OverStortinget

I dagens sikkerhetspolitiske bilde er det avgjørende for både vår egen og europeisk sikkerhet at vi tar et større ansvar for den konvensjonelle avskrekkingen på kontinentet vårt. KrF var med på forliket om langtidsplanen for Forsvaret sommeren 2024 og vil være konstruktive i samtalene om en reprioritering av planen denne våren. Anskaffelsen av ytterligere to ubåter og langtrekkende presisjonsild er to sentrale kapasiteter i langtidsplanen, og vi oppfatter at forsvarssjefen har vært svært tydelig på at dette er kapasiteter som uansett må prioriteres i en revidert plan. Økningen fra fire til seks ubåter vil gjøre at både den operative tilgjengeligheten og robustheten kan opprettholdes over tid. Evnen til sjønektelse og avskrekking vil bli betydelig styrket, og det samme vil evnen til overvåkning og suverenitetshevdelse. Derfor kommer Kristelig Folkeparti til å støtte denne anskaffelsen slik den foreligger i proposisjonen fra regjeringen. Langtrekkende presisjonsild er en strategisk kapasitet på linje med F-35, ubåter og fregatter. Med en prislapp på 19 mrd. kr og en levetid på flere tiår er dette blant de største og viktigste sakene Stortinget vil ta stilling til i denne perioden. For første gang vil Norge få landbaserte våpen med rekkevidde langt inn i fiendtlig territorium. Dette er en kapasitet som krigen i Ukraina har vist er helt avgjørende for et moderne forsvar og avskrekking. Når Stortinget nå skal ta stilling til en så sentral kapasitet i vårt framtidige forsvar, er det rimelig å stille krav til samsvar mellom ord og handling. Da regjeringen i fjor la fram Norges første nasjonale sikkerhetsstrategi, var et av svarene på den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen et tettere alliert samarbeid i Europa. Dette hensynet er blitt vektlagt svært tungt i valg av leverandør og strategisk partner i anskaffelsen av ubåter og fregatter. Med dette bakteppet er det vanskelig å forstå at regjeringen i denne saken har valgt å utelukke det norsk-europeiske alternativet fra konkurransen. Her har Norge en reell mulighet til å styrke europeisk og norsk forsvarsindustri, sikre norske arbeidsplasser og bygge europeisk kapasitet innen kritisk militær evne. Denne muligheten velger regjeringen vekk. I samarbeid med Tyskland, Nederland og Danmark kunne Norge vært med på å utvikle og produsere neste generasjons system, basert på norsk missilteknologi i verdensklasse. Det er ikke, som det er blitt sagt fra denne talerstolen så langt i debatten, uprøvd teknologi. Tyskland skal motta de første utskytingsenhetene i tredje kvartal i 2027 og ha systemet operativt i januar 2028. Det norsk-europeiske systemet ville også gitt nettopp den fleksibiliteten som Forsvaret trenger, gjennom evnen til å integrere nye raketter og missiler, også dem som ennå ikke er ferdig utviklet, og dermed sikre at kapasiteten blir holdt i tiden framover. Som krigen i Ukraina tydelig viser, går utviklingen innen militær teknologi ekstremt fort. Det som i dag anses å være den fremste og beste teknologien, mister raskt operativ evne, hvis den ikke kontinuerlig blir forbedret og oppdatert, i møte med mottiltak som luftvern og GPS-jamming. Når vi vet at forsvarsanskaffelser i økende grad også er sikkerhetspolitikk, mener KrF at det er avgjørende at vi sørger for at mest mulig kontroll over produksjon, teknologi og beslutninger ligger hos nære allierte med tilsvarende sikkerhetspolitiske interesser som oss. Regjeringen har sagt at det nå er alvor. KrF forventer derfor at regjeringen handler deretter. Det betyr at store strategiske anskaffelser som skal bygge norsk forsvarsevne, ikke må gjøre oss mer avhengige eller sårbare, og at de også må bidra til å styrke europeisk autonomi og kritisk industrikapasitet. Vår oppfatning er at det norsk-europeiske og det sørkoreanske alternativet kan bli levert og være operativt innen fristen som er satt i anbudet. Derfor fremmer vi i denne saken, sammen med Senterpartiet og SV, et forslag om at det norsk-europeiske alternativet blir vurdert fullt ut, i tråd med den nasjonale sikkerhetsstrategien.