OverStortinget

Den globale temperaturen i fjor var 1,47 grader varmere enn i førindustriell tid. Havnivået stiger, nedbøren øker, vintrene blir kortere. Klimaendringene skaper tørke, flom, sult og uforutsigbarhet. Denne krisen må stoppes. Derfor er jeg glad for at Riksrevisjonen har undersøkt Norges arbeid med å kutte utslipp i jordbruket, slik vi har forpliktet oss til gjennom våre egne klimamål, EUs klimaregelverk, Parisavtalen og ikke minst klimaavtalen mellom staten og landbruket. Konklusjonene er dessverre ganske dystre. Det finnes ingen tegn på at utslippene vil gå ned i tråd med målene innen 2030. Landbruks- og matdepartementet har ikke tatt nok ansvar. Dagens virkemidler og tiltak bidrar i liten grad. Tiltakene med størst potensial, endret kosthold og redusert matsvinn, mangler både ansvarsplassering, framdrift og konkret politikk. Og Stortinget har flere ganger – uten hell – etterlyst sterkere virkemidler. Det er nesten så man skulle tro regjeringen tror det holder å tenke det og mene det, og at handling ikke trengs. De setter ambisiøse mål, men glemmer å følge opp. Rapporten peker på flere grunner til at utslippskuttene er vanskelige. I tillegg til at det mangler ansvar, er målkonfliktene helt reelle. Matproduksjonen og selvforsyningen skal økes samtidig som vi skal spise og produsere mindre rødt kjøtt. Man vet altså ikke hvordan målene i klimaavtalen skal nås, og Riksrevisjonen ber regjeringen lage en plan. Den gode nyheten er at MDG allerede har laget denne planen. Den heter Veikart for et levende norsk landbruk i et netto-null Norge. Den ligger gratis på internett. Den viser hvordan utslippene i jordbruket kan kuttes med 30 pst. innen 2030 og 67 pst. innen 2045, samtidig som vi styrker norsk matproduksjon. Regjeringen må bokstavelig og billedlig ta i bruk gulrøtter som virkemiddel. MDG foreslår bl.a. å fjerne moms på frukt og grønt og øke den på kjøtt, merkeordninger for bærekraftig matvalg, vegetarmat i offentlige institusjoner og innkjøpsavtaler, å flytte støtte fra husdyr til korn og grøntproduksjon sammen med tilskudd til omstilling, og å styrke korn-, frukt- og grøntproduksjon i jordbruksavtalen – for å nevne noe. På matsvinn ligger Norge også langt bak 50-prosentmålet. Riksrevisjonen sier at endring i kosthold og redusert matsvinn har desidert størst klimaeffekt, men ansvaret er spredt og innsatsen for svak. Også MDG anerkjenner at lavere kjøttproduksjon vil være en utfordring for norsk jordbruk og spesielt for beitebasert husdyrhold. Likevel er det avgjørende å endre nordmenns kosthold for å få ned utslippene i jordbruket, og det er for meg åpenbart at det er regjeringen, ikke bøndene, som må ta det ansvaret. Også her finnes det lavthengende gulrøtter, bl.a. matkastelov, obligatorisk nedprising av mat med kort dato og donasjonsplikt for matindustri og dagligvare. Det er urimelig å legge opp til at bøndene selv skal stå for mesteparten av utslippskuttene. De har lite økonomisk handlingsrom for investeringer som kutter utslipp, og det største potensialet ligger ikke på gårdene, det ligger på folks kjøkkenbenk. Den enkelte bonde kan umulig snu utviklingen alene. Her må politikerne ta ansvar og vise mot og lederskap. MDG vil ha et levende norsk jordbruk. Vi vil ha 60 pst. norskprodusert mat, styrke bøndenes økonomi og sikre at både bønder og dyr har det bra. Det vil alltid være noe utslipp i jordbruket fordi vi fortsatt vil ha kjøttproduksjon og dyr på beite. Desto viktigere er det da at produksjonen blir fossilfri og ses i sammenheng med andre sektorer. Dette har Riksrevisjonen også kritisert senest i 2024. Riksrevisjonen ber Stortinget og regjeringen gjøre fem ting: utarbeide en tydelig klimastrategi forsterke virkemidler prioritere matsvinn og kosthold avklare ansvar være realistiske om hva som virker MDG er klare til å bidra med politikk som både styrker norsk landbruk og kutter utslipp. Klimaendringene er her nå, og jordbruket er en av sektorene som i størst grad vil bli påvirket av dem. Det handler ikke bare om å oppfylle Parisavtalen. Det handler om norsk matproduksjon, norsk beredskap og vår evne til å takle et klima i endring. Arbeidet kan ikke skyves på. Det må tas på alvor, og det må starte nå.