OverStortinget

Som parti har ikke Miljøpartiet De Grønne tatt prinsipielt stilling til om Norge skal endre styreform. Vi vil derfor stemme litt ulikt her i salen under avstemningen i dag. Jeg konkluderte derimot for noen år siden og er blant forslagsstillerne i denne saken. Jeg mener at vårt konstitusjonelle monarki er utdatert og bør endres til republikk. Hovedgrunnen er det åpenbare demokratiske prinsippet om at utøvende politisk makt over andres liv ikke bør gå i arv – sånn makt bør velges. I tillegg mener jeg at en valgt president vil kunne være vel så samlende og ha et sterkere mandat og større tyngde i viktige oppgaver i vår tid, som relasjonsbygging med andre land eller å roe ned gemyttene internt og samle oss. Veldig mange av oss er glad i Kongen vår. Jeg er også takknemlig for hvordan han bruker tronen – i ord og i handling – som en raus, liberal og moderne stemme for alle i Norge. Den symbolske verdien er tung og viktig. Jeg vil også minne om at den er politisk, selv om den ikke er partipolitisk. Kongen er en viktig formidler av våre norske politiske, demokratiske og liberale verdier. Han kan være det fordi dette er verdier vi er samlet om. En slik samlende stemme kan også en president være. Men fordi Kongen ikke har noe valgt mandat i folket, er makten hans i realiteten først og fremst nettopp symbolsk og vil være begrenset i situasjoner hvor en trenger en samlende politisk leder som er hevet over den daglige politikken, selv om Grunnloven, formelt sett, selvfølgelig egentlig gir Kongen en klart større rolle som en viktig del av vår utøvende makt. Dette er et argument i seg selv for å endre Grunnloven: Grunnloven bør gjenspeile slik Norge faktisk ser ut, slik reglene er, og slik vi i praksis styrer landet vårt og fordeler makten. Det kommer jeg litt tilbake til. Vi vet hva vi har, men vi vet ikke hva vi får. Jeg synes det virker som den viktigste grunnen til at en del ikke ønsker å endre styresett. Det er naturlig og menneskelig, men det er ikke en spesielt god grunn til å fastholde på et arvelig monarki som ikke er i tråd med våre demokratiske, liberale verdier og prinsipper. Jeg mener tradisjoner er viktige, men at noe er en tradisjon, er ikke i seg selv en god grunn til å fortsette med noe som går på tvers av våre erkjennelser og verdier. Da Norge fikk sin Grunnlov i 1814, sto vi overfor raske og store endringer. Norge ble ført inn i en løs union med Sverige, men inspirert av Montesquieu og andre demokratiske og liberale krefter i Europa la Grunnloven opp til en klar tredeling av statsmakten: en lovgivende makt: Stortinget en utøvende makt: Kongen og regjeringen en dømmende makt: domstolene Dette var en av de mest moderne og demokratiske ordningene i sin samtid. Om en i det hele tatt hadde hatt muligheten, all den tid Norge tilhørte svenskekongen, er det forståelig at en på det tidspunktet ikke i tillegg endret Norge til republikk. Det er også forståelig at vi ikke endret dette i 1905, da Norge ble selvstendig og sto i nye, store endringer. Folkeavstemningen i november 1905 legitimerte valg av ny, norsk konge, med et klart flertall for kongedømme – men vi må ikke glemme hvor få det var som deltok i folkeavstemningen. Jeg vil minne om tallene: Det klare flertallet var på 259 563 mot 69 264. For å minne oss selv på det, må vi legge til at i begge folkeavstemningene i 1905 – i august om unionsoppløsningen og i november om statsform – var det kun menn over 25 år som hadde stemmerett, og de måtte ikke motta fattighjelp, for da var de ikke verdige til å kunne stemme. Det merkelige er jo at vi fortsatt er et monarki, på tross av at dette går helt på tvers av andre, helt fundamentale, verdier og prinsipper i Norge, som vi har forsterket gang på gang de siste 100 årene. Grunnloven burde gjenspeile de faktiske reglene som gjelder i Norge, inkludert vårt parlamentariske styresett. Grunnloven gir i dag Kongen utøvende makt, noe han ikke utøver i praksis. Det gjør at Grunnloven er utdatert på dette punktet i en helt sentral sak: forholdet og maktfordelingen mellom utøvende og lovgivende makt. Vi som har foreslått denne endringen av Grunnloven nå, foreslår at det også gjøres en grundig utredning av ulike innretninger av et slikt republikansk styresett som kan passe Norge, før en legger fram forslaget for en folkeavstemning. Da kan en få avklart spørsmål som hvordan presidenten skal velges, og hvem som er valgbar, hvilke fullmakter presidenten skal ha hvor lenge en president kan sitte hva som skal skje med den nåværende kongefamilien Aller sist: Det skjer nå en kamp om verdiene der ute. I en tid da demokratiet taper oppslutning til fascistiske tankesett, da menneskeverdet og menneskerettigheter er under angrep, og da mektige politiske ledere i stormaktene i verden angriper helt grunnleggende liberale og demokratiske verdier og vår regelstyrte verdensorden, burde Norge og de tolv andre konstitusjonelle monarkiene i Europa gjøre det motsatte. Vi bør fullbyrde demokratiseringsprosessen som vi startet i vårt land i 1814, og erstatte Kongen med en valgt president. Alle mennesker i dette landet er like mye verdt, og borgerne bør selv få velge hele sin utøvende makt, ikke bare deler av den.