• 19. jun 202610:19· Replikk

  Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingrid Liland, Oda Indgaard og Frøya Skjold Sjursæther om å dele ut statens inntekter fra klimaavgifter til befolkningen (Innst. 458 S (2025–2026), jf. Dokument 8:256 S (2025–2026))

  Det er mange ting i denne avtalen som bidrar til å holde arbeidsledigheten lav. Det er en egen pakke for bygg og anlegg, som er en næring som har slitt mer enn andre næringer. Det er viktige ting knyttet til f.eks. miljøtiltak, som også bidrar til det samme. Det aller viktigste er at det er et ansvarlig budsjett fem partier har blitt enige om. Det bidrar til at den gode utviklingen vi har hatt, kan fortsette. Det er ikke noen garanti, men det kan fortsette. Vi har altså i løpet av det siste året hatt en økning på rundt 40 000 nye arbeidsplasser, og 70 pst. av dem har kommet i privat sektor. Det er vekst i norsk næringsliv, og det blir flere sysselsatte i norsk næringsliv, fordi det holdes orden i norsk økonomi. Dette budsjettet er et budsjett for fortsatt orden i norsk økonomi. Det er viktig for alle, men ikke minst for unge som skal inn på arbeidsmarkedet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. jun 202610:17· Replikk

  Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingrid Liland, Oda Indgaard og Frøya Skjold Sjursæther om å dele ut statens inntekter fra klimaavgifter til befolkningen (Innst. 458 S (2025–2026), jf. Dokument 8:256 S (2025–2026))

  Vi velger ansvarlig pengebruk, men vi velger å øke utgiftene til en del formål, f.eks. å heve minstepensjonene med 21 000 kr totalt. Vi bruker penger på strømstøtte, fordi vi mener at det er en viktig måte å skjerme husholdningene mot veldig høye strømpriser på. Vi har også økt barnetrygden betydelig, slik at barnetrygden nå nesten er dobbelt så høy som barnehageprisen, for første gang i norgeshistorien. Det er ikke ting vi på en måte unnskylder at vi gjør, det er ting vi er veldig for at vi gjør, men vi gjør det innenfor ansvarlige økonomiske rammer. Det budsjettopplegget som ble vedtatt i fjor høst, har det vi kaller nøytral virkning på økonomien, og det reviderte budsjettet vi vedtar her i salen i dag, er så godt som helt likt når det gjelder de store tallene. Derfor legger vi til grunn at det også har nøytral virkning på økonomien. Når prisstigningen likevel er høyere enn det vi alle ønsker, og rentene også har blitt satt opp, skyldes det andre forhold enn finanspolitikken.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. jun 202610:14· Replikk

  Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingrid Liland, Oda Indgaard og Frøya Skjold Sjursæther om å dele ut statens inntekter fra klimaavgifter til befolkningen (Innst. 458 S (2025–2026), jf. Dokument 8:256 S (2025–2026))

  Først vil jeg også gjerne gratulere og takke representanten for at han har bidratt så konstruktivt til budsjettforlik ikke bare denne gangen, men også tidligere. Jeg er helt enig i det han sa om at det lover godt for framtidige budsjettforhandlinger og for valget i 2029. Skattekommisjonen har ikke lagt fram sin innstilling, og jeg kommer ikke til å mene noe om den før den legger fram sin innstilling. Det er en kommisjon, så skal partiene etterpå behandle dette i Stortinget, og kommisjonens rapport skal på høring. Det jeg kan si, er at det er et paradoks i politikken at skatt på mange måter definerer forskjellen mellom høyre og venstre. Det er der vi har noen av de største forskjellene knyttet til finansiering av velferd og fordeling, så det er en arena for konfrontasjon. Likevel er det også en arena for kompromiss, for det er få områder hvor det har vært flere forlik enn på skatt. Vi hadde det i 1992, da vi virkelig la om skattesystemet her i landet. Det står seg fortsatt. Vi hadde det i 2001, da vi fikk et mye bedre momssystem. Vi hadde det i 2005, da vi innførte utbytteskatt, og vi hadde det i 2016. De forlikene er gode.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. jun 202610:12· Replikk

  Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingrid Liland, Oda Indgaard og Frøya Skjold Sjursæther om å dele ut statens inntekter fra klimaavgifter til befolkningen (Innst. 458 S (2025–2026), jf. Dokument 8:256 S (2025–2026))

  Jeg får det samme spørsmålet og har det samme svaret. Det er at det å holde igjen på pengebruken, var det vi gjorde i fjor høst, det er det vi gjør i vår. Mindre justeringer er ikke det som gjør at Norges Bank endrer sin rentebane. Det har Norges Bank også gjort klart, gjennom det de selv publiserer av vurderinger av norsk økonomi. Hadde det vært mye større endringer, mye større påslag, kunne det hatt en betydning for norsk økonomi og for renteutsiktene. Det vi er opptatt av, er å sette en strek. Den satte vi ved den oljepengebruken som ble vedtatt i desember i fjor, og det er akkurat den streken vi holder også nå i revidert. Vi ligger faktisk bitte lite grann under.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. jun 202610:10· Replikk

  Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingrid Liland, Oda Indgaard og Frøya Skjold Sjursæther om å dele ut statens inntekter fra klimaavgifter til befolkningen (Innst. 458 S (2025–2026), jf. Dokument 8:256 S (2025–2026))

  Jeg tror jeg skal vise til hva Norges Bank sier. De la fram ny rentebane og nye vurderinger av norsk økonomi i går. De har gjort det veldig tydelig at det ikke er endringen i finanspolitikken som gjør at de har endret sin rentebane. Renten bestemmes av veldig mange forskjellige ting, bl.a. det som skjer ute i verden. Vi har økte priser og økte renter i våre naboland. Det slår inn i Norge. Det bestemmes av lønnsdannelsen, og det bestemmes av finanspolitikken. Norges Bank har vært tydelig på at det ikke er endringer i finanspolitikken som gjør at de nå har endret sine anslag for hvordan renten kommer til å utvikle seg framover. Igjen: Det er klart at budsjetter spiller en rolle, men den ansvarligheten vi har vist gjennom både behandlingen i fjor og nå i revidert, er altså ikke det som gjør at Norges Bank har endret sine vurderinger av renten. Det jeg har gjort klart mange ganger i Stortinget, både før og etter valget, er at det er Norges Bank som bestemmer renten. Renten ble satt ned to ganger i fjor, men nå har situasjonen endret seg, og de har varslet at den kommer til å øke.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. jun 202610:09· Replikk

  Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingrid Liland, Oda Indgaard og Frøya Skjold Sjursæther om å dele ut statens inntekter fra klimaavgifter til befolkningen (Innst. 458 S (2025–2026), jf. Dokument 8:256 S (2025–2026))

  Vi holder igjen på pengebruken. Vi holdt igjen i fjor høst, da vi vedtok budsjettet. Da lå vi godt under det handlingsregelen kunne gjøre det mulig for oss å bruke av oljepenger. Vi holdt igjen da vi la fram revidert, og vi holdt også igjen i forhandlingene om revidert. Det er helt klart at når man forhandler, er vi alltid innstilt på at det må gjøres justeringer og endringer, men de justeringene og endringene som er gjort, er godt innenfor det som er ansvarlig, godt innenfor det som kan kalles å holde igjen på pengebruken. Det er nøyaktig samme oljepengebruk – det er faktisk litt lavere, bitte lite grann lavere – i revidert nasjonalbudsjett enn i det budsjettet som ble vedtatt i desember. Vi holder igjen, fordi vi er ansvarlige – av hensyn til hvordan det går i norsk økonomi på kort sikt, men ikke minst på lang sikt, der vi kan oppleve fall i pensjonsfondet. Derfor må vi opparbeide den bufferen vi gjør, ved å ligge under handlingsregelens uttaksprosent på 3 pst.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. jun 202610:07· Replikk

  Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingrid Liland, Oda Indgaard og Frøya Skjold Sjursæther om å dele ut statens inntekter fra klimaavgifter til befolkningen (Innst. 458 S (2025–2026), jf. Dokument 8:256 S (2025–2026))

  Da riksrevisoren og jeg var sammen i politikken, var et av våre viktigste prosjekter å gjennomføre modernisering og fornyelse av offentlig sektor. Han har nå en annen rolle. Jeg er minst like opptatt av det nå som da jeg jobbet sammen med ham. Vi som er for en sterk offentlig sektor, vi som er for en sterk norsk velferdsstat, må også være de første til å fornye og forbedre den. Enten det handler om fornyelse og endring av trygde- og pensjonssystemet – vi har bl.a. gjort viktige ting når det gjelder overgangsstønad – eller det handler om hvordan offentlige etater og virksomheter drives, skal jeg love at vi har gjennomført ting, vi kommer til å gjennomføre ting, og vi kommer fortsatt til å være opptatt av at pengene brukes mest mulig fornuftig. Jeg mener det er et paradoks at jeg nå hører denne kritikken fra et parti som har drevet gjennom et samferdselsprosjekt som er et sterkt uttrykk for ufornuftig bruk av penger, hvis man er opptatt av effektivitet og å unngå – hva skal vi si – offentlige utgifter som ikke har god avkastning.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. jun 202610:05· Replikk

  Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingrid Liland, Oda Indgaard og Frøya Skjold Sjursæther om å dele ut statens inntekter fra klimaavgifter til befolkningen (Innst. 458 S (2025–2026), jf. Dokument 8:256 S (2025–2026))

  Regjeringen er veldig opptatt av å bruke penger mer fornuftig, også innenfor samferdselssektoren. Vi er opptatt av det på mange andre områder også. Blant annet derfor har vi bidratt til å forenkle når det gjelder kommunene. Vi har tidoblet grensen for når de må rapportere for tilskudd. Vi har også gjennomført betydelige tiltak for å effektivisere for privat sektor, bl.a. med det som nå er sendt ut når det gjelder obligatorisk digital regnskapsføring og obligatorisk bruk av eFaktura, som sparer næringslivet og Norge for milliarder av kroner. Vi er opptatt av å effektivisere, og vi kommer til å komme med flere tiltak på det området. Når det gjelder den idéen om at vi bare pøser på penger: Nei, vi holder altså igjen. Vi bruker vesentlig mindre enn det handlingsregelen kunne gitt oss mulighet til, fordi vi er opptatt av å holde igjen og være ansvarlige i pengebruken. De tallene som brukes, mener jeg må være feil. Ifølge nasjonalbudsjettet er den reelle økningen i statens utgifter fra 2021 245 mrd. kr. Under Erna Solberg, da Fremskrittspartiet stemte for, var det 366 mrd. kr.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. jun 202610:03· Replikk

  Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingrid Liland, Oda Indgaard og Frøya Skjold Sjursæther om å dele ut statens inntekter fra klimaavgifter til befolkningen (Innst. 458 S (2025–2026), jf. Dokument 8:256 S (2025–2026))

  Det er veldig klart hva som er formålet med det fondet, og det er å redusere utslippene av klimagasser. Denne regjeringen er, i motsetning til Fremskrittspartiet, bekymret for klimaendringene. Fremskrittspartiet har i hele sin eksistens benektet, bekjempet og dratt bena etter seg i tiltak for å redusere utslippene av klimagasser. Det Arbeiderpartiet og regjeringen er opptatt av, er at vi setter inn innsatsen der vi får mest utslippskutt per krone, at det er kostnadseffektive tiltak. Det er knapt mulig å tenke seg en mer effektiv måte å redusere klimagassutslippene på enn å bevare regnskog. Det har den laveste kostnaden og gir de største utslippskuttene. Hvis man er opptatt av klima, men samtidig også opptatt av at pengene brukes på en fornuftig måte, er det å bevare regnskog noe av det smarteste man kan gjøre. For øvrig må Fremskrittspartiet snart begynne å skjønne hvordan man finansierer ting. Et innskudd i et fond er en engangsting vi gjør for å bevare regnskog. Å redusere avgifter koster noe hvert år, hver måned, og kan derfor ikke sammenlignes. Det er to helt forskjellige typer tall.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. jun 202610:01· Replikk

  Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingrid Liland, Oda Indgaard og Frøya Skjold Sjursæther om å dele ut statens inntekter fra klimaavgifter til befolkningen (Innst. 458 S (2025–2026), jf. Dokument 8:256 S (2025–2026))

  Det jeg mener, er at det er mange mennesker som sliter med økonomien i Norge. Det har også regjeringen gitt veldig klart uttrykk for i mange dokumenter, og det er også grunnen til at regjeringen er veldig opptatt av at vi må føre en økonomisk politikk som gjør at folk kan få bedre råd. Det at folk får bedre råd, betyr ikke at alle har god råd, det betyr bare at de har litt mindre dårlig råd enn de hadde i fjor. Derfor er vi opptatt av det vi har gjort med hensyn til å lage målrettede ordninger – som strømstøtte, som barnetrygd, som lavere barnehagepris – men også det vi har gjort for å bidra til at vi holder orden i økonomien, slik at lønningene nå i flere år har vokst mer enn prisene. Ja, prisene går opp, men fordelen er altså at lønningene går mer opp. Det er ikke bare regjeringen som sier det. Statistisk sentralbyrå og det tekniske beregningsutvalget partene stiller seg bak, har dokumentert at ikke bare har reallønnen vokst – altså at lønningene har vokst mer enn prisene – men også om man tar hensyn til renter, er kjøpekraften i snitt bedre i dag enn for få år siden. Det betyr altså ikke at alle har det bra, det er mange som fortsatt sliter.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. jun 202609:55· Innlegg

  Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingrid Liland, Oda Indgaard og Frøya Skjold Sjursæther om å dele ut statens inntekter fra klimaavgifter til befolkningen (Innst. 458 S (2025–2026), jf. Dokument 8:256 S (2025–2026))

  De fem partiene som før valget sa de ønsket Jonas Gahr Støre som statsminister, er blitt enige om revidert nasjonalbudsjett. Det er bra for norsk økonomi, og det bidrar til stabilitet her hjemme. Det er spesielt viktig i en tid med uvanlig mye usikkerhet og utrygghet i verden rundt oss. Krigen i Ukraina fortsetter. Konfliktene i Midtøsten har ført til at tilgangen har gått ned og prisene gått opp på energi og mange andre viktige varer. I landene rundt oss har inflasjonen gått markert opp de siste ukene. Alt dette slår inn i norsk økonomi. Heldigvis er Norges utgangspunkt godt. Vi har høy sysselsetting, et næringsliv som investerer for framtiden, og lønningene vokser mer enn prisene, slik at folk får økt kjøpekraft. Det reviderte nasjonalbudsjettet bidrar til å bevare Norges gode utgangspunkt i møte med en urolig verden. Et overordnet mål for det reviderte budsjettet er å trygge folks hverdagsøkonomi. Det gjør vi ved å finansiere og øke bevilgningene til ulike tiltak som ble vedtatt i budsjettet i fjor høst. Det gjelder bl.a. 10 mrd. kr ekstra til norgespris og andre strømstøtteordninger. Barnehageprisene er redusert og barnetrygden er satt opp, slik at én barnetrygd nå nesten er nok til å betale for to barnehageplasser. Skatten på inntekt er satt ned, spesielt for dem med lave inntekter. I revidert budsjett forsterkes innsatsen for å trygge folks økonomi. Minstepensjonene økes med 8 000 kr, i tillegg til de 13 000 kronene som allerede var lagt inn i det reviderte budsjettet. Samlet betyr dette at minstepensjonen for en enslig økes med 21 000 kr i år. Prisen på månedskort ble satt ned med 100 kr i fjor høst. Nå reduseres prisen med ytterligere 160 kr ut året. Slik er det mange eksempler i dette reviderte budsjettet som handler om å styrke folks hverdagsøkonomi, men det viktigste vi gjør for å trygge folks hverdagsøkonomi, er å holde orden i Norges økonomi. Ansvarlig pengebruk, forenkling for bedriftene og tiltak for økt produktivitet bidrar til vekst og til å unngå for stort press i norsk økonomi. På den måten kan vi fortsette å skape og dele her i landet. Mer enn hver fjerde krone i det reviderte budsjettet kommer fra avkastningen av oljefondet. Det viser at fondet kommer hele det norske folket til gode, som jo er hensikten med fondet, men det viser også at vi er sårbare for fall i verdens verdipapirmarkeder. Ingen kan spå hvordan disse markedene vil utvikle seg i tiden framover. Det vi vet, er at de er usikre, og vi må føre en politikk som tåler at fondsverdien svinger og går ned. Som vist i en analyse i revidert nasjonalbudsjett kan en reprise av 1970-tallets fall i aksjemarkedene gi et kraftig og varig fall i verdien av oljefondet. Det vil innebære enten betydelige kutt i offentlige utgifter, store skatteøkninger – eller at vi må begynne å bruke av selve fondskapitalen. Det siste kan føre til at fondet raskt bygges ned og ikke lenger er et fond for framtidige generasjoner, slik vi ønsker at det skal være. Holder vi imidlertid igjen på pengebruken når fondet vokser kraftig, vil det bli mindre smertefullt når markedene faller. I budsjettenigheten gjør vi nettopp dette – holder igjen på pengebruken. I flere år har vi holdt uttaket fra oljefondet godt under den langsiktige rettesnoren på 3 pst. For i år anslås uttaket å utgjøre 2,7 pst. av fondets verdi. Det er den samme uttaksprosenten som regjeringens budsjettforslag, og bruken av fondsmidler er uendret sammenlignet med budsjettet som Stortinget vedtok i desember. Dette sikrer en buffer dersom fondet skulle falle i verdi, og det gjør oss mindre utsatt for å måtte foreta smertefulle tilpasninger i finanspolitikken. Det trygger norsk økonomi, og det trygger dermed også folks økonomi.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. jun 202610:28· Replikk

  Innstilling fra finanskomiteen om Endringar i skatte- og avgiftslovgivinga (Innst. 459 L (2025–2026), jf. Prop. 95 LS (2025–2026))

  Det er flere som får lettelser, enn det er folk som får skjerpelser, med den nye modellen. Det skyldes jo at vi fra starten av gjorde det klart at de økte inntektene skulle tilbakeføres til dem som betaler formuesskatt på bolig. Fordi man har mer rettferdig verdsetting i bunnen, blir også den samlede skattleggingen mer rettferdig. Det gjør vi dels ved å øke bunnfradraget i formuesskatten, dels ved at modellen i seg selv omfordeler, og dels ved at vi øker innslagspunktet for lav verdsetting. Et helt annet spørsmål er om vi skal ha formuesskatt i landet vårt. Vi mener at det er en skatt som bidrar til rettferdig fordeling. Det er de som har aller mest, som betaler mest formuesskatt. Fremskrittspartiet er ikke opptatt av at skattesystemet skal virke utjevnende. De er mot den ene skatten som bidrar mest til utjevning, og det er klart at da er det ikke noe problem. Men Arbeiderpartiet er opptatt av rettferdig fordeling på en helt annen måte enn det Fremskrittspartiet er.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. jun 202610:26· Replikk

  Innstilling fra finanskomiteen om Endringar i skatte- og avgiftslovgivinga (Innst. 459 L (2025–2026), jf. Prop. 95 LS (2025–2026))

  Den nye modellen er rettferdig – vesentlig mer rettferdig enn den gamle modellen. Det er fortsatt uklart for meg hva Fremskrittspartiet egentlig mener skal være modellen for formuesskattlegging av bolig. De argumenterer som om de er mot den nye modellen, som innebærer at man ikke lenger systematisk sørger for at noen av de aller dyreste boligene verdsettes lavt og derfor krever mindre i skatt, mens mange av de billigste boligene verdsettes høyt. Den urettferdigheten er nå ryddet opp i. Det viser seg at det ga noe mer inntekter enn forutsatt da Statistisk sentralbyrå la fram nye tall. Da gikk det svært kort tid før vi annonserte at de ekstrainntektene skulle tilbakeføres til dem som betaler skatt på bolig. Forslaget kom raskt, og forslaget ble vedtatt i dag. Det er vanskelig å handle raskere enn det regjeringen da gjorde. Det vi har gjort, er å øke bunnfradraget i formuesskatten. Vi har sørget for at mange selvfølgelig får lavere skatt bare gjennom systemomleggingen. I tillegg har man økt innslagspunktet for høy verdsettelse til 14 mill. kr.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. jun 202610:22· Innlegg

  Innstilling fra finanskomiteen om Endringar i skatte- og avgiftslovgivinga (Innst. 459 L (2025–2026), jf. Prop. 95 LS (2025–2026))

  I revidert budsjett skal det primært gjøres justeringer for å håndtere uforutsette og nødvendige endringer. I tråd med dette bør skatte- og avgiftsopplegget som et utgangspunkt ligge fast gjennom budsjettåret. Etter avtale med samarbeidspartiene foreslår regjeringen å øke pensjonsskattefradraget til 39 100 kr, for å unngå at enslige minstepensjonister må betale skatt på pensjon når vi gjennom avtalen ble enige om å øke pensjonen til de som får de minste ytelsene i folketrygden. For å gi en god sosial profil, målrettes lettelsene mot de med lave pensjonsinntekter. Endringene foreslås å gjelde fra og med inntektsåret 2026. Forslaget krever også endringer i Stortingets skattevedtak. Den oppdaterte modellen for verdsettelse av boliger i formuesskatten, som vi innførte i statsbudsjettet for 2026, retter opp urettferdige forskjeller. Regjeringen har samtidig vært tydelig på at omleggingen ikke skal gi økte inntekter til staten. Siden den oppdaterte boligmodellen gir høyere inntekter enn tidligere anslått, foreslår regjeringen å øke grensen for den laveste verdsettelsen av bolig i formuesskatten fra 10 mill. kr til 14 mill. kr. Endringene foreslås å gjelde fra og med 2026. Regjeringen foreslår også en mindre justering i de nye reglene for merverdiavgift ved internasjonal handel med tjenester. De nye reglene utvider avgiftsplikten for tjenester som er til bruk i Norge. Reglene ble vedtatt i statsbudsjettet for 2026 og trer i kraft 1. juli 2026. I de nye reglene er det en bestemmelse som skal motvirke dobbeltbeskatning. Vi foreslår en mindre justering av denne, som vil ha svært beskjedne administrative og økonomiske konsekvenser. Aktivitetspenger til unge foreslås skattlagt som lønn og skal regnes som pensjonsgivende inntekt. Regjeringen foreslår også enkelte opprettinger i skattelovgivningen. Vi foreslår også enkelte endringer som ikke gjelder skatt og avgift. Det er foreslått å utvide førers opplysningsplikt når varer kommer fram til tollområdet. Forslaget har sammenheng med tolletatens digitalisering av føreres melde- og opplysningsplikt. Det foreslås også en registreringsordning under tolletaten, hvor aktører i Norge kan få et identifikasjonsnummer når det er nødvendig som følge av EU-rettsakter. Regjeringen foreslår videre endringer i sykdomslisten i loven om kompensasjonsordning for kjemikalieskadde oljepionerer, slik at spesifikke typer lymfekreft også omfattes. Jeg merker meg at en samlet komité slutter seg til de aller fleste forslagene.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. jun 202617:24· Replikk

  Innstilling fra finanskomiteen om Finansmarkedsmeldingen 2026 (Innst. 379 S (2025–2026), jf. Meld. St. 9 (2025–2026))

  Vi scorer når vi legger fram budsjettet vårt, og det er da vi skal forklare hva slags tiltak vi kommer med. Denne regjeringen er for det statlige virkemiddelapparatet – Investinor, Innovasjon Norge, Forskningsrådet og veldig mange andre tiltak. I de møtene jeg hadde med oppstartsbedrifter, altså for få dager siden, var det mye anerkjennelse til det statlige virkemiddelapparatet, fordi veldig mange av dem hadde fått penger derfra på ulike måter da de var oppstartsbedrifter. Så er det egentlig det å mobilisere mer privat kapital som jeg føler er en utfordring. Der har vi dialog for å finne ut av hva slags virkemidler som er mest treffsikre for å få mer privat kapital inn i vekstfasen i oppstartsbedrifter.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. jun 202617:22· Replikk

  Innstilling fra finanskomiteen om Finansmarkedsmeldingen 2026 (Innst. 379 S (2025–2026), jf. Meld. St. 9 (2025–2026))

  Det er riktig at jeg og statssekretærene i Finansdepartementet er opptatt av å ha et godt og ryddig momssystem, fordi det er arbeidshesten i det norske velferdssamfunnet. Det er den viktigste inntektskilden vi har til å finansiere norsk velferd, med unntak av de store inntektene vi får fra pensjonsfondet. Så er det en utfordring at merverdiavgiften er på omsetning, og inntjeningen i bankene er jo ikke på transaksjoner, men på rentemarginer. Det har alltid vært veldig vanskelig å lage et system der du skal kunne ha moms på rentemarginer. Derfor har man – og det mener jeg er en god løsning, så langt vi kan se i dag – en finansskatt istedenfor. Ulempen med denne finansskatten er at den ikke er nøytral, at den faktisk en del ulemper knyttet til konkurransekraften til disse bedriftene, at overskuddene beskattes hardere. Derfor må vi være varsomme med hvor langt vi går der.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. jun 202617:20· Replikk

  Innstilling fra finanskomiteen om Finansmarkedsmeldingen 2026 (Innst. 379 S (2025–2026), jf. Meld. St. 9 (2025–2026))

  Det er ikke slik at vi bare ser på EU-regelverket, vi gjennomfører det, og det krever omfattende lovreguleringer, mange forskrifter og ikke minst at vi også er enige med Liechtenstein og Island. Det er stort tempo i gjennomføringen av de reglene. Så det er litt for enkelt å si at kapitalkrav svekker finansnæringen. Kapitalkrav styrker soliditeten og gjør næringen mer robust når det gjelder å stå imot kriser. Jeg har altså vært med på to kriser for banknæringen, både finanskrisen i 2008 og 2009 og det vi opplevde på begynnelsen av 1990-tallet. Da var alle glade for at vi hadde stilt strenge kapitalkrav. I Norge har vi høy opplåning i husholdningene. Mange har flytende rente, og det er den type forhold som må tas hensyn til når vi bl.a. setter kapitalkrav. Vi er i dialog med næringen, vi tilpasser oss, og vi har f.eks. gjort endringer for fondsnæringen. Det gjør at fondsnæringen nå har kommet i en vesentlig bedre posisjon, og de er glade for det.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. jun 202617:18· Replikk

  Innstilling fra finanskomiteen om Finansmarkedsmeldingen 2026 (Innst. 379 S (2025–2026), jf. Meld. St. 9 (2025–2026))

  Jeg tror hovedbildet er at det er god tilgang på kapital i norske bedrifter. Det er et høyt investeringsnivå og høy omstillingstakt i norsk næringsliv, f.eks. innenfor det som alle nå er opptatt av, nemlig vår evne til å investere i digitale løsninger. Når det gjelder å ta i bruk kunstig intelligens, ligger Norge foran resten av Europa, og det reflekterer også tilgang på kapital. Så betyr ikke det at ikke tilgang på kapital kan bli bedre, spesielt kanskje i en vekstfase, for oppstartsbedrifter. Jeg hadde nylig et møte med en lang rekke oppstartsbedrifter, og vi ser på og vurderer hva vi kan gjøre der. Et viktig tiltak er selvfølgelig å innføre EU-regler så raskt som mulig. Vi gjør det, det er et stort omfang. Et problem med de EU-reglene er at de ofte har vært ganske kompliserte. Nå er EU blitt mer opptatt av å gjøre forenklinger. Det er bra, men samtidig har jeg vært så lenge med i politikken at jeg husker både finanskrisen på begynnelsen av 1990-tallet og det vi opplevde i 2008 og 2009, så vi trenger også gode reguleringer av banknæringen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. jun 202617:16· Replikk

  Innstilling fra finanskomiteen om Finansmarkedsmeldingen 2026 (Innst. 379 S (2025–2026), jf. Meld. St. 9 (2025–2026))

  Sparebankene er veldig viktige for norsk økonomi. De er en vesentlig del av norsk finansnæring, de har lange tradisjoner og er også godt geografisk spredt i hele landet. Regjeringen er opptatt av å sikre gode vilkår for sparebankene også i framtiden. Det har vært en utredning på grunnlag bl.a. av vurderingene som kom fra EU og det europeiske finanstilsynet, EBA. Det har vært på høring. Vi har fått mange innspill, og det er riktig som representanten sier, det er ganske sprikende vurderinger i den offentlige debatten generelt. Selv om finansnæringen er enige om en del ting, er de også uenige om enkelte sider ved forslaget som kom i NOU-en, eller som har vært på høring. Vi er i dialog med dem. Jeg møtte finansnæringen senest for et par dager siden og diskuterte også da sparebank og oppfølging av sparebankutvalgets innstilling. Jeg kommer ikke til å si nøyaktig når vi konkluderer rundt de vurderingene.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. jun 202617:10· Innlegg

  Innstilling fra finanskomiteen om Finansmarkedsmeldingen 2026 (Innst. 379 S (2025–2026), jf. Meld. St. 9 (2025–2026))

  Et velfungerende og robust finansmarked med en sterk finansnæring bidrar til aktivitet og omstilling i hele samfunnet. Finansnæringen sørger for at husholdningene og bedriftene kan spare, investere, gjennomføre betalinger og håndtere risiko. Finansnæringens store betydning for resten av økonomien gjør at den er underlagt omfattende regulering. Finansmarkedsreguleringen skal sørge for finansiell stabilitet, velfungerende markeder og et godt forbrukervern. I årets finansmarkedsmelding legger vi særlig vekt på finansnæringens rammevilkår. Jeg er opptatt av at finansnæringen skal være robust og konkurransedyktig, også i møte med konkurranse fra utenlandske aktører. Vårt viktigste enkeltbidrag er å gjennomføre EU-regler så raskt som mulig, slik at norske aktører står overfor likest mulig reguleringer som resten av Europa. Departementet har mottatt innspill til gjennomgangen av finansnæringens rammevilkår, både gjennom et åpent innspillsmøte og skriftlig. Næringen opplever deler av regelverket på finansmarkedsområdet som både komplisert og tidkrevende. Den siste tiden har EU rettet oppmerksomheten mot forenklinger og finansnæringens konkurranseevne. Dette er også regjeringen opptatt av. På initiativ fra Finansdepartementet og i samarbeid med næringen har Finanstilsynet identifisert og iverksatt tiltak som vil bidra til forenklinger for foretakene under tilsyn. Finanstilsynet har i 2026 bl.a. automatisert innrapporteringer og forenklet rapporteringskrav for børsnoterte foretak. Finansdepartementet arbeider med forenkling av regelverk som påvirker finansnæringen. Departementet har nylig hatt på høring forenklinger i EU-krav om bærekraftsrapportering, bedt Finanstilsynet om å vurdere forenklinger for eiendomsmegling og foreslått å lovfeste krav om bruk av elektronisk faktura og digital bokføring i næringslivet. Dette er eksempler på tiltak som vil gi effektivisering og tidsbesparelser både i finansnæringen og i næringslivet for øvrig. Regjeringen jobber kontinuerlig for at finansnæringen skal ha gode rammevilkår. I statsbudsjettet for 2026 ble det vedtatt endringer i skattereglene for verdipapirfond og fondskonto. Disse har blitt positivt mottatt i næringen. I forbindelse med finansmarkedsmeldingen har vi også bedt Finanstilsynet om å vurdere reglene om valutasikring av andelsklasser, og dette har ført til en mer fleksibel tilsynspraksis innenfor gjeldende regulering. Også framover vil vi følge med på utviklingen internasjonalt og vurdere fondsnæringens rammevilkår. Vi planlegger bl.a. å legge fram en proposisjon om inntektsdelingsavtaler for Stortinget før sommeren, og vi skal følge opp utredninger om ny fondsstruktur. I innspill til finansmarkedsmeldingen trekker banknæringen fram kapitalkrav som avgjørende for konkurranseevnen. Jeg er opptatt av at norske banker skal ha gode rammebetingelser og kunne konkurrere med utenlandske banker, samtidig som bankene skal være solide. Norske kapitalkrav gjelder i hovedsak for alle banker i det norske markedet, men det er fortsatt rom for likere krav. Regjeringen vil følge opp dette, bl.a. i diskusjonene om endringer i det finansregulatoriske rammeverket i EU. Utformingen av finansnæringens rammevilkår har betydning for næringens konkurranseevne, vekst og omstilling. Gevinstene ved færre reguleringer og forenklinger må veies opp mot kostnadene. Lavere krav i ett land sammenlignet med andre land vil kunne tiltrekke finansiell aktivitet, men også føre til oppbygging av risiko som kan utløse eller forsterke et økonomisk tilbakeslag. Det er myndighetenes oppgave å sørge for at reguleringen av finansmarkedene balanserer de ulike hensynene på en god måte. Jeg er glad for at vi har en lønnsom og solid finanssektor i Norge. Vi må ta med oss erfaringer fra tidligere kriser og vurdere hva Norge er best tjent med over tid. Stor usikkerhet ute i verden og store bevegelser i energi- og finansmarkedene skaper usikkerhet om den videre økonomiske utviklingen. Dette tydeliggjør behovet for en robust finansnæring og sterke finansinstitusjoner.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202618:18· Replikk

  Innstilling fra finanskomiteen om Statens pensjonsfond 2026 (Innst. 418 S (2025–2026), jf. Meld. St. 7 (2025–2026))

  NBIM eller pensjonsfondet offentliggjør lister over alle verdipapirer, aksjer, obligasjoner og eiendeler som fondet er investert i. Det er slik at indirekte er fondet eksponert mot en rekke virksomheter i ulike bransjer, og flere av disse selskapene har virksomheter innenfor kryptovaluta. Det er offentlig tilgjengelig informasjon som offentliggjøres i dag, så jeg kan ikke helt forstå at det er noe reelt problem at vi ikke er offentlige om det. Det er vel knapt noe fond i verden som er mer åpen om hvilke investeringer de gjør, og de er også åpne om de selskapene de investerer i som på en eller annen måte er investert i eller eksponert mot kryptovalutaer.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202618:16· Replikk

  Innstilling fra finanskomiteen om Statens pensjonsfond 2026 (Innst. 418 S (2025–2026), jf. Meld. St. 7 (2025–2026))

  Svaret er ja. Det er en stor oppsidemulighet for det norske pensjonsfondet ved at vi har investert så bredt, i så mange selskaper. Så selskaper som vil vokse mye i årene som kommer, er vi mest sannsynlig allerede investert i. Men det er også en nedsiderisiko, for vi er sannsynligvis også investert i noen av de selskapene som vil falle mest. Det er nettopp det som er poenget med å være spredt bredt – at vi er med både opp og ned, at vi er med på dem som går dårlig, og dem som går bra. Over tid gir det en mindre risiko enn å konsentrere seg om færre selskaper, og det gir over tid god avkastning. Det har vi sett i alle disse årene. Så er det noe som kalles konsentrasjonsrisiko. Det er at vi har investert i over 7 000 selskaper, og ti av dem står for nesten en fjerdedel av fondets verdi, men det er også de selskapene som har gitt oss størst avkastning de siste årene, og tjent oss vel.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202618:14· Replikk

  Innstilling fra finanskomiteen om Statens pensjonsfond 2026 (Innst. 418 S (2025–2026), jf. Meld. St. 7 (2025–2026))

  For det første er fondet i noen grad investert i unoterte aksjer eller verdier gjennom å være investert i unotert infrastruktur for fornybar energi. Man har også investert i noe eiendom som er unotert. For det andre er det helt riktig at det er en annen diskusjon om man skal over til mer generelt å investere i unoterte aksjer. Det ble vurdert i 2024. Da var konklusjonen at man ikke burde gjøre det, bl.a. med henvisning til at det er vanskelig å ha den samme åpenheten, det er vanskelig å ha den samme typen kriterier for å måle avkastning mot alternative plasseringer. I hvert fall ble det vurdert slik i 2024. Da konkluderte man med at man ikke ville åpne for investeringer i unoterte aksjer. Det er argumenter for og mot. Vi ser f.eks. nå at noen veldig store unoterte amerikanske selskaper, f.eks. SpaceX og OpenAI, som har vært unoterte, nå sannsynligvis vil bli noterte. Da vil pensjonsfondet investere i dem, men igjen: Åpenhet er et viktig argument den andre veien.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202618:12· Replikk

  Innstilling fra finanskomiteen om Statens pensjonsfond 2026 (Innst. 418 S (2025–2026), jf. Meld. St. 7 (2025–2026))

  For det første tror jeg det er viktig å skille mellom to ting. Det ene er at et selskap kan medvirke til et annet lands brudd på folkeretten, f.eks. Israels brudd på folkeretten ved å føre folkerettsstridig krigføring på palestinske områder i Gaza. Det er noe helt annet enn om Norge bryter folkeretten. Vi mener at det er veldig god margin i alle de beslutninger vi tar, både som nasjon og som pensjonsfond, til at Norge bryter folkeretten. Skulle det være tvil om det, er jeg helt trygg på at da ville både norske myndigheter, Utenriksdepartementet og alle andre reagere, for det er det viktig at vi ikke gjør. Det gjelder selvfølgelig også for pensjonsfondet. Når det gjelder medvirkning, er nettopp det noe av utfordringen. Hvis man mener at ethvert salg av tjenester eller deler til Israels våpenproduksjon er å medvirke til brudd på folkeretten, må vi f.eks. ut av mange store tekselskaper, og det er nettopp en av grunnene til at vi nå har en ny vurdering av disse prinsippene.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202618:10· Replikk

  Innstilling fra finanskomiteen om Statens pensjonsfond 2026 (Innst. 418 S (2025–2026), jf. Meld. St. 7 (2025–2026))

  For det første er det viktig å slå fast at når det gjelder nye formelle retningslinjer, vil de bli vedtatt etter at vi har fått innstillingen fra det utvalget som ble nedsatt. Da skal det utvalgets innstilling på høring, og vi får bred debatt om det. Da er jeg sikker på at det kommer til å være mange sterke innlegg, og det ønsker vi velkommen. Neste vår skal vi så legge fram forslaget i fondsmeldingen for Stortinget, og så skal Stortinget vedta. I mellomtiden er vi opptatt av at Norges Bank fortsatt skal drive den ansvarlige forvaltningen, og at de skal vise aktsomhet. Det har jeg forsikret meg om at Norges Bank er klar over. Vi har jevnlige møter med dem, og det har vært understreket i de møtene. Jeg er trygg på at Norges Bank følger opp det som forutsatt.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202618:08· Replikk

  Innstilling fra finanskomiteen om Statens pensjonsfond 2026 (Innst. 418 S (2025–2026), jf. Meld. St. 7 (2025–2026))

  Dagens handlingsregel gjør nettopp at vi ser fondets verdi over tid ved at vi har en gradvis økning når fondet vokser kraftig, og vi vil eventuelt ha en gradvis reduksjon hvis fondet faller kraftig. Jeg vil også minne om at siden handlingsregelen kom for snart 25 år siden, har vi så godt som alle år ligget under. De første par–tre årene lå man litt over den daværende grensen på 4 pst., og så lå vi litt over rundt pandemien, men selv under finanskrisen og årene rundt har vi ligget på eller under handlingsregelen. Sånn sett har vi vist i et kvart århundre at vi kan ligge under handlingsregelen. Dermed har vi også på en måte bygget opp en buffer som gjør at hvis det skulle komme et kraftig fall, vil vi med rette kunne si at vi skal bruke noe tid på å justere utgiftene etter det.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202618:06· Replikk

  Innstilling fra finanskomiteen om Statens pensjonsfond 2026 (Innst. 418 S (2025–2026), jf. Meld. St. 7 (2025–2026))

  Jeg mener i hvert fall at det er riktig og viktig at vi reflekterer rundt handlingsregelen og hvordan den brukes og anvendes. Ideen om at når fondet vokser kraftig, skal ikke nødvendigvis statens utgifter eller overføringer fra fondet til statsbudsjettet vokse like kraftig, er i tråd med dagens handlingsregel. Det er i tråd med det vi skrev i 2001 – at når det er kraftig vekst, skal ikke nødvendigvis overføringene vokse like raskt. Dette har vi praktisert, og det er også grunnen til at vi de senere årene, hvor fondet har vokst kraftig, faktisk ikke har tatt ut 3 pst. Vi har ligget på 2,7 pst., en god del under, og det har vi gjort i flere år. Slik sett er det bygget opp en buffer som gjør at hvis fondet skulle falle kraftig og raskt, ville vi ikke nødvendigvis måtte følge dette fallet like raskt nedover. Vi jevner ut gjennom å ha en gradvis tilnærming: en gradvis økning av utgiftene når fondet vokser raskt, og eventuelt en gradvis reduksjon hvis fondet skulle falle.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202618:05· Replikk

  Innstilling fra finanskomiteen om Statens pensjonsfond 2026 (Innst. 418 S (2025–2026), jf. Meld. St. 7 (2025–2026))

  Som jeg også gjorde klart i fjor høst, er det klart at det vedtaket Stortinget fattet i fjor høst, står. Så skal vi komme med et nytt forslag til rammeverk, og da blir det en ny diskusjon om det. Det er noen vanskelige avveininger, men jeg er trygg på at vi kommer til å finne et godt flertall her i Stortinget for et nytt etisk rammeverk.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202618:04· Replikk

  Innstilling fra finanskomiteen om Statens pensjonsfond 2026 (Innst. 418 S (2025–2026), jf. Meld. St. 7 (2025–2026))

  Et langt liv i norsk politikk har lært meg at man ikke skal hisse seg for mye opp, og man skal ikke bli for lett såret eller krenket. Det er en ærlig sak å være dypt uenig i det regjeringen, jeg og Arbeiderpartiet står for. Man gir uttrykk for det i en debatt, og så kan man forhandle om andre spørsmål, f.eks. revidert nasjonalbudsjett, likevel. Jeg er opptatt av etikk, men jeg mener at det ikke er spesielt etisk at vi f.eks. ikke vil være investert i selskaper som er avgjørende for vår sikkerhet, men som også er helt avgjørende for å levere våpen til Ukraina. En av grunnene til at jeg så det paradokset, var ti år i NATO. Da så jeg at de selskapene vi ønsket at skulle produsere mer, investere mer og levere mer våpen til oss og våre allierte, var selskaper Norge ikke kunne være investert i. For meg er ikke det etisk. Andre har en annen mening. Vi får respektere at det er sånn.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202618:02· Replikk

  Innstilling fra finanskomiteen om Statens pensjonsfond 2026 (Innst. 418 S (2025–2026), jf. Meld. St. 7 (2025–2026))

  Jeg tenker at det er et uttrykk for at det er uenighet om dette, og at det er sterkt engasjement. Det er det ofte i spørsmål knyttet til etikk. Diskusjonen her er jo ikke om det skal være et etisk rammeverk rundt pensjonsfondets investeringer. Spørsmål er hva slags etisk rammeverk. Vi hadde et etisk rammeverk før vi fikk på plass formelle retningslinjer i 2004. Vi har hatt det gjennom alle de årene det har vært på plass, og vi har det fortsatt. Det er fastsatt et midlertidig etisk rammeverk av Finansdepartementet etter de vedtakene Stortinget fattet i november i fjor, og vi kommer til å få på plass et permanent rammeverk etter at vi har behandlet rapporten fra Gjedrem-utvalget, som skal legge grunnlaget for nye etiske rammer. Dilemmaet vårt er jo at det er uenighet om hva som er etisk. Er det f.eks. uetisk å være investert i selskaper som produserer våpen som er helt avgjørende for norsk sikkerhet?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202617:56· Innlegg

  Innstilling fra finanskomiteen om Statens pensjonsfond 2026 (Innst. 418 S (2025–2026), jf. Meld. St. 7 (2025–2026))

  Det kan kalles hell at vi fant olje og gass på norsk kontinentalsokkel, men det er resultatet av politiske valg at vi har forvaltet inntektene fra den kontinentalsokkelen bedre enn andre land med tilsvarende inntekter fra naturressurser. Det var ikke bare Norge som på 1960-tallet fant olje og gass på kontinentalsokkelen i Nordsjøen. Også andre land i våre nærområder gjorde det samme. De har ikke greid å etablere store statlige investeringsfond. Det har Norge. Det er mange grunner til det. Det er forskjell på landene. Det er forskjell på volumene av olje- og gass. Men én forskjell er at vi tidlig valgte å ha en stor statlig eierandel til ressursene gjennom direkte statlig eierskap, gjennom daværende Statoil, og vi valgte å ha et høyt skattenivå på oljeselskapene, men også i økonomien for øvrig, slik at når vi etter hvert begynte å få skatteinntekter, kunne vi spare dem og bygge opp et fond. Jeg er glad for at det er bred tilslutning i Stortinget til det lovfestede finansielle formålet for pensjonsfondet og rammeverket for investeringene. Det er avgjørende for å sikre en god forvaltning av fondet, noe som nå bidrar, som nevnt av flere talere, til mer enn hver fjerde krone av alle statens utgifter. Beslutningen om å ha en høy aksjeandel har vært svært lønnsomt for den norske staten, og dermed for hele Norge og Norges befolkning. Avkastningene vi har fått fra investeringene i de internasjonale finansmarkedene, er nå vesentlig høyere enn petroleumsinntektene. At det har gått bra så langt med fondet, gir imidlertid ingen garanti framover. Vi må være forberedt på at fondet kan falle mye i verdi, og på at en slik nedgang ikke nødvendigvis etterfølges av en rask oppgang. Verden er mer urolig og mer uforutsigbar enn på mange tiår. Det påvirker også risikobildet for pensjonsfondet. Historien har vist at realavkastningen på en portefølje av aksjer og obligasjoner som i fondet, kan være svak over lange perioder. Nettopp derfor må finanspolitikken være ansvarlig og langsiktig. Slik kan fondet også i framtiden bidra til stabilitet i økonomien og trygge velferden når det virkelig gjelder. Fondets investeringsstrategi er basert på å spre investeringene for å redusere risiko. Det mener jeg fortsatt er den beste tilnærmingen i møte med økt usikkerhet i en mer urolig verden. For et fond av vår størrelse er det i praksis ingen steder å gjemme seg. Alle plasseringer innebærer risiko i større eller mindre grad. I etterkant av Stortingets vedtak i november i fjor fastsatte regjeringen midlertidige etiske retningslinjer. Vi satte også ned et utvalg som skal gjennomgå rammeverket. Utvalget skal levere sin utredning innen 15. oktober. Mens gjennomgangen pågår, skal pensjonsfondet fortsatt forvaltes ansvarlig, basert på prinsipper og standarder bl.a. FN og OECD har fastsatt. Etikkrådet skal fortsatt overvåke fondets investeringer etter de samme etiske kriteriene som tidligere, og informere Norges Bank om selskaper som identifiseres. Norges Bank skal vurdere om slike selskaper skal følges opp i den ordinære eierskapsutøvelsen, som omfatter bl.a. dialog med selskapene, stemmegivning på generalforsamling og eventuelle nedsalg. Og vi skal selvsagt overholde våre folkerettslige forpliktelser. Pensjonsfondet skal forvaltes innenfor ansvarlige, økonomiske og etiske rammer, men det er ikke et virkemiddel for å oppnå andre politiske mål enn inntekter til fellesskapet. Det er derfor fondet skal investeres til høyest mulig avkastning til en akseptabel risiko. Slik understøtter vi legitimiteten og legger til rette for at fondet kan komme både nåværende og framtidige generasjoner til gode.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202617:11· Innlegg

  Innstilling fra finanskomiteen om Endringer i finansforetaksloven mv. (gjennomføring av endringer i kapitalkravsdirektivet, taushetsplikt, overtredelsesgebyr mv.) (Innst. 393 L (2025–2026), jf. Prop. 39 L (2025–2026))

  Proposisjonen inneholder en rekke forslag til lovendringer på finansmarkedsområdet, hovedsakelig i finansforetaksloven. For det første foreslås det at bedrifter kan gi lån til bedrifter de har betydelig eierinteresse i, uten å være i samme konsern. Det bidrar til et mer effektivt kapitalmarked, samtidig som ordinær kredittgivning fortsatt vil kreve konsesjon. For det andre inneholder proposisjonen forslag til norsk gjennomføring av endringer i EUs kapitalkravsdirektiv for banker. Endringene skal bl.a. harmonisere regler i EU/EØS-landene. Direktivet inneholder for øvrig nye krav til hvordan finansforetakene skal håndtere risiko knyttet til bærekraftsforhold. Proposisjonen inneholder videre forslag om hjemler for Finanstilsynet til å ilegge overtredelsesgebyr ved regelverksbrudd og adgang til å gi forbud mot å ha ledelsesfunksjoner i flere typer foretak. Slike hjemler finnes allerede i en rekke andre lover på finansmarkedsområdet. Samlet sett innebærer forslagene et mer helhetlig opplegg for administrative reaksjoner og sanksjoner. Det kan bidra til økt regelverksetterlevelse og gi Finanstilsynet mulighet for å tilpasse reaksjoner til hvor alvorlig lovbruddet er. Flere har etterlyst mulighet for finansforetakene til å dele informasjon om kundene for å bekjempe kriminalitet, og i proposisjonen foreslår vi nettopp det. Finansforetak skal kunne dele opplysninger med andre finansforetak, politi og andre når det er nødvendig for å forebygge og avdekke bedragerier, misbruk av elektronisk identitet eller annen alvorlig kriminalitet. I utformingen av forslaget har regjeringen også tatt hensyn til personvern. Proposisjonen inneholder også forslag som skal legge til rette for at kundeinformasjon kan deles for forskningsformål etter samtykke fra Finanstilsynet. Lovforslagene vil gi et regelverk som er harmonisert med det som vil gjelde i andre EØS-land. Lovforslaget inneholder også endringer som bidrar til forbedringer i nasjonalt fastsatt regelverk.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202616:52· Replikk

  Møte torsdag den 4. juni 2026 kl. 10

  For det første er det viktig å få med seg, eller notere seg, at flertallet foreslår at ordningen med normpris og prisråd skal avvikles fra og med inntektsåret 2027. Det betyr, i tråd med dette, at prisrådet vil fortsette å sette priser for inntektsåret 2026, og dette er etterskuddspliktig, så her vil det jo ta noe tid før dette faktisk slår inn. For det andre er utfordringen til regjeringen at stortingsflertallet vet hva de er mot, men de har jo ikke formulert hva de er for, så det må vi jobbe litt med. Det er klart at vedtar flertallet dette, må regjeringen følge det, men hva som kommer i stedet, det må det jobbes med.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202616:50· Replikk

  Møte torsdag den 4. juni 2026 kl. 10

  For det første var anslaget vesentlig lavere. Jeg mener det var 2,7 mrd. kr, men det er også vesentlig over det som nå faktisk er innbetalt. Men det er jo ikke slik at disse skattene er endelig fastsatt. Det er ganske mange saker som nå er til behandling, det er klagesaker og det er uenighet, og det er det ofte når man innfører en ny skatt, på et nytt grunnlag. Så det gjenstår å se hva den faktiske skatteinngangen blir. Jeg kan ikke gå inn i behandlingen av enkeltsaker, men det er altså ikke fastsatt. Det er uenighet også om skattegrunnlaget. Så la oss nå se hva den faktiske inngangen blir. Men det vi diskuterer i dag, er uansett en normpris, og det er et bedre utgangspunkt enn veldig byråkratiske rapporterte internpriser.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202616:48· Replikk

  Møte torsdag den 4. juni 2026 kl. 10

  Problemet er at det ikke finnes et marked ved merdkanten. Det er nettopp derfor vi må få en annen prisfastsetting. Hadde det vært et marked ved merdkanten der det var mange tilbydere og mange etterspørrere, da ville det ha vært en markedspris, og da kunne man ha brukt den, men den finnes ikke. Ideen om at man skal ha en faktisk markedspris i et marked som ikke finnes, er altså ikke et alternativ. En grunnsetning i et marked er nettopp at det er mange tilbydere og mange etterspørrere som byr priser opp og ned, og det eksisterer ikke her, spesielt ikke i et vertikalt integrert selskap. Der er det én tilbyder, og det er eieren av merden, og det er én etterspørrer, og det er den som eier slakteriet – og hvis det er det samme selskapet, er det null markedspris. Det er derfor man må ha et annet system. Man kan selvfølgelig ha internprising, men da er det store fordeler for dem som kan flytte overskudd, og ulemper for dem som ikke kan det – fordeler for de store, ulemper for de små.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202616:47· Replikk

  Møte torsdag den 4. juni 2026 kl. 10

  Det som er et faktum, er at der det er internprising, er prisene vesentlig lavere enn der prisene er fastsatt mellom to uavhengige aktører. Det er et faktum. Det er omtrent 7 kr. Det er grunnen til at man bør ha en normpris, som gjør at man faktisk får en riktigere pris for skattleggingen, ikke minst fordi det gjør at det blir mindre fordeler for de store selskapene på bekostning av de små selskapene – som er tilfellet hvis det er lettere å flytte overskudd ut av nærvirksomheten. Det er punkt én. Punkt to er at det er dette systemet vi har for vind, vann, gass og olje. Det var protester i begynnelsen, det helt riktig, men det er ikke noen mistenkeliggjøring av de selskapene. Vi har samarbeidet godt med dem. Et normprissystem er altså mindre byråkratisk og mer rettferdig og sikrer at fellesskapet får tilgang til de grunnrentene som tilhører dem.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202616:45· Replikk

  Møte torsdag den 4. juni 2026 kl. 10

  For å innkreve skatt trenger man litt byråkrati. Det er det ingen vei utenom. Det blir mer byråkrati hvis vi ikke har et normprisråd, for da setter man en felles pris. Her må alle selskapene rapportere alle priser. Det må også mye mer kontroll til for skatteetaten hvis man ikke har en normpris som settes for store volumer. Vi har noe tilsvarende for gass. Der er det noen ganger det ikke er en normpris. Det er et vesentlig mer byråkratisk system. Det er et system med mange flere klager, og det ender ofte i rettssalen. Så selskapene, spesielt de små selskapene, vil stå overfor mer byråkrati og mer kontroll fra skattemyndighetene, og oftere vil sakene ende i rettssalen, som er ressurskrevende for skatteetaten og for enkeltselskaper. Så jeg mener alvorlig at hvis man skal ha en grunnrenteskatt, er det å avskaffe et veletablert system med et normprisråd en uklok måte å gjøre det på, av hensyn også til næringen, med mindre hensikten er å gjøre det veldig lett å unndra seg skatten, og det blir altså lettere for de store enn for de små selskapene.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202616:43· Replikk

  Møte torsdag den 4. juni 2026 kl. 10

  Departementet og jeg har mye kontakt med norsk næringsliv, og også med oppdrettsnæringen. Vi er klar over misnøyen. Det er ikke noe nytt at folk som betaler skatt, og spesielt aktører som betaler grunnrenteskatt, er misfornøyd med det. Jeg var i mange år oljeminister, og jeg vet at det var store protester mot særskatten på olje, i hvert fall i begynnelsen. Men etter hvert så man at det var et riktig system, og har avfunnet seg med det, inklusive normprisrådet for oljebeskatning, altså for grunnrenteskatten på olje. Det som står fast, er at mulighetene til både å flytte inntekter bort fra nærvirksomheten over på landvirksomheten, og dermed redusere overskuddet der det er grunnrenteskatt, eller å flytte kostnader til nærvirksomheten, og så da redusere overskuddet som skal komme til grunnrentebeskatning, er mye større i et integrert selskap, som har slakterier, brønnbåter og veldig mange andre leveranser, som nettopp gjør at man lett kan flytte inntekter ut og kostnader inn. Den muligheten har ikke de små selskapene. Derfor vil skatten bli mer urettferdig hvis vi ikke har en normpris.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202616:38· Innlegg

  Møte torsdag den 4. juni 2026 kl. 10

  Hardt arbeid, dyktige fagfolk og privat kapital har sammen med tilgangen til norske fjorder skapt en fantastisk havbruksnæring i Norge. Havbruksnæringen er viktig for kysten vår og for norsk økonomi. Tilgang til norsk natur er en begrenset ressurs. Å bruke den gir opphav til en ekstra avkastning. Denne grunnrenten bør komme fellesskapet til gode. Det gjelder for oljen, gassen, vannkraften og vindkraften. Det bør også gjelde for havbruk og bruk av våre felles fjorder. Det var bakgrunnen for at grunnrenteskatten på havbruk ble innført. Havbruksnæringen er dominert av noen få, store aktører. De fem største står i dag for omtrent 60 pst. av produksjonen og har betalt ut milliarder i utbytte. Mye av utbyttet går til utlandet, men havbruk har også gitt opphav til noen av de største private formuene i Norge. For at grunnrenteskatten skal virke godt, må skattegrunnlaget svare til det reelle økonomiske overskuddet. Høyere skattesats på grunnrenteinntekt opparbeidet på verdiskaping i sjøen gir selskapene sterke insentiver til å flytte overskudd slik at grunnrenteskatten blir lavest mulig. Særlig de store, integrerte selskapene, som ofte har både smolt, brønnbåter og slakterier, har mange muligheter til denne typen overskuddsflytting og kan oppnå lavere skatt enn mindre selskaper. Nettopp derfor er hovedregelen normpris for salgsinntekter i all type grunnrenteskatt. Prisrådsmodellen er velkjent fra petroleumsskatten, der Petroleumsprisrådet har fungert i 50 år. For vannkraft og vindkraft bruker vi spotmarkedsprisene på kraftbørsen Nord Pool. Normpris skal sikre at inntektene svarer til markedsprisen som ville blitt avtalt mellom to uavhengige parter. I tillegg forenkler normpriser selskapenes egenfastsetting av skattegrunnlaget og reduserer behovet for kontroll fra skatteetaten. Jeg ser flere ulemper med en grunnrenteskatt uten normprisråd. For det første kan skatten bli mindre rettferdig. Fordi de store, integrerte selskapene har mulighet til å tilpasse seg, vil de lettere få lavere skatt, mens de små ikke får denne fordelen. Avvikling av normpriser kan derfor forsterke utviklingen mot en mer konsentrert næring, hvor vi står igjen med noen få, store selskaper. For det andre vil avvikling av Prisrådet redusere skatteinntektene til fellesskapet. Det bidrar til økt urettferdighet. For det tredje vil avvikling av Normprisrådet bidra til at systemet blir mer komplisert – mer rapportering, mer byråkrati. Det er grunnen til at regjeringen ikke anbefaler forslaget som nå er til behandling.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202620:21· Innlegg

  Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Henrik Asheim og Anne Kristine Linnestad om en modernisering av folkeregisterloven (Innst. 265 S (2025–2026), jf. Dokument 8:252 S (2025–2026))

  Folkeregisterloven har regler om hvor i Norge folk skal registreres som bosatt. Reglene skal sikre at personer blir bostedsregistrert der de faktisk bor, dvs. der de regelmessig tar sin døgnhvile. Opplysninger om bosted er viktige for samfunnsplanleggingen, tilrettelegging av offentlige tjenestetilbud og en rekke andre formål. Registrert bosted, har derfor betydning på et stort antall rettsområder. Å endre bostedsreglene i folkeregisterloven uten å vite om konsekvensene på alle de ulike rettsområdene der dette har betydning, er ikke forsvarlig. For eksempel har bostedsregistrering betydning for konsesjonsregler for landbrukseiendommer og reglene om kommunal boplikt. Begge deler er viktige av distriktsmessige hensyn og kommunalt og fylkeskommunalt selvstyre. Reglene om bosted i folkeregisteret er også parallelle med reglene om bosted i skatteloven, som igjen har betydning for bl.a. fradrag for utgifter til pendling, skattlegging av primær- og sekundærbolig og gevinstbeskatning ved salg av bolig. Det vil medføre store rettslige og administrative utfordringer om det skulle være forskjellige regler for bosted i de to lovene. Opplysninger i folkeregisteret kan også ha betydning for ytelse fra folketrygden. I begrunnelsen for representantforslaget vises det til behovet for fleksibilitet i bostedsregistrering for bl.a. ektefeller og pendlere. Stortinget har i et anmodningsvedtak fra i fjor bedt regjeringen gjennomgå de alminnelige skattereglene for pendlere. I en slik gjennomgang vil det bli aktuelt å se på reglene om bosted for pendlere, og jeg mener derfor det ikke er grunn til å foreta en særskilt vurdering av bostedsregistrering for pendlere nå. Flertallet i finanskomiteen peker videre på at dagens bostedsregler i folkeregisterloven skaper utfordringer for å inneha folkevalgte verv eller stille til valg. Valgloven og kommuneloven stiller krav om at en person som skal velges til bl.a. kommuneråd og fylkesråd, må være innført i folkeregisteret som bosatt i kommunen eller i en av kommunene i fylket. Å endre grunnleggende bostedsregion i folkeregisterloven for å ivareta et eventuelt behov for fleksible regler om valgbarhet ville være et uforholdsmessig og svært lite målrettet tiltak. Stortinget har bestemt at for å være valgbar til kommunestyre og andre folkevalgte organer i kommunen, f.eks. kommuneråd, må man være folkeregistrert som bosatt i den aktuelle kommunen. Dersom Stortinget ønsker å endre på dette, bør det skje ved endring av valgloven og kommuneloven. Det bør ikke løses ved å endre folkeregisterlovens bostedsregler, da det vil skape nye problemer på en lang rekke andre områder. I innstillingen sammenlignes det med samboere og hevdes at det ikke er grunn til at det skal være en byråkratisk ulempe i folkeregisterloven å inngå ekteskap eller få barn. Til dette vil jeg bemerke at samboere som flytter fra hverandre, ikke lenger er samboere. For samboere med barn gjelder de samme regler om bosted som for ektefeller med barn. Fra tid til annen reises spørsmål om bostedsreglene bør være mer fleksible, f.eks. fordi ektefeller kan ønske å ha hvert sitt formelle bosted, eller fordi det ønskes bostedsregistrering på en eiendom med boplikt selv om den skal brukes til fritidsformål. Folkeregisterlovens regler om bosted sikrer beregnelighet og ivaretar etter mitt syn formålet etter folkeregisterloven. Om det er behov for mer fleksible bostedsregler på andre rettsområder, må det vurderes innenfor rammen av det aktuelle regelverket. En eventuell endring av bostedsreglene i folkeregisterloven vil medføre konsekvenser på en rekke rettsområder. Etter mitt skjønn er det ikke behov for eller hensiktsmessig med en endring. På denne bakgrunn vil jeg ikke anbefale Stortinget å slutte seg til innstillingen. Jeg mener en bedre løsning vil være å vurdere behovet for endring på de områdene hvor reglene om bosted faktisk skaper utfordringer. Vi vil selvsagt kunne bistå dersom det er ønskelig å se nærmere på sammenhengen mellom særregler om bosted og generelle bostedsregler i folkeregisterloven.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202620:09· Innlegg

  Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tone Wilhelmsen Trøen, Haagen Poppe og Tage Pettersen om fastsettelse av provenyeffekt av fritak fra merverdiavgift på levende lyd og bilde (Innst. 259 S (2025–2026), jf. Dokument 8:244 S (2025–2026))

  Jeg er enig med forslagsstillerne i at redaktørstyrte medier har en viktig funksjon i samfunnet. Med stor tilgang på innhold uten ansvarlige redaktører er det viktig at vi i fellesskap finansierer redaktørstyrte medier. Derfor er jeg også glad for at det er bred enighet om omfattende pressestøtte i Norge. Denne pressestøtten har ulike former. I 2026 er det bevilget over 0,5 mrd. kr i produksjonsstøtte til aviser og 150 mill. kr til TV 2, men den største pressestøtten er merverdiavgiftsfritaket til redaktørstyrte medier på om lag 2,5 mrd. kr. Momsfritaket for medier er mer gunstig enn ingen moms. De slipper å beregne moms på inntekter fra avissalg, likevel får de fradrag for anskaffelser, som papir, datautstyr og programvare. De slipper altså å betale utgående moms, men får likevel fradrag for inngående moms. Dette er avisenes største økonomiske fordel, den største delen av pressestøtten. Samtidig er merverdiavgiften en av de viktigste kildene til å finansiere den norske velferdsstaten. Momsordningen for medier har derfor helt siden den ble innført i 1970, blitt avgrenset mot bl.a. underholdning og ukeblader. Flere ekspertutvalg som har vurdert merverdiavgiften, viser til at avgiften virker best når grunnlaget er bredt og det er få reduserte satser. De mener at avgiften ikke bør brukes til annet enn å skaffe staten inntekter. Det er mer effektivt og ivaretar ulike politiske formål med andre virkemidler, f.eks. direkte tilskudd. I 2023 avviklet regjeringen fritaket for elektroniske nyhetstjenester. Fritaket var et dyrt og lite treffsikkert mediepolitisk virkemiddel. I praksis innebar fritaket at tv-distributører og strømmetjenester kunne selge sine abonnement med lav avgift. Det meste av støtten gikk dermed til aktører som Telenor, Telia, TV 2 Play og Viaplay. Det var selvfølgelig gunstig for disse aktørene, men det førte neppe til bedre nyhetsproduksjon og økt mediemangfold. Etter at fritaket for elektroniske nyhetstjenester ble avviklet, ble det i 2024 åpnet for at aviser kunne bruke mer lyd og levende bilder. Avisene har derfor i dag større fleksibilitet til å bruke lyd og levende bilder uten at det utløser avgiftsplikt. Det gjør at elektroniske aviser bedre kan tilpasse seg moderne medievaner uten å måtte beregne merverdiavgift. Jeg registrerer at stortingsflertallet ønsker at regjeringen utreder merverdiavgiftsreglene på medieområdet. Finansdepartementet vil følge opp dette og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202619:51· Innlegg

  Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Siv Sætran og Erling Sande om å innføre forenkling og redusert byråkrati som selvstendige hensyn i utredningsinstruksen (Innst. 264 S (2025–2026), jf. Dokument 8:211 S (2025–2026))

  Forslaget om å endre utredningsinstruksen er motivert ut fra viktige hensyn som regjeringen fullt ut deler. For å sikre norsk konkurransekraft og best mulig forutsetninger for verdiskaping er det nødvendig å gjennomføre forenklinger i statens virksomhet. I Regjeringens plan for Norge varsler vi at vi skal fjerne unødvendig byråkrati og tidstyver. Dette vil gi bedre tjenester og en mer effektiv forvaltning. Dette arbeidet er vi i full gang med. La meg gi noen eksempler: Forslaget om å innføre pliktig digital bokføring og e-fakturering mellom virksomheter er lagt fram for Stortinget og har fått bred tilslutning i debatten her tidligere i dag. Det er igangsatt modernisering av både den statlige innkrevingen i skatteetaten og tollbehandlingsprosessen i tolletaten. For kommunene er grensen for når staten som hovedregel skal kreve rapportering på øremerkede tilskudd, tidoblet og hevet til 1 mill. kr. Som oppfølging av kommunekommisjonen fjerner vi flere øremerkede tilskudd og flytter midler over i kommunenes rammetilskudd. Vi har varslet en ny forenklingsstrategi for næringslivet. Målet er å styrke produktiviteten, lønnsomheten og konkurransekraften for næringslivet i hele landet. For å få til forenkling må vi vurdere nøye hvordan nye reguleringer og tiltak vil virke. I dette arbeidet må vi trekke med berørte interesser. Utredningsinstruksen skal bidra til at dette skjer på en god måte. Det er viktig å understreke at utredningsinstruksen ikke alene er grunnlaget for regjeringens arbeid. Utredningsinstruksen er kjernen i et samlet system av veiledning om hvordan ulike hensyn skal ivaretas. Selve utredningsinstruksen er kortfattet og overordnet og har en utdypende veileder. På mange områder er det egne sektorveiledere som gir veiledning om sektorspesifikke forhold. Det finnes f.eks. en egen veileder om vurdering av konsekvenser for næringslivet, som er utviklet av Nærings- og fiskeridepartementet. Her blir hensynet til små og mellomstore bedrifter, som forslagsstillerne trekker fram, også vektlagt. Det samlede systemet for regler og veiledning utvikles stadig med nye veiledere. Dette må balanseres, så utredningskravene ikke blir for komplekse. Det er vanskelig å se at det er mangel på krav og veiledning som er årsaken til at regelbyrden for næringslivet blir for stor. Hvert forslag om tiltak som innebærer mer rapportering og administrative krav, kan hver for seg begrunnes, men summen av ulike tiltak kan samlet bidra til for mange reguleringer og for mange krav. Særlig kan dette ramme små virksomheter, om det er små kommuner eller små næringsvirksomheter. Regjeringen har, som nevnt, et mål om forenkling for både næringsliv og forvaltning. Som en del av dette arbeidet vil vi også vurdere om det er behov for bedre veiledning og involvering av berørte parter eller andre tiltak som kan gi økt kvalitet på utredningene.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202619:37· Replikk

  Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marian Hussein og Ingrid Fiskaa om at arbeidsfolk skal ha god pensjon (Innst. 263 S (2025–2026), jf. Dokument 8:206 S (2025–2026))

  Som jeg tror jeg har sagt flere ganger nå, er vi åpne for ytterlige å forbedre en ordning vi var med på å innføre i 2005, og som Arbeiderpartiet var for å styrke i 2022. Men det er også en realitet at det innebærer økte kostnader for bedriftene, og det innebærer også reelt sett økte lønnskostnader, samlet sett, ved at det å ha folk ansatt innebærer den kostnaden det knytter seg til å betale ut lønn, men også til å sette av penger til pensjon. Derfor kan det påvirke hva slags lønn folk sitter igjen med når bedriftene skal sette av mer til pensjon. Men, igjen: Vi er åpne for det. Vi er pådrivere for dette systemet og er selvfølgelig også åpne for ytterlige å forbedre det. Det er helt feil å si at dette er et system som skaper flere minstepensjonister. Det er altså det motsatte. Dette bidrar til færre som lever av minstepensjon. En annen stor fordel med pensjonsreformen var at man før kunne jobbe mye, tjene mye og ende opp med minstepensjon i folketrygden. Nå får man mye mer opptjening for å jobbe, og derfor er det færre minstepensjonister i folketrygden. I tillegg har man tjenestepensjon oppå det, så det er dobbel gevinst.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202619:35· Replikk

  Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marian Hussein og Ingrid Fiskaa om at arbeidsfolk skal ha god pensjon (Innst. 263 S (2025–2026), jf. Dokument 8:206 S (2025–2026))

  Jeg ser ikke at dette er et system som ikke funker. Tvert imot ser jeg at det er et system som funker – ved at folk nå får tilleggspensjon, de får tjenestepensjon i tillegg til det de får i folketrygden. Men jeg ser også at det er et potensial for å forbedre det, og derfor ble ordningen også forbedret i 2022, og vi har sagt fra Arbeiderpartiets side at vi er åpne for ytterligere forbedring. Vi skal gjøre det på den måten vi gjort det før, nemlig sammen med partene i arbeidslivet. Dette er ikke et system som fører til flere minstepensjonister. Det er tvert imot et system som gjør at færre ender opp som bare minstepensjonister, eller bare med minstepensjon. For i tillegg til pensjonen fra folketrygden, hvor kanskje noen har minstepensjon, får de altså tjenestepensjon i tillegg. Så dette er et målrettet og effektivt tiltak for å redusere antallet som bare lever av minstepensjon, og et av de mange tiltakene i pensjonsreformen som nettopp bidrar til å fjerne minstepensjonsfellen, som vi hadde før i pensjonssystemet vårt.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202619:33· Replikk

  Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marian Hussein og Ingrid Fiskaa om at arbeidsfolk skal ha god pensjon (Innst. 263 S (2025–2026), jf. Dokument 8:206 S (2025–2026))

  Det som var veldig urettferdig før vi fikk pensjonsreformen, var at store grupper av lønnstakere, f.eks. frisører og andre, bl.a. i varehandelen, hadde null tjenestepensjon, ikke noen ting utover det de fikk i folketrygden. Det fine med pensjonsreformen, som ble gjennomført i flere etapper, var at vi som det første skrittet innførte at alle skulle ha tjenestepensjon, alle skulle ha noe i tillegg til folketrygden, også de som jobber i privat sektor, som ikke har offentlig tjenestepensjon. Det kom på plass i 2006. Det var en viktig reform, og så ble den altså styrket noen år senere ved at man sørget for at man får det fra første krone og fra første dag. Vi er åpne for ytterligere å forbedre den obligatoriske tjenestepensjonsordningen, men både i 2005 og i 2022 gjorde vi det etter dialog med partene, etter initiativ fra partene og brev fra Riksmeklingsmannen. Det er den måten vi gjør den type forbedringer på i Norge, det skjer i samarbeid med partene i arbeidslivet. Da har vi den riktige forankringen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202619:29· Innlegg

  Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marian Hussein og Ingrid Fiskaa om at arbeidsfolk skal ha god pensjon (Innst. 263 S (2025–2026), jf. Dokument 8:206 S (2025–2026))

  Obligatorisk tjenestepensjon sørger for at de aller fleste ansatte i privat sektor nå får noe pensjonsopptjening i tillegg til det de tjener opp i folketrygden. Slik var det ikke fram til 2006. Obligatorisk tjenestepensjon ble innført som oppfølging av et initiativ fra partene i arbeidslivet og pensjonsreformen, og er derfor et av mange eksempel på hvordan pensjonsreformen har bedret det norske pensjonssystemet. Arbeidsgivere i privat sektor må nå minst spare 2 pst. av den ansattes lønn hvert år til alderspensjon. En del arbeidsgivere sparer mer, og gjennomsnittet er på rundt 4 pst. En økning av minstekravet behøver ikke å gi økte utgifter for dem som allerede sparer 4 pst. eller mer, men for de 40 pst. av bedriftene som har minimumsordningen, vil forslaget om økt sats gi økte pensjonsutgifter. Arbeidsgivere har tilpasset sine ordninger med ulike sparesatser og ulike nivåer på tilleggssparingen for lønn over 7,1 G. En økt minstesats kan føre til en omfordeling av pensjonssparing internt i bedrifter. Over tid kan det å øke pensjonsutgifter helt eller delvis føre til at de blir veltet over på arbeidstakere i form av lavere lønnsvekst. En overgang til en minstesats på 4 pst. vil uansett kunne være krevende for mange bedrifter. Økte pensjonsutgifter vil også kunne påvirke skatteinngangen, som følge av at sparing i de private tjenestepensjonsordningene er gitt særskilt skattemessig behandling. Økt minstesats i OTP vil ha konsekvenser for arbeidsgivere, arbeidstakere og det offentlige. Det er derfor god tradisjon for at utvidelser i minstekravene utredes og gjennomføres i samråd med eller etter initiativ fra partene i arbeidslivet. Dette var tilfellet både da obligatorisk tjenestepensjon ble innført med virkning fra 2006 og da minstekravene ble endret i 2022, slik at inntekt fra første krone og første dag teller med i pensjonsgrunnlaget. Obligatorisk tjenestepensjon er en lovpålagt og skattefavorisert ordning. Myndighetene stiller bl.a. krav til hvilke bedrifter og ansatte som skal omfattes, krav for å sikre likebehandling og forholdsmessighet, og krav som skal sikre at pensjon kan utbetales som lovet. Endringer i disse ordningene må utredes grundig før man tar stilling. Eventuelle endringer i minstekravene bør også skje i samråd med partene i arbeidslivet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202619:13· Replikk

  Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frøya Skjold Sjursæther, Julie E. Stuestøl, Ingrid Liland, Siren Julianne Jensen, Marius Langballe Dalin, Oda Indgaard og Une Bastholm om å stanse subsidiene til petroleumsselskapenes utgifter knyttet til markedsføring og lobbyisme (Innst. 261 S (2025–2026), jf. Dokument 8:163 S (2025–2026))

  Jeg er uenig med de partiene. Jeg har begrunnet hvorfor jeg er uenig med dem, og det handler om en vurdering av hvordan vi skal forsvare en høy grunnrenteskatt på norske oljeselskaper. Men jeg vil si at jeg har mange vesentlig større bekymringer enn akkurat denne, så det er ikke dette som kommer til å plage meg når jeg legger meg i kveld.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202619:11· Replikk

  Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frøya Skjold Sjursæther, Julie E. Stuestøl, Ingrid Liland, Siren Julianne Jensen, Marius Langballe Dalin, Oda Indgaard og Une Bastholm om å stanse subsidiene til petroleumsselskapenes utgifter knyttet til markedsføring og lobbyisme (Innst. 261 S (2025–2026), jf. Dokument 8:163 S (2025–2026))

  Vi har et godt samarbeid med alle de fire partiene som denne regjeringen samarbeider med i Stortinget, og da må vi også akseptere at det er uenighet og ulike vurderinger av f.eks. spørsmål knyttet til skatteregler. Jeg tror ikke vi skal dramatisere dette ytterligere. Jeg opplever ikke at dette er en begrensning av ytringsfriheten. Det er en vurdering av hva som skal være fradragsberettiget i oljeselskapenes skatt, og det er det greit å ha en saklig uenighet om. Jeg er veldig trygg på disse partiene mener at ytringsfriheten fortsatt skal gjelde.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202619:08· Innlegg

  Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frøya Skjold Sjursæther, Julie E. Stuestøl, Ingrid Liland, Siren Julianne Jensen, Marius Langballe Dalin, Oda Indgaard og Une Bastholm om å stanse subsidiene til petroleumsselskapenes utgifter knyttet til markedsføring og lobbyisme (Innst. 261 S (2025–2026), jf. Dokument 8:163 S (2025–2026))

  Petroleumsforekomstene på norsk sokkel er en begrenset naturressurs som tilhører den norske stat. Petroleumsressursene er verdifulle og gir grunnlag for særlig høy avkastning og utvinning, en grunnrente. I tillegg til alminnelig selskapsskatt på 22 pst. betaler derfor selskaper som driver petroleumsvirksomhet på norsk kontinentalsokkel, en særskatt. Samlet skatt er 78 pst. Petroleumsskatten fastsettes på netto inntekt, der alle tilknyttede inntekter og kostnader inngår. Slik symmetrisk behandling av inntekter og kostnader er særlig viktig på grunn av den høye skattesatsen. Petroleumsselskapenes fradragsrett for kostnader følger de samme reglene som alle andre selskaper. Petroleumsselskapene får dermed – i likhet med det som gjelder generelt i selskapsbeskatningen –, fradrag for kostnader som er pådratt for erverv av inntekten. Dersom kostnadene knyttet til omdømmebygging, markedsføring, informasjonsvirksomhet, medlemskap i interesseorganisasjoner, lobbyisme og lignende anses for å fremme petroleumsvirksomhet på norsk sokkel, er de fradragsberettiget i særskattepliktig inntekt etter de alminnelige skattereglene. Det er oljeskattekontoret som ved skattefastsettingen kontrollerer om en kostnad har tilstrekkelig nær tilknytning til petroleumsvirksomheten til at den blir fradragsberettiget. Den høye skattesatsen på 78 pst. gjør det særlig viktig å sikre at selskapene beskattes av et netto overskudd. Å nekte fradrag for visse kostnader vil lede til at beskatningen skjer på et annet og høyere grunnlag enn netto inntekt. Dermed ville den effektive skattesatsen bli høyere. At det gis fradrag for relevante kostnader ved virksomheten, representerer derfor ikke en statlig subsidie. Fradragsretten er tvert imot et viktig prinsipp for selskapsbeskatningen, nemlig at denne skal bygge på selskapets økonomiske resultat. Det er bare kostnader til markedsføring, reklame og lignende som er direkte knyttet til petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel, som er fradragsberettiget i petroleumsskatten. Hvis slike kostnader er pådratt ved et hovedkontor i utlandet, vil de være fradragsberettiget i Norge så langt kostnadene knytter seg til den norske virksomheten. Norge følger OECDs retningslinjer om fradragsrett for konserninterne tjenester og fellesfunksjoner. Jeg vil derfor fraråde å avskjære petroleumsselskapenes fradragsrett for kostnadene knyttet til markedsføring og informasjonsvirksomhet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. mai 202612:24· Replikk

  Møte onsdag den 13. mai 2026 kl. 10

  Representanten har helt rett i at vi deler syn når det gjelder norsk medlemskap i EU. Jeg har hatt den blandede fornøyelsen av å delta i to EU-kampanjer. En av mine første politiske aktiviteter var å dele ut Ja til EF-løpesedler i 1972 og å være med i ja-kampanjen i 1994. Vi tapte begge ganger. Når vi skal reise det spørsmålet på nytt, er et veldig åpent spørsmål. Til selve denne saken: Jeg kjenner ikke akkurat tallet – 84, eller hva det var – som nå ikke er implementert, men det kan skyldes mange forhold. Det kan jo skyldes at det ikke er full enighet i EØS-familien, eller mellom EFTA-landene, og det kan også sannsynligvis skyldes at det er ganske krevende tekniske ting som skal gjennomføres. Vi ønsker å gjøre det så fort som mulig. Vi får unna mange, men det kommer mange nye, så det vil nok aldri være slik at det er null på den listen. Det vil alltid være noen, men det skal være så lavt antall som mulig.

  Lås opp opptak →Les innlegget →

Viser de 50 siste av 510 innlegg