OverStortinget

I dag skal vi diskutere monarki eller republikk, og det er en viktig og stor prinsipiell debatt. For meg er svaret likevel klinkende klart og i tråd med vårt eget partiprogram. Jeg er tydelig tilhenger av det norske monarkiet, og jeg må bare si tusen, tusen takk for det kongefamilien har vært, og det kongefamilien er i dag. Kongehuset har gjennom generasjoner vist seg å være en trygg, samlende og stabil institusjon i det norske samfunnet. Når landet har vært preget av uro, usikkerhet eller sorg, har kongen framstått som et samlingspunkt, ikke som en politisk aktør, men som et menneskelig og moralsk fundamentert anker. I sånne øyeblikk har kongehuset minnet oss om hvem vi er, og hva vi faktisk står sammen om. Jeg tror veldig mange nordmenn kjenner seg igjen nettopp i dette, at kongen representerer noe som står over partipolitikk og skiftende flertall. En institusjon som gir kontinuitet i en tid der mye annet er i veldig, veldig rask endring, skaper trygghet, ikke minst i krisetider. For meg handler dette også om menneskene. Jeg opplever kongefamilien som ekte, varme og samlende mennesker. De framstår ikke som noen fjerne symboler, men som folk som vi kjenner oss igjen i. De møter mennesker i Norge med respekt, tilstedeværelse og ydmykhet, enten det er i møte med barn, eldre og frivillige eller i møte med mennesker som har det noe vanskelig. Jeg er også veldig glad for at vi har et folkelig monarki, en konge og en dronning som snakker som oss, har glimt i øyet og en humor og trygghet det norske folket kjenner seg igjen i. Monarkiet har utviklet seg i takt med det norske demokratiet. Det har vist evne til fornyelse, samtidig som det har bevart sin rolle som en samlende og viktig kraft. Jeg mener derfor at monarkiet fortsatt har en viktig plass i Norge og i framtiden, ikke som et hinder for demokratiet, men som en støtte opp om demokratiet. Et viktig argument for monarki er nettopp at statsoverhodet står utenfor partipolitikken. Alternativet til et monarki er ikke et politisk vakuum. Det er et politisk valgt statsoverhode, enten det ville vært statsministeren, som i dag er Jonas Gahr Støre, eller f.eks. stortingspresidenten, Masud Gharahkhani. For meg illustrerer dette nettopp utfordringer med en republikk. Politiske ledere er – helt naturlig – en del av politiske konflikter. De representerer et flertall og et mindretall – vinnere og tapere. Vi har også sett hvordan politiske utspill, bl.a. i sommer, der det ble advart fra ledende politiske personer om nettopp Sylvi Listhaug som person, har bidratt til polarisering istedenfor samling. Dette er ikke ment som kritikk av enkeltpersoner, men som en påminnelse om at politiske roller i sin natur kan virke splittende. Nettopp derfor mener jeg at det er en styrke at det norske statsoverhodet ikke er en del av den politiske kampen. Av disse grunnene vil jeg og vi i Fremskrittspartiet stemme for å videreføre monarkiet. Norge skal fortsatt være et grunnlovfestet monarki. Regenten skal være nasjonens samlende symbol og statsoverhode. For oss gir det stabilitet, fellesskap og en institusjon som samler når vi trenger det som aller mest.