OverStortinget

Riksrevisjonen har gjennom sine undersøkelser gjort et grundig arbeid på et tema som er viktig for regjeringen, og som vil være nyttig i det videre arbeidet med å redusere klimagassutslippene fra jordbruket. Riksrevisjonen mener at styringen på dette området mangler en tydelig strategi, har uklare ansvarsforhold og er lite i samsvar med ambisjonene for 2030. Videre peker Riksrevisjonen på at oppfølgingen må skje gjennom utvikling og iverksetting av effektive virkemidler. Samtidig viser de til, som også har vært nevnt fra denne talerstolen, at det er tydelige målkonflikter i jordbruket rundt behovet for utslippskutt, samtidig som Stortinget har satt offensive mål for å øke produksjonen og dermed øke selvforsyningen av mat produsert på norske ressurser. Dette er krevende avveininger, og i jordbruksoppgjørene har vi nettopp en god arena for å gjøre slike vurderinger, der bl.a. målet om økt selvforsyning og hensynet til klima, natur og miljø avveies. Videre utvikles klimapolitikken gjennom regelmessige stortingsmeldinger om klima og regjeringens årlige klimastatus og -plan. Jeg mener at dette er gode strategiske prosesser der samarbeidet, både internt i regjeringen og med organisasjonene i jordbruket, er godt. Riksrevisjonen mener det ikke vil være mulig å oppnå betydelige utslippsreduksjoner fra jordbruket innen 2030. Utslippene fra jordbruket stammer i all hovedsak fra biologiske prosesser, og det er bred enighet om at utslipp fra biologiske prosesser ikke kan fjernes helt, og at det tar tid å utforme gode og effektive tiltak. Det ligger derfor til grunn for intensjonsavtalen om klima med organisasjonene i jordbruket at de største utslippskuttene vil komme mot slutten av perioden. Siden 1990 har den norske befolkningen økt med 33 pst. Når befolkningen vokser, øker også behovet for mat. Fra tidlig 1990-tall til 2025 har produksjonsvolumet i norsk jordbruk av sluttproduktet økt med 12,4 pst. Til tross for dette er utslippene i samme periode redusert med 10,3 pst., så det illustrerer at det har skjedd mye siden 1990. Derfor er det viktig at det arbeides videre for å redusere de totale utslippene og utslippene per produsert enhet, som nevnt allerede fra talerstolen. I Norge har vi veldig dyktige fagmiljøer, bl.a. på avlsarbeid for husdyrene våre. Det er viktig at vi har dyr som utnytter energien i fôret best mulig, sånn at vi får mest mulig mat til folk for den innsatsfaktoren som brukes. Det er et arbeid som vi vil videreføre fordi det fortsatt har et stort potensial i seg. Riksrevisjonen viser til at Landbruks- og matdepartementet ikke har tatt nok ansvar for å innfri målene i klimaavtalen, og klimaavtalen med jordbruket er ambisiøs. Neste hovedrapport fra regnskapsgruppen for klimaavtalen blir ferdigstilt høsten 2026. Denne rapporten vil orientere om avtalens utvikling for årene fra 2021 til 2024, altså avtalens fire første år. På bakgrunn av denne hovedrapporten bør det vurderes om progresjonen er som ønsket, og vi vil også få bedre dokumentasjon på hvilke tiltak som har fungert best. Det har, som representanten Aukrust helt riktig sa fra talerstolen, vært en betydelig prioritering av klima-, miljø- og naturfeltet over de siste jordbruksavtalene. Så mye som en tredjedel av de midlene som nå har kommet på et betydelig høyere nivå samlet sett, går til disse formålene. Vi vil fortsette dette samarbeidet med faglagene, og vi mener også at det er viktig at vi utvikler kunnskapen på det som bl.a. har med jordovervåkning å gjøre, sånn at vi er bedre rustet til å tallfeste hvilke tiltak – bl.a. fangvekster, drenering, beiting og ikke minst lagring av karbon i jordbruksjord – som faktisk gir den beste effekten. Det er også grunn til å påpeke at det skjer gode ting i næringen. Det er et arbeid som vi vil fortsette med. Samtidig er det helt klart at regjeringens mål for trygghet for framtiden må ha både utslippsreduksjoner og selvforsyning som viktige arbeid, og der skal vi balansere de hensynene.