Une Bastholm

Une Bastholm

Miljøpartiet De Grønne·Akershus·Næringskomiteen·Første nestleder, Næringskomiteen
RSS

Rangering

#28

av 157

48

Mer aktiv enn 83 % av de faste representantene.

Totalscore

48

Oppmøte

71.1%

Spørsmål

33

Taler

41

Forslag

17

Slik leser du tallene

Une Bastholm er nummer 28 av 157 faste representanter på aktivitetsrangeringen — mer aktiv enn 83 % av de faste representantene. Rangeringen er et vektet snitt av fem mål fra Stortingets åpne data: møtte til 71.1 % av voteringene, stilte 33 skriftlige spørsmål, holdt 41 innlegg i salen og fremmet 17 forslag i inneværende periode.

Tallene oppdateres jevnlig fra data.stortinget.no. Høy aktivitet er ikke det samme som godt politisk arbeid — det er ett mål, ikke en fasit.

Fra salen

4 nyeste med opptak

18. jun 2026· Innlegg

Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2026 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2026) (Innst. 452 S (2025–2026), jf. Prop. 98 S (2025–2026))

Det har vært en god debatt, synes jeg, og hva er vel en bedre måte å avslutte på enn tre ekstra ord om økologisk før sesjonen er over? Jeg vil gi som stemmeforklaring at vi også kommer til å stemme subsidiært for det løse forslaget, forslag nr. 30, som handler om å få til mer tilgang på økologisk melk nå når etterspørselen er høy. Vi vil også rette oppmerksomheten særlig mot det forslaget som handler om å be regjeringen foreslå et mål for økologisk andel i offentlige innkjøp. Jeg håper på tilslutning fra flere partier til dette – det er jo et flertall i Stortinget som har satt et mål om at 10 pst. av jordbruksarealet skal være økologisk innen 2032 – og vi sier samtidig at da forventer vi også at staten gjør noe for å øke etterspørselen. Det viktigste staten kan gjøre da, er å bruke de offentlige innkjøpene. Det er den tydeligste tryggheten økologiske bønder har for å vite at de får solgt varene sine som er økologiske. Og god sommer!

18. jun 2026· Innlegg

Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2026 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2026) (Innst. 452 S (2025–2026), jf. Prop. 98 S (2025–2026))

Takk til presidenten for en veldig enkel overgang tilbake til temaet. Vi får ro oss tilbake til jordbruksoppgjøret. Norsk landbruk skal gi oss god matberedskap og samtidig bidra til å bremse klima- og naturkrisen. Årets jordbruksoppgjør er en klar forbedring for klimaet, for naturen og for Oslofjorden spesielt, men vi trenger at framtidige oppgjør tydeligere prioriterer både systemiske endringer og enkelttiltak som reduserer utslipp gjennom god agronomi, ressursutnyttelse, mindre kjøring og transport, styrket karbonlagring i jorda og mer sirkulære matsystemer, i tillegg til ny klimateknologi. Vi kan ikke tenke at det er avl eller tilsetning i dyrefôret som er hovedgrepet for å få ned utslippene, selv om det kan supplere positivt når det gjøres riktig. Dessverre viste Riksrevisjonen i sin undersøkelse nylig at det ikke er sannsynlig at målet i jordbrukets klimaavtale nås, og at oppfølgingen har manglet strategi, ansvarsfordeling og virkemidler som står i forhold til ambisjonene. Problemet er altså politisk, ikke hos bøndene. Dette er alvorlig. Økologisk agronomi er et eksempel på systemiske grep for klima og natur vi må styrke. Det er bra med økt pristilskudd til økologisk grønt og melk og styrking av økonomien til økologiske kornbønder, men det skulle også bare mangle når Stortinget har vedtatt mål om at 10 pst. av jordbruksarealet skal være økologisk innen 2032, og at det skal stimuleres til økt omsetning og etterspørsel etter økologisk. Jeg har en klar oppfordring til både regjeringen og faglagene, selvfølgelig med respekt for at det er tøffe prioriteringer alle skal gjøre: Innsatsen for økologisk må styrkes kraftig framover! Det er nå krafttaket for økologisk må komme. Forbrukerne er klare, etterspørselen øker. Nå må politikerne og faglagene stille opp og ikke svekke tilliten til leveransene, sånn at butikkene og forbrukerne gir opp igjen. Økologisk agronomi bevarer insekter, fugler og annet naturmangfold vi er avhengig av. Det bygger kunnskap om jordhelse og hvordan vi kan klare oss uten importert gjødsel og dyre sprøytemidler. Ikke bare som spydspiss og kunnskapsbank, men også i seg selv bidrar økologisk matproduksjon til viktig matberedskap i en urolig verden med stadig nye handelsbarrierer, høye energipriser og råvarepriser og økende klimaendringer. Miljøpartiet De Grønne er glad for at vi sammen med partiene vi har forhandlet om budsjett med, har fått til økning i bevilgningene til Økologisk Norge, Norsk senter for økologisk landbruk og Bondens marked i revidert nasjonalbudsjett. Den viktigste barrieren for mange av de bøndene som skal gå over til økologisk, er risiko, og derfor må vi også ta i bruk offentlige anskaffelser.

18. jun 2026· Replikk

Møte torsdag den 18. juni 2026 kl. 10

Nå ble det vanskelig å velge, men jeg tror jeg ønsker å følge opp samordningen. Jeg synes argumentasjonen på en måte er veldig overbevisende. Ingen ønsker at man skal komme positivt ut økonomisk av å bli sykmeldt. På den andre siden er dette en argumentasjon vi er ganske kjent med ellers fra sosialpolitisk debatt. Vi bruker ikke å høre det på den måten fra Arbeiderpartiet, for det bruker å ligge en tillit i bunnen der til at folk ikke f.eks. blir sykmeldt bare for å tjene penger. Jeg ønsker konkret å høre om regjeringen har gjort beregninger, vurderinger, av hvor mange dette gjelder, som vil kunne komme positivt økonomisk ut av at man hadde fjernet samordningsregelen ved sykdom, og om statsråden har gjort seg tanker om hvordan man kunne ha unngått, f.eks. gjennom innretning av avløsertilskuddet, at slike situasjoner kan skje, at man kommer positivt ut.

18. jun 2026· Innlegg

Møte torsdag den 18. juni 2026 kl. 10

Noen ganger står en ved et veiskille. Kanskje tråkker en opp nye stier uten helt å se det mens en går, men for den som kommer etter, er det åpenbart. Hele årets oppgjør er viktig for bønder, forbrukere, naturen og vår beredskap som nasjon. Jeg mener likevel det er én nyhet som skiller seg ut, og som jeg tror dette oppgjøret vil bli husket for, nemlig fjerning av samordningen av avløsertilskudd ved svangerskap og fødsel – denne urettferdige, kafkaske regelen som straffer bønder med inntekt ved siden av gården når de får barn, adopterer eller tar over omsorg for barn, denne regelen som forteller folk at en må regne med å ofre alt, til og med barseltid og egen helse, hvis en er så modig at en velger å bli matprodusent i en av verdens mest utviklede velferdsstater. At samordningen nå fjernes for svangerskap og fødsel, er et utrolig viktig første steg for at bønder skal vite at de kan ta vare på dyrene sine – i ulike livsfaser og også på det tyngste. Jeg vil gratulere faglagene, landbruksministeren og matprodusentene med dette gjennomslaget. Jeg var inne på at det er første steg, for neste steg er å sikre at heller ikke sykdom straffes på samme måte. Det er veldig skuffende at Senterpartiet stemmer mot dette i dag og derfor hindrer flertall for det i Stortinget. For mange bønder går lønn fra jobben de har ved siden av gården, allerede til å betale regninger. Det er derfor en tok annet arbeid i utgangspunktet. Når sykepenger fra Nav i tillegg skal finansiere avløser, mangler en penger til livsopphold. Mange ender da med heller å gå i fjøset selv. Det er dårlig helsepolitikk som gjør folk mer syke, det stigmatiserer, og det nedlesser folk i papirarbeid og regnestykker når de er på sitt mest sårbare. Ved tung sykdom kan det i ytterste konsekvens også skape dyretragedier. Ordningen er irrasjonell i en tid hvor vi trenger flere bønder som vil drive med matproduksjon. For Miljøpartiet De Grønne er poenget med jordbrukspolitikken å bidra til et livskraftig landbruk som produserer sunn mat til befolkningen på lokale ressurser, med lavt fotavtrykk og høy respekt for jorda, bonden og dyrene. Vi må bygge opp mikrolivet i jorda og bygge ned avhengigheten av import og transport. I flere av dyreholdene ser vi også behov for nye krav, eller å gjennomføre krav som en allerede har varslet, som sikrer god nok dyrevelferd, tilgang til uteområder og beite for dyrene. Dette er ikke noen utopi, det er både realistisk og rasjonelt i et land som Norge, hvor produksjonen uansett må være spredt, nært ressursgrunnlaget. For å få til en slik omstilling må det være tillit mellom bonden og staten. Samordningsregelen er et vedvarende tillitsbrudd, og den må fjernes. Miljøpartiet De Grønne har ellers hatt høye forventninger i vår til satsing på grøntproduksjon og på økologisk mat. Til det siste blir jeg nødt til å tegne meg på nytt, for der har jeg mye på hjertet. Økt pristilskudd til grønt er bra og nødvendig, selv om det samlet sett utgjør en for lav andel. Spesielt er vi glade for en annen viktig nykommer, en ny sti som tråkkes opp, nemlig tilskuddet til markedshager. Markedshager er småskala, det er variert grøntproduksjon som supplerer de store produksjonene. Her er det ikke volum som er jokeren, men variasjon og samspill mellom vekstene. Markedshager gir høy verdiskaping på små arealer, de styrker lokal matberedskap og utvikler nye sorter. De har gjerne direktesalg fra gården og en lokal distribusjon, og slik bidrar de til matkunnskap, engasjement for mat, lokalt reiseliv og forbruk av norsk frukt og grønt. Nå må vi passe på at vi ikke snubler fra start. Bunnfradraget for produksjonstilskudd er nå økt til 11 000 kr, som flere har vært inne på, og det gjør det til et temmelig kirurgisk presist angrep på selve poenget med et eget markedshagetilskudd. For de minste produsentene, de i oppstartsfasen eller de bøndene som vil investere, kan bunnfradraget i praksis utslette hele verdien av det nye markedshagetilskuddet. Når produsenter faller utenfor, vet vi at de også faller utenfor de offentlige oversiktene, og de oversiktene er viktig for matberedskapen. Miljøpartiet De Grønne foreslår derfor nå i denne salen å vurdere et unntak for bunnfradraget for denne ordningen, i alle fall nå i starten. Vi håper på støtte fra flere partier til dette. Dette er en ny type tilskudd hvor hele poenget er at vanlig produksjonstilskudd ikke treffer godt nok, og vi håper derfor at flere ønsker å gi dette tydelige signalet fra Stortinget om en vurdering.

Innlegg i salen

183 innlegg · 50 møter

Vis →
  • 28. apr 2026· Innlegg

    Møte tirsdag den 28. april 2026 kl. 10

    Une Bastholm (MDG) (fra salen): Miljøpartiet De Grønne skal også stemme imot.

  • 4. jun 2025· Innlegg

    Une Bastholm (MDG) (fra salen): Miljøpartiet De Grønne skulle støttet forslaget.

  • 6. mai 2025· Innlegg

    Une Bastholm (MDG) (fra salen): Vi kan stemme for.

  • 18. jun 202615:39· Innlegg

    Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2026 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2026) (Innst. 452 S (2025–2026), jf. Prop. 98 S (2025–2026))

    Det har vært en god debatt, synes jeg, og hva er vel en bedre måte å avslutte på enn tre ekstra ord om økologisk før sesjonen er over? Jeg vil gi som stemmeforklaring at vi også kommer til å stemme subsidiært for det løse forslaget, forslag nr. 30, som handler om å få til mer tilgang på økologisk melk nå når etterspørselen er høy. Vi vil også rette oppmerksomheten særlig mot det forslaget som handler om å be regjeringen foreslå et mål for økologisk andel i offentlige innkjøp. Jeg håper på tilslutning fra flere partier til dette – det er jo et flertall i Stortinget som har satt et mål om at 10 pst. av jordbruksarealet skal være økologisk innen 2032 – og vi sier samtidig at da forventer vi også at staten gjør noe for å øke etterspørselen. Det viktigste staten kan gjøre da, er å bruke de offentlige innkjøpene. Det er den tydeligste tryggheten økologiske bønder har for å vite at de får solgt varene sine som er økologiske. Og god sommer!

  • 18. jun 202615:18· Innlegg

    Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2026 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2026) (Innst. 452 S (2025–2026), jf. Prop. 98 S (2025–2026))

    Takk til presidenten for en veldig enkel overgang tilbake til temaet. Vi får ro oss tilbake til jordbruksoppgjøret. Norsk landbruk skal gi oss god matberedskap og samtidig bidra til å bremse klima- og naturkrisen. Årets jordbruksoppgjør er en klar forbedring for klimaet, for naturen og for Oslofjorden spesielt, men vi trenger at framtidige oppgjør tydeligere prioriterer både systemiske endringer og enkelttiltak som reduserer utslipp gjennom god agronomi, ressursutnyttelse, mindre kjøring og transport, styrket karbonlagring i jorda og mer sirkulære matsystemer, i tillegg til ny klimateknologi. Vi kan ikke tenke at det er avl eller tilsetning i dyrefôret som er hovedgrepet for å få ned utslippene, selv om det kan supplere positivt når det gjøres riktig. Dessverre viste Riksrevisjonen i sin undersøkelse nylig at det ikke er sannsynlig at målet i jordbrukets klimaavtale nås, og at oppfølgingen har manglet strategi, ansvarsfordeling og virkemidler som står i forhold til ambisjonene. Problemet er altså politisk, ikke hos bøndene. Dette er alvorlig. Økologisk agronomi er et eksempel på systemiske grep for klima og natur vi må styrke. Det er bra med økt pristilskudd til økologisk grønt og melk og styrking av økonomien til økologiske kornbønder, men det skulle også bare mangle når Stortinget har vedtatt mål om at 10 pst. av jordbruksarealet skal være økologisk innen 2032, og at det skal stimuleres til økt omsetning og etterspørsel etter økologisk. Jeg har en klar oppfordring til både regjeringen og faglagene, selvfølgelig med respekt for at det er tøffe prioriteringer alle skal gjøre: Innsatsen for økologisk må styrkes kraftig framover! Det er nå krafttaket for økologisk må komme. Forbrukerne er klare, etterspørselen øker. Nå må politikerne og faglagene stille opp og ikke svekke tilliten til leveransene, sånn at butikkene og forbrukerne gir opp igjen. Økologisk agronomi bevarer insekter, fugler og annet naturmangfold vi er avhengig av. Det bygger kunnskap om jordhelse og hvordan vi kan klare oss uten importert gjødsel og dyre sprøytemidler. Ikke bare som spydspiss og kunnskapsbank, men også i seg selv bidrar økologisk matproduksjon til viktig matberedskap i en urolig verden med stadig nye handelsbarrierer, høye energipriser og råvarepriser og økende klimaendringer. Miljøpartiet De Grønne er glad for at vi sammen med partiene vi har forhandlet om budsjett med, har fått til økning i bevilgningene til Økologisk Norge, Norsk senter for økologisk landbruk og Bondens marked i revidert nasjonalbudsjett. Den viktigste barrieren for mange av de bøndene som skal gå over til økologisk, er risiko, og derfor må vi også ta i bruk offentlige anskaffelser.

  • 18. jun 202614:20· Replikk

    Møte torsdag den 18. juni 2026 kl. 10

    Nå ble det vanskelig å velge, men jeg tror jeg ønsker å følge opp samordningen. Jeg synes argumentasjonen på en måte er veldig overbevisende. Ingen ønsker at man skal komme positivt ut økonomisk av å bli sykmeldt. På den andre siden er dette en argumentasjon vi er ganske kjent med ellers fra sosialpolitisk debatt. Vi bruker ikke å høre det på den måten fra Arbeiderpartiet, for det bruker å ligge en tillit i bunnen der til at folk ikke f.eks. blir sykmeldt bare for å tjene penger. Jeg ønsker konkret å høre om regjeringen har gjort beregninger, vurderinger, av hvor mange dette gjelder, som vil kunne komme positivt økonomisk ut av at man hadde fjernet samordningsregelen ved sykdom, og om statsråden har gjort seg tanker om hvordan man kunne ha unngått, f.eks. gjennom innretning av avløsertilskuddet, at slike situasjoner kan skje, at man kommer positivt ut.

  • 18. jun 202613:47· Innlegg

    Møte torsdag den 18. juni 2026 kl. 10

    Noen ganger står en ved et veiskille. Kanskje tråkker en opp nye stier uten helt å se det mens en går, men for den som kommer etter, er det åpenbart. Hele årets oppgjør er viktig for bønder, forbrukere, naturen og vår beredskap som nasjon. Jeg mener likevel det er én nyhet som skiller seg ut, og som jeg tror dette oppgjøret vil bli husket for, nemlig fjerning av samordningen av avløsertilskudd ved svangerskap og fødsel – denne urettferdige, kafkaske regelen som straffer bønder med inntekt ved siden av gården når de får barn, adopterer eller tar over omsorg for barn, denne regelen som forteller folk at en må regne med å ofre alt, til og med barseltid og egen helse, hvis en er så modig at en velger å bli matprodusent i en av verdens mest utviklede velferdsstater. At samordningen nå fjernes for svangerskap og fødsel, er et utrolig viktig første steg for at bønder skal vite at de kan ta vare på dyrene sine – i ulike livsfaser og også på det tyngste. Jeg vil gratulere faglagene, landbruksministeren og matprodusentene med dette gjennomslaget. Jeg var inne på at det er første steg, for neste steg er å sikre at heller ikke sykdom straffes på samme måte. Det er veldig skuffende at Senterpartiet stemmer mot dette i dag og derfor hindrer flertall for det i Stortinget. For mange bønder går lønn fra jobben de har ved siden av gården, allerede til å betale regninger. Det er derfor en tok annet arbeid i utgangspunktet. Når sykepenger fra Nav i tillegg skal finansiere avløser, mangler en penger til livsopphold. Mange ender da med heller å gå i fjøset selv. Det er dårlig helsepolitikk som gjør folk mer syke, det stigmatiserer, og det nedlesser folk i papirarbeid og regnestykker når de er på sitt mest sårbare. Ved tung sykdom kan det i ytterste konsekvens også skape dyretragedier. Ordningen er irrasjonell i en tid hvor vi trenger flere bønder som vil drive med matproduksjon. For Miljøpartiet De Grønne er poenget med jordbrukspolitikken å bidra til et livskraftig landbruk som produserer sunn mat til befolkningen på lokale ressurser, med lavt fotavtrykk og høy respekt for jorda, bonden og dyrene. Vi må bygge opp mikrolivet i jorda og bygge ned avhengigheten av import og transport. I flere av dyreholdene ser vi også behov for nye krav, eller å gjennomføre krav som en allerede har varslet, som sikrer god nok dyrevelferd, tilgang til uteområder og beite for dyrene. Dette er ikke noen utopi, det er både realistisk og rasjonelt i et land som Norge, hvor produksjonen uansett må være spredt, nært ressursgrunnlaget. For å få til en slik omstilling må det være tillit mellom bonden og staten. Samordningsregelen er et vedvarende tillitsbrudd, og den må fjernes. Miljøpartiet De Grønne har ellers hatt høye forventninger i vår til satsing på grøntproduksjon og på økologisk mat. Til det siste blir jeg nødt til å tegne meg på nytt, for der har jeg mye på hjertet. Økt pristilskudd til grønt er bra og nødvendig, selv om det samlet sett utgjør en for lav andel. Spesielt er vi glade for en annen viktig nykommer, en ny sti som tråkkes opp, nemlig tilskuddet til markedshager. Markedshager er småskala, det er variert grøntproduksjon som supplerer de store produksjonene. Her er det ikke volum som er jokeren, men variasjon og samspill mellom vekstene. Markedshager gir høy verdiskaping på små arealer, de styrker lokal matberedskap og utvikler nye sorter. De har gjerne direktesalg fra gården og en lokal distribusjon, og slik bidrar de til matkunnskap, engasjement for mat, lokalt reiseliv og forbruk av norsk frukt og grønt. Nå må vi passe på at vi ikke snubler fra start. Bunnfradraget for produksjonstilskudd er nå økt til 11 000 kr, som flere har vært inne på, og det gjør det til et temmelig kirurgisk presist angrep på selve poenget med et eget markedshagetilskudd. For de minste produsentene, de i oppstartsfasen eller de bøndene som vil investere, kan bunnfradraget i praksis utslette hele verdien av det nye markedshagetilskuddet. Når produsenter faller utenfor, vet vi at de også faller utenfor de offentlige oversiktene, og de oversiktene er viktig for matberedskapen. Miljøpartiet De Grønne foreslår derfor nå i denne salen å vurdere et unntak for bunnfradraget for denne ordningen, i alle fall nå i starten. Vi håper på støtte fra flere partier til dette. Dette er en ny type tilskudd hvor hele poenget er at vanlig produksjonstilskudd ikke treffer godt nok, og vi håper derfor at flere ønsker å gi dette tydelige signalet fra Stortinget om en vurdering.

  • 18. jun 202613:02· Replikk

    Møte torsdag den 18. juni 2026 kl. 10

    Jeg lyttet med interesse på svaret på forrige spørsmål, for Senterpartiet er altså alene om – blant de partiene som ønsker å fjerne samordningsregelen også når det handler om sykdom – å ikke ville stemme for dette i Stortinget. Dette er noe som Senterpartiet har i programmet sitt, å fjerne samordningsregelen, sånn at bønder ikke bare når man går gravid og føder barn, men også når man blir syk, slipper å havne i en papirmølle, og det første man må gjøre, er å se på om man har råd til å få en avløser i fjøset for å bli frisk, eller om man selv må gå ut i fjøset og bli sykere. Følgene av dette har vi fått, veldig billedlig, fram i nyhetene mange ganger det siste året. Jeg synes det er sjokkerende at Senterpartiet ikke stemmer for egen politikk i Stortinget i dette spørsmålet og later som om det handler om en forhandling om statsbudsjettet. Det gjør det ikke. Skal det være en samordningsregel som avkorter avløsertilskuddet, eller skal det ikke?

  • 10. jun 202613:11· Innlegg

    Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Harry Valderhaug, Ida Lindtveit Røse og Jorunn Gleditsch Lossius om helhetlige næringspolitiske rammer for ideelle gjenbruksaktører (Innst. 435 S (2025–2026), jf. Dokument 8:215 S (2025–2026))

    Une Bastholm (MDG) [13:11:06] (ordfører for saken): Først takk til KrFs representanter, som har fremmet et godt representantforslag, og til komiteen for samarbeidet om saken. Det er et representantforslag om å etablere et mer helhetlig næringspolitisk rammeverk for ideelle gjenbruksaktører, som i dag skiller seg ut i sin forretningsmodell. De havner litt mellom stoler, og derfor må de også ofte konkurrere på urimelige vilkår, selv om dette er aktører som har stor verdi for samfunnet sosialt, økonomisk og miljømessig. Ideelle gjenbruksaktører driver med reell næringsvirksomhet basert på donerte varer. De reinvesterer typisk overskuddet i samfunnsnyttige formål og tiltak som binder oss sammen som samfunn, inkluderer og motiverer, f.eks. i samarbeid med myndigheter og andre aktører innen arbeidsformidling, rus og kriminalomsorg. Mange av disse aktørene driver med arbeidstrening og annet inkluderingsarbeid som avlaster velferdssystemet og gir folk verdighet, fellesskap og mening. I EU-sammenheng omtales dette som sosial, økonomisk aktivitet. Representantforslaget tar opp at i motsetning til våre naboland mangler Norge i dag en næringskategori og et rammeverk som anerkjenner denne sektoren som noe eget. I høringen ble også behovet for tydeligere rammebetingelser støttet av Omatt – bransjeforeningen for ideelle gjenbruksaktører – Abelia og Sirk Norge. Det er ingen forslag som har fått flertall i komiteens innstilling, men det er to mindretallsforslag med ganske mange partier bak om henholdsvis å etablere et helhetlig næringspolitisk rammeverk for ideelle og kommersielle og offentlige gjenbruksaktører, og om å etablere en nasjonal standard for samhandling mellom ideelle gjenbruksaktører og arbeids- og velferdsforvaltningen med sikte på forutsigbare avtaler. Jeg vil, som representant for Miljøpartiet De Grønne, også si at jeg er veldig glad for at vi parallelt med at næringskomiteen har behandlet denne saken, som parti har kjempet i forhandlinger om revidert nasjonalbudsjett for å styrke norske gjenbruksaktører og få til mer sirkularitet, særlig innen tekstil, men egentlig alle type varer. Her har vi fått på plass nye flertall. Budsjettenigheten som vedtas om en liten uke, innebærer en hel pakke for å gjenbruke mer, hindre overforbruk, styrke forbrukerrettigheter og få til mer sirkulært næringsliv. Blant annet skal det nå utredes nettopp hvordan omsetning av brukte varer kan fritas for merverdiavgift. Det skal også vurderes ulike virkemidler for å redusere mengden tekstilavfall i Norge, herunder en tekstilavgift. Det blir også fremmet forslag til virkemidler som kan stimulere til mer reparasjon, f.eks. en tilskuddsordning for reparatørbedrifter, og vi skal få en Temu-toll. Jeg tar opp forslagene som Miljøpartiet De Grønne er med på.

  • 10. jun 202613:06· Replikk

    Innstilling fra næringskomiteen om Noregs fiskeriavtalar for 2026 og fisket etter avtalane i 2024 og 2025 (Innst. 276 S (2025–2026), jf. Meld. St. 5 (2025–2026))

    Jeg har et siste spørsmål, og det handler litt om modelleringen av bestanden og hvordan kvoten settes. Forskerne prøver å anslå hvor livskraftige bestandene er, og prøver å gi råd til myndighetene basert på det. Vi har også et føre-var-prinsipp – eller vi hadde det en gang i tiden. Det er egentlig ikke dét forskerne gjør. Forskerne prøver å si hva det er som er faglig anbefalt, og så er det opp til politikerne å si om vi skal forholde oss til det for å være sikre på at vi ikke overbeskatter bestander eller ikke klarer å overskue hvordan bestandene responderer på annet press som vanskeligere å forutsi, for eksempel klimaendringer. Det er en ting som gjør meg veldig bekymret. Jeg tror mange av modellene ikke klarer å forutse de ringvirkningene klimaendringene har på økosystemene. Er statsråden involvert i prosesser for å forbedre modellene framover?

  • 10. jun 202613:05· Replikk

    Innstilling fra næringskomiteen om Noregs fiskeriavtalar for 2026 og fisket etter avtalane i 2024 og 2025 (Innst. 276 S (2025–2026), jf. Meld. St. 5 (2025–2026))

    Er det et mål for Norge at kvotene legges på de faglig anbefalte nivåene fra ICES?

  • 10. jun 202613:04· Replikk

    Innstilling fra næringskomiteen om Noregs fiskeriavtalar for 2026 og fisket etter avtalane i 2024 og 2025 (Innst. 276 S (2025–2026), jf. Meld. St. 5 (2025–2026))

    Da forstår jeg det sånn at samtalene fortsetter under ledelse av Norge. Jeg kan jo spørre med en gang: Har man noe tid til å invitere inn til åpne samtaler hvor sivilsamfunn, forskere og fagmiljøer kan følge med og åpent se posisjonene de ulike partene har?

  • 10. jun 202613:03· Replikk

    Innstilling fra næringskomiteen om Noregs fiskeriavtalar for 2026 og fisket etter avtalane i 2024 og 2025 (Innst. 276 S (2025–2026), jf. Meld. St. 5 (2025–2026))

    Etter torsk er makrell kommersielt sett nå en av de viktigste bestandene for Norge, og det gjelder også mange av kyststatene som det har vært forhandlinger med i forbindelse med makrellavtalen. Jeg kan jo begynne med å spørre statsråden om hva som er status i de forhandlingene. Jeg forstår det sånn at de ble gjenopptatt 4.–5. juni, og nå refererte statsråden til at det fortsatt jobbes med dem. Hva er status, og hva er prosessen videre for de forhandlingene nå?

  • 10. jun 202612:57· Innlegg

    Innstilling fra næringskomiteen om Noregs fiskeriavtalar for 2026 og fisket etter avtalane i 2024 og 2025 (Innst. 276 S (2025–2026), jf. Meld. St. 5 (2025–2026))

    De marine økosystemene har vært helt avgjørende for Norges historie, vår identitet som kystnasjon, verdiskapingen, mye industri, mange arbeidsplasser og mange lokalsamfunn, men Norges stemme i fiskeriforhandlingene og i de internasjonale havsamtalene er også veldig viktig for de marine økosystemene. Jeg tar egentlig ordet for å understreke at i dilemmaet, i det kaoset vi nå har internasjonalt, mellom om Norge skal sikre mest mulig andel av kvotene – det som vi opplever som en rettferdig andel – eller om vi skal ta en lederrolle i å sikre at kvotene samlet sett ikke blir for høye og faktisk respekterer de faglige anbefalingene, vil Miljøpartiet De Grønne velge det siste. Jeg setter det sånn på spissen fordi jeg er redd nå. Jeg er redd for at vi kraftig undervurderer det som skjer i havene, og at Norge ikke tar den lederrollen i forhandlingene som vi burde ha tatt. Dette gjelder særlig makrellforhandlingene nå nylig, som vi har sett en rekke oppslag om. Ikke bare kritiseres de for hemmelighold, hvor forskere, fagmiljøer og sivilsamfunnsorganisasjoner ikke har fått være til stede på den måten som er vanlig i multinasjonale forhandlinger. Man ser også det samme som har skjedd i veldig mange av disse forhandlingene de siste årene: I avtalen man ender med – denne gangen var det en firepartsavtale, det er bedre enn ingenting – er kvotene veldig mye høyere enn det som er anbefalt. De siste årene har Norge, Storbritannia og de andre kystnasjonene, som er økonomisk sterkt avhengig av også makrellbestanden, i snitt fisket 130–140 pst. av det forskerne og Det internasjonale havforskningsrådet, ICES, mente var forsvarlig. Av de landene er det Norge og Storbritannia som fisker mest. Nå mener man makrellbestanden er under kritisk nivå. Det er Havforskningsinstituttet og ICES jeg lener meg på her, og det man spesielt ser, etter de nye modellene, er at rekrutteringen til makrell er veldig mye lavere de siste ti årene sammenlignet med årene før. Jeg håper at statsråden i sitt innlegg vil si noe om hva Norges posisjon har vært når vi har ledet disse forhandlingene, for utad er det referert til at vi alle har måttet inngå kompromisser. Ja vel, men hva var Norges posisjon, hva jobbet vi for, og hva var kompromissene vi inngikk?

  • 8. jun 202613:10· Innlegg

    Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Margit Bye, Une Bastholm, Frøya Skjold Sjursæther, Julie E. Stuestøl, Ingrid Liland og Marius Langballe Dalin om sterkere beskyttelse av naturverdiene i Oslofjorden og en egen oslofjordlov (Innst. 375 S (2025–2026), jf. Dokument 8:251 S (2025–2026))

    Først vil jeg takke energi- og miljøkomiteen for god behandling av Miljøpartiet De Grønnes representantforslag – i en travel tid, kan man legge til. Jeg er ikke i tvil om at det er et sterkt engasjement på tvers av partier for Oslofjorden. Det jeg derimot er i tvil om, er om det får høy nok prioritet de neste ti årene nå til at vi faktisk får fjorden i en radikalt mye bedre tilstand som gjør at vi fortsatt kan ha f.eks. yrkesfiskere som kan leve av fjorden, og ikke minst på nytt få generasjoner som kan vokse opp med å fiske krabbe fra brygga eller dra ut på båten med bestefar – slik veldig mange som lever rundt Oslofjorden, har vokst opp med. Oslofjorden er jeg veldig opptatt av å minne om at er et skrekkeksempel på noe som kan skje i mange andre fjorder rundt omkring i landet hvis vi ikke forstår at fjordene våre trenger en helhetlig forvaltning. Jeg mener at Oslofjorden også er et eksempel på at vi ikke har en helhetlig nok forvaltning av fjordene våre i dag. I Norge har vi vært bortskjemt med flotte fjorder, spennende fosser, elver og bekker og vakre innsjøer, men vi har ikke tatt nok på alvor hvordan man beskytter vannmiljøet. Fjorden kommer i tillegg under press fra klimaendringer – det gjelder Oslofjorden, men det gjelder ikke minst også andre fjorder rundt kysten vår – og derfor tror jeg at vi bør gjøre alt vi kan for å lære av Oslofjorden som eksempel og prøve å unngå at det skjer med andre fjorder. En av grunnene til at Miljøpartiet De Grønne foreslår en egen lov for Oslofjorden, er at vi ser at helheten fort forsvinner hvis man har en forvaltning av fjorden som om den var frisk, og det er det vi har i dag. Derfor kommer også myndighetene veldig sent på banen med nye virkemidler. Vi ser fram til en ny tiltaksplan for fjorden nå, men med all respekt: Det er egentlig ikke nye planer folk der ute ber om, de ber om krafttak sånn at vi får reddet fjorden mens vi kan. Den positive nyheten når det handler om marine miljøer, er at det faktisk er mulig å restaurere deme helt tilbake, men det vil fortere kunne reetablere seg hvis vi ikke nå ødelegger så hardt at det blir umulig. En måte vi så å si kan gå over den terskelen på, er rett og slett at vi ikke klarer å redde arter som er spesifikke for Oslofjorden. Vi er veldig glade for at vi nå fikk 100 mill. kr til Oslofjorden i revidert nasjonalbudsjett. Det er ikke minst en kjempegod nyhet for ideelle organisasjoner og yrkesfiskere, som får litt mer til kompensasjon, men også kanskje får en ny sjanse på naturrestaureringsmidlene. Jeg håper også at det til sammen vil vise hvor sterkt engasjementet for fjorden vår er der ute.

  • 8. jun 202613:06· Replikk

    Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Margit Bye, Une Bastholm, Frøya Skjold Sjursæther, Julie E. Stuestøl, Ingrid Liland og Marius Langballe Dalin om sterkere beskyttelse av naturverdiene i Oslofjorden og en egen oslofjordlov (Innst. 375 S (2025–2026), jf. Dokument 8:251 S (2025–2026))

    Det å redde Oslofjorden krever et veldig sterkt samarbeid på tvers av statsråders ansvarsområde. Et område som bekymrer meg ekstra nå, er fiskeriene. Vi har innført nullfiskesoner, som er et veldig inngripende tiltak, i deler av fjorden, men rett utenfor fjorden fiskes det fortsatt hardt, bl.a. av danske trålere. Jeg vet at regjeringen tidligere har varslet at man skulle se på muligheten for vektbegrensning på trålere, som altså tråler for fisk – og særlig reker – rett utenfor fjorden, og som fører til en stor belastning på det naturmiljøet vi prøver å beskytte inne i fjorden. Kan statsråden si noe om status for arbeidet med å se på nye begrensninger på tråling utenfor verneområdene i fjorden?

  • 8. jun 202613:04· Replikk

    Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Margit Bye, Une Bastholm, Frøya Skjold Sjursæther, Julie E. Stuestøl, Ingrid Liland og Marius Langballe Dalin om sterkere beskyttelse av naturverdiene i Oslofjorden og en egen oslofjordlov (Innst. 375 S (2025–2026), jf. Dokument 8:251 S (2025–2026))

    Det er supert, det er det veldig mange innbyggere rundt Oslofjorden, yrkesfiskere, proffe aktører og frivillige ideelle organisasjoner som gleder seg over – helt sikkert, så det ser vi fram til. Statsråden har selv sagt at det ikke er noe behov for en ny oslofjordlov, som representantforslaget vi behandler nå, handler om. Jeg har over tid sett en stor svakhet ved at det ikke er en sterkere forankring i Stortinget rundt at staten må ha sterke virkemidler, spesielt for Oslofjorden. Det kan gjelde flere fjorder, men spesielt Oslofjorden, som er i Norges mest tett befolkete område, og kommer til å være det i hundrevis av år framover. Én ting er at regjeringen opplever å være koordinert, men den koordineringen har jo ikke noe makt i Stortinget, f.eks. i det man har et regjeringsskifte og man kan få statsråder som ikke har det samme særegne eierskapet til det som jeg tror statsråden har. Ser ikke statsråden at det er en litt midlertidig måte å løse Oslofjordens samordningsproblem på at man ikke ønsker en egen lov?

  • 8. jun 202613:02· Replikk

    Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Margit Bye, Une Bastholm, Frøya Skjold Sjursæther, Julie E. Stuestøl, Ingrid Liland og Marius Langballe Dalin om sterkere beskyttelse av naturverdiene i Oslofjorden og en egen oslofjordlov (Innst. 375 S (2025–2026), jf. Dokument 8:251 S (2025–2026))

    Da er det jo naturlig å begynne med å gratulere statsråden og alle samarbeidspartiene rundt budsjettet med nye 100 mill. kr til Oslofjorden – 65 av dem går til naturrestaureringsprosjekter, som jo hadde et voldsomt søknadstrykk. Det har skapt et stort engasjement at man nå har en sånn post, og nå vil det, etter det jeg skjønner, være mange gryteklare prosjekter, der man nå kan åpne søknadsbunken igjen og gi tilsagn. Kan statsråden bekrefte at det som nå vil skje med de 65 millionene, er at søknadsbunken åpnes, og at man gjør en ny vurdering av prosjekter som allerede er søkt på? Eller vil det nå måtte bli en ny søknadsrunde?

  • 4. jun 202615:42· Innlegg

    Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Julie E. Stuestøl, Frøya Skjold Sjursæther og Une Bastholm om strengere straff for dyrekriminalitet (Innst. 378 S (2025–2026), jf. Dokument 8:184 S (2025–2026))

    Jeg synes det er vakker politisk kunst, det vi har fått til sammen i komiteen i denne saken. Vi har klart å bli en samlet komité om en full gjennomgang av straffebestemmelsen i dyrevelferdsloven. Det er Miljøpartiet De Grønne veldig glad for. Jeg vil si at det nesten er enda bedre enn om vi hadde fått et knapt flertall for hva strafferammene skal være, for vi trenger en bred forankring for dette. Vi er likevel fortsatt med på et forslag, for vi mener det er ganske åpenbart at strafferammen for grove brudd bør være seks år. Dyrevelferdsloven er en veldig god lov. Da den kom i 2009, vil jeg si det var en av verdens beste lover for dyrevelferd. Så når Miljøpartiet De Grønne ofte trekker fram områder i samfunnet hvor dyrs rettsvern ikke er godt nok og dyrevelferden ikke er god nok, er det sjelden på grunn av loven, men på grunn av oppfølgingen av loven. Dessverre er nok straffebestemmelsen i dyrevelferdsloven noe av det som gjør at f.eks. politiet og Mattilsynet ikke kan prioritere dette arbeidet høyere, rett og slett fordi Stortinget gjennom strafferammen har signalisert at dette ikke skal ha så høy prioritet. Helt konkret vil også en så lav strafferamme gjøre at politiet får færre etterforskningsverktøy, bl.a. fordi sakene blir utdatert og ikke kan følges opp lenger. I dag er maksimalstraffen for grove brudd tre år. Det betyr at svært mange alvorlige saker, med langvarige lidelser og grove overgrep mot mange dyr, i praksis vil bli behandlet mildere enn veldig mye annen alvorlig kriminalitet. Det er særlig her mange, når man leser i media om alle bruddene, opplever at dyrevelferdsloven ikke er i tråd med allmenn rettsoppfatning, ikke er i tråd med det synet folk har på dyr og dyrs egenverdi i dag, som loven ellers egentlig reflekterer ganske godt. Det er masse eksempler på f.eks. grov dyrekriminalitet, og særlig mot kjæledyr, og visst er det et lavt antall, men det kan være direkte sadistisk vold som ikke regnes som grov. Det er en ekstra utfordring som jeg nå sender til statsråden, for for Miljøpartiet De Grønnes del er det ikke bare viktig å heve strafferammen for grove brudd, men også å se på hvordan hele straffebestemmelsen fungerer i dag. Det er høy terskel for at noe blir ansett som et grovt brudd. En bonde som har mange dyr, og som kanskje har vært i en personlig tragedie og ikke har klart å følge opp dyrene sine, vil ofte bli straffet mye hardere enn noen som f.eks. har utført direkte sadistisk vold mot hunden til naboen. Det har vi dessverre konkrete eksempler på i Norge. Nå styrker vi dyrs rettsvern sammen. Jeg er utrolig glad for det. Jeg vil takke komiteen og de andre partiene for samarbeidet. I likhet med Senterpartiet imøteser jeg konklusjonene fra en utredning jeg håper vil gå raskt.

  • 4. jun 202614:32· Replikk

    Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Frøya Skjold Sjursæther, Margit Bye og Marius Langballe Dalin om å ta vare på gjenværende naturskog og styrke miljøhensyn i skogbruket (Innst. 411 S (2025–2026), jf. Dokument 8:262 S (2025–2026))

    Utfordringen er at selv om det er bransjestandarden, gjøres det ofte. Vi får dokumentasjon på det, det anmeldes også, men det blir ikke fulgt opp. Hva vil statsråden gjøre for at brudd på bransjestandarden, som denne ordningen er, faktisk blir fulgt opp med sanksjoner, sånn at vi kan beskytte fuglelivet, som nå er hardt rammet av nedgang? Det gjelder særlig fuglearter som er knyttet til kulturlandskap.

  • 4. jun 202614:30· Replikk

    Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Frøya Skjold Sjursæther, Margit Bye og Marius Langballe Dalin om å ta vare på gjenværende naturskog og styrke miljøhensyn i skogbruket (Innst. 411 S (2025–2026), jf. Dokument 8:262 S (2025–2026))

    Da takker jeg for oppfordringen til å fortsette å jobbe for frivillig vern-midlene i budsjettforhandlingene, og det gjør vi jo. Vi håper også at regjeringen vil bevilge økninger der uten at de må komme ut av forhandlinger hver bidige gang. Det siste spørsmålet mitt handler om hekketid. Hva er grunnen til at det skal være tillatt å hogge i hekketiden, all den tid det er en dramatisk nedgang i fuglearter tilknyttet kulturlandskapet vårt?

  • 4. jun 202614:28· Replikk

    Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Frøya Skjold Sjursæther, Margit Bye og Marius Langballe Dalin om å ta vare på gjenværende naturskog og styrke miljøhensyn i skogbruket (Innst. 411 S (2025–2026), jf. Dokument 8:262 S (2025–2026))

    En annen ordning som Stortinget for så vidt også bevilger penger til under KLD-budsjettet, altså Klima- og miljødepartementets budsjett, er frivillig vern-ordningen, og det er den som ofte blir løftet fram som en grunn til ikke å gjøre noe med skogforvaltningen ellers. Det er likevel en ordning som dessverre har veldig varierende og uforutsigbare bevilgninger, og det gjør, tror jeg, at mange grunneiere som er godt kvalifisert til vern fordi de har naturrik skog, ikke stoler på ordningen. Det kan også gjøre at man ikke bruker pengene på de viktigste prosjektene. Har statsråden noen tanker om hvordan den ordningen kunne ha vært gjort mer forutsigbar enn kun at man foreslår en bevilgning år for år?

  • 4. jun 202614:26· Replikk

    Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Frøya Skjold Sjursæther, Margit Bye og Marius Langballe Dalin om å ta vare på gjenværende naturskog og styrke miljøhensyn i skogbruket (Innst. 411 S (2025–2026), jf. Dokument 8:262 S (2025–2026))

    I innlegget mitt, helt på tampen, fikk jeg nevnt Sverige, men jeg fikk heldigvis også nevnt flere norske kommuner. Oslo kommune er eksempel på en kommune som driver kommuneskogene sine innovativt for å prøve å utvikle nye metoder å drive hogst på, og har allerede noe erfaring med at det kan gi økt kvalitet på tømmeret. Det er det også en del grunneiere som allerede har erfart, så her er det mulig å nå flere mål samtidig. Et av forslagene Miljøpartiet De Grønne har fremmet, og nå fremmer sammen med Rødt og SV, er å vri subsidiene vekk fra miljøskadelige aktiviteter, som skogsbilveibygging, og over til mer bærekraftige løsninger. Da kan vi fokusere på det siste, for det var også det statsråden var innom: Hvordan mener statsråden at vi kan styrke egeninitiativet som er der ute, til å drive skogen annerledes?

  • 4. jun 202614:19· Innlegg

    Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Frøya Skjold Sjursæther, Margit Bye og Marius Langballe Dalin om å ta vare på gjenværende naturskog og styrke miljøhensyn i skogbruket (Innst. 411 S (2025–2026), jf. Dokument 8:262 S (2025–2026))

    Miljøpartiet De Grønnes representantforslag handler om å ta vare på en viktig del av vår naturarv for framtiden. Det handler om å ta vare på de gjenværende skogene med naturlig preg. Kun om lag en tredjedel av skogarealet er av denne typen. Vi mener det trengs en rekke endringer i dagens skogforvaltning, og vi vet vi har mange skogeiere med oss i dette. Vi må øke innsatsen med frivillig skogvern og gjøre ordningen mer forutsigbar. Det jobber jeg ofte med. Vi må også gjøre skogbruket mer bærekraftig på de arealene det fortsatt skal hogges i, og det er noe annet. Mange forsøker å tegne et bilde av at vi har et bærekraftig skogbruk, men faktum er at det hogges stort i naturskogene, som for øvrig er klart definert gjennom et naturskogkart, hvor man til og med har gradert ut fra forskjellig naturskogsnærhet. Kartet er utarbeidet gjennom et bredt, overgripende faglig arbeid på tvers av sektorer. Begrunnelsen for vårt forslag om å innføre et midlertidig forbud mot flatehogst av naturskog er enkel: Vi må unngå at verdifulle skoger som kanskje bør vernes permanent eller drives annerledes og mer bærekraftig, ødelegges for framtiden. Kritikerne mener at vi ikke har gode nok kart som viser hvor den verdifulle skogen er, og at et slikt midlertidig forbud da vil beslaglegge store områder. Til det vil jeg si: Ja, vi trenger bedre kart, validert i felt, og det er hele poenget. Forbudet skal være midlertidig, inntil vi får mer kunnskap. Forbudet vil kun gjelde flatehogst, ikke mer bærekraftige måter å hogge skog på. Naturligvis skal grunneiere få økonomisk erstatning dersom skogen eventuelt vernes permanent. Å innføre et midlertidig forbud mot flatehogst er i tråd med naturmangfoldloven § 9, altså føre-var-prinsippet. Det sier at vi må unngå vesentlig skade på naturen og i miljøet vårt når vi fatter beslutninger, og at manglende kunnskap ikke skal brukes som begrunnelse for å unnlate å treffe tiltak. Det er nettopp det dette konkrete forslaget om midlertidig forbud mot flatehogst av naturskog innebærer. Vi hadde gjerne vært med på en diskusjon om hvordan naturskog skal defineres – ut fra naturskogsnærhet klasse 7, 6 eller 5 –, men ingen i komiteen har vært interessert i å debattere dette eller forhandle om det. I representantforslaget fremmer vi flere andre forslag også, bl.a. en gjennomgang av lover og regler for å få balansert hensynet mellom næringsutøvelse og miljø bedre, forbud mot hogst i hekketiden og å gi kommunene handlingsrom til å kreve mer skånsom hogst i områder som er viktige for innbyggerne. Det er en lang vei å gå for å innfri MDGs ønske om at skogbruket legger opp til mer skånsomme hogstformer, men det er også aktører som går i front og driver med dette i praksis. Vi kan se til Sverige, men vi kan også se til flere av Norges kommuner.

  • 4. jun 202613:36· Innlegg

    Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Geir Pollestad om fleksibel innføring av ny gjødselforskrift og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tor André Johnsen, Rune Midtun, Pål Morten Borgli, Morten Kolbjørnsen, Bjørnar Laabak, May Helen Hetland Ervik og Kristoffer Sivertsen om gjødselbrukforskriften (Innst. 427 S (2025–2026), jf. Dokument 8:195 S (2025–2026) og Dokument 8:224 S (2025–2026))

    Norge har rikelig med nitrogen og fosfor, særlig hvis vi tar med havbruksnæringen, men næringsstoffene er på feil sted. Forurensning fra avrenning av nitrogen og fosfor er blant de store truslene mot vannmiljøet vårt. Vi ser det i fjorder, innsjøer og elver over hele landet: mer algevekst, dårligere vannkvalitet og økende belastning på naturen. Derfor trenger Norge nå en oppdatert og strengere gjødselforskrift. Det er helt nødvendig å redusere avrenning fra landbruket dersom vi skal ta vare på naturmangfoldet, sikre friske fjorder og oppfylle våre miljøforpliktelser. Det er samtidig viktig å si tydelig at vi har forståelse for den uroen mange bønder nå kjenner på, og det opplever jeg at hele Stortinget nå har. Miljøpartiet De Grønne mener derfor at innføring av et nytt regelverk må kombineres med gode overgangsordninger, faglig veiledning og målrettet tilpasninger som gjør det mulig å oppnå miljømålene uten å undergrave bærekraftig matproduksjon. Vi har i behandlingen av denne saken vært opptatt av at bøndenes organisasjoner skal være involvert i arbeidet med å utforme den praktiske utrullingen av de nye forskriftskravene. Vi her i Stortinget forventer at både faglagene og Økologisk Norge, som organiserer veldig mange av de økologiske bøndene i Norge, bør være involvert i arbeidet med den praktiske utformingen, f.eks. hvordan man rapporterer inn i henhold til de nye kravene. Vi er spesielt glade for et godt samarbeid om og et tydelig flertall for – sammen med regjeringspartiet Arbeiderpartiet – et forslag som ber regjeringen se særlig på konsekvensene for økologisk landbruk, og sikre at regelverket ikke rammer disse produsentene urimelig hardt. Jeg kan understreke at de økologiske bøndene i Norge ikke har noe samlet krav om unntak fra gjødselforskriften, men de er opptatt av at implementeringen kan gjøres på en måte som tar høyde for de særegne utfordringene, eller det som er annerledes, i økologisk jordbruk. Bedre jordhelse, sunt vannmiljø og bærekraftig ressursbruk er også avgjørende for framtidens matproduksjon, og vi mener løsningene ligger i smartere ressursbruk, mer bruk av økologiske og regenerativt metoder, bedre teknologi, god gjødselplanlegging, god rådgivning og generelt mer kretsløpsbaserte systemer i landbruket. Samtidig må staten stiller opp. Når samfunnet stiller strengere miljøkrav, må bøndene få støtte til investering og omstilling, sånn at de faktisk kan lykkes. Jeg vil vise til at det var mye godt i innlegget fra SVs stortingsrepresentant, som jeg kan slutte meg til, og vi kommer også til å stemme for forslag nr. 5, selv om vi ikke er med på det i innstillingen.

  • 4. jun 202612:51· Innlegg

    Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i viltressursloven (endring av krav om merking av feller og bruk av drone ved ettersøk av storvilt med jakttid) (Innst. 343 L (2025–2026), jf. Prop. 64 L (2025–2026))

    Jeg får begynne litt alvorlig: Jeg er overrasket over hvor lett Stortinget og regjeringen tar på det faktum at den nye loven vil stride med Bernkonvensjonen, om ville europeiske planter og dyr. Bernkonvensjonens sekretariat har tydelig i brev til Miljødirektoratet 18. mai i år stadfestet at to av lovparagrafene er uforenlige med artikkel 8 i konvensjonen, som Norge er folkerettslig forpliktet til. Dette handler om at loven, når det gjelder skadefelling, åpner for generell bruk av ellers forbudte metoder, som synlig lys og motoriserte hjelpemidler. Slike metoder skal kun være mulig gjennom unntak i enkelttilfeller. MDG foreslår derfor i dag endringer i §§ 46 og 47 i loven. Så litt om droner: Siden bruk av droner ved ettersøk etter skadeskyting nå blir tillatt, må vi ta høyde for at denne teknologien kan misbrukes, f.eks. ved å bruke droner til ordinær jakt. De fleste jegere er nok proffe og har en iboende respekt for både dyrelivet og øvrig natur, men det gjelder ikke alle. Muligheten for å bruke droner til ettersøk kan også resultere i at enkelte jegere vil ta større sjanser når de skyter. MDG mener at vi heller burde fokusere enda mer på å redusere omfanget av skadeskyting, gjennom god opplæring og strenge regler for jakt, bl.a. forbud mot å skyte på dyr i bevegelse. Siden det nå åpnes for bruk av drone, bør det i alle fall stilles krav om varsling til grunneier og myndighetene før drone kan tas i bruk – ikke i ettertid. Jeg mener at det vil redusere faren for misbruk og øke terskelen for å sende opp en drone, slik at det faktisk blir en nødløsning, som er hensikten i loven. Siden det ikke ligger an til flertall for krav om varsling før drone kan sendes opp, vil MDG stemme imot den delen av lovendringen. Så til slutt til feller: Fellefangst er en form for jakt som jeg tar sterk avstand fra. Jeg mener det er uetisk overfor både dyrevelferd og respekt for natur, men vi tar ingen kamp om dette akkurat nå. Når en nå fjerner kravet om at fellene skal merkes med navn og telefonnummer på eieren av fella, har det vært viktig for Miljøpartiet De Grønne at forbipasserende som kanskje finner levende, skadde dyr i feller, kan melde fra til myndighetene om dette. Derfor kan jeg avslutte litt gladere – med å si at jeg vil takke alle partiene og regjeringen for å bli med på at forskriften nå skal inneholde krav om merking med både jegernummer og telefonnummer til viltmyndighetene. Noen ganger er det store endringer i de små tingene. Jeg tar opp de forslagene MDG er med på.

  • 2. jun 202613:15· Innlegg

    Innstilling frå næringskomiteen om Endringer i støtteprosessloven (gjennomføring av revidert prosedyreforordning) (Innst. 341 L (2025–2026), jf. Prop. 87 LS (2025–2026))

    Det kan i utgangspunktet se ansvarlig ut å be Høyesterett om en uttalelse, men det bruker vi jo ikke å gjøre. Jeg vil bare si at fra Miljøpartiet De Grønnes ståsted er det ganske mange andre saker Stortinget behandler hvor vi synes det hadde vært mer naturlig å ta en pause og be Høyesterett om en uttalelse. Dette er en sak hvor lovavdelingen har vært veldig tydelig. Det er lite inngripende myndighetsavståelse, og krever alminnelig flertall. Jeg mener at veldig mye av debatten i denne saken bærer preg av at man ikke egentlig enten ønsker dette eller har tatt innover seg hva saken egentlig handler om. Prosedyreforordningen er viktig for demokratiet og alle innbyggere i Europa, inkludert Norge. Den innebærer bl.a. felles europeisk innsats for kontroll og tilsyn med multinasjonale selskaper som i dag har mye makt, manipulerer markeder, shopper statstilskudd og unngår skatt på kreative måter. Prosedyreforordningen innebærer også at man kan kutte en del byråkrati – det har jo flere partier i Stortinget vært opptatt av jevnlig – og at ESA kan bruke tid på de viktige tingene, å beskytte innbyggere i Europa, ved at de kan avvise dårlig begrunnede klager og ikke må realitetsbehandle alt som alle kan finne på å klage inn til det organet. Hvis ikke vi bidrar til kontroll på tvers av landegrenser, vil det ikke beskytte, men det kan skade norsk lokalt næringsliv, som opplever stor konkurranse fra multinasjonale selskaper med advokater som jobber iherdig for å unngå regler og skatt, splitter opp selskapsstrukturer, holder eierskap hemmelig og plasserer ulike deler av virksomheten kreativt for mest mulig profitt, inkludert tilgang på offentlige subsidier. Hvis ikke ESA har mulighet til å innhente informasjon – og da vil det for Norge sin del primært være gjennom norske myndigheter – fra selskaper registrert helt eller delvis i Norge, vil de heller ikke kunne forsvare demokratiet, innbyggere og lokalt næringsliv på tvers av grenser. Her må Norge delta. Jeg vil jo si at det er på alvorlig overtid. Jeg kan forstå bekymringen for mer kontroll fra ESA på generelt grunnlag, men det er strenge begrensninger i forordningen når det gjelder hvilke opplysninger ESA kan be selskaper om, og når de kan sanksjonere. ESA har hittil, siden 2013, aldri sanksjonert en bedrift for ikke å utlevere informasjon. Skranken er høy. Muligheten til å be direkte om informasjon, altså istedenfor at de gjøres via myndighetene, er hittil bare blitt brukt i ett tilfelle, hvor jeg tipper at landets myndigheter ikke samarbeidet spesielt godt. Det handlet om en stor skattesak hvor ESA undersøkte ulovlig statsstøtte til Starbucks, Fiat, Apple og Amazon, ved å avtale ulovlig lav skatt med de skattemyndighetene det var snakk om. La oss ta litt inn over oss hva denne saken egentlig handler om. Jeg mener dette vil være en fordel for det norske demokratiet.

  • 2. jun 202611:26· Innlegg

    Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trygve Slagsvold Vedum, Bent-Joachim Bentzen og Geir Pollestad om et statlig mineralselskap, Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Ingrid Liland og Frøya Skjold Sjursæther om å øke verdiskaping og gjenvinning i mineralnæringen og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Ludvig Thorheim, Kari Sofie Bjørnsen, Helene Røsholt og Mathias Willassen Hanssen om å realisere Fensfeltet

    Det er en høy, men også litt mørk himmel over denne saken som Stortinget debatterer i dag. Norge og Europa trenger tilgang på kritiske mineraler for det grønne skiftet og for tryggheten, sikkerheten og beredskapen vår i en urolig verden. Vi kan også legge til noe jeg av og til tenker: at mye av de kritiske mineralene går til ting vi ikke har så kritisk behov for, til å dekke et høyt forbruk, som vi har. Derfor mener jeg at framover vil Stortinget i større grad måtte ta stilling til prioritering av de kritiske mineralene. Når vi nå står foran et nytt kapittel i mineralpolitikken, er det nettopp på grunn av beredskap veldig viktig at vi gjør det riktig. Hvis svaret på klimakrisen og ressurskrisen blir en politikk som skaper enda mer natur- og ressurskrise, har vi ikke løst problemet; vi har bare flyttet det. Miljøpartiet De Grønne er med på en rekke flertallsforslag i innstillingen og er glad for det. Jeg vil takke de andre partiene i komiteen og saksordføreren for et godt arbeid med å sy oss sammen. Det er positivt at Stortinget nå anerkjenner behovet for økt gjenvinning, bedre ressursutnyttelse og mer nasjonal kontroll over strategiske mineralressurser. Vi er spesielt glad for at Arbeiderpartiet og regjeringen er med på presiseringen som også ivaretar miljø, og som skaper mer lønnsomhet framover, håper vi, i sirkularitet. Mineralpolitikken i Norge, som veldig mye i vår økonomi, har vært preget av en gammeldags bruk-og-kast-tenkning, der målet først og fremst er å hente ut mest mulig nye jomfruelige råvarer raskest mulig. Vi vil understreke at vi må passe på at vi ikke gjentar de samme feilene som før, som å skrive pent om sirkularitet og gjenvinning, men at alle virkemidler, fokuset og ressurser blir satt inn på det som er innenfor den lineære tankegangen, altså hente ut mest mulig nye mineraler. Det er den letteste veien å gå, for det er det vi har brukt å gjøre i et par hundre år av vår historie i Europa, men vi er nødt til å tvinge oss selv til å tenke nytt og også putte inn ressurser på å få til mer gjenvinning og gjenbruk, også innenfor mineraler. Vi kan ikke fortsette å tro f.eks. at vi kan bygge og forbruke oss ut av problemene. Redusert forbruk, gjenbruk og resirkulering må ha minst like stort fokus som ny utvinning. En fordel er at gjenvinning av mineraler ikke gir de samme arealkonfliktene og heller ikke kommer i konflikt med urfolksrettigheter. I dag ligger det enorme mengder kritiske mineraler i elektronikk, batterier, magneter og industrirester som allerede er i økonomien vår. Derfor har Europa et stort fokus på det. Jeg vil jo si det motsatte av forrige taler: Det er et arbeid vi bør knytte oss tett til.

  • 1. jun 202613:44· Replikk

    Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frøya Skjold Sjursæther, Julie E. Stuestøl, Marius Langballe Dalin og Une Bastholm om en tryggere og mer dyrevennlig nyttårsfeiring (Innst. 320 S (2025–2026), jf. Dokument 8:176 S (2025–2026))

    Jeg tror jo at veldig mange, idet man vet hva som er reglene i sin kommune, vil ønske å følge de reglene. En kan si at jeg har motsatt inngang fra forrige replikant, som snakker mest om de veldig få som vil ønske å bryte det forbudet som ligger her. Jeg tror de aller fleste vil ønske å følge retningslinjene. Hvis ikke det finnes en hjemmel, eller man konkluderer med at man trenger noen videre hjemler, er det i hvert fall en mulighet i kommunene at de har frihet til å gi tydelige råd og si at de ikke ønsker å ha privat oppskyting av fyrverkeri, og i framtiden kanskje vil ønske å forby det, så snart en hjemmel kommer på plass. Hvordan vil regjeringen håndtere det hvis det er kommuner som ønsker forbud mot privat oppskytning, men man konkluderer med at hjemmelen mangler for årets nyttårsfeiring? Hva er statsrådens anbefaling til kommunene?

  • 1. jun 202613:43· Replikk

    Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frøya Skjold Sjursæther, Julie E. Stuestøl, Marius Langballe Dalin og Une Bastholm om en tryggere og mer dyrevennlig nyttårsfeiring (Innst. 320 S (2025–2026), jf. Dokument 8:176 S (2025–2026))

    Nå er premisset i den utredningen om hvorvidt det er nødvendig med en lovendring, endret. Nå sier Stortinget tydelig fra at kommunene skal ha en mulighet til å regulere videre enn i dag, og også kunne forby innenfor hele kommunegrensen. Vil også statsråden legge dette til grunn når man vurderer om en kommune kan innføre et privat forbud mot oppskyting av fyrverkeri for nyttårsaften 2026?

  • 1. jun 202613:41· Replikk

    Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frøya Skjold Sjursæther, Julie E. Stuestøl, Marius Langballe Dalin og Une Bastholm om en tryggere og mer dyrevennlig nyttårsfeiring (Innst. 320 S (2025–2026), jf. Dokument 8:176 S (2025–2026))

    Med den pyrotekniske fullbyrdelsen vel i mente, kan det bli litt temaskifte her. Dette er først og fremst noe flertallet i Norge sier at de ønsker seg, i hvert fall hvis det er noen andre alternative, offentlige måter å markere nyttårsfeiringen på. Jeg tror at idet Stortinget så tydelig sier at det nå er opp til kommunene å gjøre en vurdering av regulering, vil mange kommunestyrer ha diskusjon om dette. Mitt spørsmål er: Vil et kommunestyre kunne innføre forbud mot privat oppskyting av fyrverkeri allerede fra nyttårsfeiringen i år?

  • 1. jun 202613:28· Innlegg

    Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frøya Skjold Sjursæther, Julie E. Stuestøl, Marius Langballe Dalin og Une Bastholm om en tryggere og mer dyrevennlig nyttårsfeiring (Innst. 320 S (2025–2026), jf. Dokument 8:176 S (2025–2026))

    Dette er en gledens dag for veldig mange. Jeg tror det spesielt er veldig stort for mange dyreeiere der ute – hundeeiere i by så vel som for bønder, som kan ha opplevd til og med å miste drektige kyr på nyttårsaften fordi de blir skremt. Særlig store dyr kan få alvorlige fysiske skader av å bli skremt av nyttårsraketter, men vi vet også at hunder kan få varige skader og bli lettskremt hele livet på grunn av fyrverkeri. At det nå blir lov for en kommune å sørge for en inkluderende og dyrevennlig nyttårsfeiring, som Stortinget gjør mulig etter denne debatten ved å gi kommunene den friheten, er et veiskille og en stor nyhet for veldig mange der ute. Hadde dyrene hatt en stemme og visst dette, tror jeg det ville ha betydd mye også for dem. Fugler blir skremt opp mange ganger i løpet av nyttårsdøgnet og får ikke hvilt. Det utgjør store påkjenninger for vill natur. Det aner vi veldig lite om, egentlig, fordi det er forsket lite på. Det vi vet veldig mye om, er de tamme dyrene, for dyreeiere har varslet i mange år om hvordan dette bare bli verre og verre, og oppslutningen i Norge rundt privat oppskyting av fyrverkeri har vært fallende i veldig mange år, så det er på høy tid. Jeg vil passe på å takke særlig Høyre og Arbeiderpartiet som nå er med på å gi kommunene den friheten, og statsråden, som ønsker å være med på denne reisen. Jeg håper vi får en rask oppfølging av det som betyr så mye for så mange. Skadene etter fyrverkeri har også vært omfattende på mennesker og samfunn veldig lenge. Hvert år får vi alvorlige øyeskader og brannskader rundt omkring i Norge. Bare i år ble det registrert 23 personskader etter nyttårsfeiring, og det er liksom i det lavere sjiktet i antall skader etter nyttårsfeiring de siste årene. Jeg vil også nevne noe vi ofte glemmer i debatten om nyttårsfeiring, for jeg har vært med i denne debatten mange ganger og hørt de fleste argumentene. Det er at det også bor ganske mange i Norge som kan ha traumatiske opplevelser, vonde opplevelser med eksplosive lyder, eller av andre grunner opplever at nyttårsaften er retraumatiserende. Så hele den psykiske helsebiten av det mener jeg også er en god grunn til å gi kommunene mulighet.. Dette betyr at kommunene nå får frihet til å beskytte både egne innbyggere og dyrene. Vi mener at dette kunne man egentlig allerede nå sagt skulle være et nasjonalt forbud, altså mot privat oppskyting av fyrverkeri, og derfor fremmer vi også forslag om det i saken – og jeg tar opp forslaget. Vi er likevel veldig glad for at det nå i hvert fall blir opp til kommunene å kunne regulere det.

  • 21. apr 202612:13· Innlegg

    Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Jørgensen, Sofie Marhaug og Mímir Kristjánsson om Nysnø (Innst. 211 S (2025–2026), jf. Dokument 8:109 S (2025–2026))

    Jeg synes det er smått sjokkerende, ikke at FrP ønsker å avvikle Nysnø, men at Rødt og KrF foreslår det sammen med dem. Vi lever i en tid da vi trenger en reell systemendring fra en grå til en grønn økonomi hvor det lønner seg for bedrifter å investere i det som kutter utslipp og tar vare på natur, og hvor de bedriftene som gjør det, får hjelp, for her er det en markedssvikt, og vi skal kutte utslipp raskt. Da må statlige virkemidler rette opp i markedssvikten i en sånn omstilling, og Nysnø er en del av det. Ja, det er ikke nødvendigvis systemendringer, men det er kanskje morgendagens klimateknologi som bidrar til å kutte reelle utslipp. Fondet investerer i selskaper og teknologi som kutter utslipp og bidrar til å utvikle nye eksportnæringer. Dette er ikke bare god klimapolitikk, det er også god næringspolitikk. Klimakrisen løses ikke bare med tiltak vi vet virker i dag, den løses også ved å utvikle løsningene vi skal leve av i morgen. Mange av disse teknologiene er i en tidlig fase, der man har høy risiko og stort kapitalbehov. Nettopp derfor svikter markedet. Private investorer går ofte ikke inn tidlig nok, fordi risikoen er for høy, og tidshorisonten er for lang. Samtidig ser vi globalt at kapital fortsetter å strømme til fossil energi. Da må staten ta en mer aktiv rolle. Nysnø er et svar på deler av dette. Det er ikke en subsidieordning, men en kommersiell investor som går inn sammen med private aktører, med forventning både om avkastning og utslippskutt. Å framstille dette som tapte midler gir et mildt sagt misvisende bilde. Det er helt misforstått. Forslagsstillerne peker også på manglende dokumentasjon av effekt, men erfaring fra tilsvarende fond internasjonalt viser at det tar 10–15 år før man kan evaluere resultater av denne typen på en meningsfull måte. Nysnø er fortsatt et ungt fond, og verdiene ligger i selskapene som bygges opp, i teknologi, i arbeidsplasser og i kompetansemiljøer. Noe av dette har allerede gitt avkastning og kan reinvesteres, men hovedbildet er langsiktig verdiskaping. Å trekke staten ut nå mener jeg er et ganske hårreisende forslag fra Rødt. Det betyr mindre kapital til tidligfase-klimateknologi, lavere tempo i utviklingen av nye grønne næringer, og i praksis større avhengighet av de næringene vi skal omstille oss bort fra. Det betyr ikke at alt er perfekt. Miljøpartiet De Grønne er tydelige, og vi er enig i at statlige virkemidler må evalueres, forbedres og utvikles. Ja, åpenhet og kritisk gjennomgang er nødvendig, men det bør skje gjennom helhetlig evaluering av virkemiddelapparatet, ikke gjennom forslag som i realiteten legger opp til å svekke eller avvikle et av de viktigste – og jeg vil si få – verktøyene vi har for grønn omstilling. (Innlegg er under arbeid)

  • 21. apr 202611:48· Replikk

    Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mímir Kristjánsson, Synne Høyforsslett Bjørbæk og Marie Sneve Martinussen om å åpne grossistleddet og gjøre prisutviklingen mer oversiktlig i norsk dagligvarebransje (Innst. 208 S (2025–2026), jf. Dokument 8:89 S (2025–2026))

    Det har vært en stor vekst i det man kaller egne merkevarer. Det kan ha noen fordeler, det kan f.eks. gi redusert pris. Samtidig ser vi også at når det utvikler seg nok, bidrar det til mindre reelt mangfold i butikkhyllen, selv om det for forbrukeren innimellom kan se ut som om det er mer mangfold. Er statsråden enig i at det er et mål å begrense denne bruken av egne merkevarer, og mener statsråden at dette hører hjemme i en revidering av lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden – eller hører det hjemme et annet sted?

  • 21. apr 202611:30· Innlegg

    Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mímir Kristjánsson, Synne Høyforsslett Bjørbæk og Marie Sneve Martinussen om å åpne grossistleddet og gjøre prisutviklingen mer oversiktlig i norsk dagligvarebransje (Innst. 208 S (2025–2026), jf. Dokument 8:89 S (2025–2026))

    Vi får vel være enige om at denne saken handler om noe helt grunnleggende i samfunnet vårt – tilliten til matmarkedet, reell konkurranse i matmarkedet, matberedskap og folks mulighet til å ta informerte valg i butikken. Veldig mange forbrukere ønsker informasjon om hva som faktisk ligger bak produktene vi kjøper, og for Miljøpartiet De Grønne er dette et selvstendig og viktig poeng. Et velfungerende marked forutsetter åpenhet også for den enkelte forbruker. Miljøpartiet De Grønne er derfor med på flere forslag i denne saken som handler om å sikre åpenhet og forbrukermakt med reell konkurranse og mangfold, selv om det også er en rekke konkrete forslag og litt detaljerte forslag som vi ikke støtter, fordi de enten sparker inn åpne dører eller bør behandles i forbindelse med revideringen av lov om god handelsskikk. I dag er f.eks. terskelen for å definere dominerende stilling høy og uklar i praksis. Samtidig vet vi at tre aktører kontrollerer det aller meste av markedet og grossisttilgangen. Miljøpartiet De Grønne mener derfor at det er fornuftig å tydeliggjøre dette mer, gjøre spillereglene klarere og gjøre det lettere å gripe inn når konkurransen ikke fungerer. Så til dette med egne merkevarer: Dette er en produktkategori og en strategi som har vokst veldig, og det er nå mange produkter med egne merkevarer eid av kjedene i butikkhyllene. Det er lett å se hvorfor: Det kan gi lavere priser, men samtidig gir det dagligvarekjedene enda mer kontroll over hele verdikjeden fra produksjon til hylleplassering og prising. Det kan presse ut uavhengige produsenter, svekke mangfoldet og gjøre det vanskeligere for forbrukerne å vite hvem som står bak produktene. I de siste ukene har vi sett medieoppslag som avdekker f.eks. manglende åpenhet i verdikjeden, bl.a. om hvordan oppdrettslaks i norske butikkhyller – og i eksporten vår, kan vi legge til – har russiske fôrråvarer som forbrukere åpenbart reagerer på, men det har vært skjult. Det at de avsløringene fikk så raske konsekvenser hos de aktørene som var involvert, mener jeg viser veldig tydelig at dette var noe man var klar over at forbrukerne ikke ønsket seg. Hadde det vært åpenhet i bunnen, hadde kanskje ikke russiske fôrråvarer vært brukt i så stor grad av denne oppdrettsprodusenten. Det er et ganske godt eksempel på hvordan det at det er så vanskelig for forbrukerne å vite hvor produktene kommer fra, gjør at det også er vanskelig for aktørene i dagligvarebransjen å ha kontroll i sine verdikjeder. Jeg vil da hoppe til vårt eget forslag, fra Miljøpartiet De Grønne, som handler om å styrke lokale matsystemer. Det tenker jeg er veldig viktig i vår tid, hvor vi trenger mer matberedskap.

  • 8. apr 202611:31· Replikk

    Møte tirsdag den 8. april 2026 kl. 10

    Det siste der er jeg veldig enig i, og jeg håper det er førende også for fiskeriministerens arbeid med å få opp igjen bestandene kystnasjonen Norge høster av. Et helt konkret og lavterskel eksempel på et tiltak fiskeriministeren kan gjøre veldig raskt, er knyttet til at det i dag er sånn at veldig effektive havgående fartøy har lov til å fiske i viktige gyte- og oppvekstområder. Når det da skal tas prøver for å avdekke undermålsfisk – altså småfisk, det kan være bifangst eller fisk som fortsatt ikke har blitt stor nok til at de kan gyte og videreføre arten – tas det bare prøver på hele volumet av fisk man tar opp, ikke bestandsvis. Vil statsråden vurdere å endre prøvetakingsregimet, sånn at vi får mer oversikt over hva som faktisk fiskes opp, og unngår at vi fisker ut småfisk, som gjør at vi utrydder arter?

  • 8. apr 202611:29· Replikk

    Møte tirsdag den 8. april 2026 kl. 10

    De lave bestandene får også konsekvenser for fiskeriene, både små og store, og det har bl.a. ført til at organisasjonen Fiskebåt har bedt regjeringen fjerne forbudet mot at fartøy over 15 meter kan fiske med snurrevad innenfor 4 nautiske mål av grunnlinjen mellom Kinnarodden og Svartnes på våren. Områdene det gjelder, er viktige for gyte- og oppvekstområder, og Kystfiskarlaget har advart sterkt mot forslaget. Kan statsråden avklare her og nå at det ikke vil bli gitt nye utvidelser av muligheter for bunntrål og snurrevad i løpet av denne regjeringsperioden, særlig gitt det statsråden i utveksling med og svar til meg selv kaller økosystemer i endring, bl.a. på grunn av hardt fiske og klimaendringer samtidig? Kan det hende at vi kanskje heller får se utvidelse av områder med forbud og forlengelse av perioden for forbud for bruk av snurrevad?

  • 8. apr 202611:27· Replikk

    Møte tirsdag den 8. april 2026 kl. 10

    Det merker jeg meg, president. Svaret til statsråden går egentlig ikke inn på hvorfor Norge utnytter en situasjon hvor man ikke har avtale – og har gjort det over flere år – til å fiske så mye mer enn det som er faglig anbefalt. Da er vi med på en konkurranse internasjonalt om å utnytte situasjonen, som gjør at alle taper på det. Det er ikke det eneste eksempelet. Jeg har hatt flere utvekslinger med fiskeriministeren de siste ukene om kvotesetting på flere bestander etter at Havforskningsinstituttet i februar kom med ny ressursoversikt som altså viser en dramatisk nedgang i nesten alle bestander Norge fisker på. Antall tonn fisk er halvert siden 2013. 2013 var riktignok et år med mye fisk, men det er en veldig dramatisk utvikling. Ressursoversikten har kartlagt 46 bestander i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. Er ikke statsråden bekymret? Hva vil statsråden foreta seg for å gjøre noe med kvotesettingen?

  • 8. apr 202611:23· Innlegg

    Møte tirsdag den 8. april 2026 kl. 10

    Vi skal til villfisken og de marine økosystemene, som er langt viktigere for Norge som kystnasjon enn både oppdrettsnæring, olje og billigst mulig diesel. «Norge er hyklerske» var overskriften på en Dagbladet-artikkel nylig om hvordan Norge er blant landene som utnytter kollapsen i de internasjonale forhandlingene om makrellkvoter, og i årevis har fastsatt kvoter som langt overstiger forskernes kvoteråd de siste årene. Dette skjer til tross for at makrellbestanden i den nordøstlige delen av Atlanterhavet, hvor Norge fisker, har gått ned med 70 pst. de siste ti årene – 70 pst. Uttalelsen om at Norge er hyklerske, kommer fra en internasjonal og anerkjent organisasjon for bevaring av havene våre, Blue Marine Foundation, som har fulgt forhandlingene tett – men også norske forskere er helt enige og er bekymret. Hvert år kommer det internasjonale rådet ICES med fiskeråd, men Norge, Storbritannia og andre har i gjennomsnitt fisket rundt 130–140 pst. mer enn hva forskerne og ICES har ment var forsvarlig. Norge skal være blant verstingene – vi er blant dem som fisker mest makrell. Resultatet er at makrellen kan bli borte fra den nordøstlige delen av Atlanterhavet, og Havforskningsinstituttets forskningssjef Geir Huse er overtydelig. Han uttaler: «Makrellbestanden er alt under det kritiske nivået for gytebestanden og har redusert reproduksjonsevne.» Han fortsetter med: «Den nedadgående trenden må bli snudd umiddelbart for å unngå bestandskollaps.» At Norge er med på en slik type kappløp mot bunnen, bekymrer meg dypt, og det gjør mange i Norge forbannet. Det svekker tilliten til Norge som havnasjon, og det knekker økosystemer som vi i Norge har levd av i tusenvis av år. I Dagbladet-saken er det en rådgiver i departementet som uttaler seg på vegne av regjeringen, så nå lar jeg statsråden få svare: Hvorfor følger ikke statsråden faglige anbefalinger?

  • 19. mar 202611:22· Replikk

    Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad, Trygve Slagsvold Vedum og Bengt Fasteraune om kompensasjonsordning for grønnsaksprodusenter som rammes av nye grenseverdier for kadmium (Innst. 163 S (2025–2026), jf. Dokument 8:99 S (2025–2026))

    Det er ett flertall som har bedt om at bevilgningen foreslås i revidert nasjonalbudsjett, og et annet flertall som veldig tydelig i dette stortinget er for at bøndene skal følges opp med midler til kartlegging, dvs. det flertallet som i dag ber om nær full kompensasjon for tapt løk eller løk som har for høye grenseverdier. Jeg tror statsråden kan føle seg fullt trygg på at det å igangsette dialog om et oppdrag for å få til følgeforskning i tide for årets sesong vil ha flertall i Stortinget. Det finnes en del kunnskap. Det finnes særlig en del foto som har gjort beregninger, men de er ikke presise nok til at bøndene kan bruke dem til å tilpasse produksjonen. Hvis vi legger til grunn at det er løk de skal fortsette å produsere på sine arealer, og det er jo et mål her, er det også et mål for statsråden at det er løk som fortsatt skal produseres på disse arealene på Stange?

  • 19. mar 202611:20· Replikk

    Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad, Trygve Slagsvold Vedum og Bengt Fasteraune om kompensasjonsordning for grønnsaksprodusenter som rammes av nye grenseverdier for kadmium (Innst. 163 S (2025–2026), jf. Dokument 8:99 S (2025–2026))

    Da kan jeg begynne med å si at det også i fellesmerknaden er gjort tydelig at prinsippet skal være full kompensasjon. Det betyr minst 95 pst., så det er også forventningen til Stortinget. Jeg har et spørsmål til det vedtaket Stortinget gjorde med Arbeiderpartiet, Høyre og Miljøpartiet De Grønne om penger til kartlegging i revidert nasjonalbudsjett. Spørsmålet er om NIBIO per nå har fått noe oppdrag, eller om man ellers har noen planer for å få til samtidig forskning for årets sesong. Det er begrenset hvor mye kunnskap man klarer å få på den ene sesongen, og man er jo i gang med litt, men det trengs et virkelig løft for at bøndene skal kunne omstille seg til framtidige sesonger. Har NIBIO fått noe oppdrag, og er det noen dialog på gang som gjør at de er påkoblet og vi får en sterkere innsats for å innhente kunnskap for årets sesong?

  • 19. mar 202611:08· Innlegg

    Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad, Trygve Slagsvold Vedum og Bengt Fasteraune om kompensasjonsordning for grønnsaksprodusenter som rammes av nye grenseverdier for kadmium (Innst. 163 S (2025–2026), jf. Dokument 8:99 S (2025–2026))

    I dag gir vi en viktig avklaring for løkbøndene og deres familier, og vi viser at Stortinget er dedikert til å gi norsk matproduksjon og våre bønder forutsigbarhet når det blir pålagt nye krav til maten de produserer i Norge. Vi gjør det i grevens tid – i fjor ble det satt løk på Stange i slutten av mars – så jeg vil begynne med å takke kolleger i komiteen og statsråden for samarbeid, diskusjoner og raske avklaringer. Jeg vil også takke representanter fra næringen i Stange, Gartnerhallen, Innlandet Bondelag og andre i faglagene for informasjon, dialog, diskusjoner og tålmodighet. Grøntnæringen er vant til risiko, men det bør ikke brukes mot dem. Siden setteløken allerede er kjøpt inn for i år og en mangler en del vesentlig kunnskap om jordsmonnet og hvordan man kan tilpasse, har ikke bøndene noen reell mulighet nå til å tilpasse seg og redusere risikoen for inneværende produksjonssesong. Da blir det urimelig av regjeringen kun å tilby 70 pst. kompensasjon. Dette har en klar menneskelig side, men det er også feil matpolitikk. Miljøpartiet De Grønne vil øke norsk selvforsyning, og grønnsaker er der Norge er minst selvforsynt. Grøntnæringen bør ha mer forutsigbarhet, ikke mindre, slik at vi beholder de erfarne bøndene vi har, og kan få flere store og små produsenter inn for å bidra til ren, lokal mat og nasjonal matberedskap. Vi har derfor valgt å bruke vår vippeposisjon i saken til å denne et flertall for prinsippet om full kompensasjon, minst 95 pst., uten et øvre tak, som en midlertidig ordning i årets sesong. Denne saken har mildt sagt hatt en humpete behandling i Stortinget og før det i regjering, og det håper jeg vi alle lærer av. En EU-forordning forsvinner ikke selv om en legger den i en skuff, så for framtiden bør en være tidlig ute med å gå i dialog med næringer som berøres, og bidra til kunnskapsinnhenting, hjelpe dem med omstilling og gi riktige og nødvendige avklaringer. Ved at Miljøpartiet De Grønne snudde i saken i Stortinget, ble ikke nye grenser for tungmetaller i løk og annen mat utsatt. Det mener jeg er bra. Vi fikk også en forpliktelse fra regjeringen, som ikke var der fra før, til å bidra med penger og innsats for bedre kartlegging og forskning på tilpassing for de bøndene som dyrker i områdene med høy risiko, noe som også NIBIO har uttalt tydelig at trengs, en rekke ganger. Dette er viktig, for bøndene har egentlig ikke manglet tid, dette har vært varslet i flere år, men de har manglet at myndighetene stiller opp og forplikter seg til å bidra med kunnskapsinnhenting, med måleinstrumenter og med forskere som kan hjelpe dem med å tilpasse. Nå får vi på plass en viktig risikoavlastning for i år, men det er fortsatt like viktig at pengene til kartlegging og forskning kommer som lovet. Målet må være fortsatt å kunne produsere like mye norsk kvalitetsløk på Stange.

  • 19. mar 202610:04· Innlegg

    Møte torsdag den 19. mars 2026 kl. 10

    På vegne av representantene Ingrid Liland, Frøya Skjold Sjursæther og meg selv har jeg gleden av å legge fram et forslag om å øke verdiskaping og gjenvinning i mineralnæringen. På vegne av representantene Julie E. Stuestøl, Frøya Skjold Sjursæther og meg selv har jeg gleden av å fremme et forslag om strengere straff for dyrekriminalitet.

  • 18. mar 202610:01· Innlegg

    Møte onsdag den 18. mars 2026 kl. 10

    På vegne av representantene Frøya Skjold Sjursæther, Julie E. Stuestøl, Marius Langballe Dalin og meg selv har jeg den gnistrende glede å legge fram forslag om en tryggere og mer dyrevennlig nyttårsfeiring.

  • 26. feb 202611:38· Replikk

    Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tor André Johnsen, Stig Even Lillestøl, Bengt Rune Strifeldt, Erlend Wiborg, Kristoffer Sivertsen, May Helen Hetland Ervik og Pål Morten Borgli om å ikke bruke metanhemmere i norsk landbruk (Innst. 132 S (2025–2026), jf. Dokument 8:57 S (2025–2026))

    Jeg skal gi statsråden en mulighet til å svare igjen på spørsmålet fra representanten Larsen om hvordan man skal klare å erstatte det krateret som blir værende av utslippsgap etter man likevel ikke kunne satse på metanreduserende egenskaper i fôr, men må erstatte med andre klimatiltak i jordbruket. Vi er heldigvis et flertall av klimafanatikere i Stortinget – definert som folk som tror på menneskeskapte klimaendringer, på verdensledende forskning og verdenssamarbeid for å unngå alarmerende global oppvarming som vil ha store konsekvenser for liv, helse, matproduksjon, infrastruktur, all velferd og livskvalitet for framtidige generasjoner hvis vi ikke klarer å gjøre noe med det. Når vi står i den situasjonen vi gjør, hvordan vil statsråden forsterke tiltakene for andre utslippsreduksjoner i jordbruket, f.eks. gjennom tilbud i jordbruksoppgjøret i år?

  • 26. feb 202611:16· Innlegg

    Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tor André Johnsen, Stig Even Lillestøl, Bengt Rune Strifeldt, Erlend Wiborg, Kristoffer Sivertsen, May Helen Hetland Ervik og Pål Morten Borgli om å ikke bruke metanhemmere i norsk landbruk (Innst. 132 S (2025–2026), jf. Dokument 8:57 S (2025–2026))

    Jordbruket er i en avgjørende fase i en omstilling av Norge, og det er vanskelig å drive klimapolitikk i jordbruket. Det er enklere både å regne på utslippene og å gjøre noe med dem fra fossile kilder, dem som vi må helt bort ifra, og i sektorer hvor det holder, er det enklere. I jordbruket er det ikke sånn. Men faktum er at når vi prøver å regne på det, er det dessverre sånn at klimautslippene fra jordbruket har stått mer eller mindre på stedet hvil de siste årene, og framskrivingene vi har tilgang på, basert på dagens politiske virkemidler, viser at de vil fortsette å stå omtrent på stedet hvil fram mot 2030 og 2035. Dette er veldig alvorlig. Skal Norge nå sine klimamål og våre internasjonale forpliktelser, må også jordbruket gjennom et skikkelig kraftløft for omstilling – til mer bærekraftig produksjon. Det handler om å få ned utslippene, men også om å sørge for mer naturvennlig produksjon og en produksjon hvor man bruker ressursene på gården bedre. Miljøpartiet De Grønne har gjennom hele forrige regjeringsperiode, altså over flere år, advart mot regjeringens ensidige satsing på metanreduserende fôrvarer og minnet om føre-var-prinsippet. Den brede debatten om metanhemmere, særlig Bovaer, og nå beslutningen TINE gjorde om å la være å ta imot melk fra kyr som har fått dette fôrtilskuddet, viser hvor viktig forbrukertillit er, og hvor viktig dyrevelferd er for folk. Det er bra. Utslippsreduserende tilsetninger kan ikke bli en hvilepute eller forsinke nødvendig omstilling. Derfor er det bra at vi i dag sørger for at bruk av metanreduserende fôrvarer ikke skal være et krav for å motta husdyrtilskudd, selv om Miljøpartiet De Grønnes holdning selvfølgelig er at dette ikke er noe vi bør forby eller beslutte i dag at man aldri skal være åpen for. Dette må man forske videre på, og selvfølgelig kan også det å se på metanreduserende egenskaper i tilsetning i fôr være noe vi er åpne for framover for å få ned utslippene, så lenge man tar hensyn til dyrene og andre viktige hensyn i jordbrukspolitikken. Jeg vil minne om at klimaavtalen med jordbruket også forplikter staten til å følge opp med tiltak, støtteordninger og virkemidler som hjelper bonden gjennom omlegginger. Dessverre, mener vi, har staten sviktet i å følge opp med aktive og systemendrende tiltak. I stedet for å satse så hardt og ensidig på metanreduserende fôrvarer i utslippsreduksjonsplanene sine, burde man stilt opp med bedre støtteordninger for de grepene som vi vet ville gitt store utslippskutt, agronomiske grep som mer grøfting, kalking, bedre gjødselpresisjon, klimasmart håndtering av husdyrgjødsel til biogass og ikke minst kostholdsendringer, som vi vet har et enormt stort potensial for å få ned utslippene i jordbrukssektoren.

  • 26. feb 202610:54· Replikk

    Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i lov om dyrevelferd (fremstilling og fremvisning m.m. av seksuelle overgrep mot dyr) (Innst. 133 L (2025–2026), jf. Prop. 30 L (2025–2026))

    Takk til statsråden for forslaget til lovendring og ganske rask utkvittering etter at Stortinget ønsket seg denne oppdateringen av dyrevelferdsloven da vi jobbet med den. På grunn av temaet kunne jeg tenke meg å løfte fram et prosjekt mellom NMBU, Krisesentersekretariatet og Dyrebeskyttelsen Norge som heter Se sammenhengen. Det handler om nettopp det å få på plass tettere samarbeid mellom helsevesenet, bl.a. barnevernet, og Mattilsynet, politiet og veterinærer for å kunne avdekke og ta på alvor overgrep mot dyr, og se sammenhengen med vold og overgrep i nære relasjoner. Ser statsråden noen mulighet for å støtte opp under det prosjektet, i hvert fall sørge for at andre myndigheter som er utenfor hans ansvarsområde, også kjenner til prosjektet og støtter opp under det? Jeg tror det er veldig viktig.

  • 26. feb 202610:45· Innlegg

    Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i lov om dyrevelferd (fremstilling og fremvisning m.m. av seksuelle overgrep mot dyr) (Innst. 133 L (2025–2026), jf. Prop. 30 L (2025–2026))

    45:53] (ordfører for saken): Jeg vil begynne med å takke komiteen for et godt samarbeid i denne saken. Vi har vært helt enstemmige hele veien og er skjønt enige om behovet for denne lovendringen i dyrevelferdsloven. Jeg er veldig glad for at vi er så samlet i en sak som både handler om å verne dyr mot mishandling og å forebygge nye overgrep mot dyr, og som i et større perspektiv også handler om å forebygge vold og overgrep i nære relasjoner, deriblant mot barn. Man får mer og mer kunnskap om sammenhengene mellom overgrep mot dyr og overgrep mot barn og annen type vold i nære relasjoner. I dag er det tydelig i dyrevelferdsloven at fysisk mishandling av dyr er forbudt. Det gjelder også alle mulige seksuelle handlinger mot dyr, men det har vist seg ikke å være nok til å forebygge seksuell utnyttelse og spredning av sånne overgrep gjennom bilder og video. Den lovendringen vi gjør i dag, vil rette opp i dette og tydeliggjøre at all befatning med sånne typer materiale og sånne typer overgrep og deling, spredning og oppbevaring av bilder er uakseptabelt og ulovlig. Formelt er det vi gjør i dag, at vi endrer dyrevelferdsloven ved å innføre en ny § 14 a, som forbyr framstilling, framvisning og besittelse av materiale knyttet til seksuelle overgrep mot dyr. Det innebærer som sagt et klart forbud mot ikke bare å produsere, men også eie, dele eller aktivt spre framstilling av slike overgrep. Det har vist seg spesielt viktig fordi det har fått etablere seg nettverk der ute av folk som utveksler bilder av overgrep mot dyr, og politiet har manglet en sånn type hjemmel til å følge opp dem som besitter materialet og deler det, uten at man kan bevise hvem som har gjort overgrepet. Jeg synes dette er et veldig viktig skritt i å styrke dyrenes vern. Det gjør at det blir bestilt mindre – håper vi – av denne typen bilder og delt mindre av denne typen bilder og videoer. Vi håper det kan gjøre at normaliseringen det kan føre til når dette er tillatt, nå blir forhindret, sånn at det også direkte begrenser og forebygger overgrepene. Det er også en høyere himmel over denne lovendringen. Den har en forebyggende og holdningsskapende effekt og understreker samfunnsansvaret i å beskytte dyr mot overgrep. Vi sender et tydelig signal om at samfunnet tar avstand fra alle former for seksuell mishandling, også mot dyr. Fra Miljøpartiet De Grønnes side vil jeg understreke at jeg forventer at dette kan gjøre at politiet også kan prioritere denne typen saker høyere framover.

  • 25. feb 202610:48· Replikk

    Møte onsdag den 25. februar 2026 kl. 10

    Det er bra at vi har fått et forslag på bordet fra regjeringen som Stortinget nå kan forbedre. Det regjeringen har valgt, er å legge seg på en ordning, egentlig en tilskuddsordning, innrettet for produksjonssvikt, altså avlingsskadeerstatning, som gjelder f.eks. for løk før den er høstet, kjølt ned, tørket, pakket og levert, altså alle de kostnadene produsenten har med å få løken ut i markedet. Så det er ikke en ordning som er godt tilpasset den veldig spesielle situasjonen vi har nå, hvor vi egentlig trenger en midlertidig kompensasjon på ett år for dem som – etter at de har kjøpt setteløk – er nødt til å forholde seg til nye regler for grenseverdier, og som ikke har fått hjelp over tid fra regjeringen. Flere av disse produsentene opplever også at de ikke har fått svar fra regjeringen når de ønsker samtaler om hvordan de kan tilpasse seg nye grenseverdier. Hvorfor er det rimelig at matprodusenter i Norge skal straffes for å utnytte sin matjord best mulig fordi det har en risiko, når vi alle sammen er klar over at vi ikke har full kunnskap i dag?

  • 25. feb 202610:46· Replikk

    Møte onsdag den 25. februar 2026 kl. 10

    Når Norges samarbeid med EU framover bør bli tettere og mer integrert, er det også viktig at det ikke ødelegger for norsk selvforsyning av mat. Det handler om norsk matsikkerhet, men også om legitimiteten og tilliten til det samarbeidet med våre naboland ute i den norske befolkningen og blant vårt næringsliv og matprodusenter. Men det er akkurat den typen konflikt regjeringen nå legger opp til, når statsråden for få dager siden lanserte sin modell for kompensasjon til løkbønder, som nå på veldig kort tid må forholde seg til nye grenseverdier for kadmium i løk. Her er det snakk om et lite antall løkprodusenter i Mjøsområdet som står for 40 pst. av produksjonen av løk i Norge, og som på veldig kort tid må omstille seg. Og de ikke andre risikoreduserende tiltak å gjøre enn å la være å sette ned den løken i jorda i områder hvor de ikke er helt trygge på at de kan få solgt den løken. De taper uansett hva de gjør nå, fordi Stortinget og regjeringen over lang tid har sviktet i å følge opp med ordninger over tid. Hvorfor er det rimelig?

Viser de 50 siste av 183 innlegg

Voteringsallianser

Hvem stemmer Une likt med?

Rangering av nærmeste allierte og motpoler — på tvers av partigrensene.

Siste voteringer

12 nyeste

Vis →

Partibrudd

2 ganger stemt mot partiflertallet

Vis →

Forslag fremmet

17 saker med rep som forslagstiller

Vis →

Siste spørsmål

10 nyeste

Vis →
  • 140.000 høner sitter fortsatt innesperret i trange metallbur rundt om i Norge. I Meld. St. 8 (2024 – 2025) Dyrevelferd varslet regjeringen et forbud mot hold av verpehøns i bur. Mattilsynet har opplyst at forslag til revidert forskrift skulle sendes på høring innen utgangen av april 2026. Fristen er nå passert uten at noe forslag er lagt frem. Når vil et forslag om forbud mot hold av høns i bur bli sendt ut på høring, og når ser statsråden for seg at det varslede forbudet skal tre i kraft?

    skriftlig

    24. jun 2026
  • Hva gjør regjeringen for å redusere bruken av veisalt på veinettet i Norge, og styrer veimyndighetene etter et mål for reduksjon av saltbruken på riks-, fylkes- og kommunale veier?

    skriftlig

    17. jun 2026
  • I dag avsa Høyesterett dom i Førdefjord-saken. Dommen betyr at all deponering som har skjedd i Førdefjorden hittil har skjedd uten gyldig utslippstillatelse. Det dumpes i dag mer enn 100 000 tonn med finknuste masser i fjorden hver måned. Ifølge regjeringsadvokaten kan deponeringen i Førdefjorden nå fortsette. Mener regjeringen at det er i overensstemmelse med EØS-avtalen å fortsette deponering i fjorden, på tross av at det mangler en utslippstillatelse?

    skriftlig

    17. jun 2026
  • Hva gjør at regjeringen føler seg trygg på at forhøyede kvikksølvnivåer i Oslofjorden ikke skyldes prøvemudringen i Borg Havn, og hva gjøres nå for å avdekke kildene til miljøgifter i fjorden?

    skriftlig

    24. mai 2026
  • Løsningen er å krysse inn friske gener fra en annen rase i de sykeste rasene. Hva vil landbruksministeren gjøre for å sikre at hunder avles i tråd med dyrevelferdsloven og det blir igangsatt kryssavl eller stans i avl av de sykeste hunderasene?

    skriftlig

    24. mai 2026
  • Hva er status for arbeidet med å forbedre eller erstatte dagens søknadsverktøy for regionale miljøtilskudd, og vil statsråden ta initiativ til å utvikle en ny, mer brukervennlig og kunnskapsbasert løsning som gir gårdsspesifikke anbefalinger om tiltak, muliggjør planlegging og søknad på tvers av flere eiendommer, forenkler rapportering av gjennomførte tiltak, samt redegjøre for om og hvordan kunstig intelligens kan tas i bruk i dette arbeidet?

    skriftlig

    28. apr 2026
  • Kva vil statsråden gjere for å sikre ein samanhengande, forpliktande og kunnskapsbasert plan for vern og forvaltning av norsk kystlinje og fjordhelse, i lys av at Noreg i dag har ein svært låg del verna marine område og manglar ein heilskapleg vedteken marin verneplan?

    skriftlig

    24. apr 2026
  • Vi skal til villfisken og de marine økosystemene, som er langt viktigere for Norge som kystnasjon enn både oppdrettsnæring, olje og billigst mulig diesel. «Norge er hyklerske» var overskriften på en Dagbladet-artikkel nylig om hvordan Norge er blant landene som utnytter kollapsen i de internasjonale forhandlingene om makrellkvoter, og i årevis har fastsatt kvoter som langt overstiger forskernes kvoteråd de siste årene. Dette skjer til tross for at makrellbestanden i den nordøstlige delen av Atlanterhavet, hvor Norge fisker, har gått ned med 70 pst. de siste ti årene – 70 pst. Uttalelsen om at Norge er hyklerske, kommer fra en internasjonal og anerkjent organisasjon for bevaring av havene våre, Blue Marine Foundation, som har fulgt forhandlingene tett – men også norske forskere er helt enige og er bekymret. Hvert år kommer det internasjonale rådet ICES med fiskeråd, men Norge, Storbritannia og andre har i gjennomsnitt fisket rundt 130–140 pst. mer enn hva forskerne og ICES har ment var forsvarlig. Norge skal være blant verstingene – vi er blant dem som fisker mest makrell. Resultatet er at makrellen kan bli borte fra den nordøstlige delen av Atlanterhavet, og Havforskningsinstituttets forskningssjef Geir Huse er overtydelig. Han uttaler: «Makrellbestanden er alt under det kritiske nivået for gytebestanden og har redusert reproduksjonsevne.» Han fortsetter med: «Den nedadgående trenden må bli snudd umiddelbart for å unngå bestandskollaps.» At Norge er med på en slik type kappløp mot bunnen, bekymrer meg dypt, og det gjør mange i Norge forbannet. Det svekker tilliten til Norge som havnasjon, og det knekker økosystemer som vi i Norge har levd av i tusenvis av år. I Dagbladet-saken er det en rådgiver i departementet som uttaler seg på vegne av regjeringen, så nå lar jeg statsråden få svare: Hvorfor følger ikke statsråden faglige anbefalinger?

    sporretime

    8. apr 2026
  • Vil statsråden ta initiativ til en «planvask» av passive tillatelser i makroalgenæringen, i samarbeid med næringen og fagmiljøer, for å sikre bedre arealutnyttelse og fjerne uegnede lokaliteter som hindrer bærekraftig vekst i tråd med Stortingets vedtak?

    skriftlig

    26. mar 2026
  • Investerings- og bedriftsutviklingsmidlene (IBU) og dreneringstilskudd er sentrale virkemidler for å modernisere norsk landbruk, styrke matproduksjonen, bedre dyrevelferden og bidra til klimatilpasning. Kan statsråden gi en oversikt over status for IBU-midler og dreneringstilskudd i 2026, og hva vil statsråden gjøre dersom midlene ikke dekker behovet for nødvendige investeringer i landbruket, herunder omstilling til løsdrift, økt kornberedskap og klimatilpasning?

    skriftlig

    26. mar 2026