiske prosesser. Dispensasjon skal være en sikkerhetsventil, som ikke er en stor åpning. Så sent som våren 2021 strammet Stortinget inn på muligheten for dispensasjon.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. jun 202610:16· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ove Trellevik, Anne Kristine Linnestad, Haagen Poppe og Tage Pettersen om å be regjeringen stanse Statsforvalteren i Agder sin prosess med å omgjøre rettskraftige kommunale dispensasjonsvedtak (Innst. 421 S (2025–2026), jf. Dokument 8:230 S (2025–2026))

  Jeg, som statsråd, tenker at min oppgave er først og fremst å utføre de oppgavene som ligger til meg og mitt departement. Hvis Stortinget vedtar det forslaget som nå ligger på bordet, kommer vi selvsagt til å se på hvordan vi kan følge det opp, og om det lar seg følge opp. Det dilemmaet vi vil stå i, er at på den ene side vil det, slik jeg vurderer det, være hjemmel i kommuneloven for å omgjøre vedtaket. Men, som jeg sa i mitt innlegg, er det også andre forvaltningsmessige prinsipper som vi også må legge til grunn, og det kan foreligge en plikt for forvaltningen til å omgjøre ugyldige vedtak. Det er jo det statsforvalteren har gjort, og det er også prinsippet som departementet må følge. Dette er en sak som er krevende. Jeg ønsker ikke å tilspisse debatten som går i Stortinget i dag, og så må vi gjøre vurderinger av hvordan det kan følges opp etter hvert.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. jun 202610:14· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ove Trellevik, Anne Kristine Linnestad, Haagen Poppe og Tage Pettersen om å be regjeringen stanse Statsforvalteren i Agder sin prosess med å omgjøre rettskraftige kommunale dispensasjonsvedtak (Innst. 421 S (2025–2026), jf. Dokument 8:230 S (2025–2026))

  Jeg er veldig fornøyd med at det ikke er en overraskelse for representanten at jeg svarer langs de samme linjene i et skriftlig svar som det jeg gir uttrykk for fra Stortingets talerstol. Det skyldes rett og slett at jeg har for vane å stå inne for det jeg gir uttrykk for, og at jeg mener det. Lovlighetskontrollen som statsforvalteren i Agder nå har gjennomført, innebærer at kommunens vedtak er opphevet i fem saker, og at kommunen må behandle sakene på nytt. Som jeg sa i mitt innlegg, anbefaler jeg Stortinget å overlate den videre behandlingen av disse sakene til kommunene, som jeg har tillit til vil behandle dem i tråd med lovens regler. Jeg sa også i mitt innlegg at vi jobber med en veileder. Når vi jobber med det, er det fordi vi tror det vil være klokt. Det å ramme inn det handlingsrommet som statsforvalter har, tror jeg vil være klokt. Og det er egentlig min inngang framover. Det er sånn at Stortinget har gitt oss noen spilleregler som det er viktig for meg å følge, og som forvaltningen bør følge.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. jun 202610:10· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ove Trellevik, Anne Kristine Linnestad, Haagen Poppe og Tage Pettersen om å be regjeringen stanse Statsforvalteren i Agder sin prosess med å omgjøre rettskraftige kommunale dispensasjonsvedtak (Innst. 421 S (2025–2026), jf. Dokument 8:230 S (2025–2026))

  Jeg er enig i at det skal være høy terskel for å gjøre om på vedtak som folk har innrettet seg etter. Forutsigbarhet er helt grunnleggende for den som får et vedtak og innretter seg etter det i god tro. Men forutsigbarhet, likebehandling og rettssikkerhet gjelder ikke bare den som har søkt om å få gjennomføre et tiltak. Det gjelder også for naboer, lokalsamfunn og allmennheten, som har en berettiget forventning om at vedtatte planer faktisk gjelder, og at byggegrenser håndheves. Dette gjelder ikke minst i strandsonen, som er en viktig fellesskapsressurs. Statsforvalteren har en viktig rolle som rettssikkerhetsgarantist. Lovlighetskontroll er en viktig sikkerhetsventil i dette arbeidet, men det kan kun benyttes når det foreligger særlige grunner. Dette gjelder for eksempel når det ser ut til at et vedtak er fattet i strid med regelverket. Terskelen for å foreta lovlighetskontroll på eget initiativ skal imidlertid være høy. I vurderingen av om vedtak skal oppheves, skal det tas hensyn til både tiden som har gått, og innretninger som er gjort. Jeg mener det vil være uheldig å stanse Statsforvalterens lovlighetskontroll, som er åpnet på bakgrunn av grundige faglige vurderinger. Jeg er enig i at Statsforvalteren burde reagert i disse sakene tidligere. Det er imidlertid ikke sånn at fravær av klage betyr at lovligheten av et vedtak er vurdert. Jeg er opptatt av at signalene til Statsforvalteren om når lovlighetskontroll kan igangsettes, er tydelige. Mitt departement jobber derfor for tiden med en veileder. Her vil vi tydeliggjøre hva slags handlingsrom reglene gir, og at innrettelse er et tungtveiende moment i vurderingen. Status for Statsforvalterens gjennomgang er nå at 178 saker er gjennomgått. Av disse er åtte saker pekt ut til lovlighetskontroll. Det betyr at 170 saker ikke er det. Sju av de åtte sakene er per nå ferdigbehandlet. Det er kun én sak som ikke er avgjort. Når et vedtak blir opphevet gjennom en lovlighetskontroll, sendes saken tilbake til kommunen til ny behandling. Jeg har tillit til at kommunene følger opp sakene innenfor de lovmessige rammene som følger av plan- og bygningsloven, som Stortinget har vedtatt. Det er viktig for meg å understreke at Sivilombudet har tatt til orde for at forvaltningen i noen tilfeller vil ha en plikt til å omgjøre ugyldige vedtak etter alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper. Denne omgjøringsplikten vil gjelde selv om lovlighetskontrollen etter kommuneloven stanses. Jeg anbefaler at Statsforvalteren får fullføre lovlighetskontrollen, og jeg vil generelt advare mot å fatte vedtak som er i strid med lovverket.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. jun 202609:34· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Samisk språk, kultur og samfunnsliv (Innst. 417 S (2025–2026), jf. Meld. St. 8 (2025–2026))

  Jeg vil gjenta at jeg synes vi har en god ordning som fungerer. Det er ikke enestående for Sametinget at det kan finnes forventninger utenfor denne salen og utenfor regjeringskontorene som går utover det som et politisk flertall måtte ønske å legge til rette for. Det er sånn virkeligheten vi lever i, er. Jeg vil bare igjen peke på at når det gjelder utviklingen i bevilgninger til Sametinget, er det ikke det minste vanskelig for meg å stå inne for den utviklingen vi har hatt under vår regjering. Det har vært en god vekst i bevilgningene, men det er også sånn at Sametinget, som alle andre som forvalter statlige bevilgninger, er nødt til å gjøre sine prioriteringer, og det stiller krav til oss alle.

  Les innlegget →
• 5. jun 202609:32· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Samisk språk, kultur og samfunnsliv (Innst. 417 S (2025–2026), jf. Meld. St. 8 (2025–2026))

  Jeg mener at vi har en veldig god ordning når det gjelder spørsmålet om budsjett. Før regjeringens marskonferanse hadde finansministeren og jeg et godt møte med sametingspresidenten der vi gikk gjennom deres forventninger til budsjettet. Det er en ordning som vi har hatt over tid, som Arbeiderpartiet i sin tid innførte da dagens finansminister var statsminister, og det er en ordning som vi følger opp. Når det gjelder budsjettspørsmål: Særlig fordi representantens parti og mitt parti nå sitter i forhandlinger om budsjettet, tenker jeg at vi lar diskusjonen om budsjettspørsmål ligge i det rommet som det hører hjemme i. Jeg er glad for at vi har klart å komme fram til et trygt og ansvarlig budsjett for 2026 og krysser fingrene og har forventninger om at også revidering av budsjettet lander godt.

  Les innlegget →
• 5. jun 202609:30· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Samisk språk, kultur og samfunnsliv (Innst. 417 S (2025–2026), jf. Meld. St. 8 (2025–2026))

  Jeg tror at de premissene som ligger til grunn for det spørsmålet som stilles, ikke ligger der på noen som helst måte. Jeg tror det er viktig at vi på dette området som på mange andre områder sørger for at vi har em politikk som er i utvikling, og jeg er veldig glad for at det er et bredt flertall i denne salen som slutter seg til det. Så er det en forskjell. Jeg registrerer at Sametinget mener at vi ikke har løftet budsjettene nok, men realiteten er nå den at under Arbeiderparti-ledede regjeringer øker bevilgningene til Sametinget på en helt annen måte enn de gjør under borgerlige regjeringer. Men det er kanskje ikke representanten så veldig opptatt av.

  Les innlegget →
• 5. jun 202609:29· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Samisk språk, kultur og samfunnsliv (Innst. 417 S (2025–2026), jf. Meld. St. 8 (2025–2026))

  Jeg forholder meg til at da daværende regjering la fram den saken for Stortinget, var det, om jeg ikke tar feil, et enstemmig storting som vedtok at Norge skulle slutte seg til ILO-konvensjon nr. 169. Så registrerer jeg at Fremskrittspartiet har kommet på andre tanker. Da tenker jeg at det får være Fremskrittspartiets sak hvordan de vil gjøre det. Jeg tror at i denne saken som i mange andre saker er det viktig at vi har en linje som står seg over tid i Norge, og heldigvis er det et stort flertall i denne salen som mener det.

  Les innlegget →
• 5. jun 202609:28· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Samisk språk, kultur og samfunnsliv (Innst. 417 S (2025–2026), jf. Meld. St. 8 (2025–2026))

  Det vi har av konsultasjonsordninger, er viktige ordninger, og jeg vil understreke at dette er jo ikke en ensidig norsk oppfinnelse. Når man gjennomfører konsultasjoner, er det konsultasjoner med mål om å oppnå enighet og felles forståelse. Skal man ha muligheter for å få det til, er det viktig å ha trygge og gode rammer rundt det, og her tror jeg vi som samfunn både nasjonalt, regionalt gjennom fylkeskommunene og også gjennom kommunene har potensial for å utvikle oss videre og bli bedre. Men jeg tror vi skal være forsiktige med å omtale konsultasjoner som noe annet enn det det faktisk er.

  Les innlegget →
• 5. jun 202609:27· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Samisk språk, kultur og samfunnsliv (Innst. 417 S (2025–2026), jf. Meld. St. 8 (2025–2026))

  Arealpolitikken handler i stort om å avveie ulike interesser, og det lovverket som Stortinget har gitt oss, er etter mitt syn et godt og dekkende lovverk. På samme måte som jeg ser at konflikter i arealpolitikken har økt generelt, har vi også flere eksempler på at det har skjedd oppimot det samiske. Dette tar regjeringen på det største alvor. Derfor har vi, også i den saken som representanten nevner her, gjennomført flere konsultasjoner, fordi mitt mål med alle saker som det er konflikt rundt, er å finne løsninger som er gode og balanserte, og som gjør at vi kan få til en ønsket utvikling i landet vårt, samtidig som vi ivaretar de samiske rettighetene og de samiske interessene på en god måte.

  Les innlegget →
• 5. jun 202609:23· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Samisk språk, kultur og samfunnsliv (Innst. 417 S (2025–2026), jf. Meld. St. 8 (2025–2026))

  I dag behandler Stortinget meldingen om samisk språk, kultur og samfunnsliv som den første i denne stortingsperioden. Det er en ny stortingsperiode med mange unge representanter – faktisk er det jo et historisk ungt storting.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202615:00· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø, Andreas Sjalg Unneland, Audun Hammer Hovda, Marthe Hammer, Mirell Høyer-Berntsen, Ingrid Fiskaa, Marian Hussein, Lars Haltbrekken og Anne Lise Gjerstad Fredlund om en sosial boligpolitikk og et tryggere leiemarked (Innst. 275 S (2025–2026), jf. Dokument 8:221 S (2025–2026))

  Ja – er vel egentlig det korte svaret. Jeg ser fordelen av å komme så tidlig som mulig med denne loven, men litt klok av skade fra sist jeg statsråd, i Nærings- og fiskeridepartementet, skal jeg ikke gå for langt i å fastsette tidsfrister som jeg ikke er helt sikker på at jeg klarer å overholde. En ny husleielov blir viktig. Jeg tror også at innholdet i den vil være betydelig viktigere enn om den skulle komme i mars eller i september, for å uttrykke meg i et sånt spenn. Det tror jeg ikke er det viktigste. Det viktigste vil handle om at vi klarer å få på plass en ny husleielov som greier å ha den balansen som er helt nødvendig sånn at det blir tryggere for leietakere, at vi styrker den, samtidig som det fortsatt er attraktivt å drive med utleie. For har vi ingen som vil leie ut, ja, da får vi et leiemarked som ikke er noe særlig for noen. Vi må klare å ha den balansen, og det er jeg svært opptatt av.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202614:58· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø, Andreas Sjalg Unneland, Audun Hammer Hovda, Marthe Hammer, Mirell Høyer-Berntsen, Ingrid Fiskaa, Marian Hussein, Lars Haltbrekken og Anne Lise Gjerstad Fredlund om en sosial boligpolitikk og et tryggere leiemarked (Innst. 275 S (2025–2026), jf. Dokument 8:221 S (2025–2026))

  Jeg vil berømme den utålmodigheten som representanten gir uttrykk for. Representanten som jeg diskuterte med nå like før, representanten fra SV, tegnet opp et bilde av at SV er et mer utålmodig parti. Jeg oppfatter at her vil MDG si noe av det samme – man er et mer utålmodig parti. Jeg tror nok at det i like stor grad knytter seg til at det å være opposisjonsparti inviterer til en helt annen form for utålmodighet i det offentlige ordskiftet enn når man står og har den type ansvar som jeg har i dag, og der jeg alltid blir stilt til ansvar for hva jeg måtte mene og si når jeg besøker denne salen. Det er helt i orden, det er sånn det skal være. Når det gjelder den offisielle versjonen – som er sagt her fra talerstolen, det var rart at ikke representanten fant det, jeg får prøve å bruke KI og se om det er mulig å lete opp – har vi lovet at boligleieloven skal komme i løpet av neste år. Da skal det legges fram for Stortinget. Det er det vi har lovet. I tilfelle utålmodigheten nå rykker i hele legemet, kan jeg si at den kommer nok til å komme betydelig tidligere enn vi har lovet, så vi skal holde det med god margin.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202614:56· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø, Andreas Sjalg Unneland, Audun Hammer Hovda, Marthe Hammer, Mirell Høyer-Berntsen, Ingrid Fiskaa, Marian Hussein, Lars Haltbrekken og Anne Lise Gjerstad Fredlund om en sosial boligpolitikk og et tryggere leiemarked (Innst. 275 S (2025–2026), jf. Dokument 8:221 S (2025–2026))

  Nå skal jeg være forsiktig med hvordan jeg omtaler en tidligere finansminister som ikke er til stede her i salen. Det var mye fint med Kristin Halvorsen, men det fine jeg vil trekke fram med henne, var at hun så til de grader gjorde til skamme påstandene som kom fra borgerlig side om at en finansminister fra SV ikke ville fungere. Når det så gjelder trygg økonomisk styring, er det forskjell på hvordan motkonjunkturpolitikk arter seg når det i stort går veldig godt i norsk økonomi, og når man er inne i en stor krise. Nå går det i stort godt i norsk økonomi, selv om det er kjempeutfordringer i bygge- og anleggsnæringen, og boligmarkedet er kjempetøft. Det betyr at motkonjunkturpolitikken nå også handler om å holde igjen. Det har vi klart, vi har en trygg og ansvarlig økonomisk styring, og vi er nødt til å fortsette å ha det. Og angående Kristin Halvorsen – om hun nå får se et opptak fra denne diskusjonen: Jeg tror nok også at jeg så et ekstra glimt i øynene hennes da hun fikk dra gullkortet for å berge de norske bankene – og man kan jo diskutere hvilken del av skalaen det befinner seg på.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202614:54· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø, Andreas Sjalg Unneland, Audun Hammer Hovda, Marthe Hammer, Mirell Høyer-Berntsen, Ingrid Fiskaa, Marian Hussein, Lars Haltbrekken og Anne Lise Gjerstad Fredlund om en sosial boligpolitikk og et tryggere leiemarked (Innst. 275 S (2025–2026), jf. Dokument 8:221 S (2025–2026))

  Noe som i alle fall er hundre prosent sikkert, for det var ikke så mange andre partier på Stortinget som var opptatt av det, er at mye av det vi har fått til, og gjort, ville ikke ha vært mulig, med den parlamentariske situasjonen vi har hatt, uten at SV var en del av det. Det er også sånn at SV uten tvil er en pådriver for politikk som er viktig for dem som har det vanskeligst i samfunnet vårt. Det er det ingen som kan ta ifra SV, og jeg opplever egentlig at her har vi heller ingen uenighet. Uenigheten mellom Arbeiderpartiet og SV når det gjelder økonomiske spørsmål, handler nok mer om hvor høy summen av tiltak kan være. For Arbeiderpartiet er det helt grunnleggende at vi må ha stramme nok budsjetter i den tiden vi lever i. Trygg og ansvarlig økonomisk styring har vel kanskje aldri vært viktigere enn det er akkurat nå, sånn som verden har utviklet seg. Der får vi noen tøffe diskusjoner. Jeg må likevel innrømme, når vi står i lag på talerstolen her i Stortinget, at vi har funnet gode løsninger. Nå er vel forhandlingene i revidert godt i gang, og jeg forventer at man også der finner gode løsninger.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202614:52· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø, Andreas Sjalg Unneland, Audun Hammer Hovda, Marthe Hammer, Mirell Høyer-Berntsen, Ingrid Fiskaa, Marian Hussein, Lars Haltbrekken og Anne Lise Gjerstad Fredlund om en sosial boligpolitikk og et tryggere leiemarked (Innst. 275 S (2025–2026), jf. Dokument 8:221 S (2025–2026))

  Dette var jo et hurtigarbeidende utvalg som i løpet av to–tre måneder la fram sine forslag, med 72 tiltak. Det var tiltak som spenner over et relativt bredt register. Vi har valgt å ta tak i dem som kan gi effekt raskest, for enten man liker det eller ikke, tar det noe tid å utvikle politisk løsninger. Vi har en utredningsinstruks som regjeringen må følge, som Stortinget ikke behøver å følge, og som jeg ser at flere partier her på Stortinget gjør det til en sport å se bort fra. Sånn er det. Det er også sånn at når man tar politiske beslutninger, vil det være stor forskjell på hvor raskt man kan få effekt ut av dem. Vi har prøvd å ta tak i det som kan gi størst effekt tidligst. Den store gjennomgangen vi nå har av byggereglene – vi ser også på lovverk – tar noe mer tid. Det er noe jeg forventer at denne salen vil være opptatt av, og jeg håper at det vil være mange som slutter opp om forenklinger i TEK-en og også de grepene vi etter hvert kommer til å ta på lovsiden.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202614:50· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø, Andreas Sjalg Unneland, Audun Hammer Hovda, Marthe Hammer, Mirell Høyer-Berntsen, Ingrid Fiskaa, Marian Hussein, Lars Haltbrekken og Anne Lise Gjerstad Fredlund om en sosial boligpolitikk og et tryggere leiemarked (Innst. 275 S (2025–2026), jf. Dokument 8:221 S (2025–2026))

  Sånn som vi legger opp arbeidet, er det ikke noe enten-eller. Da Arbeiderpartiet ble alene i regjering, satte vi boligpolitikken på dagsordenen på en helt annen måte enn man har gjort i de 24 årene før det, når andre partier har husholdert i Kommunal- og distriktsdepartementet, og vi setter ambisiøse mål. Vi satte ned et hurtigarbeidende utvalg i fjor vår, med representanter fra både næringslivet og kommunene. Vi har fått 72 tiltak på bordet. Vi er godt i gang med om lag halvparten. Vi kommer til å rulle ut flere framover, for vi er i gang med flere. Det er en måte å arbeide på som jeg har ordentlig troen på, for det er når de som har skoen på, deltar, at politikken kan bli presis og ha den virkningen vi ønsker. Så her har både kommuner og næringsliv og ikke minst fagforeningene viktige innspill å gi oss.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202614:47· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø, Andreas Sjalg Unneland, Audun Hammer Hovda, Marthe Hammer, Mirell Høyer-Berntsen, Ingrid Fiskaa, Marian Hussein, Lars Haltbrekken og Anne Lise Gjerstad Fredlund om en sosial boligpolitikk og et tryggere leiemarked (Innst. 275 S (2025–2026), jf. Dokument 8:221 S (2025–2026))

  Som forslagsstillerne er jeg opptatt av at leiemarkedet skal være trygt og forutsigbart. Presset i leiemarkedet har økt de siste årene, og økte kostnader har gjort boutgiftene mer krevende å håndtere for mange. Som alltid er det de som har det vanskeligst fra før, som rammes hardest. Regjeringen har et ambisiøst mål om igangsetting av 130 000 nye boliger innen 2030. Dette er høyt prioritert og forankret i Regjeringens plan for Norge. Økt boligbygging vil bidra til å lette trykket i leiemarkedet. Flere boliger, både til leie og til eie, vil kunne bidra til å dempe konkurransen om leieboliger. Regjeringen har satt i gang flere tiltak for et trygt og godt leiemarked. Det aller viktigste vi gjør, er å føre en trygg økonomisk politikk. Vi satser også på studentboliger, og 2025 var et rekordår for studentboligbygging. Flere studentboliger er både viktig for studentene og bidrar til å lette presset generelt på leiemarkedet. Vi har også satt i gang et samarbeid med kommunal sektor for å se på hvordan bruken av kommunale boliger kan bli bedre, og vi har bedt Husbanken om å støtte opp om alternative boligmodeller som kommuner og andre aktører etablerer. Vi prioriterer arbeidet med en ny boligleielov, og vi gir kommunene bedre verktøy for å følge opp ulovlig korttidsutleie. Før påske publiserte departementet en veileder som skal hjelpe kommunene med å følge opp ulovlig kortidsutleie, og vi vurderer flere grep som kan gjøre det lettere for kommunene å håndtere korttidsutleie. I tillegg har vi satt ned et utvalg som ser på bostøttens betydning for leiemarkedet. Regjeringen er opptatt av at leiere skal oppleve at det å bo i leid bolig er et godt alternativ til å eie. Vi arbeider med forslag til ny boligleielov som skal styrke leieres rettigheter på en rekke områder. Samtidig – og det er viktig for meg – skal loven være balansert, sånn at seriøse utleiere ønsker å fortsette å tilby gode hjem for leiere. Jeg kan forsikre om at regjeringen er opptatt av et trygt leiemarked og gode og stabile boforhold. Vi vil fortsette vårt arbeid på dette viktige området.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202613:48· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Julie E. Stuestøl, Margit Bye og Ingrid Liland om å tilrettelegge for innføring av åpenhetsregister i norske kommuner (Innst. 272 S (2025–2026), jf. Dokument 8:217 S (2025–2026))

  Jeg tror at vi hele tiden skal tenke over hvordan vi kan bidra til mer åpenhet. Gjennom den perioden jeg selv har vært folkevalgt i lokalpolitikken, har det skjedd en enorm utvikling. De siste årene jeg var lokalt folkevalgt, hadde vi også direktesending fra møter i folkevalgte organer. Det var helt utenkelig da jeg startet i mitt virke som lokalpolitiker. Vi har også, som jeg sa i mitt innlegg, ganske mange regler som skal sørge for åpenhet. Jeg ser ingen grunn til å stå på talerstolen i Stortinget og skulle utelukke at vi kan gjøre mer på dette området. Når det gjelder spørsmålet om en type register som det nå er foreslått i denne saken vi behandler, går jeg inn i det med en form for skepsis, for vi må vite hva vi gjør, vi må vite hva som skal være formålet. Vi må også vite hva som er fordeler og ulemper hvis man skulle gå inn for noe slikt. Og vi er så heldig at presidentskapet i Stortinget har et oppdrag som i alle fall har mange paralleller. Så det å avvente tror jeg er veldig klokt.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202613:45· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Julie E. Stuestøl, Margit Bye og Ingrid Liland om å tilrettelegge for innføring av åpenhetsregister i norske kommuner (Innst. 272 S (2025–2026), jf. Dokument 8:217 S (2025–2026))

  Det er et osean mellom disse to virkelighetene. Jeg har prøvd alt dette, og det er faktisk slik at første gangen jeg hadde tilgang på en rådgiverressurs, var i 2019, ved inngangen til Arbeiderpartiets landsmøte, der jeg var foreslått som, og senere ble valgt til, nestleder i Arbeiderpartiet. Da stilte fylkespartiet mitt, Nordland Arbeiderparti, med en ressurs under landsmøtet, slik at jeg fikk noen som kunne bidra og hjelpe meg med ting som var viktige gjennom ganske hektiske dager. Livet som lokalpolitiker på fritiden er helt annerledes. Da skal denne delen av demokratiet gjøres på fritiden. Etter at en har vært på jobb, etter at en har tatt det ansvaret som en må ta i familien, f.eks., så skal en gjøre dette i tillegg. Jeg tror det er viktig at denne salen tar innover seg hva det faktisk vil si, og hva slags enorm dugnad det er som foregår rundt om i hele landet vårt, og at vi også har respekt for at vi må tenke oss nøye om før vi legger ekstra byrder på dem som tar denne jobben.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202613:43· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Julie E. Stuestøl, Margit Bye og Ingrid Liland om å tilrettelegge for innføring av åpenhetsregister i norske kommuner (Innst. 272 S (2025–2026), jf. Dokument 8:217 S (2025–2026))

  Nå trodde jeg et øyeblikk at jeg var i ferd med å bli viet her på talerstolen, men det gikk heldigvis bra. Jeg tror jeg har gitt uttrykk for allerede at min inngang til dette spørsmålet er det jeg selv vil omtale som sunn skepsis, og det handler om at det er flere sider ved det. Det er åpenbart, tror jeg, at det kan finnes positive sider ved en slik type register, men at det også vil være utfordringer knyttet til det, ikke minst når det gjelder det praktiske, knyttet til ressursbruk, men også til personvern og det at vi ønsker at norske folkevalgte skal være tilgjengelige for folk, næringsliv, bedrifter og organisasjoner. Men dette er spørsmål som vil kunne avklares gjennom en utredning, og jeg har pekt på den utredningen som presidentskapet har påtatt seg når det gjelder nasjonale politikere. Jeg tenker at veldig mange av de svarene vi får der, vil være anvendelige i en eventuell fortsatt diskusjon om et kommunalt system.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202613:41· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Julie E. Stuestøl, Margit Bye og Ingrid Liland om å tilrettelegge for innføring av åpenhetsregister i norske kommuner (Innst. 272 S (2025–2026), jf. Dokument 8:217 S (2025–2026))

  Det er vel i de aller fleste tilfeller sånn at hvis vi innfører nye regler som skal kunne praktiseres på et eller annet vis, så vil de i større eller mindre grad medføre en eller annen form for ekstraarbeid for noen. Om vi velger å kalle byråkrati, er jo en smakssak, men det er jo en del av det vi alltid må reflektere over når vi gjennom politiske beslutninger ønsker å oppnå et mål. Man må alltid veie det opp mot at det kan medføre ekstraarbeid og bruk av ressurser som vi ikke er tjent med. Ellers deler jeg de refleksjonene representanten har rundt utfordringene som knytter seg til lokalpolitikken i dag. Det har blitt et mye hardere ordskifte. I tillegg til et hardere ordskifte ser vi også at både hatretorikk og trusler verserer. Der tenker jeg at alle partier må tenke nøye gjennom hvordan man bidrar, og hva slags offentlig ordskifte vi skal ha. I dag på talerstolen har jeg gitt uttrykk for noen av de synspunktene.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202613:39· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Julie E. Stuestøl, Margit Bye og Ingrid Liland om å tilrettelegge for innføring av åpenhetsregister i norske kommuner (Innst. 272 S (2025–2026), jf. Dokument 8:217 S (2025–2026))

  Der må jeg si at jeg er på litt for tynn is til å kunne gi et tydelig svar. Jeg tror ikke man har anledning til det. Rart nok: På mine ikke 24, men mine 34 år som lokal- og regionalpolitiker, fire av dem som ordfører, var det aldri en problemstilling. Jeg tror kanskje det er virkeligheten ute i norske kommuner. Vi skal ikke gi oss hen til ubetinget naivitet, men jeg tror nok det er sånn at tilliten til folkevalgte er veldig stor der man er veldig tett på sine innbyggere. Det er jo engang sånn at dess mindre kommunen er, dess nærmere kommer man på innbyggerne, og dess mer åpenhet er det egentlig om det aller meste, enten man liker det eller ikke.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202613:37· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Julie E. Stuestøl, Margit Bye og Ingrid Liland om å tilrettelegge for innføring av åpenhetsregister i norske kommuner (Innst. 272 S (2025–2026), jf. Dokument 8:217 S (2025–2026))

  Jeg synes representanten fra Fremskrittspartiet reflekterer klokt. Det for så vidt ikke noe nytt for meg. Det har skjedd flere ganger tidligere, og jeg var veldig enig i det som ble sagt i hans første innlegg. De problemstillingene det nå reflekteres rundt, er det gode grunner til å reflektere rundt. Jeg tenker, som jeg sa i mitt første innlegg, at det er klokt at Stortinget først gjøre sine vurderinger av positive og negative sider ved et eventuelt register knyttet til nasjonale politikere og andre som eventuelt kunne omfattes av det, før vi går inn i videre inn i et spørsmål om hvordan dette vil være i kommunene. Det er åpenbart ganske store forskjeller, som det påpekes her, på hva det vil si å være kommunestyrerepresentant, og det å være fulltids ukependler til hovedstaden som stortingsrepresentant. Jeg har prøvd begge deler. I 24 år har jeg vært kommunestyrerepresentant på fritiden, før jeg ble ordfører. Jeg ser for en jobb som legges ned, og vi skal ha stor respekt for den.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202613:33· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Julie E. Stuestøl, Margit Bye og Ingrid Liland om å tilrettelegge for innføring av åpenhetsregister i norske kommuner (Innst. 272 S (2025–2026), jf. Dokument 8:217 S (2025–2026))

  Det er et viktig mål for regjeringen å legge til rette for en åpen forvaltning. Åpenhet i forvaltningen bidrar til å holde beslutningstakere ansvarlige, gir muligheter for påvirkning og er med på å bygge tillit blant folk, noe som er helt sentralt i et demokrati. I Norge har vi flere ulike virkemidler som bidrar til åpenhet om hvem som forsøker å påvirke politiske beslutninger, både på lokalt og nasjonalt nivå. Vi har for eksempel regler om dokumentinnsyn, journalføring og arkivering. Regelverk som er relevant for å sikre åpenhet og forebygge korrupsjon, som forvaltningsloven, offentlighetsloven, arbeidsmiljøloven, anskaffelsesregelverket mv., gjelder også for kommunene. I tillegg har kommuneloven egne regler om kommunal organisering, saksbehandling og valg til folkevalgte organer. Loven har flere regler som bidrar til å sikre åpenhet og forebygge og avdekke korrupsjon, bl.a. om møteoffentlighet, habilitetsregler for folkevalgte og ansatte, regler om økonomiforvaltning, egenkontroll og statlig kontroll og tilsyn. For eksempel legger reglene om møteoffentlighet til rette for at innbyggere og presse kan følge møter i folkevalgte organer. Vi har også ordningen med offentlig høring, som sikrer at berørte interesser kan uttale seg om kommunale forskrifter og planer i en åpen prosess. Det finnes flere mekanismer i dagens regelverk som skal sikre åpenhet rundt kommunal saksbehandling og at ulike forslag kan diskuteres offentlig. Etter min mening oppfyller disse virkemidlene mange av de samme formålene som en registerordning for alle folkevalgte og ledende ansatte i kommunene ville ha ivaretatt. Før en eventuelt setter i gang med å utrede en hjemmel for behandling av personopplysninger uten samtykke, som grunnlag for å innføre åpenhetsregistre i norske kommuner, mener jeg det bør vurderes grundig hva slike registre vil tilføre dagens situasjon, og fordeler og ulemper ved slike registre. Hvis det skal legges til rette for åpenhetsregistre, er det flere forhold som må vurderes nærmere, f.eks. behovet for en hjemmel, hvem som skal være omfattet, og hvilke typer aktiviteter som skal registreres. Hensynet til personvern må også ivaretas. Stortinget har nylig vedtatt å be Stortingets presidentskap om å sørge for utredning av behovet for og mulig utforming av registrering av kontakt med politikere og eventuelt andre i regjeringsapparatet og på Stortinget fra lobbyister. Jeg er enig med komiteens flertall i at en eventuell utredning av en lovhjemmel som gir kommunene adgang til å opprette åpenhetsregister, bør avvente den utredningen som nå er i gang her på huset. Det vil kunne gi et grunnlag for en vurdering av behovet for og eventuell innretning på åpenhetsregistre i norske kommuner.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202613:12· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Pål Morten Borgli, Kristoffer Sivertsen, Rune Midtun, May Helen Hetland Ervik, Sylvi Listhaug og Erlend Wiborg om omgjøring av parkeringsvedtak for IKEAs varehus på Forus (Innst. 271 S (2025–2026), jf. Dokument 8:216 S (2025–2026))

  Jeg har gjennom flere besøk i denne salen opplevd en type retorikk fra noen av de nye representantene som jeg faktisk tenker at presidenten burde reflektere over – uten at jeg på noen som helst måte skal legge meg opp i presidentens arbeid. Det får så være. Jeg vil også innrømme at jeg har større forventninger til representanter med den tyngden og den erfaringen som representanten som var oppe før meg, har. Jeg har ikke vært nervøs, jeg har ikke kjent noen grunn til å være nervøs. Jeg har ikke hatt noen ting å gjøre med det som omtales som venstresiden i Stavanger. Jeg er den statsråden som uten å ha hatt IKEA-saken på mitt bord, har tatt initiativ til å få den på mitt bord. Jeg hadde et meget godt møte med representanter for Stavanger kommune og for Rogaland fylkeskommune, et møte der jeg med vitende og vilje skapte forventninger om at de kunne stole på at de hadde min støtte til å få gjennomført en nødvendig planendring så raskt som mulig. Bakgrunnen for det var at jeg mente at den saken burde løses, ikke noen frykt for at et forslag som jeg faktisk ikke kjente til, kunne få flertall. Den måten å diskutere på synes jeg ikke passer seg i denne salen – og det er bare å beklage, president, jeg har behov for å gi uttrykk for det. I tre fjerdedeler av livet mitt har jeg fulgt med på hva som skjer her, hele mitt voksne liv, og jeg blir litt fattig på ord når det er den måten man skal diskutere på. IKEA-saken kommer til å bli løst, uansett hva som blir utfallet av voteringen i dag og den vurderingen som departementet må gjøre i ettertid hvis det flertallet som jeg oppfatter at befinner seg her, står på sitt. IKEA-saken kommer til å bli løst uansett. Er det sånn at Stortinget vedtar at statsforvalterens beslutning, som er en endelig avgjørelse, skal omgjøres, da blir det gjort. Hvis det ikke er mulig for meg å gjøre det, følger jeg det andre sporet som jeg har designet fra første dag. Jeg tror at denne typen saker, der lover og regler er fulgt, kan være med og undergrave legitimiteten til lovverket, til den jobben som Stortinget gjør hver eneste dag, og til tilliten i samfunnet vårt. Det er bakgrunnen for at jeg mener at vi må ordne sånne saker, og da behøver vi ikke å tillegge hverandre motiver som vi ikke har.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202613:04· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Pål Morten Borgli, Kristoffer Sivertsen, Rune Midtun, May Helen Hetland Ervik, Sylvi Listhaug og Erlend Wiborg om omgjøring av parkeringsvedtak for IKEAs varehus på Forus (Innst. 271 S (2025–2026), jf. Dokument 8:216 S (2025–2026))

  Jeg har stor respekt for denne sal, og jeg ønsker å fortsette å ha det. Da vil jeg ikke blir tillagt meninger jeg ikke har, f.eks. at jeg er motstander av å finne en løsning i IKEA-saken, når jeg tvert imot har tatt et initiativ for å finne en løsning. Jeg tar meg ikke personlig nær av det, men jeg synes ikke det er greit at min rolle i denne saken blir kalt absurd. Jeg ser faktisk ingenting som ligner på noe absurd i å forsøke å løse en sak som det er et stort engasjement rundt. Når jeg skal definere hvordan jeg kan løse saken, må jeg forholde meg til det lovverket vi har. Maktfordelingsprinsippet i Norge er veldig tydelig: Stortinget vedtar lover, Stortinget vedtar budsjett. Det er hovedvirkemidlene for Stortingets styring. Høyesterett legger også rammen for regjeringens arbeid, Stortingets arbeid og for resten av landet. Høyesterett har sagt veldig klart fra hva som er vurderingene som må gjøres når man snakker om dispensasjoner innenfor den planen. Det ønsker jeg å forholde meg til. Jeg tror det er veldig klokt om Stortinget også forholder seg til det og hegner om maktfordelingsprinsippet, som vi har hatt gjennom så mange år. Jeg tror det er veldig klokt at Stortingets styring først og fremst handler om å vedta lover og budsjett, og at enkeltsaksbehandling må være noe som gjelder helt unntaksvis. Jeg har sagt i mitt tidligere innlegg hvordan min inngang vil være når Stortinget har tatt sin beslutning, men jeg vil bare minne om at den vurderingen vi har gjort, tilsier at det ikke er et grunnlag for å oppheve statsforvalterens beslutning. Vi skal selvsagt gjennomføre en ny vurdering om Stortinget vedtar det som jeg oppfatter at det ligger an til at Stortinget vedtar i dag, og jeg har ikke tenkt å bruke lang tid på det. Min holdning til Stortinget er veldig grei: Når Stortinget fatter beslutninger, er det regjeringens jobb å følge opp så langt som det er mulig. Jeg tror jeg stopper der. Så vil jeg bare nok en gang gi uttrykk for at jeg tror denne store respekten som jeg har, og som finnes i det norske samfunnet, overfor den jobben som gjøres her på dette viktige huset, står seg aller best hvis debattformen i denne salen ligner mest mulig på slik den har vært gjennom alle de årene vi har hatt et storting i Norge.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202612:43· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Pål Morten Borgli, Kristoffer Sivertsen, Rune Midtun, May Helen Hetland Ervik, Sylvi Listhaug og Erlend Wiborg om omgjøring av parkeringsvedtak for IKEAs varehus på Forus (Innst. 271 S (2025–2026), jf. Dokument 8:216 S (2025–2026))

  Stortinget kan forvente at det ikke vil finnes en fiber i min kropp som vil ta til orde for noen som helst slags trenering. Bakgrunnen for at jeg har valgt å engasjere meg i IKEA-saken, er at jeg ønsker en løsning. Jeg har meddelt Stortinget åpent og ærlig at min foreløpige vurdering er at det ikke finnes et lovmessig grunnlag for å oppheve det som er et endelig vedtak fra Statsforvalteren. Dersom Stortinget nå skulle velge å vedta det som ligger an til å bli vedtak her, vil vi selvsagt gå raskt inn i det for å se om det er et vedtak som kan iverksettes. Kan det iverksettes, blir det iverksatt. Kan det ikke iverksettes, vil jeg fortsette å holde tempo på det sporet som jeg mener er det rette sporet i en sak som denne.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202612:41· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Pål Morten Borgli, Kristoffer Sivertsen, Rune Midtun, May Helen Hetland Ervik, Sylvi Listhaug og Erlend Wiborg om omgjøring av parkeringsvedtak for IKEAs varehus på Forus (Innst. 271 S (2025–2026), jf. Dokument 8:216 S (2025–2026))

  Ikke har jeg sagt og ikke har jeg ropt verken ulv eller ulv, ulv. Jeg har gitt tydelig uttrykk for at dette er en sak som bør løses. Jeg hadde et godt møte med ordføreren i Stavanger og fylkesvaraordføreren i Rogaland der vi drøftet et mulig spor, og mitt ønske er at saken kan løses på en god måte. Når jeg har brukt ordene foreløpig vurdering, er det to grunner til det. Det ene er at det er gjort en foreløpig vurdering. Det har jeg brukt juristene i Kommunal- og distriktsdepartementet til. Det andre er at jeg ikke liker å uttrykke meg for skråsikkert. Jeg tror det passer, og jeg tror det også kan være greit, at diskusjoner som foregår i den salen, kan holdes på et nivå og med en ordbruk som kler Stortinget. Det er en vennligsinnet oppfordring fra min side.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202612:39· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Pål Morten Borgli, Kristoffer Sivertsen, Rune Midtun, May Helen Hetland Ervik, Sylvi Listhaug og Erlend Wiborg om omgjøring av parkeringsvedtak for IKEAs varehus på Forus (Innst. 271 S (2025–2026), jf. Dokument 8:216 S (2025–2026))

  Jeg takker hjerteligst for gratulasjonen, og så vil jeg bare meddele representanten at da jeg var på hans alder, hadde jeg stor respekt for folk som hadde blitt såpass gamle som 60 år. Det går over med årene, og det går helt fint. Jeg har sagt veldig tydelig at jeg mener at det å kreve et så høyt antall med sykkelparkeringsplasser knyttet til et varehus som IKEA sitt, med det segmentet som man legger opp til av varer der, forstår jeg veldig godt at mange at mange reagerer på. Det var også bakgrunnen for at jeg tok initiativet som jeg tok. Men det er også sånn at en regjering må forholde seg til de vedtakene som er fattet i Stortinget. Sånn plan- og bygningsloven er bygd opp, og med den justeringen som ble gjort knyttet til spørsmål om dispensasjoner før regjeringsskiftet i 2021, som vi også er forpliktet til, bør saken løses sånn jeg har foreskrevet. Jeg har vært veldig åpen overfor Stortinget om at min foreløpige vurdering er at det ikke er noe i Statsforvalterens vedtak som medfører at det er ugyldig.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202612:35· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Pål Morten Borgli, Kristoffer Sivertsen, Rune Midtun, May Helen Hetland Ervik, Sylvi Listhaug og Erlend Wiborg om omgjøring av parkeringsvedtak for IKEAs varehus på Forus (Innst. 271 S (2025–2026), jf. Dokument 8:216 S (2025–2026))

  Plan- og bygningsloven bygger på et prinsipp om at vedtak om arealbruk skal gjennomføres etter planprosesser i kommunen. Gjennom slike prosesser har kommunene stor frihet til å disponere arealene, og lokalpolitiske skjønnsmessige vurderinger og prioriteringer har en sentral rolle. Planvedtakene fattes dermed etter demokratiske prosesser med medvirkning og innspill fra relevante myndigheter, og de sikrer helhet og forutsigbar arealbruk og utvikling i et langsiktig perspektiv. Stortinget vedtok endringer i dispensasjonsbestemmelsen i plan- og bygningsloven ved lov 18. juni 2021 nr. 130. Lovendringen hadde til hensikt å tydeliggjøre handlingsrommet for kommunene. Høyesterett har nylig bekreftet at det er en rettslig vurdering om lovens vilkår for å gi dispensasjon er oppfylt. Det er først når de rettslige vilkårene for dispensasjon er oppfylt, at kommunen kan vurdere om de vil gi dispensasjon eller ikke. Denne siste vurderingen ligger innenfor kommunens frie skjønn. Det er altså ikke sånn som komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet skriver, at dispensasjonsvurderingen kun forutsetter en konkret interesseavveining. Hvis de lokalt folkevalgte ønsker å åpne for et tiltak i strid med en arealplan som ligger utenfor rammene for dispensasjonsvilkårene, må de folkevalgte endre arealplanen. Reguleringsplanen for IKEA-tomten ble vedtatt for ti år siden, og siden det har det kommet nye føringer om parkering i området både i kommunene, i fylkeskommunen og fra nasjonalt nivå. Det er derfor naturlig at det nå må gjøres endringer. Et vedtak fattet av statsforvalteren i en klagesak er et endelig vedtak. Et sånt endelig vedtak kan bare omgjøres dersom særskilte vilkår er oppfylt. Et vedtak kan bl.a. omgjøres dersom det lider av feil som tilsier at det er ugyldig. Det er ikke påpekt av det hefter slike feil ved statsforvalterens vedtak. Min foreløpige vurdering er derfor at vedtaket ikke kan omgjøres. Jeg har hatt møte med ordføreren i Stavanger, Tormod W. Losnedal, og fylkesvaraordfører Svein Erik Indbjo for å finne en løsning på saken. For over en måned siden hadde vi et møte, og det var på mitt initiativ. Jeg har understreket at løsningen er en planendring, og jeg mener at det bør være rom for å vurdere tilpassede rammer for enkelte tomter innenfor den overordnede kommunedelplanen, og at IKEA-tomten er et slikt tilfelle. Jeg har også sagt til de lokale partene at dersom kommunen ikke lykkes med en planendring og saken ender hos meg, vil jeg gjøre alt jeg kan for å bidra til en rask beslutning.

  Lås opp opptak →Les innlegget →

Viser de 50 siste av 335 innlegg

• GrunnlovsforslagKontroll- og konstitusjonskomiteenDokument 12:20 (2023-2024)

  Grunnlovsforslag om ny 112 a (om viltlevende marine ressurser)

  Fremmet av Bjørnar Skjæran (A), Frode Jacobsen (A), Geir Adelsten Iversen (Sp), Nils T. Bjørke (Sp)

  Til behandling

  • A
  • Sp

  Stortinget.no →