OverStortinget

Jeg takker for et godt spørsmål. De såkalte nullgrenseforskriftene er gitt med hjemmel i konsesjonsloven og kan innføres i den enkelte kommune. Reglene omtales ofte som forskrift om boplikt. Forskriften skal hindre at bruken av helårsboliger endres til fritidsformål. Den som overtar en helårsbolig og som skal bruke den til fritidsformål, må søke konsesjon. Spørsmålet fra Tromsø kommune var om forskriften kan brukes for å begrense uønsket korttidsutleie. Jeg oppfatter at noen kommuner vil unngå en utvikling med omfattende korttidsutleie, og jeg er – i likhet med regjeringen – opptatt av at kommunene bør ha gode virkemidler for å oppnå dette. Dagens konsesjonsregler, herunder lokal forskrift, gjelder likevel ikke i slike tilfeller. Jeg vil peke på at det ikke er noen klar grense for når bruken som helårsbolig opphører. Boplikt hjemlet i forskrift etter konsesjonsloven er oppfylt når noen er registrert i folkeregisteret som bosatt i helårsboligen. Et vilkår for slik registrering er at man overnatter der mer enn 50 pst. av nettene. Leies boligen ut fortløpende året rundt i mer enn seks måneder til noen som ikke er registrert bosatt, må boligen anses som utleiebolig, ikke helårsbolig. I slike tilfeller er det nærliggende å karakterisere bruken som næring. En bruksendring fra bolig til utleie endrer heller ikke karakter hvis sluttbrukeren, leietakeren, bruker den til ferieformål. I en del tilfeller brukes dessuten korttidsutleie til leietakere som bruker boligen i forbindelse med arbeidsopphold. Som landbruks- og matminister har jeg ikke førstelinjeansvaret for virkemidler som kan hindre korttidsutleie.