OverStortinget

Vi lever i en svært usikker verden, og nettopp av den grunn er det avgjørende at de investeringene vi gjør i det norske forsvaret, er gjennomtenkte og ikke minst langsiktige. Med krig i Ukraina og en amerikansk president som er krevende å forholde seg til, er det viktig at vi velger partnere som står oss nær, der vi kan bygge opp et tett strategisk partnerskap. Det pekes nå i retning av et sørkoreansk alternativ for langtrekkende presisjonsild. Når vi nå står overfor en investering som vil prege Hæren i flere tiår, mener vi i Senterpartiet at det tysk-norske Mars 3-systemet bør vurderes fullt ut før en endelig beslutning tas. Langtrekkende presisjonsild vil gi en helt ny kapasitet for Hæren. Våpen som kan treffe mål med høy presisjon over svært lange avstander, opptil 500 km, styrker vår avskrekkingsevne, vår forsvarsevne og ikke minst vår evne til å manøvrere. Jeg er enig med tidligere forsvarssjef Harald Sunde når han understreker viktigheten av felles våpenplattformer og standardisering med nære allierte. Regjeringen har ikke klart å berolige oss i Senterpartiet om at alle sider ved det sørkoreanske alternativet er godt nok vurdert og det beste valget for framtiden. Derfor ber vi regjeringen om å ta en runde til. Senterpartiet er opptatt av at vi må ta kloke og langsiktige valg når vi investerer i Forsvaret. Derfor bør vi vurdere norsk-europeiske alternativer grundig før vi tar en endelig beslutning. Dette er politikk. Tidligere investeringer har vist at det er mulig å kombinere militær styrke, sikkerhetspolitikk og industriutvikling. Da må vi ikke ta forhastede valg. Selv om debatten ofte handler om de store, nye innkjøpene, må vi prioritere å få det vi allerede har i Forsvaret, til å virke. Det har vi prioritert tidlig i langtidsplanen, og det må følges opp. Anskaffelse av langtrekkende presisjonsild vil være en ny og helt avgjørende dimensjon for norsk forsvarsevne. Det er en kapasitet Hæren mangler i dag, og derfor – nok en gang – må vi være helt sikre på at vi gjør det rette strategiske valget. Dersom vi allerede nå velger bort Mars 3-systemet, vil vi gjøre vår egen våpenprodusent Kongsberg en bjørnetjeneste. Jeg registrerer at flere er særdeles utålmodige og ikke har tid til å vente med milliardkjøp av missiler. Senterpartiet mener vi må stoppe opp og tenke oss om. Dette er en strategisk kapasitet og en ny evne til avskrekking og til å ramme motstanderen på avstander man tidligere ikke har vært i nærheten av. Krigen i Ukraina har gitt oss helt nye lærdommer om teknologisk sårbarhet. Det tysk-norske alternativet Mars 3 fantes ikke da Forsvaret startet prosessen. Anbudsprosessen har blitt innhentet av utviklingen, og vi må vurdere en løsning som fanger opp de siste årenes teknologiske endringer. Våre forsvarsbedrifter er i verdenseliten på missilteknologi, spesielt gjennom Kongsberg-systemene, NSM og JSM. Det vil være særdeles oppsiktsvekkende dersom vi ikke kobler vår ledende rolle innen missilteknologi med anskaffelsen av langtrekkende presisjonsild. Et samarbeid med Tyskland om nye lynraske missiler vil være mer framtidsrettet enn å kjøpe eldre systemer fra andre land. Stortinget kan vanskelig vurdere alle konkrete detaljer, som pris, ytelse og leveringstidspunkt, men det handler om å bygge et strategisk samarbeid med våre nærmeste allierte, samtidig som vi sikrer norske arbeidsplasser og videre utvikling av norsk teknologi. Når regjeringen har søkt sikkerhetsgarantier fra nære allierte ved kjøpet av ubåter – som vi støtter fullt ut, også utvidelsene i denne rammen – og stridsvogner fra Tyskland og fregatter fra Storbritannia, er jeg forundret over at Forsvarsdepartementet ikke har gjort større bestrebelser for å få en eller flere norske og europeiske leverandører med i hele anbudsprosessen. Jeg er enig i at Stortinget skal være forsiktig med å peke ut en leverandør. Industrielle muligheter må likevel være en del av vurderingen hver gang vi skal gjøre denne type beslutninger. Vi må velge løsninger som gjør at norsk industri får utvikle seg sammen med Forsvaret. Vi er vant til at man skal ha gjenkjøpsavtaler, og det er særdeles viktig. I denne saken dreier det seg altså om kapasiteter som kan gå langt utover gjenkjøpsavtaler i markedet vi ser av forsvarsmateriell. Kongsberg er en industri som vil være betydningsfull langt inn i framtiden og må støttes opp av våre egne kjøp.