OverStortinget

Det er sjelden populært å ta oppvasken. Det er enklere å tenke på én ting av gangen enn å prøve å finne en balanse mellom hensyn – i en verden som vi hver dag, fra denne talerstolen, gjentar for oss selv at blir mer og mer urolig, noe som gjør at Norge må øke innsatsen for å ha god dialog med våre partnere, med våre allierte og med våre venner. Det inkluderer selvfølgelig samarbeidet med de europeiske landene og samarbeidet vi har gjennom EØS-avtalen. Saken som handler om regulering av tungmetaller, bl.a. i løk, har flere sider. Den handler om å unngå at nordmenn får for mye tungmetaller i kroppen, som er helseskadelig. Den handler om forholdet til EU, og den har også handlet om hvordan vi kan ivareta norske matprodusenter, all den tid 45 pst. av løken som produseres i Norge, produseres i et område med mye alunskifer, som gjør at plantene tar opp mye kadmium. Derfor øker nå sjansen for at en del av de bøndene som produserer løk i Norge, kommer over terskelverdien og ikke får solgt varene sine. Det har bekymret Miljøpartiet De Grønne stort, og derfor stemte vi før jul sammen med flertallet i Stortinget for at Norge ikke skulle innarbeide dette i norsk lovverk med en gang. Det var fordi man ikke hadde gjort håndverket med å imøtekomme bøndene og sikre at vi ikke går med store tap i norsk løkproduksjon. Dette handler jo også om matberedskap. Det er jeg helt enig i. Om man skal være oppgitt over noe, om man skal ta en viktig lærdom, er det dette: ikke tenke at en EU-forordning blir borte bare av å legge den i en skuff. Det er det – med all respekt – verken Miljøpartiet De Grønne eller Høyre som har gjort, men det har skjedd i løpet av de siste fire årene med Senterpartiet i landbruksministerstolen. Om man ønsker at f.eks. nye helseregler som Norge bør innføre i samarbeid med EU, skal innføres på en måte som ivaretar norske interesser i bredt, må man jo gå aktivt inn, forhandle, gjøre EU klar over de hensynene vi ønsker å ta i Norge. Man må gå i dialog med dem som blir berørt i Norge, og det har ikke løkprodusentene opplevd. Man har jo startet, og det er masse som pågår med kartlegging. Man forsøker kalking og øker hele tiden kunnskapen om hvordan man kan tilpasse det, men det har gått for sakte. Nå har vi fått på plass en ny formulering som i mye større grad finner en balanse mellom det å ivareta bøndene og ivareta relasjonen til EU, nordmenns helse og tilliten til norsk mat. Det siste poenget er at vi etter vedtaket før jul erfarte at en del har blitt usikre på om de kan kjøpe norsk mat og om de må etterspørre utenlandsk løk.