OverStortinget

Det er ikke sånn at Norge og EU er enige om alt. Når det gjelder havbunnsmineraler, mener jeg vi har en mulighet til å utvinne dette på en mest mulig bærekraftig måte. Det er bestandig noen hensyn som må tas, og det må avveies mot miljøkonsekvensene å gjøre det. Det vil det for all mineralsk aktivitet. Men det er ganske vesentlig med tanke på dette med å ha kontroll på egne verdikjeder, å sørge for at man ikke blir ensidig avhengig av f.eks., i denne sammenhengen, Kina. Når det gjelder et oljefritt Arktis, som EU jobber med, er jo mye av aktiviteten i Norge nord for 62. breddegrad, som skaper store verdier for Norge, men også for Europa. Mye av gassen som går til det europeiske markedet, og som europeerne kjøper – velvillig – er nettopp i det arktiske området. Det mener jeg at vi gjør på en forsvarlig, trygg og god måte, og vi skal også utvikle, slik som Barentshavet, videre. Så jeg er uenig i det fokuset som EU har på dette. Jeg tror det ville vært klokt om også EUs kommissærer og parlamentarikere i utgangspunktet får et innblikk i hva nordområdene er for Norge, og hvilke muligheter som ligger der for å utvikle energi, men også utvikle andre næringsmuligheter. Det ville vært en stor fordel, for da hadde en kanskje også realitetsorientert seg litt i synet på akkurat dette.