28. apr 2026· Innlegg
Møte tirsdag den 28. april 2026 kl. 10
Une Bastholm (MDG) (fra salen): Miljøpartiet De Grønne skal
også stemme imot.
4. jun 2025· Innlegg
Une Bastholm (MDG) (fra salen): Miljøpartiet De Grønne skulle
støttet forslaget.
6. mai 2025· Innlegg
Une Bastholm (MDG) (fra salen): Vi kan stemme for.
18. jun 202615:39· Innlegg
Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2026 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2026) (Innst. 452 S (2025–2026), jf. Prop. 98 S (2025–2026))
Det har vært en god debatt,
synes jeg, og hva er vel en bedre måte å avslutte på enn tre ekstra
ord om økologisk før sesjonen er over? Jeg vil gi som stemmeforklaring
at vi også kommer til å stemme subsidiært for det løse forslaget,
forslag nr. 30, som handler om å få til mer tilgang på økologisk
melk nå når etterspørselen er høy. Vi vil også rette oppmerksomheten
særlig mot det forslaget som handler om å be regjeringen foreslå
et mål for økologisk andel i offentlige innkjøp. Jeg håper på tilslutning fra
flere partier til dette – det er jo et flertall i Stortinget som har
satt et mål om at 10 pst. av jordbruksarealet skal være økologisk
innen 2032 – og vi sier samtidig at da forventer vi også at staten
gjør noe for å øke etterspørselen. Det viktigste staten kan gjøre
da, er å bruke de offentlige innkjøpene. Det er den tydeligste tryggheten
økologiske bønder har for å vite at de får solgt varene sine som
er økologiske.
Og god sommer!
18. jun 202615:18· Innlegg
Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2026 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2026) (Innst. 452 S (2025–2026), jf. Prop. 98 S (2025–2026))
Takk til presidenten for en
veldig enkel overgang tilbake til temaet. Vi får ro oss tilbake
til jordbruksoppgjøret.
Norsk landbruk skal gi oss god matberedskap
og samtidig bidra til å bremse klima- og naturkrisen. Årets jordbruksoppgjør
er en klar forbedring for klimaet, for naturen og for Oslofjorden
spesielt, men vi trenger at framtidige oppgjør tydeligere prioriterer
både systemiske endringer og enkelttiltak som reduserer utslipp
gjennom god agronomi, ressursutnyttelse, mindre kjøring og transport,
styrket karbonlagring i jorda og mer sirkulære matsystemer, i tillegg
til ny klimateknologi. Vi kan ikke tenke at det er avl eller tilsetning
i dyrefôret som er hovedgrepet for å få ned utslippene, selv om
det kan supplere positivt når det gjøres riktig.
Dessverre viste Riksrevisjonen i sin undersøkelse
nylig at det ikke er sannsynlig at målet i jordbrukets klimaavtale nås,
og at oppfølgingen har manglet strategi, ansvarsfordeling og virkemidler
som står i forhold til ambisjonene. Problemet er altså politisk,
ikke hos bøndene. Dette er alvorlig.
Økologisk agronomi er et eksempel på systemiske
grep for klima og natur vi må styrke. Det er bra med økt pristilskudd
til økologisk grønt og melk og styrking av økonomien til økologiske
kornbønder, men det skulle også bare mangle når Stortinget har vedtatt
mål om at 10 pst. av jordbruksarealet skal være økologisk innen
2032, og at det skal stimuleres til økt omsetning og etterspørsel
etter økologisk. Jeg har en klar oppfordring til både regjeringen
og faglagene, selvfølgelig med respekt for at det er tøffe prioriteringer
alle skal gjøre: Innsatsen for økologisk må styrkes kraftig framover!
Det er nå krafttaket for økologisk må komme. Forbrukerne er klare, etterspørselen
øker. Nå må politikerne og faglagene stille opp og ikke svekke tilliten
til leveransene, sånn at butikkene og forbrukerne gir opp igjen.
Økologisk agronomi bevarer insekter, fugler
og annet naturmangfold vi er avhengig av. Det bygger kunnskap om
jordhelse og hvordan vi kan klare oss uten importert gjødsel og dyre
sprøytemidler. Ikke bare som spydspiss og kunnskapsbank, men også
i seg selv bidrar økologisk matproduksjon til viktig matberedskap
i en urolig verden med stadig nye handelsbarrierer, høye energipriser
og råvarepriser og økende klimaendringer.
Miljøpartiet De Grønne er glad for at vi sammen
med partiene vi har forhandlet om budsjett med, har fått til økning i
bevilgningene til Økologisk Norge, Norsk senter for økologisk landbruk
og Bondens marked i revidert nasjonalbudsjett. Den viktigste barrieren
for mange av de bøndene som skal gå over til økologisk, er risiko,
og derfor må vi også ta i bruk offentlige anskaffelser.
18. jun 202614:20· Replikk
Møte torsdag den 18. juni 2026 kl. 10
Nå ble det vanskelig å velge,
men jeg tror jeg ønsker å følge opp samordningen. Jeg synes argumentasjonen
på en måte er veldig overbevisende. Ingen ønsker at man skal komme
positivt ut økonomisk av å bli sykmeldt. På den andre siden er dette
en argumentasjon vi er ganske kjent med ellers fra sosialpolitisk
debatt. Vi bruker ikke å høre det på den måten fra Arbeiderpartiet,
for det bruker å ligge en tillit i bunnen der til at folk ikke f.eks.
blir sykmeldt bare for å tjene penger.
Jeg ønsker konkret å høre om regjeringen har
gjort beregninger, vurderinger, av hvor mange dette gjelder, som
vil kunne komme positivt økonomisk ut av at man hadde fjernet samordningsregelen
ved sykdom, og om statsråden har gjort seg tanker om hvordan man
kunne ha unngått, f.eks. gjennom innretning av avløsertilskuddet,
at slike situasjoner kan skje, at man kommer positivt ut.
18. jun 202613:47· Innlegg
Møte torsdag den 18. juni 2026 kl. 10
Noen ganger står en ved et
veiskille. Kanskje tråkker en opp nye stier uten helt å se det mens
en går, men for den som kommer etter, er det åpenbart.
Hele årets oppgjør er viktig for bønder, forbrukere,
naturen og vår beredskap som nasjon. Jeg mener likevel det er én nyhet
som skiller seg ut, og som jeg tror dette oppgjøret vil bli husket
for, nemlig fjerning av samordningen av avløsertilskudd ved svangerskap
og fødsel – denne urettferdige, kafkaske regelen som straffer bønder
med inntekt ved siden av gården når de får barn, adopterer eller
tar over omsorg for barn, denne regelen som forteller folk at en
må regne med å ofre alt, til og med barseltid og egen helse, hvis
en er så modig at en velger å bli matprodusent i en av verdens mest
utviklede velferdsstater. At samordningen nå fjernes for svangerskap
og fødsel, er et utrolig viktig første steg for at bønder skal vite
at de kan ta vare på dyrene sine – i ulike livsfaser og også på
det tyngste. Jeg vil gratulere faglagene, landbruksministeren og matprodusentene
med dette gjennomslaget.
Jeg var inne på at det er første steg, for
neste steg er å sikre at heller ikke sykdom straffes på samme måte.
Det er veldig skuffende at Senterpartiet stemmer mot dette i dag
og derfor hindrer flertall for det i Stortinget.
For mange bønder går lønn fra jobben de har
ved siden av gården, allerede til å betale regninger. Det er derfor
en tok annet arbeid i utgangspunktet. Når sykepenger fra Nav i tillegg
skal finansiere avløser, mangler en penger til livsopphold. Mange
ender da med heller å gå i fjøset selv. Det er dårlig helsepolitikk
som gjør folk mer syke, det stigmatiserer, og det nedlesser folk
i papirarbeid og regnestykker når de er på sitt mest sårbare. Ved
tung sykdom kan det i ytterste konsekvens også skape dyretragedier.
Ordningen er irrasjonell i en tid hvor vi trenger
flere bønder som vil drive med matproduksjon. For Miljøpartiet De Grønne
er poenget med jordbrukspolitikken å bidra til et livskraftig landbruk
som produserer sunn mat til befolkningen på lokale ressurser, med
lavt fotavtrykk og høy respekt for jorda, bonden og dyrene. Vi må
bygge opp mikrolivet i jorda og bygge ned avhengigheten av import
og transport. I flere av dyreholdene ser vi også behov for nye krav,
eller å gjennomføre krav som en allerede har varslet, som sikrer
god nok dyrevelferd, tilgang til uteområder og beite for dyrene.
Dette er ikke noen utopi, det er både realistisk og rasjonelt i
et land som Norge, hvor produksjonen uansett må være spredt, nært ressursgrunnlaget.
For å få til en slik omstilling må det være tillit mellom bonden
og staten. Samordningsregelen er et vedvarende tillitsbrudd, og
den må fjernes.
Miljøpartiet De Grønne har ellers hatt høye
forventninger i vår til satsing på grøntproduksjon og på økologisk
mat. Til det siste blir jeg nødt til å tegne meg på nytt, for der
har jeg mye på hjertet. Økt pristilskudd til grønt er bra og nødvendig,
selv om det samlet sett utgjør en for lav andel. Spesielt er vi
glade for en annen viktig nykommer, en ny sti som tråkkes opp, nemlig
tilskuddet til markedshager.
Markedshager er småskala, det er variert grøntproduksjon
som supplerer de store produksjonene. Her er det ikke volum som
er jokeren, men variasjon og samspill mellom vekstene. Markedshager
gir høy verdiskaping på små arealer, de styrker lokal matberedskap
og utvikler nye sorter. De har gjerne direktesalg fra gården og
en lokal distribusjon, og slik bidrar de til matkunnskap, engasjement
for mat, lokalt reiseliv og forbruk av norsk frukt og grønt.
Nå må vi passe på at vi ikke snubler fra start.
Bunnfradraget for produksjonstilskudd er nå økt til 11 000 kr, som
flere har vært inne på, og det gjør det til et temmelig kirurgisk
presist angrep på selve poenget med et eget markedshagetilskudd.
For de minste produsentene, de i oppstartsfasen eller de bøndene
som vil investere, kan bunnfradraget i praksis utslette hele verdien
av det nye markedshagetilskuddet. Når produsenter faller utenfor,
vet vi at de også faller utenfor de offentlige oversiktene, og de
oversiktene er viktig for matberedskapen.
Miljøpartiet De Grønne foreslår derfor nå i
denne salen å vurdere et unntak for bunnfradraget for denne ordningen,
i alle fall nå i starten. Vi håper på støtte fra flere partier til
dette. Dette er en ny type tilskudd hvor hele poenget er at vanlig produksjonstilskudd
ikke treffer godt nok, og vi håper derfor at flere ønsker å gi dette
tydelige signalet fra Stortinget om en vurdering.
18. jun 202613:02· Replikk
Møte torsdag den 18. juni 2026 kl. 10
Jeg lyttet med interesse på
svaret på forrige spørsmål, for Senterpartiet er altså alene om
– blant de partiene som ønsker å fjerne samordningsregelen også
når det handler om sykdom – å ikke ville stemme for dette i Stortinget.
Dette er noe som Senterpartiet har i programmet sitt, å fjerne samordningsregelen,
sånn at bønder ikke bare når man går gravid og føder barn, men også når
man blir syk, slipper å havne i en papirmølle, og det første man
må gjøre, er å se på om man har råd til å få en avløser i fjøset
for å bli frisk, eller om man selv må gå ut i fjøset og bli sykere.
Følgene av dette har vi fått, veldig billedlig, fram i nyhetene
mange ganger det siste året. Jeg synes det er sjokkerende at Senterpartiet
ikke stemmer for egen politikk i Stortinget i dette spørsmålet og
later som om det handler om en forhandling om statsbudsjettet. Det
gjør det ikke. Skal det være en samordningsregel som avkorter avløsertilskuddet, eller
skal det ikke?
10. jun 202613:11· Innlegg
Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Harry Valderhaug, Ida Lindtveit Røse og Jorunn Gleditsch Lossius om helhetlige næringspolitiske rammer for ideelle gjenbruksaktører (Innst. 435 S (2025–2026), jf. Dokument 8:215 S (2025–2026))
Une Bastholm (MDG) [13:11:06] (ordfører for saken): Først
takk til KrFs representanter, som har fremmet et godt representantforslag,
og til komiteen for samarbeidet om saken. Det er et representantforslag
om å etablere et mer helhetlig næringspolitisk rammeverk for ideelle
gjenbruksaktører, som i dag skiller seg ut i sin forretningsmodell.
De havner litt mellom stoler, og derfor må de også ofte konkurrere på
urimelige vilkår, selv om dette er aktører som har stor verdi for
samfunnet sosialt, økonomisk og miljømessig.
Ideelle gjenbruksaktører driver med reell næringsvirksomhet
basert på donerte varer. De reinvesterer typisk overskuddet i samfunnsnyttige
formål og tiltak som binder oss sammen som samfunn, inkluderer og
motiverer, f.eks. i samarbeid med myndigheter og andre aktører innen
arbeidsformidling, rus og kriminalomsorg.
Mange av disse aktørene driver med arbeidstrening
og annet inkluderingsarbeid som avlaster velferdssystemet og gir
folk verdighet, fellesskap og mening. I EU-sammenheng omtales dette
som sosial, økonomisk aktivitet. Representantforslaget tar opp at
i motsetning til våre naboland mangler Norge i dag en næringskategori
og et rammeverk som anerkjenner denne sektoren som noe eget.
I høringen ble også behovet for tydeligere
rammebetingelser støttet av Omatt – bransjeforeningen for ideelle gjenbruksaktører
– Abelia og Sirk Norge. Det er ingen forslag som har fått flertall
i komiteens innstilling, men det er to mindretallsforslag med ganske
mange partier bak om henholdsvis å etablere et helhetlig næringspolitisk
rammeverk for ideelle og kommersielle og offentlige gjenbruksaktører,
og om å etablere en nasjonal standard for samhandling mellom ideelle
gjenbruksaktører og arbeids- og velferdsforvaltningen med sikte
på forutsigbare avtaler.
Jeg vil, som representant for Miljøpartiet
De Grønne, også si at jeg er veldig glad for at vi parallelt med
at næringskomiteen har behandlet denne saken, som parti har kjempet
i forhandlinger om revidert nasjonalbudsjett for å styrke norske gjenbruksaktører
og få til mer sirkularitet, særlig innen tekstil, men egentlig alle
type varer. Her har vi fått på plass nye flertall.
Budsjettenigheten som vedtas om en liten uke,
innebærer en hel pakke for å gjenbruke mer, hindre overforbruk,
styrke forbrukerrettigheter og få til mer sirkulært næringsliv.
Blant annet skal det nå utredes nettopp hvordan omsetning av brukte
varer kan fritas for merverdiavgift. Det skal også vurderes ulike
virkemidler for å redusere mengden tekstilavfall i Norge, herunder
en tekstilavgift. Det blir også fremmet forslag til virkemidler
som kan stimulere til mer reparasjon, f.eks. en tilskuddsordning
for reparatørbedrifter, og vi skal få en Temu-toll.
Jeg tar opp forslagene som Miljøpartiet De
Grønne er med på.
10. jun 202613:06· Replikk
Innstilling fra næringskomiteen om Noregs fiskeriavtalar for 2026 og fisket etter avtalane i 2024 og 2025 (Innst. 276 S (2025–2026), jf. Meld. St. 5 (2025–2026))
Jeg har et siste spørsmål,
og det handler litt om modelleringen av bestanden og hvordan kvoten
settes. Forskerne prøver å anslå hvor livskraftige bestandene er,
og prøver å gi råd til myndighetene basert på det. Vi har også et
føre-var-prinsipp – eller vi hadde det en gang i tiden. Det er egentlig
ikke dét forskerne gjør. Forskerne prøver å si hva det er som er
faglig anbefalt, og så er det opp til politikerne å si om vi skal
forholde oss til det for å være sikre på at vi ikke overbeskatter
bestander eller ikke klarer å overskue hvordan bestandene responderer
på annet press som vanskeligere å forutsi, for eksempel klimaendringer.
Det er en ting som gjør meg veldig bekymret. Jeg tror mange av modellene
ikke klarer å forutse de ringvirkningene klimaendringene har på
økosystemene. Er statsråden involvert i prosesser for å forbedre
modellene framover?
10. jun 202613:05· Replikk
Innstilling fra næringskomiteen om Noregs fiskeriavtalar for 2026 og fisket etter avtalane i 2024 og 2025 (Innst. 276 S (2025–2026), jf. Meld. St. 5 (2025–2026))
Er det et mål for Norge at
kvotene legges på de faglig anbefalte nivåene fra ICES?
10. jun 202613:04· Replikk
Innstilling fra næringskomiteen om Noregs fiskeriavtalar for 2026 og fisket etter avtalane i 2024 og 2025 (Innst. 276 S (2025–2026), jf. Meld. St. 5 (2025–2026))
Da forstår jeg det sånn at
samtalene fortsetter under ledelse av Norge. Jeg kan jo spørre med
en gang: Har man noe tid til å invitere inn til åpne samtaler hvor
sivilsamfunn, forskere og fagmiljøer kan følge med og åpent se posisjonene
de ulike partene har?
10. jun 202613:03· Replikk
Innstilling fra næringskomiteen om Noregs fiskeriavtalar for 2026 og fisket etter avtalane i 2024 og 2025 (Innst. 276 S (2025–2026), jf. Meld. St. 5 (2025–2026))
Etter torsk er makrell kommersielt
sett nå en av de viktigste bestandene for Norge, og det gjelder
også mange av kyststatene som det har vært forhandlinger med i forbindelse
med makrellavtalen. Jeg kan jo begynne med å spørre statsråden om
hva som er status i de forhandlingene. Jeg forstår det sånn at de
ble gjenopptatt 4.–5. juni, og nå refererte statsråden til at det
fortsatt jobbes med dem. Hva er status, og hva er prosessen videre for
de forhandlingene nå?
10. jun 202612:57· Innlegg
Innstilling fra næringskomiteen om Noregs fiskeriavtalar for 2026 og fisket etter avtalane i 2024 og 2025 (Innst. 276 S (2025–2026), jf. Meld. St. 5 (2025–2026))
De marine økosystemene har
vært helt avgjørende for Norges historie, vår identitet som kystnasjon,
verdiskapingen, mye industri, mange arbeidsplasser og mange lokalsamfunn,
men Norges stemme i fiskeriforhandlingene og i de internasjonale
havsamtalene er også veldig viktig for de marine økosystemene. Jeg
tar egentlig ordet for å understreke at i dilemmaet, i det kaoset
vi nå har internasjonalt, mellom om Norge skal sikre mest mulig
andel av kvotene – det som vi opplever som en rettferdig andel –
eller om vi skal ta en lederrolle i å sikre at kvotene samlet sett
ikke blir for høye og faktisk respekterer de faglige anbefalingene,
vil Miljøpartiet De Grønne velge det siste.
Jeg setter det sånn på spissen fordi jeg er
redd nå. Jeg er redd for at vi kraftig undervurderer det som skjer
i havene, og at Norge ikke tar den lederrollen i forhandlingene
som vi burde ha tatt. Dette gjelder særlig makrellforhandlingene
nå nylig, som vi har sett en rekke oppslag om. Ikke bare kritiseres de
for hemmelighold, hvor forskere, fagmiljøer og sivilsamfunnsorganisasjoner
ikke har fått være til stede på den måten som er vanlig i multinasjonale
forhandlinger. Man ser også det samme som har skjedd i veldig mange
av disse forhandlingene de siste årene: I avtalen man ender med
– denne gangen var det en firepartsavtale, det er bedre enn ingenting
– er kvotene veldig mye høyere enn det som er anbefalt. De siste
årene har Norge, Storbritannia og de andre kystnasjonene, som er
økonomisk sterkt avhengig av også makrellbestanden, i snitt fisket
130–140 pst. av det forskerne og Det internasjonale havforskningsrådet,
ICES, mente var forsvarlig. Av de landene er det Norge og Storbritannia
som fisker mest. Nå mener man makrellbestanden er under kritisk
nivå. Det er Havforskningsinstituttet og ICES jeg lener meg på her,
og det man spesielt ser, etter de nye modellene, er at rekrutteringen til
makrell er veldig mye lavere de siste ti årene sammenlignet med
årene før.
Jeg håper at statsråden i sitt innlegg vil
si noe om hva Norges posisjon har vært når vi har ledet disse forhandlingene,
for utad er det referert til at vi alle har måttet inngå kompromisser.
Ja vel, men hva var Norges posisjon, hva jobbet vi for, og hva var
kompromissene vi inngikk?
8. jun 202613:10· Innlegg
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Margit Bye, Une Bastholm, Frøya Skjold Sjursæther, Julie E. Stuestøl, Ingrid Liland og Marius Langballe Dalin om sterkere beskyttelse av naturverdiene i Oslofjorden og en egen oslofjordlov (Innst. 375 S (2025–2026), jf. Dokument 8:251 S (2025–2026))
Først vil jeg takke energi-
og miljøkomiteen for god behandling av Miljøpartiet De Grønnes representantforslag
– i en travel tid, kan man legge til. Jeg er ikke i tvil om at det
er et sterkt engasjement på tvers av partier for Oslofjorden. Det
jeg derimot er i tvil om, er om det får høy nok prioritet de neste
ti årene nå til at vi faktisk får fjorden i en radikalt mye bedre
tilstand som gjør at vi fortsatt kan ha f.eks. yrkesfiskere som
kan leve av fjorden, og ikke minst på nytt få generasjoner som kan
vokse opp med å fiske krabbe fra brygga eller dra ut på båten med bestefar
– slik veldig mange som lever rundt Oslofjorden, har vokst opp med.
Oslofjorden er jeg veldig opptatt av å minne
om at er et skrekkeksempel på noe som kan skje i mange andre fjorder rundt
omkring i landet hvis vi ikke forstår at fjordene våre trenger en
helhetlig forvaltning. Jeg mener at Oslofjorden også er et eksempel
på at vi ikke har en helhetlig nok forvaltning av fjordene våre
i dag. I Norge har vi vært bortskjemt med flotte fjorder, spennende
fosser, elver og bekker og vakre innsjøer, men vi har ikke tatt
nok på alvor hvordan man beskytter vannmiljøet. Fjorden kommer i
tillegg under press fra klimaendringer – det gjelder Oslofjorden,
men det gjelder ikke minst også andre fjorder rundt kysten vår –
og derfor tror jeg at vi bør gjøre alt vi kan for å lære av Oslofjorden
som eksempel og prøve å unngå at det skjer med andre fjorder.
En av grunnene til at Miljøpartiet De Grønne
foreslår en egen lov for Oslofjorden, er at vi ser at helheten fort
forsvinner hvis man har en forvaltning av fjorden som om den var frisk,
og det er det vi har i dag. Derfor kommer også myndighetene veldig
sent på banen med nye virkemidler. Vi ser fram til en ny tiltaksplan
for fjorden nå, men med all respekt: Det er egentlig ikke nye planer
folk der ute ber om, de ber om krafttak sånn at vi får reddet fjorden
mens vi kan.
Den positive nyheten når det handler om marine
miljøer, er at det faktisk er mulig å restaurere deme helt tilbake,
men det vil fortere kunne reetablere seg hvis vi ikke nå ødelegger så
hardt at det blir umulig. En måte vi så å si kan gå over den terskelen
på, er rett og slett at vi ikke klarer å redde arter som er spesifikke
for Oslofjorden.
Vi er veldig glade for at vi nå fikk 100 mill. kr
til Oslofjorden i revidert nasjonalbudsjett. Det er ikke minst en
kjempegod nyhet for ideelle organisasjoner og yrkesfiskere, som får
litt mer til kompensasjon, men også kanskje får en ny sjanse på
naturrestaureringsmidlene. Jeg håper også at det til sammen vil
vise hvor sterkt engasjementet for fjorden vår er der ute.
8. jun 202613:06· Replikk
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Margit Bye, Une Bastholm, Frøya Skjold Sjursæther, Julie E. Stuestøl, Ingrid Liland og Marius Langballe Dalin om sterkere beskyttelse av naturverdiene i Oslofjorden og en egen oslofjordlov (Innst. 375 S (2025–2026), jf. Dokument 8:251 S (2025–2026))
Det å redde Oslofjorden krever
et veldig sterkt samarbeid på tvers av statsråders ansvarsområde.
Et område som bekymrer meg ekstra nå, er fiskeriene. Vi har innført
nullfiskesoner, som er et veldig inngripende tiltak, i deler av
fjorden, men rett utenfor fjorden fiskes det fortsatt hardt, bl.a.
av danske trålere. Jeg vet at regjeringen tidligere har varslet
at man skulle se på muligheten for vektbegrensning på trålere, som
altså tråler for fisk – og særlig reker – rett utenfor fjorden,
og som fører til en stor belastning på det naturmiljøet vi prøver
å beskytte inne i fjorden. Kan statsråden si noe om status for arbeidet med
å se på nye begrensninger på tråling utenfor verneområdene i fjorden?
8. jun 202613:04· Replikk
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Margit Bye, Une Bastholm, Frøya Skjold Sjursæther, Julie E. Stuestøl, Ingrid Liland og Marius Langballe Dalin om sterkere beskyttelse av naturverdiene i Oslofjorden og en egen oslofjordlov (Innst. 375 S (2025–2026), jf. Dokument 8:251 S (2025–2026))
Det er supert, det er det
veldig mange innbyggere rundt Oslofjorden, yrkesfiskere, proffe
aktører og frivillige ideelle organisasjoner som gleder seg over
– helt sikkert, så det ser vi fram til.
Statsråden har selv sagt at det ikke er noe
behov for en ny oslofjordlov, som representantforslaget vi behandler
nå, handler om. Jeg har over tid sett en stor svakhet ved at det ikke
er en sterkere forankring i Stortinget rundt at staten må ha sterke
virkemidler, spesielt for Oslofjorden. Det kan gjelde flere fjorder,
men spesielt Oslofjorden, som er i Norges mest tett befolkete område,
og kommer til å være det i hundrevis av år framover. Én ting er
at regjeringen opplever å være koordinert, men den koordineringen
har jo ikke noe makt i Stortinget, f.eks. i det man har et regjeringsskifte
og man kan få statsråder som ikke har det samme særegne eierskapet
til det som jeg tror statsråden har. Ser ikke statsråden at det
er en litt midlertidig måte å løse Oslofjordens samordningsproblem
på at man ikke ønsker en egen lov?
8. jun 202613:02· Replikk
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Margit Bye, Une Bastholm, Frøya Skjold Sjursæther, Julie E. Stuestøl, Ingrid Liland og Marius Langballe Dalin om sterkere beskyttelse av naturverdiene i Oslofjorden og en egen oslofjordlov (Innst. 375 S (2025–2026), jf. Dokument 8:251 S (2025–2026))
Da er det jo naturlig å begynne
med å gratulere statsråden og alle samarbeidspartiene rundt budsjettet
med nye 100 mill. kr til Oslofjorden – 65 av dem går til naturrestaureringsprosjekter,
som jo hadde et voldsomt søknadstrykk. Det har skapt et stort engasjement at
man nå har en sånn post, og nå vil det, etter det jeg skjønner,
være mange gryteklare prosjekter, der man nå kan åpne søknadsbunken
igjen og gi tilsagn. Kan statsråden bekrefte at det som nå vil skje
med de 65 millionene, er at søknadsbunken åpnes, og at man gjør
en ny vurdering av prosjekter som allerede er søkt på? Eller vil
det nå måtte bli en ny søknadsrunde?
4. jun 202615:42· Innlegg
Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Julie E. Stuestøl, Frøya Skjold Sjursæther og Une Bastholm om strengere straff for dyrekriminalitet (Innst. 378 S (2025–2026), jf. Dokument 8:184 S (2025–2026))
Jeg synes det er vakker politisk
kunst, det vi har fått til sammen i komiteen i denne saken. Vi har
klart å bli en samlet komité om en full gjennomgang av straffebestemmelsen
i dyrevelferdsloven. Det er Miljøpartiet De Grønne veldig glad for.
Jeg vil si at det nesten er enda bedre enn om vi hadde fått et knapt
flertall for hva strafferammene skal være, for vi trenger en bred
forankring for dette. Vi er likevel fortsatt med på et forslag,
for vi mener det er ganske åpenbart at strafferammen for grove brudd
bør være seks år.
Dyrevelferdsloven er en veldig god lov. Da
den kom i 2009, vil jeg si det var en av verdens beste lover for
dyrevelferd. Så når Miljøpartiet De Grønne ofte trekker fram områder
i samfunnet hvor dyrs rettsvern ikke er godt nok og dyrevelferden
ikke er god nok, er det sjelden på grunn av loven, men på grunn
av oppfølgingen av loven. Dessverre er nok straffebestemmelsen i
dyrevelferdsloven noe av det som gjør at f.eks. politiet og Mattilsynet
ikke kan prioritere dette arbeidet høyere, rett og slett fordi Stortinget
gjennom strafferammen har signalisert at dette ikke skal ha så høy
prioritet. Helt konkret vil også en så lav strafferamme gjøre at
politiet får færre etterforskningsverktøy, bl.a. fordi sakene blir
utdatert og ikke kan følges opp lenger.
I dag er maksimalstraffen for grove brudd tre
år. Det betyr at svært mange alvorlige saker, med langvarige lidelser
og grove overgrep mot mange dyr, i praksis vil bli behandlet mildere
enn veldig mye annen alvorlig kriminalitet. Det er særlig her mange,
når man leser i media om alle bruddene, opplever at dyrevelferdsloven
ikke er i tråd med allmenn rettsoppfatning, ikke er i tråd med det
synet folk har på dyr og dyrs egenverdi i dag, som loven ellers
egentlig reflekterer ganske godt.
Det er masse eksempler på f.eks. grov dyrekriminalitet, og
særlig mot kjæledyr, og visst er det et lavt antall, men det kan
være direkte sadistisk vold som ikke regnes som grov. Det er en
ekstra utfordring som jeg nå sender til statsråden, for for Miljøpartiet
De Grønnes del er det ikke bare viktig å heve strafferammen for
grove brudd, men også å se på hvordan hele straffebestemmelsen fungerer
i dag. Det er høy terskel for at noe blir ansett som et grovt brudd.
En bonde som har mange dyr, og som kanskje har vært i en personlig
tragedie og ikke har klart å følge opp dyrene sine, vil ofte bli
straffet mye hardere enn noen som f.eks. har utført direkte sadistisk
vold mot hunden til naboen. Det har vi dessverre konkrete eksempler
på i Norge.
Nå styrker vi dyrs rettsvern sammen. Jeg er
utrolig glad for det. Jeg vil takke komiteen og de andre partiene
for samarbeidet. I likhet med Senterpartiet imøteser jeg konklusjonene
fra en utredning jeg håper vil gå raskt.
4. jun 202614:32· Replikk
Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Frøya Skjold Sjursæther, Margit Bye og Marius Langballe Dalin om å ta vare på gjenværende naturskog og styrke miljøhensyn i skogbruket (Innst. 411 S (2025–2026), jf. Dokument 8:262 S (2025–2026))
Utfordringen er at selv om
det er bransjestandarden, gjøres det ofte. Vi får dokumentasjon
på det, det anmeldes også, men det blir ikke fulgt opp. Hva vil
statsråden gjøre for at brudd på bransjestandarden, som denne ordningen
er, faktisk blir fulgt opp med sanksjoner, sånn at vi kan beskytte
fuglelivet, som nå er hardt rammet av nedgang? Det gjelder særlig
fuglearter som er knyttet til kulturlandskap.
4. jun 202614:30· Replikk
Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Frøya Skjold Sjursæther, Margit Bye og Marius Langballe Dalin om å ta vare på gjenværende naturskog og styrke miljøhensyn i skogbruket (Innst. 411 S (2025–2026), jf. Dokument 8:262 S (2025–2026))
Da takker jeg for oppfordringen
til å fortsette å jobbe for frivillig vern-midlene i budsjettforhandlingene,
og det gjør vi jo. Vi håper også at regjeringen vil bevilge økninger
der uten at de må komme ut av forhandlinger hver bidige gang.
Det siste spørsmålet mitt handler om hekketid.
Hva er grunnen til at det skal være tillatt å hogge i hekketiden,
all den tid det er en dramatisk nedgang i fuglearter tilknyttet
kulturlandskapet vårt?
4. jun 202614:28· Replikk
Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Frøya Skjold Sjursæther, Margit Bye og Marius Langballe Dalin om å ta vare på gjenværende naturskog og styrke miljøhensyn i skogbruket (Innst. 411 S (2025–2026), jf. Dokument 8:262 S (2025–2026))
En annen ordning som Stortinget
for så vidt også bevilger penger til under KLD-budsjettet, altså
Klima- og miljødepartementets budsjett, er frivillig vern-ordningen,
og det er den som ofte blir løftet fram som en grunn til ikke å
gjøre noe med skogforvaltningen ellers. Det er likevel en ordning
som dessverre har veldig varierende og uforutsigbare bevilgninger,
og det gjør, tror jeg, at mange grunneiere som er godt kvalifisert
til vern fordi de har naturrik skog, ikke stoler på ordningen. Det kan
også gjøre at man ikke bruker pengene på de viktigste prosjektene.
Har statsråden noen tanker om hvordan den ordningen kunne ha vært
gjort mer forutsigbar enn kun at man foreslår en bevilgning år for
år?
4. jun 202614:26· Replikk
Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Frøya Skjold Sjursæther, Margit Bye og Marius Langballe Dalin om å ta vare på gjenværende naturskog og styrke miljøhensyn i skogbruket (Innst. 411 S (2025–2026), jf. Dokument 8:262 S (2025–2026))
I innlegget mitt, helt på
tampen, fikk jeg nevnt Sverige, men jeg fikk heldigvis også nevnt
flere norske kommuner. Oslo kommune er eksempel på en kommune som
driver kommuneskogene sine innovativt for å prøve å utvikle nye
metoder å drive hogst på, og har allerede noe erfaring med at det
kan gi økt kvalitet på tømmeret. Det er det også en del grunneiere
som allerede har erfart, så her er det mulig å nå flere mål samtidig.
Et av forslagene Miljøpartiet De Grønne har
fremmet, og nå fremmer sammen med Rødt og SV, er å vri subsidiene
vekk fra miljøskadelige aktiviteter, som skogsbilveibygging, og over
til mer bærekraftige løsninger. Da kan vi fokusere på det siste,
for det var også det statsråden var innom: Hvordan mener statsråden
at vi kan styrke egeninitiativet som er der ute, til å drive skogen
annerledes?
4. jun 202614:19· Innlegg
Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Frøya Skjold Sjursæther, Margit Bye og Marius Langballe Dalin om å ta vare på gjenværende naturskog og styrke miljøhensyn i skogbruket (Innst. 411 S (2025–2026), jf. Dokument 8:262 S (2025–2026))
Miljøpartiet De Grønnes representantforslag
handler om å ta vare på en viktig del av vår naturarv for framtiden.
Det handler om å ta vare på de gjenværende skogene med naturlig
preg. Kun om lag en tredjedel av skogarealet er av denne typen.
Vi mener det trengs en rekke endringer i dagens
skogforvaltning, og vi vet vi har mange skogeiere med oss i dette.
Vi må øke innsatsen med frivillig skogvern og gjøre ordningen mer
forutsigbar. Det jobber jeg ofte med. Vi må også gjøre skogbruket
mer bærekraftig på de arealene det fortsatt skal hogges i, og det
er noe annet. Mange forsøker å tegne et bilde av at vi har et bærekraftig
skogbruk, men faktum er at det hogges stort i naturskogene, som
for øvrig er klart definert gjennom et naturskogkart, hvor man til
og med har gradert ut fra forskjellig naturskogsnærhet. Kartet er
utarbeidet gjennom et bredt, overgripende faglig arbeid på tvers
av sektorer.
Begrunnelsen for vårt forslag om å innføre
et midlertidig forbud mot flatehogst av naturskog er enkel: Vi må
unngå at verdifulle skoger som kanskje bør vernes permanent eller
drives annerledes og mer bærekraftig, ødelegges for framtiden. Kritikerne
mener at vi ikke har gode nok kart som viser hvor den verdifulle
skogen er, og at et slikt midlertidig forbud da vil beslaglegge
store områder. Til det vil jeg si: Ja, vi trenger bedre kart, validert
i felt, og det er hele poenget.
Forbudet skal være midlertidig, inntil vi får
mer kunnskap. Forbudet vil kun gjelde flatehogst, ikke mer bærekraftige
måter å hogge skog på. Naturligvis skal grunneiere få økonomisk
erstatning dersom skogen eventuelt vernes permanent.
Å innføre et midlertidig forbud mot flatehogst
er i tråd med naturmangfoldloven § 9, altså føre-var-prinsippet.
Det sier at vi må unngå vesentlig skade på naturen og i miljøet
vårt når vi fatter beslutninger, og at manglende kunnskap ikke skal brukes
som begrunnelse for å unnlate å treffe tiltak. Det er nettopp det
dette konkrete forslaget om midlertidig forbud mot flatehogst av
naturskog innebærer. Vi hadde gjerne vært med på en diskusjon om
hvordan naturskog skal defineres – ut fra naturskogsnærhet klasse
7, 6 eller 5 –, men ingen i komiteen har vært interessert i å debattere
dette eller forhandle om det.
I representantforslaget fremmer vi flere andre
forslag også, bl.a. en gjennomgang av lover og regler for å få balansert hensynet
mellom næringsutøvelse og miljø bedre, forbud mot hogst i hekketiden
og å gi kommunene handlingsrom til å kreve mer skånsom hogst i områder
som er viktige for innbyggerne.
Det er en lang vei å gå for å innfri MDGs ønske
om at skogbruket legger opp til mer skånsomme hogstformer, men det
er også aktører som går i front og driver med dette i praksis. Vi
kan se til Sverige, men vi kan også se til flere av Norges kommuner.
4. jun 202613:36· Innlegg
Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Geir Pollestad om fleksibel innføring av ny gjødselforskrift og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tor André Johnsen, Rune Midtun, Pål Morten Borgli, Morten Kolbjørnsen, Bjørnar Laabak, May Helen Hetland Ervik og Kristoffer Sivertsen om gjødselbrukforskriften (Innst. 427 S (2025–2026), jf. Dokument 8:195 S (2025–2026) og Dokument 8:224 S (2025–2026))
Norge har rikelig med nitrogen
og fosfor, særlig hvis vi tar med havbruksnæringen, men næringsstoffene
er på feil sted. Forurensning fra avrenning av nitrogen og fosfor
er blant de store truslene mot vannmiljøet vårt. Vi ser det i fjorder,
innsjøer og elver over hele landet: mer algevekst, dårligere vannkvalitet
og økende belastning på naturen. Derfor trenger Norge nå en oppdatert og
strengere gjødselforskrift. Det er helt nødvendig å redusere avrenning
fra landbruket dersom vi skal ta vare på naturmangfoldet, sikre
friske fjorder og oppfylle våre miljøforpliktelser.
Det er samtidig viktig å si tydelig at vi har
forståelse for den uroen mange bønder nå kjenner på, og det opplever
jeg at hele Stortinget nå har. Miljøpartiet De Grønne mener derfor at
innføring av et nytt regelverk må kombineres med gode overgangsordninger,
faglig veiledning og målrettet tilpasninger som gjør det mulig å
oppnå miljømålene uten å undergrave bærekraftig matproduksjon. Vi
har i behandlingen av denne saken vært opptatt av at bøndenes organisasjoner
skal være involvert i arbeidet med å utforme den praktiske utrullingen av
de nye forskriftskravene. Vi her i Stortinget forventer at både
faglagene og Økologisk Norge, som organiserer veldig mange av de
økologiske bøndene i Norge, bør være involvert i arbeidet med den
praktiske utformingen, f.eks. hvordan man rapporterer inn i henhold
til de nye kravene.
Vi er spesielt glade for et godt samarbeid
om og et tydelig flertall for – sammen med regjeringspartiet Arbeiderpartiet
– et forslag som ber regjeringen se særlig på konsekvensene for økologisk
landbruk, og sikre at regelverket ikke rammer disse produsentene
urimelig hardt. Jeg kan understreke at de økologiske bøndene i Norge
ikke har noe samlet krav om unntak fra gjødselforskriften, men de
er opptatt av at implementeringen kan gjøres på en måte som tar
høyde for de særegne utfordringene, eller det som er annerledes,
i økologisk jordbruk.
Bedre jordhelse, sunt vannmiljø og bærekraftig
ressursbruk er også avgjørende for framtidens matproduksjon, og
vi mener løsningene ligger i smartere ressursbruk, mer bruk av økologiske
og regenerativt metoder, bedre teknologi, god gjødselplanlegging,
god rådgivning og generelt mer kretsløpsbaserte systemer i landbruket.
Samtidig må staten stiller opp. Når samfunnet stiller strengere
miljøkrav, må bøndene få støtte til investering og omstilling, sånn
at de faktisk kan lykkes. Jeg vil vise til at det var mye godt i
innlegget fra SVs stortingsrepresentant, som jeg kan slutte meg
til, og vi kommer også til å stemme for forslag nr. 5, selv om vi
ikke er med på det i innstillingen.
4. jun 202612:51· Innlegg
Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i viltressursloven (endring av krav om merking av feller og bruk av drone ved ettersøk av storvilt med jakttid) (Innst. 343 L (2025–2026), jf. Prop. 64 L (2025–2026))
Jeg får begynne litt alvorlig:
Jeg er overrasket over hvor lett Stortinget og regjeringen tar på
det faktum at den nye loven vil stride med Bernkonvensjonen, om
ville europeiske planter og dyr. Bernkonvensjonens sekretariat har
tydelig i brev til Miljødirektoratet 18. mai i år stadfestet at
to av lovparagrafene er uforenlige med artikkel 8 i konvensjonen,
som Norge er folkerettslig forpliktet til. Dette handler om at loven,
når det gjelder skadefelling, åpner for generell bruk av ellers
forbudte metoder, som synlig lys og motoriserte hjelpemidler. Slike
metoder skal kun være mulig gjennom unntak i enkelttilfeller.
MDG foreslår derfor i dag endringer i §§ 46
og 47 i loven.
Så litt om droner: Siden bruk av droner ved
ettersøk etter skadeskyting nå blir tillatt, må vi ta høyde for
at denne teknologien kan misbrukes, f.eks. ved å bruke droner til
ordinær jakt. De fleste jegere er nok proffe og har en iboende respekt for
både dyrelivet og øvrig natur, men det gjelder ikke alle.
Muligheten for å bruke droner til ettersøk
kan også resultere i at enkelte jegere vil ta større sjanser når
de skyter. MDG mener at vi heller burde fokusere enda mer på å redusere
omfanget av skadeskyting, gjennom god opplæring og strenge regler
for jakt, bl.a. forbud mot å skyte på dyr i bevegelse. Siden det
nå åpnes for bruk av drone, bør det i alle fall stilles krav om
varsling til grunneier og myndighetene før drone kan tas i bruk
– ikke i ettertid. Jeg mener at det vil redusere faren for misbruk
og øke terskelen for å sende opp en drone, slik at det faktisk blir
en nødløsning, som er hensikten i loven.
Siden det ikke ligger an til flertall for krav
om varsling før drone kan sendes opp, vil MDG stemme imot den delen
av lovendringen.
Så til slutt til feller: Fellefangst er en
form for jakt som jeg tar sterk avstand fra. Jeg mener det er uetisk
overfor både dyrevelferd og respekt for natur, men vi tar ingen
kamp om dette akkurat nå. Når en nå fjerner kravet om at fellene
skal merkes med navn og telefonnummer på eieren av fella, har det
vært viktig for Miljøpartiet De Grønne at forbipasserende som kanskje
finner levende, skadde dyr i feller, kan melde fra til myndighetene
om dette.
Derfor kan jeg avslutte litt gladere – med
å si at jeg vil takke alle partiene og regjeringen for å bli med
på at forskriften nå skal inneholde krav om merking med både jegernummer
og telefonnummer til viltmyndighetene. Noen ganger er det store
endringer i de små tingene.
Jeg tar opp de forslagene MDG er med på.
2. jun 202613:15· Innlegg
Innstilling frå næringskomiteen om Endringer i støtteprosessloven (gjennomføring av revidert prosedyreforordning) (Innst. 341 L (2025–2026), jf. Prop. 87 LS (2025–2026))
Det kan i utgangspunktet se
ansvarlig ut å be Høyesterett om en uttalelse, men det bruker vi
jo ikke å gjøre. Jeg vil bare si at fra Miljøpartiet De Grønnes
ståsted er det ganske mange andre saker Stortinget behandler hvor
vi synes det hadde vært mer naturlig å ta en pause og be Høyesterett
om en uttalelse. Dette er en sak hvor lovavdelingen har vært veldig
tydelig. Det er lite inngripende myndighetsavståelse, og krever
alminnelig flertall.
Jeg mener at veldig mye av debatten i denne
saken bærer preg av at man ikke egentlig enten ønsker dette eller
har tatt innover seg hva saken egentlig handler om. Prosedyreforordningen
er viktig for demokratiet og alle innbyggere i Europa, inkludert
Norge. Den innebærer bl.a. felles europeisk innsats for kontroll
og tilsyn med multinasjonale selskaper som i dag har mye makt, manipulerer
markeder, shopper statstilskudd og unngår skatt på kreative måter.
Prosedyreforordningen innebærer også at man kan kutte en del byråkrati
– det har jo flere partier i Stortinget vært opptatt av jevnlig
– og at ESA kan bruke tid på de viktige tingene, å beskytte innbyggere
i Europa, ved at de kan avvise dårlig begrunnede klager og ikke må
realitetsbehandle alt som alle kan finne på å klage inn til det
organet.
Hvis ikke vi bidrar til kontroll på tvers av
landegrenser, vil det ikke beskytte, men det kan skade norsk lokalt
næringsliv, som opplever stor konkurranse fra multinasjonale selskaper
med advokater som jobber iherdig for å unngå regler og skatt, splitter
opp selskapsstrukturer, holder eierskap hemmelig og plasserer ulike
deler av virksomheten kreativt for mest mulig profitt, inkludert
tilgang på offentlige subsidier. Hvis ikke ESA har mulighet til
å innhente informasjon – og da vil det for Norge sin del primært
være gjennom norske myndigheter – fra selskaper registrert helt
eller delvis i Norge, vil de heller ikke kunne forsvare demokratiet,
innbyggere og lokalt næringsliv på tvers av grenser. Her må Norge
delta. Jeg vil jo si at det er på alvorlig overtid.
Jeg kan forstå bekymringen for mer kontroll
fra ESA på generelt grunnlag, men det er strenge begrensninger i
forordningen når det gjelder hvilke opplysninger ESA kan be selskaper
om, og når de kan sanksjonere. ESA har hittil, siden 2013, aldri
sanksjonert en bedrift for ikke å utlevere informasjon. Skranken
er høy. Muligheten til å be direkte om informasjon, altså istedenfor
at de gjøres via myndighetene, er hittil bare blitt brukt i ett
tilfelle, hvor jeg tipper at landets myndigheter ikke samarbeidet
spesielt godt. Det handlet om en stor skattesak hvor ESA undersøkte
ulovlig statsstøtte til Starbucks, Fiat, Apple og Amazon, ved å
avtale ulovlig lav skatt med de skattemyndighetene det var snakk
om. La oss ta litt inn over oss hva denne saken egentlig handler
om. Jeg mener dette vil være en fordel for det norske demokratiet.
2. jun 202611:26· Innlegg
Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trygve Slagsvold Vedum, Bent-Joachim Bentzen og Geir Pollestad om et statlig mineralselskap, Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Ingrid Liland og Frøya Skjold Sjursæther om å øke verdiskaping og gjenvinning i mineralnæringen og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Ludvig Thorheim, Kari Sofie Bjørnsen, Helene Røsholt og Mathias Willassen Hanssen om å realisere Fensfeltet
Det er en høy, men også litt
mørk himmel over denne saken som Stortinget debatterer i dag. Norge
og Europa trenger tilgang på kritiske mineraler for det grønne skiftet
og for tryggheten, sikkerheten og beredskapen vår i en urolig verden.
Vi kan også legge til noe jeg av og til tenker: at mye av de kritiske
mineralene går til ting vi ikke har så kritisk behov for, til å
dekke et høyt forbruk, som vi har. Derfor mener jeg at framover
vil Stortinget i større grad måtte ta stilling til prioritering
av de kritiske mineralene.
Når vi nå står foran et nytt kapittel i mineralpolitikken,
er det nettopp på grunn av beredskap veldig viktig at vi gjør det riktig.
Hvis svaret på klimakrisen og ressurskrisen blir en politikk som
skaper enda mer natur- og ressurskrise, har vi ikke løst problemet;
vi har bare flyttet det.
Miljøpartiet De Grønne er med på en rekke flertallsforslag
i innstillingen og er glad for det. Jeg vil takke de andre partiene
i komiteen og saksordføreren for et godt arbeid med å sy oss sammen.
Det er positivt at Stortinget nå anerkjenner behovet for økt gjenvinning,
bedre ressursutnyttelse og mer nasjonal kontroll over strategiske
mineralressurser. Vi er spesielt glad for at Arbeiderpartiet og
regjeringen er med på presiseringen som også ivaretar miljø, og
som skaper mer lønnsomhet framover, håper vi, i sirkularitet.
Mineralpolitikken i Norge, som veldig mye i
vår økonomi, har vært preget av en gammeldags bruk-og-kast-tenkning, der
målet først og fremst er å hente ut mest mulig nye jomfruelige råvarer
raskest mulig. Vi vil understreke at vi må passe på at vi ikke gjentar
de samme feilene som før, som å skrive pent om sirkularitet og gjenvinning,
men at alle virkemidler, fokuset og ressurser blir satt inn på det
som er innenfor den lineære tankegangen, altså hente ut mest mulig
nye mineraler.
Det er den letteste veien å gå, for det er
det vi har brukt å gjøre i et par hundre år av vår historie i Europa,
men vi er nødt til å tvinge oss selv til å tenke nytt og også putte
inn ressurser på å få til mer gjenvinning og gjenbruk, også innenfor
mineraler. Vi kan ikke fortsette å tro f.eks. at vi kan bygge og
forbruke oss ut av problemene. Redusert forbruk, gjenbruk og resirkulering
må ha minst like stort fokus som ny utvinning. En fordel er at gjenvinning
av mineraler ikke gir de samme arealkonfliktene og heller ikke kommer
i konflikt med urfolksrettigheter.
I dag ligger det enorme mengder kritiske mineraler
i elektronikk, batterier, magneter og industrirester som allerede er
i økonomien vår. Derfor har Europa et stort fokus på det. Jeg vil
jo si det motsatte av forrige taler: Det er et arbeid vi bør knytte
oss tett til.
1. jun 202613:44· Replikk
Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frøya Skjold Sjursæther, Julie E. Stuestøl, Marius Langballe Dalin og Une Bastholm om en tryggere og mer dyrevennlig nyttårsfeiring (Innst. 320 S (2025–2026), jf. Dokument 8:176 S (2025–2026))
Jeg tror jo at veldig mange,
idet man vet hva som er reglene i sin kommune, vil ønske å følge
de reglene. En kan si at jeg har motsatt inngang fra forrige replikant,
som snakker mest om de veldig få som vil ønske å bryte det forbudet
som ligger her. Jeg tror de aller fleste vil ønske å følge retningslinjene.
Hvis ikke det finnes en hjemmel, eller man
konkluderer med at man trenger noen videre hjemler, er det i hvert
fall en mulighet i kommunene at de har frihet til å gi tydelige
råd og si at de ikke ønsker å ha privat oppskyting av fyrverkeri,
og i framtiden kanskje vil ønske å forby det, så snart en hjemmel kommer
på plass. Hvordan vil regjeringen håndtere det hvis det er kommuner
som ønsker forbud mot privat oppskytning, men man konkluderer med
at hjemmelen mangler for årets nyttårsfeiring? Hva er statsrådens
anbefaling til kommunene?
1. jun 202613:43· Replikk
Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frøya Skjold Sjursæther, Julie E. Stuestøl, Marius Langballe Dalin og Une Bastholm om en tryggere og mer dyrevennlig nyttårsfeiring (Innst. 320 S (2025–2026), jf. Dokument 8:176 S (2025–2026))
Nå er premisset i den utredningen
om hvorvidt det er nødvendig med en lovendring, endret. Nå sier
Stortinget tydelig fra at kommunene skal ha en mulighet til å regulere
videre enn i dag, og også kunne forby innenfor hele kommunegrensen.
Vil også statsråden legge dette til grunn når man vurderer om en
kommune kan innføre et privat forbud mot oppskyting av fyrverkeri
for nyttårsaften 2026?
1. jun 202613:41· Replikk
Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frøya Skjold Sjursæther, Julie E. Stuestøl, Marius Langballe Dalin og Une Bastholm om en tryggere og mer dyrevennlig nyttårsfeiring (Innst. 320 S (2025–2026), jf. Dokument 8:176 S (2025–2026))
Med den pyrotekniske fullbyrdelsen
vel i mente, kan det bli litt temaskifte her.
Dette er først og fremst noe flertallet i Norge
sier at de ønsker seg, i hvert fall hvis det er noen andre alternative,
offentlige måter å markere nyttårsfeiringen på. Jeg tror at idet Stortinget
så tydelig sier at det nå er opp til kommunene å gjøre en vurdering
av regulering, vil mange kommunestyrer ha diskusjon om dette. Mitt
spørsmål er: Vil et kommunestyre kunne innføre forbud mot privat
oppskyting av fyrverkeri allerede fra nyttårsfeiringen i år?
1. jun 202613:28· Innlegg
Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frøya Skjold Sjursæther, Julie E. Stuestøl, Marius Langballe Dalin og Une Bastholm om en tryggere og mer dyrevennlig nyttårsfeiring (Innst. 320 S (2025–2026), jf. Dokument 8:176 S (2025–2026))
Dette er en gledens dag for
veldig mange. Jeg tror det spesielt er veldig stort for mange dyreeiere
der ute – hundeeiere i by så vel som for bønder, som kan ha opplevd
til og med å miste drektige kyr på nyttårsaften fordi de blir skremt.
Særlig store dyr kan få alvorlige fysiske skader av å bli skremt
av nyttårsraketter, men vi vet også at hunder kan få varige skader
og bli lettskremt hele livet på grunn av fyrverkeri.
At det nå blir lov for en kommune å sørge for
en inkluderende og dyrevennlig nyttårsfeiring, som Stortinget gjør
mulig etter denne debatten ved å gi kommunene den friheten, er et
veiskille og en stor nyhet for veldig mange der ute. Hadde dyrene
hatt en stemme og visst dette, tror jeg det ville ha betydd mye
også for dem. Fugler blir skremt opp mange ganger i løpet av nyttårsdøgnet
og får ikke hvilt. Det utgjør store påkjenninger for vill natur.
Det aner vi veldig lite om, egentlig, fordi det er forsket lite
på. Det vi vet veldig mye om, er de tamme dyrene, for dyreeiere
har varslet i mange år om hvordan dette bare bli verre og verre,
og oppslutningen i Norge rundt privat oppskyting av fyrverkeri har
vært fallende i veldig mange år, så det er på høy tid.
Jeg vil passe på å takke særlig Høyre og Arbeiderpartiet som
nå er med på å gi kommunene den friheten, og statsråden, som ønsker
å være med på denne reisen. Jeg håper vi får en rask oppfølging
av det som betyr så mye for så mange.
Skadene etter fyrverkeri har også vært omfattende
på mennesker og samfunn veldig lenge. Hvert år får vi alvorlige øyeskader
og brannskader rundt omkring i Norge. Bare i år ble det registrert
23 personskader etter nyttårsfeiring, og det er liksom i det lavere
sjiktet i antall skader etter nyttårsfeiring de siste årene.
Jeg vil også nevne noe vi ofte glemmer i debatten
om nyttårsfeiring, for jeg har vært med i denne debatten mange ganger
og hørt de fleste argumentene. Det er at det også bor ganske mange
i Norge som kan ha traumatiske opplevelser, vonde opplevelser med
eksplosive lyder, eller av andre grunner opplever at nyttårsaften
er retraumatiserende. Så hele den psykiske helsebiten av det mener
jeg også er en god grunn til å gi kommunene mulighet.. Dette betyr
at kommunene nå får frihet til å beskytte både egne innbyggere og
dyrene.
Vi mener at dette kunne man egentlig allerede
nå sagt skulle være et nasjonalt forbud, altså mot privat oppskyting av
fyrverkeri, og derfor fremmer vi også forslag om det i saken – og
jeg tar opp forslaget. Vi er likevel veldig glad for at det nå i
hvert fall blir opp til kommunene å kunne regulere det.
21. apr 202612:13· Innlegg
Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Jørgensen, Sofie Marhaug og Mímir Kristjánsson om Nysnø (Innst. 211 S (2025–2026), jf. Dokument 8:109 S (2025–2026))
Jeg synes det er smått sjokkerende,
ikke at FrP ønsker å avvikle Nysnø, men at Rødt og KrF foreslår
det sammen med dem. Vi lever i en tid da vi trenger en reell systemendring
fra en grå til en grønn økonomi hvor det lønner seg for bedrifter
å investere i det som kutter utslipp og tar vare på natur, og hvor
de bedriftene som gjør det, får hjelp, for her er det en markedssvikt,
og vi skal kutte utslipp raskt. Da må statlige virkemidler rette
opp i markedssvikten i en sånn omstilling, og Nysnø er en del av det.
Ja, det er ikke nødvendigvis systemendringer, men det er kanskje
morgendagens klimateknologi som bidrar til å kutte reelle utslipp.
Fondet investerer i selskaper og teknologi som kutter utslipp og
bidrar til å utvikle nye eksportnæringer. Dette er ikke bare god
klimapolitikk, det er også god næringspolitikk.
Klimakrisen løses ikke bare med tiltak vi vet
virker i dag, den løses også ved å utvikle løsningene vi skal leve
av i morgen. Mange av disse teknologiene er i en tidlig fase, der
man har høy risiko og stort kapitalbehov. Nettopp derfor svikter markedet.
Private investorer går ofte ikke inn tidlig nok, fordi risikoen
er for høy, og tidshorisonten er for lang.
Samtidig ser vi globalt at kapital fortsetter
å strømme til fossil energi. Da må staten ta en mer aktiv rolle.
Nysnø er et svar på deler av dette. Det er ikke en subsidieordning,
men en kommersiell investor som går inn sammen med private aktører,
med forventning både om avkastning og utslippskutt. Å framstille
dette som tapte midler gir et mildt sagt misvisende bilde. Det er
helt misforstått.
Forslagsstillerne peker også på manglende dokumentasjon
av effekt, men erfaring fra tilsvarende fond internasjonalt viser
at det tar 10–15 år før man kan evaluere resultater av denne typen
på en meningsfull måte. Nysnø er fortsatt et ungt fond, og verdiene
ligger i selskapene som bygges opp, i teknologi, i arbeidsplasser
og i kompetansemiljøer. Noe av dette har allerede gitt avkastning
og kan reinvesteres, men hovedbildet er langsiktig verdiskaping.
Å trekke staten ut nå mener jeg er et ganske
hårreisende forslag fra Rødt. Det betyr mindre kapital til tidligfase-klimateknologi,
lavere tempo i utviklingen av nye grønne næringer, og i praksis
større avhengighet av de næringene vi skal omstille oss bort fra.
Det betyr ikke at alt er perfekt. Miljøpartiet
De Grønne er tydelige, og vi er enig i at statlige virkemidler må
evalueres, forbedres og utvikles. Ja, åpenhet og kritisk gjennomgang
er nødvendig, men det bør skje gjennom helhetlig evaluering av virkemiddelapparatet,
ikke gjennom forslag som i realiteten legger opp til å svekke eller
avvikle et av de viktigste – og jeg vil si få – verktøyene vi har
for grønn omstilling.
(Innlegg er under arbeid)
21. apr 202611:48· Replikk
Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mímir Kristjánsson, Synne Høyforsslett Bjørbæk og Marie Sneve Martinussen om å åpne grossistleddet og gjøre prisutviklingen mer oversiktlig i norsk dagligvarebransje (Innst. 208 S (2025–2026), jf. Dokument 8:89 S (2025–2026))
Det har vært en stor vekst
i det man kaller egne merkevarer. Det kan ha noen fordeler, det
kan f.eks. gi redusert pris. Samtidig ser vi også at når det utvikler
seg nok, bidrar det til mindre reelt mangfold i butikkhyllen, selv
om det for forbrukeren innimellom kan se ut som om det er mer mangfold.
Er statsråden enig i at det er et mål å begrense denne bruken av
egne merkevarer, og mener statsråden at dette hører hjemme i en
revidering av lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden – eller
hører det hjemme et annet sted?
21. apr 202611:30· Innlegg
Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mímir Kristjánsson, Synne Høyforsslett Bjørbæk og Marie Sneve Martinussen om å åpne grossistleddet og gjøre prisutviklingen mer oversiktlig i norsk dagligvarebransje (Innst. 208 S (2025–2026), jf. Dokument 8:89 S (2025–2026))
Vi får vel være enige om at
denne saken handler om noe helt grunnleggende i samfunnet vårt –
tilliten til matmarkedet, reell konkurranse i matmarkedet, matberedskap
og folks mulighet til å ta informerte valg i butikken.
Veldig mange forbrukere ønsker informasjon
om hva som faktisk ligger bak produktene vi kjøper, og for Miljøpartiet
De Grønne er dette et selvstendig og viktig poeng. Et velfungerende
marked forutsetter åpenhet også for den enkelte forbruker.
Miljøpartiet De Grønne er derfor med på flere
forslag i denne saken som handler om å sikre åpenhet og forbrukermakt
med reell konkurranse og mangfold, selv om det også er en rekke
konkrete forslag og litt detaljerte forslag som vi ikke støtter,
fordi de enten sparker inn åpne dører eller bør behandles i forbindelse
med revideringen av lov om god handelsskikk.
I dag er f.eks. terskelen for å definere dominerende
stilling høy og uklar i praksis. Samtidig vet vi at tre aktører
kontrollerer det aller meste av markedet og grossisttilgangen. Miljøpartiet
De Grønne mener derfor at det er fornuftig å tydeliggjøre dette
mer, gjøre spillereglene klarere og gjøre det lettere å gripe inn
når konkurransen ikke fungerer.
Så til dette med egne merkevarer: Dette er
en produktkategori og en strategi som har vokst veldig, og det er
nå mange produkter med egne merkevarer eid av kjedene i butikkhyllene.
Det er lett å se hvorfor: Det kan gi lavere priser, men samtidig
gir det dagligvarekjedene enda mer kontroll over hele verdikjeden
fra produksjon til hylleplassering og prising. Det kan presse ut
uavhengige produsenter, svekke mangfoldet og gjøre det vanskeligere
for forbrukerne å vite hvem som står bak produktene.
I de siste ukene har vi sett medieoppslag som
avdekker f.eks. manglende åpenhet i verdikjeden, bl.a. om hvordan oppdrettslaks
i norske butikkhyller – og i eksporten vår, kan vi legge til – har
russiske fôrråvarer som forbrukere åpenbart reagerer på, men det
har vært skjult. Det at de avsløringene fikk så raske konsekvenser
hos de aktørene som var involvert, mener jeg viser veldig tydelig
at dette var noe man var klar over at forbrukerne ikke ønsket seg.
Hadde det vært åpenhet i bunnen, hadde kanskje ikke russiske fôrråvarer
vært brukt i så stor grad av denne oppdrettsprodusenten. Det er
et ganske godt eksempel på hvordan det at det er så vanskelig for
forbrukerne å vite hvor produktene kommer fra, gjør at det også er
vanskelig for aktørene i dagligvarebransjen å ha kontroll i sine
verdikjeder.
Jeg vil da hoppe til vårt eget forslag, fra
Miljøpartiet De Grønne, som handler om å styrke lokale matsystemer.
Det tenker jeg er veldig viktig i vår tid, hvor vi trenger mer matberedskap.
8. apr 202611:31· Replikk
Møte tirsdag den 8. april 2026 kl. 10
Det siste der er jeg veldig
enig i, og jeg håper det er førende også for fiskeriministerens
arbeid med å få opp igjen bestandene kystnasjonen Norge høster av.
Et helt konkret og lavterskel eksempel på et
tiltak fiskeriministeren kan gjøre veldig raskt, er knyttet til
at det i dag er sånn at veldig effektive havgående fartøy har lov
til å fiske i viktige gyte- og oppvekstområder. Når det da skal
tas prøver for å avdekke undermålsfisk – altså småfisk, det kan
være bifangst eller fisk som fortsatt ikke har blitt stor nok til
at de kan gyte og videreføre arten – tas det bare prøver på hele
volumet av fisk man tar opp, ikke bestandsvis. Vil statsråden vurdere å
endre prøvetakingsregimet, sånn at vi får mer oversikt over hva
som faktisk fiskes opp, og unngår at vi fisker ut småfisk, som gjør
at vi utrydder arter?
8. apr 202611:29· Replikk
Møte tirsdag den 8. april 2026 kl. 10
De lave bestandene får også
konsekvenser for fiskeriene, både små og store, og det har bl.a.
ført til at organisasjonen Fiskebåt har bedt regjeringen fjerne
forbudet mot at fartøy over 15 meter kan fiske med snurrevad innenfor
4 nautiske mål av grunnlinjen mellom Kinnarodden og Svartnes på
våren. Områdene det gjelder, er viktige for gyte- og oppvekstområder,
og Kystfiskarlaget har advart sterkt mot forslaget.
Kan statsråden avklare her og nå at det ikke
vil bli gitt nye utvidelser av muligheter for bunntrål og snurrevad
i løpet av denne regjeringsperioden, særlig gitt det statsråden
i utveksling med og svar til meg selv kaller økosystemer i endring,
bl.a. på grunn av hardt fiske og klimaendringer samtidig? Kan det
hende at vi kanskje heller får se utvidelse av områder med forbud
og forlengelse av perioden for forbud for bruk av snurrevad?
8. apr 202611:27· Replikk
Møte tirsdag den 8. april 2026 kl. 10
Det merker jeg meg, president.
Svaret til statsråden går egentlig ikke inn
på hvorfor Norge utnytter en situasjon hvor man ikke har avtale
– og har gjort det over flere år – til å fiske så mye mer enn det
som er faglig anbefalt. Da er vi med på en konkurranse internasjonalt om
å utnytte situasjonen, som gjør at alle taper på det. Det er ikke
det eneste eksempelet. Jeg har hatt flere utvekslinger med fiskeriministeren
de siste ukene om kvotesetting på flere bestander etter at Havforskningsinstituttet
i februar kom med ny ressursoversikt som altså viser en dramatisk
nedgang i nesten alle bestander Norge fisker på. Antall tonn fisk
er halvert siden 2013. 2013 var riktignok et år med mye fisk, men
det er en veldig dramatisk utvikling. Ressursoversikten har kartlagt
46 bestander i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet.
Er ikke statsråden bekymret? Hva vil statsråden
foreta seg for å gjøre noe med kvotesettingen?
8. apr 202611:23· Innlegg
Møte tirsdag den 8. april 2026 kl. 10
Vi skal til villfisken og
de marine økosystemene, som er langt viktigere for Norge som kystnasjon
enn både oppdrettsnæring, olje og billigst mulig diesel. «Norge
er hyklerske» var overskriften på en Dagbladet-artikkel nylig om
hvordan Norge er blant landene som utnytter kollapsen i de internasjonale
forhandlingene om makrellkvoter, og i årevis har fastsatt kvoter
som langt overstiger forskernes kvoteråd de siste årene. Dette skjer
til tross for at makrellbestanden i den nordøstlige delen av Atlanterhavet,
hvor Norge fisker, har gått ned med 70 pst. de siste ti årene –
70 pst.
Uttalelsen om at Norge er hyklerske, kommer
fra en internasjonal og anerkjent organisasjon for bevaring av havene våre,
Blue Marine Foundation, som har fulgt forhandlingene tett – men
også norske forskere er helt enige og er bekymret.
Hvert år kommer det internasjonale rådet ICES
med fiskeråd, men Norge, Storbritannia og andre har i gjennomsnitt fisket
rundt 130–140 pst. mer enn hva forskerne og ICES har ment var forsvarlig.
Norge skal være blant verstingene – vi er blant dem som fisker mest
makrell. Resultatet er at makrellen kan bli borte fra den nordøstlige
delen av Atlanterhavet, og Havforskningsinstituttets forskningssjef
Geir Huse er overtydelig. Han uttaler: «Makrellbestanden er alt
under det kritiske nivået for gytebestanden og har redusert reproduksjonsevne.» Han
fortsetter med: «Den nedadgående trenden må bli snudd umiddelbart
for å unngå bestandskollaps.»
At Norge er med på en slik type kappløp mot
bunnen, bekymrer meg dypt, og det gjør mange i Norge forbannet.
Det svekker tilliten til Norge som havnasjon, og det knekker økosystemer
som vi i Norge har levd av i tusenvis av år. I Dagbladet-saken er
det en rådgiver i departementet som uttaler seg på vegne av regjeringen,
så nå lar jeg statsråden få svare: Hvorfor følger ikke statsråden
faglige anbefalinger?
19. mar 202611:22· Replikk
Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad, Trygve Slagsvold Vedum og Bengt Fasteraune om kompensasjonsordning for grønnsaksprodusenter som rammes av nye grenseverdier for kadmium (Innst. 163 S (2025–2026), jf. Dokument 8:99 S (2025–2026))
Det er ett flertall som har
bedt om at bevilgningen foreslås i revidert nasjonalbudsjett, og
et annet flertall som veldig tydelig i dette stortinget er for at
bøndene skal følges opp med midler til kartlegging, dvs. det flertallet
som i dag ber om nær full kompensasjon for tapt løk eller løk som
har for høye grenseverdier. Jeg tror statsråden kan føle seg fullt
trygg på at det å igangsette dialog om et oppdrag for å få til følgeforskning
i tide for årets sesong vil ha flertall i Stortinget. Det finnes
en del kunnskap. Det finnes særlig en del foto som har gjort beregninger,
men de er ikke presise nok til at bøndene kan bruke dem til å tilpasse
produksjonen. Hvis vi legger til grunn at det er løk de skal fortsette
å produsere på sine arealer, og det er jo et mål her, er det også
et mål for statsråden at det er løk som fortsatt skal produseres
på disse arealene på Stange?
19. mar 202611:20· Replikk
Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad, Trygve Slagsvold Vedum og Bengt Fasteraune om kompensasjonsordning for grønnsaksprodusenter som rammes av nye grenseverdier for kadmium (Innst. 163 S (2025–2026), jf. Dokument 8:99 S (2025–2026))
Da kan jeg begynne med å si
at det også i fellesmerknaden er gjort tydelig at prinsippet skal
være full kompensasjon. Det betyr minst 95 pst., så det er også
forventningen til Stortinget.
Jeg har et spørsmål til det vedtaket Stortinget
gjorde med Arbeiderpartiet, Høyre og Miljøpartiet De Grønne om penger til
kartlegging i revidert nasjonalbudsjett. Spørsmålet er om NIBIO
per nå har fått noe oppdrag, eller om man ellers har noen planer
for å få til samtidig forskning for årets sesong. Det er begrenset
hvor mye kunnskap man klarer å få på den ene sesongen, og man er
jo i gang med litt, men det trengs et virkelig løft for at bøndene
skal kunne omstille seg til framtidige sesonger. Har NIBIO fått
noe oppdrag, og er det noen dialog på gang som gjør at de er påkoblet
og vi får en sterkere innsats for å innhente kunnskap for årets
sesong?
19. mar 202611:08· Innlegg
Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad, Trygve Slagsvold Vedum og Bengt Fasteraune om kompensasjonsordning for grønnsaksprodusenter som rammes av nye grenseverdier for kadmium (Innst. 163 S (2025–2026), jf. Dokument 8:99 S (2025–2026))
I dag gir vi en viktig avklaring
for løkbøndene og deres familier, og vi viser at Stortinget er dedikert
til å gi norsk matproduksjon og våre bønder forutsigbarhet når det
blir pålagt nye krav til maten de produserer i Norge. Vi gjør det
i grevens tid – i fjor ble det satt løk på Stange i slutten av mars
– så jeg vil begynne med å takke kolleger i komiteen og statsråden
for samarbeid, diskusjoner og raske avklaringer. Jeg vil også takke
representanter fra næringen i Stange, Gartnerhallen, Innlandet Bondelag
og andre i faglagene for informasjon, dialog, diskusjoner og tålmodighet.
Grøntnæringen er vant til risiko, men det bør
ikke brukes mot dem. Siden setteløken allerede er kjøpt inn for
i år og en mangler en del vesentlig kunnskap om jordsmonnet og hvordan
man kan tilpasse, har ikke bøndene noen reell mulighet nå til å
tilpasse seg og redusere risikoen for inneværende produksjonssesong.
Da blir det urimelig av regjeringen kun å tilby 70 pst. kompensasjon.
Dette har en klar menneskelig side, men det er også feil matpolitikk.
Miljøpartiet De Grønne vil øke norsk selvforsyning, og grønnsaker
er der Norge er minst selvforsynt. Grøntnæringen bør ha mer forutsigbarhet,
ikke mindre, slik at vi beholder de erfarne bøndene vi har, og kan få
flere store og små produsenter inn for å bidra til ren, lokal mat
og nasjonal matberedskap. Vi har derfor valgt å bruke vår vippeposisjon
i saken til å denne et flertall for prinsippet om full kompensasjon,
minst 95 pst., uten et øvre tak, som en midlertidig ordning i årets
sesong.
Denne saken har mildt sagt hatt en humpete
behandling i Stortinget og før det i regjering, og det håper jeg
vi alle lærer av. En EU-forordning forsvinner ikke selv om en legger
den i en skuff, så for framtiden bør en være tidlig ute med å gå
i dialog med næringer som berøres, og bidra til kunnskapsinnhenting,
hjelpe dem med omstilling og gi riktige og nødvendige avklaringer.
Ved at Miljøpartiet De Grønne snudde i saken i Stortinget, ble ikke
nye grenser for tungmetaller i løk og annen mat utsatt. Det mener
jeg er bra. Vi fikk også en forpliktelse fra regjeringen, som ikke
var der fra før, til å bidra med penger og innsats for bedre kartlegging
og forskning på tilpassing for de bøndene som dyrker i områdene
med høy risiko, noe som også NIBIO har uttalt tydelig at trengs,
en rekke ganger. Dette er viktig, for bøndene har egentlig ikke
manglet tid, dette har vært varslet i flere år, men de har manglet
at myndighetene stiller opp og forplikter seg til å bidra med kunnskapsinnhenting,
med måleinstrumenter og med forskere som kan hjelpe dem med å tilpasse.
Nå får vi på plass en viktig risikoavlastning
for i år, men det er fortsatt like viktig at pengene til kartlegging
og forskning kommer som lovet. Målet må være fortsatt å kunne produsere
like mye norsk kvalitetsløk på Stange.
19. mar 202610:04· Innlegg
Møte torsdag den 19. mars 2026 kl. 10
På vegne av representantene
Ingrid Liland, Frøya Skjold Sjursæther og meg selv har jeg gleden
av å legge fram et forslag om å øke verdiskaping og gjenvinning
i mineralnæringen.
På vegne av representantene Julie E. Stuestøl,
Frøya Skjold Sjursæther og meg selv har jeg gleden av å fremme et forslag
om strengere straff for dyrekriminalitet.
18. mar 202610:01· Innlegg
Møte onsdag den 18. mars 2026 kl. 10
På vegne av representantene
Frøya Skjold Sjursæther, Julie E. Stuestøl, Marius Langballe Dalin
og meg selv har jeg den gnistrende glede å legge fram forslag om
en tryggere og mer dyrevennlig nyttårsfeiring.
26. feb 202611:38· Replikk
Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tor André Johnsen, Stig Even Lillestøl, Bengt Rune Strifeldt, Erlend Wiborg, Kristoffer Sivertsen, May Helen Hetland Ervik og Pål Morten Borgli om å ikke bruke metanhemmere i norsk landbruk (Innst. 132 S (2025–2026), jf. Dokument 8:57 S (2025–2026))
Jeg skal gi statsråden en
mulighet til å svare igjen på spørsmålet fra representanten Larsen
om hvordan man skal klare å erstatte det krateret som blir værende
av utslippsgap etter man likevel ikke kunne satse på metanreduserende
egenskaper i fôr, men må erstatte med andre klimatiltak i jordbruket.
Vi er heldigvis et flertall av klimafanatikere i Stortinget – definert
som folk som tror på menneskeskapte klimaendringer, på verdensledende
forskning og verdenssamarbeid for å unngå alarmerende global oppvarming
som vil ha store konsekvenser for liv, helse, matproduksjon, infrastruktur,
all velferd og livskvalitet for framtidige generasjoner hvis vi
ikke klarer å gjøre noe med det.
Når vi står i den situasjonen vi gjør, hvordan
vil statsråden forsterke tiltakene for andre utslippsreduksjoner
i jordbruket, f.eks. gjennom tilbud i jordbruksoppgjøret i år?
26. feb 202611:16· Innlegg
Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tor André Johnsen, Stig Even Lillestøl, Bengt Rune Strifeldt, Erlend Wiborg, Kristoffer Sivertsen, May Helen Hetland Ervik og Pål Morten Borgli om å ikke bruke metanhemmere i norsk landbruk (Innst. 132 S (2025–2026), jf. Dokument 8:57 S (2025–2026))
Jordbruket er i en avgjørende
fase i en omstilling av Norge, og det er vanskelig å drive klimapolitikk
i jordbruket. Det er enklere både å regne på utslippene og å gjøre
noe med dem fra fossile kilder, dem som vi må helt bort ifra, og
i sektorer hvor det holder, er det enklere. I jordbruket er det
ikke sånn. Men faktum er at når vi prøver å regne på det, er det
dessverre sånn at klimautslippene fra jordbruket har stått mer eller
mindre på stedet hvil de siste årene, og framskrivingene vi har
tilgang på, basert på dagens politiske virkemidler, viser at de
vil fortsette å stå omtrent på stedet hvil fram mot 2030 og 2035.
Dette er veldig alvorlig.
Skal Norge nå sine klimamål og våre internasjonale
forpliktelser, må også jordbruket gjennom et skikkelig kraftløft for
omstilling – til mer bærekraftig produksjon. Det handler om å få
ned utslippene, men også om å sørge for mer naturvennlig produksjon
og en produksjon hvor man bruker ressursene på gården bedre.
Miljøpartiet De Grønne har gjennom hele forrige
regjeringsperiode, altså over flere år, advart mot regjeringens
ensidige satsing på metanreduserende fôrvarer og minnet om føre-var-prinsippet.
Den brede debatten om metanhemmere, særlig Bovaer, og nå beslutningen
TINE gjorde om å la være å ta imot melk fra kyr som har fått dette
fôrtilskuddet, viser hvor viktig forbrukertillit er, og hvor viktig
dyrevelferd er for folk. Det er bra.
Utslippsreduserende tilsetninger kan ikke bli
en hvilepute eller forsinke nødvendig omstilling. Derfor er det
bra at vi i dag sørger for at bruk av metanreduserende fôrvarer
ikke skal være et krav for å motta husdyrtilskudd, selv om Miljøpartiet
De Grønnes holdning selvfølgelig er at dette ikke er noe vi bør
forby eller beslutte i dag at man aldri skal være åpen for. Dette
må man forske videre på, og selvfølgelig kan også det å se på metanreduserende
egenskaper i tilsetning i fôr være noe vi er åpne for framover for
å få ned utslippene, så lenge man tar hensyn til dyrene og andre
viktige hensyn i jordbrukspolitikken.
Jeg vil minne om at klimaavtalen med jordbruket
også forplikter staten til å følge opp med tiltak, støtteordninger
og virkemidler som hjelper bonden gjennom omlegginger. Dessverre,
mener vi, har staten sviktet i å følge opp med aktive og systemendrende
tiltak. I stedet for å satse så hardt og ensidig på metanreduserende
fôrvarer i utslippsreduksjonsplanene sine, burde man stilt opp med
bedre støtteordninger for de grepene som vi vet ville gitt store
utslippskutt, agronomiske grep som mer grøfting, kalking, bedre
gjødselpresisjon, klimasmart håndtering av husdyrgjødsel til biogass
og ikke minst kostholdsendringer, som vi vet har et enormt stort
potensial for å få ned utslippene i jordbrukssektoren.
26. feb 202610:54· Replikk
Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i lov om dyrevelferd (fremstilling og fremvisning m.m. av seksuelle overgrep mot dyr) (Innst. 133 L (2025–2026), jf. Prop. 30 L (2025–2026))
Takk til statsråden for forslaget
til lovendring og ganske rask utkvittering etter at Stortinget ønsket
seg denne oppdateringen av dyrevelferdsloven da vi jobbet med den.
På grunn av temaet kunne jeg tenke meg å løfte fram et prosjekt
mellom NMBU, Krisesentersekretariatet og Dyrebeskyttelsen Norge
som heter Se sammenhengen. Det handler om nettopp det å få på plass
tettere samarbeid mellom helsevesenet, bl.a. barnevernet, og Mattilsynet,
politiet og veterinærer for å kunne avdekke og ta på alvor overgrep
mot dyr, og se sammenhengen med vold og overgrep i nære relasjoner.
Ser statsråden noen mulighet for å støtte opp under det prosjektet,
i hvert fall sørge for at andre myndigheter som er utenfor hans
ansvarsområde, også kjenner til prosjektet og støtter opp under
det? Jeg tror det er veldig viktig.
26. feb 202610:45· Innlegg
Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i lov om dyrevelferd (fremstilling og fremvisning m.m. av seksuelle overgrep mot dyr) (Innst. 133 L (2025–2026), jf. Prop. 30 L (2025–2026))
45:53] (ordfører for saken): Jeg vil
begynne med å takke komiteen for et godt samarbeid i denne saken.
Vi har vært helt enstemmige hele veien og er skjønt enige om behovet
for denne lovendringen i dyrevelferdsloven.
Jeg er veldig glad for at vi er så samlet i
en sak som både handler om å verne dyr mot mishandling og å forebygge
nye overgrep mot dyr, og som i et større perspektiv også handler om
å forebygge vold og overgrep i nære relasjoner, deriblant mot barn.
Man får mer og mer kunnskap om sammenhengene mellom overgrep mot
dyr og overgrep mot barn og annen type vold i nære relasjoner.
I dag er det tydelig i dyrevelferdsloven at
fysisk mishandling av dyr er forbudt. Det gjelder også alle mulige
seksuelle handlinger mot dyr, men det har vist seg ikke å være nok
til å forebygge seksuell utnyttelse og spredning av sånne overgrep gjennom
bilder og video. Den lovendringen vi gjør i dag, vil rette opp i
dette og tydeliggjøre at all befatning med sånne typer materiale
og sånne typer overgrep og deling, spredning og oppbevaring av bilder
er uakseptabelt og ulovlig.
Formelt er det vi gjør i dag, at vi endrer
dyrevelferdsloven ved å innføre en ny § 14 a, som forbyr framstilling,
framvisning og besittelse av materiale knyttet til seksuelle overgrep
mot dyr. Det innebærer som sagt et klart forbud mot ikke bare å
produsere, men også eie, dele eller aktivt spre framstilling av
slike overgrep.
Det har vist seg spesielt viktig fordi det
har fått etablere seg nettverk der ute av folk som utveksler bilder
av overgrep mot dyr, og politiet har manglet en sånn type hjemmel
til å følge opp dem som besitter materialet og deler det, uten at man
kan bevise hvem som har gjort overgrepet.
Jeg synes dette er et veldig viktig skritt
i å styrke dyrenes vern. Det gjør at det blir bestilt mindre – håper
vi – av denne typen bilder og delt mindre av denne typen bilder
og videoer. Vi håper det kan gjøre at normaliseringen det kan føre
til når dette er tillatt, nå blir forhindret, sånn at det også direkte
begrenser og forebygger overgrepene.
Det er også en høyere himmel over denne lovendringen. Den
har en forebyggende og holdningsskapende effekt og understreker
samfunnsansvaret i å beskytte dyr mot overgrep. Vi sender et tydelig
signal om at samfunnet tar avstand fra alle former for seksuell
mishandling, også mot dyr.
Fra Miljøpartiet De Grønnes side vil jeg understreke
at jeg forventer at dette kan gjøre at politiet også kan prioritere denne
typen saker høyere framover.
25. feb 202610:48· Replikk
Møte onsdag den 25. februar
2026 kl. 10
Det er bra at vi har fått
et forslag på bordet fra regjeringen som Stortinget nå kan forbedre.
Det regjeringen har valgt, er å legge seg på en ordning, egentlig
en tilskuddsordning, innrettet for produksjonssvikt, altså avlingsskadeerstatning, som
gjelder f.eks. for løk før den er høstet, kjølt ned, tørket, pakket
og levert, altså alle de kostnadene produsenten har med å få løken
ut i markedet. Så det er ikke en ordning som er godt tilpasset den
veldig spesielle situasjonen vi har nå, hvor vi egentlig trenger
en midlertidig kompensasjon på ett år for dem som – etter at de har
kjøpt setteløk – er nødt til å forholde seg til nye regler for grenseverdier,
og som ikke har fått hjelp over tid fra regjeringen. Flere av disse
produsentene opplever også at de ikke har fått svar fra regjeringen
når de ønsker samtaler om hvordan de kan tilpasse seg nye grenseverdier.
Hvorfor er det rimelig at matprodusenter i
Norge skal straffes for å utnytte sin matjord best mulig fordi det har
en risiko, når vi alle sammen er klar over at vi ikke har full kunnskap
i dag?
25. feb 202610:46· Replikk
Møte onsdag den 25. februar
2026 kl. 10
Når Norges samarbeid med EU
framover bør bli tettere og mer integrert, er det også viktig at
det ikke ødelegger for norsk selvforsyning av mat. Det handler om
norsk matsikkerhet, men også om legitimiteten og tilliten til det
samarbeidet med våre naboland ute i den norske befolkningen og blant
vårt næringsliv og matprodusenter. Men det er akkurat den typen
konflikt regjeringen nå legger opp til, når statsråden for få dager
siden lanserte sin modell for kompensasjon til løkbønder, som nå
på veldig kort tid må forholde seg til nye grenseverdier for kadmium
i løk. Her er det snakk om et lite antall løkprodusenter i Mjøsområdet
som står for 40 pst. av produksjonen av løk i Norge, og som på veldig
kort tid må omstille seg. Og de ikke andre risikoreduserende tiltak å
gjøre enn å la være å sette ned den løken i jorda i områder hvor
de ikke er helt trygge på at de kan få solgt den løken. De taper
uansett hva de gjør nå, fordi Stortinget og regjeringen over lang
tid har sviktet i å følge opp med ordninger over tid. Hvorfor er
det rimelig?