• 18. jun 202612:33· Innlegg

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av ressursbruk og effektivitet i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) (Innst. 445 S (2025–2026), jf. Dokument 3:6 (2025–2026))

  Geir Pollestad sa i sitt innlegg at flertallet må bestemme seg for hva vi mener i denne saken. Jeg vil egentlig snu det og inkludere flere av partiene på venstresiden, for enten stiller en seg bak Riksrevisjonens kritikk, eller så gjør en det ikke. Dette er en svært alvorlig sak. Det at det ikke skal være noe personlig ansvar i en sånn sak, når Riksrevisjonen konkluderer med sitt øverste kritikknivå, framstår for meg som ansvarspulverisering. I vårt parlamentariske system er det statsråden som bærer ansvaret for sin sektor. Det kan ikke bli skjøvet over på et system eller på en etatssjef. Derfor støtter vi også forslag om kritikk av Monica Mæland i den perioden hun var statsråd. Bekymringer om kapasiteten til PST ble formidlet i hennes periode, og det burde hun vært kjent med. Spesielt når det gjelder tidligere statsråd Mehl, ble de signalene kommunisert svært tydelig. Hun kjente til behovene, men handlet ikke godt nok. Hun hadde ansvaret for sikkerheten vår i en av de mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonene, med et kraftig forverret trusselbilde. Jeg hører diskusjonen knyttet til hvor langt vi skal gå, men Norge er langt fra et kontrollsamfunn. Hva er nok? Det blir nesten en avsporing å dra dette mot at hvis vi gir PST ressursene de trenger, er vi på vei mot et slags «orwellsk» 1984. Ja, det vil åpenbart være en restrisiko, men det vil ikke være et slikt samfunn vi beveger oss mot hvis vi følger Riksrevisjonens anbefalinger i denne saken. KrF er ikke betrygget av at en har dette godt nok ivaretatt i dag heller, basert på det som har kommet fram, spesielt gjennom den lukkede høringen. Da tar vi konsekvensen av det. Jeg hører innvendingen om at partier på Stortinget som kritiserer regjeringen i denne saken, ikke prioriterer nok penger til PST. Det er åpenbart, vi har jo ikke fått informasjon om hvor alvorlig situasjon PST står i, før i forbindelse med behandlingen av denne saken. I første budsjett som kommer etter behandlingen, prioriterer vi derfor 300 mill. kr til varig styrking av PST. Vi mener at den virkeligheten som blir presentert, også om situasjonen i PST i dag, ikke er godt nok. Det er også grunnen til at vi retter kritikk mot dagens regjering. I denne behandlingen – inkludert i høringen – har vi også hatt situasjonen i PST i dag som tema, og mange av de sårbarhetene som blir beskrevet i Riksrevisjonens rapport, også den graderte, er fortsatt tilfelle i Norge i dag. Helt til slutt: Vi vil også stemme for Rødts løse forslag som er fremmet i denne saken i dag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. jun 202611:54· Replikk

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av ressursbruk og effektivitet i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) (Innst. 445 S (2025–2026), jf. Dokument 3:6 (2025–2026))

  Statsministeren har vært opptatt av å si at situasjonen i PST er bedre i dag, men mener han egentlig at det er holdbart at Norge de siste årene har hatt en innenlands etterretningstjeneste – og nå siterer jeg bare Riksrevisjonen – som «i relativt begrenset grad har fylt rollen» sin etter den lovbestemmelsen? I den samme perioden har altså PST selv vurdert det som sannsynlig at fremmede stater vil forsøke sabotasje og påvirkning mot Norge. Statsministeren har selv snakket mange ganger om hvor alvorlig den sikkerhetspolitiske situasjonen er, og hvor dramatisk forverret trusselbildet har blitt de siste årene. Med Riksrevisjonens rapport har vi fått en grundig og objektiv vurdering av hvordan Støre-regjeringen har svart på dette. Sterkt kritikkverdig er konklusjonen. Mitt spørsmål er egentlig ganske enkelt: Vil statsministeren ta noen selvkritikk om at vår innenlandske etterretningstjeneste ikke har hatt nok ressurser til å fylle sitt mandat i nettopp de årene hvor han selv har beskrevet den sikkerhetspolitiske situasjonen som den mest alvorlige siden annen verdenskrig?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. jun 202611:32· Replikk

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av ressursbruk og effektivitet i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) (Innst. 445 S (2025–2026), jf. Dokument 3:6 (2025–2026))

  Statsråden sa i den åpne høringen og gjentok i innlegget sitt i stad at PST i dag er på et bedre sted enn da Støre-regjeringen overtok i 2021. Jeg anerkjenner gjerne at det er gjort forbedringer, og at budsjettene er styrket, men et bedre sted er jo ikke det samme som at det er godt nok. Det avgjørende er ikke om tjenesten har flere ansatte og flere teknologiske og juridiske virkemidler. Det er om man er rustet til å håndtere det trusselbildet vi står i nå, og det trusselbildet er dramatisk forverret de siste årene. Mitt spørsmål til statsråden er helt konkret: Er gapet mellom PSTs kapasitet og de oppgavene tjenesten faktisk står overfor, større eller mindre enn de var i 2021 kontra i dag?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. jun 202611:01· Innlegg

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av ressursbruk og effektivitet i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) (Innst. 445 S (2025–2026), jf. Dokument 3:6 (2025–2026))

  I fredstid er det PST som har hovedansvaret for å håndtere de mest alvorlige truslene mot rikets sikkerhet. Det er den mest grunnleggende oppgaven en stat har. Derfor er det vanskelig å overdrive alvoret når Riksrevisjonen bruker sin sterkeste kritikkform i sin vurdering av regjeringens styring av PST – sterkt kritikkverdig. Det er ikke en formulering de bruker ofte eller lettvint. Det er først ved behandlingen av denne saken at Stortinget for alvor har blitt kjent med hvor store kapasitetsutfordringene har vært. Det er vanskelig å komme til noen annen konklusjon enn at PSTs avgjørende betydning for rikets sikkerhet og grunnleggende nasjonale interesser har vært en alvorlig blindsone for Støre-regjeringen. Bakteppet er et trusselbilde som blir stadig forverret. Terrortrusselen er ikke borte, og samtidig har etterretningstrusselen fra fremmede stater vokst kraftig. I trusselvurderingen for 2025 sa PST rett ut at det er sannsynlig at russisk etterretning vil forsøke sabotasje mot mål i Norge. Presset kommer altså på alle kjerneoppgavene samtidig: på kontraterror, på kontraetterretning og på beskyttelsen av myndighetspersoner. Da blir det lite rom igjen til å se framover, til å gi norske myndigheter den situasjonsforståelsen og beslutningsstøtten som er selve poenget med en etterretningstjeneste. Det er nettopp konklusjonen om PSTs mandat som innenlands etterretningstjeneste jeg mener er mest underkommunisert i denne saken. Riksrevisjonen slår fast at PST i relativt begrenset grad har fylt rollen som nasjonal etterretningstjeneste, og at arbeidsmåten har vært, og jeg siterer, «hovedsakelig reaktiv». Det er en alvorlig og oppsiktsvekkende konklusjon. Dette er en annen og videre oppgave enn kontraetterretning. Det handler om å løfte blikket fra enkeltsaker, drive strategisk og kunnskapsbasert etterretning og gi myndighetene situasjonsforståelse og beslutningsstøtte. Og hvorfor er dette så viktig? Da vi debatterte den sikkerhetspolitiske redegjørelsen i februar, var vi i stor grad enige om alvoret. Den største trusselen mot Norge i dag er ikke stridsvogner over grensen. Det er angrep under terskelen for krig: sabotasje, cyberangrep og påvirkningsoperasjoner. PST beskriver selv hvordan russisk etterretning tar i bruk kriminelle nettverk, og hvordan Russland vil teste NATOs samhold. Slike trusler er enkelthendelser som hver for seg kan se ubetydelige ut, men som først gir mening satt sammen. Det krever akkurat den evnen Riksrevisjonen sier PST ikke har hatt kapasitet til. De sier rett ut at en følge av utilstrekkelig kapasitet er økt risiko for skadelige konsekvenser for grunnleggende nasjonale interesser. Så til kritikken. Vi fremmer i dag forslag om sterk kritikk mot tidligere justisminister Emilie Enger Mehl. Hun satt med ansvaret gjennom perioden der trusselbildet ble radikalt forverret etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina. Signalene fra PST var tydelige og ble ikke fulgt opp godt nok. Det er svært alvorlig, men alvoret stopper ikke opp hos én statsråd. Ansvaret for rikets sikkerhet ligger hos regjeringen samlet, og først og fremst hos statsministeren. Han leder selv regjeringens sikkerhetsutvalg. Han har visst hvor alvorlig situasjonen er, og det er nettopp han som har kalt dette den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig. Derfor fremmer KrF også et eget forslag om sterk kritikk mot statsministeren. Vi fremmer også et forslag om sterk kritikk mot sittende justisminister Astri Aas-Hansen. Undersøkelsen dekker årene 2019 til 2024, men høringene har jo også handlet om situasjonen i dag. I den lukkede høringen stilte både sjef i PST og avdelingsdirektøren for kontraterror og kontraetterretning. Bildet de ga, gjør meg ikke trygg på at manglene er lukket. På direkte spørsmål i den åpne høringen om PST i dag har de ressursene de trenger, var svaret på den at de er på vei. Mangler politiet ressurser og må kutte i patruljering og forebygging, er det synlig. Da kan en politimester stille opp i media og fortelle at det trengs mer penger. En PST-sjef kan av åpenbare grunner ikke gjøre det samme. Dermed sitter statsråden og regjeringen alene på mye av informasjonen. Riksrevisjonen har gitt oss en grundig og objektiv vurdering av hvordan regjeringen og justisministeren har håndtert dette ansvaret, og gjennom høringen, spesielt den lukkede, har vi fått innsyn vi ellers ikke ville hatt. Nettopp derfor mener KrF at Stortinget også ville hatt stor nytte av en raskere oppfølgingsrevisjon enn de vanlige tre årene. Til slutt: PST er i dag svært langt unna et kontrollsamfunn, og verken Riksrevisjonen eller noen av partiene i denne sal ønsker å ta Norge dit. Det vil være en restrisiko, men det er ikke det Riksrevisjonen har vurdert. De har vurdert hvordan regjeringen har sikret at PST har hatt de ressursene de trenger i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig. Sterkt kritikkverdig, er konklusjonen. Jeg tar opp forslagene KrF er en del av.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. jun 202614:46· Innlegg

  Møte mandag den 15. juni 2026 kl. 10

  Takk til statsråden for redegjørelsen. Dette er jo en tematikk som vi kommer til å følge tett i tiden framover, både gjennom de konkrete kontrollsakene som vi har til behandling i kontroll- og konstitusjonskomiteen og gjennom oppfølgingen av det enstemmige vedtaket som vi fattet i forrige uke, om en helhetlig ekstern gjennomgang av styring og kontroll i hele sektoren. Forsvarskommisjonen var jo tydelig allerede i 2023: Skjerpet kontroll, styring og ledelse i sektoren må ligge til grunn for et forsvarsløft. Kommisjonen pekte på store budsjettoverskridelser, mål om modernisering og effektivisering som ikke ble nådd, og materiell som ikke alltid leverte som ønsket eller til rett tid. I innstillingen til den reviderte langtidsplanen slår en samlet komité fast at denne analysen fortsatt står seg. Det er en alvorlig erkjennelse, for vi snakker, som flere har vært inne på i denne debatten, om en plan med en ramme på 1 854 mrd. kr. En omfattende bruk av fellesskapets midler over så mange år krever jo at styringen er i orden. I innstillingen peker komiteen på tre hensyn som alle henger uløselig sammen. For det første må hver krone gi mest mulig operativ evne. For det andre må Stortinget ha reelt innsyn i hvordan midlene blir brukt, og kunne føre parlamentarisk kontroll, og for det tredje må forvaltningen være ryddig. Korrupsjon, habilitetsbrudd og uregelmessigheter rammer ikke bare ressursbruken og går ut over muligheten til andre satsinger, men også tilliten i befolkningen, og den tilliten er jo selve forutsetningen for at en så stor satsing kan bære over tid. Det er ikke hverdagskost at Økokrim-sjefen går ut i VG og advarer mot forhøyet korrupsjonsrisiko i en hel sektor. Hans poeng er enkelt: Korrupsjonsrisikoen går opp når en fraviker de normale prosedyrene, og det er nettopp det som skjer når så store summer skal bli brukt fort, ofte utenfor de ordinære konkurransene. Dagen etter dette utspillet ble tre ledere i Forsvarsmateriell siktet for grov økonomisk utroskap og brudd på anskaffelsesreglene, blant dem etatens egen anskaffelsesdirektør. Det er svært alvorlig. Det siste halvåret er det også kommet fram flere saker i offentligheten som hver for seg gir grunn til uro. Vi har maskesaken, der regjeringen holdt på å bruke 100 mill. kr på et produkt der prisen åpenbart ikke sto i stil med kvaliteten, og som det viste seg at ukrainerne ikke ønsket. Som en del av beslutningsgrunnlaget i departementet lå en anbefaling fra en forskningsleder i FFI, en forskningsleder som i flere år hadde jobbet tett med selskapet bak maskene. Denne saken er et godt eksempel på sårbarheten og risikoen i det såkalte trekantsamarbeidet mellom forskning, industri og forsvar. Det er et samarbeid det er gode grunner til, og det er et viktig poeng at Forsvaret må ha gode arenaer for samarbeid med forskning og industri for å finne løsninger eller forbedringer av operative behov, men når det samme instituttet både er med på å utvikle produktet, har økonomiske bindinger til selskapet og samtidig gir et tungt faglig råd når anskaffelsen skal gjennomføres, er det åpenbart at rolleforståelsen skorter. Jeg merket meg da også at FFI nå i vinter midt oppe i denne saken fant det betimelig å innføre et nytt regelverk for habilitet i etaten. Dette er til sjuende og sist statsrådens ansvar. Det er forsvarsministeren som er øverste sjef for sektoren, og det er departementet som skal sørge for at saksbehandlingen en bygger store anskaffelser på, er forsvarlig. Der savner jeg også tydeligere tiltak i redegjørelsen. Vi har også sett enorme overforbruk på rammeavtaler. Her har statsråden faktisk to ganger i vår måttet komme til Stortinget på eget initiativ for å opplyse om overskridelser som departementet ikke kjente til da saken først ble besvart. Sist, i slutten av mai, kom det 14 nye tilfeller, ett av dem en bevisst overskridelse i Forsvarsbygg på nærmere 100 mill. kr. Skal vi lykkes med forsvarsløftet, som vi alle står samlet bak, er god styring og kontroll i forsvarssektoren en forutsetning, for forsvarsevne handler ikke bare om hvor mye penger vi bevilger, men om hva pengene faktisk blir til.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. jun 202613:44· Innlegg

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i folketrygdloven (utvidet arbeidsulykkesbegrep og tydeliggjøring av bevisbyrden) (Innst. 443 L (2025–2026), jf. Prop. 93 L (2025–2026))

  Jeg vil også benytte anledningen til å gratulere med dagen til norske arbeidstakere. I altfor mange år har vi hatt et yrkesskaderegelverk som er blitt bygget rundt forestillingen om den plutselige ulykken, men sånn ser ikke arbeidslivet ut. For mange arbeidsfolk har systemet sviktet. De har stått alene mot strenge dokumentasjonskrav og et regelverk som ikke fanger opp risikoen i jobben deres. I dag retter vi opp i dette. Vi utvider arbeidsulykkebegrepet og tydeliggjør bevisbyrden, sånn at flere får vernet som de har krav på. Det handler om rettferdighet, om likestilling og om tillit: Blir man skadet på jobb, skal man bli møtt med rettferdighet og ikke mistillit. KrF har også vært med på å gi ansatte i politiet og kriminalomsorgen et bedre vern tidligere. Nå sikrer vi flertall for at reglene rundt forsvarsansatte blir tydeliggjort. Soldater som blir yrkesskadet, skal ikke måtte slåss for en rettferdig erstatning i etterkant. Jeg er glad for at flertallet nå i dag ber regjeringen utrede en egen hjemmel i forsvarsloven. Så hører jeg det som blir sagt i debatten, men det er fortsatt sånn at både Politiets Fellesforbund og Befalets Fellesorganisasjon er tydelige i sine tilbakemeldinger om at denne saken ikke er endelig avklart. Dagens sikkerhetssituasjon tilsier at trenings- og øvingsaktiviteten vil øke kraftig i årene framover. Da kan vi ikke ha et regelverk som skaper usikkerhet rundt om soldater som blir skadd, skal få den erstatningen som de har krav på. De som ofrer helse og kropp for Norges sikkerhet, fortjener en erstatningsordning de kan stole på. Vi er heller ikke i mål med andre grupper. Stortinget har bedt regjeringen etablere et hurtigspor for de sju kreftformene der IARC har funnet sammenheng med brann- og feieryrket. Der er vi kritiske til at vedtaket ennå ikke er fulgt opp, og forventer at regjeringen handler raskt. Stortinget har også bedt regjeringen fjerne unntaket for psykiske og fysiske belastningslidelser i folketrygdloven § 13-3, tredje ledd. Det er heller ikke fulgt opp, så det må regjeringen rette opp i. Mange arbeidstakere blir utsatt for en høy samlet belastning over tid, med psykisk vold og trusler i arbeidshverdagen. Regelverket må i større grad dekke den reelle belastningen disse står i. KrF støtter komiteens tilrådninger A og B I, II og III.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. jun 202612:14· Innlegg

  Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i lov om tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs (Innst. 439 L (2025–2026), jf. Prop. 84 L (2025–2026))

  Norge er en havnasjon og en av verdens ledende sjøfartsnasjoner, med en av verdens største handelsflåter. Det er en posisjon vi skal være stolte av, og en posisjon som krever aktiv politikk for at en skal klare å bevare den. Nettolønnsordningen er selve grunnmuren for at norske rederier kan ha norske sjøfolk om bord under norsk flagg, selv om kostnadene er høyere enn hos mange av konkurrentene. Uten denne ordningen vil vi over tid risikere å miste norsk maritim kompetanse. Det er kompetanse som blir bygd opp gjennom generasjoner, men som kan forsvinne langt raskere enn den kan bli bygd opp igjen. For KrF handler denne saken om mer enn skipsregistre og statsstøtteregler. Det handler om nettopp disse sjøfolkene, om arbeidsplassene i rederiene, på verftene og i den maritime næringen langs hele kysten. Samtidig er dette, som det er blitt nevnt flere ganger i behandlingen av saken så langt, en stadig viktigere beredskapssak. I en tid preget av økende geopolitisk uro må Norge ha tilgang på norsk maritim kompetanse og en sterk flåte som kan bidra i fred, krise og krig. Gjennom Nortraship-samarbeidet vet vi hva slags betydning norske skip, norske rederier og norske sjøfolk kan ha når samfunnet står overfor alvorlige utfordringer. Derfor er vi bekymret for utviklingen i de norske skipsregistrene. NIS hadde en netto nedgang på rundt 50 skip i fjor. Det er et tydelig signal om at vi ikke kan det ta det norske flaggets konkurransekraft for gitt. En sterk flåte under norsk flagg er avgjørende for sysselsetting, verdiskaping, sikkerhet og beredskap. Å seile under norsk flagg skal være et konkurransefortrinn – ikke en ulempe. Derfor er det positivt at regjeringen har stått fast på at ordningen skal ivareta vesentlig norsk tilknytning innenfor handlingsrommet EØS-avtalen gir. Samtidig vil KrF, som det framgår av innstillingen, sammen med FrP, SV, Rødt – og Senterpartiet, som vi nå hører – understreke at vi ikke ønsker en EØS-tilpasning som svekker Norges posisjon som maritim nasjon. Vi forventer at regjeringen tar innspillene fra en samlet maritim næring på alvor i det videre arbeidet. For KrF handler dette om kystsamfunn, arbeidsfolk og nasjonal beredskap. Vi støtter komiteens tilråding, og jeg vil benytte anledningen på vegne av Harry Valderhaug til å takke komiteen for et godt samarbeid i saken. For KrF vil det være avgjørende at Stortinget blir holdt løpende orientert både om dette arbeidet og den videre dialogen med ESA.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. jun 202610:42· Replikk

  Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Forsvarsløftet – Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren (Innst. 440 S (2025–2026), jf. Prop. 68 S (2025–2026))

  Anskaffelsen av langtrekkende luftvern haster, og da er leveringstid og tilgjengelighet helt avgjørende. I den offentlige debatten er det særlig to eksisterende systemer som blir nevnt. Det er Patriot, og det er SAMP/T. Vårt naboland Finland har valgt et tredje, og det er det israelske systemet David’s Sling, som er et system som er bygget nettopp for å stanse ballistiske missiler. Det er allerede anskaffet av et nordisk NATO-land, og i Midtøsten opererer dette systemet side om side med amerikanske systemer, mot nettopp denne typen trusler. Mitt spørsmål til statsråden er egentlig ganske enkelt: Vil regjeringen også vurdere David’s Sling som et av alternativene i den videre prosessen, og innhente konkret informasjon om leveringstid, tilgjengelighet og egnethet for nordiske forhold direkte fra produsenten og fra finske myndigheter?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. jun 202610:11· Innlegg

  Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Forsvarsløftet – Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren (Innst. 440 S (2025–2026), jf. Prop. 68 S (2025–2026))

  Det er snart to år siden et samlet storting vedtok forsvarsløftet. Siden den gang har verden blitt farligere, ikke tryggere. Russland fører fortsatt en brutal angrepskrig mot Ukraina. NATO har skjerpet kravene til oss, og prisene på forsvarsmateriell har skutt i været. Krigene i Ukraina og Midtøsten viser at teknologien endrer krigføringen. Når forutsetningene endrer seg og planen ikke lenger er gjennomførbar slik den ble vedtatt i 2024, da må planen justeres. Regjeringen la fram en proposisjon som økte rammen, men som samtidig utsatte og kuttet i flere viktige satsinger. Det var ikke godt nok, og jeg er glad for at vi nå står der vi gjør, med et samlet storting som har forhandlet seg fram til en mye bedre plan. De mest problematiske kuttene er reversert, vi har økt rammen, og vi har òg framskyndet de viktigste satsingene. Jeg slutter meg til de andre representantene som har takket for samarbeidet i komiteen de siste ukene. Det er unikt og gledelig at innstillingen vi behandler nå, er enstemmig. I en alvorlig tid sender Stortinget nå et svært viktig signal om at vi står samlet om forsvaret av Norge. Det gir Forsvaret og industrien forutsigbarhet og oss en samlet front utad. Det er en styrke som vi ikke skal ta for gitt. KrF gikk inn i forhandlingene med fire klare prioriteringer, og alle fire er ivaretatt i enigheten: For det første – langtrekkende luftvern: Regjeringen ville utsette anskaffelsen fra 2029 fram til 2033. Det var uholdbart. Erfaringene fra Ukraina og nå fra Midtøsten viser hvor avgjørende luftvern er for å beskytte folk og infrastruktur, og hvor stor sårbarhet det representerer å ikke ha den kapasiteten. Stortinget avviser den utsettelsen og ber om et retningsvalg våren 2027 og en investeringsbeslutning våren 2028. For det andre – Heimevernet: Regjeringen foreslo å kutte i Heimevernets øving og trening. Dette kuttet er reversert i sin helhet, og Heimevernet blir løftet med 500 mill. kr til utstyr og teknologi fram til 2036. Jeg er òg glad for at KrF fikk forsert etableringen av Agder heimevernsdistrikt, HV-07, sånn at det blir operativt allerede i 2028. Det blir et løft for totalberedskapen og det sivil-militære samarbeidet på Sørlandet. For det tredje – droner: Erfaringene fra Ukraina viser at dronene i dag spiller en avgjørende rolle på tvers av alle domener, og at utviklingen går rasende fort. Her har Norge vært bakpå. Nå får vi endelig en skikkelig dronesatsing og et eget droneprogram allerede fra 2027 og nesten 3 mrd. kr fram mot 2036. For det fjerde – totalforsvaret: Forsvarsevne handler ikke bare om størrelsen på Forsvaret og forsvarsbudsjettet, men om at hele samfunnet har en beredskap i bånn, og at vi har et sivilt samfunn som kan understøtte Forsvaret. Derfor er KrF glad for at vi har fått gjennomslag for å utrede et beredskapskurs i to spor: et for elever i videregående skole etter modell fra Finnmark, og et frivillig kurs for voksne. Det vil være et konkret tiltak som tetter et reelt hull i totalberedskapen. La meg løfte fram ett poeng til: Denne planen innebærer en enorm bruk av fellesskapets midler i en sektor som både Riksrevisjonen og forsvarskommisjonen har påpekt har svakheter i styring og kontroll. Stortinget ber nå regjeringen komme tilbake med en grundig gjennomgang av styring, kontroll og gjennomføringsevne. For KrF er dette helt avgjørende. Demokratisk kontroll og ryddig forvaltning er ikke byråkrati – det er forutsetningen for at folk skal ha tillit til at pengene blir brukt riktig. Uten den tilliten forvitrer grunnlaget for hele satsingen. Til slutt – støtten til Ukraina: En russisk seier vil være en alvorlig trussel mot hele Europa. Derfor er det òg sånn at det er avgjørende for vår egen sikkerhet at vi fortsatt bidrar tungt til at Ukraina seirer. Vi lever i en alvorlig tid, men i dag viser Stortinget at vi makter å løfte i lag når det virkelig gjelder. KrF står helhjertet bak den enigheten vi skal vedta i dag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. jun 202609:11· Innlegg

  Innstilling fra Stortingets presidentskap om lov om den uavhengige granskingskommisjonen oppnevnt av Stortinget for å undersøke forhold som har blitt aktualisert gjennom offentliggjøringen av Epstein-dokumentene (Innst. 444 L (2025–2026))

  Dette er en svært alvorlig sak og handler i bunnen om tillit. Nettopp derfor har Stortinget enstemmig satt ned en uavhengig granskingskommisjon for å få alle fakta på bordet. Parallelt behandles saken om kontroll og kultur i utenrikstjenesten i kontroll- og konstitusjonskomiteen, med en egen høring etter sommeren. Det er et arbeid som ikke vil kunne gå like dypt eller langt tilbake som granskingskommisjonen, men det kan forhåpentligvis sikre at noen spørsmål blir besvart raskere, og at umiddelbare endrings- og forbedringsbehov blir avklart. Vi vet også at det pågår et strafferettslig spor der Økokrim etterforsker enkeltpersoner. I dag vedtar vi loven som gir kommisjonen verktøyene den trenger – fritt, uavhengig og grundig. For KrF har det viktigste hele veien vært ett prinsipp: at kommisjonen skal kunne arbeide fritt og uhindret og følge de sporene som dukker opp underveis, også der det fører inn i det graderte og det ubehagelige. Det prinsippet mener vi er ivaretatt i det presidentskapet legger fram i dag. La meg si litt om det punktet som har vært det mest krevende: kommisjonens tilgang til gradert informasjon fra de hemmelige tjenestene. Utgangspunktet er klart: Kommisjonen skal ha tilgang til den graderte informasjonen den har tjenstlig behov for. Forsvarsministeren tok i høringen til orde for et generelt unntak for opplysninger innhentet gjennom Etterretningstjenestens metodebruk. Det var oppsiktsvekkende, og for KrF var et slikt generelt unntak uaktuelt. Det ville vært et brudd på selve forutsetningen for granskingen: at kommisjonen skulle kunne følge de sporene de så, også inn i det graderte. Det er viktig å poengtere at regjeringen ikke har hatt noe å gjøre med det som blir lagt fram i dag – det er presidentskapet som legger fram et lovforslag. De har samlet avvist innvendingen fra forsvarsministeren og i stedet landet på en modell som bygger på en velprøvd ordning: EOS-utvalgets kontroll med de hemmelige tjenestene. Det er en løsning KrF er tilfreds med. Skulle kommisjonen og utvalget være uenige, kan saken bli løftet til presidentskapet. For den mest skjermingsverdige kjernen går saken om forsvarsministeren og eventuelt Stortinget. Det er en balansert løsning. Det gir kommisjonen reell tilgang til informasjonen den trenger, samtidig som den ivaretar hensynet til rikets sikkerhet og beskyttelsen av våre mest sensitive kilder og metoder. Det er en avveining jeg mener presidentskapet har landet greit. Når tilliten blir utfordret så grunnleggende som her, er åpenhet det eneste riktige svaret. Det er viktig at kommisjonen kommer til bunns i avsløringene og også kan gi offentligheten de svarene som blir etterspurt. Vi vil ønske kommisjonens leder og medlemmer lykke til med et viktig arbeid i fortsettelsen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. jun 202611:25· Replikk

  Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kari Sofie Bjørnsen, Nikolai Astrup og Aleksander Stokkebø om å omprioritere til mer kostnadseffektive og lønnsomme klimainvesteringer (Innst. 398 S (2025–2026), jf. Dokument 8:271 S (2025–2026))

  La meg da stille et prinsipielt spørsmål. Gjennom oljefondet investerer staten allerede milliarder i unotert fornybar energi som solparker og vindparker, i krevende markeder. For de investeringene blir det ikke satt av en krone i tapsavsetning på statsbudsjettet. For klimainvesteringsfondet, som investerer i nøyaktig samme type prosjekter, blir det derimot krevd at 25 pst. blir ført som en utgift. Det går på bekostning av annen bistand. Hvorfor skal staten gardere seg mot tap på den ene fornybarinvesteringen, men ikke på den andre?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. jun 202611:24· Replikk

  Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kari Sofie Bjørnsen, Nikolai Astrup og Aleksander Stokkebø om å omprioritere til mer kostnadseffektive og lønnsomme klimainvesteringer (Innst. 398 S (2025–2026), jf. Dokument 8:271 S (2025–2026))

  Statsråden begrunner i sitt innlegg at dagens sats på 25 pst. er satt til akkurat det, bl.a. med at fondet har for kort historikk. Selve satsen er imidlertid ikke satt etter en risikovurdering i det hele tatt – den er satt sjablongmessig. Samtidig har Norfund 25 år med data fra fornybarinvesteringer å bygge på, og private aktører som KLP går inn i de samme prosjektene på kommersielle vilkår. Da er mitt spørsmål: Når risikoen er bedre dokumentert her enn for Norfunds eget utviklingsmandat, som har samme sats, hvorfor holder statsråden likevel fast på 25 pst.?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. jun 202611:17· Innlegg

  Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kari Sofie Bjørnsen, Nikolai Astrup og Aleksander Stokkebø om å omprioritere til mer kostnadseffektive og lønnsomme klimainvesteringer (Innst. 398 S (2025–2026), jf. Dokument 8:271 S (2025–2026))

  Klimainvesteringsfondet er noe av det mest effektive vi har i norsk bistand. Det bygger ut fornybar energi i land som ellers ville brent kull, det utløser investeringer som ellers ikke ville skjedd, det skaper arbeidsplasser i utviklingsland, og det mobiliserer privat kapital der markedet alene ikke strekker til. Og det leverer. Fondets nye investeringer bare i fjor er ventet å unngå over 22 millioner tonn CO2 når de står ferdig. Det tilsvarer over halvparten av Norges samlede utslipp på ett år. Og dette gjør fondet med en solid avkastning – i snitt 13,3 pst. i året siden oppstart, målt i investeringsvaluta. Dette fondet har KrF et nært eierskap til. Det ble lagt fram av Solberg-regjeringen, med Dag-Inge Ulstein som utviklingsminister, og ble operativt i 2022. De to sakene vi behandler nå, er to ting som jeg mener at regjeringen gjør for sent. Det første er risikokapitalkravet. I dag blir 25 pst. av hver bevilgning ført som ordinær utgift – og teller dermed med i bistandsbudsjettet, på bekostning av annen bistand. Satsen er ikke satt etter en faglig risikovurdering; den er satt sjablongmessig. Differensiering er allerede etablert praksis: Nysnø har 35 pst., Ukraina-fondet til Norfund har 50 pst. Og det at private kommersielle aktører, som KLP, går inn i de samme prosjektene på like vilkår, viser at dette er investeringer markedet selv har tro på, ikke ren risiko som staten må gardere seg mot. Derfor støtter KrF forslaget om å sette kravet til 10 pst. og også forslaget om at regjeringen i det minste utreder en reduksjon. Regjeringen sier at fondet har for kort historikk, men Norfund har over 25 års erfaring med fornybarinvesteringer i utviklingsland. Dataen finnes. Det er ikke kunnskap en mangler – det er politisk vilje i Utenriksdepartementet til å stå opp mot Finansdepartementet. Det andre er opptrappingen. For bare ett år siden ba et bredt flertall regjeringen om en opptrappingsplan fram mot 2030. Det vedtaket kom på KrFs initiativ og har blitt liggende. Forutsigbarhet er en forutsetning for at Norfund skal kunne planlegge investeringer og hente inn privat kapital. Derfor støtter KrF forslaget om at en konkret plan skal bli lagt fram. Til slutt: En sånn opptrapping må ikke bli finansiert med å kutte i bistanden til de aller fattigste og mest utsatte. Andelen tradisjonell fattigdomsbistand er allerede historisk lav. Klima og fattigdomsbekjempelse trenger ikke å stå mot hverandre. Derfor støtter KrF også forslaget om at opptrappingen ikke skal gå på bekostning av fattigdomsbekjempende bistand, og at den ikke skal telles inn i 1-prosenten.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. jun 202610:50· Replikk

  Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jorunn Gleditsch Lossius, Jonas Andersen Sayed, Harry Valderhaug og Ida Lindtveit Røse om en langtidsplan for effektiv norsk bistand (Innst. 381 S (2025–2026), jf. Dokument 8:168 S (2025–2026))

  Da går jeg videre til et spørsmål om sivilsamfunnsstøtten. Det er litt symptomatisk når vi snakker om prioriteringer og kutt, at en da ofte går først til de norske organisasjonene. Disse norske organisasjonene har mobilisert enorme private gaver og jobber på bakken der nøden er størst. Nå ligger det et Norad-forslag på bordet om å åpne sivilsamfunnsordningen på 2,4 mrd. kr for utenlandske aktører. Det er et forslag som i praksis kan frata mange norske organisasjoner støtten helt eller delvis. Mitt spørsmål til statsråden er: Hvordan vil han sikre at en omlegging av sivilsamfunnsstøtten ikke fører til svekkelse av norske bistands- og solidaritetsorganisasjoner og redusert folkelig oppslutning om norsk bistand?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. jun 202610:47· Replikk

  Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jorunn Gleditsch Lossius, Jonas Andersen Sayed, Harry Valderhaug og Ida Lindtveit Røse om en langtidsplan for effektiv norsk bistand (Innst. 381 S (2025–2026), jf. Dokument 8:168 S (2025–2026))

  Jeg vil starte med å si at statsråden holder seg veldig godt. Han sa at han hadde fulgt debatten om norsk utviklingspolitikk i over 20 år, og det er jo imponerende. Jeg er enig i at dette er noe vi må diskutere mer det neste året. Jeg vil tilbake til et av forslagene i representantforslaget, om en gjennomgang og systematisk måling og kobling til de multilaterale mottakerne av norsk bistand. I dag blir jo over halvparten av det norske bistandsbudsjettet, over 30 mrd. kr, kanalisert gjennom multilaterale organisasjoner, først og fremst FN og Verdensbanken. I forslaget vårt foreslår vi en fast ordning som systematisk måler resultatene hos de multilaterale aktørene opp mot målene for norsk bistand og lar det styre de framtidige prioriteringene og bevilgningene. Så spørsmålet er egentlig ganske enkelt: Vil statsråden støtte et sånt systematisk resultatkrav til de store multilaterale mottakerne, eller mener han at dagens oppfølging er god nok?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. jun 202610:38· Innlegg

  Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jorunn Gleditsch Lossius, Jonas Andersen Sayed, Harry Valderhaug og Ida Lindtveit Røse om en langtidsplan for effektiv norsk bistand (Innst. 381 S (2025–2026), jf. Dokument 8:168 S (2025–2026))

  La meg starte med utgangspunktet: Nær 850 millioner mennesker lever fortsatt i ekstrem fattigdom. Fem millioner unger dør hvert år før de fyller fem år, de fleste av sykdommer vi vet hvordan vi forebygger. I Afrika sør for Sahara er en av tre unger veksthemmet på grunn av langvarig underernæring. Bistand er ikke å kaste penger ut av vinduet. Bistand er ikke sløsing. Det finnes ingen annen post på statsbudsjettet som redder flere liv, gir flere unger skolegang eller skaper mer framtidshåp enn en god bistandspolitikk. Bistand gjort rett virker, men da må den bli gjort rett. Vi må stille krav til resultat, effektivitet og åpenhet, for bistand som blir brukt feil, tar ressurser fra de menneskene som trenger det aller mest. Under denne regjeringen har norsk bistand dreid seg i feil retning. Stadig mindre når fram til de aller fattigste og mest utsatte. Tankesmien Langsikt anslår at andelen til tradisjonell fattigdomsbekjempelse i år faller til 54 pst., mest sannsynlig den laveste andelen på over 70 år. Med stadig nye prioriteringer og skiftende kurs blir rammene kortsiktige – i en sektor der nettopp langsiktighet er avgjørende for resultatet. Derfor mener KrF at vi trenger en langtidsplan, slik vi har for forsvar og samferdsel. En plan som ligger fast over regjeringsskifter, gir Stortinget en tydeligere rolle og slår fast hovedformålet: å bekjempe fattigdom med innsatsen konsentrert der nøden er størst, helse, utdanning og kampen mot sult, særlig i Afrika sør for Sahara. Det betyr også å bygge det som gjør land i stand til å klare seg selv: godt styresett, sterke institusjoner og arbeidsplasser. Bistand skal til slutt gjøre seg selv overflødig. La meg samtidig være tydelig: Dette er ikke et representantforslag om mindre krav – tvert imot. KrF vil holde fast på énprosenten og samtidig stille krav om resultat og åpenhet. Det er ingen motsetning mellom solidaritet og hard prioritering, men det er forskjell på hvor en begynner. Det enkleste er alltid å snakke om de norske organisasjonene, men det er feil sted å starte. De har mobilisert enorme private gaver og jobber på bakken der de mest sårbare er. Det betyr ikke at de skal fredes. Også de må levere resultater og dreie mot lokalt ledet utvikling der mer makt blir flyttet til partnere ute. Den største ryddejobben venter likevel et annet sted, i mylderet av fond og multilaterale aktører i FN og Verdensbanken, der pengene er størst, men oversikten dårligst og fragmenteringen verst. Derfor foreslår KrF en fast ordning som måler hva disse aktørene faktisk leverer, og lar det styre framtidige bevilgninger. Jeg tar med det opp det siste forslaget Kristelig Folkeparti er med på.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. jun 202610:16· Innlegg

  Innstilling frå utanriks- og forsvarskomiteen om Samtykke til ratifikasjon av konvensjon om oppretting av ein internasjonal kravskommisjon for Ukraina og inngåing av avtale om deltaking i styringskomiteen for spesialtribunalet for Ukraina (Innst. 361 S (2025–2026), jf. Prop. 89 S (2025–2026))

  KrF støtter ratifikasjonen av begge avtalene som blir behandlet i dag. Det er bra at et samlet storting står bak dette. Russland startet denne krigen. Det er ikke en påstand, det er et faktum. Likevel finnes det i dag ingen domstol som kan dømme dem som tok beslutningen om å gå til angrepskrig mot nabolandet. Det hullet tar vi et stort skritt mot å tette i dag. Så er det en kravskommisjon. Den skal sikre at det er Russland som må betale for de enorme ødeleggelsene av krigen – ikke europeiske skattebetalere, men de som faktisk står bak ødeleggelsene. Jeg vil samtidig løfte en bekymring. Den første tiden etter fullskalainvasjonen i februar 2022 snakket vi om en rettferdig og varig fred. Nå hører vi stadig oftere bare varig fred. Den lille endringen er ikke uskyldig. Vi ønsker alle fred i Ukraina, og ingen mer enn ukrainerne selv, men skal en fred være varig, må den være rettferdig, og skal den være rettferdig, må noen bli stilt til ansvar. Nettopp derfor er vedtakene våre i dag også et sterkt signal til Putin, at den som starter en angrepskrig, ikke skal komme styrket ut av den, og at aggresjon ikke skal lønne seg – ikke militært, ikke økonomisk og ikke med tiden på sin side. Det er det denne saken handler om, at det som ble gjort mot Ukraina, ikke bare skal bli visket ut når forhandlingsbordet blir dekket, at freden – den dagen den kommer – ikke blir bygd på fullstendig straffrihet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 3. jun 202610:23· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i utlendingsloven (gjennomføring av Eurodac-forordningen, forordning om asyl- og migrasjonshåndtering og kriseforordningen i norsk rett) (Innst. 391 L (2025–2026), jf. Prop. 37 LS (2025–2026))

  KrF støtter proposisjonen og lovendringene, og vi støtter norsk deltakelse i Dublin-samarbeidet. KrF er for felleseuropeiske løsninger på dette feltet. Prinsippet om at en asylsøknad skal bli behandlet i én ansvarlig stat, er helt grunnleggende. Det hindrer at en person som har fått sin sak avgjort i et land, reiser videre og søker på nytt i et annet. Forordningen om asyl- og migrasjonshåndtering, AMMR, gir tydelige regler for hvilke land som har ansvaret for en søknad. Sammen med mer presis registrering i fingeravtrykksystemet Eurodac, bygger det opp under nettopp dette prinsippet. Sier vi nei, får det konsekvenser for Norges deltakelse i Dublin-samarbeidet. Står vi utenfor, blir det vanskeligere å samarbeide med andre land om hvem som skal behandle en søknad, og flere saker må bli behandlet her hjemme. Dette er et samarbeid som Norge er tjent med å være en del av. Samtidig er ikke dette regelverket uten dilemmaer, og dem skal vi heller ikke gå utenom. KrF kommer til å støtte fem av forslagene fra SV og Rødt som er fremmet i denne saken. Vi støtter at kriser og force majeure hjemlet bare skal bli brukt i reelle nødssituasjoner. Vi støtter at en ikke deler biometriske data med tredjeland uten at rettssikkerheten og personvernet er på plass. Vi støtter årlig rapportering til Stortinget om hvordan Eurodac blir praktisert. Og vi støtter forslagene om barns rettigheter, en helhetlig handlingsplan og krav til barnefaglig kompetanse og et tilrettelagt miljø når unger skal høres. Det siste vil faktisk styrke gjennomføring av kravene i AMMR. Vi stemmer imot forslagene fra SV og Rødt som vil hindre gjennomføringen av regelverket. Samtidig deler vi intensjonen i flere av forslagene, særlig de som gjelder bruk av tvang mot barn. Der skiller vi lag med SV og Rødt, som vil ha absolutt forbud mot tvang og mot internering. KrF stemmer for proposisjonen, og da kan vi ikke vedta forslag som vil være i strid med den, men vi deler intensjonen i flere av forslagene. Vi fremmer derfor tre egne løse forslag som tar vare på det hensynet uten å sette gjennomføringen i spill. Det første handler om barn og biometri. Vi ber regjeringen sikre at registrering av barn skjer skånsomt, og at bruk av tvang bare blir brukt unntaksvis etter konkret vurdering og når mildere tiltak er forsøkt eller åpenbart utilstrekkelige. Det andre handler om at overføring av barn til en annen stat må bygge på en individuell vurdering av barnets beste, og vurderingen må dokumenteres i saken. Det tredje handler om internering. Internering av barn skal bare skje som siste utvei for kortest mulig tid, og når mindre inngripende tiltak er vurdert og funnet utilstrekkelige. Jeg tar opp de tre forslagene jeg viste til.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 1. jun 202612:16· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i utlendingsloven (saksbehandlingsregler for kollektiv beskyttelse) (Innst. 311 L (2025–2026), jf. Prop. 65 L (2025–2026))

  KrF vil stemme imot lovforslaget som er fremmet i denne proposisjonen, og jeg vil gjøre rede for hvorfor. La meg begynne med det vi støtter. Forslaget til § 94 om arbeidsadgang for dem som går fra kollektiv beskyttelse til ordinær asylbehandling, er fornuftig. Dette er mennesker med avklart identitet som allerede er bosatt her, og mange av dem er allerede i arbeid. At de da kan fortsette med å forsørge seg selv mens søknaden blir behandlet, er bra både for den enkelte og for samfunnet. Når dette likevel er et samlet lovvedtak, vil KrF stemme imot, siden vi er imot å fjerne klageadgangen for beskyttelse i § 34. Argumentet for å fjerne denne klageretten er at den enkelte uansett kan kreve individuell asylbehandling med full klagerett, men det er en annen vurdering enn den klagen handler om. Avslag på forlengelse dreier seg ikke om beskyttelsesbehov. I de om lag 15 500 avslagene på forlengelse er hovedgrunnen at personen har meldt utflytting eller blir antatt å ha flyttet fra Norge. Det er en opplysning som kan være feil. NOAS peker i sin høringsuttalelse på nettopp dette, at et avslag kan bero på uriktige opplysninger om hvorvidt søkeren faktisk befinner seg i Norge. Da risikerer vi at mennesker som har rett til å bli, mister beskyttelsen fordi UDI sitter med feil informasjon. Det er her klageretten har en reell funksjon. Helt grunnleggende: En klagerett er en rettssikkerhetsgaranti. Når man fjerner den, svekker man rettssikkerheten, uansett hvor ofte klagen fører fram. Det er hele poenget med å ha den. Regjeringens argument om at klagen sjelden fører fram, snur dette på hodet. En rettighet blir ikke målt på hvor ofte den lykkes, men på at den er der når man trenger den. En stemmeforklaring til det løse forslaget fra MDG, som KrF vil stemme imot: KrF mener det er grunn til å se på veier mot permanent opphold for ukrainere som har slått rot her, men en sånn vei må være avgrenset og også bli koblet til selvforsørgelse. Forslaget sånn det foreligger, vil i praksis kunne gi titusener permanent opphold allerede fra våren 2027, og bryter grunnleggende med den linjen som vi har satt, om at den kollektive beskyttelsen er midlertidig. Dette krever en mye bredere behandling enn ved et løst forslag i salen i denne saken.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202612:32· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Pål Morten Borgli, Kristoffer Sivertsen, Rune Midtun, May Helen Hetland Ervik, Sylvi Listhaug og Erlend Wiborg om omgjøring av parkeringsvedtak for IKEAs varehus på Forus (Innst. 271 S (2025–2026), jf. Dokument 8:216 S (2025–2026))

  For oss som har vært aktive i lokal- og fylkespolitikken i Rogaland, er IKEA-saken en gjenganger. Tomten ble kjøpt for over 20 år siden, reguleringsplanen åpnet den gangen for langt høyere parkeringsdekning, og så kom den interkommunale planen for Forus, der antall parkeringsplasser ble tatt ned. Det var forsøk på mekling som ikke nådde fram, før staten ved departementet konkluderte. Nå er Stavanger kommunes forsøk på å lande en praktisk løsning kommet til behandling her på Stortinget, og så langt burde det selvfølgelig aldri ha kommet. Stavanger kommune vedtok 15. mai i fjor å gi dispensasjon fra parkeringsnormen i den interkommunale kommunedelplanen for Forus, sånn at IKEAs nye varehus kunne bli etablert med inntil 590 bilparkeringsplasser, mot planens 183. Rogaland fylkeskommune støttet kommunens vurdering, så forankringen lokalt og regionalt er solid. Deretter omgjorde Statsforvalteren i Vestland likevel vedtaket den 16. mars, med henvisning til nullvekstmålet og statlige planretningslinjer. Dette er en sak der prinsippene møter virkeligheten. Dagens IKEA-varehus på Forus, bare noen hundre meter fra det nye varehuset, har om lag 700 parkeringsplasser. Den dispensasjonen Stavanger kommune ga, er altså en reduksjon i forhold til dagens nivå. Det hele blir bare absurd når en samtidig skal ha seks ganger flere sykkelparkeringer – 1 099 i tallet – enn bilparkeringer. Det er veldig bra at det blir lagt til rette for sykkel, det heier vi på, men det gir jo ikke mening. Vi snakker om et regionalt varehus med store og plasskrevende varer som kjøkken, sofa og garderobe. Jeg bor i Sokndal, om lag 100 kilometer sør for Forus, og jeg sykler selvfølgelig ikke når jeg skal på IKEA, som jeg gjør innimellom – da kjører jeg. Stavanger kommune har gjort en konkret og helhetlig vurdering av varehusets funksjon, lokalisering og transportbehov. Rogaland fylkeskommune har sluttet seg til den vurderingen. KrF er glad for at vi nå sikrer flertall for forslaget som FrP, Høyre og Senterpartiet fremmer i saken, sånn at vi kan finne en fornuftig løsning for denne saken – og at det nye varehuset til IKEA på Forus kan bli realisert.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202611:32· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i integreringsloven (integreringserklæring) (Innst. 309 L (2025–2026), jf. Prop. 70 L (2025–2026))

  Jeg sitter jo ikke i kommunalkomiteen selv, jeg bare skygger mange av sakene derfra. Da jeg skulle se over forslagene i innstillingen i denne saken, måtte jeg dobbeltsjekke saksnummeret, for jeg mente å huske at vi nettopp hadde tatt stilling til det samme. Denne saken har nemlig noen påfallende likheter med saken om borgerkontrakt som vi behandlet 5. mai. Den gangen stemte KrF for forslaget om å utvide målgruppen for en sånn erklæring eller kontrakt utover regjeringens forslag, og for at det også måtte være reelle konsekvenser ved brudd. De forslagene fikk dessverre ikke flertall, men da er det desto mer gledelig i dag at Arbeiderpartiet og Senterpartiet nå er med på et flertall som har mye av den samme substansen som de forslagene. Vellykket integrering er avgjørende både for den enkeltes mulighet for å bygge et godt liv i Norge, og for samfunnets samhold og tillit. Konsekvensene når vi ikke lykkes, ser vi tydelig. Vi ser det i sysselsettingstallene, vi ser det i levekårsstatistikken. Dårlig integrering koster, både menneskelig, sosialt og økonomisk. De som kommer til Norge på lovlig måte, har rett til mye fra storsamfunnet. Da er det også rimelig at vi stiller krav tilbake. KrFs syn på saken har ikke endret seg siden 5. mai. Både dagens integreringskontrakt og integreringserklæringen regjeringen først presenterte, var i all hovedsak symbolske. De var ikke koblet til oppholdstillatelsen, og det ville i praksis ikke ha fått noen konsekvenser for den enkelte å bryte innholdet. Det var derfor KrF stemte for borgerkontrakt som en gjensidig forpliktelse der den nyankomne forplikter seg til å ta ansvar for å bli en del av det norske samfunnet, og samfunnet tydeliggjør sine forpliktelser tilbake. Det vi vedtar i dag, er noe annet og bedre enn det regjeringen først la fram. Erklæringen i seg selv tydeliggjør forventningene om likestilling, foreldreansvar, plikt til selvforsørgelse og respekt for norsk lov, og det er bedre enn dagens integreringskontrakt. Vel så viktig er det at flertallet samtidig også ber regjeringen vurdere både bredere målgrupper, sanksjoner ved brudd og kobling til permanent oppholdstillatelse.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202610:50· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Lov om særskilt innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold (Innst. 307 L (2025–2026), jf. Prop. 69 L (2025–2026))

  Negativ sosial kontroll og æresmotivert vold er alvorlige brudd på den enkeltes frihet og grunnleggende rettigheter. Det handler om kontroll og overgrep som kan ha store og langsiktige konsekvenser for dem som blir utsatt, ikke minst for unger som ofte står uten egne ressurser til å beskytte seg. Ingen skal måtte leve under vold, trusler eller frihetsberøvelse i Norge, heller ikke fra sin egen familie i sitt eget hjem. Hjelpetjenestene som blir behandlet i loven, inkludert kompetanseteam med mangfoldsrådgivere på skolene samt spesialutsendingene til utenriksstasjonene, gjør allerede i dag et viktig arbeid. Loven gir nå disse tjenestene et tydelig rettslig rammeverk som de lenge har hatt behov for, og samler det som tidligere har vært regulert i instrukser, mandater og rundskriv. Derfor støtter KrF forslag til lovvedtak A i tilrådningen. Vi støtter også B, om å styrke kompetansen i tjenesteapparatet, inkludert forståelse av traumer, psykisk helse og relasjonsbrudd, og jeg er glad for at vi er med på å sikre flertall for dette forslaget sammen med FrP, Høyre og SV. Loven må balansere beskyttelsen av utsatte med personvern og rettssikkerhet. Der mener KrF at avveiningen er tilstrekkelig ivaretatt gjennom lovens nødvendighetsvilkår, kravene i Grunnloven og EMK samt den varslede forskriftsreguleringen. For KrF er det likevel én gruppe som har spesiell oppmerksomhet, og det er ungene. De er ofte de mest sårbare i disse sakene, og samtidig de som har minst mulighet til å snakke sin egen sak når voksne rundt dem treffer beslutninger på deres vegne. KrF støtter derfor mindretallsforslag nr. 3, om å lovfeste barns rett til alderstilpasset informasjon og medvirkning. I forlengelse av det fremmer også KrF et løst forslag i saken, om at regjeringen må sikre at «barn og unge som står i fare for negativ sosial kontroll eller æresmotivert vold, får tidlig, trygg og alderstilpasset hjelp, og at hensynet til barnets beste tydeliggjøres i veiledning og praksis etter loven». Jeg tar med det opp KrFs forslag i saken.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202610:18· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina (videreføring m.m.) (Innst. 336 L (2025–2026), jf. Prop. 51 L (2025–2026))

  Norge tar et stort ansvar for ukrainske flyktninger. Mange har funnet trygghet hos oss de siste årene, og mange bidrar tilbake i arbeidsliv, lokalsamfunn og frivillighet over hele landet. Vi skal ikke bare stille opp, vi må også stille krav og legge til rette for at ukrainerne lærer norsk og raskest mulig kan forsørge seg selv. Det er bra, både for den enkelte og for det norske samfunnet. Med dette utgangspunktet støtter Kristelig Folkeparti en videreføring av de midlertidige reglene, men jeg vil understreke at vi må se disse tingene i sammenheng og fortløpende vurdere hvordan vi mest mulig effektivt hjelper ukrainerne som kommer til Norge, raskest mulig ut i jobb. All den tiden som går fra en kommer til Norge, til en venter på mottak, blir bosatt i en kommune og deretter venter på oppstart i introduksjonsprogrammet, bidrar til passivisering. Målet må være: raskest mulig ut i jobb. Kristelig Folkeparti har samtidig en konkret innvending mot de midlertidige unntakene fra tilsyns- og kvalitetskrav i barnevernet for ukrainske flyktninger. Disse kravene eksisterer av en grunn, og det er tale om en svært sårbar gruppe. Advokatforeningen har i høringen pekt på at unntakene samlet sett er blitt brukt i kun to tilfeller siden 2022. Når reglene i praksis ikke har vært nødvendige, er det etter vårt syn ikke forholdsmessig å videreføre svekket tilsyns- og kvalitetskrav for disse ungene i ytterligere to år. Kristelig Folkeparti fremmer derfor et løst forslag om at regjeringen skal oppheve de midlertidige unntakene fra tilsyns- og kvalitetskrav i barnevernet knyttet til ankomst av fordrevne fra Ukraina. Vi vil også stemme med Høyre og Fremskrittspartiet mot forslaget om ny § 37 e i integreringsloven. Forskriftshjemmelen, som lar regjeringen fravike sentrale bestemmelser om introduksjonsprogram, norskopplæring og rettigheter, har til nå vært knyttet særskilt til ukrainere. Regjeringen foreslår nå å gjøre den generell. Kristelig Folkeparti er prinsipielt kritisk til dette. Rammene for hvordan Norge skal håndtere særskilte migrasjonskriser, bør fastsettes av Stortinget og ikke delegeres bredt gjennom en åpen forskriftshjemmel. Jeg tar opp Kristelig Folkepartis forslag i saken.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202622:10· Innlegg

  Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad, Trygve Slagsvold Vedum, Bjørn Arild Gram og Bent-Joacim Bentzen om Svalbard (Innst. 251 S (2025–2026), jf. Dokument 8:130 S (2025–2026))

  Det begynner å bli litt sent, så jeg brukte litt tid på å fange opp det som var et lite stikk fra representanten Pollestad i hans innlegg, der han viste til at et parti hadde foreslått militære styrker på Svalbard. Det er i beste fall litt unyansert. Bare for å redegjøre helt kort for det KrF tok til orde for tidligere i vår, handlet jo ikke det om militære styrker per se, det handlet om militær forhåndslagring på Svalbard. Bare for å gjenta hovedpunktene fra avslutningen i innlegget mitt i stad: Svalbard er Norge, og Norge har både en rett og en plikt til å håndheve suvereniteten over eget territorium innenfor rammen av Svalbardtraktaten. Når KrF har tatt til orde for militær forhåndslagring, er det innenfor handlingsrommet i traktaten. Vi mener at en tydeligere, men strengt defensiv tilstedeværelse ikke vil være eskalerende. Vi skal kunne forsvare hele Norge, og Svalbard er en del av Norge.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202621:55· Innlegg

  Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad, Trygve Slagsvold Vedum, Bjørn Arild Gram og Bent-Joacim Bentzen om Svalbard (Innst. 251 S (2025–2026), jf. Dokument 8:130 S (2025–2026))

  Da Stortinget behandlet svalbardmeldingen i slutten av 2024, sluttet vi oss til de fem overordnede målene for svalbardpolitikken som har ligget fast siden 1985: håndhevelse av suvereniteten, overholdelse av Svalbardtraktaten, bevaring av ro og stabilitet, bevaring av villmarksnaturen og opprettholdelse av norske samfunn på øygruppa. Meldingen inneholdt rundt 90 tiltakspunkter, og KrF stilte seg bak både retningen og tiltakene. KrF, Høyre, Rødt og Venstre fremmet ved behandlingen av meldingen et forslag om at regjeringen skulle rapportere til Stortinget om framdriften på tiltakene. Det ble den gang nedstemt. Men med signalene som statsråden nå har gitt til komiteen, håper jeg det er mulig å samle bredere støtte for det løse forslaget jeg fremmer nå, sånn at Stortinget faktisk blir holdt løpende orientert om gjennomføringen av tiltakene i forbindelse med de årlige svalbardbudsjettene. Jeg deler utålmodigheten og bekymringene som blir løftet i dette representantforslaget fra Senterpartiet, men det viktigste nå er at tiltakene Stortinget sluttet seg til for ett og et halvt år siden, blir gjennomført, og at oppfølgingen blir speilet tydelig i svalbardbudsjettene. Den viktigste beredskapen på Svalbard er et velfungerende familiesamfunn i Longyearbyen. Denne dagligdagse stabiliteten er selve grunnmuren i norsk suverenitetshevdelse. Det er helt rett, som forslagsstillerne viser til, at utviklingen i flere år har gått feil vei, både når det gjelder botid for innbyggere, og andelen norske statsborgere i Longyearbyen og Ny-Ålesund. Det er en utvikling vi må snu. Det krever at vi tar tak i utfordringene med økte bo- og levekostnader, et betydelig vedlikeholdsetterslep på vann, avløp og bygninger og et psykisk helsetilbud som må bli styrket, spesielt for ungdom. Det krever også at vi tar vare på de institusjonene som faktisk holder samfunnet sammen i hverdag og krise, som Svalbard kirke, som er åpen døgnet rundt og tar imot 40 000 besøkende i året. Vi vet også at det er store utfordringer i boligmarkedet. Svalbardmeldingen åpner for at boligforvaltere kan ha noe overkapasitet i rehabiliteringsfasen. KrF mener vi kan gå et skritt lenger, og vil derfor støtte SVs forslag om et fleksibelt øvre tak på antall boliger i den perioden da en stor del av boligmassen skal rehabiliteres eller bli bygd på ny. Samtidig rokker det ikke ved hovedlinjen om at Longyearbyen ikke skal vokse utover dagens nivå. Til slutt: Svalbard er Norge. Det er også en misforståelse at Svalbard er demilitarisert. Norge har både rett og plikt til å håndheve suvereniteten over eget territorium innenfor rammen av Svalbardtraktaten.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mai 202610:46· Innlegg

  Debatt om utenriksministerens redegjørelse om viktige EU- og EØS-saker i 2026 (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 12. mai 2026)

  Jeg vil også starte med å takke utenriksministeren for redegjørelsen. Vi lever i en alvorlig tid med mange store utfordringer foran oss. Ingen av disse utfordringene kan bli løst alene, og vi må selvfølgelig samarbeide tett med dem som vi deler verdier og interesser med. Samarbeid i Europa og med EU står i en særstilling, og Norge har en nær tilknytning til EU, med EØS-avtalen som hjørnestein og de drøyt hundre tilleggsavtalene. I tre tiår har EØS-avtalen tjent oss godt. Den gir norsk næringsliv tilgang til 450 millioner mennesker i EUs indre marked, som er vårt desidert viktigste eksportmarked. For et lite land med en åpen økonomi, er avtalen helt avgjørende for verdiskapingen i norske bedrifter over hele landet. EØS-avtalen er ikke perfekt, noe vi så da EU besluttet å innføre beskyttelsestiltak mot norsk ferrolegeringsindustri i høst. Men som Eldring-utvalget slo fast, er det ikke realistisk å tro at vi ville vært bedre tjent med en reforhandlet avtale eller alternativer, som en sveitsisk handelsavtale. Det som derimot ville vært konsekvensen, er enda større usikkerhet for over 400 000 norske arbeidsplasser. I en uperfekt og uforutsigbar verden finnes det ingen enkle løsninger på utfordringene som vi står overfor. Heller ikke et norsk EU-medlemskap er et enkelt svar. For KrF handler vårt nei grunnleggende sett om suverenitet og politisk handlefrihet de gangene våre interesser ikke sammenfaller med Brussel sine, spesielt når det gjelder naturressursene våre og viktigheten av å kunne ha en nasjonal landbruks- og fiskeripolitikk for å kunne opprettholde bosetting og matproduksjon i hele landet og ha et minimumsnivå på matberedskap og selvforsørgelse av jordbruksprodukter. Vi må også være tydelig når EU-regler risikere å sende store regninger til norske kommuner, huseiere og bedrifter. Avløpsdirektivet og bygningsenergidirektivet er to sånne saker, der regningen kan komme i milliardklassen uten at miljøgevinsten står i forhold til det. Her må regjeringen være tidlig på banen i prosessene, jobbe målrettet for nasjonale tilpasninger og bruke hele handlingsrommet som EØS-avtalen gir oss. EU vil heller aldri kunne erstatte NATO i norsk sikkerhetstenkning. Jeg er glad for at utenriksministeren i redegjørelsen igjen slår fast at NATO er bærebjelken i vår forsvarsevne og den viktigste arenaen for samvirke med europeiske allierte. Vår viktigste allierte i Europa, er Storbritannia, som heller ikke er en del av EU, og det aller meste av de militære kapasitetene i NATO kommer fra land utenfor EU. Samtidig er det helt rett, som det også blir sagt, at EU de siste årene har tatt en større forsvars- og sikkerhetspolitisk rolle og utvikler samarbeid med NATO på områder som militær mobilitet og styrking av kapasiteten og forsyningssikkerheten i europeisk forsvarsindustri. I denne situasjonen har vi en gjensidig interesse av å samarbeide tettere, og KrF støtter deltakelse i EUs nye forsvarsindustriprogram EDIP. Samtidig er det grunn til å minne om hva som er bakteppet for alt dette. Det var ikke mange ganger Ukraina ble nevnt i redegjørelsen til utenriksministeren – eller i debatten så langt – men det er Russlands angrepskrig som er hele årsaken til at Europa nå ruster opp. Alle ønsker fred i Ukraina, og ingen ønsker fred mer enn det ukrainske folket. Kapitulasjon er ikke fred, og en fred diktert av Putin vil ikke vare. Utgangspunktet hans er at han ikke anerkjenner Ukrainas rett til å eksistere. Krigen i Ukraina er den største sikkerhetspolitiske risikoen for Norge og Europa i dag, og den norske støtten til Ukraina er fortsatt vårt viktigste bidrag til europeisk sikkerhet. EU spiller også en veldig viktig rolle i å støtte Ukraina og øke presset på den russiske økonomien og Putins evne til å finansiere krigen. Sanksjonene som har blitt innført gjennom over 20 pakker, har virkelig strammet grepet om russisk energieksport og skyggeflåte, finanssektor, forsvarsindustri, eksport av kritisk teknologi og industrivarer samt enkeltpersoner involvert i krigen. Det er bra at regjeringen har varslet at en slutter seg til den 20. sanksjonspakken. I en urolig tid skal vi samarbeide mer, ikke mindre. Vi skal gjøre det på en måte som ivaretar grunnleggende norske interesser samtidig som vi tar del i løsninger som styrker Europa. Derfor sier KrF fortsatt nei til EU og ja til EØS.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. mai 202617:41· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jonas Andersen Sayed, Jørgen H. Kristiansen, Hans Edvard Askjer og Harry Valderhaug om å la ukrainere reise hjem (Innst. 233 S (2025–2026), jf. Dokument 8:136 S (2025–2026))

  Jeg merker meg jo at statsråden viser til hensynet til innvandringskontroll, men dette handler altså om mennesker som allerede er i Norge, som ikke har anledning til å reise hjem på egen risiko og for egen regning for å se sine nærmeste. Jeg vil påpeke at det er en vesensforskjell mellom andre mennesker i Norge som har fått beskyttelse av mer permanent art, og midlertidigheten som ligger i den kollektive beskyttelsen for ukrainere. Det er forskjell på å besøke familie ved et kort besøk til Vest-Ukraina, å møte familiemedlemmer der, og det å faktisk bo der med barna sine mens missil- og droneangrepene skjer. Ser ikke statsråden at det er en forskjell på den midlertidige, kollektive beskyttelsen kontra resten av regelverket?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. mai 202617:38· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jonas Andersen Sayed, Jørgen H. Kristiansen, Hans Edvard Askjer og Harry Valderhaug om å la ukrainere reise hjem (Innst. 233 S (2025–2026), jf. Dokument 8:136 S (2025–2026))

  Jeg registrerer at statsråden ikke kan være konkret på andre tiltak som blir vurdert samtidig med dette, men det er jo verdt å minne om at denne hjemreiseregelen er noe vi ikke finner i våre naboland. Det finnes i EUs retningslinjer et unntak fra den generelle regelen om at en ikke skal reise tilbake, som er gjeldende i EUs land. Den midlertidige, kollektive beskyttelsen som er implementert i EU-land, og det at regjeringen har fått anbefalinger fra ekspertgrupper som peker på nettopp det at ukrainere ikke har muligheten til å reise hjem på korte besøk, gjør at en svekker tilknytningen som en har til hjemlandet, både familiært og også til lokalsamfunn og mulige arbeidsgivere. Hvorfor ser ikke regjeringen at dette tiltaket konkret sett virker mot sin hensikt?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. mai 202617:37· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jonas Andersen Sayed, Jørgen H. Kristiansen, Hans Edvard Askjer og Harry Valderhaug om å la ukrainere reise hjem (Innst. 233 S (2025–2026), jf. Dokument 8:136 S (2025–2026))

  Takk for innlegget til statsråden. Jeg kan kanskje starte med nettopp midlertidigheten som ligger i den midlertidige, kollektive beskyttelsen. Statsråden sier både i innlegget nå og skriver også i brevet til komiteen at dette med korte besøk og adgangen til det er ett av flere tiltak som regjeringen vurderer for at ukrainere etter krigen skal reise hjem frivillig. Kan statsråden være litt mer konkret om hvilke andre tiltak en vurderer? Og når kan ukrainere i Norge, som opplever dette som en stor utfordring, forvente at en får et svar på om dette hjemreiseforbudet vil bli endret?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. mai 202617:30· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jonas Andersen Sayed, Jørgen H. Kristiansen, Hans Edvard Askjer og Harry Valderhaug om å la ukrainere reise hjem (Innst. 233 S (2025–2026), jf. Dokument 8:136 S (2025–2026))

  Over fire år har gått siden Russlands ulovlige og brutale fullskalainvasjon av Ukraina startet, og etter angrepet gikk det ikke mange timene før de første ukrainske flyktningene var på plass i Norge. Omfanget og de menneskelige kostnadene av krigen er fortsatt enorme. Hver dag mister hundrevis av soldater livet langs fronten, og det siste året har Russland intensivert drone- og missilangrepene mot ukrainske byer og energiinfrastruktur. Bare i vinter ble det sendt 27 000 droner fra Russland mot Ukraina, en økning på 80 pst. fra året før. 2025 var også det året så langt i krigen med de største sivile tapene. Det viktigste vi gjør for Ukraina, er den omfattende militære, sivile og humanitære støtten som alle partiene på Stortinget står bak, og behovene er enorme. Ifølge FNs har 10,8 millioner ukrainere behov for humanitær hjelp i 2026. Samtidig som vi skal fortsette å ta vare på ukrainerne som har søkt beskyttelse i Norge, støtter vi at regelverket for den midlertidige kollektive beskyttelsen kontinuerlig bør vurderes i lys av praksis i andre land og utviklingen på bakken i Ukraina. Mottakssystemet i norske kommuner er under betydelig press, og det må tas på alvor. Regjeringen er samtidig tydelig på at politikken er at ukrainernes opphold i Norge er midlertidig. Nettopp derfor er det vanskelig å forstå at regjeringen i dette spørsmålet fører en politikk som aktivt svekker ukrainernes tilknytning til hjemlandet. For hvis målet er at flest mulig skal reise hjem frivillig den dagen krigen er over, gir det veldig lite mening å innføre særnorske regler som motarbeider dette målet. Det er her dette såkalte hjemreiseforbudet kommer inn, for siden desember 2023 har ukrainere med midlertidig kollektiv beskyttelse i praksis ikke kunnet reise hjem på korte besøk uten å risikere å miste oppholdstillatelsen i Norge. Det er verdt å minne om at alle ukrainske menn over 23 år i utgangspunktet ikke har lov til å reise ut av landet. En konsekvens av dette er at mange ukrainske soldater ikke har møtt kona eller ungene sine på flere år, og i noen tilfeller er det faktisk da den norske regjeringen som har stått i veien. Dette er en norsk særregel som ingen av våre naboland har, og ekspertrapporter bestilt av regjeringen mener den virker mot sin egen hensikt. KrF tar opp det løse forslaget vårt i saken. Vi vil stemme subsidiært for forslag nr. 1, fremmet av SV og MDG.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 7. mai 202615:35· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bengt Fasteraune og Bent-Joacim Bentzen om bedre integrering av familieinnvandrere og om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg, Bjørn Larsen, Rune Midtun, Helge André Njåstad og Tom Staahle om innstramninger i familieinnvandringspolitikken (Innst. 230 S (2025–2026), jf. Dokument 8:141 S (2025–2026) og Dokument 8:144 S (2025–2026))

  J onas Andersen Sayed (KrF) [15:35:30]: Familieinnvandring er en av de største innvandringsårsakene til Norge. Fra 2014 til høsten 2025 har UDI innvilget over 137 000 søknader fra personer utenfor EU og EØS. KrF står fast på retten til familieliv, og muligheten for familiegjenforening er en viktig del av denne retten. Det er en ordning vi skal verne om. Samtidig mener vi det er rett å stille strengere krav til arbeid og inntekt før en kan hente familien til Norge. Derfor kommer vi i dag til å stemme for å øke underholdskravet til fire ganger grunnbeløpet, i overkant av 500 000 kr. Det er en rett innstramming. Hovedpoenget er enkelt: Den som henter familie til Norge, skal kunne forsørge dem. Det er ikke et urimelig krav. Det handler om å sikre at flere får en stabil tilknytning til arbeidslivet og bedre forutsetninger for integrering og deltakelse. Innstrammingen i seg selv er imidlertid ingen løsning på integreringsutfordringer. Derfor kommer KrF til å stemme for flere forslag som vil styrke integreringen for dem som kommer til Norge gjennom familieinnvandring: rett og plikt til norskopplæring, tilbud om introduksjonsprogram etter individuell vurdering og en styrking av Jobbsjansen. Samtidig avviser vi mange av innstrammingsforslagene som er fremmet i denne saken. KrF støtter ikke forslaget om et generelt krav om at familiemedlemmer i Norge må ha jobbet i minst fire sammenhengende år før familien kan komme. Det ville tvinge familier til å leve adskilt i lang tid, selv når inntekten er mer enn god nok, og det vil ramme norske bedrifter som er avhengig av høyt kompetent arbeidskraft fra utlandet. Vi vil også beholde unntaksbestemmelsene. De er ment å fange opp de helt urimelige tilfellene der det foreligger sterke menneskelige hensyn, eller er det er åpenbart at referansepersonen kan forsørge familien. Hovedhensikten med å øke inntektsgrensen er å sikre at de som henter familiemedlemmer til Norge, har en rimelig evne til å forsørge dem. Det gir bedre forutsetninger for integrering, for arbeid, og for deltakelse i det norske samfunnet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mai 202615:36· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingrid Fiskaa, Marthe Hammer, Sunniva Holmås Eidsvoll, Mirell Høyer-Berntsen, Kirsti Bergstø og Anne Lise Gjerstad Fredlund om digital suverenitet i en urolig tid (Innst. 225 S (2025–2026), jf. Dokument 8:119 S (2025–2026))

  KrF deler bekymringen som ligger bak dette representantforslaget. Den geopolitiske situasjonen har gjort det tydelig at digital infrastruktur ikke bare er et teknisk spørsmål, det er også et sikkerhets- og beredskapsspørsmål. Vi har blitt svært avhengig av noen få enkeltaktører, og det er god grunn til at mange land nå jobber med digital suverenitet. Samtidig er dette feltet både komplekst og kostnadsdrivende. KrF mener det ikke er forsvarlig av Stortinget å legge detaljerte føringer for viktige beslutninger om svært kompliserte saker, som opprettelse av en nasjonal skytjeneste eller konsesjonsordning for offentlige data, uten grundigere utredninger. Det er vår vurdering at mange av forslagene som er fremmet, er verken praktisk eller økonomisk realistiske eller egnet til å styrke Norges reelle digitale suverenitet i praksis. Samtidig støtter KrF å få mer kunnskap og bevissthet om dette, og vi vil derfor stemme for komiteens tilråding, der man ber regjeringen om kontinuerlig å kartlegge Norges digitale avhengigheter til andre land og jurisdiksjoner, og at den første rapporten skal bli levert til Stortinget innen utgangen av 2026. Jeg registrerer det som blir sagt fra SV her fra talerstolen, om at dette forslaget ikke lenger har flertall. Det synes jeg er beklagelig. Hvis man legger seg på denne linjen når forslag har en budsjettmessig konsekvens, er det jo veldig få av de andre forslagene som er fremmet av SV i denne saken, som de kan stemme for. Vi støtter også forslag nr. 9, om å tilrettelegge for pilotprosjekter for å sikre en diversifisering av IT-plattformer, etter dansk modell. Vi vil også stemme for forslag nr. 10, om å utrede felleskommunale innkjøpsordninger, det også etter dansk modell. Vi vil også stemme for forslag nr. 3, om å samarbeide tettere med nordiske og europeiske land om felles digitale løsninger. Digital suverenitet kan ikke bli bygd gjennom norsk alenegang. Det krever forpliktende samarbeid.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mai 202611:51· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mudassar Kapur, Anna Molberg, Mathilde Tybring-Gjedde og Tage Pettersen om borgerkontrakt (Innst. 221 S (2025–2026), jf. Dokument 8:90 S (2025–2026))

  Vellykket integrering er avgjørende både for den enkeltes mulighet til å bygge et godt liv i Norge og for samfunnets samhold og tillit. Konsekvensene når vi ikke lykkes, ser vi tydelig. Vi ser det i sysselsettingstallene, og vi ser det i levekårsstatistikken: Dårlig integrering koster – både menneskelig, sosialt og økonomisk. De som kommer til Norge på lovlig måte, har rett til mye fra storsamfunnet. Da er det også rimelig at vi stiller krav tilbake. KrF mener at både dagens integreringskontrakt og regjeringens forslag til integreringserklæring i all hovedsak er symbolsk. De er ikke koblet til en oppholdstillatelse, og det vil i praksis ikke få noen konsekvenser for den enkelte å bryte innholdet. KrF kommer derfor til å stemme for forslaget om borgerkontrakt som en gjensidig forpliktelse. Den nyankomne forplikter seg til å ta ansvar for å bli en del av det norske samfunnet, og samfunnet tydeliggjør sine forpliktelser tilbake. Vi støtter også forslaget om å gjøre målgruppen for en sånn kontrakt bredere enn det regjeringen legger opp til i sin integreringserklæring. Regjeringen legger opp til at omfanget er begrenset til deltakere i introduksjonsprogrammet, men vi mener at den også bør gjelde flere som kommer til Norge gjennom familiegjenforening, tilsvarende den danske oppholds- og selvforsørgelseserklæringen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mai 202611:05· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Julie E. Stuestøl, Marius Langballe Dalin, Une Bastholm, Frøya Skjold Sjursæther, Ingrid Liland, Anne Lise Gjerstad Fredlund, Marian Hussein og Mirell Høyer-Berntsen om en tilbakekallspraksis som verdsetter inkludering (Innst. 209 S (2025–2026), jf. Dokument 8:102 S (2025–2026))

  KrF er opptatt av både rettssikkerhet og en forvaltning som møter mennesker med rimelighet. Reglene om tilbakekall av opphold og statsborgerskap skal ligge fast, men praktiseringen må være rettferdig. Derfor støtter vi forslaget om å lovfeste en forholdsmessighetsvurdering ved tilbakekall av oppholdstillatelse etter utlendingsloven paragraf 63. Dette gir et bedre vern mot urimelige inngrep. Det styrker rettssikkerheten uten å svekke kontrollen, fordi det regulerer hvordan vedtak blir fattet, ikke om de kan bli fattet. Vi støtter også å gjeninnføre ordningen kjent som Lex Amelie. Den åpner for at personer som er utvist og har innreiseforbud, kan få arbeidstillatelse i Norge. Så oppsummert: KrF vil stemme for disse to forslagene, men ikke de øvrige forslagene som er stilt i saken. KrF tar også opp et løst forslag om å utrede en foreldelsesfrist for tilbakekall etter statsborgerloven paragraf 26 andre ledd. Etter en viss tid bør saker få en endelig avklaring av hensyn til forutsigbarhet og tillit, med unntak for grove misbrukstilfeller og alvorlig kriminalitet. Representanten Jonas Andersen Sayed har tatt opp de forslagene han refererte til.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 14. apr 202610:14· Innlegg

  Innstilling fra Stortingets presidentskap om mandat, navn og sammensetning av granskingskommisjon for å undersøke forhold som har blitt aktualisert gjennom offentliggjøringen av Epstein-dokumentene (Innst. 200 S (2025–2026))

  Tidsskriftet The Economist har omtalt norske diplomater og politikere sin omfattende kontakt med seksualforbryteren Jeffrey Epstein. De konkluderer med at saken skader Norges internasjonale rykte, og at tiden er inne for en grundig selvransakelse. Samtidig peker The Economist på noe viktig. Norske myndigheter tar saken på alvor og følger den opp, i motsetning til det vi har sett i enkelte andre land. Å vedta mandat og sammensetning av en stortingsoppnevnt uavhengig granskingskommisjon, slik vi gjør i dag, står helt sentralt i denne oppfølgingen. Parallelt behandles saken om kontroll og kultur i utenrikstjenesten i kontroll- og konstitusjonskomiteen med en egen åpen høring i mai. Det er et arbeid som ikke vil kunne gå like dypt eller langt tilbake som granskingskommisjonen, men kan forhåpentligvis sikre at noen spørsmål blir svart ut raskere, og at umiddelbare endrings- og forbedringsbehov blir avklart. Vi vet også at det pågår et strafferettslig spor der Økokrim etterforsker enkeltpersoner. Denne saken gir grunn til sterk uro. Ja, den gjør meg sint og frustrert, for hvordan kunne sentrale norske politikere og diplomater pleie kontakt med en mann som er ansvarlig for grusomme overgrep, menneskehandel og seksuell utnyttelse av unger? Opplysningene som er kommet fram, reiser svært alvorlige spørsmål – om misbruk av høytstående posisjoner, om norske myndighetspersoners deltakelse i lukkede nettverk med antidemokratiske og kriminelle elementer, og om manglende kontroll og ukultur i forvaltningen, spesielt i utenrikstjenesten. For KrF er det helt avgjørende å få alle fakta på bordet. Der det er ukultur, svikt i kontroll eller fare for kameraderi eller korrupsjon, må det opp og fram. Det handler om å rydde opp, det handler om å forbedre systemene, og det handler om å sikre tillit. Denne saken skal ikke bli en konkurranse om hvem som reagerer sterkest i denne salen. Vår oppgave er å sikre at det vi gjør, er det som er nødvendig for å få fram fakta, klargjøre ansvar og lære om det som er gått galt, slik at noe lignende ikke skjer igjen. Det er også viktig å si at mange ansatte i utenrikstjenesten som hver dag gjør en solid innsats for Norge, ikke fortjener den mistenkeliggjøringen de har blitt utsatt for den siste tiden. En stortingsoppnevnt granskingskommisjon er et ekstraordinært virkemiddel som bare blir brukt helt unntaksvis. At et samlet storting står bak dette, sender et tydelig signal. Den foreslåtte sammensetningen av kommisjonen framstår solid, og jeg vil takke presidentskapet for det arbeidet de har gjort, og at det ble gjort så kjapt som det ble. For KrF har det vært viktig at medlemmene er uavhengige, uten tette bånd til politikk eller utenrikstjenesten. Samtidig må de ha relevant kompetanse, bl.a. på bistand, korrupsjonsbekjempelse, etterretning og hvordan utenrikspolitikk blir utøvd. Det er naturlig at tildeling og bruk av bistandsmidler inngår i mandatet. Det støtter KrF. Vi ønsker et ambisiøst bistandsbudsjett, men enda viktigere er det at bistanden blir gjennomført med kvalitet og prioriterer effektive tiltak. Når bistanden blir gjort rett, er det ingen poster på statsbudsjettet som gir like mye velferd for hver krone. Norsk bistand har f.eks. reddet millioner av liv gjennom vaksineprogrammer og gitt skolegang til millioner av unger som ellers ville stått uten tilbud. Målet må være å gjøre bistanden bedre, mer effektiv og resultatorientert. The Economist har rett i at Epstein-saken har skadet tilliten til norsk politikk og diplomati. Den skaden har skjedd. Det må vi bare forholde oss til. Så må vi gjøre det vi kan, for å gjenoppbygge den tilliten. Det mener jeg vi tar enda et skritt mot i dag, og jeg vil ønske granskingskommisjonens leder og medlemmer lykke til med et viktig arbeid.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 14. apr 202610:04· Innlegg

  Møte tirsdag den 14. april 2026 kl. 10

  På vegne av representantene Jørgen H. Kristiansen, Hans Edvard Askjer og meg selv vil jeg fremme et representantforslag om obligatorisk beredskapskurs for alle i vernepliktig alder som ikke gjennomfører førstegangstjenesten.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mar 202610:03· Innlegg

  Møte torsdag den 19. mars 2026 kl. 10

  På vegne av representantene Hans Edvard Askjer, Ida Lindtveit Røse og meg selv vil jeg fremme et representantforslag om å bruke apotekenes kompetanse bedre for å styrke helse- og omsorgsvesenet. På vegne av representantene Jørgen H. Kristiansen, Hans Edvard Askjer og meg selv vil jeg fremme et representantforslag om avgiftskutt i lys av de høye drivstoffutgiftene.

  Les innlegget →
• 17. mar 202612:24· Innlegg

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes ansvar i forbindelse med Alexander L. Kielland-ulykken (Innst. 156 S (2025–2026), jf. Dokument 3:7 (2025–2026))

  Dagen da ulykken med Kielland-plattformen skjedde, står igjen som den mørkeste i norsk industrihistorie. 123 liv gikk tapt. Det er over fire tiår siden, men smerten og savnet lever videre – i familier, i lokalsamfunn og i vår historie. Denne tragedien handler ikke bare om en tragisk ulykke. Den handler også om svikt. Boligplattformen var aldri godkjent. Det var mange feil og mangler under driften. Dører sto åpne, og det ble gitt dispensasjoner som aldri burde vært gitt. Det er klart at staten har et ansvar og hadde et ansvar. Ikke minst har staten et ansvar for at oppfølgingen av ulykken ble så dårlig som den ble, både når det gjaldt å granske og komme til bunns i de faktiske årsaksforholdene, og når det gjaldt å ta vare på dem som ble sittende igjen – de overlevende og etterlatte. Historiene er mange og vonde. Unger som mistet pappaen sin, fikk ingen oppfølging. Mødre som ikke klarte å ta vare på ungene sine, fikk ingen hjelp. Det tok over 40 år før Stortinget kom med en samlet unnskyldning. Men en unnskyldning alene reparerer ikke den tilliten som har blitt brutt. Stortinget vedtok 5. juni i fjor at det skal etableres en særskilt kompensasjonsordning for de overlevende og etterlatte. Det var rett og nødvendig. Vi visste allerede da nok om at staten hadde et ansvar, så denne strafferunden med Riksrevisjonen var i så måte unødvendig og endrer ikke på det faktum. Når det gjelder saken som vi har til behandling i dag, stiller jeg meg i all hovedsak bak innledningen til saksordføreren. Det som haster nå, er å få satt punktum. KrF forventer at regjeringen leverer på det vedtaket som Stortinget fattet i juni, og også i trontaledebatten i oktober, om at regjeringen skal legge fram et forslag til kompensasjonsordning for ofre og etterlatte etter Kielland-ulykken denne våren.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. mar 202611:11· Innlegg

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av bistand til klimatilpasning i utviklingsland (Innst. 152 S (2025–2026), jf. Dokument 3:4 (2025–2026))

  11:52] (ordfører for saken): Hva betyr egentlig klimatilpasning i praksis? For en bonde i Malawi kan det bety tilgang til mer robuste frøsorter når regnet svikter. For et lokalsamfunn i Mosambik kan det handle om flomvern eller bedre varslingssystemer når syklonene treffer. Kort sagt: Klimatilpasning handler om menneskers evne til å leve med et klima i endring. Jeg vil først takke Riksrevisjonen for en grundig og viktig rapport. Klimaendringene rammer ikke rettferdig. De landene som har bidratt minst til problemet, er ofte dem som rammes hardest av konsekvensene. Dette gjelder særlig fattige og sårbare samfunn. Derfor er klimatilpasning så viktig: for matsikkerhet, for å forebygge humanitære kriser og for å styrke samfunnets evne til å håndtere et mer uforutsigbart klima. Stortinget har sluttet seg til en betydelig opptrapping av denne bistanden. Nettopp derfor er det avgjørende at innsatsen er godt styrt og kunnskapsbasert, og at vi faktisk vet hvilke resultat den gir. Riksrevisjonen har undersøkt norsk klimatilpasningsbistand i perioden 2015 til 2025, med særlig vekt på Malawi og Mosambik, to viktige partnerland for Norge. Funnene er tydelige: Riksrevisjonen mener at Utenriksdepartementet og Norad ikke har sikret korrekt informasjon om hvor stor klimatilpasningsbistanden faktisk er. Samtidig får klimatilpasning for lite oppmerksomhet i planlegging og oppfølging av bistandsavtaler i landene som er undersøkt. Det pekes også på at det er vanskelig å dokumentere varige resultater i større skala, og at styringen i for liten grad sikrer en tydelig strategisk innretning. I tillegg gir rapporteringen til Stortinget ikke et helhetlig bilde av hvilke resultater som oppnås. Den overordnede vurderingen fra Riksrevisjonen er derfor at situasjonen ikke er tilfredsstillende. Det slutter komiteen seg til. Når Norge har økt innsatsen på klimatilpasning, er det enda viktigere med tydelige mål, god styring og bedre kunnskap om hva som virker. Bistand må ikke bare være godt ment, det må også være godt gjennomført. Komiteen vil også understreke at svak rapportering gjør det vanskeligere for Stortinget å føre kontroll med hvordan midlene blir brukt, og hvilke resultater som faktisk blir oppnådd. Riksrevisjonen kommer derfor med flere klare anbefalinger: bedre oversikt over bistanden, sterkere mål og resultatoppfølging, bedre deling av kunnskap mellom UD, Norad og utenriksstasjonene og en mer balansert rapportering til Stortinget. Komiteen støtter disse anbefalingene og forventer at de blir fulgt opp. Til slutt: Når Norge bruker betydelige midler på klimatilpasning, gjør vi det fordi vi ønsker å bidra til at mennesker og lokalsamfunn skal stå bedre rustet i møte med klimaendringene. Da må vi også sikre at pengene blir brukt så effektivt som mulig og gir dokumenterbare resultater. Så vil jeg legge til noen kommentarer om KrFs syn i saken. Klimaendringene merkes først og fremst ikke i rapporter og statistikker. De blir merket i menneskers hverdag – når avlingen slår feil, når flommen kommer, når tørken varer for lenge. Det var nettopp dette som lå til grunn da Norge valgte å trappe opp bistanden til klimatilpasning: en matsikkerhetskrise og en kraftig vekst i antallet mennesker som levde i sult. Tallene er alvorlige. Beregninger viser at uten tilpasningstiltak vil klimaendringene føre til en nedgang i global jordbruksproduksjon på opp mot 30 pst. fram mot 2050. Samtidig vil den globale etterspørselen etter mat øke med 50 pst. Det sier seg selv: Dette er en farlig utvikling. Derfor er det også svært alvorlig når Riksrevisjonen finner at forvaltningen av bistanden til klimatilpasning ikke er god nok. Effektiviteten er for svak, resultatorienteringen er for svak, og rapporteringen til Stortinget og offentligheten er for dårlig. Det gjelder dessverre ikke bare på dette feltet. I fjor kom det fram at Norad publiserer resultatene for bare 21 av 1 869 bistandsprosjekter på nettportalen bistandsresultater.no. Det er rett og slett ikke godt nok. Jeg håper statsråden kan bekrefte at man er på en bedre plass nå når det gjelder åpenhet og det å rapportere resultater. KrF mener det bør etableres en helhetlig og transparent ordning for resultatmåling av multilaterale organisasjoner og fond som mottar norsk bistand. Vi bør i større grad sammenligne organisasjonene etter hvilke resultater de faktisk oppnår, og hvor effektivt de bidrar til målene i norsk utviklingspolitikk. Sånne vurderinger bør også få betydning for hvordan framtidige midler blir prioritert. Det vil kunne styrke både åpenheten og effekten av norsk bistand. Til slutt: Alle land trenger å ha klare planer for klimatilpasning. Det er langt billigere å forebygge, å bygge beredskap, enn hva det koster å møte krisen uforberedt. Dette gjelder også i utviklingspolitikken. Mislykkes vi med klimatilpasning, vil resultatet bli mer nød, flere kriser og et enda større behov for humanitær nødhjelp. Derfor må vi lykkes bedre enn i dag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. mar 202611:00· Innlegg

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om oppnevning av granskingskommisjon for å undersøke forhold som har blitt aktualisert gjennom offentliggjøringen av Epstein-dokumentene (Innst. 160 S (2025–2026))

  Jeg vil takke for en god debatt så langt. Jeg vil bare understreke det jeg sa i mitt innlegg, at jeg er glad for at komiteen og Stortinget har jeg blitt enige om rammene for mandat og sammensetning av den eksterne granskingskommisjonen. Jeg hører representanten Myrli er i ferd med å skape en fortelling om at det er Arbeiderpartiet som har vært mest opptatt av at vi skal få alle fakta på bordet og sette ned en ekstern granskingskommisjon om denne saken. Det er en kreativ historieomskriving. Det var mye som skjedde i dagene etter at disse avsløringene kom. Det ble bl.a. fra Fremskrittspartiet her på Stortinget sendt et brev til statsministeren der de ba ham om å ta initiativ til å sette ned et eksternt granskingsutvalg. På det brevet svarte statsministeren kategorisk: «Et granskingsutvalg er, etter mitt syn, derfor ikke riktig virkemiddel for å opplyse saken. Ut fra det som hittil har kommet frem, reiser saken spørsmål om enkeltpersoners opptreden og det er deres ansvar å opplyse saken. Et slikt utvalg er heller ikke egnet for å ta stilling til enkeltpersoners personlige ansvar. Det ligger til påtalemyndigheten og domstolene. Et granskingsutvalg med de rammene du skisserer vil ha et svært vidt mandat, og jeg har vanskelig for å se at en slik prosess raskt vil kunne bringe klarhet i saken.» Videre blir det skrevet om den pågående gjennomgangen av både personellmessig art og oppfølgingen av UDs støtte til International Peace Institute. Det er vel og bra, og jeg er enig i at det rette er at det er Stortinget som setter ned en ekstern granskingskommisjon, men med respekt å melde: Det var uklart hva Arbeiderpartiets syn var på denne saken de første dagene etter avsløringene.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. mar 202610:39· Innlegg

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om oppnevning av granskingskommisjon for å undersøke forhold som har blitt aktualisert gjennom offentliggjøringen av Epstein-dokumentene (Innst. 160 S (2025–2026))

  Tillit er ikke noe du erklærer. Det er noe du må fortjene hver eneste dag. Norge er et tillitssamfunn. Det er ikke en selvfølge eller noe vi kan vedta i denne salen. Det er noe vi har arvet, og som vi har et helt spesielt ansvar for å forvalte. Felles for oss som er stortingsrepresentanter, for statsministeren og for diplomatene som representerer Norge ute i verden, er at vi forvalter en tillit på vegne av folket. Det er et stort ansvar. Vi skal bedømmes strengere enn folk flest – selvfølgelig skal vi det. Vi har makt og privilegier til å ta avgjørelser som påvirker mange. Derfor gjør denne saken meg så sint og frustrert. Hvordan kunne sentrale norske politikere og diplomater pleie kontakt med en mann som er ansvarlig for grusomme overgrep, menneskehandel og seksuell utnyttelse av unger? Komiteen er samlet om at de opplysningene som har kommet fram, reiser svært alvorlige spørsmål om misbruk av høytstående posisjoner, om norske myndighetspersoners deltakelse i lukkede nettverk med antidemokratiske og kriminelle elementer, og om manglende kontroll og ukultur i forvaltningen, spesielt i utenrikstjenesten. Derfor er KrFs linje tydelig: Alt må på bordet. Vi var tidlig ute og krevde en uavhengig granskingskommisjon. Arbeiderpartiet var først imot, men ble for etter å ha tenkt seg om. Det er jeg glad for. Jeg vil takke alle partiene i komiteen for et konstruktivt og tillitsfullt samarbeid i arbeidet med denne innstillingen. Denne saken skal heller ikke bli en konkurranse om hvem som tar den mest på alvor, men vi skal gjøre vårt for at vi og alle der hjemme kan være trygge på at det vi har gjort, er alt vi kan for å få fakta på bordet, klargjøre ansvar og lære av det som har gått galt, sånn at vi unngår nye saker som denne. Det gjelder ikke minst de hundrevis av ansatte i utenrikstjenesten som går på jobb hver dag og gjør sitt beste for å fremme norske interesser. De fortjener ikke den mistenkeliggjøringen. Siden 1880-tallet har Stortinget opprettet åtte granskingskommisjoner. En stortingsoppnevnt granskingskommisjon er et helt ekstraordinært virkemiddel som bare bør benyttes helt unntaksvis. At et samlet storting i dag står samlet bak oppnevnelsen av en sånn kommisjon, er et veldig sterkt signal. Dette granskingsarbeidet vil ta tid. Det er viktig at vi også skal vedta en særlov som gir kommisjonen uinnskrenket tilgang på alle relevante opplysninger uten å bli hindret av taushetsplikt, samtidig som personer som blir berørt av granskingen, får prosessuelle rettssikkerhetsgarantier. Om kommisjonens sammensetning er det avgjørende at medlemmene har den nødvendige faglige kompetansen og integriteten. For KrF har det også vært viktig at medlemmene ikke bør ha nåværende eller tidligere partipolitisk tilknytning, ei heller tilknytning til den norske utenrikstjenesten eller andre institusjoner og virksomheter som kan bli direkte berørt av granskingen. Det er opplagt at tildeling og bruk av bistandsmidler skal være en del av mandatet. Det er KrF helt enig i. For oss er et ambisiøst bistandsbudsjett et mål, men størrelsen på budsjettet er ikke det samme som kvaliteten på bistanden. Bistanden må selvfølgelig ikke bare være godt ment. Den må prioritere de effektive tiltakene og prosjektene og være godt gjennomført. Når bistand blir gjort rett, er det ingen poster på det norske statsbudsjettet som gir like mye velferd for hver krone. Norsk bistand har gjennom vaksineprogrammer reddet millioner av liv og gitt skoleplass til millioner av unger som ellers ikke hadde hatt det. Denne tillitsskaden har skjedd. Det må vi bare forholde oss til, og så må vi gjøre det vi kan for at det skal være grunnlag for å gjenoppbygge. Det mener jeg vi tar et skritt mot i dag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. mar 202610:02· Innlegg

  Møte tirsdag den 17. mars 2026 kl. 10

  På vegne av representantene Jorunn Gleditsch Lossius, Harry Valderhaug, Ida Lindtveit Røse og meg selv vil jeg framsette et representantforslag om langtidsplan for effektiv norsk bistand.

  Les innlegget →
• 12. mar 202611:56· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg, Helge André Njåstad, Rune Midtun og Bjørn Larsen om å ikke gi kollektiv beskyttelse til stridsdyktige menn fra Ukraina (Innst. 151 S (2025–2026), jf. Dokument 8:49 S (2025–2026))

  Vi diskuterer nå innstramminger som vil føre til at enda flere ukrainske familier vil bli splittet. Da er det verdt å minne om at regjeringen samtidig opprettholder et forbud mot kortvarig hjemreise for ukrainske flyktninger på midlertidig kollektiv beskyttelse. En forskningsrapport fra Oslomet bestilt av regjeringen selv viser til at dette forbudet svekker ukrainernes tilknytning til hjemlandet, og dermed vil gjøre det vanskeligere å nå målet om frivillig retur når krigen er over. Da er vi mange som stiller oss spørsmålet om det er litt spesielt at regjeringen på den ene siden sier at ukrainerne skal hjem etter krigen, og på den andre siden fører en aktiv politikk som kutter båndene ukrainerne har til hjemlandet sitt. Mitt spørsmål til statsråden er: Hvorfor vil hun ikke gi ukrainske familier muligheten til å møte hverandre?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. mar 202611:42· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg, Helge André Njåstad, Rune Midtun og Bjørn Larsen om å ikke gi kollektiv beskyttelse til stridsdyktige menn fra Ukraina (Innst. 151 S (2025–2026), jf. Dokument 8:49 S (2025–2026))

  La meg først være veldig tydelig på KrFs vegne: Vi står urokkelig med det ukrainske folket i deres kamp for fred, frihet og demokrati. Da Russland innledet fullskalainvasjonen 24. februar 2022, var vi også tidlig ute med å ta til orde for at Norge skulle gi ukrainske flyktninger midlertidig kollektiv beskyttelse. Det står vi ved. Omfanget og de menneskelige kostnadene av krigen er fortsatt enorme. Hver dag mister hundrevis av soldater livet langs fronten, og denne vinteren har Russland intensivert drone- og missilangrepene mot ukrainske byer og energiinfrastruktur. 2025 var også det året så langt i krigen med de største sivile tapene. Det viktigste vi gjør for Ukraina, er den militære, sivile og humanitære støtten, og behovene her er fortsatt enorme. Ifølge FN har 10,8 millioner ukrainere behov for humanitær hjelp i 2026. Samtidig som vi skal fortsette å ta vare på ukrainerne som har søkt beskyttelse i Norge, støtter vi at regelverket for den midlertidige kollektive beskyttelsen kontinuerlig bør vurderes i lys av praksis i andre land og også utviklingen på bakken i Ukraina. Mottakssystemet i norske kommuner er under betydelig press, og det må vi også ta på alvor. KrF støtter derfor at det blir innført innstramminger i den midlertidige kollektive beskyttelsen for ukrainske menn som ikke har lovlig unntak fra militærtjenesten etter ukrainsk lov. Det betyr at vi fortsatt mener at menn under mobiliseringsalderen på 25 år bør kunne søke, og få, beskyttelse, og at andre lovlige unntak, som særlige omsorgsbehov og funksjonshemminger, skal gjelde. Det er også viktig å understreke at endringene bare skal gjelde nye søkere, ikke de som allerede har fått beskyttelse i Norge. Det vil ikke være rimelig å nekte opphold for ukrainske menn som har tatt seg lovlig ut av Ukraina med de mange gyldige unntakene fra militærtjeneste som faktisk eksisterer. Dette opplever jeg også er i tråd med signalene som ukrainske myndigheter har gitt i dette spørsmålet, senest da utenriks- og forsvarskomiteen var i Kyiv for tre uker siden. Til slutt vil jeg minne om, og jeg mener det er rimelig å reflektere over det i denne salen når vi diskuterer denne saken, at innstrammingen vil bidra til at enda flere ukrainske familier vil bli splittet, så lenge regjeringens forbud mot kortvarige hjemreiser blir opprettholdt. KrF mener at denne regelen bør fjernes. Den motvirker også aktivt målet om frivillig retur etter krigen. Til slutt en stemmeforklaring: KrF vil ikke støtte mindretallsforslaget i saken, men er positiv til regjeringens prosess mot innstramming, og mener den bør bli rammet inn i tråd med de linjene jeg nettopp har vært inne på i mitt innlegg.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mar 202610:57· Innlegg

  Debatt om utenriksministerens utenrikspolitiske redegjørelse (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 3. mars 2026)

  Takk til utenriksministeren for redegjørelsen. La meg være krystallklar: Folkeretten må ligge fast. En regelstyrt verdensorden er avgjørende, og selvsagt i Norges interesse. Det er både urimelig og uriktig når både statsministeren og utenriksministeren har vært ute og antydet at KrF mener noe annet. For en svikter ikke folkeretten bare fordi en ikke hyller regjeringens reaksjon like mye som det den iranske ambassadøren i Norge gjorde i Dagbladet i går kveld. Når regimets representant kaller regjeringens Palestina-linje for glimrende, bør det også mane til ettertanke. Det er vanskelig å få en tydeligere bekreftelse på at denne regjeringens Midtøsten-politikk har framstått ensidig Israel-kritisk, og hvorfor det bilaterale forholdet med Israel er på et historisk bunnpunkt. En svikter heller ikke folkeretten fordi en spør: Er det klokt av Norge å være det landet som sammen med Spania har vært de aller mest høylytte kritikerne av angrepet på terrorregimet i Teheran? Ville det virkelig vært et brudd på folkeretten om Norges reaksjoner lå noe nærmere viktige allierte som Tyskland, Canada, Frankrike eller Storbritannia? Den sterkeste kritikken mot regjeringen kommer heller ikke først og fremst fra KrF. Den kommer fra iranere i Norge som etterlyser sterkere støtte og kjærlighet til det iranske folket. I 47 år har regimet undertrykt sitt eget folk med fullstendig straffrihet. I januar ble ifølge rapporter over 30 000 demonstranter drept på to døgn. Det er disse menneskene folkeretten også er til for å beskytte. I januar ba KrF om sterkere reaksjoner fra regjeringen på det som utfoldet seg. Vi mente bl.a. at Norge burde vurdere å kaste ut den iranske ambassadøren. Svaret fra regjeringen var at det var uaktuelt. Dette regimet fengsler journalister, de har voldtatt og drept damer for å vise håret, de henger homofile, de forfølger religiøse minoriteter, og millioner av iranere lever i eksil. Samtidig har regimet eksportert terror i hele Midtøsten og jobbet videre med atomprogram og langtrekkende missiler. Når politi og etterretningstjeneste i europeiske land, inkludert Norge, gjør sine trusselvurderinger, blir alltid Iran omtalt som en trussel. Vi vet også at regimet har levert våpen til Russland som er brukt i Ukraina. Ja, situasjonen i Midtøsten er uoversiktlig. Ja, vi deler ønsket om en diplomatisk løsning. Ja, vi er bekymret for videre eskalering. Men midt i alt dette må vi også anerkjenne det mange iranere nå kjenner på: et håp. Det er sterkt å se iranere i Bergen og i Berlin og i Irans egne gater som jubler og våger å håpe på frihet. KrFs solidaritet er ikke med mullaen i Teheran, den er med det iranske folket. La meg avslutte med noen ord om Ukraina. Det er et paradoks at president Trump avviser diplomati med regimet i Teheran, men samtidig har nesten grenseløs tro på diplomati overfor Russland og Putin. For to uker siden var utenriks- og forsvarskomiteen i Kyiv. Ukrainerne legger bak seg en iskald vinter med daglige russiske angrep mot byer og energiinfrastruktur. Akkurat nå er krigen fastlåst, samtidig som Russland tar enorme tap. Ingen vi møtte i Kyiv, tror på en snarlig slutt på krigen, og ingen tror at Putin ønsker fred og har gått vekk fra målet om full politisk kontroll over Ukraina. Samtidig har ukrainerne konkrete planer for hvordan de skal presse Russland til reelle forhandlinger, og vår støtte gjennom Nansen-programmet er avgjørende for at disse planene kan gjennomføres. Den norske støtten til Ukraina handler likevel ikke bare om solidaritet med et land som har blitt brutalt angrepet av et naboland. Utfallet av krigen handler i økende grad om vår egen sikkerhet. Derfor bør vi utvide målsettingen for Nansen-programmet til også å omfatte styrking av norsk og europeisk forsvarsevne og avskrekking mot Russland. Alle ønsker fred i Ukraina, og ingen ønsker fred mer enn det ukrainske folket. Men kapitulasjon er ikke fred, og en fred diktert av Putin vil ikke vare. Utgangspunktet hans er at han ikke anerkjenner Ukrainas rett til å eksistere. KrFs standpunkt er helt klart: Vi står urokkelig med det ukrainske folket i deres kamp for fred, frihet og demokrati.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 3. mar 202611:14· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Norges arbeid med bærekraftsmålene. Status, utfordringer og veien videre (Innst. 109 S (2025–2026), jf. Meld. St. 35 (2024–2025))

  Norge har forpliktet seg til å jobbe målrettet for å nå FNs bærekraftsmål innen 2030. Bærekraftsmålene dekker en bredde innen sosial, økonomisk og miljømessig utvikling. Meldingen vi diskuterer i dag, omhandler mest den nasjonale statusen, men jeg vil tillate meg å heve blikket, for bærekraftsmålene nr. 1 og 2 er å utrydde henholdsvis fattigdom og sult. Hvis en skal være i nærheten av de to målene, er det viktig at land som Norge bidrar med målrettet og effektiv bistand. Helt avgjørende for at disse målene skal nås, er utdanning, for nå står verden midt i en global læringskrise. Rundt 250 millioner unger har ikke mulighet til å gå på skole. Nærmere 600 millioner forstår ikke en enkel skriftlig tekst. Siden 2021 har Støre-regjeringen gjort dramatiske kutt i utdanningsbistanden, som ifølge Verdensbanken gjør at 2,6 millioner skoleplasser er vekk. Det er helt feil utvikling, og Norge bør gjøre mer enn det vi gjør i dag for å snu utviklingen. Målene om fattigdom, sult og utdanning er også viktige her hjemme. Det handler om et arbeidsmarked som gir muligheter, og om en velferdsstat som fanger opp dem det er behov for å fange opp, når det trengs. Skolen må ha nok lærebøker og lærere som har tid til elevene. Det handler også om ressursbruk og forvaltning. Å stille krav gjennom offentlige anskaffelser har en verdi, men det må ikke bli for regelstyrt, kostnadsdrivende eller i seg selv bidra til å låse oss til en gitt teknologi. KrF mener derfor det bør vurderes å bruke funksjonskrav i større grad enn at anskaffelsene er teknologispesifikke. Jeg tar opp KrFs løse forslag i saken. Til slutt en stemmeforklaring, i og med at vi ikke sitter i komiteen: KrF vil stemme for tilrådingen I, om at kommunene skal få større handlingsrom i areal- og naturforvaltning, og fjerne unødige sentrale restriksjoner. Vi vil stemme imot mindretallsforslagene.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. feb 202613:01· Innlegg

  Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om å utrede norsk EU-medlemskap (Innst. 115 S (2025–2026), jf. Dokument 8:54 S (2025–2026))

  Vi lever i en urolig tid med mange store utfordringer foran oss. Ingen av disse utfordringene kan løses alene, og selvfølgelig må vi samarbeide tett med dem vi deler verdier og interesser med. Her står samarbeid i Europa og med EU i en særstilling. Norge har en nær tilknytning til EU, med EØS-avtalen som hjørnestein. I tre tiår har EØS-avtalen tjent oss godt. Den gir norsk næringsliv tilgang til 440 millioner mennesker i EUs indre marked, som er vårt desidert viktigste eksportmarked. For et lite land med en åpen økonomi er EØS-avtalen helt avgjørende for verdiskapingen i norske bedrifter i hele landet. Samtidig er ikke EØS-avtalen perfekt, som vi så i høst da EU besluttet å innføre minstepriser på norsk ferrolegeringsindustri. Likevel: Som Eldring-utvalget slo fast, er det ikke realistisk å tro at vi vil være bedre tjent med en reforhandlet avtale eller alternativer som en sveitsisk handelsavtale. Det som derimot ville vært konsekvensen, er enda større usikkerhet for tusenvis av norske arbeidsplasser. I en uperfekt og uforutsigbar verden er det naivt å tro at et norsk EU-medlemskap alene vil løse de utfordringene vi står overfor. Vi vet at en opprivende EU-debatt, som dette forslaget indirekte handler om, samtidig i seg selv vil bidra til usikkerhet og utrygghet for mange norske bedrifter, lokalsamfunn og enkeltmennesker. Det er ikke mangel på kunnskap som gjør at et klart flertall av befolkningen er motstander av et EU-medlemskap. For KrF handler vårt nei grunnleggende sett om suverenitet og politisk handlefrihet de gangene våre interesser ikke sammenfaller med Brussel, spesielt når det gjelder naturressursene våre og viktigheten av å kunne ha en nasjonal landbruks- og fiskeripolitikk, for å kunne opprettholde bosetting og matproduksjon i hele landet og ha et minimumsnivå av matberedskap og selvforsørgelse av jordbruksprodukter. EU vil heller aldri kunne erstatte NATO i norsk sikkerhetstenkning. Vår viktigste allierte i Europa er Storbritannia, som heller ikke er en del av EU. Det aller meste av den militære kapasiteten i NATO kommer fra land utenfor unionen. Samtidig er det helt rett, som det blir sagt, at EU de siste årene har tatt en større sikkerhetspolitisk rolle og utvikler samarbeid med NATO på områder som militær mobilitet og styrking av kapasiteten i europeisk forsvarsindustri. I denne situasjonen har vi en gjensidig interesse av å samarbeide tettere. I en urolig tid skal vi samarbeide mer, ikke mindre, men vi skal gjøre det på en måte som ivaretar grunnleggende norske interesser, samtidig som vi tar del i løsninger som styrker Europa.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. feb 202610:02· Innlegg

  Møte torsdag den 26. februar 2026 kl. 10

  På vegne av representantene Ida Lindtveit Røse, Jorunn Gleditsch Lossius, Hans Edvard Askjer og meg selv har jeg den glede å fremme et representantforslag om en stortingsmelding om innvandring og integrering. Og på vegne av representantene Jørgen Kristiansen, Hans Edvard Askjer, Harry Valderhaug og meg selv har jeg den glede å fremme et representantforslag om å la ukrainere reise hjem.

  Les innlegget →
• 25. feb 202611:23· Replikk

  Møte onsdag den 25. februar 2026 kl. 10

  Jeg viser bare til det budsjettet som er vedtatt. Siste spørsmål: Jeg registrerte en uttalelse fra utviklingsministeren til avisen Vårt Land for et par uker siden om at det er for mange FN-organisasjoner, at det fører til dobbeltarbeid, og at regjeringen ønsker mindre fragmentering i bistanden. Det er en situasjonsbeskrivelse som jeg langt på vei deler, spesielt i en tid der FN-systemet er under betydelig økonomisk press. UNRWA, FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger i Midtøsten, har over tid hatt en særstilling i den humanitære innsatsen for Palestina og i Midtøsten. Samtidig har vi etter 7. oktober 2023 sett at andre FN-organisasjoner har overtatt deler av arbeidet, bl.a. innen mat- og helsehjelp. Vil statsråden i den varslede bistandsreformen og gjennomgangen av FN-systemet også ta en kritisk vurdering av UNRWAs ansvar og om det kan ivaretas bedre av andre FN-organisasjoner?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 25. feb 202611:21· Replikk

  Møte onsdag den 25. februar 2026 kl. 10

  Utviklingsministeren har fortsatt ikke gitt et godt svar på kritikken mot at bistanden har blitt så utvannet de siste årene, og at andelen som går til faktisk fattigdomsbekjempelse, er rekordlav. Av verdens 839 millioner ekstremfattige lever flertallet i Afrika sør for Sahara. Det er også her verdens yngste befolkning bor. Mer enn halvparten er under 20 år, og samtidig er læringskrisen enorm. Bare én av ti tiåringer i Afrika sør for Sahara kan lese og forstå en enkel setning. I tillegg blir regionen rammet av store humanitære kriser, bl.a. i Sudan, Nigeria og Kongo. Regjeringens svar i årets bistandsbudsjett er kutt i støtten til UNDP, kutt i støtten til UNICEF og kutt i regionbevilgningen til Afrika. Dette kommer på toppen av de dramatiske bistandskuttene vi har sett fra USA og flere andre europeiske land. Vi har også lagt ned utenriksstasjoner i Afrika sør for Sahara de siste årene. Ser utviklingsministeren at dette samlet kan framstå som at Norge følger andre vestlige land i å nedprioritere Afrika?

  Lås opp opptak →Les innlegget →

Viser de 50 siste av 74 innlegg

• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  Fravær
• Innstillingens tilråding

  19. jun 2026

  For
• Forslag nr. 1 og 2 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Mot
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  For
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  Mot
• Forslag nr. 2 og 3 på vegne av SV og R.

  19. jun 2026

  Mot
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  For
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  Mot
• Stor bokstav A samtlige romertall Stor bokstav B samtlige romertall Stor bokstav C romertall I-XXVIII

  19. jun 2026

  Mot
• Forslag nr. 22 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Mot
• Forslag nr. 20 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  For

• Endringer i statsbudsjettet 2026 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2026)

  2026-06-19 10:14:26.837 · Stemte MOT · partiet FOR

  Mot
• Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mudassar Kapur, Tage Pettersen, Henrik Gottfries Kierulf og Anne Kristine Linnestad om en ny nasjonal boligsosial strategi

  2026-03-17 14:12:13.383 · Stemte MOT · partiet FOR

  Mot
• Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mudassar Kapur, Tage Pettersen, Henrik Gottfries Kierulf og Anne Kristine Linnestad om en ny nasjonal boligsosial strategi

  2026-03-17 14:12:13.383 · Stemte FOR · partiet MOT

  For
• Representantforslag fra stortingsrepresentantene Anna Molberg, Amalie Gunnufsen, Mahmoud Farahmand og Henrik Asheim om en forenklingsreform i Nav

  2026-03-05 13:20:46.523 · Stemte MOT · partiet FOR

  Mot
• Representantforslag fra stortingsrepresentantene Abid Raja, Guri Melby og Grunde Almeland om en helhetlig og forpliktende tiltakspakke for å utjevne og bekjempe sosiale forskjeller

  2026-03-03 14:21:46.343 · Stemte FOR · partiet MOT

  For
• Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Kristian August Eilertsen, Julia Brännström Nordtug, Stig Atle Abrahamsen og Anne Grethe Hauan om en ny finansieringsmodell for sykehus

  2026-02-12 16:12:13.863 · Stemte MOT · partiet FOR

  Mot

• RepresentantforslagUtenriks- og forsvarskomiteenDokument 8:277 S (2025-2026)

  Representantforslag om obligatorisk beredskapskurs for alle i vernepliktig alder som ikke gjennomfører førstegangstjenesten

  Fremmet av Hans Edvard Askjer (KrF), Jonas Andersen Sayed (KrF), Jørgen H. Kristiansen (KrF)

  Til behandling

  • KrF

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagTransport- og kommunikasjonskomiteenDokument 8:284 S (2025-2026), Innst. 357 S (2025-2026)

  Representantforslag om salg av Haugesund Lufthavn Karmøy

  Fremmet av Aleksander Stokkebø (H), Bård Hoksrud (FrP), Jonas Andersen Sayed (KrF), Jørgen H. Kristiansen (KrF) +3 til

  Ferdigbehandlet

  • H
  • FrP
  • KrF

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagUtenriks- og forsvarskomiteenDokument 8:168 S (2025-2026), Innst. 381 S (2025-2026)

  Representantforslag om en langtidsplan for effektiv norsk bistand

  Fremmet av Harry Valderhaug (KrF), Ida Lindtveit Røse (KrF), Jorunn Gleditsch Lossius (KrF), Jonas Andersen Sayed (KrF)

  Ferdigbehandlet

  • KrF

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagHelse- og omsorgskomiteenDokument 8:93 S (2025-2026), Innst. 207 S (2025-2026)

  Representantforslag om et nasjonalt røykesluttprogram - uten kostnad for staten

  Fremmet av Georg Gulli (KrF), Ida Lindtveit Røse (KrF), Jonas Andersen Sayed (KrF)

  Ferdigbehandlet

  • KrF

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagFamilie- og kulturkomiteenDokument 8:69 S (2025-2026), Innst. 170 S (2025-2026)

  Representantforslag om å gi Roseslottet en varig løsning

  Fremmet av Bjørn Arild Gram (Sp), Jonas Andersen Sayed (KrF), Morgan Langfeldt (FrP), Mudassar Kapur (H) +2 til

  Ferdigbehandlet

  • Sp
  • KrF
  • FrP
  • H

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagKommunal- og forvaltningskomiteenDokument 8:137 S (2025-2026), Innst. 234 S (2025-2026)

  Representantforslag om en stortingsmelding om innvandring og integrering

  Fremmet av Hans Edvard Askjer (KrF), Ida Lindtveit Røse (KrF), Jorunn Gleditsch Lossius (KrF), Jonas Andersen Sayed (KrF)

  Ferdigbehandlet

  • KrF

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagKommunal- og forvaltningskomiteenDokument 8:136 S (2025-2026), Innst. 233 S (2025-2026)

  Representantforslag om å la ukrainere reise hjem

  Fremmet av Hans Edvard Askjer (KrF), Harry Valderhaug (KrF), Jonas Andersen Sayed (KrF), Jørgen H. Kristiansen (KrF)

  Ferdigbehandlet

  • KrF

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagKommunal- og forvaltningskomiteenDokument 8:151 S (2025-2026), Innst. 257 S (2025-2026)

  Representantforslag om å forenkle kravene til boligbygg for å redusere byggekostnader og boligpriser

  Fremmet av Harry Valderhaug (KrF), Jorunn Gleditsch Lossius (KrF), Jonas Andersen Sayed (KrF), Jørgen H. Kristiansen (KrF)

  Ferdigbehandlet

  • KrF

  Stortinget.no →
• Representantforslag · BudsjettFinanskomiteenDokument 8:189 S (2025-2026)

  Representantforslag om avgiftskutt i lys av de høye drivstoffprisene

  Fremmet av Hans Edvard Askjer (KrF), Jonas Andersen Sayed (KrF), Jørgen H. Kristiansen (KrF)

  Trukket

  • KrF

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagHelse- og omsorgskomiteenDokument 8:182 S (2025-2026)

  Representantforslag om å bruke apotekenes kompetanse bedre for å styrke helse- og omsorgsvesenet

  Fremmet av Hans Edvard Askjer (KrF), Ida Lindtveit Røse (KrF), Jonas Andersen Sayed (KrF)

  Til behandling

  • KrF

  Stortinget.no →

• Vil statsråden ta initiativ til en ordning for uavhengig gransking og evaluering av alvorlige hendelser i politiet, slik at slike evalueringer ikke lenger gjennomføres av politiet selv?

  skriftlig

  23. jun 2026

• Vil statsråden redegjøre for om regjeringen tar sikte på å forlenge de midlertidige grensekontrollene fra 12. mai utover planlagt slutt 11. november i år, og hvorfor Norges begrunnelse for kontrollene ifølge EU ikke omtaler forhold som terrorisme, organisert kriminalitet, trusler mot jødiske mål og miljøer, o.l. som man finner i Danmark og Sveriges begrunnelser for midlertidige grensekontroller?

  skriftlig

  19. jun 2026

• Når vil statsråden legge frem sin politiske vurdering av den juridiske rapporten om regulering av uønsket sekundærflytting, og hvilke konkrete tiltak vurderer regjeringen i så måte for å motvirke opphoping av levekårsutfordringer og press på kommunale tjenester?

  skriftlig

  16. jun 2026

• Kan Norge sammen med andre land gjøre mer for å bidra til at det åpnes en humanitær korridor slik at pasienter i Gaza med behov for spesialisert behandling, for eksempel kreftpasienter, får tilgang til dette. Vil Norge i tiden framover støtte sykehusenes kapasitet til å avhjelpe det voksende behovet for helsehjelp?

  skriftlig

  12. jun 2026

• Vil statsråden sørge for at urimelig høy omsorgsbelastning på pårørende kan meldes og dokumenteres, slik at omfanget blir synlig og fulgt opp på linje med andre avvik i helse- og omsorgstjenesten?

  skriftlig

  9. jun 2026

• Hvilke kontrollmekanismer skal sikre at innbyggere som står i store omsorgsoppgaver over lang tid, faktisk får den hjelpen som kommunen gjennom politisk vedtatte planer har sagt at de skal få?

  skriftlig

  9. jun 2026

• Hvordan vil statsråden sikre at en omlegging av sivilsamfunnsstøtten ikke fører til svekkelse av norske bistands- og solidaritetsorganisasjoner, og redusert folkelig oppslutning om norsk bistand?

  skriftlig

  19. mai 2026

• Mener statsråden, som øverste ansvarlige for forvaltningen av kulturminneloven, at Rogaland fylkeskommune har opptrådt på en god måte overfor eierne av Sogndalstrand kulturhotell i denne saken?

  skriftlig

  8. mai 2026

• Hvordan vil statsråden sikre at smittevernhensyn blir ivaretatt i offentlige sykehus når helt grunnleggende hygienetiltak i ansattgarderober, som forsvarlig håndtering av brukt arbeidstøy og håndklær, blir avvist av økonomiske årsaker?

  skriftlig

  7. mai 2026

• Hva har regjeringen planlagt når femårsgrensen for de første ukrainske flyktningene nås i mars 2027 og dersom krigen fortsatt pågår – herunder om regjeringen vil benytte adgangen til å gi en tillatelse som kan danne grunnlag for permanent opphold, om andre ordninger vurderes, hvordan en eventuell avvikling og retur i så fall er tenkt gjennomført, og skal for eksempel menn, kvinner, barn og pensjonister sendes samtidig og ordningen avvikles, eller skal de returneres etter hvert som oppholdstillatelsen utløper for femte gang og ikke lenger kan fornyes?

  skriftlig

  5. mai 2026