OverStortinget

Spørsmålet villeder egentlig når det gjelder hva som er realiteten. Jeg mener vi skal satse på fornybar energi. Norge drives jo stort sett av fornybar energi i det som holder kraft i landet vårt – vannkraften, det vi nå gjør med vind på land, og det vi har ambisjoner om å gjøre med vind til havs. Jeg var også på et møte om energi og fornybar kraft i Europa denne uken, i Hamburg, hvor landene rundt Nordsjøbassenget snakket om hvordan vindkraft kan utvikles offshore. Der er det stor aktivitet i bunnfast offshore langs hele den europeiske kysten opp til Storbritannia, og det er store planer om å utvikle det videre fram mot 2050. Norge ligger lenger mot nord, men vi har en lang kyst, og vi bør også ha store muligheter der. Det vi får høre, og som jeg går ut fra at representanten også hørte i Europa, er at Norge i dag leverer en tredjedel av Europas gass. Alle de europeiske politikerne som sitter med ansvaret i dag, sier at det er veldig viktig at Norge kan fortsette å gjøre det framover, i overgangen til det fornybare. Krisen i Europa har jo kommet med at man er blitt avhengig av russisk gass – det skal man nå frigjøre seg fra. Det skal være lovforbud mot russisk gass. Da er det viktig for sikkerheten at rørgassen fra Norge, som kommer fra et demokrati og er forutsigbar, opprettholdes. Alternativet kommer til å være LNG, flytende naturgass fra USA, fra Gulfen, og noe fra Norge, fra Melkøya. Jeg tror vi må klare to ting. Vi må klare å fortsette å være en troverdig leverandør av den gassen som er viktig i overgangen, også til produksjon av hydrogen. Det er å være helt i front på nye teknologier, som fangst og lagring av CO2. Nå er det oppe og går, det er kommersielt mulig, og det er en verdikjede der i forbindelse med anlegget i Øygarden. Og det er å fortsette å kutte våre egne klimagassutslipp, også i olje- og gassektoren. Så til spørsmålet: Vi skal både være en troverdig leverandør av gass, og vi skal samtidig forberede overgangen som Europa gjør, og som vi gjør, til en større fornybarandel.