OverStortinget

Jeg vil takke Riksrevisjonen for analysen av klimapolitikken på jordbruksområdet. Rapporten omhandler viktige samfunnsområder og gir et godt grunnlag for å videreutvikle politikken. Klimapolitikken går på tvers av sektorer og nivåer i forvaltningen. Klima- og miljødepartementet har det overordnede ansvaret, men hvert enkelt departement må ta ansvar for klimatiltak innenfor sitt område. Arbeidet med klimakutt er komplekst og krever utvilsomt god samordning. Styringssystemet for klimapolitikken bidrar til å samordne arbeidet for å nå målene. Regjeringen arbeider hele veien med å videreutvikle det styringssystemet for å gi bedre beslutningsgrunnlag og rapportering. Jordbruket er en viktig del av løsningen for å nå Norges klimaforpliktelser. For at vi skal nå klimamålene våre, er det viktig at jordbruket kutter i tråd med målet i intensjonsavtalen mellom staten og jordbruket. Hvis vi oppdager for sent at utslippskuttene uteblir, kan det bli vanskeligere å nå Norges klimaforpliktelser. Vi står samtidig overfor krevende avveininger. Regjeringen har et klart mål: redusere klimagassutslippene fra jordbruket samtidig som vi sikrer norsk matproduksjon og beredskap. Forbruket vårt er en viktig del av klimaløsningen. Regjeringens ambisjon er at alle spiser i tråd med kostrådene – det er bra for en – og at vi kaster mindre mat. Når vi spiser mer grønnsaker, frukt, grove kornprodukter og sjømat, gjør vi ikke bare noe som er godt for helsen, vi bidrar også til å kutte utslipp. Når vi kaster mindre mat, bidrar vi til at ressursene i samfunnet vårt utnyttes på en bedre måte. Riksrevisjonen har påpekt at det finnes målkonflikter, bl.a. mellom kostholdspolitikken, klimapolitikken og landbrukspolitikken. Når det gjelder selvforsyning, er ikke målkonfliktene nødvendigvis like tydelige. Flere utredninger viser at en vesentlig økning i selvforsyningsgraden er avhengig av bl.a. endringer i kostholdet i retning av mer energirike plantevekster som kan produseres i Norge, samtidig som den høye selvforsyningsgraden på husdyrprodukter opprettholdes. For å nå målene i både landbruks-, klima- og kostholdspolitikken, satser vi på å øke forbruket av norskproduserte plantebaserte matvarer, som korn, grønnsaker og belgvekster, gjennom bl.a. støtte til Opplysningskontoret for frukt og grønt. Parallelt søker vi å øke den norske produksjonen av disse matvarene gjennom satsingen på frukt og grønt over jordbruksavtalen, slik at kostholdsendringene skjer med norske råvarer. Vi styrker forskning og innovasjon for å utvikle produkter og løsninger som gjør det enkelt å velge sunt og bærekraftig. Vi har dialog med næringen gjennom jordbruksforhandlingene og andre prosesser for å finne løsninger som ivaretar både konkurransekraft, selvforsyning og kostrådene. Vi har revisjon av intensjonsavtalen for et sunnere kosthold samt tiltak for redusert matsvinn. Jordbruksforhandlingene er den viktigste arenaen for å forme norsk jordbruk. Jeg er enig med Riksrevisjonen i at vi kan samarbeide bedre mellom departementene for å finne en god balanse mellom departementenes målsettinger. Det bør alltid være en ambisjon. Helse- og omsorgsministeren, landbruks- og matministeren og jeg har jevnlig dialog gjennom året om arbeidet med å redusere klimagassutslippene fra jordbruket gjennom endringer. Dersom intensjonsavtalen med jordbruket i framtiden skal reforhandles, vil vi selvfølgelig også jobbe tett sammen i det arbeidet. God samordning er nødvendig, men målkonflikter vil alltid finnes. Vi kan ikke samordne oss bort fra dem. Politikernes oppgave er å finne løsninger som i sum tjener samfunnet vårt på en best mulig måte. Kunnskapsbasert politikk gir bedre beslutninger. Å synliggjøre utslippseffekten av endringer i jordbruksavtalen gir et bedre grunnlag for prioriteringer av politikere. Partene i jordbruksforhandlingene ble i fjor enige om at klimaeffekten skal beregnes eller beskrives ved vesentlige endringer. I år ble dette gjort i Grønn bok. Framover skal klimaeffekten av endringer i avtalen framgå i proposisjonen til jordbruksavtalen. Vi ser også fram til å få rapporten fra matsystemutvalget, som skal levere sin rapport mot slutten av året. Regjeringen følger opp Riksrevisjonens anbefalinger om å avklare ambisjonsnivå, virkemiddel og ansvarsforhold mellom departementene. Vi styrker arbeidet med å redusere matsvinn og fremme et sunt kosthold.