OverStortinget

Jeg har de siste dagene fått veldig mange henvendelser fra folk som ikke tror det er tilfeldig at denne debatten kommer i Stortinget akkurat i dag. Jeg tror vi må si at dette er satt opp på Stortingets langtidsprogram for veldig lenge siden, så jo, det er tilfeldig at denne debatten og denne avstemningen, som vel er en periodevis seanse, kommer akkurat i dag. Tar jeg ikke feil, er dette er min åttende periode på Stortinget, og da har jeg vel også vært med på åtte avstemninger om hvorvidt vi skal gå over til republikk. Noen hevder at befolkningen bør kunne gi uttrykk for hva de mener om styreformen med et visst mellomrom i tid. Det går det an å argumentere for, for det er 120 år siden vi hadde folkeavstemning om styreformen. Det går også an, som jeg har sett noen gjøre, å argumentere for at spørsmålet folk ble stilt i folkeavstemningen i 1905, ikke var et prinsipielt spørsmål om styreformen. Spørsmålet befolkningen ble stilt i den andre folkeavstemningen i 1905 – den første var om unionsoppløsningen med Sverige – var følgende, og her må jeg takke stortingsarkivet, som har funnet fram dokumentene for meg: «Er den stemmeberettigede enig i stortingets bemyndigelse til regjeringen om at opfordre prins Carl af Danmark til at lade sig vælge til Norges konge, svarer han «Ja»; er han ikke, svarer han «Nei».» Valget var i realiteten et valg mellom republikk og monarki, men folkeavstemningen ble formulert som et ja eller nei til prins Carl, altså senere kong Haakon. Det var vel også derfor kong Haakon kunne fleipe med sine europeiske monarkkollegaer om at han var den eneste folkevalgte monarken i verden. Det blir jo hevdet at det var statsministeren selv, Christian Michelsen, som formulerte spørsmålet i folkeavstemningen. Michelsen satset også posisjonen sin på det – regjeringen Michelsen sa at hvis de ikke fikk flertall i folkeavstemningen, ville regjeringen gå av. Republikaneren Michelsen formulerte altså spørsmålet og ville ha prins Carl – senere kong Haakon – som konge, og begrunnelsen var politiske og taktiske årsaker. Det må kunne sies. Det ble hevdet fra Michelsens og regjeringens side at en ønsket å ha en konge for å sørge for et lavt konfliktnivå i landet, men det var selvsagt også taktisk, fordi Norge, som et lite land i nord, ønsket et godt forhold til andre europeiske land. I særdeleshet må vi tro at det gjaldt Sverige, Danmark og Storbritannia, og derfor også valget av prins Carl. Det kan også selvsagt legges til at det var svært få republikker i Europa i 1905, og at det kanskje også var et argument for å gå inn for monarki i 1905. Folkeavstemningen viste at 79 pst. stemte ja, og 21 pst. stemte nei. Størst flertall for monarkiet var det i Vestfold, med 93 pst., og minst flertall var det i Telemark, med 59 pst. Det var for 120 år siden. Argumentet den gang om at monarki som styreform er lurt for å ha et lavt konfliktnivå, er et like godt argument i dag som det var i 1905, for 120 år siden. Derfor kan jeg ikke se at det skulle være nødvendig med noen ny folkeavstemning. Vi har et system som fungerer bra, og det bidrar til lavt konfliktnivå. Det skulle heller ikke være nødvendig å be regjeringen utrede styreformen. Jeg vil tro justisministeren, som er til stede, er glad hvis det forslaget ikke oppnår flertall i Stortinget.