OverStortinget

Jeg skulle veldig gjerne sett at det var like mye engasjement både i salen og i media for denne saken som i den forrige saken vi behandlet, om monarki og republikk, men det er godt å se at i hvert fall enkelte av oss er her og har lyst til å debattere dette. Jeg vil takke for debatten, som jo ble nokså kort, trass i at dette er et veldig viktig tema for Grunnloven som politisk verktøy og for demokratiet vårt i stort. Jeg har respekt for og kan støtte en viss konservativ tilnærming til det å endre Grunnloven, men jeg må få gjenta at det viktigste argumentet for å endre prosedyren nettopp er kvalitet og forankring. En kan se for seg at Stortinget vedtar formuleringer som er mindre gode enn de kunne ha vært, fordi de ikke kan endres etter at de er fremmet. Da hjelper det ikke så mye med et seminar i lagtingssalen eller en utredning etter at de er fremmet i sin endelige form. Vi kan også se for oss at det kan skje at Stortinget avviser et forslag som de i prinsippet er enig i, fordi formuleringen er upresis og at dette kommer fram for sent. Dermed vil en endring som et flertall ønsker seg, utsettes i mange år. Vi har sett eksempler på at endringer av Grunnloven har vært omtalt som unødvendige etter at de er vedtatt. Med mulighet for justeringer og presiseringer i første behandlingsrunde unngår vi de tvetydighetene og unødvendige svakhetene som dagens system kan gi, og Stortinget får større kontroll over presisjonen i teksten. Dette reduserer også risikoen for rettsliggjøring og for at domstolene må fylle inn uklarheter som burde vært avklart politisk. Mens representanten Myrli plasserer jussprofessorer i en liten, spesiell boks som en særlig interessegruppe, vil jeg igjen vise til Norges institusjon for menneskerettigheters tydelige høringssvar, hvor de skriver at en mer grundig behandling vil høyne kvaliteten på selve grunnlovsteksten og styrke Stortingets rolle som landets grunnlovsgiver. Jeg er overrasket over at det ser ut til at Stortingets flertall ikke ønsker å gi seg selv bedre verktøy, bedre prosesser og en tydeligere konstitusjonell posisjon i møte med både domstolene og den utøvende makt. Dette kunne styrket maktfordelingen, og det kunne tydeliggjort Stortingets eierskap til Grunnloven. Jeg synes det er synd at vi ikke vil gjøre det i dag.