OverStortinget

Jeg skal prøve å forklare forskjellene. Når man fra statens side beskriver et helhetlig transporttilbud på togsiden som et kommersielt marked ikke vil svare opp, er det anledning til å kjøpe det gjennom en anbudsprosess eller en direktetildeling, hvis det er mulig. Det er innenfor EØS-regelverkets handlingsrom, og det må vi legge til grunn. Men når det oppstår et tilbud på helt kommersielle vilkår, altså såkalt «open access», vil det ikke være anledning for staten til å gå inn og kjøpe det tilbudet. Det er en premiss i fjerde jernbanepakke, som representanten nevnte, og det regelverket er en del av norsk lov og noe vi selvfølgelig må forholde oss til.