Videoopptak
Videoopptakene fra Stortinget er reservert abonnenter. Start 2 dager gratis og se dette innlegget umiddelbart.
Lås opp opptak →Innlegget
Fylkesveinettet er viktig for beredskap, bosetting, næringsdrift og arbeidsmarkeder i hele landet, og fylkesveiene er avgjørende for at vi skal nå våre transportpolitiske mål. Regjeringen har i Nasjonal transportplan 2025–2036 lagt opp økte rammer til fylkesvei, slik at fylkeskommunene også framover kan ta vare på de veiene de har, og bidra til at de nasjonale transportpolitiske målene nås. Det gjelder særlig innen trafikksikkerhet. Fylkeskommunene har ansvar for drift og vedlikehold av fylkesveiene. Fylkeskommunene finansieres som kjent gjennom frie inntekter som består av rammetilskudd og skatteinntekter. I 2026 økte rammetilskuddet med 2,1 mrd. kr. Det er opp til fylkeskommunen å prioritere bruken av midler innenfor sine økonomiske rammer. I 2024 brukte fylkeskommunene om lag 12,7 mrd. kr til drift og vedlikehold av fylkesveier. Til sammenligning brukte Statens vegvesen om lag 11,3 mrd. kr til drift og vedlikehold av riksveier i 2024. I tillegg kommer pengene Nye veier bruker på å drifte og vedlikeholde veiene de har ansvaret for. Fylkesveinettet er omtrent fire ganger så langt som riksveinettet, mens antall kjørte kilometer fordeler seg omtrent likt mellom fylkesvei og riksvei. Riks- og fylkesveiene fyller forskjellige roller i transportnettverket. I gjennomsnitt er det høyere trafikk på en riksvei enn på en fylkesvei. Det er derfor lite hensiktsmessig å sammenligne fylkesvei og riksvei når det gjelder hvor mye som brukes på drift og vedlikehold per kilometer. Bevilgningene til riksveiene fastsettes ikke på bakgrunn av en fast sats per kilometer, men gjennom helhetlige vurderinger av det nasjonale transportbehovet. Målet bør være at vi får mest mulig ut av hver vedlikeholdskrone. Derfor har veiforvalterne, på oppdrag fra Samferdselsdepartementet, utarbeidet et forslag til målbilde og indikatorer for drift og vedlikehold av riks- og fylkesveier. Indikatorene skal vise hvordan aktørene leverer på de transportpolitiske målene og utvikling av sektoren. Dette legger til rette for å kunne sammenligne mellom Statens vegvesen, Nye veier og fylkeskommunene innen drift og vedlikehold. Bruk av målestokkonkurranse skal bidra til økt effektivitet, at aktørene lærer av hverandre gjennom deling av beste praksis, og bedre systemer for effektiv datautveksling og automatisert datafangst. Dette arbeidet vil være grunnlag for standardisert sektorrapportering og styringsinformasjon.
Kilde: data.stortinget.no · offentlig referat
