• 18. jun 202612:52· Innlegg

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av ressursbruk og effektivitet i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) (Innst. 445 S (2025–2026), jf. Dokument 3:6 (2025–2026))

  Jeg vil bare kommentere det forslaget Rødt har lansert, forslag nr. 4 – eller arabertall fire, som vi kalte det her på huset tidligere. Det er mye godt i det forslaget, men det er regjeringens ansvar å styre PST. Det må selvsagt være veldig god dialog med Stortinget, og vi er opptatt av å finne løsninger på det, men om det må skje akkurat i forbindelse med budsjettproposisjonen, og om det skal være egen møtevirksomhet eller hvordan det nå skal fungere, tror jeg vi må få bruke litt tid på å vurdere og komme tilbake til. Men som sagt: Vi deler mange av tankene om at det er behov for god dialog mellom regjeringen og Stortinget i den typen saker – det var både justisministeren og statsministeren inne på i sine innlegg – men vi må altså jobbe noe videre med hvordan vi rent praktisk skal finne løsninger på det. Vi kommer ikke til å stemme for forslaget fra Rødt, slik det nå ligger.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. jun 202612:36· Innlegg

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av ressursbruk og effektivitet i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) (Innst. 445 S (2025–2026), jf. Dokument 3:6 (2025–2026))

  La det ikke være noen tvil: Regjeringen har ansvaret for PST, på samme måte som regjeringen har ansvaret for politiet. Regjeringen har også ansvaret for Forsvaret, herunder E-tjenesten. Slik er det i vårt system, at regjeringen som utøvende myndighet har ansvaret for de virksomheter og etater som sorterer under den. Men det er ikke det samme som enkelte her i debatten har hevdet, at Stortinget ikke har vært kjent med situasjonen i PST. Den mye omtalte områdegjennomgangen i PST har flere vært inne på. Den var det diskusjoner om. Stortinget ønsket den – og ja, det var en diskusjon fram og tilbake. Den ble sendt til Stortinget med alt dens innhold, og i 2024, det er ikke veldig lenge siden, konkluderte kontroll- og konstitusjonskomiteen med at det ikke var grunnlag for å gå videre med den. Til komitéleder Peter Frølich: Det finnes en rekke sitater på det. Men det var altså kontrollkomiteen som konkluderte med at det ikke var grunnlag for å gå videre med den. Som jeg sa i mitt første innlegg: De siste ti årene er det tolv av undersøkelsene fra Riksrevisjonen som har konkludert med det sterkeste kritikknivået, og det er kun den om objektsikring som har ført til kritikkvedtak, daddelvedtak, i Stortinget, før nå PST-saken, eventuelt. Det vanlige er at kontroll- og konstitusjonskomiteen i merknads form slutter seg til Riksrevisjonens konklusjoner, vurderinger og anbefalinger. Det er den vanlige måten å gjøre det på. Så det er en subjektiv politisk vurdering som ligger til grunn om en skal rette kritikken i merknader i kontrollkomiteen eller i vedtak i Stortinget. Det er ikke noe galt i å fatte den typen vedtak. Stortinget driver med politikk; det er en politisk vurdering. Hva ellers skal Stortinget drive med? Parlamentarisk kontroll er politikk; Stortinget er ikke en domstol. At komitélederen prater om at vi ikke skal blande politikk inn i dette, blir ganske så hult. Enkelte var jo ute med sitt syn i saken lenge før kontrollkomiteen var i nærheten av å konkludere. Kristelig Folkeparti var ute i offentligheten med at de skulle ha kritikkvedtak mot Emilie Mehl lenge før komiteen var i nærheten av å konkludere – og når sant skal sies: Komitélederen hadde nok ganske sikkert også bestemt seg for det. Takk for debatten. Nå må vi videre.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. jun 202610:33· Innlegg

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av ressursbruk og effektivitet i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) (Innst. 445 S (2025–2026), jf. Dokument 3:6 (2025–2026))

  Riksrevisjonens undersøkelse av PST er alvorlig lesning. Deres undersøkelse dreier seg om årene 2019 til 2024, altså tre år av Solberg-regjeringens regjeringstid og tre år av Støre-regjeringens regjeringstid. La det være helt klart: Arbeiderpartiet slutter seg til Riksrevisjonens konklusjoner, vurderinger og anbefalinger. Det er avgjørende – med økende terrortrussel og økende etterretningstrussel mot Norge – at PST fungerer og kan håndtere alvorlige trusler mot landets sikkerhet. Derfor må vi lære av Riksrevisjonens undersøkelse, og derfor må vi handle. En rekke tiltak er gjennomført for å styrke PST, og flere tiltak må gjennomføres – fordi trusselbildet krever det. Jeg vil tro at mye av debatten i dag vil dreie seg om de tre kritikkforslagene som er fremmet – eller daddelforslag, som det også kalles. I Dagsnytt 18 i NRK forrige torsdag hevdet lederen av kontroll- og konstitusjonskomiteen, Per-Willy Amundsen, at det er helt naturlig at når Riksrevisjonen bruker «sterkt kritikkverdig», følger også kontroll og konstitusjonskomiteen det opp med forslag til kritikkvedtak, og at det har skjedd ved alle anledninger tidligere – det har skjedd ved alle anledninger tidligere, sa han i Dagsnytt 18. Det stemmer rett og slett ikke. I innstillinga fra kontrollkomiteen skriver flertallet, og her er faktisk også Høyre med, at «utover 2000-tallet har Stortinget behandlet en rekke forslag til kritikkvedtak som har inneholdt formuleringer om at den aktuelle statsråden eller regjeringen har opptrådt ‘kritikkverdig’ eller ‘sterkt kritikkverdig’». Igjen: Det stemmer rett og slett ikke. «Sterkt kritikkverdig» er Riksrevisjonens sterkeste kritikk. Dette ble lagt om i 2022. Før det het sterkeste kritikk fra Riksrevisjonen «svært alvorlig». Av undersøkelsene Riksrevisjonen har lagt fram de siste ti årene, og det er mange, er det tolv undersøkelser som har konkludert med det sterkeste kritikknivået, altså «svært alvorlig» fram til 2022 og «sterkt kritikkverdig» etter 2022 – tolv undersøkelser, og disse opplysningene får en enkelt hos Riksrevisjonen. Av disse tolv undersøkelsene er det bare i saken om politiets og Forsvarets objektsikring at det har ført til kritikkvedtak de siste ti årene, før altså nå i denne saken. Det komitéleder Amundsen påstår – at det er vedtatt kritikkvedtak ved alle anledninger tidligere når Riksrevisjonen har kommet med den sterkeste kritikken – stemmer altså overhodet ikke. Det er selvsagt stortingsflertallets privilegium å vedta den kritikken de mener er nødvendig, til både nåværende og tidligere statsråder og regjeringer, men slike kritikkvedtak bygger altså på rent subjektive, politiske vurderinger. Fra Arbeiderpartiets side slutter vi oss til Riksrevisjonens konklusjoner, vurderinger og anbefalinger – i merknader i komitéinnstillingen, slik det er vanlig å gjøre i slike saker. Riksrevisjonens undersøkelse hadde et svært alvorlig innhold. Derfor må vi lære av den, og derfor har regjeringen styrket PST betraktelig – og vi må fortsette å styrke PST med det alvorlige trusselbildet vi nå ser. La meg avslutte med noe av det PST-sjef Beate Gangås sa i den åpne høringa som kontrollkomiteen gjennomførte 6. mars: «La meg starte med å slå fast at PST har blitt styrket, særlig de siste årene. Vi har både fått økte budsjettrammer, vi har blitt flere ansatte, og vi har blitt bedre stilt når det gjelder teknologi. Det har også kommet noen etterlengtede og viktige endringer i lovverket.» Det er et politisk ansvar å videreføre satsingen på PST. Derfor er jeg glad for et det er full tilslutning til forslaget Arbeiderpartiet lanserte – forslag til vedtak I i innstillingen – om at regjeringen skal sørge for at PST er riktig dimensjonert når det gjelder organisering, styring og rammevilkår for å møte dagens sikkerhetspolitiske situasjon.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. jun 202613:03· Innlegg

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Melding for året 2025 fra Sivilombudet (Innst. 400 S (2025–2026), jf. Dokument 4 (2025–2026))

  Dette blir jo bare verre og verre. Jeg tror egentlig at jeg aldri har opplevd noe lignende i mine 25 år i denne salen – at vi i det hele tatt skal ha en diskusjon om menneskerettighetene og om hvem som støtter menneskerettighetene. Igjen ble venstresiden dratt opp. Er vi ikke alle enige om menneskerettighetene, de universelle menneskerettighetene, at det er noe vi skal jobbe for nasjonalt og internasjonalt, at alle mennesker er like mye verdt, uansett hvor de bor, og at det skal vi kjempe for og verne om? Nå diskuterer vi altså Sivilombudets årsmelding. Sivilombudet har som en av sine oppgaver, sammen med mange andre oppgaver, ansvaret for å forebygge tortur og kontrollere det i henhold til internasjonale konvensjoner. Er Fremskrittspartiet imot det da? Er Fremskrittspartiet imot torturkonvensjonen, er det slik å forstå? Det må jo være resultatet av det som er blitt sagt nå fra talerstolen. Jeg må si til alle dem som jobber i Sivilombudet, og som har hørt denne diskusjonen, og som har hørt komitélederens raljering: Det er jo nærmest sjokkerende å være vitne til noe slikt. Jeg synes vi skal manne oss opp og takke Sivilombudet for den jobben de gjør på dette området og på mange andre områder. Med økende saksmengde og presset for ressurser gjør Sivilombudet en svært viktig jobb. Så tror jeg for min del at jeg vil avslutte debatten med det gamle ordtaket: Tomme tønner ramler mest.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. jun 202612:52· Innlegg

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Melding for året 2025 fra Sivilombudet (Innst. 400 S (2025–2026), jf. Dokument 4 (2025–2026))

  Jeg synes ikke en del av det komitéleder Amundsen kommer med i både denne saken og forrige sak, kan stå uimotsagt. Han skyter i grunnen i alle retninger i dag. I forrige sak var det omtrent å høre som at menneskerettighetene er noe tullball venstresida har funnet på. Jeg synes det er ganske alvorlig å høre lederen av kontroll- og konstitusjonskomiteen stå og raljere slik i arbeidet for å styrke menneskerettighetene. Menneskerettighetene er rettigheter alle mennesker i hele verden har, uavhengig av kjønn, alder, legning, livssyn og hvor i verden en bor. Derfor må det jobbes for det både nasjonalt og internasjonalt, noe en jo tok initiativ til etter andre verdenskrig, og fikk det inn i internasjonale avtaler. Dette er eldgamle tanker om at det finnes noen universelle menneskerettigheter som skal gjelde alle mennesker i verden. Dette er noe verken Rødt, SV, Fremskrittspartiet eller Anders Langes parti, for den saks skyld, har funnet på. Dette er tanker som egentlig stammer helt fra antikken, om at det finnes den type universelle menneskerettigheter. I debatten vi nå har, om Sivilombudet, sa komitélederen noe sånt som at Sivilombudet heller burde konsentrere seg om kjerneoppdragene sine. Sivilombudet har en svært viktig jobb. Det rettslige grunnlaget for Sivilombudets arbeid finnes allerede i Grunnloven, og så har vi det mer spesifikt i sivilombudsloven. Det er et svært viktig instrument, et svært viktig organ. Det er Stortingets ombud for kontroll med forvaltningen, for å sørge for at den enkelte innbygger ikke skal utsettes for urett fra den offentlige forvaltningen. Det er svært viktig. Sivilombudet er et nasjonalt forebyggingsorgan etter FNs tilleggsprotokoll til torturkonvensjonen. Er Fremskrittspartiet imot det? Å stå her og raljere slik over det viktige arbeidet Fremskrittspartiet gjør – unnskyld, det viktige arbeidet Sivilombudet gjør – synes jeg er svært beklagelig, og jeg synes noen må si fra om at det ikke er verdig å holde på å argumentere slik. En kan nesten lure på om Fremskrittspartiet er imot at myndighetene skal jobbe imot og forebygge tortur. Sivilombudet har i alle fall fått det oppdraget, og jeg synes vi skal være takknemlige for at de gjør den jobben så grundig, innenfor et svært viktig område.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. jun 202613:39· Innlegg

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Rapport til Stortingets presidentskap fra utvalget til å vurdere Riksrevisjonens internasjonale bistandsvirksomhet (Innst. 437 S (2025–2026), jf. Dokument 18 (2025–2026))

  Sverre Myrli (A) [13:39:11] (ordfører for saken): Aller først tror jeg det er viktig og riktig å slå fast at kontroll- og konstitusjonskomiteen mener at Riksrevisjonens internasjonale bistandsarbeid innen revisjonsfeltet er svært positivt. Det er viktig – kanskje spesielt i land som er i ferd med å bevege seg over til å bli demokratiske land med sunne styresett – at det er orden, at forholdet mellom parlament og regjering fungerer, og at utvikling og utbygging av velfungerende riksrevisjoner i så måte også er svært viktig. Det internasjonale bistandsarbeidet innen dette feltet er veldig viktig. Diskusjonen her hjemme har vært om det Riksrevisjonen bruker til internasjonalt bistandsarbeid, skal bevilges direkte over Riksrevisjonens budsjett, eller om det skal gå gjennom Utenriksdepartementet og Norad. Det er argumenter for både det ene og det andre. Det store flertallet i komiteen har havnet ned på at det fortsatt er lurt å bevilge det over Riksrevisjonens budsjett, men at det bevilges på en egen budsjettpost. Presidentskapet og administrasjonen her på huset må, i samråd med Riksrevisjonen, komme tilbake til det praktiske knyttet til det. Riksrevisjonen er også med i det internasjonale revisjonssamarbeidet gjennom organisasjonen som heter The International Organization of Supreme Audit Institutions, INTOSAI. Det er altså paraplyorganisasjonen for den norske Riksrevisjonen og tilsvarende riksrevisjoner. De igjen har sitt internasjonale bistandssamarbeid som kalles IDI, som står for INTOSAI Development Initiative. IDI har vært lokalisert i Oslo i omtrent 25 år. De gjør en svært viktig jobb. Som jeg nevnte innledningsvis, er de det internasjonale instrumentet som står for den typen internasjonalt bistandsarbeid innen revisjonsfeltet. Det har vært en diskusjon om det skal videreføres i Oslo, eller om det skal finnes andre løsninger. Det må sies at det formelt sett ikke er det norske Stortinget, men INTOSAI og IDI som bestemmer hvor de skal ha sin administrasjon lokalisert. Kontroll- og konstitusjonskomiteen mener likevel det er viktig å signalisere at de er ønsket i Oslo, og at det bør og kan legges til rette for at de fortsatt kan være lokalisert i Oslo. Det er et betydelig kompetansemiljø, med 55 ansatte. Som sagt ønsker komiteen å signalisere at de fortsatt skal være i Oslo, men det er en del formaliteter som må klargjøres, som komiteen har beskrevet nærmere i innstillingen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. jun 202613:12· Innlegg

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Innberetning fra Stortingets ombudsnemnd for Forsvaret for 2025 (Innst. 438 S (2025–2026), jf. Dokument 5 (2025–2026))

  Sverre Myrli (A) [13:12:03] (ordfører for saken): Aller først vil jeg benytte anledningen til å understreke hvor viktig Stortingets ombudsnemnd for Forsvaret og Forsvarsombudet er, hvor solid jobb de gjør, og de utfordringene de har presentert i årsrapporten, som de jobber grundig og ordentlig med. Vi lever i en tid med det vi må kunne si er en mer spent sikkerhetspolitisk situasjon enn på veldig lenge. Da stilles det store krav til Forsvarets personell, og myndighetene har et ansvar for å sørge for at personellets interesser blir ivaretatt. Derfor er det så viktig at vi har Ombudsnemnda for Forsvaret og Forsvarsombudet. Som en del av den urolige sikkerhetspolitiske situasjonen, må vi framover satse mer på Forsvaret – mye mer på Forsvaret. Det er gledelig at flertallet i Stortinget – alle partier – igjen har blitt enige om en langtidsplan for Forsvaret, med en betydelig personelløkning – både flere ansatte og flere vernepliktige i Forsvaret. Det stiller store utfordringer, og vi har alle sammen et ansvar for å sørge for at personellet blir ivaretatt. Ja, det dreier seg om tekniske innretninger, om kjøretøy og fartøyer, om våpensystemer, men det dreier seg også om personellet som skal gjøre jobben. Mer personell medfører at vi også må ha tilstrekkelig med det som vel i Forsvaret kalles kvarter, altså eiendom, bygg og anlegg, for å si det litt mer generelt. Det er en utfordring i årene framover. Vi registrerer hva Ombudsnemnda skriver i årsrapporten om at det en del steder er utfordrende. Nå skal vi altså ha mer personell inn i Forsvaret. Da må vi også sørge for at vi har eiendom, bygg og anlegg som ivaretar det. Til slutt vil jeg bare si at komiteen registrerer at Ombudsnemnda tar opp noen gjengangere. Det gjelder sikkerhetsklareringer, at det ofte tar altfor lang tid på å få på plass sikkerhetsklarering, og det gjelder arbeidet mot mobbing og seksuell trakassering i Forsvaret, hvor det fortsatt er en god del jobb å gjøre. Helt til slutt vil jeg si at komiteen har merket seg det som tas opp om utdanningsreformen og om Forsvarsbygg-modellen, som er store og prinsipielle spørsmål vi må komme tilbake til senere.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mai 202614:26· Innlegg

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om endringer i valgloven (endringer i valgdistriktene) (Innst. 229 L (2025–2026), jf. Prop. 34 LS (2025–2026))

  Vi er vel i grunnen ferdige med debatten, men det er Fremskrittspartiet som holder liv i den med sin svært ufine måte å debattere på, og det hjelper jo ikke at fraksjonsleder Wiborg går opp og prøver å redde stumpene. Er det noen som har kommet med drøye påstander, og som har kommet med drøye angrep i denne debatten, er det – utelukkende – de som har deltatt i debatten fra Fremskrittspartiet. Jeg gjentar det jeg har sagt tidligere: La oss nå diskutere dette saklig. Det er helt greit å være uenig, men å legge seg på en sånn linje når en debatterer som enkelte talere fra Fremskrittspartiet har gjort, bør vi holde oss for gode til. La meg bare si at innbyggerne i Gran er hørt. Innbyggerne i Gran har stemt ved kommunevalget. De partiene som var for kommunesammenslåing, gikk fram ved kommunevalget. Det er ikke det største poenget hvem som går fram og tilbake, men det er i hvert fall et moment her. Men flertallet i kommunestyret – et klart flertall – har vedtatt å gå inn for at Gran overføres fra Innlandet til Akershus – flertallet i kommunestyret. Det er verken arroganse eller overkjøring eller mangel på demokrati eller noe som helst. Det er det som er demokrati. Kommunestyret, det folkevalgte organet i Gran kommune som innbyggere i Gran har stemt på, har vedtatt det. Det er demokrati, det er faktisk lokaldemokrati, og det hører vi på her i dag, og så er det jo Stortinget som til sjuende og sist, i henhold til inndelingsloven, skal bestemme dette. Så dette har vært en ryddig prosess og en ordentlig prosess. Ja, det er politisk uenighet lokalt, det er uenighet mellom Innlandet fylkeskommune og Akershus fylkeskommune, og det er uenighet her i salen. Det er helt greit. Men det er en helt vanlig, ordinær sak, som forhåpentligvis får sin avslutning i Stortinget nå i dag, akkurat slik som det skal være.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mai 202614:11· Innlegg

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om endringer i valgloven (endringer i valgdistriktene) (Innst. 229 L (2025–2026), jf. Prop. 34 LS (2025–2026))

  Det kan ikke bli stående når Krokeide hevder at kommunalministeren har feilinformert Stortinget. Nå så jeg at han forlot stortingssalen. Jeg vet ikke om han da kanskje ikke tør høre på mer av debatten, for sånt som dette bør vi holde oss for gode til, å argumentere på denne måten i Stortinget. For øvrig tror jeg ikke det er behov for å kommentere teoriene til Krokeide videre. De får han ha akkurat så mye som han vil. Jeg synes det var gledelig å høre at min gode venn Bengt Fasteraune hadde lest programmet til Gran Arbeiderparti. Jeg vil anbefale Fasteraune å fortsette å lese partiprogrammene til Arbeiderpartiets lokallag. Der er det mye bra å lese. Til slutt i debatten vil jeg si litt mer om endringene i valgloven og de prinsippene som ligger til grunn, og som Stortinget slo fast i 2023. Det var altså enighet om at det ikke skulle være kommuner med ulik fylkestilhørighet i samme valgdistrikt ved stortingsvalg, for å unngå feil og misforståelser ved stortingsvalg. Det er fordi fylkeskommunene har en veldig viktig rolle der. Som jeg sa i mitt forrige innlegg, må vi jo ha det omvendt, altså at flere valgdistrikter ligger i samme fylke. Det er situasjonen i Innlandet, i Vestland, i Agder og i Trøndelag, og det lar seg håndtere. Vi kan gjerne diskutere om det bør være sånn. Det enkleste da ville jo være at vi hadde gått over til å ha 15 valgdistrikter ved stortingsvalg, men da må Grunnloven endres, og så langt har det ikke vært to tredels flertall for å gjøre den endringen. Dette har egentlig ingenting med dagens debatt å gjøre. Vi hadde en lang runde om dette fram til den nye valgloven ble vedtatt i 2023. Nå er jo systemet at de 150 distriktsmandatene beregnes valgdistriktene imellom ved hvert stortingsvalg. Tidligere var det annen hvert valg, men nå skjer det ved hvert valg. Det er antall innbyggere og antall kvadratkilometer i valgdistriktet som avgjør hvor mange representanter hvert valgdistrikt har. Vi bør ikke politisere det. Vi har vært enige i Norge om at vi skal ha det systemet. Det er andre land som politiserer og tegner valgdistrikter for at en skal ha fordeler av det. Sånn bør vi ikke tenke i Norge. For bare å ta et annet eksempel helt til slutt: Rindal kommune var en kommune i Møre og Romsdal og ligger nå i Trøndelag. Det ville jo være helt vanvittig hvis Rindal, som nå er en trøndelagskommune, fortsatt skulle tilhørt Møre og Romsdal valgdistrikt ved stortingsvalg og ikke Sør-Trøndelag valgdistrikt. Selvsagt kan vi ikke dele inn valgdistriktene sånn.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mai 202613:56· Innlegg

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om endringer i valgloven (endringer i valgdistriktene) (Innst. 229 L (2025–2026), jf. Prop. 34 LS (2025–2026))

  Fremskrittspartiet svinger seg til de store høyder og prater om både opplysningsplikt, utredningsinstruks og jeg vet ikke hva. Jeg synes vi skal være forsiktig med å framsette slike påstander. Det er greit å være politisk uenig, men la oss holde oss til det. Det er en politisk uenighet. Jeg kan imidlertid fortelle både Krokeide og Rem litt om den såkalte kommunereformen fra 2017 – jeg satt på Stortinget da også – og om hvordan den ble gjennomført, og hva slags prosesser det var da, med Høyre og Fremskrittspartiet i regjering. Jeg var innbygger i Skedsmo kommune. Det var folkeavstemning om sammenslåing av Skedsmo, Fet og Sørum. Det var et stort flertall i folkeavstemningen, men Høyre og Fremskrittspartiet slo sammen til Lillestrøm kommune. Jeg var innbygger i Akershus, som ble slått sammen til mastodonten Viken – av Fremskrittspartiet og Høyre og mot folkeviljen. Og dette var helt lovlig fattede vedtak. Men Fremskrittspartiet skal ikke komme her og prate om prosess når vi vet litt om hvordan historien har vært. I 2022, etter at Høyre og Fremskrittspartiet hadde laget Viken, var det flertall i Stortinget for å splitte opp igjen Viken. Da foreslo Fremskrittspartiet at Jevnaker skulle tilhøre Buskerud fylke. Jeg står her med forslaget: Hole skulle til Akershus fylke, og Jevnaker skulle tilhøre Buskerud fylke. Det var forslaget fra Fremskrittspartiet den gang, og nå prater de om prosess. Jeg vet ikke hva slags prosess det var da. Hvis Fremskrittspartiet hadde fått det som de ville, hadde Lunner tilhørt Akershus, Jevnaker hadde tilhørt Buskerud, og Gran hadde tilhørt Innlandet i dag. Til Senterpartiet og Bengt Fasteraune: Det var for øvrig Senterpartiet, som hadde kommunalministeren den gangen, som la fram proposisjonen som var til behandling i 2022. Der foreslo Senterpartiet, ved kommunalministeren, at Jevnaker og Lunner skulle ligge i Akershus fylke. Hvorfor foreslo Senterpartiet det hvis det er så fryktelig at Hadeland skal tilhøre Akershus? Til representanten Stenvaag fra Rødt, som hevdet at Stortinget ikke har tatt stilling til fylkesinndeling og valgdistrikter ved stortingsvalg, må jeg si noe: Jo, det har Stortinget tatt stilling til. Det tok Stortinget stilling til da vi behandlet valgloven i 2023. Det var behandlet grundig av valglovutvalget, og det var grundig behandlet i proposisjonen som lå til grunn. Det var uheldig med kommuner med ulik fylkestilhørighet i samme valgdistrikt, og en skal ikke ha det. Vi kan ha det omvendt, altså flere valgdistrikter i samme fylke, men det bør ikke være kommuner med ulik fylkestilhørighet i samme valgdistrikt ved stortingsvalg.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mai 202613:03· Innlegg

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om endringer i valgloven (endringer i valgdistriktene) (Innst. 229 L (2025–2026), jf. Prop. 34 LS (2025–2026))

  Sverre Myrli (A) [13:03:52] (ordfører for sak nr. 6): Det vi nå har til behandling, dreier seg ikke om tekniske forhold i gjennomføringen av en innbyggerundersøkelse. Det dreier seg heller ikke om valgordningen og valgsystemet i Norge. Dette dreier seg om at Stortinget har delt en definert, sammensveiset og velfungerende region, Hadeland, i to forskjellige fylker. Hadeland har antakeligvis administrativt vært samlet siden Halvdan Svartes tid. Nå gikk det riktignok ikke så bra med Halvdan Svarte, han gikk gjennom isen på Randsfjorden og druknet, og så kan det jo krangles om – som det er blitt gjort i mange hundre år – hvor han egentlig er gravlagt, men det får bli en annen debatt. Etter fylkesendringene fra 2020 med opprettelsen av Viken, og så oppdelingen av Viken igjen fra 2024, har Stortinget altså plassert to av tre hadelandskommuner, Lunner og Jevnaker, i Akershus, og den tredje av kommunene, Gran, i Innlandet. Dette skaper problemer i hverdagen for innbyggerne når det gjelder videregående skole, kollektivtransport og andre forhold. Derfor bør Stortinget nå rette opp i dette. Hadeland må samles i ett fylke, og derfor bør Gran overføres til Akershus. Jeg var i Gran i kommunevalgkampen i 2023, og mitt klare inntrykk var at dette var den store saken i valgkampen, med plakater, bannere og løpesedler fra partiene – noen for fylkesbytte og noen imot fylkesbytte. De partiene som gikk inn for fylkesbytte, fra Innlandet til Akershus, gikk fram ved kommunevalget, og det er et klart flertall i kommunestyret i Gran som har vedtatt å gå inn for det. Med virkning fra stortingsvalget i 1953 fikk vi ny valgordning ved stortingsvalg, der fylkene ble valgdistrikter. Da var det 20 fylker og valgdistrikter ved stortingsvalg. Etter at Bergen gikk inn i Hordaland, hadde vi 19 fylker og valgdistrikter, og slik var det altså i mange tiår. Så kom endringene i fylkesstrukturen fra 2020, først til 11 fylker og så til 15 fylker fra 2024, men fortsatt med 19 valgdistrikter ved stortingsvalg, for det er regulert i Grunnloven. Da må vi ha mekanismer og regler for hvordan valgdistriktene ved stortingsvalg inndeles når grensene ikke lenger er sammenfallende med fylkesgrensene. Dette vurderte valglovutvalget, dette vurderte regjeringen i framlegg til ny valglov, og dette vurderte Stortinget da ny valglov ble debattert og vedtatt i 2023, altså for bare tre år siden. Det var full enighet om at det ikke bør være kommuner med ulik fylkestilhørighet i samme valgdistrikt ved stortingsvalg, og inndelingen av valgdistrikter ved stortingsvalg ble da tatt inn i valgloven. Derfor er forslaget fra Rødt så merkelig, for så vidt jeg skjønner, vil Rødt nå stemme for at Gran skal overføres fra Innlandet fylke til Akershus fylke, men de vil ikke stemme for at Gran skal overføres fra Oppland til Akershus valgdistrikt ved stortingsvalg. Senterpartiet og Fremskrittspartiet er iallfall mer konsistente: De stemmer imot både fylkesbytte og overføring av Gran fra Oppland til Akershus valgdistrikt. Jeg vil oppfordre både Rødt, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, dersom det nå blir flertall for å overføre Gran fra Innlandet fylke til Akershus fylke, til å stemme for å endre valgdistrikt ved stortingsvalg. Hvis vi ikke skulle ha gjort det slik, skulle altså innbyggerne i Gran ved fylkestingsvalget neste år stemme i Akershus, men ved stortingsvalget i 2029 skulle de i så fall da stemme i Oppland valgkrets. Det går jo rett og slett ikke an. Da skal altså Akershus fylkeskommune – og fylkeskommunene har jo viktige roller i valggjennomføringen i Norge – ved stortingsvalget håndtere valggjennomføringen i Akershus og i Gran, som da tilhører Oppland valgkrets. Nei, nå må vi rydde opp. Nå må vi samle de tre hadelandskommunene i samme fylke, og som en følge av det må vi også endre valgkretsene ved stortingsvalg. Innbyggerne i Gran – ja, innbyggerne på hele Hadeland, og jeg ser de tre ordførerne er til stede på galleriet i dag – fortjener det. Gran vil være Gran uansett, og Gran vil være like grønt, like frodig og like vakkert uansett.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 23. apr 202617:38· Innlegg

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om at Riksrevisjonen reviderer statens eierstyring av Telenor ASA i forbindelse med selskapets virksomhet i Myanmar (Innst. 203 S (2025–2026))

  Jeg tror kanskje det er en fordel, både for denne debatten og generelt, at komitélederen ikke lanserer så mange ulike teorier. Stortinget er i henhold til Grunnloven kontrollerende myndighet. Stortinget skal føre den parlamentariske kontrollen av regjeringen og forvaltningen. Så er staten hel- eller deleier i en rekke selskaper, bl.a. en stor deleier i Telenor. Men Stortinget kontrollerer ikke Telenor som selskap. Stortinget kontrollerer regjeringen og forvaltningen, og så er det regjeringen som gjennom sin eierstyring står ansvarlig overfor de hel- eller deleide statlige selskapene. Telenor-saken i Myanmar er svært alvorlig. Det er fryktelig alvorlig, det som har skjedd. Det er ingen tvil om det. Spørsmålet er: Hva er Telenors ansvar, hva er regjeringen som deleier sitt ansvar, og hvordan skal Stortinget som kontrollerende myndighet kontrollere regjeringen i denne svært alvorlige saken? Kontroll- og konstitusjonskomiteen har stilt en rekke spørsmål til Nærings- og fiskeridepartementet, til Utenriksdepartementet og til statsministeren. Jeg må si at vi har fått svært omfattende og gode svar, og faktisk kom det fram gjennom svarene at Utenriksdepartementet anmeldte Telenor på et tidspunkt. Det må jo være et bevis på at regjeringen slettes ikke har tatt lett på den alvorlige situasjonen som skjedde i Myanmar. Regjeringen har tatt svært seriøst på den alvorlige situasjonen Telenor var oppe i i Myanmar, ellers hadde en vel neppe gått til anmeldelse av selskapet. Så er det ikke praksis for at regjeringen utleverer dokumenter til Stortinget som har å gjøre med eierstyringen av de hel- eller deleide statlige selskapene, uansett regjering. Jeg hørte at komitélederen var høy og mørk her nå. Jeg vil bare si at Fremskrittspartiet satt i regjering i sju år og hadde akkurat den samme praksisen og argumenterte hardnakket for at vi skulle videreføre den praksisen. Vi må også stille oss spørsmålet: Har Stortinget behov for alle de dokumentene som har å gjøre med eierstyringen mellom Nærings- og fiskeridepartementet og de selskapene som staten helt eller delvis er eier i? Riksrevisjonen har tilgang til de dokumentene, og derfor er det en fin løsning som vi nå enes om, og som riksrevisjonsloven åpner for, at Riksrevisjonen kan gå inn i de problemstillingene. Igjen vil jeg understreke: Det er en svært alvorlig sak, som en må komme til bunns i.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 14. apr 202610:50· Innlegg

  Innstilling fra Stortingets presidentskap om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om å utrede og innføre et lobbyregister for Stortinget og regjeringen (Innst. 135 S (2025–2026), jf. Dokument 8:53 S (2025–2026))

  Som en som underveis i alle diskusjonene vi har hatt om dette, har stilt noen kritiske spørsmål til formålet og hensikten med et slikt register, har jeg behov for å si at jeg støtter den innstillingen som nå foreligger i saken. Jeg synes presidentskapet har pekt på en god del aktuelle problemstillinger som det må ses nærmere på, og som er blitt presentert godt av representantene Selnes og Fiskaa. Jeg vil bare presisere at det er helt greit å komme til Stortinget for å ha møter, både for enkeltpersoner, interesseorganisasjoner og bedrifter. Det er ikke bare greit, det er helt fint og slik det skal være. Det er bra at mange ønsker å komme til Stortinget for å ha møter. Men også i dag må alle som kommer til Stortinget, registrere seg. En kan ikke bare gå inn på Stortinget og møte den en vil. Det finnes i dag en liste over alle eksterne som kommer til Stortinget. Det enkleste hadde kanskje vært bare å offentliggjøre den. Så det må ikke framstilles som at det er noen som løper ned gangene her som en ikke har kontroll på. Det er en del gråsoner som må avklares. Det må avklares hvem registeret skal gjelde for, og hvor det skal gjelde. Her hører vi det er uenighet, også blant dem som er veldig for å opprette et lobbyregister. Skal det gjelder enkeltpersoner? Der er det noe uenighet. Jeg har brukt et eksempel: Hvis en forelder kommer og vil snakke om bygging av en gang- og sykkelvei til skolen til sine håpefulle, vil jeg anta at vedkommende er en enkeltperson. Men hvis vedkommende sitter i skolens FAU, foreldrenes arbeidsutvalg, og kommer til Stortinget, er vedkommende da en enkeltperson, eller representerer vedkommende en interesseorganisasjon? Dette er kanskje ikke et stort problem, men det er i alle fall sånne ting som kommer til å dukke opp, og som vi må ha gode svar på, og som derfor bør utredes. Skal det gjelde bare i Stortingets bygningsmasse, altså de fysiske bygningene som tilhører Stortinget, eller skal det gjelde hvis samtalen finner sted på Grand Hotel eller Halvorsens Conditori? Her skjønner jeg at det også er ulike oppfatninger. Jeg deltok i en debatt med en representant for Venstre og stilte da et spørsmål: Hva hvis jeg sitter på kafeen hjemme på Skedsmokorset en lørdag og en lokal fagforeningsleder eller den lokale lederen av Bondelaget kommet bort til meg, over kaffekoppen, og slår av en prat? Skal det også registreres, stilte jeg spørsmål om. Ja, selvsagt, svarte vedkommende Venstre-representant. Her tror jeg det er ulike oppfatninger om hvor langt et slikt register skal gå, og derfor er det nå riktig og viktig at vi får utredet det – og så kommer vi tilbake til selve saken senere.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mar 202617:46· Innlegg

  Møte torsdag den 26. mars 2026 kl. 10

  La meg starte med et lite sitat: «Jeg må si til dem som anfører at prisstigningen i Norge er et problem, at det er jeg enig i. Det tilsier at opposisjonen holder opp med å øke prispresset gjennom sitt press i Stortinget.» Det er ordene fra daværende statsminister fra Høyre, Kåre Willoch, i den velkjente debatten om bl.a. bensinavgiften i Stortinget 29. april 1986, en debatt som flere har vist til i dag. Det var kloke ord av statsmannen Kåre Willoch. Det er like viktig i dag som det var i 1986 at vi holder orden i økonomien, og det er krevende tider, med altfor høye drivstoffpriser. Det er argumentert både for og imot forslagene i dag, men det er selve behandlingen av disse forslagene jeg vil si noe om. Nå skal vi altså på to dager, uten komitébehandling, uten å utrede det, behandle flere forslag som vil koste mange milliarder kroner – uten inndekning. Trond Helleland og andre har jo rett i at det ikke er det kuttforslaget alene som vil føre til renteøkning, men det er totaliteten i økonomien. Og til Geir Pollestad: Ja, Stortinget har ansvaret for avgiftene, men Stortinget er ansvarlig både for inntekter og utgifter i statsbudsjettet. Det er det som er poenget her: at det ene forslaget nå legges på toppen av mange andre forslag uten inndekning. Skal det dekkes inn ved å kutte i norgespris, så strømmen blir dyrere? Skal en kutte i landbruksoverføringene? Skal en øke barnehageprisene igjen? Hvordan skal det forslaget dekkes inn? Igjen: Det er ikke det forslaget alene som eventuelt bidrar til økning i renta, men det er totaliteten i økonomien. Jeg er ikke i tvil: Det vil bli godt mottatt å sette ned bensin- og dieselprisen, som er altfor høy i dag, men er det det mest fornuftige å bruke 3–4 mrd. kr på? Det er jo det spørsmålet vi må stille oss. Er det andre ting vi kunne ha vedtatt her nå, som er mer målrettet? Og som sagt: Noen må ta ansvaret for totaliteten i økonomien, hvor kjedelig det enn høres. Det hjelper lite for en som kjører mye, å få 500 kr eller 600 kr i lavere bensin- og dieselutgifter i måneden, hvis resultatet nå blir at låneutgiftene øker betraktelig, kanskje med mye mer. For å avslutte med en annen som var delaktig i debatten i 1986: Alt henger sammen med alt.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mar 202612:34· Innlegg

  Møte torsdag den 26. mars 2026 kl. 10

  En kan jo selvsagt lure på hvorfor Norge har hatt atomreaktorer – fire i tallet, som har vært tilfellet; tre på Kjeller og én i Halden. Jeg tror vi må forstå det ut fra det landet det var ønskelig å bygge opp etter krigen. En skulle bygge opp igjen Norge, en skulle bygge en moderne industrinasjon. En bestemte da at en skulle satse på atomreaktorer, som hadde som formål å se på sivil bruk av atomkraft til energiforsyning, transport og andre formål – rett og slett en del av industrireisingen etter krigen. Vi fikk Institutt for atomenergi, IFA, som senere byttet navn til IFE, Institutt for energiteknikk. Vi fikk atomreaktor på Kjeller allerede i 1951 og senere i Halden. Det arbeidet IFE har gjort, har vært svært kjærkomment – og jeg vil også si den virksomheten IFE driver i dag, som jo går videre på skuldrene av det atomreaktorene bidro til. Jeg tror vi må kunne si at IFE i dag driver med forskning i verdensklasse på fornybar energi. Det er klart at atomreaktorene på Kjeller og i Halden er et vesentlig fundament for den virksomheten IFE i dag driver. Det må ryddes opp i gammel moro. Det må finnes løsninger på 60–70 år gammelt radioaktivt avfall. Noen av oss husker veldig godt diskusjonen vi hadde om bygging av lager for radioaktivt avfall på 1980–1990-talet, som konkluderte med at det ble bygd lager i Himdalen i Aurskog-Høland kommune. Det ble et lager for mellom- og lavradioaktivt avfall. Det ble ikke da funnet noen løsning for det høyradioaktive avfallet. Det er lagret slik interpellanten sier, fortsatt den dag i dag. Om Svardal Bøe skal si det er svært bekymringsfullt, er jeg usikker på. Jeg tror vi bare skal roe ned. Han hadde pratet med folk i nabolaget. Her står også en som bor i nabolaget. Det er ikke sånn at folk på Kjeller og i Lillestrøm-området ikke sover på natta – langt fra. En føler seg trygg på at dette er godt ivaretatt, men jeg er helt enig med Svardal Bøe og statsråden i at det må finnes løsninger på avfallet som i dag ikke er lagret på en trygg nok måte. I stortingsmeldingen det ble vist til, som ble lagt fram i 2020, er kostnadene knyttet til oppryddingen etter atomanleggene på Kjeller og i Halden – jeg slo det opp nå – altså beregnet til om lag 21 mrd. kr. Nå snakker vi om 50–60 mrd. kr. Må det virkelig koste så mye? Det er nesten så jeg gruer meg til neste gang vi skal diskutere oppryddingen av atomanleggene. Hva er kostnaden da? Det er klart at dette er enorme beløp, svimlende beløp. Det er en grunn til at en må ha fortgang i dette arbeidet. Det er mitt inntrykk at det blir dyrere for hver gang vi prater om dette. Apropos tid: Det gikk raskere før i tida. Det eksisterer en historie om at da Haldenreaktoren skulle bygges, tok den legendariske direktøren i IFE, Gunnar Randers, kontakt og foreslo det for Industridepartementet. Det var 18. mai 1955. Stortinget godkjende planene og bevilget midlene 14. juni 1955 – under fire uker etter at IFEs første direktør, Gunnar Randers, hadde presentert planene for Industridepartementet. Vi skal ikke regne med at det tar fire uker, men det kunne kanskje vært en mellomting mellom tiden en brukte på 1950-tallet, og tiden vi bruker på prosessene i dag. Mitt siste poeng: Det må være mulig å samarbeide internasjonalt i større grad. Norge har åpenbart ansvaret for å rydde opp i atomavfallet, men vi kjenner til at det er tilsvarende prosesser i andre nordiske land for opprydding av radioaktivt avfall. Det må som sagt i større grad være mulig også å samarbeide internasjonalt og i alle fall nordisk om disse store utfordringene.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. mar 202612:06· Innlegg

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes ansvar i forbindelse med Alexander L. Kielland-ulykken (Innst. 156 S (2025–2026), jf. Dokument 3:7 (2025–2026))

  Den 27. mars 1980 er en dato som har brent seg inn i minnet. Selv gikk jeg i 2. klasse. Det er en av de nyhetshendelsene jeg tidligst husker, med bildene av den kantrede plattformen som lå med fire bein opp ned – fire bein, for ett manglet. Det brente seg fast, og det var sterke inntrykk som rullet over tv-skjermen. Jeg tror det må ha vært noen av de første ekstraordinære nyhetssendingene vi så på NRK. Det var en fryktelig katastrofe, og 123 mennesker omkom. Saksordføreren har gått grundig gjennom historien for det etterspillet som kom etter Kielland-ulykken. Det er ikke vanskelig å skjønne at det er stort behov for å komme til bunns i Kielland-komplekset. Hvordan kunne dette skje – det som åpenbart ikke burde skjedd? Hvordan kan en unngå at noe slikt skjer igjen? Det har en snakket om i alle disse årene. Saksordføreren gikk som sagt grundig gjennom dette, og jeg skal ikke gjenta det. Den nåværende rapporten fra Riksrevisjonen, som vi har til behandling, stammer fra Stortingets vedtak 5. juni i fjor. Det var helt riktig av Stortinget å be Riksrevisjonen foreta en gjennomgang, som jo Stortinget kan gjøre. Stortinget bør ikke be Riksrevisjonen om slikt altfor ofte, men i viktige og spesielle saker kan og bør Stortinget gjøre det. Kielland-saken er åpenbart en slik sak. Jeg vil gjenta, veldig kort og summarisk, det som står i rapporten. Undersøkelsen fra Riksrevisjonen sier at rapporten ikke inneholder ny, vesentlig informasjon om myndighetenes ansvar for at ulykken kunne skje, og at myndighetene ikke hadde hovedansvaret for ulykken, men at det var alvorlige svakheter i hvordan myndighetene ivaretok ansvaret sitt for ulykken, som flere har vært inne på i debatten. Det sies også – svært viktig – at nye fakta i rapporten fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress viser at de berørte har mye helseplager og redusert livskvalitet. Rapporten fra Riksrevisjonen er nok en gang en påminnelse, nok en gang en vekker til oss. Det som skjedde 27. mars 1980, burde ikke skjedd. Det var en fryktelig katastrofe som rammet kongeriket, som rammet den nye oljenasjonen Norge, men som først og fremst rammet etterlatte, ektefeller, foreldre, venner, osv. Til slutt: Jeg skjønner at det er stor interesse for – og kanskje behov for, vil jeg legge til – å diskutere en kompensasjonsordning for Kielland-ofrene. Det er absolutt interessant å diskutere. Jeg vil bare understreke at det ikke har vært en del av Riksrevisjonens oppdrag. Riksrevisjonen har ikke gått inn på spørsmålet om kompensasjon. Det er et politisk spørsmål som selvsagt tilligger Stortinget å håndtere videre.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. mar 202611:10· Innlegg

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om oppnevning av granskingskommisjon for å undersøke forhold som har blitt aktualisert gjennom offentliggjøringen av Epstein-dokumentene (Innst. 160 S (2025–2026))

  Kort til representanten Sayed fra Kristelig Folkeparti, som sa at jeg var opptatt av å skape en fortelling: Nei, jeg er opptatt av å få fram sannheten om debatten, men enda viktigere – og det er bra at vi nå er enige om det – er det at vi får fram sannheten og de faktiske forhold i det fryktelige sakskomplekset som Epstein-dokumentene har avdekket. Tiden rant ut i sted da jeg skulle forklare hvorfor vi ønsker å stemme imot Rødts forslag. Det er mye bra i det forslaget, og hvis granskingskommisjonen ønsker å legge fram delrapporter, er det veldig bra, men den friheten må kommisjonen selv ha. Jeg slutter meg til det både Pollestad og Amundsen der har sagt. Det er unødvendig at Stortinget skal dirigere for kommisjonen når en slik eventuell delrapport skal komme. Om den eventuelt skal legges fram i desember 2026 eller januar 2027, må kommisjonen stå fritt til å bestemme selv.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. mar 202610:54· Innlegg

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om oppnevning av granskingskommisjon for å undersøke forhold som har blitt aktualisert gjennom offentliggjøringen av Epstein-dokumentene (Innst. 160 S (2025–2026))

  Jeg vil aller først si til Sayed fra Kristelig Folkeparti, som sa at Arbeiderpartiet var imot å sette ned granskingskommisjon i utgangspunktet: Nei, det er ikke riktig. Når en representerer et parti som heter Kristelig Folkeparti, bør en prøve å forholde seg til sannheten. Det er riktig at vi var imot at regjeringen skulle nedsette en granskingskommisjon. Vår magefølelse – og med stor mage kan det bli mye følelser – var at det ble feil, fordi en kunne komme inn på spørsmål som direkte eller indirekte har med regjeringens ansvarsområde å gjøre. Derfor var det riktig at det var Stortinget som skulle sette ned granskingskommisjon. Arbeiderpartiet var imot at regjeringen skulle nedsette granskingskommisjon, men Sayed kan gå tilbake og se på presseklipp om hvem som var av de første – kanskje de aller første – til å foreslå at vi skulle nedsette granskingskommisjon fra Stortingets side, etter bestemmelsene i forretningsordenen. Så vil jeg si litt til det løse forslaget fra Rødt, som er fremmet i dag. Nei, aller først må jeg bare kommentere noe av det Nyholt fra Rødt sa i debatten. Det er mulig at hennes utgangspunkt om Oslo-avtalen er slik hun beskriver det, men jeg vil samtidig si at det var veldig mange som var glad for og hadde trua på Oslo-avtalen – eller Oslo-avtalene, for det var to avtaler, både i 1993 og i 1995. Det er mulig at Rødt – eller den gangen var det vel ikke noe Rødt, det var vel AKP (ml) – var imot Oslo-avtalen. Verken fred, demokrati eller menneskerettigheter var vel AKP (ml)s paradegrener, så det er mulig AKP (ml) var imot Osloavtalen, og full respekt for det, men det var også veldig mange som hadde trua på det. Så gikk det som det gjorde, men det ble i alle fall forsøkt. Så vil jeg også si, for debatten: Mona Juul fikk plass i Sikkerhetsrådet, sa Nyholt. Hvorfor skal vi si sånne ting? Norge fikk plass i Sikkerhetsrådet. Mona Juul satt der på Norges vegne, som ambassadør, men det er altså ingen i utenrikstjenesten som driver et sånt utenrikspolitisk solospill. For debattens skyld bør vi holde oss for gode til å bruke slike begreper. Vi kan selvsagt politisk være uenige om Norge skal spille en rolle internasjonalt. «Lille land - hva nå?», skrev Knut Frydenlund i 1982. Noen av oss mener at Norge skal spille en rolle internasjonalt, og så kan vi diskutere hvordan det skal gjøres. Nå går tida mi ut, men jeg vil bare si at vi ikke kommer til å stemme for Rødts forslag – det er et helt unødvendig forslag. Per-Willy Amundsen (FrP) [10:57:43]: For å sikre åpenhet om kommisjonens arbeid også for ettertiden er det viktig at arkivloven, med nødvendige tilpasninger, gis anvendelse for granskingskommisjonen. Dette er omtalt i innstillingen. Men det må understrekes: Riktig arkiv skal være stortingsarkivet, ikke Nasjonalarkivet, som det står i innstillingen. Dette arkivet skal overleveres når arbeidet er avsluttet, og skal kunne tilgjengeliggjøres for fremtiden. Så har jeg behov for å kommentere en del av de innleggene som har kommet. Det gjelder særlig representanten Myrli fra Arbeiderpartiet, som er veldig opptatt av hvem som først ville ha gransking – om det var regjeringen, Stortinget eller andre. Vel, Fremskrittspartiet var i hvert fall først opptatt av at vi skulle ha en uavhengig gransking, og det er jo greit å få avklart om regjeringen vil igangsette tilsvarende prosesser når Stortinget først skal gjøre det. Det er åpenbart at det er Stortinget som er riktig adressat. La oss nå bli ferdig med det. Det er selvfølgelig også riktig at denne kommisjonen skal ikke opptre som noen domstol, slik representanten Myrli er inne på. Likevel kan det underveis i granskingen fremkomme forhold som i høyeste grad indikerer lovbrudd som må håndteres av politiet, og det må man også ha rutiner for å håndtere. Når det gjelder det representanten Nyholt fra Rødt sa, så deler ikke Fremskrittspartiet det syn at vi skal pålegge kommisjonen å avgi første delrapport i 2026. Det er selvfølgelig ønskelig at det skjer så raskt som mulig, men det må være innenfor den arbeidsmetodikken og de mulighetene som kommisjonen selv ser, som må legges til grunn. Vi kommer ikke til å støtte forslaget fra Rødt selv om vi er enig i intensjonen om at disse forholdene må avklares så raskt som mulig. Til Pollestad: Ja, det er helt ok om kommisjonen ønsker å se nærmere på Per Sandbergs reise til Iran eller andre forhold. Det er derfor dette er en uavhengig granskingskommisjon, selv om jeg kanskje tror det er litt perifert for det de kanskje i utgangspunktet er opptatt av, men de står selvfølgelig fritt til det. Det som først og fremst er viktig for kommisjonen å ettergå, følger selvfølgelig av hvem som har hatt ansvaret. Det er Arbeiderpartiet i særdeleshet, dernest Høyre i noe mindre grad, men også Senterpartiet og SV med de postene de har hatt i Utenriksdepartementet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. mar 202610:10· Innlegg

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om oppnevning av granskingskommisjon for å undersøke forhold som har blitt aktualisert gjennom offentliggjøringen av Epstein-dokumentene (Innst. 160 S (2025–2026))

  La meg aller først takke komitélederen og saksordføreren for en grundig og god gjennomgang. Jeg vil nå først si litt om hva dette dreier seg om, og etterpå, fordi det er nødvendig, også si litt om hva dette ikke dreier seg om. Dette er en svært alvorlig sak. Hvis norske myndighetspersoner på en eller annen måte har vært tilknyttet Jeffrey Epstein eller andre i nettverket hans, er det selvsagt svært alvorlig og noe som ikke kan aksepteres. Det må vi til bunns i, og vi må finne ut hvordan det i så fall kunne skje. Alt må fram. Alle steiner må snus, som vi har sagt i denne prosessen. Det er bra at Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité legger fram en enstemmig innstilling, og at det nå er full enighet om at det nedsettes en ekstern granskingskommisjon, slik Stortingets forretningsorden åpner for. I tillegg vil det være naturlig å legge til at det også vil bli åpnet kontrollsak i regi av kontroll- og konstitusjonskomiteen med tilhørende kontrollhøring, slik også forretningsordenen beskriver grundig. Jeg vil også legge til: Verken Stortinget eller kontrollkomiteen er noen domstol. Har det skjedd noe straffbart, hvis noen har gjort noe som er i brudd med norsk lov, er det en politisak. Det er i så fall det tredje sporet, som Stortinget og kontrollkomiteen ikke skal legge seg oppi, men både ekstern granskingskommisjon og kontrollsak er vårt ansvar. Stortinget vil nå – som trinn to i trinn én som vi nå er inne i, etter innstillingen fra kontrollkomiteen – med en marsjordre til presidentskapet om å legge fram forslag om å nedsette en granskingskommisjon, få på plass en slik granskingskommisjon. La meg bare si at det ikke har vært full enighet om at vi skulle gjøre dette ut fra slik forretningsordenen beskriver det. Jeg minner om at både MDG og Fremskrittspartiet ville at regjeringen skulle nedsette en granskingskommisjon. Det hadde blitt feil, og jeg er glad for at alle partier som måtte mene det, gikk bort fra det. Det hadde blitt feil hvis regjeringen skulle ta initiativ til en kommisjon som i alle fall delvis skulle granske seg selv og underliggende etater. Så det er svært gledelig at det nå er full enighet om at Stortinget nedsetter en ekstern granskingskommisjon. Jeg vil også si lite grann om hva dette ikke dreier seg om. Forretningsordenens bestemmelser om ekstern granskingskommisjon må forstås ut fra Stortingets rolle som kontrollerende myndighet, altså at Stortinget skal kontrollere regjeringen og forvaltningen, slik det er skissert i Grunnloven. Regjeringen og forvaltningen skal gjøre det Stortinget bestemmer, og selvsagt innenfor de regler og bestemmelser som er bestemt. Det er Stortingets ansvar, å kontrollere regjeringen og forvaltningen, og i det bildet må som sagt også opprettelse av en uavhengig granskingskommisjon forstås. Verken en kontrollsak i kontrollkomiteen eller en ekstern granskingskommisjon er arenaer for politiske omkamper. En granskingskommisjon skal ikke være en omkamp om norsk utenrikspolitikk eller norsk bistandspolitikk, som jeg har sett enkelte i den offentlige debatten har tatt til orde for. Ja, jeg har til og med sett at noen har sagt at nå skal alle bevilgninger fra staten til grønne prosjekter, til miljøprosjekter, fram i dagens lys. Nei, omkamp om politisk fattede beslutninger er ikke en del av granskingskommisjonens arbeid. At enkelte partier vil ha en annen bistandspolitikk, eller kanskje ingen bistandspolitikk i det hele tatt, er greit. Det er en politisk uenighet. Den kan vi føre i denne salen i vanlige politiske debatter, men det har ingenting med en kontrollsak eller en granskingskommisjon å gjøre. Vi har kommet langt i arbeidet. Dette er nå inne i et godt spor. Jeg minner om at med dagens vedtak vil Stortinget be presidentskapet om å jobbe videre med saken og sammen med de parlamentariske ledere legge fram endelig forslag for Stortinget om oppnevning av en granskingskommisjon, med mandat, navn og sammensetning.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 10. feb 202610:37· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i plan- og bygningsloven (planbestemmelser om borettslag) (Innst. 101 L (2025–2026), jf. Prop. 161 L (2024–2025))

  Når jeg hører talerne fra Høyre og Fremskrittspartiet, er jeg litt usikker på om de egentlig diskuterer det saken dreier seg om. Dette dreier seg vel verken om byggekostnader og hvorvidt de blir lavere eller høyere, eller om det vil medføre tregere eller raskere boligbygging. Det dreier seg om å gi kommunene en mulighet til på bestemte områder å kunne regulere at det skal bygges borettslag. I dag har ikke kommunene den muligheten. Man regulerer til boligformål, og så er det opp til utbygger å bestemme hva slags type boliger. Hvis jeg tar på meg hatten som bosatt i Lillestrøm og faktisk også kommunestyrerepresentant der, er dette et svært kjærkomment forslag. I Lillestrøm, som er et pressområde med stor boligbygging, bygges det – selv om det også bygges borettslagsleiligheter – store utbyggingsprosjekter med selveierleiligheter. Det skal det fortsatt være, det kommer helt sikkert til å være mest selveierleiligheter også framover. Men en utfordring med boligprosjektene er at en stor andel av boligene kjøpes opp og leies ut som utleieboliger. Det er helt i orden med utleieboliger, vi er faktisk helt avhengig av det, men det blir en utfordring når det blir for mange utleieboliger på ett sted. I Lillestrøm er det faktisk et såpass stort problem at politiet har advart mot at det blir dårlige boforhold hvis det er for mange utleieboliger på ett og samme sted. Jeg må også si til Høyre og Fremskrittspartiet at det må være etterspørsel etter boligene. Hvis det ikke er etterspørsel etter borettslagsleiligheter, regulerer selvsagt ikke kommunene det til borettslagsformål. Så dette er jo et instrument kommuner kan få. Ja, det skal bygges flere boliger, men det skal også bygges gode og stabile boliger, og vi skal legge til rette for gode og stabile boforhold. Derfor er dette et svært godt og kjærkomment forslag som det lokalt har blitt jobbet lenge med. Jeg vil tro at dette er mest aktuelt for kommunene i pressområder, hvor det virkelig er behov for å bygge mye boliger. Det er ikke riktig, det som hevdes fra høyresiden, at alle utbyggere og alle i boligbransjen er motstandere av dette, snarere tvert imot. Dette er et veldig kjærkomment tilskudd, i alle fall i områdene jeg kjenner til.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 3. feb 202611:51· Innlegg

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om tre grunnlovsforslag om endring i § 121 (Innst. 88 S (2025–2026), jf. Dokument 12:14 (2023–2024), Dokument 12:15 (2023–2024) og Dokument 12:40 (2023–2024))

  Til det siste innlegget: Jeg vil ikke ha på meg at jeg har plassert jussprofessorer i noen boks, eller andre for den saks skyld. De er svært viktige premissleverandører i lovgivningen både når det gjelder Grunnloven, og når det gjelder andre ting, så det er ingen kritikk av verken jussprofessorer eller andre som har engasjert seg. Poenget mitt var at det er Stortinget og Stortingets representanter som er ansvarlige for lovgivningen, og som også er ansvarlige for Grunnloven og de formuleringene som Grunnloven har.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 3. feb 202611:44· Innlegg

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om tre grunnlovsforslag om endring i § 121 (Innst. 88 S (2025–2026), jf. Dokument 12:14 (2023–2024), Dokument 12:15 (2023–2024) og Dokument 12:40 (2023–2024))

  Jeg har lyst til å kommentere noe av det representanten Frølich tok opp i sitt innlegg, som for øvrig var et godt innlegg. Jeg vet at han personlig har vært og er veldig engasjert i dette spørsmålet, men det er jo litt betegnende for situasjonen at et tidligere medlem av kontroll- og konstitusjonskomiteen må opp for å argumentere sterkt for dette. Det er vel litt betegnende for situasjonen, for hvor er det store engasjementet blant stortingsrepresentantene for å gjøre disse endringene, hvis det virkelig er et så stort problem som enkelte hevder? Jeg vet at det går an, og at jussprofessorer og andre som har henvendt seg, har argumentert for hvorfor det er nødvendig å gjøre endringer. Ja, det er fullt mulig å hevde det, men det er Stortinget og Stortingets representanter som er ansvarlige for lovgivningen og formuleringene både i Grunnloven og i andre lover, og når det er så lite engasjement i Stortinget, er det kanskje et bevis på at de fleste synes det fungerer rimelig bra, slik regelverket er i dag. Når det er sagt, betyr selvsagt ikke det at det ikke er mulig å hevde at en kan gjøre endringer, og at et annet regelverk, et annet system for framsettelse av grunnlovsforslag også kunne ha vært på sin plass. Jeg vil samtidig ta litt til motmæle mot det Frølich sa. Han sa noe sånt som at Stortinget står på bar bakke i behandlingen av grunnlovsforslagene. Jeg synes det er en veldig overdrivelse av situasjonen, og det stemmer vel ikke. For det første vil jeg si at hvis det fremmes grunnlovsforslag på servietter eller på andre måter, som det ble hevdet, og Stortinget står på bar bakke, bør absolutt ikke den typen grunnlovsforslag vedtas av Stortinget. For det andre, og som jeg også sa i hovedinnlegget mitt: Har det noen gang skjedd at Stortinget har vedtatt store endringer i Grunnloven uten at det er grundig utredet på forhånd? Som jeg sa tidligere, er det fullt mulig å lage et system, også med dagens bestemmelser i Grunnloven, hvor forslagene utredes på en bedre måte. Jeg vet det tidligere har vært snakk om å legge inn i Stortingets forretningsorden at grunnlovsforslag skal utredes bedre etter at de er fremmet. Det er fullt mulig å gjøre også med dagens regelverk, og jeg blir gjerne med og ser på formuleringer av det som kan samle flertall i salen. Konklusjonen er at det hadde vært gode argumenter for å stemme for Andersen-utvalgets forslag, som ble utredet grundig, både av representanter fra juridiske miljøer og andre innen akademia og av representanter med bakgrunn fra flere ulike politiske partier, men det måtte da ha fordret at det hadde vært bredt flertall for et slikt forslag, og det er det altså ikke. Da får vi leve med bestemmelsene i Grunnloven slik de er, og jeg tror Stortinget skal leve godt med det også framover.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 3. feb 202611:20· Innlegg

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om tre grunnlovsforslag om endring i § 121 (Innst. 88 S (2025–2026), jf. Dokument 12:14 (2023–2024), Dokument 12:15 (2023–2024) og Dokument 12:40 (2023–2024))

  Takk til saksordfører for en grundig gjennomgang av saken som sådan og forslagene vi i dag har til behandling. La meg aller først si at jeg er enig i at det kan hevdes at det til en viss grad er lite debatt om og oppmerksomhet omkring grunnlovsforslag i det øyeblikket de fremmes, eller i den perioden de fremmes. Det går også an å si at grunnlovsforslag kan fremmes og for så vidt vedtas uten forutgående grundig utredning, i motsetning til andre lovforslag, der slikt er et krav, som også saksordfører sa. Jeg er enig i det, men jeg må samtidig stille spørsmålet: Er dette store og reelle problemer med dagens prosedyrer for endring av Grunnloven? Med et nytt regime, et nytt system, for fremming og framsettelse av grunnlovsforslag har en jo ingen forsikring om at det blir mer offentlig debatt omkring grunnlovsforslagene. Vi – jeg får si vi – alle på Stortinget som har et ansvar for både Grunnloven og andre lover og vedtak som fattes, har jo prøvd de siste årene, de siste periodene, å legge til rette for mer debatt om grunnlovsforslagene, også i den perioden der forslagene fremmes. Det har vært avholdt seminarer, og det har vært åpnet for debatter i plenum over de forslag som er fremmet. Det har vært seminarer i lagtingssalen, og det har vært seminarer andre steder, men vi må jo innrømme at det ikke har vært veldig stor interesse for de debattene. Så til problemstillingen om grunnlovsforslag og at de kan fremmes og vedtas uten at de er grundig utredet: Ja, det går det an å hevde. Og ja, jeg vet at mange, særlig fra juridiske miljøer, hevder det. Men igjen: Er det et stort problem, og vedtar vi store grunnlovsendringer i Norge uten at endringene er utredet? Eller for å si det litt mer brutalt: Vedtar vi grunnlovsendringer uten at Stortinget egentlig vet hva de vedtar? Nei, det kan jeg egentlig ikke komme på at har skjedd. I forkant av eventuelle grunnlovsendringer har vi tradisjonelt grundige prosesser og grundige utredninger, gjerne i form av offentlige utredninger – NOU-er, som de gjerne er kalt – eller andre utredninger. Jeg kan nevne noen av de mest aktuelle de senere årene. Om forholdet mellom kirke og stat, som jo medførte store endringer i Grunnloven, var det utvalg og grundige utredninger. Det samme var det da vi la bestemmelser om menneskerettighetene inn i Grunnloven; det var mange års utredninger og debatt. Og det samme gjaldt da Stortinget i forrige periode gjorde til dels store endringer i valglovgivningen. Det var utvalg og utredninger i forkant; en utredet endringene før Stortinget endret Grunnloven. Til og med da vi foretok språklige justeringer av Grunnloven, var det på bakgrunn av innspill fra fagekspertise og andre som jobbet med de problemstillingene. Så vil jeg også si at hvis det er et problem i dag at grunnlovsforslag er lite utredet, er det fullt mulig for Stortinget å gjøre noe med det. Stortinget kan når som helst innhente de opplysninger og utredninger en måtte ønske, også når det gjelder grunnlovsforslag, både fra regjeringen og fra andre. Vi kan gjerne sette oss ned og diskutere det: Bør vi gjøre det på en annen måte? Bør vi skaffe til veie mer utredninger av de grunnlovsforslag som fremmes i en periode? Flertallet mener at Grunnloven i det alt vesentligste har fungert bra når det gjelder prosedyren for framsettelse av grunnlovsendringer. Grunnlovsforslag fremmes den ene perioden i et av de tre første årene i perioden. Så ligger det over stortingsvalget, og så må det behandles i et av de tre første årene i den påfølgende stortingsperioden, og der må forslaget få to tredjedels flertall for å bli vedtatt. Slik har det vært i tiår etter tiår, og jeg vil igjen si at det har fungert rimelig bra. Et nytt regelverk, og det går an å argumentere for det, jeg skal snart komme til det, vil bli et mer komplisert regelverk, og derfor må fordeler og ulemper med dagens system og med et eventuelt nytt system veies opp mot hverandre. Er det rett og slett ønskelig å foreta såpass store endringer i Grunnloven? Komitéflertallet legger til grunn at Grunnloven ikke skal endres uten at det er høyst påkrevet. Dessuten vil jeg legge til at i de tidene vi nå lever i, når vi ser hvordan verden rundt oss er, skal det være skranker for å endre Grunnloven. Det skal ikke være for lett å endre Grunnloven. Uansett hvilke bestemmelser som ligger til grunn, er det et viktig prinsipp at grunnlovsforslag ligger over et stortingsvalg. Velgerne kan da si sin mening gjennom stemmeseddelen ved påfølgende valg, og det er et viktig prinsipp at det kreves to tredjedels flertall i forsamlingen i Stortinget for at grunnlovsforslag skal bli vedtatt. Det går an å føre gode argumenter for at dagens system bør endres. Utvalget ledet av tidligere stortingspresident Dag Terje Andersen, Andersen-utvalget, utredet derfor et nytt system for framsettelse av grunnlovsforslag, som etter forslagsstillernes mening skulle medføre at forslagene ble bedre utredet, og at en skulle få mer offentlig debatt. Arbeiderpartiet har hele tiden vært innstilt på å støtte forslaget fra Andersen-utvalget, altså det vi i dag behandler som grunnlovsforslag 14. Men flertallet i kontroll- og konstitusjonskomiteen i forrige periode ville ikke støtte Andersen-utvalgets forslag, som var grundig utredet. Mange av dem som nå argumenterer for at det er nødvendig å ha nye prosedyreregler for framsettelse av grunnlovsforslag, hevder at dagens grunnlovsforslag er lite utredet. Så setter Stortinget ned et utvalg, Andersen-utvalget, med bred sammensetning fra akademia og det politiske miljøet, som fremmer et helhetlig og gjennomarbeidet forslag, grundig utredet, men så vil en altså ikke fremme det forslaget, men snekrer sammen sitt eget forslag i kontrollkomiteen i forrige periode. Det er ingenting galt med det. Det er helt greit, men det er samtidig litt rart at en ikke kan støtte Andersen-utvalgets forslag, når en argumenterer med at det er en svakhet ved dagens system at grunnlovsforslag er lite utredet. Til slutt: Etter min og Arbeiderpartiets oppfatning er det viktig at skal vi gjøre slike endringer i Grunnloven, må det være et bredt flertall i denne salen. Det må være stor grad av enighet for å gjøre den type endringer av Grunnloven. Det er det ikke, og derfor har vi havnet på at vi ikke kommer til å støtte noen av de tre forslagene som er framsatt, når det gjelder endringen av prosedyren for framsettelse av grunnlovsforslag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 3. feb 202610:58· Innlegg

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Grunnlovsforslag fra Grete Wold, Tobias Drevland Lund, Une Bastholm, Sivert Bjørnstad, Heidi Nordby Lunde, Åsmund Aukrust og Ingvild Wetrhus Thorsvik om endring i §§ 1, 3 til 9, 11 til 15, 17 til 32, 34 til 37, 39 til 41, 43 til 48, 62, 67 til 69, 74 til 82, 86, 90 og 121 (om republikk) (Innst. 87 S (2025–2026), jf. Dokument 12:13 (2023–2024))

  Jeg har de siste dagene fått veldig mange henvendelser fra folk som ikke tror det er tilfeldig at denne debatten kommer i Stortinget akkurat i dag. Jeg tror vi må si at dette er satt opp på Stortingets langtidsprogram for veldig lenge siden, så jo, det er tilfeldig at denne debatten og denne avstemningen, som vel er en periodevis seanse, kommer akkurat i dag. Tar jeg ikke feil, er dette er min åttende periode på Stortinget, og da har jeg vel også vært med på åtte avstemninger om hvorvidt vi skal gå over til republikk. Noen hevder at befolkningen bør kunne gi uttrykk for hva de mener om styreformen med et visst mellomrom i tid. Det går det an å argumentere for, for det er 120 år siden vi hadde folkeavstemning om styreformen. Det går også an, som jeg har sett noen gjøre, å argumentere for at spørsmålet folk ble stilt i folkeavstemningen i 1905, ikke var et prinsipielt spørsmål om styreformen. Spørsmålet befolkningen ble stilt i den andre folkeavstemningen i 1905 – den første var om unionsoppløsningen med Sverige – var følgende, og her må jeg takke stortingsarkivet, som har funnet fram dokumentene for meg: «Er den stemmeberettigede enig i stortingets bemyndigelse til regjeringen om at opfordre prins Carl af Danmark til at lade sig vælge til Norges konge, svarer han «Ja»; er han ikke, svarer han «Nei».» Valget var i realiteten et valg mellom republikk og monarki, men folkeavstemningen ble formulert som et ja eller nei til prins Carl, altså senere kong Haakon. Det var vel også derfor kong Haakon kunne fleipe med sine europeiske monarkkollegaer om at han var den eneste folkevalgte monarken i verden. Det blir jo hevdet at det var statsministeren selv, Christian Michelsen, som formulerte spørsmålet i folkeavstemningen. Michelsen satset også posisjonen sin på det – regjeringen Michelsen sa at hvis de ikke fikk flertall i folkeavstemningen, ville regjeringen gå av. Republikaneren Michelsen formulerte altså spørsmålet og ville ha prins Carl – senere kong Haakon – som konge, og begrunnelsen var politiske og taktiske årsaker. Det må kunne sies. Det ble hevdet fra Michelsens og regjeringens side at en ønsket å ha en konge for å sørge for et lavt konfliktnivå i landet, men det var selvsagt også taktisk, fordi Norge, som et lite land i nord, ønsket et godt forhold til andre europeiske land. I særdeleshet må vi tro at det gjaldt Sverige, Danmark og Storbritannia, og derfor også valget av prins Carl. Det kan også selvsagt legges til at det var svært få republikker i Europa i 1905, og at det kanskje også var et argument for å gå inn for monarki i 1905. Folkeavstemningen viste at 79 pst. stemte ja, og 21 pst. stemte nei. Størst flertall for monarkiet var det i Vestfold, med 93 pst., og minst flertall var det i Telemark, med 59 pst. Det var for 120 år siden. Argumentet den gang om at monarki som styreform er lurt for å ha et lavt konfliktnivå, er et like godt argument i dag som det var i 1905, for 120 år siden. Derfor kan jeg ikke se at det skulle være nødvendig med noen ny folkeavstemning. Vi har et system som fungerer bra, og det bidrar til lavt konfliktnivå. Det skulle heller ikke være nødvendig å be regjeringen utrede styreformen. Jeg vil tro justisministeren, som er til stede, er glad hvis det forslaget ikke oppnår flertall i Stortinget.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. des 202510:12· Innlegg

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2026, kapitler under Finansdepartementet (rammeområde 14) (Innst. 10 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))

  Det skulle egentlig være unødvendig å ha noen debatt om det som er kontrollkomiteens ansvar i statsbudsjettet, og som dreier seg om Stortingets fem underliggende organer, hvorav Riksrevisjonen er det klart største. Men det er klart at når komitélederen ikke klarer å dy seg, må vi andre også si litt, og særlig når komitélederen insinuerer at flertallet ønsker å kutte i Riksrevisjonen. Det kunne høres ut som, slik det ble presentert av komitélederen, at en ønsker en mindre brysom riksrevisjon. Det er så langt fra virkeligheten som det går an å komme. Riksrevisjonen gjør en svært viktig jobb, og vi har en svært oppegående riksrevisjon i Norge – ja, så oppegående at det legges merke til internasjonalt hvor dyktig den er. I år, i 2025, har Riksrevisjonen et budsjett på 699 mill. kr om vi legger saldert budsjett til grunn. I Prop. 1 S var det foreslått en bevilgning på 723 mill. kr for 2026. Etter forliket blir bevilgningen til Riksrevisjonen 715 mill. kr. Så det er ikke et kutt, det er en betydelig økning i Riksrevisjonens budsjett. Ja, den er mindre enn det som lå i Prop. 1 S, men i stedet for en økning på 24 mill. kr blir det nå en økning på 16 mill. kr – det er en betydelig økning til Riksrevisjonen. Det er mange som har fått litt mindre økning i budsjettet enn ønsket, det ble vel faktisk en litt mindre økning både i Stortingets eget budsjett og på andre områder – slik budsjettforhandlinger medfører. De 8 mill. kr utgjør noe slik som 1 pst. av Riksrevisjonens budsjett, og jeg er helt sikker på at Riksrevisjonen finner gode løsninger for å forvalte de 715 mill. kr som det ser ut som de vil få neste år. Riksrevisjonen er i en omstilling, og slik verden er nå, trenger Riksrevisjonen mer digital kompetanse og mer digitale hjelpemidler. Det er ingen ting med den endringen som nå ligger inne i budsjettet, som skulle medføre noen som helst endringer i det. Jeg vil gjenta at det må ikke bli hengende igjen at en ønsker en mindre brysom riksrevisjon, og at Riksrevisjonen skal være mindre aktiv. Det er snarere tvert imot, det er veldig bra at vi har en så oppegående riksrevisjon. Det som derimot er et kutt, og ikke bare et kutt, for Fremskrittspartiet vil legge ned Norges institusjon for menneskerettigheter, er at de halverer bevilgningene fra det første året, fra 36 til 18 mill. kr. Det er selvsagt urealistisk, det er folk ansatt i sekretariatet. At det selvsagt er helt urealistisk å kutte 18 mill. kr, er nå én ting, men det sier vel også litt om Fremskrittspartiets syn på menneskerettigheter og på hvor viktig det er. Vi får nesten håpe at tidligere stortingspresident Olemic Thommessen ikke følger med på debatten og ikke hørte på komitélederens innlegg. Han var svært opptatt av at vi skulle opprette en slik institusjon, Norges institusjon for menneskerettigheter, NIM. Heldigvis er det bare Fremskrittspartiet som ikke ser på det som en viktig institusjon.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. okt 202513:01· Innlegg

  Innstilling fra fullmaktskomiteen om representantenes fullmakter (Innst. 1 S (2025–2026))

  01:10] (komiteens leder og ordfører for saken): Det er Grunnloven som regulerer at før Stortinget kan konstituere seg – og komme i gang med sitt virke etter et stortingsvalg – må de valgte representantenes fullmakter godkjennes. Grunnloven § 64 slår fast: «De valgte representantene får tildelt fullmakter. Stortinget avgjør om fullmaktene er lovlige.» Det er det vi skal gjøre nå: avgjøre om de representantene som møtte opp 1. oktober, er de riktig valgte 169 representantene. Og hvis noen i salen nå er nervøs for plassen sin, kan jeg med en gang slå fast at det er det ingen grunn til. Vi er gode på å gjennomføre valg i Norge – med alle dem som er involvert: lokale valgmedarbeidere, de kommunale valgstyrene, fylkeskommunene med sine distriktsvalgstyrer, riksvalgstyret, Valgdirektoratet, Kommunal- og distriktsdepartementet, Stortingets administrasjon og alle andre som er involvert i valggjennomføringen. Men selv om vi er gode, betyr ikke det at det ikke er forbedringspotensial i valggjennomføringen. Det skal jeg komme tilbake til. Siden forrige stortingsvalg i 2021 er det gjort en del endringer i valglovgivningen i Norge – både i Grunnloven, i valgloven, i valgforskriften og i Stortingets forretningsorden. La meg her nevne noen av endringene som gjelder fra og med årets stortingsvalg: Mandatfordelingen mellom de 19 valgdistriktene skal nå foretas hvert fjerde år – mot hvert åttende år tidligere. Partier som skal kunne være med i fordelingen av de 19 utjevningsmandatene, må – i tillegg til å ha oppnådd en nasjonal oppslutning på 4 pst. – ha stilt valgliste i alle 19 valgdistrikter. Det er ikke lenger mulig å frata noen stemmeretten i Norge. Det er gjort mindre endringer i reglene om hvem som kan velges til Stortinget, eller, mer presist, hvem som ikke kan velges til Stortinget, og det er gjort justeringer i reglene om fritaksgrunner. Det er ikke lenger mulig for velgerne å gjøre endringer i rekkefølgen eller å stryke kandidater på stemmeseddelen ved stortingsvalg. Riksvalgstyret har fått nye arbeidsoppgaver og er nå klageinstans for alle klager i forbindelse med forberedelse og gjennomføring av stortingsvalget, og riksvalgstyrets vedtak i klagesaker skal så meddeles Stortinget. Det ble gjennom grunnlovsendring vedtatt en klagemulighet der Stortingets avgjørelse om valgets gyldighet – på bestemte vilkår – nå kan bringes inn for Høyesterett for avgjørelse av dem som har stilt liste ved stortingsvalget, og av kandidater som mener lista en står på, skulle hatt flere mandater. La meg knytte noen kommentarer til den siste endringen, altså at Stortingets vedtak om å godkjenne valget – det vedtaket vi i dag forhåpentligvis skal fatte – nå kan bringes inn for Høyesterett. Denne nye grunnlovsbestemmelsen har sin bakgrunn i påpekninger fra OSSE, Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa, og fra Den europeiske kommisjonen for demokrati gjennom lovgivning, også kalt Veneziakommisjonen. Etter europeisk standard for valggjennomføring er det et prinsipp at et parlaments vedtak om godkjennelse av valg skal kunne bringes inn for en domstol. For oss i Norge høres dette kanskje litt rart ut, men samtidig: Når vi er opptatt av at andre land skal følge internasjonale standarder og rutiner for valggjennomføring, bør også vi følge de samme standarder og rutiner når det gjelder våre valg og det regelverket som regulerer valg. I et velfungerende demokrati er det viktig at det er tillit til de politiske institusjonene, og siden valgprosess er nært knyttet sammen med de politiske institusjonene, er det også viktig at det er tillit til valgprosessen – ja, jeg vil si det er helt avgjørende at det er tillit til valgprosessen. I Norge skal det være høy tillit til at valg gjennomføres korrekt. Derfor har vi gode rutiner og prosesser både for selve valggjennomføringen og for kontroll av valgresultatet. Også årets stortingsvalg ble observert av internasjonale valgobservatører – både fra OSSE, Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa, og andre organisasjoner. Disse organisasjonenes vurderinger og rapporter om gjennomføringen av stortingsvalget imøteses selvsagt med interesse. Valgdeltakelsen ved årets stortingsvalg ble på 80 pst., som er den høyeste siden 1989, og hele 63 pst. av dem som stemte, avga forhåndsstemme – altså nesten to av tre. Det ser også ut til at unge i større grad har benyttet stemmeretten. Det er i så fall veldig bra. Komiteen tar opp noen forbedringspunkter i valggjennomføringen. Dette gjelder praktiske forhold som telling og registrering av forkastede stemmesedler, det gjelder regler for valgstyrenes og distriktsvalgstyrenes protokollering, og det gjelder tekniske forhold som har med det elektroniske valgadministrasjonssystemet EVA å gjøre. Dette er nærmere omtalt i innstillingen. La meg så ta opp et tema som er tatt opp av tidligere fullmaktskomiteer, nemlig problemstillingen knyttet til at en del velgere bruker en ekstra stemmeseddel som omslag til det som er ment å være velgerens egentlige stemmeseddel – altså legges to stemmesedler i urna. Dette gjøres antakeligvis for å skjule den innerste stemmeseddelen. Ofte benyttes en blank stemmeseddel – som ifølge regelverket skal være tilgjengelig for velgerne – som omslag, og det er denne som da får stempel, ikke den innerste stemmeseddelen. Den innerste stemmeseddelen blir da forkastet ettersom den mangler stempel. Nå må det sies at dette er en feil velgeren selv gjør, og ikke en feil valgmyndighetene gjør, og dermed uansett ikke er noe som kan føre til ugyldighet. Samtidig er det i alles interesse at denne type feil reduseres og aller helst ikke forekommer. Ved årets valg var det over 4 000 stemmesedler som ble forkastet på grunn av manglende stempel, og dette er en økning sammenlignet med forrige stortingsvalg. Det må settes inn tiltak slik at dette med å legge en ekstra stemmeseddel utenpå den egentlige stemmeseddelen kan reduseres. Her trengs bedre informasjon både i forkant av valget og i valglokalet, og dette må også valgfunksjonærene drilles i. Velgerne skal kun legge én stemmeseddel i valgurna. Som tidligere nevnt var det en rekordhøy andel velgere som forhåndsstemte ved årets valg, og det er inntrykket at det stadig legges bedre til rette for at velgerne kan forhåndsstemme. Fram til og med fredag før valget kan en forhåndsstemme over hele landet, mens på valgdagen må en stemme i kommunen der en er folkeregistrert. Rapporter fra valgstyrer i kommuner med høyere utdanningsinstitusjoner og militærleirer kan tyde på at flere velgere på disse stedene tror de kan stemme på stedet der de studerer eller tjenestegjør også på valgdagen, og dermed møter opp i valglokalet der på valgdagen. Men på valgdagen kan en bare stemme i kommunen der en er folkeregistrert, og når dette da er i en annen kommune enn der en studerer eller tjenestegjør, blir stemmen forkastet. Det kan virke som det er behov for bedre og mer målrettet informasjon overfor studenter og vernepliktige om at forhåndsstemming på studiested eller tjenestested må foretas senest fredag før valget. Fullmaktskomiteen legger innstillingen fra den forberedende fullmaktskomiteen til grunn for sin innstilling. Den forberedende fullmaktskomiteen har gått gjennom de 19 distriktsvalgstyrenes vedtak og Valgdirektoratets beregning av de 19 utjevningsmandatene. Det er komiteens klare oppfatning at helhetsinntrykket av stortingsvalget i 2025 er at det er blitt gjennomført på en god og effektiv måte, og det er ikke avdekket alvorlige feil som kan ha påvirket valgoppgjør og mandatfordeling. La meg likevel si litt om valgoppgjørene i Aust-Agder valgdistrikt og i Vestfold valgdistrikt, ettersom marginene knyttet til det siste distriktsmandatet i begge disse valgdistriktene var små. Valgloven regulerer at dersom det er foregått brudd på valglovgivningen og det er sannsynlighetsovervekt for at slike brudd har påvirket mandatfordelingen, skal valget kjennes ugyldig i den eller de aktuelle kommunene. Det må her presiseres at loven skiller på feil foretatt av valgmyndighetene og feil foretatt av den enkelte velger. Som jeg tidligere har vært inne på: Feil foretatt av den enkelte velger kan ikke føre til ugyldighet. I Vestfold gikk det siste distriktsmandatet til Fremskrittspartiet, med Høyre som nærmeste utfordrer. Det betyr at Høyre hadde den høyeste urepresenterte kvotienten. For at Høyre skulle ha overtatt mandatet, måtte partiet ha fått 72 flere stemmer. Alternativt måtte Fremskrittspartiet ha mistet 119 stemmer for å miste mandatet til Høyre. I Aust-Agder var marginene enda knappere. Her var det Høyre som sikret det siste distriktsmandatet, mens Fremskrittspartiet var nærmeste utfordrer. For at Fremskrittspartiet skulle ha tatt mandatet, måtte de ha fått 89 flere stemmer. Eller: Hvis Høyre hadde mistet bare 42 stemmer, ville mandatet gått til Fremskrittspartiet. Det var altså svært jevnt. Fullmaktskomiteen har ikke avdekket feil fra valgmyndighetenes side – verken i Aust-Agder eller i Vestfold – som kunne ha endret mandatfordelingen. Følgelig kan det konkluderes med at fullmaktene også for disse to valgdistriktene kan godkjennes. Ved stortingsvalget for fire år siden, altså i 2021, skjedde det for første gang – så vidt vi klarte å bringe i erfaring – at samme kandidat ble innvalgt fra to valgdistrikter ved samme valg. Opp gjennom årene har det skjedd flere ganger at samme person har vært valgt stortingsrepresentant fra ulike valgdistrikter ved ulike valg, men altså ikke ved det samme valget. Det skjedde i 2021, ved at samme kandidat fra Senterpartiet, Gro-Anita Mykjåland, ble innvalgt både fra Aust-Agder og fra Vest-Agder. Og bare for å presisere: Én og samme person kan ikke ha to plasser i Stortinget. Dette er regulert i Grunnloven og valgloven. Ved årets valg har dette skjedd igjen, men denne gangen er det enda mer kuriøst, ved at samme kandidat fra Kristelig Folkeparti – Jorunn Gleditsch Lossius – i utgangspunktet ble valgt både på distriktsmandat i Vest-Agder og på utjevningsmandat i Aust-Agder. Jeg presiserer her «i ut

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. jun 202514:49· Innlegg

  Sverre Myrli (A) [14:49:24] (komiteens leder og ordfører for saken): La meg bare veldig kort berøre ett av temaene i innstillingen. Det betyr ikke at Stortinget skal begynne å forhandle lønnen til de ansatte i staten, men etter at vi fikk to ulike tariffavtaler i staten, har – skal vi kalle det – utfordringene rundt hvordan en da skal regulere lønnen til dem som er uorganiserte, dukket opp. I fjor vedtok Stortinget at det avtaleområdet som dekker flest årsverk i den enkelte statlige virksomhet, skal praktiseres for de uorganiserte. Det er måten å gjøre det på også i år, det er slik det er lagt opp. Vi er nå i den situasjonen at vi de siste årene har hatt ett avtaleområde for Akademikerne og Unio og ett for LO og YS. Innenfor området til LO og YS er det også noe ulik økonomisk profil, slik dette nå er skrudd sammen. I år er det et mellomoppgjør, så vi må gjøre det på samme måte i år, i alle fall slik det nå er lagt opp. Neste år er det hovedoppgjør, og det er å håpe at en kan finne en modell alle hovedsammenslutningene er enig i, for nå er vi altså i den situasjonen at ansatte i staten som har like jobber og gjør de samme oppgavene, kan ha forskjellig lønn. Som sagt skal vi ikke gripe inn i forhandlingene, men det er samtidig en problemstilling som har oppstått, og som vi må være bevisst på. Vi gjør dette nå på samme måte i år som Stortinget vedtok i fjor, og så får en se nærmere på dette neste år, når det er hovedoppgjør.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. jun 202514:38· Innlegg

  Sverre Myrli (A) [14:38:21] (komiteens leder): Jeg tok ordet for å si litt om det som er tatt opp om selve behandlingen av representantforslaget. Dette blir i grunnen en repetisjon av en lang debatt vi hadde tidligere i dag, om endringer i Stortingets forretningsorden, bl.a. om behandling av representantforslag. Jeg vil bare presisere at det er riktig at det i forretningsordenen heter at hvis et forslag skal kunne påregnes å bli behandlet i løpet av sesjonen, må det fremmes senest 10. april, men jeg vil understreke at det ikke er en absolutt frist. Det er opp til Stortingets komiteer og stortingsflertallet om de også vil behandle forslag som fremmes etter den fristen. For øvrig blir den fristen nå 31. mars i stedet for 10. april – hvis stortingsflertallet slutter seg til de foreslåtte endringene, og alt tyder jo på det – men igjen: Det er altså for å kunne påregnes å bli behandlet. Så til forslaget: Det er ingen tvil om at forslaget fra representantene fra Høyre ble fremmet veldig seint – altfor seint, selvfølgelig – men jeg tror kanskje representantene ikke var klar over bestemmelsene i forretningsordenen, og det var vel i grunnen det Linnestad også var inne på. Hadde dette vært et av de tre første årene i stortingsperioden, kunne forslagene ligget over til neste år, men siden det er det siste året i stortingsperioden, regulerer forretningsordenen og Grunnloven at forslagene ikke kan ligge over til etter valget. Da hadde komiteen to valg: enten å behandle forslaget, eller å la forslaget bortfalle, som er begrepet som brukes i forretningsordenen. Da viste flertallet i komiteen fleksibilitet og sa at vi behandler forslaget. Derfor har vi forslaget til behandling her i dag, men det er klart at forslaget kom til behandling altfor seint til at det kunne bli en god behandling av innholdet i det.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. jun 202511:53· Innlegg

  Dette er en bra debatt, en veldig interessant debatt. Vi burde hatt flere sånne debatter. Jeg er dog redd for at en del av kollegaene våre som følger debatten fra andre steder, ikke er helt enig i det. Martinussen pratet om «gutta boys», som om det er «guttastemning», eller hva det måtte være. Det får andre vurdere, men debatten er god, og den er nødvendig. Jeg vil bare presisere noe: Lundteigen påsto at jeg har sagt at representantforslagene trenerer Stortingets arbeid. Det har jeg absolutt ikke sagt, og det mener jeg heller ikke. Jeg sa at det store antallet representantforslag vi nå opplever, går ut over behandlingen av andre saker – rett og slett fordi mengden er så stor, og måten de behandles på, gjør at det går med veldig store ressurser. Så til representantene Lundteigen, Almeland, Gjelsvik, Kristjánsson og andre: Jeg mener absolutt ikke at vi skal begrense adgangen stortingsrepresentantene har til å fremme forslag – absolutt ikke. Samtidig er det ikke et særlig godt signal at vi opplever at forslagsstillerne ikke engang er til stede i stortingssalen for å argumentere for forslaget sitt når det er representantforslag til behandling, eller at det legges fram en komitéinnstilling basert på et representantforslag, og det er ett eller to innlegg i salen, så et statsrådsinnlegg, og det er det. Det er rett og slett ikke verdig. Veldig mange av dem er også åpenbart viktige forslag. Det er ikke sånn at noen representanter skal stille seg til doms over andre representanter når det gjelder hva som er gode forslag, og hva som er dårlige forslag. Mitt forrige innlegg og dette handler altså om at vi må ha en praktisk måte å behandle representantforslagene på, som er annerledes enn i dag. Dagens måte å behandle forslagene på ble laget i en tid da det var langt færre representantforslag enn det er i dag. Er det f.eks. mulig å samle representantforslagene i felles debatter? Almeland har rett i at det er mulig å gjøre det i dag også, men hva med å ha andre typer debatter – samle representantforslagene og debattere dem felles, dele inn etter komiteenes ansvarsområde eller kanskje etter budsjettområdene, altså rammeområdene, som vi behandler finansinnstillingen etter? Det er vel 22 stk., og vi har 12 komiteer. Jeg har ikke svaret, men poenget mitt er i alle fall at vi må se på måten vi behandler forslagene på, både for at forslagene skal behandles med respekt og verdighet, og uten at det skal legge beslag på så mye ressurser som det gjør i dag. For øvrig, til Lundteigen og det med taletid: Halfdan Hegtun fortalte meg en gang at da han var saksordfører for behandlingen av folketrygden i Stortinget i 1966, eller i Odelstinget, rettere sagt – det har jo Stortinget dessverre valgte å legge ned – hadde han 60 minutters taletid. Debatten gikk over to dager i Odelstinget. Det er kanskje ikke noe å gå tilbake til, men jeg er også for å se på hvordan vi gjennomfører debattene i plenum. Jeg vil igjen understreke noe: Almeland sa at jeg vil begrense rettighetene til å fremme forslag. Da vil jeg igjen si at det ønsker jeg ikke å gjøre, men jeg er opptatt av å finne balansen mellom praktiske måter å gjøre det på og å behandle forslagene med respekt samtidig. Helt til slutt: Representanten Martinussen anmodet presidenten om å avstå fra å bruke dobbeltstemmen. Det er ingenting som heter det. Dette ser jeg ofte også når jeg leser i lokalavisene om det som skjer i kommunene, at ordføreren valgte å bruke dobbeltstemmen. Det er ingenting som heter å velge å bruke dobbeltstemmen – ikke i kommunene, etter det lovverket som regulerer det, og heller ikke i Stortinget, hvor dette reguleres av forretningsordenen. Det er automatikk i dette. Som det heter i forretningsordenen: Møtelederens stemme gjør utslaget når det er Stortingets president som er møteleder. Det er ikke mulig for presidenten å avstå fra å bruke dobbeltstemmen. Slik er regelverket, og det følger som sagt av Stortingets forretningsorden.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. jun 202510:45· Innlegg

  Aller først vil jeg bare gi min tilslutning til at kommunal- og forvaltningskomiteen nå blir digitalkomiteen i Stortinget på ordentlig, og at spørsmål som har med digitalisering å gjøre, samles i kommunal- og forvaltningskomiteen, med mindre det er sektorspesifikke forhold. Det tror jeg er en lur opprydding. Det var egentlig ikke det jeg ba om ordet til. Det jeg har lyst til å ta opp, er det representanten Tetzschner tok opp, og som også representanten Sanner var inne på, angående representantforslag i Stortinget. Jeg synes Tetzschner hadde veldig mange gode poenger. Jeg tror jeg må si, med Erna Solberg, at jeg kanskje ikke ville valgt akkurat de ordene, men det var veldig mange gode poenger. Nå foretas det i realiteten ingen endringer i hvordan vi skal arbeide med representantforslag, men noe må gjøres. Stortingets representanter skal selvsagt ha mulighet til å fremme forslag, så vi må finne den balansen, men slik det er nå, hemmer det Stortingets arbeid. Vi nærmer oss vel nå nesten 300 representantforslag i dette stortingsåret, og jeg er ikke i tvil om at dette hemmer arbeidet med andre saker, som Sanner var inne på. Selvfølgelig medfører et så stort antall representantforslag at det går ut over Stortingets arbeid med viktige lovproposisjoner og stortingsmeldinger – uten tvil, når det er et så enormt antall representantforslag. Jeg har ikke løsningen, men noe må gjøres, og det må neste storting gjøre. Realiteten er jo at representantforslag egentlig har mistet hensikten sin i det øyeblikket de er fremmet. Det er jo som regel presseoppslaget, publisiteten og det å få fram hva partiet eller representanten er for, som er poenget med et representantforslag. Veldig ofte er representantforslaget ikke særlig interessant eller aktuelt når det er fremmet på Stortingets talerstol, men da begynner arbeidet – her på huset og i departementene. Noen prater om å kutte i offentlig administrasjon og kutte i byråkrati. Jeg skulle likt å vite hvor mye arbeid, hvor mange timer og ukesverk som går med i departementene til å svare ut og komme med innspill når Stortinget ber om det på representantforslag, og – vi kan fortsette – arbeidet som går med her på huset. Denne våren har vi opplevd at komiteen har forberedt og brukt mye tid på å lage innstilling, representantforslaget kommer til debatt i plenum, og så er ikke forslagsstillerne engang til stede i plenum og argumenterer for forslagene sine. Sånn kan vi rett og slett ikke ha det. Det må være mulig f.eks. å samle representantforslagene i færre debatter i løpet av året, det må være mulig å se på om det er nødvendig med fullverdige komitéinnstillinger til alle representantforslag, og i det hele tatt å se på hvordan vi gjør det. Til og med i dag er det fremmet representantforslag, den nest siste dagen i sesjonen –og jeg ser at forslagsstiller er til stede. Hva i all verden er poenget med det? Det forslaget vil jo ikke engang bli behandlet i Stortinget. Det er regulert i forretningsordenen § 48, som igjen baserer seg på bestemmelsen i Grunnloven § 80. Når et representantforslag fremmes før et stortingsvalg og vi skal gå inn i en ny periode, bortfaller det representantforslaget. Representantforslag som er fremmet i dag, kunne egentlig bare blitt plassert i den kurven der borte, men det skaper arbeid for administrasjonen. Det er kanskje ikke så veldig mye arbeid, for nå blir det jo ingen komitébehandling og ingen plenumsbehandling av det forslaget, men hva er poenget? Dette må det ses nærmere på. Det er kanskje en liten bedring eller hjelper noe at fristen for å fremme forslag settes til 31. mars i stedet for til 10. april. Jeg må presisere at det er ingen frist, men det er en frist for at forslaget skal kunne påregnes å bli behandlet. Forslag kan jo fremmes når som helst – til og med i dag – og det er helt i orden for representantforslag. Jeg ser at det argumenteres for at den fristen også bør gjelde proposisjoner og meldinger, og det må jeg si at jeg er noe skeptisk til. Jeg skjønner ikke begrunnelsen for at fristen for proposisjoner og stortingsmeldinger også skal framskyves til 31. mars for å kunne påregnes å bli behandlet i stortingssesjonen. Det er greit nok, jeg skal ikke fremme noen andre forslag, men jeg tror nok vi kommer til å oppleve at det nå vil komme mange saker fra regjeringen – uansett regjering, uansett farge, uansett sammensetning – etter fristen for å kunne påregnes å bli behandlet. Vi prøver likevel. Uansett: Jeg er helt sikker på at det neste stortinget vil måtte gjøre noe med hvordan vi heretter skal behandle representantforslag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. jun 202513:53· Innlegg

  Dette er egentlig en helt unødvendig runde. Forklaringen på det Greni nevner, er så enkel som at det er helt unødvendig for Arbeiderpartiet å stemme for det forslaget fordi det står i kommuneproposisjonen. Det er eksakt formuleringen i kommuneproposisjonen, som også statsråden viste til. Arbeiderpartiet og regjeringen er positive til kommunesammenslåinger der kommunene selv tar initiativ. Jeg går ut fra at det ikke er veldig oppsiktsvekkende. Er vi ikke alle sammen opptatt av det lokale selvstyret? Hvis kommunene selv vil slå seg sammen og mener det er en god løsning, er vi selvsagt positive til det. Det står også i proposisjonen at det skal baseres på frivillighet, og derfor er det helt unødvendig for Arbeiderpartiet å stemme for det forslaget. Nå er ikke Senterpartiet i regjering, men det er ikke så lenge siden de var i regjering. Jeg tror Greni vet veldig godt at det er helt unødvendig for et regjeringsparti å stemme for et forslag som i realiteten er akkurat det samme som står i proposisjonen, dokumentet regjeringen har lagt fram. Det er begrunnelsen for hvorfor Arbeiderpartiet ikke stemmer for det forslaget. Det er helt unødvendig. Vi har ikke endret oppfatning.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. jun 202513:49· Innlegg

  La meg aller først si til Linnestad at jeg nevnte digitalisering i mitt første innlegg. Det sto i alle fall i manuset mitt, i den grad mine skriblerier kan kalles et manus, men jeg er ganske sikker på at jeg nevnte det. Jeg synes debatten i dag har fått fram hvor viktige landets kommuner og fylkeskommuner er, og hvor viktige de er i tjenestetilbudet til innbyggerne våre. Vi har også ganske godt fått fram de utfordringene kommunesektoren står overfor med å få tak i riktig og nok kompetanse, få tak i folk. Vi har vært inne på de økonomiske utfordringene, og vi har vært inne på den detaljerte styringen av kommunene, altså det statlige styringstrykket, som vi må få gjort noe med. Ja, det er en utfordrende økonomisk situasjon for mange kommuner – veldig mange kommuner. Amundsen har helt rett, det er bare å erkjenne det. Vi må finne løsninger og få kommunene ut av den situasjonen. La meg også si at det ikke er første gang vi har mange kommuner som har store utfordringer. Nå er det 23 kommuner på ROBEK-lista. I 2004 var det 118 kommuner på ROBEK. Da het kommunalministeren Erna Solberg, uten at det er det viktigste poenget her, men det har vært vanskelige situasjoner før også. La oss håpe vi finner løsninger og får kommunene ut av ROBEK – de som nå er der eller etter hvert måtte havne der. Ja, det trengs mer penger til kommunesektoren. Vi må også forenkle og digitalisere, og vi må få ned renten. Det er ikke til å legge skjul på at veldig mange kommuner tok opp veldig mye lån i en tid med veldig lav rente. Bare en nedgang i rentenivået på et halvt prosentpoeng vil gi anslagsvis 1,8 mrd. kr i lavere rentekostnader årlig for kommunene. Det er store beløp, så det er viktig at vi på dette huset fører en politikk som bidrar til å få renten ned. Jeg vil også takke for en god debatt, og jeg håper vi kan finne felles løsninger på mange av de utfordringene kommunesektoren står overfor.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. jun 202512:30· Replikk

  Takk for et ærlig svar. Skjelstad nevnte i innlegget sitt hvor viktig det var å ha sterke regioner, og noe av tanken med kommunereformen – i hvert fall burde det være det – var jo å ha fornuftige og handlekraftige kommuner og regioner. Jeg nevnte Hadeland, hvor altså resultatet ble at de tre kommunene på Hadeland – Lunner, Jevnaker og Gran – ble liggende i to forskjellige fylker. Det er ikke akkurat å bygge opp under sterke regioner, for det er en svært uhensiktsmessig inndeling. De tre kommunene har et utstrakt interkommunalt samarbeid, det er i stor grad felles identitet, og det er åpenbart at de tre kommunene bør tilhøre samme fylke. Nå er vi i en situasjon hvor Gran har søkt om overgang til Akershus, og i så fall blir alle tre kommunene liggende i samme fylke. Hvordan vurderer Skjelstad situasjonen på Hadeland, og hva mener Venstre bør gjøres med inndelingen på Hadeland?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. jun 202512:27· Replikk

  Nå er det jeg som skal benytte muligheten til å se litt bakover, ettersom representanten Skjelstad er inne i sin siste uke som stortingsrepresentant. Han var jo med under den såkalte kommunereformen – og jeg sier «såkalte», for det var en sammenslåing nærmest etter innfallsmetoden, en sammenslåing her og en sammenslåing der. På Romerike, f.eks., ble den desidert største kommunen, Skedsmo, slått sammen med Fet og Sørum, så vi fikk en enda større kommune. Jeg må skynde meg å si at det er en kommune som fungerer bra, og jeg har til og med gleden av å sitte i kommunestyret der, men det var vel kanskje ikke den mest åpenbare og logiske sammenslåingen på Romerike. En tok den liksom bare. Vi fikk Kinn kommune, som er en kommune som ikke henger fysisk sammen, og på Hadeland klarte en å sørge for at de tre kommunene ble plassert i to forskjellige fylker. Spørsmålet mitt er: Er Skjelstad fornøyd med slik Kommune-Norge ble seende ut, etter det han var med på?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. jun 202511:47· Replikk

  Det er godt å høre at inntektssystemet blir videreført slik det er. Forrige uke deltok jeg på et folkemøte på Gran på Hadeland. Hadeland er nå kommet i den situasjon etter Solberg-regjeringens såkalte kommunereform, at to kommuner ble overført fra Oppland til Viken og nå er i Akershus – Lunner og Jevnaker – mens Gran kommune er i Innlandet fylke. Altså er de tre kommunene på Hadeland, som jeg vil si er en velfungerende, sterk region, nå splittet på to fylker. På det folkemøtet ble det en diskusjon ettersom Gran har søkt om overføring til Akershus. Fremskrittspartiets representant i debatten kunne altså ikke svare på hva Fremskrittspartiet mener om det. Det var vondt og vanskelig å kunne gi et svar på hva Fremskrittspartiet mener om Grans søknad om å bli overført til Akershus. Kan Amundsen gi et svar på hva Fremskrittspartiet mener om Grans søknad om å bli overført fra Innlandet til Akershus?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. jun 202511:45· Replikk

  En skal lytte når Fremskrittspartiet snakker om å bytte statsråder ofte, for der har partiet og også Amundsen fagkunnskap. Jeg er litt forundret over debatten i dag, først over Høyre og nå over Fremskrittspartiet, som egentlig prater mest om det som har skjedd, men vi har et nytt inntektssystem for kommunesektoren. Stortinget har vedtatt et nytt inntektssystem. Fremskrittspartiet vil ikke ta stilling til det systemet, men det er vedtatt. Det kunne være interessant å høre hva Fremskrittspartiet mener om det. Mange kommuner kommer betydelig bedre ut av det nye systemet, også mange kommuner der Fremskrittspartiet er med og styrer. Hva skjer hvis Fremskrittspartiet kommer i regjering til høsten, noe jeg virkelig ikke håper? Hva skjer med inntektssystemet da? Hva er beskjeden til Trondheim, Drammen eller Lillestrøm, som kommer bedre ut med det nye systemet? Vil Fremskrittspartiet reversere det?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. jun 202510:57· Replikk

  Vettet er noenlunde likt fordelt mellom statlige og lokale myndigheter, og jeg vil også si mellom partiene i Stortinget, så det er åpenbart veldig mange gode forslag. Det er likevel ikke sånn at vi ved å summere alle forslag fra mindretallet i Stortinget – fra partier på venstresida gjennom hele skalaen til partier på høyresida – og vedta flest mulig av de forslagene får en best mulig politikk. Jeg må også korrigere det som sies om at Arbeiderpartiet ikke kommer til å stemme for noen av mindretallsforslagene, for vi er jo med på to av dem. Det gjelder det ene forslaget om ferjeavløsning, og det gjelder forslaget om ressurskrevende tjenester, som er åpenbare områder det bør ses nærmere på. Det er mange gode mindretallsforslag som er framsatt fra ulike partier. Saken er at de fleste av de områdene – vann og avløp, beregning av selvkostprinsippet og annet som representanten tok opp – er temaer regjeringen jobber med, og som en åpenbart kommer tilbake til senere.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. jun 202510:55· Replikk

  La meg aller først gi ros og anerkjennelse til SV for konstruktivt samarbeid de siste årene, som har bidratt til både styrking av Husbanken og andre offensive boligpolitiske tiltak. Ja, det er behov for å bygge flere boliger. Jeg kommer selv fra en del av landet med stort press på boligmarkedet. Det er bygd mange nye boliger, men det må bygges mange flere, så det dreier seg – helt riktig – om styrking av Husbanken. Hvis jeg ikke tar feil, er det gode nyheter fra Vandrehallen om det i det justerte budsjettet for 2025. Vi må styrke Husbanken også for de kommende årene. Kommunene må gis nye verktøy. Kommunene bør bl.a. ha mulighet til å kunne regulere boligarealer til f.eks. borettslag, noe som ikke har vært mulig så langt, men som det nå er et arbeid igangsatt for å kunne gjøre.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. jun 202510:53· Replikk

  Det er ikke nødvendig med noen elendighetsbeskrivelse, for situasjonen rundt i landets kommuner og fylkeskommuner er ganske alvorlig slik den er, og jeg tror representanten Amundsen er fullt klar over hva det skyldes. Det skyldes bl.a. at renten har økt betydelig de siste årene. Det skyldes økning i pensjonskostnader og mange andre faktorer som gjør at særlig 2024 ble et vanskelig år for landets kommuner. Jeg har tro på at de justeringene som ble gjort i inntektssystemet, gjør at vi er på rett kurs, men det må samtidig være vilje til å bruke penger inn i systemet. Vi må fordele kommunene imellom. Vi må sikre at kommunene er i stand til å gi et likeverdig tilbud, men det må også være vilje til å satse på kommuner og fylkeskommuner, noe både budsjettet for neste år og revidert budsjett for i år – som akkurat nå presenteres – viser.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. jun 202510:51· Replikk

  La meg få understreke at det ikke var meg selv jeg var veldig fornøyd med. Det var inntektssystemet jeg var veldig fornøyd med. Jeg gjentar: Det er sikkert ikke perfekt, det inntektssystemet vi har, men det må foretas avveininger. Kommuner og fylkeskommuner skal sikres å kunne tilby et likeverdig tilbud. Vi vet at kommunene og fylkeskommunene våre er veldig forskjellige. Da må vi ha et system som fordeler inntektene og skatten kommunene imellom, og så må vi beregne hvilke utgiftsbehov som er i den enkelte kommune og fylkeskommune. Derfor var det så viktig å få vedtatt et nytt inntektssystem. Ja, det er vanskelig ute i kommunesektoren. 2024 var et veldig tøft år. Det skyldes ulike forhold. 2025 blir forhåpentligvis litt bedre, og uansett må det være vilje til å satse på kommunesektoren. Det må bevilges mer penger.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. jun 202510:49· Replikk

  Ja, Arbeiderpartiet er fornøyd med det nye inntektssystemet. Det må likevel sies at det sikkert ikke finnes et perfekt inntektssystem. Det er mange hensyn som skal ivaretas, og derfor veies ulike hensyn fram og tilbake. Stortingsflertallet falt altså ned på de endringene som der ble foretatt for kommuner og fylkeskommuner. Så må vi la det få virke en stund. Det vil sikkert bli endringer i framtida, men nå må vi la det nye inntektssystemet få virke en stund. Det som hadde vært interessant å vite, er jo om Høyre – i tillegg til forslag om å lappe på og utrede noen småting – er for et nytt inntektssystem. Er Høyre for et nytt inntektssystem med betydelig omfordeling, eller vil Høyre si til ordførerne sine i f.eks. Drammen og Lillestrøm, som er veldig fornøyd med det nye inntektssystemet: Beklager, kommer vi til makten, skal vi endre på det nye systemet?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. jun 202510:37· Innlegg

  Sverre Myrli (A) [10:37:34] (komiteens leder og ordfører for saken): Også i dag har vi fått dramatiske nyheter fra verden rundt oss. Det er krig i Europa, med Russlands aggressive angrepskrig i Ukraina – nå også med svært intense angrep på hovedstaden Kyiv. Situasjonen i Midtøsten er mer urolig enn på lenge. I USA er den politiske situasjonen mer tilspisset enn på lenge. Det er global økonomisk uro. Vi har en klima- og naturkrise. Demokratiet er flere steder under press. Dette påvirker også Norge. Vi lever ikke isolert her oppe i nord. Derfor må det føres en ansvarlig økonomisk politikk her i landet for å bidra til vekst i økonomien og legge til rette for fortsatt nedgang i prisstigningen, og det må føres en politikk slik at renta kan gå ned og folk kan få bedre råd. Jeg nevnte at demokratiet er under press. Det er alvorlig, og det utfordrer oss. Demokratiet kan nemlig ikke tas for gitt, demokratiet må pleies og utvikles hele tida. Kommuner og fylkeskommuner er en viktig del av det norske demokratiet. Derfor må også kommunesektoren utvikles hele tida, og derfor må kommunesektoren styrkes. Arbeiderparti- og Senterparti-regjeringens, og nå Arbeiderparti-regjeringens, satsing på kommunene har vært sterk og merkbar. For litt siden kom nyheten – som kanskje til og med er mer interessant enn debatten i denne salen – om en betydelig styrking av overføringene til kommunesektoren i revidert nasjonalbudsjett for i år. Det er veldig bra, og det trengs. Tilbake til kommuneproposisjonen og 2026: Det legges opp til en realvekst i kommunesektorens frie inntekter på mellom 4,2 og 4,9 mrd. kr. Mye av dette går selvsagt med til å dekke opp for merutgifter til demografi, men det er likevel en betydelig økning i handlingsrommet. Igjen må jeg si: Det trengs. Det er en krevende økonomisk situasjon for landets kommuner og fylkeskommuner. 2024 ble et spesielt vanskelig år. Det ser lysere ut for 2025, men kommunesektoren tar med seg ubalansen fra 2024, og derfor er det fortsatt stramt rundt om i landets kommuner og fylkeskommuner. I går hadde jeg gleden av å delta på LO Kommunes kommunalkonferanse. Der ble det gjentatt, som så mange ganger før, fra flere kommuner hvor stram den økonomiske situasjonen er. Mange fylkeskommuner melder tilbake at det spesielt er utfordringer innenfor kollektivtransporten. Fylkeskommunene opplever en betydelig kostnadsøkning i buss- og ferjetilbudet. Det er til og med vist til eksempler hvor økningen fra det ene bussanbudet til det neste har vært på både 50 og 60 pst. Det blir derfor tøft også i 2026, men la oss håpe det blir litt mindre tøft. Fortsatt vil det være nødvendig med tøffe og kloke prioriteringer i landets kommuner og fylkeskommuner. Det må effektiviseres, og det må digitaliseres, og vi er avhengige av god økonomistyring, men penger alene kan ikke løse alle utfordringer for kommunesektoren. Mange kommuner melder tilbake at de sliter med å rekruttere folk. De sliter med å rekruttere riktig kompetanse for å kunne tilby de kommunale tjenestene som er så avgjørende. Det trengs åpenbart mer penger, men vi kan ikke bevilge oss ut av alle framtidige utfordringer. Staten og kommunesektoren har her felles utfordringer og felles ansvar for å finne gode løsninger, for målet må fortsatt være å gi innbyggerne gode og likeverdige velferdstjenester over hele landet. Derfor er det viktig å se på forholdet mellom staten og kommunesektoren, hvordan staten legger til rette for og styrer kommunesektoren – det som ofte har blitt kalt det statlige styringstrykket overfor kommunesektoren. Jeg vil gi ros og anerkjennelse til partiene på Stortinget, som i fellesskap tok initiativ til å se på dette. Regjeringen og kommunalministeren fulgte opp og nedsatte det som har fått navnet kommunekommisjonen, eller «ryddekommisjonen». Om det kalles kommisjon eller utvalg, spiller ingen rolle, det er i alle fall satt ned en svært kompetent kommisjon, med medlemmer med ulik og veldig solid bakgrunn. Det er selvsagt ingen enkle svar når vi skal i gang med å se på styringsforholdet mellom stat og kommune. Dette kommer til å bli en tøff og vanskelig jobb, men det er en interessant og veldig viktig jobb vi må gjennom i tiden som kommer, og kommisjonen skal allerede i år komme med sine første forslag. Selve juvelen for å sikre landets kommuner og fylkeskommuner tilstrekkelig økonomi er inntektssystemet for kommunesektoren. Noen sier det er komplisert. Jeg har til og med vært på møter hvor noen sier at inntektssystemet er uforståelig. Det vil jeg absolutt ikke si. Det kommunale inntektssystemet er ganske enkelt, og det er et veldig godt system, med de to viktige elementene inntektsutjevning, der det foretas en delvis utjevning av kommunenes skatteinntekter, og utgiftsutjevning, der kostnadsforskjeller kommunene imellom skal utjevnes. Disse beregningene framkommer av Grønt hefte, som hvert år legges fram som tillegg til statsbudsjettet. Inntektssystemet for kommunesektoren er fag, og det er politikk. Hvordan sikrer vi et mest mulig likeverdig tjenestetilbud i landets kommuner og fylkeskommuner? Det er spørsmålet, og inntektssystemet må gi svar på det. Derfor vedtok Stortinget et nytt inntektssystem for fylkeskommunene fra 2024 og for kommunene fra 2025, et arbeid som ble satt i gang av Solberg-regjeringen, og som stortingsflertallet til slutt fulgte opp. Da Stortinget behandlet det nye inntektssystemet, tok ikke Høyre og Fremskrittspartiet stilling til forslagene og hadde heller ikke egne forslag, så hva Høyre og Fremskrittspartiet mener om det kommunale inntektssystemet, er sannelig ikke greit å si. Arbeiderparti-regjeringen og den nye kommunalministeren har fokusert sterkt på boligbygging, og regjeringens mål er å igangsette 130 000 nye boliger innen 2030. I den forbindelse er det iverksatt en rekke tiltak, noe andre talere fra Arbeiderpartiet også vil komme inn på i dag. Det er snakk om styrking av Direktoratet for byggkvalitet. Det er snakk om å forenkle og digitalisere plan- og byggesaksprosesser. Forslag til lov- og forskriftsendringer som skal bidra til færre mangelfulle søknader og mer forutsigbar beregning av tidsfrister, er sendt på høring. Det er nedsatt en arbeidsgruppe, sammen med næringen og kommunene, som har levert innstilling og kommet med forslag til en rekke tiltak for raskere plan- og byggesaksbehandling. Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering har sammen med SV styrket Husbankens låneramme betydelig – og det fortsetter. Alt i alt er det ny giv i boligpolitikken, og målet er altså å bygge flere boliger. Til slutt vil jeg henlede oppmerksomheten mot et av forslagene i innstillingen, som en samlet komité har entes om. Det gjelder ressurskrevende helse- og omsorgstjenester i kommunene og den statlige tilskuddsordningen for dette. Det er meldt tilbake fra flere kommuner at det er et svært komplisert system. Ja, det er svært ressurskrevende å beregne hvordan kommunene skal ha refusjon for ressurskrevende helse- og omsorgstjenester. Her må det forenkles, noe også Riksrevisjonen har påpekt, slik at vi sikrer at det ikke blir forskjellig tjenestetilbud ute i kommunene.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. jun 202514:09· Innlegg

  Da er det vel Goliat som får ordet, som i henhold til Det gamle testamentet var både kriger og kjempe i kampen mot gjetergutten David. Fremskrittspartiet kan motta så mye penger de vil, og Fremskrittspartiet kan motta penger fra Aksjon for borgerlig valgseier, som ikke bare bevilger penger til Fremskrittspartiet, men kjører på med negative kampanjer mot andre partier (representanten holder opp en avis). Men hvem er det som står bak Aksjon for borgerlig valgseier? Fremskrittspartiet kan motta hvor mye penger vil, men hvorfor vil de ikke oppgi det? Hva er det Fremskrittspartiet skjuler? Det er dette denne debatten dreier seg om. Fylkesnes var inne på utenlandske givere. Det er forbudt, både med dagens regelverk og med kommende regelverk. Det er ikke lovlig å ta imot gaver fra utenlandske givere, så hvis det er tilfellet, er det allerede klart forbudt med dagens regelverk. Det er umulig å skjønne den kampanjen Fremskrittspartiet nå kjører. Og igjen: Hva er det Fremskrittspartiet skjuler? Det er ingen her som ønsker å gå i noen krig mot Fremskrittspartiet. Det er i så fall en politisk krig fordi vi er uenige. Penger kan Fremskrittspartiet motta, men det må være åpenhet rundt det. Justeringen som komiteen har foretatt i lovteksten § 18 fjerde ledd første punktum, har vært diskutert, eller i hvert fall tatt opp. Første del vil nå bli lydende: «Alle partier og partiledd har i valgår plikt til særskilt å innberette bidrag som til sammen utgjør en verdi av 15 000 kr eller mer fra hver enkelt bidragsyter». Bare for å presisere, så det er gjort for ettertida hvis noen skal vurdere loven og lovens forarbeider: Det er komiteens og stortingsflertallets forståelse at det gjelder 15 000 kr fra hver enkelt bidragsyter, til sammen fra hver enkelt bidragsyter, og ikke 15 000 kr til sammen fra flere bidragsytere. Så er det også presisert.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. jun 202514:02· Innlegg

  Jeg tok ordet for å gi tilbakemelding på det Høyres Kapur sa. Det er ganske spesielt, må jeg si, men det er liksom Høyres halmstrå i debatten. Han sa faktisk noe sånt som at Arbeiderpartiet ikke er åpen om støtten fra LO. Det er jo fullstendig feil. Er det noe det er åpenhet om, og noe som diskuteres, så er det LOs bevilgninger til rød-grønne partier. Så det er positivt feil, det representanten Kapur sa. Det er full åpenhet om penger fra LO, og Arbeiderpartiet – og de andre partiene som mottar penger fra LO, er jeg ganske sikker på – rapporterer det inn, og det rapporteres både det som gis i pengegaver, og det som gis i ikke-monetære bidrag, som det heter. Så det er helt feil når det framstilles som at Arbeiderpartiet her har noe å skjule. Det er ikke det denne debatten dreier seg om. Det har ingenting med det vi diskuterer i dag å gjøre. Høyre kan selvsagt være uenig politisk med LO. Jeg skjønner jo at Høyre ikke liker at fagforeninger og arbeidsfolk bevilger penger til partier på venstresida, men det er en annen debatt. Det det dreier seg om, er – igjen – å tette det smutthullet som er i partiloven. Så er det en del andre forhold vi må se nærmere på. Jeg kan nevne noen problemstillinger. Statsråden var også inne på det. For eksempel gjelder det forholdet mellom å gi bidrag til partier eller å gi bidrag til kandidater. I dag bruker partiloven formuleringen «bidrag til partiene». Det er et forhold som må ses nærmere på. Så er det forholdet til annonsering og hvordan regelverket der skal være, hvordan det regelverket skal forstås – også negativ annonsering. Hvis en kampanje bruker millioner på annonser hvor budskapet er ikke stem på det og det partiet, eller ikke stem på den og den kandidaten: Hvordan skal det reguleres i lovverket? Et annet viktig tema som det må ses nærmere på, og som for så vidt representanten Greni også var delvis innom i sitt innlegg, gjelder alle partiledd – lokalt, regionalt og nasjonalt. Lokalt partiarbeid er det folk som driver på frivillig basis, på fritida si. Vi må sørge for å ha et regelverk som er forståelig og enkelt, og som er mulig for folk som driver partiarbeid på fritida, å forholde seg til. Dette kommer vi tilbake til. Jeg har stor tiltro til Høyre og Høyres stortingsrepresentanter, men jeg har også tiltro til at departementet kan foreta disse avveiningene, og så legge fram lovforslag for Stortinget på vanlig måte.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. jun 202513:53· Innlegg

  Jeg må bare si til representanten Amundsen, som framstilte det som at dette var en uforsvarlig behandling – han brukte voldsomme ord – at det er ingenting bemerkelsesverdig ved dette. I henhold til Stortingets forretningsorden heter det at dersom saker «skal kunne påregnes å bli behandlet» i løpet av sesjonen, er datoen 10. april. Men det er selvsagt fullt og helt opp til et komitéflertall og et stortingsflertall å behandle andre saker, noe som skjer veldig ofte med både proposisjoner og representantforslag – det er helt opp til Stortinget. Dette er helt ordinær lovbehandling, og det er en veldig enkel og kort proposisjon regjeringen har lagt fram. Angående det Amundsen tok opp om språklige diskusjoner, er det en helt uvesentlig justering av § 18 – det er bare rekkefølgen på noen ord i teksten, men som ikke har noen betydning, og som hele tida har vært forståelsen, også fra det regjeringen la fram. Men komiteen har presisert det ved å flytte litt om på ordene i setningen. Stortingsflertallet ville behandle dette nå, og det er for at det skulle få virkning fra nå i sommer fordi det åpenbart er et smutthull. Dette er ikke noe regjeringen bare har funnet på uten videre. Stortinget har bedt regjeringen om å gjøre det, og Partilovnemnda har bedt om at dette spørsmålet ses nærmere på, og at det smutthullet tettes. Det er ikke noe oppsiktsvekkende i det hele tatt, det som nå skjer. Så til Fremskrittspartiet som svinger seg, og som altså mottar penger fra Aksjon for borgerlig valgseier. Ikke nok med at de bevilger masse penger til Fremskrittspartiet, de kjører også på med annonsekampanjer og voldsomt med penger som de tydeligvis har. Hvem er de? Hvorfor er Fremskrittspartiet redd for å si hvem som står bak Aksjon for borgerlig valgseier? Vi må jo vite hvem som står bak, og som bruker så mye penger inn i en norsk valgkamp. Det er helt greit å støtte politiske partier økonomisk. Det er faktisk et viktig prinsipp at det er mulig å støtte politiske partier økonomisk, men det er også et prinsipp at vi skal vite hvem som støtter partiene økonomisk. Det er akkurat det smutthullet som nå tettes. Og så må vi komme tilbake til de andre åpenbare justeringene i partiloven senere.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. jun 202513:22· Innlegg

  Sverre Myrli (A) [13:22:10] (komiteens leder og ordfører for saken): Som vi hørte i forrige debatt: Vi lever i en urolig verden – med krig i Europa og med en politisk situasjon i USA som er mer tilspisset enn noen gang i nyere tid. Fra flere land i Europa som har hatt valg den siste tida, har vi erfart at det er krefter utenfra som ønsker å påvirke demokratiske valg. Derfor må vi ha full åpenhet om hvem som finansierer de politiske partiene. I dag er det et åpenbart smutthull i partiloven. Partiene skal etter nåværende regelverk oppgi hvem de mottar penger fra – hvem de direkte mottar penger fra. Hvis det imidlertid organiseres innsamlingsaksjoner eller aksjonsgrupper, er det i dag bare den organisasjonen som direkte bevilger pengene til partiet, som skal oppgis – ikke de som egentlig står bak pengene og kommer med pengene til organisasjonen, altså et åpenbart smutthull. Det tettes nå. Nå må også de bakenforliggende giverne oppgis. Det er et bredt flertall. Alle partier i komiteen bortsett fra Fremskrittspartiet står bak innstillingen. Jeg har registrert at Fremskrittspartiet hevder denne lovendringen bare er gjort for å ramme dem, som tar imot penger fra Aksjon for borgerlig valgseier. Nei, dette er noe som vil gjelde alle. Alle partier blir selvsagt omfattet av dette regelverket. Hvis noen f.eks. skulle etablere en aksjon for rød-grønn valgseier, gjelder akkurat det samme. De bakenforliggende giverne må oppgis. Til det som fra en del partier tas opp om andre forhold som reguleres i partiloven, må jeg bare si: Det er åpenbart behov for å justere partiloven på flere områder. Det må vi komme tilbake til. Regjeringen er i gang med det arbeidet. Det må gjøres en grundig jobb i forkant av neste valg. Jeg gjentar: Det er åpenbart behov for å justere partiloven på andre områder, så det må vi komme tilbake til. Jeg håper på et like stort og bredt flertall da, men grunnen til lovendringen nå er altså at det er et åpenbart smutthull som må tettes, så vi får oversikt over de bakenforliggende giverne.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. jun 202514:04· Innlegg

  Jeg vil bare presisere det som gjelder ekspropriasjon, som flere har vært inne på. Presiseringen er for det første at dette gjelder ekspropriasjon som grunneier kan ta initiativ til. Det er da for etablering av infrastruktur som er nødvendig for utbyggingen. Jeg kan presisere det en gang til: infrastruktur som er nødvendig for den utbyggingen det er snakk om. Så er det sagt at grunneier eller utbygger – eller hva du vil kalle det – kan foreta ekspropriasjon. Der må det også presiseres: Ja, grunneier kan ta initiativet og gjennomføre ekspropriasjon, men ikke avgjøre ekspropriasjon. Der har regjeringa foreslått, som også saksordføreren var inne på, at statsforvalteren skal ha den avgjørelsesmyndigheten. Til det sier nå stortingsflertallet, etter en god prosess, med gode forhandlinger og bred enighet, at den avgjørelsesmyndigheten skal ligge til kommunestyret. For å understreke: Det er altså folkevalgte – kommunestyret – som avgjør ekspropriasjonssaken. Det er ikke sånn at utbyggere nå kan ture fram og ekspropriere her og der, ut fra hva de selv vil. For det første skal det være til infrastruktur som er nødvendig for utbyggingen, og for det andre må saken avgjøres av kommunestyret i den aktuelle kommunen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. jun 202513:56· Innlegg

  Sverre Myrli (A) [13:56:30] (komiteens leder): Jeg må si jeg er overrasket over siste talers utfall om lovendringene som er foreslått. Det er jo en helt vanlig måte å gjøre det på. Regjeringen legger fram i en proposisjon forslag til Stortinget, og det er helt vanlig at en legger fram endringer i flere lover i samme proposisjon. Så er det Stortinget som stemmer for eller imot de lovendringene som regjeringen legger fram – akkurat slik det er gjort i hvert fall i de 24 årene jeg har vært medlem av dette huset. Jeg tror dette er en praksis som bestandig har vært slik. Regjeringen legger fram, og Stortinget vedtar eller ikke vedtar de lovendringene regjeringen legger fram. Så til endringene i plan- og bygningsloven: Hvorfor er det behov for nye virkemidler? Hvorfor er det behov for nye tiltak i plan- og bygningsloven? Jo, rett og slett fordi vi skal bygge flere boliger. Jeg bor i Lillestrøm kommune, og vårt område – Lillestrøm og resten av Romerike – er et pressområde med behov for mange flere boliger. Det er bygd veldig mange boliger de siste årene, men det må bygges enda flere boliger. Regjeringen har altså mål om at det skal igangsettes 130 000 nye boliger. Derfor kommer det nye tiltak og nye virkemidler for å nå det. Mye av dagens regelverk er lagt opp ut fra at en skal bygge i områder hvor det ikke er noe fra før, altså i ubebygde områder. Det er imidlertid behov for å ha virkemidler for å få til raskere utbygging også i bebygde områder – derfor de endringene vi nå diskuterer, med ny ordning for grunneierfinansiering av infrastruktur, altså infrastruktur som er nødvendig for utbyggingen. Det skal bygges mer, og det skal bygges raskere. Og noe som vil glede mange kommende boligkjøpere: Infrastrukturen skal være på plass når folk flytter inn i boligene. Med de endringene som nå forhåpentligvis blir vedtatt, legger en til rette for at det kan skje. Mange utbyggere har hevdet at kommunene med dagens regelverk går veldig langt, kanskje for langt, i å kreve at utbyggere betaler for infrastrukturen. Nå får vi et nytt regelverk for det, og en må balansere hva utbyggerne skal bidra med, og hvor mye utbyggerne skal bidra med av infrastruktur i utbyggingen. Tanken er altså at en totalt sett skal få til raskere gjennomføring av de kommunale planene. Så vil jeg bare si at det er en komplisert sak, en vanskelig proposisjon, men jeg vil takke dem i komiteen som har bidratt til å få på plass et flertall. Jeg vil også takke dem i departementet som har bidratt, og jeg ser at noen av dem er til stede her i dag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 6. jun 202513:56· Innlegg

  Sverre Myrli (A) [13:56:20] (komiteens leder): Nå tror jeg at jeg reddet forslagsstillerne. Jeg tok ordet for å påpeke at det som skjedde før i dag, kunne ha skjedd også nå: at vi har debatter om en rekke representantforslag og forslagsstillerne ikke engang møter opp i salen, og ikke fremmer forslag de opprinnelig har fremmet. Det legges mye ressurser ned i disse forslagene. Selv om Kristelig Folkeparti nå har kommet, og har tegnet seg, er poenget allikevel like godt. Dette er noe presidentskapet må jobbe videre med. Det fremmes en rekke representantforslag. Det brukes enorme ressurser her på huset og i departementene for å forberede, svare på og gå gjennom dette. Debattene tar lang tid. Da er det minste vi kan forlange, at også forslagsstillerne bruker tid på og deltar i debattene om de forslag som det er brukt mye ressurser på å behandle.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 6. jun 202513:26· Innlegg

  Sverre Myrli (A) [13:26:29] (komiteens leder): La meg bare kort komme med noen kommentarer i tillegg til den gode og grundige redegjørelsen fra saksordføreren. Vi er i den situasjonen at den 198 km lange grensa mellom Norge og Russland i Sør-Varanger er landegrense, men det er også Schengens yttergrense – med alt som det medfører, og utfordringene knyttet til det. Det må sies at Norge vokter og håndterer denne grensa på en meget god måte. Både politiet og Forsvaret ved Garnisonen i Sør-Varanger har mange ganger fått ros for hvordan vi håndterer Schengens yttergrense i Sør-Varanger, mellom Norge og Russland. Derfor er det viktig at vi styrker kontrollen på grensa mellom Norge og Russland, og at vi styrker overvåkingen. Her utvikles det stadig nye virkemidler for å gjøre det. Sannheten er at vi i dag flere steder opplever – og det tas også opp i representantforslaget – at migrasjon brukes til såkalt destabiliserende forhold. Russland er stikkordet her, og Belarus, må vi si, noe Litauen har erfart, Latvia har erfart og Polen har erfart, spesielt i 2021. I 2015 erfarte vi det, på den grensa vi nå snakker om, mellom Norge og Russland, på Storskog. Vi var ikke forberedt på det som skjedde i 2015. Jeg håper det er unødvendig å opplyse forslagsstillerne om hvem som hadde justisministeren i 2015. Hvilket navn det var, er ikke så enkelt å huske i den lange rekken av justisministre, men hvilket parti som hadde justisministeren i 2015, husker vi. Det er viktig å huske på at i 2015 kollapset grensekontrollen i Europa, kanskje aller mest i Tyskland og Sverige, men altså også i Norge, og vi var ikke godt nok forberedt. Vi har gjennom lange tider vært vant til at asylsøkere kommer sørfra. Nå kom asylsøkerne østfra, i nord. Det var vi ikke forberedt på, men nå er det satt inn tiltak. Vi er bedre forberedt, bedre skodd, enn vi var i 2015. Skulle en ny situasjon oppstå, har vi altså flere tiltak å sette inn nå enn det vi hadde i 2015.

  Lås opp opptak →Les innlegget →

Viser de 50 siste av 72 innlegg

• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  Fravær
• Innstillingens tilråding

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 1 og 2 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 2 og 3 på vegne av SV og R.

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  Fravær
• Stor bokstav A samtlige romertall Stor bokstav B samtlige romertall Stor bokstav C romertall I-XXVIII

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 22 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 20 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Fravær

• Endringer i lov om pensjonstrygd for fiskere (lukking av pensjonstrygden)

  2025-12-02 14:10:46.65 · Stemte FOR · partiet MOT

  For

• GrunnlovsforslagKontroll- og konstitusjonskomiteenDokument 12:16 (2023-2024), Innst. 465 S (2025-2026)

  Grunnlovsforslag om endring i § 41 (om at tronfølgerens førstefødte kan fungere som regent etter oppnådd myndighetsalder)

  Fremmet av André N. Skjelstad (V), Carl I. Hagen (FrP), Kjell Ingolf Ropstad (KrF), Marit Arnstad (Sp) +2 til

  Til behandling

  • V
  • FrP
  • KrF
  • Sp
  • A
  • H

  Stortinget.no →