Videoopptak

Videoopptakene fra Stortinget er reservert abonnenter. Start 2 dager gratis og se dette innlegget umiddelbart.

Lås opp opptak →

Innlegg · 4. feb 2026

Jan Christian Vestre
Jan Christian Vestre
Arbeiderpartiet·Oslo

SakMøte onsdag den 4. februar 2026 kl. 10

Innlegget

Da Stortinget behandlet eierskapsmeldingen våren 2023, stilte Stortinget seg bak statens mål med eierskapet i Investinor og Nysnø. Det er altså høyest mulig avkastning over tid, innenfor bærekraftige rammer. Staten stiller forventninger til selskapene på en rekke områder. Det skal bidra til måloppnåelsen, som altså er høyest mulig avkastning over tid, innenfor bærekraftige rammer, og også til rapportering. Styrene i selskapene har ansvar for å vurdere hvordan selskapet skal vektlegge og arbeide med de ulike forventningene. Styret er ansvarlig for selskapets virksomhet i henhold til norsk lovgivning, og det er også ansvarlig for at selskapet rapporterer på en måte som gir eierne og allmennheten et rettvisende bilde av virksomheten, og som benytter anerkjente rapporteringsstandarder. Det er ikke uvanlig at selskaper fra tid til annen justerer eller videreutvikler sin rapportering innenfor gjeldende lovkrav og relevante regnskapsstandarder. Endringer i rapporteringspraksis kan derfor være en normal del av virksomhetsstyringen, f.eks. når markedsforhold, forretningsmodeller eller konkurransesituasjonen tilsier tilpasninger. Jeg minner igjen om at målet med dette eierskapet er høyest mulig avkastning over tid, innenfor bærekraftige rammer. Nysnø og Investinor gir uttrykk for at endringene i rapporteringen ble gjort basert på en forretningsmessig, kommersiell vurdering. Åpenhet om kostpris er altså ikke vanlig bransjestandard i tidligfasemarkedet. Det er heller ikke et krav i henhold til anerkjente rapporteringsstandarder. Selskapenes medinvestorer oppgir heller ikke kostpris på porteføljeselskapene i sine regnskapsrapporter. Selskapene gir uttrykk for at offentlig innsyn i kostpris kan svekke selskapenes posisjon i kommersielle forhandlinger. Det kan negativt påvirke måloppnåelsen og på den måten også ha negativ påvirkning på verdiskapingen og på statens verdier i de nevnte selskapene. Dette ville f.eks. kunne komme til uttrykk i forbindelse med forhandlinger om salg. Igjen: Statens mål med eierskapet skal være høyest mulig avkastning over tid, innenfor bærekraftige rammer. Ettersom disse selskapene også investerer sammen med private aktører og på like vilkår, det er også et viktig prinsipp, innebærer altså deling av kostpris at informasjon om medinvestorers posisjoner og verdsettelser også blir offentliggjort. Selskapene hevder at dette også kan skade medinvestorenes interesser, som igjen kan ha negativ utvikling for verdiene og statens mål med dette eierskapet. Jeg vil også legge til at statlig eierskap ikke urettmessig skal medføre andre konkurransevilkår, verken fordeler eller ulemper, sammenlignet med selskaper uten statlig eierandel. Det er ett av ti prinsipper for god eierutøvelse i staten, som også Stortinget i mange år har sluttet opp om. Statens forventninger til åpenhet og rapportering er beskrevet i statens eierskapsmelding, og selskapenes arbeid med dette følges også opp i den løpende eierdialogen.

Kilde: data.stortinget.no · offentlig referat