• 18. jun 202616:17· Innlegg

  Møte torsdag den 18. juni 2026 kl. 10

  Jeg takker for oppfølgende spørsmål. Jeg tar representanten Hoksruds spørsmål først om finansiering, for det var jo veldig konkret. Vi må først få kunnskapsgrunnlaget for deretter å kunne si noe om statlig finansiering. Det er først når vi vet hvor terminalen skal lokaliseres, at vi kan si noe om finansieringsbehovet, og om det da er en aktuell problemstilling å støtte det over Landbruks- og matdepartementets budsjett, som det jeg som statsråd rår over i denne sammenhengen. I et større bilde har vi hatt mye kaiutbygginger de siste årene, men det er også en del prosjekter i mindre skala. I denne sammenhengen vil den ordinære budsjettprosessen på Stortinget også kunne bli relevant – å se det opp mot andre prioriterte områder. Representanten Langfeldt har mange gode poenger i både interpellasjonen sin og de oppfølgende innleggene. Jeg ser ikke på dette først og fremst som en partipolitisk debatt, og det er ikke viktig å få noen fjær i hatten for min del, som statsråd i denne saken. Jeg tror det er et felles ønske om å finne løsninger. Det er også en prinsipielt viktig sak, som vi var innom i stad, fordi kommunal- og distriktsministeren og regjeringen har vært tydelig på at plan- og bygningsloven ligger til grunn. Derfor er samspillet med både kommunen og fylkeskommunen viktig for oss i regjeringen, Denne saken har pågått over lang tid, så det har faktisk vært en debatt under skiftende regjeringer. Kommunen tok initiativet selv så langt tilbake som i 2013 for å omgjøre området, og etter den tid har jo også bl.a. statsråd vært Bård Hoksrud, i sin tid i Landbruks- og matdepartementet. Jeg tror vi har felles interesse av å jobbe godt sammen med næringen og lokale og regionale folkevalgte.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. jun 202616:08· Innlegg

  Møte torsdag den 18. juni 2026 kl. 10

  Jeg takker for et godt oppfølgende innlegg og for spørsmål. Her er representanten inne på planprosessene og hvem som har ansvar. Det er slik at det er henholdsvis kommunal og fylkeskommunal planmyndighet, det følger av plan- og bygningsloven. Å bruke statlig plan vil derfor ikke være i tråd med ansvarsfordelingen i nettopp plan- og bygningsloven. Så vi må jobbe videre med samarbeid i denne saken. Til representantens andre spørsmål, om hva som blir konsekvensene, var jeg innom noe av det i innlegget. Det er klart at dette er en terminal i et viktig område for skogbruket vårt i Norge. Det er snakk om store volumer, som jeg også refererte til i innlegget, opp mot 850 000 m³. Det er klart at dette er logistikk som har stor betydning for en betydelig andel av skognæringen vår i Norge. Det er det ikke tvil om, og det er derfor Landbruks- og matdepartementet er engasjert i temaet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. jun 202616:00· Innlegg

  Møte torsdag den 18. juni 2026 kl. 10

  Jeg vil takke interpellanten for et viktig spørsmål, som jeg har overtatt ansvaret for å besvare etter avtale med kommunal- og distriktsministeren. Saken har en lang historikk. Lierstranda tømmerterminal er – som det vises til – den største for utskiping av tømmer i Norge. Årlig skipes det ut om lag 600 000–850 000 m3 fra 70–80 kommuner på Østlandet. Terminalens betydning for skog- og trenæringen økte betydelig etter nedleggelse av treforedlingsindustri i 2012 og 2013. Etter omreguleringen av Lierstranda fra havne- og næringsformål til bolig- og byutvikling ble godkjent av Miljøverndepartementet i 2013, har det vært kjent at terminalen er midlertidig og må flyttes. Siden den gangen er det arbeidet med å finne en ny lokalisering og med planprosesser, men uten å lykkes så langt. Som følge av den krevende avsetningssituasjonen for tømmer som oppsto etter industrinedleggelsene, ble det i 2014 med støtte fra tømmerkaiordningen over Landbruks- og matdepartementets budsjett utviklet en flytende lekterløsning for mer effektiv utskiping fra Lierstranda. Landbruksdirektoratet, som forvalter kaiordningen, har ved tre anledninger tildelt tilskudd til terminalen. Dette har bidratt til at den har kunnet fungere som et sentralt logistikknutepunkt for avsetning av tømmer fra store deler av Østlandet til både norsk foredlingsindustri og internasjonale markeder. Eksporten – hovedsakelig av massevirke, men også noe sagtømmer, flis og biovirke – har bidratt til å opprettholde høy aktivitet i sagbruk og øvrige trebaserte verdikjeder med positive ringvirkninger for sysselsetting og verdiskaping i Norge. Tømmerterminalen drives i dag med en tidsbegrenset dispensasjon fra Lier kommune, som etter planen løper ut i 2027. Kommunen har signalisert mulighet for at dispensasjon kan forlenges ett år av gangen, forutsatt at det arbeides aktivt med ny lokalisering, og at hensynet til byutviklingen kan ivaretas. Etter min forståelse kan dette, sammen med eksisterende leieavtaler, gi rom for en begrenset videreføring av driften dersom kommunen gir dispensasjon. Samtidig er det – som interpellanten påpeker – knapp tid. Uten en erstatning for Lierstrand-terminalen vil konsekvensene for næringen og regionen kunne bli betydelige, bl.a. i form av økt belastning på veinettet, sammen med økte transport- og logistikkostnader og også klimagassutslipp. Det jobbes nå fra flere hold for å finne løsninger. De senere årene har Nærings- og fiskeridepartementet og senest Kommunal- og distriktsdepartementet vært kontaktpunkt og hatt en koordinerende rolle i dialogen med næringsaktørene og forvaltningen om denne saken, i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet og Samferdselsdepartementet. Buskerud fylkeskommune har som en del av planprosess for tømmerterminal i Drammensfjorden og Oslofjorden fått utarbeidet en mulighetsstudie som ble lagt fram i juni i 2025. Studien er presentert i møter i berørte departementer, både administrativt og politisk, med deltagelse fra kommuner, Statsforvalteren og skognæringen. Fylkeskommunen peker på at saken berører flere departementer, krever betydelige investeringer og bør løftes til et nasjonalt nivå. Jeg har forståelse for dette. Når det gjelder det helt konkrete spørsmålet om koordinering, er det en enighet mellom berørte departementer fra mai i år, om at Landbruks- og matdepartementet skal bidra i den koordinerende rollen, som samordnedepartement og kontaktpunkt, slik saken står nå. For framdriften i arbeidet vil jeg særlig framheve at Landbruksdepartementet tidligere i år har bidratt med finansiering av en utredning i regi av Drammensregionens Virkesterminaler AS, som i dag driver tømmerterminalen på Lierstranda. Utredningen – med frist 1. oktober 2026 – skal bl.a. vurdere virkestrømmer, aktuelle lokasjoner og forhold av betydning for videre planprosesser. Det vil gi oss et viktig kunnskapsgrunnlag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. jun 202615:29· Innlegg

  Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2026 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2026) (Innst. 452 S (2025–2026), jf. Prop. 98 S (2025–2026))

  Urovekkende, sa KrFs representant om at FrP og Høyre i innstillingen i praksis viser at de ønsker å gå vekk fra den norske modellen med jordbruksforhandlinger på våren. Jeg er helt enig: Det er urovekkende. Men det er noe som er enda mer urovekkende, og det er at det samme partiet vil innsette FrP og deres leder, Sylvi Listhaug, som statsminister, sånn at det som er urovekkende, kan bli virkelighet. Det er urovekkende. Ikke nok med det: Representanten Strifeldt, som har vært veldig tydelig på hva FrP ønsker av betydelige og til dels radikale endringer, i den forstand at det er et helt annet system enn det vi har i dag, mente at fjerning av tollvern var et viktig grep, og han skulle samtidig styrke heltidsbonden. Men det er jo de produsentene som produserer aller mest i volum, som er helt avhengige av at vi har et velfungerende importvern. Så disse to tingene henger ikke sammen og vil uten tvil redusere norsk matproduksjon. Representanten Strifeldt sa videre at de driver ikke med gjetting. Hvis man ikke driver med gjetting, er det i hvert fall hevet over tvil at dette vil redusere norsk selvforsyningsgrad og ikke minst matsikkerhet i en veldig urolig tid i verden. Videre mente FrP at man skulle gi mer makt til bønder, men da er det i hvert fall en dårlig idé å ta bort den unike norske modellen med jordbruksforhandlinger, for det finnes knapt noe land i verden hvor næringen har så direkte makt og innflytelse, men også ansvar, som det den har i Norge. Disse slagordene fra FrP er urovekkende, men det mest urovekkende er, som sagt, at FrP har et partiprogram og en leder som ønsker å sette det ut i livet. Det samme var vi litt innom når det gjaldt husdyrhold. Hvis man fjerner ordningen med melkekvoter i Norge, er det over tid sånn at mye av produksjonen av melk vil bli borte fra Vestlandet, fra fjellområdene våre, fra Nord-Norge, og flyttes og sentraliseres til de mest lettdrevne områdene på Østlandet. Vi mister også korn- og grønnsakproduksjon som en konsekvens. Videre advarte FrPs representant Strifeldt om at det var krevende å øke tilskuddene så mye som i årets avtale, for da ville man bli avhengig av det til enhver tid sittende flertall på Stortinget. Utfordringen er jo nettopp at FrP vil kunne inngå i det flertallet og realisere den uforutsigbarheten.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. jun 202614:21· Replikk

  Møte torsdag den 18. juni 2026 kl. 10

  Jeg takker for godt spørsmål. Det er nettopp her den store prinsipielle forskjellen ligger mellom svangerskap og fødsel og sykdom. Den ordningen vi nå legger til rette for med de gode tilskuddssatsene til avløsning ved svangerskap og fødsel, og at man da ikke lenger har samordningsreglene, er et positivt, kraftig, økonomisk virkemiddel. Det har vi gått inn i, fordi vi bare ser positive bieffekter. Når det gjelder sykdom, vil det ikke være det samme. Hvor mange det gjelder, kommer an på hvor høyt man setter satsene, men det vil potensielt kunne gjelde alle hvis man har høye nok satser. Det er bare et spørsmål om hva satsene blir, og hvor høy inntekt man har fra andre aktiviteter. Jeg er glad for at representanten sier at vi er gjenkjennelige i dette. Det har vært et viktig poeng for oss. Vi er gjenkjennelig og behandler alle likt når det gjelder arbeidslinjen, uavhengig av næring og yrke.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. jun 202614:18· Replikk

  Møte torsdag den 18. juni 2026 kl. 10

  Hvis representanten hadde hørt nøye etter det jeg sa i innlegget, ville han hørt at jeg sa at vi legger til rette for at inntektsjamstilling kan nås i 2027, og at vi får fasiten når regnskapet er gjort opp. Det er også viktig å gå inn i den materien som representanten gjør her. Det som ikke var diskutert da vi vedtok tallgrunnlaget, som vi ser tydelig nå, er at det egentlig er enda bedre enn det vi var klar over, for når det oppstår store kostnadssjokk i verden, vil dette ha i seg at vi løpende korrigerer for kostnadsutviklingen. Sammenligningsgruppens inntekt, som heller ikke var så mye framme i debatten den gangen det ble vedtatt, avgjøres i Norge av eksportindustriens inntekter i stort. Eksportindustrien går godt, kostnadene korrigeres for. Det er ingen land i verden som er i nærheten av å ha en slik kombinasjon av tallgrunnlag, hovedavtale og forhandlingsinstitutt. Det er det beste i verden, og det bør vi hegne om.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. jun 202614:16· Replikk

  Møte torsdag den 18. juni 2026 kl. 10

  Jeg tror ikke det var noen som kunne oppfatte at dette ikke var et innlegg for mangesysleriet i Norge. Snarere tvert imot, dette må være en av de avtalene i nyere historie som er den mest positive for mangesysleriet, nettopp fordi debatten om samordning stammer derfra, ved at man kan ha arbeidsinntekt utenfor gården og samtidig ha et familieliv. Det stopper ikke der. Denne fjerningen av samordning for svangerskap og fødsel handler også om næringsinntekten samtidig. Det betyr at folk som driver med mangesysleri eller de som driver fulltidsproduksjon, vil begge parter komme bedre ut av denne avtalen. I påstanden knyttet til det siste poenget er det slik at vi vil ikke nødvendigvis bevare den samme legitimiteten for å prioritere det viktigste hvis man kommer bedre ut økonomisk ved sykdom enn ved næringsvirksomhet og arbeid. Det er ingen særbehandling, det er en felles behandling for alle næringsdrivende og arbeidsfolk i Norge.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. jun 202614:14· Replikk

  Møte torsdag den 18. juni 2026 kl. 10

  Takk for spørsmålet. Det første å si er at jeg har veldig sans for engasjementet for en veldig variert bruksstruktur i Norge. Det jeg tror underkommuniseres litt, er faktisk hvor lite som skal til for å komme opp i 11 000 kr i produksjonstilskudd. I mange tilfeller vil det holde å ha tre vinterfôrede sauer. Det er ganske små bruk vi snakker om som fortsatt vil kvalifisere for å komme over bunnfradraget. Det andre som ikke kommer fram her, i koblingen til markedshager, er at man kan få disse tilskuddene i sum fra flere produksjoner. Så hvis man har 10 000 kr i tilskudd fra en markedshage og man har to vinterfôrede sauer, når man over. Temaet har jeg sansen for, men detaljene mangler nok litt i noen av påstandene her. For den videre framdriften er det som i forhandlinger generelt, det er derfor vi har forhandlingsinstituttet, at det er et løpende samarbeid med faglagene våre i Norge.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. jun 202614:12· Replikk

  Møte torsdag den 18. juni 2026 kl. 10

  Takk for viktige temaer. Først: Representanten har helt rett i at under en krise eller en krig kommer vi til å spise mer av kornet. Både bygg, havre og en god del av den hveten som blir brukt til fôr, kommer folk til å spise. Det betyr at det må skje i samspill med at vi har en sterk norsk produksjon, med drøvtyggere som kan utnytte gras og beiter, som vi ikke kan spise. Det er jo sånn vi forsterker totalberedskapen her, med en tydelig satsing på grasbasert matproduksjon, bl.a. i Nord-Norge. Det leder meg fint over til det andre spørsmålet, for det som representanten definerer som lokalt, må ta utgangspunkt nettopp i at det er levert med lokale ressurser. Det er formålet. Det er det vi er opptatt av og vil stå på over tid, å få den sterkere koblingen. Det gjør vi i politikken ellers ved at vi bl.a. sammen med samarbeidspartnerne gir tilskudd til næringsmiddelindustrien i Nord-Norge.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. jun 202614:09· Replikk

  Møte torsdag den 18. juni 2026 kl. 10

  Jeg takker for et godt spørsmål. Det første vi gjør med denne avtalen, er å legge til rette for produksjon av mer matkorn, altså at ditt og mitt brød, som vi spiser hver dag, enten det er til frokost eller kveldsmat, skal bli mer norsk. I dag er en stor del av det brødet vi spiser, basert på importert hvete. Det er et veldig viktig eksempel, som over tid utgjør en ganske vesentlig del, fordi kaloriene og energien i kornproduksjonen er så viktig for den samlede selvforsyningsgraden. Der er det eksempelet jeg nevnte i stad, med såkorn, en viktig praktisk nøkkel, for i fjor hadde vi stor produksjon av bygg, men for lite hvete, og det skyldtes bl.a. at man manglet såmateriale. Her er vi virkelig på gang sammen med jordbruket når det gjelder å sette ting i system, eller skru på de store knappene, som det ble sagt under presentasjonen. Det vil vi høste godene av i Norge fram i tid, for vi vil få opp kornproduksjonen både til mat og fôr.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. jun 202614:08· Replikk

  Møte torsdag den 18. juni 2026 kl. 10

  Statsråden legger akkurat det i det avsnittet som representanten godt refererte, og så er det jo da å finne gode, konkrete løsninger. Ta Innovasjon Norge som et konkret eksempel. Det er helt avgjørende at vi har investeringsmidler for omstillingen til løsdrift, og det at vi har et virkemiddelapparat rundt om i landet som følger næringen tett, og som bidrar til å finne praktiske løsninger på byggomstillingen, er avgjørende. Så skal selvfølgelig den være så enkel som mulig for bonden, men det virkemidlet må være der for å kunne ha landbruk i hele landet. Dette er en balansegang som vi er veldig opptatt av i avtalen, og sammen med jordbruket synes jeg vi har funnet den balansegangen meget godt i årets avtale.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. jun 202614:06· Replikk

  Møte torsdag den 18. juni 2026 kl. 10

  Det er ikke bare norske forbrukere som har blitt møtt med tomme hyller av og til. Situasjonen er den samme i Sverige. Det skyldes bl.a. at det er et veldig stramt marked for storfekjøtt i Europa, men også globalt, faktisk så stramt at verdensmarkedsprisen har ligget over den norske råvareprisen i perioder. Dette er vi veldig klar over. Det står tydelig adressert i jordbruksavtalen at vi må håndtere dette framover. Da er det i hvert fall lite lurt å kjøre FrPs modell ved f.eks. å ta ned storfeholdet rundt omkring i landet. Hvis en skulle ta bort mjølkekvotesystemet, hva skjer da med kua på Vestlandet, i fjellområdene og i Nord-Norge? Jo, den vil flytte inn på kornområdene, mens kornproduksjonen og grønnsaksproduksjonen vil svekkes i de samme områdene. Så ja, dette tenker vi på, og ja, det er helt avgjørende at vi fortsatt opprettholder produksjonen av storfekjøtt med både god dyrevelferd og god dyrehelse.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. jun 202614:00· Innlegg

  Møte torsdag den 18. juni 2026 kl. 10

  Alle trenger vi norsk mat. Jeg vil derfor starte med å takke Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag for en framtidsrettet avtale, som bidrar til at vi kommer til å ha sterk norsk matproduksjon i mange år framover. I regjeringens Plan for Norge er det nettopp trygghet som binder sakene våre sammen, og denne avtalen bidrar til å skape trygghet for våre matprodusenter i Norge og trygghet for oss som er så heldige å kunne spise denne gode maten, og som trenger den hverdag. Derfor er det under Støre-regjeringens tid kun Forsvaret som har hatt en større prosentvis vekst over statsbudsjettene enn vår felles matproduksjon. Opptrappingen i disse inntektsmulighetene til jordbruket gjør det interessant å drive matproduksjon med grunnlag i norske ressurser, jorden vår og beitene våre i hele landet. Denne avtalen følger opp det Stortinget har vedtatt for inntektsutviklingen fram mot 2027, og legger til rette for at jamstilling kan nås. Fasiten får vi når regnskapet er gjort opp for 2027. Dette var det første kulepunktet i Arbeiderpartiets partiprogram for landbruket. Alle i denne salen vet at i krevende budsjettider, enten man lager alternative statsbudsjetter eller forhandler dem fram i fellesskap, er det ingen her som klarer å følge opp alle kulepunktene i sitt partiprogram. Det må prioriteres, og vår prioritering av nettopp matproduksjon er sterkere enn hos noen regjering i nyere tid, med Jonas Gahr Støre som statsminister. I tillegg til folk som er aktiv i næringen i dag, tenker vi på tilveksten. Unge folk som ønsker matproduksjon som yrke i Norge, skal kunne stifte familie og få barn, og de som ønsker det, skal kunne få flere barn. For samfunnet vårt har det kjempestor verdi at det lar seg kombinere å leve et godt familieliv med flere unger, være i arbeid og drive næringsvirksomhet. Jeg er veldig glad for den innsatsen som er lagt ned av tillitsvalgte i faglagene over tid for å løfte opp dette temaet. Det skal også sies at det hadde aldri blitt prioritert uten et godt rød-grønt samarbeid med våre samarbeidspartier i næringskomiteen, som har løftet opp denne saken. Nybakte mødre og fedre skal slippe å gå i fjøset eller sitte på traktoren like etter at man kommer tilbake fra sykehuset som nybakte foreldre. Det er, som representanten Bastholm sa, et stort framskritt. Det er en reform for et familievennlig, likestilt landbruk i Norge vi behandler i dag. Det er viktig i denne saken å huske på at det er, i likhet med mange andre løsninger vi finner sammen til med jordbruket, en prioritering, og det er en betydelig økonomisk prioritering. Men vi ser det som helt riktig, for denne saken har bare positive bieffekter ved at jordbruket får en ordning som ingen andre næringsdrivende i Norge har. Det er også fordi jordbruket er en spesiell næring, der det kreves at man følger opp bl.a. dyr, ikke av og til, men hver dag året rundt. Jeg vil knytte et viktig poeng til debatten om samordning generelt. Arbeiderparti-regjeringen er en tydelig forsvarer av arbeidslinjen i Norge. Det skal gjelde for alle arbeidsfolk og alle næringsdrivende. Og vi mener at saken om svangerskap og fødsel er prinsipielt forskjellig fra sykdom, for ved å lage en ekstra ordning for sykdom, vil man i enkelte tilfeller kunne komme bedre ut ved å bli syk enn ved å drive matproduksjon. Det er ikke det vår arbeidsminister eller regjering fronter for arbeidslinjen. Det er slik faktum er, og derfor er dette et bevisst valg, og det har vi vært tydelige på helt fra start. Så er det, som også leder av Norsk Bonde- og Småbrukarlag sa under presentasjonen, at med denne avtalen begynner vi å skru på noen store knapper. Blant annet er tilgangen til såkorn og såfrø, helt avgjørende for om vi løpende skal kunne produsere mer mat i en urolig verden, der både kriger, kriser og kanskje tørke kan oppstå i flere landbruksland samtidig. Det er jeg veldig glad for at vi nå har startet opp sammen med faglagene. Det er en helt praktisk, konkret og svært viktig sak for Norges totalberedskap.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. jun 202611:08· Innlegg

  Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2026 under Landbruks- og matdepartementet (Reindriftsavtalen 2026/2027) (Innst. 442 S (2025–2026), jf. Prop. 92 S (2025–2026))

  Jeg takker for spørsmålet fra representanten Haltbrekken. Jeg opplever at Arbeiderparti-regjeringen, SV og det rød-grønne laget på Stortinget har samme prioritering av fagbrev og lærlinger, både i denne konkrete saken og generelt. Det er derfor vi sammen med næringen har prioritert ungdommen i denne avtalen, egentlig gjennom tre satsinger. Det ene er det vi nå har vært innom: fagbrevsatsingen. I tillegg har vi satt av ekstra midler til NRLU, som er ungdomsorganisasjonen til Norske Reindriftsamers Landsforbund. Vi har også økt ungdomstilskuddet. Det positive i det som ligger i Haltbrekkens spørsmål, er at det innenfor reindriften er mange som ønsker å overta. Det viser at ungdomsprofilen i avtalen er høyst nødvendig og riktig. Jeg ønsker som statsråd å følge opp dette arbeidet videre. Jeg har hatt et godt møte med ungdomsutvalget til reindriften, og noe som gjør meg glad, er viljen blant ungdommen til å lære av hverandre på tvers av landsdeler. Årets unge reindriftsutøver f.eks. representerer den sørsamiske delen av reindriften og er en utøver som viser betydningen av å lære av hverandre og bygge bru, både internt i næringen og mellom andre primærnæringer.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. jun 202610:57· Replikk

  Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2026 under Landbruks- og matdepartementet (Reindriftsavtalen 2026/2027) (Innst. 442 S (2025–2026), jf. Prop. 92 S (2025–2026))

  Rovviltpolitikken er det klima- og miljøministeren som har hovedansvaret for, men jeg kan si generelt at bl.a. i avtalen som er inngått, er det sånn at reindriften òg drøfter viktige temaer med staten. Reindriften er absolutt opptatt av rovviltsituasjonen. I tiltaksplanen som følger av tiltakspakken for reindrift og energi, er rovvilttemaet et av de sentrale. Det er helt klart vesentlig for næringen for å unngå store tap til rovvilt, som det er betydelig av i enkelte deler av landet. Når det gjelder konkret forvaltning av ørn, må representanten rette det spørsmålet til klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. jun 202610:55· Replikk

  Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2026 under Landbruks- og matdepartementet (Reindriftsavtalen 2026/2027) (Innst. 442 S (2025–2026), jf. Prop. 92 S (2025–2026))

  Det avgjørende er føringene som Stortinget har gitt. I en tid hvor det snakkes om såkalt forutsigbarhet for næringslivet, blir det jo helt uforutsigbart for næringslivet – enten det er næringen med reindrift eller næringen med jordbruket – om framforhandlede og inngåtte avtaler deretter skal stemmes ned i Stortinget, når de er basert på det grunnlaget Stortinget har vedtatt. Så er det selvfølgelig, innenfor de rammene som Stortinget har satt, mulighet for enhver regjering til å sette sitt preg på retningen videre. Nå har vi redegjort for noe som går på å premiere økt produksjon og satsing på fagbrev til ungdom. Det er to eksempler som er i årets avtale, men som helt klart er i tråd med Stortingets føringer for næringen, og som er noe vi også brenner for fra Arbeiderparti-regjeringens side.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. jun 202610:53· Replikk

  Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2026 under Landbruks- og matdepartementet (Reindriftsavtalen 2026/2027) (Innst. 442 S (2025–2026), jf. Prop. 92 S (2025–2026))

  Jo, produksjon handler om en sammenheng med reintall, for hvis vi premierer aktive reindriftsutøvere for å levere kalvene til slakt på høsten, får du et lavere reintall gjennom vinteren der beiteutfordringene er størst, enn om du også skal inkludere alle disse kalvene i flokken gjennom vinteren. Vi ser at det er ulikt, også i Finnmark, mellom ulike deler av fylket, om det er produksjon og næringsvirksomhet som baserer seg på det, kontra områder der det er større utfordringer på beitegrunnlagene og dermed også større potensial for beitekrise. Så den omleggingen vi nå gjør, til å premiere produksjon i ytterligere grad, vil over tid også gjøre at de som har den driftsformen, får den beste økonomien. Det er jo slik vi må bruke reindriftsavtalen, som økonomisk instrument, for å premiere den retningen vi ønsker mer av. (Innlegg er under arbeid)

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. jun 202610:51· Replikk

  Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2026 under Landbruks- og matdepartementet (Reindriftsavtalen 2026/2027) (Innst. 442 S (2025–2026), jf. Prop. 92 S (2025–2026))

  Til den første påstanden, om at det ikke tas grep for å tilpasse reintallet til beitegrunnlaget: Det mener jeg er helt feil. Det var jo akkurat det vi nå var inne på, at den avtalen nettopp har det som en prioritering. Det gjelder ikke bare målet om økt produksjon, det gjelder også å ansvarliggjøre reindriften selv for å kunne ha en beredskap i møte med beitekriser. Så i reindriftsavtalen for 2026–2027 er den perioden som reindriftsnæringen selv skal håndtere en beitekrise, utvidet til 45 dager. Så til det andre spørsmålet som representanten har, som går på individmerking av rein: Det er jo sånn at lovendringen ikke vil tre i kraft før det er utarbeidet en forskrift med den tekniske og praktiske gjennomføringen. NIBIO har gjennomført en utredning av individmerking og et pilotprosjekt der individmerking nå testes ut i praksis. Det er en god måte å få et kunnskapsbasert grunnlag å gå videre på.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. jun 202610:49· Replikk

  Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2026 under Landbruks- og matdepartementet (Reindriftsavtalen 2026/2027) (Innst. 442 S (2025–2026), jf. Prop. 92 S (2025–2026))

  Det å ha et reintall som er tilpasset beitegrunnlaget, er helt sentralt for regjeringen. Det var også derfor jeg i innlegget nå vektla det som vi har som et viktig prinsipp sammen med reindriften i denne avtalen, at vi sammen setter et mål om økt produksjon. Man skal bli premiert for å drive på en måte der du leverer dyr til slakt, sånn at det kommer høykvalitetsmat – og i butikken til deg og meg som forbruker. Over tid er det ingen som er tjent med at det er et høyt – og for høyt – reintall uten at vi får produksjon. Det henger også sammen med det som representanten tar opp knyttet til bl.a. tider hvor det er behov for tilleggsfôring, f.eks. på grunn av at det er mye regn og mildvær om vinteren, sånn at arealene deretter fryser. Da blir det utfordrende for reinen å komme seg ned til laven. Derfor mener jeg at innretningen i årets avtale nettopp går i kjernen av det representanten tar opp, et reintall som er tilpasset beitegrunnlaget.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. jun 202610:45· Innlegg

  Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2026 under Landbruks- og matdepartementet (Reindriftsavtalen 2026/2027) (Innst. 442 S (2025–2026), jf. Prop. 92 S (2025–2026))

  Den norske samfunnsmodellen er bygd på samarbeid. I fjor var det 90-årsjubileum for hovedavtalen for arbeidslivet, det var 75-årsjubileum for hovedavtalen for jordbruket, og i år er det 50-årsjubileum for hovedavtalen for reindriften. Alle disse er bygd på det samme prinsippet, nemlig at det er medlemmer i demokratiske organisasjoner som kan være med og samarbeide for å legge et grunnlag for de vedtak som til sjuende og sist fattes bl.a. av Stortinget. Det er få, om kanskje ikke noen, andre land i verden som har disse systemene innen landbruket. De er svært verdifulle, for vi kommer mye tettere på reindriften som næring, som er dagens tema, og vi kan bidra til å finne kloke løsninger som både er i tråd med det Stortinget ønsker, og som gjør at det er mulig å drive med reindrift i et evighetsperspektiv. Denne regjeringen har prioritert nettopp reindriftsavtalen over statsbudsjettene. Avtalen som ble inngått 17. februar i år, ga en ytterligere økning på 25 mill. kr, til nå totalt 275 mill. kr. På fredag hadde jeg gleden av å være i Namsos for å markere både 50-årsjubileet og den inngåtte reindriftsavtalen for i år. Årets avtale bidrar til å løfte opp produksjon, lønnsomhet og et bærekraftig reintall. Det er en ambisjon om å øke slakteuttaket for å nå de felles målene vi har satt i reindriftspolitikken. Det betyr at de direkte tilskuddene til reindriften er den største delen av avtalen, og det er tilskudd som premierer produksjon og støtter opp om dem som har reindrift som hovedvirksomhet. Vi prioriterer videre det forhold at reindriften er en familiebasert næring, og at kunnskapsoverføring mellom generasjoner er viktig. I tråd med den helhetlige politikken Arbeiderparti-regjeringen fører for unge folk inn i praktiske yrker, har vi her, sammen med reindriften, særskilt styrket fagbrevordningen i årets avtale. Det er jeg veldig stolt over, og det at vi styrker ungdomstilskuddet, som gjør at de mange unge folkene som nå ønsker seg inn i næringen, både får en god start og kan overføre kunnskap mellom ulike reindriftsområder. Jeg vil også berømme ungdommen i Norske Reindriftssamers Landsforbund, som jobber veldig tett og godt opp mot meg som landbruks- og matminister. Vi har et godt stykke arbeid som er gjort, og hovedavtalen gir grunn til å feire.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. jun 202610:01· Innlegg

  Møte mandag den 15. juni 2026 kl. 10

  På vegne av regjeringen har jeg den ære å overbringe to kongelige proposisjoner: Endringer i trossamfunnsloven mv. (taushetsplikt) Endringer i verdipapirfondloven (adgang til inngå inntektsdelingsavtaler)

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202616:15· Replikk

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad, Trygve Slagsvold Vedum og Siv Sætran om mer norsk mat (Innst. 345 S (2025–2026), jf. Dokument 8:193 S (2025–2026))

  Jeg må først sette meg inn i dette konkrete spørsmålet som representanten Larsen stiller. Dette er nok på et såpass detaljert nivå når det gjelder anskaffelse, at det er forsvarsministeren som er den rette statsråden til å svare på det. Generelt kan jeg i hvert fall si at jeg kommer til å fortsette å jobbe sammen med forsvarsministeren for å få mer norsk mat, men også for å styrke forbindelsen mellom Forsvarets avdelinger og lokale leverandører som bruker lokalprodusert mat, også fra primærleddet. Det er jo det endelige målet her – å gjøre den koblingen sterkere.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202616:13· Replikk

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad, Trygve Slagsvold Vedum og Siv Sætran om mer norsk mat (Innst. 345 S (2025–2026), jf. Dokument 8:193 S (2025–2026))

  Jeg takker for spørsmålet, og dette er nok et spørsmål som konkret må stilles til den rette statsråden. Jeg er ikke av den oppfatning – i hvert fall ikke nå – at disse undersøkelsene er sluttført. Det er mulig representanten har fått annen informasjon. Dette er et arbeid vi ønsker å følge opp, og som kom i stand med forsvarsministerens svar på dette konkrete forslaget i Dokument 8-forslaget. Utover det er det jo det å si at forsvarsministeren også må kunne svare på hva en «nasjonal leverandør» er definert som i den sammenhengen. Det er jo ikke all mat som kommer fra nasjonale primærleverandører, og sånn vil det nok fortsatt være. Det vil til vanlig være en kombinasjon av grønnsaker, fisk og kjøtt som er produsert i Norge, og noe importert mat.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202616:10· Innlegg

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad, Trygve Slagsvold Vedum og Siv Sætran om mer norsk mat (Innst. 345 S (2025–2026), jf. Dokument 8:193 S (2025–2026))

  Det utvikles mye god politikk denne stortingsperioden, og denne saken er nok et eksempel på det. Det er flere gode forslag her, og det ligger an til å bli fattet vedtak i dag, som bl.a. jeg gleder meg til å følge opp. Det er, som tidligere nevnt her, også viktig det som konkret nå vil skje, med den tilbakemeldingen forsvarsministeren har gitt i sitt skriftlige svar til komiteen, om at han nå vil kartlegge hvor mye norsk mat som benyttes i Forsvaret. Som jeg redegjorde for i den andre saken om beredskap, er faktisk mat og matforsyning et krav som NATO stiller til sine medlemsland, så her er vi inne på et godt spor for å operasjonalisere politikken i praksis. Nettopp praksis er det som kjennetegner et av de andre forslagene til vedtak som ser ut til å få flertall, nemlig at forbrukeren skal kunne vite hvor fisken eller kjøttet stammer fra. Det henger for så vidt også sammen med en tidligere debatt vi har hatt i dag, bl.a. når det gjelder hvordan dyrene har hatt det. Som forbruker vil man da i større grad kunne vite hvilke regelverk det er som gjelder i det landet hvor f.eks. kjøttet er produsert, når man vet hvor det har blitt produsert. Det er nok flere grunner til at Vinmonopolet har så god «standing» blant innbyggerne i Norge, men noe av det som Vinmonopolet er særskilt god på, er nettopp å gi kunden god informasjon om hvor det landbruksbaserte produktet stammer fra. Vi vet at Sverige allerede har en slik ordning for kjøtt i restaurant, så dette er i henhold til EU- og EØS-reglementet. Jeg vil, sammen med helse- og omsorgsministeren og fiskeri- og havministeren, følge opp dette og involvere Mattilsynet i arbeidet. Det er meget bra med alle saker som trekker i retning av å forsterke både verdiskapingen på norsk mat og den løpende produksjon, for det er viktig å sikre dette i fredstid hvis det skal kunne fungere også i krise og krig. Så jeg vil igjen takke komiteen for et godt arbeid, som vil fortsette gjennom denne stortingsperioden.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202615:46· Innlegg

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Julie E. Stuestøl, Frøya Skjold Sjursæther og Une Bastholm om strengere straff for dyrekriminalitet (Innst. 378 S (2025–2026), jf. Dokument 8:184 S (2025–2026))

  De fleste som har dyr, er opptatt av at dyrene de har ansvar for, skal ha det bra. Det er dyreholders ansvar å følge regelverket og sørge for at dyrene blir tatt godt vare på. Mattilsynet fører tilsyn med at regelverket følges. De har flere virkemidler tilgjengelig når det avdekkes regelbrudd, f.eks. pålegg, tvangsmulkt og forbud mot aktiviteter. Straff er ett av flere virkemidler som kan benyttes når det avdekkes regelbrudd. Grovt uaktsomme eller forsettlige brudd på dyrevelferdsregelverket kan med noen unntak straffes etter dyrevelferdsloven § 37. Straffen er bøter eller fengsel i inntil ett år – eller begge deler. Grove brudd kan straffes med fengsel i inntil tre år, og medvirkning og forsøk kan også straffes. I 2024 la regjeringen Støre fram en stortingsmelding om dyrevelferd. I stortingsmeldingen signaliserte regjeringen flere tiltak for å bedre dyrevelferden, bl.a. å utrede en økning i strafferammen ved grove brudd på dyrevelferdsloven. Et annet tiltak som ble foreslått, var å innføre forbud mot å ha eller dele bilder og filmer som omfatter overgrep mot dyr. Dette tiltaket er fulgt opp av meg som statsråd, og jeg er glad for at det har fått flertall i Stortinget. Forbudet trådte i kraft 1. mai 2026. Spørsmålet om å heve strafferammen for grove brudd på dyrevelferdsloven var ikke en del av det lovforslaget, men enkelte høringsinnspill omtalte allikevel spørsmålet. Det er slik at når det gjøres gjeldende endringer for brudd på alle bestemmelser i loven, kan det være klokt – og det er jeg glad for at komiteen har sluttet seg til – med en bredere utredning av mulige alternativer og konsekvenser. Den vil også kunne ivareta muligheten for demokratisk involvering av samfunnet for øvrig. Jeg kan opplyse om at dette arbeidet allerede er påbegynt, og det er i en tidlig fase. Så jeg er meget tilfreds med at komiteen har samlet seg om denne enstemmige innstillingen om at vi skal få en grundig utredning. Vi har også annet lovverk. For eksempel har akvakulturloven og forurensningsloven noen paralleller som kan sammenlignes. Derfor mener jeg det styrker saken at vi får en utredning der vi kan se paralleller på tvers av noen temaer som kan minne om hverandre.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202615:27· Replikk

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad, Siv Sætran og Ole Herman Sveian om styrking av Norges matberedskap (Innst. 392 S (2025–2026), jf. Dokument 8:266 S (2025–2026))

  Vi er opptatt av, bl.a. gjennom arbeidet i Nordisk råd, å se på hvordan vi styrker både matproduksjonen og forsyningssikkerheten i Norden. Dette er ikke et spørsmål som kun angår Norge, Sverige og Finland, også andre NATO-allierte er veldig opptatt av at vi har en sikker matforsyning i Norge. Når vi f.eks. tar imot amerikanske soldater, skal de ha tilgang til mat under øvelse og kunne operere i Norge, og robust vann- og matforsyning er faktisk et av NATOs sju grunnleggende krav til sine medlemsland. Det er jeg veldig opptatt av, og jeg er glad for at representanten også deler det engasjementet. Det viser hvor grunnleggende viktig matforsyning er for Forsvaret, både under øvelser og i de spisseste situasjoner.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202615:25· Replikk

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad, Siv Sætran og Ole Herman Sveian om styrking av Norges matberedskap (Innst. 392 S (2025–2026), jf. Dokument 8:266 S (2025–2026))

  Jeg takker for et godt spørsmål, og jeg har jo sett at næringsministeren, som har dette ansvaret for forsyningssikkerhet, både allerede er i gang med å følge opp utredninger og har en prosess for å jobbe videre med prioriteringer som egentlig representanten her spør om. Det vil næringsministeren kunne fortelle om enda mer i detalj, hvordan man skal sikre ulike samfunnskritiske funksjoner i en krisesituasjon eller krig, potensielt, hvor det mangler drivstoff generelt. Da er det ikke bare mat som er viktig – også helsevesen, som et annet eksempel, vil kunne være en del av den helhetlige tenkningen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202615:23· Replikk

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad, Siv Sætran og Ole Herman Sveian om styrking av Norges matberedskap (Innst. 392 S (2025–2026), jf. Dokument 8:266 S (2025–2026))

  Lovgivningen for personell- og krisehåndtering ligger jo litt utenfor mitt konstitusjonelle ansvarsområde, men for matproduksjon spesielt deler jeg engasjementet til representanten Larsen for å sikre personell. Det jeg bl.a. kan si at jeg gjør på det ansvarsområdet, er at jeg sammen med næringsmiddelindustrien legger til rette for å sikre nok folk gjennom rekruttering og fagopplæring av flere. Innenfor mange deler av matproduksjonen er det veldig krevende for næringslivet å få tak i personell. Derfor har vi gjennom veikartet, som NHO Mat og Drikke bl.a. er en god samspillspartner på, nå en strategi for hvordan vi skal rekruttere flere, sånn at vi får kompetanse der det trengs de neste årene innenfor den delen av verdikjeden.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202615:19· Innlegg

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad, Siv Sætran og Ole Herman Sveian om styrking av Norges matberedskap (Innst. 392 S (2025–2026), jf. Dokument 8:266 S (2025–2026))

  Det er en glede å kunne snakke om et så viktig tema som matberedskap, og det er viktig at dette løftes opp på den måten det blir gjort av komiteen og Stortinget. Det har skjedd mye spennende de siste årene nettopp på dette området. Representanten Pollestad redegjorde i sitt innlegg for hvordan Støre-regjeringen med Arbeiderpartiet – og Senterpartiet var også med – startet nettopp med beredskapslagring av korn, som er en del av det forslaget vi behandler i dag. Der har det skjedd nye omdreininger i det siste. Representanten Hangaard Linge var innom deler av det. Det vi nå gjør, sammen med faglagene, er å sikre nok korn og frø til å holde produksjonen i gang. Det er et av de mest praktiske og viktige beredskapsspørsmålene, at vi som land har tilgjengelig såmateriale til enhver tid. I regjeringens nasjonale sikkerhetsstrategi påpeker regjeringen at sikkerhetsutfordringer kan bli betydelig større, også fordi klimaendringer fungerer som en trusselmultiplikator. I denne sammenhengen er det veldig konkret, for det kan f.eks. bety at vi mangler såkorn dersom det blir tørke over lengre perioder i viktige jordbruksland vi ofte importerer fra. Vi har sett så sent som i fjor at vi ikke klarte å produsere så mye hvete som vi ønsket i Norge, bl.a. fordi vi manglet såkorn. Det tar meg til det andre praktiske problemet her: Det er bra at vi har kommet i gang med beredskapslagring av matkorn, men mer lagring av korn, samtidig som vi skal øke produksjonen, krever betydelig større lagerfasiliteter enn vi har i Norge i dag. Det var en av grunnene til at leder av Norsk Bonde- og Småbrukarlag ved presentasjonen av årets jordbruksavtale var så tydelig på at vi med denne avtalen begynner å skru på det han kaller noen av de store bryterne i arbeidet for å øke selvforsyningen og bedre beredskapen i praksis. Uten at vi får gjort noe med lagringsfasiliteter og logistikken for korn, hjelper det ikke å komme med nye vedtak om å utvide beredskapslagringen. Snarere tvert imot kan det føre til at vi da binder mer av den kapasiteten som vi egentlig skal bruke for å forsterke norsk kornproduksjon løpende. Det tar meg til det andre poenget, som også flere har nevnt – det er den løpende produksjonen som er aller viktigst, og der gjør vi spennende ting, eksempelvis å etablere økt melkeproduksjon i Troms og Finnmark i tiltakssonen, med rekrutteringskvoter som et eksempel. Jeg gleder meg spørsmål og replikker for å kunne fortelle enda mer.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202614:32· Replikk

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Frøya Skjold Sjursæther, Margit Bye og Marius Langballe Dalin om å ta vare på gjenværende naturskog og styrke miljøhensyn i skogbruket (Innst. 411 S (2025–2026), jf. Dokument 8:262 S (2025–2026))

  Denne skogstandarden er noe naturorganisasjoner og næringen selv har utarbeidet, så det er ikke en lov som sådan, det er viktig å ha med seg. Det er dels på grunn av at naturorganisasjoner og næringen selv har ønsket å utarbeide regelverk i fellesskap, og sånn sett kommet til enighet om å finne samlende løsninger. For å utvide svaret lite grann: I tillegg til det jeg sa i stad, har denne skogstandarden også egne krav om hensynet til bl.a. tiurleiker og rovdyrreir, så den setter noen viktige rammer. Jeg opplever jo at f.eks. hensynet til tiurleiker er noe skognæringen er mye mer opptatt av nå enn for noen år tilbake. Så vi må ta med oss det vi ser at det er god utvikling på – og da gleder jeg meg til videre debatter om et variert skogbruk i Norge, der vi tar hensyn til både natur, friluftsliv og næringsutvikling.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202614:31· Replikk

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Frøya Skjold Sjursæther, Margit Bye og Marius Langballe Dalin om å ta vare på gjenværende naturskog og styrke miljøhensyn i skogbruket (Innst. 411 S (2025–2026), jf. Dokument 8:262 S (2025–2026))

  Nå var det vel ikke sånn at jeg hadde en spesifikk oppfordring om at representanten skulle jobbe spesifikt for akkurat den posten om vern, det gjør representanten selvfølgelig sine egne vurderinger av. Poenget mitt var vel heller det at vi, også sammen med SV og Senterpartiet, har løftet fram nettopp ordninger som er i hovedkjernen av det jeg oppfatter at representanten først og fremst tar opp, nemlig varierte bruksformer. For skal vi ha skogbruk, må vi også hogge, plante og fornye, og da kan ikke hele Norge vernes. Det er så enkelt som det. Derfor er jeg glad for det arbeidet som tidligere har blitt gjort der, og som jeg vil følge opp. Når det gjelder fugler, er det sånn at vi i Norge har en miljøstandard, Norsk PEFC Skogstandard, og den inneholder konkrete krav. Der står det bl.a.: «I hekketiden (…) skal skogsdrift i skog av spesiell betydning for fuglelivet unngås, såfremt det ikke er nødvendig for å komme til bakenforliggende skog.»

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202614:29· Replikk

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Frøya Skjold Sjursæther, Margit Bye og Marius Langballe Dalin om å ta vare på gjenværende naturskog og styrke miljøhensyn i skogbruket (Innst. 411 S (2025–2026), jf. Dokument 8:262 S (2025–2026))

  Den klare grunnregelen i det norske demokratiet, som Stortinget er opptatt av, er at vi har årlige statsbudsjett og årlige skatte- og avgiftsvedtak. Blant annet ble det her om dagen gjort et svært viktig langsiktig arbeid med et forsvarsforlik, som inkluderer alle partier. Vi kan imidlertid ikke binde opp alt i fond og andre avtaler hvis den hovedregelen skal bestå. Det er litt av grunnen til at MDG nå har den store innvirkningen som de har i arbeidet her på Stortinget, fordi man kan forhandle budsjetter hvert år. Det blir vanskelig å styre en helhetlig økonomisk politikk hvis alt skal bindes opp i fond, og vi ikke har muligheter til å justere finanspolitikken i tråd med konjunkturene. Det er hovedbegrunnelsen. Ellers vil jeg si, med de tallene jeg akkurat refererte, at frivillig vern absolutt er et av temaene som har vært prioritert. Jeg synes derfor det er viktig at representanten også løfter inn ordninger som handler om aktiv bruk, og hvordan den kan gjøres enda mer variert.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202614:27· Replikk

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Frøya Skjold Sjursæther, Margit Bye og Marius Langballe Dalin om å ta vare på gjenværende naturskog og styrke miljøhensyn i skogbruket (Innst. 411 S (2025–2026), jf. Dokument 8:262 S (2025–2026))

  Hovedsvaret på det er jo at det er Stortinget gjennom behandling av statsbudsjettet som bestemmer hvilke nærings- og miljøtiltak som skal settes inn i skogbruket. Vi har en liten del også i jordbruksforhandlingene, sammen med jordbrukets faglag, men det er næringskomiteen og finanskomiteen som i stor grad sammen legger rammene for det og fatter vedtak. Der har vi nettopp, SV, Senterpartiet og Arbeiderpartiet, tatt noen veldig spennende grep. Vi har gitt støtte til bl.a. kurs i fleraldret skogbruk. Det har vært populære kurs i mange deler av Norge, hvor skogbrukere selv melder seg på skogkurs, og ser på hvordan de kan utvikle sine eiendommer langsiktig, også med hensyn til å ivareta f.eks. mer død ved og flere typer treslag. Det ser jeg at mange skogbrukere er interessert i, og også å plante flere treslag av klimahensyn.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202614:23· Innlegg

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Frøya Skjold Sjursæther, Margit Bye og Marius Langballe Dalin om å ta vare på gjenværende naturskog og styrke miljøhensyn i skogbruket (Innst. 411 S (2025–2026), jf. Dokument 8:262 S (2025–2026))

  Denne debatten har noen likheter med den vi akkurat hadde om bruk av gjødsel. Fordi skognæringen er viktig for Norge, på samme måte som matproduksjonen er, er det også i denne diskusjonen viktige hensyn vi skal balansere med tanke på natur og miljø. Stortinget har flere ganger understreket at et aktivt og lønnsomt skogbruk og en skogindustri har stor betydning både for et levedyktig landbruk og for arbeidsplasser og verdiskaping i store deler av Norge, og det jobber vi aktivt med å følge opp. Og så er skogen – som representanten Erlend Larsen understreket for sin egen del, og som jeg tror gjelder for veldig mange innbyggere i Norge – et område man er glad i å utøve friluftsliv i. Men jeg tror også, i likhet med representanten Larsen, at de aller fleste innbyggerne som utøver friluftsliv i det området, er enig i at vi skal fortsette å hente ut fornybart råstoff fra skogen til å produsere produkter som kan vare lenge. Bare se på hvor mye av det som er rundt oss her i salen, som er basert på trevirke. Det er en god måte å lage viktige produkter som folk trenger i sine hverdagsliv på, til både byggeformål og andre ting vi kan lage fra trevirke. Landskogtakseringen er viktig statistikk å ha med seg som en del av denne debatten. Den viser at vi får mer skog. Tidlig på 1900-tallet var det betydelige deler av skogen i Norge som var uthogd. Det er blitt gjort viktig arbeid av folk, bl.a. i denne salen, f.eks. etter andre verdenskrig, for å bygge opp den skogressursen som vi har i Norge i dag. De tenkte på verdiskaping i et langsiktig perspektiv. Vi er også opptatt av å verne der vi har særlige miljøverdier. Vi har vernet 5,5 pst. av alt skogareal i Norge – det er et areal som faktisk er nesten halvannen gang så stort som hele Østfold fylke –, så det er klart at både storting og regjering over tid har utøvd flere hensyn i skogpolitikken. Som minister med ansvar for skogbruk er jeg opptatt av at vi finner samlende løsninger på et felt som er så viktig for både verdiskaping, biologisk mangfold og friluftsliv. Jeg er enig med representanten Bastholm i at det er mange gode initiativer som utføres på vegne av skogbruket selv, og Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV har i budsjettene de siste årene vært opptatt av nettopp å legge til rette for å understøtte den typen eksempler. Så jeg tror ikke det er nødvendig å reise til Sverige og se der, man kan også trygt se hva som skjer i Norge.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202614:00· Innlegg

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Geir Pollestad om fleksibel innføring av ny gjødselforskrift og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tor André Johnsen, Rune Midtun, Pål Morten Borgli, Morten Kolbjørnsen, Bjørnar Laabak, May Helen Hetland Ervik og Kristoffer Sivertsen om gjødselbrukforskriften (Innst. 427 S (2025–2026), jf. Dokument 8:195 S (2025–2026) og Dokument 8:224 S (2025–2026))

  Det er behov for å svare ut det ene utsagnet til representanten fra FrP, som mente at vi ikke skulle endre rammevilkårene. Hele partiprogrammet til FrP er bygd opp ikke bare på å endre rammevilkårene, men å ta bort de fire stolpene som den norske landbruksmodellen står på. Det er ikke lenge siden FrPs representant Simen Velle var på besøk på Kongsgården på Bygdøy. Det er veldig hyggelig å være med på kuslipp, og det er fint at folk deltar på den typen arrangementer for å vise fram jordbruket vårt. Problemet var bare at i etterkant fulgte Oslo FrP opp på Facebook og sa: Vi støtter selvfølgelig den norske bonden, og vi vil fjerne importvernet. Det viser hvor svært store endringer i rammevilkårene FrP ønsker å gjennomføre – man ønsker å ta bort systemet med jordbruksforhandlinger, avvikle konsesjonslovgivning som nettopp gjør at selve grunnlaget for matproduksjon, jorden vår, kan være i næringens drift. I Norge har vi verdens nordligste melkebruk. Det er ikke mulig å ha det uten den norske modellen. Det er litt viktig at disse representantene som trolig vil landbruket vel, starter med å gjøre et eget arbeid i sitt eget parti, for dette vil spenne bena under rammevilkårene for norsk jordbruksproduksjon i en tid hvor verden er mer urolig enn noensinne. I det øyemed: Gjødselregelverket, som det er veldig viktig å diskutere grundig, blir faktisk en mindre sak opp mot de endrede rammevilkårene som foreslås i FrPs partiprogram. Det er rimelig godt og rundt skrevet, så det er kommunikasjonsmessig gjort på en måte som gjør at det framstår minst mulig inngripende, men det vil bety at mange av dem som nå gjødsler, ikke får muligheten til å gjødsle i framtiden. Så er jeg enig i mye av det representanten Pollestad sa, men det skal aldri være forbudt å ta en generell landbrukspolitisk debatt, for alt henger sammen med alt, og det bør være ærlighet med tanke på at vi må ha noen viktige stolper hvis vi skal drive matproduksjon i et land som ligger tett oppunder Nordpolen. Blant annet importvern er en av de stolpene som alltid må være på plass.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202613:52· Replikk

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Geir Pollestad om fleksibel innføring av ny gjødselforskrift og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tor André Johnsen, Rune Midtun, Pål Morten Borgli, Morten Kolbjørnsen, Bjørnar Laabak, May Helen Hetland Ervik og Kristoffer Sivertsen om gjødselbrukforskriften (Innst. 427 S (2025–2026), jf. Dokument 8:195 S (2025–2026) og Dokument 8:224 S (2025–2026))

  Ja, jeg vil ønske å følge dette tett, og jeg tror at det arbeidet som næringskomiteen nå har gjort, og som representanten har gjort, både som representant i næringskomiteen og som statsråd, er veldig viktig for å finne en løsning. Så følges dette veldig grundig opp fra Landbruksdirektoratet. Jeg er enig i at det er sånn jeg også har forstått det, at enhetlig praksis betyr at vi ikke skal være prisgitt hvilken saksbehandler man har, men at intensjonen i behandlingen av denne saken i næringskomiteen skal følges.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202613:50· Replikk

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Geir Pollestad om fleksibel innføring av ny gjødselforskrift og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tor André Johnsen, Rune Midtun, Pål Morten Borgli, Morten Kolbjørnsen, Bjørnar Laabak, May Helen Hetland Ervik og Kristoffer Sivertsen om gjødselbrukforskriften (Innst. 427 S (2025–2026), jf. Dokument 8:195 S (2025–2026) og Dokument 8:224 S (2025–2026))

  Det er et viktig tema, og jeg har også sett de innspillene som representanten refererer til. Hvis jeg forstår komiteen her riktig, retter flertallet seg inn mot det som kalles en enhetlig nasjonal praksis. Så her har vi jo en sak der vi både ønsker en såkalt enhetlig nasjonal praksis, men også å kunne ta hensyn til de regionale utfordringene som oppstår. Jeg vil jobbe for at statsforvalterne får tydelige styringssignaler om disse temaene, sånn at vi kan sikre en best mulig implementering i praksis – i tråd med det jeg anser er viljen til næringskomiteen, og det som trolig får flertall her i dag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202613:48· Replikk

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Geir Pollestad om fleksibel innføring av ny gjødselforskrift og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tor André Johnsen, Rune Midtun, Pål Morten Borgli, Morten Kolbjørnsen, Bjørnar Laabak, May Helen Hetland Ervik og Kristoffer Sivertsen om gjødselbrukforskriften (Innst. 427 S (2025–2026), jf. Dokument 8:195 S (2025–2026) og Dokument 8:224 S (2025–2026))

  Jeg opplever at mange unge bønder er veldig glad for den klare retningen som arbeiderpartiregjeringen nå innfører. Den er framtidsrettet på så mange områder, både for å ha en produksjon som er tilpasset det landet vi er, den naturen vi har, og for framtidsrettede velferdsordninger – for å nevne noe. Så er det jo viktig at også representanten fra FrP tar opp disse temaene, for her ligger det mye historikk i bunnen. Da Listhaug var landbruksminister, var det kanskje nettopp mangelen på å se disse tingene i en helhet som skapte utfordringer, som det konkrete bønder står i i dag. Derfor er det så bra at næringskomiteen drøfter dette på den grundige og faglig gode måten som komiteen gjør. Og jeg gjør alt jeg kan for å sikre at vi i framtiden skal ha et norsk jordbruk som er basert på norske naturressurser, og som er best mulig – samlet sett – for å nå de målene som Stortinget setter.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202613:46· Replikk

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Geir Pollestad om fleksibel innføring av ny gjødselforskrift og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tor André Johnsen, Rune Midtun, Pål Morten Borgli, Morten Kolbjørnsen, Bjørnar Laabak, May Helen Hetland Ervik og Kristoffer Sivertsen om gjødselbrukforskriften (Innst. 427 S (2025–2026), jf. Dokument 8:195 S (2025–2026) og Dokument 8:224 S (2025–2026))

  Dette er et veldig godt og viktig spørsmål, og innleggene fra representantene Fiskaa og Bastholm var også inne på deler av denne tematikken. For oss er det veldig viktig at vi nå har en framtidsrettet politikk for investeringer i landbruket. Etter at jeg ble statsråd, har vi tydeliggjort veldig klart at når det investeres, bl.a. i løsdrift i melkeproduksjonen, skal vi gjøre det på en måte som er tilpasset ressursgrunnlaget. Det er jo helt riktig, som Fiskaa tar opp, at noe av problematikken her bl.a. er investeringer som er gjort uten at det, nødvendigvis, har den tydelige koblingen til Norges geografi og naturressurser. Det er viktig, for vi må ikke låse folk inn i feller som ikke er tilpasset ressursgrunnlaget. Derfor er denne debatten prinsipielt viktig for jordbruket over tid, og jeg er glad for at det ser ut til at Stortinget slutter seg til den overordnede tanken at det skal være samspill mellom areal og dyretall.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202613:42· Innlegg

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Geir Pollestad om fleksibel innføring av ny gjødselforskrift og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tor André Johnsen, Rune Midtun, Pål Morten Borgli, Morten Kolbjørnsen, Bjørnar Laabak, May Helen Hetland Ervik og Kristoffer Sivertsen om gjødselbrukforskriften (Innst. 427 S (2025–2026), jf. Dokument 8:195 S (2025–2026) og Dokument 8:224 S (2025–2026))

  Dette er en god debatt, som man ikke vil finne i så veldig mange andre land. Det er betinget av flere grunner, og én av dem er at vi i Norge har et veldig tett samspill med faglagene i jordbruket, og at representantene på Stortinget, fra alle partier, bruker tid sammen med næringen. Så jeg opplever i stor grad at innleggene som er framført her, har den samme tydelige inngangen om at miljømålene skal bestå, og at vi fortsatt skal sikre en god norsk jordbrukspolitikk som også kan gi økt selvforsyning. Det er i det skjæringspunktet vi nå jobber med gjødselregelverket. Bare for å gi en parallell: Det er ikke lang tid siden at debatten rundt næringsstoffer fra landbruket i Nederland skapte noen av de største demonstrasjonene i nyere tid i det landets historie, mens her håndterer vi det samlet og har det samme målet, men kanskje med litt ulike nyanser på enkeltforslag. Derfor vil jeg også gi honnør til tidligere landbruksminister Geir Pollestad, som fikk staket ut en retning etter at dette hadde vært tema i så mange år. Vi har fått lagt inn noen prinsipper som vi, sammen med næringskomiteen og Stortinget for øvrig, er opptatt av å følge opp. Jordbruket skal også ha sin del av honnøren for å ha gått inn i dette på en så grundig og konstruktiv måte. Poenget er at det virkelige arbeidet egentlig er i ferd med å starte opp nå. I den forbindelse er det, som noen representanter har tatt opp her fra talerstolen, bl.a. muligheten for såkalt balansegjødsling, som er en del av dette nybrottsarbeidet. Landbruksdirektoratet har avdekket utfordringer med å gjennomføre denne valgmuligheten sånn som det var fastsatt i forskriften. Jeg opplever at det er et felles ønske om å opprettholde balansegjødsling som et reelt alternativ til de nye grensene. Jeg vil nå raskt ta fatt i Landbruksdirektoratets utredning og vurdere hva som blir veien videre. En del av dette må også være å vurdere om tidsplanen med det nye regelverket kan opprettholdes med de nye grensene fra 1. januar 2027, eller om det må utsettes, sånn at det er nok tid til å etablere et fungerende regelverk og løsninger. Jeg synes også at debatten knyttet til økologisk matproduksjon spesielt viser hvorfor det er viktig at vi klarer å håndtere dette presist og med flere mål for øyet. Der vil jeg gi honnør til komiteen, som har tatt opp det temaet. Vi skal ha en økt matproduksjon fra økologisk jordbruk i Norge, og derfor må også dette regelverket stå i stil med det målet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202613:16· Innlegg

  Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i viltressursloven (endring av krav om merking av feller og bruk av drone ved ettersøk av storvilt med jakttid) (Innst. 343 L (2025–2026), jf. Prop. 64 L (2025–2026))

  Jeg kan svare kort på det spørsmålet, og det er i tråd med det som vi fra regjeringen har sagt tidligere. Nå har det vært en høring som har skapt et stort engasjement. Det har kommet inn om lag 300 innspill i den høringen, som bl.a. har handlet om termisk siktemiddel i hjortejakt. Vi vil, etter det som ser ut til å bli et vedtak fattet her i dag, ha en oppfølging av det i tråd med Bern-konvensjonen og finne en løsning som er så ubyråkratisk som mulig, og gå igjennom de innspillene. Jeg kan ikke love noen dato, men vi vil selvfølgelig følge opp det vedtaket som ser ut til å bli fattet her i dag, og den høringen som allerede er gjennomført.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202613:12· Replikk

  Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i viltressursloven (endring av krav om merking av feller og bruk av drone ved ettersøk av storvilt med jakttid) (Innst. 343 L (2025–2026), jf. Prop. 64 L (2025–2026))

  Her er det klare målet å finne en praktisk løsning på det temaet representanten tar opp. Jeg tror det er alles intensjon her i nasjonalforsamlingen, som er den lovgivende forsamlingen. Det er jo Stortinget selv som vedtar hvordan definisjonen skal være i ulike lover, men dette skal selvfølgelig følges opp, sånn at vi får en praksis som er i tråd med det lovgiver har ønsket.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202613:10· Replikk

  Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i viltressursloven (endring av krav om merking av feller og bruk av drone ved ettersøk av storvilt med jakttid) (Innst. 343 L (2025–2026), jf. Prop. 64 L (2025–2026))

  Telemarkskua har opprinnelig også sine ville slektninger, men det er ikke meningen at eksempelvis telemarksku eller annet storfe vi holder i husdyrproduksjon, skal måtte inn på en sånn liste. Det er ikke Miljødirektoratet som har – skal vi si – funnet opp ordlyden her alene. Den er jo behandlet i Stortinget. Tvert imot synes jeg Miljødirektoratet jobber konstruktivt med å opplyse om hva som er konsekvensene av det vi nå gjør, sånn at vi kan utvide listen over arter som spesifikt trenger å nevnes. Det er vårt utgangspunkt, og det vil jeg ønske å følge opp konstruktivt, sammen med bl.a. representanten Pollestad, etter at vi har gjort lovbehandlingen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202613:08· Replikk

  Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i viltressursloven (endring av krav om merking av feller og bruk av drone ved ettersøk av storvilt med jakttid) (Innst. 343 L (2025–2026), jf. Prop. 64 L (2025–2026))

  Først vil jeg takke representanten for å ta opp et absolutt relevant tema, og så vil jeg avkrefte spørsmålet. Dette har oppstått som følge av at det er en litt annerledes definisjon av vilt i det lovforslaget som ligger nå, som representanten er klar over. Da vil det etter denne lovbehandlingen være slik at vi kan utvide listen over vilt som kan holdes som kjæledyr eller hobbydyr. Det vil for så vidt også gjelde dyr som kan holdes i dyrepark. Miljødirektoratet har vært konstruktivt og bidratt med informasjon om hva vi kan gjøre etter lovbehandling, og hvilke konsekvenser det vil få. Representanten har bl.a. vært opptatt av en art som emu. Det er et eksempel på en art som kan tas inn på en sånn liste, som allikevel blir mulig å holde.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202613:06· Replikk

  Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i viltressursloven (endring av krav om merking av feller og bruk av drone ved ettersøk av storvilt med jakttid) (Innst. 343 L (2025–2026), jf. Prop. 64 L (2025–2026))

  Det gjør vi så absolutt. Det er her viktig å tenke på hva som er grunnlaget for at det kan gjøres unntak fra det generelle forbudet mot å bruke nattkikkert. Det er bl.a. at vi skal kunne forvalte hjortebestanden fornuftig i de områder hvor det er veldig høy bestand, og det kanskje skaper utfordringer for dyrka mark. Som representanten veldig godt vet, er størrelsen på hjortebestander ulik i Norge. I området representanten kommer fra selv, Møre og Romsdal, er det kommuner som har høy hjortebestand, mens det i andre deler av landet, eksempelvis i deler av Nordland, ikke er samme høye bestand som i Møre og Romsdal. Litt sunn lokal fornuft kan ikke være til skade i denne saken heller. Det mener i hvert fall jeg som statsråd, og så skal vi finne den balanserte løsningen som er i tråd med det Stortinget har vedtatt på Bernkonvensjonen, og følge opp dette så grundig vi kan.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202613:04· Replikk

  Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i viltressursloven (endring av krav om merking av feller og bruk av drone ved ettersøk av storvilt med jakttid) (Innst. 343 L (2025–2026), jf. Prop. 64 L (2025–2026))

  Statsråden er helt enig i at det skal være så ubyråkratisk som mulig. Likevel er det det å si at det også er et prinsipp i Norge at deler av viltforvaltningen vår har nettopp lokaldemokrati ved seg. Det er for så vidt ikke uvanlig at det er ulike regler i ulike kommuner når det gjelder jakt. Det kan være mange deler av jakten som ikke handler om de tekniske begrensningene alene, men om hvordan viltet skal forvaltes, i tråd med hva som er bærekraftig forvaltning av stammen. Jeg mener det ikke er noe dumt i at det er et innslag av lokalt ansvar og forvaltning i norske regler om jakt og fangst, men loven, den norske loven, skal selvfølgelig gjelde for alle, og så må det være et forskriftsarbeid som er i tråd med nettopp Bernkonvensjonen, og blir så ubyråkratisk som mulig.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202613:02· Replikk

  Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i viltressursloven (endring av krav om merking av feller og bruk av drone ved ettersøk av storvilt med jakttid) (Innst. 343 L (2025–2026), jf. Prop. 64 L (2025–2026))

  Jeg takker for spørsmålet, og jeg takker også for at representanten er så tydelig på at den nye forskriften skal være i henhold til Bernkonvensjonen. Jeg er ikke enig med representanten i at det skal være udemokratisk, men jeg tror representanten mente ubyråkratisk. Det er faktisk litt viktig for saken også, for i denne saken vil vi nettopp sørge for at det er en demokratisk mulighet lokalt. Det er viktig å påpeke at det som påstås her om at det er en generell åpning for bruk av nattkikkerter i dag, ikke er riktig. Det er mange år siden Stortinget bestemte at Bernkonvensjonen skal gjelde i Norge, og der er nettopp nattkikkerter listet opp som et typisk teknisk hjelpemiddel som ikke er tillatt, men man kan gjøre unntak fra det. De unntakene vil vi at skal være demokratiske – både i vårt eget land og i tråd med det demokratiske prinsippet vi deler med andre land.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202612:58· Innlegg

  Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i viltressursloven (endring av krav om merking av feller og bruk av drone ved ettersøk av storvilt med jakttid) (Innst. 343 L (2025–2026), jf. Prop. 64 L (2025–2026))

  Regler om viltforvaltningen vår, både gjennom jakt og fangst og det som er begrenset, men også en del av det, med bruk av feller, er saker som som regel vekker stort engasjement, både i forbindelse med offentlig høring og her i Stortinget. Forvaltningen av viltet vårt bygger på bærekraftprinsippet. Det betyr at vi skal høste av et overskudd, og at vi gjør det på en fornuftig måte. Høstningskulturen vår i Norge, gjennom bl.a. jakt og fangst, fiske og sanking av bær, har lange tradisjoner, og det har stor aksept i samfunnet vårt. Jeg vil understreke at den aksepten, som da også gjelder for jakt og fangst, er basert på at utøvelsen av dette skjer på en forsvarlig måte. I viltressursloven § 21 går det fram at jakt og fangst skal utøves på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte som ikke utgjør en fare for mennesker, husdyr eller eiendom. Det er denne bestemmelsen som på mange måter beskriver essensen i denne delen av regelverket. Lovforslaget som Stortinget skal ta stilling til i dag, i denne omgangen, gjelder mindre endringer i viltressursloven, paragrafene 25 og 29. Det er en oppfølging av tre anmodningsvedtak som Stortinget fattet i forbindelse med behandlingen av viltressursloven i juni i fjor, og den omhandler merking av feller, bruk av drone ved ettersøk og utvidelse av jakttiden for elg i Finnmark. Jeg registrerer at næringskomiteen gjennom sin innstilling slutter seg til regjeringens lovforslag. Så er det merkekrav knyttet til bruk av feller som utvides noe, sånn at feller skal merkes med jegernummer og telefonnummer til viltmyndighetene. Her synes jeg komiteen har jobbet godt sammen, som vår næringskomité på Stortinget gjør. En åpning av regelverket for bruk av droner ved ettersøk av storvilt har da som formål kun å effektivisere ettersøket og bidra til at skadd vilt kan gjenfinnes raskere og dermed lide mindre. Bruk av drone skal være et supplement ved ettersøk og ikke erstatte det gjeldende kravet til bruk av godkjent ettersøkshund. Dette er et viktig prinsipp, for ettersøkshund skal fortsatt være en viktig del av viltforvaltningen i Norge for å forhindre at dyr lider unødig. Det er også viktig å påpeke at bruken av droner i Norge er regulert under luftfartsloven og forskriftene som er gitt i henhold til den loven.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 27. mai 202613:44· Replikk

  Møte onsdag den 27. mai 2026 kl. 10

  Jeg kan gi to konkrete eksempler på det faglige som ligger til grunn her. Det er veldig viktig å ha produksjon i alle landsdeler, som representanten tar opp. Det vi eksempelvis gjør med årets avtale, er å forsterke mulighetene for produksjon av grønnsaker og poteter i flere deler av landet der det er mulig, også i distriktssonene, inklusive Nord-Norge. Et annet konkret eksempel som vi håndterer faglig, og som er bevisst politikk, er hvordan vi sørger for at det finnes nok produksjon av f.eks. melk i våre to nordligste landsdeler. Der har vi nå gjort noe helt nytt, ved å innføre en rekrutteringskvote der en del av søkerne også søker om mindre volumer. En lang rekke av de eksemplene jeg nå har gitt, viser med all mulig tydelighet at det føres en politikk for et mangfoldig norsk jordbruk, og at det er veldig viktig at vi har produksjon i hele landet, fra sør til nord.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 27. mai 202613:41· Replikk

  Møte onsdag den 27. mai 2026 kl. 10

  Takk for et godt spørsmål. For eksempel er jo ikke markedshager, som jeg nevnte, større og færre bruk. Det er heller å bringe inn en ny type produksjon i vår felles matberedskap i Norge, der man kan få ganske mye dyrking av grønnsaker på små arealer. Det er absolutt gjort faglige vurderinger. Vi kan ta et annet eksempel som er viktig for mange som driver med matproduksjon, også i mindre skala. Det er muligheten til å kombinere matproduksjon med familieliv og arbeid. For mange som driver i litt mindre skala, har det vært viktig å kunne ha gode avløsertilskudd selv om man får foreldrepenger fra Nav. Det styrker mulighetene for å drive et mangfoldig landbruk i Norge. Så svaret er: Ja, vi gjør absolutt faglige vurderinger av hele rekken av tiltak som settes inn, og det står også i avtalen at det er gjort vurderinger for å sikre økt selvforsyning, korrigert for det vi importerer av korn, soya og andre råvarer til kraftfôr.

  Lås opp opptak →Les innlegget →

Viser de 50 siste av 239 innlegg