OverStortinget

Takk for spørsmålet. Som representanten viser til i sitt spørsmål, er Stavanger universitetssjukehus i en krevende økonomisk situasjon. Sykehuset i Stavanger har over tid hatt en bemanningsvekst utover det budsjettet gir grunnlag for. Innflytting i nytt sykehus gir også forventede økte kostnader som kommer i tillegg til et for høyt kostnadsnivå ved utgangen av 2025. Det er også en av grunnene til at helseregionens økonomiske langtidsplan gir sykehuset tid fram til 2030 til å tilpasse seg en ny driftssituasjon, for å legge til rette for at denne omstillingen skal bli litt enklere. Det nye sykehuset er bygget på en måte som gjør at det er enkelt å gjøre enkeltrom om til dobbeltrom ved behov. Det er sykehuset selv som vurderer hvordan den løpende driften skal legges opp, og behov for endringer når det nye sykehuset er tatt i bruk. Jeg har tillit til at de gjør endringer som kommer både pasienter og ansatte til gode, og at de selvfølgelig også har med de ansatte i disse beslutningsprosessene. Det skulle bare mangle. Dagens modell for sykehusinvesteringer innebærer at det er helseforetakene selv som beslutter investeringer innenfor de rammene de har til rådighet. Dette lå som et premiss for det nye sykehuset da det ble vurdert og senere godkjent av styrene i både Helse Stavanger og Helse vest. Innenfor den modellen vi nå har, er det regjeringens oppgave å sørge for budsjetter som tar høyde for både drift og investeringer, og man kan også gi lån når helseforetakene ber om dette. Som representanten er vel kjent med, har Stortinget vedtatt de økonomiske rammene for sykehusene i 2026. Jeg mener den rammen Stortinget har sluttet seg til for 2026, med det tillegget som kom i forhandlingene med bl.a. Rødt, er bra. Regjeringen er helt åpen for å se på måten vi både organiserer, styrer og finansierer sykehusene på. Derfor har vi satt ned helsereformutvalget. De leverer sin rapport med alternative modeller for hvordan dette kan gjøres, allerede i høst. Vi håper at alle partiene på Stortinget har lyst til å sette seg ned sammen og se på hvilke forbedringer vi sammen kan gjøre. Jeg vil også understreke at vi ikke kan endre en tjeneste som har over 150 000 ansatte og et budsjett på 238 000 mill. kr, og som behandler 3 millioner pasienter i året, uten at vi har grundige prosesser. Derfor er det viktig nå at vi får de beste faglige anbefalingene om hvordan ting eventuelt kan gjøres annerledes, og så får vi ta det derifra. Jeg fikk et helt konkret spørsmål fra representanten om statsråden vil foreta seg noe som helst. Det viktigste jeg kan gjøre, er å sørge for at vi sammen i det flertallet vi har for budsjettet, styrker bevilgningene til sykehusene. Teknisk beregningsutvalg viser at det under denne regjeringen og med et rød-grønt flertall på Stortinget har vært en realvekst i sykehusbudsjettene. Den har vært vesentlig høyere enn under den borgerlige regjeringen. Jeg er også glad for at vi her på rød-grønn side har gjort viktige endringer, bl.a. bedret rentebetingelsene og endret egenkapitalkravet. Vi kompenserer nå 100 pst. for demografien, ikke bare 80 pst., slik man gjorde i årene før oss. Alt dette vil bidra til å gjøre omstillingen litt enklere, men omstillingen må også fortsette.