OverStortinget

Tollavgifter på industrivarer er over tid nærmest avviklet. Gjenværende tollavgift på industrivarer omfatter klær og enkelte andre tekstiler som tepper, håndklær og gardiner. Tollavgiftssatsen varierer fra 5,6 til 10,7 pst. av tollverdien. Norge gir tollavgiftfritak for industrivarer i frihandelsavtaler og til en rekke utviklingsland gjennom GSP-systemet, Generalized System of Preferences. For å få tollavgiftsfritak som følger av disse ordningene, må varene ha opprinnelse i et av avtalelandene, og importøren må kreve fritaket ved innførselen. I 2020 innførte Norge en enklere ordning for privatpersoners netthandel fra utenlandske nettbutikker – den såkalte VOEC-ordningen. Den gjelder for varer med verdi under 3 000 kr. Ordningen går ut på at den utenlandske selgeren eller e-handelsplattformen der det handles, registrerer seg i ordningen og krever inn merverdiavgiften når kunden betaler i nettbutikken. Ordningen sørger for effektiv oppkreving av merverdiavgift uten store kostnader for forbrukerne. VOEC-ordningen gjorde det mulig å avvikle den tidligere 350-kronersgrensen for avgiftsfri import. Denne beløpsgrensen omfattet også fritak for merverdiavgift og fordelsbehandlet alle typer varer, ikke bare tekstiler. Som et forenklende tiltak ble klær og andre tekstiler som håndteres i VOEC-ordningen, fritatt for tollavgift. Tollavgiftsfritaket er isolert sett uheldig, men har vært ansett nødvendig for at VOEC-ordningen skal fungere godt. Avvikling av tollavgiften på klær og andre tekstiler vil fjerne konkurranseulempen som den gir norske importører overfor utenlandske netthandlere. Bortfall av tollavgiften vil dessuten innebære en forenkling for både næringsdrivende og Tolletaten. Ifølge beregninger fra Finansdepartementet vil en slik endring gi et årlig provenytap i størrelsesordenen 1,2 mrd. kr. Som representanten selv er inne på, må eventuelle avviklinger av denne typen tollsatser behandles i den ordinære budsjettrunden. Jeg kan ikke nå si hva som kommer i framtidige budsjettforslag.