OverStortinget

15:04] (ordfører for saken): I dag behandler vi tre forslag om endringer i Grunnloven § 121, selve prosedyren for hvordan Stortinget kan endre Grunnloven. Alle forslagene peker på den samme utfordringen, at dagens ordning har svakheter når det gjelder utredning og synlighet i offentligheten. Dette er ikke noe nytt, det har vært påpekt av fagfolk lenge, og Stortinget satte selv ned Andersen-utvalget for å foreslå en bedre prosedyre. Denne rapporten behandlet Stortinget i 2024. De tre forslagene er altså alternativer til dagens prosedyre. Felles for alle tre forslagene er et ønske om at grunnlovsforslag skal behandles i to omganger – først i perioden de framsettes, og deretter i den neste perioden, hvor det fortsatt skal kreves to tredjedels flertall for vedtak. I tillegg vil et grunnlovsforslag justeres noe etter at det er levert inn, dersom høring og andre forarbeider avdekker svakheter. Forslag 14 bygger direkte på anbefalingene fra Andersen-utvalget i Dokument 18, og foreslår at grunnlovsforslag skal framsettes innen siste hverdag i mai, i valgperiodens tredje år, at Stortinget i fjerde år kan ta stilling til om forslaget skal tas opp til behandling etter valget, og at det kreves støtte fra en tredjedel av Stortinget i denne førstegangsavgjørelsen. Forslag 40 bygger også på utvalgets arbeid, men foreslår at en fjerdedel av Stortingets medlemmer må støtte et forslag for at det skal sendes videre. Forslag 15 ble fremmet av representanter fra flere partier, og bygger på kontroll- og konstitusjonskomiteens tidligere innstilling i Dokument 18. Her innføres en totrinnsbehandling, men uten siling. Alle framsatte grunnlovsforslag skal fortsatt behandles etter valget, uavhengig av om de får Stortingets tilråding i første runde eller ikke. Den første behandlingen skal sikre bedre utredning, større åpenhet og at velgerne kjenner til forslagene før valget. Stortinget kan i denne fasen tilrå endringene i forslagene, og både opprinnelige og eventuelt endrede forslag skal deretter kunngjøres. Modernisering av prosedyren støttes i dag av et mindretall i dagens kontroll- og konstitusjonskomité, mens flertallet i komiteen mener at dagens regler i det alt vesentlige har fungert godt. Jeg går nå over til MDGs standpunkt i saken. For min egen del mener jeg at det er synd hvis Stortinget i dag lar denne sjansen gå til en viktig forbedring. Både stortingsflertallet, som bestilte utredningen i 2022, Andersen-utvalgets rapport og en enstemmig kontrollkomité har vært helt tydelig: Dagens system trenger endringer. Komiteen anno 2024 sa at det er ikke holdbart at de viktigste lovendringene Stortinget behandler, er de som er dårligst utredet. Norges institutt for menneskerettigheter, NIM, er enig. I Norge stiller vi strenge krav til utredning av vanlige lover og forskrifter, men ikke til selve Grunnloven, den teksten som står øverst i vårt rettshierarki. Jeg er enig med NIM i at alle de tre forslagene vil styrke kvaliteten i Stortingets arbeid, fordi de gir oss mulighet til behandling i to perioder, mer åpenhet og bedre tilgjengelighet for velgerne. En første behandling vil synliggjøre partienes standpunkter og gi grunnlovsforslag større offentlig oppmerksomhet. Dette styrker folkesuvereniteten fordi velgerne faktisk får innsikt i hva de går til valg på. Den viktigste forskjellen mellom de tre forslagene er likevel ikke uvesentlig. Andersen-utvalgets to forslag innebærer at kun forslag som oppnår et visst flertall, faktisk blir behandlet i neste periode. Det betyr at noen forslag siles bort, noe som svekker mindretallsvernet og retten hver enkelt representant har til å få sine forslag behandlet i Stortinget. En enstemmig kontrollkomité mente i 2024 at dette var en så stor svakhet ved de opprinnelige forslagene at de gikk sammen om et omforent forslag, altså Dokument 12:15. Her er en førstegangsvotering kun veiledende. Alle framsatte forslag får altså en grundig behandling, det åpnes for mulige justeringer, og Stortinget må fortsatt ha to tredjedels flertall i siste instans. Dette er en klar forbedring. Det er mer demokratisk, det styrker kvaliteten i grunnlovsforslagene, og det styrker folkesuvereniteten uten å svekke mindretallsvernet. Jeg håper virkelig at representantene i dagens storting griper denne muligheten, og jeg anbefaler å stemme for forslag 15.