• 5. jun 2025· Innlegg

  Bengt Fasteraune (Sp) [18:27:30 (ordfører for saken): En stortingsmelding om konsulær bistand er kanskje ikke det som fanger mest oppmerksomhet i en hektisk tid nå på tampen av en stortingsperiode, men likevel tar den opp viktige problemstillinger for statens ressursbruk og tilbudet nordmenn i utlandet får. Senterpartiet er glad i tjenester nær folk, og i denne sammenhengen gjelder det ikke bare i hele Norge, men faktisk i hele verden. Jeg vil takke statsråden for meldingen og komiteen for samarbeidet om behandlingen av denne. Nordmenn reiser oftere til utlandet, og antall nordmenn som bosetter seg i utlandet, har økt. Dette skjer i en tid hvor verden er mer urolig, og nordmenn er i større fare for å bli berørt av krig, pandemier og naturkatastrofer. Dette har vært med på å øke antall forespørsler om konsulær bistand. Det er viktig at myndighetene tilbyr norske borgere profesjonell og ressursmessig forsvarlig konsulær bistand i utlandet. Meldingen understreker at prinsippene om personlig ansvar og hjelp til selvhjelp ligger fast i norske myndigheters bistand til nordmenn i utlandet. Prioritet vil også framover bli gitt til akutte og alvorlige saker der liv og helse står på spill, samt til saker som kan innebære brudd på menneskerettighetene, og saker som involverer mindreårige. Dette er svært fornuftig. Senterpartiet støtter hovedtrekkene i denne meldingen. Den konsulære bistanden har behov for å rasjonaliseres og digitaliseres. Der kan vi trekke på andre lands ressurser, og det er selvsagt positivt. I tillegg til samarbeid med EU og Norden ønsker vi at regjeringen ser på nærmere konsulært samarbeid med nære partnere som Storbritannia og Sveits. Samtidig må vi sørge for at vi har et konsulatvesen som tilfredsstiller behovet til nordmenn og særlig til norsk næringsliv i utlandet. Vi må heller ikke glemme tilleggsverdien de konsulære tjenestene bidrar med. I en stadig mer globalisert verden er de enda viktigere. Nordmenn i utlandet danner grunnlag for verdiskapning og kan være gode ressurser for norske myndigheter. Et godt inntrykk av norske myndigheter og nærhet til Norge gjennom utenrikstjenesten kan forenkle eventuell repatriering. Slike hensyn er det viktig å ivareta når regjeringen kommer videre i utredningsarbeidet. Jeg vil derfor takke regjeringen for at man konsulterer Stortinget før man har kommet for langt. Hvem vet, kanskje tar utenriksministeren med seg noen av de momentene som har kommet fram i innstillingen, og helt sikkert videre i denne debatten, som jeg tror kan bli god.

  Les innlegget →
• 16. jun 202613:54· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))

  I denne debatten er det mange som tar til orde for at vi må styre kommunene på en bedre måte. Man sier at det er avdekket at man ikke er i stand til å opprettholde en god beredskap, og man er ikke i stand til å opprettholde en god helseomsorg. Dersom man endrer på noen få krav vil det bety at kommunen vil bruke den anledningen til å spare penger og da gi dårligere tjenester til brukerne. Jeg tror ikke det er slik. Vi har en kommunestruktur i Norge som er som skapt for de ulikhetene som finnes i dette landet. Vi har lokale politikere, vi har folk som har én målsetting – det er bare én målsetting – og det er gode tjenester til brukerne. Jeg tror at vi på denne talerstolen må konsentrere oss mer om hva vi kan støtte kommunene med, og det viktigste er at de har gode ressurser til å levere tjenestene sine.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 16. jun 202612:54· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))

  Kommunene har en helt sentral rolle i boligbyggingen. Senterpartiet mener man må se på grep som gjør at kommunene kan sørge for økt boligbygging med tidsriktige boliger i kommunen sin. Kommunene må i samarbeid med private aktører drive en aktiv boligpolitikk. Framtiden krever en stor variasjon i boligmassen, ut fra hvor den enkelte er i livet. Det er også på tide at man jobber systematisk for å utnytte og gjenbruke eksisterende bygg. Det krever en fornying av eksisterende regelverk, med en betydelig større fleksibilitet der mål og virkemiddel på en helt annen måte enn i dag henger sammen. Dette vil også kunne føre til at unge får mulighet til å komme inn på boligmarkedet, og det gir mulighet for egeninnsats for å redusere kostnader. Husbanken er særdeles viktig i dette arbeidet. Startlån er også en viktig ordning. Den sørger for at folk kan kjøpe seg sin egen bolig. I fjellandet Norge er det mange veistrekninger som er utsatt for ras og skred. Senterpartiet vil ha trygge hverdagsveier, og det er gledelig at det er flertall for at det i statsbudsjettet for neste år skal komme mer penger til rassikring. Da kan vi sørge for flere trygge veier for folk og næringslivet. Vi sørger også for at fylkeskommunene får mer penger i revidert nasjonalbudsjett, noe som vil sørge for bedre og tryggere veier. Senterpartiet støtter arbeidet til kommunekommisjonen. Vi ønsker at kommunene skal få mer frihet fra statlig detaljstyring. Et av forslagene fra kommunekommisjonen som regjeringen varsler, er å endre kompetansekravene i helse- og omsorgstjenesten. Senterpartiet vil lytte til innspillene i høringsprosessen. Det mener vi er svært viktig, og det er av respekt for en prosess som betyr enormt mye for kommunene når de skal gjennomføre sine tjenester. Da får vi innsikt i hva som kan sørge for at kommunene får den fleksibiliteten de trenger, at behovet til pasientene blir ivaretatt, og at kvaliteten er like god som eller bedre enn i dag. Kompetanse, kvalifikasjoner og ressurser henger sammen. Det er bare én målsetting, og det er å gi bedre tjenester til innbyggerne. Kommunene får stadig nye pålegg, og vi må tenke helhet for å løse framtidens utfordringer. Det gjelder spesielt innenfor helse- og omsorgstjenesten. God ledelse, kompetanse, kvalifikasjoner og ressurser blir altså viktigere enn noen gang. Rett person på rett plass er svært viktig. Det er derfor ikke framtidsrettet å fjerne krav bare for å fjerne dem.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 16. jun 202612:00· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))

  Arbeiderpartiet støtter forslaget om å ikke bruke tvang for å slå sammen kommuner i denne proposisjonen, og det er vi veldig godt fornøyd med. Jeg skal ikke sitere noen setninger fra en avis og et intervju med en journalist, men jeg tenkte jeg skulle sitere Arbeiderpartiets egen merknad i kommuneproposisjonen: «[...] at man i arbeidet med særskilt oppfølgingsordning for kommuner med store og vedvarende utfordringer i økonomi og styring utreder alle mulige alternativer.» Statsråden var selv inne på akkurat denne ordningen, som han beskrev, men kan statsråden beskrive hvilke alternativer det tenkes på her, og kan statsråden bekrefte at det ikke vil være mulig å tvangssammenslå kommuner?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 16. jun 202611:34· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))

  Plan- og bygningsloven regulerer i svært stor grad bruk av arealer i norske kommuner. Kommunene er ansvarlige for å både utvikle, beslutte og ikke minst gjennomføre tiltak i henhold til den planen de selv har besluttet. Jeg registrerer at representanten er sterkt bekymret – det var vel de ordene han brukte – over at statsforvalterne ikke får mulighet til å utøve sin makt for å regulere og styre hvordan kommunene skal drive sin virksomhet. Da har jeg et helt konkret spørsmål: Mener representanten at kommunene ikke er i stand til å forvalte arealene i egen kommune etter plan- og bygningsloven, etter planer de selv har vedtatt?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 16. jun 202611:14· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))

  Jeg vil bare slå fast at for oss er tvangssammenslåing av kommuner noe vi er sterkt imot. Det tror jeg ikke det er noen tvil om. Jeg synes det er positivt at Arbeiderpartiet også støtter forslaget om at de ikke ønsker tvangssammenslåing, men jeg er enig med representanten i at det dukker opp mulige elementer som gjør Arbeiderpartiet litt tvetydig i sitt budskap. Det tok jeg også opp i mitt innlegg. Vi ønsker selvfølgelig at Arbeiderpartiet må være tydelig på hva de mener med at de ønsker større kommuner, for det er det åpenbart at de gjør. De sier at de ikke ønsker det med tvang, men da ønsker de å bruke andre virkemidler som tvinger kommunene opp i et hjørne, f.eks. økonomiske virkemidler som vi er sterkt imot. Man må være renraket i budskapet på dette områder.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 16. jun 202611:12· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))

  Jeg er enig i resonnementet om at kommunene må få større frihet. Det demokratiet som er nærmest folk, må få mulighet til å ta avgjørelser som får konsekvenser for deres hverdag. Jeg er også enig i at Stortinget, hvis det er nødvendig, må gå inn og si ifra når systemet ikke fungerer slik man ønsker. Det er kanskje enda viktigere på sikt at vi er tydelige når vi skal beskrives rammeverket til kommunene, slik at man systematisk kan gå inn og se hvordan det fungerer i praksis. Det systematiske arbeidet tror jeg det er svært viktig at Stortinget signaliserer. Jeg er også enig i at Stortinget noen ganger må være vaktbikkje, og det å være vaktbikkje betyr også at man er oppe med fingeren og sier at dette synes vi ikke er greit, og derfor må vi gjøre noe med de sakene her og nå. Men det må være begge deler.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 16. jun 202611:10· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))

  Det som er avgjørende for Senterpartiet, er at mest mulig av inntektene som man får inn på naturressurser – det kan være havbruk, vindkraft, og i og for seg også vannkraft – blir og føres tilbake i kommunene, og at kommunene kan bruke dem til sin videreutvikling. Noe av dette vil selvfølgelig variere litt ut fra status og hvilke ressurser man bruker på å utvikle selskapene. I utvikling av selskapene er det meget viktig at staten går inn og bruker penger på det. Derfor betaler man en andel av inntektene til staten. Men vi er godt fornøyd når kommunene får den største andelen av naturressursene tilbake til sine kommunale budsjetter, for vi mener at kommunene er best egnet til å prioritere bruken av de pengene selv.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 16. jun 202611:04· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))

  Senterpartiet vil utvikle et godt offentlig tjenestetilbud. Helse, skole og velferd skal være utbygd i alle deler av landet og sikre folk et likeverdig tjenestetilbud uavhengig av hvor man bor. Skal man videreutvikle hele landet og sørge for verdiskaping og bosetting i både by og distrikt, er man avhengig av lokalt tilpassede løsninger, sosial og geografisk utjevning og et sterkt lokaldemokrati. Ressursgrunnlaget for næringsvirksomhet finner man i hele landet. Norges rikdom er i stor grad bygget opp på våre naturressurser. Spredt bosetting har vært og er avgjørende for den velferdsutviklingen Norge har hatt. Vi er annerledeslandet, og det er én grunn til det: aktive politiske valg. I den urolige tiden vi lever i, er det enda større behov for å ta i bruk våre naturressurser. For å sikre en god og forutsigbar beredskap er det også viktig at det bor folk der utfordringene er størst. For å få til det kreves det politisk vilje og prioriteringer. En måte å legge til rette for det på er muligheten til å slette studielån, som Senterpartiet, med andre, innførte for å sikre at næringslivet og velferdsstaten skal ha lik tilgang på kompetanse overalt. For å videreutvikle livskraftige samfunn i hele Norge må vi få slutt på den evige kampen om sammenslåinger og strukturrasjonalisering som flytter makt vekk fra lokaldemokratiet og over til et byråkrati som over tid har vokst seg stort – og fortsatt vokser. Senterpartiet mener at vettet er jevnt fordelt. Derfor må staten begrense detaljstyringen av kommunene. God ledelse og styring er avhengig av at beslutninger tas nærmest dem som er berørt. Derfor støtter vi forslaget om at det kommunale selvstyret skal vektlegges enda sterkere i areal- og byggesaker. Det statlige byråkratiet er ofte fjernt fra hverdagen til folk og det lokalsamfunnet som skal leve med konsekvensen av hvordan arealet i deres kommune blir brukt. Norge skal bygges nedenfra, ikke motsatt. Kommunene er bindeleddet for å få et samfunn til å fungere godt og er skrudd sammen forskjellig, avhengig av hvor man bor. Derfor fremmer vi forslag om at kommunesammenslåinger ikke skal gjennomføres med tvang. Høyre støtter ikke dette forslaget. Arbeiderpartiet støtter vårt forslag, men kommunalministeren har ymtet frampå om at tvang ikke er helt utelukket. Dette skaper usikkerhet og feil fokus og er ødeleggende i en tid da vi mer enn noen gang trenger sterke og livskraftige samfunn. Senterpartiet reagerer på all bruk av tvangssammenslåing, både direkte og gjennom skjulte virkemidler, som ofte tvinger kommunene opp i et hjørne. Jeg vil henvise til det kapittelet i kommuneproposisjonen som heter Aktiv politikk for større kommuner. Det er åpenbart at målet for Arbeiderpartiet er at vi skal ha færre og større kommuner. Kommunesammenslåinger endrer ikke de demografiske utfordringene. Det er heller ikke noe som kommunene eller innbyggerne etterspør. Kommunene er opptatt av å omstille seg for å løse framtidens utfordringer. Det er denne omstillingen regjeringen må legge til rette for gjennom godt lederskap og desentralisering av makt og myndighet, og ikke låse seg til den velkjente fellen om at organisasjonsendringer løser alle problemer. Kommunebarometeret er et eksempel på at store, mellomstore og små kommuner gjør det godt i denne rangeringen. Det er ikke antall innbyggere som avgjør om de kan tilby gode eller dårlige tjenester. Selv om kommunene har fått mer penger de siste årene, er det fortsatt krevende i mange kommuner. Kommunene sørger for viktige tjenester: eldreomsorg, skole og barnehage – regelrett det som folk trenger i hverdagen. Derfor fremmer vi et forslag allerede i forbindelse med kommuneproposisjonen om at kommunene må få mer penger enn det som ligger inne i proposisjonen til neste års statsbudsjett. Kommuneproposisjonen beskriver hva kommunene skal gjøre. Derfor er det også naturlig at man er tydelig på hvor mye penger man ønsker å legge inn i kommunebudsjettet for neste år. Det har vi gjort, og det er det flere som støtter oss i, både SV og Rødt, mens de andre partiene er fraværende og ikke beskriver at de ønsker overført noe penger til kommunene.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 16. jun 202610:14· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))

  Representanten snakket i sitt innlegg om barnehager, skole, helse og velferd og det som kommunene gjør i det daglige for det norske folk. Kommunene er de som er drivkraften, og kommunene er de som er ansvarlige for å se helheten i samfunnet. Men regjeringen legger opp til en vekst i frie inntekter som er justert for demografi på mellom 0,5 og 1 mrd. kr. Senterpartiet mener at dette ikke er godt nok. Kommunesektoren trenger mer frie midler, og de trenger et tydelig signal allerede nå. Kommuneproposisjonen skal brukes som et planleggingsverktøy. Hvorfor vil ikke Arbeiderpartiet støtte forslaget til Senterpartiet, SV og Rødt om en vekst i frie inntekter på 4 mrd. kr?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 10. jun 202611:39· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Julie E. Stuestøl, Ingrid Liland og Frøya Skjold Sjursæther om karantene mot svingdør mellom politikk og lobbyvirksomhet (Innst. 412 S (2025–2026), jf. Dokument 8:259 S (2025–2026))

  Innbyggerne har tillit til politikerne og embetsverket, og det er en grunnleggende forutsetning for et velfungerende demokrati. Derfor er det bred enighet mellom partiene om at vi trenger karanteneordninger som skal sikre at denne tilliten blir ivaretatt. Loven må balansere mellom hensynet til å beskytte sensitiv informasjon og offentlig tillit på den ene siden og den enkeltes mulighet til raskt å tre inn i relevant arbeid på den andre. I behandlingen av karanteneloven, jf. Innst. 220 L for 2014–2015, sluttet hele Stortinget seg til dette. Det er gjort en rekke endringer i karanteneloven, senest med virkning fra 1. juli 2025, bl.a. en utvidelse for politikere når det gjelder informasjonsplikt. Vi mener det er viktig at man ser hvordan disse endringene slår ut, før man endrer noe mer. Vi støtter ikke representantforslaget, for vi mener dagens lovgiving nettopp sørger for en balansert avveining mellom de ulike hensynene som man ønsker å ivareta, og vi støtter heller ikke de løse forslagene fra MDG.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 10. jun 202611:25· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Lov om datadeling og dataforvaltning (dataforvaltningsloven) (Innst. 387 L (2025–2026), jf. Prop. 54 LS (2025–2026))

  Data fra det offentlige er et fellesgode og bør etter Senterpartiet syn forvaltes på en slik måte at det styrker åpenheten, demokratisk kontroll, forskning og innovasjon – alt dette til samfunnets beste. Vi er særlig opptatt av at deling skal hjelpe norsk næringsliv og gi dem et konkurransefortrinn. Likevel er det åpenbart noen utfordringer. Kostnadsbildet ble godt berørt av representanten Wiborg i hans spørsmål. Jeg vil vinkle litt tilbake til at kommunene sitter og bruker data til mange sensitive saker, alt fra kart og delingssaker til viktig infrastruktur. Det er svært viktig beredskap at systemene som ligger bak, ivaretas på en god måte. Jeg er også enig i at kostnadene kan bli mindre for små kommuner gjennom den unntaksbestemmelsen, men samtidig er jeg opptatt av dette med beredskap. Kan statsråden redegjøre litt for sikkerhet og beredskap i den situasjonen vi er i i dag?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 10. jun 202611:07· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Lov om datadeling og dataforvaltning (dataforvaltningsloven) (Innst. 387 L (2025–2026), jf. Prop. 54 LS (2025–2026))

  Flere høringsinstanser, bl.a. KS og enkelte fylkeskommuner, har pekt på at de økonomiske og administrative konsekvensene av særnorske løsninger kan bli større enn det departementet legger til grunn. Flere datasett, særlig innenfor geodata og kartinformasjon, er kostnadskrevende å produsere, vedlikeholde og kvalitetssikre. Når betaling i større grad enn tidligere begrenses til marginalkostnader eller bortfaller helt, slik det er lagt opp i proposisjonen, kan dette svekke finansieringsgrunnlaget for viktige datatjenester. Kostnadene blir da gjerne flyttet over på kommunebudsjettene, som er under press fra før. Derfor er det nødvendig at regjeringen følger opp konsekvensen for kommuneøkonomien og vurderer behovet for kompensasjon dersom inntektsgapet viser seg å bli betydelig. Det bør ikke være slik at det fellesskapet har betalt for, og som fører til offentlig tilgjengelige data uten avkorting, skal gå rett til store internasjonale aktører uten noen nytte for samfunnet ellers. Det er flere partier, inkludert Senterpartiet, som heller vil se på grep som kan begrense disse megaaktørenes makt og ikke styrke den. Fri deling av data, slik direktivet legger opp til, kan forsterke monopolsituasjonen. Det er de store teknologiselskapene som best kan benytte seg av offentlig delte data, og dette kan føre til en utilsiktet og uhensiktsmessige monopolsituasjon. Senterpartiet mener at datadeling må skje innenfor tydelige rammer som sikrer demokratisk kontroll, personvern og nasjonal suverenitet over kritisk digital infrastruktur og informasjon. Økt tilgjengelighet må ikke føre til at kommersielle aktører får uforholdsmessig stor tilgang til eller kontrollen over data som er samlet inn og forvaltet av fellesskapet. Offentlige data er en felles ressurs, og bruken av dem må først og fremst tjene samfunnets behov, og bør brukes til å styrke norsk næringsliv. Denne debatten, med to innstillinger, er knyttet opp mot de direktivene som regjeringen også ønsker å innlemme. Det viser seg allerede under lovens formål, i § 2 bokstav d, som henviser til åpne data-direktivet som Senterpartiet ikke støtter. Dette er fordi vi ikke ønsker å gi fra oss makt til EU over et svært viktig politikkområde. Etter Senterpartiets syn burde vi heller sett på hvordan vi kunne styrke dette selv gjennom den nasjonale kontrollen, og ikke det motsatte. Ved å gi blankofullmakt til EU-direktiver, som flertallet gir her i denne saken, sier vi også fra oss kontrollen over noe som er en milliardindustri, med en rekke konsekvenser for samfunnet og ikke minst det enkelte individet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 10. jun 202610:49· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørn Larsen, Erlend Wiborg, Helge André Njåstad, Rune Midtun, Bård Hoksrud og Dagfinn Henrik Olsen om ivaretakelse av 2G-nettet (Innst. 402 S (2025–2026), jf. Dokument 8:231 S (2025–2026))

  Mine betraktninger når det gjelder en utfasing av 2G-nettet, er litt de samme som da man innførte DAB-nettet. Det som er vår bekymring, er ikke nødvendigvis at dette skal bli problematisert, og at det blir så vanskelig fram mot 2027. Det som er vår bekymring, er at det er såpass mange sterke aktører i dette samfunnslivet som er bekymret, oppriktig bekymret. Det er ikke nødvendigvis fordi de har noen egeninteresser, økonomiske interesser eller noe som helst slikt. De er bekymret for om man er i stand til å gjennomføre dette på en god måte. Det er åpenbart at når man utfaser 2G-nettet, er kanskje den viktigste beredskapsmessige koblingen at man frigjør frekvenser. De som virkelig kan noe om dette, vet hva det betyr. Spesielt i den situasjonen vi er i i verden i dag, er det å frigjøre frekvenser også med tanke på beredskap, helt avgjørende. Det er en stor begrensning i samfunnet vårt. Å kalle dem som fortsatt har trygghetsalarmer, for somlekopper og si at man ikke følger med i timen og slike ting, hjelper ikke den brukeren som sitter i andre enden av den trygghetsalarmen. Det er klart at når vi innfører sånne systemer, er det regjeringen som har et ansvar for å forvisse seg om at både somlekopper, de som ikke er digitaliserte nok, og andre, henger med i svingene. Da tenker jeg at det er like viktig for regjeringen at de prater til de aktørene som prater med oss i disse sakene, for å forvisse dem om at man klarer å løse dette. Derfor stemmer Senterpartiet for de to forslagene, hvor vi ber om å få en oversikt, og hvor vi ber om å få en konsekvensutredning. Hvis svaret på det er at det allerede er gjort, er det greit nok, men da er det i hvert fall ikke kommunisert godt nok. Vi har behandlet denne 2G-nettsaken mange ganger på Stortinget, og hvis jeg skal være sikker på å kunne gå ut og forklare at jeg stemte for noe jeg har tro på at blir til det bedre, må man ha respekt for at det er noen som er oppe med fingeren. Man må sørge for at de svarene blir så gode, og – ikke minst, det som er viktigst – at gjennomføringen går problemfritt, og at man klarer å løse både sikkerhets- og beredskapsutfordringer også i framtiden.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 10. jun 202610:30· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørn Larsen, Erlend Wiborg, Helge André Njåstad, Rune Midtun, Bård Hoksrud og Dagfinn Henrik Olsen om ivaretakelse av 2G-nettet (Innst. 402 S (2025–2026), jf. Dokument 8:231 S (2025–2026))

  Hvis jeg nå hadde vært en representant for bilbransjen og stått her i en ordveksling med deg, kunne da statsråden forvisse denne representanten om at det finnes gode erstatningsløsninger som gjør at dette er trygt og godt for norske bilister?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 10. jun 202610:28· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørn Larsen, Erlend Wiborg, Helge André Njåstad, Rune Midtun, Bård Hoksrud og Dagfinn Henrik Olsen om ivaretakelse av 2G-nettet (Innst. 402 S (2025–2026), jf. Dokument 8:231 S (2025–2026))

  Vi i Senterpartiet stemmer ikke mot at man skal innlemme dette i 2027, men vi stemmer for noen forslag som gjør at vi fortsatt er av den oppfatningen at man må tenke mer, redegjøre mer og komme fram til gode løsninger for den overgangsfasen. Nå har jeg hørt en del av det som både har vært i innlegget og i replikkordskiftet her. Jeg er litt overrasket over at store organisasjoner som Trygg Trafikk, bilbransjen og de som driver med skadeerstatning, fortsatt er så tydelig bekymret for at dette går for fort. Samtidig forvisser du om og argumenterer for at de tar feil, eller kanskje ikke har helt rett. Da er jeg litt opptatt av om du er bekymret for at så store organisasjoner er så opptatt av at dette går for fort?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 10. jun 202610:01· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørn Larsen, Erlend Wiborg, Helge André Njåstad, Rune Midtun, Bård Hoksrud og Dagfinn Henrik Olsen om ivaretakelse av 2G-nettet (Innst. 402 S (2025–2026), jf. Dokument 8:231 S (2025–2026))

  Saken om 2G-nettet har blitt løftet og debattert i flere runder i Stortinget. Det er en viktig sak, for den handler om den grunnleggende digitale infrastrukturen vår. Som saksordfører for denne saken vil jeg takke komiteen for godt samarbeid, og jeg går ut fra at representanter fra de andre partiene gjør rede for eget syn i sine innlegg. Senterpartiet mener at alle innbyggere har rett til en trygg hverdag uavhengig av hvor i landet man bor. Det har vært vår inngang til den problematikken som er løftet i representantforslaget. Utfasingen av 2G-nettet reiser en rekke, til dels alvorlige, spørsmål knyttet til hvordan denne overgangen skal gjøres på en trygg måte, som bl.a. å sikre beredskapen og ikke minst trafikksikkerheten. 2G-nettet ble innført på 1990-tallet. Når vi skal gjennomføre store endringer, slik som å stenge 2G-nettet, er det viktig at vi gjør det på en grundig måte, og at overgangen for brukerne blir god. Det skal vi ta oss tid til. Stengingen har allerede blitt utsatt én gang, så vi har allerede erkjent nødvendigheten av å ta den tiden som er nødvendig for å forsikre oss om gode overgangsordninger. Jeg er av den oppfatning at det kan komme fordeler på sikt når vi stenger 2G-nettet, f.eks. ved at frekvenser blir frigitt til bl.a. 4G- eller 5G-dekning. Det må ikke bli en internasjonal konkurranse om hvilket land som tidligst stenger ned eldre nett. Det har vi brent oss på før. Vi må gjøre dette fordi tilbudet skal bli bedre, ellers er det ingen vits i å gjøre det. De store aktørene har i stor grad allerede omstilt seg vekk fra 2G-nettet, samtidig har anslagsvis 700 000 biler i dag et automatisk nødmeldingssystem, eCall, som fungerer på 2G-nettet, noe som det i sin tid var lovpålagt å ha i alle biler. I tillegg er det anslått at over 100 000 trygghetsalarmer er basert på 2G-løsningen. Vi må ha en bekreftelse på omfanget av brukere og hvordan disse behovene blir ivaretatt. Dette må vi ha et svar på, og derfor støtter Senterpartiet de forslagene som handler om å få en god oversikt over hvor problemene ligger, og hvordan overgangen kan bli trygg og gi et bedre tilbud. Vi forventer også at statsråden som er ansvarlig for dette sørger for at denne overgangen ikke fører til svekket sikkerhet for innbyggere eller næringsliv som i dag bruker 2G-nettet. Senterpartiet fremmet et representantforslag tidligere, der vi mente at man bør sikre mobildekning langs alle offentlige veier på grunn av trafikksikkerheten. Det forslaget fikk vi dessverre ikke flertall for, men jeg mener likevel at de partiene som selv mener det er lengst fremme i skoa når det kommer til digitalisering, burde ha støttet vårt forslag. Jeg tar opp forslaget Senterpartiet er en del av.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202612:35· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bengt Fasteraune, Ole Herman Sveian og Geir Inge Lien om en utredning av konsekvensene ved en eventuell stenging av Spranget parkering i Sel kommune (Innst. 404 S (2025–2026), jf. Dokument 8:223 S (2025–2026))

  Som jeg sa i mitt innlegg, er stedsutviklingsprosjektet på Mysusæter veldig positivt, og det tror jeg også den lokale befolkningen setter pris på. Det er samtidig en sak som kanskje hadde kommet som en konsekvens av en slik utredning. I samme henseende lurer folk som har en tilknytning til Høvringen, som også er en innfallsport til Rondane, på hvilke konsekvenser det får for Høvringen og dem som har sitt virke der. Det er selvfølgelig ikke belyst. I tillegg får det direkte konsekvenser for bruk av veien – altså hvordan den skal brukes, hva som skal være forbudt, og hva som ikke skal være forbudt. Kan statsråden si noe om hva man kommer til å gjennomføre ved Spranget og veien til Spranget etter at denne beslutningen blir tatt?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202612:33· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bengt Fasteraune, Ole Herman Sveian og Geir Inge Lien om en utredning av konsekvensene ved en eventuell stenging av Spranget parkering i Sel kommune (Innst. 404 S (2025–2026), jf. Dokument 8:223 S (2025–2026))

  Som jeg sa i mitt innlegg, er det dette som er sakens kjerne. Man har nå gitt en anbefaling basert på det statsråden kaller en grundig konsekvensutredning, og man har sagt at verneformen for veien og Spranget mest sannsynlig blir nasjonalpark, hvis man da følger tilrådingen fra direktoratet. Det vi spør om, er en konsekvensutredning som ser på Spranget som én del, men også på hvilke konsekvenser en eventuell stenging av Spranget får for hele området. Konsekvensene kan være økt trafikk på Mysusæter og at andre innfallsporter kan bli berørt. Det kan i og for seg også få konsekvenser for hva slags ferdsel man skal tillate i området, etter at en slik vurdering er gjennomført. Ingenting av dette er gjennomført, og da er mitt spørsmål: Kan statsråden beskrive hvilke konsekvenser en stenging av Spranget får for resten av området?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202612:32· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bengt Fasteraune, Ole Herman Sveian og Geir Inge Lien om en utredning av konsekvensene ved en eventuell stenging av Spranget parkering i Sel kommune (Innst. 404 S (2025–2026), jf. Dokument 8:223 S (2025–2026))

  Jeg er helt enig med statsråden i at det er svært viktig at vi tar vare på villreinen i hele Norge, også i Rondane. Slik jeg tolker statsråden, er det nå gjennomført en konsekvensutredning, og da er det vel også fattet en beslutning om hvilken verneform veien og Spranget skal ha i framtiden. Kan statsråden redegjøre for om det er korrekt, og hvilke konsekvenser som er lagt til grunn for den beslutningen?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202612:26· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bengt Fasteraune, Ole Herman Sveian og Geir Inge Lien om en utredning av konsekvensene ved en eventuell stenging av Spranget parkering i Sel kommune (Innst. 404 S (2025–2026), jf. Dokument 8:223 S (2025–2026))

  I denne saken fremmer Senterpartiet og Fremskrittspartiet et forslag om å «sørge for at det ikke tas beslutning om en eventuell stenging av Spranget parkering i Sel kommune før det er utredet hvilke konsekvenser en stenging vil føre til». Den korte tidsrammen for behandlingen forsterker denne utfordringen, og det er derfor nødvendig at den pågående prosessen stilles i bero inntil konsekvensene av tiltaket er tilstrekkelig utredet. I regjeringens tiltaksplan for villrein i Rondane foreslås det å fjerne parkeringsplassen ved Spranget, en sentral innfallsport til området. Tiltaket fremmes uten fullverdig konsekvensutredning, tilstrekkelig lokal medvirkning eller grundige vurderinger av ringvirkninger for lokalsamfunn, næringsliv og villreinforvaltning i hele denne delen av Rondane. Berørte aktører som Sel kommune og nasjonalparkstyret har etterlyst dette, uten å bli imøtekommet. Direktoratet har få dager etter at representantforslaget ble fremmet, utsatt stengingen av Spranget og innledet dialog med kommunen om tettstedsutviklingsprosjekt på Mysusæter. Dette er en positiv utvikling i saken. Senterpartiet vil understreke at det fortsatt er behov for en konsekvensutredning av stenging av Spranget parkering, spesielt av hensyn til næringslivet. Nå til sakens kjerne: Den pågående verneprosessen omhandler ikke konsekvenser ved en eventuell stenging av parkeringsplassen, men vurderer utelukkende hvilken verneform som best kan benyttes for å begrense motorisert ferdsel på veien inn til Spranget og Rondane. De to alternativene som er sendt på høring, gjelder etablering av et nytt biotopverneområde eller utvidelse av nasjonalparken, faktisk ikke noe annet. Det er viktig at saken bygger på en korrekt forståelse av hva den pågående prosessen omhandler, slik at det ikke skapes et inntrykk av at spørsmål og konsekvenser knyttet til parkeringsplassens framtid allerede er utredet gjennom verneprosessen. Det er det ikke. Dette er blitt påpekt ved flere anledninger overfor statsråden, gjennom skriftlige spørsmål fra meg og fra Høyre, før representantforslaget ble fremmet. Det er derfor sterkt beklagelig at statsrådens svarbrev ikke tydeliggjør at høringsprosessen ikke belyser konsekvenser knyttet til stengingen av parkeringsplassen, men kun valg av verneform og regulering av motorisert ferdsel. Dette har ført til at både Høyre og nå også Venstre, ser jeg, mener at konsekvenser og medvirkning er godt ivaretatt gjennom den pågående verneprosessen, hvor to alternative løsninger er utredet. Det blir også sagt at det da er tid til å finne gode løsninger med de berørte parter for 2027 og framover. Jeg vil bare presisere at det vel nå er tatt en beslutning om hvilken verneform man skal bruke, og i den beslutningen er det ingenting som er utredet når det gjelder tiltak og hva dette har av konsekvenser i framtiden.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. jun 202612:15· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Inge Lien, Bent-Joacim Bentzen og Ole Herman Sveian om å kompensere fylkeskommunene for utgifter som følge av statlige krav om nullutslippsteknologi (Innst. 410 S (2025–2026), jf. Dokument 8:247 S (2025–2026))

  Ja, det er bra at vi har gjort den type beregninger da vi satt i regjering, men det jeg egentlig spør om, er om man kan gå inn og se på tallene på nytt og se på om det er gjort beregninger som åpenbart bør ses på på nytt, i forhold til både krav og det som i praksis er gjennomført. Vi må alle ta inn over oss at når tilbudet blir dårligere, betyr ikke dette med pris på kollektiv særlig mye, og hvis ikke de to tingene harmoniserer, tror jeg vi også får en utfordring i framtiden med å få flere brukere til å bruke kollektiv. Da er spørsmålet mitt om man vil gjennomføre prisreduksjoner i kollektivtrafikken, selv om det åpenbart medfører at tilbudene blir dårligere ute i distriktene.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. jun 202612:14· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Inge Lien, Bent-Joacim Bentzen og Ole Herman Sveian om å kompensere fylkeskommunene for utgifter som følge av statlige krav om nullutslippsteknologi (Innst. 410 S (2025–2026), jf. Dokument 8:247 S (2025–2026))

  Bakgrunnen for at vi fremmet forslaget, går på kostnadsdekning, og bakgrunnen er de tilbakemeldingene vi har fått fra fylkeskommunene gjennom høringer og i direkte dialog. Bakgrunnen er også at det er forskjellighet i dette landet, slik at når man har regnet fram en kostnadsnøkkel på landsbasis, slår det ofte feil ut. I tillegg er vi opptatt av at staten burde gitt en type belønning til dem som tok ansvar og gjennomførte dette før man fikk de påleggene, og sagt at det må vi ivareta ved å gi en form for kostnadsreduksjon, og ikke bare i forhold til de påleggene som er gitt. Vil statsråden gå inn og se på tallene på nytt, og vil statsråden også vurdere å kunne gi en godtgjørelse til dem som var forut for sin tid og innførte nullutslipp før påleggene kom?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. jun 202612:01· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Inge Lien, Bent-Joacim Bentzen og Ole Herman Sveian om å kompensere fylkeskommunene for utgifter som følge av statlige krav om nullutslippsteknologi (Innst. 410 S (2025–2026), jf. Dokument 8:247 S (2025–2026))

  For mange av innbyggerne og næringslivet er en ferge og en buss en viktig del av hverdagen. Mange fylkeskommuner står i en svært krevende økonomisk situasjon, samtidig som staten pålegger fylkeskommunene stadig strengere nullutslipps- og klimakrav. Kravene staten pålegger fylkeskommunene, medfører større utgifter knyttet til både investering og ikke minst drift. Fylkeskommunene opplever en svært utfordrende situasjon når kostnadsveksten for kollektivtrafikk i lang tid har ligget over den generelle kostnadsveksten. Mange fylkeskommuner ser seg derfor helt nødt til å kutte i tilbud, noe som er en svært negativ utvikling. Overgangen til elektriske busser har gitt betydelig høyere investeringskostnader enn det fylkeskommunene tidligere har hatt. Anskaffelser, anbudsprosesser, ladeinfrastruktur og tilrettelegging krever store beløp som overstiger det som kan forsvares innenfor ordinære budsjettrammer. Den samme utfordringen møter ferger og hurtigbåter. Prisveksten på drift av sambandet har over tid ligget langt over den generelle prisstigningen i samfunnet, slik som på buss. I tillegg kommer de svært høye investeringskostnadene ved overgang til nullutslippsfartøy, som ofte krever nybygg, batteriløsninger, landstrømanlegg og betydelige tekniske tilpasninger. Fylkene bærer i dag en vesentlig del av merkostnadene ved statlig krav om nullutslipp. Flere fylker opplever at overgangen til elektriske kjøretøy i praksis tvinger fram nedskaleringer av eksisterende tjenester, til tross for stor etterspørsel etter gode, pålitelige kollektivløsninger i hele landet. Dessverre presser dette fram kutt i rutetilbud, svakere mobilitetstilbud i distriktene og økt risiko for uønsket sentralisering. Samtidig som diskusjonen på nasjonalt nivå dreier seg om å få lavere priser på kollektiv, forsvinner tilbudene i distriktene. Når staten stiller krav som i praksis binder fylkeskommunale budsjetter, må staten også sikre en finansiering som gjør kravene gjennomførbare, uten at det går på bekostning av rutetilbud, bosetting og næringsliv. Kompensasjonsordningene knyttet til krav til nullutslipp og klima som er etablert av staten, dekker kun en liten del av faktiske merkostnader og favner ikke investeringer som er gjennomført. Fylker som har vært i front med å ta i bruk nullutslippsteknologi, står derfor igjen med store udekkede utgifter. Det mener vi i Senterpartiet er helt feil. Skal nasjonale klima- og utslippsmål nås gjennom regionale transportløsninger, må staten ta et tydeligere ansvar for å finansiere konsekvensene av egne vedtak. Jeg tar opp Senterpartiets forslag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. jun 202611:29· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jorunn Gleditsch Lossius, Ida Lindtveit Røse, Harry Valderhaug og Hans Edvard Askjer om å bekjempe bostedsløshet blant barnefamilier (Innst. 425 S (2025–2026), jf. Dokument 8:243 S (2025–2026))

  Leiemarkedet her i landet er svært presset, og mange betaler mye for å leie, spesielt i enkelte byområder. Det bygges for få boliger, noe som bidrar til at veksten i leieprisene vokser kraftig, spesielt i pressområdene. Utviklingen her i landet er veldig sammenfallende med den i europeiske land ellers. De som har hatt det vanskeligst fra før, er de som sliter mest. Sånn er det dessverre på mange områder. I en ideell verden ville et balansert boligmarked regulert tilbud og etterspørsel for alle typer boliger, men slik er det dessverre ikke. Mange av høringsinnspillene understreker hvor alvorlig situasjonen er. Bolig er helt sentralt for at folk skal ha trygghet i hverdagen. Ikke minst er det helt sentralt for tryggheten og hverdagen til barnefamilier. Det er særlig veksten i antall bostedsløse familier med barn som er svært bekymringsfull. Komiteen er i fellesskap enig om at boligusikkerhet blant barnefamilier er et alvorlig og økende samfunnsproblem som har store konsekvenser for barns helse, utvikling, skolegang og mulighet til deltakelse i fellesskapet. Det er bra at komiteen er enig, og det er et meget godt utgangspunkt for å finne fram til løsninger som kan løse problemet. Det absolutt viktigste er å stimulere til økt og variert boligbygging og en nasjonal dugnadsånd for å renovere gamle bygg. Det krever en betydelig endring i hvordan vi skal få fortgang i prosesser fra idé til ferdig bygg. Familier som lever i en svært vanskelig situasjon med usikkerhet knyttet til hvor de skal bo, og hvor lenge de kan bo, opplever det krevende i hverdagen. Det kan gå utover barnas skolegang og deres psykiske og fysiske helse. Det er alvorlig. Vi mener det må sikres en bedre koordinering og oppfølging av familiene. Det er regjeringen som må lede an i arbeidet med forslagene som får flertall i dag. En rekke offentlige hjelpeinstanser jobber med å hjelpe barnefamilier i risikosonen og som lever i boligusikkerhet. Derfor må regjeringen sikre at Nav, barnevern, skole, frivillighet og helsestasjoner har de verktøyene de trenger, slik at det felles arbeidet de gjør, er godt samordnet for å hjelpe barnefamiliene best mulig. Bostøtten er svært viktig for barnefamilier som lever i ustabile boforhold. Senterpartiet forventer at regjeringen raskt følger opp forslagene fra bostøtteutvalget, som skal legge fram rapporten sin før jul. Vi støtter de løse forslagene som vil bli framsatt.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. jun 202610:56· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ove Trellevik, Anne Kristine Linnestad, Haagen Poppe og Tage Pettersen om å be regjeringen stanse Statsforvalteren i Agder sin prosess med å omgjøre rettskraftige kommunale dispensasjonsvedtak (Innst. 421 S (2025–2026), jf. Dokument 8:230 S (2025–2026))

  Det denne saken dreier seg om, er jo at Statsforvalteren i Agder aktivt har gått ut og sagt at man ikke ønsker å ha dispensasjonssaker på sitt bord i forkant. Det sier en statsforvalter i Agder, med en strandsoneutfordring som er betydelig. Det er den store forskjellen. Det er derfor vi i Senterpartiet har vært så tydelige som vi er, og som vi kommer til å være, i denne saken. Jeg har også sittet som leder i nasjonalparkstyrer i mange, mange år, som har en hel haug av sånne typer saker som vi snakker om her. Det går aldeles utmerket an å ha en dialog i forkant, slik at man vet hvordan man skal gjennomføre sånne typer dispensasjonssaker, har klare retningslinjer og kan få råd og vink dersom det er ønskelig.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. jun 202610:43· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ove Trellevik, Anne Kristine Linnestad, Haagen Poppe og Tage Pettersen om å be regjeringen stanse Statsforvalteren i Agder sin prosess med å omgjøre rettskraftige kommunale dispensasjonsvedtak (Innst. 421 S (2025–2026), jf. Dokument 8:230 S (2025–2026))

  Det blir sagt at vi utfordrer maktfordelingsprinsippet når vi vedtar det som kommer til å bli vedtatt i dag. Vi utfordrer dette med likhet for loven, blir det sagt. Dersom man skal endre politikk, må Stortinget endre lovverket, altså hjemlene for det som skal gjøres, blir det sagt. Vi utfordrer tilliten til myndighetene, blir det sagt på den andre siden, for vi må stole på at vedtak som fattes, kan brukes til det det faktisk er. For noen betyr det bl.a. at man skal gjennomføre betydelige investeringer. Jeg vil si at denne saken dreier seg om statsforvalterens rolle. I hvert fall for meg dreier den seg om statsforvalterens rolle. Det blir også sagt: Hva hadde Stortinget gjort hvis dette dreide seg om en sak om tilsyn innen barnevern eller helse? Akkurat det samme, vil jeg si. Jeg har som ordfører i en liten kommune opplevd samme situasjon når man ønsker råd og vink fra statsforvalteren, bl.a. innenfor barnevern. Da er svaret at det kan man ikke gi fordi man kanskje i etterkant skal behandle en sak om hvorvidt noe er gjort innenfor de rammene som skal gjennomføres. Dette dreier seg om statsforvalterens rolle. Senterpartiet og jeg mener at statsforvalterens rolle i mye større grad må være at man kan være i forkant. Man kan støtte og veilede. Statsforvalterne i sitt embete kjenner sine folk. Statsforvalterne kjenner de lokale utfordringene, og da må de være på tilbudssiden. De må sørge for at vedtakene i størst mulig grad blir gjort på en fornuftig måte, som alle kan stole på i etterkant. Selvfølgelig skal lovlighetskontroll kunne brukes, når det åpenbart er en mistanke om at det er gjort feil, men når lovlighetskontroll blir et verktøy man bruker i etterkant, og man helt åpenbart argumenterer for at det er fornuftig – som man jo gjør når man sier til kommunen at man ikke ønsker å få noen informasjon på forhånd, men i etterkant – er det problematisk. Det er det forslagsstillerne påpeker i denne saken. Det er det jeg håper i etterkant kan bli et resultat med tanke på hvordan statsforvalterens rolle skal være.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. jun 202610:24· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ove Trellevik, Anne Kristine Linnestad, Haagen Poppe og Tage Pettersen om å be regjeringen stanse Statsforvalteren i Agder sin prosess med å omgjøre rettskraftige kommunale dispensasjonsvedtak (Innst. 421 S (2025–2026), jf. Dokument 8:230 S (2025–2026))

  Debatten så langt viser at det er svært forskjellig oppfatning av hva denne saken dreier seg om. Noen mener åpenbart at statsforvalteren bare gjør jobben sin og på ingen måte må pirkes borti, og at Stortinget må holde fingrene av fatet. Noen oppfatter at en praksis med systematisk bruk av lovlighetskontroll i etterkant, er svært uheldig. Hva mener statsråden at denne saken dreier seg om?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. jun 202609:59· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ove Trellevik, Anne Kristine Linnestad, Haagen Poppe og Tage Pettersen om å be regjeringen stanse Statsforvalteren i Agder sin prosess med å omgjøre rettskraftige kommunale dispensasjonsvedtak (Innst. 421 S (2025–2026), jf. Dokument 8:230 S (2025–2026))

  Saken vi behandler i dag, har en spesiell bakgrunnshistorie, som har lagt deler av grunnlaget for Senterpartiets syn på hvordan disse prosessene har blitt gjennomført. I juni 2022 ble kommunene i Agder informert om at Statsforvalteren i Agder ønsket å få oversendt færre dispensasjonssaker til uttalelse, og at kun søknader om nærmere angitte tiltak skulle oversendes til uttalelse etter plan- og bygningsloven § 19-1. 19. mars 2024 gikk Statsforvalteren i Agder et skritt videre. Kommunene ble nå informert om at Statsforvalteren framover ikke ville prioritere å gi forhåndsuttalelser til dispensasjonssaker, og kommunene ble bedt om at slike saker som hovedregel ikke skulle sendes til Statsforvalteren på høring før kommunene fattet vedtak. Disse konkrete påleggene forholdt kommunene i Agder seg til. Så ombestemte plutselig statsforvalteren seg, satte i gang en stor prosess og brukte § 27-1 i kommuneloven, altså lovlighetskontroll. Der bør terskelen være særdeles høy, og han brukte da denne paragrafen som et aktivt virkemiddel. Det handler om at folk skal ha tillit til at gyldig stadfestede vedtak som folk har rettet seg etter, skal bli stående. Den prosessen som Statsforvalteren i Agder nå har igangsatt, er urimelig overfor kommunene og innbyggerne. Statsforvalteren kunne kommet med innspill mye tidligere i prosessen. Så enkelt er det, og det er oppsiktsvekkende at interne mekanismer hos Statsforvalteren ikke oppdaget at embetet her var på feil kurs. Vi kan ikke drive en sånn overkjøring av lokaldemokratiet. Jeg har full tillit til at de lokale folkevalgte i kommunen i Agder har gjort gode vurderinger i disse sakene. De har altså gjort det som er kjernen i politisk arbeid. Da kan ikke statens forlengede arm etterpå late som det er første gang de hører om saken, og konkludere med å oppheve demokratisk fattede vedtak. Senterpartiet forventer at statsråden gir tydelig beskjed til Statsforvalteren og unngår at slike prosesser blir igangsatt igjen. Jeg vil gå så langt som å kalle dette en umyndiggjøring av lokaldemokratiet som er på grensen til respektløs. Og denne prosessen har ikke blitt igangsatt på bakgrunn av et overordnet politisk mål eller ønske om mer kontroll og detaljstyring, snarere tvert imot. Stortinget har nå fattet en rekke vedtak om at det lokale selvstyret skal tillegges større vekt, og det er det definitivt ikke gjort i denne saken. Det må også statsråden ta på alvor.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. jun 202609:14· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Samisk språk, kultur og samfunnsliv (Innst. 417 S (2025–2026), jf. Meld. St. 8 (2025–2026))

  Samepolitikken har et solid rettslig grunnlag, bl.a. i Grunnloven § 108, sameloven, menneskerettsloven og folkerettslige forpliktelser, som ILO-konvensjon nr. 169. Dette innebærer et tydelig ansvar for staten for å legge til rette for at det samiske folk kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Ikke minst er arbeidet med forsoning fortsatt viktig, basert på erfaringen fra forsoningspolitikken samt det videre arbeid med å følge opp sannhets- og forsoningskommisjonens rapport og Stortingets behandling av denne. For Senterpartiet er det viktig å sørge for at samisk språk og samisk kultur blir tilgjengelig for flere. Det er viktig for både å opprettholde og utvikle samisk språk og kultur, samtidig som det er et viktig bidrag i arbeid for forsoning. Framover blir det viktig at samisk språkopplæring i barnehager og skoler styrkes, og det må aktivt jobbes for å øke rekruttering til og redusere frafall fra samisk språkopplæring. Dette er en betydelig utfordring. Samiske innbyggere skal sikres gode tjenestetilbud, og språklige og kulturelle behov og rettigheter skal ivaretas. Det er svært viktig at det er en god dialog og bredt samarbeid mellom de ulike forvaltningsnivåene og sametingene. Det er viktig for det samiske folk, men det er også viktig for alle de andre. Det er ofte her vi ser interessekonfliktene i den praktiske hverdagen oppstår. Det er mellom forvaltningsnivåene og det samiske folk – og i prinsippet også Sametinget, som representerer deres interesser – at det må løses. For at det skal løses, er det også her – på samme måte som mange andre måter områder i samfunnet – et sektorprinsipp i staten som gjør at dette er utfordrende, for man klarer ikke å ta fatt på hvor utfordringene ligger. Jeg vil gå et nivå ned. Alle lever i en kommune. Alle er en del av et samfunn. Mangfoldet er med på å berike et fellesskap, men det krever at vi behandler hverandre med gjensidig respekt og forståelse. Kanskje er det her vi fortsatt har den største utfordringen i Norge. Det er viktig at regjeringen – med kommunalministeren – sørger for god samordning, bl.a. med de andre departementene, i saker knyttet til samiske spørsmål, og at statsråden klarer å sørge for at de andre statsrådene og departementene klarer å se politikken på deres område opp mot samepolitikken i stort.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 3. jun 202610:14· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i utlendingsloven (gjennomføring av Eurodac-forordningen, forordning om asyl- og migrasjonshåndtering og kriseforordningen i norsk rett) (Innst. 391 L (2025–2026), jf. Prop. 37 LS (2025–2026))

  Dublinavtalen er viktig for samarbeidet mellom de europeiske landene om spørsmål og utfordringer knyttet til migrasjon og asyl. Gjennom denne avtalen lager vi et godt rammeverk for hvordan de europeiske landene i fellesskap kan jobbe med migrasjon og asyl der vi ser behov for løsninger i fellesskap. Blant annet er prinsippet om at en asylsøknad skal behandles i ett land, viktig for å forhindre misbruk og forebygge sekundærmigrasjon mellom land. Samarbeidet er en grunnpilar i europeisk asyl- og migrasjonspolitikk og har betydning både for forebygging av irregulær migrasjon og for effektiv grenseforvaltning. Senterpartiet ser på denne proposisjonen som en videreutvikling av dette samarbeidet. Det at vi har gode screeningordninger, vil etter vårt syn gi en enda bedre oversikt og kontroll over hvem som oppholder seg i de ulike landene. Sikkerhet og trygghet vil bli styrket når man har denne formen for kontroll. At vi får mer presis registrering og tydeligere ansvar, vil også styrke kontrollen og samarbeidet mellom statene. Vi har sett flere eksempler på at migrasjon blir brukt av fremmede aktører som et middel for å destabilisere. Derfor er det svært viktig at vi har et regelverk som fungerer, og som har de fullmaktene man trenger i en krisesituasjon. De særskilte beredskapshjemlene som blir vedtatt i dag, er derfor viktige for krisesituasjoner som vi dessverre kan oppleve flere av i årene som kommer. I den urolige verdenen vi lever i, må vi ta innover oss at krisene kan komme, og de vil komme oftere. Det har vært flere eksempler på instrumentell bruk av migrasjon de siste årene i europeiske land. Dette er alvorlige hendelser som vi må ha verktøy til å håndtere hvis de oppstår. Et godt samarbeid mellom de europeiske landene innenfor migrasjon og asyl er en viktig grunnpilar i vårt asylsystem, som vi må støtte opp om og videreutvikle der det er behov. Skal vi løse kriser og problemer som oppstår, er det viktig at de som til enhver tid styrer landet, har de fullmaktene som trengs, for ofte må man ta raske avgjørelser.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202614:38· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø, Andreas Sjalg Unneland, Audun Hammer Hovda, Marthe Hammer, Mirell Høyer-Berntsen, Ingrid Fiskaa, Marian Hussein, Lars Haltbrekken og Anne Lise Gjerstad Fredlund om en sosial boligpolitikk og et tryggere leiemarked (Innst. 275 S (2025–2026), jf. Dokument 8:221 S (2025–2026))

  Forslagsstillerne tar opp et svært viktig problem: mangelen på boliger i dag. Det er ikke minst svært krevende for dem som leier bolig. Vi deler bekymringen for høye bolig- og leiepriser og et presset leiemarked i deler av landet, men representantforslaget bygger grunnleggende på et feilaktig premiss om at økte problemer i bolig- og leiemarkedet først og fremst kan løses gjennom mer statlig styring, økt subsidiering og strengere regulering. Forslagene vil samlet sett bidra til både mer byråkrati, svakere investeringsvilje og et redusert tilbud av både utleie- og eierboliger. Det er krevende å leie bolig i Norge, og Senterpartiet erkjenner at mange – særlig unge og personer med lav inntekt – møter betydelige utfordringer i leiemarkedet. Boutgiftene blir så store for mange at levekostnadene er en utfordring i hverdagen. Det forplanter seg til de beslutningene de skal ta, og det livet de skal leve. Det er svært viktig at man stimulerer til et marked der tilbud og etterspørsel er i balanse, og at det i større grad utvises fleksibilitet for at vi i best mulig grad kan renovere gamle bygg. Byggetekniske standarder må tilpasses for at gamle bygg kan tas i bruk. Forslaget adresserer ikke de grunnleggende årsakene til problemet, men retter seg i stedet mot symptomene. Senterpartiet vil presisere viktigheten av Husbankens rolle og eksisterende låne- og tilskuddsordninger som kan benyttes av kommuner, ideelle aktører og andre ikke-kommersielle utleiere. Jeg vil også vise til at det foreligger et anmodningsvedtak som ikke er svart ut ennå. Det lyder: «Stortinget ber regjeringen utrede hjemler i løpet av 2026 for at kommuner kan forby korttidsutleie i hele eller deler av kommunen, samt at borettslag og sameier bedre kan begrense og håndheve reglene om korttidsutleie.» Senterpartiet ser ikke grunn til å støtte et nytt forslag som omhandler de temaene som nå er skissert.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202613:28· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Julie E. Stuestøl, Margit Bye og Ingrid Liland om å tilrettelegge for innføring av åpenhetsregister i norske kommuner (Innst. 272 S (2025–2026), jf. Dokument 8:217 S (2025–2026))

  Senterpartiet støtter ikke representantforslaget, på bakgrunn av en rekke momenter. Åpenhet er et viktig prinsipp i offentlig forvaltning, og vi viser til at kommunene allerede er tillagt både krav og lovreguleringer som stiller krav til åpenhet. For det første har kommuneloven i dag en rekke regler knyttet til det forslagsstillerne etterlyser. Det er bl.a. knyttet til åpenhet samt forebygging og avdekking av korrupsjon, regler om møteoffentlighet, inhabilitet for folkevalgte og ansatte, kommunenes og fylkeskommunenes økonomiforvaltning, egenkontroll og statlig kontroll og tilsyn. For det andre har Stortinget nylig behandlet et representantforslag, Dokument 8:53 S for 2025–2026, om et lobbyregister for Stortinget og regjeringen, og utredningen av dette er igangsatt. Derfor er det uhensiktsmessig å gi kommunene en lovhjemmel for åpenhetsregister basert på uavklarte begrepsdefinisjoner og, ikke minst, uavklarte avgrensninger. Ikke minst er det mange forhold på lokalt nivå som skiller seg fra nasjonalt nivå. Jeg vil gjerne presisere til slutt at det er svært viktig at folkevalgte har en god rolleforståelse når de behandler politiske saker. Det vil alltid være opp til den enkelte politiker å behandle informasjon på en slik måte at beslutninger ivaretar de faktiske opplysninger som saken innehar, og at egne vurderinger begrunnes før vedtak fattes. Det er også viktig at beslutningsorganene har et særskilt kollektivt ansvar for å påse og følge opp at dette blir gjennomført.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202613:16· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Pål Morten Borgli, Kristoffer Sivertsen, Rune Midtun, May Helen Hetland Ervik, Sylvi Listhaug og Erlend Wiborg om omgjøring av parkeringsvedtak for IKEAs varehus på Forus (Innst. 271 S (2025–2026), jf. Dokument 8:216 S (2025–2026))

  Jeg klargjorde i mitt innlegg hva jeg mener om denne saken, og jeg var vel også ganske tydelig på at saken må løses. Jeg føler vel at det er det som ligger igjen i salen her nå, at saken skal løses. Jeg vil bare presisere at det i innstillingen står et forslag fra et mindretall som nå er et flertall, i og med at KrF støtter det, og det forslaget – som jeg tror representanten Kapur sa ganske tydelig i sitt innlegg – er todelt. Det er et forslag som sier at man primært bør omgjøre statsforvalterens vedtak, og så står det faktisk også: «Dersom dette ikke lar seg gjøre, ber Stortinget regjeringen i dialog med Stavanger kommune sørge for at kommunens ønskede løsning for parkeringssituasjonen for IKEA Forus realiseres innen de tidsrammer som kommunen skisserer.» Det var en grunn til at man formulerte et slikt forslag, som vi gjorde i fellesskap, og det var at vi skulle sikre oss at det ble en praktisk løsning på denne saken. Samtidig er det også et forslag til vedtak som ligger i innstillingen, som sier: «Stortinget ber regjeringen følge opp dialogen med Stavanger kommune for å finne en fornuftig løsning for å realisere IKEA Forus.» Det som kommer til å skje her, er at vi kommer til å støtte begge forslagene. Vi ser på dette som nesten identisk med del 2 av det førstnevnte forslaget. Det som er forskjellen her, er at vi i det flertallsforslaget er tydelige på tidsrammen overfor kommunen. Realiteten med denne voteringen er at man her ber om å se på muligheten for å oppheve vedtaket, og hvis ikke skal man fortsette den dialogen som jeg opplever at man allerede har satt i gang for å løse problemet. Det mener jeg er en positiv måte å behandle en sak på i Stortinget som i prinsippet egentlig ikke burde ha vært i Stortinget, men det er riktig at den kommer til Stortinget, for det er prinsipielle spørsmål vi behandler her, like mye som den enkelte sak. Det må iallfall være av det gode når man klarer å finne løsninger sammen som gjør at det blir løst uansett, og det mener jeg er viktig å få fram på slutten av denne debatten.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202612:26· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Pål Morten Borgli, Kristoffer Sivertsen, Rune Midtun, May Helen Hetland Ervik, Sylvi Listhaug og Erlend Wiborg om omgjøring av parkeringsvedtak for IKEAs varehus på Forus (Innst. 271 S (2025–2026), jf. Dokument 8:216 S (2025–2026))

  Jeg vil også takke dem som har brakt denne saken til Stortinget, også da representanten Kapur, som inngående har forklart hvordan dette forslaget er skrudd sammen, slik at man har muligheter til å kunne løse saken konkret. Denne saken handler om å finne en fornuftig og praktisk løsning, kort og godt. Slik denne saken har utviklet seg, er det ikke i samsvar med intensjonen i byvekstavtalene. Det er altså helt åpenbart. Plan- og bygningsloven § 19-2 forutsetter en konkret interesseavveining, der hensynet til det lokale selvstyret skal tillegges stor vekt. I denne saken er ikke dette hensynet tilstrekkelig ivaretatt i statsforvalterens behandling av saken. Stavanger kommune har selvfølgelig vektet ulike hensyn når de ga dispensasjon fra parkeringsforskriften, og det samme har Stavanger fylkeskommune. Da må man bli lyttet til, og det lokale selvstyret må faktisk gjelde også i den praktiske hverdagen. Senterpartiet mener også det er svært viktig å peke på at endrede rammebetingelser i etterkant av langsiktige investeringer svekker forutsigbarheten for næringslivet. IKEA forholdt seg til vedtaket fra Stavanger kommune i god tro. Når reguleringsforutsetninger endres vesentlig etter at tomt er kjøpt og planlegging er kommet langt, som er tilfellet i denne saken, svekker det tilliten til stabile og pålitelige rammevilkår i Norge. Det ligger et ansvar hos kommunalministeren om å sørge for en fornuftig løsning som ivaretar det lokale selvstyret. Som det står i innstillingen, ber Stortinget regjeringen følge opp dialogen med kommunen lokalt for å finne en fornuftig løsning for å realisere IKEA Forus. Senterpartiet støtter de forslagene som sørger for en fornuftig løsning i denne saken. Derfor støtter vi både komiteens tilråding og forslaget som vi er en del av sammen med Høyre og FrP. Hvis det ikke er mulig å oppheve vedtaket til statsforvalteren, må regjeringen i dialog med Stavanger kommune sørge for at kommunens ønskede løsning for parkeringssituasjonen for IKEA Forus realiseres innenfor de tidsrammer som kommunen skisserer. Statsråden oppfatter, slik jeg har skjønt det, dialogen med lokale myndigheter som god, og at det virker å være gode muligheter for å finne en slik løsning. Det forventer vi at statsråden gjør, og da vil denne saken bli løst.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202612:04· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i integreringsloven (integreringserklæring) (Innst. 309 L (2025–2026), jf. Prop. 70 L (2025–2026))

  Når vi debatterer integrering, tror jeg det er svært viktig at vi hører på hva folk sier i sine innlegg, før man går bastant ut og mener det motsatte. Jeg har ikke hørt et eneste innlegg her i dag som ikke er for at vi skal integrere, som ikke er for at vi skal sørge for at folk kommer inn i dette fellesskapet. Da tror jeg at vi må gå tilbake til det som skjer ute i alle disse kommunene som jobber med dette til daglig, og til denne integreringserklæringen, som vi har tvilt oss fram til å være med på fordi vi er opptatt av at det må evalueres, det kan være noen byråkratiske elementer her, og jeg er enig med komitélederen i at det kan være vanskelig å gjennomføre den type sanksjoner. Men samtidig er jo dette en integrering som skal gjennomføres som en del av introduksjonsprogrammet. Det er faktisk det som står i vedtaket. Det skal være en del av introduksjonsprogrammet, basert på en integreringsplan. Slik jeg oppfatter det, skal denne planen være en dialog mellom dem som er en del integreringsprogrammet, og så signerer man denne planen til slutt, om hvilke rettigheter og forpliktelser man har når man skal jobbe med disse tingene i fem år. Introduksjonsprogrammet har utviklet seg voldsomt på den tiden det har vært. Som ordfører har jeg har opplevd et introduksjonsprogram som var forholdsvis snevert. I dag favner det bredt, det favner vidt, og det blir bedre og bedre og er grunnlaget for at folk skal komme seg inn i samfunnet. At vi da mener at dette også dreier seg om rettigheter og plikter, er ikke noe annerledes enn ellers i det norske samfunnet. Det også dreier seg om rettigheter og plikter. Dette er en plan som man sammen undertegner helt konkret i forbindelse med introduksjonsprogrammet. Også vi har vært med på noen av forslagene som tydeliggjør akkurat dette med rettigheter, plikter og konsekvenser. Det er det som er dette flertallsvedtaket. Jeg tror dette er til det gode, men samtidig må vi selvfølgelig, som man har gjort i introduksjonsprogrammet gjennom mange år, finne ut om det er best egnet, etter en evaluering.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202611:23· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i integreringsloven (integreringserklæring) (Innst. 309 L (2025–2026), jf. Prop. 70 L (2025–2026))

  Integreringsarbeidet i dag foregår i kommunene i arbeidslivet og i frivilligheten. Dette arbeidet foregår hver dag i alle landets kommuner. Forskrifter, regelverk og lover må støtte opp om dette arbeidet. Det er rett og rimelig å stille krav og forventninger til dem som kommer til Norge. Det er viktig at de lærer seg hvilke forventninger samfunnet har til dem og hvilke plikter de har. Gjennom dette skaper vi et godt utgangspunkt for arbeidet med integrering videre. Hver person som kommer til Norge, må være aktiv i å bli en del av samfunnet, lære seg språket og skaffe seg en jobb. Det er bra for samfunnet, det er bra for lokalsamfunnet, og det er bra for den enkelte. I dag har vi en integreringskontrakt som skal oppfylle dette formålet. Regjeringen ønsker å erstatte denne med en integreringserklæring. Som flere av høringssvarene sier, må denne erklæringen faktisk føre til konkrete krav og forpliktelser, og at den enkelte bidrar til deltakelse i arbeid og utdanning. Vi må også se om dette har en positiv effekt på integreringen. Det er hele hensikten med å gjøre en endring og innføre en erklæring. Senterpartiet forventer at regjeringen evaluerer ordningen når den har virket en stund, og kritisk går igjennom den etablerte praksisen for å se om dette har ført til bedre integrering. Uansett: Den viktigste delen av integreringen er å være en del av et samfunn og bli likestilt med alle som er rundt seg. Det er svært viktig at regjeringen merker seg disse høringsinnspillene. I utarbeidelsen av forskriften og den videre gjennomføringen av integreringserklæringen, forventer Senterpartiet at regjeringen tar disse bekymringene på alvor og sørger for at erklæringen ikke fører til mer byråkrati. Det må være enkelt å gjennomføre dette i praksis. Regjeringen må også ta på alvor de bekymringene som er knyttet til kostnadene for innføring, bl.a. med tanke på utgifter til tolk m.m., og hvis det viser seg at dette ikke kan løses innenfor dagens rammer, skal ekstrautgifter fullt ut kompenseres fra staten. I behandlingen av denne saken har det blitt fremmet tre forslag som Senterpartiet støtter. Vi mener at regjeringen bør se på om det bør inkluderes en bredere målgruppe i integreringserklæringen enn det regjeringen opprinnelig la opp til. Det må også ses på om det skal være sanksjoner, f.eks. knyttet til permanent oppholdstillatelse og statsborgerskap. Skal dette ha en effekt, må vi tørre å stille krav. Med disse forutsetningene vil Senterpartiet støtte proposisjonen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202610:43· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Lov om særskilt innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold (Innst. 307 L (2025–2026), jf. Prop. 69 L (2025–2026))

  Formålet med loven er å gi et tydelig lovverk som kan bidra til bedre samordning, tidligere innsats og styrket rettssikkerhet for utsatte personer. De særskilte tjenestene er et nasjonalt, tverretatlig kompetanseteam, en ordning med rådgivere som har særlig kompetanse om negativ sosial kontroll og æresmotivert vold. De er utplassert ved utvalgte skoler og spesialutsendinger for integreringssaker ved utvalgte norske utenriksstasjoner. Alle har rett til å leve i frihet og trygghet. Det å bli utsatt for trusler, tvang og vold har alvorlige konsekvenser og kan gi langvarige skader, både fysisk og psykisk. Det er spesielt alvorlig når dette skjer blant de nærmeste de har rundt seg. Negativ sosial kontroll og æresmotivert vold er alvorlige samfunnsproblemer som truer grunnleggende menneskerettigheter og individets frihet. Dette er helt grunnleggende rettigheter for det samfunnet vi ønsker å bygge i Norge. Det er i dag en rekke statlige hjelpetjenester som gjør en svært viktig jobb, bl.a. gjennom råd og veiledning om negativ sosial kontroll og æresmotivert vold til utsatte personer og til ansatte i det øvrige tjenesteapparatet, og det er svært viktig at vi presiserer også det. De sitter på en spisskompetanse om hvordan vi skal forebygge, avdekke og følge opp personer, eller de jobber direkte med dem som blir utsatt for dette. Dette er komplisert, og dette er vanskelig, og dette krever kompetanse. Det handler om å ivareta grunnleggende rettigheter og sikre frihet for alle som bor i Norge. Derfor er det bra at regjeringen i denne proposisjonen vil gi tydeligere rammer for når disse hjelpetjenestene kan og skal behandle og dele opplysninger for å forebygge og hindre at personer blir utsatt for negativ sosial kontroll eller æresmotivert vold. En slik endring mener vi kan føre til en mer samordnet og effektiv innsats mellom hjelpetjenestene i den særskilte innsatsen og mellom disse hjelpetjenestene og det ordinære hjelpeapparatet, og til at flere utsatte får nødvendig bistand. Senterpartiet presiserer behovet for å gi et tydelig rettslig grunnlag for deling av taushetsbelagte opplysninger mellom hjelpetjenestene og med andre relevante offentlige organer. Betydningen av god samhandling, nødvendighetsvurderinger og tilstrekkelig kompetanse i tjenesteapparatet, særlig i saker som gjelder barn og unge, er helt avgjørende. Derfor støtter Senterpartiet dette lovforslaget.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202610:15· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina (videreføring m.m.) (Innst. 336 L (2025–2026), jf. Prop. 51 L (2025–2026))

  Situasjonen i Ukraina er blodig alvor. Vi har vel aldri sett en sånn situasjon i nyere tid i Europa. De kjemper en krig for oss, var det en som sa. Det er jeg enig i, men kanskje kan vi gå så langt som å si at de kjemper en krig i stedet for oss. På grunn av de store ankomstene fra Ukraina har det vært helt nødvendig å innføre en rekke midlertidige endringer i lovverket, for å være fleksible. Og for at det skal være mulig, spesielt for kommunene, å planlegge for og håndtere de store ankomstene, må vi nødvendigvis også videreføre disse endringene, slik at vi opprettholder den fleksibiliteten vi trenger. Det er også viktig at reglene skal legge til rette for at ukrainere raskt skal komme ut i arbeid og etter hvert forsørge seg selv. Kommunene, frivilligheten og næringslivet – det norske folk – har gjort og gjør fortsatt en enorm innsats i dette arbeidet, og regelverket må støtte opp om dette arbeidet. Vi støtter denne proposisjonen fordi vi tror forenkling betyr smidighet. Vi støtter også forslaget i proposisjonen om tilpasninger i integreringsloven § 37 e. Siden 2022 har om lag 100 000 fordrevne fra Ukraina kommet til Norge, og kommunene står allerede overfor et betydelig press. Dersom det i tillegg skulle komme større ankomster av asylsøkere fra andre land, eller dersom ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse skulle bli avviklet, kan det være behov for å raskt tilpasse integreringstiltakene ute i kongeriket. Vi vet ikke hva som kan skje i en urolig verden. Slik er situasjonen nå, dessverre, og når vi ikke vet, må vi skaffe oss rom, og vi må sørge for fleksibilitet. Vi forventer at regjeringen tar det ansvaret, og jeg stoler også på at det ansvaret blir tatt. Vi støtter disse endringene fordi de sikrer den nødvendige reguleringsadgangen både ved mulig avvikling av kollektiv beskyttelse og, ikke minst, ved større ankomster. I en slik situasjon kan det f.eks. bli aktuelt å lempe på personers rettigheter og plikter etter det ordinære regelverket, slik at kommuner og fylkeskommuner kan håndtere en situasjon med høye ankomster av asylsøkere, dersom det skulle skje.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. mai 202621:14· Innlegg

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad, Trygve Slagsvold Vedum, Bengt Fasteraune, Erling Sande og Ole Herman Sveian om naturskadeordningen (Innst. 258 S (2025-2026), jf. Dokument 8:134 S (2025-2026))

  Å leve av, med og i pakt med naturen blir stadig tøffere når klimaet forandrer seg og været blir våtere, villere og mindre forutsigbart. Naturskadeerstatning skal bøte på skader på veier, bruer, jordbruks- og skogbruksareal og byggverk som ikke dekkes av vanlig forsikring. Denne ordningen var banebrytende da den kom på plass i 1961. I 2020 kom en ny lovfortolkning som absolutt ikke er til det bedre, som bør revideres for bedre å ruste oss for framtidig ekstremvær. Det er et tiltak som vi må se på ganske raskt. Flere deler av landet har vært rammet hardt av mer ekstremvær de senere årene. Flere kommuner har vært utsatt for gjentatt flom, skred og naturskade. Enkeltpersoner og private virksomheter blir særlig hardt rammet, sammen med kommunene, som opplever ekstreme påkjenninger. Enkeltområder og enkelte gårdbrukere rammes særlig hardt med gjentatte hendelser. Enkelte har ikke fått erstatning for skader når skadene oppstår på nytt, og det er ganske tøft. Det medfører at erstatningsansvaret og byrden med naturskadeerstatning rammer enkelte særlig hardt. Regelverket må endres slik at skader på eksisterende sikringsanlegg som elveforebygging og plastring i vassdrag kan erstattes gjennom naturskadeordningen. Det skjer ikke i dag, og den samme skaden skjer på nytt i det samme området fordi man ikke har utvidet området for sikring, så man kunne unngått skade nummer to. Vi trenger ikke å gjenta den samme elendigheten. Eksempelvis kan takstfolk ha standarder for utarbeiding av takst som raskt blir godkjent, og kan gjelde for å avklare delvis eller helhetlig utbetaling raskt, på samme måte som ved produksjonssvikterstatningsordningen. Det kan ikke være noe problem. Naturskadeordningen må gjøres mindre byråkratisk og mer oversiktlig, og det skal ikke være nødvendig å hyre konsulenter eller advokater for å navigere i slike søknadsordninger. Prosedyrer og retningslinjer kan avklares nasjonalt og må håndheves lokalt. Kommune, fylkeskommune og statsforvalter bør ha et ansvar for erstatningsordninger og veiledning, og regjeringen må avklare ansvarsforhold og myndighet for å kunne delegere saksbehandling når det blir mye å gjøre for saksbehandlerne. Landbruksdirektoratet skal ved manglende kapasitet ha rutiner for å delegere kontrollvirksomhet og oppfølging av søknadene. Vi kan ikke ha en ordning der direktoratet går i kne dersom skadeomfanget blir for omfattende.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. mai 202620:39· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Inge Lien, Bent-Joacim Bentzen og Erling Sande om å sikre mobildekning på alle offentlige veier (Innst. 239 S (2025–2026), jf. Dokument 8:194 S (2025–2026))

  Norge er et langstrakt land som er tynt befolket, og for å skape like tjenester og muligheter for folk mener vi i Senterpartiet at vi må fortsette den tradisjonen som bygde landet og skapte det samfunnet vi har i dag. I de tiårene som vi har lagt bak oss, handlet dette om strømutbygging, telefondekning og tilgang til bredbånd. Senterpartiet mener at vi nå må ta et krafttak for å sikre mobildekningen langs veinettet vårt. Mobildekning er en forutsetning for beredskap, trygghet i hverdagen og muligheten til å tilkalle hjelp ved ulykker. Likevel mangler en rekke offentlige veier i Norge fortsatt mobildekning, og dette problemet vil forsterkes ytterligere når 2G-nettet skal stenges ned. En rekke systemer, særlig eCall i biler, har vært avhengige av 2G-nettet. Selv om disse løsningene i stor grad erstattes av annet moderne utstyr og GPS-funksjonalitet via mobiltelefon, viser vurderinger at det fortsatt kan være enkelte negative konsekvenser knyttet til utrykningstid ved trafikkulykker på steder uten mobildekning. Fravær av mobildekning i deler av landet utgjør en risiko for trafikksikkerheten, påvirker bosetting og næringsliv negativt og svekker beredskapen. Forslagsstillerne mener at tiden er overmoden for at staten tar et helhetlig ansvar og sørger for at alle offentlige veier i Norge får mobildekning før 2030. Dette vil bidra til nullvisjonen for hardt skadde og drepte i veitrafikken, styrke beredskapen og sikre likeverdige tjenester i hele landet. Det har alltid vært slik at de utfordringene som er lengst ute i ytterkantene av dette landet, er det som koster mest penger. Slik har det vært med bredbånd, slik har det vært med strøm, og sånn er det også når det gjelder mobildekning. Vi er glade for at folk deler vår bekymring og er opptatt av at vi skal få dekning – kanskje ikke innen 2030, men at dette iallfall er noe det jobbes aktivt mot – og vi i Senterpartiet ser på dette som en støtte til de intensjonene vi har i forslaget. Likevel er det svært viktig at de stedene der de største utfordringene er, der man har de største kostnadene, prioriteres når vi skal ha bosetting i hele landet, og det som dreier seg om sikkerhet for folk, må prioriteres høyt. Jeg tar opp Senterpartiets forslag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. mai 202620:17· Replikk

  Innstilling frå kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Erling Sande, Bengt Fasteraune, Ole Herman Sveian og Geir Inge Lien om meir ja og mindre nei i byggjesaker (Innst. 238 S (2025–2026), jf. Dokument 8:188 S (2025–2026))

  Da skal statsråden få flere setninger å forholde seg til. Hvis vi reflekterer litt over det som representanten Sande sa, er jo mye av dette også noe som er gjennomgående i våre forslag i denne saken. Et av forslagene som mest sannsynlig kanskje også får flertall, er et forslag som lyder: «Stortinget ber regjeringen sørge for at statsforvalterne sikrer en effektiv samordning av statlige aktører og avskjære innsigelser som ikke gjelder nasjonale hensyn.» Kunne det ha vært en setning som statsråden hadde brukt i et tildelingsbrev ut til kommunene – eller statsforvalteren?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. mai 202620:06· Innlegg

  Innstilling frå kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Erling Sande, Bengt Fasteraune, Ole Herman Sveian og Geir Inge Lien om meir ja og mindre nei i byggjesaker (Innst. 238 S (2025–2026), jf. Dokument 8:188 S (2025–2026))

  Kommunene har hovedansvaret for arealforvaltning og behandling av byggesaker. Over tid har både regelverk, saksbehandling og systemer for klagehåndtering blitt mer komplekse, og samtidig har det utviklet seg en praksis der kommunale vedtak relativt ofte blir utfordret eller overprøvd av statsforvalteren. Dette kan føre til lang saksbehandlingstid, høye kostnader, usikkerhet for tiltakshavere og redusert lokalt selvstyre. Mange kommuner opplever at det i liten grad tas hensyn til kommunale skjønnsvurderinger når statsforvalteren behandler klager i byggesaker. Det er også betydelig variasjon i hvordan statsforvalterembetene vurderer likeartede saker. Senterpartiet ønsker en mer effektiv, tydelig og lokalt forankret behandling av byggesaker. For å oppnå dette må regelverket forenkles, og statsforvalterens adgang til å overprøve kommunenes vedtak bør reduseres. Kommunene har best kjennskap til lokale forhold og arealdisponering. Det er tross alt dem som bor i kommunen som skal leve med og av det som skjer i kommunen. Det er i kommunestyret at innbyggerne kan være tettest på avgjørelsene, og vi må heller se på hvordan vi kan styrke, ikke svekke, makten til kommunestyrene. Et klarere regelverk som legger opp til færre innsigelser og mindre overprøving fra statsforvalteren vil sikre en mer lokalt forankret behandling av byggesaker. Statsforvalterens adgang til å overprøve kommunale vedtak bør begrenses til tilfeller med klare feil, lovbrudd eller grove mangler ved saksbehandlingen. Et mer oversiktlig og mindre detaljert regelverk vil dessuten kunne redusere tolkningsusikkerhet og bidra til mer ensartede vedtak. Dette kan også styrke rettssikkerheten for tiltakshaverne. En tydeligere ansvarsdeling og mindre dobbeltbehandling kan frigjøre ressurser både i kommunene og hos statsforvalteren og redusere byråkratiet. Ikke minst vil en slik endring gi raskere, rimeligere og mer forutsigbare byggesaksprosesser for både privatpersoner og næringsliv. Statsforvalteren bør også legge opp til mer dialog med privatpersoner og virksomheter, og i tillegg må statsforvalteren klare å samkjøre innsigelsene fra staten. Nå opplever mange kommuner at staten egentlig er uenig med seg selv og kommer med motstridende innsigelser. Det må vi få en slutt på. Det er en krevende jobb som krever vilje og mot til å gå inn i denne materien for å finne gode, praktiske løsninger for framtiden. Med det tar jeg opp Senterpartiets forslag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. mai 202619:46· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Margret Hagerup, Tage Pettersen, Mari Holm Lønseth og Tone Wilhelmsen Trøen om å sikre forutsigbar finansiering for krisesenterbygg (Innst. 242 S (2025–2026), jf. Dokument 8:170 S (2025–2026))

  Jeg er uenig med representanten Njåstad i at ikke dette vedtaket forplikter. Det er et vedtak som sier klart og tydelig at regjeringen skal komme tilbake i forbindelse med budsjettet i 2027 for å finne løsninger for hvordan krisesentrene skal finansieres når det gjelder bygg. Alle som er kjent med kommunepolitikken, vet at det finnes utrolig mange måter å gjøre dette på, og det har vært veldig forskjellig fra landsdel til landsdel. Dette har ofte vært samarbeidsprosjekt med veldig mange kommuner, og det har ofte vært slik at man har funnet en billig løsning og gjort så godt man har kunnet for å få det best mulig. I denne tilrådingen gis det en åpning for at man skal finne en finansieringsform – eller da muligheter for lån til kommunene, for det er egentlig det vi snakker om – som kan være Husbanken, kan være en ordning som vi allerede finner i departementet i dag, eller kan være noe annet. Når det er et krav om at det skal være på plass som en del av budsjettet i 2027, var det det som gjorde at vi støttet dette og ikke støttet et forslag om at det skulle være en del av Husbanken. Vi ser på Husbanken som et veldig relevant alternativ, akkurat som representant fra SV gjorde, og jeg mener absolutt at det må vurderes nøye og kan ses i den sammenhengen som representanten fra Rødt påpekte i sitt innlegg. Men regjeringen må få muligheten til å ta en beslutning om hvordan dette skal skje i framtiden. Jeg er rimelig sikker på at ministeren har hørt denne debatten og vil følge opp dette arbeidet når han kommer tilbake sitt departement, og sørge for at det blir omtalt på en fornuftig og god måte, da i budsjettet for 2027.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. mai 202619:35· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Margret Hagerup, Tage Pettersen, Mari Holm Lønseth og Tone Wilhelmsen Trøen om å sikre forutsigbar finansiering for krisesenterbygg (Innst. 242 S (2025–2026), jf. Dokument 8:170 S (2025–2026))

  Krisesenter er et svært viktig tilbud for mennesker i en svært sårbar fase. Tilbudet må være trygt og godt. Den kanskje viktigste delen av krisesentrene er folkene som jobber der, og de som er rundt dem som er der, men det er også viktig at man har gode bygg og gode fasiliteter som gjør at det kan være enkelt både for dem som driver krisesentre, og dem som dessverre må være der for å ivareta et godt liv. I dag er det dessverre utfordringer knyttet til finansiering av tilbudet. Det er en kommunal oppgave å sørge for krisesentertilbud, men kommunene står i en krevende økonomisk situasjon. Krisesenterbygg har hatt en støtteordning som i dag ligger under Barne- og familiedepartementet, men der er rammene altfor små. Det ligger heller ikke inn under noen av støtteordningene i Husbanken. Regjeringen må ta stilling til hvordan vi skal sørge for at kommunene får de pengene de trenger, spesielt til oppgradering av eksisterende bygningsmasse og oppsetting av nye bygg, som vi opplever er det kommunene melder at er mest krevende. Regjeringen må allerede ved framleggingen av budsjettet ta stilling til hva som er den beste løsningen som sørger for at kommunene får de rammene de trenger for investeringer i byggene. Det krever en gjennomgang for å finne ut av hva som er den beste løsningen. Det har vi full forståelse for. Men det krever helt andre løsninger enn i dag, og det må være en del av forutsetningen. Det er grunnen til at vi i Senterpartiet velger å støtte komiteens tilråding, som ser ut til å få et flertall i dag, og som lyder: «Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan krisesentrenes finansieringsordninger for investeringer i bygg bør utformes, og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med fremleggelse av statsbudsjettet for 2027.» Jeg gjentar årstallet 2027. For det er planleggingen allerede godt i gang. Slik sørger vi for at Stortinget gir de nødvendige føringene til at et slikt forslag skal skje raskt, og vi kan ta stilling til det allerede i høst. Det er positivt, men det er også viktig at vi i Stortinget, når vi gir den typen føring, følger det opp, spesielt Arbeiderpartiet. Vi forventer at regjeringen kommer med en god gjennomgang og et forslag til hvordan vi kan sikre en god finansiering av krisesenterbygg.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. mai 202619:16· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tom Staahle, Erlend Wiborg, Jon Engen-Helgheim og Himanshu Gulati om en plan- og bygningslov for krig og krise (Innst. 266 S (2025–2026), jf. Dokument 8:162 S (2025–2026))

  Vi i Senterpartiet er opptatt av det lokale selvstyret. Når man ser den store pågangen av oppgaver som kreves å bli løst av en kommune når det skjer store utbygginger, og gjerne da utbygginger som er initiert av staten gjennom Forsvaret: Mener og tror statsråden at kommunene selv er i stand til å håndtere dette rent planmessig, eller har man tro på mer statlig føring og styring?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. mai 202619:14· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tom Staahle, Erlend Wiborg, Jon Engen-Helgheim og Himanshu Gulati om en plan- og bygningslov for krig og krise (Innst. 266 S (2025–2026), jf. Dokument 8:162 S (2025–2026))

  Det synes jeg er gode svar. Jeg tror absolutt at man trenger en individuell vurdering der situasjonen oppstår. Jeg tror jeg vil snu problemstillingen litt på hodet. Kommunene og Forsvaret er jo i et gjensidig avhengighetsforhold. Forsvaret er også i den situasjonen at de skal reetablere gammel struktur og sørge for å få på plass skyte- og øvingsfelt, kanskje skyte- og øvingsfelt som ikke har vært brukt på mange, mange år. Hva vil statsråden gjøre for å støtte de endringene som Forsvaret da har behov for i de forskjellige kommunene? Og hvordan vil han hjelpe til med at det skjer så smidig som mulig?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. mai 202619:12· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tom Staahle, Erlend Wiborg, Jon Engen-Helgheim og Himanshu Gulati om en plan- og bygningslov for krig og krise (Innst. 266 S (2025–2026), jf. Dokument 8:162 S (2025–2026))

  Vi er nå i en situasjon der den militære kapasiteten og tilstedeværelsen økes betydelig rundt omkring i hele landet, og det skjer fort. Det positive er jo at i de fleste kommuner ønsker man denne økningen velkommen. Det er likevel ikke til å stikke under stol at det kan være krevende for mange kommuner å følge med i svingene når det blir etablert såpass mange militære anlegg, og ikke minst også da økning av soldater innenfor sin egen kommune. Hvilke verktøy vil statsråden bruke for å bistå de kommunene som nå opplever en ekstraordinær vekst på grunn av opprustningen av Forsvaret?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. mai 202619:01· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tom Staahle, Erlend Wiborg, Jon Engen-Helgheim og Himanshu Gulati om en plan- og bygningslov for krig og krise (Innst. 266 S (2025–2026), jf. Dokument 8:162 S (2025–2026))

  Den krevende sikkerhetspolitiske situasjonen Norge og verden står i, krever at vi satser på Forsvaret og bygger opp beredskapen vår. Som en del av denne satsingen kommer også bygging og utvidelse av militæranlegg og kritisk infrastruktur, f.eks. til avgjørende forsvarsindustri, som vi har flere eksempler av, både nå og i framtiden. Vi i Senterpartiet ser ikke behovet for en særskilt lovhjemmel, som forslagsstillerne tar til orde for. Vi mener dette er ivaretatt i dagens plan- og bygningslov. Det gjelder å bruke planen riktig, og det gjelder å få fram problemstillingen godt nok for at den skal behandles hurtig, og for å få en mulighet til å oppnå resultater – kanskje tidligere enn man er vant til, hvis man skal kjøre et fullt planløp. Det etterlyses tempo og koordinering på tvers av sektorer. Det er vi i Senterpartiet enig i, men tempo og koordinering er ikke noe vi kan vedta i lov – dessverre ikke, kan vi kanskje si, men jeg tror egentlig det er fornuftig at det ikke er vedtatt i lov, men at det gis åpning i lovverket for at man kan ta spesielle hensyn. Det er noe regjeringen må sørge for, og det er jo en marsjordre fra Stortinget at det skal være framdrift i satsingen på Forsvaret. Det er det store satsingsområdet, og det gjelder hele regjeringen og hele Stortinget at vi skal stille oss bak at det kan bli en realitet. Da må det være en tett og effektiv dialog, i dette tilfellet mellom kommunalministeren og forsvarsministeren. Dersom det er noen svakheter eller mangler i dagens lovverk, kan regjeringen gjennom forskrift sørge for at man får unntak fra byggtekniske krav. Er det behov for slike endringer, må selvfølgelig kommunalministeren sørge for det. I tillegg har man muligheten for å iverksette en statlig reguleringsplan. Vi må sørge for at apparatet rundt militærleirene og anleggene vi bygger, fungerer og kan ta imot den veksten de står overfor. Der må regjeringen være mye mer på ballen og bistå de kommunene som nå kan oppleve at innbyggertallet er blitt doblet i løpet av noen få år. Det å få bygd opp den infrastrukturen rundt Forsvaret som kreves, må kommunene i mye større grad enn i dag faktisk få hjelp til fra staten.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. mai 202618:27· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingrid Liland, Marius Langballe Dalin, Oda Indgaard om å ta tomme bygg og boliger i bruk (Innst. 248 S (2025–2026), jf. Dokument 8:152 S (2025–2026))

  Vi er i en situasjon hvor det er boligmangel i hele landet. På grunn av høy rente og voldsom vekst i byggekostnader har boligbyggingen gått kraftig ned. Spesielt i distriktskommuner er byggetakten svært lav, bl.a. fordi mange ikke får lån til å bygge nye boliger fordi panteverdien er mye lavere enn prisen for å bygge. Det ble innført endringer i plan- og bygningsloven i 2023 for å legge til rette for en mer effektiv utnytting av bygningsmassen. Det er et prioritert innsatsområde for Direktoratet for byggkvalitet å rettlede om dette. Husbanken gir lån og tilskudd til oppgradering av boliger. Det må bygges nok nye boliger, men vi må også utnytte potensialet i de byggene som allerede eksisterer. Kommunene har allerede betydelige virkemidler innenfor plan- og bygningsloven til å legge til rette for bruksendring, transformasjon og ikke minst rehabilitering der dette er samfunnsøkonomisk og markedsmessig riktig. Representantforslaget bygger i stor grad på økt statlig styring og nye reguleringer, avgifter og pålegg overfor både kommuner og private eiere. Dette vil svekke eiendomsretten, redusere insentivene til private investeringer og kun føre til mindre, ikke mer, boligtilbud over tid. Senterpartiet er sterkt imot forslaget om skatt og gebyr på boliger og bygg som står tomme. En slik ordning vil ramme tilfeldig, være krevende å praktisere rettferdig og kun få utilsiktede konsekvenser, særlig i distrikter med fraflytting, svakt boligmarked eller midlertidig lav etterspørsel. Det må være opp til eier hvordan egen eiendom disponeres innenfor gjeldende lovverk, uten økonomiske sanksjoner. Forslagsstillerne har ikke tatt inn over seg at en slik ordning vil ramme tilfeldig, være krevende å praktisere rettferdig og som sagt kunne få utilsiktede konsekvenser – og jeg gjentar: særlig i distrikter med fraflytting. Det er viktig å minne om at det er kommunene som har hovedansvaret for å vurdere hvilket potensial for ombruk som finnes i den bygningsmassen som finnes. Det er hensiktsmessig å støtte kommunene ut fra deres regionale utfordringer og kvaliteter, og rettlede disse i det handlingsrommet som allerede er der i regelverket. Skal man gjøre noe med hensyn til boliger, må man bruke planverket. Konsesjonsgrenser er en god måte å gjøre dette på, og noe som gjør at folk vet hva de har å forholde seg til om hvordan deres egen bolig skal disponeres. (Innlegg er under arbeid)

  Lås opp opptak →Les innlegget →

Viser de 50 siste av 188 innlegg

• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  Mot
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  For
• Innstillingens tilråding

  19. jun 2026

  For
• Forslag nr. 1 og 2 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Mot
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  For
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  Mot
• Forslag nr. 2 og 3 på vegne av SV og R.

  19. jun 2026

  Mot
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  Mot
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  For
• Stor bokstav A samtlige romertall Stor bokstav B samtlige romertall Stor bokstav C romertall I-XXVIII

  19. jun 2026

  For
• Forslag nr. 22 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Mot
• Forslag nr. 20 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Mot

• Endringer i konkursloven mv. (rekonstruksjonsforhandling)

  2026-06-09 13:09:29.45 · Stemte MOT · partiet FOR

  Mot
• Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg, Bjørn Larsen, Helge André Njåstad, Rune Midtun, Simen Velle, Silje Hjemdal og Lill Harriet Sandaune om å forby barnehijab i barnehage og grunnskole

  2026-05-19 13:07:25.69 · Stemte MOT · partiet FOR

  Mot
• Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg, Bjørn Larsen, Helge André Njåstad, Rune Midtun, Simen Velle, Silje Hjemdal og Lill Harriet Sandaune om å forby barnehijab i barnehage og grunnskole

  2026-05-19 13:07:25.69 · Stemte FOR · partiet MOT

  For
• Statsbudsjettet 2026

  2025-12-18 16:50:39.617 · Stemte FOR · partiet MOT

  For

• RepresentantforslagTransport- og kommunikasjonskomiteenDokument 8:303 S (2025–2026)

  Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Inge Lien, Ole Herman Sveian og Bengt Fasteraune om å legge ned Jernbanedirektoratet

  Fremmet av Bengt Fasteraune (Sp), Geir Inge Lien (Sp), Ole Herman Sveian (Sp)

  Til behandling

  • Sp

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagTransport- og kommunikasjonskomiteenDokument 8:302 S (2025–2026)

  Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Inge Lien og Bengt Fasteraune om forenkling og avbyråkratisering i jernbanesektoren

  Fremmet av Bengt Fasteraune (Sp), Geir Inge Lien (Sp)

  Til behandling

  • Sp

  Stortinget.no →
• Representantforslag · BudsjettFinanskomiteenDokument 8:226 S (2025-2026), Innst. 457 S (2025-2026)

  Representantforslag om lavere bensin- og dieselpriser

  Fremmet av Bengt Fasteraune (Sp), Geir Inge Lien (Sp), Geir Pollestad (Sp), Siv Sætran (Sp) +1 til

  Ferdigbehandlet

  • Sp

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagFamilie- og kulturkomiteenDokument 8:209 S (2025-2026), Innst. 334 S (2025-2026)

  Representantforslag om et gratis og likeverdig kremasjonstilbud

  Fremmet av Bent-Joacim Bentzen (Sp), Bengt Fasteraune (Sp), Kjersti Toppe (Sp)

  Ferdigbehandlet

  • Sp

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagEnergi- og miljøkomiteenDokument 8:223 S (2025-2026), Innst. 404 S (2025-2026)

  Representantforslag om en utredning av konsekvensene ved en eventuell stenging av Spranget parkering i Sel kommune

  Fremmet av Bengt Fasteraune (Sp), Geir Inge Lien (Sp), Ole Herman Sveian (Sp)

  Ferdigbehandlet

  • Sp

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagKommunal- og forvaltningskomiteenDokument 8:141 S (2025-2026), Innst. 230 S (2025-2026)

  Representantforslag om bedre integrering av familieinnvandrere

  Fremmet av Bent-Joacim Bentzen (Sp), Bengt Fasteraune (Sp)

  Ferdigbehandlet

  • Sp

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagUtenriks- og forsvarskomiteenDokument 8:107 S (2025-2026), Innst. 210 S (2025-2026)

  Representantforslag om å ta i bruk Haslemoen som midlertidig supplement for å øke utdanningskapasiteten ved rekruttutdanningen på Terningmoen

  Fremmet av Bengt Fasteraune (Sp), Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

  Ferdigbehandlet

  • Sp

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagNæringskomiteenDokument 8:46 S (2025-2026), Innst. 131 S (2025-2026)

  Representantforslag om å endre forskrift om makspriser for drosjebilkjøring, slik at øvre grense for påslag for rullestol gjelder i alle kommuner

  Fremmet av Bengt Fasteraune (Sp), Geir Inge Lien (Sp), Kjersti Toppe (Sp)

  Ferdigbehandlet

  • Sp

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagHelse- og omsorgskomiteenDokument 8:30 S (2025-2026), Innst. 95 S (2025-2026)

  Representantforslag om ei ny og offensiv satsing på arbeidsretta rehabilitering

  Fremmet av Bengt Fasteraune (Sp), Kjersti Toppe (Sp)

  Ferdigbehandlet

  • Sp

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagHelse- og omsorgskomiteenDokument 8:59 S (2025-2026), Innst. 113 S (2025-2026)

  Representantforslag om alkoholsal i fjernbetente butikkar

  Fremmet av Bengt Fasteraune (Sp), Bård Ludvig Thorheim (H), Erlend Svardal Bøe (H), Erling Sande (Sp) +6 til

  Ferdigbehandlet

  • Sp
  • H
  • FrP
  • V
  • MDG

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagNæringskomiteenDokument 8:134 S (2025-2026), Innst. 258 S (2025-2026)

  Representantforslag om naturskadeordningen

  Fremmet av Bengt Fasteraune (Sp), Erling Sande (Sp), Geir Pollestad (Sp), Ole Herman Sveian (Sp) +1 til

  Ferdigbehandlet

  • Sp

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagNæringskomiteenDokument 8:99 S (2025-2026), Innst. 163 S (2025-2026)

  Representantforslag om kompensasjonsordning for grønnsaksprodusenter som rammes av nye grenseverdier for kadmium

  Fremmet av Bengt Fasteraune (Sp), Geir Pollestad (Sp), Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

  Ferdigbehandlet

  • Sp

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagKommunal- og forvaltningskomiteenDokument 8:188 S (2025-2026), Innst. 238 S (2025-2026)

  Representantforslag om meir ja og mindre nei i byggjesaker

  Fremmet av Bengt Fasteraune (Sp), Erling Sande (Sp), Geir Inge Lien (Sp), Ole Herman Sveian (Sp)

  Ferdigbehandlet

  • Sp

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagUtdannings- og forskningskomiteenDokument 8:218 S (2025-2026), Innst. 314 S (2025-2026)

  Representantforslag om ei treårig lærarutdanning som bidrag til fleire kvalifiserte læararar i norske klasserom

  Fremmet av Bengt Fasteraune (Sp), Erling Sande (Sp), Ole Herman Sveian (Sp)

  Ferdigbehandlet

  • Sp

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagTransport- og kommunikasjonskomiteenDokument 8:248 L (2025-2026), Innst. 305 L (2025-2026)

  Representantforslag om endring av yrkestransportlova § 9 andre ledd

  Fremmet av Bengt Fasteraune (Sp), Geir Inge Lien (Sp), Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

  Ferdigbehandlet

  • Sp

  Stortinget.no →

• Mener statsråden at en kommune kan gi avslag på en byggesøknad som var i samsvar med gjeldende reguleringsplan ved innsendelse, dersom plangrunnlaget endres innen 12‑ukersfristen, selv om det ikke er varslet eller vedtatt midlertidig forbud mot tiltak – og hvis ja, hvilke konkrete vilkår må i så fall være oppfylt for at et slikt avslag skal være lovlig?

  skriftlig

  24. jun 2026

• Gitt det som kommer frem i denne rapporten fra Oslo Economics og NIVA om at de nye rensekravene i EUs reviderte avløpsdirektiv har liten eller ingen effekt på vannforekomstene våre, vil statsråden revurdere sitt syn på om EUs reviderte avløpsdirektiv skal innføres i Norge med de kostnadene det vil påføre folk norske husholdninger?

  skriftlig

  8. mai 2026

• Kan statsråden orientere om hva Statens vegvesen har foretatt seg etter at denne rapporten var ferdigstilt, og vil statsråden sørge for å få fortgang i arbeidet med å gjennomføre sikringen av E6 gjennom Rosten og ser statsråden behov for å gripe inn overfor Nye veier AS for å få sørga for ei rask realisering av ny E6 gjennom Rosten?

  skriftlig

  23. mar 2026

• Har departementet gitt føringer til statsforvalteren om at det ikke skal gjennomføres en konsekvensutredning ved en stenging av parkeringsplassen ved Spranget?

  skriftlig

  16. mar 2026

• Kan statsråden redegjøre for eierskapet for denne veien?

  skriftlig

  20. feb 2026

• Vil klima- og miljøministeren ta initiativ og forsikre seg om at Statsforvalteren, som skal gjennomføre verneplan prosessen i forbindelse med tiltak 47 Spranget, gjennomfører en grundig og bred konsekvensutredning som ivaretar både villreinfaglige forhold, næringsgrunnlag og forhold som berører lokalbefolkningen i området, og at det blir avsatt tilstrekkelig tid til dette arbeidet?

  skriftlig

  18. feb 2026

• Finnes det en ordning i Husbanken for trygghetsboliger?

  skriftlig

  5. feb 2026

• I noen distriktsområder krever bankene ofte 25 prosent egenkapital ved boligkjøp i stedet for 10 prosent. Husbanken har en rekke virkemidler for å sikre at folk har mulighet til å kjøpe egen bolig i hele landet. Mener kommunal- og distriktsministeren at dagens ordninger sikres at boligkjøpere får låne det mellomliggende beløpet (15 prosentpoeng) i Husbanken, eller vil han foreta seg noe for å sikre at denne gruppen ivaretas bedre?

  skriftlig

  27. jan 2026

• Statens vegvesen planlegger utbedring av riksvei 15 fra Graffer til Lom sentrum i Lom kommune. Dette er et viktig og godt prosjekt som har til hensikt å bedre trafikksikkerheten og fremkommeligheten på denne strekningen. Vegvesenet har hatt forslag til reguleringsplan ute på høring høsten 2025. Etter at fristen gikk ut, kom NVE med flere innsigelser. Det er uheldig at det oppstår situasjoner som dette, der staten selv stikker kjepper i hjulene for staten. Viktige prosjekt blir forsinka, og kostnadene øker. Er statsråden enig i at slike innsigelser er uheldige?

  sporretime

  19. jan 2026

• Kan statsråden fremskaffe en oversikt over alle prosjekt til Statens vegvesen som har godkjent reguleringsplan og som kan sendes ut i markedet, og vil statsråden forsere denne prosjektporteføljen og legge til rette for at flere av disse prosjektene kommer i gang i 2026?

  skriftlig

  15. jan 2026